FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS SIN TILRÅDING TIL MILJØDIREKTORATET OM VERNEPLAN FOR SKOG VERN AV SEKS OMRÅDER I OSLO, AKERSHUS OG OPPLAND

Transkript

1 Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS SIN TILRÅDING TIL MILJØDIREKTORATET OM VERNEPLAN FOR SKOG VERN AV SEKS OMRÅDER I OSLO, AKERSHUS OG OPPLAND AUGUST 2018

2 Innhold 1. Innledning Hjemmelsgrunnlag Saksbehandling Bakgrunn og saksgang for de enkelte verneforslagene Videre saksgang Viktige endringer under behandlingen av verneplanen Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser Høring Merknader av generell karakter eller fra sentrale høringsparter Beskrivelser og merknader til de enkelte områdene Eine naturreservat, Bærum kommune, Akershus Røverkollen i Oslo kommune Trolldalen i Oppegård kommune, Akershus Vassmyråsen i Bærum kommune, Akershus Pipra og Storrsjøhøgda i Nittedal, Nannestad og Lunner kommuner, Akershus og Oppland Århanemyra i Nittedal kommune, Akershus Vedlegg

3 1. Innledning Fylkesmannen i Oslo og Akershus legger med dette frem forslag om vern av fem nye og utvidelse av et eksisterende naturreservat. Områdene foreslås vernet med hjemmel i lov av 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 37. Et av verneforslagene ligger delvis i Oppland, og oversendes i samråd med Fylkesmannen i Oppland. Verneforslagene omfatter et totalareal på 9448 dekar. Områdene som foreslås vernet er: Områdenavn Kommune Fylke Areal (dekar) Verneverdi Kommentar Eine Bærum Akershus 493 *** Røverkollen Oslo Oslo 1426 ** Utvidelse av Røverkollen naturreservat (125 daa). Trolldalen Oppegård Akershus 600 ** Deler omfattes av eksisterende Svartskog landskapsvernområde Vassmyråsen Bærum Akershus 409 ** Pipra og Storrsjøhøgda Nittedal, Nannestad og Lunner Akershus og Oppland 3573 ** Århanemyra Nittedal Akershus 2947 * Følgende eksisterende vernevedtak foreslås opphevet eller endret som følge av den nye verneplanen: 1. Forskrift av 9. juli 1993 om vern av Røverkollen naturreservat, Oslo kommuner, Oslo. 2. Forskrift av 27. juni 2008 om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Vedlegg 30 Svartskog landskapsvernområde, Oppegård kommune, Akershus. Basert på allerede tilgengelig kunnskap om naturverdiene i områdene og nye naturfaglige registeringer som er gjennomført i forbindelse med verneplanarbeidet, vurderes områdene å kvalifisere for vern som naturreservat. Verneforslagene er kommet frem gjennom ordningen med frivillig vern av skog, der skogeier selv tilbyr areal for vern. Avtaler om vern er inngått med grunneierne i områdene Eine og Røverkollen. Vi gjør imidlertid spesielt oppmerksom på at det ikke er inngått avtaler om vern for de øvrige fire områdene. Det kan derfor for disse områdene fortsatt komme endringer i avgrensning og verneforskrifter som følge av forhandlinger med grunneierne. Fylkesmannen tar videre forbehold om at det må være inngått avtale før det fattes et endelig vernevedtak. 2

4 2. Hjemmelsgrunnlag Vern av spesielle områder eller forekomster skjer i medhold av lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av I naturmangfoldloven er det hjemmel for opprettelse av ulike vernekategorier. Vernekategorien naturreservat er den strengeste verneformen, og denne blir normalt brukt for vern av skog. Vedtak om opprettelse av naturreservater treffes av Kongen i statsråd etter naturmangfoldloven 37, som lyder: Som naturreservat kan vernes områder som a) Inneholder truet, sjelden eller sårbar natur b) Representerer en bestemt type natur c) På annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold d) Utgjør en spesiell geologisk forekomst eller e) Har særskilt naturvitenskapelig verdi Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd. I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet. Etter Fylkesmannens vurdering tilfredsstiller verneforslagene flere av kravene i naturmangfoldloven 37. Formålet med vernet er i hovedsak å bevare områder bestående av en større andel eldre skog med det biologiske mangfoldet av arter, naturtyper og økosystemer og å sikre et representativt utvalg av både det typiske og sjeldne i norsk skognatur. Det vises for øvrig til de enkelte verneforslagene og formålene med disse. Vurdering etter naturmangfoldloven kapittel II I henhold til naturmangfoldloven 7 skal de miljørettslige prinsippene i lovens 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal framgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken. Etter 8 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kunnskapsgrunnlaget om naturverdiene i områdene bygger på registeringer og kartlegginger som er utført, innhentet og vurdert av biologer. For samtlige av områdene er det gjennomført nye naturfaglige registreringer i forbindelse med verneplanarbeidet. Det er ikke utarbeidet endelige og offentlige rapporter for alle områdene, men Fylkesmannen har fått oversendt nødvendig informasjon fra registrantene. Områdene vurderes med dette tilstrekkelig beskrevet og verdivurdert. Basert på dette kunnskapsgrunnlaget har samtlige av områdene naturverdier som kvalifiserer for vern som naturreservat etter naturmangfoldloven. Foreslåtte verneforskrifter setter restriksjoner for bruk som vil kunne få særlig negative konsekvenser for verneverdier og verneformål. Vernebestemmelsene er til hinder for at det kan gjennomføres hogst og andre vesentlige inngrep. Dette vil gi områdene økt beskyttelse. Samtidig åpner forskriftene for videreføring av enkelte aktiviteter. Dette gjelder blant annet aktiviteter som friluftsliv, jakt, fiske, sanking av bær og matsopp med mer. Slike aktiviteter er normalt sett tillatt i skogreservater og vil ut i fra dagens kunnskap ha liten eller ingen innvirkning på verneverdiene. For områdene innenfor Oslomarka er i tillegg friluftsliv og idrett særskilt vektlagt. Forskriftene for disse områdene setter derfor færre restriksjoner for tilrettelegging og gjennomføring av frilufts- og idrettsarrangementer enn det som er vanlig. Ut fra dagens kunnskap om naturmangfoldet, bruken og forutsetningene som settes for de gitte tiltakene og aktivitetene som kan videreføres, vurderes ikke dette å medføre 3

