Lier kommune. INNKALLING TIL MØTE I Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Kl 18:00 på Glitra. Politisk sekretariat

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Kl 18:00 på Glitra Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: kommunalsjef Kari-Ann Dale Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. 1

2 SAKSLISTE: Saksnr 41/2018 Godkjenning av protokoll fra møte /2018 Handlingsprogram Lier kommune 43/2018 Skolebehovsplan 44/2018 Revidering av Lokale retningslinjer for ikke kommunale barnehage 45/2018 Lierdagene organisering og politisk deltakelse 46/2018 Meldinger 39/2018 Kvalitetsplan barnehage - videre fremdriftsplan 40/2018 Resultater i lierskolen eksamen, standpunkt og grunnskolepoeng 41/2018 Aktive lokalsamfunn 42/2018 Referat fra møte i samarbeidsutvalget (SU) 2

3 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/1015 Arkiv: Saksbehandler: Janne Eide Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 41/2018 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Godkjenning av protokoll fra møte Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Protokoll

4 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Møtested Sylling skole Dato: Tidspunkt: 18:00 19:30 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Frank Yggeseth Nestleder H Hanne Garås Medlem H Nina E. Duesund Varamedlem H Mari Espedal (H) Knut Røssum Medlem A Anne Marie Westlie Eidal Medlem A Per Arne Bredesen Medlem A Thomas Emil Klingen Andersen Medlem FRP Pål Svere Medlem SP Frank Gøran Pedersen Varamedlem V Marianne Berg (V) Hanne Garås (H) fratrådte som inhabil i sak 36. Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Kari-Ann Dale kommunalsjef Ingeborg Rivelsrud Kultursjef 4

5 Diverse tatt opp under møtet: Befaring / orientering: Kl.15:30 16:30: Orientering om innføring av Ipad på trinn, SAL, tilrettelegging av undervisning for å øke elevenes motivasjon for læring. Lukking av møtet: Utvalget vedtok å lukke møtet før behandling av sak 36 med hjemmel i kommuneloven 31 nr. 5 jmf. offl. 26 andre ledd. Utvalget vedtok å behandle sak 36 etter behandling av melding nr. 38. Spørsmål fra publikum: Per Arne Lyngås og Bård fra Lier IL hadde merknader til sak 34. Janne Eide Utvalgssekretær 5

6 SAKSLISTE: Saksnr 30/2018 Godkjenning av protokoll fra møte / tertialrapport Lier kommune 32/2018 Forsøk med leksefri skole 33/2018 Evaluering av forsøket med ferie-sfo 34/2018 Bygging og drift av ny kunstgressbane på Lierskogen 35/2018 Tilrettelegging og drift av kunstgressbaner - status og avklaringer /2018 Sak unntatt off. i hht. offl. 26 tredje ledd, første punktum: Kulturprisen /2018 Valg av ny representant til samarbeidsutvalget ved Sylling skole 38/2018 Valg av ny representant til samarbeidsutvalget ved Hennummarka skole 39/2018 Valg av ny vararepresentant ved samarbeidsutvalget ved Hallingstad skole 40/2018 Meldinger 36/2018 Kompensasjon til kommunene for ny lærernorm fra august /2018 Melding; rapport til Barne-, ungdom og familiedirektoratet (BUFDIR) 38/2018 Opphør av støtteordning den kulturelle spaserstokken i Buskerud 6

7 30/2018 Godkjenning av protokoll fra møte Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Protokollen fra møte ble enstemmig godkjent. 31/ tertialrapport Lier kommune Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Rådmannen foreslår følgende budsjettjusteringer i driftsbudsjettet: 1000 kr. Økt inntekt/ Redusert utgift Økt utgift/ Redusert inntekt 1 5 nye VTA plasser Kultur ruspolitisk handlingsplan 50 3 LEKF husleieinntekt DRBV Pkt. 4. Reduksjon ramme LEKF Ikke-finansierte innspill HP Deltakelse helseklynge Finansieres mot Lønnsreserven I formannskapet sak 42/2018 ble det vedtatt å etablere 5 nye VTA (varig tilrettelagte arbeidsplasser) ved Lier ASVO. Virksomheten kompenseres for kostnader i Som del av vedtak om ruspolitisk handlingsplan i KS 47/2016, tiltak 6, ble det vedtatt å bevilge kr til rusfrie møteplasser. 3. Som del av sak om økt husleie for Drammensregionens brannvesen, vil LEKF ha en inntektspost mot DRBV som nå ligger finansiert både av kommunen og DRBV, rammen reduseres derfor tilsvarende denne husleien mot kommunens fellesområdet. 4. Pkt. 3 finansieres ved å redusere rammeoverføringen til LEKF. 5. I HP ble det ikke funnet rom for å saldere inn VIVA sine innspill. Det anses likevel at VIVA har behov for dette i 2018 og det salderes derfor inn nå. Dette gjelder prisvekst for 2018 og overvannshåndtering. 6. I forbindelse med bygging av nytt sykehus på Brakerøya er det etablert et «Helseklynge samarbeid» sammen med Fylkeskommunen, Drammen kommune, Universitetet Sør Øst og Vestre Viken kroner er Lier kommunes andel av prosjektledelse og videreføring av «Helseklyngesamarbeidet». Viser for øvrig til informasjon om prosjektet i saksnr: 12/2018 HSO utvalget. 7. Ettersom det er prognostisert overskudd på lønnsreserven, foreslås det at 2. tertialvedtaket finansieres mot dette overskuddet. 7

8 I årsavslutningen for 2017 ble det ved en feil ikke overført ubrukte tilskuddsmidler for prosjekt «Leie til eie» til bundet fond. For å rette opp i dette overføres kr fra disposisjonsfondet til bundet fond. Rådmannen foreslår følgende budsjettjusteringer i investeringsbudsjettet: 1000 kr. Økt inntekt/ Redusert utgift Økt utgift/ Redusert inntekt 1 Avslutte prosjekter VIVA Redusere bevilgning prosjekter VIVA Avslutte prosjekt 9486 Erstatning Frogner sykehjem Avslutte prosjekt 8503 Hegg skole Tidligere budsjettert underforbruk 8503 og Redusere låneopptak Kjøp av minibuss Flere prosjekter hos VIVA IKS er nå naturlige å avslutte samt prosjekt Hegg skole og Fosshagen hos Lier Eiendomsselskap KF. Totalt sett har prosjektene gjenstående midler som foreslås ført mot tidligere vedtatt budsjettert underforbruk og ved å redusere låneopptak. Se fullstendig oversikt under investeringskapittelet. 7. Minibusser transport til dagsenter i egen regi samt turer for sykehjemsbeboere og annen kjøring av eldre i kommunen. Foreslås finansiert ved omdisponering av ubrukte midler under pkt Lier kommunes kjøp av leilighet i Eikeliveien tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. 8

9 32/2018 Forsøk med leksefri skole Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: 1. Erfaringene Sylling skole gjør med leksefri skole evalueres og deles med de andre skolene i Lier. 2. Avgjørelsen om hvorvidt den enkelte skole skal være leksefri tas på skolen i samarbeid mellom skolens ledelse, lærere, SU, FAU og elevråd. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Thomas Klingen Andersen (FRP) fremmet følgende fellesforslag på vegne av FRP og AP: «Nytt punkt 2. Avgjørelsen om hvorvidt de enkelte skolene skal være leksefrie tas på skolen i samarbeid mellom skoles ledelse, lærere, SU, FAU og elevråd etter at erfaringene fra Sylling er delt.» Forslaget falt med 4 stemmer (1FRP, 3AP) mot 5 stemmer (3H, 1V, 1SP) avgitt for rådmannens forslag til vedtak. 33/2018 Evaluering av forsøket med ferie-sfo Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: En videreføring av ferie-sfo vurderes inn i Handlingsprogrammet. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. 34/2018 Bygging og drift av ny kunstgressbane på Lierskogen Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: 1. Lier kommune vil i hht vedtatt anleggsplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet anlegge et nytt kunstgressbaneanlegg med padløsning (uten innfylling av gummigranulat ) på Lierskogen. 2. Det forutsettes en gjensidig forpliktende investerings- og driftsavtale med Lier idrettslag. 3. Investeringsramme og finansiering baseres på innkommet kostnadsoverslag og fastsettes med slik kostnadsfordeling: Lier idrettslag kr Lier kommune kr Spillemidler kr Anlegget anslås å gi en netto kommunal merkostnad knyttet til drift på kr i året fra og med

10 5. Med forbehold om den kommunale finansieringen, som også omfatter forskuttering av spillemidlene, som til sammen blir kr inkl. mva, er banen planlagt bygd i Finansiering og økt driftsramme besluttes endelig i handlingsprogrammet for Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Thomas Klingen Andersen (FRP) fremmet følgende forslag: «Bytter ut «kunstgressbaneanlegg med padløsning» med naturgress.» Forslaget falt med 1 stemme (FRP) mot 8 stemmer (3H, 1V, 1SP, 3AP) avgitt for rådmannens forslag til vedtak. 35/2018 Tilrettelegging og drift av kunstgressbaner - status og avklaringer 2018 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: 1. Det bygges deponiplass for snø ved kunstgressbanen på Tranby i Etablering av snødeponier og andre tilretteleggingstiltak for å redusere gummigranulat på avveie for de øvrige kunstgressbanene våre avventer nye forskrifter som er varslet i For å sikre mest mulig miljøvennlig drift og redusere gummigranulat på avveie, utarbeides driftsplaner og bruksregler for kunstgressbanene etter krav og anbefalinger innhentet fra miljømyndighetene. 3. Eksisterende driftsavtaler gjennomgås og oppdateres i tråd med prinsippet om likebehandling, endrede forutsetninger og erfaringer. Rådmannen tar initiativ til forhandllinger til idrettslagene høsten Lier kommunes driftstilrettelegging skal primært sikre ordinær og bred aktivitet og trening. Særlig tilrettelegging for kommersiell bruk forutsettes prioritert etter primæroppgavene og skal kunne tas betalt for. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Hanne Garås (H) fremmet følgende forslag: Nytt punkt 3, rådmannens forslag til punkt 3 endres til punkt 4: «Eksisterende driftsavtaler gjennomgås og oppdateres i tråd med prinsippet om likebehandling, endrede forutsetninger og erfaringer. Rådmannen tar initiativ til forhandllinger til idrettslagene høsten 2018» Forslaget ble enstemmig vedtatt. 10

11 36/2018 Kulturprisen 2018 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Kulturprisen 2018 tildeles Siw I. Sønstebø. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Et omforent utvalg vedtok å tildele Kulturprisen 2018 til Siw I. Sønstebø. 37/2018 Valg av ny representant til samarbeidsutvalget ved Sylling skole Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Ny politisk representant til samarbeidsutvalget (SU) ved Sylling skole: Ove Brude Kolstad (H). Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Hanne Garås (H) fremmet følgende forslag som ble enstemmig vedtatt: «Ove Brude Kolstad (H) tiltrer som medlem i SU ved Sylling skole.» 38/2018 Valg av ny representant til samarbeidsutvalget ved Hennummarka skole Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Ny politisk representant til samarbeidsutvalget (SU) ved Hennummarka skole: Christian Sørensen (FRP). Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Thomas Klingen Andersen (FRP) fremmet følgende forslag som ble enstemmig vedtatt: «Christian Sørensen (FRP) som medlem i SU ved Hennummarka skole.» 11

12 39/2018 Valg av ny vararepresentant ved samarbeidsutvalget ved Hallingstad skole Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Ny politisk vararepresentant ved samarbeidsutvalget ved Hallingstad skole: Nina Engebakken Duesund (H). Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Hanne Garås (H) fremmet følgende forslag som ble enstemmig vedtatt: «Nina Engebakken Duesund (H) tiltrer som ny vararepresentant til SU ved Hallingstad skole,» 40/2018 Meldinger 36/2018 Kompensasjon til kommunene for ny lærernorm fra august 2018 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Melding nr. 36: Kompensasjon til kommunene for ny lærernorm fra august 2018, tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 37/2018 Melding; rapport til Barne-, ungdom og familiedirektoratet (BUFDIR) Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Melding nr. 37: Rapport til Barne-, ungdom og familiedirektoratet (BUFDIR), tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 38/2018 Opphør av støtteordning den kulturelle spaserstokken i Buskerud Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Melding nr. 38: Opphør av støtteordning den kulturelle spaserstokken i Buskerud, tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 12

