FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS SIN TILRÅDING TIL MILJØDIREKTORATET OM

Transkript

1 Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS SIN TILRÅDING TIL MILJØDIREKTORATET OM VERN AV SEKS NATURRESERVATER I AKERSHUS, OPPLAND OG HEDMARK Skotjernfjellet og Snellingsrøysene naturreservat. Foto: Rein Midteng, Asplan Viak AUGUST 2017

2 Innhold 1. Tilrådning Hjemmelsgrunnlag Saksbehandling Viktige endringer etter høring av verneforslagene Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser Høring Merknader til verneforslagene Beskrivelser og merknader til de enkelte områdene Styggdalen naturreservat, Nannestad og Lunner kommuner, Akershus og Oppland fylker Skotjernfjellet og Snellingsrøysene naturreservat i Nannestad og Lunner kommuner, Akershus og Oppland fylker Skandøla naturreservat, Hurdal kommune, Akershus fylke Ertsrudberget naturreservat, Nes og Sør-Odal kommuner, Akershus og Hedmark fylker Rud naturreservat, Enebakk kommune, Akershus fylke Prekestolen og Ryggevanna naturreservat, Nittedal og Gjerdrum kommuner, Akershus fylke... 22

3 1. Tilrådning Fylkesmannen i Oslo og Akershus tilrår med dette forslag om opprettelse av seks nye naturreservater i Akershus, Oppland og Hedmark fylker. Fire av områdene er nye verneområder, mens to er utvidelser av eksisterende naturreservater. Områdene foreslås til vern som naturreservat med hjemmel i lov av 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 37. De nye naturreservatene og utvidelsen av de eksisterende naturreservatene omfatter et totalareal på ca dekar. Verneforslaget omfatter følgende områder: Områdenavn Kommune Areal (dekar) Kommentar Styggdalen Nannestad og Lunner 151 Skotjernfjellet og Snellingsrøysene Nannestad og Lunner 5536 Utvidelse og sammenslåing av naturreservatene Skotjernfjellet (2093 daa) og Snellingsrøysene (2906 daa). Skandøla Hurdal 683 Deler av traktorvei tatt ut av kartet etter høring. Ertsrudberget Nes og Sør-Odal 1637 Rud Enebakk 116 Prekestolen og Ryggevanna Nittedal og Gjerdrum 2818 Utvidelse av Prekestolen naturreservat (557). Eiendom 35/1 tatt inn i kartet etter høring. Følgende eksisterende vernevedtak foreslås opphevet som følge av den nye verneplanen: Forskrift av 20. mars 2015 om vern av Snellingsrøysene naturreservat, Nannestad og Lunner kommuner, Akershus og Oppland. Forskrift av 13. desember 2002 om verneplan for barskog i Øst-Norge, vedlegg 27, fredning av Skotjernfjellet naturreservat, Nannestad og Lunner kommuner, Akershus og Oppland. Forskrift av 20. mars 2015 om vern av Prekestolen naturreservat, Gjerdrum og Nittedal kommuner, Akershus. Utvidelsene og opprettelsene av nye naturreservater faller inn under ordningen med frivillig vern av skog. Det er foreløpig ikke inngått bindende avtaler med grunneierne om verneforslagene. Skogeierne har likevel gitt aksept for at anbefaling om vern oversendes Miljødirektoratet på nåværende tidspunkt. Fylkesmannen tar forbehold om at det må være inngått avtale for alle områdene før det fattes et endelig vernevedtak.

4 2. Hjemmelsgrunnlag Vern av spesielle områder eller forekomster skjer i medhold av lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av I naturmangfoldloven er det hjemmel for opprettelse av ulike vernekategorier. Vernekategorien naturreservat er den strengeste verneformen, og denne blir normalt brukt for vern av skog. Vedtak om opprettelse av naturreservater treffes av Kongen i statsråd etter naturmangfoldloven 37. Naturmangfoldloven 37 lyder: Som naturreservat kan vernes områder som a) Inneholder truet, sjelden eller sårbar natur b) Representerer en bestemt type natur c) På annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold d) Utgjør en spesiell geologisk forekomst eller e) Har særskilt naturvitenskapelig verdi Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd. I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet. Etter Fylkesmannens vurdering tilfredsstiller verneforslagene flere av kriteriene for vern av områder som naturreservat, jf. naturmangfoldloven 37. Formålet med vernet er i hovedsak å bevare områder bestående av en større andel eldre skog med det biologiske mangfoldet av arter, naturtyper og økosystemer. Vern av Styggdalen vil sikre levestedet for en rekke truede, sjeldne og sårbare arter. Med utvidelsen og sammenslåingen av Skotjernfjellet og Snellingsrøysene naturreservater får regionen et større, sammenhengende område med eldre skog. Det vises for øvrig til de enkelte verneforslagene og formålene med disse. Vurdering etter naturmangfoldloven kapittel II I henhold til naturmangfoldloven 7 skal de miljørettslige prinsippene i lovens 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal framgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken. Etter 8 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kunnskapsgrunnlaget om naturverdiene i områdene bygger på registeringer og kartlegginger som er utført, innhentet og vurdert av biologer. Områdene vurderes med dette tilstrekkelig beskrevet og verdivurdert. Det vises for øvrig til kartleggingsrapportene. Foreslåtte verneforskrifter setter restriksjoner for bruk som vil kunne få særlig negative konsekvenser for verneverdier og verneformål. Vernebestemmelsene er til hinder for at det kan gjennomføres hogst og andre vesentlige inngrep. Dette vil gi områdene økt beskyttelse. Samtidig åpner forskriftene for videreføring av enkelte aktiviteter. Dette gjelder blant annet aktiviteter som friluftsliv, jakt, fiske, sanking av bær og matsopp med mer. Slike aktiviteter er normalt sett tillatt i skogreservater og vil ut i fra dagens kunnskap ha liten eller ingen innvirkning på verneverdiene. For områdene innenfor Marka er i tillegg friluftsliv og idrett særskilt vektlagt. Forskriftene for disse områdene setter derfor færre restriksjoner for tilrettelegging og gjennomføring av frilufts- og idrettsarrangementer enn det som er vanlig. Ut fra dagens kunnskap om naturmangfoldet, bruken og forutsetningene som settes for de gitte tiltakene og aktivitetene som kan videreføres, vurderes ikke dette å medføre særlig negativ innvirkning på verneverdiene. Vern av områdene er ansett som den beste måten å beskytte det

5 tilhørende naturmangfoldet på. Fylkesmannen mener at de foreslåtte utvidelsene vil bidra til en positiv utvikling av artene og naturtypene, jf. naturmangfoldloven 4 og 5. Fylkesmannen mener det foreligger tilstrekkelig kunnskap om effekten verneforslaget vil ha for naturmangfoldet, og kravet om kunnskapsgrunnlaget i 8 anses oppfylt. Føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven 9 tillegges derfor mindre vekt. Verneforskriftene skal i seg selv medvirke til at den samlede belastningen blir redusert. På denne måten vil vernetiltaket ha en positiv virkning på økosystemene, jf. 10. Siden vernetiltaket etter Fylkesmannens vurdering ikke vil skade naturmangfoldet, kommer ikke naturmangfoldloven 11 til anvendelse. Fylkesmannen kan på samme måte heller ikke se at naturmangfoldloven 12 har relevans i forbindelse med verneplanen. 3. Saksbehandling Tilbudet om frivillig vern av områdene har blitt sendt til Fylkesmannen i Registreringer i områdene ble gjennomført i 2016 og de naturfaglige rapportene ble utarbeidet i løpet av 2016 og Rapportene baserer seg delvis på registreringer og tidligere kartlegginger i områdene. Områdene har blitt registrert av Biofokus og Asplan Viak. Det ble meldt oppstart av arbeidet med verneforslagene 14. mars 2017 med frist på tilbakemelding 4. april Oppstarten ble kunngjort i aktuelle aviser. Merknadene som ble mottatt i forbindelse med oppstartsmeldingen er oppsummert i høringsdokumentet. Oppstarten omfattet også forslag til vern av Eineåsen i Bærum kommune og Røverkollen i Oslo kommune. Høring av disse områdene ble utsatt. Verneforslagene ble sendt på høring 24. april 2017 og fristen for å avgi innspill ble satt til 23. juni. Det kom inn 18 innspill til høringsforslaget for de seks områdene. På bakgrunn av høringsdokumentene og innkomne uttalelser sender Fylkesmannen med dette sin tilråding om vern til Miljødirektoratet. Direktoratet vurderer forslaget og sender sin tilråding til Klima- og miljødepartementet. Departementet forbereder deretter saken og legger forslag om vernevedtak fram for Kongen i statsråd. Etter vernevedtak vil erstatningen til skogeierne bli utbetalt i tråd med avtalene. Fylkesmannen vil bekjentgjøre vedtaket og sørge for at naturreservatene blir merket. Erstatningsforhandlingene er foreløpig ikke ferdigstilt. Skogeierne har likevel gitt aksept for at anbefaling om vern oversendes Miljødirektoratet på nåværende tidspunkt. Fylkesmannen tar forbehold om at det må være inngått avtale for alle områdene før det fattes et endelig vernevedtak.

