Strategisk plan GEOLOGI FOR SAMFUNNET NGU. Norges geologiske undersøkelse
|
|
- Birgitte Pedersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Strategisk plan GEOLOGI FOR SAMFUNNET NGU Norges geologiske undersøkelse
2 Framsidefoto: Lovunden, Helgeland strandflate, Nordland. (Foto: Odd Harald Hansen)
3 INNHOLD Geologi for samfunnet 4 Finansiering 7 Bedriftskultur og etikk 8 Kvalitet og kompetanse 11 Nettverk og samarbeid 12 Anvendt forskning og metodeutvikling 15 Bærekraftig verdiskaping fra geologiske ressurser 16 Økt bruk av geofaglig kunnskap i arealplanlegging og utbygging 20 Bedre kunnskap om landets oppbygging og geologiske prosesser 24 Effektiv forvaltning og formidling av geologiske data og kunnskap 26
4 STRATEGISK PLAN Kartlegging og datainnsamling Finansiering avhengig av kartleggingstema. Bearbeiding/lagring NGUs kjernevirksomhet. 100 % finansiert over statsoppdraget. Forskning og metodeutvikling Delfinansiert av Forskningsrådet, EU o. a. Formidling Gratis digital distribusjon fra databasene. Skreddersøm utføres som oppdrag. Inndeling av NGUs hovedoppgaver. GEOLOGI FOR SAMFUNNET Et moderne samfunn er avhengig av stabil tilgang på mineralressurser, energi og vann. Geovitenskapene forteller oss hvordan disse ressursene dannes og opptrer ute i naturen, og hvordan geologiske prosesser, livsmiljø og menneskelig aktivitet gjensidig påvirker hverandre. De fleste geologiske ressursene er ikke fornybare. NGU har derfor en viktig samfunnsoppgave ved å etablere et kunnskapsgrunnlag for en langsiktig og bærekraftig ressursforvaltning og håndtering av miljøutfordringer. NGU er underlagt Nærings- og Handelsdepartementet. NGU skal - som statlig forvaltningsorgan for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann - bidra til at geofaglig kunnskap utnyttes på en effektiv måte. I samsvar med vedtektene skal vi samle inn, bearbeide og formidle kunnskap om de fysiske, kjemiske og mineralogiske egenskapene til landets berggrunn, løsmasser og grunnvann. I vårt arbeid skal vi legge hovedvekt på brukernes behov for: Oppdaterte nasjonale databaser og geodatatjenester innen geologi Geologisk kartlegging av Norges land- og sjøområder Anvendt forskning og metodeutvikling Rådgivning og informasjon NGUs hovedoppgaver og finansieringsformer er vist i figuren over. NGU er en del av samfunnets infrastruktur, og skal dekke viktige og prioriterte samfunnsbehov. Vi er et næringspolitisk verktøy, som skal oppfattes som en medspiller i utviklingen av et framtidsrettet og bærekraftig næringsliv. Landbasert geologisk oversiktskartlegging og tilrettelegging av kvalitetssikret geologisk informasjon i nasjonale databaser skal styrkes i årene framover. 4
5 Under visjonen Geologi for samfunnet vil NGU i strategiperioden styrke kartlegging og tilrettelegging av kvalitetssikret geologisk informasjon i nasjonale databaser. Virksomheten skal rettes inn mot hovedmålene: BÆREKRAFTIG VERDISKAPING FRA GEOLOGISKE RESSURSER ØKT BRUK AV GEOFAGLIG KUNNSKAP I AREALPLANLEGGING OG UTBYGGING BEDRE KUNNSKAP OM LANDETS OPPBYGNING OG GEOLOGISKE PROSESSER EFFEKTIV FORVALTNING OG FORMIDLING AV GEOLOGISKE DATA OG KUNNSKAP Blokkproduksjon av larvikitt, Stålaker, Vestfold. (Foto: Peer-Richard Neeb, NGU)
6 Magalaupet, Oppdal, Sør-Trøndelag. (Foto: Melanie Mesli, NGU)
7 STRATEGISK PLAN FINANSIERING Arbeidsoppgavene innenfor NGUs ansvarsområde er finansiert fra statsoppdragsbevilgningen og fra samfinansiering. NGUs hovedfinansiering er statsoppdraget, og ut fra arbeidsoppgavene bør NGUs samfinansiering og oppdrag utgjøre ca 25 % av samlet budsjett, hvorav det vesentligste skal være samfinansiering. Grunnlaget for gjennomføring av samfinansieringsprosjekter er at prosjektene produserer data som inngår i NGUs nasjonale databaser, eller at prosjektene gir forskningsresultater innenfor de områder hvor NGU har nasjonalt databaseansvar. Generelt er arbeidsoppgavene innenfor NGUs ansvarsområde av regional karakter, og går bare fram til påvisning av en forekomst eller et fareområde (aktsomhetsområde). Den detaljerte oppfølgingen av en forekomst eller et fareområde er et oppdrag, og kan derfor ikke delfinansieres fra statsoppdragsbevilgningen. Når et oppdrag legges ut på det innenlandske anbudsmarkedet, skal NGU ikke delta i anbudskonkurranse med private firmaer. 7
8 STRATEGISK PLAN BEDRIFTSKULTUR OG ETIKK NGU skal ha en bedriftskultur bygget på tillit og yrkesstolthet, og et arbeidsmiljø der trivsel, helse og yteevne ivaretas på en best mulig måte. NGU vil regelmessig kartlegge arbeidsmiljøet, alle lag på NGU skal utarbeide handlingsplaner med forbedrings- og bevaringsområder. NGU skal til enhver tid sørge for gode arbeidsforhold for alle ansatte, skape gode arbeidsprosesser og øke den gode dialogen i hverdagen. NGU skal kjennetegnes av en høy etisk kvalitet innen alle sine virksomhetsområder, og skal til enhver tid følge de etiske retningslinjene som gjelder for statstjenesten. NGU skal ha gode varslingsrutiner. 8
9 Eklogitt. (Foto: NGU)
10 Breidalsvatnet i Skjåk, Oppland. (Foto: Morten Smelror, NGU)
