Forslag om opprettelse av Luvdalsætra naturreservat i Åmot kommune - anmodning om uttalelse

Transkript

1 Miljøvern Se egen adresseliste Vår dato Vår referanse /2384 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Erica Neby, Forslag om opprettelse av Luvdalsætra naturreservat i Åmot kommune - anmodning om uttalelse Bakgrunn Skogvern etter naturmangfoldloven skal sikre et økologisk representativt og sammenhengende nettverk av viktige leveområder for naturmangfoldet i norske skogøkosystem. I desember 2015 var ca. 2,9 % av den produktive skogen i Norge vernet. Dette er langt mindre enn i andre land i Europa. I Meld. St. nr. 14 ( ) fremgår det at Regjeringen ønsker å øke det frivillige skogvernet i Norge og påpeker spesielt at «i de store lavtliggende skogområdene på Østlandet er det mangel på skogvern. Her vil det være viktig å etablere nye naturreservater, også større verneområder, og det vil være nødvendig å verne skog som på sikt kan utvikle viktige naturkvaliteter». Frivillig vern av skog innebærer at skogeiere tilbyr staten vern av sin skog. Miljøvernmyndighetene sørger for at det blir gjennomført naturfaglige registreringer for å kartlegge eventuelle verneverdier og vurderer om de tilbudte områdene er av nasjonal eller regional verneinteresse. Dersom dette er tilfelle, gjennomføres det forhandlinger med grunneierne om avgrensning av et eventuelt verneområde, om forskrifter som skal gjelde og om økonomisk erstatning for et eventuelt vern. Dersom grunneierne og staten kommer fram til en avtale, vil et verneforslag for området gjennomgå vanlig saksbehandling i tråd med naturmangfoldlovens bestemmelser. Tilbud fra grunneier og avtale med denne I brev av 26. mars 2014 ble det fra én grunneier satt frem tilbud om vern av et produktivt skogområde på ca. 280 dekar i Slemdalen i Åmot kommune. Høsten 2014 ble det gjennomført naturfaglige registreringer i området som konkluderte med at området har regionale verneverdier ved å ha fuktig, gammel høgstaudegranskog på kalkrik mark og skogsbekkekløftemiljøer. Det forekommer en rekke sjeldne og rødlistede arter i området, og lignende skogområder er ikke vernet i Trysil/Åmot-regionen fra før. Basert på en kontroll og framskriving av eksisterende skoglige data fra området, ble det i februar 2016 gjennomført forhandlinger med grunneieren, og avtaler om vern av området ble undertegnet i april Ved forhandlingen ble arealet utvidet med ca. 170 daa, slik at totalarealet for området som nå Postadresse: Kontoradresse: Telefon Statens hus: Telefaks: Org.nr.: Postboks 4034 Parkgt Hamar 2317 Hamar Sentralbord: Banknr E-post: fmhepost@fylkesmannen.no Internett: Side 1

