3 En middelalderkonge i vikingtiden

Transkript

1 24 I ETTERTID LÆRERVEILEDNING 3 En middelalderkonge i vikingtiden 25 3 En middelalderkonge i vikingtiden ELEVENE SKAL KUNNE gjøre rede for samfunnsforhold og statsutvikling i Norge fra ca. 700 til ca. 1500, og diskutere mulig påvirkning fra andre kulturer, samfunn og stater forklare hvorfor historikere og andre deler tidsløp inn i perioder, og diskutere hvilke kriterier som ligger til grunn for dette Sigurd Jorsalfare innførte tienden ca en fast skatt til kirken som alle bønder måtte betale. Kirken bygde seg opp til å bli en rik og mektig institusjon opprettelsen av erkesetet på Nidaros i 1152/53, da Norge fikk en egen erkebiskop og ble en del av det kristne Europa borgerkrigene, der den ene parten stadig allierte seg med kirken det sterke kongedømmet som ble etablert med Håkon Håkonsson, der både kirkens menn og aristokratiet sluttet opp om kongen Magnus Lagabøtes landslov fra 1274, som viser at nå var det kongen, ikke bøndene, som hadde makt til å innføre lover 1200-tallet som «norsk storhetstid»: kongen og kirken hadde makt og ressurser til å bygge storslåtte bygninger (Nidarosdomen, Håkonshallen), mens bøndene måtte betale stadig mer skatt I dette kapitlet har vi valgt å ta for oss Håkon den godes bidrag til statsutviklingen. Han la grunnlaget for mye av den videre utviklingen fram mot et sterkt kongedømme i middelalderen. Han er også et tydelig eksempel på at påvirkning fra andre kulturer og stater har spilt en viktig rolle i norsk historie. Håkons historie egner seg godt til å belyse forskjellen mellom vikingtid og middelalder, og kan åpne for en diskusjon rundt kriterier for å skille disse periodene. Kapitlet starter med en gjengivelse av Snorres beretning om hvordan Håkon ble tatt til konge. Dette blir et utgangspunkt for å drøfte hvilke kilder som finnes til Håkons historie, og om hvor usikre de er. Målet er å bidra til at elevene skal forstå at enhver framstilling av norsk historie i vikingtid/middelalder er basert på tolkning, og at heller ikke læreboka utgjør noen fasit. Den neste delen av kapitlet handler om hvordan Håkon var preget av sin oppvekst i England, der statsutviklingen var kommet lenger enn i Norge. Her vektlegges forskjellen mellom vikingtid og middelalder, slik at elevene kan få et grunnlag for å diskutere inndelingen i perioder og hvilke kriterier som gjelder for dette. Elevene kan jobbe videre med refleksjon rundt periodisering ved hjelp av arbeidsoppgave b) til slutt i kapitlet. Videre viser vi hvordan Håkon gikk fram for å forsøke å gjøre Norge til et bedre organisert kristent kongerike. Han legger på mange måter grunnlaget for den statsutviklingen som fortsetter fram til høymiddelalderen. Teksten argumenterer for at Håkons forsøk på å kristne landet langt fra var så mislykket som det vanligvis har vært framstilt. Denne vinklingen legger opp til å la elevene vurdere ulike kilder opp mot hverandre. Kildeoppgaven «Hvor kristen var Håkon?» (side 30), presenterer ulike kilder til Håkons liv, som elevene skal analysere og vurdere i forhold til hverandre. De skal også vurdere kildene opp mot teksten i læreboka. Kristningen av Norge var en langvarig og omfattende prosess. Den startet under Håkon den gode, men fortsatte i lang tid etterpå. Gjennom kristningen ble Norge mer integrert i en felles europeisk kultur. Landet ble mer likt kong Adalsteins England, men liknet også resten av Europa. Samfunnet ble bedre organisert, og kongens makt økte. Tren-tanken-oppgaven side 38 gir elevene bedre innsikt i forskjellene mellom kristendommen og den gamle norrøne religionen. Samtidig får oppgaven elevene til å reflektere over ulike motiver folk kan ha hatt for å skifte religion. Et lærerforedrag kan være nyttig for å vise hvordan det norske samfunnet utviklet seg videre etter Håkon den godes tid. Noen sentrale punkter kan være: Mostertinget en gang i 1020-årene, da Olav Haraldsson og biskop Grimkell fikk innført kristne rettsbestemmelser i lovene slaget på Stiklestad i 1030 og ettervirkningene av det, nemlig at Olav Haraldsson ble regnet som helgen Begreper og faguttrykk Her har vi listet opp noen begreper og faguttrykk som er brukt i elevboka, og som det kan være nyttig å forklare eller diskutere i klassen: leidang hird lagting / ting høvdingsamfunn hedensk helgen Kommentarer til spørsmålene underveis i elevboka Elevboka side 27: Hvor og når? Tegn inn Frosta på et kart. Tegn også inn andre steder som er nevnt i teksten. Del gjerne ut et tomt norgeskart som elevene kan bruke til å tegne inn stedene på. (Se side 42.) Frosta er en halvøy sentralt i Trondheimsfjorden. Elevene kan godt tegne inn Fitjar, der Håkon ble dødelig såret. Det ligger på Stord, mellom Bergen og Haugesund. Se også arbeidsoppgave c. Tips til arbeidet med tidslinjen finnes i arbeidsoppgave a og side 6 i lærerveiledningen. Elevboka side 28: Hva vet du om Snorres kongesagaer? Hensikten med spørsmålet er å aktivisere elevenes forkunnskaper. Snorres kongesagaer er omtalt videre i elevboka. Elevboka side 29: Diktere og sagaforfattere kan ha hatt andre motiver enn bare å fortelle sannheten. Hvilke? Motivene kan være mange, for eksempel å fortelle en god historie, framstille kongen og andre personer i et godt eller dårlig lys, framheve hvor viktig kristendommen var og nedvurdere den hedenske religionen. Elevboka side 31: Hva forbinder du med vikingtid og middelalder? Hensikten med spørsmålet er å få fram elevenes forkunnskaper. Del tavla i to, med vikingtid på den ene siden og middelalder på den andre. Be elevene plassere svarene sine i en av de to kategoriene, og be dem begrunne plasseringen. Når tavla er full eller