5 særlig negativ innvirkning på verneverdiene. Vern av områdene er ansett som den beste måten å beskytte det tilhørende naturmangfoldet på, og forventes å bidra til en positiv utvikling av artene og naturtypene, jf. naturmangfoldloven 4 og 5. Fylkesmannen mener det foreligger tilstrekkelig kunnskap om effekten verneforslaget vil ha for naturmangfoldet, og kravet om kunnskapsgrunnlaget i 8 anses oppfylt. Føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven 9 tillegges derfor mindre vekt. Verneforskriftene skal i seg selv medvirke til at den samlede belastningen blir redusert. På denne måten vil vernetiltaket ha en positiv virkning på økosystemene, jf. 10. Siden vernetiltaket etter Fylkesmannens vurdering ikke vil skade naturmangfoldet, kommer ikke naturmangfoldloven 11 til anvendelse. Fylkesmannen kan på samme måte heller ikke se at naturmangfoldloven 12 har relevans i forbindelse med verneplanen. 3. Saksbehandling 3.1. Bakgrunn og saksgang for de enkelte verneforslagene Områdene Eine og Røverkollen har en felles formell saksgang. Tilsvarende gjelder for de fire øvrige områdene i denne tilrådingen. Saksgang for områdene Eine og Røverkollen Tilbud om frivillig vern av områdene ble sendt til Fylkesmannen i 2016 og Naturfaglige registreringer ble gjennomført i 2016 og rapportene ble utarbeidet i løpet av Rapportene baserer seg delvis på registreringer og tidligere kartlegginger i områdene. Eine og Røverkollen inngikk i en felles oppstartsmelding som omfattet totalt seks områder. Oppstart av verneplanarbeidet ble meldt 14. mars 2017, med frist på tilbakemelding 4. april Merknadene som ble mottatt er oppsummert i høringsdokumentet. Høringen av Eine og Røverkollen ble utsatt på grunn av grunneierforhold. Verneforslagene ble sendt på lokal og sentral høring 24. januar 2018 og fristen for å avgi innspill ble satt til 24. mars Erstatningsforhandlingene er avsluttet og endelig avtale om vern er inngått for begge områdene. Saksgang for områdene Trolldalen, Vassmyråsen, Pipra og Storrsjøhøgda, samt Århanemyra Trolldalen ble tilbudt for frivillig vern som naturreservat i februar 2018 og kartlagt av BioFokus i slutten av april samme år. Fylkesmannen har fått oversendt en oppsummering av de viktigste naturverdiene i området, hvor disse befinner seg, samt en samlet verdivurdering. Endelig naturfaglig rapport er imidlertid ikke ferdigstilt. Vassmyråsen ble tilbudt for frivillig vern i august BioFokus gjennomført naturfaglige registreringer av området i juni Fylkesmannen har mottatt en foreløpig oversikt over de viktigste naturverdiene og en samlet verdivurdering av registranten, men endelig naturfaglig rapport er ikke ferdigstilt. Oberstputten/Storrsjøhøgda i Nannestad ble tilbudt for frivillig vern i desember Justerte tilbudsgrenser ble mottatt februar Arealet i Lunner og Nittedal ble tilbudt henholdsvis i mars og mai Naturfaglig rapport ble oversendt Fylkesmannen i mars Rapporten bygger på befaringer og registeringer foretatt i forbindelse med frivillig vern prosjektet i 2017 og i forbindelse med reinventering av naturtypelokaliteter i skog i Oppland i Århanemyra ble tilbudt for frivillig vern i desember Justerte tilbudsgrenser ble mottatt 4

6 i to runder i februar Naturfaglig rapport ble utarbeidet våren Oppstart av verneplanarbeid for de fire overnevnte områdene ble meldt 23. mars Merknadene som ble mottatt er oppsummert i høringsdokumentet. Verneforslagene ble sendt på samlet lokal og sentral høring 5. juni 2018 og fristen for å avgi innspill var 5. august Erstatningsforhandlingene er ikke avsluttet for noen av disse områdene, men grunneierne har gitt aksept for at Fylkesmannens anbefaling om vern oversendes Miljødirektoratet. Fylkesmannen tar forbehold om at det må være inngått avtale for alle områdene før det fattes et endelig vernevedtak. Tabell 1. Tabellen under gir en oversikt over saksbehandlingen til hvert enkelt område. Område Tilbud Naturfaglig registering Oppstart Høring Forhandlinger avsluttet Eine Februar mars 24. januar Januar Røverkollen Juli 2016, desember mars januar 2018 Mai 2018 Trolldalen Februar mars 2018 Vassmyråsen April mars 2018 Oberstputten og Desember mars Pipra 2017, februar, 2018 mars og mai juni 2018 Pågår 5. juni 2018 Pågår 5. juni 2018 Pågår Århanemyra Desember 2017, februar og mars juni 2018 Pågår 3.2. Videre saksgang På bakgrunn av høringsdokumentene og innkomne uttalelser sender Fylkesmannen med dette sin tilråding om vern til Miljødirektoratet. Direktoratet vurderer forslaget og sender sin tilråding til Klima- og miljødepartementet. Departementet forbereder deretter saken og legger forslag om vernevedtak fram for Kongen i statsråd. Etter vernevedtak vil erstatningen til skogeierne bli utbetalt i tråd med avtalene. Fylkesmannen vil bekjentgjøre vedtaket og sørge for at naturreservatene blir merket. 4. Viktige endringer under behandlingen av verneplanen Under følger en oppsummering av de viktigste endringene som er fortatt etter høringen. Endring av navn: Områdenavnet «Oberstputten og Pipra» er endret til «Pipra og Storrsjøhøgda». Endring av vernegrenser: 5

7 Det er gjort noen endringer i grensa for Pipra og Storrsjøhøgda. Dette i hovedsak for å utelate noe yngre skog, men også for å gjøre tilpassinger til terrenget. For Trolldalen er det etter ønske fra grunneieren tatt ut et noe større areal på hver side av eksisterende brygge langs sjøen på gbnr. 35/9. Videre er grensen langs «Trolldalshytta» ved Sjødal trukket ti meter lenger ned mot fjorden, etter ønske fra grunneier og hytteeiere. Det er foretatt en mindre justering av den nordøstlige grensen til Røverkollen, slik at Statnetts 300 kv linje med ryddebelte i sin helhet ligger utenfor naturreservatet. For øvrig er gjort enkelte mindre justeringer der grensene følger vannkontur eller eiendomsgrense. Endring av verneforskrifter og -kart: Eine: Nytt punkt: 4, punkt f: Merking, rydding og vedlikehold av skitrasé innenfor sonen vist på vernekartet. Nytt punkt: 4, punkt n: Utplassering av kjentmannsposter, dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet og postplasseringen er avklart med forvaltningsmyndigheten i forkant. Lagt til siste setning i: 7, punkt c: Utbedring, omlegging og endring av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier. Oppgradering av skitrasé innenfor sonen vist på vernekartet. Endret punkt, ved at det åpnes for å gi dispensasjon til motorferdsel i forbindelse med merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, skiløyper og gamle ferdselsveier: 7, punkt f: Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter 4 e, f og 7 a, b, c og d. Røverkollen: Nytt punkt: 4, punkt p: Utplassering av kjentmannsposter, dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet og postplasseringen er avklart med forvaltningsmyndigheten i forkant. «Med tørrkvist fra bakken er tatt inn» i punktet: 4 i: Bålbrenning med tørrkvist fra bakken eller medbrakt ved, på bålplasser nærmere angitt av forvaltningsmyndigheten og i samsvar med gjeldende lovverk. Flytting av punkt fra 7 til 4 p: 4 p: Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. Nytt punkt: 6, punkt h: Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall eller fare for akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg som grenser til naturreservatet. Ved bruk av motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten. Endret punkt, ved at det åpnes for å gi dispensasjon til motorferdsel i forbindelse med merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, skiløyper og gamle ferdselsveier: 6

