Utredninge r. akademisk arbeidskraft. Melding nr

Transkript

1 29/60. - SV/ks. NORGES ALMENVTENSKAPELGE FORSKNNGSRÅD. Mars Utredninge r om akademisk arbeidskraft. Melding nr 'l'.'ll,gang J?Å NYE STUDENTER OG SAMLET ANTALL ST NTER VED NORSKE OG UTENLANDSiæ LÆBE STEDE:rt 1 59.,,

2 29/60. - SV/ks TLGANGEN_PÅ_ilYE_STUDEi\JTER_TL_UNVERSTETENE BERGEN_OG 0SLO l959. Som folge av studieordningene og registreringsmåten i de åpne studier er det vanskelig å gi helt sikre opplysninger om den årlige tilgange på nye studenter. Det mest aktuelle mål for tilgangen er tallet på immatrikulert t; b tabell 1 nedenfor er tallet på immatrikulerte ved Universi tet i Oslo i 195B' fordelt på fag og sammenliknet med tallene for årene Fordelingen på fag?l bygger på de opplysninger studentene selv gir når de melder seg til immatrikuleringen. Tabell 1. mmatrikulerte ved Universitetet i Oslo årene fordelt på fagstudier. x ) Fag Filolog-i 1957 ; Antall % Antall t A..11tall % Antall % A,.,tall % ?,/, /, n.2 'V. J,68 ':lh_ ::> t;...?./ B.....W.A o ,8 378 Psykologi 5J o 61 4.k 5o 3.9 3,6 Jus l 12.6 Sosialokonon i 27 2, , ,4 1 o,1 4 o,4 lo o,7 11 o,9 16 1,1 Aktuarfas:r L,81, 1'3.o Teologi 18 1,8 28 2,5 23 1, ,9 2,4 Jo 2,1 -iedisin ,o lo2 9, ,1 99 7, ,o!Farmasi 51 5,1 40 3,6 57 4,1 31 2,4 61 4,2,fag.scient. 1 o,l 1 :g. art ,9 41 2,9 62 4,8 51 3,5 alt 993 loo,o loo,o 1390 loo.o tl loo,o loo,o. ' - x) Bare immatrikulerte som har oppgitt at de skal studere. For 1959 kommer faget odontologi i tillegg med 46 immatrikulerte som ikke er med i tabellen.

3 29/60. - SV/ks ' Av tabellen ovenfor går det fr 11 at tallet på studenter som har oppgitt at de onsker å studere ved Universitetet i Oslo er 1462, eller 13,2 % storre enn året for. Okningen fordeler seg nokså jevnt på fagene. Bergen var tallet på immatrikulerte i 1959 som onsket å studere 233, fordelt slik på fag: filologi lo2, realfag 87, jus 23, sosialokonomi 2, teologi 2, medisin 17. Opplysningene fra immatrikuleringen gir et usikkert mål for tilgangen, da mange faller fra eller skifter studium den nærmeste tiden etterpå. Et bedre generelt uttrykk for tilgangen enn tallet på immatrikulerte er tallet på personer som har bestått forberedende prove i filosofi. Tabell 2 nedenfor viser tallet på kandidater ved forberedende prove i filosofi i Bergen og Oslo årene , fra og med 1947 også som prosentandel av artiu11skullet. figur vises en grafisk framstilling av tilgangen. Tabell 2. Uteksaminerte fra forb redende prove i filosofi ved universitetene i Bergen og Oslo årene 194, Absolutt antall og i% av artiumskullet. x) J Bergen lo Oslo lc94 lo Tilsammen lo % V _art i ums ulle 24,o 22,o 2o,4 17,2, 15, o 19,1 17,8 x) Halvparten av årets og halvparten av fjorårets artiumskull llol ,5 18,7 2o,5 25,1 128,1 33,4 Figur. - Antall personer som har bestått forberedende prove i filosofi ved univexsi-..2.9_qq. _ J:QQ.Q. _5oo tetene i Bergen og Oslo årene Antall nye studenter