2 26 I ETTERTID LÆRERVEILEDNING 3 En middelalderkonge i vikingtiden 27 elevene ikke har flere innspill, kan stikkordene danne utgangspunkt for en diskusjon om hva som er hensikten med å dele historien inn i perioder. Arbeidsoppgave b legger opp til at elevene skal bli mer bevisste på hva dette skillet innebærer. Se også kommentar til oppgave b under. Et forslag til løsning: TYPISK VIKINGTID FELLES FOR VIKINGTID OG MIDDELALDER TYPISK MIDDELALDER Elevboka side 33: Hva kan være fordeler og ulemper med å leve i en stat framfor et løsere organisert høvdingsamfunn? Fordeler: tryggere og mer forutsigbart med hensyn til lov og orden, sannsynligvis mindre vold, lettere å drive handel Ulemper: mindre frihet (spesielt for høvdingene), flere lover og regler som den enkelte må tilpasse seg. Bøndene må betale mer skatt og bøter. Elevboka side 35: Hvorfor var det kystområdene i Norge som først ble samlet til ett rike, tror du? Helt fram til moderne tid var ferdsel over vann enklere, raskere og billigere enn ferdsel over land. Kystleden var en viktig handelsrute. Langt de fleste var bosatt langs kysten. Kommentarer til arbeidsoppgavene side 35 a b Arbeid videre med tidslinjen du har begynt på. Skriv inn tidsrommet Håkon den gode var konge. Finn ut når følgende hendelser finner sted, og skriv dem inn på tidslinjen. Håkon var konge ca Vikinger plyndrer klostret på Lindisfarne: 793. Harald Hårfagre seirer i slaget ved Hafrsfjord: ca Kristendommen blir innført i lovene på Mostertinget: 1020-årene. Sigurd Jorsalfare dør, og borgerkrigstiden begynner: Norge får erkebiskop: 1152/53. Borgerkrigstiden slutter: Magnus Lagabøte innfører ei felles lovbok for hele landet: Norge kommer i union med Sverige for første gang: Svartedauden rammer Norge: Norge kommer i union med Danmark: Hvordan vil du skille mellom vikingtid og middelalder? Lag en tabell med tre kolonner: typisk vikingtid, felles for vikingtid og middelalder, typisk middelalder. Fyll inn stikkord ut fra det du finner i dette kapitlet og eventuelt andre bøker eller nettsteder. I stedet for å lage kolonner kan elevene gjerne bruke et sammenlikningstankekart, se side 269. Tips gjerne elevene om å bruke nettstedet Norgeshistorie.no for å fylle på med mer stoff til denne oppgaven. c Vikingferder Norrøn religion Selvstendige høvdinger Skriftløs kultur Jordbruk viktigste næringsvei Selvforsyning Handel langs kysten Kristendom, mektig kirke Sterk kongemakt Byer som sentra for handel og administrasjon Skrevne lover Organisert forsvar Utvidelse av oppgaven: Historikere og arkeologer har ulike meninger om når vikingtiden sluttet og middelalderen begynte i Norge. Det skyldes at de bruker ulike kriterier for å definere perioden. Noen vil fjerne skillet helt og kaller hele perioden fra middelalderen, også i Norge. Bruk minst tre ulike kilder (lærebøker, historieverk, oppslagsverk på nett) til å finne svar på spørsmålene nedenfor. Når sluttet vikingtiden ifølge de ulike kildene du har funnet? Nevner kildene bestemte hendelser som markerte overgangen mellom vikingtid og middelalder? I tilfelle hvilke? Hva er forskjellen mellom vikingtid og middelalder ut fra de kildene du har funnet? Er svaret det samme i alle kildene? Hvis svarene er ulike hva kan det komme av? Se på din egen tidslinje. Hvor synes du det er naturlig å sette skillet mellom vikingtid og middelalder? Hvordan utviklet Norge seg fra å være et knippe høvdingdømmer til en stat? Her kan elevene svare ut fra teksten i kapitlet. Sentrale punkter blir: innføring av leidangen organisering av lagtingene kongens nye rolle som lovgiver innføring av kristendommen Oppgaven kan utvides til å handle om utviklingen videre etter Håkon den godes død. Elevene kan for eksempel arbeide i grupper som tar for seg bidrag til statsutviklingen fra andre konger. Da må de finne stoff utenfor læreboka. Norgeshistorie. no er et godt sted å begynne. Arbeidet bør munne ut i en muntlig presentasjon for klassen. Se vurderingsskjema for muntlig presentasjon side 267. Forslag til gruppeoppgave: Presenter én av følgende konger: Olav Haraldsson, Harald Hardråde, Magnus Erlingsson, Sverre Sigurdsson, Håkon Håkonsson, Magnus Lagabøte eller Håkon 5. Drøft hvordan denne kongen bidro til å utvikle Norge til en stat.

