Aktuell utdanningsstatistikk

Transkript

1 6. november 2000 Aktuell utdanningsstatistikk Universiteter og høgskoler Nøkkeltall 2000 Publisert i samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

2 Aktuell utdanningsstatistikk I Aktuell utdanningsstatistikk publiseres statistikk på ulike emneområder innenfor utdanningsstatistikken. Husk å oppgi kilde: Statistisk sentralbyrå ber om å bli oppgitt som kilde når statistikk eller andre opplysninger fra dette heftet blir gjengitt. Ansvarlig seksjon: Seksjon for befolkningsog utdanningsstatistikk. Redaktør: Elisabetta Vassenden. Redaksjonsmedarbeidere: Tor Jørgensen, tlf , e-post: Tor.Jorgensen@ssb.no, Elin Såheim Bjørkli, tlf , e-post: Elin.Saheim.Bjorkli@ssb.no, faks Redigering: Randi Øiseth Priser: Pr. år kr 440,00 inkl. mva. Enkeltnummer kr 60,00 inkl. mva. Innhold Del I. Oversiktsdel. Søkere Opptak Registrerte studenter Kandidater Økonomi Ansatte... 8 Del II. Temadel 7. Flest kvinner i høyere utdanning Utenlandsstudenter Hvor mange har fullført en høyere utdanning? Vedleggstabeller:. Primærsøkere ved universiteter og høgskoler, etter institusjon. 996 og Opptak ved universiteter og høgskoler, etter institusjon. 998 og Universiteter og høgskoler. Ekstern finansiering, etter finansieringskilde Forespørsel om salg og abonnement rettes til: Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnement-service, N-2225 Kongsvinger, tlf , faks , e-post: salg-abonnement@ssb.no. ISSN F-406/00 Elektronisk formidling Foruten papirutgaven finnes publikasjonen tilgjengelig i elektronisk versjon under SSBs webtjeneste på Internett. Adressen er Tabellene kan lastes ned i Excel. Andre tabeller Spesialtabeller kan bestilles fra Statistisk sentralbyrå. Standardtegn Standardtegn i tabeller Symbol Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Innledning Gjennom Aktuell utdanningsstatistikk ønsker Statistisk sentralbyrå å øke tilgjengeligheten til og aktualiteten på statistikk om utdanningsaktiviteter i Norge. Statistisk sentralbyrå ønsker også å presentere et bredere spekter av statistikk om elever og studenter i Norge. Serien prøver også å dekke behovene for nøkkeltall for utdanningssektoren. Aktuell utdanningsstatistikk er finansiert av Statistisk sentralbyrå og Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet i fellesskap. Både Statistisk sentralbyrå og Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet medvirker med materiale til serien. Statistisk sentralbyrå har det redaksjonelle ansvaret for publikasjonen og står ansvarlig for den faglige kvaliteten. Denne publikasjonen er todelt. Oversiktsdelen omfatter kapittel til 6 og inneholder statistikk og kommentarer om søkere, opptak, registrerte studenter, kandidater, økonomi og ansatte. Temadelen i publikasjonen omfatter kapittel 7 til 9 og beskriver høyere utdanning i et mer internasjonalt perspektiv. Såfremt ikke annet er eksplisitt nevnt i tabellene, er alle data i oversiktsdelen av publikasjonen hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH), som er bygget opp og drives av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). DBH er tilgjengelig på internettadressen: Datainnholdet i tabeller og figurer, samt teksten i oversiktsdelen, er utarbeidet av NSD. Statistisk sentralbyrå har i all hovedsak levert data og tekst til temadelen. Unntaket er en del av teksten til kapittel 8, om utenlandsstudenter som er utarbeidet av NSD. Noen tall kan derfor avvike fra den offisielle statistikken til Statistisk sentralbyrå. Se ellers «Om statistikken» side 3. 2 Aktuell utdanningsstatistikk 7/ Oversiktsdel

3 . Søkere Om statistikken Høyere utdanning omfatter universitets- og høgskoleutdanning. Den bygger normalt på eksamen fra treårig videregående opplæring. Med unntak for enkelte private høgskoler blir alle utdanninginstitusjoner drevet av staten, men institusjonene har utstrakt faglig og forvaltningsmessig selvstyre. Statistikken omfatter bare de institusjonene som er organisert under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) og private høgskoler som får årlige bevilgninger fra KUFs budsjett på grunnlag av studietilbud godkjent etter privathøgskoleloven. Publikasjonen omfatter dermed de fire universitetene, de seks vitenskapelige høgskolene, de 26 statlige høgskolene, de to kunsthøgskolene, samt studentdata fra 20 private høgskoler. En del av tabellene viser tidsserier. I de fleste andre tabellene inngår 996-tall sammen med slik at utviklingen de siste årene illustreres. 996 er valgt siden data i DBH har god kvalitet fra dette året... Organisering av opptaket På bakgrunn av det økte presset på høyere utdanning og behovet for en bedre samordning av studentopptaket, etablerte KUF i 99 Samordna opptak (SO). Opptaksrutinene ble vesentlig endret fra og med 995. Søknadene vurderes ved det enkelte lærested, mens selve søknadsprosessen koordineres av SO. Hver søker får med utgangspunkt i sin prioriteringsliste bare ett tilbud om studieplass. Dermed blir studiekapasiteten best mulig utnyttet. Den nasjonale opptaksmodellen inkluderer nå alle institusjonene, med unntak av Norges musikkhøgskole og Kunsthøgskolen i Oslo. Omtrent halvparten av de private høgskolene er også med i SO..2. Søkertall Fra slutten av 980-tallet og fram til 994 var det en markert økning i antall personer som søkte om opptak til høyere utdanning. Som tabell. og figur. viser, har det fra 995 vært en nedgang i antall søkere. I perioden fra 996 til var nedgangen på i overkant av personer, det vil si ca. 8 prosent. Prosentandelen søkere som er 24 år eller yngre har vært stabil på over 70 prosent det siste tiåret, med en litt høyere andel på midten av 990-tallet. Utviklingen i antall kvalifiserte søkere samsvarer med utviklingen i antall søkere totalt. 6 av 0 kvalifiserte søkere til høyere utdanning er kvinner, og denne andelen har holdt seg temmelig konstant på 90-tallet. Den høye kvinneandelen gjenspeiles også i tallene for opptak og registrerte studenter. Tabellen viser at antall studenter møtt til studiestart har holdt seg relativt stabilt de siste årene. De store variasjonene i søkertall har altså ikke ført til en tilsvarende variasjon i antallet nye studenter som møter opp til studiestart. De siste årene har det vært en betydelig nedgang i antall kvalifiserte søkere som ikke gis tilbud om studieplass. Det har også vært en økning i andelen av søkere som får et studietilbud i samsvar med sitt primære studieønske..3. Søkere til de enkelte utdanninger og institusjoner Antall søkere til de fleste utdanninger gikk ned fra 996 til. Lærerutdanningene (allmennlærer, faglærer og førskolelærer) og visse helse- og sosialfagutdanninger som barnevernpedagog, sosionom, sykepleier og vernepleier hadde en betydelig nedgang i søkertall. De eneste utdanningene som har økning i antall søkere er sivilarkitekt, sivilingeniør, siviløkonom og realfag. Medisin er den utdanningen som har høyest prosentandel primærsøkere, etterfulgt av siviløkonom, sykepleier og sivilingeniør. Med primærsøkere til et studi- Tabell.. Søkere til universitet og høgskoler. Høstsemesteret 992- År Søkere Kvalifiserte søkere Møtt til studiestart I alt Andel 24 år I alt Andel Uten studie- I alt Andel og yngre kvinner tilbud kvinner , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,0 Kilde: Samordna opptak (SO). Aktuell utdanningsstatistikk 7/ Oversiktsdel 3

