Innhold Stavangerbarnehagen... 3 Presentasjon av Emmaus barnehage... 4 Implementering av rammeplanen... 5 Barnehagens verdigrunnlag i praksis...

Transkript

1 for Emmaus barnehage

2 Innhold Stavangerbarnehagen... 3 Presentasjon av Emmaus barnehage... 4 Implementering av rammeplanen Barnehagens verdigrunnlag i praksis... 5 Hvordan arbeider barnehagen for å ivareta barns behov for omsorg?... 6 Hvordan arbeider barnehagen for å ivareta barns behov for lek?... 7 Hvordan arbeider barnehagen for å fremme danning?... 8 Hvordan arbeider barnehagen for å fremme læring?... 8 Hvordan arbeider barnehagen for å fremme vennskap og felleskap?... 9 Hvordan arbeider barnehagen for å fremme kommunikasjon og språk?... 9 Hvordan arbeider barnehagen for å ivareta barns rett til medvirkning? Hvordan arbeider barnehagen med overganger? Implementeringsplan av rammeplanen Året rundt i Emmaus Barnehage Planleggingsdager for

3 Stavangerbarnehagen Stavangerbarnehagen skal være en god leke- og læringsarena for alle barn. Plan for kvalitetsutvikling «Stadig bedre» synligjør og ivaretar kommunens ambisjoner og målsetting om Stavangerbarnehagen som en god leke- og læringsarena for alle barn. Et godt barnehagetilbud for alle barn avhenger av personalets kompetanse. Bare kompetente ansatte kan sikre at barnehagen oppfyller sitt samfunnsmandat i tråd med barnehagens formål og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Basiskompetansen for Stavangerbarnehagen: Basiskompetansen for personalet er tematiske satsningsområder i Stavangerbarnehagen. Basiskompetansene skal være førende for barnehagens arbeid med kompetanseutvikling. Den skal være gjennomgående for hele barnehagesektoren og sikre at kunnskapsbasert handlingskompetanse når helt frem til barnet. Fokusområdene i basiskompetansen for personalet er: Relasjonskompetanse Interkulturell kompetanse Språkkompetanse Tidlig innsatskompetanse Alle barnehager er pålagt gjennom lov og rammeplan å skrive en egen årsplan. Den skal presentere barnehagen på en slik måte at det tydelig kommer fram hvordan personalet jobber med føringene fra rammeplanen. Barnehagen skal være en lærende organisasjon og da er utviklingsarbeid en kontinuerlig prosess. Dette danner grunnlaget for det pedagogiske innholdet og betyr blant annet å omsette rammeplanens intensjoner og mål til praksis. Systematisk vurdering- og refleksjonsarbeid knyttet til planer og praksis legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon. I denne årsplanen er kapitlene i hovedsak bygd opp slik: Først en vurdering av praksis inneværende barnehageår. Så en beskrivelse av hvordan barnehagen i lys av rammeplanens intensjoner og egne vurderinger vil arbeide for å omsette rammeplanens intensjoner til praksis kommende barnehageår. 3

