1973:4. Norske studenter og kandidater ved innenlandske og utenlandske læresteder

Transkript

1 UTA ED NI NGS INSTITUTT NORGES ALMENVITENSKAPELIGE FORSKNINGSRÅD 1973:4 Utredninger om forskning og høyere utdanning Norske studenter og kandidater ved innenlandske og utenlandske læresteder Norwegian Students and G raduates at I nstitu ions of H igher Education in Norway and Abroc1d. INSTITUTE FOR STUDIES IN RESEARCH AND HIGHER EDUCATION The Norwegian Research Council for Science and the Humanities.

2 1973:4 Utredninger om forskning og høyere utdanning Norske studenter og kandidater ved innenlandske og utenlandske læresteder Norwegian Students and Graduates at I nstitu ions of H igher Education in Norway and Abroad.

3 F O R O R D Denne melding gir kvantitative oversikter over tilstand og bevegelse i studentmassen 1972 sammenliknet med tidligere år. Den inneholder opplysninger om artianernes studiefrekvens og om studenttilgangen og den samlede studentmasses fordeling på lærested og fagstudier, herunder studier i utlandet. Den har også med oversikt over uteksaminerte kandidater og oversikter over studenter og kandidater fordelt på kjønn. Meldingen har for første gang med oversikt over antall studenter ved Distriktshøgskolene. Innsamlingsarbeidet er ledet av sekretær Tone Holter, som også har redigert meldingen. Oslo, august 1973 NAVF's utredningsinstitutt Sigmund Vangsnes

4 5 NORSKE STUDENTER OG KANDIDATER VED INNENLANDSKE OG UTENLANDSKE LÆRESTEDER I n n h o 1 d SAMMENDRAG... Side 7 1. TILGANG PÅ NYE STUDENTER A. Tilgang til universiteter og høgskoler i Norge og utlandet B. Studiefrekvenser SAMLET ANTALL STUDENTER VED NORSKE OG UTENLANDSKE IÆRESTEDER A. Studenter ved norske læresteder B. Studier i utlandet C. Samlet antall norske studenter D. Samlet studenttall ved distriktshøgskolene KVINNELIGE STUDENTER A. Tilgang på nye studenter B. Samlet antall studenter KANDIDATER UTEKSAMINERT FRA UNIVERSITETER OG HØGSKOLER 32 Sum1ARY IN ENGLISH TABELLVEDLEGG APPENDIX 39 Artianere innelige studenter Kandidater, menn, kvinner prosentfordeling... 53

5 7 SAMMENDRAG Tabell Aviser at antall studenter ved akademiske læresteder i Norge høsten 1972 var ca Dette innebærer en Økning på 180 prosent siden De to lærestedene i Bergen Universitetet og Handelshøgskolen har hatt den største Økningen i løpet av denne perioden. Ved akademiske læresteder i utlandet ble det registrert vel 3000 norske studenter. Det samlede antall norske studenter høsten 1972 var således ca Tallet på nye studenter ved norske universiteter og høgskoler i 1972 viste en Økning på 5,6 prosent i forhold til året før. Det fremgår imidlertid at nytilgangen ved de fleste læresteder er mindre enn foregående år,og at Økningen i total nytilgang først og fremst har falt på Universitetet i Trondheim, hvor lærerhøgskolen har Øket sitt opptakstall betraktelig. Tabell 1. Studentbestand høsten 1972 og tilgang på nye studenter i 1972 fordelt på læresteder. S tuden tbes tand høsten Tilgang på nye studenterl) Prosentvis økning av i 1972 Studentbestand Nytilgang Univers te tet i Oslo Univers te tet i Bergen Univers tetet i Trondheim Norges lærerhøgskole Norges tekniske høgskole Universitetet i Tromsø Norges Handelshøyskole Norges landbrukshøgskole Norges veterinærhøgskole Arkitekthøgskolen i Oslo Menighetsfakultetet 2 l Norges Idrettshøgskole Norske akademiske læres te der i alt Læres te der i utlandet 3) l )Som nye studenter er her regnet de som ble immatrikulert i 1972, og oppga at de skulle studere et åpent eller uoppgitt studium pluss antall nye studenter som ble opptatt ved lukkede studier. 2 )Tilgangen til Menighetsfakultetet er inkludert i tilgangen til Universitetene i Oslo og Bergen, idet disse studentene ir.;;natrikuleres ved et av universitetene. I tillegg til de 534 teologistuderende hadde Menighetsfakultetet :32 studenter ved Institutt for kristendomskunnskap. Det antas at de fleste av disse har betalt semesteravgift ved Universitetet i Oslo og således er inkludert i studenttallet der. ))Registrering av nye studenter ved utenlandske læresteder er sannsynligvis foreløpig noe mangelfull, og derfor ikke tatt med i denne oversiktstabellen (se for øvrig side 1 3 ).

