Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2016/ Tonje Beate Lyngvær

Transkript

1 Smøla kommune Bygg og forvaltning Landbruks- og Matdepartementet postboks 8007 Dep 0030 OSLO Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2016/ Tonje Beate Lyngvær Høringsuttale til forslag om endring av Nydyrkingsforskriften 11 andre ledd i LOV og i FOR Vedlagt følger sakspapirene med vedtak i saken. Vedtaket kan påklages til Smøla Kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til Smøla kommune. Angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Med hilsen Tonje Beate Lyngvær Fagkonsulent landbruk Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ingen signatur. Kopi til: FYLKESMANNEN I MØRE OG ROMSDAL Postboks MOLDE Smøla Produksjonslag 6570 SMØLA Smøla Bondelag 6570 SMØLA Smøla Sauavlslag 6570 SMØLA Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Postboks SMØLA Smøla rådhus E-post: Telefaks Org.nr postmottak@smola.kommune.no :59:25

2 Smøla Grunneierlag 6570 SMØLA Smøla Nærings- og Kultursenter KF Hopen 6570 SMØLA LANDBRUK NORDVEST SA Fannestrandvegen MOLDE 2

3 Smøla kommune Arkiv: V39 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Tonje Beate Lyngvær Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Høringsuttale til forslag om endring i 11 andre ledd i LOV og i FOR Saksopplysninger I følge St.meld. 11 ( ), utgjør utslipp fra landbruket ca. 8% av landets totale utslipp. Av dette utgjorde metan til sammen 2,5 mill. tonn CO2-ekvivalenter i 2014 og lystgassutslipp utgjorde 1,8 mill. tonn CO2-ekvivalenter. Klimagassutslippene bokført til jordbrukssektoren har gått ned med 11,6% fra 1990 til Totale norsk utslipp har økt med 2,4% i samme periode. Det er viktig at landbruket tar sin del av utslippsreduksjonene, men ikke på en slik måte at eksisterende bruk må avvikles. Dessuten vil et totalforbud lett føre til økt transport innenlands, og økt import av kraftfôr og mat med de utslipp dette medfører. Ikke alle land Norge importerer mat og råvarer fra har klimagasspolitikk eller fokus på dette. I jordbruksoppgjøret i 2016 ble det bestemt å nedsette et utvalg med deltakelse fra landbruks- og miljømyndighetene, jordbrukssektoren, SSB og andre fageksperter/forskere som skal se nærmere på hvordan jordbrukets samlede utslippsregnskap kan videreutvikles og synliggjøres bedre. Resultatene som fremkommer skal danne grunnlag for at tiltak som skal gjennomføres er basert på best mulig kunnskap og bidra til mer kostnadseffektiv virkemiddelutforming. NIBIO rapport VOL.: 2, NR.: 43, 2016 er datert og jordbruksavtalen ble inngått mellom Staten og Norges Bondelag 24. juni Smøla er den største øya i Møre og Romsdal med et areal på 274 km2. Ellers består kommunen av nesten 6000 øyer, holmer og skjær. På hovedøya Smøla er det dekar myr. Av myrarealet er dekar store sammenhengende myrer, mens dekar er småmyrer mindre enn 50 dekar. Spesielt for smølamyrene er at torvlaget hviler direkte på fjellet uten mineraljord. Det meste av kommunens arealer ligger ca. 20 moh., høyeste punkt er på Kuli med 70 moh. Terrenget ser derfor flatt ut, men berggrunnen er småkupert. Dette fører til sterkt varierende myrdybde. Det er i dag ca dekar dyrka myr, og ca dekar 3