2 foreslås vernet er ca. 450 daa. I avtalene er det tatt forbehold om at de kan reforhandles dersom det under høringsrunden kommer fram momenter som medfører at avgrensningen av området eller forskriftene for dette må endres. Kunngjøring om oppstart av verneprosessen I samsvar med naturmangfoldlovens saksbehandlingsregler ble det 31. mars 2016 varslet oppstart av verneprosessen for å etablere Luvdalsætra naturreservat. Fylkesmannen har mottatt fem kommentarer til oppstartvarslet. Eidsiva Nett AS sier at det ikke ser ut til at de har eksisterende elanlegg innenfor området, men at dersom de har det må vedlikehold av elanlegget kunne gjennomføres etter verneforskriften. Forsvarsbygg påpeker at det er etablert et flertall verneområder langs grensa til Regionfelt Østlandet og er bekymret for at etableringen av flere verneområder vil kunne legge bånd på Forsvarets aktivitet. De har også en generell kommentar til verneforskriftene til nye naturreservater. De ønsker at de tas inn et punkt i de generelle unntakene fra ferdselsbestemmelsene som åpner opp for landing og start med Forsvarets luftfartøy. NVE har ingen merknader til oppstartsvarselet og vil se på saken mer detaljert når det foreligger et konkret verneforslag. Statens vegvesen Region øst påpeker at opplysningene i oppstartsvarselet ikke ser ut til å ha noen innvirkning på deres aktiviteter og har derfor ingen merknader til oppstartsvarselet. Hedmark fylkeskommune påpeker at det ikke er kjent at det forekommer automatisk fredete kulturminner i området, men vil ha et bedre grunnlag for å uttale seg når et konkret verneforslag med avgrensing foreligger. Verneforslaget I samsvar med saksbehandlingsreglene i naturmangfoldlovens 43 fremmer Fylkesmannen forslag om vern av et ca. 450 dekar stort område i Slemdalen i Åmot kommune. Nærmere opplysninger om området går fram av vedlagte områdebeskrivelse og av kart i målestokk 1: som viser beliggenheten og avgrensningen av området. Området foreslås fredet som naturreservat, jf. naturmangfoldlovens 37. Vedlagt følger et forslag til forskrift som inneholder de bestemmelsene som foreslås for naturreservatet. Forslaget innebærer i hovedsak at hogst av skogen i området og tekniske inngrep som bygging av veger og oppføring av bygninger blir forbudt. Jakt, fangst, fiske, beiting, bærsanking, rydding, merking og vedlikehold av eksisterende traktorveier er foreslått tillatt i samsvar med gjeldende lovverk. Fylkesmannen ber om eventuelle merknader til forslaget om opprettelse av Luvdalsætra naturreservat, spesielt til den foreslåtte avgrensningen og den foreslåtte forskriften, innen 13. juli Når høringsfristen er ute, vil Fylkesmannen vurdere de innkomne uttalelsene. Dersom disse gir grunnlag for å endre den foreslåtte avgrensningen eller forskriften, vil Fylkesmannen foreslå dette overfor Miljødirektoratet. Samtidig vil kopi av alle uttalelser bli oversendt til direktoratet. Eventuelle forslag om endringer vil bli drøftet med grunneieren. Miljødirektoratet vil etter sin gjennomgang av saken oversende verneforslaget til Klima- og miljødepartementet for sluttbehandling. Et eventuelt vedtak om opprettelse av Luvdalsætra naturreservat fattes av Kongen i statsråd. Med hilsen Kristine Schneede e.f. ass. miljøverndirektør Erica Neby seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes ut uten signatur. Side 2 av 6