6 8 Tabell B viser studentbestand høsten 1972 og nytilgang av studenter i 1972 ved norske akademiske læresteder, fordelt på studier. Av tabellen fremgår at, bortsett fra "Andre og uspesifisert fag", har samfunnsvitenskapelige fag hatt den desidert største økning i studentbestanden i løpet av tiårsperioden , Denne faggruppen har nå det nest største studenttall etter humanistiske fag. Av nytilgangen er det en stadig økende andel av dem som ved immatrikuleringen har oppgitt at de skal studere, som ikke har bestemt hvilket studium de skal velge. Denne gruppen med "ubestemt fag" utgjorde i 1971 hal vp arten og i prosent av tilgangen til de åpne studier. Oversiktstabell B. Studentbestand høsten 1972, tilgang på nye studenter og uteksaminerte kandidater ved norske universiteter og høgskoler i 1972, fordelt på studier. S T U D I U M Studentbestand høsten 1972 Tilgang på nye studenter i 1972 Prosentvis økning av Ny tilgang Tilgang på Studentkandidater bestand i ) Kandidatkull Samfunnsvitenskapelige fag Humanistiske fag Matematisknaturvitenskapelige fag Ingeniørfag Human medisin Landbruks fag og veterinærmedisin Arkitektfag 498 Teologi Jus Idrettsfag Andre og uspesifisert fag o o S U M ) I l ) I kandidatkullene er inkludert universitets og høgskoleeksar:iener som gir en "tittel", både høyere og lavere grad (lisensiat og doktorgrad er ikke med ). For alle grader er det bruttotall som er oppgitt, dvs. at tallene for lavere brader ikke er redusert for det antall som fortsetter studiet for å ta en høyere grad (eller eventuelt for det antall som har passert fra en lavere til en høyere grad ). Materiale bearbeidet i NA\'F's utredningsinstitutt i 1970 viser at for cand.mag.bruppene i filologiske og mater:iatisknaturvitenskapelige fag og for exam.oecon. uteksa inert i slutten av 1960årene var det henholdsvis ca. 50 prosent, ca. 60 prosent og ca. 90 prosent som fortsatte studiet med sikte på den høyere grad. 2l 43 studenter ved Norges lærerhøgskole studerer mer enn ett av fagene som er nevnt i forspalten til tabellen, antall studenter er således 43 lavere enn summen i denne tabellen.

7 9 Ved landets sju distriktshøgskoler ble det tatt opp ca nye studenter i 1972, hvorav 1/4 ved økonomisk administrativ studieretning. I tillegg ble det gitt undervisning for examen philosophicum ved flere av distriktshøgskolene. Det samlede antall studenter ved distriktshøgskolene var høsten 1972 kommet opp i 1828 mot 938 året før. 36 prosent av distriktshøgskolestudentene studerte ved Økonomisk administrativ studieretning. Økningen i tilstrømningen av nye studenter det siste tiåret skyldes til en viss grad Økning i antall kvinner som begynner universitets eller høgskolestudier. I 1962 var knapt 24 prosent av de nye studentene ved akademiske læresteder 1. 1.nn og utland kvinner, i 1972 utgjorde kvinnene 38 prosent av nytilgangen. De tilsvarende tall for hele studentmassen var 17 prosent kvinner i 1962 og vel 29 prosent i inneandelen ved utenlandske læresteder er gjennomgående lavere enn ved tilsvarende studier ved norske læresteder. Antall uteksaminerte kandidater fra universiteter og vitenskapelige høgskoler i Norge i 1972 var ca , dette betyr en Økning på vel 160 prosent fra 1962, da det ble uteksaminert knapt kandidater. Fra utenlandske læresteder ble det sis.te år uteksaminert ca. 630 kandidater innenfor fagene arkitektur, ingeniørfag, handelsfag, medisin og odontologi en Økning på 54 prosent i forhold til Vel 750, dvs. ca. 17 prosent av de kandidatene som ble uteksaminert i 1972 var kvinner. Over halvparten av disse var filologer. Av nordmenn med utenlandsk kandidateksamen var bare 8 prosent kvinner.

8 10 1. TILGANG PÅ NYE STUDENTER A. Tilgang til universiteter og høgskoler i Norge og utlandet. Oversikten over tilgang på nye studenter de enkelte år bygger på oppgaver over opptaket ved de ulike læresteder for de lukkede studiers vedkommende. For de åpne studier har det imidlertid vært vanskelig å finne ut nøyaktig hvor mange nye studenter som har begynt hvert år. Som mål for tilgangen til de åpne studier ved universitetene 1 Oslo og Bergen har ulike kriterier vært vurdert. Vi er kommet frem til at immatrikuleringsstatistikken fra disse læresteder er det beste mål som kan skaffes relativt kort tid etter at tilgangen har funnet sted. Det må imidlertid gjøres oppmerksom på at immatrikuleringsstatistikken har den svakhet at studenter som ved melding til immatrikulering oppgir at de skal studere, ikke gir opplysning om når de akter å begynne; opplysningene som gis om studieintensjoner er dessuten ikke noen bindende kontrakt, og hvor mange som ombestemmer seg er ikke kjent. Statistisk Sentralbyrås registrering av nye studenter er sannsynligvis den beste registrering av tilgangen på nye studenter ved norske læresteder, men denne foreligger noe sent. Sammenligning mellom irnmatrikuleringsstatistikken og Statistisk Sentralbyrås oppgaver over nye studenter for de tre siste år slike finnes (1967, 1968 og 1969), viser at Byrået har registrert 712 prosent større tilgang til våre universiteter og høgskoler enn det som fremkommer ved å nytte innnatrikuleringsstatistikk som tilgangskriterium for åpne studier og opptaket for lukkede studier. Prosentfordeling på studium av Byråets tilgangstall og immatrikuleringsstatistikken blir noenlunde den samme.