4 um menes antall personer som har studietilbudet som førsteprioritet i sin søknad på studieplass. I vedleggstabell er det en oversikt over primærsøkere til den enkelte institusjon, og over hvor mange primærsøkere det er for hver ledige studieplass. De aller fleste institusjonene hadde i en nedgang både i antall primærsøkere og primærsøkere per studieplass i forhold til 996. Av universitetene var det NTNU som hadde flest primærsøkere per studieplass i, noe som kan indikere at studietilbudene ved institusjonen er relativt attraktive blant kommende studenter. Med unntak av Norges landbrukshøgskole har de vitenskapelige høgskolene flest primærsøkere per studieplass. Arkitekthøgskolen i Oslo hadde 0,5 søkere per studieplass i. Figur.. Søkere Søkere Søkere til universitet og høgskoler. Høstsemesteret Kvalifiserte søkere Uten studietilbud 998 Møtt til studiestart.2. Søkere til ulike utdanninger. Høstsemesteret 996 og Utdanning 996 Søkere Andel Søkere Andel primær- primærsøkere søkere Allmennlærer , ,0 Audiograf , ,6 Barnevernpedagog , ,4 Bibliotekar , ,9 Bioingeniør , ,2 Ergoterapeut , ,3 Ernæring , ,4 Faglærer , ,5 Farmasi , ,5 Fiskeri , , Fysioterapeut , ,7 Førskolelærer , ,0 Historisk-filosofiske fag , ,9 Høgskolekandidat 2-årig , ,2 Høgskolekandidat 3-årig , ,3 Ingeniør , ,0 Journalist , ,2 Jus , ,9 Landbruk , ,7 Maritim , ,3 Medisin , ,4 Odontologi , ,2 Radiograf , ,2 Realfag , , Reseptar , ,9 Samfunnsvitenskap , ,4 Sivilarkitekt , ,0 Sivilingeniør , ,5 Siviløkonom , ,6 Sosionom , ,5 Sykepleier , ,2 Teologi , ,0 Vernepleier , ,9 Veterinær , ,7 Diverse årsenheter , ,7 Årsenheter i lærerutdanningen , ,2 Kun universitetssektoren. Kilde: Samordna opptak (SO). Kilde: Samordna opptak (SO). 4 Aktuell utdanningsstatistikk 7/ Oversiktsdel

5 2. Opptak 2.. Generell utvikling Tabell 2. gir en oversikt over utviklingen av opptakstallene fra 994 til. Det bør understrekes at opptakstallene inkluderer både eksterne opptak til grunnutdanninger (som i Samordnet opptak), samt interne opptak til videre studier, f.eks. til påbygningsstudier, videreutdanninger, hovedfag etc. Opptakstallene i DBH vil derfor være høyere enn i SO. Det totale opptaket har vært relativt stabilt i denne tidsperioden, på i overkant av personer. 2.. Opptak etter institusjonstype År I alt Univer- Viten- Statlige Kunst- Private siteter skapelige høg- høg- høghøgskoler skoler skoler skoler Norges veterinærhøgskole og Norges landbrukgshøgskole er med i tallene fra og med 997, da de kom under KUFs ansvarsområde Opptak til institusjoner og utdanninger Vedleggstabell 2 viser antall studenter som er blitt tatt opp ved institusjoner de to siste årene. Ved 32 av de 36 institusjonene ble det tatt opp flere kvinner enn menn. Blant universitetene er kvinneandelen høyest ved Universitetet i Oslo med 63 prosent. Ved de vitenskapelige høgskolene varierer kvinneandelen en del avhengig av type utdanning, høyest er den ved Norges veterinærhøgskole med vel 74 prosent, og lavest Norges Handelshøyskole med nærmere 38 prosent. Kvinnedominansen er klarest ved kunsthøgskolene. Ved høgskolene i Gjøvik og Narvik er det flest menn, og årsaken er at det er mange ingeniørstudenter ved disse høgskolene. Opptaket har økt ved de private høgskolene. I ble det ved universitetene tatt opp nærmere studenter. Samfunnsvitenskap er det største fagområdet (inkluderer også studieprogram på psykologi lavere grad, f.eks. psykologi grunnfag). Ved NTNU var det mange som ble tatt opp på fagområdet teknologi, noe som skyldes alle sivilingeniørstudentene. Mangel på visse typer fagutdannet personell har vært lagt til grunn ved KUFs opprettelse av nye studieplasser de siste årene. Ved statlige høgskoler har utdanninger innen helse og sosialfag, IKT og lærerutdanning vært prioritert. Tabell 2.3 viser også at det har vært en viss økning av opptak til utdanninger som allmennlærer, 2.2. Opptak ved universiteter, etter kjønn og fagområde. 998 og Utdanning 998 I alt Andel Andel I alt Andel Andel kvinner menn kvinner menn I alt ,3 4, ,8 4,2 Arkitektur ,6 4,4 9 5,7 48,3 Examen philosophicum ,0 47, ,5 46,5 Farmasi ,7 27,3 9 70,3 29,7 Fiskerifag ,7 68, , 50,9 Helsefag ,9 6, ,8 7,2 Historiskfilosofiske fag ,6 34, ,6 34,4 Juridiske fag ,8 39, ,5 38,5 Matematisknaturvit. fag ,9 59, ,4 56,6 Medisin ,2 42, ,8 42,2 Odontologi ,5 45,5 6 67,2 32,8 Pedagogiske fag ,7 8, ,8 7,2 Praktisk-pedagogisk utdanning ,3 33, , 34,9 Psykologi - embetsstudium 230 7,3 28, ,0 3,0 Samfunnsvitenskap ,5 36, ,6 35,4 Teknologi , 69, ,6 72,4 Teologi ,0 40,0 3 62,0 38,0 Annet ,6 8, ,9 20, sykepleier, vernepleier og radiograf. Derimot har opptak til førskolelærerutdanningen gått ned de siste årene, noe som har sammenheng med nedgangen i søknadsmengden. Opptaket til enkeltfag som grunnfag/ årsenheter, delfag/halvårsenheter har vist en markert nedgang de siste 3-4 årene. Det ser ikke ut til at andelen menn i de typisk kvinnedominerte utdanningene blir større. Andelen kvinner i allmennlærerutdanningen økte fra 64 prosent i 996 til 70 i. Tilsvarende økning for førskolelærerutdanningen var fra 83 til 90. Også innen alle helsefagene øker kvinneandelen. På de tradisjonelle mannsdominerte utdanningene har kvinneandelen gått noe opp, f.eks. ingeniør, sivilingeniør og siviløkonom. Det kan altså virke som om mennene i liten grad er på vei inn i de kvinnedominerte yrkene, mens kvinnene i noen grad er på vei inn i de mannsdominerte yrkene. Den skjeve kjønnsfordelingen i manges studie- og yrkesvalg er altså ikke i ferd med å endres, og i noen av de tradisjonelt kvinnedominerte studiene har skjevheten forsterket seg de siste årene. Aktuell utdanningsstatistikk 7/ Oversiktsdel 5