13 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/4103 Arkiv: Saksbehandler: Anders Hilsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 87/2018 Planutvalget /2018 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Miljøutvalget /2018 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget /2018 Formannskapet Kommunestyret Handlingsprogram Lier kommune Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges frem uten forslag til vedtak. Rådmannens saksutredning: Dokumentene publiseres som elektroniske dokument. Folkevalgte finner dokumentene i egen mappe «Handlingsprogram» på ipad. Dokumentene kan også lastes ned ved denne linken Vedlegg: Handlingsprogram Rådmannens beslutningsgrunnlag Virksomhetskatalog Utredning: Kommunestyret skal en gang i året vedta en økonomiplan som skal omfatte minst de neste fire årene. Planen skal gi en oversikt over kommunens inntekter, utgifter og prioriterte oppgaver og skal omfatte hele kommunens virksomhet. 13

14 Rådmannen legger frem beslutningsgrunnlaget for formannskapet slik praksis også har vært tidligere. Følgende fremdriftsplan er lagt til grunn: - Handlingsprogrammet ferdig fra administrasjonen 01.november - Hovedutvalgsbehandling og 22. november - Formannskapet innstiller 22. november - Dokumentene i HP legges ut til offentlig gjennomsyn 22. november - Kommunestyrets behandling 11. desember Det er formannskapet som legger forslag til handlingsprogram ut til offentlig ettersyn. Rådmannen fremmer derfor ikke formelt forslag til vedtak i saken. 14

15 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/3022 Arkiv: 110 Saksbehandler: Kari-Ann Dale Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 43/2018 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Skolebehovsplan Rådmannens forslag til vedtak: 1. På bakgrunn av skolebehovsanalysen og folkemøtene tas følgende med i den videre utredningen: A. Ungdomstrinnet på Sylling overføres til Tranby. B. En felles skole for Hennummarka, Hallingstad og Nordal C. Elevene på Utsikten, Bråtan og Reistad flyttes til Gullaug barneskole og ny ungdomsskole eller 1-10-skole bygges i Gullaug krets. 2. Den videre utredningen i arbeidet med skolebehovsplan må sikte mot å finne nye og mer arealeffektive løsninger som sikrer at mer av skolenes samlede ressursene går til å drive undervisning. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Denne saken tar for seg de tre modellene til skolestruktur som fremkom i skolebehovsanalysen fra Norconsult. Modellene blir analysert med tanke på pedagogiske forutsetninger, økonomiske konsekvenser, byggteknisk tilstand og muligheter for utbedringer eller nybygg. I tillegg omhandler den andre mulige løsninger som fremkom i vårens åpne folkemøter. En endret skolestruktur må sikte mot å finne mer arealeffektive løsninger som sikrer at mer av skolenes samlede ressursene går til å drive undervisning. Forslag til endelig plan legges frem til politisk behandling i november -18. Skolebehovsanalysen 15

16 Arbeidet med skolebehovsplanen ble igangsatt etter politisk bestilling. Norconsult har på oppdrag for Lier kommune utarbeidet en skolebehovsanalyse for perioden Formålet med analysen var å gi et beslutningsgrunnlag som sikrer riktig dimensjonering av skolekapasitet utfra forventet elevtallsutvikling. Analysen inneholder følgende: - Drøfting av pedagogiske forutsetninger for en god skole, bl.a. skolestørrelse, store eller små enheter. - Viser til alternative prognoser/ usikkerhetsanalyse - Behovs- og kapasitetsanalyse. Kommunens ulike deler utvikler seg ulikt med hensyn til aldring og barnetall. Virkningen av denne utviklingen for skolestrukturen, på kort og lang sikt. Analysen vurderer behovet for å opprettholde dagens skoler, og eventuelt opprette nye/legge ned. - Vurdering av hensiktsmessig skolestruktur/kapasitet ved skolene, mulige fremtidige løsninger, nærskole, skolegrenser bl.a. hvor skolene ideelt sett bør ligge og hvordan utnytte det man har. - Arealnorm og standard for skolebygg Skolebehovsanalysen ble lagt frem for GBK-utvalget og kommunestyret våren -18. Det har vært arrangert åpne folkemøter i de fire skolekretsene for å høre innbyggernes syn i saken. Det er satt ned en arbeidsgruppe bestående av to rektorer, en representant fra Utdanningsforbundet, to personer fra Rådgivningsenheten, en økonomirågiver og en samfunnsplanlegger. Arbeidsgruppen har analysert de ulike strukturmodellene og sett på andre mulige strukturelle løsninger. Tidslinje for utarbeidelse av skolebehovsplanen: Skolebehovsanalysen danner grunnlag for å utarbeide en skolebehovsplan. Følgende tidsplan legges til grunn: Analysen fra Norconsult peker på tre mulige strukturmodeller: Strukturmodell 0: videreføring av dagens skolestruktur og ny ungdomsskole i Høvik krets Strukturmodell 1: tre ungdomsskoler og seks barneskoler Strukturmodell 2: en kombinert skole, tre ungdomsskoler og fire barneskoler Under folkemøtene, i arbeidsgruppens jobbing og i den påfølgende analysen i denne saken er skolestørrelse, elevenes reisetid, nærskolen og nærmiljøet, skoletype, kvalitet på 16

17 undervisningen og likeverdig skoletilbud brukt som viktige forutsetninger for en god skole sett i et pedagogisk perspektiv. Dette er fire av de samme momentene som Norconsult har benyttet, i tillegg har kvalitet på undervisningen og likeverdig skoletilbud blitt lagt til grunn. Rådmannens kommentarer til modell 0 Strukturmodell 0 innebærer en videreføring av dagen struktur, og forutsetter at Høvik skole møter elevtallsveksten ved å bygge ny ungdomsskole. Skolestørrelse: Dette innebærer en fortsatt stor forskjell i skolestørrelse, fra ca 40 til 900 elever på den enkelte skole. Modellen vil føre til fortsatt overkapasitet på noen skoler, mens det vil være et behov for å øke kapasiteten på for eksempel Lierbyen og Høvik. Elevtallene på det enkelte trinn vil også variere mye, slik at forskjellen i gruppestørrelsen vil være stor. Små skoler vil kunne oppleve vansker med å rekruttere lærere som har tilstrekkelig kompetanse etter de nye kompetansekravene. Få lærere på en skole betyr et mindre og mer sårbart fagmiljø. Store skoler vil være mer robuste med hensyn til faglig samarbeid og skolebasert kompetanseheving. Trivsel og vennskap er viktig for at elevene skal kunne lære og utvikle seg. Å finne venner på skoler der det er få elever kan for noen være vanskelig. Samtidig kan elever og foresatte på store skoler oppleve at skolen blir for uoversiktlig. Elevenes reisetid: Den vil være som i dag; mange elever vil kunne gå eller sykle til skolen. Elever som i dag må ha skoleskyss grunnet lang skolevei eller farlig skolevei må fortsatt ha skyss om ikke det gjøres endringer som innebærer tryggere skolevei. Å kunne gå eller sykle til skolen er viktig for elevenes fysiske utvikling og helse. Nærskolen og nærmiljøet: Nærskolen har ofte en stor funksjon utover å være skole; den er et samlingspunkt både for sosiale aktiviteter, trening og markering av høytider. Modell 0 vil ikke endre skolenes betydning for lokalsamfunnet. Skoletype: Modell 0 innebærer at vi har tre skoleslag i Lier; 8 rene barneskoler, 2 rene ungdomsskoler og skoler. Blant disse er 10 fulldelte og 2 fådelte skoler. I de fådelte skolene får elevene deler av sin opplæring i aldersblandede grupper, mens de i fulldelte skoler i hovedsak får opplæring i aldershomogene grupper. I fulldelte skoler er bruk av aldersblandede grupper oftest et bevisst pedagogisk valg, mens det oftest er økonomiske årsaker til dette i fådelte skoler. Kvalitet på undervisningen: Det finnes ikke noen entydig forskning som sier noe om sammenhengen mellom skolestørrelse og kvalitet på trivsel, undervisningen eller faglige resultater. Det er forskjeller i resultater mellom skolene i Lier, men vi kan ikke peke på skolestørrelse som en årsak til dette. Likeverdig skoletilbud: Med modell 0 vil det være store variasjoner i antall elever i hver gruppe. Med færre elever i gruppen kan mulighetene for tilpasset opplæring være bedre. Små skoler vil ikke kunne tilby det samme omfanget av språkfag eller valgfag på ungdomstrinnet da dette vil bli for kostbart med få elever i gruppene. Kostnadene per elev varierer mye i dagens struktur, og kan medføre variasjoner i for eksempel tilgjengelig utstyr til læring. Rådmannens kommentarer til modell 1 Strukturmodell 1 innebærer tre ungdomsskoler og seks barneskoler. Detter er: 17

18 Sylling inkludert Oddevall. Ungdomstrinnet på Sylling overføres til Tranby. Hegg inkludert Egge En felles skole for Hennummarka, Hallingstad og Nordal Heia Høvik gjøres om til en 1-7 skole Gullaug Tranby inkludert ungdomstrinnet på Sylling Lierbyen ungdomsskole Nye Høvik ungdomsskole Skolestørrelse: I denne modellen skal Høvik barneskole dimensjoneres til 900 elever, Hegg til 700 elever, Sylling barneskole til 300 elever, felles barneskole for Hallingstad, Hennummarka og Nordal dimensjoneres for 500 elever, Gullaug for 250 elever, og Heia for 280 elever. Høvik ungdomsskole dimensjoneres til 540 elever, Tranby for 540 elever og Lierbyen for 300 elever. Forskjellen mellom skolene i elevtall minsker i denne modellen. På barneskolene varierer det fra 250 til 900 elever og på ungdomstrinnet fra 300 til 540 elever. Kapasiteten i skolebyggene blir bedre utnyttet, og gruppestørrelsen vil ikke få så store variasjoner som i modell 0. Det faglige miljøet for de ansatte og det sosiale miljøet for elevene blir større. Elevenes reisetid: Modellen vil føre til at flere elever trenger skyss og færre kan gå eller sykle til skolen. Dette gjelder særlig for ungdomstrinnselevene fra Sylling/Oddevall og barnetrinnselevene fra Oddevall og Egge som skal til Sylling eller Hegg. Det er ingen direkteruter mellom Oddevall og Tranby, så her må det settes opp skolebuss. Nærskolen og nærmiljøet: Modell 1 vil føre til at det ikke ligger noen skoler på vestsiden mellom Sylling og Hegg skole. Funksjonen som de nedlagte skolene i dag har som samlingspunkt vil opphøre i den form de nå har. Likeverdig skoletilbud: Ungdomsskolene får en mer lik størrelse. Det blir sannsynligvis enklere å få dekket behovet for lærerkompetanse, og valgmulighetene i språk- og valgfag blir likere. De økonomiske rammene for skolene blir også mer like når elevtallet er jevnere. Skoletype: Modell 1 innebærer kun rene barne- eller ungdomsskoler. Fordelen med dette er at det kan være enklere å drive utviklingsarbeid med et mer ensartet skoleslag. Ulempen er at det skaper en større overgang mellom barne- og ungdomstrinnet for elevene som nå går på 1-10-skoler. Samtidig kan det for mange være godt med et miljøbytte etter 7 år på samme skole. Kvalitet på undervisningen: Modellen innebærer at flere elever vil gå i nyere skoler som er mer hensiktsmessig utformet med tanke på dagens behov for større fleksibilitet. Større skoler kan virke mer attraktive slik at de tiltrekker seg flere lærere. Rådmannens kommentarer til modell 2 I strukturmodell 2 er det en kombinert skole, tre ungdomsskoler og fire barneskoler. Dette er: 18