3 28 I ETTERTID LÆRERVEILEDNING 3 En middelalderkonge i vikingtiden 29 Kildeoppgave: Hvor kristen var Håkon? Elevene skal vurdere fire ulike kilder (utdrag av tre sagaer og et skaldekvad) som alle sier noe om Håkons forhold til kristendommen. De kan gjøre oppgavene individuelt, men har sannsynligvis mest utbytte av å arbeide sammen i små grupper. Både oppgaver og kilder ligger på kopieringsoriginal side 30. En måte å organisere arbeidet på kan være å dele klassen i fire (eventuelt åtte) grupper som får én kilde hver å vurdere (se oppgave 1). Hver enkelt elev må notere hva gruppen kommer fram til. De blir «eksperter» på sin kilde. I neste fase skal elevene gå sammen i nye grupper (tverrgrupper). De nye gruppene skal bestå av minst én ekspert på hver kilde. Elevene legger fram for hverandre hvordan de har vurdert sin kilde. Deretter går de over til å vurdere kildene opp mot hverandre (se oppgave 2) og mot læreboka (oppgave 3). Arbeidet bør oppsummeres i en felles klassesamtale. Til slutt skal elevene arbeide individuelt med å lage sin egen historiske framstilling (se oppgave 4). Et mål med oppgavene er å gjøre elevene bevisste på hvor usikre de skriftlige kildene til denne delen av historien er. Sagaene er skrevet ned lenge etter at hendelsene fant sted, og forfatterne kan ha hatt mange ulike motiver for å framstille historien slik de gjorde. Siden kildene er så usikre, vil enhver framstilling av historien være preget av forfatterens egne vurderinger. Det gjelder også teksten i læreboka, som altså ikke er noen fasit. Å få elevene til å innse det, er et viktig mål. Derfor skal de vurdere teksten i læreboka opp mot de andre kildene. Elevene vil sannsynligvis trenge noe hjelp med å tolke utdraget av «Håkonarmål». Øyvind Skaldaspille forteller at Håkon ble mottatt av de hedenske gudene i Valhall etter at han var død. Håkon roses for at han har «voktet hovene vel». Med det mener Øyvind trolig at Håkon har latt de hedenske kultstedene være i fred. Det er ikke usannsynlig at Håkons etterfølgere som konger i Norge, Eirikssønnene, som også var kristne, for mer brutalt fram og ødela hedenske helligdommer, slik også seinere kristningskonger skulle gjøre. Det gjorde altså ikke Håkon. Dessuten var han en modig krigerkonge og derfor verdig en god mottakelse i Valhall. Det er viktig å få fram at Øyvind Skaldaspille var hedning, og at han diktet for et publikum som i stor grad var hedninger. Han var en nær venn av Håkon den gode, og dette er et hyllingsdikt. Det var trolig viktig for Øyvind å få fram at selv om Håkon hadde holdt seg med en merkelig, fremmed gud og fremmede skikker, så var han likevel en ypperlig konge som ikke hadde fornærmet de norrøne gudene. Når det gjelder sagaene, er det et viktig poeng at alle forfatterne er kristne og skriver i en tid da kristendommen har seiret og hedensk gudsdyrkelse er blitt forbudt. På og 1200-tallet er det nærmest utenkelig at en kristen konge skulle tillate bloting og annen hedensk praksis, enda mindre delta i noe slikt. Rollespill: Forhandlinger på tinget Dette opplegget kan gjennomføres i løpet av en økt på førtifem minutter. Målet er å la elevene få innblikk i samspillet mellom kongen og bøndene i rikssamlingsprosessen på en levende måte. Elevene bør ha lest kapitlet om Håkon den gode på forhånd. Forberedelse (fem ti minutter) Del ut instruks og rollekort (se kopieringsoriginal side 34). Fordel dem slik at elevene kan danne grupper med én konge og minst tre bønder. Nå bør de få litt tid til å lese gjennom rollekortet sitt. Rollespill (tjue tjuefem minutter) Elevene setter seg sammen i grupper med én konge og tre fire ulike bønder. Kongen skal lede møtet, og målet er å få bøndene til å fatte noen vedtak. Selv om vedtakene ikke ble skrevet ned på Håkon den godes tid, kan elevene godt gjøre det nå. Oppsummering (ti femten minutter) Hver gruppe forteller klassen hvilke vedtak de kom fram til. Kom gruppene fram til ulike resultater? Hva kan eventuelt være årsaken til det? Diskuter hvor realistisk dette rollespillet var. Hva stemmer med det som skjedde i virkeligheten? Tren-tanken-oppgave: Hvem vil la seg kristne? Elevene deles i grupper på tre fire. Hver gruppe får én oppgave (A, B, C eller D) og ett sett kort. Oppgavene og kortene finner du på kopieringsoriginal side 38. Kopier opp og klipp ut så mange sett du trenger til din klasse. Oppgaven går ut på at de skal gi råd til en person som vurderer om han eller hun skal la seg kristne, ut fra opplysninger og argumenter de finner på kortene. Kortene er de samme for alle oppgavene, men elevene vil trolig legge vekt på ulike argumenter etter hvilken person de skal gi råd til. Når alle elevene har valgt ut argumenter og bestemt seg for hvilket råd de vil gi, bør de dele dette med resten av klassen. Bruk tid på en felles oppsummering, der dere diskuterer hvordan ulike personer kan ha hatt ulike grunner til å la seg kristne eller holde fast på den gamle religionen. Kjønn og status er viktige elementer her, men de kan også ha blitt påvirket av hvilke bånd de hadde til kongen eller andre maktpersoner.

4 30 I ETTERTID LÆRERVEILEDNING 3 En middelalderkonge i vikingtiden 31 Kildeoppgave: Hvor kristen var Håkon? SPØRSMÅL 1 Vurder først hver enkelt kilde: a Hvilket inntrykk gir denne kilden av Håkon og hvor kristen han var? b Hvor sannsynlig er det at forfatteren kjenner sannheten? c Hva tror du har vært viktigst for forfatteren: å fortelle sannheten å fortelle en god historie å framheve hvor god Håkon var som konge å framheve hvor viktig kristendommen er noe annet? d Hvor troverdig er denne kildens beskrivelse av Håkon og hans forhold til kristendommen? Kilde 2 Fra Ågrip, norrøn saga fra slutten av 1100-tallet, ukjent forfatter Og Håkon satt da som eneste konge av Norge, og Norge var så godt under hans styre, at det kunne ikke ha vært bedre, bortsett fra at det ikke var kristnet. Han var kristen og hadde en hedensk kone og vek mye fra kristendommen for hennes skyld. Kilde 3 Fra Historia Norvegiae, skrevet på latin av en norsk munk på slutten av tallet 2 Vurder kildene opp mot hverandre: Hvilken kilde gir den mest troverdige beskrivelsen av Håkons forhold til kristendommen? Begrunn svaret. Han som var oppfostret på aller beste måte av Englands særdeles kristne konge, gjorde det sørgelige feilgrep å foretrekke et jordisk kongedømme for det evige riket. For å beholde sin kongeverdighet gjorde han seg (det er vondt å si dette) til en frafallen; han gjorde seg til avguders trell og tjente guder ikke Gud. 3 Vurder kildene opp mot teksten i læreboka: a Hvilket inntrykk gir disse kildene av Håkons innsats som kristningskonge sammenliknet med teksten i læreboka? b Hvilke argumenter bruker