8 7, punkt f: Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter 4 h, e og 7 a, b, c og d. Trolldalen: I 4, bokstav j er Vedlikehold av «eksisterende traktorveier og bilvei inntegnet på vernekartet, [..]» erstattet med «Vedlikehold av eksisterende veier inntegnet på vernekartet [..]» Tilsvarende endring er gjort i bestemmelsen om motorferdsel, 6, bokstav c. Lagt til siste setning i: 4, punkt i: Felling eller ringbarking av busker og trær med omkrets mindre enn 20 cm i brysthøyde i sonen 10 meter fra innmark, med unntak eik, lind, ask og alm. Felling eller ringbarking av gran i sonen 10 meter fra innmark. Oberstputten og Storrsjøhøgda: Nytt punkt: 4, punkt i: Vedlikehold av eksisterende gapahuk avmerket på vernekartet, i henhold til standard på vernetidspunktet. Århanemyra: Nytt punkt: 6, punkt e: Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall eller fare for akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg som grenser til naturreservatet. Ved bruk av motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten. Nytt punkt: 7, punkt g: Nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, og oppgradering og fornyelse av kraftledninger, som grenser til naturreservatet. Se for øvrig etterfølgende kapitler. 5. Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten i verneområdet. Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet for de fleste verneområder, men myndigheten er i noen tilfeller delegert til kommunen. Ingen av de berørte kommunene har takket ja til tilbud om å overta forvaltningsansvar for naturreservat i egen kommune. Kommunen kan søke Miljødirektoratet om delegert myndighet for nye verneområder som blir opprettet i kommunen. I hovedsak er det den naturlige dynamikken som skal bestemme utviklingen i reservatene, og Fylkesmannen vurderer derfor at behovet for skjøtsel vil være begrenset. I Trolldalen er det imidlertid kantsoner og åkerholmer med hagemarkspreget skog, hvor det er ønskelig å holde skogbildet åpent, fristille de store eiketrærne og etablere skogsbeite i utvalgte områder. Dette er allerede i dag beskrevet nærmere i gjeldende forvaltningsplan for Svartskog landskapsvernområde. 7

9 Innenfor flere av områdene finnes også bestand av yngre, forholdsvis tett skog som i hovedsak er framkommet gjennom naturlig foryngelse, men også plantinger etter tidligere hogst. Det kan bli aktuelt å gjøre tynninger i noen av disse bestandene for å framskynde en naturskoglignende tilstand. I forskriftene åpnes det for å gi dispensasjon for enkelte tiltak. Slike saker behandles fortløpende av forvaltningsmyndigheten. Fylkesmannen kjenner ikke til andre forhold som vil kreve store økonomisk eller administrative ressurser. Behov for forvaltningsplan og skjøtsel vil bli vurdert fortløpende, og ved behov vil det bli søkt om midler fra Miljødirektoratet på vanlig måte. Fylkesmannen mener det er viktig å informere brukere av områdene om vernet, hvilke verdier som finnes og om vernebestemmelsene. Det bør derfor utarbeides informasjonsplakater eller annen informasjon om reservatene. 6. Høring Høring av verneforslagene for Eine og Røverkollen: Høringsbrev ble sendt til alle berørte grunneiere og en rekke lokale, regionale og sentrale høringsinstanser. Forslaget ble også kunngjort i aviser og på Fylkesmannens hjemmeside. Det ble mottatt 26 høringsuttalelser innen høringsfristen. Lokale høringsparter: Akershus Bondelag, Akershus fylkeskommune, Akershus Idrettskrets, Akershus og Oslo Orienteringskrets, Akershus Skikrets, Bærum natur- og friluftsråd, Forum for natur og friluftsliv Akershus, Forum for natur og friluftsliv Oslo, Den Norske Turistforening Oslo om Omegn, Jernbaneverket Region Øst, Lars Johan Tandberg, Kari-Anne Eine, Bærum kommune, Arnt Christian Skar, Anne Lise Stokkerud, Kari Eriksen, Per Øistein Snellingen, Trond Eriksen, Anne Elisabeth S Bye, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, Nes kommune, Norsk Ornitologisk Forening Oslo og Akershus, Oslo og Akershus Bonde- og småbrukarlag, Oslo og Omland Friluftsråd, Oslo idrettskrets, Oslo kommune, Oslo kommune Byantikvaren, Oslo skikrets, Oslomarkas Fiskeadministrasjon, Statens vegvesen Region Øst, Norsk Cykleforbund region Øst, Norges Jeger- og Fiskerforbund Akershus, Norges Jeger- og Fiskerforbund Oslo, Viken skog v/svein Ekanger. Sentrale høringsparter: Arbeids- og sosialdepartementet, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Den Norske Turistforening, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Eidsiva Nett AS, Fakultetet for naturvitenskap, Forsvarsbygg, Naturvernforbundet, Norges Bondelag, Norges Fjellstyresamband, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Skiforbund, Norges skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat region øst, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk Friluftsliv, Norsk organisasjon for terrengsykling, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, SABIMA, Skiforeningen, Statens Naturoppsyn, Statkraft SF, Statsbygg, Statnett SF, Syklistenes landsforening. Høring av verneforslagene for Trolldalen, Vassmyråsen, Oberstputten og Storrsjøhøgda, samt Århanemyra: Høringsbrev ble sendt til alle berørte grunneiere og en rekke lokale, regionale og sentrale høringsinstanser. Forslaget ble også kunngjort i aviser og på Fylkesmannens hjemmeside. Det ble mottatt 17 høringsuttalelser. 8