19 Høvik skole gjøres om til en barneskole. Det bygges ny ungdomsskole i Høvik (som modell 0 og 1). Egge skole legges ned og overføres til Hegg skole (som modell 1). De fire skolene Hallingstad, Nordal, Heia og Hennummarka slås sammen til en felles barneskole Oddevall skole legges ned og overføres til Sylling skole (1-10). Skolestørrelse: I denne modellen skal Høvik barneskole dimensjoneres til 900 elever, Hegg til 700 elever, Sylling kombinert skole til 420 elever, felles barneskole for Hallingstad, Hennummarka, Heia og Nordal dimensjoneres for 800 elever og Gullaug for 250 elever. Høvik ungdomsskole dimensjoneres til 540 elever, Tranby for 540 elever og Lierbyen for 300 elever. Forskjellen mellom skolene i elevtall minsker her som i modell 1. Variasjonen er fra 250 til 900 elever. Kapasiteten i eksisterende skolebygg blir godt utnyttet, og variasjonen i klassestørrelse minker. Det faglige og sosiale miljøet blir på mange skoler vesentlig større enn det er i dag. Elevenes reisetid: Modellen vil føre til at flere elever trenger skyss og færre kan gå eller sykle til skolen. Dette gjelder særlig for elevene fra Heia, Oddevall og Egge. Nærskolen og nærmiljøet: I denne modellen mister lokalmiljøene på Oddevall, Egge, Nordal og Heia skolen som samlingspunkt i bygda. Likeverdig skoletilbud: Som i modell 1 vil variasjonen i gruppestørrelser reduseres, og de økonomiske rammene blir mer like når elevtallet er jevnere. Unntaket er ungdomstrinnet på Sylling skole som fortsatt vil være lite. Skoletype: I denne modellen vil det være kun en 1-10 skole; Sylling. Fordelen med å ha mer enn en skole av samme skoletype er å kunne utveksle planer og erfaringer på tvers av like skoleslag innen en kommune. For Sylling ungdomsskole vil det medføre fortsatt begrensede valgmuligheter i forhold til språk- og valgfag grunnet små elevgrupper. Kvalitet på undervisningen: Som i modell 1 vil flere elever gå i nyere skoler som er mer hensiktsmessig utformet med tanke på dagens behov for større fleksibilitet. Større skoler kan virke mer attraktive slik at de tiltrekker seg flere lærere. Økonomiske konsekvenser Med stigende elevtall vil kommunen vil få økte inntekter som i hovedsak dekker de økte kostnadene. Dersom vi har behov for å bruke noe mer til bygg pr elev vil vi måtte spare noe på undervisning pr elev og motsatt. Kommunen har begrensede muligheter til å bruke en høyere andel av budsjettene på grunnskolen samlet sett. 19

20 I Lier bruker vi i dag relativt mye av ressursene som går til grunnskolen på lokaler. Lier bruker 17 millioner mer på skolelokaler enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Dette er en konsekvens av behov for nødvendige investeringer i en vekstkommune, men også at vi har mye areal pr elev og den standard som er valgt ved investeringer i skoler. Sammenlignet med andre kommuner er det uvanlig at man har så mye og nye arealer pr elev kombinert med en så kostnadskrevende skolestruktur. Det er undervisning som koster mest i skolen og dersom man bygger lokaler som legger til rette for en kostnadseffektiv undervisning uten klasser med få elever, kan selv kommuner med en stram økonomi tåle relativt store investeringer i skolen. Figuren over viser hvor Lier ligger, markert med rødt, sammenliknet med alle kommuner med innbyggere eller mer, på kostnader til undervisning og kostnader til skolelokaler. Gjennomsnittet i kommunegruppe 13 er markert med gult. Vi ser at det skiller lite på kostnader til undervisning mellom kommunegruppe 13 og Lier, mens Lier er blant kommunene med de høyeste kostnadene til skolelokaler av alle kommuner med innbyggere eller mer. Investeringer i de tre modellene Investeringskostnaden er i alle tre alternativer betydelige. Tabellen under viser investeringsbehovet per skole pr modell og hvilket år de er tenkt gjennomført. Nederst er de tre modellene summert opp. 20

21 Modell Skole beløp start A0 Høvik A0 Gullaug A0 Lierbyen A0 Egge A0 Tranby A0 Hallingstad A0 Hennummarka A0 Nordal A0 Heia A0 Sylling A0 Oddevall A1 Høvik A1 Gullaug A1 Lierbyen A1 Hegg A1 Tranby A1 Hennummarka A1 Sylling A1 Heia A2 Høvik A2 Gullaug A2 Lierbyen A2 Tranby A2 Hegg A2 Hennummarka A2 Sylling A0 SUM A1 SUM A2 SUM I beregningen over er investeringstall fra Norconsult sin analyse benyttet. Norconsult oppgir at det i analysen er tatt utgangspunkt i netto areal. Tallene viser således et tilfredsstillende bilde i en innbyrdes sammenligning og vurdering. (J.fr. NS 3453, «standard for spesifikasjon av byggekostnader») Lier eiendomsselskap (LEKF) påpeker imidlertid at i Norconsult sin rapport og beregninger ikke er hensyntatt byggherrekostnader. Dette er kostnader som bl.a. tomtekostnader, eventuelle rekkefølgekrav, inventar, uteområder og andre følgekostnader. Det reelle kostnadsbildet vil derfor ligge høyere. Med hensyn til bygningsrelaterte kostnader kommer det også økte kostnader til drift av flere kvadratmeter. I beregningen som er gjort i sammendraget ligger det et forsiktig anslag inne til forvaltning, drift og vedlikeholds kostnader (FDVU) på 600 kr pr m2 i henhold til Norconsult sin analyse. Norconsult og LEKF opplyser at 800 kr pr m2 vil trolig kunne være riktig. Forslagene i analysen mht. investeringer ligger langt over det som ligger i den 10-årige investeringsplanen i vedtatt HP, der det ligger til sammen 277 millioner ut

22 Investeringsanslaget i vedtatt HP er beregnet å opprettholde 2,5 m2 skolelokaler pr innbygger. Dvs. at Lier vil kunne ha vesentlig mer areal til skole pr innbygger enn gjennomsnittet i landet og gjennomsnittet i kommunegruppe 13, selv med vesentlig lavere investeringer innen skole, enn hva som ligger i alle de tre forslagene fra Norconsult. Kostnader til undervisning i de tre modellene. Det er store forskjeller i kostnader til undervisning i skolene i Lier i dag. Dette har sin årsak i forskjellige skole- og klassestørrelser. Det må være minst en lærer i både en stor og en liten klasse, og det tar vi hensyn til i budsjettmodellen for grunnskolen i Lier. Våre største skoler er kostnadseffektive mht. undervisningskostnader, mens kostnadene er høyrere pr elev på de små skolene. Gullaug skole Hegg skole Egge skole Oddevall skole Nordal skole Hallingstad skole Hennummarka skole Heia skole Lierbyen skole Tranby skole Høvik skole Sylling skole Gj.sn. kostn til undervisning pr elev Type skole b-skole b-skole b-skole b-skole b-skole b-skole b-skole b-skole u-skole u-skole kombinert kombinert Dersom flere elever hadde gått på kostnadseffektive skoler ville det være mulig å spare relativt betydelige beløp på undervisning uten at kostnadene pr elev på de mest kostnadseffektive skolene vi har i dag vil bli påvirket. Dersom de fem skolen med høyest 22

23 kostnader pr elev hadde kommet ned på ,- til undervisning ville besparelsen vært på ca. 10 millioner kroner pr år. Det er ikke laget en beregning på endrede kostnader til skyss. Dette virker som en marginal kostnad på dette stadiet i prosessen, men det opplyses om dette. Oppsummering av økonomiske konsekvenser Netto kostnadsøkning er beregnet til millioner mot slutten av perioden i alle tre alternativer. Dette er vurdert av LEKF til å være lave investeringsanslag i forhold til de nye arealene det skal gi. Mulige innsparinger på undervisning på ca. 10 millioner kroner årlig veier ikke opp de store kostnadsøkningene, som følger av økningene til nye arealer og oppgraderinger av eksisterende skoler på millioner kroner pr år. En endret skolestruktur må sikte mot å finne mer arealeffektive løsninger. Vurdering av skolebyggenes tekniske tilstand, egnethet og potensiale. Det gjøres kontinuerlige byggtekniske vurderinger av skoler og oppgraderinger av skolebyggene. Tabellen i vedlegg 2 viser en grov oversikt over status på byggene og antyder hvilke skoler som står for tur til å bli rehabilitert. Se noter i vedlegg for ytterligere opplysninger. Andre alternative modeller for skolestruktur Under folkemøtene har det kommet frem forslag til andre alternative løsninger: Alternativ Beskrivelse A Oddevall krets utvides ved at elever fra Mehren, Kanada og Tronstad får Oddevall som sin nærskole. Elevene fra Oddevall fortsetter å gå på ungdomsskole på Sylling. B Slå sammen Egge og Oddevall skole enten ved å bygge ny felles skole eller utbedre Egge. C Legge ned Oddevall og fordele elevene der mellom Sylling og Egge. D E F G Legge ned Egge og fordele elevene der mellom Oddevall og Hegg. Bygge 1-10 skole på Gullaug, og beholde Høvik som 1-10 skole. Elevene på Utsikten, Bråtan og Reistad flyttes til Gullaug barneskole og ny ungdomsskole eller 1-10-skole bygges i området. Slå sammen Nordal og Borgestad barnehage til et oppvekstsenter. Innebærer at Lier kommune må overta driften av barnehagen som ikke er kommunalt drevet. Rådmannens vurdering Den videre utredningen må finne frem til nye løsninger som ivaretar både den pedagogiske siden og en optimal ressursutnyttelse til barnas beste. 23

24 En endret skolestruktur må finne en mer arealeffektiv løsning som sikrer at mer av skolenes samlede ressursene går til å drive undervisning. Alle alternativene til skolemodell, inklusiv dagens, er ressurskrevende. For å finne nye løsninger vil vi innhente erfaringer fra andre kommuner som er i tilsvarende situasjon som oss. Det synes hensiktsmessig å styrke kapasiteten i ytre Lier ved å utrede ny skole der. Ved å vurdere kretsgrensene som er foreslått i alternativ F er det viktig å se på om dette kan minske utbyggingen av Lierbyen skole og ta av for elevtallsveksten på Høvik skole. Rådmannen vurderer at det bør utredes videre følgende momenter fra modell 1; å flytte ungdomstrinnet på Sylling til Tranby og i tillegg å vurdere en felles skole for Hennummarka, Hallingstad og Nordal. Vedlegg: Referat fra folkemøtene i skolekretsene. Skolebyggenes tekniske tilstand 24

25 Oppsummering fra fire folkemøter skolebehovsplan Høvik: Diskusjon rundt kriterier for en god skole: Det kom opp spørsmål om hvordan man skal skille økonomi og kvalitet henger ikke dette sammen? Og hva legger vi i «kvalitet» som kriterie? Hva er viktigst? Nærskole den nærmeste skolen (ifølge utdanningsloven?), og reisetid er viktig for folks hverdag og folkehelse. Det er viktig at barna kan sykle eller gå til skolen. Det ble påpekt fra noen at logistikk i hverdagen det viktigste, og dermed også elevenes reisetid. Man lever under et konstant press på tid og kort reisetid gjør barn og foreldres hverdag enklere. Det kom opp at det var en bekymring for likeverdig skoletilbud i Lier. Det er store ulikheter. Nærmiljø ble påpekt som viktig. Og det er like viktig på små og store skoler. Kvalitet på skolen viktig, men det er også viktig at det ikke er så langt til skolen. Og det er ikke skremmende med store skoler det handler bare om ledelse og struktur. Sylling: Gjennomgang strukturmodeller: Enighet om at null-alternativet er det beste. Mener det er det beste økonomiske alternativet, mens strukturmodell 1 og 2 koster for mye penger. Men det er behov for mer informasjon om driftskostnadene. Planen bør også se lenger enn til Grendene må bestå, noen flyttet fra Høvik skolekrets fordi det ble for stort. Barna profitterer på høy voksentetthet. Lokalsamfunnet vil bli borte hvis skolen legges ned. Ingen barnefamilier vil flytte til Sylling hvis det ikke er skole. Det samme vil gjelde for Oddevall-området skolen er nærmiljøet for Oddevall. Det er dessuten viktig for folkehelsen av elevene kan gå eller sykle til skolen. I dag går eller sykler 96 % av elevene ved Oddevall til skolen. Langbusstur til skolen er ødeleggende for motivasjonen til elevene. Og hva vil skje med byggene om skolene legges ned? Kjøpes opp av montessoriskoler Man bør se på muligheter for utbygging i Oddevall istedenfor at alt i kommunen er konsentrert om Lierstranda/Høvik. Kretsgrensen kan også utvides mot Egge. Man bør beholde Lier som annerledesbygda med små skoler og små nærmiljøer. Ikke se på dette som en økonomisk byrde. Skolegrense: Oddevall krets bør få Mehren, Kanada og Tronstad. Grensene skulle vært justert oftere sett opp mot demografien. Man må se på muligheter for utbygging i Oddevall i stedet for nedlegging av skole. 25