6 4. Viktige endringer etter høring av verneforslagene Endringer av navn Verneforslagene Prekestolen med Ryggevannene og Ruud naturreservater har fått nye navn etter innspill fra Språkrådet. De nye navnene er Prekestolen og Ryggevanna og Rud naturreservater. Endringer av vernekart Prekestolen og Ryggevanna: Eierne av eiendom 35/1 i Nittedal kommune har i høringsperioden tilbydd sin eiendom innlemmet i verneforslaget. Eiendommen ligger i nordvest og gir en bedre arrondering av avgrensingen mellom eksisterende Prekestolen naturreservat og utvidelsen mot Ryggevanna. Skandøla: Hurdal kommune ønsker å ta ut deler av traktorveien i området Skandøla siden denne brukes som parkeringsplass i forbindelse med jakt, fangst, oppsyn av beitedyr og friluftsliv. Det er ingen naturverdier i dette området og veistrekningen tas derfor ut av området slik at dagen bruk kan opprettholdes. I følge kommunen er resten av traktorveien i ferd med å gro igjen og vil miste sin betydning for skogbruket etter vernevedtak. Fylkesmannen vurderer derfor at resten av traktorveien kan fjernes fra vernekartet slik at det ikke er noen bestemmelser om vedlikehold av denne. Endring av verneforskrifter Skotjernfjellet og Snellingsrøysene: 4, punkt r: Utplassering av kjentmannsposter, dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet og postplasseringen er avklart med forvaltningsmyndigheten i forkant. 4, punkt q: Vedlikehold av eksisterende koie på gnr./bnr. 116/4 i Lunner kommune. 6, punkt c: Nødvendig motorferdsel ved oppkjøring av skiløyper i eksisterende løypetraseer eller løypetraseer som er tillatt etter andre bestemmelser i forskriften. Det kan i enkelte tilfeller åpnes for å avvike traseen, dersom spesielle forhold taler for det og det ikke forringer verneverdiene. 7, punkt i: Nødvendig motorferdsel i forbindelse med vedlikehold av eksisterende koie på gnr./bnr. 116/4 i Lunner kommune. 7, punkt g: Hogst av ved til eksisterende koie på gnr./bnr. 116/4 i Lunner kommune. 7, punkt h: Hogst av trær til bruk til restaurering og vedlikehold av eksisterende koie på gnr./bnr. 116/4 i Lunner kommune. Prekestolen og Ryggevanna: 4, punkt q: Utplassering av kjentmannsposter, dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet og postplasseringen er avklart med forvaltningsmyndigheten i forkant. 6, punkt c: Nødvendig motorferdsel ved oppkjøring av skiløyper i eksisterende løypetraseer eller løypetraseer som er tillatt etter andre bestemmelser i forskriften. Det kan i enkelte tilfeller åpnes for å avvike traseen, dersom spesielle forhold taler for det og det ikke forringer verneverdiene. Rud:

7 7, punkt d: Nødvendig motorisert ferdsel i forbindelse med aktiviteter etter 4 e og 7 b. Skandøla: 4, punkt g fjernes fra forskriften. 5, punkt b: Bruk av sykkel samt ridning er forbudt. 7, punkt d: Nødvendig motorisert ferdsel i forbindelse med aktiviteter etter 4 f og 7 b. Ertsrudberget: 6, punkt d: Nødvendig motorferdsel i forbindelse med vedlikehold og akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. 5. Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten i verneområdet. Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet for de fleste verneområder, men myndigheten er i noen tilfeller delegert til kommunen. Ingen av de berørte kommunene har takket ja til tilbud om å overta forvaltningsansvar for naturreservat i egen kommune. Kommunen kan søke Miljødirektoratet om delegert myndighet for nye verneområder som blir opprettet i kommunen. I hovedsak er det den naturlige dynamikken som skal bestemme utviklingen i reservatene, og Fylkesmannen kan i dag ikke se behov for skjøtsel av områdene. I forskriftene åpnes det for å gi dispensasjon for enkelte tiltak. Slike saker behandles fortløpende av forvaltningsmyndigheten. Fylkesmannen kjenner ikke til andre forhold som vil kreve store økonomisk eller administrative ressurser. Behov for forvaltningsplan og skjøtsel vil bli vurdert fortløpende, og ved behov vil det bli søkt om midler fra Miljødirektoratet på vanlig måte. Fylkesmannen mener det er viktig å informere brukere av områdene om vernet, hvilke verdier som finnes og om vernebestemmelsene. Det bør derfor utarbeides informasjonsplakater eller annen informasjon om reservatet. Dette gjelder særlig for områdene som ligger innenfor Marka. 6. Høring Verneforslagene ble sendt på lokal høring til: Akershus Bondelag, Akershus Fylkeskommune, Akershus Idrettskrets, Akershus og Oslo Orienteringskrets, Akershus Skikrets, Astrid Sofie Bergli, Bjerke Almenning, Gran Almenning, Lunner Almenning, Nils Thomas Fearnley, John Bergskaug, Ole Thomas Fladby, Ola Wærhaug, Eivind Østberg, Enebakk kommune, Gjerdrum kommune, Energi 1 Follo Røyken AS, Nordre Øyeren fuglestasjon, Den Norske Turistforening Odal, Den Norske Turistforening Hadeland, Den Norske Turistforening Oslo om Omegn, Glommen skog v/lars Rundfloen, Hedmark Idrettskrets, Hedmark Orienteringskrets, Hedmark Skikrets, Hedmark Fylkeskommune, Hedmark Bondelag, Hedmark Bonde- og småbrukarlag, Hurdal kommune, Jernbaneverket Region Øst, Lunner kommune, Nannestad kommune, Naturvernforbundet i Hedmark, Naturvernforbundet i Oppland, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, Nes kommune, Nittedal kommune, Norsk Ornitologisk Forening Hedmark, Norsk Ornitologisk Forening Oppland, Norsk Ornitologisk Forening Oslo og Akershus, Oppland Fylkeskommune, Oppland Bondelag, Oppland orienteringskrets, Oppland Skikrets, Oslo og Akershus Bonde- og småbrukarlag, Oslo og Omegn Friluftsråd, Oslomarkas Fiskeadministrasjon, Statens vegvesen Region Øst, Sør-Odal kommune, Thomas Hegna, Trond Wiker, Tone Wiker, Nina Wiker,

8 Kim-David Eriksen, Kristian Maarud Lange, Svein Messelt, Mathiesen Eidsvold Værk ANS, Norsk Cykleforbund region Øst, Norges Jeger- og Fiskerforbund Akershus, Norges Jeger- og Fiskerforbund Hedmark, Norges Jeger- og Fiskerforbund Oppland, Dag Heintz. Verneplanen ble sendt på sentral høring til: Arbeids- og sosialdepartementet, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Den Norske Turistforening, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Eidsiva Nett AS, Fakultetet for naturvitenskap, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Glitre Energi AS, Hafslund Nett, Institutt for biovitenskap UIO, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Landbruksdirektoratet, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, Naturhistorisk museum, Naturvernforbundet, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Cykleforbund, Norges Fjellstyresamband, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Luftsportforbund, Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet, Norges Miljøvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Skiforbund, Norges skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Bergindustri, Norsk Biologforening, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk Friluftsliv, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk organisasjon for terrengsykling, Norsk Orkideforening, v/steinar Samsing Myhre, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norsk Zoologisk Forening, Norskog v/ Jens Kolstad, NSB hovedadministrasjonen, NTNU, Opplysningsvesenets Fond, Fakultetet for naturvitenskap NTNU, Ringve botaniske have NTNU, Vitenskapsmuseet NTNU, Riksantikvaren, SABIMA, Skiforeningen, Statens Kartverk, Statens Naturoppsyn, Statens landbruksforvaltning, Statkraft SF, Statsbygg, Statnett SF, Statskog SF, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Språkrådet, Syklistenes landsforening, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Vegdirektoratet, Viken skog v/svein Ekanger, WWW. 6.1 Merknader til verneforslagene Under følger merknader til høringsforslaget og Fylkesmannens kommentarer. Viken skog på vegne av Lunner Almenning Har følgende forslag til nye punkter i verneforskriften for Skotjernfjellet og Snellingsrøysene naturreservat for eiendom 116/4 Fjellsjøkoia i Lunner kommune på vegne av Lunner Almenning: 4: Generelt unntak fra vernebestemmelsene for vedlikehold av koia. 6: Generelt unntak for motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av koia. 7: Det må kunne søkes om dispensasjon til hogst av ved til koia innenfor reservatet. 7: Det må kunne søkes om dispensasjon til hogst av trær innenfor grensen til reservatet til bruk til restaurering og vedlikehold av koia. 7: Ønsker at de to foregående punktene går inn i eget punkt som formål for dispensasjonssøknad for motorferdsel. Fylkesmannens kommentar: Forslag til nytt punkt under 4 samt punkter under 7 om søknad om dispensasjon til hogst ved Fjellsjøkoia på eiendom 116/4 i Lunner kommune er tatt inn i verneforskriften for Skotjernfjellet og Snellingsrøysene. For motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av koia kreves søknad. Motorferdsel i forbindelse med vedlikehold er heller ikke tillatt etter markaloven eller

