Møteinnkalling. Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre

Transkript

1 Møteinnkalling Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: Trofors, næringshagen Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side1

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr ST 26/14 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 2003/577 ST 27/14 Referatsaker Orientering om gjennomføring av tiltak Referat fra rådgivende utvalg 2003/577 ST 28/14 Delegerte saker 2003/577 ST 29/14 ST 30/14 ST 31/14 Sti- og vardeplan for Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmedajve Dispensasjon for hogst av ved - Oladalens venner Bruk av åarjelsaemiengïele og navnsetting i informasjon om Njaarken vaarjelimmiedajve 2008/ / /4813 ST 32/14 Flytt av forvaltningsknutpunkt på Trofors 2014/5730 ST 33/14 Søknad om bygging av uthus - Sannan - Strauman landskapsvernområde - Nora K. Hansen ST 34/14 Avtaleforslag for skjøtselsoppdrag til skoler i Brønnøy kommune 2014/ /5623 ST 35/14 Eventuelt 2003/577 Side2

3 ST27/14Referatsaker Side3

4 ST28/14Delegertesaker Side4

5 LOMSDAL-VISTEN NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Torhild Lamo Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre 29/ Sti- og vardeplan for Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmedajve Forvalters tilrådning Sti- og vardeplan vedtas som vedlegg til forvaltningsplan for Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmedajve og Strauman landskapsvernområde. Bakgrunn I forvaltningsplanen for Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve slås det fast at en sti- og vardeplan skal tas fram som vedlegg til forvaltningsplanen. I denne skal det framkomme hvilke ruter som skal ryddes, evt vardes/revardes samt evt annen skilting. Sti- og vardeplanen vil også være retningsvisende for eventuell klopplegging og bør også ligge til grunn ved vurdering av brubygging. Til grunn for sti- og vardeplanen ligger arbeidet fra utredningsarbeidet med fylkesdelplan for Vevelstad og deler av Vefsn, Grane og Brønnøy kommuner, samt delutredning på friluftsliv og det registrerings- og innsamlingsarbeidet som har blitt gjennomført gjennom arbeidet med kartlegging av tradisjonsvarding i Lomsdal- Visten/Njaarke. Side5

6 Forslag til: Sti- og vardeplan Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve Side6

7 Hva er en sti- og vardeplan? I forvaltningsplanen for Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve slås det fast at en sti- og vardeplan skal tas fram som vedlegg til forvaltningsplanen. I denne skal det framkomme hvilke ruter som skal ryddes, evt vardes/revardes samt evt annen skilting. Sti- og vardeplanen vil også være retningsvisende for eventuell klopplegging og bør også ligge til grunn ved vurdering av brubygging. Til grunn for sti- og vardeplanen ligger arbeidet fra utredningsarbeidet med fylkesdelplan for Vevelstad og deler av Vefsn, Grane og Brønnøy kommuner, samt delutredning på friluftsliv og det registrerings- og innsamlingsarbeidet som har blitt gjennomført gjennom arbeidet med kartlegging av tradisjonsvarding i Lomsdal-Visten/Njaarke. Framdrift Planen diskuteres i overordna trekk på styremøte i juni, blir framlagt rådgivende utvalg i september for vedtak på styrets septembermøte. Side7

8 Varder er kulturminner Vardene i Lomsdal-Visten/Njaarke må betraktes som levende kulturminner (jf foreløpig rapport MONA-prosjekt). Å vite når de er bygd og hvem som har bygd de vil være umulig. Men det er likevel rimelig å anta at en stor andel av vardene er automatisk freda samiske kulturminner (eldre enn 100 år). Vi vet at fjellområdene har blitt brukt i samisk ferdsel fra gammelt av både gjennom villreinfangst og tamreindrift og at bygging av varder har vært viktig for ferdselen. Fordi vardene er en levende del av historien og ferdselen så kan man likevel gjenreise utraste varder (dette foreslås etter dialog med Stångberg, Sametinget). Man bør likevel være forsiktige i gjenreising av varder som kan fortelle om eldre samisk landskapsbruk, og spesielt kanskje der dette fortsatt ikke er i bruk. Dette kan gjelde merkede flytteveier for rein eller grensemerker mellom gamle bygselsland, ev. grenser for de ulike reindriftsgruppene i eldre tid. Ved slike tilfeller bør alltid Sametinget først kontaktes, og det bør dokumenteres hva som tidligere er registrert og gjort. Det bør informeres om vardinga og den historiske og funksjonelle betydningen av de i informasjonsbrosjyrer, på turkart og på plakater i tilknytning til startstedene. Så kallet villvarding og for hyppig varding kan svekke betydninga og formålet med de gamle vardene. Oppfølging av planen Rydding av ruter tas opp årlig gjennom den sk bestillingsdialogen med SNO (arbeidsoppgaver) og gjennomføres av SNO. Utenfor nasjonalparken innledes samarbeid med grunneiere/frivillige. Rydding utenfor nasjonalparken krever grunneiers tillatelse. Innenfor nasjonalparken har man mulighet til å gjennomføre kanalisering av ferdsel uten grunneiers tillatelse (det vil si kvisting og lignende, for større inngrep som klopper og brubygging kreves tillatelse). Skilting gjennomføres av SNO og tas også opp årlig gjennom den sk bestillingsdialogen. Skilting krever grunneiers tillatelse. Varding skjer i størst mulig grad i samsvar med merkehandboka, men erfaringene og kunnskapen som er hentet ut fra arbeidet med kartlegging og registrering av tradisjonsvarder skal ligge til grunn. Der det er mulig skal varder av typen tsïegle brukes for å ikke bryte den lokale tradisjonen (jf varderegistreringer). Varding/påfyll av varder må skje i samarbeid med frivillige/skoler. Vurdering av kostander/prioriteringer gjøres årlig i tilknytning til revidering av tiltaksplan og gjennom den såkalte bestillingsdialogen. Side8

