20DESELMER2ODESELMER2ODESE1.93ER2ODESEMBER2OD'ii,',SELMER2ODESE:DMER2ODESEIGER20

Transkript

1 .. 20DESELMER2ODESELMER2ODESE1.93ER2ODESEMBER2OD'ii,',SELMER2ODESE:DMER2ODESEIGER20 Kamerater anti-imperialister og FNL-aktiviSter! 20. desember er FNLs 8-årsdkg. Denne dagen skal også feires i Norge i motsetning til tidligere år. Ft5 seirer det er en velkjent sak, men Vietnams folk trenger like fullt vår støtte i denne avgjørende fasen av frigjøringskampen. - Her i Oslo legges det opp til aksjoner som aldri før. Foruten demonstrasjon og folkemote den må delta som alle aktivister og sympatisører skal det være stands med salg av nytt "For Vietnam", alt annet materiell pluss lys med FNL-oblater, og utdeling av 20. desember-avis. Det er en sjølsagt ting at alt som kan krype og gå av SUFere i disse dagene viser sin fulle støtte til det seirende vietnamesiske folket, samt bevise for all verden at"vietnambevegelsen"bare er ei byråkratisk papir- mølle, mens SOLKOTA er den organisasjonen som virkelig arbeider for Vietnams sak i Norge. Seieren tilhører Vietnams folk - og de som arbeider aktivt for deres sak: FULL MOBILISERING DEN "20",. STØTT OPP OM SOLKOMS ARRANGEMENTER! OM BLADET Sjøl ora det er en del gammelt nytt i dette nummeret, er -det meninga at dette bladet i. første rekke skal bringe lokalt nyhetsstoff av allmenn interesse og komme ut forholdsvis ofte, f.eks. etter.hver fylkeskonferanse. Viss det skal fylle denne funksjonen på en nyttig måte, er det viktig at laga skikker inn ferskt stof mens det er ferskt. Ellers vil gjerne ha. kritikk av og kommentarer ommentarertil ' bladet. INNHOLD Om teatergruppa Om det faglige kartoteket Om den faglige studiesirkelen Delinga av Grefsen/Sinsen Om Innflytternes SUL Forholdet til "Vietnambevegelsen i Norge" Vedtaka fra SUF-studs generalforsamling Om studiearbeidet Lærere og elever har felles interesser Kritikk av helgekursa' Partiets lov av Bert Brecht

2 TEA TERGRUPPA TRENGER FOLK - 2- Teatergruppa i Oslo/AkerShusL.nxbe.ider for tida med et stykke om Vietnam. Dette skal oppføres på møte i Sanfundssalen den 20. desember i sammenheng med feiringa av 8-årsdagen for opprettinga av FNL der SOLKOP er arrangør. Interesserte fra de forskjellige laga, som har lyst til å arbeide med revolusjonært teater kan henvende seg til Torbjørn K: SUF-stud, tlf linje OM DELINGA AV GREFSEN/SINSEN Da arbeidet begynte i høst, gikk det dårlig, og vi fant ut at hovedårsaka var at lag. t var for stort, og at lagskameratene av den grunn hadde dårlig kontakt med hverandre. Splitting av laget var derfor nødvendig. Vi har hatt to grensemøter med fylkesstyret, hvor grensene til de to nye laga blei klarlagt. Grefsen/Sinsen vil nå bli delt i et Sagene/GrUnerløkka lag og et Grefsen/Sinsen. Om et halvt år vil disse igjen splittes i Sagene/Ila og GrUnerløkka, Bjølsen/Sandaker og,grefsen/sinsen. STATEN OG INTERESSEKAM EN De fleste som har drevet litt politikk i skolen har tydelig merket skoleledelsens påberopelse av regler og retningslinjer for "elevdemokrati", som ikke kan sies å ha noe ned demokrati å gjøre. Men i den.siste tiden under interessekampstadiet i vår virksomhet, har ikke ledelsen hatt retningslinjer som direkte har kunnet henvise til vår virksomhet. Det er derfor naturlig at staten tilpasser sitt undertrykkelsesapparat til den kampen vi nå fører. Da det på Teisen skole ble delt ut løpesedler, samle - ; inn underskrifter og