Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise.

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Kl 18:00 på Glitra Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: kommunalsjef Synnøve Tovsrud Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. Temamøte: Kl. 16:00 Presentasjon av hovedfunn og anbefaling etter gjennomgang innen deler av helse, omsorg og velferdsområdet v/hege Askestad, Agenda Kaupang. 1

2 SAKSLISTE: Saksnr 19/2018 Godkjenning av protokoll fra møte /2018 Glitre bofellesskap 21/2018 Veileder for tildeling av vedtaksfestede tjenester 22/2018 Økonomiske konsekvenser ved økning av VTA-plasser ved Lier ASVO 23/2018 Velferdsteknologi i Lier kommune 24/2018 Utredning vedr. frivillighetspris for Lier 25/2018 Tilskuddsmidler til Barnas Stasjon 26/ Tertialrapport Lier kommune 27/2018 Meldinger 24/2018 Eldrerådet - protokoll fra møte /2018 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne - protokoll fra møte /2018 Boligbebov og pågående boligprosjekter 2

3 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/673 Arkiv: Saksbehandler: Janne Eide Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 19/2018 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Godkjenning av protokoll fra møte Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Protokoll

4 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Møtested Glitra Dato: Tidspunkt: 18:00 19:35 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Reidar Lauritsen Leder H Laila Margrethe Tryde Nestleder SP Per Werrum Medlem H Hanne Myhre Gravdal Medlem H Daniel Erik Nielsen Medlem A Wivi Abelsen Medlem SV Ann Heidi Romundset Svorstøl Medlem A Mette Irene Hansen Medlem FRP Magnus Angeltveit Medlem KRF Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Synnøve Tovsrud kommunalsjef Hanne Berg Stubberud helse- og omsorgssjef Sissel Karin Haavaag velferdssjef Øystein Granheim økonomisjef Anton Druzhinin økonomienheten Hilde Stenerud virksomhetsleder Voksne med funksjonsnedsettelser 4

5 Diverse tatt opp under møtet: Befaring: Utvalget gjennomførte en befaring på Heggtoppen bofelleskap kl. 15:45 16:30. Etter at møtet ble satt refererte utvalgsleder Reidar Lauritsen (H) fra møte den med gruppeledere, utvalgsledere og nestledere om rutiner for gjennomføring av møter i hovedutvalg. Orienteringer: Økonomisjef Øystein Granheim, Anton Druzhinin, økonomienheten, helse- og sosialsjef Hanne Berg Stubberud og velferdssjef Sissel Karin Haavaag ga en orientering vedrørende sak 16. Kommunalsjef Synnøve Tovsrud, velferdssjef Sissel Karin Haavaag og virksomhetsleder Hilde Stenerud ga en orientering om situasjonen rundt Glitre bofelleskap. Janne Eide Utvalgssekretær 5

6 SAKSLISTE: Saksnr 11/2018 Godkjenning av protokoll fra møte /2018 Samlokalisering og samarbeid - nytt sykehus 13/2018 Helse og omsorg - bruk av trivselsassistenter etter modell fra Modum 14/2018 Tannhelsetjenesten fra fylkeskommune til kommune 15/2018 Støtte til brukerorganisasjoner innen området psykiatri/rus 16/2018 Helse-, Sosial- og Omsorgsutvalgets ansvarsområder med økonomi 17/2018 Årsrapport og regnskap Lier kommune 18/2018 Meldinger 18/2018 Legevakt i egenregi 19/2018 Kompetanse og tiltak vedrørende diabetes i Lier kommune 20/2018 Behov for opplæring (kursing) av eldre ved bruk av informasjonsteknologi 21/2018 Leveranser av saker, meldinger - forsinkelser 22/2018 Eldrerådet - Protokoll fra møte /2018 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Protokoll fra møte

7 11/2018 Godkjenning av protokoll fra møte Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Protokoll fra møte ble enstemmig godkjent. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Protokollen ble enstemmig godkjent. 12/2018 Samlokalisering og samarbeid - nytt sykehus Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: 1. a) Lier kommune ønsker å inngå i et samarbeid med Drammen (Nye Drammen) om etablering av helsehus og legevakt samlokalisert med nytt sykehus på Brakerøya. b) Lier kommune ønsker å samarbeide med Drammen kommune om velferdsteknologiske løsninger når dette er hensiktsmessig. 2. Rådmannen får fullmakt til å arbeide videre for å finne fram til forslag til løsninger. Utkast til samarbeidsavtale og økonomiske rammer fremmes for politisk behandling. Det skal gis løpende tilbakemelding om fremdriften. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Mette Irene Hansen (FRP) fremmet følgende forslag: «Rådmannens forslag til vedtak med tillegg i punkt 2: Løpende tilbakemelding om fremdriften.» Forslaget ble enstemmig vedtatt. 13/2018 Helse og omsorg - bruk av trivselsassistenter etter modell fra Modum Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: 1. Ordningen med bruk av trivselsassistenter etter modell fra Modum innføres sommeren Ordningen finansieres ved bruk av testamentariske midler eller innenfor budsjettrammen for