6 2.3. Opptak til statlige høgskoler, etter kjønn og utdanning. 996 og Utdanning 996 I alt Andel Andel I alt Andel Andel kvinner menn kvinner menn I alt ,2 40, ,4 36,6 Allmennlærer ,8 36, ,8 30,2 Audiograf ,4 28,6 2 85,7 4,3 Barnevernpedagog ,8 6, ,2 2,8 Bibliotekar ,8 5, ,0 24,0 Bioingeniør ,3 8, ,2 2,8 Døvetolk ,0 0,0 7 00,0 0,0 Ergoterapeut ,9 2, 20 87, 2,9 Examen philosophicum ,0 36,0 5 6,6 38,4 Faglærer , 28, ,0 22,0 Fysioterapeut , 36, ,8 27,2 Førskolelærer ,8 7, ,4 9,6 Hovedfag ,9 50, ,0 40,0 Høgskolekandidat ,4 52, ,9 5, Ingeniør ,4 85, ,5 82,5 Journalist-/foto 72 55,8 44, ,0 43,0 Maritim utdanning ,6 95,4 85 8,7 9,3 Praktisk-pedagogisk utdanning ,5 53, ,6 42,4 Radiograf ,2 32, ,5 24,5 Reseptar , 3, ,4 4,6 Sivilingeniør ,9 83, 379 7,2 82,8 Siviløkonom ,6 67, ,5 63,5 Sosionom ,2 24, ,7 9,3 Sykepleier ,3 3, ,2 0,8 Tannpleier ,3 7,7 4 92,9 7, Tanntekniker ,0 25,0 Vernepleier ,8 25, , 8,9 Årsenheter, halvårsenheter etc ,7 40, ,5 34,5 6 Aktuell utdanningsstatistikk 7/ Oversiktsdel

7 3. Registrerte studenter 3.. Generell utvikling Utanningskapasiteten har økt kraftig siden slutten av 980-tallet. Høstsemesteret var det registrert nesten studenter, en økning på over siden 988. Som tabell 3. og figur 3. viser, har økningen stanset opp, og totaltallet har stabilisert seg på overkant av studenter. Økningen i antallet nye studenter på 990-tallet har ført til at det nå er langt flere studenter på høyere nivå enn tidligere. 3.. Registrerte studenter, etter institusjonstype. Høstsemesteret 988- År I alt Univer- Viten- Statlige Kunst- Private siteter skapelige høg- høg- høghøg- skoler 3 skoler skoler skoler Personer uten studierett er kun inkludert i tallene til og med 993. For årene 994 var disse tallene hhv. 5 87, 4 445, 4 747, 3 022, 2 75 og 593 personer. 2 Norges landbrukshøgkole og Norges veterinærhøgskole inngår i tallene fra og med Tallene inkluderer ikke andelen eksternt finansierte studenter ved høgskolene. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet definerer måltall for antall registrerte studenter ved institusjonene. Figur 3.2 viser at departementet har forventet at studentmengden stabiliserer seg i overkant av studenter de siste årene, noe som samsvarer med den faktiske utviklingen. Figur 3.. Studenter Figur 3.2. Studenter Registrerte studenter. Høstsemesteret Måltall for antall studenter. Høstsemesteret Fordeling av studenter mellom institusjoner Universitetene har siden 993 hatt i overkant av studenter, og kvinneandelen har økt svakt fra 996 til. 996 var året med flest studenter ved universitetene. De seks vitenskapelige høgskolene har hatt rundt studenter de siste fire årene, mens de 26 statlige høgskolene i praktisk talt hadde samme antall studenter som universitetene, i overkant av studenter Aktuell utdanningsstatistikk 7/ Oversiktsdel 7

8 3.2. Registrerte studenter, etter kjønn og institusjon. Høstsemesteret 996 og Institusjon 996 I alt Andel Andel I alt Andel Andel kvinner menn kvinner menn Universiteter i alt ,6 46, , 45,9 Universitetet i Oslo ,5 42, ,0 42,0 Universitetet i Bergen ,3 44, ,7 44,3 Universitetet i Tromsø ,9 46, ,4 44,6 NTNU ,3 55, ,6 54,4 Vitenskapelige høgskoler i alt ,0 58, ,8 55,2 Norges musikkhøgskole ,5 5, ,7 5,3 Arkitekthøgskolen i Oslo ,5 59, ,4 50,6 Norges Handelshøyskole ,5 69, , 66,9 Norges veterinærhøgskole ,6 26, ,8 29,2 Norges idrettshøgskole ,2 56, , 57,9 Norges landbrukshøgskole ,3 5, ,7 47,3 Statlige høgskoler i alt ,5 40, ,2 35,8 Høgskolen i Agder ,9 57, ,2 4,8 Høgskolen i Akershus ,6 23, ,6 2,4 Høgskolen i Bergen ,7 40, ,7 36,3 Høgskolen i Bodø ,5 4, ,3 37,7 Høgskolen i Buskerud ,4 5, ,0 47,0 Høgskolen i Finnmark ,8 32, ,4 30,6 Høgskolen i Gjøvik , 60, ,6 54,4 Høgskolen i Harstad ,7 35, ,2 24,8 Høgskolen i Hedmark ,5 35, ,8 3,2 Høgskolen i Lillehammer , 33, ,4 28,6 Høgskolen i Molde ,0 52, ,8 50,2 Høgskolen i Narvik , 75, ,0 69,0 Høgskolen i Nesna ,2 30, ,4 27,6 Høgskolen i Nord-Trøndelag ,3 38, ,2 3,8 Høgskolen i Oslo ,0 3, ,5 28,5 Høgskolen i Sogn- og Fjordane ,4 34, ,7 32,3 Høgskolen i Stavanger ,8 40, ,3 38,7 Høgskolen Stord/Haugesund , 35, ,3 30,7 Høgskolen i Sør-Trøndelag ,5 45, ,6 39,4 Høgskolen i Telemark ,7 4, ,8 36,2 Høgskolen i Tromsø , 39, , 34,9 Høgskolen i Vestfold ,9 42, ,9 38, Høgskolen i Østfold ,5 37, ,6 35,4 Høgskolen i Ålesund ,0 48,0 3 52,8 47,2 Høgskulen i Volda ,7 32, , 28,9 Samisk Høgskole ,0 25, ,0 23,0 Kunsthøgskoler i alt ,2 27, ,932, Kunsthøgskolen i Bergen ,0 2, ,9 30, Kunsthøgskolen i Oslo ,5 3, ,9 33, Private høgskoler i alt Private høgskoler rapporterer ikke kjønnsfordeling til DBH. Tabell 3.3 viser at enkelte private høgskoler har hatt en markant økning i studenttallet. De private høgskolene stod for den klart største prosentvise økningen i studenttallet fra 996 til, fra nærmere til vel 7 600, dvs. 20 prosent (Private høgskoler fordeler ikke studentene på kjønn). Spesielt Den polytekniske høgskolen og Handelshøgskolen BI hadde en klar økning i studentmengden Fordeling av studenter på ulike fagområder og utdanninger Ved universitetene er de største fagområdene historiskfilosofiske fag, samfunnsvitenskapelige fag og matematisk-naturvitenskapelige fag. Jf. tabell 3.4. Det har vært en viss nedgang i historisk-filosofiske fag og ex.phil. fra 996 til. Det medisinske fagområdet har hatt en markant økning i studenttallet. NTNU har fra 998 ansvaret for opptak til medisinstudier i utlandet, der det høsten er registrert 203 studenter. Også antallet studenter på embetsstudiet i psykologi har relativt sett økt noe. 8 Aktuell utdanningsstatistikk 7/ Oversiktsdel

