6/59.,.- SV/gas/1cs/es. NORGES ALMENVITENSKAPELIGE FORSKNINGSRÅD. Revidert pr. 15. mars 1959.

Transkript

1 6/59.,.- SV/gas/cs/es. NORGES ALMENVTENSKAPELGE FORSKNNGSRÅD. Revidert pr. 5. mars 959. UNDERSOKELSER AV AKADEMSK UTDANNET ARBEDSKRAFT. MELDNG NR PROGNOSE OVER TLGANGEN PÅ NYE STUDENTER OG SAMLET ANTALL STUDENTER VED UNVERSTET OG HOGSKOLER NORGE ÅRENE ,

2 ., 6/59 SV/gas TLGANGEN PÅ NYE STUDENTER OG SA.t'\LET ANTALL STUDENTER VED UNVERSTETENE BERGEN OG OSLO ÅRENE Som følge av studieordningene og den måten studentene registreres på i de åpne studier er det vanskelig å gi helt sikre opplysninger om samlet studenttall og om den årlige tilgangen på nye studenter. tabell og figur nedenfor har vi valgt tallene ved forberedende prøve i filosofi som et generelt uttrykk for tilgangen til universitetene, Tab. l, Antall personer som har bestått forberedende prøve i filosofi ved universitetene i Bergen og Oslo årene , :Bergen Oslo 'Tilsammen 945! [949jl950il : 954! ! ' j i : 636 i i Fig.. Antall personer som har bestått forberedende prøve i filosofi ved universitetene i :Bergen og Oslo årene , Antall studenter JCOO eo var det årlige tallet på kandidater fra de forberedende prøver i filosofi og i 947 vel 200. løpet av de neste fire årene sank tallet til det halve og lå på i årene Fra 95 til 958 steg tallet fra 687 til 344, det er en økning på 95,6 % på bare 3 år. Tilgangen til de enkelte studier (utenom magistergradsstudiene og aktuarstudiet) går fram av tabellene 2 og 3. fig. gjengis et diagram som viser tilgangen til filologi- ng realfagstudiet særskilt.

3 _ 6/59. - SV/es fag hvor det foregår en systematisk registrering av de nye studentene ved begynnelsen av studiet har vi nyttet opptakings- eller innmeldingstall som mål for tilgangen, i andre fag har vi brukt tall fra universitets-eksamener som avlegges tidlig i studiet. For teologer er nyttet forberedende prove i hebraisk, for sosialokonomer forberedende prove i matematikk, for filologer eksamen i almen språkvitenskap og for jurister eksamen i sosialokonomi. Disse provene avlegges vanligvis i det andre eller tredje semester etter immatrikuleringen og gir derfor ikke helt aktuelle uttrykk for tilstramningen til studiene. På grunn av de uensartede kriteriene blir ikke de årlige tilgangstallene for de ulike studiene helt sammenlignbare. Tab. 2. Tilga til de en.kalte studier ved universitetet i Oslo (utenom ma istergrads tudiene og aktuarstudiet) årene i l! Antall nye studenter de enkelte år ;-9_4_6 -. l-94_7_i_9_4_8 _i 949, l 950! 95}-_ 952 J i F ilologi : 97 22\ , ealf' _ i 03 _ 25! 2 24 J 26 2 '. 64 _ 34 :- 0 4 " Psykolegi 3 : ; _s_o s u : t 55_ : j _ i:i i "_0 kono m i ! - _ -i _ 2 7 _ 8 6 Teologi i 3 :ri!- F r:m a L-- tl 3 5 t j o.. o. ' 2? _ )--..? j.. o -+ Y? _ - in _ -- o j ; 00 ) ? _ oo! 0 _...!.: o ) Eksamen i almen språkvitenskap. 2) Registrert på Biindern.x ) 3) nnmelding ved psykologisk institutt. 4) Eksamen i sosialokonom for jurister. 5) Forberedende prove i matematikk for okonomer. 6) Forberedende prove i hebraisk (inkluderer også tilgang til Menighetsfakultetet). T.<!,Q..0_. Jil g{tng på nye studenter i filologi og realfag ved universitetet i Bergen årene ,-- Antall studenter de enkelt år_ ----! --- n e r Filologi Real;t:ag! : ' ) Registrert på universitetets sekretariat. x ) Til og med året 957 registrerte man hver host bare de nye realstudenter som var immatrij{ulert samme hostsemester. tallene ovenfor er det derfor for tidsrommet inkludert anslagsvise tillegg for studenter som er immatrikulert tidligere. Av de som begynte å studere hosten 958 var f.eks. 33% immatrilmlert tidligere. Dette prosenttallet er neppe representativt for alle årganger. samråd med fullmektig frk. Johannson ved Universitetet har vi foretatt en skjonnsmessig forhoyelse av de registrerte tallene med 25%. 94 -