4 overflatedyrka myr på Smøla. Ca dekar myrareal blir ivaretatt av verneplan for Midt- Smøla og Hopavassdraget naturreservat. Det er i dag ca. 60 aktive gardsbruk i Smøla, og i løpet av de 9 siste årene søkt om 230 dekar nydyrking myr pr. år. 95% av grønnsaksarealet i Møre og Romsdal ligger på Smøla. Dyrking og produksjon i stor stil har foregått på Smøla i år. I denne tidsperioden har myra sunket 1 til 2 meter og for store arealer er det problematisk å opprettholde regelmessig grøftesystem og tilstrekkelig avløp. Vurdering Smøla kommune forutsetter at hensikten med endringene i forskriften er at nydyrking skal styres mot mineraljord der dette er mulig. Det vil være kritisk dersom en forskrift fører til at bruk som ikke har alternative dyrkningsmuligheter legges ned. Dersom dette blir konsekvensen vil det føre til at jordbruksproduksjonen i Smøla vil bli avviklet i løpet av kort tid og selvforsyningsgraden reduseres. Dette vil legge beslag på enda større areal andre steder med nødvendige utslipp og ved transport over lengre avstander. Verdiene landbruket tilfører Smøla vil forsvinne. Matproduksjonen og råvarer fra jordbruket i Smøla har en salgsomsetning på 47,8 millioner kroner i året. Hvert årsverk i landbruket skaper en til to arbeidsplasser i andre tilstøtende virksomheter. Mye av dette vil falle bort dersom landbruket på Smøla forsvinner pga. en forskrift som legger en stor begrensning for eksisterende og fremtidig drift av de brukene som er i produksjon i dag. Det må tilføres en ny paragraf som gir en generell dispensasjon for Smøla fra dyrkingsforbudet. Som en konsekvens av myrsynkingen, vil Smøla uten unntak være avhengig av å kunne nydyrke myrjord for å videreføre jordbruket i Smøla. Oppsummering Forutsetningen for fortsatt landbruksdrift på Smøla er at det kan dyrkes myr også i framtiden. Et absolutt forbud mot nydyrking av myr vil bety rask avvikling av bureisersamfunnet på Smøla. For å kunne få til en positiv utvikling for jordbruksnæringen, er Smøla-samfunnet totalt avhengig av myrjorda, og tilgang på nydyrking av myr. Bruk som ikke har alternative dyrkingsmuligheter vil legges ned. Konsekvensen av myrsynkingen er at Smøla uten unntak vil være avhengig av å nydyrke myr for å kunne videreføre jordbruket i Smøla. Dersom et forbud mot nydyrking myr blir vedtatt, vil dette føre til økt import av grønnsaker og klimagassutslipp i den forbindelse. En ser tendenser til at nydyrkingsaktiviteten øker for et antall livskraftige bruk som satser, og som i fremtiden vil være ryggraden i landbruket på Smøla. Det er viktig å ikke ta fra disse trua på fremtiden. Særlig når det gjelder rekruttering av unge bønder er det kritisk for tiden. Dersom en blokkerer for utviklingsmulighetene ved et forbud mot nydyrking myr vil dette sette en rask stopper for utviklingen av jordbruket i Smøla. Et gjennomslag for forskriften vil bety rasering og avvikling av landbruket i kommunen, og dette vil skje relativt raskt. Innen år vil de første 4

5 brukene se utfordringer i forbindelse med jord som ikke er egnet til produksjon lengre. I stortingsmeldingen skrives det: «Jordbruket skal styrkes gjennom forenkling av lover, regler og støtteordninger, og ved å oppheve begrensinger som hindrer effektiv utnytting av kapasiteten på enkeltbruk. Eiendomsretten er en grunnleggende rettighet, og regjeringen vil styrke bondens rett til fritt å disponere egen eiendom.» En forskrift som legger en hindring for å nydyrke eget areal hvor det ikke foreligger noen begrensninger for dette, går helt imot det regjeringen skriver i stortingsmeldingen. Spesielt her på Smøla vil denne forskriften legge en stor hindring for hvert enkelt bruk når det kommer til å disponere arealet på eget bruk. De aller fleste brukene på Smøla har myrarealer som kan nydyrkes dersom behovet for økt produksjonsareal er der. I høringsbrev står det: «Et dekar myr med 2 meter tykt torvlag inneholder ca. 150 tonn karbon, og vil kunne slippe ut mer enn 500 tonn CO2og flere hundre kilo lystgass før torvlaget blir brutt ned og jorda er omdannet til mineraljord.» Her kan det bemerkes at lystgass særlig slippes ut når jorda er dårlig drenert og ikke slipper ut noe særlig CO2. Dessuten vil utslipp av lystgass være avhengig av at det er overskudd av nitrogen til stede. Dette er ikke alltid tilfelle på de næringsfattige myrene på Smøla Kunnskapsgrunnlaget når det gjelder gassemisjon fra landbruket er presentert i NIBIO-rapport Vol. 2 Nr «kunnskapsgrunnlag om nydyrking myr». IPPC har foreslått en utslippsfaktor på 0,79 tonn CO2-C per dekar for dyrket myr, og dette legges til grunn i beregningene. 0,79 tonn CO2-C tilsvarer omtrent 3 tonn CO2- ekvivalenter. Videre har IPCC foreslått utslippsfaktor på 0,8 kg N2O-N fra myr som tilsvarer i underkant av 500 kg CO2-ekvivalenter per dekar. I sum betyr dette at årlig utslipp etter nydyrking myr er beregnet til ca. 3,5 tonn CO2ekvivalenter per dekar. Det sies også i rapporten at det er generelt stor usikkerhet om klimagassutslippene fra dyrket myr og det finnes lite datagrunnlag for Norge. Det er et pågående prosjekt, DRAINIMP og styrt av NIBIO, hvor en sammenligner (måler) utslipp av klimagasser fra vanlig dyrka myr kontra omgravd myr. Prosjektet er planlagt ferdigstilt i desember Det biologiske mangfoldet er i stor grad ivaretatt ved verneprogrammet for myr. I Smøla er ca. 30% av landarealet vernet. En stor del av dette er myr. Biologisk mangfold, kulturminner og landskapsbilde er også ivaretatt gjennom 1 i nåværende forskrift som bare gir anledning til nydyrking etter søknad til kommunen og høring hos fylkeskommunen og fylkesmannen. Smøla er også nettoleverandør av ren energi i form av vindkraft. Smøla vindpark består av 68 vindturbiner med en samlet kapasitet på 150 MW. Gjennomsnittlig årsproduksjon er 350 GWh, tilsvarende normalforbruket til norske husstander. Ca. 15 ansatte. Nasjonalt Vindenergisenter holder også til på Smøla, og er finalist i SPIR. Et stort problem som Smøla står ovenfor, er den vedvarende myrsynkingen. Langvarig forsøk på Smøla viser at myrjord synker med 2 4 cm pr. år, uavhengig av myrtype, dreneringsgrad og driftsform. Dette tilsynelatende uunngåelige faktum har gjort at den jorda som ble dyrket de første årene etter 1931 og utover, er 1 2 meter grunnere i dag enn da den ble dyrket. Det er så langt ikke noe som tilsier at denne synkingen vil stoppe opp. De eldste brukene merker dette godt allerede, ved at de pløyer ned på fjellet. Drenering blir umuliggjort på grunn av for liten dybde til fjellet og jorda må tas ut av bruk og legges brakk. Dette viser at en forskrift som fratar brukerne muligheten til nydyrking av myr, vil være dramatisk for landbruket på Smøla. Myr er også noe som brukene har i umiddelbar nærhet til eksisterende dyrket mark, og det er naturlig å dyrke det 5