9 3.3. Registrerte studenter ved private høgskoler, etter institusjon. Høsten 996 og Institusjon 996 I alt Barrat Due Musikkinstitutt Bergen arkitekthøgskole Betanien sykepleierhøgskole, Bergen Den norske balletthøyskole Den norske eurytmihøyskole Den polytekniske høgskolen Det teologiske menighetsfakultet Diakonhjemmets høgskolesenter Diakonissehjemmets høgskole, Bergen Dronning Mauds Minne, høgskole for førskolelærerutd Handelshøyskolen BI Høgskolen for diakoni og sykepleie Mediehøgskolen Menighetssøsterhjemmets høgskole Misjonshøgskolen, Stavanger Norges varehandelshøgskole Norsk diakonihøgskole Norsk lærerakademi Rogaland vernepleierhøgskole Rudolf Steinerhøgskolen Studenter er omregnet til heltidsekvivalenter 3.4. Registrerte studenter ved universitetene, etter kjønn og fagområde. Høsten 996 og Fagområde 996 I alt Andel Andel I alt Andel Andel kvinner menn kvinner menn I alt ,6 46, , 45,9 Arkitektur ,6 44, ,3 45,7 Examen philosophicum ,5 38, ,5 36,5 Farmasi ,8 24,2 40 7,5 28,5 Fiskerifag ,0 7, ,2 65,8 Helsefag ,6 5, ,0 9,0 Historisk-filosofiske fag ,3 37, ,9 37, Juridiske fag ,2 46, ,8 45,2 Matematisknaturvitenskapelige fag ,2 6, ,3 6,7 Medisin ,5 49, ,8 47,2 Odontologi ,6 48, ,7 45,3 Pedagogiske fag ,9 22, , 20,9 Praktisk-pedagogisk utdanning ,8 36, ,4 38,6 Psykologi embetsstudium , 30, ,9 30, Samfunnsvitenskap , 39, ,0 39,0 Teknologi ,4 79, ,2 76,8 Teologi ,0 48, ,3 45,7 Annet/ikke spesifisert på fagområde ,0 40, ,9 35, Høsten hadde Universitetet i Oslo 60 prosent av studentene på lavere grad og 7 prosent på høyere grad/mastergrad. Tilsvarende tall for Universitetet i Bergen var 57 og 9, for Universitetet i Tromsø 42 og 9, og for NTNU 4 og 2. NTNU har ca studenter på sivilingeniørutdanningen, dvs. 32 prosent av studentmengden. De statlige høgskolene har hatt en liten økning i studentmengden de siste årene. Tabell 3.5 viser at prioriterte utdanninger som allmennlærer, sykepleier og vernepleier har gått mest markert opp fra 996 til. I stod lærerutdanningene (allmenn-, førskole-, faglærer og praktisk-pedagogisk utdanning) for 24.5 prosent av studentmengden. De typiske helsefagene (ergoterapeut, fysioterapeut, radiograf, sykepleier og vernepleier) stod for 9 prosent, og ingeniørutdanningene (ingeniør, sivilingeniør og maritim utdanning) for 4 prosent Registrerte studenter ved statlige høgskoler, etter kjønn og utdanning. Høsten 996 og Utdanning 996 I alt Andel Andel I alt Andel Andel kvinner menn kvinner menn I alt ,5 40, ,2 35,8 Allmennlærer , 37, ,7 30,3 Audiograf ,4 28, ,5 7,5 Barnevernpedagog ,4 5, ,8 3,2 Bibliotekar ,4 9, ,6 9,4 Bioingeniør ,8 7, ,5 3,5 Døvetolk ,5 9,5 3 87, 2,9 Ergoterapeut ,5 8, ,4 4,6 Examen philosophicum ,3 34, ,4 37,6 Faglærer ,0 30, ,5 24,5 Fysioterapeut ,2 33, ,9 3, Førskolelærer , 6, ,8 7,2 Hovedfag ,5 47, ,4 37,6 Høgskolekandidat ,7 53, ,6 50,4 Ingeniør ,4 85, ,9 82, Journalist/ fotograf ,5 45, ,0 43,0 Maritim , 94, ,5 93,5 Ortopediingeniør 54,5 45,5 0 50,0 50,0 Praktisk-pedagogisk utdanning ,8 52, ,0 42,0 Radiograf , 35, ,6 27,4 Reseptar ,0 0, ,3 6,7 Sivilingeniør ,8 8, ,5 8,5 Siviløkonom ,6 66, ,4 62,6 Sosionom , 2, ,5 8,5 Sykepleier ,7 3,3 0 89, 0,9 Tannpleier ,0 0, ,7 4,3 Tanntekniker ,0 25,0 Vernepleier ,7 26, ,2 9,8 Diverse årsenheter/halvårsenheter ,2 39, ,7 34,3 Aktuell utdanningsstatistikk 7/ Oversiktsdel 9

10 Figurene viser kjønnsfordelingen for registrerte studenter. Ved universitetene hadde alle fagområdene i flere kvinner enn menn, med unntak av fiskerifag ved Universitetet i Tromsø, teknologiske fag ved NTNU og matematisk-naturvitenskapelige fag. Gjennomsnittlig kvinneandel ved universitetene var på 54. Ved de vitenskapelige høgskolene varierer kvinneandelen betydelig, fra 7 prosent ved Norges veterinærhøgskole til 33 ved Norges Handelshøyskole. Andelen kvinner ved de statlige høgskolene har økt fra 60 prosent i 996 til 64 i. Figur 3.4. Studenter ved vitenskapelige høgskoler, etter kjønn og institusjon Norges Handelshøyskole 996 Norges landbrukshøgskole 996 Norges idrettshøgskole 996 Norges musikkhøgskole Figur 3.3. Studenter ved universitetene, etter kjønn og fagområde Norges veterinærhøgskole 996 Samfunnsfag 996 Arkitekthøgskolen i Oslo Humanistiske fag Realfag 996 Kvinner Menn Jus 996 Teknologi 996 Ex. phil 996 Figur 3.5. Studenter ved statlige høgskoler, etter kjønn og utdanning Medisin 996 Høgskolekandidat 996 Øvrige utdanninger 996 Sykepleier Allmennlærer 996 Kvinner Menn Ingeniør 996 Førskolelærer 996 Sosionom 996 Vernepleier 996 Barnevernpedagog 996 Øvrige utdanninger Kvinner Menn Årsenheter er holdt utenom i figuren 0 Aktuell utdanningsstatistikk 7/ Oversiktsdel