laget en interessekanporganisasjon som skulle kjempe for elever og. læreres krav, underrettet skolens rektor med det sanne og sa at han ut fra de nåværende retningslinjer ikke var i stand til å ta stilling til saka (hvilket han jo i virkeligheten gjorde, men han gikk ikke til f.ekå. utvising av elever). Departementet tok opp elaka og la fram forslag til nye retningslinjer, likelydende med forslag fra Gymnasrådet. Disse sier bl.a. at "det er ikke tillatt å dele ut politisk propagandamateriell, flygeblad, samle inn underskrifter eller arrangere demonstrasjoner i eller i tilknytning til skoletida". Likeleses stadfestes det at interesseorganisasjonene er politiske lag fordi manifestene er politiske. Som politiske lag må organisasjonene gjerne få eksistere, forutsatt at de holder sec innafor retningslinjene, men de må ikke opptre som konkurrenter til elevrådene. Samtidig advares det mot at elevrådet må bli brikker i et politisk spill. Som vi ser er dette et nytt forsøk på å hindre en kamp for elevenes egne intereseer, dvs. å undertrykke dem, på samme måte som staten forøvrig undertrykker arbeiderne. Klassestaten viser for hver dag som går et sannere ansikt. Og dette må gi oss nye krefter til å kjempe for våre krav. Kampen vil kanskje bli vanskeligere og hardere, men vi må lenke oss sammen og organisere sterk motstand: "Seiern vet vi at vi får;"

3 "SE OPP FOR INNFLYTTERNES SUL". Innflytternes SUL og kretsen av "SF-ungdorrril-her-iabyen er blitt-svært aktive representanter For prinsipprogrammet av I den siste-tida har de jobba dag og natt for å kuppe SF-lag og få valgt delegater til SFs landsmøte i febr.. med den hensikt å hive SUF ut av partiet, De har slått til med hell i Nordre SF og Smestad SF. Framgangsmåten er ganske spesiell og folk bcpr merke seg den. Da høyrefløyen trakk seg ut av SUF-stud og danna Innflytternes SUL tok de også kontrollen over Sos-stud.(Sosialistisk Studentlag).,I tilfellene med Nordre og Smestad SF tok "SF-ungdommerr'i bruk cc.s. studs kartotek til innpisking. De skreiv brev til sos. studere i de respektive distriktene og ba Bern møto opp for å hindre SUF-kupp. I mango tilfeller gikk disse brevene til folk aldri har vært medlemmer av hverken SF eller SUF. ts.,i aienastallet til Nordre SF var i si tid ca etter årsmøtet lt 66t på over 100. Hans Olav Fr Per Eggum Mz. ',og Tønnes T' al blei valgt. splittelsesmakere alle sammen. I Smestad SF innkalte Oystein Tr 3. (Innflytter) til årsmøte. Til bra SFere og Sufere sendte han innkalling til møtet uten å skrive at det var delegatvalg. Til andre medlemmer skreiv han innpiskningsbrev. samt et eget brev til sos. studere. Resultatet var det samme som i Nordre SF. Vi ber alle SUFere holde øya oppe for Innflytterne som jobber heldag for å stanse historias hjul. SUF STUDS GENERALFORSAMLING: De som har lest Arbeiderbladet.. Orientering eller Dagbladet den siste tida veit at nå har SUF begynt Wekskludere:' På SUF-studs generalforsamling blei følgende vedtak fatta om forholdet til sos. stud og det lagets underavdeling for kupp og splittelsesmakeri - Innflytternes SUL. Vedtaka er allerede blitt presentert i Orientering, med en raushet på spalteplass som ellers er uvanlig fra den kanten. Likevel glemmer denne avisa å nevne at det som er kommet til utrykk i form av et vedtak. lar vært et allment krav fra Surere på universitetet siden begynnelsen av semesteret, helt siden det blei