lærebokforfatteren for at Håkons kristningsverk var mer vellykket enn det disse kildene gir inntrykk av? c Er argumentasjonen i læreboka overbevisende? Begrunn svaret. Kilde 4 Fra Heimskringla (Norges kongesagaer), skrevet av Snorre Sturlason (1178/ ) (LibriArte 1997) 4 Skriv en fagartikkel der du drøfter følgende problemstilling: Hvor vellykket var Håkon den gode som kristningskonge? Kilde 1 Fra «Håkonarmål», skaldekvad diktet av Håkons venn, dikteren Øyvind Skaldaspille, kort tid etter Håkons død i 960/61, gjengitt i Snorres kongesagaer (LibriArte 1997). Dikt et beskriver hvordan Håkon kjempet og døde i slaget ved Fitjar og hvordan han ble mottatt av gudene i Valhall etter sin død. Dette er noen av de siste strofene: Kong Håkon var en god kristen da han kom til Norge, men hele landet var hedensk. Det var mye bloting og mange stormenn der. Og fordi Håkon trengte hjelp og godvilje fra alt folk, ble han rådet til å holde kristendommen hemmelig. Likevel holdt han søndager og fredagsfaste, og han gjorde det også til lov at julen skulle ta til på samme tid som hos kristne folk. [...] Han tenkte å komme med bud om kristendommen når han hadde fått fast sete i landet og hadde lagt hele landet trygt under seg. Han gjorde det først slik at han lokket de menn til kristendommen som var ham kjærest, og fordi han var så vennesæl, var det mange som lot seg døpe, og noen holdt opp å blote. [...] Nå det kjentes, at kongen hadde voktet hovene vel, da Håkon ble budt velkommen av de gode guder [...] Ubundet imot all verden vil ulven Fenris fare, før det igjen kommer en jevngod konge i hans øde spor. Fe dør, frender dør, landet legges øde. Siden Håkon for til hedenske guder, har mange møtt trelldom og tvang. [Forklaring: hovene = hedenske offersteder, ulven Fenris = monsterskikkelse i norrøn mytologi som er bundet, men vil rive seg løs ved ragnarok, verdens undergang] Kong Håkon kom til Frostating, og dit var det kommet en mengde trøndere. Da tinget var satt, talte kong Håkon. Først sa han at det var hans bud og bønn [...] at alle skulle la seg kristne og tro på én gud, Kristus, Marias sønn, og gi opp alle blot og hedenske guder, holde helg hver syvende dag for all slags arbeid, og faste hver syvende dag. Men straks kongen hadde båret dette fram for allmuen, ble det stor uro. [...] Uttrønderne seilte med fire skip til Møre, drepte tre prester der og brente tre kirker; så dro de hjem. Og da kong Håkon og Sigurd jarl kom inn til Mære med hæren sin, var bøndene kommet dit i store mengder. Den første dagen av gjestebudet gikk bøndene fram til kongen og bød ham blote, og truet ham ellers med vold. Sigurd jarl gikk da mellom dem, og det kom til det at kong Håkon åt noen stykker hestelever og drakk alle minnebegrene som bøndene skjenket ham, uten å gjøre kors. [Forklaring: bloting = ofring til de hedenske gudene]

5 32 I ETTERTID LÆRERVEILEDNING 3 En middelalderkonge i vikingtiden 33 Kjeldeoppgåve: Kor kristen var Håkon? SPØRSMÅL Kjelde 2 Frå Ågrip, norrøn saga frå slutten av 1100-talet, ukjend forfattar 1 Vurder først kvar enkelt kjelde: a Kva for eit inntrykk gir denne kjelda av Håkon og kor kristen han var? b Kor sannsynleg er det at forfattaren kjenner sanninga? c Kva trur du har vore viktigast for forfattaren: å fortelje sanninga å fortelje ei god historie å framheve kor god Håkon var som konge å framheve kor viktig kristendommen er noko anna? d Kor truverdig er beskrivinga denne kjelda gir av Håkon og forholdet hans til kristendommen? 2 Vurder kjeldene opp mot kvarandre: Kva for ei kjelde gir den mest truverdige beskrivinga av forholdet Håkon har til kristendommen? Grunngi svaret. Og Håkon satt da som eneste konge av Norge, og Norge var så godt under hans styre, at det kunne ikke ha vært bedre, bortsett fra at det ikke var kristnet. Han var kristen og hadde en hedensk kone og vek mye fra kristendommen for hennes skyld. Kjelde 3 Frå Historia Norvegiae, skriven på latin av ein norsk munk på slutten av talet Han som var oppfostret på aller beste måte av Englands særdeles kristne konge, gjorde det sørgelige feilgrep å foretrekke et jordisk kongedømme for det evige riket. For å beholde sin kongeverdighet gjorde han seg (det er vondt å si dette) til en frafallen; han gjorde seg til avguders trell og tjente guder ikke Gud. 3 Vurder kjeldene opp mot teksten i læreboka: a Kva for eit inntrykk gir desse kjeldene av innsatsen til Håkon som kristningskonge samanlikna med teksten i læreboka? b Kva argument bruker lærebokforfattaren for at kristningsverket til Håkon var meir vellykka enn det desse kjeldene gir inntrykk av? c Er argumentasjonen i læreboka overtydande? Grunngi svaret. 4 Skriv ein fagartikkel der du drøftar følgande problemstilling: Kor vellykka var Håkon den gode som kristningskonge? Kjelde 1 Frå «Håkonarmål», eit skaldekvad dikta av Håkons venn, diktaren Øyvind Skaldaspele, kort tid etter at Håkon døydde i 960/61, gitt att i Snorres kongesoger (Det Norske Samlaget 1979). Diktet beskriv korleis Håkon kjempa og døydde i slaget ved Fitjar og korleis han blei mottatt av gudane i Valhall etter at han døydde. Dette er nokre av dei siste strofene: Da vart det kunnig kor kongen hadde heilagdommane heidra, da heilage gudar Håkon baud velkommen til Valhall vere. [...] Før skal ubunden mot all mannheimen Fenrisulven fare, før i aude faret åt den fræge kongen jamgod konge kjem. Døyr fe, døyr frendar i øyde blir landet lagt; sidan Håkon for til heidne gudar, blir folket mykt med makt. Kjelde 4 Frå Heimskringla (Noregs kongesoger), skriven av Snorre Sturlason (1178/ ) (Det Norske Samlaget 1979) Kong Håkon var ein god kristen da han kom til Noreg. Men av di heile landet der var heide, og det var mykje bloting og mange stormenn, og han trong mykje om hjelp og venskap av allmugen, tykte han det var best å fare stilt med kristendommen. Men han heldt sundagen og fredagsfasta. Han sette det i lova at dei skulle ta til å halde jul på same tid som dei kristne [...] Han var meint på, såframt han vart fotfast i landet og fekk lagt heile landet under seg, å komme med kristendomsbod. Han gjordet det først slik at han lokka dei kjæraste venene sine over til kristendommen; og han var så elska at mange let seg døype, og somme heldt opp med å blote. [...] Kong Håkon kom til Frostatinget, og der var det komme ovende mange bønder. Da tinget var sett, tala kong Håkon, og sa først at det var hans bod og bøn [...] at alle folk skulle la seg kristne og tru på ein gud, Kristus, son til Maria, og la fare all bloting og heidne gudar, halde heilag og ikkje arbeide sjuandekvar dag, og faste sjuandekvar dag. Men straks kongen hadde bore dette fram for allmugen, vart det brått ei fæl murring. [...] Uttrønderane for med fire skip sør til Møre og drap der tre prestar og brende tre kyrkjer, og så for dei attende. Da kong Håkon og Sigurd jarl kom inn til Mære med hirda si, var bøndene komne der overlag mangmente. Den første gjestebodsdagen gjekk bøndene inn på kongen og bad han blote, og truga han elles med hard medferd. Sigurd jarl talde til semje, og det vart til at Håkon åt nokre bitar hestelever, og han drakk alle dei skålene som bøndene som bøndene skjenkte i for han, og gjorde ikkje krossmerke. [Forklaring: hovene = heidenske offerstader, ulven Fenris = monsterskikkelse i norrøn mytologi som er bunden, men vil rive seg laus ved ragnarok, verdas undergang] [Forklaring: bloting = ofring til dei heidenske gudane]