11 STRATEGISK PLAN KVALITET OG KOMPETANSE NGU skal på alle nivå i organisasjonen ha fokus på brukernes nytte og behov, og skal ha hensiktsmessige kvalitetssystemer som bidrar til å sikre kvaliteten på NGUs produkter og tjenester. NGU skal ha riktig kompetanse, dvs. kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger, for å kunne utføre aktuelle funksjoner og oppgaver som bidrar til at våre mål i strategisk plan og de årlige virksomhetsplaner nås. Nye samfunnsbehov og brukerkrav fordrer løpende kompetanseutvikling og stor evne og vilje til fleksibilitet i hele organisasjonen. NGU har som mål at medarbeiderne får utfordrende arbeidsoppgaver og nødvendig kompetanseutvikling. NGU skal ha et system for langsiktig kompetanseplanlegging som et verktøy for å ta helhetlige beslutninger vedrørende kompetansestyring og -utvikling. Arbeidet med å utvikle en effektiv organisasjon vil bli videreført. NGU skal styrke lederskapet og kontinuerlig arbeide for en lederkultur som bidrar til utvikling, samarbeid og evne og vilje til god kommunikasjon, og som støtter både den enkelte medarbeider og helheten. Vi ønsker at andelen kvinnelige ledere øker, og vil aktivt motivere kvinner til å påta seg lederansvar. 11
12 STRATEGISK PLAN NETTVERK OG SAMARBEID NGU skal styrke sitt samarbeid med andre statsetater for å levere bedre produkter og tjenester til samfunnet. Målet er å utnytte faglige og administrative synergieffekter, og dermed bidra til en mer effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser i produksjon av offentlige produkter og tjenester. For å lykkes må vi ha en løpende dialog med andre statsetater, industrien, konsulentbransjen og næringsorganisasjoner. I strategiperioden skal vi styrke samarbeidet med regionale myndigheter, og legge særlig vekt på å imøtekomme kommunenes behov for geodata og tilrettelagt kunnskap til bruk innen næringsutvikling og arealdisponering. NGU skal søke nye samarbeidsrelasjoner med andre lands geologiske undersøkelser om oppgaver innen NGUs virksomhetsområder. Vi skal være en pådriver for europeisk samarbeid gjennom EuroGeoSurveys (EGS). Ved deltakelse i EGSs ekspertgrupper skal NGU bidra med geofaglig beslutningsstøtte til EUs organer. 12
13 Moderne arkitektur i gneis fra Finnmark. Oljemuseet i Stavanger. (Foto: Tom Heldal, NGU)
14 Hartkjølen, Lierne, Nord-Trøndelag. (Foto: Harald Sveian, NGU)
15 STRATEGISK PLAN ANVENDT FORSKNING OG METODEUTVIKLING For å nå hovedmålene i strategiplanen kreves det en fundamental forståelse av de geologiske, geofysiske og geokjemiske prosesser som har formet jorda og som styrer samspillet med biosfæren. Kvalitet og relevans på den geofaglige kjernevirksomheten skal sikres bl.a. gjennom målrettet forskning og teknologisk utvikling i samarbeid med universiteter og forskningsinstitutter, og med finansiering fra Norges forskningsråd, industrien og EU. Høy fagkompetanse kombinert med effektiv databaseforvaltning er en forutsetning for at NGU kan bidra med et best mulig kunnskapsgrunnlag til brukere i privat og offentlig sektor. NGU skal velge forskningsprosjekter som ledd i en strategi for å løse prioriterte nasjonale forskningsoppgaver, samtidig som disse skal være relevante for NGUs basisvirksomhet. 15
16 STRATEGISK PLAN Bærekraftig verdiskaping fra geologiske ressurser 16 Fosenhalvøya, Sør-Trøndelag. (Foto: Odd Harald Hansen)
17 STRATEGISK PLAN NGU skal bidra til bærekraftig verdiskaping ved utnyttelse av landets ressurser av industrimineraler, metaller, energimineraler, byggeråstoffer, naturstein, grunnvann og grunnvarme. 17
18 STRATEGISK PLAN Bergindustriens ressursgrunnlag Veksten i verdensøkonomien har de siste årene ført til stigende etterspørsel etter industrimineraler, metaller, naturstein, byggeråstoffer og energimineraler. Det har for mange råstoffer gitt knapphet og høyere priser. Vi ser derfor en økt interesse i bergindustrien for leting etter og utvikling av nye forekomster, noe som medfører en økende etterspørsel etter kunnskap om norske mineralressurser. Samtidig observerer vi at både EU og G8-landene nå legger større vekt på forsyningssikkerhet. Selv om deler av bergindustrien er konjunkturfølsom, står vi overfor et langsiktig behov for nye forekomster og ressurser. Norge har en variert geologi og en lang kyst med gode forhold for utskiping. Et høyt teknologisk nivå og gode FoU-miljøer er viktige fortrinn, som gir muligheter for fortsatt vekst for mineralproduksjonen i Norge. Bergindustrien omfatter bedrifter som lever av å ta ut og bearbeide råstoff fra fast fjell og løsmasser. I 2007 var uttaket ca. 85 mill. tonn mineralressurser i Norge, til en verdi av 10,4 milliarder kr. Industrien sysselsetter ca mennesker. NGU framskaffer og forvalter kunnskap om landets mineralressurser gjennom kartlegging, databaser og annen dokumentasjon. Det innebærer bl.a. leting etter nye forekomster og vurdering av reserver knyttet til kjente forekomster som ikke er i drift. For å oppnå økt verdiskaping i bergindustrien er det viktig at NGU og næringen samarbeider om å styrke innsatsen ved leting etter og utvikling av nye, framtidige forekomster av mineralressurser. Bransjens investeringer i kartlegging og ressursleting bør også øke. Det vil være i tråd med et bærekraftig perspektiv på forvaltning av ikke fornybare ressurser. Deler