26 På små skoler kan klasser slås sammen. Lærerkvalitet: Forskning viser at størrelse ikke har noe å si på kvalitet, men de tror likevel det er best med små skoler. Det er god lærerkvalitet i Lier, og særlig på Oddevall. Oddevall har stor lærerstabilitet samtidig som de ønsker å videreutdanne seg. Oddevall skole er dessuten veldig sosialt samlende i nærmiljøet. Det er dessuten stor sosial gevinst med fådelte skoler det skaper sosialt gode elever. Valgfag: Valgfagmulighetene er ikke så viktige. Man må høre med ungdommen hva de faktisk synes. Er det en mulig løsning med ambulerende lærere? Rangering av kriterier: 1. Elevenes reisetid 2. Nærmiljø 3. Skolestørrelse 4. Folkehelse er også viktig Man må stille spørsmål om hvor man ønsker at folk skal bo i Lier. Tranby: Økonomi: Bruk av penger til bygg settes opp mot ressurser til lærere i favør ønske om å prioritere gode lærere. Enkelte har merket seg at vi bruker 17 millioner mer enn sammenliknbare kommuner. Detter vurderes ikke som positivt. Pengene bør komme alle like mye til gode uavhengig av hvilken skole man går på. Nærmiljø: Nærmiljø er der det er aktivitet for barna og der det foregår ting. Det kan være idrettshaller, baner, osv. Skolestørrelse: En skole blir for liten når foreldrene til barn som sokner til skolen, mener den blir for liten og søker seg til andre skoler. Nordal, Hennummarka og Hallingstad bør bli en skole. Det er samtidig positivt med mangfoldet vi har i Lier. Man kan velge om man vil bo i kretser med små eller store skoler. Større skoler gir flere valgmuligheter i organiseringen av undervisningen og det er dermed større fleksibilitet. Det gir også flere valgmuligheter når det gjelder venner og det sosiale. Kretsene er ikke statiske mht antall barn. Dette bør man ta hensyn til og skolestrukturen bør kunne håndtere variasjon i elevtall i kretsene. Kan spesialkompetanse flytte rundt mellom skolene? Evt ha flere deltidsstillinger? Kvalitet: (For en lærer) se hver enkelt elev, skolebygg, doer, luft, flere kan få vondt i hode. Det blir stor forskjeller i kvalitet på fysisk læringsmiljø. Størrelse på fagmiljø, krever en viss størrelse 26

27 Faglig oppdatert Det kan være forskjeller i kvalitet mellom skoler i samme kommune Evne til å være kreative i undervisningen Større voksentetthet Rangering av drøftingsspørsmålene: 1. Kvaliteten i undervisningen. o Evt. de beste kontra de ikke fullt så flinke lærerne. Utlysningstidspunkt avgjørende. 2. Likeverdig skoletilbud ikke alle enige om at dette er nr. to 3. Økonomi o Godt utstyr, muligheter, lærertetthet, IKT koster penger, valgfag, lab, uteareal, 4. Ikke noen som mente så mye etter topp tre. Hegg (alle foreldrene var fra Egge): Mangfold: Lier er både by og bygd og et mangfold av skoler er viktig. Samtidig skal nærskolene ha god kvalitet. De små skolene har også fordeler, som at det er lettere å bli sett på en liten skole for de som faller litt utenfor. Lier skal være en kommune med mangfold! Mange velger å flytte til Egge fordi skolen er liten og oppleves trygg. Visjonen Grønne Lier må reflektere våre valg mht gang og sykkelveier sunne Liunger og trafikksikkerhet. Ikke mange barn som sykler fra Egge til Lierbyen.. Men det er også et miljøperspektiv å ikke drive så mange skolebygg med få elever. Skolestørrelse: Egge og Oddevall sammen er en fin skolestørrelse. Velvære, trivsel og læring blir borte om skolen blir for stor. Ved å fjerne de små skolene fjernes også tilhørighet og det blir ikke lenger «tilfeldige» møter. Nærmiljø: Nærmiljene på Sylling, Oddevall og Egge må bestå! Nye alternativer: 1. (prioritert) Beholde Egge, Oddevall og Sylling. 2. Slå sammen Egge og Oddevall barneskole. Bygge ny eller bygge på eksisterende Egge skole. Ønsker å beholde Egge, og hovedargumentet er: - Egge er et lokalsamfunn som kommer til å vannes ut. Aktiviteter på kveldstid for folk i alle aldre. Ikke undervurdere samlingspunktet for lokalsamfunnet. - Veien som krysser dalen er ikke god for verken buss eller for å gå/sykle. 27

28 - Har en større andel elever med spesielle behov og de barna trygges lettere på en mindre skole hvor alle kjenner de. - SAL: halvparten av de som ikke har buss sykler til skolen elever på Egge: Alle klasserom er i bruk hver dag. Skolen har en viktig rolle utover skoletid og barneskolene er viktige nav i samfunnet. Feil hvis bakgrunnen er kun økonomiske hensyn (politikerne avkrefter at det er det også andre hensyn som er viktige). Fritidsaktivitetene fjernes hvis man må kjøres til skolen, men også til trening. Dagens Egge skole er annerledes enn før. Viktig å kjenne alle. Det er vi Eggeforeldrene som er her fordi vi bryr. Egge-elevene klarer seg godt på Lierbyen. Vi håper at det er plass til Egge, og at ikke Høvik og Hegg er mønsterskolen. Vi har valgt å flytte til Egge for å få gå på en liten skole. Vi har valgt bort store idrettsanlegg fordi vi ønsker å velge et mindre miljø for våre barn. Vi ønsker å fortsatt kunne ha dette valget i Lier og de ønsker et mangfold av skoletyper. Spørsmål 1 Ønsker Alternativ 0 Beholde skolene i vest, men slå sammen skolene i øst/tranby. Egge skole vil ikke settes i bås med Oddevall og Nordal Slå sammen Egge og Oddevall, eller dele Oddevall mellom Egge og Sylling. Fremhever god kvalitet på Egge skole. Hadde det ikke vært det, ville man ønsker å flytte til Hegg. Spørsmål 2 1) Nærmiljø 2) Elevenes reisetid 3) Kvalitet på undervisningen Mangfold gir valgmuligheter. 28

29 Skole bygg -og eiendoms tekniske tilstand, egnethet og potensisale. Vurdering av bygningsmassens tekniske tilstand og egnethet for skolebruk. Samt eiendommens potensiale for utvikling. Skolebygg med store investeringsbehov på hele eller deler av bygningsmassen. mindre investeringer. Skolebygg uten investeringsbehov - kun ordinært vedlikehold Skolebygg med middels investeringsbehov. Behov kan dekkes gjennom midler til utvidet vedlikehold eller innen ramme for Skolebygg med store og krevende byggetekniske utfordringer ved evt. rehabilitering og tilbygg Skolebygg med middels krevende byggetekniske utfordringer! Skolebygg velegnetegnet for skoledrift etter dagens skoleundervisning / normer Skolebygg Klassetrinn Tilstand Egnethet Potensiale (str.mod ) Egge skole 1-7 Se note 1.1 Se note 1.2 Se note 1.3 Gullaug skole 1-7 Se note 2.1 Se note 2.2 Se note 2.3 Hallingstad skole 1-7 Se note 3.1 Se note 3.2 Se note 3.3 Hegg skole 1-7 Se note 4.1 Se note 4.2 Se note 4.3 Heia skole 1-7 Se note 5.1 Se note 5.2 Se note 5.3 Hennummarka skole 1-7 Se note 6.1 Se note 6.2 Se note 6.3 Nordal skole 1-7 Se note 7.1 Se note 7.2 Se note 7.3 Oddevall skole 1-7 Se note 8.1 Se note 8.2 Se note 8.3 Høvik skole 1-10 Se note 9.1 Se note 9.2 Se note 9.3 Sylling skole 1-10 Se note 10.1 Se note 10.2 Se note 10.3 Lierbyen skole 8-10 Se note 11.1 Se note 11.2 Se note 11.3 Tranby skole 8-10 Se note 12.1 Se note 12.2 Se note 12.3 Kan svært vanskelig utvikles, uten utvidelse av tomt på ekstern grunn LNF, jordvern. Kan utvides, men på ekstern eid grunn Kan utvikles på egen eid grunn / tomt Tomt og regulering, beskrives under Note 29