8 Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Laila Tryde (SP) fremmet fellesforslag på vegne av SP, H, KRF og FRP: 1. Ordningen med bruk av trivselsassistenter etter modell fra Modum innføres sommeren Ordningen finansieres ved bruk av testamentariske midler eller innenfor budsjettrammen for Forslaget ble enstemmig vedtatt. 14/2018 Tannhelsetjenesten fra fylkeskommune til kommune Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets innstilling til kommunestyret: 1. Lier kommune innleder en prosess mot departementet og fylkesmannen for å utrede de rettslige, praktiske og økonomiske forhold rundt overtagelse av ansvaret for tannhelsetjenesten. 2. Rådmannen legger fram et forslag til politisk behandling på bakgrunn av kontakten med departementet og fylkesmannen. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. 15/2018 Støtte til brukerorganisasjoner innen området psykiatri/rus Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Støtte til organisasjoner innen området psykiatri/rus tildeles på følgende måte for 2018: Norske Lenker tildeles kr ,- NKS Veiledningssenter for pårørende i Øst-Norge tildeles kr ,- Mental Helse Lier tildeles kr ,- Kirkens SOS tildeles kr ,- 8

9 Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Per Werrum (H) fremmet fellesforslag på vegne av H, KRF, FRP og SP rådmannens forslag til vedtak med følgende endringer i kulepunkt 2, 3 og 4: Norske Lenker tildeles kr ,- NKS Veiledningssenter for pårørende i Øst-Norge tildeles kr ,- Mental Helse Lier tildeles kr ,- Kirkens SOS tildeles kr ,- Forslaget ble enstemmig vedtatt. 16/2018 Helse-, Sosial- og Omsorgsutvalgets ansvarsområder med økonomi Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: HSO-utvalget har fått en gjennomgang av ansvarsområdet i HP, risikomatrise og oversikt over tiltak for å tilpasse driften til kommunestyrets vedtatte budsjettramme for Jmf. tabell i presentasjonen gitt i møtet. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Rådmannen la i møtet frem følgende alternative forslag til vedtak: «HSO-utvalget har fått en gjennomgang av ansvarsområdet i HP, risikomatrise og oversikt over tiltak for å tilpasse driften til kommunestyrets vedtatte budsjettramme for Jmf. tabell i presentasjonen gitt i møtet.» Rådmannens alternative forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. 17/2018 Årsrapport og regnskap Lier kommune Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Drift: 1. Rådmannens årsrapport for 2017 tas til etterretning. 2. Følgende disponering godkjennes i forbindelse med over- og underskuddsordningen: Etter reglene for over- og underskuddsordningen økes fondet med kr. Økningen i over- /underskuddsfondet justeres mot kommunens generelle disposisjonsfond. 3. Overskudd i driftsregnskapet på kr avsettes til disposisjonsfond. 4. Disponering av disposisjonsfond Deler av overskuddet er knyttet til ubrukte midler til formål som vil ha utgifter i kommende år. I disposisjonsfondet avsettes følgende til konkrete formål 9

10 Miljø kr. Tiltak energi, klima, miljø kr. Plansaksbehandling kr. Frisklivssentralen kr. Sunne og aktive Liunger kr. Mathall/Matriket kr. Disponering av overskudd husleie kr. Uteglemt føring til bundet fond kr. Investering: 5. Diverse prosjekter avsluttes med et samlet underforbruk på kr. Dette avsettes til ubundet kapitalfond. Etter vedtaket utgjør fondet kr. 6. Ubrukte investeringsmidler pr , for prosjekter som ikke er avsluttet, bevilges opp på de respektive prosjekt i Beløpet utgjør i alt kr, og finansieres mot kr lån og kr refusjon for merverdiavgift. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. 18/2018 Meldinger 18/2018 Legevakt i egenregi Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 18: Legevakt i egenregi, tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 19/2018 Kompetanse og tiltak vedrørende diabetes i Lier kommune Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 19: Kompetanse og tiltak vedrørende diabetes i Lier kommune, tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 20/2018 Behov for opplæring (kursing) av eldre ved bruk av informasjonsteknologi Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 20: Behov for opplæring (kursing) av eldre ved bruk av informasjonsteknologi, tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 10