9 Ruter med foreslåtte tiltak i fylkesdelplanen og forslag til oppfølging: For heldekkende oversikt over oppføring av informasjonsplakater: Se skiltplan. 1: Tosbotn-Bjønnstokkvatnan-Breivatnan-Tettingdalen-Børjeøra Skilting ved stistart Bekkevoll. Skilting ved stistart Børjeøra. Reising av noen større varder på veg opp fra Bekkevoll samt varding mellom Bjønnstokken og nedfart mot Breivatnatn. 2: Tosbotn-Bjønnstokkvatnan-Breivatnan-Strompdalen-Lomsdalen/Børjeøra Skilting ved stistart Bekkevoll. Skilting ved stistart Børjeøra, Strompdalsgården samt ved «vinterveg» mot Lomsdalen/Breivatnet. Varding som pkt 1 samt rydding av villvarding i Lomsdalen. 3: Stavassgården-Langskarneset Utenfor NP. Brurskanken turlag har klopplagt/planlegger å klopplegge Langskarneset- Stavatnet. NP-styre bør påta seg skilting og klopplegging Stavassgården-Stavatnet jfr samarbeid med Stavassdalens venner og Grane JFF. Infotavle ved parkering Stavassdalen under oppføring. 4: Langfjorden-Børjeøra Utenfor NP. Informasjonsplakat etter avtale med HelgelandsKraft for adkomst fra Langfjorden. Informasjonsplakat kai, Børjeøra. 5: Storbørja-Laksmarka-Lakselvvatnet-Aursletta Informasjonsplakater i Storbørja og Aursletta. Skilting fra begge stiene opp/ned fra/til fjorden i Storbørja. Skilting fra Aursletta mot Lakselvvatnet og motsatt. Skilting fra Lakselvvatnet mot Laksmarka. Rydding og noe påfyll av varder gjennom Børjedalen. 6: Aursletta-Snøfjellvatnet-Langvatnet-Tasslivatnet-Kilvika-Vistnesodden Delvis vardet. Foreslås ingen tiltak nå. Deler av ruta er merka gjennom kommunen (utenfor NP). 7: Høyvika-Hornstind-Småvatnat-Tasslivatnet-Bjorvatnet-Ausli-Ausa Utenfor NP: Foreslås ingen tiltak nå. 8: Storfjorden-Klavesmarka-Tasslivatnet-Vistnesodden/Ausa Informasjonsplakat i Storfjorden. Påfyll av varder Langvatnet (Klavesmarka). 9: Bønå-Krongelvatnet-Sørvassdal-Tverådal Informasjonsplakater Bønå og Tverådal. Skilting Bønå-Krongelvatnet og fra Tverådal. Skilting for ny bru over Gardselva. Påfyll av varder forbi Melkarbakken. Vurdering av steinsetting forbi Melkarbakken og klopplegging i stigning fra Tverådal (utenfor NP). 10: Sørvassdal-Hundålvatnet Foreslås ingen tiltak nå. 11: Lavatnet-Tverådal (er "ferdig" varda) Foreslås ingen tiltak nå. Side9