4 Presentasjon av Emmaus barnehage En barnehage som skaper gode minner og gyldne øyeblikk. Sammen for en god start på livet. Barnehagen er en kommunal barnehage som holder til i Storhaug bydel. Den består av tre bygg. Emmaus Nord har besøksadresse Rosenli 7, Emmaus Vest har, Rasmus Risas gate 7 og Emmaus Sør, Rasmus Risas gate 6. Emmaus er et naturskjønt, variert og populært nærområde med både bakker, fjell, skog og sjøen som ligger like ved. Vi bruker nærområdet vårt til ulike prosjekter og turer. Årstidene blir brukt som et gjennomgående tema hele året der naturen rundt oss gir unike muligheter til ulike naturopplevelser, språkarbeid, lek og læring. Vi er opptatt av å gi barn kunnskap om naturen og nærmiljøet, og vi ønsker at barna skal føle tilknytning til området rundt barnehagen. Ved å nytte naturen på ulike måter, lærer vi barna å være aktive og bli glad i naturen, og barna får en begynnende forståelse av betydningen av bærekraftig utvikling. Vi tror på at det vi er glad i, tar vi bedre vare på. I Emmaus barnehage er vi glad i mat, og vi er opptatt av at barna skal få bra og variert mat laget fra bunnen. Vi tilbyr tre måltider til dagen, med fokus på "det gode måltid". Personalet skal legge til rette for at måltidet blir en hyggelig stund med gode samtaler. Vi ser på måltidene som en viktig læringsarena. (Se eget skriv om det gode måltid). Vi er en barnehage som bygger på nye og gamle tradisjoner. I tro om at gode tradisjoner skaper et samlende og inkluderende fellesskap både for store og små. Vi ønsker å være en lærende organisasjon og vi prioriterer faglige diskusjoner i ulike fora. Pedagogene har felles refleksjonsmøter og Barne- og ungdomsarbeiderne og assistentene har felles BABU- møter som blir brukt til refleksjon og egenutvikling. En lesende barnehage Det å lese og samtale rundt bøker har stor verdi for språklæringen. Vi har derfor valgt å være en lesende barnehage. Vi legger vekt på lesning som en estetisk opplevelse og barna skal oppleve at det er gøy å lese. Vi ønsker at barna skal få ta del bøkenes magiske verden og vi ønsker å skape leselyst. Lesing, undring og samtale er en støtte til språklæringen derfor skal alle barn i Emmaus delta i en planlagt språk og leseaktivitet i uka. Da skal vi introdusere og bruke nyere litteratur. Språk blir sett på som nøkkelen til framtidens kunnskap. Språk og kommunikasjon er kunnskap og sosialt samspill. Her i Emmaus har vi deltatt i Språkløyper som er en Nasjonal strategi for lese og skrive satsing. For å lese mer om denne satsningen gå inn på: 4

5 Implementering av rammeplanen. Når det gjelder implementering av rammeplanen har vi brukt implementeringsmodellen til Fixsen mfl (2005) oversatt av Pål Roland. Modellen gir en oversikt over hvilke prosesser som må være tilstede for å få til en varig endring. For å få implementert rammeplanen på en god måte gjelder det å dele rammeplanen opp i ulike kjernekomponenter. Kjernekomponentene er med andre ord rammeplanen som er delt opp i ulike punkter. Kjernekomponentene viser oss hva vi skal jobbe med i løpet av dette barnehageåret. Vi har brukt en treningsmetodikk som kalles IGP. Denne metoden brukes i ulike drøftinger og refleksjoner i hele personalgruppen. I- står for individ- her skal selvrefleksjonen fremmes, vi reflekterer over det som står i rammeplanen slik at vi alle bidrar til en personlig bevisstgjøring om egne refleksjoner og meninger vi har til det som står i rammeplanen. Så møtes vi i G- grupper her blir de enkelte refleksjoner delt i grupper og dette bidrar til ny kollektiv kunnskap. Til slutt møtes vi i plenum, P - slik at vi får tilgang til hele personalets refleksjoner, kunnskap og praksis. Dette gir grunnlaget for de kollektive forpliktende avgjørelsene som blir tatt. Vi har valgt å bruke lang tid på den første fasen i implementeringsarbeidet. Den første fasen kaller Pål Roland for Initiering og forankringsfasen. Vi har brukt hele barnehageåret på denne fasen. Alle personalmøter og planleggingsdager har vi brukt for å gå gjennom kapitlene 1, 3 og 4 i rammeplanen. Når vi gikk gjennom de ulike kapitlene valgte personalet ut tre vedlikeholds momenter og tre utviklingsmomenter som vi skal jobbe ekstra mye med. Disse skal vi gå i dybden på og lage konkrete tiltak for å oppnå de ulike målsettingene Emmaus barnehage skal stå for. Utdanningsdirektoratet har laget et verktøy som kalles ståstedsanalyse. Dette kan brukes som utgangspunkt for kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling. Denne analysen hjelper oss til å gjennomføre en kvalitetsvurdering for å finne frem til mål og tiltak som skal prioriteres i det pedagogiske arbeidet vårt. Barnehageåret 2018/19 vil vi bruke til fase 2, gjennomføring. For å omsette og innføre kjernekomponentene til varig endring bruker vi ulike faktorer som kalles implementeringsdrivere. Eksempel på slike er trening, veiledning og administrativstøtte. Vi har valgt å lage en plan over gjennomføringen (se side 14). De ulike avdelingen har selv ansvar for å diskutere og reflektere rundt de ulike komponentene. Avdelingsmøter og personalmøter skal brukes slik at kjernekomponentene blir implementert slik at vi når rammeplanens intensjon. Barnehagens verdigrunnlag i praksis Ut fra ståstedsanalysen til barnehagens verdigrunnlag har vi valgt ut tre vedlikeholds moment og tre utviklingsmoment. Vedlikeholdsmomenter; Anerkjenne barndommens egenverdi. Gi barna felles erfaringer og synliggjør verdien av fellesskap. Bidra til at alle barn opplever trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverdi. 5