11 4. Kandidater 4.. Generell utvikling Den store økningen i opptak og registrerte studenter de siste ti årene har også medført en betydelig økning i antall kandidater, både ved universiteter, vitenskapelige og statlige høgskoler, samt ved kunsthøgskolene. Figur 4.. Eksamener 200 Hovedfagseksamener ved universitetene Kandidater ved institusjoner Tabell 4., figur 4. og figur 4.2 viser alle utviklingen i antall uteksaminerte kandidater på hovedfag og profesjonsstudium på hele 990-tallet. Spesielt tallet på hovedfagskandidatene har økt betydelig, fra nærmere 900 i 990 til vel i, en økning på 72 prosent. Ved Universitetet i Tromsø og NTNU har økningen vært på hele 350 og 297 prosent. De tre siste årene har imidlertid det totale antall hovedfagskandidater vært relativt konstant. Profesjonsutdanninger som medisin, odontologi, jus, sivilingeniør osv. har en varighet fra 4-6 år. Antall uteksaminerte profesjonskandidater har hatt en mindre økning i samme tidsperiode, fra ca til 3 000, dvs. 50 prosent økning. Universitetet i Tromsø har den prosentvise største økningen med 20 prosent UiO UiB NTNU 998 UiT Student- og kandidatmengden for de fleste profesjonsutdanningene er i forhold til hovedfag i større grad 4.. Høyere grads- og profesjonskandidater ved universitetene År I alt Universi- Universi- NTNU Universitetet i tetet i tetet i Oslo Bergen Tromsø Høyere grad sentralt styrt gjennom fastsettelse av måltall i forbindelse med de årlige behandlingene av statsbudsjettet. Tabell 4.2 og figur 4.3 viser utviklingen av uteksaminerte doktorgradskandidater. Også på dette nivået har økningen vært solid, fra 393 i 990 til 706 i, en Figur 4.2. Eksamener Profesjonseksamener ved universitetene Profesjon Inkludert mastergrad UiO UiB NTNU 998 UiT Aktuell utdanningsstatistikk 7/ Oversiktsdel

12 økning på 80 prosent på 0 år. Kvinneandelen økte fra 2 prosent i 992 til 38 prosent i. Faktisk er antallet kvinnelige uteksaminerte doktorgradskandidater tredoblet på de fire årene fra 996 til. Tabellene 4.3 og 4.4 gir en oversikt over kandidater ved vitenskapelige høgskoler og kunsthøgskoler i 996 og. Det var en økning i antall kandidater for siviløkonom og cand.agric/cand.scient., for øvrig varierer tallene litt for de vitenskapelige høgskolene. For kunsthøgskolene i Oslo og Bergen omfatter tallene i 996 henholdsvis 49 og 22 hovedfagskandidater. I var tilsvarende tall 36 og Avlagte doktorgrader ved universitet og vitenskapelige høgskoler, etter institusjon Institusjon I alt Av dette prosentandel kvinner Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen NTNU Universitetet i Tromsø Norges Handelshøyskole Norges idrettshøgskole Arkitekthøgskolen i Oslo Norges landbrukshøgskole Norges veterinærhøgskole Det teologiske menighetsfakultet Kandidater ved vitenskapelige høgskoler, etter kjønn, institusjon og studieprogram. 996 og Institusjon/studieprogram 996 I alt Andel Andel I alt Andel Andel kvinner menn kvinner menn Norges Handelshøyskole Siviløkonom ,7 69, ,5 67,5 Høyere avdeling studium ,5 73, ,6 65,4 Høyere revisorstudium ,7 7, ,4 76,6 Master of Int. Business ,2 58,8 4 42,9 57, Ettårige språkstudier/prakt.ped.utd ,7 33, ,9 7, Norges musikkhøgskole Hovedfags-/diplomeksamen ,5 5,5 8 44,4 55,6 Kandidat-/faglærereksamen i musikk ,4 50,6 7 42,3 57,7 Videreutdanninger/prakt.ped utd ,7 37, ,5 34,5 Norges arkitekthøgskole Sivilarkitekt , 72,9 43 4,9 58, Industridesignkandidat ,8 69,2 2 6,7 83,3 Master of Art ,0 00,0 Norges idrettshøgskole Idrettskandidat hovedfag ,0 70,0 3 48,4 5,6 Faglærer i kroppsøving , 50, , 62,9 Cand. mag ,7 64,3 55 4,8 58,2 Norges veterinærhøgskole Veterinær (cand.med.vet) ,8 30,2 55 8,8 8,2 Dyrepleier ,0 0,0 4 00,0 0,0 Norges landbrukshøgskole Landbrukskandidat (cand.agric) ,7, ,3 49,7 Hovedfagskandidat (cand.scient) ,6 36,4 Sivilingeniør... 5,8 88, ,6 7,4 Master of Science ,4 58, , 62,9 2 Aktuell utdanningsstatistikk 7/ Oversiktsdel