av fortjenesten bør gå til leting etter og utvikling av nye ressurser. Nordområdene er pekt ut som et viktig strategisk satsingsområde for Norge i årene framover. En sentral oppgave for NGU vil bli å gjennomføre nye program for geofysisk og berggrunnsgeologisk kartlegging. NGU vil spesielt fokusere på leting etter nye mineralforekomster og tilrettelegging av informasjon i de tre nordligste fylkene, men også grunnfjellet i Sør-Norge er i stor grad underprospektert. I tillegg vil NGU bidra med anvendt forskning innen mineralkarakterisering og mineralegenskaper i samarbeid med norske og internasjonale fagmiljø. NGU har ansvaret for det nasjonale senteret for geologiske borkjerner og prøver. For å møte den økte prospekteringen fra industrien er det nødvendig med en styrking av senteret i strategiperioden. En videre utvikling av Bergvesenets og NGUs felles nettportal om mineralressurser er et viktig bidrag til å gjøre relevant informasjon mer tilgjengelig for industrien. Databasene vil også være utgangspunktet for 18
19 STRATEGISK PLAN Berg og vann i Vest-Agder. (Foto: Terje Mortensen) en innsats rettet mot dokumentasjon av Europas ressurser av strategiske metaller og mineraler. Petroleumsrettet kartlegging NGU bidrar med kunnskap om norsk kontinentalsokkel basert på målinger av magnetisme, tyngde og varmestrøm. Deler av norsk sokkel mangler gode gravimetriske og magnetometriske data, og det vil være nødvendig å tette datahullene med nye flymålinger i årene som kommer. Innsamling av nye data vil skje i samarbeid med Oljedirektoratet og industrien. For å forstå oppbyggingen av sokkelen er det også viktig å ha god forståelse av den geologiske oppbygging av fastlands-norge. NGU vil derfor videreføre sine regionale land-sokkel studier, bl.a. for å klarlegge strukturell utvikling og varmestrøm i de petroleumsførende bassengene. Kunnskap om utvikling av norsk sokkel gjennom de siste 2-3 millioner år er også viktig for å modellere dannelse og migrasjon av hydrokarboner, inkludert lekkasjer fra feller. Kunnskap om grunne reservoarer og akviferer på sokkelen og langs kysten er viktig i forbindelse med mulig framtidig CO 2 -lagring. Grunnvann og grunnvarme Grunnvann er ofte et bedre og billigere alternativ til overflatevann i vannforsyningen. Grunnvannet kan ha en bakteriologisk og kjemisk kvalitet som gjør det særlig velegnet som prosessvann i f.eks. næringsmiddelindustrien. De siste årene er det også åpnet nye anlegg for produksjon av mineralvann til et internasjonalt marked, basert på ressurser som NGU har påvist. NGU er nasjonal fagmyndighet for kunnskap om grunnvann, med ansvar for kartlegging av grunnvannsressursene. NGU forvalter også den nasjonale grunnvannsdatabasen. Som vassdragsmyndighet etter Vannressurslovens 46 skal NGU samle inn brønndata og rapporter om grunnvannsundersøkelser, og formidle kunnskap om grunnvannet til brukere i offentlig og privat sektor på nettstedet NGU vil i perioden være en sentral aktør for å skaffe grunnlagsdata om grunnvann til vannforvaltningen i henhold til EUs Vanndirektiv, og betjene forvaltningens behov for hydrogeologisk informasjon. Interessen for bruk av grunnvarme har økt kraftig de siste årene. Det er nå satt i drift anlegg som samlet produserer vel 1,5 TWh varme. Sammenlignet med for eksempel Sverige har Norge fortsatt en lang vei å gå når det gjelder produksjon av energi basert på grunnvarme. NGU vil sammen med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) bidra til å utvikle denne energikilden ved å lage oversikter over de geologiske parametrene som er av betydning for økonomien i grunnvarmeanlegg. 19
20 STRATEGISK PLAN ØKT BRUK AV GEOFAGLIG KUNNSKAP I AREALPLANLEGGING OG UTBYGGING Gode utbyggingsarealer er i ferd med å bli en begrenset ressurs i deler av landet. Dermed øker også faren for langsiktig båndlegging av viktige forekomster av f.eks. mineralressurser og grunnvann. Tilsvarende problemstillinger kan også være knyttet til omfattende verneplaner. NGU vil bidra til at kunnskapen om de geologiske ressursene blir gjort tilgjengelig for offentlige og private areal- og ressurseiere, og at den også finnes i beslutningsunderlaget når arealplaner og verneplaner blir utarbeidet. En viktig oppgave vil være å utarbeide informasjonsportaler som er tilpasset fylkenes og kommunes behov innen rammen av den geografiske infrastrukturen Norge Digital. NGU vil også bidra med geologisk kunnskap om landskapet som Norges viktigste turistattraksjon. MAREANO Stortinget ga i 2005 klarsignal til etablering av MAREANO (Marin arealdatabase for norske kyst og havområder). Fokuset ligger på kartlegging av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø, for å styrke kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen av marine ressurser. I første fase konsentreres kartleggingen til det sørlige Barentshavet, der resultatene går inn i myndighetenes arbeid med økosystembasert ressursforvaltning. Resultatene fra MAREANO gjøres tilgjengelig på slik at brukere knyttet til fiskeri og havbruk, petroleumsvirksomhet, miljøforvaltning og verneinteresser kan utnytte informasjon og datasett. Sammen med Havforskningsinstituttet og Statens kartverk vil NGU videreføre kartleggings- og kunnskapsprogrammet MAREANO, også med sikte på å dekke kunnskapsbehov knyttet til forvaltningen i Norskehavet og Nordsjøen. NGU vil arbeide for en økt maringeologisk innsats i kystsonen for å kartlegge biologisk mangfold og stimulere til økt verdiskaping. 20