6 Utviklingsmomenter; Synliggjør mangfold som en ressurs. Reflekterer over egne holdninger til likeverd og likestilling. Gi alle barn mulighet til ro, hvile og avslapping Det er dette vi skal fortsette å jobbe med for å oppnå varig endring under kjernekomponenten, Barnehagens verdigrunnlag. I Emmaus barnehage skal personalet; Møte alle barn som et subjekt og vi skal ha respekt for hvordan barnets opplevelsesverden oppleves. Dette er med på å skape grunnlaget for medmenneskelighet og gode relasjoner. Se og respektere barna som den de er. Gi barna fellesopplevelser. Barnegruppa skal alltid deles opp i mindre grupper. Inkludere foreldrene mer inn i barnehagen. Synligjøre ulike språk, kulturer og tradisjoner. (For eksempel. telle, lære sanger og lære noen enkle ord på de ulike språkene. Fortelle eventyr og høre på musikk fra ulike land. Markere tradisjoner og høytider. La mat fra andre kulturer bli en del av hverdagen). Hvordan arbeider barnehagen for å ivareta barns behov for omsorg? I Emmaus har vi jobbet mye med relasjonskompetanse. Personalet har blitt skolert i trygghetssirkelen og de fire oppdragelsesstilene som Baumrind (1991) skriver om. For å få en felles forståelse for kjernekomponenten omsorg har vi reflektert rundt begrepet. Vi har blitt enige om disse momentene: Vedlikeholdsmomenter; Møte alle barn med åpenhet, varme, og interesse og vise omsorg for hvert enkelt barn. Å sørge for at alle barn opplever trygghet, tilhørighet og trivsel i barnehagen. Utviklingsmomenter; Være lydhør for barnas uttrykk og imøtekomme deres behov for omsorg med sensivitet. Støtte og oppmuntre barna til å vise omsorg for andre og til selv å kunne ta imot omsorg. Vi har operasjonalisert kjernekomponenten omsorg i ulike konkrete tiltak. Disse tiltakene skal vi fortsette å jobbe med for å oppnå varig endring. 6

7 I Emmaus barnehage skal personalet; Kjenne til trygghetssirkelen og utøve den i praksis. Kjenne til og utøve den autoritative voksenstilen. Være tilstedeværende voksne som fanger opp ulike signaler både verbale og nonverbale. Høsten 2018 vil hele personalet bli kjent med Wubbels modell (2015) for relasjoner (se plakat over ulike perspektiver på relasjonsbygging- Pål Roland). Vi vil lese og sette oss inn i tema som anerkjennende kommunikasjon, speilingsteori og hvordan vi kan bli den gode sensitive voksne. I tiltaksplanen for mobbing (Stavanger kommune 2017) står det; Voksne som utviser krenkende adferd må stoppes. Vi har aktivitetsplikt når mobbing observeres. Sosial utestenging er en gammel form for straff- en slik adfredsregulering er uakseptabel i Stavanger kommune. Hvordan arbeider barnehagen for å ivareta barns behov for lek? I Emmaus har leken en sentral plass både i barnehagehverdagen og i barnets sosiale liv. Vi har reflektert over lek og leketeorier på BABU-møtene. Vedlikeholdsmomenter; Fremme et inkluderende lekemiljø der alle barn kan delta i lek og erfare glede i lek. Organisere rom, tid og lekemateriale for å inspirere til ulike typer lek. Utviklingsmomenter; Veilede barna hvis leken medfører uheldige samspillsmønstre. Bidra til at barna får felles erfaringer som grunnlag for lek og legge til rette for utvikling av leketemaer. Vi har operasjonalisert kjernekomponenten lek i ulike konkrete tiltak. Disse tiltakene skal vi fortsette å jobbe med for å oppnå varig endring. I Emmaus barnehage skal personalet; Tenne lekegnisten hos barna. Med lekegnist menes at barn må få et innhold som skaper et ønske om å være sammen med hverandre i lek. Lage ulike lekgrupper med inspirasjon fra litteratur og fellesopplevelser. Være tilstede sammen med barna i lekegruppene. Veilede barna til gode handling og kommunikasjonsmønstre. Utvikle sosial kompetanse og prososial atferd hos barn. Modellere alternative positive handlinger og hjelpe barna med relasjonsbygging. 7