6 som ligger nærmest driftssenteret. Dette er noe som brukene på Smøla og spesielt de på Frostadheia har fokusert på, da med tanke på transportkostnader og utslipp i forbindelse med dette. Det er bruk som bruker spredeslange for å spre husdyrgjødsel på arealene sine, noe som fører til mindre tap av næringsstoffer og gass til omgivelsene. Gulrotprodusentene har også bygget nytt kjølelager pga. av økt produksjon og etterspørsel, dette anlegget ligger også i nærheten av de arealene som gulrota blir produsert på. Det har alltid vært fokusert på kort vei fra jord til bord, da med tanke på å holde kostnadene nede og utfordringene med klimautslipp i forbindelse med økt transport. Ifølge Møre og Romsdal bondelag står Smøla for 95% av grønnsaksarealet i Møre og Romsdal. Smøla produksjonslag sysselsetter årsverk og omsetter for ca. 15 mill. per år. Og produksjonslageret leverer grønnsaker fra 11 gårdsbruk på Smøla. Det produseres ca tonn gulrot årlig på 300 dekar. 350 tonn kålrot blir produsert på 100 dekar. Grønnsaksproduksjonen krever et vekstskifte på 6 7 år og godt drenert jord. Pr. i dag er ikke Norge selvforsynt med grønnsaker. Dersom produksjonen av grønnsaker her på Smøla avvikles, vil dette øke importen. Som igjen medfører økt transportkostnader og klimautslipp. I rapport nr. 124/96 om «konsekvenser av den vedvarende myrsynkingen for bureisersamfunnet» er det utført synkingsundersøkelser som har pågått i 40 år, deriblant på Smøla. Resultatene i disse forsøkene er bekreftet ved en rekke andre forsøk og enkeltundersøkelser, samt innsamlede data fra praktisk jordbruk på Vestlandet. Noen av konklusjonene som kommer frem her er; 1. Det er ingen kjente dreneringsmetoder eller driftsformer som har kunnet stanse myrsynkingen. 2. Et nøkternt anslag av årlig synking er 3 cm ved åker/engdrift i forhold til 0,5 og 2 cm ved ren eng. 3. Dersom alle kjente jordressurser i området (interne og eksterne) tas i bruk for å opprettholde dagens dyrka areal, vil de være tatt i bruk etter 150 år. 4. Dersom ikke ekstern tilleggsjord tilføres, vil det drivverdige arealet reduseres fra ca til ca dekar ved åker/engbruk og til ca dekar ved ensidig engbruk på 100 år. 5. Under de samme vilkår er antallet bruk redusert fra dagens tall på 36 til henholdsvis 8 og 20 på 100 år. Av disse vil ytterligere 12 være forsvunnet om 150 år. Ved dyrking av myr på ikke dyrkbar undergrunn (fjell og morene) er valgmulighetene mer begrenset her enn på dyrkbar undergrunn. I Smøla har det alltid blitt dyrket på myrjord som ligger på ikke dyrkbar undergrunn. En nasjonal aksjon for å bygge nye gardsbruk hele landet startet i I Møre og Romsdal ble det etablert til sammen 1700 nye bruk under denne aksjonen, det siste i Bureisingen gikk sin gang under ledelse av Selskapet Ny Jord og med store tilskudd fra staten. En kan anslå at ca. halvparten av den jorda som ble dyrket under denne aksjonen var myrjord i vårt fylke. Det finnes i dag ca. 340 bruk i fylket etablert etter 1917, og av disse ligger 36 på Smøla. På Smøla er eneste dyrkingsressursen myr på fjell. Disse bruka produserer melk og kjøtt, og ikke minst den berømte Smølagulrota. I 2009 brant driftsbygningen ned på ett av de største brukene. Denne bygningen er reist igjen og her har samfunnet gått inn med lån og tilskudd. Forutsetningen for fortsatt drift er at det kan dyrkes myr også i fremtiden. Det er pr i dag ca. 60 bruk som søker produksjonstilskudd, hvor 4 av disse produserer melk. Det ble i 2015 levert 1 millioner liter melk fra Smøla, noe som tilsvarer et 6