10 12: Austerfjorden-Sandvikbakken (Sjøbergmarsjen) Informasjonsplakat Sandvikbakken. Skilting mot Fjellgården. Ruta har blitt rødmerket av arrangørene. Samarbeidsprosjekt igangsettes med arrangørene slik at rødmerking og varding blir i henhold til merkehåndboka. 13: Lakselvvatnet-Svartvassheia-Fjellskardet-Sandvikbakken Foreslås ingen tiltak nå. Gammel merking med plastbånd ble fjernet sommeren : Sandvikbakken-Litlvatnet Erstatte eksisterende skilting fra Sandvikbakken. Utbedring av sti på grunn av erosjon mot Skjørlegdelva. Andre foreslåtte ruter med tiltak: 15: Tosbotn-Bjønnstokken-Breivatnan-Lomsdalen-Grunnvatnet-Velfjordskardet- Sirijorda Første del som rute 1. Oppføring av informasjonsplakat og skilting fra Sirijorda. 16: Tosbotn-Bjønnstokken-Breivatnan-Lomsdalen-Henriksdalen-Vistvatnan- Sirijorda/Stormoio/Skjørlegda Første del som rute 1. Påfyll av varder fra Sirijordsaksla og mot aksla mellom Vistkjerringa og Vistmannen. Skilting fra Stormoio. 17: Tosenvegen-Gåsvatnet-Elgviddevatnet-Jordbruvatnan-Tosenvegen Informasjonstavle ved opparbeid parkering Gåsvatnet på Tosenvegen. Skilting mot Gåsvatnet. Klopplegging vurderes i samarbeid med Statskog. Informasjonsplakat parkering Jordbruelva. 18: Visthus-Finnknean Informasjonsplakat Visthus. Skilting ved stistart. Vedlegg: Planlagt stirydding 2014 Børjeøra-Strompdalen: Gjennomført Laksmarka-Børjedalen: Delvis gjennomført Jordbruelva (gammel skogsveg mot sti): Gjennomført Gåsvatnet (fra ny parkering): Gjennomført Skjørlegda (i samarbeid med Statskog) Bønå-Krongelvatnet: Gjennomført Stormoio: Gjennomført Side10

11 LOMSDAL-VISTEN NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Torhild Lamo Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre 30/ Dispensasjon for hogst av ved - Oladalens venner Forvalters tilrådning Oladalens venner v/oskar Fagervik gis dispensasjon fra verneforskriften for Lomsdal- Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve for hogst av ved til foreningens hytte i Oladalen. Dispensasjonen gjelder i tre år for årene Dispensasjonen gis med hjemmel i verneforskriftens 3 punkt 2.3. Dispensasjonen gis med følgende vilkår: - Hogsten skal foregå i perioden 15. juli 15. april - Det skal bare tas ut lauvtrær - Uttaket skal skje som plukkhogst/tynningshogst. - Gamle døde/døende skal stå urørt. - Trær og busker i randsonen til vassdrag skal stå urørt. - Kvist og annet hogstavfall skal spres jevnt i terrenget. Det skal ikke blokkere stier eller bekker. - Uttaket skal skje på tomteruinen av hytte nr 2, i aggregathola og i dalsøkket sør-vest for hytta Grunneier må også gi tillatelse til hogst. Søknaden Oladalens venner har i søknad datert søkt om å få hugge ved til krigsminnesmerket i Oladalen. Det opplyses i søknaden om at behovet ligger på 3-4 trær/år. Naturmangfoldloven og verneforskrift Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve ble opprettet ved kgl.res. av 29. mai Verneforskriften forvaltes av Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre. Side11

12 Formålet med Lomsdal-Visten nasjonalpark er å: Bevare et stort, egenartet og tilnærmet urørt naturområde. Bevare det biologiske mangfoldet med økosystemer, arter og bestander, geologiske forekomster, og kulturminner. Sikre variasjonsbredden av naturtyper og store sammenhengende barskogområder i regionen.sikre grotter og karstformer mot all skade og mot at det fjernes biologisk eller geologisk materiale fra dem. Bevare, sammen med landskapsvernområdet i Indre Visten, et variert kystlandskap fra fjord til fjell på Helgeland. Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelse gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området brukes til reindrift. I henhold til verneforskriftens 3 punkt 2.1 skal all vegetasjon, herunder døde busker og trær, vernes mot all skade og ødeleggelse. Forvaltningsmyndigheten kan i hht punkt 2.3, bokstav a, gi tillatelse til uttak av ved til hytter og gammer i nasjonalparken. Som grunnlag for beslutningen skal søknaden også vurderes i henhold til prinsippene i Naturmangfoldlovens 8-12, jf 7. Vurdering av saken Hjemmelgrunnlaget i forskriftens 3, punkt 2.3 er oppfylt. Naturmangfoldlovens 8 sier at vedtak som berører naturmangfoldet skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap om naturmangfoldet og virkningen på dette. Krigsminnesmerket «Oladalshytta» ligger lengst inn i Skjørlegda i Vefsn kommune. Hytta ligger øverst i barskogen med et forholdsvis beskjedent bjørkebelte ovenfor opp mot fjellet. I forkant av tidligere søknad om vedhogst ble området befart av søker, nasjonalparkforvalter og lokal SNO i I dalsøkket sør/vest for hytta finnes områder med bjørk som kan evt tåle en beskjeden plukkhogst uten at skogbildet endres vesentlig. Området er utredet i forbindelse med forslag til verneplan for barskog i Midt-Norge, DNrapport Generelt er vegetasjonen variert med flere kravfulle skogsutforminger. Spesielt finnes store utforminger av urterik granskog. Naturskogen er på flere felter helt intakt. Området ved krigsminnesmerket er ikke angitt som spesielt verdifullt og i følge Naturbase er det ikke registrert rødlistearter i området. I forslaget til forvaltningsplan er det gitt retningslinjer for hogst av ved til hytter og gammer i nasjonalparken. Her fremgår det blant annet at uttak skal skje i form av plukkhogst av lauvtre og at hogsten bør skje utenom hekkesesongen for fugl. Videre skal kantvegetasjon langs vassdrag og gamle og døde trær stå urørt. Det siste fordi dødt trevirke er et viktig leveområde for en del spesialiserte vedboende organismer (sopp og insekter) som er sårbare og trua. Der det er tilgang på lauvskog på gjengrodd kulturmark skal hogsten i første omgang foregå her. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt og naturmangfoldlovens 9 «føre-varprinsippet» kommer derfor ikke til anvendelse. Side12