4 6/59 - SV /es Fig.. Tilgang på nye studenter til filologi- og realfagstudiet ved Universitetet i Oslo årene 9l Antall nye studenter Rekrutteringen til de fleste åpne studier gikk sterkt tilbake de forste årene etter krigen, og lå usedvanlig lavt i årene ca Etter 955 inntrer det en rask ocning. Det filologiske studiet hadde en tilgang på studenter pr. år i tidsrommet Fra 954 til 958 er tilgangen okt fra 30 til 268, den er godt og vel fordoblet på 4 år. Realfagstudiet hadde en nokså jevn tilgang på nye studenter pr. år i tiden var tallet på nye realstudenter ca 2t gang så stort som i 954. Mesteparten,:iav okningen i tallet p, nye realister har funnet sted de 2 siste årene. - ior juristene er tallene noe mer ujevne, men også her er det en markert stigning de siste årene. Antall studenter som tok eksamen i sosialoconomi for jurister var storre i 958 enn i noe annet år siden 950. Også til psykologistudiet meldte det seg flere nye studenter i 958 enn i noe annet år siden 950, og for det teologiske studiet har tilgangen begge de 2 siste årene iæ9rt hoyere enn tilgangen hvert av årene Bare for det sosialoconomiske studiet ligger tallene fortsatt usedvanlig lavt om en sammenlikner med tilgangen i de forste etterkrigs-årene. Til det medisinske studiet har det vært tatt opp ca. 00 studenter pr. år etter krigen for studiwn i Oslo eller Bergen, fra og med 958 or tallet 30. For det farmasoytiske studiet har opptakingstallene svinget noe, men ligger nå på ca. 30 pr. år. Stigningen i tilgangen på nye studenter har allerede slått ut i sterk ocning i det totale antall studenter v d universitetene, noe som går fram av tab. 4 nedenfor. Like etter krigen var tallet Jå universitetsstuderende noe over 6000, siden sank det til under 4000 i perioden , og var i denne tiden lavere enn tallet for krigen. De 2 siste årene har tallet igjen oct sterkt, fra 36L"2 til 5083 eller med ca. 4a/o Okningen kan for en del skyldes bedre registrering (som folge av kravene til den nyej studentstatistikken).

5 6/59. SV/gas Tab. 4, Samlet studentantall ved universitetene i Bergen og Oslo året 938 og &rene Samlet studentantall de enkelte år a Universitetet (0 7) i :Bergen Universitetet i Oslo Begge universitet \ 4336! ' \ : PROGNOSE OVER TLGANGEN PÅ NYE STUDENTER OG SAMLET ANTALL STUDENTER VED UNVERSTET' OG HOGSKOLER NORGE ÅflE NE _.5...,.9_ Prognosen er utarbeidet i 3 alternativ. De er alle knyttet til artianerprognosens alternativ A, som gir det laveste artianertallet (NAVF's melding nr., 959). Alternativ forutsetter samme prosentvise tilgang fra artiumskullene til de åpne studier i hele prognoseperioden, som i 958 (at26 % av artiumskullene utenom medisinere tar fjrberedende prove i filosofi. Se tab. 5). Tilgangen på nye studenter ved universitetene i Bergen og Oslo vil da stige fra 374 i 958 til 2475 i 965 og til ::. 967, kulminasjonsåret. Det totale antall studenter de enkelte år er så beregnet etter en formel som forutsetter et frafall på 7o % i de åpne studier av de som består forberedende prove i filosofi - og en gjennomsnittlig studietid på 7t år regnet fra immatrikuleringen. Denne modell beskriver forholdet mellom studenttilgang og studentmengde i etterkrigsårene med en forholdsvis god tilnærmelse. Res'..lltatet av beregningene viser at det totale antall studenter ved universitetena i Bergen og Oslo vil stige fra 5o83 i 958 til 058 i 9 5, og videre til 3350: 970. Medisinere og farmasoyter er med i tallene - det regnes med at det tas opp 70 medisinere pr. år fra og med 965 mot ljo tidligere - og at det innfores en "receptarie"-eksamen som fra 96 gir Jo kandidater med en lavere utdanning i tillegg til de Jo "vanlige" farmasoyter. Tab. 5. Tilgangen på uteksaminerte fra forberedende prover i fil sofi ved universitetene i Oslo og Bergen i årene i% av artiumskullet. År wuccaw:::a:wa.z=:c=! Antall personer, Antall personer bestått forb. pr: '.ve j bestått forb. i filosofi i Oslo og Bergen med fra- prove i filosofi jdrag for medisinere. i Oslo og Bergen. Absolutt antall., % av artiums- j - - ff '"- ::;:-- " p LxL._.. j lo , , ,... -=..:..-'-"-" llol lool x) halvparten av årets artiumskull+ halvparten av