7 årsforbruk til vel personer av drikkemelk, ost og andre meieriprodukter. Det ble også produsert 159,5 tonn kjøtt, hvor ca kg var sau/lammekjøtt og resterende var storfekjøtt og kalv. Da forsøksgården Moldstad ble lagt ned i 1995 ble det startet med prosjekter som skulle redusere ulempene med myrsynkingen. Dette kom i gang i 2000 og prosjektene ble finansiert med betydelige midler fra LMD, BU og fra kommunen. Prosjektene har vært til stor nytte for jordbruket på myrjord, og ble avsluttet i Et absolutt forbud mot nydyrking av myr vil bety rask avvikling av bureisersamfunnet på Smøla. I motsatt fall vil jordbruket på Smøla starte avviklingen umiddelbart fordi ingen vil investere i produksjonsanlegg som senere tvinges til å redusere volumet. Av de 36 bruksenhetene som Smøla har på bureisingsfeltene i dag, står muligens 10 i fare for umiddelbart å forsvinne som selvstendige bruksenheter. På sikt vil de fleste bruk komme i faresonen på grunn av myrsynkingen og mangel på tilleggsjord. Det er da lagt til grunn at ekstern jord ikke tilføres og at en ikke vil drenere på nytt jorda som har kommet ned i gjennomsnittsdybde på 1,1 meter. De aller fleste bruk på Frostadheia er i den situasjon at det må sprenges fjell i enkelte kanaler og grøfter. Dette representerer en stor kostnad som øker etter hvert som jorda synker sammen og stadig større lengder av grøfter og kanaler må sprenges ned i fjellet. Det økonomiske utbytte av drifta vil bli drastisk redusert. Smøla kommune ser at en forskrift mot nydyrking myr vil være kritisk for landbruket her på Smøla, og på sikt vil landbruket bli avviklet dersom det ikke gis en generell dispensasjon. Da spesielt med tanke på at Smøla ikke har alternativ nydyrkingsmulighet. Rådmannens innstilling Smøla kommune har følgende merknader og kommentarer til endringene i Nydyrkingsforskriften 1. primært forslag endring i forskriften avventes til en får skaffet seg oversikt over hvilke konsekvenser den vil få for landbruket generelt og Smøla spesielt, og til en ved forskning og måling får noenlunde pålitelige anslag over de gassutslippene en kan unngå med forbudet. 2. sekundært forslag dersom endring av forskrift vedtas, må det spesielt for Smøla tilføyes en ny paragraf som gir generell dispensasjon fra dyrkingsforbudet hvor det ikke finnes annet tilgjengelig alternativ for nydyrkingsmulighet. Behandling i Smøla Formannskap , Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. 7

8 Vedtak: Smøla kommune har følgende merknader og kommentarer til endringene i Nydyrkingsforskriften 1. primært forslag endring i forskriften avventes til en får skaffet seg oversikt over hvilke konsekvenser den vil få for landbruket generelt og Smøla spesielt, og til en ved forskning og måling får noenlunde pålitelige anslag over de gassutslippene en kan unngå med forbudet. 2. sekundært forslag dersom endring av forskrift vedtas, må det spesielt for Smøla tilføyes en ny paragraf som gir generell dispensasjon fra dyrkingsforbudet hvor det ikke finnes annet tilgjengelig alternativ for nydyrkingsmulighet. 8