13 Hytta blir framfor alt brukt i forbindelse med minnesmarkering i forbindelse med den årlige «Oladalsmarsjen». I tillegg har det vært arrangert enkeltturer sammen med blant annet skoleklasser. Ved Litlvatnet, en liten kilometer nord for Oladalen, har Vefsn JFF en utleiehytte. Denne hytta er plassert ved en tidligere husmannsplass og ved hogges på de gjengrodde kulturmarkene. Ut over dette er det liten menneskelig påvirkning på økosystemet. I Oladalen søkes det om å ta ut 3-4 trær pr år. Det omsøkte tiltaket er såpass beskjedent at det ved riktig uttak ikke vil påvirke skogbildet i området i vesentlig grad. Den samla belastningen på økosystemet (nml 10) vil ut fra dette ikke føre til vesentlige skader på verneverdiene og naturmangfoldet. Det er ikke aktuelt å stille fordyrende vilkår eller vurdere andre lokaliseringsalternativer, naturmangfoldlovens 11 og 12 vurderes derfor ikke nærmere. Parter i saken: Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Fylkesmannen i Nordland Moloveien BODØ Naturvernforbundet i Nordland Loftfjellveien Mo i Rana Oladalens venner v/oskar Fagervik Skjervengan MOSJØEN Reindriftsforvaltningen Nordland Sjøgt Fauske Statens Naturoppsyn Mosjøen Strandgata MOSJØEN Statskog SF Postboks 63 Sentrum 7801 NAMSOS Vefsn kommune Postboks Mosjøen Side13

14 LOMSDAL-VISTEN NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Torhild Lamo Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre 31/ Bruk av åarjelsaemiengïele og navnsetting i informasjon om Njaarken vaarjelimmiedajve Forvalters tilrådning Sørsamisk (åarjelsaemiengïele) skal brukes korrekt på plakater og i annet informasjonsmateriale om Njaarken vaarjelimmiedajve/lomsdal-visten nasjonalpark. På nytrykte informasjonsplakater skal skrivemåte rettes opp. Sarvejællanjaevrie (Gåsvatnet) skal tilrettelegges med særskilt vekt på formidling av sørsamisk kultur og historie. Nasjonalparkstyret retter en henvendelse til Klima- og miljødepartementet med forespørsel om å få byttet ut dagens plaketter med plakett med korrekt sørsamisk namn. Bakgrunn Kjell Nicolaisen har i e-post av 4. juli 2014 påpekt at plakettene ved infallsportene til nasjonalparken har feil sørsamisk navn på nasjonalparken (Njaarken nasjonalpahrka). Nicolaisen påpeker videre at det på informasjonsplakatene er brukt feil bøyningsform da det står «Lomsdal-Visten/Njaarken» og ikke «Lomsdal-Visten/Njaarke». Vurdering av saken På plakettene som er satt opp ved nasjonalparkens fire innfallsporter (en i hver kommune) er det brukt feil navn på nasjonalparken. Nasjonalparkens navn er Lomsdal- Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve mens det på plakettene står Lomsdal- Visten nasjonalpark/njaarken nasjonalpahrka. Nasjonalparkforvalter har tidligere rettet henvendelse til daværende Miljødepartementet om dette, men her bør styret rette en henvendelse til Klima- og miljødepartementet og be om at dette rettes opp. Side14