3 Kopi til: Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Side 3 av 6

4 OMRÅDEBESKRIVELSE AV DET FORESLÅTTE LUVDALSÆTRA NATURRESERVAT Lokalitetsnavn: Luvdalsætra Kommune: Åmot Fylke: Hedmark Kartblad M711: 2017 IV (Nordre Osen) UTM-koordinater: 32V PP Vernekategori: Naturreservat Areal: Ca. 450 daa Høyde over havet: Ca moh. Berørte eiendommer: Gnr./bnr.: 35/37 i Åmot kommune. Områdebeskrivelse: Området som er foreslått vernet er et bratt, østvendt skogområde på kalkrik grunn. Kvannbekken danner en mindre bekkekløft med bratte bergvegger i områdets søndre del. Høydeforskjellen er ca. 170 meter fra det laveste punktet til det høyeste. Berggrunnen består av rike bergarter som glimmerskifer og fyllit. Løsmassene av morene utgjør et tynt og stedvis tykt lag, bortsett fra brattskrentene der berggrunnen stikker frem. Det finnes en liten bekk i den midtre delen, i tillegg til Kvannbekken i sør. Luvdalsætra ligger i mellomboreal vegetasjonssone. Skogstruktur: Granskog på høy bonitet dominerer hele området. Noen bjørketrær og selje finnes spredt, mens antallet rognetrær er høy. De nordre, nedre delene av lia har relativt gammel kulturskog, mens det lenger opp i lia finnes naturskog med spor etter tidligere gjennomhogster. Skogen lengst opp i lia er i aldersfase med en god del gamle og grove trær. I den søndre delen av området vokser det gammel skog i optimalfase som ikke er påvirket av moderne flatehogst, men bærer preg av å ha vært plukkhogd tidligere. Skogen ved Kvannbekken er relativt upåvirket av hogst, og har derfor gamle trær med grov bark, grov død ved, tørrtrær, grove høgstubber og rothuler. Død ved i form av læger og gadd finnes spredt i hele området. Verneinteresser: Området er unikt for regionen og verdifullt med eldre, fuktig og kalkrik høgstaudegranskog som dominerende vegetasjonstype og ei bekkekløft som danner et gunstig miljø for sjeldne og rødlistede arter. Rik vegetasjon av karplanter, kryptogamer og lav finnes i nesten hele området, men det er gjort lite funn av sopp. Eksempel på registrerte rødlistearter er svartsonekjuke, rynkeskinn, gubbeskjegg, skorpeglye, trådragg, rimnål og taiganål. Ved å verne det foreslåtte Luvdalsætra naturreservat vil et rikt naturområde med kvaliteter knyttet til bekkekløftmiljøer og kalkrik, relativt urørt barskog på høy bonitet bevares i en region der tilsvarende kvaliteter er svært sjeldent og der vernet produktivt skogareal er lavt. Formål: Formålet med naturreservatet er å bevare et noenlunde intakt bekkekløftmiljø med gammel granskog som har særskilt betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder kravfulle og rødlistede plante-, soppog lavarter. Kvannbekken renner gjennom området og danner en bekkekløft med flere små fossefall. Andre interesser: Jaktinteresser og vedlikehold av eksisterende traktorveier. Tekniske inngrep: To traktorveger berører området. Området grenser delvis til Regionfelt Østlandet i vest. Planstatus: I arealdelen til Åmot kommunes kommuneplan ligger området innenfor et LNF-område (landbruks-, natur- og friluftsområde) med særskilt natur-, kultur- og friluftsinteresse. Skogbruksdata: Totalareal: 447 daa Prod. areal: H: 383 daa M: 57 daa L: 3 daa Sum: 442 daa Annet areal: Vann: 1 daa Skrapskog: 0 daa Myr: 0 daa Annet: 4 daa Volum: Ca m 3 Tilvekst: Ca. 290 m 3 Side 4 av 6

5 FORSLAG TIL FORSKRIFT OM VERN AV LUVDALSÆTRA NATURRESERVAT I ÅMOT KOMMUNE I HEDMARK FYLKE Fastsatt ved kgl. res. av med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34, jf. 37 og Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et noenlunde intakt bekkekløftmiljø med gammel granskog som har særskilt betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder kravfulle og rødlistede plante-, soppog lavarter. Kvannbekken renner gjennom området og danner en bekkekløft med flere små fossefall. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. 2 Avgrensning Naturreservatet berører gnr./bnr.: 35/37 i Åmot kommune. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 450 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk ca. 1: XXXX datert Klima- og miljødepartementet. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Åmot kommune, hos Fylkesmannen i Hedmark, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f. eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer og andre større arrangementer er forbudt. e) Bålbrenning er forbudt. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d) Beiting. e) Rydding, merking og vedlikehold av eksisterende traktorveier angitt på vernekartet. f) Felling av trær som utgjør en sikkerhetsrisiko for eksisterende bygninger i ei sone på 40 meter fra husveggen. Side 5 av 6

6 5 Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. b) Bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning er forbudt. 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet før kjøring. b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort og bjørn med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. c) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. 7 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i 3 d. b) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. c) Motorisert ferdsel i forbindelse med vedlikehold av eksisterende traktorveier. 8 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldlovens Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, i samsvar med naturmangfoldlovens Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11 Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 12 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks ENA Side 6 av 6