11 21/2018 Leveranser av saker, meldinger - forsinkelser Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 21: Leveranser av saker, meldinger forsinkelser, tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 22/2018 Eldrerådet - Protokoll fra møte Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 22: Eldrerådet - Protokoll fra møte , tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 23/2018 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Protokoll fra møte Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 23: Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Protokoll fra møte 23.04, tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 11

12 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/1941 Arkiv: L79 Saksbehandler: Sissel Karin Haavaag Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 20/2018 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Kommunestyret Glitre bofellesskap - bygg og drift Rådmannens forslag til vedtak: 1. Lier kommune opprettholder ideen om og innholdet i Glitre bofellesskap slik det er utviklet i samarbeid med brukerne. 2. Lier kommune bygger et nytt bygg samme adresse: Gifstadbakken 9 basert på endret og fornyet behovsvurdering, og river eksisterende bygg (alternativ 3 i saksutredningen). 3. Det fremmes en ny sak om finansiering i september Rådmannens saksutredning: Denne saken omhandler ombygging av Gistadbakken 9 (Glitre bofellesskap) og at det har oppstått endrede forutsetninger, slik det ble redegjort for i formannskapet og helse-, sosial og omsorgsutvalget i april. De nye forutsetningene gir økonomiske og tidsmessige konsekvenser, som igjen gir ringvirkninger for de beboerne som var planlagt innflyttet i januar Formålet med saken er å vedta hvilken vei kommunen skal gå videre med bygget: fortsette prosjektet som i dag, med de endrede forutsetningene og noe usikre prognosene, eller rive og bygge nytt, og gjennomføre en fornyet kvalitetssikring av bolig- og tjenestebehovet som skal ivaretas. Bakgrunn Med bakgrunn i et stort behov for boliger til voksne med funksjonsnedsettelse ble ombygging av Gifstadbakken 9, vedtatt i kommunestyret i sak 48 / 2016, Fremtidig bruk av Gifstadbakken 9. I forkant av behandlingen i kommunestyret var saken lagt frem for Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne som gjorde samme vedtak, forutsatt avsatt nok midler til drift. Utkastet til boligprosjektet ble også fremlagt autismeforeningen som gav sin støtte til prosjektet. 12

13 Kommunestyrets vedtak: Følgende disposisjoner foretas knyttet til kommunale eiendommer for tilpasning til - og oppfyllelse av - boligsosial handlingsplan: 1. Gifstadbakken 9, gnr. 83 bnr. 6, anmodes overdratt fra Lier boligselskap AS til Lier eiendomsselskap KF med bakgrunn i endret formål for bygningsmassen 2. Eiendommen bygges om til 8 bemannede/tilrettelagte boliger for mennesker med autisme/personer med behov for ressurskrevende tjenester 3. Lier eiendomsselskap KF utarbeider en plan for ombygging etter spesifikasjoner fra rådmannen 4. Rådmannen godkjenner plan for ombygging, budsjett for bygningsmessige driftskostnader og husleie 5. Kjøp og ombygging finansieres gjennom handlingsprogram/økonomiplan og baseres bl.a. på lån og tilskudd fra Husbanken etter gjeldende ordninger. Kommunestyrets behandling: Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets innstilling ble vedtatt enstemmig. Sammendrag Etter vedtaket i kommunestyret startet Lier eiendomsselskap KF (LEKF) utarbeidelsen av plan for ombyggingen av Gifstadbakken 9, basert på et utarbeidet skisseprosjekt. Det ble gjennomført en anbudskonkurranse for utarbeidelse av funksjonsbeskrivelse. Funksjonsbeskrivelsen dannet videre grunnlag for en anbudskonkurranse for totalentreprisen. I desember 2017 ble det inngått kontrakt med entreprenør og innflyttingstidspunkt ble estimert til januar Det oppstod betydelige utfordringer i gjennomføringsfasen av ombyggingsprosjektet, og Glitre bofellesskap ble utsatt. De involverte er informert om situasjonen. Dette krever revurdering og kvalitetssikring for prosjektets videre løp. Kommunen skisserer følgende alternativ: 1. Gå videre med Gifstadbakken 9 som planlagt ingen endringer ut over å løse de byggtekniske forhold som er avdekket. 2. Nybygg, samme adresse og basert på samme behovsbeskrivelse som alternativ 1 3. Nybygg, samme adresse, men basert på endret og fornyet behovsvurdering Det er i lys av nåværende situasjon gjort en vurdering av andre adresser som kan være aktuelle og samtidig bidra til: - En optimalisering av tjenestetilbudet - Gi en merverdi for konseptet - Gi en bedre utnyttelse av kommunens eiendomsportefølje Konklusjonen etter denne vurderingen som bl.a. har vært rettet mot Asvo-tomta og «Teig 6» nord/øst for Liertun, er at det ikke anses å være andre adresser som totalt sett vil gi en bedre løsning enn Gifstadbakken 9. Det vises for øvrig til melding til 2016/3449 om boligbehov og planlagte boligprosjekter. Vedlegg: 1. PS 48/ Rapport fra Multiconsult 13