10 Lokale høringsparter: Lunner Almenning, Nils Thomas Fearnley, Bærum kommune, Kristian Kirkerud, Kristin Hammer Aukust og Hilde Hammer Aukrust, Jon Sjødal, Camilla A. Løvenskiold, Akershus Bondelag, Akershus fylkeskommune, Akershus Idrettskrets, Akershus og Oslo orienteringskrets Akershus Skikrets, DNT Hadeland, DNT Oslo og Omegn, Forum for natur og friluftsliv - Akershus Forum for natur og friluftsliv Oppland, Forum for natur og friluftsliv Oslo c/o OOF, Glitre Energi AS Hafslund Nett, Lunner kommune, Nannestad kommune, Naturvernforbundet i Oppland, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, Nittedal kommune, Norges Jeger- og Fiskerforbund Akershus, NJFF Oppland, Norsk Ornitologisk forening Oppland, Norsk Ornitologisk forening Oslo og Akershus, Oppegård kommune, Oppland fylkeskommune, Oppland Idrettskrets, Oppland Bondelag Oppland Bonde- og Småbrukarlag, Oppland Orienteringskrets C/O Nils Harald Staff, Oppland Skikrets Oslo og Akershus Bonde- og Småbrukarlag v/ Svein Kåre Eggbø, Oslo og Omland Friluftsråd Oslomarkas Fiskeadministrasjon, Viken Skog SA v/ Svein Ekanger, Norges skogeierforbund v/svein Søgnen og Ida Aarø, Hakadal Sledehundklubb, Norskog v/ Tormod Dale Sentrale høringsparter: AVINOR AS, Den Norske Turistforening, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Forsvarsbygg, Norsk Friluftsliv, Jernbaneverket region øst, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Landbruksdirektoratet, Luftfartstilsynet, Postboks 243, Lunner kommune, Nannestad kommune, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, NHO Reiseliv, NIBIO, Norges Bondelag, Norges Cykleforbund, Norges Fjellstyresamband, Norges geologiske undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Norges Miljøvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges skiforbund, Norges skogeierforbund, NVE Region Øst, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Botanisk museum NMH, Norsk Friluftsliv, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Orkideforening, v/steinar Samsing Myhre, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, NSB hovedadministrasjonen, NTNU, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU, Ringve botaniske have, Riksantikvaren, NTNU, Vitenskapsmuseet, Norsk Zoologisk Forening, SABIMA, Skiforeningen, Statens Kartverk, Statens naturoppsyn, Statens vegvesen Region Øst, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog S, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Språkrådet, Syklistenes landsforening, Vegdirektoratet 7. Merknader av generell karakter eller fra sentrale høringsparter Under følger merknader fra sentrale høringsparter og/eller merknader av generell karakter, etterfulgt av Fylkesmannens kommentarer. Merknader av generell karakter eller fra sentrale høringsparter Uttalelsene fra Språkrådet, Hafslund Nett AS, Statnett og Norges vassdrags- og energidirektorat er gjengitt under det enkelte området der dette er aktuelt. Bane Nor: Har innspill til området Røverkollen. De øvrige områdene ligger i stor avstand til jernbaneanlegg, og Bane NOR har ingen merknader til disse. Riksantikvaren: viser til fylkeskommunen for kulturminneforvaltningens uttalelse i denne type saker. Statens vegvesen: har ingen merknader da ingen av deres riks- eller fylkesveier blir berørt. 9

11 Forsvarsbygg: Har uttalt seg til Eine og Røverkollen og mener at forslaget ivaretar både det generelle hensynet til militær operativ virksomhet, og også militær luftoperativ virksomhet. Har ingen øvrige kommentarer. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard: Har kommentar til området Røverkollen. DNT Oslo og Omegn: Er generelt positive til opprettelse av de foreslåtte verneområdene, og er i hovedtrekk fornøyd med forslag til verneforskrifter. Per i dag er det ikke merkede stier i Vassmyråsen, men ellers er det stier i alle områdene. Se for øvrig konkrete kommentarer til Eine, Røverkollen og Århanemyra. Oslo og Omland friluftsråd: OOF er godt fornøyd med de foreslåtte reservatene. På den måten kan viktige naturverdier som gammel skog og høyt biologisk mangfold bevares for framtiden og være med å bidra til at Marka og nærområdene kan tilby friluftslivet et mangfold av naturopplevelser. OOF er samtidig kritisk til frivillig vern-metoden fordi den kan føre til at skogområdene med de viktigste naturverdiene ikke blir vernet. De er også kritisk til at fylkesmannen foreslår å verne skogområder før en er ferdig med å kartlegge naturverdiene. Fylkesmannen oppfordres også til å benytte informasjonen i kommunenes kartlegging og verdsetting av friluftsområder. Det bør kunne styrkes et skånsomt friluftsliv i verneområdene, samtidig som kunnskapen om naturverdiene og naturopplevelsene styrkes. En kan f.eks. øke tilgjengeligheten til områdene gjennom å styrke sti-nettet ved bedre skilting og merking og en bør etablere gode og pedagogiske informasjonsopplegg knyttet til områdenes flotte og sjeldne natur. OOF ber derfor om at det følges opp med gode skjøtsel- /forvaltningsplaner. Fylkesmannens kommentarer til de generelle merknadene Kunnskapsgrunnlaget Vil vise til at alle områdene er ferdig kartlagt av biologer, men at det mangler endelige naturfaglige rapporter. Fylkesmannen har vært i kontakt med registrantene og fått oversendt nødvendig informasjon for å avgjøre om områdene kvalifiserer for vern som naturreservat. Dette omfatter blant annet informasjon om de viktigste naturverdiene, hvor disse befinner seg, samt en samlet vurdering av områdets verneverdier. I tillegg fantes det fra tidligere av en del tilgjengelig kunnskap om naturverdiene i de aktuelle områdene. Fylkesmannens tilråding vurderes med dette å bygge på et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. Rapportene vil bli ferdigstilt i nær fremtid og gi mer detaljert og utfyllende informasjon, som bl.a. kan være nyttig i den fremtidige forvaltningen av områdene. Beskrivelse av friluftslivet Fylkesmannen har sett på kommunenes kartlegging og verdisetting som ligger tilgjengelig på naturbase. Vi håper imidlertid at de aktuelle kommunene og berørte friluftsinteresser gjennom oppstartsmelding og høring vil bidra til at informasjonen blir så utfyllende som mulig. Styrking av et skånsomt friluftsliv Fylkesmannen ser det som viktig å informere brukerne om vernet, naturverdiene og vernebestemmelsene. Derfor tas det sikte på å innen rimelig tid få satt opp informasjonsplakater, gjerne på større utfartssteder hvor det kan gis samlet informasjon om flere verneområder. Dette vil kunne bidra til å øke kunnskapen om verneverdiene og dermed berike naturopplevelsen. I visse delområder kan det være positivt å kombinere informasjon om vernet med bedre merking og skilting. Dette vil også kunne virke kanaliserende. For enkelte områder vil det også kunne være aktuelt å utarbeide forvaltningsplan. 10