9 motorferdselloven. Fylkesmannen vurderer at det ikke er behov for motorferdsel i forbindelse med vedhogst og hogst av trær til restaurering av koia. Bane Nor Ser at merknaden til oppstartsmeldingen er ivaretatt og har derfor ingen ytterligere kommentarer til verneforslaget. Fylkesmannens kommentar: Tatt til orientering. Språkrådet Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene Har ingen merknader til navneforslagene Styggdalen, Skotjernfjellet og Snellingsrøysene, Skandøla og Ertsrudberget. Tilrår skrivemåten Rud i stedet for Ruud naturreservat i samsvar med skrivemåten i Sentralt stedsnavnregister og norske rettskrivingsprinsipper. I stedet for Prekestolen med Ryggevannene tilrår Språkrådet skriveformen Prekestolen og Ryggevanna naturreservat. Fylkesmannens kommentar: Tatt til etterretning. Skrivemåtene endres til Rud naturreservat og Prekestolen og Ryggevanna naturreservat. Oslo kommune, Bymiljøetaten Innspillet gjelder oppstart av verneplanarbeidet. Bymiljøetaten beklager at det kommer sent. Positive til vern av Røverkollen naturreservat og ønsker at området sendes på høring. Fylkesmannens kommentar: Forslag om vern av Røverkollen er ikke med i denne høringsrunden. Fylkesmannen håper å få sendt området ut på høring i løpet av Enebakk kommune Påpeker at det er avrenning av grusmasser fra næringsområdet vest for verneforslaget. Massene har rent gjennom skogen og ned til Øyeren. Dette er ikke nevnt i forslag til verneforskrift. Kommunen mener massene bør fjernes før området vernes. Fylkesmannens kommentar: Tatt til etterretning. Fylkesmannen mener området kan vernes som det er i dag. Fjerning av massene må utføres av Enebakk kommune som ansvarlig forurensningsmyndighet, eventuelt i samarbeid med Fylkesmannen. Forsvarsbygg Forsvarsbygg har ingen merknader til vernegrensene. De har en støttende kommentar til forslagene til verneforskrifter som inneholder følgende unntak: Bestemmelser i 5 annet ledd er ikke til hinder for: - Landing og start med Forsvarets luftfartøy. Forsvarsbygg understøtter at dette unntaket inngår i verneforskriftene ettersom det dermed blir et tydeligere samsvar med unntaket for militær operativ virksomhet: Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og

10 forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Fylkesmannens kommentar: Tatt til orientering. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Har gjort en utsjekk i kartdatabasene til NGU og gjennomgått verneforslagene. Kan ikke se at de foreslåtte områdene kommer i konflikt med registrerte mineralressurser. Det er en forekomst av molybden i området Prekestolen og Ryggevanna, men det er lite økonomisk interesse for denne. Fylkesmannens kommentar: Tatt til orientering. Norsk organisasjon for terrengsykling Spør om det er en idé å slå sammen Eine med naturreservatene Isi og Enli. Det er kanskje mindre relevant for Røverkollen og Slattumsrøa, men der vil også to verneområder bli liggende inntil hverandre med forskjellige bestemmelser. Sammenslåinger vil forenkle reglene for publikum. Fylkesmannens kommentar: Sammenslåing av Eine med Isi og Enli har vært diskutert, men dette avhenger av grunneierforhold. Fylkesmannen vil vurdere mulighetene når et eventuelt vern av Eineåsen blir tatt opp igjen. Kartverket Minner om at datasettet for naturvernområder og forslag til verneområder inngår i det offentlige kartgrunnlaget. Kartverket forutsetter at kartdata over verneområdene er utarbeidet i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon. Gir tilslutning til Språkrådets tilrådning til navnene på verneområdene. Minner om at vernemyndigheten skal melde inn de vedtatte navnene til Kartverket for registering i Sentralt stedsnavnregister. Fylkesmannens kommentar: Tatt til orientering. Kartdata over verneforslagene er godkjent av Miljødirektoratet og lagt inn i Naturbase. Innmelding av navn foretas når verneområdene blir vedtatt. Skiforeningen Ønsker endring av 6 punkt c i verneforskriftene for Skotjernfjellet og Snellingsrøysene og Prekestolen og Ryggevanna fra formuleringen «Nødvendig motorferdsel ved oppkjøring av skiløyper i eksisterende løypetraseer eller løypetraseer som er tillatt etter andre bestemmelser i forskriften» til «Nødvendig motorferdsel i forbindelse med preparering i det etablerte løypenettet, eller kjøring som er tillatt etter andre bestemmelser i forskriften.» Bakgrunnen for dette er at behovet for kjøring utenfor merkede traseer på grunn av blant annet sikkerhetsvurderinger, påfyll av bensin og transportetapper mellom ulike deler av løypenettet. Skiforeningen mener hensynet til verneformålet er ivaretatt så lenge det bare er nødvendig kjøring som tillates.

11 I tillegg ønskes en enklere og mer forutsigbar saksbehandling av kjentmannsposter i verneområdene. De foreslår å ta inn følgende generelle unntaksbestemmelse, som er med i forskrifter for andre naturreservater, inn i forskriftene for verneforslagene som ligger i Marka: Utplassering av kjentmannsposter, dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet og postplasseringen er avklart med forvaltningsmyndigheten i forkant. Fylkesmannens kommentar: Skiforeningen ønsker at løypemaskiner skal kunne kjøre også utenfor eksisterende løypetraseer i spesielle tilfeller uten at det krever søknad. Fylkesmannen tilrår at verneforskriftene 6 punkt c åpner for slik kjøring i enkelte tilfeller der spesielle forhold taler for det. Slik kjøring skal imidlertid ikke forringe verneverdiene som for eksempel rydding av vegetasjon og inngrep i terrenget. Skiforeningen mener det bør settes et generelt unntak for kjentmannsposter i verneforskriftene. Fylkesmannen er i utgangspunktet positiv til en slik bruk av verneområdene og tilrår derfor en slik bestemmelse inn i verneforskriftene. Utplassering av kjentmannsposter forringer i de fleste tilfeller ikke naturverdiene i seg selv, men kan medføre slitasje i form av økt ferdsel. Dette kan være en trussel mot spesielle verneverdier og sårbare viltområder, spesielt for poster som plasseres utenfor eksisterende sti. Avklaring om plassering av posten med forvaltningsmyndigheten i forkant vil ivareta dette. Hafslund Nett Ønsker følgende supplering i til forskriften til Ertsrudberget naturreservat 6: Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for: d) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med vedlikehold og akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Fylkesmannens kommentar: Fylkesmannen ser behovet for motorferdsel i forbindelse med vedlikehold og akutte hendelser på anlegget og tilrår suppleringen til forskriften for Ertsrudberget. Nes kommune Har ingen merknader til verneplanarbeidet. Påpeker at antall dekar i utkast til forskrift for Ertsrudberget ikke stemmer overens med antall dekar som foreslås vernet. Fylkesmannens kommentar: Tatt til etterretning. Antall dekar er rettet opp slik at det blir riktig i forskriften for Ertsrudberget. Landbruksdirektoratet Ber om at det åpnes for spesifiserte dispensasjonsbestemmelser for nødvendig motorferdsel i forbindelse med utsetting av saltstein og oppføring av gjerder i forskriftene til Rud og Skandøla. Presiserer at det må være mulig å gi melding til ansvarlig oppsyn for verneområdene også utenom ordinær arbeidstid når det gjelder bruk av nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Fylkesmannens kommentar:

12 Fylkesmannen tar inn en spesifisert dispensasjonsbestemmelse under 7 i verneforskriftene for Rud og Skandøla slik Landbruksdirektoratet påpeker. Det er mulig å gi melding til ansvarlig oppsyn utenfor ordinær arbeidstid. Hedmark Fylkeskommune Det er viktig at det åpnes for aktiv skjøtsel for å bevare kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i vernebestemmelsene. Viser til Miljødirektoratets og Riksantikvarens veileder M-420 ǀ 2015, spesielt punkt 6.3. I enkelte tilfeller vil det være hensiktsmessig at kulturminner og kulturmiljøer er en del av verneformålet. Fylkesmannens kommentarer: Tatt til orientering. Verneforskriftene åpner for istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner med spesifiserte dispensasjonsbestemmelser. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) NVE kan ikke se at de foreslåtte områdene er i konflikt med kjente energiressurser. Har spesifikke innspill til de ulike områdene: Prekestolen og Ryggevanna: Verneforskriften for Prekestolen og Ryggevanna har ikke unntak fra vernebestemmelser og ferdselsbestemmelser for nødvendig tilsyn og vedlikehold av dammene i Øvre og Nedre Ryggevann. Dette må inn i forskriften. NVE anbefaler at Nedre Romerike vannverk kontaktes for behov for tilsyn og vedlikehold av dammene, ettersom de ikke står på adresselisten for høringen. Rud: Anbefaler at Norgesnett, som er konsesjonær i Rud naturreservat, får mulighet til å komme med innspill til saken. Ertsrudberget: Unntaket fra vernebestemmelsene i verneforskrift for Ertsrudberget 4, punkt h gjelder kun drift og vedlikehold av eksisterende navigasjonsmast for luftfartøy med tilhørende strømledning, avmerket på vernekartet. NVE ber om at Fylkesmannen sjekker med Hafslund Nett om formuleringen er dekkende for deres behov. Foreslår å nevne ryddig av trasé langs luftledningen spesifikt under 4. NVE foreslår også at det gis dispensasjon til nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, og oppgradering og fornyelse slik at det ikke må søkes om dispensasjon til dette, samt at en evt. meldeplikt ved hendelser ikke inngår i bestemmelsene. Dette bør nevnes spesifikt under 6. Fylkesmannens kommentarer: Gjerdrum kommune skal sannsynligvis etter hvert overta driften av dammene og er informert om verneforslaget. Fylkesmannen beklager at Nedre Romerike vannverk ikke har fått saken på høring. De har nå blitt informert om arbeidet. Fylkesmannen vurderer at drift og vedlikehold av damanleggene i Øvre og Nedre Ryggevann i varetas av følgende bestemmelser i verneforskriften for Prekestolen og Ryggevanna: 6, punkt d: Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for:

13 Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten. 7, punkt e: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: Nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, og oppgradering og fornyelse av kraftledninger. Fylkesmannen beklager at Norgesnett ikke har fått saken på høring. De har nå blitt informert om arbeidet, og Fylkesmannen vurderer at deres interesser er sikret gjennom verneforskriften for Rud. Hafslund Nett har kommet med innspill om motorisert ferdsel ved akutte hendelser i Ertsrudberget og Fylkesmannen har etterkommet dette i forskriften 6, punkt d. Rydding av trasé langs luftledningen ivaretas i verneforskriften 4, punkt h om drift og vedlikehold. Fylkesmannen vurderer at nødvendig motorisert ferdsel ved akutte hendelser på linjenettet ivaretas tilstrekkelig i forskriften. Statnett Hadde innspill til områdene Skotjernfjell og Snellingsrøysene samt Prekestolen og Ryggevanna i oppstarten av arbeidet. Statnett ønsker ikke at verneområder vanskeliggjør adkomst, ombygging, drift og vedlikehold av kraftlinjene, eller utbedringer av akutte hendelser på ledningsstrekkene. Ser at verneforskriftene ivaretar deres interesser og anser sine innspill som dekket. Fylkesmannens kommentar: Tatt til orientering. Oslo og omegn friluftsråd Påpeker at frivillig vern av skog baserer seg mye på skogeiernes innspill og at det er viktig å være kritisk til deres forslag. Kritisk til at det brukes gamle standarder for forskrifter utenfor Marka og mener det alltid bør ses på muligheter for å kombinere friluftsliv og naturvern. Mener vernemyndighetene bør vurdere om en kan benytte mer aktivitets-liberale forskrifter også utenfor Marka, som for eksempel Styggdalen. Mener utsetting av kjentmannsposter bør være tillatt som i flere andre naturreservater i Marka. Fylkesmannens kommentar: Områdene som meldes inn til frivillig vern blir registrert for naturverdier og vurdert av Fylkesmannen. Vernebestemmelser om friluftsliv i de ulike områdene vurderes ut i fra naturverdier og tilgjengelighet. Styggdalen er et av svært få områder igjen i Marka med urskogsnær skog med mange rødlistearter. Området er lite brukt til friluftsliv. Fylkesmannen vurderer derfor at det bør være restriksjoner på ferdsel og aktivitet i dette området. Oslo og omegn friluftsråd mener kjentmannsposter bør være tillatt som i andre reservater i Marka. Fylkesmannen er i utgangspunktet positiv til en slik bruk av verneområdene og tilrår derfor en slik bestemmelse inn i verneforskriftene for verneforslagene i Marka. Utplassering av kjentmannsposter forringer i de fleste tilfeller ikke naturverdiene i seg selv, men kan medføre slitasje i form av økt ferdsel. Dette kan være en trussel mot spesielle verneverdier og sårbare viltområder, spesielt for

14 poster som plasseres utenfor eksisterende sti. Avklaring om plassering av posten med forvaltningsmyndigheten i forkant vil ivareta dette. Hurdal kommune Har kommentar til verneforskriften for Skandøla 4, punkt g om vedlikehold av eksisterende traktorvei i henhold til tilstand på vernetidspunktet. Denne er i ferd med å gro igjen og skogbrukets behov for veien forsvinner dersom området vernes. Spør om hva slags tilstand traktorveien kan vedlikeholdes til. Standarden må vel dokumenteres på vernetidspunktet. Ber om at man vurderer forhold knyttet til veien når det gjelder bruk og vedlikehold/standard. Kommunen ber også om at veistrekningen frem til snuplassen i området ikke legges inn i verneområdet, alternativt at forskriften tillater dagens kjøring og parkering til jakt, oppsyn av beitedyr og friluftsliv. Fylkesmannens kommentar: Ettersom traktorveien er i ferd med å gro igjen og vil miste sin betydning for skogbruket dersom området vernes, foreslår Fylkesmannen at den fjernes fra vernekartet og forskriften. For å imøtekomme innspillet om veistrekningen fram til snuplassen, tilrår Fylkesmannen en endring av kartet slik at denne strekningen tas ut av vernekartet. Dermed kan dagens bruk opprettholdes.

15 7. Beskrivelser og merknader til de enkelte områdene 7.1 Styggdalen naturreservat, Nannestad og Lunner kommuner, Akershus og Oppland fylker Verneverdi: **** Areal: 151 daa Berørte eiendommer: 155/2 i Nannestad kommune og 118/1 i Lunner kommune Områdebeskrivelse og naturverdier Styggdalen ligger i de nordvendte liene sør for Leirsjøvassdraget i nordre del av Romeriksåsene, ca. 200 meter nord for Snellingsrøysene naturreservat. Topografien er variert på et såpass lite område og veksler mellom jevne dalsider, småkløfter og mindre bergvegger. For det meste ligger det igjen tykke løsmasser. Berggrunnen består av syenitt som er middels næringsrik. Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone i svakt oseanisk seksjon. Det meste av området har en ganske humid utforming av blåbærgranskog med middels bonitet, men det finnes innslag av småbregnegranskog, storbregnegranskog, høgstaudegranskog og lågurtvegetasjon. Styggdalen er en liten restbiotop med lite påvirket granskog i et landskap som er sterkt preget av hogst. Kjerneområdet i Styggdalen er preget av urskogsnær, fuktig og storvokst granskog. Skogen er grov og høyvokst med store mengder kraftige granlæger i de fleste nedbrytningsstadier. Andre områder er mer homogene og fattige på død ved. Det er lagt en robust buffersone rundt kjerneområdet for å ivareta naturverdiene på sikt. Artsmangfoldet er unikt, spesielt den rike forekomsten av den internasjonale sjeldne og kritiske truete (CR) storsporet flammekjuke. Området har også rike forekomster av lappkjuke (EN) og huldrestry (EN). I alt er det registrert 13 rødlistearter (1 kritisk truet, 2 sterkt truet, 3 sårbare, 7 hensynskrevende) og flere signalarter for verdifull skog. Området oppfyller mangler i skogvernet spesielt for kriteriene om (1) viktige forekomster av rødlistearter, (2) urskog/gammelskog under overveiende naturlig dynamikk og (3) boreal naturskog rik på død ved. I kraft av å være urskogsnær, produktiv granskog med rike forekomster storsporet flammekjuke (CR) og av lappkjuke (EN) samt gode bestander av andre rødlistearter, vurderes Styggdalen som nasjonalt viktig og svært verdifull (****). Formålet med naturreservatet er å bevare et område som har særlig betydning for biologisk mangfold i form av at det består av urskogsnær, fuktig og storvokst granskog med gode forekomster av en rekke svært sjeldne og kravfulle sopp- og lavarter. Særlig spesielt for området er den rike forekomsten av den internasjonalt sjeldne storporet flammekjuke, meget rike forekomster av lappkjuke, livskraftig bestand av huldrestry og ellers gode bestander av flere andre sjeldne og truede arter. Naturreservatet anses som velegnet til å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i urørt tilstand. Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven 37. Avgrensing

16 Foreslått avgrensing går fram av vedlagt kart. Avgrensingen inkluderer all gjenværende areal med gammelskog som er avgrenset som naturtype i Naturbase. I tillegg er det lagt en buffersone som varierer i bredde på 5-80 meter med yngre skog for å beskytte kjerneområdet mot stormfelling. I nord er grensen lagt på oversiden av en kolle slik at skogen i bekkedalen er inkludert. Kulturhistoriske verdier Det er ikke registrert automatisk fredede eller nyere tids kulturminner innenfor verneforslaget. Inngrep, tilrettelegginger og andre interesser Brukerinteressene i området er knyttet til jakt, beite og skogbruk. Området er lite brukt til friluftsliv og det finnes lite med stier. Fylkesmannen mener det er forsvarlig å ha restriksjoner på ferdsel i Styggdalen siden området er såpass lite påvirket av menneskelig aktivitet og har svært høye naturverdier. Derfor åpner ikke verneforskriften for arrangementer, og det er heller ikke en særskilt dispensasjonsbestemmelse for slike aktiviteter. Når det gjelder skogbruksinteresser er verneforslaget en restbiotop i et område som er sterkt preget av hogstflater. Det er ingen tyngre tekniske inngrep i området. Planstatus Området er avsatt til LNF i kommuneplanene for Nannestad og Lunner kommuner. Området ligger ikke innenfor Marka. Trusler mot verneverdiene Skogbruk vurderes som den største trusselen mot verneverdiene i Styggdalen. Området er lite påvirket av menneskelig aktivitet og har svært høye naturverdier. Økt menneskelig aktivitet og slitasje i området kan også være en trussel mot verneverdiene. Fylkesmannens tilrådning Fylkesmannen tilrår vern av Styggdalen naturreservat i Nannestad og Lunner kommuner, Akershus og Oppland fylker, med vedlagt verneforskrift og avgrensing. 7.2 Skotjernfjellet og Snellingsrøysene naturreservat i Nannestad og Lunner kommuner, Akershus og Oppland fylker Verneverdi: **** Areal: Utvidelse på ca daa, totalt areal med eksisterende naturreservater på ca daa. Berørte eiendommer: 8/1, 155/2 og 156/1 i Nannestad kommune og 116/4, 116/5 og 118/1 i Lunner kommune. Områdebeskrivelse og naturverdier Området ligger i Nordre del av Romeriksåsene nord i Nannestad og Lunner kommuner og omkranser eksisterende naturreservater. Lokaliteten ligger m.o.h. Topografien er variert og omfatter store og små myrer, nord/sør- og øst/vest-gående daler og flate rygger. Vann og tjern i området er Skotjernet, Vesle Skotjernet, Svartputt, Store og Vesle Snellingen. Berggrunnen består av biotittsyenitt, feltsitt, feltsittporfyr og syenittporfyr. Løsmassene domineres av tynne morenemasser med tynt humsdekke. Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone i svakt oseanisk seksjon.