14 Saksutredning Lier eiendomsselskap KF har gitt følgende redegjørelse for den oppståtte situasjonen: Den 20. juni i sak PS 48/2016 ble det vedtatt ombygging av Gifstadbakken 9 med 8 leiligheter for mennesker med autisme og omfattende hjelpebehov. Vedtaket tok utgangspunkt i et allerede utarbeidet skisseprosjekt med løsning om å rive bygget innvendig og bygge det opp igjen innenfor den eksisterende fasaden, med eksisterende bærekonstruksjoner, tak, yttervegger og innvendige etasjeskiller. I skisseprosjektet ble den totale kostnaden for hele prosjektet (rammekostnaden) estimert til 16.3 mill NOK. I henhold til dokument 6A (Styring og ledelse av byggeprosesser i Lier kommune) ble det lagt til 30% usikkerhet, som medførte at den endelige rammekostnaden ble 21.1 mill NOK. For å kunne motta fullt tilskudd fra Husbanken og starte søknadsprosessen, ble det i handlingsprogrammet bevilget 24 mill NOK til ombygging av Gifstadbakken 9, i investeringsbudsjettet. Med bakgrunn i vedtaket, ble det avholdt anbudskonkurranse for utarbeidelse av funksjonsbeskrivelse. Denne dannet grunnlaget for videre anbudskonkurranse mot en totalentreprise. COWI ble som vinner av konkurransen, engasjert for videre arbeid i prosjektforberedelsene. Prosjektet baserte seg på å utnytte eksisterende bygningsmasse på Gifstadbakken 9. En eksisterende bygningskropp har naturlig i seg en rekke kompromisser når en skulle beskrive en tilpasset tjeneste opp mot brukere og ansattbehov. Byggets struktur utfordret de optimale løsningene, og den endelige funksjonsbeskrivelsen ble betraktet som «godt nok». Dette er å forstå slik at lov, forskrift og forsvarlighet vil bli ivaretatt, men fleksibilitet og utviklingspotensialet var begrenset. Gjennom utarbeidelse av funksjonsbeskrivelsen ble det tillagt forhold som ikke i tilstrekkelig grad var hensyntatt i skisseprosjektet. Med bakgrunn i den ferdige funksjonsbeskrivelsen, ble oppdatert byggekostnad estimert til 19,1 mill NOK av COWI. Da dette var innenfor budsjett ble det besluttet å gå videre med å gjennomføre anbudskonkurransen i tråd med anskaffelsesforskriften, gjennom kunngjøringsdatabasen Doffin. Ved tilbudsfristens utløp var det mottatt ett tilbud i konkurransen. Tilbudet var under estimert beløp fra COWI, og innenfor bevilget ramme. Beslutning ble derfor tatt på videre arbeid i prosjektet. Kontrahering Det ble inngått kontrakt med Bogen og Mathiesen (BOM) om gjennomføring av totalentreprise for Gifstadbakken 9. BOM varslet i begynnelsen av februar om at selskapet hadde uteglemt poster ved inngivelse av sitt tilbud. Etter en totalvurdering og i tråd med juridiske råd, går LEKF til heving av kontrakten den etter forutgående varsel. Prosjektgjennomføring Etter det innledende rivearbeidet, ble det oppdaget avvik mellom den oppgitte takhøyden i de gamle byggetegningene og den reelle høyden. I detaljprosjekteringen kom det også frem at den oppgitte takhøyden ikke ville være tilstrekkelig for å innfri oppbygningen av gitte lydkrav og tekniske installasjoner. For å oppnå riktig takhøyde var eneste løsning å senke gulvet i den nederste etasjen. Det ble derfor gjort undersøkelser for å se på konsekvenser av en slik senkning. I kartleggingen av 14