9 11 Tabell 1. 1 T i 1 gang pa 0 nye stu d enter ) ved norske og høgskoler Arene univers i teter FAGSTUDIUM Immatrikuleringsår/opptaksår Tea logi Jus Sosialøkonomi Statsvitenskap Psykologi Pedagogikk Andre og uspesifiserte sænfunnsfagl) Filologi og mag.art Realfag og aktuarfag Fiskerifag Antall med oppgitt fag Uspesifisert, uoppgitt fag Åpne studier i alt Farmasi Medisin Odontologi Siviløkonomi Landbruks fag2) Veterinærmedisin Ingeniørfag Arkitektfag Ernæringsfag (Nordisk husholdshøgskole) Idrettsfag (Norges idrettshøgskole) Lukkede studier i alt Ved norske akademiske læresteder l) Følgende tilgangskriterier er nyttet: a) for åpne studier: Immatrikulerte studenter ved universitetene i Bergen og Oslo, som har oppgitt at de skal studere et åpent eller uoppgitt studium, etter immatrikuleringsår, pluss studenter opptatt ved Norges lærerhøgskole og ved Universitetet i Tromsø etter opptaksår. b) for lukkede studier: Studenter som er opptatt ved de enkelte lukkede studier etter opptaksår. 2) 1 tillegg ble det i 1971 og 1972 tatt opp henholdsvis 105 og 141 nye studenter etter ny studieordning. Disse får forberedende undervisning (fagskole) "desentralisert", dvs. annet sted enn p5 LH, Ås.

10 12 Tabell 2. Tilgang på nye studenter.red norske universiteter og høgskoler årene , prosentfordeling på fagstudier. F a g s t u d i u m 1::..:ia tri kul c rinr /0?plaksdr %3 1 q(, 1% Teologi l. 6 l Jus : Sosialøkonomi l. 5 Statsvitenskap l 3. l 2.6 l Psykologi Pedagogikk l Andre og uspesifiserte s a:nfunns fag Filologi og mag.art b 22.4 Realfag og aktuarfag Fiskerifag Oppgitt fag, åpne studier Fa=asi Medisin Odontologi Siviløkonomi Landbruks fag Veterinærmedisin o. 7 Ingeniørfag Arkitektfag Ernærings fag ldre tts fag l Lukkede studier l l l Ked kjent fogs tudiu,n loo. C loo.o Tabell 2 viser prosentfordeling p fag for nye studenter med kjent studium. Det kan vanskelig trekkes bestemte konklusjoner om de nye studentenes fagvalg de siste år fordi en så stor andel har oppgitt "ubestemt fag".

11 13 Av tabell 1 fremgår at antall irmnatrikulerte som oppgir at de skal studere, har Økt med over 150 prosent fra 1962 til Imidlertid er en stadig økende andel usikker på hvilket studium de skal velge; dette gjør samtidig irmnatrikuleringsstatistikken mindre egnet som mål for tilgangen til de ulike studier. Andelen av irmnatrikulerte med studieintensjoner som ved immatrikuleringen ikke oppga noe bestemt studium har Økt fra 7.5 prosent av tilgangen til de åpne studier i 1962 til 29 prosent i 1970, 50 prosent i 1971 og var 45 prosent i Tabell 1 viser også at opptakskapasiteten ved lukkede studier er blitt fordoblet i løpet av tiårsperioden Fordoblingen av studieplasser inkluderer etableringen av to nye studier: Ernæringslinjen ved Nordisk husholdshøgskole og studiet ved Norges idrettshøgskole. Ved distriktshøgskolene ble det tatt opp 1285 nye studenter i 1972, hvorav 41 halvtidsstuderende. I tillegg til disse begynte et betydelig antall på deltidskurs og det ble gitt undervisning for examen philosophicum ved flere av distriktshøgskolene. De 1285 nye distriktshøgskolestudentene fordelte seg på studieretninger som følger: Økonomisk administrativ Offentlig administrasjon Databehandling og systemering Teknisk/Økonomisk Organisasjon og velferd Samfunnsfaglig Transport Skipsfartsfaglig Fiskerifaglig Naturvern Media Reiseliv Teknisknaturvitenskapelige Matematikk Pedagogikk (inkl. spesialped.) Lokalsamfunnet og lokalhistorie Filologiske fag S u m Antall Prosent Oppgavene over tilgangen på norske studenter til studier i utlandet og kommentarene nedenfor bygger på opplysninger gitt av Statens lånekasse for utdanning. Tabell..3 viser tilgangen på nye studenter de senere år.

12 14 Tabell 3. Tilgang på norske studenter ved utenlandske læresteder årene i alt og fordelt etter fagstudium. År Arki Inge Vete Andre Medi Odonto Handelstekt niørlogi fag n.nær akademiske Sum Sl.Il fag fag medisin studier Det fremgår av Lånekassens oversikter over utenlandsstudenter, fordelt etter oppgitt begynnelsesår, at en del studenter ikke blir registrert det første studieåret i utlandet bl.a. fordi Lånekassen ikke gir støtte til visse studier i enkelte land det første året. Således viser siste års statistikk fra Lånekassen at antallet som har oppgitt 1971 som begynnelsesår var 29 prosent høyere enn i statistikken for året før. Det er særlig for medisinstuderende at registrering mangler det første året. Tabellen ovenfor er nå korrigert i forhold til tidligere publiserte tabeller over tilgangen på norske studenter i utlandet. Det antas at tallene for 1972 også er for lave. De vil eventuelt bli korrigert når neste års statistikk foreligger. Det er altså for tidlig,med de data som er tilgjengelige, å trekke noen endelige slutninger om tilstrømningen av norske studenter til utenlandske læresteder i Imidlertid er det på det rene at det de siste ca. fem år er blitt vanskeligere enn tidligere for norske studenter å oppnå studieplasser ved universiteter og høgskoler i utlandet. I odontologi er det mangel på studieplasser i samtlige av de land som hittil har vært aktuelle for norske studenter. Ifølge Lånekassens oversikter ble det bare tatt opp 11 studenter ved uten