13 Figur Avlagte doktorgrader, etter institusjon Kandidater ved kunsthøgskoler, etter kjønn. 996 og Institusjon 996 I alt Andel Andel I alt Andel Andel kvinner menn kvinner menn Kunsthøgskolen i Oslo ,2 26, , 27,9 Kunsthøgskolen i Bergen , 22, ,7 26,3 Kilde:DBH Kandidater ved statlige høgskoler, etter kjønn og utdanning. 996 og Utdanning UiO NTNU UiB UiT I alt Andel Andel I alt Andel Andel kvinner menn kvinner menn Kilde:DBH. I alt ,6 38, ,7 33, Kandidater fordelt på fagområde og utdanninger Selv om kandidatmengden ved universitetene har økt på høyere grad, har antall avlagte årseksamener, dvs. beståtte 20-vekttallsenheter, på lavere grad gått gradvis ned de siste årene. Nedgangen fra 996 til er på nesten 7 prosent. Dette kan til en viss grad forklares ved at antall laveregradsstudenter har gått ned fra om lag i 996 til i. Det tas flest laveregradseksamener på historisk-filosofiske fag og på samfunnsvitenskapelige fag. På hovedfag er det flest kandidater i samfunnsvitenskap, matematisk-naturvitenskapelige fag og humanistiske fag. Det er flest profesjonskandidater innen teknologi (siv.ing. ved NTNU) og juridiske fag. I var kvinneandelen på lavere grad nesten 60 prosent, mens den var vel 43 prosent på profesjonsutdanningene og 55 prosent på hovedfag. Av de 656 doktorgradskandidatene ved universitetene i var det 86 kandidater i matematisk-naturvitenskapelige fag, 64 i medisin og 36 innen teknologi ved NTNU. Dette er de tre største fagområdene for kandidater på doktorgradsnivå. Økningen i antallet doktorgradskandidater er størst på medisin. Ved de statlige høgskolene har kandidater som sykepleier, førskolelærer og allmennlærer hatt den mest markante økningen de senere år. Jf. tabell sykepleierkandidater er 379 flere enn i 996, og 765 flere enn i 994. Tallet på uteksaminerte førskolelærere har også økt kraftig, fra 990 i 994, 64 i 996 og i, en økning på 26 prosent på 6 år. Nedgangen i opptak og registrerte studenter for førskolelærerutdanningen har ennå ikke slått ut i færre kandidater. Antall årseksamener, dvs. beståtte 20-vekttallsenheter på fag med 20 vekttall eller mindre (ex.phil. og praktisk-pedagogisk utdanning er ikke regnet med her) har på samme måte som for universitetene gått gradvis ned de siste årene. Allmennlærer ,3 3, ,7 33,3 Audiograf ,3 6,7 4 92,9 7, Barnevernpedagog 526 8,0 9, ,4 4,6 Bibliotekar ,0 6, ,4 2,6 Bioingeniør ,4 8, ,0 3,0 Døvetolk ,3 6,7 90,9 9, Ergoterapeut ,9 5, 59 83,0 7,0 Ex. phil ,2 32, ,4 35,6 Faglærer ,8 32, ,7 3,3 Fysioterapeut ,0 26, ,3 33,7 Førskolelærer ,8 8, ,9 7, Hovedfag ,2 20, ,2 40,8 Høgskolekandidat ,9 48, ,3 50,7 Ingeniør ,0 85, ,6 83,4 Journalist ,3 44, ,5 47,5 Maritim utdanning 55 5,5 94,5 83 6,0 94,0 Praktisk-ped. utd ,7 5, ,7 50,3 Radiograf ,0 39,0 8 72,8 27,2 Reseptar ,9 6, 22 95,5 4,5 Sivilingeniør ,3 80,7 20 8,9 8, Siviløkonom ,5 66, ,0 68,0 Sosionom ,2 2, ,5 7,5 Sykepleier ,2 0, ,5,5 Tannpleier ,0 0,0 8 00,0 0,0 Vernepleier ,8 33, ,5 2,5 Årseksamener ,3 39, ,3 30, Vekttall per student ved universitetene År Universitetet Universitetet NTNU Universitetet i Oslo i Bergen i Tromsø ,6,2 3,3, , 2,0 3, 2, ,5,7 3,3,2... 0,8,2,9,3 Doktorgradsstudenter, personer uten studierett og studenter som tar en eksamen i et emne vedkommende har bestått ved en tidligere eksamen ( gjentaket ) er ikke med i beregningsgrunnlaget, som tar utgangspunkt i antall studenter i høstsemesteret dividert med antall beståtte 20-vekttallsenheter for hele året. Kilde: DBH Aktuell utdanningsstatistikk 7/ Oversiktsdel 3

14 Tallet på vekttall per student ved universitetene ligger på -2 vekttall per år. Normert antall vekttall for fulltidsstudier er 20 vekttall årlig Avlagte årseksamener på lavere nivå og kandidater ved universiteter, etter kjønn og fagområde. 996 og Fagområde Årseksamener lavere nivå Profesjonseksamener I alt Andel Andel I alt Andel Andel I alt Andel Andel I alt Andel Andel kvinner menn kvinner menn kvinner menn kvinner menn I alt ,0 4, ,6 40, ,7 59, ,4 56,6 Arkitektur ,3 47, ,4 43,6 Ernæringsfag ,7 3, Examen philosophicum ,9 39, ,4 38, Farmasi ,3 25,7 Fiskerifag... 27,3 72, ,2 53,8 5 26,7 73,3 8 27,8 72,2 Helsefag ,7 22, ,8 6, ,2 6, ,5 7,5 Historisk-filosofiske fag ,8 37, ,5 35, Juridiske fag ,9 39, ,5 40, ,2 47, , 48,9 Matem.-naturvit. fag ,4 60, ,8 60, ,6 39, ,0 64,0 Medisin ,5 45, ,2 46,8 Odontologi ,8 42, ,8 42,2 Pedagogiske fag ,2 6, ,8 5,2 Praktisk-pedagogisk utd ,8 36, , 34, Psykologi ,3 8, ,0 27,0 Samfunnsvitenskap ,0 35, ,8 37, , 43, ,3 60,7 Teknologi ,7 77, ,5 78,5 Teologi ,4 45, ,2 45, ,8 65,2 Annet ,5 46, ,6 5, ,9 56, Hovedfag Doktorgrad I alt Andel Andel I alt Andel Andel I alt Andel Andel I alt Andel Andel kvinner menn kvinner menn kvinner menn kvinner menn I alt ,8 46, , 44, ,2 66, ,7 62,3 Arkitektur ,0 75,0 0,0 00,0 Ernæringsfag ,0 0, Examen philosophicum Farmasi Fiskerifag ,7 33,3... Helsefag... 8,8 8, , 27, ,0 0,0 Historisk-filosofiske fag ,0 36, ,9 37, 47 5, 48, ,7 43,3 Juridiske fag ,5 62,5 8,8 8,2 7 0,0 00,0 3 23, 76,9 Matem.-naturvit. fag ,9 58, 726 4,5 58, ,7 66, ,6 62,4 Medisin ,0 00,0 00,0 3,5 68, ,8 62,2 Odontologi ,3 66,7 5 40,0 60,0 9 55,6 44,4 9 44,4 55,6 Pedagogiske fag ,7 20, ,2 30,8 Praktisk-pedagogisk utd Psykologi ,0 25, ,3 6,7 Samfunnsvitenskap ,7 39, ,6 42, ,7 62, ,4 59,6 Teknologi ,6 86,4 38 2, 78, ,2 75, , 77,9 Teologi ,0 50,0 7 7,4 28, ,0 75,0 Annet I 996 inngikk psykologi og pedagogiske fag inn i samfunnsvitenskap. 4 Aktuell utdanningsstatistikk 7/ Oversiktsdel

15 5. Økonomi 5.. Bevilgninger Bevilgningen til universitets- og høgskolesektoren over budsjettet til Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet var i 996 3,4 milliarder kroner. Dette inkluderer bevilgningen gitt i Stortingsproposisjon nr. 3 og senere tilleggsbevilgninger gitt i løpet av året. I var dette tallet økt til 4,6 milliarder, en økning på 8,4 prosent i nominelle kroner. I utgjorde i gjennomsnitt bevilgninger til drift vel 80 prosent, men denne prosentandelen varierer en del, som tabell 5. viser. Figur 5.. Fordeling av bevilgninger. Fellesutgifter for universiteter og høgskoler Privat høgskoleutdanning UiO Figur 5. viser den prosentvise fordelingen på institusjoner. Universitetene samlet får nærmere 48 prosent av bevilgningene. Statlige høgskoler UiB 5.2. Regnskap Tabell 5.2 viser regnskapstallene på hovedkapitlet for de ulike institusjoner fra 990 til. Tabellen avspeiler de omstruktureringer som har vært foretatt i denne perioden ved at institusjoner er sammenslått, og kapitler er dermed opphørt. I 990 var de totale regnskapstall vel 7,4 milliarder, mens det i var nærmere 5, milliarder, en nominell økning på nesten 5 prosent. Det må presiseres at Norges landbrukshøgskole og Norges veterinærhøgskole kom under KUFs ansvarsområde fra 997. Tidligere lå de under Landbruksdepartementet. Statlige kunsthøgskoler Vitenskapelige høgskoler UiTø NTNU 5.3. Ekstern finansiering Graden av ekstern finansiering varierer betydelig. Høyest andel ekstern finansiering i er det ved Norges landbrukshøgskole og Norges veterinærhøgskole, mens den ved universitetene ligger på mellom 7 og 2 prosent. 5.. Bevilgninger 997 og 997 I alt Herav Andel I alt Herav Andel drift drift drift drift I alt , ,3 Universitetet i Oslo , ,4 Universitetet i Bergen , , Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet , ,7 Universitetet i Tromsø , ,9 Norges Handelshøyskole , ,6 Arkitekthøgskolen i Oslo , ,6 Norges idrettshøgskole , ,9 Norges musikkhøgskole , ,6 Statlige kunsthøgskoler , ,6 Statlige høgskoler , ,7 Norges landbrukshøgskole , ,3 Norges veterinærhøgskole , ,0 Bygg og fellesutg. for univ. og høgskoler , ,6 Privat høgskoleutdanning Bevilgninger i St.prp. nr. 3 pluss ekstrabevilgninger i løpet av året. Aktuell utdanningsstatistikk 7/ Oversiktsdel 5