15 relevante forhold og risiko i eventuelle arbeider under gulvnivå, ble det laget hull i det eksisterende gulvet på utvalgte steder. Det viste seg at grunnforholdene under betonggulvet og fundamentene over tid har fått setninger. Dette har forårsaket hulrom under gulvet, og sannsynligvis setning under vegg i det nordøstlige hjørnet av bygget. Hva gjør vi nå veien videre? Alternativ 1: Gå videre med Glitre som planlagt ingen endringer Tilbakemeldingen fra geotekniker er at en senkning av gulvet lar seg utføre, men vil medføre risiko og kostnadsøkning. Arbeidet vil måtte utføres i etapper og dermed ta lengre tid. Ut ifra estimater levert fra Multiconsult vurderer de at totalkostnaden for hele prosjektet nå har økt fra 21,1 mill NOK, til å ligge mellom 23,5 mill NOK og 24,8 mill NOK. Det er derimot fortsatt knyttet usikkerhet til estimatene og arbeidene kan bli mer omfattende når ytterligere realiteter avdekkes underveis. Multiconsult skriver i sin rapport at kostnadene for rehabilitering nå kan begynne å nærme seg en grense hvor dette ikke lenger kan anses som økonomisk forsvarlig. I rapport fra Multiconsult vurderer de at det er teknisk mulig å senke gulvet, men på grunn av ukjent omfang av fjell som må pigges ut er det stor usikkerhet rundt pris og fremdrift. Det forventes at arbeidet med å senke gulvet vil kunne ta 3-4 mnd og de fraråder å begynne innvendig rehabilitering samtidig, da det vil kunne medføre skade på nye installasjoner. Ombyggingsprosjektet som nå er startet på vil da trolig kunne ferdigstilles sommeren Reelle vurderinger om risiko og kostnad på videre arbeider med ombygging av eksisterende bygningskropp, må ses i lys av alternative løsninger og muligheter med nybygg. Alternativ 2: Nybygg, samme adresse og basert på samme behovsbeskrivelse som alternativ 1 Et nybygg som er optimalisert med løsninger og tilpasninger, ikke utvidet med økte ambisjoner / volum, men nær løsning som opprinnelig planlagt, er av Multiconsult anslått til en rammekostnad på mill NOK. Framdrift for komplett nybygg vurderes som 1 til 1,5 år for normal byggetid. Kostnad for rivning av bygg vurderes av Multiconsult å ikke være vesentlig da det meste av løsøre og innvendige installasjoner allerede er fjernet. Byggetiden kan reduseres ned mot 9 mnd, men det vil normalt medføre noe økte kostnader. Alternativ 3: Nybygg, samme adresse, men basert på endret og fornyet behovsvurdering Dersom det kommunale tjenestebehovet fritt kan defineres, uten hensyn til begrensningen som er i et eldre bygg, vil det se annerledes ut og med færre kompromisser på tjeneste/fag. Utgangspunktet for Glitre Bofelleskap har vært den eksisterende bygningskropp og dets muligheter/begrensninger. Tilbud- og tjenestebeskrivelsen har derfor vært tvunget til å forholde seg til dette. På generelt grunnlag vil det bli foretatt en ny gjennomgang av det tjenestebehov som skal dekkes på Glitre bofelleskap. Kostnadsendringen vil avhenge mye av hvor stor ambisjonsendringen vil være. Som et utgangspunkt pr. mai/juni 2018, og erfaringstall fra Holte Prosjekt, vil rammekostnad kunne ligge på fra mill NOK og opp. Dette er kun beregnet utfra generelle kostnader pr kvadratmeter og inkluderer ikke utomhuarbeider, infrastrukturkostnader utenfor tomt, flyttekostnader, midlertidige boliger og andre kostnader som ikke er en del av selve bygningen. 15

16 Fordeler - Ulemper Nybygg Fordeler: - Ved å bygge nytt gis det større mulighet til å utforme bygget smartere og mer arealeffektivt med tanke på planløsning, innredning og materialvalg. - Bedre fleksibilitet og tilpasningsmuligheter. En kan i større grad tilpasse bygget til brukeren og tjenestebehovet, og ikke motsatt. - Lavere risiko. Risiko for uforutsette kostnader reduseres ved å bygge nytt. Dette gir en mer forutsigbar fremdriftsplan og en sikrere ferdigstillelsesdato. Ulemper: - Høyere investeringskostnad - Tap av allerede benyttede midler og mulig restverdi i eksisterende bygg Ombygging Fordeler: - Mulighet for at en ombygging vil kunne koste mindre enn et nybygg - Utnyttelse av allerede benyttede midler, ressurser og mulig restverdi - Muligheten for kortere anleggsperiode Ulemper: - Begrensede muligheter for fleksibilitet og tjenestetilpasninger - Kan gi behov for å dispensere fra nye forskrifter og krav - Risiko for uforutsette kostnader i skjulte feil/mangler som avdekkes i byggeprosessen og som må utbedres - Fare for ytterligere forsinkelser - Deler av byggets primære struktur er fremdeles gammelt, selv etter ombygging. Tilskudd fra Husbanken. Husbanken har bekreftet at tilskuddet på ,- vil bli utbetalt uavhengig om det blir et nybygg eller en ombygging av eksisterende bygg. En økning av tilskuddet vil derimot ikke være mulig, uten å måtte annullere mottatt tilsagn og søke på nytt. Husbanken melder i møte at dette ikke er ønskelig. Uteareal I det opprinnelige skisseprosjektet var ikke de positive effektene og mulighetene knyttet til utearealet kartlagt og inkludert. Som et viktig element i de utviklingsprosesser og motivasjonsarbeid av Gifstadbakken 9, har uteområdets muligheter stått sentralt. I prosjekteringen med kostnad estimert til 21.1 mill NOK var det kun kostnad knyttet til rehabilitering av bygget som var estimert. Etter hvert som prosjektet utviklet seg så man et behov for utvikling av uteareal som ikke fremkom i skisseprosjektet. Kostnaden ble vurdert å kunne dekkes innenfor de innvilget de 24 mill NOK. For å kunne skjerme beboerne og forebygge utagering av bruk av tvang, vurderes det at det må utvikles et eget uteareal utover den asfalterte plassen som er der i dag. For å få til dette må det utføres sprengningsarbeid som gjør at utvikling av utearealer får en betydelig kostnadsramme. 16