30 Tilstand ( Tilstandsanalyse, byggverkets eller byggverksdelenes tekniske status, basert på visuelle observasjoner ) Gamle skolen inneholder asbestholdige materialer. El-anlegg trenger oppgradering / utskifting. Varmestyring er moden for oppgraderinger. Belysning trenger utskiftinger / oppgraderinger Administrasjonsfløy har ikke balanser ventilasjon, Ligger bevilgning i HP til enkel oppgradering! Skolen består av fløyer, bygget på i forskjellige etapper. Slitte overflater på gulv og vegger. Stor del av vinduer bør/må byttes i løpet av en 5 års periode. Slitte flater i gymsal. Uteområde trenger oppgraderinger Skolens tilstand fremstår ok, har slitte overflater innvendig, takbelegg må fornyes i løpet av en 3-5 års periode. Skolen var ny i 2015, ok tilstand Skolebygg fra 1920, delvis renovert, fasade og vinduer mot idrettshall må skiftes/oppgraderes i løpet av en 3-5 års periode. D-fløy, utskifting av vinduer. Adm.fløy, behov for utskifting av vinduer og ny solskjerming, ventilasjon lite tilfredsstillende. Skolen generelt, Slitte overflater på gulv og vegger. Skolens tilstand fremstår ok, har slitte overflater på gulv og vegger innvendig! En del problemer rundt yttertak med tanke på lufting/ising, bør/må utbedres i løpet av en 3-5 års periode. Ventilasjonsanlegg (4 stk.) bør skiftes ut. Utskifting av vinduer i løpet av en 5-8 års periode! Skolebygg fra 1921 med mye asbestholdige materialer, veldig slitte overflater innvendig. Trenger større oppgraderinger ved økt bruk. Bygg fra 1960-tallet, behov for rehabilitering av fasader inkl. vindus- og dør utskiftning, store oppgraderingsbehov innvendig med slitte overflater. Skolebygg fra 1923 med mye asbestholdige materialer, noe slitte overflater, utfordringer rundt oppussing på grunn av asbest! Bygg fra 1970 har behov for etterisolering av yttervegger og vindusutskifting, slitte overflater på gulv og vegger, behov for oppgradering av EL-anlegg! Skolen var ny i 2010, ok tilstand! Barneskole, utskifting av ventilasjonsanlegg (ligger i HP), utskifting av vinduer og dører i løpet av en 3-5 års periode! U-skole, store behov for utskifting av solskjerming, slitte overflater. Paviljonger trenger oppgraderinger. Skolens tilstand fremstår ok, har slitte overflater på gulv og vegger innvendig, noe takbelegg må fornyes i løpet av en 3-5 års periode. Paviljong er av eldre årgang, lite isolasjon i vegger, EL-anlegg noe underdimensjonert. tilleggsisolering av loft på paviljong, utført sommer Skolebygg preges av slitte overflater på gulv og vegger, store behov for utskifting av solavskjerming! Ny taktekking på resterende flater (ca m2 utført i 2018) Vinduer og Egnethet ( Bygningsmessig egnethet som skolebygg i forhold til dagens og fremtidens bruk jfr rapport Norconsult) Skolen mangler flere funksjoner. Opprinnelig skolebygg er fra 1921 og utvidet med et enetasjes påbygg i Skolen har også en midlertidig paviljong som brukes av SFO og 1. trinn. Den fysiske organiseringen vurderes å være noe tungvint, men der er en såpass liten skole at det ikke forhindrer logistikk og flyt i vesentlig grad. Store deler av skolen, spesielt 1970-bygget, oppleves som slitt og utidsmessig. Gullaug skole består av to bygninger, den ene på to etasjer fra 1925 og den andre på en etasje fra 1970-tallet. Sistnevnte er om-/påbygd i ulike intervaller og består av åtte bygningsdeler/fløyer. Skolen har mange og lange korridorer som knyter de ulike fløyene sammen, og dette gir en dårlig sammenheng og flyt, samt gjør skolen noe uoversiktlig. Skolebygninger er fra 1974 og består av to etasjer. Skolen mangler enkelte funksjoner. Det er begrenset tilgang på grupperom eller tilleggsareal til klasserom på skolen. Skolen har de funksjoner den trenger. Skolebygningen har en enkel og logisk oppbygging, og det er enkelt å orientere seg rundt i skolen. Skolen har de funksjoner som den trenger, men uhensiktsmessig infrastruktur/planløsning. Skolebygninger bærer preg av å være påbygd i ulike tidsperioder, og den vurderes som noe uoversiktlig og kronglete logistikkmessig. Skolebygninger er fra 1920, 1970, 1990 og noe oppussing i Skolebygningen er fra 1985 og er organisert i fire fløyer. Bygningen består i hovedsak av ett plan, med kjeller og 2. etasje over en av fløyene. Skolen har en forholdsvis logisk og enkle oppbygging, men det er tradisjonelle tette vegger og dører som ikke bidrar til å gi bedre oversikt. Skolen har stort sett de funksjoner den trenger og den vurderes i hovedsak som funksjonell og egnet for skolevirksomhet. Skolen har de funksjoner den trenger. Den eldste skolebygningen er fra 1921 og er bundet sammen med et nyere bygg med klasserom og sløydsal fra 1960-tallet, og administrasjonsavdelingen er fra Begge bygningene har ter etasjer. Skolen har også et tilhørende bygg som brukes til SFOI og mat og helse. Skolen har en skolebygning fra 1923 og et tilbygg fra 1970-tallet. Skolen mangler enkelte funksjoner, men vurderes i hovedsak som funksjonell og egnet for skolevirksomheten og det elevtallet den har i dag. Skolebygningen er moderne og funksjonell. Det er ulik grad av transparens og bruk av glass i vegger og dører - mindre grad av transparens i læringsarealene, mer i fellesarealene. Skolen har totalt seks bygninger som er satt opp til ulike tider. To bygg er knyttet sammen med en inn glasset bro, mens resten er frittstående bygninger. Dette utfordrer logistikken og flyten på skolen. For lærere som underviser på flere trinn er det en utfordring å forflytte seg raskt mellom bygningene. Skolen har stort sett de funksjoner som den trenger, men funksjonaliteten varierer fra bygg til bygg. To bygg/paviljonger, anses som midlertidige. De er i dårlig stand og vurderes som lite egnet for skoledrift. Gamle skolen vurderes generelt som lite funksjonelt, trange korridorer, mangler heis, dårlig inneklima og en del uutnyttet areal i kjeller. Selve ungdomsskolen og administrasjonen vurderes som relativt funksjonelle arealer. Skolen har en enkel og logisk organisering, men hovedinngangen har en usentral og bortgjemt plassering i underetasjen (behov for bedring skilting?). Denne hoved adkomsten blir også veldig glatt på vinterstid ifølge skolen. Skolen har stort sett de funksjoner som den trenger. Skolebygningen er fra 1977 og består av to etasjer. Tilknyttet skolebygningen er også idrettshallen, Tranbyhallen. Bygningen oppleves som lukket og uoversiktlig, og logistikken tungvint. Skolen erfarer også lange avstander mellom funksjoner. Potensiale ( Enkel vurdering av tomt og nærliggende arealer i forhold til utbygging ) Generelt må alle tomter vurderes/reguleres på nytt grunnet reguleringsplanens alder på over 10 år. Uregulert men avsatt til formålet i kommuneplan. Begrenset utvidelsesmuligheter i forhold til landbruk/jordvern. Som avhendingsobjekt vil ikke skolen kunne påregnes vesentlig verdi. Reguleringsplan fra 1985 med utnyttelsesgrad 0,2. Sannsynlig dårlig grunnforhold. Svært begrensede utviklingsmuligheter mot Lierelva og landbruksarealer (jordvern). Støyutsatt. Annen lokalisering bør/må vurderes. 3.3 Reguleringsplan fra Kan utvikles noe, men kun i begrenset omfang. Utnyttelse 40 %. Kan utvikles med en begrenset utbygging. Strukturmodell 1 kan medføre behov for flytting av helsestasjon eller bedre arealutnyttelse på dagens løsning. Reguleringsplan fra Utnyttelse 40 %. Utfordringer knyttet til overvann og vernestatus. Begrenset utbyggingsmuligheter. Reguleringsplan fra Kan utvikles. Usikkert om strukturmodell 2 kan ivaretas her, da omfanget ikke er klarlagt. Reguleringsplan fra Topografi og tomtebegrensinger mot tilstøtende arealer begrenser utvidelsesmuligheter. Svært utfordrende i forhold til utearealer ved utvidelse.som avhendingsobjekt vil ikke skolen kunne påregnes vesentlig verdi. Uregulert. Begrenset utvidelsesmuligheter uten konflikt med jordvern.som avhendingsobjekt vil ikke skolen kunne påregnes vesentlig verdi. Plan fra Dagens utnyttelse 26%. Ny regulering kan anta å bli akseptert med 40 %. Ved utnyttelse av eksisterende Stoppen skole og utbygging i sambruk med idrettsanlegget kan skolen utvikles til ønsket størrelse. Alternativ utbygging av egen Fjordbyen skole, bør vurderes som alternativ. Dagens utnytting varierer mellom 25% - 45 %. Kan utvikles mot idrettsanlegg. Kan bygges ut til ønsket formål. Reguleringsplan fra Kan utvikles. 30

31 Vurdering av modellene i lys av Bygg og eiendomsforhold Totale kostnadsanslag kan ikke benyttes som budsjettforslag, men gir en antydning av et totalt investeringsbehov. Kostnadsanslagene er primært ment for innbyrdes vurdering av modellene Investeringskostnaden er basert på Norconsult sin analyse. Anslag på tilleggskostnader tar utgangspunkt i tiltaket og Lier Eiendomsselskap sin kjennskap til bygg og eiendom. Investeringstall i millioner inkl mva. FDV tall i kr Tabellen nedenfor viser en grov oversikt over status på byggene, og antyder hvilke skoler som står for tur til å bli rehabilitert. Ny tekst Ny tekst Inv. kostn. Tilleggskostn. Salg/inntekt Status LEKF Status Tillegg Fradrag Ny status Status Endring Ny Modell Skolebygg Plan og reguleringsforhold Areal Endring i areal (m2) FDV kostnad (800,-/år) 0 Ny Høvik skole Høvik skole Gullaug skole Lierbyen skole Hegg skole Egge skole Tranby skole Hallingstad skole Hennummarka skole Nordal skole Heia skole 5 vaktm bolig Sylling skole Oddevall skole kr ,00 kr ,00 kr ,00 1 Ny Høvik skole Høvik skole Gullaug skole Lierbyen skole Ny tekst 1 Hegg skole inkl Egge muligheter 1 Egge skole selges Tranby skole inkl. Syll u.tr Hallingstad skole selges Hennummarka skole inkl Nordal og Hallingsstad Nordal skole selges Heia skole Sylling skole inkl Oddevall (1-7) Oddevall skole selges kr ,00 kr ,00 kr ,00 2 Ny Høvik skole Høvik skole Gullaug skole Lierbyen skole Egge skole selges Hegg skole inkl Egge Tranby skole Hallingsstad skole selges Hennummarka skole inkl Nordal, Hallingsstad og Heia Nordal skole selges Sylling skole inkl Oddevall (1-10) Oddevall skole selges Heia skole selges kr ,00 kr ,00 kr ,00 Ny tekst Ny tekst Ny tekst Ny tekst Ny tekst Ny tekstt Tomt og regulering, beskrives under Note 31

32 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/3962 Arkiv: Saksbehandler: Kariann Reime Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 44/2018 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Revidering av Lokale retningslinjer for ikke kommunale barnehager Rådmannens forslag til vedtak: De Lokale retningslinjene for ikke kommunale barnehager endres: 1. Punkt 1, 4.avsnitt, om kommunalt tilskudd til barn med rett til plass, og som starter i oktober/november, fjernes. 2. Punkt 3, 1.avsnitt endres til «Kommunalt tilskudd utbetales forskuddsvis for hvert kvartal, men tilpasses tellepunktene. I praksis betyr dette at det utbetales tilskudd forskuddsvis for 3 kvartaler i året (jan-mars, mai-juli og sept-nov), mens det i april, august og desember utbetales tilskudd for kun én måned». Rådmannens saksutredning: Det er i samarbeid med PIL (Private Barnehagers Landsforbund, avdeling Lier) utarbeidet «Lokale retningslinjer for praktisering av Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager». De lokale retningslinjene revideres når det er behov for dette, for eksempel dersom det skjer endringer sentralt, som påvirker hvordan vi tildeler tilskudd. Barn med rett til plass overgangsordning for tilskudd Regjeringen har fra 2016, med utvidelse fra 2017, innført rett til plass i barnehage for de barn som fyller ett år i løpet av høsten (august-november). Barn som for eksempel fyller ett år i oktober, har rett til plass innen utgangen av oktober det året de fyller ett år (jf. Barnehageloven 12 a). Utdanningsdirektoratet vurderte i 2016, ved innføringen av rett til plass, at det ikke var behov for å gjøre endringer i beregningen av tilskudd til private barnehager som følge av lovendringen. Direktoratet skrev i en uttalelse; «Siden tilskuddet til de private barnehagene beregnes på grunnlag av utgiftene i de kommunale barnehagene, vil det i tilskuddsberegningen på sikt bli tatt høyde for utgiftene knyttet til en eventuelt høyere tetthet av ansatte i de private barnehagene i august november da det også vil være høyere tetthet av ansatte i de kommunale barnehagene i disse månedene.» 32

33 Kommuner kan gi ekstra tilskudd utover det som følger av forskrift, enten av eget initiativ eller etter avtale med private barnehager. Det er imidlertid ingen plikt i regelverket for kommunene til å gi ekstra tilskudd til private barnehager som tar opp oktober- og novemberbarn (de som starter i september får allerede tilskudd i henhold til våre Lokale retningslinjer). Lier kommune har valgt å gi ekstra tilskudd som en «overgangsordning» fra høsten Nå har ordningen vært benyttet i 3 år, og tilpasninger for bemanning i de kommunale barnehagene er for lengst gjort. Det skal derved ikke være noen grunn til at ikke regnskapene for kommunale barnehager er godt nok grunnlag for beregning av tilskudd. Rådmannen foreslår derfor å fjerne overgangsordningen fra og med Barn med rett til plass, og som starter i månedene oktober og november vil utløse kommunalt tilskudd til barnehagen fra og med januar (tellepunkt ) Utbetaling av ordinært tilskudd til drift og kapital I punkt 3 i Lokale retningslinjer står det angående utbetaling av tilskudd: «Kommunalt tilskudd utbetales forskuddsvis for hvert kvartal. Det foretas en avregning mot foregående telletidspunkt» Ved å følge retningslinjene, så blir det mange avregninger i løpet av året. Det blir vanskelig for barnehagene å følge med på at de får riktige endringer av tilskudd gjennom året, og risikoen for feil tilskuddsberegning er større når det ved hver utbetaling skal avregnes for tidligere perioder. Det ble av denne grunn foreslått for styrerne i de private barnehagene at det utbetales forskuddsvis for hvert kvartal så langt dette lar seg gjøre, men at man følger tellepunktene (som er i mai og september). Dette betyr i praksis at det i januar utbetales for jan-mars, april for seg selv, mai-juli utbetales i mai, august for seg selv, sept-nov utbetales i september og desember for seg selv. Med dette behøves ingen avregninger etter tellepunktene. Alle styrere som gav tilbakemelding på forslaget var positive. Det foreslås derfor å endre punkt 3, 1.avsnitt til: «Kommunalt tilskudd utbetales forskuddsvis for hvert kvartal, men tilpasses tellepunktene. I praksis betyr dette at det utbetales tilskudd forskuddsvis for 3 kvartaler i året (jan-mars, mai-juli og sept-nov), mens det i april, august og desember utbetales tilskudd for kun én måned». Sammendrag: Rådmannen foreslår å justere to punkter i de Lokale retningslinjene. Det ene er en ren «teknisk» endring av utbetalingstidspunkt, mens det andre forslaget går ut på å fjerne en overgangsordning for tilskudd til barn født på høsten, som har rett til plass innen de fyller et år. Overgangsordningen har nå vart så lenge at det ikke er noe grunnlag for å ha spesielle ordninger i forhold til tilskudd. Vedlegg: 1. Lokale retningslinjer per 2017 (gjeldende retningslinjer) 2. Lokale retningslinjer per 2019 (forslag til reviderte retningslinjer) 33