13 15 landske læresteder til dette studium det siste året de fleste i Storbritannia/Eire. For ti år siden var antallet mer enn det tidobbelte. Også ved medisinstudiet er det blitt stadig vanskeligere å oppnå studieplasser i de land som tidligere var ansett som aktuelle studieland for nordmenn. Nederlandske læresteder sluttet å ta opp norske studenter for flere år siden; belgiske innførte adgangsbegrensning siste år. I Østerrike tas det opp et fåtall nordmenn i Graz, og i VestTyskland må man ha svært gode artiumskarakterer for å bli tatt opp. I Eire (Dublin) har ca. 20 norske studenter årlig blitt opptatt ved medisinstudiet de senere år; omtrent like mange har begynt i Danmark, men disse har tatt dansk studenteksamen først. I Island har Norden en kvote på fire studieplasser som de senere år er blitt fylt av norske studenter. Storbritannia og USA/Canada har i 1960årene vært de viktigste studieland for norske ingeniørstudenter, og er det fremdeles. I begynnelsen av perioden begynte nokså store andeler også i Vest Tyskland og Sveits. Det er fremdeles gode muligheter for opptak i VestTyskland, og når antallet som de senere år har begynt her har vært avtakende, skyldes dette mer studentenes egne preferanser enn mangel på studieplasser. Det er gode muligheter for norske studenter til å bli opptatt både ved arkitektstudier og ved høyere merkantile studier i de fleste aktuelle studieland. De fleste arkitektstudenter som søker til utlandet begynner imidlertid i Storbritannia 84.3 prosent av tilgangen i I tiden fra 1960 har over 70 prosent av tilgangen til arkitektstudiet i utlandet begynt i Storbritannia. De øvrige har fordelt seg på VestTyskland, Østerrike og Sveits. Når det gjelder handelsfag har Sverige, VestTyskland og Sveits tatt imot størstedelen av tilstrønmingen de siste 23 årene 1971 og 1972 henholdsvis 73 og 69 prosent av de nye studentene. I 1960årene var det Sveits, VestTyskland og USA/Canada som tok opp de største andeler av handelsfagstuderende nordmenn. Siden 1965 har det også vært en del veterinærmedisinstudenter som har begynt ved læresteder i utlandet. Østerrike og VestTyskland har hittil vært de viktigste studieland for samtlige av disse, men fra og med høsten 1972 tas det ikke opp norske studenter til veterinærmedisin i Østerrike.

14 16 Figur I. Tilgang på nye studenter til norske og utenlandske læresteder årene Antall nye studenter Alle studier (i orge og utlandet) Åpne studier i Korge Lukkede studier i Norge Studier i utlandet // _./ / / /,,,,,,," / /... / / " / "' År

15 17 B. Studiefrekvenser Betegnelsen studiefrekvens brukes i denne melding som et uttrykk for den prosentandel av et artiumskull som begynner å studere ved universitet eller høgskole. Betegnelsen artiumskull, artianere og examen artium inkluderer også personer med eksamen fra økonomisk gymnas. Statistisk Sentralbyrås statistikk over nye studenter omfatter bl.a. fordeling av studentene etter artiumsår. Vi kan således bringe på det rene hvor stor del av artiumskullene som pr. høstsemesteret 1969 hadde begynt å studere ved våre akademiske læresteder. Tabell 4 nedenfor viser tilstrømningen av studenter til norske universiteter og høgskoler i årene fordelt etter de nye studentenes tidsavstand mellom artiumsår og år for påbegynt studium. (Arkitekthøgskolen i Oslo er ikke med for årene ) Tabell 4. Registrert antall nye studenter ved norske universiteter og høgskoler l ) etter begynnelsesår og ventetid mellom examen artium 2 ) og begynnelsesår. Begynnelses 0 ar Antall venteår mel lom examen artium og begynnelsesår 5 år Nye Uopp 0 år 1 år 2 år 3 år 4 ar 0 og studenter gitt mer i alt Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent l ) Kilde: Statistisk Sentralbyrå: "Undervisningss tat is tikk. Universiteter og høgskoler" omfatter ikke.t,rkitekthøgskolen i Oslo for årene ) Et fåtall studenter har annen utdanningsbakgrunn enn artium eller eksamen fra økonomisk gymnas. Disse er i tilgangstallene i tabellen. examen inkludert