17 Når prosjektet nå er stoppet og en ser endrede forutsetninger for prosjektet, synes det klart at med de økte kostnadene vil det ikke lenger være mulig å finansiere utearealene innenfor bevilgede midler. Glitre bofellesskap I Glitre bofellesskap er det planlagt 8 leiligheter hvorav 7 av leilighetene allerede er tildelt. I 2017 ble det etablert en gruppe for de pårørende til beboerne for å ivareta brukermedvirkning. Denne gruppen startet med å gi Gifstadbakken 9 et navn: Glitre bofellesskap. Bofellesskapet er ment å være et ressurssenter for brukere med stort behov for tjenester, dette gjelder i stor grad brukere med diagnoser innenfor autismespekteret. De som er tenkt inn på Glitre har behov for tett bemanning, pr i dag er dette brukere som har en til en eller to til en bemanning i våkne timer. Brukerne har i hovedsak også kapittel 9 vedtak etter Lov om kommunale helseog omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven), med tiltak som krever tilstedeværelse av høyskoleutdannet personell. Hvorfor Glitre? Flere av brukerne bor i dag i ordinære bofellesskap. Dette byr på utfordringer. Boligene er ikke i stor nok grad tilpasset beboerne, og noen har en atferd som kan virke forstyrrende og skremmende på naboene i bofellesskapet. Noen bor også i små tiltak, der er boligen til en viss grad tilpasset, men driften blir svært sårbar, med få ansatte å spille på ved f.eks fravær. Kommunen opplever også at det er vanskelig å få søkere til vernepleierstillinger i våre nåværende ordninger, dette både på grunn av turnusordninger og på grunn av manglende mulighet til faglig fellesskap. I de små ordningene er det vanskelig å ha fleksible turnuser, trenger man f. eks våken nattevakt i en liten bolig kan man ikke ha medleverturnus, da denne turnusordningen medfører hvilende nattevakt. På Glitre bofellesskap er planen å bygge opp et sterkt fagmiljø, med stor andel ansatte med treårig høyskole. Individuelle tilpasninger og etablering av tosidige relasjoner vektlegges. Metodevalget i arbeidet vil inneholde både en atferds analytisk, pedagogisk og somatisk tilnærming med metodisk dokumentasjon og evaluering. Personalgruppa vil kontinuerlig arbeide med kompetanseutvikling, og det skal utvikles systemer for faglig og etisk refleksjon. Ved å ha 8 beboere, som alle har et ganske stort bemanningsbehov, ser kommunen muligheten for å kombinere ulike turnustyper, også medlever turnus. Ved å ha en kombinasjon av både våkne og hvilende nattevakter vil man ha tilstrekkelig beredskap til å takle utfordrende situasjoner, samtidig som man tilrettelegger for hvilende nattevakter og medlever turnuser. Kommunen ser at dette er attraktivt for vernepleiere, og har sjelden opplevd en så kvalifisert søkergruppe som ved vårens utlysning av stillinger til Glitre. Vernepleierne oppgir at både muligheten for ulike turnusordninger og ikke minst fokuset på høy fagkompetanse gjør det attraktivt å søke jobb på Glitre. Hva løser kommunen med Glitre og hvilke konsekvenser gir utsettelsen? Etableringen av Glitre bofellesskap vil gi botilbud til 8 personer som i dag enten venter på bolig eller har et midlertidig tilbud i påvente av Glitre. Det er i dag 7 av leilighetene som er tildelt, mens den siste foreløpig står åpen. Ved etableringen av Glitre med de som er planlagt å bo der pr i dag, er det 7 av de som står med boligbehov i 2018 og 2019 som får tilbud om bolig som følge av etableringen av Glitre. En utsettelse av Glitre får konsekvenser ikke bare for de som var forespeilet innflytting ved ferdigstillelse i 2019, men gir ringvirkninger for de som skulle få tilbud om boligene som blir ledige ved interne flyttinger. 17