15 På informasjonsplakatene om nasjonalparken er det brukt feil bøyningsform. Sørsamisk er et språk med kasus. Njaarke er navnet på det geografiske området (Vesterfjellan som i og for seg dekker et større geografisk område enn selve nasjonalparken) mens vaarjelimmiedajve kan oversettes med stort vernet område. Dersom bare det geografiske navnet brukes er Njaarke rett, mens det bøyes slik at fullstendig navn på nasjonalparken er Njaarken vaarjelimmiedajve. På informasjonsplakatene står det «Lomsdal-Visten/Njaarken», mens det skulle ha stått «Lomsdal-Visten/Njaarke». Plakatene ble tatt fram før den lokale forvaltningen ble etablert. På andre informasjonsplakater som har blitt tatt fram av nasjonalparkforvaltningen brukes korrekt bøyningsform. Lageret av informasjonsplakater er nå tomt. Ved nytrykk av plakater skal slike feil rettes opp. Styret har tidligere fattet vedtak om at ved bruk av pilskilt (vegvisere ved sti) skal sørsamiske navn brukes der det finnes. Ved produksjon av annet informasjonsmateriale brukes også sørsamiske ord og navn så langt som mulig. Spesielt gjelder dette for beskrivelser av og i terrenget. Det har tidligere kommet innspill fra styremedlemmer om at Sarvejællanjaevrie (Gåsvatnet) skal tilrettelegges som samisk innfallsport til Njaarken vaarjelimmiedajve. Det skal naturligvis finnes informasjon om samisk historie og bruk av områdene ved alle innfallsporter, men Sarvejællanjaevrie er et av de områdene som også i dag er mye i bruk av reindrifta samtidig som det er et lettilgjengelig og mye brukt friluftsområde både sommer og vinter. En særlig sørsamisk profil på informasjon og evt tilrettelegging vil være positiv både for å løfte fram sørsamisk kultur og historie generelt, men også for å vise på og informere om dagens reindrift i området. Side15

16 Side16 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/700273_fix.html Side 1 av Fra: kjell nicolaisen[kjenic02@online.no] Dato: :06:42 Til: FMNO Postmottak Fylkesmannen i Nordland Tittel: njaarken vaarjelimmiedajve. Jeg har noe som jeg mener at styret for Njaarken vaarjelimmiedajve bør ta tak i. 1: På plakettene på Nevernes,Stavassdalen og andre steder står det LOMSDAL-VISTEN NASJONALPARK/ NJAARKEN NASJONSALPAHRKA. Dette er jo riv ruskende galt.det skal stå VAARJELIMMIEDAJVE. (Har påpekt dette flere ganger ovenfor MD,men ingen reagerer.) 2: På Forvik og i Storbørja og sikkert andre steder også henger en informasjonplakat der det står LOMSDAL VISTEN/ NJAARKEN.Det skal stå NJAARKE. Endelsen N er et kasus (genitiv). NJAARKE kan tydes som vesterfjell. NJAARKEN kan tydes som vesterfjellets og det blir gramatikalt feil. 3: 21.Juni iår feiret jeg min 70 årsdag i Strompdalen. Da var jeg avhengig av skyss til Storbørja. Var også avhengig av parkeringsplass på Nevernes. Parkerte på Aage Oxholms eiendom og det er jo ikke bra. Kan skape problemer både for han og meg. Dersom Nevernes skal være en innfallsport til Njaarken vaarjelimmiedajve mener jeg at styret bør få en avtale med Oxholm om parkering,muligens mot en liten avgift. Punkt 1 og 2 mener jeg er en viktig sak å ta tak i for styret. Plakettene og plakatene bør skiftes ut. De gir jo feil informasjon på Åarjel saemien giele. Meget viktig å få informasjonen rett eller er det ikke viktig når det gjelder det Sør- samiske. Punkt 3 er også svært viktig hvis man ønsker besøkende til Njaarken vaarjelimmiedajve. Håper at styret har tenkt å gjøre noe med disse 3 punktene. Hvis ikke det hender noe tolker jeg det dithen at ikke engang styret bryr seg. Hilsen Kjell Nicolaisen Siebne.

17 LOMSDAL-VISTEN NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Torhild Lamo Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre 32/ Flytt av forvaltningsknutpunkt på Trofors Forvalters tilrådning Dersom Grane kommune får forhandlet fram en avtale med ROM-eiendom slik det er skissert ønsker nasjonalparkstyret å flytte dagens kontor til Trofors jernbanestasjon. Ei forutsetning for flytt av kontorlokaler er at nasjonalparkforvaltningen får mulighet til å påvirke lokalene, både for å få best mulig arbeidsmiljø, men også for i bedre grad kunne være en synlig aktør i sentrum av Trofors. Bakgrunn Grane kommune ønsker å utvikle forvaltningsknutepunktet for Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve gjennom ei samlokalisering med lokal SNO og andre aktører på Trofors jernbanestasjon. Grane kommune er for øyeblikket i forhandlinger med ROM eiendom, som eier jernbanestasjonen, om avtale og utforming av kontorlokaler. Dagens leieavtale med Sentrum næringshage utløper i oktober d.å. Vedtak om flytt av kontor skal godkjennes av Miljødirektoratet. Vurdering av saken Gjennom styrkning av Grane som knutepunkt for forvaltning vil man kunne få et mer robust kompetansemiljø for naturbasert næring. Ei samlokalisering av stillinger vil være en styrke for nasjonalparkforvaltningen. Et mer synlig knutepunkt vil også være et pluss for formidlingen av nasjonalparken som identitetsbygger. Knutepunktet må være noe mer enn et vanlig kontorlandskap. Her skal folk kunne komme inn og kunne møte forvaltning og oppsyn. En av målsettingene med reformen med lokale nasjonalparkstyrer og knutepunkt er jo nettopp å tilgjengeliggjøre Side17