6 34 I ETTERTID LÆRERVEILEDNING 3 En middelalderkonge i vikingtiden 35 Rollespill: Forhandlinger på tinget Instruks til gruppen Vi befinner oss i Norge, omkring år 940. Dere har møtt fram på lagtinget og skal forhandle. Kongen leder møtet og kommer med sine forslag. Bøndene har stor respekt for kongen, men kan likevel argumentere mot kongens forslag. En og en er bøndene små og svake i forhold til kongen, men hvis alle bøndene står samlet om en sak, må kongen bøye seg, hvis ikke kan bøndene gjøre opprør. Kongen kan foreslå nye lover, men bare bøndene kan vedta dem. Målet er å komme fram til noen lovvedtak. Etterpå skal dere fortelle klassen hva dere har vedtatt. Kong Håkon Du er konge i landet. Nå skal du møte bøndenes representanter på lagtinget for å forhandle med dem om saker som er viktige både for deg selv og for riket. Det er du som leder møtet og kommer med forslag til bøndene, som du ønsker at de skal vedta. De har stor respekt for deg, men du må likevel passe på at du ikke provoserer dem for mye. Du trenger bøndenes støtte for å kunne være konge. Du blir kanskje nødt til å inngå noen kompromisser. Dette ønsker du å oppnå: Landet må få et organisert sjøforsvar. Du vil at tjue og tjue bønder skal gå sammen og bygge et leidangsskip. Disse skipene skal de utruste med mannskap og forsyninger i én måned hvert år. Hvis bøndene synes dette er mye, får du minne dem om at det er i deres egen interesse at landet blir forsvart mot fiender utenfra. Du vil at bøndene skal love å gi opp den hedenske gudsdyrkelsen og la seg døpe som kristne folk. Du vil at bøndene skal vedta en ny lov om at alle drapsmenn må betale en stor bot til kongen. Tidligere har de bare betalt bot til offerets slektninger. Det er rett og riktig at du som konge får noe igjen for å sørge for lov og orden i riket. Du vil også at bøndene skal vedta som lov at kongen skal være den øverste dommer i landet. Gard Sigurdsson, bonde Du er blitt utpekt som representant for bygda til lagtinget, der du sammen med andre bønder skal forhandle med kongen om forsvaret av landet og annet. Det hviler et stort ansvar på deg. De andre bøndene hjemme i bygda stoler på at du skal være en god talsmann for deres sak i møte med kongen. Du har stor respekt for kong Håkon og tror at det han foreslår, stort sett er til beste for hele riket, men du må passe på å ikke godta altfor strenge krav. Det er særlig tre saker du er opptatt av: Det er skadelig for gårdsdriften dersom bonden blir tvunget til å være borte fra gården i altfor lang tid. Du kan derfor ikke godta at bøndene skal bli pålagt å være mannskap på krigsskipene mer enn i maksimalt to uker hvert år, og det må være utenom onnene. Du synes ikke det er riktig at kongen skal blande seg inn i hvordan bøndene dømmer på tinget kongen skal styre landet, men ikke være dommer. Du kan absolutt ikke godta den nye, fremmede religionen som kongen tror på. Han får tro hva han vil, men han kan ikke få deg og dine til å slutte å ofre til Tor og Odin og de andre gamle gudene. Gaute Eiriksson, bonde Du er blitt utpekt som representant for bygda til lagtinget, der du sammen med andre bønder skal forhandle med kongen om forsvaret av landet og annet. Det hviler et stort ansvar på deg. De andre bøndene hjemme i bygda stoler på at du skal være en god talsmann for deres sak i møte med kongen. Du har stor respekt for kong Håkon og tror at det han foreslår, stort sett er til beste for hele riket, men du må passe på å ikke godta altfor strenge krav. Det er særlig tre saker du er opptatt av: Sjøforsvaret er viktig, og du stiller gjerne opp som mannskap til leidangsskipene. Det er viktig at mange bønder har ansvar for ett skip, så byrdene ikke blir for tunge for den enkelte. Du synes det ikke bør være mindre enn førti bønder som sammen har ansvaret for ett skip. Du liker ikke at kongen vil begynne å kreve bøter av drapsmenn det er bedre at drapsmennene bøter til offerets slektninger, slik det alltid har vært. Du kan absolutt ikke godta den nye, fremmede religionen som kongen tror på. Han får tro hva han vil, men han kan ikke få deg og dine til å slutte å ofre til Tor og Odin og de andre gamle gudene. Ulf Skjalgsson, bonde Du er blitt utpekt som representant for bygda til lagtinget, der du sammen med andre bønder skal forhandle med kongen om forsvaret av landet og annet. Det hviler et stort ansvar på deg. De andre bøndene hjemme i bygda stoler på at du skal være en god talsmann for deres sak i møte med kongen. Inge Toresson, bonde Du er blitt utpekt som representant for bygda til lagtinget, der du sammen med andre bønder skal forhandle med kongen om forsvaret av landet og annet. Det hviler et stort ansvar på deg. De andre bøndene hjemme i bygda stoler på at du skal være en god talsmann for deres sak i møte med kongen. Du har stor respekt for kong Håkon, som du tror er en god konge. Det er viktig for deg at det nå blir fred i riket etter alle de blodige feidene som har vært mellom brødrene til kong Håkon. Du vil derfor støtte kongen i alle saker, unntatt denne ene: Du kan absolutt ikke godta den nye, fremmede religionen som kongen tror på. Han får tro hva han vil, men han kan ikke få deg og dine til å slutte å ofre til Tor og Odin og de andre gamle gudene. Du har stor respekt for kong Håkon og tror at det han foreslår, stort sett er til beste for hele riket, men du må passe på å ikke godta altfor strenge krav. Det er særlig to saker du er opptatt av: Leidangen er viktig, og det er klart at bøndene må være med på å forsvare landet. Men kongen kan ikke kreve at bøndene skal være borte fra gården i våronna. Du kan absolutt ikke godta den nye, fremmede religionen som kongen tror på. Han får tro hva han vil, men han kan ikke få deg og dine til å slutte å ofre til Tor og Odin og de andre gamle gudene. Hvis kongen lar deg beholde den gamle troen og lover at du skal slippe å dra ut på leidangsferd i våronna, synes du han er en så god konge at du vil foreslå å gi ham tilnavnet «den gode».