17 Skotjernfjellet naturreservat ble vernet for å bevare et skogsområde med alt naturlig plante- og dyreliv. Området har spesielt stor forekomst av lappkjuke og store deler av reservatet har kontinuitetsskog. Snellingsrøysene naturreservat ble vernet for å bevare eldre granskog, noe av den eldste furuskogen i Marka og flere sjeldne og truede arter. Med den foreslåtte utvidelsen og sammenslåingen av reservatene får man et stort og sammenhengende område med gammel skog med store naturverdier i form av sjeldne arter og naturtyper. Vest for Skotjernfjellet naturreservat dominerer flersjiktet til dels grovvokst gammel naturskog og i enkelte mindre partier er skogen urskogsnær. Det finnes generelt død ved jevnt over og nokså store kjerneområder har konsentrasjoner av liggende død ved i alle nedbrytningsstadier. Skogsstrukturen i delen som befinner seg i Akershus er stort sett lik over hele arealet. Foruten mindre partier ungskog er det tett granskog med lite død ved, mens de mer utilgjengelige områdene har bedre utviklet naturskog. Store deler av skogen har utviklet seg samtidig trolig som følge av kraftige gjennomhogster på 1940-tallet. Denne skogen utvikler seg mot naturskog og vil etter hvert få økt sjiktning og død ved. Området har også noe av den eldste furuskogen i Marka. Innenfor verneforslaget er det avgrenset syv kjerneområder hvor fem har A-verdi. Området har totalt sett stor verdi for artsmangfoldet knyttet til urskogsnær, fuktig granskog i mellomboreal sone. Lappkjuke (EN) er registrert flere steder og verneforslaget er et av de viktigste områdene for arten i Norge. Det mest spesielle funnet er storsporet flammekjuke (CR), men det er også funnet huldrestry og pastellkjuke (begge EN) samt flere andre arter knyttet til gammelskog. Området oppfyller mangler i skogvernet i Norge godt for kriteriet om viktige forekomster av rødlistearter. «Urskog/gammelskog under overveiende naturlig dynamikk» oppfylles godt på begrenset areal og området oppfyller middels godt «boreal naturskog rik på død ved». I tillegg er det et middels stort udekket behov for vern av granskog i mellomboreal sone i Oppland og Akershus som området oppfyller på en god måte. Skotjernfjellet og Snellingsrøysene vil dessuten bli et av de største skogsreservatene i regionen. Verneforslaget har isolert sett nasjonale naturverdier (***) og sammen med de eksisterende naturreservatene vurderes området som nasjonalt verdifullt og svært viktig (****). Formålet med naturreservatet er å bevare et større område som har særlig betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder store og sammenhengende gammelskogområder med god forekomst av truet og sjelden sopp- og lavflora knyttet til høy kontinuitet i skogbildet. Av spesielle kvaliteter er områdets partier med urskogpreg, noe av den eldste furuskogen i Marka, den største kjente norske populasjonen av lappkjuke og forekomster av storporet flammekjuke, samt huldrestry. Naturreservatet anses som velegnet til å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand. Det skal samtidig tas hensyn til bruk av naturreservatet til idretts- og friluftslivsformål som ikke forringer verneverdiene nevnt i 1, første ledd. Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven 37. Avgrensing Foreslått avgrensing går fram av vedlagt kart. Verneforslaget inkluderer det meste av gjenstående eldre skog i tilknytning til de to eksisterende naturreservatene slik at man får sikret et større og sammenhengende område med eldre skog. Områdenavn

18 Navnene på de eksisterende naturreservatene (Skotjernfjellet og Snellingsrøysene) er med utvidelsen og sammenslåingen foreslått til «Skotjernfjellet og Snellingsrøysene naturreservat». Kulturhistoriske verdier Av automatisk fredete kulturminner er det registrert to snellingsrøyser innenfor eksisterende Snellingsrøysene naturreservat. Inngrep, tilrettelegginger og andre interesser Brukerinteressene i området er knyttet til friluftsliv, jakt, fiske og beite. Friluftsliv er spesielt viktig med tre merkede stier og tre skiløyper som går gjennom området. Det er ingen tyngre tekniske inngrep i området bortsett fra en kraftlinje. En traktorvei som er i ferd med å gro igjen går inn i området fra vest i Lunner kommune og berører verneforslaget med ca. 250 meter. Planstatus Området er avsatt til LNF i kommuneplanene for Nannestad og Lunner kommuner. Området ligger innenfor markalovens geografiske virkeområde. Trusler mot verneverdiene Siden området ligger innenfor markalovens virkeområde er det omfattet av et bygge- og anleggsforbud. De mest aktuelle truslene mot verneverdiene vurderes å være de tiltak som markaloven ikke regulerer eller de tiltak loven åpner for. Dette gjelder skogsdrift og tilhørende anleggelse av veier, andre tiltak i landbruket, større tilrettelegginger av stier og løyper, samt offentlige infrastrukturanlegg. Skogbruk vurderes til å være den mest umiddelbare trusselen mot verneverdiene. Fylkesmannens tilrådning Fylkesmannen tilrår vern av Skotjernfjellet og Snellingsrøysene naturreservat i Nannestad og Lunner kommuner, Akershus og Oppland fylker, med vedlagt verneforskrift og avgrensing. Følgende endringer i verneforskriften tilrås: 4, punkt q: Vedlikehold av eksisterende koie på gnr./bnr. 116/4 i Lunner kommune. 4, punkt r: Utplassering av kjentmannsposter, dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet og postplasseringen er avklart med forvaltningsmyndigheten i forkant. 6, punkt c: Nødvendig motorferdsel ved oppkjøring av skiløyper i eksisterende løypetraseer eller løypetraseer som er tillatt etter andre bestemmelser i forskriften. Det kan i enkelte tilfeller åpnes for å avvike traseen, dersom spesielle forhold taler for det og det ikke forringer verneverdiene. 7, punkt i: Nødvendig motorferdsel i forbindelse med vedlikehold av eksisterende koie på gnr./bnr. 116/4 i Lunner kommune. 7, punkt g: Hogst av ved til eksisterende koie på gnr./bnr. 116/4 i Lunner kommune. 7, punkt h: Hogst av trær til bruk til restaurering og vedlikehold av eksisterende koie på gnr./bnr. 116/4 i Lunner kommune. Samtidig tilrås opphevelse av forskrift 20. mars 2015 om vern av Snellingsrøysene naturreservat, Nannestad og Lunner kommuner, Akershus og Oppland og forskrift 13. desember 2002 om verneplan for barskog i Øst-Norge, vedlegg 27, fredning av Skotjernfjellet naturreservat, Lunner og Nannestad kommuner, Oppland og Akershus.

19 7.3 Skandøla naturreservat, Hurdal kommune, Akershus fylke Verneverdi: ** Areal: 683 daa Berørte eiendommer: 39/1 og 38/7 i Hurdal kommune. Områdebeskrivelse og naturverdier Området ligger i en nordvendt helning langs elva Skandøla nordvest for Skrukkelisjøen i Hurdal kommune. Berggrunnen består vesentlig av syenitt og kvartssyenitt, men også granitt og granodioritt forekommer. Løsmassene består av et stedvis tykt lag med morenemasser. Området har lite variert topografi med en høydeforskjell på ca. 10 meter. Skogen er til dels flommarkpreget og enkelte mindre bekker og sig drenerer gjennom lokaliteten. Verneforslaget omfatter en av de siste intakte, fuktige og gamle granskogene som er igjen i Hurdal kommune. Det er påvist flere sjeldne og kravfulle arter innenfor området, blant annet den sjeldne lavarten trådragg (VU). Gubbeskjegg (NT) er vanlig på gran i området samt flere andre kravfulle rødlistearter. Potensialet for rødlistede arter knyttet til død ved er høyere enn det som er registrert. Området er sannsynligvis den mest verdifulle barskogen som er kjent i Hurdal kommune ved siden av Fjellsjøkampen naturreservat. Samlet vurderes området som regionalt verneverdig (**) og verdien må sees i sammenheng med at området utgjør en regionalt sjelden skogtype. Formålet med naturreservatet er å bevare en av de siste intakte fuktige og høyproduktive gamle granskogene i Hurdal kommune. Området har særlig betydning for biologisk mangfold med forekomster av flere truede og kravstore arter som er spesielle for denne skogtypen, herunder den sjeldne lavarten trådragg. Naturreservatet anses som velegnet til å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i urørt tilstand. Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven 37. Avgrensing Foreslått avgrensing går fram av vedlagt kart. Avgrensingen tar med seg kjerneområdet med buffersone hovedsakelig mot vest for å inkludere våtmarksområdet. Området grenser mot annen granskog, myr og skogsbilvei i sør. Grensen er etter Fylkesmannens syn tilstrekkelig for å sikre naturverdiene i området. Kulturhistoriske verdier Det er ikke registrert automatisk fredede eller nyere tids kulturminner innenfor verneforslaget. Inngrep, tilrettelegginger og andre interesser Brukerinteressene i området er knyttet til jakt, fiske og beite. Det går et par mindre stier gjennom området. Fylkesmannen mener området har et såpass begrenset areal og er preget av flommarkskog at behovet for sykling i terrenget vil være begrenset. Derfor foreslår vi et forbud mot sykling og ridning i området. Noe plukkhogst har vært utført fra gammelt av. Hogstpåvirket skog grenser mot lokaliteten. Planstatus Området er avsatt til LNF i Hurdal kommuneplan og ligger ikke innenfor Marka.