12 8. Beskrivelser og merknader til de enkelte områdene 8.1. Eine naturreservat, Bærum kommune, Akershus Kommune: Bærum Fylke: Akershus Vernekategori: Naturreservat Verneverdi: *** Areal: 493 daa Berørte eiendommer: 95/4 og 95/6 i Bærum kommune. Områdebeskrivelse og naturverdier Verneforslaget ligger nord for boligområdet på Rykkinn, vest for Bærums Verk i Bærum kommune. Området har en variert topografi dominert av skogkledt, småkupert landskap med rike søkk, skrinne koller og mange bekkedrag. Mesteparten av området ligger i sørboreal sone, mens rasmarken er i boreonemoral sone. Klimaet er svakt oseanisk. Berggrunnen er relativt rik og består av rombeporfyrlava av typen RP1 tilhørende Krokskogsgruppen. Løsmassene består for det meste av tynne humus- eller torvlag, stedvis også tynne morenelag. Noen forsenkninger har tykkere lag av forvitringsjord. Store deler av skogen bærer preg av plukkhogst, men det finnes allikevel partier med relativt intakt skog og noen steder med naturskogspreg. Det meste av skogen har forekomster av stående og liggende død ved. Sentralt i området er det høyreist granskog og gamle edelløvtrær med mye død ved i forskjellige nedbrytningsstadier. Det er funnet svært høye konsentrasjoner av sjeldne vedboende sopp som knyttet til gammel granskog i dette området. Blant rødlistede arter som er funnet kan nevnes rosenjodskinn (EN), flammekjuke (EN), prikkporekjuke (EN), gul snyltekjuke (VU), klengekjuke (VU), bølgekjuke (NT) svartsonekjuke (NT), skrukkeøre (NT), grønnsko (NT) og gubbeskjegg (NT). Verneforslaget har en variert vegetasjon med mange elementer av gamle trær, død ved og funn av sjeldne arter som indikerer eldre skog. Området oppfyller en rekke mangler i listen over prioriteringer i skogvernet og vurderes som nasjonalt verneverdig (***). Formål og hjemmelsgrunnlag Formålet med naturreservatet er å bevare et rikt og variert område med svært høye konsentrasjoner av sjeldne og trua arter knyttet til gammel granskog med betydelig mengde død ved. I tillegg er det innslag av rik edellauvskog og partier med rike blandingsskoger med potensiale for et stort artsmangfold knyttet til varmekjære forhold og en rik berggrunn. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Det skal samtidig tas hensyn til bruk av naturreservatet til idretts- og friluftslivsformål som ikke forringer verneverdiene nevnt i 1, første ledd. Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven 37. Avgrensing I høringsperioden kom det inn flere innspill om å endre avgrensingen slik at vernet kun omfattet delene nord for skitraseen i området. Avgrensingen er opprettholdt, men skitraseen er tegnet med 11

13 en buffersone på 6 meter på hver side som sikrer eventuelle vedlikeholdsbehov. Se ytterligere omtale av dette under. Avgrensningen sikrer etter Fylkesmannens syn de viktigste naturverdiene i området, men med potensial for utvidelser. Kulturhistoriske verdier Det er ikke registrert automatisk fredede eller nyere tids kulturminner innenfor verneforslaget. Inngrep, tilrettelegginger og andre interesser Området er viktig for friluftslivet og ligger lett tilgjengelig for folk på Rykkinn, Gullhaug og Lommedalen. Det er en bred skitrasé gjennom området som er en del av løypenettet til Eineåsen skianlegg, samt flere turstier. De nordre delene av området er mer utilgjengelige og har færre stier. Planstatus Området er avsatt som LNF i kommuneplanen for Bærum og ligger innenfor markalovens geografiske virkeområde. Høringsuttalelser Haslum IL Ski, gren langrenn Eineåsen og området rundt brukes av tre langrennsklubber til trening og konkurranse. I tillegg starter en viktig innfallsløype i Eineåsen via Solfjellstua og videre innover Marka. En utfordring er at trær stadig faller over skiløypene i området. Er derfor bekymret for at et vern kan bety begrensninger for vedlikeholdet. Støtter Bærum kommunes forslag om etablering av ny trasé i Eineåsen, alternativt et vern som sikrer videreutvikling av anlegget. Ønsker at vedlikeholdsarbeidet som er nødvendig for løypenettet kan spesifiseres i forskriften med kantsoner for rydding. Ønsker også at det legges til rette for at lysløypelinjene kan vedlikeholdes og erstattes for å opprettholde hensiktsmessig standard. Bærum Idrettsråd Søndre del av verneforslaget brukes intensivt til idrett og friluftsliv i motsetning til nordre del som har mer preg av urørt natur. For søndre del bør opplevelsesverdiene for idrett og friluftsliv veie tyngre enn vernehensynet. Støtter innspillene fra berørte idrettslag og Bærum kommune og foreslår at verneforslaget begrenses til området nord for lysløypene. Bærums Verk Hauger Idrettsforening Går mot verneforslaget med foreslått avgrensing og mener verneområdet bør avgrenses mot løypetraseene i syd. Verneforskriftene gir ikke tilstrekkelig åpning for nødvendig vedlikehold og utbedring av skianlegget. Reagerer spesielt på formuleringen som refererer seg til tilstand/standard på vernetidspunktet. Peker på feil i kartet da en del av løypa innenfor verneforslaget ikke er vist. Betegnelsen «traktorvei» i kartet er feil. Mener det er uheldig å omkranse Rykkinn med nye naturreservater og legge begrensinger på idrett og friluftsliv i området. Anlegget brukes av svært mange vinterstid, noe som krever godt og jevnlig vedlikehold. Anlegget har også blitt viktig for friluftslivet sommerstid, også for funksjonshemmede på grunn av de jevnt planerte traseene. Eineåsen er det viktigste nærfriluftsanlegget i denne delen av Bærum. Vern som naturreservat med slike restriksjoner er derfor lite veloverveid. Behov for utbedring av drenering, grøfting, vedlikehold av lysstolper og fjerning av trær langs traseen. Slike arbeider krever motorisert ferdsel og vil ikke være forenlige med et vern som naturreservat. Mener Fylkesmannens kommentarer til innspillene preges av ensidig vekt på verneinteressene. Avgrensingen bør inkludere kjerneområdene med størst naturverdi. Støtter uttalelsene til Oslo Skikrets og Oslo Idrettskrets. Viser for øvrig til behandlingen av 12