8 Hvordan arbeider barnehagen for å fremme danning? For å få en felles forståelse for kjernekomponenten danning har vi reflektert og sett verdien i at barna får delta i demokratiske fellesskap. Vedlikeholdsmomenter; Tilrettelegge for meningsfulle opplevelser og støtte barnas identitetsutvikling og positive selvforståelse. Støtte barnas aktivitet, engasjement og deltakelse i fellesskapet. Utviklingsmomener; Synliggjøre og fremheve mangfold og ulikheter som grunnlag for opplevelser, utforsking og læring. Synligjøre og verdsette ulike behov, meninger og perspektiver i fellesskapet. Vi har operasjonalisert kjernekomponenten danning i ulike konkrete tiltak. Disse tiltakene skal vi fortsette å jobbe med og trene på for å oppnå varig endring. I Emmaus barnehage skal personalet; Skape et inkluderende fellesskap der alle barns stemmer og bidrag blir like viktige. Være interessert i barnas initiativ, tanker, erfaringer, kreativitet, ideer og interesser på ulike områder og ut fra ulike bakgrunner. Hvordan arbeider barnehagen for å fremme læring? I Emmaus har vi et helhetlig syn på læring, det vil si at barn lærer med hele seg. Gjennom å bruke alle sanser, lek, erfaring, interesse, utforsking og mestring mener vi gir gode forutsetninger for læring. Trygge gode rammer og gode varme relasjoner danner også grunnlaget for et rikt og godt læringsmiljø. Vedlikeholdsmomentere; Være oppmerksomme på barnas interesser og engasjement og legge til rette for læring i ulike situasjoner og aktiviteter. Sørge for et inkluderende fellesskap og legge til rette for at barn kan bidra i egen og andres læring. Utviklingsmomenter; Sørge for at alle barn kan få rike og varierte opplevelser, erfaringer, utfordringer og mestringsopplevelser. Legge til rette for helhetlige læringsprosesser som fremmer barns trivsel og allsidig utvikling. 8

9 Vi har operasjonalisert kjernekomponenten læring i ulike konkrete tiltak. Disse tiltakene skal vi fortsette å jobbe med for å oppnå varig endring. I Emmaus barnehage skal personalet; Være interessert i barnas hverdag og ulike gjøremål. Være lyttende og legge til rette for lekende og lystfylt læring. Å se det lærende i leken og det lekende i det lærende vil være grunnsynet i Emmaus. Derfor må den voksne ha en innstilling og et engasjement som kan skape gode læringsprosesser og utnytte hverdagsaktivitetene til lekende læring. Hvordan arbeider barnehagen for å fremme vennskap og felleskap? «Det besta i livet er venner». I Emmaus er vi bevisste på hvor viktig det er å ha venner. Vi har sammen reflektert over viktigheten av at alle har noen å leke og være sammen med. Vi har brukt BABU- møte til å reflektere rundt mobbing og mobbeatferd. Vedlikeholdsmomenter; Utviklingsmomenter; Forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre. Støtte barnas initiativ til samspill og bidra til at alle barn kan få leke med andre, oppleve vennskap og lære og beholde venner. Samtale om normer for samhandling og invitere barna til å utforme normer for samhandling i fellesskap. Støtte barna i å sette egne grenser, respektere andres grenser og finne løsninger i konfliktsituasjoner. Vi har operasjonalisert kjernekomponenten vennskap og fellesskap i ulike konkrete tiltak. Disse tiltakene skal vi fortsette å jobbe med for å oppnå varig endring. I Emmaus barnehage skal personalet; Være tilstede sammen med barna. Ha vennskap som tema gjennom hele året. Lære barna konflikthåndtering. Hvordan arbeider barnehagen for å fremme kommunikasjon og språk? Emmaus barnehage er opptatt av språk og språkmiljø Vi er som sagt en lesende barnehage og er opptatt av nyere litteratur. De barna som trenger ekstra støtte til språklæringen skal få en mer systematisk trening. Her er språktrappa (pedagogisk planleggingsverktøy laget av Stavanger kommune) til god hjelp. 9