20 Trusler mot verneverdiene Skogbruk vurderes som den største trusselen mot verneverdiene i Skandøla. Fylkesmannens tilrådning Fylkesmannen tilrår vern av Skandøla naturreservat i Hurdal kommune, Akershus fylke, med vedlagt verneforskrift og avgrensing. Følgende endringer i verneforskriften tilrås: 4, punkt g fjernes fra forskriften. 5, punkt b: Bruk av sykkel samt ridning er forbudt. 7, punkt d: Nødvendig motorisert ferdsel i forbindelse med aktiviteter etter 4 f og 7 b. Fylkesmannen tilrår i tillegg en endring av vernekartet etter innspill fra Hurdal kommune. Strekningen av traktorveien inn til snuplassen tas ut av kartet slik at dagens bruk opprettholdes. Resten av traktorveien fjernes fra kartet siden denne er i ferd med å gro igjen og ikke lenger vil ha betydnings for skogbruket. 7.4 Ertsrudberget naturreservat, Nes og Sør-Odal kommuner, Akershus og Hedmark fylker Verneverdi: ** Areal: 1637 daa Berørte eiendommer: 123/1 i Nes kommune og 90/3 i Sør-Odal kommune. Områdebeskrivelse og naturverdier Ertsrudberget ligger på et høydedrag med topologi som varierer fra ca. 300 til ca. 400 m.o.h. mellom Eidsvoll i Akershus og Storsjøen i Hedmark. Berggrunnen består hovedsakelig av granittisk gneis mens løsmassene er tynn moreneavsetning, fjell i dagen samt noe myr. Området ligger i sørboreal sone. Vegetasjonen preges av fattige til intermediære skogtyper. Terrenget består av en mosaikk av skogdekte partier, lisider, små myrpartier og åpen skog på kollene. Blåbærskog er den dominerende vegetasjonstypen med noe innslag av lavskog, bærlyngskog og fattig myrvegetasjon. Området består av eldre barskog med en god mengde død ved og er levested for sjeldne sopp- og lavarter som er avhengig av kontinuitet i skogbildet. Det er blant annet funnet rynkeskinn og granrustkjuke (begge DC) i området. Det er også innslag av grove ospetrær og død ved i området. Ertsrudberget har i tillegg en viktig funksjon for vilt som er gjerne er knyttet til eldre skog med lang kontinuitet. Naturverdiene finnes i hovedsak innenfor kjerneområdene. Av generelle mangler ved skogvernet oppfyller området produktiv lavlandskog på Østlandet middels, mens av prioriterte skogtyper inngår gammel granskog i middels grad. Ertsrudberget har viktige naturverdier knyttet til sørboreal granskog og mosaikk av skog/myr med høy luftfuktighet samt gamle løvtrær. Det er få områder i denne delen av Nes med tilsvarende verdier. Siden det er lite kontinuitet knyttet til død ved vurderer Biofokus området til å være lokalt verneverdig (*). Ertsrudberget er imidlertid et av de eneste naturområdene som er igjen i dette skogsområdet som er preget av intensivt drevet hogst. Eldre skog er viktig for en rekke arter og etter Fylkesmannens syn kan området derfor kvalifisere til å være regionalt viktig (**).

21 Formålet med naturreservatet er å bevare et område som har særlig betydning for biologisk mangfold i form av at det består av eldre barskog med god mengde død ved og er levested for sjeldne lav- og sopparter som er avhengige av god kontinuitet i skogbildet. Det er også innslag av grove ospetrær og død ved i området. Naturreservatet har samtidig viktig betydning som viltområde. Naturreservatet anses som velegnet til å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i urørt tilstand. Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven 37. Avgrensing Foreslått avgrensing går fram av vedlagt kart. Kulturhistoriske verdier Det er ikke registrert automatisk fredede eller nyere tids kulturminner innenfor verneforslaget. Inngrep, tilrettelegginger og andre interesser Brukerinteressene i området er knyttet til jakt og beite. Det er få friluftsinteresser i området. Avinor har en signalmast i området som er tilknyttet strømnettet med en lavspenningslinje. Denne vil Hafslund ha rett til å rydde i henhold til verneforskriften 4. Det går også en sti til denne masten. Planstatus Området er avsatt til LNF i kommuneplanene for Sør-Odal og Nes kommuner. Området ligger ikke innenfor Marka. Trusler mot verneverdiene Skogbruk vurderes som den største trusselen mot verneverdiene i området. Fylkesmannens tilrådning Fylkesmannen tilrår vern av Ertsrudberget naturreservat i Nes og Sør-Odal kommuner, Akershus og Hedmark fylker, med vedlagt verneforskrift og avgrensing. Følgende endring av verneforskriften tilrås: 6, punkt d): Nødvendig motorferdsel i forbindelse med vedlikehold og akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. 7.5 Rud naturreservat, Enebakk kommune, Akershus fylke Verneverdi: ** Areal: 116 daa. Berørte eiendommer: 2/1 i Enebakk kommune. Områdebeskrivelse og naturverdier Verneforslaget ligger i en østvendt skråning øst for Flateby med strandlinje mot Nordre Øyeren naturreservat. Berggrunnen består av alunskifer, sandstein og konglomerat. Løsmassene er hav- og fjordavsetning og sandavsetning.

22 Området inkluderer en viktig gråor-heggeskog som er en rik, flompåvirket løvskog ned mot Øyeren. Det er eldre granskog i området og død ved av ulike treslag, dimensjoner og nedbrytningsstadier. Det er også innslag av eldre og større asketrær. Området er viktig for viltet og har et stort potensiale for arter knyttet til rik og fuktig løvskog på sikt. Formålet med naturreservatet er å bevare et rikt skogsområde langs Øyeren. Området har særlig betydning for biologisk mangfold i form av viktig flommarkspåvirket løvskog i nedre del, eldre granskog og død ved av ulike treslag, dimensjoner og nedbrytningsstadier. Det er også innslag av eldre og større asketrær, som er sjeldent i regionen. Det kan være aktuelt med noe aktiv skjøtsel for å ivareta de større asketrærne. Det er ellers en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand. Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven 37. Avgrensing Foreslått avgrensing går fram av vedlagt kart. Avgrensningen har blitt til gjennom dialog med grunneiere og gir etter Fylkesmannens syn en god beskyttelse av naturverdiene i området. Strandlinjen i området grenser mot Nordre Øyeren naturreservat. Kulturhistoriske verdier Det er ikke registrert automatisk fredede eller nyere tids kulturminner innenfor verneforslaget. Inngrep, tilrettelegginger og andre interesser Det går en traktorvei gjennom området. Det kan være aktuelt for Enebakk kommune å etablere tursti gjennom området og da kan eventuelt traktorveien tas i bruk. Planstatus Området er avsatt som LNF i kommuneplanen for Enebakk og ligger utenfor Marka. Trusler mot verneverdiene Skogbruk vurderes som den største trusselen mot verneverdiene i området. Fylkesmannens tilrådning Fylkesmannen tilrår vern av Rud naturreservat i Enebakk kommune, Akershus fylke, med vedlagt verneforskrift og avgrensing. Følgende endring i verneforskriften tilrås: 7, punkt d: Nødvendig motorisert ferdsel i forbindelse med aktiviteter etter 4 e og 7 b. Etter innspill ble navnet på naturreservatet endret fra Ruud til Rud. Fylkesmannen tilrår navneendringen. 7.6 Prekestolen og Ryggevanna naturreservat, Nittedal og Gjerdrum kommuner, Akershus fylke Verneverdi: ** Areal: Utvidelse på ca daa, totalt areal med eksisterende naturreservat på ca daa. Berørte eiendommer: 20/2, 24/16, 26/2, 26/3, 26/20, 27/1, 27/3, 27/4, 27/5, 27/20, 27/34 og 35/1 i Nittedal kommune og 73/1 i Gjerdrum kommune.

23 Områdebeskrivelse og naturverdier Verneforslaget ligger i sørboreal sone i søndre deler av Romeriksåsene i Nittedal og Gjerdrum kommuner og grenser mot Prekestolen naturreservat i nordvest. Området preges av blåbærgranskog og variert topografi med flere mindre rygger, bratte skrenter og myrer hvor furuskogen dominerer. Det er også innslag av rikere skogstyper. Nordre og Søndre Ryggevann samt et fåtall tjern ligger innenfor verneforslaget. Berggrunnen består av granitt med tynne morenemasser og tynt humusdekke på rygger, mens torv finnes i tilknytning til myrer og vann. Prekestolen naturreservat ble vernet for å bevare et område med gammel barskog med mye død ved i alle nedbrytningsfaser. Skogen i verneforslaget er naturskog i eldre optimalfase, formet av tidligere plukkhogster som trolig opphørte for år siden. Det er generelt lite død ved i området, men innenfor kjerneområdene er andelen høyere. Furuskogen i området er relativt gammel med enkelte trær over 250 år. Det er funnet et fåtall av indikator- og rødlistearter for gammel gran- og furuskog, blant annet gul snyltekjuke (VU) og svartsonekjuke (NT). Området er viktig for naturskogsarter av fugl. Av generelle mangler ved skogvernet i Norge oppfyller området «gjenværende intakte forekomster av lavereliggende skog i nemoral, boreonemoral og sørboreal vegetasjonssone». Av regionale mangler i sørboreal sone oppfyller området mangelen «skog i lavereliggende strøk, spesielt i sørboreal sone», samt i begrenset grad «bekkekløfter». Dekningen for gammel granskog i disse sonene karakteriseres som hhv. meget dårlig og relativt dårlig». I tillegg er behovet for vern av gammel granskog middels stort i Akershus. Sett i sammenheng med Prekestolen naturreservat vurderes utvidelsen med Ryggevannene til regionalt verdifullt (**). Formålet med naturreservatet er å bevare et større og topografisk variert barskogområde som har særlig betydning for biologisk mangfold med sitt naturskogpreg og verdi for viltarter tilknyttet slike miljøer. Ved Prekestolen har området betydelig heterogenitet og et særegent innslag av store dimensjoner av gran. Naturreservatet har også bekkekløft med død ved i ulike nedbrytningsstadier og funn av sjeldne arter. Naturreservatet anses som velegnet til å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i urørt tilstand. Det skal samtidig tas hensyn til bruk av naturreservatet til idretts- og friluftslivsformål som ikke forringer verneverdiene nevnt i 1, første ledd. Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven 37. Avgrensing Foreslått avgrensing går fram av vedlagt kart. Avgrensningen mot Prekestolen naturreservat er ikke endelig avklart, men forslaget legges ut på høring som en utvidelse av reservatet. Avgrensingen av hytter i området sør for Søndre Ryggevann avklares i egen sak. Høringsforslaget tar ikke med disse hyttene. Kulturhistoriske verdier Det er ikke registrert automatisk fredede eller nyere tids kulturminner innenfor verneforslaget. Inngrep, tilrettelegginger og andre interesser Området er viktig for friluftslivet og har et stort antall stier på kryss og tvers. Det er få tekniske inngrep i området. Både Nordre og Søndre Ryggevann er oppdemt, og ved sørenden av begge