14 verneforslaget i Miljø-, idrett- og kulturutvalget i Bærum kommune der utvalget gikk enstemmig for justering av vernegrensen. Vedlagt følger en uttalelse fra Unicare Fram hvor uteområdet vektlegges. De ønsker at anlegget vedlikeholdes slik at brukerne får anledning til å benytte det i sin rehabiliteringsprosess. Berger og Rykkinn vel Styret går i mot forslaget om Eine naturreservat. Begrensninger i nødvendig vedlikehold av turveier, kultursti og skiløyper vanskeliggjør fremtidig friluftsliv. Forskriften gir ikke sikkerhet for innbyggernes varierte bruk av området i årene som kommer. Mener Markaloven gir tilstrekkelig begrensing for tyngre inngrep. Verneforslaget vil redusere de frie friområdene til en liten del på det østlige platået. Overrasket over at omfattende inngrep i friområder kan behandles uten at berørte velforeninger og andre interessenter er invitert til høringen. Lommedalen langrenn Stort behov for et skianlegg i Lommedalen og Bærums Verk. Et skianlegg må være i kontinuerlig utvikling og krav til for eksempel bredde på traseer endres over tid. I tillegg er det viktig å kunne fjerne kantvegetasjon av sikkerhetsmessige årsaker. Ber derfor om at verneforslaget ikke berører skianleggets traseer. Bærum natur- og friluftsråd Understreker opplevelsesverdiene naturkvalitetene Eine naturreservat gir og at det er viktig at skog og vegetasjon få utvikle seg fritt over tid. Viktig at vernet gir anledning til at nettet av gamle veifar, stier, turveier og løyper kan vedlikeholdes med eventuelle nødvendige utbedringer. Er av den klare oppfatning at verneforskriften gir forutsigbare og gode premisser for at Eine blir til stor og varig glede for friluftsliv og idrett uten at aktiviteten påfører naturen skader. Bærum kommune Planutvalget og Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur behandlet saken og kom med følgende presiseringer som bes ivaretatt i den videre verneprosessen: 1. Verneforslaget bør avgrenses til de deler som ligger nord for det eksisterende skianleggets traseer. 2. Bærum kommune forutsetter at verneplanen og forskrifter ikke skal være til hinder for at det kan etableres en ny skitrasé som tidligere omtalt. 3. Verneforskriften bør endres til: 4e: Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, skiløyper og gamle ferdselsveier. 7c: Innarbeide «oppgradering». 7: Anleggelse av nye stier og løyper, hvis tiltaket ikke strider mot verneformålet. Skal også listes opp i bestemmelsen om motorferdsel i 7 f. I oppstartsfasen hadde Bærum kommune flere innspill til vernebestemmelsene for Eine naturreservat, hvorav flere er innarbeidet i forskriften. Kommunen ønsker at tidligere innspill innarbeides i vernebestemmelsene. Bemerker også at kommunen fortsatt er interessert i vern av gbnr. 72/10 etter naturmangfoldloven. Lommedalens vel Vernet må ikke være til hinder for bruken av Eineåsen. Forslaget legger opp til at dagens skiløyper og turstier kan opprettholdes og til en viss grad videreutvikles. Støtter muligheten for at aktivitetene innenfor verneområdet opprettholdes slik det beskrives i verneforskriften. Lommedalens vel støtter verneforslaget slik det foreligger. Skiforeningen 13

15 Anbefaler at vernegrensen for Eine justeres slik at søndre del med skiløyper tas ut av forslaget. Dette fordi det vil bli et stort behov for vedlikehold og tilpasninger av løypenettet. Det foreslåtte verneområdet er et viktig nærfriluftsområde for innbyggerne på Rykkinn og Bærum Verk. Her er det mulig å fortsette innover Marka og deler av Eineåsens skianlegg blir avskåret av vernegrensen. Lysløyper i nærområder har ofte behov for høyere tilretteleggingsgrad enn andre løyper, noe som vanskelig lar seg forene med vern. Skiforeningen støtter Bærum kommunes forslag om ny skitrasé i området. Viktig av verneforskriften 7 åpner for en slik omlegging/ny løype. Viktig at forskriften åpner for dynamisk bruk av Marka og forslår følgende endring i 7 punkt c: Utbedring, oppgradering, omlegging og endring av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier. Ber om at «i henhold til tilstand på vernetidspunktet» fjernes fra 4 punkt e, og nytt ledd under 7: Merking, rydding og vedlikehold av nye stier og løyper. Foreslår at følgende tas inn om motorferdsel under 7 punkt f for Eine naturreservat: Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, skiløyper og gamle ferdselsveier. - Anleggelse av nye stier og løyper, hvis tiltaket ikke strider mot verneformålet. - Merking, rydding og vedlikehold av nye stier og løyper. Ber om et nytt ledd under 4: Utplassering av kjentmannsposter, dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet og postplasseringen er avklart med forvaltningsmyndigheten i forkant. Oslo og omland friluftsråd Fornøyd med verneplanen for Eine naturreservat. Er også fornøyd med at forskriften er utformet slik at friluftsaktivitetene kan opprettholdes så lenge verneverdiene ikke trues. Beliggenheten nær bebyggelse og kollektivtransport gir muligheter for økt naturopplevelse og forståelse for vernet. Enige i at området kvalifiserer til vern som naturreservat. Vernet gir muligheter for naturopplevelser for både friluftslivets og idrettens utøvere, i tillegg til stor pedagogisk verdi for skoler og barnehager i nærheten. Mener det bør være mulig å opprette en ny skiløype i Eine naturreservat slik Bærum kommune ønsker. På den måten kan verneverdiene bli en attraksjon på skituren og øke forståelsen for vernet. Mener kjentmannsposter bør være tillatt i verneområdet og ber om følgende under 4: Utplassering av kjentmannsposter, dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet og postplasseringen er avklart med forvaltningsmyndigheten i forkant. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Gir full støtte til verneforslaget. Ber om at Fylkesmannen arbeider for at Eine naturreservat knyttes sammen med Enli og Isi naturreservater til et robust område. Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene Generelt om hensynet til idrett og friluftsliv Det er tatt et særskilt hensyn til idretts- og friluftsinteressene i området. Dette følger blant annet av følgende formulering i verneformålet: Det skal samtidig tas hensyn til bruk av naturreservatet til idretts- og friluftslivsformål som ikke forringer verneverdiene nevnt i 1, første ledd. Formålet med vernet er knyttet til bevaring av områdenes naturverdier, jf. kriteriene i naturmangfoldloven 37, men formuleringen innebærer at hensynet til idrett og friluftsliv skal vektlegges i skjønnsutøvelsen ved forvaltningen av verneforskriftene. Vi viser videre til at verneforskriften før øvrig setter færre restriksjoner for tilrettelegging og gjennomføring av organisert frilufts- og idrettsaktiviteter enn det som er vanlig for naturreservater. Friluftslivet, dagens bruk og tilrettelegging kan med foreslått verneforskrift opprettholdes. Avgrensing og hensynet til eksisterende skitrasé i syd 14