21 NGU skal bidra til at arealforvaltningen tar hensyn til geofaglig kunnskap om skredfare, forurensing, og natur- og landskapsressurser. Kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av det marine miljø skal styrkes. Økt innsats på forundersøkelser skal gi bedre kontroll ved bygging av tunneler og anlegg i fast fjell. Innhavet i Hamarøy, Nordland. (Foto: Morten Smelror, NGU)
22 STRATEGISK PLAN Skredkartlegging Regjeringen har besluttet at de statlige forvaltningsoppgavene innen skredforebygging samles under Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fra NGU vil i årene framover gjennomføre kartlegging av skredutsatte områder i tråd med NVEs prioriteringer, og for øvrig bistå NVE med geofaglig rådgivning innen skredsikring, overvåking og beredskap. I strategiperioden prioriteres arbeidet med å effektivisere kartleggingen av skredutsatte områder, med vekt på store fjellskred og kvikkleireskred, samt områder utsatt for snø-, stein- og jordskred. Samtidig vil forskningen på skred og skredprosesser styrkes i samarbeid med partnerne i International Center for Geohazards. For å hjelpe bl.a. kommunene med å få en bedre oversikt over skredfare er det etablert en nasjonal skreddatabase og nettportalen der bl.a. oversiktskart og annen skredinformasjon er tilgjengelig. NVE har det overordnete ansvaret for databaser og formidlingsverktøy knyttet til skred. NGU skal drifte og videreutvikle skreddatabasen. Menneskeskapt forurensning og naturlige kjemiske variasjoner NGUs arbeid innen miljøgeokjemisk kartlegging holder høyt internasjonalt nivå. Dette stimulerer til samarbeid om kartlegging og FoU med institusjoner over hele verden. NGU har gjennom flere år arbeidet med jordforurensning i barnehager, lekeplasser og skolegårder, noe som har resultert i en nasjonal handlingsplan for undersøkelse av, og opprydding i, barns lekemiljø. Et annet sentralt tema er spredning av miljøgifter fra land til sjø i byområder, der bl.a. bygningsmassen er en aktiv forurensningskilde for PCB og metaller. NGU vil fortsette arbeidet med geokjemisk kartlegging av naturtilstand og jordforurensninger i byområder. I de nærmeste årene vil NGU rette et særlig fokus på kjemisk forurensning i Arktis. Det internasjonale samarbeidet skal styrkes, bl.a. gjennom et globalt kartleggingsprosjekt, og et prosjekt for kartlegging av naturlige kjemiske variasjoner og menneskeskapte forurensninger i jordbruksjord i Europa. NGU vil videreføre sin deltakelse i den nasjonale beredskapen mot atomulykker. I tillegg vil vi søke å utvide den geofysiske kartleggingen av områder med radonfare, gjennom samarbeid med andre forvaltningsmyndigheter. Forundersøkelser til fjellanlegg Hvert år bygges det en rekke større fjellanlegg og tunneler i landet. Norge har mye fjell som egner seg for dette, men stedvis vil ustabilt fjell og vannlekkasjer kunne gi driftsproblemer og store budsjettoverskridelser. En mer utstrakt bruk av moderne geofaglig kunnskap i forbindelse med planlegging og utbygging kan spare samfunnet og utbyggerne for betydelige kostnader. Moderne forundersøkelser ved bygging av nye tunneler, veitraséer og annen infrastruktur vil kunne klarlegge hvilke geologiske forhold man har å forholde seg til, og sikre at man er bedre forberedt på de utfordringene som variasjonene i berggrunn og løsmasser bringer med seg. NGU vil fortsette innsatsen som pådriver for implementering av nye metoder i forbindelse med forundersøkelser. 22
23 Rasmasser på havbunnen etter Tafjordulykken i 1934, Møre og Romsdal. Kartleggingen er utført ved hjelp av multistråle-ekkolodd.
24 STRATEGISK PLAN Bedre kunnskap om landets oppbygning og geologiske prosesser NGU må styrke innsatsen for å forstå landets geologiske utvikling på en helhetlig måte. Dette skal gjøres ved å koble tradisjonelle teknikker og nye metoder innenfor kartlegging, etablere ny og bedre kunnskap om geologiske prosesser og ta i bruk nye modellerings- og visualiseringsverktøy. En vil dermed vi få et framtidsrettet fundament for leveranser av gode produkter og tjenester fra hele NGUs virksomhetsområde. Berggrunnskartlegging I strategiperioden vil NGU etablere et nytt program for berggrunnskartlegging, med utvidet og integrert bruk av geofysiske, geokjemiske og geologiske data. Datainnsamlingen skal styrke forståelsen av de geologiske prosessene som har formet Norges landskap og berggrunn. Noen av de tidligst kartlagte områdene i den landsdekkende kartserien for berggrunn i M 1: må revideres og oppdateres. Kartleggingen og sammenstillingen av berggrunnsdata i M 1: prioriteres til områder med høy samfunnsnytte, for eksempel i tilknytning til mineralressursleting, skredfare og utbygging av infrastruktur. I enkelte tilfeller er det aktuelt med kartlegging i M 1: : i disse områdene. Kartinformasjonen skal foreligge som digitale datasett, og den sømløse berggrunnsdatabasen på regionalt