24 vannene er det mindre damhus. Det er en skogsbilvei i vestre del av området til sørenden av Nordre Ryggevann. En kraftlinje går gjennom sentrale deler av området i nord/sør retning. Planstatus Området er avsatt som LNF i kommuneplanene for Nittedal og Gjerdrum kommuner og ligger innenfor markalovens geografiske virkeområde. Trusler mot verneverdiene Siden området ligger innenfor markalovens virkeområde er det omfattet av et bygge- og anleggsforbud. De mest aktuelle truslene mot verneverdiene vurderes å være de tiltak som markaloven ikke regulerer eller de tiltak loven åpner for. Dette gjelder skogsdrift og tilhørende anleggelse av veier, andre tiltak i landbruket, større tilrettelegginger av stier og løyper, samt offentlige infrastrukturanlegg. Skogbruk vurderes til å være den mest umiddelbare trusselen mot verneverdiene. Fylkesmannens tilrådning Fylkesmannen tilrår vern av Prekestolen og Ryggevanna naturreservat i Nittedal og Gjerdrum kommuner, Akershus fylke, med vedlagt verneforskrift og avgrensing. Følgende endring i verneforskriften tilrås: 4, punkt q: Utplassering av kjentmannsposter, dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet og postplasseringen er avklart med forvaltningsmyndigheten i forkant. 6, punkt c: Nødvendig motorferdsel ved oppkjøring av skiløyper i eksisterende løypetraseer eller løypetraseer som er tillatt etter andre bestemmelser i forskriften. Det kan i enkelte tilfeller åpnes for å avvike traseen, dersom spesielle forhold taler for det og det ikke forringer verneverdiene. Videre tilrås en utvidelse av grensen i nord mot Prekestolen slik at eiendom 35/1 innlemmes i naturreservatet. Samtidig tilrås opphevelse av forskrift av 20. mars 2015 om vern av Prekestolen naturreservat, Gjerdrum og Nittedal kommuner, Akershus. Etter innspill ble navnet på naturreservatet endret fra Prekestolen med Ryggevannene til Prekestolen og Ryggevanna. Fylkesmannen tilrår navneendringen.

25 8. Vedlegg Vedlegg 1: Tilrådning til forskrift om vern av Styggdalen naturreservat. Vedlegg 2: Tilrådning til vernegrense for Styggdalen naturreservat. Vedlegg 3: Tilrådning til forskrift om vern av Skotjernfjellet og Snellingsrøysene naturreservat. Vedlegg 4: Tilrådning til vernegrense for Skotjernfjellet og Snellingsrøysene naturreservat. Vedlegg 5: Tilrådning til forskrift om vern av Skandøla naturreservat. Vedlegg 6: Tilrådning til vernegrense for Skandøla naturreservat. Vedlegg 7: Tilrådning til forskrift om vern av Ertsrudberget naturreservat. Vedlegg 8: Tilrådning til vernegrense for Ertsrudberget naturreservat. Vedlegg 9: Tilrådning til forskrift om vern av Rud naturreservat. Vedlegg 10: Tilrådning til vernegrense for Rud naturreservat. Vedlegg 11: Tilrådning til forskrift om vern av Prekestolen og Ryggevanna naturreservat. Vedlegg 12: Tilrådning til vernegrense for Prekestolen og Ryggevanna naturreservat.

26 Vedlegg 1: Tilrådning til forskrift om vern av Styggdalen naturreservat. Forskrift om vern av Styggdalen naturreservat, Nannestad og Lunner kommuner, Akershus og Oppland Fastsatt ved kongelig resolusjon... med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1. (formål) Formålet med naturreservatet er å bevare et område som har særlig betydning for biologisk mangfold i form av at det består av urskogsnær, fuktig og storvokst granskog med gode forekomster av en rekke svært sjeldne og kravfulle sopp- og lavarter. Særlig spesielt for området er den rike forekomsten av den internasjonalt sjeldne storporet flammekjuke, meget rike forekomster av lappkjuke, livskraftig bestand av huldrestry og ellers gode bestander av flere andre sjeldne og truede arter. Naturreservatet anses som velegnet til å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i urørt tilstand. 2. (geografisk avgrensning) Naturreservatet berører følgende gnr/bnr: Nannestad kommune: 155/2 og Lunner kommune: 118/1. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 151 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og miljødepartementet xx.xx20xx. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Nannestad kommune, Lunner kommune, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Fylkesmannen i Oppland, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3. (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veger, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.

27 d) Beiting. e) Utsetting av saltsteiner. f) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt i en periode fra tre uker før jaktstart til tre uker etter avsluttet jakt. 5. (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. b) Bruk av sykkel samt ridning er forbudt. 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. c) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. b) Oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beiting. c) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt. d) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i 4 e og 7 a og b. 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven (forvaltningsplan) Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11. (forvaltningsmyndighet) Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten etter denne forskrift. 12. (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks.

28 Vedlegg 2: Tilrådning til vernegrense for Styggdalen naturreservat.

29 Vedlegg 3: Tilrådning til forskrift om vern av Skotjernfjellet og Snellingsrøysene naturreservat. Forskrift om vern av Skotjernfjellet og Snellingsrøysene naturreservat, Nannestad og Lunner kommuner, Akershus og Oppland Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1. (formål) Formålet med naturreservatet er å bevare et større område som har særlig betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder store og sammenhengende gammelskogområder med god forekomst av truet og sjelden sopp- og lavflora knyttet til høy kontinuitet i skogbildet. Av spesielle kvaliteter er områdets partier med urskogpreg, noe av den eldste furuskogen i Marka, den største kjente norske populasjonen av lappkjuke og forekomster av storporet flammekjuke, samt huldrestry. Naturreservatet anses som velegnet til å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand. Det skal samtidig tas hensyn til bruk av naturreservatet til idretts- og friluftslivsformål som ikke forringer verneverdiene nevnt i 1, første ledd. 2. (geografisk avgrensning) Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Nannestad kommune: 8/1, 155/2, 156/1 og Lunner kommune: 116/4, 116/5, 118/1. Naturreservatet dekker et totalareal på ca dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og miljødepartementet XX.XX.XXXX. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Nannestad kommune, Lunner kommune, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Fylkesmannen i Oppland, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3. (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende.

30 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d) Beiting. e) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, skiløyper og gamle ferdselsveier, i henhold til tilstand på vernetidspunktet. f) Begrenset utvidelse av eksisterende stier og skiløyper som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet. g) Drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg. h) Nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. i) Oppgradering/fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. j) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt i en periode fra tre uker før jaktstart til tre uker etter avsluttet jakt. k) Utsetting av saltsteiner. l) Bålbrenning med tørrkvist fra bakken eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk. m) Orienteringsløp og turorientering, forutsatt at det er gjennomført årlig kontakt på fylkesnivå i henhold til pkt i «Avtale om retningslinjer for o-idrettens forhold til naturmiljø og rettighetshavere» av , samt at øvrige relevante punkter i avtalen følges. n) Terrengløp på eksisterende stier, eller utenfor sti dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet. o) Skirenn. p) Gjennomføring av andre arrangementer som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet. q) Vedlikehold av eksisterende koie på gnr./bnr. 116/4 i Lunner kommune. r) Utplassering av kjentmannsposter, dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet og postplasseringen er avklart med forvaltningsmyndigheten i forkant. 5. (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. b) Utenom eksisterende veier/stier er bruk av sykkel samt ridning forbudt. Miljødirektoratet kan av hensyn til verneformålet ved forskrift regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)

31 Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. c) Nødvendig motorferdsel ved oppkjøring av skiløyper i eksisterende løypetraseer eller løypetraseer som er tillatt etter andre bestemmelser i forskriften. Det kan i enkelte tilfeller åpnes for å avvike traseen, dersom spesielle forhold taler for det og det ikke forringer verneverdiene. d) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten. e) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. f) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med vedlikehold av eksisterende koie på gnr./bnr. 116/4 i Lunner kommune. 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. b) Oppsetting av nye gjerder i forbindelse med beiting. c) Utbedring, omlegging og endring av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier. d) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. e) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, og oppgradering og fornyelse av kraftledninger. f) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med andre kjøretøy enn lett beltekjøretøy som nevnt i 6 andre ledd b. g) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter 4 k og 7 a, b, c og d. h) Bruk av området til sykkelritt. g) Hogst av ved til eksisterende koie på gnr./bnr. 116/4 i Lunner kommune. h) Hogst av trær til bruk til restaurering og vedlikehold av eksisterende koie på gnr./bnr. 116/4 i Lunner kommune. i) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter 7 g og h. 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven 48.