34 Lokale retningslinjer for praktisering av Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Lovgrunnlag: Barnehageloven Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Lokale retningslinjer vedrørende tildeling av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager. 1. Rapportering som grunnlag for beregning av tilskudd. Eiere av ikke-kommunale barnehager skal den 15.desember hvert år rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen på skjema fastsatt av departementet (Årsmelding per ) Eiere av ikke-kommunale barnehager skal rapportere oppdaterte opplysninger om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen per 1.mai og 1. september i budsjettåret (to faste tellepunkt som kommer i tillegg til Årsmeldingen ) Eiere av ikke-kommunale barnehager skal rapportere om eventuelle barn som starter opp i januar måned. Dette kan gjøres på et «Endringsskjema». Barn som har rett til barnehageplass innen , og som har oppstart mellom 1.september og 31. oktober, betaler kommunen tilskudd for fra 1.september. Det ytes også kommunalt tilskudd til søsken som starter opp fra under forutsetning av at barnehagen krever ordinær foreldrebetaling i perioden. Barn med rett og søsken uten rett (etter dette avsnitt), rapporteres til kommunen sammen med tellepunkt 1.9. Det fattes nye vedtak for hele barnegruppen fra telletidspunktet og fremover. Alle aktivitetsendringer som har skjedd i barnehagen mellom to telletidspunkt, både økning av antall barn (uansett antall), reduksjon av antall barn (uansett antall) og endring av størrelse på plasser, vil bli tatt hensyn til og justert for endret kommunalt tilskudd fra og med telletidspunktet og fremover i tid. De barna som fyller tre år i tilskuddsåret, vil i forhold til kommunalt tilskudd bli regnet som «store barn» fra og med 1.september (fra telletidspunkt). Med dette får vi med oss alle endringen ved oppstart av nytt barnehageår i beregning av tilskudd fra 1.9. og frem til årsmeldingen

35 Eier av ikke-kommunal barnehage skal melde fra til kommunen dersom barnehagen har en «stor aktivitetsendring» som medfører at kommunen må beregne tilskuddet til barnehagen på nytt. «Store aktivitetsendringer» kan være +/- 3 små barn/6 store barn. De ikke-kommunale barnehagene må følge Barnehagelovens regler om barnetall innenfor barnehagens godkjenning, og bemanning etter norm for pedagogisk bemanning. Kommunen fører tilsyn med at Barnehageloven blir fulgt. Innrapporterte opplysninger fra eier vil bli kontrollert mot registrerte opplysninger i Hypernett/SATS. Det gjennomføres en årlig kontroll av at foreldrebetaling, innrapporterte barn i Hypernett og årsregnskap er i overenstemmelse. Ved avvik plikter barnehagen, uten opphold, å oversende faktureringsgrunnlaget. Flytting av barn mellom barnehager Ved overgang fra en barnehage til en annen, skal den barnehagen som barnet flytter fra beholde tilskuddet fra foresatte har sagt opp plassen og ut oppsigelsestiden. 2. Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne, heretter kalt NF-midler. Det er mulig for barnehagene, kommunale og ikke-kommunale, å søke kommunen om midler til barn med nedsatt funksjonsevne. 3. Utbetaling av ordinært tilskudd til drift og kapital Kommunalt tilskudd utbetales forskuddsvis for hvert kvartal. Det foretas en avregning mot foregående telletidspunkt. Tilskudd til kapital følger satser gitt i forskrift om tildeling av tilskudd til ikkekommunale barnehager. 4. Vilkår for kommunalt tilskudd Kvaliteten i barnehagene i Lier har et sterkt fokus, og det å skape så likeverdige vilkår som mulig for alle typer barnehager i kommunen er en viktig del av kvalitetsarbeidet. Det stilles følgende vilkår for tildeling av kommunalt tilskudd: A. De ikke-kommunale barnehagene bør ha tilsvarende lønns- pensjon og arbeidsforhold som i kommunens egne barnehager. B. De ikke-kommunale barnehagene bør følge de kommunale bestemmelsene om arealutnytting. 35

36 C. De ikke kommunale barnehagene bør følge kvalitetsplan og kompetanseplan for alle barnehagene i Lier. D. Lierbarnehagene bør ha en voksentetthet på 6 barn (hvor små og store barn er omregnet til en felles betegnelse for barn) per voksen. 5. Tidspunkt for kommunens fastsettelse av tilskuddssatser. Kommunen skal innen den året før tilskuddsåret fatte vedtak om tilskuddssats. Dette er et foreløpig vedtak som må revideres på bakgrunn av endringer foreslått i Statsbudsjett. 6. Samarbeidsavtaler Kommunen inviterer barnehagene til å inngå samarbeidsavtaler med hver enkelt ikkekommunale barnehage. Denne skal bl.a. regulere plikter og rettigheter for kommunen og barnehagene. 7. Ikraftsettelse og revidering av de lokale retningslinjene. De reviderte lokale retningslinjene vedtas med virkning fra Det tas forbehold om endringer i nasjonalt regelverk på bakgrunn av høring som er under behandling, og eventuelt andre endringer i nasjonale regelverk og i lover/forskrifter. Ved endringer som påvirker de Lokale retningslinjene, så vil det bli gjort en revidering av disse i et samarbeid med PIL. For øvrig revideres de Lokale retningslinjene ved behov fra kommunens administrasjon eller fra de ikke-kommunale barnehagene/pil. 36

37 Lokale retningslinjer for praktisering av Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Lovgrunnlag: Barnehageloven Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Lokale retningslinjer vedrørende tildeling av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager. 1. Rapportering som grunnlag for beregning av tilskudd. Eiere av ikke-kommunale barnehager skal den 15.desember hvert år rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen på skjema fastsatt av departementet (Årsmelding per ) Eiere av ikke-kommunale barnehager skal rapportere oppdaterte opplysninger om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen per 1.mai og 1. september i budsjettåret (to faste tellepunkt som kommer i tillegg til Årsmeldingen ) Eiere av ikke-kommunale barnehager skal rapportere om eventuelle barn som starter opp i januar måned. Dette kan gjøres på et «Endringsskjema». Det fattes nye vedtak for hele barnegruppen fra telletidspunktet og fremover. Alle aktivitetsendringer som har skjedd i barnehagen mellom to telletidspunkt, både økning av antall barn (uansett antall), reduksjon av antall barn (uansett antall) og endring av størrelse på plasser, vil bli tatt hensyn til og justert for endret kommunalt tilskudd fra og med telletidspunktet og fremover i tid. De barna som fyller tre år i tilskuddsåret, vil i forhold til kommunalt tilskudd bli regnet som «store barn» fra og med 1.september (fra telletidspunkt). Med dette får vi med oss alle endringen ved oppstart av nytt barnehageår i beregning av tilskudd fra 1.9. og frem til årsmeldingen Eier av ikke-kommunal barnehage skal melde fra til kommunen dersom barnehagen har en «stor aktivitetsendring» som medfører at kommunen må beregne tilskuddet til barnehagen på nytt. «Store aktivitetsendringer» kan være +/- 3 små barn/6 store barn. 37

38 De ikke-kommunale barnehagene må følge Barnehagelovens regler om barnetall innenfor barnehagens godkjenning, og bemanning etter norm for pedagogisk bemanning. Kommunen fører tilsyn med at Barnehageloven blir fulgt. Innrapporterte opplysninger fra eier vil bli kontrollert mot registrerte opplysninger i IST Barnehage. Det gjennomføres en årlig kontroll av at foreldrebetaling, innrapporterte barn i IST Barnehage og årsregnskap er i overenstemmelse. Ved avvik plikter barnehagen, uten opphold, å oversende faktureringsgrunnlaget. Flytting av barn mellom barnehager Ved overgang fra en barnehage til en annen, skal den barnehagen som barnet flytter fra beholde tilskuddet fra foresatte har sagt opp plassen og ut oppsigelsestiden. 2. Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne, heretter kalt NF-midler. Det er mulig for barnehagene, kommunale og ikke-kommunale, å søke kommunen om midler til barn med nedsatt funksjonsevne. 3. Utbetaling av ordinært tilskudd til drift og kapital Kommunalt tilskudd utbetales forskuddsvis for hvert kvartal, men tilpasses tellepunktene. I praksis betyr dette at det utbetales tilskudd forskuddsvis for 3 kvartaler i året (jan-mars, mai-juli og sept-nov), mens det i april, august og desember utbetales tilskudd for kun én måned. Tilskudd til kapital følger satser gitt i forskrift om tildeling av tilskudd til ikkekommunale barnehager. 4. Vilkår for kommunalt tilskudd Kvaliteten i barnehagene i Lier har et sterkt fokus, og det å skape så likeverdige vilkår som mulig for alle typer barnehager i kommunen er en viktig del av kvalitetsarbeidet. Det stilles følgende vilkår for tildeling av kommunalt tilskudd: A. De ikke-kommunale barnehagene bør ha tilsvarende lønns- pensjon og arbeidsforhold som i kommunens egne barnehager. B. De ikke-kommunale barnehagene bør følge de kommunale bestemmelsene om arealutnytting. C. De ikke kommunale barnehagene bør følge kvalitetsplan og kompetanseplan for alle barnehagene i Lier. 38

39 D. Lierbarnehagene bør ha en voksentetthet på 6 barn (hvor små og store barn er omregnet til en felles betegnelse for barn) per voksen. 5. Tidspunkt for kommunens fastsettelse av tilskuddssatser. Kommunen skal innen den året før tilskuddsåret fatte vedtak om tilskuddssats. Dette er et foreløpig vedtak som må revideres på bakgrunn av endringer foreslått i Statsbudsjett. 6. Samarbeidsavtaler Kommunen inviterer barnehagene til å inngå samarbeidsavtaler med hver enkelt ikkekommunale barnehage. Denne skal bl.a. regulere plikter og rettigheter for kommunen og barnehagene. 7. Ikraftsettelse og revidering av de lokale retningslinjene. De reviderte lokale retningslinjene vedtas med virkning fra Det tas forbehold om endringer i nasjonalt regelverk på bakgrunn av høring som er under behandling, og eventuelt andre endringer i nasjonale regelverk og i lover/forskrifter. Ved endringer som påvirker de Lokale retningslinjene, så vil det bli gjort en revidering av disse i et samarbeid med PIL. For øvrig revideres de Lokale retningslinjene ved behov fra kommunens administrasjon eller fra de ikke-kommunale barnehagene/pil. 39

40 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/3906 Arkiv: Saksbehandler: Ingeborg Rivelsrud Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 45/2018 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Lierdagene organisering og politisk deltakelse Rådmannens forslag til vedtak: Følgende folkevalgte representanter deltar i planlegging og gjennomføring av Lierdagene 2019: Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Lierdagene er tidligere vedtatt gjennomført neste gang helgen juni 2019, jfr. GBK-sak 8/2018 der oppsummering av Lierdagene 2017 også la grunnlaget for nye dager. Folkevalgte har alltid på en eller annen måte deltatt i planlegging og gjennomføring av dagene. Dette ønskes og tilbys også for Lierdagene 2019 som jo også blir et kommunevalgår. Saken skisserer organisering og hovedoppgaver som foreløpig er tenkt for dagene, samt hva den politiske deltakelsen kan bestå i. Rådmannen foreslår at det oppnevnes tre representanter med spesielt ansvar for den politiske deltakelsen og synliggjøringen av Lierdagene. Vedlegg: Utredning: Rådmannen viser til GBK-utvalgets sak 8/2018 «Oppsummering av Lierdagene 2017 og rammer for Lierdagene 2019» mht. grunnlaget for planlegging og gjennomføring av kommende Lierdager som er datofestet til juni. Arbeidet har nå kommet i gang, og en liten administrativ styringsgruppe er etablert med basis i virksomheten Kultur og fritid. Arbeidsgrupper er under etablering for sceneprogram, aktiviteter, boder og områdetilrettelegging og markedsføring/kommunikasjon. Her trekkes 40