klart at Sos. studere ikke bare var interessert i å drive fraksjonsarbeid innafor SUFstud men i å bekjempe SUF som organisasjon. Vedtak nr. 3 på generalgorsamlinga. Medlemmer av SUF-stud, kan ikke være medlemmer av Innflytternes SUL. I dag må Sos. stud, betraktes på like linje med andre konkurrerende organisasjoner på like linje med f. eks. Unge Høyre og AUF. SUF-stud medlemmer som samtidig er tilslutta Sos-stud.. må derfor innen årsskiftet 68/69 ta standpunkt til hvilken organisasjon de vil tilhøre. De medlemmer som er uenige med SUFs politiske linje bør arbeide for sitt syn innafor organisasjonen, og. ikke gjennom konkurrerende organisasjoner. Tillegg: SUF er SFs ungdomsorganisasjon. Opprettinga av ungdomslag og organisasjoner kny knytta til SF, og som ikke er tilslutta SUF vil bety splittelse mellom SUF og SF. I et kollektiv av revolusjonære er liberalismen høyst skadelig. Den er et oppløsningsmiddel som tærer på enheten og svekker samholdet og som skaper passivitet og uenighet. Liberalismen fører til at de revolusjonæres rekker mister sin faste organisasjon og strenge disiplin den hindrer en konsekvent og grundig gje nnomføring av politikken og fører til at partiorganisasjonene rives løs fra massene som de leder. Liberalismen er en høyst skadelig tendens. Mao Tse-tung.

4 ,... - Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie ( STOROBILI,SERING- DESEMBER FNLs ÅTTEÅRSDAG Som vi alle veit, har den såkalte "Vietnambevegelsen i Norge" i praksis aldri eksistert -,aldri gjort, et slags til' - Støtte 'for Vietnans folk - aldriturt tone flågg mot,usaimperialismen. Dette politiske liket er på lengre sikt ingen truende fare fer det'virkeligevietnamarbeidet som. drives gjennom Solidaritetskemiteen. Men i den siste tida har høyrekrefter.innen sosialdemokratiet og fag-,. bevegelsen prøvd å blåse liv i denne ballongen for å drive hets mot''' SOLKOM og vietnamaktivistene i et siste forgjeves forsøk på å knuse OSS. Dette har skjedd i forbindelse med en faglig- delegasjon, som FNI, har ønsket skal komme til Norge i forbindelse med deri, 20 desember -,FNLs åtteårsdag: FNL-kjemperne som besøkte oss under Vietnam-uka i oktober, ba Solidaritetskomiteen om å få i stand et slikt besøki'skandinavia. SOLKOM kontaktet straks en del fagforeningsfolk forå. få i stand et. samarbeid med fagbevegelsen om besøket. Men da dukket.brendmo, Lund & Co opp, og så dette straks som en.ypperligamledning til å blåse liv i sin "bevegelse". De krevde å få sitt navn med på innbydelsen til FNL. Dette kunne sjølsagt ikke Vietnam-aktivistene gahmed_på l...men tilbød istedet.et praktisk samarbeid Med "bevegelsen" om besøket;-mens.fagforeninger skulle stå som innbydere. Tilbudet innebar altså at SOLKOM avsto fra å stå som innbyder for å ungåprestisjerytteri og en latterlig kiv om våre vietnamesiske. kamerater. Dette ville ikke "bevegelsen" gå med på - uten en organisatorisk basis er sjølsagt. prestisje og massemedia de e este midler disse folka har å ty til for å kjøre seg sjøl fram i. lyset. Fire møter hadde SOLKOM Med Brendmo & Co, uten at det kom til noen resultater. I panikk sendte til slutt "Vietnam-bevegelsen" sin egen invitasjon i tillegg til den invitasjonen SOLKOM for lenge sida hadde. sendt! Dette var i første rekke et slag i ansiktet på våre vietnamesiske kamerater, og i annen rekke et forsøk på å torpedere mulighetene for kontakt.mellom. norske og vietnamesiske arbeidsfolk.