4 29/60. - SV /ks Det siste året har tallet på kandidater fra forberedende prove okt med 23,9 %, på de siste 3 årene er tallet fordoblet. Okningen.har vært relativt sterkest i Bergen. Siden 1955 har tallet på studenter med prove i filosofi okt langt raskere enn tallet på artianere. tabellene 3 og 4 har vi forsokt å stille opp tall for tilgangen til enkelte studier som er mer pålitelige enn opplysningene fra immatrikuleringen. fag hvor det foregår en systematisk registrering av de nye studentene ved begynnelsen av studiet, har vi nyttet opptakings- eller innmeldhgstall som mål for tilgangen, i andre fag har vi brukt tall fra universitets-eksamener som avlegges tidlig i studiet. For teologer er nyttet forberedende prove i hebraisk, for sosialokonomer forberedende prove i matematikk, for filologer eksamen i almen språkvitenskap og for jurister eksamen i sosialokonomi. Disse provene avlegges vanligvis i det andre eller tredje semester etter immatrikuleringen og gir derfor ikke helt aktuslle uttrykk for tilstronmingen til studiene. På grunn av de uensartede kriteriene blir ikke de årlige tilgangstallene for de ulike studiene helt sammenli bare. Tabell 3. - Tilgang til de enkelte studier ved Universitetet i Oslo (utenom magistergradsstudiene og aktuarstudiet) årene ,:9 - Filologi Realfag. An tall nye s t u d e n t e r d e enkelte a r g D ) l.ij.7 2) Psykologi 3) loj J Jus 4 ) X, 59.. Sosialokon6 j Teologi Farmasi 6 85 Jo lo Jo o 2o 3o Jo Jo 4o 4o Jo 4J. - Medisin loo loo loo 1 loo loo loo loo loo loa loa loo loo ljo 130 1) Eksamen i almen språkvitenskap. 2) Registrert på Blindern. J) nnmelding ved psykologisk institutt. 4) Eksamen i sosialokonomi for jurister. 5) Forberedende prove i matematikk for okonomer. 6) Forberedende prove i hebraisk (inkluderer også tilgang til Henighetsfakul te tet). x) 332 studenter har bestått forkurset i matematikk hosten 1959.

5 29/60. - SV/ks Tabell 4. - Tilgang på nye studenter ved Universitetet i Bergen årene An t" a 1 l_ n y e.s t u d en.t e r d e e n k e 1 t e a r Filologi l ) loo Realfag 1) 45 7o lo7 1) Registrert på universitetets sekretariat. -- Diagrammet i figur viser tilgangen til filologi- og realfagstudiet ved Universitetet i Oslo særskilt. Figur. - Tilgang på nye studenter til filologi- og realfag ved Universitetet i Antall nye studenter loo Oslo årene l9'jl :B 1959 Rekrutteringen til de fleste åpne studier ved Universitetet i Oslo gikk sterkt tilbake de forste årene etter krigen og lå usedvanlig lavt i årene 1950-ca Etter 1955 in..'11.trer det en rask olming. Sterkest har okningen vært for filologi og realfag som begge har fått tilgangen omlag 3-doblet på de 4-5 siste årene. For psykologi og jus har utviklingen vært mer moderat, men også for disse fagene er det en markert stigning. Tilgangstallene de 2 siste årene er de hoyeste siden For sosialokonomi har tilgangen okt de 3 siste årene, r.1.en her ligger den fremdeles temmelig lavt om vi sanmenlilmer med tilgangen for Tilgangen til det teologiske studiet har svinget en del de siste årene,men lå i 1959 hoyere enn i noe år siden Til det medisinske studiet er det tatt opp ljo studenter de siste 2 årene. 4o av hvert kull skal fullfore studiet i Bergen.

6 29/60. - SV/ks Opptakingstallene til det farmasoytiske studiet ha:r svinget noe. ble det tatt opp 4l Tilgangen på studenter til hogskolen3 i 1959 vises i tabell 5. Tallet på nye studenter ligger ca. 4 % hoyere enn antatt i NAVF's prognose (melding nr ). Tabell 5. - Antall studenter tatt opp ved hogskolene i Nor : l i 195q_ Odontol. NHH NTH NVH NLH alt institutt (Univ. i Bergen Trond- Oslo As Oslo) Heim 51 5o 374 2o Tilgangen til studier i utlandet. folge forelopige oppgaver fra Statens lånekasse for studerende ungdom begynte ca. 550 studenter på akademiske studier i utlandet i 1959,mot 635 året for. er en nedgang på ca. 13 % fra i fjor. Dette Her må det tilfoyes at tallene for 1959 er helt forelopige anslag, og at det derfor er mulig at nedgangen i studenttallet er overvurdert. Nedgangen skyldes at tallet på nye ingeniorstudenter antas å ha gått ned. De som reiste ut i 1959 fordelte seg slik på fag: (Tallene for 1958 står i parantes) ngenior- og arkitektfai_ca. 200 (JJo), medisin ca. 160 (170), odontologi ca. loo, handelsfag ca. 9o..f ff Æ- bl./- [ sjt'l 0 t 1gang på nye studenter i 1959 yed norske og utenlandske læresteder vises i tabell 6. ay artiumskullet. Tabellen viser også hvor stor prosentandel de nye studentene utgjor Tabell 6. - Nye studenter i 1959 ved norske o:r utenlandske læresteder. - Absolutt.antall og i urosent av artiumskullet N y e s t u d e n t er. Ved universi- Ved norske Ved lære- Nye stutetene i Ber- hagskoler stede i ut- denter gen og Oslo lande r i alt og Menighetsfakultetet.Antall 1674 x) 586 xx ) % av artiums- 34,2 12,o 11,2 57,4 kullet x).antall som har tatt forberedende prove i filosofi i antall tatt opp ved farmasoytisk institutt. xx) lærerhagskolen er ikke medreknet, heller ikke Statens arkitektkurs i Oslo,