7 36 I ETTERTID LÆRERVEILEDNING 3 En middelalderkonge i vikingtiden 37 Rollespel: Forhandlingar på tinget Instruks til gruppa Vi er i Noreg, omkring år 940. De har møtt fram på lagtinget og skal forhandle. Kongen leier møtet, og kjem med forslaga sine. Bøndene har stor respekt for kongen, men kan likevel argumentere mot forslaga hans. Ein og ein er bøndene små og svake i forhold til kongen, men viss alle bøndene står samla om ei sak, må kongen bøye seg, viss ikkje kan bøndene gjere opprør. Kongen kan foreslå nye lovar, men berre bøndene kan vedta dei. Målet er å komme fram til nokre lovvedtak. Etterpå skal de fortelje klassen kva de har vedtatt. Kong Håkon Du er konge i landet. No skal du møte representantane til bøndene på lagtinget for å forhandle med dei om saker som er viktige både for deg sjølv og for riket. Det er du som leier møtet og kjem med forslag til bøndene, som du ønsker at dei skal vedta. Dei har stor respekt for deg, men du må likevel passe på at du ikkje provoserer dei for mykje. Du treng støtta frå bøndene for å kunne vere konge. Du blir kanskje nøydd til å inngå nokre kompromiss. Gard Sigurdsson, bonde Du er blitt peikt ut som representant for bygda til lagtinget, der du saman med andre bønder skal forhandle med kongen om forsvaret av landet og anna. Det kviler eit stort ansvar på deg. Dei andre bøndene heime i bygda stoler på at du skal vere ein god talsmann for deira sak. Du har stor respekt for kong Håkon og trur at det han foreslår, stort sett er til beste for heile riket, men du må passe på å ikkje godta altfor strenge krav. Det er særleg tre saker du er opptatt av: Det er skadeleg for gardsdrifta dersom bonden blir tvungen til å vere borte frå garden i altfor lang tid. Du kan derfor ikkje godta at bøndene skal bli pålagde å vere mannskap på krigsskipa meir enn i maksimalt to veker kvart år, og det må vere utanom onnene. Du synest ikkje det er rett at kongen skal blande seg inn i korleis bøndene dømmer på tinget kongen skal styre landet, men ikkje vere dommar. Du kan absolutt ikkje godta den nye, framande religionen som kongen trur på. Han får tru kva han vil, men han kan ikkje få deg og dine til å slutte å ofre til Tor og Odin og dei andre gamle gudane. Gaute Eiriksson, bonde Du er blitt peikt ut som representant for bygda til lagtinget, der du saman med andre bønder skal forhandle med kongen om forsvaret av landet og anna. Det kviler eit stort ansvar på deg. Dei andre bøndene heime i bygda stoler på at du skal vere ein god talsmann for deira sak i møte med kongen. Dette ønsker du å oppnå: Landet må få eit organisert sjøforsvar. Du vil at tjue og tjue bønder skal gå saman og bygge eit leidangsskip. Desse skipa skal dei utruste med mannskap og forsyningar i éin månad kvart år. Viss bøndene synest dette er mykje, får du minne dei om at det er i deira eiga interesse at landet blir forsvart mot fiendar utanfrå. Du vil at bøndene skal love å gi opp den heidenske gudsdyrkinga og la seg døype som kristne folk. Du vil at bøndene skal vedta ein ny lov om at alle drapsmenn må betale ein stor bot til kongen. Tidlegare har dei berre betalt bot til slektningane til offeret. Det er rett og riktig at du som konge får noko igjen for å sørge for lov og orden i riket. Du vil også at bøndene skal vedta som lov at kongen skal vere den øvste dommaren i landet. Ulf Skjalgsson, bonde Du er blitt peikt ut som representant for bygda til lagtinget, der du saman med andre bønder skal forhandle med kongen om forsvaret av landet og anna. Det kviler eit stort ansvar på deg. Dei andre bøndene heime i bygda stoler på at du skal vere ein god talsmann for deira sak i møte med kongen. Du har stor respekt for kong Håkon, som du trur er ein god konge. Det er viktig for deg at det no blir fred i riket etter alle dei blodige feidane som har vore mellom brørne til kong Håkon. Du vil derfor støtte kongen i alle saker, unntatt denne eine: Du kan absolutt ikkje godta den nye, framande religionen som kongen trur på. Han får tru kva han vil, men han kan ikkje få deg og dine til å slutte å ofre til Tor og Odin og dei andre gamle gudane. Du har stor respekt for kong Håkon og trur at det han foreslår, stort sett er til beste for heile riket, men du må passe på å ikkje godta altfor strenge krav. Det er særleg tre saker du er opptatt av: Sjøforsvaret er viktig, og du stiller gjerne opp som mannskap til leidangsskipa. Det er viktig at mange bønder har ansvar for eitt skip, så byrdene ikkje blir for tunge for den enkelte. Du synest det ikkje bør vere mindre enn førti bønder som saman har ansvaret for eitt skip. Du liker ikkje at kongen vil begynne å krevje bøter av drapsmenn det er betre at drapsmennene bøter til slektningane til offeret, slik det alltid har vore. Du kan absolutt ikkje godta den nye, framande religionen som kongen trur på. Han får tru kva han vil, men han kan ikkje få deg og dine til å slutte å ofre til Tor og Odin og dei andre gamle gudane. Inge Toresson, bonde Du er blitt peikt ut som representant for bygda til lagtinget, der du saman med andre bønder skal forhandle med kongen om forsvaret av landet og anna. Det kviler eit stort ansvar på deg. Dei andre bøndene heime i bygda stoler på at du skal vere ein god talsmann for deira sak i møte med kongen. Du har stor respekt for kong Håkon og trur at det han foreslår, stort sett er til beste for heile riket, men du må passe på å ikkje godta altfor strenge krav. Det er særleg to saker du er opptatt av: Leidangen er viktig, og det er klart at bøndene må vere med på å forsvare landet. Men kongen kan ikkje krevje at bøndene skal vere borte frå garden i våronna. Du kan absolutt ikkje godta den nye, framande religionen som kongen trur på. Han får tru kva han vil, men han kan ikkje få deg og dine til å slutte å ofre til Tor og Odin og dei andre gamle gudane. Viss kongen lèt deg behalde den gamle trua og lover at du skal sleppe å dra ut på leidangsferd i våronna, synest du han er ein så god konge at du vil foreslå å gi han tilnamnet «den gode».