- Men FNL-kjemperne har visst å gjennomskue,dettetrieketl,for de:har etter. hvert fått grundig kjennskap til forholda i Norge. Deres syn. på saka,var klar: den 4. desember fikk SOLKOM ettelegram om at delegasjonen vil.. besøke Norge som SOLKOMs gjester. Dermed viser FNL-kjemperne sitt. klare standpunkt :overfor den såkalte "bevegelsen". Under denne tida har vi også kunnet lese hatske'utfall i borgerressa, fra "bevegelsen" mot aktivistene. Lokkemidlet for å få store oppslag har vært å lansere FNLs sjefsforhandler i Parisi:frd'NgUyen Thi Binh, som "bevegelsens" gjest den 2o. desember. Sikre' kideb kan fortelle at-dette. er rein bløff. Likevel vil "Vietnambevegelsen" komme til å legge ned enorme summer til. svære annonser Og håldagslønna"augurer far å skape, blest om det falske VietnaM-arrahgeMentet i Folkets. Hus., Vi veit gjennom.resultatene..av.bolkoms,arbeid til nå at' aktivistenes politiske line og arbeidsstil, er riktig:., Vi.veit også at, FNIJ-kjeMperhe støtter oss fullt ut i arbeidet. Vi vett at:vi har støtte i det norske folk for våre paroler, mens "be,vegelsen" med vilje har'valgt å unngå en politisk profil. SOLKOM har massebasis - "Vietnambevegelsen" har ingen. Likevel veit vi at denne ballongen ikke sprekker av seg sjøl - vi må stikke høl på den. VÅR STYRKE LIGGER I MOBILISERING AV MASSEN. BARE PA DEN MÅTEN KNUSER VI DEN FALSKE LINJA I VIETNAMARBEIDET! FULL MOBILISERING TIL AKSJONENE FØR DEN 20.1 TOTAL MOBILISERING TIL DEMONSTRASJONEN OG DET STORE MØTET OM KVELDEN DEN 20.!

5 OT,1_,STIMIEAPBE=E-T--, "Teorien., er de erfaringez-arbeiderbevegelf-jen i alle land har gjort, tatt i.deres allmenne form.. Teorien blir selvfølgelig meningsløs om den ikke -knyttes samwen.ned den revolusjonære praksis, på samme måte som Praksisen blir blind viss den ikke opplyses av den revolusjonære teori. Tebrien kan imidlertid bli en mektig kraft for arbeiderbevegelsen viss den i sin utvikling knyttes uløselig sammen med den revolusjonære :praksis - for teorien og, bare teorien kan gi bevegelsen sikkerhet, orienteringsevne og forståelse av den indre sammenheng i det som skjer omkring oss - for den og bare den kan hjelpe praksisen til å fatte, ikke bare hvordan og hvorhen klassene beveger seg i nåtida, men også hvordan og hvorhen de kommer til å bevege seg i nærmeste framtid." Josef Stalin Sjøl om enkelte kom litt seint igang, har alle de aktive laga i Oslo Akershus dette semestret drivi et mer eller mindre intensivt studiearbeid. Ettersom Sverre Kr -- ne sirkel i marxisme-leninisme lot vente på seg, satte de fleste i, gang med egne opplegg. Etter hvert er nå de fleste gått over på dette opplegget, bare et par lag vil fortsatt jobbe med egne opplegg. Utenom denne sirkelen et det skriftet som i størst utstrekning har vært nytta i studiearbeidet Staten o revolusjonen av Lenin. Likevel har bare halvparten av laga brukt denne boka, slik. at viss noen enda ikke har fastsatt det videre opplegget, er den sterkt anbefalt. I samme slengen er det verdt å merke seg at forlaget Ny Dag har bebuda ei norsk oversetting av Lenins bok Imperialismen, kapitalismens høyeste stajium, som antakelig vil komme til våren. Av andre saker som er vært Dytta med gode erfaringer, er foruten skrifter av Mao, Den historiske og dialektiske materialisme av Stalin, samt ei bok av islendingen Olgeirson - Fra ettesamfunn til klassestat som'utmerket godt kan brukes i sammenheng