16 Det er mottatt flere merknader om at vernegrensen må legges nord for eksisterende skitrasé og/eller at traséen må tas ut av verneforslaget. Dette er en bred lyssatt skiløype, som er en del av løypenettet til Eineåsen skianlegg og mye brukt. Fylkesmannen vurderer at det ikke er aktuelt å endre grensene for forslaget til Eine naturreservat. Det er store naturverdier i området som har fått nasjonal verdi, og vi mener at verneforskriften med de anbefalte justeringene ivaretar friluftslivets og idrettens interesser på en tilstrekkelig måte. Fylkesmannen anbefaler at det legges inn en sone rundt skitraséen på vernekartet, hvor verneforskriften ikke er til hinder for merking, rydding og vedlikehold. For dette området gjelder ikke «i henhold til tilstand på vernetidspunktet», som i utgangspunktet er en standard formulering i de fleste verneforskrifter. Innenfor sonen er det i tillegg lagt en buffer på 6 meter til hver side av traséen, slik at aktiviteten også langs denne skal være omfattet av unntaket. Blant annet vil dermed grøfting, vedlikehold av lysarmatur og stolper og felling av trær innenfor sonen kunne gjennomføres uten søknad. Fylkesmannen mener dermed at merking, rydding og vedlikehold av skiløypa innenfor sonen vist på vernekartet kan gjøres, også noe utover tilstanden på vernetidspunktet. Dette med sikte på å sikre en mer forutsigbar drift og et enklere vedlikehold av skitraséen. Skal det imidlertid gjøres oppgraderingsarbeider, som for eksempel asfaltering av en rulleskiløype, må det omsøkes. Oppgradering av skitraséen innenfor sonen som er vist på vernekartet, er nevnt spesifikt i verneforskriftens 7, c. Det er dermed rom for at kan gis dispensasjon til større arbeider utover vanlig vedlikehold, og Fylkesmannen har lagt til denne formuleringen i 7 for å tydeliggjøre at en oppgradering av skitraséen med buffersonen på vernekartet er påregnelig. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, skiløyper og gamle ferdselsveier Som nevnt over er det tatt særskilte hensyn til en forutsigbar drift og et enklere vedlikehold av den lyssatte og myen brukte skiløypetraséen i syd. Det er i denne delen av verneforslaget hvor den tyngste tilretteleggingen er. Delene i nord er mer utilgjengelige og mindre tilrettelagt. Verneforskriften åpner for øvrig for merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier og løyper, i henhold til tilstand på vernetidspunktet. Dette sikrer nettopp at eksisterende stier og løyper fortsatt skal kunne brukes og vedlikeholdes, men at de holdes i samme tilstand som på vernetidspunktet med mindre det er særskilt omsøkt og vurdert om det bør kunne gjøres endring eller utbedring. Sistnevnte følger av at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi dispensasjon til utbedring, omlegging og endring av eksisterende stier og løyper, jf. 7 punkt c. Eine har både varierte og nasjonalt viktige verneverdier, og det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand. Fylkesmannen ønsker derfor ikke å anbefale en generell fjerning «i henhold til tilstand på vernetidspunktet» fra 4, punkt e. Fylkesmannen vurderer vedlikehold til å omfatte generell rydding i eksisterende trasébredde, men det kan ikke foretas utvidelser, nye inngrep eller endring av toppdekke. Rydding av oppslag kan dermed skje i den bredden traséen hadde på vernetidspunktet, men felling av større trær anses ikke som vedlikehold. Trær som har falt over en sti, kan som del av det alminnelige vedlikeholdet kuttes og legges til side slik at traséen blir farbar. Alt vedlikehold skal gjennomføres på en slik måte at stien ikke endrer karakter, og det må gjøres en konkret vurdering av om tiltaket er å anse som oppgradering og dermed være søknadspliktig. Dette vil kunne avhenge av i hvor stor grad stien er opprettholdt/vedlikeholdt gjennom tidene. Ny planlagt skiløype 15

17 Bærum kommune med flere påpeker ønske om å etablere en ny skiløype i syd, mot nordvest. Fylkesmannen mener at en eventuell ny skiløype i Eine naturreservat må tas som en egen søknad om dispensasjon etter 8. Se for øvrig omtale under. Merking, rydding og vedlikehold av nye stier og skiløyper Skiforeningen ønsker at det tas inn en dispensasjonsbestemmelse i 7 for merking, rydding og vedlikehold av nye stier og løyper. De ønsker samtidig bestemmelse om motorferdsel knyttet til dette formål. Det er kun unntaksvis tatt med slike unntaksbestemmelser i verneforskriftene i Marka. Dette gjelder for de større og mye brukte områdene som Blåfjell og Lillomarka som ligger nær befolkningen. De øvrige sammenlignbare og mindre naturreservatene har ikke denne spesifiserte dispensasjonshjemmelen. Departementet tok aktivt inn denne bestemmelsen for kun et fåtall av områdene under forrige verneprosess, men valgte ikke å gjøre det for de resterende. Fylkesmannen mener etablering av nye stier og løyper i Eine kan medføre en trussel for verneverdiene, jf. også den naturfaglige rapporten, og ser heller ikke behov for å endre det generelle regelverket i verneforskriftene i Marka. Etter en helhetsvurdering tilrår derfor ikke Fylkesmannen en slik endring i verneforskriften for Eine. Mangelfull avmerking av skiløype på vernekartet Det er kommentert at en mindre del av skiløypa ikke lå inne på vernekartet i høringen. Grunnen til dette er at den ikke ligger inne i vårt kartsystem, ei heller i Skiforeningens kart. Den er kun vist som sti. Skiløypa vises nå på kartet som en stiplet trasé. Motorferdsel knyttet til vedlikehold av stier og løyper Fylkesmannen tilrår å ta inn forslaget om dispensasjon til motorferdsel i forbindelse med merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, skiløyper og gamle ferdselsveier i 7, punkt f. Tilsvarende er gjort for andre områder tidligere. Kjentmannsposter Flere ber om at det tas inn en unntaksbestemmelse for utplassering av kjentmannsposter. Fylkesmannen anbefaler å ta inn en ny bestemmelse om kjentmannsposter i 4. Av erfaring ønsker vi å kunne vurdere om en søknad om slike tiltak er i strid med verneforskriften, men mener at dette ivaretas med at postplasseringen skal avklares med forvaltningsmyndigheten i forkant. Stort sett vil utplassering av kjentmannsposter ikke være til skade for naturverdiene. Det bes om en avklaring fra Klima- og miljødepartementet om en slik bestemmelse skal bli en vanlig del av verneforskrifter, spesielt innenfor Marka. Utviklingen innenfor friluftslivet går fort og det vil kunne bli aktuelt med tilsvarende bestemmelser om for eksempel geocaching. Fylkesmannen ber om tilbakemelding på hvilket restriksjonsnivå verneforskriftene skal ha for disse temaene. Avgrensing av området Naturvernforbundet ber Fylkesmannen om å arbeide for at Eine naturreservat knyttes sammen med Enli og Isi naturreservater til et robust område. Fylkesmannen mener at dette kan bli aktuelt på sikt. Det har ikke vært mulig i denne prosessen på grunn av grunneierforhold. Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår vern av Eine naturreservat i Bærum kommune, Akershus, med grense som fremgår av vedlagt kart og med følgende endring i verneforskriften fra høringsutkastet: Nytt punkt: 4, punkt f: Merking, rydding og vedlikehold av skitrasé innenfor sonen vist på vernekartet. Nytt punkt: 16