41 både andre virksomheter og foreninger og frivillige med, og også - så langt vi får det til - lokalt næringsliv. Sponsorarbeidet er også i oppstart. Det er lagt opp til drøftinger med mulighet for innspill fra frivilligheten på årets frivillighetsmøte 16. oktober, og en egen drøftingsrunde i rådmannsteamet for kommuneorganisasjonens synlighet og ønsker. En workshop med flest mulig av de som vil ha og få en rolle vil gjennomføres 30. oktober. Vi vil videreføre bodopplegget og regner med at alle lokale partier vil ønske en bod sentralt plassert er et kommunevalgår, og vi regner med at partiene også ønsker å være synlige med aktiviteter av noe slag for å tiltrekke seg oppmerksomhet og bidra til morsomme og engasjerende dager. Her kan det både være snakk om en slags stuntdebatt, speakers corner, ulike typer dueller eller konkurranser. For fire år siden hadde vi ordførerduell med rappellering ned fra rådhustaket og båltenning. Kjepphestløp er nevnt som en artig øvelse for partiene i 2019, og andre forslag vil også være aktuelle å diskutere. Vi har gjennom tidene organisert og involvert de folkevalgte på ulike måter inn i Lierdagsarbeidet. De folkevalgte representantene skal ta et særlig ansvar for den politiske deltakelsen og synliggjøringen av dagene. Det kan også være aktuelt for en eller flere av representantene å delta i arbeidsgrupper eller digitale drøftingsgrupper. Oppgaver og arbeidsformer tenkes avklart i eget møte etter at representantene er oppnevnt. 41

42 46/2018 Meldinger 42

43 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2018/4100 Saksbehandler: Monica Elstrøm 39/2018 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Kvalitetsplan barnehage - videre fremdriftsplan Under følger en oversikt over fremdriftsplanen frem mot endelig vedtak i GBK-utvalget. Dato September Møte i arbeidsgruppa 19. sept. Oktober Møte i arbeidsgruppa 24. okt. November Samling for arbeidsgruppa nov. Skivefrist GBK 12. nov. Møte i arbeidsgruppa 13. nov. Desember Møte i arbeidsgruppa 10. des. Februar Hva skjer? Tekstproduksjon Fordeling av arbeidsoppgaver: - Om planen og lierbarnehagens egenart - Lek og læring - Livsmestring og helse - Pedagogisk ledelse i barnehagen Gjennomgang av innspill fra faglig arena Tekstproduksjon Førsteutkast til ferdig tekst er klar til møtet i arbeidsgruppa. Fremlegg og deling i møtet. Ferdigstilling og utkast sendes GBK Bearbeiding og forbedring av hele teksten. Ferdigstilling av utkast. Ferdig utkast sendes GBK innen 12. nov. Videre arbeid Behandling i GBK 4. des. + ut på høring, ca. 6 uker. Behandle innspill fra GBK Behandling av høringsinnspill Endelig vedtak GBK og implementering 43

44 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2018/4098 Saksbehandler: Monica Elstrøm 40/2018 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Resultater i lierskolen eksamen, standpunkt og grunnskolepoeng I denne meldingen presenteres eksamensresultater i skriftlige fag, standpunktkarakterer i norsk, matematikk og engelsk, og grunnskolepoeng. Meldingen viser en sammenligning av standpunkt og skriftlig eksamen i norsk, matematikk og engelsk. Alle resultatene vises som gjennomsnittskarakterer på enten skole, kommune eller nasjonalt nivå. Kvalitetsplanen for lierskolen «Læring og livsmestring» definerer lierskolens målsetting om å samlet sett ligge over landsgjennomsnittet på skriftlig eksamen. Skolenes egne målsettinger er definert i resultatavtalen. Vedlegg: Resultater i lierskolen eksamen, standpunkt og grunnskolepoengsum 44

45 Resultater i lierskolen Eksamen, standpunkt og grunnskolepoeng 1.0 SAMMENDRAG Totalt sett er resultatene i lierskolen gode. Målet om å ligge over landsgjennomsnittet er nådd i engelsk og matematikk, mens lierskolen ligger på landsgjennomsnittet i norsk bokmål. Lierskolen ligger under landsgjennomsnittet i norsk sidemål. Fargen grønn markerer måloppnåelse på kommunenivå. Årsaken til åpne felt i tabellene er at skolene ikke har hatt eksamen i dette faget dette året. Tallene er hentet fra Insight (Conexus) og Skoleporten (Udir.). Resultater Tabell 1 Høvik Lierbyen Sylling Tranby Lier Norge Engelsk Skriftlig 3,7 4,0 3,8 3,7 3,8 3,7 eksamen Standpunkt Differanse 4,6 0,9 4,5 0,5 4,0 0,2 4,1 0,4 4,3 0,5 4,1 0,4 Matematikk Skriftlig eksamen Standpunkt Differanse 3,9 3,7-3,7 3,8 3,6 4,2 0,3 4,0 0,3 3,5-4,1 0,4 4,0 0,2 3,7 0,1 Norsk hovedmål Skriftlig eksamen Standpunkt Differanse 4,2 3,0 3,4 3,6 3,5 3,5 4,3 0,1 4,5 1,5 3,6 0,2 3,9 0,3 4,1 0,6 3,9 0,4 Norsk Skriftlig 3,8 2, ,3 3,2 3,4 sidemål eksamen Standpunkt Differanse 4,0 0,2 4,2 1,5 3,5 0,2 3,6 0,3 3,9 0,6 3,7 0,3 Grunnskolepoengsum 45,4 44,3 41,6 42,8 43,8 41,8 Forskjellene i eksamensresultatene på de ulike skolene er fortsatt store, men mindre enn tidligere. Det ser imidlertid ut som at dette kan skyldes lavere resultater på Tranby skole. Forskjellene er størst innen norskfaget. Det er også forskjeller mellom fagene innad på samme skole. Høvik gjør det spesielt godt i norsk og matematikk. Elevene på Lierbyen gjør det svært godt i engelsk, men ikke så godt i norsk. Elevene på Sylling og Tranby presterer jevnt med landsgjennomsnittet. Differansen mellom eksamensresultat og standpunktkarakter i Lier er samlet sett bra, dvs. at den stort sett ligger jevnt med nasjonal differanse. I norsk sidemål er differansen noe større i lierskolen. Det er naturlig at standpunkt ligger noe høyere enn eksamen da det er lettere å få vist kompetansen sin gjennom et år, enn i løpet av en eksamensdag. Likevel ser vi for store differanser på noen skoler i noen fag. Gjennomsnittlig eksamenskarakter beregnes ut ifra den elevgruppa som er oppe til eksamen i akkurat dette faget, og denne gruppa kan være liten. Gjennomsnittlig standpunktkarakter beregnes ut ifra alle elevene på 10. trinn. Størrelsene er dermed ikke helt sammenlignbare. For store differanser er markert med rødt i tabellen. 1 45

46 Elevene som gikk ut av 10. trinn i lierskolen våren 2018 hadde en grunnskolepoengsum som lå 2,0 poeng over landsgjennomsnittet. Dybdelæring er at av utviklingsområdene i kvalitetsplanen «Læring og livsmestring», i tillegg til at det settes fokus på kvalitet i opplæringen av norsk, matematikk og engelsk. Det er et mål at felles fokus og tettere samarbeid mellom skolene, og mellom kommunen og skolene, skal redusere forskjellene og sikre elevene et likeverdig opplæringstilbud. 2.0 EKSAMENSRESULTATER OG STANDPUNKT Alle avgangselever i grunnskolen får standpunktkarakter i alle fag. Dette gir et bredere bilde av det faglige nivået enn eksamen. Alle elever trekkes ut til ett skriftlig og ett muntlig fag til eksamen. De skriftlige fagene er norsk, matematikk og engelsk, og de muntlige fagene er norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag, naturfag, KRLE og språkfag. Dvs. at ingen kan komme opp til eksamen i de praktisk-estetiske fagene. Skriftlig sentralt gitt eksamen og standpunkt Tabell 2 Lier Norge Engelsk Skriftlig eksamen 3,8 3,7 Standpunkt 4,3 4,1 Matematikk Skriftlig eksamen 3,8 Standpunkt 4,0 3,6 3,7 Norsk hovedmål Skriftlig eksamen Standpunkt 3,5 4,1 3,5 3,9 Norsk sidemål Skriftlig eksamen Standpunkt 3,2 3,9 3,4 3,7 Totalt var 310 tiendeklassinger i lierskolen oppe til skriftlig eksamen våren Elever fra Høvik, Lierbyen og Tranby hadde eksamen i norsk, matematikk og engelsk, mens elever fra Sylling hadde eksamen i norsk og engelsk. De elevene som skal opp i norsk skriftlig, har eksamen både i bokmål og sidemål. Antall elever og eksamensfag i Lier kommune: 110 elever hadde eksamen i norsk (av disse hadde 93 elever også eksamen i sidemål) 89 elever hadde eksamen i matematikk 111 elever hadde eksamen i engelsk Utvikling over tid. Eksamensresultater og standpunkt de fem siste årene i lierskolen Tabell Engelsk Eksamen 4,2 3,9 3,7 4,0 3,8 Standpunkt 4,2 4,0 4,0 4,1 4,3 Matematikk Eksamen 3,1 2,8 3,4 3,3 3,8 Standpunkt 3,7 3,7 3,7 3,7 4,0 Norsk Eksamen 3,6 3,8 3,6 3,6 3,5 2 46

47 hovedmål Standpunkt 4,1 4,0 3,9 4,0 4,1 Norsk Eksamen 3,2 3,3 3,4 3,3 3,2 sidemål Standpunkt 3,7 3,6 3,6 3,7 3,9 Eksamensresultatene i engelsk de fem siste årene varierer fra 3,7 som laveste resultat til 4,2 som det høyeste. Standpunkt ligger jevnt høyt. Eksamensresultatene i matematikk de fem siste årene har steget med 0,7 siden skoleåret Standpunkt er nå endelig hevet, og samsvarer nå bedre med eksamensresultatene. Eksamensresultatene i norsk bokmål og sidemål de fem siste årene viser kun små variasjoner. Standpunkt ligger om lag 0,5 poeng over eksamenskarakter, noe som er en akseptabel og forventet differanse. 2.1 Resultater i engelsk Tabell 4 Høvik Lierbyen Sylling Tranby Lier Norge Engelsk Skriftlig 3,7 4,0 3,8 3,7 3,8 3,7 eksamen Standpunkt Differanse 4,6 0,9 4,5 0,5 4,0 0,2 4,1 0,4 4,3 0,5 4,1 0,4 111 elever hadde eksamen i engelsk våren Alle lierskolene har gode resultater i engelsk da alle ligger på eller over landsgjennomsnittet. Lierbyen skole skiller seg spesielt positivt ut. Snittet i kommunen ligger 0,1 over landsgjennomsnittet og målet i kvalitetsplanen er nådd. Differansen mellom eksamenskarakter og standpunkt i engelsk er for stor på Høvik, men innenfor det som er akseptabelt på de andre skolene. Engelsk skriftlig eksamen i lierskolen over tid 3 47

48 Diagrammet viser kommunale og nasjonale gjennomsnittsresultater på skriftlig eksamen i engelsk de fem siste årene. Resultatene variere forholdsvis mye fra år til år, og viser dermed ingen tydelig trend. Engelsk skriftlig eksamen, på skolenivå og over tid Tabell 5. Engelsk, skriftlig eksamen Høvik skole 4,3 4,3 3,9 3,8 3,7 Lierbyen skole 4,5 4,0 3,7 4,2 4,0 Sylling skole 4,3 4,0 3,3 4,8 3,8 Tranby skole 4,4 4,2 4,3 4,4 3,7 Tabell 5 viser skolenes eksamensresultater tilbake til Resultatene viser en negativ trend i utviklingen på Høvik skole. Lierbyen utmerker seg spesielt positivt innen engelskfaget, med unntak av nedgangen skoleåret Sylling har meget varierende resultater, noe som kan skyldes små eksamensgrupper. Tranby har ligget jevnt på gode resultater de fire siste årene, men har et dårligere resultat dette skoleåret. Når alle skolene har hatt en nedgang i eksamensresultatene i engelsk, kan det indikere en vanskeligere eller uventet eksamensoppgave. Vanskelighetsgraden på eksamen varierer noe fra år til år, og man kan dermed ikke konkludere med at elevenes engelskkompetanse varierer 100% i takt med eksamensresultatene. 2.2 Resultater i matematikk Tabell 6 Høvik Lierbyen Sylling Tranby Lier Norge Matematikk Skriftlig 3,9 3,7-3,7 3,8 3,6 eksamen Standpunkt Differanse 4,2 0,3 4,0 0,3 3,5-4,1 0,4 4,0 0,2 3,7 0,0 89 elever fra Høvik, Lierbyen og Tranby skole gjennomførte eksamen i matematikk våren Målet om å ligge over landsgjennomsnittet er nådd. Variasjonen i resultatene mellom skolene er små. Differansen mellom eksamenskarakter og standpunkt er innenfor det som er forventet. 4 48