18 verneområdene. Grane kommune er dessuten i dialog med Jernbaneverket om flytt av venterommet slik at dette kan utvikles som et felles areal med informasjon med mer. Dersom det blir flytt av lokaler har Miljødirektoratet gitt lovnad om kroner til ei miniutstilling i tilknytning til venterom samt interiør («det lille ekstra») til selve kontorlandskapet. Side18

19 LOMSDAL-VISTEN NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Torhild Lamo Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre 33/ Søknad om bygging av vedskjul - Sannan - Strauman landskapsvernområde - Nora K. Hansen Forvalters tilrådning Søknad fra Nora K. Hansen datert om dispensasjon fra byggeforbudet i Strauman landskapsvernområde, jf. 3 pkt 1.3 bokstav j, for oppsetting av vedskjul på gnr 31 bnr 4, Sannan innvilges. Følgende vilkår gjelder: - Vedskjul skal oppføres som angitt i tegning som følger søknad av , og med takvinkel 22,5 grader - Vedskjul skal males i samme farge som hovedhus - Tak skal ha mørk, matt og ikke-reflekterende overflate - Vedskjul skal plasseres som vist i vedlagte kartskisse. Bygging krever også tillatelse fra Vevelstad kommune etter plan- og bygningsloven. Søknaden Nora Kristine Hansen er en av tre registrerte eiere av eiendommen med gnr 31, bnr 4, Sannan i Strauman landskapsvernområde. Søknaden er dater Nasjonalparkforvalter har etterspurt informasjon om takvinkel og fargevalg/kledning på telefon og har per telefon fått opplyst at ønsket takvinkel er 22,5 prosent og at man planlegger å bordkle og male i samme rødfarge som hovedhus samt bruke sorte A-takplater. Omsøkt areal er 15 m 2. Eiendommen er ikke bebodd og er på gammel innmark med et eldre bolighus og naust ved vatnet. Naturmangfoldloven og verneforskrift Side19

20 Strauman landskapsvernområde er opprettet med formål å bevare et egenartet og stort skogkledd dalføre fra fjord til høyfjell med variert vassdragsnatur, særegne tidevannsstraumer og vannøkologiske forhold i Lakselvvatnet, geologiske forekomster og kulturminner. Strauman landskapsvernområde skal sammen med Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve sikre et helhetlig vern fra fjord til fjell på Helgeland. Allmennheten skal gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor landskapsvernområdet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området brukes til reindrift. Vernet av området innebærer at området er vernet mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, jf. verneforskriftens 3 pkt 1.1. Blant tiltak som er listet opp som eksempler på slike inngrep er ( ) oppføring og ombygging av varige eller midlertidige bygninger, anlegg og innretninger ( ). I verneforskriftens 3 pkt 1.2 klargjøres at dette likevel ikke er til hinder for vedlikehold av bygninger, innretninger og anlegg. Det er presisert at vedlikehold ikke omfatter ombygginger og utvidelser. Jf. 3 pkt 1.3 a og j kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til ombygging og mindre tilbygg til bygninger og anlegg, samt riving av gamle bygninger, anlegg og innretninger og oppføring av nye med samme størrelse og for samme bruk. Ombygging, utvidelse og nybygg skal skje i samsvar med lokal byggeskikk og tilpasses landskapet. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal brukes som retningslinjer for forvaltningen ved vurdering av dispensasjon fra verneforskriften. Vurdering av saken Det framgår av naturmangfoldlovens 8 at alle vedtak som berører naturmangfoldet skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap om naturmangfoldet og virkningen på det. Området er godt kartlagt gjennom en rekke registreringer i forbindelse med verneplanen for nasjonalparken og verneplan for barskog. Opplysningen om naturmangfoldet er i hovedsak hentet fra disse samt Naturbase. Områdene rundt Lakselvvatnet er i hovedsak fattige med mye røsslyngskog og en del blåbærskog. Den historiske utnyttelsesgraden av skogen har vært sterk. Det er ingen registreringer av rødlistearter i området eller i umiddelbar nærhet av eiendommen. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig slik at naturmangfoldlovens 9 «førevar-prinsippet» ikke kommer til anvendelse. Etter naturmangfoldlovens 10 skal økosystemtilnærming og samlet belastning på et område vurderes, om en dispensasjon kan skape presedens og på den måten bidra til en gradvis forringing av området og forvitring av verneforskriften. En bygning vil påvirke landskapet i større eller mindre grad. Sannan er et eldre småbruk der man i dag tydelig ser den gamle innmarka, selv om den er delvis gjengrodd. Det er flere fraflyttede gårder i området rundt Lakselvvatnet som gir området sitt preg. Søknaden er i grenseland for hva som kan behandles etter 3 punkt 1.3 j i verneforskriften, da det i angitte punkt er henvist til «oppføring av nye med samme størrelse og for samme bruk». Det foreligger ingen eldre tegninger fra Sannan som viser på tidligere uthus eller lignende. Derimot er det et etablert Side20