18 Utsettelsen betyr at noen må bo lenger i botilbud de allerede har i kommunen, mens noen må få nytt tilbud. At noen blir boende lenger i eksiterende botilbud gjør at de som var tiltenkt innflytting dit må få et annet tilbud i påvente. Per i dag er det flere ledige leiligheter ved Gifstadbakken 10, og ved å ta disse i bruk vil kommunen kunne tilby de berørte av utsettelsen, et tilrettelagt botilbud i påvente av det de var planlagt inn i. Rådmannens kommentarer Videreføring av planen med ombygging av eksisterende bygg vil kunne gi mulige merkostnader som pr nå ikke lar seg avdekke og kostnadsfeste. Nåværende løsning er tegnet med bakgrunn i eksisterende bygg med de muligheter og begrensninger som ligger i det. Ved å rive eksisterende bygg og å bygge nytt vil det legge til rette for å kunne utvikle et bygg etter oppdaterte og kartlagte behov. Det vil gi en økt kostnad utfra tidligere estimat, men med lavere risiko enn ved ombygging av eksisterende bygning. Det er mer enn 2 år siden kravspesifikasjonen til nåværende tilbud ble lagt. Når prosjektet likevel stoppes, må anledningen benyttes til å kvalitetssikre innfrielsen og tilfredsstillelse av kjente bolig- og tjenestebehov. 18

19 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2015/1363 Arkiv: 614 Saksbehandler: Brita Snarheim Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 4/16 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2016 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget /2016 Kommunestyret Fremtidig bruk av Gifstadbakken 9 Kommunestyrets vedtak: Følgende disposisjoner foretas knyttet til kommunale eiendommer for tilpasning til - og oppfyllelse av - boligsosial handlingsplan: 1. Gifstadbakken 9, gnr. 83 bnr. 6, anmodes overdratt fra Lier boligselskap AS til Lier eiendomsselskap KF med bakgrunn i endret formål for bygningsmassen 2. Eiendommen bygges om til 8 bemannede/tilrettelagte boliger for mennesker med autisme/personer med behov for ressurskrevende tjenester 3. Lier eiendomsselskap KF utarbeider en plan for ombygging etter spesifikasjoner fra rådmannen 4. Rådmannen godkjenner plan for ombygging, budsjett for bygningsmessige driftskostnader og husleie 5. Kjøp og ombygging finansieres gjennom handlingsprogram/økonomiplan og baseres bl.a. på lån og tilskudd fra Husbanken etter gjeldende ordninger. Kommunestyrets behandling: Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets innstilling ble vedtatt enstemmig. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Følgende disposisjoner foretas knyttet til kommunale eiendommer for tilpasning til - og oppfyllelse av - boligsosial handlingsplan: 6. Gifstadbakken 9, gnr. 83 bnr. 6, anmodes overdratt fra Lier boligselskap AS til Lier eiendomsselskap KF med bakgrunn i endret formål for bygningsmassen 7. Eiendommen bygges om til 8 bemannede/tilrettelagte boliger for mennesker med autisme/personer med behov for ressurskrevende tjenester 8. Lier eiendomsselskap KF utarbeider en plan for ombygging etter spesifikasjoner fra rådmannen 19

20 9. Rådmannen godkjenner plan for ombygging, budsjett for bygningsmessige driftskostnader og husleie 10. Kjøp og ombygging finansieres gjennom handlingsprogram/økonomiplan og baseres bl.a. på lån og tilskudd fra Husbanken etter gjeldende ordninger. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnes vedtak: Følgende disposisjoner foretas knyttet til kommunale eiendommer for tilpasning til - og oppfyllelse av - boligsosial handlingsplan: 11. Gifstadbakken 9, gnr. 83 bnr. 6, anmodes overdratt fra Lier boligselskap AS til Lier eiendomsselskap KF med bakgrunn i endret formål for bygningsmassen 12. Eiendommen bygges om til 8 bemannede/tilrettelagte boliger for mennesker med autisme/personer med behov for ressurskrevende tjenester 13. Lier eiendomsselskap KF utarbeider en plan for ombygging etter spesifikasjoner fra rådmannen 14. Rådmannen godkjenner plan for ombygging, budsjett for bygningsmessige driftskostnader og husleie 15. Kjøp og ombygging finansieres gjennom handlingsprogram/økonomiplan og baseres bl.a. på lån og tilskudd fra Husbanken etter gjeldende ordninger. 16. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne støtter rådmannens forslag til vedtak forutsatt at det settes av tilstrekkelige driftsmidler. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnes behandling: Rådmannens forslag til vedtak med nytt punkt 6 ble fremmet og enstemmig vedtatt: Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne støtter rådmannens forslag til vedtak forutsatt at det settes av tilstrekkelige driftsmidler. Rådmannens forslag til vedtak: Følgende disposisjoner foretas knyttet til kommunale eiendommer for tilpasning til - og oppfyllelse av - boligsosial handlingsplan: 17. Gifstadbakken 9, gnr. 83 bnr. 6, anmodes overdratt fra Lier boligselskap AS til Lier eiendomsselskap KF med bakgrunn i endret formål for bygningsmassen 18. Eiendommen bygges om til 8 bemannede/tilrettelagte boliger for mennesker med autisme/personer med behov for ressurskrevende tjenester 20