med Staten og revolusjonen. Saker som folk har gjort dårlige erfaringer med er blant annet bergenssirkelen i marxismeleninisme og Arnold Kettels bok om Marx. Studiebrevet Arbeid og kapital av Bo Gustavsen blei lovt oppstensilert'ved begynnelsen av semestret. Dette er ikke blitt gjort av visse årsaker Som erstatning vil vi i stedet kjøre ut et annet opplegg, muligens en sirkel utarbeida av svensk KFML. Studiearbeidet har vist seg svært nyttig for oss på flere måter. Blant annet har det bidratt til å sveiseoss bedre sammen. Likevel kan vi sjølsagt ikke sitte og studere til dommedag, det blir det ingen revolusjon av. Utover i neste semester må vi forberede oss på å trappe opp annenvirksomhet, da kanskje først og fremst konsentrert om faglig arbeid og skolearbeid. Studiene vil da komme mer i bakgrunnen. Det b.-?tyr sjølsagt ikke at vi skal slutte å studere. Nye folk må skoleres opp og gamle folk må skolere seg fortsatt. KRITIKK AV HELGEKURSA Fylkesorg har i høst arrangert fire helgekurs på Rørleggernes feriehjem på Enebakk med emnene folkefrontarbeid, Josef Stalin, marxistisk økonomi og den korporative staten. Mye kan sies om disse tinga; innledernes motvilje mot å innfinne seg, innledernes motvilje mot å forberede seg skikkelig, fylkesstyrets manglende organisering av tiltaka. På den andre sida har laga vært slappe til å følge opp tiltaka, slik at et par ganger har vi kjørt bare for halv kapasitet.

6 På de to førte kur sa -----ar4:t,ollte..frbeiel---og om Stalin - var vi svært avhengig av inni-ecl,e,rn-c-; -:-.1.2-x~71rumio----suppiere disse vesentlig. Særlig på Stalin-kurset viste dette seg å være uheldig. Da innlederen her reiste tilbaketil byen lørdag kveld, ble diskusjonen på søndag svært famlende av mangel på sakkunnskap. Dette viser nødvendigheten av at fylke sstyret til hvert kurs håndplukker en del folk som har spesielt god greie på det emnet som er oppe. Og det behøver ikke komme i strid med prinsippet om at helgekursa er for menige SUFere. Første dags innledning om økonomien tror jeg gikk over hodet på mange av deltakerne, Marx' teorier lar seg vel heller ikke forklare på en time. Heldigvis var neste dags innleder mer raus med tida, slik at vi fikk besvart en del spørsmål. Diskusjonen mellom deltakerne gikk godt. Det fjerde kurset kan vi igjen trekke noen lærdommer av. Den korporative staten lærte vi mest teoretisk å kjenne. Når det gjelder det praktiske, gikk diskusjonen om skoleaksjoner,. sikkert til glede for skoleelevene, men uten at dette ble satt inn i et større perspektiv. Dessuten ble det endel overlapping av debattene på de to dagene. Dette kan hovedsaklig sjølsagt bare skyldes dårlig forhåndsarbeid fra fylkesstyrets side. Det er viktig at fylkesstyret på forhånd går gjennom opplegget for kursa og instruerer og diskuterer opplegget med foredragsholderne i seisvar med dette. Slik kan en få en bedre strukturert debatt. Vi slipper da å søle bort tid og penger ute i ødemarka til liten nytte. Men jeg synes det var fire koselige helger! en-g'' sen PARTIETS LOV Den enkelte har to øyne Partiet har tusen øyne. Partiet ser sju stater Den enkelte ser en by. Den enkelte har sin time Men partiet har mange timer. Den enkelte kan bli tilintetgjort Men partiet kan ikke bli tilintetgjort. For det er massenes fortropp og leder deres, kamp Med klassikernes metoder som ble skapt ut fra kjennskap til virkeligheten. (,Bert. Brecht.)