21 bygningsmiljø på Sannan med bolighus, utedo og naust. Området rundt Lakselvvatnet er ikke «ødemark», men har sitt særpreg fra den gamle tidas drift. Mindre endringer som skjer i tråd med tidligere byggeskikk kan ikke sies å forringe området eller verneforskrift. Nasjonalparkforvalter mener plasseringen i bakkant av hovedhus ikke vil virke negativt inn på landskapsverdiene i området da plasseringen er innenfor den gamle innmarka. For å sikre at man ikke får landskapsmessig uheldige virkninger settes krav om at fargevalg er i tråd med hovedhus og bruk av tak med ikkereflekterende, matt og mørk overflate. Naturmangfoldlovens 11 og 12 om kostnader ved miljøforringelse og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder vurderes ikke som relevante i saken. Plassering av vedskjul: Side21

22 LOMSDAL-VISTEN NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Torhild Lamo Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre 34/ Avtaleforslag for skjøtselsoppdrag til skoler i Brønnøy kommune Forvalters tilrådning Saken legges fram uten tilrådning. Bakgrunn Årstrinn 10 ved skolene i Brønnøy har hatt som tradisjon å dra til Strompdalen/Lomsdalen på tur hver høst. De siste årene har utfordringene med båtutgifter til transport blitt for store til at skolene klarer å stå for denne kostnaden selv. Rektornettverket har derfor gjennom pedagogisk konsulent i Brønnøy kommune foreslått en avtale med nasjonalparkforvaltningen der forvaltningen årlig står for kroner mot at skolene tar på seg oppdrag i området. Vurdering av saken I DN rapport 2007:1, Strategi for bruk av midler til tiltak i verneområder, legges grunnlaget for hvordan midler skal brukes i verneområder. Her slås det fast at tiltaksmidler skal brukes til skjøtsel, tilrettelegging og informasjon, først og fremst for å sikre verneverdiene i området, men også for å sikre forståelsen for vernet blant berørte grunneiere, lokalbefolkning og andre besøkende. Med skjøtsel menes aktive tiltak, vanligvis på økologisk grunnlag, som gjennomføres for å opprettholde og/eller utvikle en ønsket naturtilstand i et område. Med tilrettelegging menes fysiske tiltak som gjennomføres for å styre/lede ferdselen i et verneområde, tiltak for å lette tilgjengeligheten eller øke opplevelsesverdien. Informasjonstiltak som skilt og brosjyrer, mens informasjon i naturinformasjonssentre, bøker etc ikke inngår i definisjonen i forhold til tiltaksposten. I tildelingsbrevet fra Miljødirektoratet finner vi følgende føring for tiltaksmidler: Tiltaks- /investeringsmidler i nasjonalparker og andre større verneområder i tråd med forvaltnings-/skjøtselsplan eller andre relevante styringsdokumenter. Midlene skal gå til tiltak som er nødvendig for å ta vare på verneverdiene, inkludert investeringsutgifter til Side22