10 Vedlikeholdsmomenter; Utviklingsmomenter; Være bevisste på sine roller som språklige forbilder og være lydhøre i kommunikasjonen med alle barn. Bidra til at språklig mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen. Støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig aktivt fremme og utvikle barnas språklige kompetanse. Vi har operasjonalisert kjernekomponenten kommunikasjon og språk i ulike konkrete tiltak. Disse tiltakene skal vi fortsette å jobbe med for å oppnå varig endring. I Emmaus skal personalet; Bruke hverdagsaktivitetene og utnytte her og nå situasjonene som gode språkarenaer. Være lyttende og tilstedeværende voksne. Ha løpende dialoger med barna om hva vi gjør, hvorfor og hvordan vi gjør det vi gjør. Bruke støttende språkstrategier som åpne undrende spørsmål. Bruke utvekslingstone der det er barnet som har samtalekontrollen isteden for undervisningstonen der den voksne har kontrollen. Hvordan arbeider barnehagen for å ivareta barns rett til medvirkning? I Emmaus barnehage ønsker vi at barn skal ta del i demokratiske prosesser. Barnas medvirkning må tilpasses individuelle forutsetninger og behov. Vedlikeholdsmomenter; Alle barn skal erfare å få innflytelse på det som skjer i barnehagen. Utviklingsmomenter; Barna skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planleggingen og vurderingen av barnehagens virksomhet. Vi har operasjonalisert kjernekomponenten medvirkning i ulike konkrete tiltak. Disse tiltakene skal vi fortsette å jobbe med for å oppnå varig endring. I Emmaus barnehage skal personalet; La alle barna bli sett og hørt og bekreftet av tilstedeværende og tilgjengelige voksne. 10

11 La barn ta egne valg, samtidig som de må forholde seg til fellesskapets interesser. La barn og voksne planlegge og gjennomføre hverdagslige aktiviteter sammen. Hvordan arbeider barnehagen med overganger? Når barnet begynner i barnehagen Barnehagen ønsker i samarbeid med foreldrene å legge til rette for at barna skal få en trygg og god start i barnehagen (se eget skriv om tilvenning). Vi inviterer de nye foreldrene til et foreldremøte i mai, der går vi gjennom dagsrytmen og praktiske ting. I juni inviterer vi til en besøksdag for barn og foreldre. Her får barna og foreldrene se avdelingen og hilse på de som jobber på avdelingen. Alle barna får sin tilknyttingsperson og vi gjennomfører en oppstartssamtale med foresatte. Barn er forskjellige og vi må gi hvert barn den tiden det treger for å bli kjent og trygge sammen med ansatte og barn på avdelingen. Overganger innad i barnehagen Tilvenning fra liten til stor. Vi starter rett over påske med tilvenning for barn som bytter avdeling. Vi begynner først med korte besøk så utvider vi til faste besøksdager. Etter hvert kan vi spise frokost eller lunsj sammen. De som har sluttet å sove kan leke sammen med de store i utetiden. Vi kan gå på turer sammen og de store få oppgaver sammen med de nye vennene. Husk at det går an å besøke andre veien også- de store hilser på de yngste på deres avdeling. Vi har overføringssamtaler får liten til stor. Avgivende avdeling har ansvar for innkalling. Overganger mellom barnehage og skole Vi følger Stavanger kommune sine retningslinjer. Se lenke. 11

12 Implementeringsplan av rammeplanen. Fase 1- initiering og forankring Tidsrom Tiltak Målsetting Ansvar Evalue ring Planleggingsdag Introdusere rammeplanen, vise film og dele ut rammeplanen til alle. Å skape forventning til den nye planen. Styrer Personalmøte Felles initiering og forankring av kapittel 1,2, Personalmøte. Felles initiering og forankring av Kapittel Planleggingsdag Begynne på gjennomføringen av kap3. Bevisstgjøring om egne refleksjoner og meninger om barnehagens formål og innhold. Barnehagen skal ivareta barnas behov for lek. Barnehagen skal fremme vennskap og fellesskap. Barnehagen skal fremme læring Personalmøte Fortsette på gjennomføringen av kap3. Bevisstgjøring om egne refleksjoner og meninger om barnehagens formål og innhold. Barnehagen skal ivareta barnets behov for omsorg. Barnehagen skal fremme danning. Å få kjennskap til innholdet i de tre første kapitlene. Å få kunnskap om de ulike fagområdene. Få kunnskap om innholdet i kap.3. Lek, vennskap og fellesskap Kjernekomponent 1 Fremme et inkluderende lekemiljø der alle får delta. Læring Kjernekomponent 2 Være oppmerksomme på barnas interesser og engasjement og legge til rette for læring i ulike situasjoner og aktiviteter. Få kunnskap om hovedinnholdet i kap 3. Omsorg og danning Kjernekomponent 3 Fagleder Fagleder Ped.leder har ansvar for å lede IGP men alle har ansvar for å være deltakende. Ped.leder har ansvar for å lede IGP men alle har ansvar for å være deltakende 12