32 9. (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven (forvaltningsplan) Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11. (forvaltningsmyndighet) Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 12. (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 20. mars 2015 om vern av Snellingsrøysene naturreservat, Nannestad og Lunner kommuner, Akershus og Oppland og forskrift 13. desember 2002 om verneplan for barskog i Øst-Norge, vedlegg 27, fredning av Skotjernfjellet naturreservat, Lunner og Nannestad kommuner, Oppland og Akershus.

33 Vedlegg 4: Tilrådning til vernegrense for Skotjernfjellet og Snellingsrøysene naturreservat.

34 Vedlegg 5: Tilrådning til forskrift om vern av Skandøla naturreservat. Forskrift om vern av Skandøla naturreservat, Hurdal kommune, Akershus Fastsatt ved kongelig resolusjon... med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1. (formål) Formålet med naturreservatet er å bevare en av de siste intakte fuktige og høyproduktive gamle granskogene i Hurdal kommune. Området har særlig betydning for biologisk mangfold med forekomster av flere truede og kravstore arter som er spesielle for denne skogtypen, herunder den sjeldne lavarten trådragg. Naturreservatet anses som velegnet til å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i urørt tilstand. 2. (geografisk avgrensing) Naturreservatet berører følgende gnr/bnr: Hurdal kommune: 39/1 og 38/7. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 683 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og miljødepartementet xx.xx20xx. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Hurdal kommune, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3. (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veger, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt i en periode fra tre uker før jaktstart til tre uker etter avsluttet jakt, herunder forsiktig rydding av kvist og småbusker i skuddfeltet fra etablerte poster. e) Beiting.

35 f) Utsetting av saltsteiner. 5. (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. b) Bruk av sykkel samt ridning er forbudt. 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. c) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. b) Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting. c) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. d) Nødvendig motorisert ferdsel i forbindelse med aktiviteter etter 4 f og 7 b. 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven (forvaltningsplan) Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11. (forvaltningsmyndighet) Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten etter denne forskrift. 12. (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks.

36 Vedlegg 6: Tilrådning til vernegrense for Skandøla naturreservat.

37 Vedlegg 7: Tilrådning til forskrift om vern av Ertsrudberget naturreservat. Forskrift om vern av Ertsrudberget naturreservat, Nes og Sør-Odal kommuner, Akershus og Hedmark Fastsatt ved kongelig resolusjon... med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1. (formål) Formålet med naturreservatet er å bevare et område som har særlig betydning for biologisk mangfold i form av at det består av eldre barskog med god mengde død ved og er levested for sjeldne lav- og sopparter som er avhengige av god kontinuitet i skogbildet. Det er også innslag av grove ospetrær og død ved i området. Naturreservatet har samtidig viktig betydning som viltområde. Naturreservatet anses som velegnet til å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i urørt tilstand. 2. (geografisk avgrensning) Naturreservatet berører følgende gnr/bnr: Nes kommune: 123/1 og Sør-Odal kommune: 90/3. Naturreservatet dekker et totalareal på ca dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:xx.xxx datert Klima- og miljødepartementet xx.xx20xx. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Nes kommune, Sør-Odal kommune, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Fylkesmannen i Hedmark, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3. (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: e) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. f) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. g) Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veger, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. h) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: g) Sanking av bær og matsopp. h) Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. i) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. j) Beiting.

38 k) Utsetting av saltsteiner. l) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt i en periode fra tre uker før jaktstart til tre uker etter avsluttet jakt, herunder forsiktig rydding av kvist og småbusker i skuddfeltet fra etablerte poster. m) Bålbrenning med tørrkvist fra bakken eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende lovverk. n) Drift og vedlikehold av eksisterende navigasjonsmast for luftfartøy med tilhørende strømledning, avmerket på vernekartet. 5. (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: c) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. d) Bruk av sykkel samt ridning er forbudt. 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: d) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. e) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort og bjørn med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. f) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. g) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med vedlikehold og akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: e) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. f) Oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beiting. g) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt. h) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i 4 e og 7 b og c. 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven (forvaltningsplan)

39 Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11. (forvaltningsmyndighet) Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten etter denne forskrift. 12. (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks.

40 Vedlegg 8: Tilrådning til vernegrense for Ertsrudberget naturreservat.

41 Vedlegg 9: Tilrådning til forskrift om vern av Rud naturreservat. Forskrift om vern av Rud naturreservat, Enebakk kommune, Akershus Fastsatt ved kongelig resolusjon... med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1. (formål) Formålet med naturreservatet er å bevare et rikt skogsområde langs Øyeren. Området har særlig betydning for biologisk mangfold i form av viktig flommarkspåvirket løvskog i nedre del, eldre granskog og død ved av ulike treslag, dimensjoner og nedbrytningsstadier. Det er også innslag av eldre og større asketrær, som er sjeldent i regionen. Det kan være aktuelt med noe aktiv skjøtsel for å ivareta de større asketrærne. Det er ellers en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand. 2. (geografisk avgrensing) Naturreservatet berører følgende gnr/bnr: Enebakk kommune: 2/1. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 116 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:xx.xxx datert Klima- og miljødepartementet xx.xx20xx. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Enebakk kommune, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3. (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: e) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. f) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. g) Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veger, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. h) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: g) Sanking av bær og matsopp. h) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. i) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. j) Beiting. k) Utsetting av saltsteiner. l) Vedlikehold av eksisterende traktorvei vist på vernekartet, i henhold til standard på vernetidspunktet.

42 5. (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: c) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. d) Bruk av sykkel samt ridning utenfor eksisterende traktorvei vist på vernekartet er forbudt. 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: d) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. e) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: e) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. f) Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting. g) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt. h) Nødvendig motorisert ferdsel i forbindelse med aktiviteter etter 4 e og 7 b. 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven (forvaltningsplan) Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11. (forvaltningsmyndighet) Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten etter denne forskrift. 12. (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks.

43 Vedlegg 10: Tilrådning til vernegrense for Rud naturreservat.

44 Vedlegg 11: Tilrådning til forskrift om vern av Prekestolen og Ryggevanna naturreservat. Forskrift om vern av Prekestolen og Ryggevanna naturreservat, Nittedal og Gjerdrum kommuner, Akershus Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1. (formål) Formålet med naturreservatet er å bevare et større og topografisk variert barskogområde som har særlig betydning for biologisk mangfold med sitt naturskogpreg og verdi for viltarter tilknyttet slike miljøer. Ved Prekestolen har området betydelig heterogenitet og et særegent innslag av store dimensjoner av gran. Naturreservatet har også bekkekløft med død ved i ulike nedbrytningsstadier og funn av sjeldne arter. Naturreservatet anses som velegnet til å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i urørt tilstand. Det skal samtidig tas hensyn til bruk av naturreservatet til idretts- og friluftslivsformål som ikke forringer verneverdiene nevnt i 1, første ledd. 2. (geografisk avgrensning) Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Nittedal kommune: 24/16, 26/2, 26/3, 26/20, 27/1, 27/3, 27/4, 27/5, 27/20, 27/34, 35/1 og Gjerdrum kommune: 73/1. Naturreservatet dekker et totalareal på ca dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og miljødepartementet XX.XX.XXXX. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Nittedal kommune, Gjerdrum kommune, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3. (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)

45 Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d) Beiting. e) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, skiløyper og gamle ferdselsveier i henhold til tilstand på vernetidspunktet. f) Begrenset utvidelse av eksisterende stier og skiløyper som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet. g) Drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg. h) Nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. i) Oppgradering/fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. j) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt i en periode fra tre uker før jaktstart til tre uker etter avsluttet jakt. k) Utsetting av saltsteiner. l) Bålbrenning med tørrkvist fra bakken eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk. m) Orienteringsløp og turorientering, forutsatt at det er gjennomført årlig kontakt på fylkesnivå i henhold til pkt i «Avtale om retningslinjer for o-idrettens forhold til naturmiljø og rettighetshavere» av , samt at øvrige relevante punkter i avtalen følges. n) Terrengløp på eksisterende stier, eller utenfor sti dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet. o) Skirenn. p) Gjennomføring av andre arrangementer som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet. q) Utplassering av kjentmannsposter, dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet og postplasseringen er avklart med forvaltningsmyndigheten i forkant. 5. (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: c) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. d) Utenom eksisterende veier/stier er bruk av sykkel samt ridning forbudt. Miljødirektoratet kan av hensyn til verneformålet ved forskrift regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.

46 Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: i) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. j) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. k) Nødvendig motorferdsel ved oppkjøring av skiløyper i eksisterende løypetraseer eller løypetraseer som er tillatt etter andre bestemmelser i forskriften. Det kan i enkelte tilfeller åpnes for å avvike traseen, dersom spesielle forhold taler for det og det ikke forringer verneverdiene. l) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten. m) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: j) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. k) Oppsetting av nye gjerder i forbindelse med beiting. l) Utbedring, omlegging og endring av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier. m) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. n) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, og oppgradering og fornyelse av kraftledninger. o) Rydding av vegetasjon ved utsiktspunkt. p) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter 4 k og 7 a, b, c og d. q) Bruk av området til sykkelritt. 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven (forvaltningsplan) Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11. (forvaltningsmyndighet) Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.

47 12. (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift av 20. mars 2015 om vern av Prekestolen naturreservat, Gjerdrum og Nittedal kommuner, Akershus.

48 Vedlegg 12: Tilrådning til vernegrense for Prekestolen og Ryggevanna naturreservat.