16 18 Med tallene i tabell 4 som grunnlag er vi kommet frem til studiefrekvenser pr. høsten 1969 for artiumskullene Disse vises i tabell 4 nedenfor. Tabell 5, Foreløpig studiefrekvens for tilgangen til norske akademiske læresteder for artiumskullene Kumulerte studiefrekvenser etter venteår mellom examen artium og påbegynt studium. Antall venteår A r t 1. u m s å r Av tabellen fremgår det at studiefrekvensen for artianere som begynner å studere samme år som de har tatt examen artium varierer en del, mens den er nokså lik to, tre og fire år etter, og blir jevnere med økende tidsavstand fra examen artium. Av Statistisk Sentralbyrås statistikk fremgår følgende: Av studenter som begynte ved norske læresteder i årene utgjorde de som påbegynte studiet mer enn 4 år etter examen artium ca. 10 prosent av artiumskullet. Det kan således synes rimelig å anslå tilgang av nye studenter med mer enn fire års ventetid til 10 prosent av artiumskullet de enkelte år. For artiumskullene 1964, 1965 og 1966 synes det derfor rimelig å anta en total studie frekvens til studier innelands på 50 prosent av artiumskullet. Studiefrekvensen for 1967artianerne ligger også svært nær 1966 og 1965artianernes to år etter examen artium. Etter dette ser det, for 1960årene, ut til at svingningen i studenttilgang det enkelte år mer er symptom på endret ventetidsmønster enn på endring i den egentlige totale studiefrekvens. Fordi ventetidsmønsteret ikke er stabilt er det vanskelig å slutte hvor stor den totale studiefrekvens vil bli for et artiumskull, så lenge bare den andel av kullet som har begynt å studere i artiumsåret er kjent.

17 19 Statistisk Sentralbyrås undervisningsstatistikk omfatter ikke norske studenter ved utenlandske læresteder. Derimot har Statens lånekasse for utdanning utarbeidet oversikter over norske utenlandsstudenter med fordeling på fag, studieland, oppgitt begynnelses og avslutningsår, men ikke etter artiumsår. Vi vet altså ikke om utenlandsstudentene har et annet ventetidsmønster mellom artiumsår og begynnelsesår enn studentene ved innelandske læresteder. Men om vi forutsetter at ventetidsmønsteret er likt, viser beregningen en studiefrekvens til utenlandsstudier på ca. 8 prosent av artianerne fra 1964, og med en markert tendens til stadig synkende frekvens. Tabell 6. Foreløpig studiefrekvens for tilgangen til norske og utenlandske akademiske læresteder for artiumskullene Kumulerte studiefrekvenser etter venteår mellom examen artium og påbegynt studium. Antall venteår A r t 1. u m s å r

18 20 2. SAMLET ANTALL STUDENTER A. Studenter ved norske læresteder Høsten 1972 var tallet på studenter ved universiteter og høgskoler i Norge vel I 1962 var tallet Studenttallet har altså Økt med 180 prosent i løpet av den siste tiårsperioden. Fordelingen av studentbestanden på studier i tabell 7 viser at humanistiske fag stadig har flest studenter. Prosentandelen av det totale studenttall er ca. fem prosent lavere enn ti år tidligere. Samfunnsvitenskapelige fag har nå det nest største antall studenter ca. 20 prosent av studentbestanden, mot bare vel 7 prosent i Til tross for en relativt stor Økning i opptakskapasiteten ved de lukkede studier og etablering av to nye slike, ernæring og idrettsfag utgjør det samlede studenttall i lukkede studier en stadig synkende andel av det samlede studenttall i Norge knapt 26 prosent høsten 1972, mot 32 prosent ti år tidligere. Økningen i samfunnsfagenes andel av studentmassen medfører at andelen i de fleste andre studier er lavere enn ti år tidligere. Jus danner et unntak her. Realfagene har hatt relativt sterkest tilbakegang fra ca. 22 prosent i 1962 til knapt 14 prosent i Andelen som ikke spesifiserer fagstudium ved studentregistreringen er Økt fra 0.3 til vel 8 prosent. Tabell 8 viser det samlede studenttall i Norge årene fordelt på læresteder og studier.

19 21 Tabell 7. Samlet antall studenter ved norske akademiske læresteder fordelt på fagområder årene Absolutte tall og prosentfordeling. F a g o m r å d C Saml et.1ntall tudcntcr i Knrge høstsemestrene i Samfunnsvi tenska r liee fag) Hu"1anistiske fag Matematiskna turv i tenskapelige fag Hu::i n 2) med1s1n Ingeniørfag Landbruksfag og veterinærmedisin Arkitektfag Teologi Jus No rges idr ettshøgskole Andre og uspesifiser te fag S u m 3 ) Ant % Ant lo Ant , lo Ant lo Ant lo Ant % Ant , lo Ant % l Ant % Ant % Ant lo l , Ant , 1iOO.O () ! l )Samfunnsvitcnskapelige fag o::ifatter: Sosialøkonomi, sosiologi, statsvitenskap, psykologi, etnografi, cand.polit.st diet, pedagogikk og studiet ved orges Handelshøgskole. 2 ) Humanmcdisin omfatter: Medisin, odontologi, farmasi og medisinske fag ved Universitetet i Tromsø. ))Enke l te studenter ved Korges iærerhøgskole studerer mer enn etl sv fagene som er nevnt i forspalte:, til tabellen. Su=ene i denne tabellen blir derfor litt ior høye. Jfr. Tabell 7.

20 22 Tabell 8. Samlet antall studenter ved norske akademiske læresteder høstsemestrene fordelt på fagstudier og læres ted. Lærested F a g An tall innskreyne studenter høstsemestrene Univers i te tet i Oslo Teologi Jus Sosialøkonomi Sosiologi Statsvitenskap Psykologi Pedagogikk Etnografi Samfunnsfag uspesifisert Filologi!) Mag.art. samfunnsfag Realfag og mag.scient Aktuarfag Farmasi Medisin Odontologi Nordisk husholdshøgskole Examen philosophicum, ukjent fagstudium S u m Universitetet i Bergen 49 Teologi Jus Filologi Realfag og mag.scient Medisin Odontologi Psykologi Samfunnsvitenskapelige fag Pedagogisk seminar Andre fag og uspesifisert S u m Univers i te tet i Tromsø Philosophicum Sosiologi 47 Sar:,funns fag el le rs 14 Filologi 18 Realfag 20 Medisinske fag 4 Fiskerifag 17 S u m (Fortsettes) l )For årene er studenter som studerer philosophicum og med ukjent fagstudium inkludert i studenttallet for filologi.