49 Matematikk skriftlig eksamen i lierskolen over tid Diagrammet viser kommunale og nasjonale gjennomsnittsresultater på skriftlig eksamen i matematikk de fem siste årene. Variasjonene i resultatene følger det nasjonale snittet, og grafen viser totalt sett en positiv trend fra et resultat på 3,05 i til 3,78 i Matematikk skriftlig eksamen, på skolenivå og over tid Tabell 7 Matematikk, skriftlig eksamen Høvik skole 3,6 3,1 3,7 3,6 3,9 Lierbyen skole 3,1 3,1 3,1 3,4 3,7 Sylling skole 2,4 3,4 3,3 3,1 - Tranby skole 3,7 3,2 3,6 3,8 3,7 Tabell 7 viser skolenes eksamensresultater tilbake til i matematikk. Høvik skole har hatt en positiv resultatutvikling siden Resultatene på Lierbyen skole viser en positiv utvikling de tre siste årene. Ingen elever ved Sylling skole hadde matematikkeksamen dette skoleåret, men utviklingen har vært negativ de tre foregående årene. Tranby har stabile resultater de siste tre årene. Lierskolen fortsetter fokuset på matematikk gjennom satsing på dybdelæring. I tillegg jobber matematikklærere i Lier for å få til en mer praktisk, relevant, utfordrende og variert (PRUV) matematikkundervisning. 5 49

50 2.3 Resultater i norsk Tabell 8 Høvik Lierbyen Sylling Tranby Lier Norge Norsk hovedmål Skriftlig eksamen Standpunkt Differanse 4,2 3,0 3,4 3,6 3,5 3,5 4,3 0,1 4,5 1,5 3,6 0,2 3,9 0,3 4,1 0,6 3,9 0,4 Norsk sidemål Skriftlig eksamen Standpunkt Differanse 3,8 2, ,3 3,2 3,4 4,0 0,2 4,2 1,5 3,5 0,2 3,6 0,3 3,9 0,6 3,7 0,3 110 elever har hatt eksamen i norsk hovedmål. 93 av disse hadde i tillegg eksamen i norsk sidemål. Alle de fire ungdomstrinnene har hatt eksamen i norsk. I hovedmål ligger lierskolen på landsgjennomsnittet og i sidemål 0,2 under landsgjennomsnittet. Målet om å ligge over landsgjennomsnitt er dermed ikke nådd i norsk. Lier kommune har dette året blitt språkkommune, noe som innebærer en systematisk gjennomgang av kvaliteten i språkopplæringen i barnehage og skole. Høvik skole utmerker seg positivt med et eksamenssnitt på 4,2 i hovedmål og 3,8 i sidemål, et resultat som er meget bra da det ligger henholdsvis 0,7 og 0,6 over nasjonalt snitt. Lierbyen skole utmerker seg negativt med et karaktersnitt på 3,0 i hovedmål og 2,7 i sidemål. Differansen mellom standpunkt og eksamenskarakter på 1,5 er alt for stor. Rektor opplyser om at årsaken til dette er sammensatt. Kun 30 elever var oppe i norsk og flere av dem «bommet på oppgaven». Mange av de med høy måloppnåelse i norsk var oppe i andre fag. Norsk, hovedmål skriftlig eksamen i lierskolen over tid 6 50

51 Diagrammet viser kommunale og nasjonale gjennomsnittsresultater på skriftlig eksamen i norsk hovedmål de fem siste årene. Fra å ha ligget over nasjonalt snitt de siste tre årene, ligger lierskolen igjen på nasjonalt snitt i norsk bokmål. Norsk, sidemål skriftlig eksamen i lierskolen over tid Diagrammet viser kommunale og nasjonale gjennomsnittsresultater på skriftlig eksamen i norsk sidemål de fem siste årene. Resultatutviklingen har vært stabil. Norsk bokmål skriftlig eksamen, på skolenivå og over tid Tabell 9. Norsk hovedmål, skriftlig eksamen Høvik skole - 3,7 4,0 3,4 4,2 Lierbyen skole 3,2 3,4 3,3 3,4 3,0 Sylling skole 3, ,4 3,4 Tranby skole 3,9 4,0 3,6 4,0 3,6 Tabell 9 viser skolenes eksamensresultater tilbake til i norsk hovedmål. Høvik sine resultatene varierer fra år til år. Karaktersnittet fra fjoråret ble i år hevet med hele 0,8. Lierbyen har hatt et stabilt resultat fram til , men en nedgang dette skoleåret. Sylling ligger stabilt, men lavt. Resultatene på Tranby varierer også fra år til år, og viser dermed ingen tydelig trend. Tabell 10. Norsk sidemål, skriftlig eksamen Høvik skole - 3,5 3,4 3,3 3,8 Lierbyen skole 3,0 3,1 3,4 3,2 2,7 Sylling skole 3, ,1 3,3 Tranby skole 3,6 3,4 3,3 3,4 3,3 7 51

52 Tabell 10 viser skolenes eksamensresultater tilbake til i norsk sidemål. Resultatene på Høvik har vært jevnt gode hele perioden. Etter en svak nedgang er nå resultatene hevet med 0,5 fra forrige skoleår. Lierbyen skole har også hatt et stabilt resultat, men en nedgang det siste året. Sylling ligger stabilt, men lavt. Resultatene på Tranby er stabile. 2.4 Eksamensresultater sammenlignet med andre Tabell 11 Skoleåret Engelsk skriftlig Matematikk Norsk hovedmål eksamen skriftlig eksamen skriftlig eksamen Nasjonalt 3,7 3,6 3,5 3,4 Norsk sidemål skriftlig eksamen Buskerud fylke 3,7 3,6 3,5 3,4 Kommune-gruppe 13 3,8 3,7 3,6 3,4 Lier kommune 3,8 3,8 3,5 3,2 Tabell 11 viser resultater på skriftlig eksamen sammenlignet med Nasjonalt snitt, Buskerud fylke og kommunegruppe 13. Engelskresultatet i lierskolen ligger over nasjonalt snitt og snittet for Buskerud, men likt med kommunegruppe 13. I matematikk ligger lierskolen over nasjonalt snitt og snittet for Buskerud og kommunegruppe 13. I norsk hovedmål ligger resultatet for lierskolen likt med nasjonalt snitt og snittet for Buskerud, men like under gjennomsnittet for kommunegruppe 13. I norsk sidemål ligger lierskolen under både landsgjennomsnitt og snittet for Buskerud og kommunegruppe GRUNNSKOLEPOENG Grunnskolepoeng regnes ut ved at elevens samlede karaktersnitt i standpunkt og eksamen multipliseres med 10. Grunnskolepoeng danner grunnlag for inntak til videregående skoler. Tabell 12 Høvik Lierbyen Sylling Tranby Lier Buskerud Kommunegruppe 13 Grunnskolepoeng Norge 45,4 44,4 41,6 42,8 43,8 41,9 41,8 41,7 Elevene i lierskolen som gikk ut av 10. trinn våren 2018 hadde i snitt 43,8 grunnskolepoeng. Dette er en oppgang på 1,3 poeng sammenlignet med resultatet fra våren Dette er en god poengsum som ligger godt over snittet for fylket, kommunegruppe 13 og Norge. Grunnskolepoengsum, Lier kommune

53 Diagrammet viser kommunale og nasjonale grunnskolepoeng de fem siste årene. Lierskolen har hatt en positiv utvikling i grunnskolepoengsum siden skoleåret Endringene de fem siste årene har vært jevnt positive og poengsummen for elevene i lierskolen ligger høyt. 9 53

54 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2018/4063 Saksbehandler: Kari-Ann Dale 41/2018 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Aktive lokalsamfunn Bakgrunn Buskerud idrettskrets, Lier idrettsråd og Lier kommune har inngått et samarbeid for å styrke samhandlingen mellom idretten og oppvekstsektoren Lier kommune. Dette ser vi i sammenheng med Sunne og aktive liunger (SAL). I kommunen har vi startet med skolene, men vi vil invitere barnehagene til å bli med i en neste runde. Det ble arrangert et seminar «Sunne og aktive liunger mot samme mål» i august -18 for å se på hvordan skolen og idretten best kan samhandle for å sikre barn og unge i Lier en trygg oppvekst i et aktivt lokalsamfunn. Alle idrettslagene og skolene i Lier ble invitert. På seminaret deltok representanter fra Buskerud idrettskrets, Lier idrettsråd, Lier IL, Stoppen sportsklubb, St Hallvard Håndballklubb, Sylling IF, Kultur og fritid/bua, Folkehelsekoordinator og 10 av skolene i Lier. Målet var å bli bedre kjent med hverandre og å inngå intensjonsavtaler som fremmer aktive lokalsamfunn. Økonomi Buskerud idrettskrets, Lier idrettslag og Lier kommune stiller med ,- hver, totalt ,- kroner dette skoleåret. Kommunens ,- dekkes gjennom SAL-midlene. Det var en forutsetning at skolene og idrettslagene søkte på midler til ulike aktiviteter sammen. Oversikt over aktiviteter som er innvilget midler Alle som søkte fikk innvilget midler til ulike tiltak: Lier idrettslag har sammen med Heia skole fått innvilget midler til å danne en e- sportsgruppe for barn fra 12 år og oppover i hele Lier IL sitt nedslagsfelt. De vil bruke spill som er ferdighetsbasert og der lagspill er en stor del av spillet. En viktig del av e- sport er fysisk aktivitet. De vil benytte nærmiljøet og Heiahallen til den fysiske delen av konseptet. BUA, Stoppen sportsklubb og Stoppen håndballklubb får midler til SAL matsprell i idretten og SAL aktivitetssprell i skole og SFO. Midlene går til å få frivillige inn på ulike SAL-dager og en kompetansespredning rundt temaene sunt kosthold og bevegelsesglede. Reistad håndball, St. Hallvard håndballklubb, Stoppen sportsklubb, Lier volleyballklubb og FAU ved Lierbyen skole får midler til fire «Superfredager» for trinns elever i ytre Lier. I tillegg vil de sertifisere aktivitetsledere på Lierbyen skole som på sikt kan bidra med aktiviteter på barneskolene i nærområdet. 54

55 Superfredagene skal være et møtested for ungdommer med muligheter for ulike ballspill, sjakk, bordtennis, brettspill, dans mm. Aktivitetene skal være i Reistad arena og på Lierbyen skole annenhver gang. Sylling IF søkte sammen med Sylling og Oddevall skole om midler til allidrett for barn over 10 år. Dette skal gjennomføres annenhver uke inneværende skoleår. Det skal være et lavterskeltilbud med plass til alle som vil komme. BUA er en viktig samarbeidsparter i dette. Det er utover dette igangsatt ulike aktiviteter som for eksempel svømming for barn på sfo i høstferien uten at det er søkt om midler for å kunne gjennomføre dette. Evaluering og videre arbeid Intensjonen er å bygge videre på konseptet aktive lokalsamfunn om vi får effekt ut av dette første prøveåret. Alle som har søkt og fått innvilget midler skal evaluere tiltakene og sende dette til Lier idrettsråd og Lier kommune. Målet er å ha en samling hvert år der idretten/frivilligheten, skolene og barnehagene kan møtes for å samarbeide til beste for barn og unge i Lier. 55

56 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2018/41 Saksbehandler: Janne Eide 42/2018 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Referat fra møte i samarbeidsutvalget (SU) Hegg skole: Hegg skole: Hegg skole: SMU Hallingstad skole: Nordal skole: Høvik skole: Tranby skole: Hennummarka skole

57 57

58 58

59 59