8 38 I ETTERTID LÆRERVEILEDNING 3 En middelalderkonge i vikingtiden 39 Tren-tanken-oppgave: Hvem vil la seg kristne? A Bør Kåre la seg kristne? Arbeid sammen i grupper. Tenk dere at dere lever i Norge på 900-tallet. Dere er rådgivere for Kåre, en vestlandsk høvding som vurderer om han skal la seg kristne eller holde fast ved de gamle gudene. 1 Les informasjonen på kortene, og sorter dem i tre kategorier: ting som taler for å la seg kristne, ting som taler for å holde fast på de gamle gudene, og ting som dere ikke tror er relevante for Kåre. 2 Velg ut de tre argumentene som veier tyngst for å la seg kristne, og de tre argumentene som veier tyngst mot å la seg kristne. 3 Bestem hvilket råd dere vil gi til Kåre. Bør han la seg kristne? Tren-tanken-oppgåve: Kven vil la seg kristne? A Bør Kåre la seg kristne? Arbeid saman i grupper. Tenk dykk at de lever i Noreg på 900-talet. De er rådgivarar for Kåre, ein vestlandsk høvding som vurderer om han skal la seg kristne eller halde fast ved dei gamle gudane. 1 Les informasjonen på korta, og sorter dei i tre kategoriar: ting som taler for å la seg kristne, ting som taler for å halde fast på dei gamle gudane, og ting som de ikkje trur er relevante for Kåre. 2 Vel ut dei tre argumenta som veg tyngst for å la seg kristne, og dei tre argumenta som veg tyngst mot å la seg kristne. 3 Bestem kva for eit råd de vil gi til Kåre. Bør han la seg kristne? B Bør Åse la seg kristne? Arbeid sammen i grupper. Tenk dere at dere lever i Norge på 900-tallet. Dere skal gi råd til Åse, som vurderer om hun skal la seg kristne eller holde fast ved de gamle gudene. Åse er enke etter en høvding på Vestlandet. Hun har en selvstendig stilling og høy status i lokalsamfunnet. B Bør Åse la seg kristne? Arbeid saman i grupper. Tenk dykk at de lever i Noreg på 900-talet. De skal gi råd til Åse, som vurderer om ho skal la seg kristne eller halde fast ved dei gamle gudane. Åse er enke etter ein høvding på Vestlandet. Ho har ei sjølvstendig stilling og høg status i lokalsamfunnet. 1 Les informasjonen på kortene, og sorter dem i tre kategorier: ting som taler for å la seg kristne, ting som taler for å holde fast på de gamle gudene, og ting som dere ikke tror er relevante for Åse. 2 Velg ut de tre argumentene som veier tyngst for å la seg kristne, og de tre argumentene som veier tyngst mot å la seg kristne. 3 Bestem hvilket råd dere vil gi til Åse. Bør hun la seg kristne? 1 Les informasjonen på korta, og sorter dei i tre kategoriar: ting som taler for å la seg kristne, ting som taler for å halde fast på dei gamle gudane, og ting som de ikkje trur er relevante for Åse. 2 Vel ut dei tre argumenta som veg tyngst for å la seg kristne, og dei tre argumenta som veg tyngst mot å la seg kristne. 3 Bestem kva for eit råd de vil gi til Åse. Bør ho la seg kristne? C Bør Asbjørn la seg kristne? Arbeid sammen i grupper. Tenk dere at dere lever i Norge på 900-tallet. Dere skal gi råd til Asbjørn, en bonde fra Trøndelag som vurderer om han skal la seg kristne eller holde fast ved de gamle gudene. 1 Les informasjonen på kortene, og sorter dem i tre kategorier: ting som taler for å la seg kristne, ting som taler for å holde fast på de gamle gudene, og ting som dere ikke tror er relevante for Asbjørn. 2 Velg ut de tre argumentene som veier tyngst for å la seg kristne, og de tre argumentene som veier tyngst mot å la seg kristne. 3 Bestem hvilket råd dere vil gi til Asbjørn. Bør han la seg kristne? C Bør Asbjørn la seg kristne? Arbeid saman i grupper. Tenk dykk at de lever i Noreg på 900-talet. De skal gi råd til Asbjørn, ein bonde frå Trøndelag som vurderer om han skal la seg kristne eller halde fast ved dei gamle gudane. 1 Les informasjonen på korta, og sorter dei i tre kategoriar: ting som taler for å la seg kristne, ting som taler for å halde fast på dei gamle gudane, og ting som de ikkje trur er relevante for Asbjørn. 2 Vel ut dei tre argumenta som veier tyngst for å la seg kristne, og dei tre argumenta som veg tyngst mot å la seg kristne. 3 Bestem kva for eit råd de vil gi til Asbjørn. Bør han la seg kristne? D Bør Alva la seg kristne? Arbeid sammen i grupper. Tenk dere at dere lever i Norge på 900-tallet. Dere skal gi råd til Alva, som vurderer om hun skal la seg kristne eller holde fast ved de gamle gudene. Alva er trell (slave) på en gård i Trøndelag. D Bør Alva la seg kristne? Arbeid saman i grupper. Tenk dykk at de lever i Noreg på 900-talet. De skal gi råd til Alva, som vurderer om ho skal la seg kristne eller halde fast ved dei gamle gudane. Alva er trell (slave) på ein gard i Trøndelag. 1 Les informasjonen på kortene, og sorter dem i tre kategorier: ting som taler for å la seg kristne, ting som taler for å holde fast på de gamle gudene, og ting som dere ikke tror er relevante for Alva. 2 Velg ut de tre argumentene som veier tyngst for å la seg kristne, og de tre argumentene som veier tyngst mot å la seg kristne. 3 Bestem hvilket råd dere vil gi til Alva. Bør hun la seg kristne? 1 Les informasjonen på korta, og sorter dei i tre kategoriar: ting som taler for å la seg kristne, ting som taler for å halde fast på dei gamle gudane, og ting som de ikkje trur er relevante for Alva. 2 Vel ut dei tre argumenta som veg tyngst for å la seg kristne, og dei tre argumenta som veg tyngst mot å la seg kristne. 3 Bestem kva for eit råd de vil gi til Alva. Bør ho la seg kristne?