21 23 Tabell 8 (forts.) Lærested F a g Antall in krcvn stud nt r høstse estrene % NorEes lærerh sskole Pedagogikk Psykologi Samfunnskunnskap I Sosiologi Filologi Musikk Realfag Andre fag S u m Studenter i alt 2 ) Norges Handelshøy skole3) Norges landbrukshøgskole I Norges veterinærhøgskole Norges tekniske høgskole Arkitekthøgskolen i Oslo Menighetsfakultetet ) Norges Idrettshøgskole Samlet an tal 1 s tuden:ter ved norske lærel steder Kilde: Opplysninger gitt av de respektive læresteder. 2 )Enkelte studenter stucerer mer enn ett av de fagene som er oppført i forspalten i tabellen. Antall studenter blir derfor lavere enn suc.i. en for alle fag. ))Tallene omfatter bare studenter ved siviløkonomstudiet. og handelslærereksamen korn:ner i tillegg. Studenter som studerer for isensiatgrad 4 ) I tillegg i 1971 og 1972 henholdsvis 225 og 232 studenter ved Institutt for Kristendomskunnskap, hvorav noen også er registrert ved Universitetet i Oslo, andre bare ved Menighetsfakultetet.

22 24 Tabell 9. Samlet antall studenter og antall studenter i lukkede studier ved norske akademiske læresteder årene År Antall studenter ved norske akademiske læresteder Studenter i lukkede studier a 1 t 1 ) I I de lukkede studie/) 1 prosent av alle o o l )Tallene for årene gjelder vårsemestrene, alle andre år refererer seg til høstsemestrene. 2 )0mfatter studiene ved Norges Handelshøyskole, Norges landbrukshøgskole, Norges veterinærhøgskole, Norges tekniske høgskole, Arkitekthøgskolen i Oslo, Norges Idrettshøgskole, det farmasøytiske, medisinske, odontologiske og ernæringsfysiologiske studium ved universitetene.

23 25 Figur Il. An tall studenter Samlet antall studenter ved norske akademiske læresteder årene Al le studier Lukkede studier År

24 26 Tabell 9 gir en oversikt over det samlede antall studenter i Norge for årene Tabellen viser også hvor mange av studentene som studerte et lukket studium i disse årene, og deres andel av det totale studenttallet. Figur Il er en grafisk fremstilling av studenttallene i tabell 9. B. Studier 1. utlandet Tabell 10. Samlet antall norske studenter ved utenlandske læresteder årene fordelt på fagstudier.l ) F a g Antall norske studenter i utlandet Arkitektfag Ingeniørfag Medisin Odontologi Veterinærmedisin Handelsfag Andre fag S u m l ) Opplysningene om studenter i utlandet er gitt av Statens lånekasse for utdanning. Tabell 10 viser at tallet på utenlandsstudenter kulminerte i 1966; de følgende fem årene var det nedgang, men en liten Økning siste år i forhold til året før. Figur Ill er en grafisk fremstilling av samlet studenttall innenfor de enkelte fagområder ved norske og utenlandske læresteder.

25 27 Figur III. Samlet antall studenter ved norske og utenlandske læresteder høstsemestrene Antall studenter Humanistiske fag (inklusive teologi) Samfunnsvitenskapelige fag atematisknaturvitenskapelige fag Ingeniørfag Humanmedisinske fag Jus Landbruksfag og veterinærmedisin Arki tek tf ag Andre og uspesifise t fag / / / I I /.,. / / / / 0..oo 0 0 o oo " :::: 0::_:;,;:::: 0.. 0/.,. /.. /.,..,. / _.. / 0 /.,. 0,,,, / / _.. o _..... ;,... /... /... /.../ / 0/ / /.. / / /

26 30 3. KVINNELIGE STUDENTER A. Tilgang på nye s tuderi ter Tabell 12 viser at i 1972 var ca. 38 prosent av de nye studentene ved læresteder i inn og utland kvinner. innenes andel av tilgangen varierer sterkt fra lærested til lærested. Universitetet i Oslo hadde størst relativ tilgang av kvinnelige studenter i 1972 her var 47 prosent av de nye studentene kvinner det siste året. Ved Norges lærerhøgskole var ca. 43 prosent av de nye stu dentene kvinner, ved Universitetet i Bergen ca. 42 prosent. Ved norske høgskoler utenom Norges lærerhøgskole var vel 8 prosent av de nye studentene i 1972 kvinner; ved læresteder i utlandet 14 prosent. Sammenlikner vi tilgangen til de enkelte fagstudier, ser vi at det er her og ikke på læresteder at vi finner den vesentligste forskjell i kvinneandelen; s.elv om det også innenfor sannne fag er tydelige forskjeller mellom enkelte læresteder. (Se tabellene Il, Ill og IV i vedlegget.) Tabell 12. Prosentandel kvinner av tilgangen på nye studenter 1 ) årene Lærested Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen Norges lærcrhøgsko le Andre norske høgskoler Norske læresteder e Læres te der i utlandet 2) S u m l )For universitetene i Oslo og Bergen: antall immatrikulerte som har oppgitt at de skal studere. For de øvrige læresteder gjelder tallene studenter som er tatt opp til studiet ved vedkommende lærested. Tilgangen til Menighetsfakultetet er inkludert i tilgangen til universitetene i Oslo og Bergen, idet disse studentene im atrikuleres ved et universitet for å ta forberedende prøver. Tilgangen til Norges idrettshøgskole er ikke med i denne tabellen. Det antas at omtrent halvparten av studentene ved dette lærested har vært registrert ved et annet akademisk lærested tidligere. Ved Idrettshøgskolen tas opp omtrent like mange studenter av hvert kjønn. 2 )På grunn av ufullstendig registrering av norske studenter i utlandet det første studieåret, er andelen kvinner av tilgangen de enkelte år nokså usikker.