13 Planleggingsdag Gjennomføring av kapittel 1. Barnehagens verdigrunnlag Personalmøte. Fortsette på gjennomføring av kap 3. Bevisstgjøring om egne refleksjoner og meninger om barnehagens formål og innhold. Få kunnskap om hovedinnholdet i kap 3. Språk og kommunikasjon Kjernekomponent 3 Kjernekomponent 1 i kapittel 4 Barnehagen skal fremme kommunikasjon og språk. Felles initiering og forankring av kap 4. Barns medvirkning Få kunnskap om hovedinnholdet i kap 1. Se verdigrunnlaget opp mot verdigrunnlaget til kommunen. Få kunnskap om hovedinnholdet i kap 3. Språk og kommunikasjon Kjernekomponent 3. Kjernekomponent 1 i kapittel 4. Avdelings leder Ped.leder har ansvar for å lede IGP men alle har ansvar for å være deltakende 13

14 Fase 2- gjennomføring Tidsrom Tiltak Målsetting Ansvar Evalue ring August- Motivasjonsarbeid med alle Få kunnskap og lære November ansatte. teori om 2018 Trene på kjernekomponenten, kjernekomponenten øve inn nye handlinger. Hva omsorg. må vi slutte med og begynne med? Refleksjon rundt egen praksis. Pedleder ser og støtter sine medarbeidere med å gi veiledning og tilbakemeldinger. GLAS må gi tilbakemeldinger, støtte og veiledning. Januar- Mars 2019 Motivasjonsarbeid med alle ansatte. Trene på kjernekomponenten, øve inn nye handlinger. Hva må vi slutte med og begynne med? Refleksjon rundt egen praksis. Få kunnskap og lære teori om kjernekomponenten lek. Pedleder ser og støtter sine medarbeidere med å gi veiledning og tilbakemeldinger. GLAS må gi tilbakemeldinger, støtte og veiledning. April- Mai 2019 Motivasjonsarbeid med alle ansatte. Trene på kjernekomponenten, øve inn nye handlinger. Hva må vi slutte med og begynne med? Refleksjon rundt egen praksis. Få kunnskap og lære teori om kjernekomponenten Vennskap og fellesskap. Pedleder ser og støtter sine medarbeidere med å gi veiledning og tilbakemeldinger. GLAS må gi tilbakemeldinger, støtte og veiledning. 14

15 15 Året rundt i Emmaus Barnehage August: Oppstart av nytt barnehageår og vi har fokus på tilvenning. Se eget skriv om tilvenning. September: Vi har avdelingsvis foreldremøte i uke 36 og 37. Oktober: Vi markerer FN -dagen med kafe 24.oktober. Skolen har høstferie i uke 41. Fint om dere gir beskjed om barnet deres skal ha fri. November: Dersom barna deres skal ha fri i julen ønsker vi å få beskjed om det innen 28.november. Desember: Jul og juleaktiviteter der vi ønsker å gi barna innsikt i hvorfor vi feirer jul. Det blir Luciafeiring torsdag den 13. desember. Denne dagen inviterer vi også til julefrokost for barn, foreldre og personal. Januar: Februar: Vi har karneval fredag 1.mars. Karneval feires med tull, tøys og mye moro. Skolen har vinterferie i uke 9 og det er fint om dere gir beskjed om barnet deres skal ha vinterferie. Mars: Påskeaktiviteter. Vi sår og planter, og følger med på det som vokser og gror. April: Vi inviterer til påskefrokost torsdag 11.april. Vi deltar på ryddeaksjonen i bydelen. Husk å levere ferielapp Mai: Den 16.mai er det 17.mai-markering i barnehagen. Juni og juli: Sommerfest tirsdag Uglene har overnatting i barnehagen den 6 til 7 juni. I juli slår vi avdelingene sammen og har kjekke sommeraktiviteter. Planleggingsdager for Barnehagene har fem planleggingsdager i løpet av året. Barnehagen er stengt disse dagene. Onsdag 15.august Fredag 16.november Onsdag 2. januar Tirsdag 23. april Fredag 31. mai

16 16