nivå skal videreutvikles. Parallelt vil NGU ferdigstille den nasjonale bergartsdatabasen med fastfjellsgeokjemi og petrofysiske data. Løsmassekartlegging I strategiperioden vil NGU etablere et nytt program for løsmassekartlegging, og den landsdekkende kartleggingen i M 1: skal ferdigstilles som en sømløs database. Kartleggingen og sammenstillingen av løsmassedata i M 1: prioriteres til områder med høy samfunnsnytte, for eksempel i tilknytning til utbyggingsområder og områder med skredfare. I enkelte tilfeller er det aktuelt med kartlegging i M 1: : i disse områdene. Jordens utvikling Norges geologi er formet av globale geologiske prosesser over milliarder av år. NGU skal delta i utviklingen av ny kunnskap om jordens utvikling, og fortsette utviklingen av modeller som forener platetektonikk og manteldynamikk. Dette har bl.a. betydning for forståelsen av dannelsen av fjellkjeder og sedimentære bassenger, og de forhold som påvirker dannelse av geologiske ressurser. Forskningen skal skje i samarbeid med industrien og bidra til ny kunnskap av betydning for letingen etter energiressurser og metaller. Klimaendringer NGU har det siste tiåret spilt en viktig rolle i den nasjonale forskningen på fortidens klimaendringer. Slik forskning kan bl.a. nyttes til å verifisere modeller som brukes til framskriving av klimascenarier, og den gir bedre forståelse av de prosesser som har formet landskapet. Vi vil fortsette klimaforskningen knyttet til det internasjonale polaråret og NFRs klimaprogram. NGU vil i de nærmeste årene vektlegge studier av forholdet mellom klimaendringer og skred. 24
25 NGU skal utvikle den grunnleggende kunnskapen om landets oppbygging og geologiske prosesser, i samarbeid med forskningsfronten både nasjonalt og internasjonalt. Basiskartlegging av berggrunn og løsmasser danner grunnlaget for å vurdere potensialet for geologiske ressurser. Kunnskapen skal bidra til å øke forståelsen av miljøtilstand, klimaendringer og andre naturprosesser som påvirker oss. Mølen i Vestfold. (Foto: Øystein Nordgulen, NGU)
26 STRATEGISK PLAN NGU skal etablere, samordne, forvalte og formidle geologisk kunnskap ved hjelp av databaser og karttjenester på internett ( Tjenestene skal tilpasses brukernes behov. EFFEKTIV forvaltning og formidling av GEOLOGISKE data og kunnskap Kvalitetssikret geografisk informasjon griper inn i beslutningsprosesser på alle nivå i samfunnet. Vår 150-årige erfaring viser at geologiske data som i en tidsperiode framstår som lite nyttig, kan være av avgjørende betydning for verdiskapning, miljø- eller arealforvaltning i den neste. NGUs kunnskapsforvaltning skal derfor ha et langsiktig perspektiv. Gjennom målrettet digitalisering av eldre og ny geologisk kunnskap - og etablering av web-baserte databaser og karttjenester - har NGU vært en sentral aktør i utviklingen av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon. Vi skal fortsatt være en attraktiv samarbeidspartner i den videre utviklingen av Norge Digitalt, gjennom leveranser til den nasjonale geografiske portalen Samarbeidet gir brukerne lettere tilgang til nyttig informasjon i næringsutvikling og forvaltning av arealer, miljø og naturressurser. EUs INSPIRE-direktiv setter en forpliktende ramme for etablering og drift av nettbasert tilgang til offentlig forvaltet geografisk informasjon i Europa. Her vil en rekke datasett fra NGU inngå. Vår deltakelse i det nasjonale og internasjonale arbeidet med standardisering av geografisk informasjon bidrar til at vår egen utvikling er i pakt med framtidens krav. Standardisering gjør det mulig å integrere tjenester på tvers av virksomheter, landegrenser og teknologiske plattformer. Avansert forvaltning og formidling av geodata stiller høye krav til våre IT-systemers robusthet og tilgjengelighet. Systemene skal møte forventningene om døgnåpen tilgang til våre web-baserte tjenester. I vårt møte med mediene skal NGU være åpen, aktiv og profesjonell. NGUs informasjon til samfunnet forøvrig skal preges av høy faglig kvalitet og integritet og være tilpasset behovet til brukere i forvaltningsorganer og næringsliv. er den prioriterte kommunikasjonskanalen for NGU. 26
27 NGU Norges geologiske undersøkelse Utsnitt av berggrunnskartet over Oslofeltet i M 1: , NGU.
28 Trykk: Aske Trykk AS ( Grafisk formgiving: Bjørg Svendgård, NGU NGU Norges geologiske undersøkelse NGU 7491 Trondheim Besøksadresse: Leiv Eirikssons vei 39 Telefon: Telefax: E-post:
GeoloGi for dagens samfunn
GeoloGi for dagens samfunn av morten smelror I vårt moderne samfunn er vi avhengig av sikker tilgang til mineraler og råstoffer, energi og vann. Derfor er god kunnskap om geologiske ressurser og geologiske
DetaljerFagdag for kommunene i Oppland
Fagdag for kommunene i Oppland -Planlegging og drift av massetak- Lillehammer 10.12 2014 Knut J. Wolden og Lars Libach Norges geologiske undersøkelse Norges geologiske undersøkelse Underlagt Nærings- og
DetaljerNGU sin rolle og oppgaver. Kari Sletten
Skredfarekartlegging NGU sin rolle og oppgaver Kari Sletten Norges geologiske undersøkelse Foto NGU Risiko, sårbarhet og klimautfordringer Bergen 23.10.2009 Kort om NGU En etat underlagt Nærings- og handelsdepartementet.