16 5.2. Regnskap for universitets- og høgskolesektoren I alt Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Universitetet i Tromsø Norges Handelshøyskole Arkitekthøgskolen i Oslo Statens kunstakademi Statens kunsthåndverkskoler Norges idrettshøgskole Norges musikkhøgskole Nordisk høgskole for husholdsvitenskap Statens høgskoler for scenekunst Statlige kunsthøgskoler Statlige høgskoler Distriktshøgskoler, sosialhøgsk. og andre høgskoler Pedagogiske høgskoler og musikkonservatorier Helsefaghøgskoler Ingeniørhøgskoler og maritime høgskoler Norges landbrukshøgskole Regionale høgskolestyre Norges veterinærhøgskole Fellesutgifter for univ. og høgskoler Privat høgskoleutdanning Regnskapstallene for 998 og er hentet fra DBH, med unntak av fellesutgifter for universiteter og høgskoler og privat høgskoleutdanning, som er hentet fra Statsregnskapet i St.prp.nr. ( ) Ekstern finansiering, etter institusjon. 997 og Institusjon 997 Regn- Ekstern Regn- Ekstern skap finansie- skap finansiering i ring i prosent prosent av totale av totale drifts- driftsutgifter utgifter Universitetet i Oslo , , Universitetet i Bergen , ,2 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet , ,3 Universitetet i Tromsø , ,8 Norges Handelshøyskole , ,0 Arkitekthøgskolen i Oslo , , Norges idrettshøgskole , ,6 Norges musikkhøgskole ,8 8,4 Norges landbrukshøgskole , ,9 Norges veterinærhøgskole , ,9 Statlige høgskoler , ,0 Regnskap omfatter regnskapsførte inntekter fra ulike finansieringskilder. For fremkommer disse kildene i vedleggstabell 3. Vedleggstabell 3 viser fordelingen av ekstern finansiering fordelt på ulike finansieringskilder. Hovedtyngden av ekstern finansiering representerer offentlige kilder. Av i overkant av totalt,9 milliarder kroner fra eksterne kilder, kommer 5,6 prosent fra EU. Ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene står Norges forskningsråd for den største andelen ekstern finansiering, med om lag 43 og 37 prosent, mens diverse statlige etater er den største bidragsyteren til de statlige høgskolene Kostnader per studentmåltall I nominelle kroner økte kostnadene per studentmåltall i gjennomsnitt fra vel i 996 til i overkant av i, eller,2 prosent på fire år. Store institusjoner har gjerne et lavere kostnadstall enn små institusjoner. Variasjoner i studietilbudet kan også gi seg utslag i forskjellige kostnadstall, i og med at visse utdanninger er mer kostnadskrevende enn andre, og at fordelingen av dyre og billige utdanninger er ulikt fordelt mellom institusjoner. F.eks. domineres Høgskolen i Narvik av ingeniør- og sivilingeniørstudenter, som er relativt sett mer kostnadskrevende enn institusjoner som domineres av lærer- og høgskolekandidatutdanninger. 6 Aktuell utdanningsstatistikk 7/ Oversiktsdel

17 5.4. Kostnader per studentmåltall, etter institusjon Institusjon Samtlige institusjoner Universitetene i alt Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen NTNU Universitetet i Tromsø Vitenskapelige høgskoler i alt Norges musikkhøgskole Arkitekthøgskolen i Oslo Norges Handelshøyskole Norges veterinærhøgskole Norges idrettshøgskole Norges landbrukshøgskole Statlige høgskoler i alt Høgskolen i Agder Høgskolen i Akershus Høgskolen i Bergen Høgskolen i Bodø Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Harstad Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Molde Høgskolen i Narvik Høgskolen i Nesna Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Oslo Høgskolen i Sogn- og Fjordane Høgskolen i Stavanger Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Telemark Høgskolen i Tromsø Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Østfold Høgskolen i Ålesund Høgskulen i Volda Samisk Høgskole Statlige kunsthøgskoler i alt Kunsthøgskolen i Oslo Kunsthøgskolen i Bergen Måltallene for antall registrerte studenter defineres av KUF. I beregningen er det tatt utgangspunkt i gjennomsnitt måltall for to siste årene. Antall faktisk registrerte studenter ved institusjonene vil alltid avvike litt i forhold til KUFs måltall. Aktuell utdanningsstatistikk 7/ Oversiktsdel 7