23 informasjon, skjøtsels-, og tilretteleggingstiltak. mv. (referert i styreinnkalling 3-14). I e- post fra Miljødirektoratet kommer følgende presisering: «midlene skulle gå til tiltak i verneområdet, ikke som bruk av tilskudd til f eks å støtte andre aktørers prosjekter». At barn og unge får et eierforhold til nasjonalparken og at de blir glade i områdene og det å være ute er det beste vernet vi kan gi naturen. Å få mulighet til å bruke nasjonalparken som formidlingsarena i skolen og på fritida vil være et pluss både for nasjonalparkforvaltning og skoler. På Bredek som ligger i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark har Helgeland Museum, avd Rana, i flere år hatt et opplegg for besøk av skoleklasser til fjellgården som finansieres gjennom «den kulturelle skolesekken». I andre deler av landet har det de siste årene kommet opp prosjekt under paraplyen «barnas naturoppsyn» som har blitt drevet av lokalt SNO der målsettinga er at elevene skal tilegne seg kunnskap om verneområdene og om biologisk mangfold og dermed få eierforhold til «sine» verneområder. Helgeland Museum, avd Velfjord, åpner i oktober opp sitt nye informasjonssenter i Hommelstø. Helgeland Museum har gjort tematiske fordelinger mellom sine avdelinger og her vil «bruk og vern» være tematikk. Nasjonalparkforvalter har vært i møte med Helgeland Museum for å bli orientert om arbeidet/se på hvordan nasjonalparkforvaltningen kan bidra. Avdelingen vil være en naturlig samarbeidspart i utvikling av pedagogiske opplegg knyttet mot skoler i Brønnøy. Til tross for at det ikke er naturveiledere i SNO i Nordland så er det likevel kompetanse på området, i skole, hos Helgeland Friluftsråd (der Vefsn og Grane er medlemmer) og hos nasjonalparkforvalter og lokal SNO. I møter med skoler i de fire kommunene har det flere ganger blitt framført at forvalter og naturoppsyn gjerne stiller opp og bidrar både i skolen og i pedagogiske opplegg ute, og dette har også blitt gjort i samarbeid med flere skoler. Det er også mulig for nasjonalparkforvaltningen å legge til rette for opplegg for skolene gjennom å «bestille» naturveiledere fra SNO. Styret kan også bestille midler til gjennomføring av pedagogiske opplegg (som ikke nødvendigvis er knyttet bare til skjøtsel), men her presiseres det fra SNO at tiltaksmidlene ikke kan gå til å dekke skolenes reiseutgifter. Nasjonalparkforvaltningen kan også være en samarbeidspart for skoler i søknader mot andre så som fylkeskommune og den naturlige skolesekken. Side23

24 SAMARBEIDSAVTALE Brønnøy kommune og Nasjonalparkforvaltningen i Lomsdal Visten Nasjonalpark inngått samarbeidsavtale om rydding og drift av definerte områder i Lomsdal Visten nasjonalpark (LVNP) Partene har inngått denne avtalen ut fra et felles ønske om å skape bedre forutsetninger og forutsigbarhet for Brønnøyskolenes friluftsopplæring i LVNP og nasjonalparkforvaltningens drift av LNP. Sammen ønsker partene å presentere LVNP for alle skoleelever i Brønnøy samtidig som elevene kan utfører nyttige oppdrag for nasjonalparkforvaltningen i LVNP. Formål Formålet med samarbeidet er: Gi bedre grunnlag og forutsetning for friluftsopplæring i LVNP. Få utført oppdrag på vegne av nasjonalparkforvaltningen. Markedsføre nasjonalparken blant barn og unge. Utvikle informasjonsmateriell til bruk i LVNP. Avtalens innhold 1) Brønnøyskolene skal hver for seg ha minst ett besøk til LNVP hvert år. Unntatt er Torgøyan oppvekstsenter og Brønnøy voksenopplæring. 2) Ved sine besøk forplikter skolene seg til å utføre arbeid for nasjonalparkforvaltningen etter nærmere avtale og spesifikasjoner. Slikt arbeid kan være: Rydding i avtalte områder Vedlikehold av varder og stier Utvikle informasjonsmateriell til bruk i nasjonalparken Utvikle informasjonsmateriell til bruk i markedsføring og annet brosjyremateriell. 3) BK og nasjonalparkforvaltningen kan profilere samarbeidet i sammenhenger der det er naturlig og/eller ønskelig. Aktivisering og gjennomføring Ansvar for gjennomføring og aktivisering av avtalen skjer fra høsten 2014 og gjøres i samarbeid mellom nasjonalparkforvaltningens og BKs kontaktpersoner. Det gjennomføres årlige evalueringsmøter, fortrinnsvis på våren i rektormøte i Brønnøysund. Økonomi 1) Brønnøy kommune skal betale ,- pr år i avtaleperioden til utgiftsdekning. 2) Nasjonalparkforvaltningen skal betale pr år i avtaleperioden til utgiftsdekning. 3)Brønnøy kommune sender faktura på beløpet hvert år til nasjonalparkforvaltningen. Regnskap for bruk av midler oversendes nasjonalparkforvaltningen så snart dette foreligger eller i årlig evalueringsmøte. Side24

25 Varighet Avtalen gjelder i tre år, fra Avtalen løper deretter videre for ett år av gangen dersom ikke annet avtales elle avtalen sies opp av en av partene. Avtalen kan sies opp med 6mnd frist fra høsten Mislighold av avtalen BK ved skoleeier plikter å påtale interne brudd på avtalen. Betydelige brudd på avtalen kan medføre at den økonomiske kompensasjonen helt eller delvis faller bort. Avtalen er utferdiget i to eksemplarer- hvorav partene beholder ett hver. Sted dato: Sted dato: For Nasjonalparkforvaltningen For Brønnøy kommune Torhild Lamo Knut Johansen Side25