DetaljerDeres ref Vår ref Dato /GBS
Norges geologiske undersøkelse Leiv Erikssons vei 39 7040 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 200904283-6/GBS 23.02.2010 Statsbudsjettet 2010: Tildelingsbrev 1. Innledning Stortinget behandlet 14.12.2009
DetaljerStrategisk retning Det nye landskapet
Strategisk retning 2020 Det nye landskapet 1. Innledning Kartverkets kjerneoppgaver er å forvalte og formidle viktig informasjon for mange formål i samfunnet. Det er viktig at våre data og tjenester er
DetaljerKartverkets strategiske handlingsplan
Kartverkets strategiske handlingsplan 2017 2020 Kartverket Kartverket - Norges eldste tekniske etat Kartverket er Norges eldste tekniske etat, grunnlagt i 1773. Den teknologiske utviklingen siden den gang
DetaljerGeologi i miljø- og arealplanleggingen Ressurser, muligheter og risiko Berit Forbord Moen Norges geologiske undersøkelse
Geologi i miljø- og arealplanleggingen Ressurser, muligheter og risiko 4.6.2009 Berit Forbord Moen Norges geologiske undersøkelse Utfordringer i Oslo-området Befolkning på ca. 2 millioner: Radon-problemer
DetaljerMineralske ressurser i Hordaland. Rolv M. Dahl og Eyolf Erichsen Norges geologiske undersøkelse
Mineralske ressurser i Hordaland Rolv M. Dahl og Eyolf Erichsen Norges geologiske undersøkelse Geologi for samfunnet NGUs data og kunnskap er et kollektivt gode Forvaltning av kunnskap til bruk for industri
DetaljerFra forekomst til god forvaltning
Fra forekomst til god forvaltning NGU-dagen 7. februar 2013 Rolv Dahl, NGU Med bidrag fra T. Heldal, P.-R. Neeb, E. Erichsen, P.Ryghaug med flere Hvor mange diamanter har et land? Oslo, da? Hvem passer
DetaljerGeologi i Oslo-regionen Velkommen til informasjonsmøte
Geologi i Oslo-regionen Velkommen til informasjonsmøte 30. og 31.5. 2006 Oslo Berit Forbord Moen Norges geologiske undersøkelse Program tirsdag 30. Mai GEOLOGI I MILJØ OG AREALPLANLEGGING 11:30 Registrering
DetaljerInnhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier
Strategisk plan 2013 2017 Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for 2017 3. Mål og strategier 1 2 4 5 Strategisk plan 2013 17 1 Forord Artsdatabanken har nå vært operativ i 8 år, og er
DetaljerJobben som gjøres i Norge. Tom Heldal med flere, NGU
Jobben som gjøres i Norge Tom Heldal med flere, NGU Lete og kartlegge Forstå hva som skjuler seg under overflaten God arealforvaltning av mineralressurser Hvorfor Kartlegging med moderne metoder har dokumentert
DetaljerFaglig strategi 2013 2017
Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og
DetaljerFra leting til bærekraftig forvaltning
Fra leting til bærekraftig forvaltning Fra leteprogrammer til forekomstklassifisering Henrik Schiellerup, NGU NGU-dagen, 07.02.2014 Innhold NGUs ressursprogrammer - MINN - MINS Ressursoversiktene de nasjonale
DetaljerKARTVERKETS STRATEGISKE HANDLINGSPLAN Kartverket
KARTVERKETS STRATEGISKE HANDLINGSPLAN 2018-2021 Kartverket 1 Kartverket Kartverket samler inn og forvalter viktig informasjon for mange formål i samfunnet Da er det viktig at våre data og tjenester er
Detaljer14/9088-3. Postadresse Besøksadresse Telefon* Næringspolitisk avdeling Saksbehandler Postboks 8090 Dep Kongens gate 8 22 24 90 90 Geir Bj.
Norges geologiske undersøkelse Postboks 6315 Sluppen 7491 Trondheim Deres ref Vår ref 14/9088-3 Dato 15.1.2015 Norges geologiske undersøkelse Tildelingsbrev for 2015 1. Innledning... 1 2. Regjeringens
DetaljerForvaltning av sand, grus og pukk- i dag og i fremtiden
Forvaltning av sand, grus og pukk- i dag og i fremtiden Peer Richard Neeb Oslo 4. juni 2009 NGU s arbeid i Oslo regionen Økonomisk utvikling og status Ressurser i Osloregionen Fremtidsmuligheter Ressursforvaltning
DetaljerNorsk bergindustri sett fra næringens ståsted
Norsk bergindustri sett fra næringens ståsted Hanne Markussen Eek, styreleder i Norsk Bergindustri Fagseminar mineraler Hva skal jeg snakke om Hvilken rolle har bergindustrien Norsk Bergindustri Hvordan
DetaljerFra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU
Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst
Detaljer2315 STRATEGI MOT
STRATEGI MOT 2012 2315 2007 Sammen for miljøets beste Siden opprettelsen av SFT i 1974 er de fleste utslippene til luft og vann i Norge redusert med 60 90 prosent. Mye av dette er resultat av SFTs kravstilling
DetaljerStrategisk plan for Bioforsk
Strategisk plan for Bioforsk 2013-2016 Faglig plattform og egenart Bioforsk har sin faglige plattform innen landbruk og matproduksjon, plantebiologi og plantehelse, og miljø og ressursforvaltning. Organisasjonens
DetaljerRessurssituasjonen i regionen
Ressurssituasjonen i regionen Halvdagskonferanse om masseforvaltning Akershus fylkeskommune 25 februar 2014 Knut Wolden Norges geologiske undersøkelse Grus og pukk som byggeråstoff Tilgang og forbruk av
DetaljerHva vet vi om geologi i kommunal planlegging?
NGU DAGEN 2006 Geologi på kommunal dagsorden Hva vet vi om geologi i kommunal planlegging? Landskapsarkitekt Lisbet Haug Nasjonal fagleder Landskap - Asplan Viak AS _Asplan Viaks oppdrag for NGU Prosjektet
DetaljerStrategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis
Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant
DetaljerSkred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase
Skred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase Kari Sletten Norges geologiske undersøkelse Norges geologiske undersøkelse Forskningsbasert, statlig forvaltningsinstitusjon Landets sentrale institusjon
DetaljerStrategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014
Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Innledning Denne strategien
DetaljerStrategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014
Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26.
DetaljerHelhetlig forvaltning av hav og kystområder
Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan
DetaljerGEOLOGISKE RESSURSER I KOMMUNENE. Samling for Nettverk naturmangfold i Sør-Trøndelag
GEOLOGISKE RESSURSER I KOMMUNENE Samling for Nettverk naturmangfold i Sør-Trøndelag Trondheim 28.9.2016 Kari Aslaksen Aasly NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser,
DetaljerKunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.
STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling
DetaljerMINERALER I DET MODERNE SAMFUNNET
MINERALER I DET MODERNE SAMFUNNET Jan Sverre Sandstad, Lagleder Mineralressurser Mineralnæringen i Finnmark og Nord-Norge nå og inn i fremtiden Vest-Finnmark Regionråd, Skaidi 27.05.2019 Behovet for mineraler
DetaljerUNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN
UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig
DetaljerFORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng
FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til Anne Britt Storeng Disposisjon Bakgrunnen for forvaltningsplanene Hva er en forvaltningsplan Hva skal en forvaltningsplan
DetaljerEn kyst av muligheter
En kyst av muligheter Dybdedata som grunnlag for aktivitet i kystsonen Hanne Hodnesdal, Kartverket sjødivisjonen Steinkjer 18. september 2014 Fotomontasje. Foto: Arnfinn Lie Marine geodata Dybdedata brukes
DetaljerNasjonal geodatastrategi
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nasjonal geodatastrategi Lars Jacob Hiim, Sundvollen 3. april 2019 Geodata bakteppe 2003 Stortingsmelding om Norge digitalt 2007 Inspiredirektivet og prinsippene
DetaljerKlassifikasjonssystem for mineralske ressurser
ISSN 1893-1170 (online utgave) ISSN 1893-1057 (trykt utgave) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Klassifikasjonssystem for mineralske ressurser Rolv Dahl 1,*, Tom Heldal 1, Henrik Schiellerup
DetaljerRegjeringens nordområdepolitikk
Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges
DetaljerFoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning
FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon
DetaljerMINERALRESSURSER I NORD-NORGE (MINN)
MINERALRESSURSER I NORD-NORGE (MINN) STATUS 2013 GEOFYSIKK Geofysiske målinger fra fly og helikopter utgjør størstedelen av MINN-programmet. Ved hjelp av høyoppløselige geofysiske data kan vi se ned i
DetaljerArbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune
Arbeidsgiverpolitikk Indre Østfold kommune 2020-2030 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Visjon og verdigrunnlag... 2 2.1 Visjon... 3 2.2 Verdier... 3 3. Arbeidsgiverpolitiske utfordringer... 3 3.1
DetaljerVirksomhetsstrategi Justis- og beredskapsdepartementet
1 Virksomhetsstrategi 2018-2021 Justis- og beredskapsdepartementet 3 Innledning Vi skal de neste årene levere på mange viktige samfunnsområder som er i kontinuerlig utvikling. Det stiller store krav til
DetaljerTilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet
Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Geir Klaveness 18. November 2013 RM-meldingene, tilstand og måloppnåelse 2 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Regulering av landbasert industri
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
Detaljer- kommer vi oss med, eller blir vi stående igjen på stasjonen?
Ja, tenke det; ønske det; ville det men gjøre det... Ubrukte muligheter og utfordringer - kommer vi oss med, eller blir vi stående igjen på stasjonen? Lerchendal konferansen januar 2011 Vibecke Hverven
DetaljerPersonalpolitiske retningslinjer
Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt
DetaljerFAGDAG MASSETAK. Planlegging og forvaltning i Hedmark. Lars Libach 29. Januar 2015
FAGDAG MASSETAK Planlegging og forvaltning i Hedmark Lars Libach 29. Januar 2015 Norges geologiske undersøkelse Landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann
DetaljerRealfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)
Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige
DetaljerSammenhenger mellom Nordområdesatsing og lokal verdiskapning
Seminar, 10. mai 2006 Nordområdesatsing og lokal verdiskapning Sammenhenger mellom Nordområdesatsing og lokal verdiskapning v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS DK - Visjonen Videreutvikle attraktive
DetaljerKunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng
Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng Oddvar Longva NGU NOKIOS2012, Trondheim 30.10.2012 Innhold Hva - type data snakker vi om? Hvem - har bruk
DetaljerForvaltning av mineralressurser. Plan- og byggesakskonferanse Tromsø 17. november 2016 Inger Anne Ryen
Forvaltning av mineralressurser Plan- og byggesakskonferanse Tromsø 17. november 2016 Inger Anne Ryen Forvaltning av mineralressurser - Litt om DMF - Hvem er vi og hva gjør vi? - Hvorfor forvalte mineralressurser?
DetaljerUniversitetsbiblioteket i Bergens strategi
Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet
DetaljerFKDs rolle framover: Langsiktig ressursforvaltning for samfunnet og stimulering til bærekraftig verdiskaping
FKDs rolle framover: Langsiktig ressursforvaltning for samfunnet og stimulering til bærekraftig verdiskaping Innlegg på Møteplass Marin 20. april ved Departementsråd Jørn Krog FKDs 1999-strategi Fra næringsreguleringer
DetaljerMAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet
MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet St. Meld. 8 (2005 2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdeneutenfor
Detaljer«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH
«Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014
DetaljerCIENS strategi
CIENS strategi 2013 17 CIENS strategi 2013 17 Vedtatt av CIENS-styret 15. mai 2013 Forskningsbasert kunnskap blir stadig viktigere i møtet med miljøutfordringer som befolkningsvekst, urbanisering, mobilitet,
DetaljerNorsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018
Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.
DetaljerKVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså
KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER Astrid Lyså og Ola Fredin Foto: A. Lyså INNHOLD Litt om NGU Innføring i kvartærgeologi Hva er gjort av kvartærgeologisk kartlegging i Vest- Agder LITT OM NGU
DetaljerDigitalisering former samfunnet
Digitalisering former samfunnet Digitaliseringsstrategi for Universitetet i Bergen Vedtatt av universitetsstyret 20.oktober 2016 1 Innledning Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype
DetaljerStrategisk plan
UiO:Kjemisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Strategisk plan 2010-2016 Etter diskusjoner i styret og i strategisk ledergruppe, er det blitt bestemt at vi skal ha en kort overordnet
DetaljerGeologisk mangfald. Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse Seminar om Naturmangfoldsloven FNF Trøndelag, 16. november Foto: Rolv Dahl, NGU
Geologisk mangfald Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse Seminar om Naturmangfoldsloven FNF Trøndelag, 16. november 2013 Foto: Rolv Dahl, NGU Kven er NGU? Kva er geologisk mangfald og geologisk arv?
DetaljerMAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010
MAREANO og framtidige generasjoner MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 GRATULERER! Gratulerer med strålende resultater så langt! Detaljert kartlegging av et viktig havområde Oppdagelsen
DetaljerStrategi for innovasjon i Helse Midt-Norge
Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2015-2020 Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er disse identifisert som: 1. Befolkningens
DetaljerKommuneplan
Kommuneplan 2004 2016 Vedtatt i KST 09.02.05, sak 02/05 K2000: 04/01101 Foto: Geir Wormdal Innledning Hva er kommuneplanlegging? Plan og bygningslovens 20-1 om kommunalplanlegging: Kommunene skal utføre
DetaljerStrategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.
Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,
DetaljerByggeråstoffer i en regional sammenheng
Akershus fylkeskommune: 27.10.2010 Byggeråstoffer i en regional sammenheng Fylkesmannen i Oslo og Akershus Akershus fylkeskommune, 14. oktober 2010 Hjalmar Tenold 27.10.2010 Tema Om bergindustrien og byggeråstoffer
DetaljerSammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet
Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4
DetaljerForvaltningsplanen hvordan følges den opp?
Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Nordområdekonferansen 28.11.2012 Ellen Hambro Marine forvaltningsplaner 2002 2011 Helhetlig økosystembasert forvaltning Kilde: Joint Norwegian-Russian environmental
DetaljerMARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan
MARINFORSK ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan Avslutningskonferanse for Havet og kysten Hurtigruten, 7.-9. april 2015 Peter Gullestad Signaler fra divisjonsstyret
DetaljerSt.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)
St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) Verdens store marine økosystemer 2 Miljøvernminister Helen Bjørnøy,
DetaljerStrategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer
Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier
DetaljerNTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T
NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 08.03.2007 TS Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Personalpolitikk for NTNU N O T A T Tilråding: 1. Styret vedtar forslag til Personalpolitikk
DetaljerNOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020
NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært
Detaljer1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller
DetaljerHøgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no
Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak
DetaljerHavner i nord. Jan Morten Hansen seniorkonsulent og prosjektleder - Kystverket Troms og Finnmark
Havner i nord Jan Morten Hansen seniorkonsulent og prosjektleder - Kystverket Troms og Finnmark Oppdragsbeskrivelse Fiskeri og kystdepartementet har gitt Kystverket i oppgave å koordinere et samarbeid
DetaljerArbeidsgiverpolitikk
Arbeidsgiverpolitikk 2016 2019 Alle foto: Pixabay/CC-0 Hva er arbeidsgiverpolitikk? Arbeidsgiverpolitikken består av de handlinger, holdninger, verdier som arbeidsgiver står for og praktiserer overfor
DetaljerRegional tilrettelegging i mineralfylket Finnmark. Kjell T Svindland Mineralprosjekt Finnmark 2011-13 (FFK/FeFo) Mineralforum Finnmark
Regional tilrettelegging i mineralfylket Finnmark Kjell T Svindland Mineralprosjekt Finnmark 2011-13 (FFK/FeFo) Mineralforum Finnmark 1 Finnmark der drømmer blir virkelighet Vi bygger på kunnskap om egen
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet. Digitale verktøy
DetaljerSkredfarekartlegging
Skredfarekartlegging Tilgjengelige skredfarekart til bruk i arealplanlegging Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel Skred og vassdragsavdelingen NVE Seksjon for skredkunnskap og -formidling Prof. II NTNU En
DetaljerNORDSJØEN OG SKAGERRAK
Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte
DetaljerDigitalisering i en endringstid for Trøndelag
Digitalisering i en endringstid for Trøndelag DiguT - felles satsing på digital tjenesteutvikling i Trøndelag Felles rådmannssamling Stokkøya 30.05.17 St. 27 (2015 2016) Digital agenda for Norge Digitalt
DetaljerKONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET
KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen
Detaljer1 Kunnskapsdepartementet
1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse
DetaljerGeovekst-samarbeidet i Norge Einar Jensen Statens kartverk
Geovekst-samarbeidet i Norge Einar Jensen Statens kartverk Statens kartverk Statens kartverk (SK) har hovedkontor på Hønefoss, ca 60 km NV for Oslo Det er 4 divisjoner Sjø (Stavanger), Geodesi, Tinglysning
DetaljerMarine næringer i Nord-Norge
Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013
DetaljerMelding om kystskogbruket skritt videre
Melding om kystskogbruket 2015 skritt videre Kystskogbruket - Store muligheter De 10 kystfylkene fra Vest-Agder til Finnmark 45 % av Norges produktive skogareal - hvorav 42 % hogstmoden skog balansekvantum
DetaljerHOVEDSTRATEGI. Teknologi for et bedre samfunn
SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon. Vi utvikler samfunnet gjennom forskning og innovasjon, med internasjonalt ledende kompetanse innenfor naturvitenskap, teknologi, samfunnsvitenskap
DetaljerRapport Evaluering av Norges Geologiske Undersøkelse
Rapport 2007-36 Evaluering av Norges Geologiske Undersøkelse ECON-rapport nr., Prosjekt nr. 53280 ISSN: 0803-53, ISBN 978-82-7645-944-9 ODN/JMS/HJO/pil,, 20. desember 2007 Offentlig Evaluering av Norges
DetaljerMarine grunnkart Sogn og Fjordane. Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU
Marine grunnkart Sogn og Fjordane Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU Marin kartlegging, Florø, 6. mars 2014 Photo: Erling Svensen Photo: Erling Svensen Foto: Jan Ove Hoddevik Fjordlandskap i Tafjorden Kyst
DetaljerKommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret
Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet 2010-2012 Vedtatt av fondsstyret 10.08.10 1. Sentrale føringer Kommunikasjonsplanen bygger på sentrale føringer og Oslofjordfondets handlingsplan. Oslofjordfondet
DetaljerNorge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén
Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle Adm.direktør Arvid Hallén Forskning og næring skjer innenfor politiske rammer Suksesshistorie både for verdiskaping og forskning I
DetaljerMiljøutfordringer i nord. Miljødirektør Ellen Hambro, 8. april 2014
Miljøutfordringer i nord Miljødirektør Ellen Hambro, 8. april 2014 Dette er Miljødirektoratet forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig
DetaljerStortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))
Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid
Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling
DetaljerREGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag
REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes
DetaljerKunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning
Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler
DetaljerRegionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013
Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning
DetaljerDigitaliseringsstrategi 2014-2029
Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.
DetaljerMiljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON
Nytt flaggskip i Framsenteret fra 2014: Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Anita Evenset, forskningsleder Akvaplan-niva, nestleder MIKON Arktisk Marint Forum 8. april 2014 Framsenterets
Detaljer