27 Jl innenes ande 1 av tilgangen på nye s.tudenter har s,iden 1962 Økt innnenfor samtlige studier untatt farmasistudiet. Av de ca kvinner som i 1972 ble innnatrikulert ved våre universiteter (og oppga at de skulle studere et åpent eller uoppgitt studium) eller ble opptatt ved et lukket s.tudium eller ved lærested i utlandet hadde 52 prosent ikke bestemt hvilket fagstudium de ville studere. Av de som hadde valgt studium (1631), hadde 43.5 prosent planlagt å studere filologi. Blant norske studenter som påbegynner studier i utlandet har andelen kvinner vært nokså varierende fra år til år, og den ufullstendige registreringen av utenlandsstudentene det første studie året (se side 13) medfører også usikkerhet med hensyn til andelen kvinner blant disse. B. Samlet antall studenter Høsten 1972 var det ca kvinnelige studenter i Norge, dvs. 31 prosent av det samlede antall studenter ved norske akademiske læresteder. Av norske studenter ved utenlandske læresteder var ca. 300 eller ti prosent kvinner. I løpet av perioden har kvinnenes andel av det samlede studenttall i Norge og utlandet steget fra 19.7 til 29.4 prosent. (Se tabell X i vedlegget.) Ved flere akademiske læresteder finner vi en tendens til økende kvinneandel av studenttallet. I det totale studenttall ved Universitetet i Oslo er prosentandelen kvinner Økt fra 29 i 1962 til 37 i 1972, ved Universitetet i Bergen var kvinneandelen i 1962 ca. 23 prosent, i 1972 var den steget til 34 prosent. Ved Norges lærerhøgskole har kvinneandelen økt fra 30 prosent i 1962 til ca. 39 prosent i Ved de andre akademiske lærestedene i Norge har det vært noe varierende andel kvinner i studentmassen. Farmasi er det studium hvor stadig over halvpa ten av studentene er kvinner (6278 prosent i perioden ). Blant:filologistudentene er kvinneandelen de sis te årene kommet opp i nær 50 pros.ent. 43 prosent av psykologistudentene er kvinner. Innenfor samfunnsvitenskapelige fag var det en svak økning i det relative antall kvinner i tiåret , de siste par år har økningen vært sterkere fra 29.4 prosent i 1970 til 35.4 prosent i 1972 (siviløkonom studiet er holdt utenfor i disse beregningene). Realfag har hatt en liten Økning i andelen kvinnelige studenter de senere år. Ved norske læresteder er vel 1/4 av tannlegestudentene og ca. 1/5 av medisinstudentene kvinner. Blant norske studenter ved utenlandske læresteder er forholdet annerledes. Det er forholdsvis langt færre kvinner enn ved de tilsvarende studier hjennne. (Se for øvrig Tabell IX i vedlegget.)

28 32 4. KANDIDATER UTEKSAMINERT FRA UNIVERSITETER OG HØGSKOLER Oversikten over uteksaminerte kandidater bygger hovedsakelig på opplysninger fra de enkelte læres.teder. For arkitekter og siviløkonomer med utenlandsk eksamen er antallet anslått på grunnlag av statistikk fra Statens. lånekass:e for utdanning "studenter etter oppgitt avslutningsår", det sanune gjelder sivilingeniører med utenlandsk utdanning i 1970, 1971 og For sivilingeniører fra utenlandske læresteder årene er opplysningene gitt av sivilingeniør Bjarne Bassøe i Den Norske Ingeniørforening. Tallene for flere kandidatgrupper for de siste årene må betraktes som foreløpige, idet vi fra lærestedene stadig får inn tilleggslister og rettelser til de tidligere innhentede lister. Dette gjelder særlig cand.mag.gruppene i realfag og filologi. Rettelsene kan gi seg utslag både som tillegg til og fradrag fra de oppsatte tall. For alle cand.mag.gruppene er det bruttotall som er ført opp i oversikten det er altså ikke trukket fra antall som senere har tatt eksamen i en høyere grad. Materiale bearbeidet i NAVF's utredningsinstitutt i 1970 vis.er at for cand.mag.gruppene i filologiske og matematisknaturvitenskapelige fag uteksaminert i slutten av 1960årene var det henholdsvis ca. 50 prosent, ca. 60 prosent som fortsatte studiet med sikte på den høyere grad. Av exam.oecon. var det 90 prosent som fortsatte studiet med sikte på cand.oecon. eksamen. Tilsvarende telling er foreløpig ikke gjort for cand.mag. i samfunnsvitenskapelige fag. Av tabell 13 fremgår det at antallet årlig uteksaminerte kandidater fra norske læresteder er Økt med 163 prosent i perioden 1962 til Antallet norske kandidater med utenlandsk utdanning er Økt med 54 prosent. Nordmenn med utenlandsk eksamen utgjorde i 1962 ca. 22 prosent av samlet antall nye kandidater, i 1972 var andelen falt til 14 prosent. Det har i løpet av perioden foregått en viss. forskyvning av de enkelte fags andel av den totale kandidatproduksjon. Kandidater fra de lukkede studier, med unntak av siviløkonomstudiet, har hatt en relativ nedgang, mens samfunnsvitenskapelige kandidatgrupper samlet og filologer og realister har hatt relativ Økning. I 1972 utgjorde kandidater fra samfunnsvitenskapelige fagl ) 11.6 prosent av alle de uteksaminerte dette året i 1962 bare 3.5 prosent. l ) Omfatter følgende kandidatgrupper: psykologer, pedagoger, sosiologer, statsvitere, etnografer etc., cand.polit., cand.mag. i samfunnsvitenskapelige fag. cand.oecon. og exam.oecon.