9 40 I ETTERTID LÆRERVEILEDNING 3 En middelalderkonge i vikingtiden 41 Kort hvem vil la seg kristne? I kristne land har kongen som regel mer makt. De kristne holder hviledagen hellig. Det betyr at man slipper å arbeide på søndager. Det er viktig å holde seg til venns med mektige folk. Både kvinner og menn kan lede de religiøse høytidene der man ofrer til de norrøne gudene, men i kristendommen er det bare menn som kan bli prester. Kong Håkon er kristen og ønsker at så mange som mulig skal gå over til kristendommen. Kort kven vil la seg kristne? I kristne land har kongen som regel meir makt. Dei kristne held kviledagen heilag. Det betyr at ein slepp å arbeide på søndagar. Det er viktig å halde seg til venns med mektige folk. Både kvinner og menn kan leie dei religiøse høgtidene der ein ofrar til dei norrøne gudane, men i kristendommen er det berre menn som kan bli prestar. Kong Håkon er kristen og ønsker at så mange som mogleg skal gå over til kristendommen. Sigurd Ladejarl, som styrer Trøndelag, er ein av dei mektigaste høvdingane i landet. Han held fast på dei gamle gudane og arrangerer store festar der ein blotar til Odin. Forfedrane våre har alltid dyrka dei gamle gudane. Dei forventar at vi fortset med det. Når vi ofrar til dei norrøne gudane, er det for at dei skal hjelpe oss med livet her på jorda, for eksempel sikre at vi kjem trygt fram over havet, vinn eit slag eller får nok mat. Kristne land er ofte rikare enn Noreg. Viss Noreg blir eit kriste land, mistar høvdingane kontrollen over religionsutøvinga. Sigurd Ladejarl, som styrer Trøndelag, er en av landets mektigste høvdinger. Han holder fast på de gamle gudene og arrangerer store fester der man bloter til Odin. Våre forfedre har alltid dyrket de gamle gudene. De forventer at vi fortsetter med det. Når vi ofrer til de norrøne gudene, er det for at de skal hjelpe oss med livet her på jorda, for eksempel sikre at vi kommer trygt fram over havet, vinner et slag eller får nok mat. Kristne land er ofte rikere enn Norge. Hvis Norge blir et kristent land, mister høvdingene kontrollen over religionsutøvelsen. Kong Håkon har vist seg å vere ein god konge. Han har bringa fred, lov og orden til landet. Guden hans må vere mektig. Kristendommen er ein framand religion, med mange nye reglar og skikkar. Vi er ikkje vande til det her. Prestane seier at alle som ikkje er kristne, kjem til helvete etter døden. Det er ein forferdeleg stad der ein blir pint og brend i all æve. Stadig fleire menneske utanfor Noreg blir kristne. Viss Noreg blir eit kriste land, vil vi få mange fleire lovar og reglar. Kong Håkon har vist seg å være en god konge. Han har brakt fred, lov og orden til landet. Hans gud må være mektig. Kristendommen er en fremmed religion, med mange nye regler og skikker. Vi er ikke vant til det her. Prestene sier at alle som ikke er kristne, kommer til helvete etter døden. Det er et forferdelig sted der man blir pint og brent i all evighet. Stadig flere mennesker utenfor Norge blir kristne. Hvis Norge blir et kristent land, vil vi få mange flere lover og regler. I kristendommen er alle menneske like mykje verde enten dei er høvdingar, bønder eller trælar. I den gamle religionen er det slik at tapre krigarar som døyr i kamp, kjem til Valhall, festhallen til gudane, mens dei som døyr av sjukdom, kjem til Hel. Viss ein er ein god kristen, kjem ein til paradis etter døden, uansett om ein døyr i kamp eller av sjukdom. Det hendar at høvding ar som har ofra til Odin før eit slag, likevel taper for kristne motstandarar. Folk stolar ofte mest på dei som har same religion som dei sjølv. I kristendommen er alle mennesker like mye verdt enten de er høvdinger, bønder eller treller. I den gamle religionen er det slik at tapre krigere som dør i kamp, kommer til Valhall, gudenes festhall, mens de som dør av sykdom, kommer til Hel. Hvis man er en god kristen, kommer man til paradis etter døden, uansett om man dør i kamp eller av sykdom. Det hender at høvdinger som har ofret til Odin før et slag, likevel taper for kristne motstandere. Folk stoler ofte mest på dem som har samme religion som dem selv.

10 42 I ETTERTID LÆRERVEILEDNING Norge