18 6. Ansatte 6.. Generell utvikling I var det 2 78 årsverk som er tilknyttet norske universiteter og høgskoler (private høgskoler er ikke med, de rapporterer ikke ansatte til DBH), en økning på 8, eller 5 prosent, siden Årsverk, etter institusjonstype Institusjonstype I alt Universiteter Vitenskapelige høgskoler Statlige høgskoler Kunsthøgskoler Vitenskapelig ansatte Av det totale antall ansatte er litt over halvparten ansatt i vitenskapelige stillinger. Utenom undervisningsoppgavene har de vitenskapelig ansatte i høyere utdanning en stor del av sine oppgaver tilknyttet forskning, og sektoren utgjør en viktig del av forskningsinnsatsen i Norge. De ikke-vitenskapelige stillingene representeres av administrativt ansatte, driftstekniske- og vitenskapelige hjelpestillinger, rene undervisningsstillinger (hovedsakelig høgskolelærere ved statlige høgskoler), bibliotekpersonale og andre tilsatte (i hovedsak renholdspersonale). Tabell 6.3 fordeler årsverk i vitenskapelige stillinger på ulike stillingskategorier og institusjonstyper. Den vitenskapelige profilen på vitenskapelig ansatte ved universiteter/vitenskapelige høgskoler er ganske forskjellig fra den ved statlige høgskoler. Professorene utgjør nærmere 30 prosent ved universitenene og vel 25 prosent ved de vitenskapelige høgskolene, mens de bare utgjør 3 prosent ved de statlige høgskolene. Tilsvarende gjelder også for stipendiater. Den største enkeltgruppen vitenskapelig ansatte ved de statlige høgskolene er høgskolelektorer, med årsverk, dvs. om lag 60 prosent av de vitenskapelig ansatte. Kvinneandelen i vitenskapelig stillinger har økt for alle stillingskategoriene fra 996 til Studenter per vitenskapelig ansatt Tabell 6.5 viser antall studenter per årsverk i vitenskapelige stillinger. Tabellen viser at det er flest studenter per vitenskapelig ansatt ved de statlige høgskolene, færrest ved kunsthøgskoler og vitenskapelige høgskoler. Tallene viser også at det har blitt færre studenter per 6.2. Årsverk, etter institusjon. Institusjon I alt Årsverk i Andel viten- vitenskapelige skapelige stillinger stillinger I alt ,8 Universiteter i alt ,6 Universitetet i Oslo ,6 Universitetet i Bergen ,7 NTNU ,9 Universitetet i Tromsø ,9 Vitenskapelige høgskoler i alt ,7 Arkitekthøgskolen i Oslo ,2 Norges Handelshøyskole ,8 Norges idrettshøgskole ,2 Norges landbrukshøgskole ,6 Norges musikkhøgskole ,8 Norges veterinærhøgskole ,9 Kunsthøgskoler i alt ,8 Kunsthøgskolen i Bergen , Kunsthøgskolen i Oslo ,5 Statlige høgskoler i alt ,9 Høgskolen i Agder ,4 Høgskolen i Akershus ,7 Høgskolen i Bergen ,8 Høgskolen i Bodø , Høgskolen i Buskerud ,5 Høgskolen i Finnmark ,8 Høgskolen i Gjøvik ,8 Høgskolen i Harstad ,5 Høgskolen i Hedmark ,5 Høgskolen i Lillehammer ,7 Høgskolen i Molde ,8 Høgskolen i Narvik ,2 Høgskolen i Nesna ,9 Høgskolen i Nord-Trøndelag ,2 Høgskolen i Oslo ,2 Høgskolen i Sogn- og Fjordane , Høgskolen i Stavanger ,5 Høgskolen Stord/Haugesund ,9 Høgskolen i Sør-Trøndelag ,0 Høgskolen i Telemark ,6 Høgskolen i Tromsø ,8 Høgskolen i Vestfold , Høgskolen i Østfold ,8 Høgskolen i Ålesund ,0 Høgskulen i Volda ,5 Samisk høgskole ,5 ansatt de siste fire årene, noe som betyr at studenttallet har økt relativt sett mindre enn antall vitenskapelig ansatte. 8 Aktuell utdanningsstatistikk 7/ Oversiktsdel

19 6.3. Årsverk i vitenskaplige stillinger, etter institusjonstype og stillingskategori. I alt Institusjon Stillingskategori Univer- Viten- Stalige Kunstsiteter skapelige høg- høghøgskoler skoler skoler Figur 6.. Ansatte, etter stillingskategori ved universitetene. Administrative stillinger Vitenskapelige årsverk i alt Professor Førsteamanuensis/ førstelektor Amanuensis/ høgskole-/univ.lektor Bistillinger Stipendiater Høgskoledosent Andre vitenskapelige stillinger Vitenskapelige stillinger Undervisningsstillinger Annet Bibliotekstillinger Driftstekniske og vitenskapelige hjelpestillinger 6.4. Andel kvinner i vitenskapelige stillinger, etter stillingskategori Prosent Stillingskategori Alle vitenskapelige stillinger... 29,7 3,4 32,2 33,0 Figur 6.2. Ansatte, etter stillingskategori ved vitenskapelige høgskoler. Administrative stillinger Professor... 0,7,5,4,9 Førsteamanuensis/førstelektor... 23,5 24,4 25,4 25,7 Amanuensis/høgskole-/univ.lektor 40,8 43,9 45,7 47,2 Bistillinger... 9,5 7,2 6,8 7,7 Stipendiater... 39, 40,7 4,4 4,8 Høgskoledosent... 9,9 9,6 2, 2,4 Andre vitenskaplige stillinger... 33,0 36,9 39,2 39, Ansatte fordelt på stillingskategorier Figurene 6., 6.2 og 6.3 viser prosentfordelingen av ulike kategorier ansatte. Ved universitetene er det nærmere årsverk innenfor administrative stillinger, og forholdet mellom årsverk i administrative stillinger og vitenskapelige stillinger er nøyaktig 2:. Ved vitenskapelige høgskoler er forholdet 2,35:, og ved statlige høgskoler 2,33:. En klar forskjell på statlige høgskoler og universiteter/vitenskapelige høgskoler er at førstnevnte gruppe har en relativt liten andel i kategorien driftstekniske- og vitenskapelige hjelpestillinger. Grunnen er at universitetene har forholdsvis mange ansatte i stillinger som vitenskapelig assistent, forskningsteknikere, ingeniør/avdelingsingeniører, klinikk- og laboratorieansatte etc. Vitenskapelige stillinger Figur 6.3. Undervisningsstillinger Ansatte, etter stillingskategori ved statlige høgskoler. Driftstekniske og vitenskapelige hjelpestillinger Administrative stillinger Annet 6.5. Student per vitenskapelig ansatt, etter institusjonstype Institusjonstype Universiteter... 3,9 3,4 2,9 2,5 Vitenskapelige høgskoler... 9,0 8, 7,8 7,9 Statlige høgskoler... 8,2 7,8 7,7 6,9 Kunsthøgskoler... 8,0 8,7 7,8 7,6 Høgskolelektorer inngår som vitenskapelig ansatt. Vitenskapelige stillinger Undervisningsstillinger Annet Bibliotekstillinger Bibliotekstillinger Driftstekniske og vitenskapelige hjelpestillinger Aktuell utdanningsstatistikk 7/ Oversiktsdel 9

20 Figurene 6.4, 6.5 og 6.6 gir en oversikt over kjønnsfordelingen for de ulike stillingskategoriene. Andelen professorer ved universitetene er vel 2 prosent, ved de vitenskapelige høgskolene i overkant av 7 prosent. For de administrativt ansatte er det større prosentandel kvinner enn menn. Figur 6.6. Ansatte ved statlige høgskoler, etter kjønn og stillingskategori. Bistillinger Professor Høgskoledosent Figur 6.4. Ansatte ved universitetene, etter kjønn og stillingskategori. Førsteamanuensis/førstelektor Driftstekniske og vitenskapelige hjelpestillinger Andre vitenskapelige stillinger Bistillinger Professor Førsteamanuensis/ førstelektor Amanuensis/høgskole-/ univ.lektor Andre vitenskapelige stillinger Driftstekniske og vitenskapelige hjelpestillinger Stipendiater Undervisningsstillinger Stipendiater Amanuensis/høgskole-/ universitetslektor Administrative stillinger Undervisningsstillinger Bibliotekstillinger Annet Kvinner Menn Administrative stillinger Annet Bibliotekstillinger Kvinner Menn Figur 6.5. Ansatte ved vitenskapelige høgskoler, etter kjønn og stillingskategori. Bistillinger Professor Førsteamanuensis/førstelektor Undervisningsstillinger Amanuensis/høgskole-/ universitets lektor Andre vitenskapelige stillinger Stipendiater Driftstekniske og vitenskapelige hjelpestillinger Annet Administrative stillinger Bibliotekstillinger Kvinner Menn 20 Aktuell utdanningsstatistikk 7/ Oversiktsdel