29 33 Filologenes andel steg fra ca. 14 til ca. 22 prosent i løpet av tiårs,perioden. For realis,tene steg andelen i den første halvparten av perioden fra ca. 19 prosent i 1962 til ca. 22 prosent i 1967, de sis te fem år har den sunket igjen, og i 1972 var bare 16 pros,ent av kandidatene realister. Sivilingeniørenes andel av kandidatkullet har sunket fra 30 prosent i 1962 til 20 prosent siste år. Medisinernes andel (inklusive kandidater med utenlandsk medisinsk eksamen og nors.ke tilleggs.prøver) har svingt mellom 7 og 10 prosent. I løpet av perioden 1962 til 1972 har andelen av kvinner blant et årskull uteksaminerte kandidater Økt fra knapt 14 til ca. 17 prosent. Over halvparten av kvinnene som ble uteksaminert i 1972 var filologer, mot en tredjedel ti år tidligere. Farmasøytene er den eneste kandidatgruppen hvor det uteksamineres flere kvinner enn menn 75 pros,ent av de uteksaminerte farmasøyter i perioden var kvinner. Det årlige antall uteksaminerte cand.pharm. har imidlertid ikke Økt vesentlig i løpet av perioden, og mens de kvinnelige farmasøytene utgjorde ca. 8 prosent av alle kvinner fra kandidatkullet 1962, var andelen bare 0.8 prosent i 1972.

30 34 Tabell 13. Uteksaminerte kandidater fra norske og utenlandske læresteder årene etter fag og uteksamineringsår. F a g Arkitekter Norsk eksamen l) Utenlandsk eks amen Sivilingeniører Norsk eksamen Utenlandsk eksamen Veterinærer Landbrukskandidater Siviløkonomer Norsk eksamen l) Utenlandsk eksamen Cand.philol. 2) Cand.mag. (hist.fil.) Mag.art. (hist.fil.) Cand. real. og mag.scient. Cand.mag. (mat.nat.) 2) Aktuarer Cand.pharm. Psykologer Pedagoger Sosiologer Statsvitere Etnografer, etc. 3 ) Cand.polit. 2 Cand.mag. (samf. vit.) ) Cand.oecon. 2) Exam.oecon. Jurister Teologer Medisinere Norsk eksamen Utenlandsk eksamen 4) Odontologer Norsk eksamen 4 Utenlandsk eksamen ) llo ] ] ] , Sum Norsk eks amen Sum Utenlandsk eksamen TOTALT l) Anslag, basert på materiale fra Statens lånekasse for utdanning (studenter etter oppgitt avslutningsår). 2) Det er bruttoantall uteksaminerte cand.mag. og exam.oecon. som er ført opp i tabellen se for øvrig side 31, tredje avsnitt. 3) Etnografer og sosialantropologer. 4 )Med norsk tilleggsprøve. 5) Hvorav 3 med magistergrad i offentlig administrasjon og organisasjonskunnskap.

31 35 Tabell 14. Uteksaminerte kandidater fra norske og utenlandske læresteder årene etter år for eksamen. Prosentfordeling på fag. F a g Ark i tek ter Norsk eks amen 1) Utenlandsk eksamen Sivilingeniører Norsk eks amen Utenlands1< eksamen Veterinærer Landb rukskandid a ter Si vi løkonome r Norsk eksamen Utenlandsk eksamen l) Cand.philol. Cand.mag. (his t.fi 1.) Mag.art. (hist.fil.) Cand. real. Cand.ma. (mat. nat. ) 2 f Aktuarer Cand.pharm. Psykologer Pedagoger Sosiologer Statsvitere 3) Etnografer, etc. Cand.polit. Cand.mag. (s amf. vit.) Cand.oecon. 2) Exam. oecon. Jurister Tea loger Medisinere Norsk eksamen 4 Utenlandsk eksamen ) Odontologer Norsk eksamen 4) Utenlandsk eksamen Sum Norsk eksamen Sum Utenlandsk eksamen 2) 2) S l l l u l TOTALT l) Anslag, basert på materiale fra Statens lånekasse for utdanning (studenter etter oppgitt avslutningsår). 2) Det er bruttoantall uteksaminerte cand.mag. og exam.oecon. som er ført opp i tabellen se for øvrig side 31, tredje avsnitt. ] ) Et nografer og sosialantropologer.. 4) Med norsk tilleggsprøve.