18 4, punkt n: Utplassering av kjentmannsposter, dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet og postplasseringen er avklart med forvaltningsmyndigheten i forkant. Lagt til siste setning i: 7, punkt c: Utbedring, omlegging og endring av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier. Oppgradering av skitrasé innenfor sonen vist på vernekartet. Endret punkt, ved at det åpnes for å gi dispensasjon til motorferdsel i forbindelse med merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, skiløyper og gamle ferdselsveier: 7, punkt f: Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter 4 e, f og 7 a, b, c og d. Forslag til kart og verneforskrift er vedlagt Røverkollen i Oslo kommune Kommune: Oslo Fylke: Oslo Vernekategori: Naturreservat Verneverdi: ** Areal: Utvidelse på ca daa, totalt areal med eksisterende naturreservater på ca daa Berørte eiendommer: 96/1, 96/36, 94/17 og 97/104 i Oslo kommune Områdebeskrivelse og naturverdier Verneforslaget ligger i Lillomarka nord for boligområdene på Grorud og Romsås øst i Oslo. Mot nord grenser området til Nittedal kommune. Søndre del av området ligger mellom boligområdet på Romsås og deler av Grorud. Området utgjør en hovedsakelig sør- og vestvendt barskog på forholdsvis grunne løsmasser. Området har variert topografi og spenner fra fattig til rik vegetasjon med både tørre og fuktige utforminger. Røverkollen er en del av Nittedalskalderaen som ligger innenfor Oslofeltet. Hovedbergarten er permisk grefsensyenitt som har gjennomgått betydelig benkning med mange lag av sprekkesoner, til dels vannførende. Eksisterende Røverkollen naturreservat ble vernet for å bevare et særpreget kalkfuruskogsområde med sesongfuktig utforming. Ved å utvide reservatet sikres et større område med stort mangfold av naturtyper. Flere av de 25 registrerte naturtypelokaliteter i området er de rødlistede naturtypene kalkskog, rikmyr, rik sumpskog. Påvirkningen er lavest i vest hvor det er lenge siden det har blitt drevet aktivt skogbruk, mens områdene nord for eksisterende reservat har langt høyere andel ungskog. Det er registrert flere rødlistede arter innenfor vedboende og jordboende sopp, og potensialet for rødlistede arter knyttet til død ved forventes å øke med tiden. Området vurderes til å ha middels god mangeloppfyllelse av mangler i skogvernet som går ut på lavereliggende, kystnære og høyproduktive områder samt flere rødlistede naturtyper og enkelte biotoper som er rike på død ved. Samlet sett vurderes området som regionalt verneverdig med betydelige naturkvaliteter (**) og verdien av området må sees i sammenheng med de eksisterende reservatene Røverkollen og Slattumsrøa som grenser til verneforslaget. Formål og hjemmelsgrunnlag Formålet med naturreservatet er å bevare et svært variert område som har særlig betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder ulike utforminger av kalkskog, rik sumpskog og rikmyr. 17

19 Området har også verdier knyttet til gammel granskog. Naturreservatet har særskilt naturvitenskapelig verdi og egner seg godt til undervisningsformål. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Det skal samtidig tas hensyn til bruk av naturreservatet til idretts- og friluftslivsformål som ikke forringer verneverdiene nevnt i 1, første ledd. Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven 37. Avgrensing Avgrensningen har blitt til gjennom dialog med grunneiere og gir etter Fylkesmannens syn en god beskyttelse av naturverdiene i området. Området grenser til veier, vann, bebyggelse og høyspentgater. I nord grenser området til skogsområder i Nittedal kommune. Kulturhistoriske verdier Sørøst for toppunktet på Røverkollen er det gravrøyser fra bronsealderen som er registrert som automatisk fredete kulturminner. Inngrep, tilrettelegginger og andre interesser Brukerinteressene i området er spesielt knyttet til friluftsliv. Røverkollen ligger tett på svært mange mennesker og det er et utall stier på kryss og tvers i området, blant annet to merkede turstier. Når det gjelder bålplasser i området blir disse nærmere angitt av forvaltningsmyndigheten. Lysløypa mellom Romsås og Steinbruvannet krysser gjennom området via dalen som skiller Ravnkollen og Røverkollen. Det går også en merket scooterløype i området som starter nordvest for Romsås kirke og går over Takrørmyra og videre til Romstjern. Det går også et par skogsbilveier gjennom området, blant annet til Televerkets mast som ligger nord for verneforslaget. Fylkesmannen foreslår at bruken av disse opprettholdes. Planstatus Området er avsatt som LNF i kommuneplanen for Oslo og ligger innenfor markalovens geografiske virkeområde. Høringsuttalelser Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Viser til merknaden til oppstartsmeldingen om at det forventes at det gjøres en vurdering for mineralforekomster i arbeidet og at driverne av Huken og Bondkall får uttale seg. Dette har ikke blitt gjort. Forekomsten Bondkall øst for Røverkollen er av NGU vurdert som en nasjonalt viktig ressurs på grunn av beliggenhet og kvalitet, og det har i lengre tid vært aktiv drift her. Massene brukes til flere formål som blant annet vei og betong. Uttaket ved Bondkall er viktig for det nære markedet og bidrar til å redusere behovet for import av langreist stein fra andre uttak. Direktoratet for mineralforvaltning mener hensynet til fremtidig utnyttelse av ressursene bør veie tungt og at fremtidig utvidelse av uttaksområdet ikke skal begrenses ved utvidelse av verneområdet. Bane Nor Viser til innspillet til oppstartsmeldingen om at utvidelse av Røverkollen vil kunne komme i konflikt med et av tre alternative traséføringer for Gjøvikbanen. Forholder seg til Fylkesmannens svar vedrørende dispensasjon for tiltak med vesentlig samfunnsinteresse med hjemmel i verneforskriften 8. Hafslund Nett 18