6 6/59, SV/ks Ved hagskolene ventes en viss akning i kapasiteten de nærmeste årene, prognosen over de framtidige opptakingstall er gjengitt i tab. 6 nedenfor. Det nye odontologiske institutt i Bergen vil få en kapasitet som svarer til 48 studenter pr. kull, Det forste kullet kan begynne den kliniske del av studiet i 962 og forutsettes da å ha bak seg 2 års preklinisk studium i Bergen eller utlandet. Handelshagskolen vil kanskje få ferdig sitt nybygg i 963, der det forelopig blir en utvidelse til llo tudenter pr. kull. NTH forutsetter å ake antall opptatte til 450 pr. år. På As vil det bli noe okning av kapasiteten på skogbrukslinjen. Tab. 6. Prognose over antall 02ptatte veg norske heie-skoler arene '.Zo, Ar Tann- NHH NTH NVH NLH 0 : lege- Bergen Trond- Oslo As studiet i heim Bergen og Oi:;lo ' alt Det samlede studenttall ved hagskolene vises i tab. 7. Det vil ake til omkring 965. Slår vi sammen studenttallene ved universitetene og hagskolene, vil vi etter alternativ ha 3782 studenter i Norge i 965 og 664 i 970. Tab. 7. Prognose over studenttallene ved norske hagskoler for årene NTH NVH Prognosealternativ tar ikke hensyn til at det vil skje en "overyeltning av studenter fra hagskolene til universitetene i årene framover. Kapasiteten ved de lukkede studier vil etter de foreliggende planer ikke ake i samme takt som artiumskullene - en stigende andel av sokerne vil bli avvist. Det må avvises stadig flere sokere som er tilstrekkelig kvalifisert etter de nåværende krav. Om vi tenker oss at bare halvparten av disse studentene overveltes til de åpne studier, så vil studenttallet ved universitetene i Bergen og Oslo stige til 057 i 965 og til 4697 i 970 (alternativ 2). Om vi legger til tallet ved. hogskolene får vi et samlet studenttall på 432 i 965 og 796 i 970. Etter forelopige ppgaver begynte det 635 norske studenter ved universitet og hogskoler i utlandet i i alt e.r det i dag 3000 studenter i utlandet. Ved mange av de utenlandske Jæreatedene er det i dag temmelig trangt om plassen, og vi må regne med akende vanskeligheter for norske studenter i framtiden - også i disse land oker ungdomskullene. Om vi tenker oss at det fortsatt blir muli2: å plasere

7 6/59. SV /ks norske studenter i utlandet pr. år, og at artianeres studietilboyeligheter ikke endres, så vil det stadig bli flere som heller ikke i utlandet får studere det fag de primært ansker. Om vi forutsetter at også halvparten av denne gruppen går over til de åpne studier, så får vi i alt 86 studenter ved universitetene i 965 og 98 i 970 (alternativ J). - Legger vi til tallene ved hagskolene, blir studenttallet i Norge de nevnte år henholdsvis 525 og Tar vi med studentene i utlandet, blir de tilsvarende tallene 825 og 22562; Selv disse hoye studenttallene forutsetter at den prosentandel av artiumskullene som begynner på akademiske studier, blir lavere enn den var i 958. Prognosetallene ovenfor tar heller ikke den fulle konsekvens av den akte elevtilgang til forsteklassene i den hogre skolen i 958. De 3 prognosealternativ er gjengitt i tabellene 8 og 9 nedenfor. Tab. 8. Prognose over tilgangen på nye studenter årene 959-?o. Ar. Tilgang ved universitetene i Oslo og Bergen. Tilgang ved norske hog. skoler. Tilgang ved universitetene! Tilgang og hagskolene i Norge i på alt. norske studenter i utlandet. Tab. 9, Prognose over antall norske studenter de enkelte år i perioden Ar, Antall studenter ved universitetene i Oslo og Bergen. Antall! studen- ter ved nnrske hag - ---il skoler. J. Alt r, Alt rr j Alt rrr, Antall studenter ved universitetene og hogskolene i Norge i alt. Antall norske studenter i utlandet., --w.u_.r _ r.=-!=-=!==!=-=..:.::!-=-g=-. =i,... =-=-=-=-=-=-"=- ---i;;; == --r-554;.t 560; i 562; i 225_._;_...! ==--r,----::: --;- Jo"""o=o'-, \ 62 26o lo6 32ol... '.2862 l' , 26 i 82 ' '3o j U..637 ooo 6 22 ll...'365 '326 / L.-+.;;ll!;,:; ""---t= t o o o -;- 69 l '379 : 5988 ' '.Jrn,i ' 5 '3 5 5 ' Q '350 :

8 6/59. SV/ks Den akte studenttilg gj vil kreve en usedvanlig rask utbygging av universitetene om en ska unngå en omfattende begrensning av adgangen til de studier som nå er åpne, eller en radikal senkning av undervisningsstandarden. - Likeledes må stipendiebevilgningene akes om ytelsen pr. student skal opprettholdes. Om en kan få forkortet bruttostudietiden ved hjelp av akte stipendier og andre tiltak, vil dette bidra til å holde det totale studentantall nede. - Det vil bli store vanskeligheter med å skaffe de akende studentkullene bosteder, de store gruppene med ugift ungdom vil i 960-årene oke trengselen på det private hybelmarked. Vi vil i en senere utredning sake å stille den forventede tilgang på studenter opp mot den sannsynlige utvikling av behovet for akademisk arbeidskraft i 960- og 7oårene. Det er forelopig klart at det vil bli et storre behov for lærere i den hegre skolen og på universitetene enn det ble forutsatt i den prognosen som ble laget i 956.