7 29/60. - SV/ks folge anslaget i tabell 6 utgjorde tilgangen på nye studenter i ,4 % av artiumskullet. Dette er langt hoyere enn i begynnelsen av 1950-årene da studenttilgangen antakelig lå på % av artiumskullet. Sverige har det vært en overgangsprosent på 75 fra gymnas til universitet og hogskoler de senere årene. Samlet antall studenter ved norske og utenlandske læresteder i Stigningen i tilgangen på nye studenter har allerede slått ut i sterk okning i det totale antall studenter ved universitetene, noe som går fram av tabell 7 nedenfor. De J siste årene har tallet okt fra 3642 til 5926 eller med vel 60 %. Okningen kan for en del skyldes bedre registrering (som folge av kravene til den nye studentstatistikken). Tabell 7.- Samlet studentantall ved universitetene i Bergen og Oslo året 1938 og årene S a m 1 e t s t u d e n t a n t a 1 1 d e e n k e 1 t e r Universitetet i Berger (lo?) o Universite Jo tet i Oslo Begge o o o83 universitet Tabell 8 viser samlet a.. tall norske studenter årene fordelt på norske og utenlandske læresteder. Tallene er sammenliknet med studenttallene i Danmark, Finnland og Sverige. For Norge og Sverige er også angitt prognosetall for 1965 og De norske prognosetallene er hentet fra NAVF's melding nr (alternativ ) og de svenske fra års universitetsutredning", bind V. Tabell 8. - Samlet antall studenter i Norge og andre nordiske land årene Prognose for Norge og Sverige for årene 1965 og Studenter Norske Norske Studenter i Ar i Nprge l studenter studenter i utlandet i alt Da.11llark Finnland Sverige o4o llo Jo95o Jooo i --

8 29/60. - SV/ks Studenttallene i tabell 8 er for Norge hentet fra Kirke- og undervisningsdepartementets budsjettproposisjon (St.prp. nr ), for Danmark og Finnland fra Statistisk Årbok 1958 og 1959 og fol:' Sverige fra års universitetsutredning 11, bind V. Studenttallene gjelder akademiske studier i vanlig mening. Hoyere gymnastikkundervisning er trukket fra i oppgavene. Oversikten viser at Norge har et lavere studenttall enn nabolandene, både absolutt og i forhold til folketallet. prognosene er det forutsatt at det norske studenttallet oker med 75,8 % fram til 1970 og det svenske med 71,7 %. Norge vil etter disse forutsetningene i 1970 fremdeles ha et lavere stuq.enttall i forhold til antall innbyggere enn Sverige. Tabell 9 viser antall studenter pr. looo innbyggere i de to land i 1959 og etter prognosene i 1965 og Tabell 9. - Antall studenter pr. looo innbyggere i Norge og Sverige i 1959 og ifolge prognoser for 1965 og x) ' Studenter pr. Folketall Antall studenter looo innbyggere 0 li Ar -- Norge Sverige Norge i i Sverige Norge Sve ri ire o95o 3,3 4, ,7 5,9 h ,5 6,9 x) Oppgavene over folketallet i Norge er hentet fra Statistisk Sentralbyrå. De svenske befolkningstallene er hentet fra 1 1BefoDming och naringsliv", Kungl. Arbetsmarknadsstyrelsen. Studenttallet i er satt i relasjon til prognosetall over befolkningen i 1960 for begge land.