21 19. Lier eiendomsselskap KF utarbeider en plan for ombygging etter spesifikasjoner fra rådmannen 20. Rådmannen godkjenner plan for ombygging, budsjett for bygningsmessige driftskostnader og husleie 21. Kjøp og ombygging finansieres gjennom handlingsprogram/økonomiplan og baseres bl.a. på lån og tilskudd fra Husbanken etter gjeldende ordninger. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: På bakgrunn av tidligere vedtak har rådmannen utarbeidet et forprosjekt for Gifstadbakken 9 og legger det nå frem til endelig behandling. I november vedtok HSO og Formannskapet bl.a følgende: Forprosjekt ved Gifstadbakken 9 videreføres og legges frem til endelig politisk behandling i februar. Forprosjektet omhandler ombygging til 8 bemannede boliger for personer med autisme og/eller utfordrende atferd. Tegningen er utarbeidet på nytt, for å opprettholde bærende konstruksjoner da endringer av bæring var fordyrende i forrige utkast. Prosjektet er diskutert med Lier boligselskap AS og har vært på høring i autismeforeningen. I Boligsosial handlingsplan er boliger for mennesker med funksjonsnedsettelse en prioritert målgruppe. Det er flere innbyggere som venter på bolig. Ved en ombygging av Gifstadbakken 9 vil vi kunne frigjøre boliger i eksisterende bofellesskap. Gifstadbakken 9 har en fin beliggenhet for målgruppen, nærheten til naturen vil være veldig positivt. De som vil bli tildelt bolig ved Gifstadbakken 9 er mennesker med autisme og omfattende hjelpebehov/ høy bemanning. Derfor planlegges disse boligene med noe større arealer i leiligheten. Vedlegg: - Skisser for romløsning (5 stk.) - Arkitektens kommentarer til bygget - Notat fra Lier Boligselskap - Notat vedr. kostnader fra Lier Eiendomsselskap KF - Notat fra virksomhetenes ledere angående bofellesskapet - Takst Gifstadbakken 9 Tidligere behandlinger og vedtak: - Tjenesteutvalget , ble det gjort følgende vedtak: 1. Det iverksettes et forprosjekt for å etablere bemannede boliger for voksne autister ved Gifstadbakken 9. 21

22 2. Investeringsrammen legges inn i handlingsprogram/økonomiplan Iverksetting basert på forprosjektet skjer etter innstilling fra tjenesteutvalget og kommunestyre vedtak. 3. Bruk av Gifstadbakken 10 og Dagsentret opprettholdes med samme målgruppe som de har i dag, men man forutsetter en utvidet bruk av arealene for dagsenteret og sansehagen på kveldstid og i helger for beboere ved Gifstadbakken 9 og Formannskapet : Tjenesteutvalgets vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. - Helse-, sosial- og omsorgsutvalget , ble det gjort følgende vedtak: 1.Forprosjekt ved Gifstadbakken 9 videreføres og legges frem til endelig politisk behandling i februar. Forprosjektet omhandler ombygging til 8 bemannede boliger for personer med autisme og/eller utfordrende atferd. - 2.Legge til rette for kjøp av Gifstadbakken 9 fra Lier Boligselskap til Lier kommune v/anlegg og eiendom for å få utløst tilskuddsmidler fra Husbanken. Gjennomføring av kjøpet gjøres når forprosjekt er vedtatt. - 3.Endelige bygningsmessige kostnader avklares når forprosjektet legges frem. 4.Forprosjektet sendes ut på høring til Lier Boligselskap, Autismeforeningen og andre aktuelle aktører. - Formannskapet : Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. Utredning Kort om kommunens eiendommer i Gifstadbakken Bygning Adresse/betegnelse Eksisterende bruk Eier A Gifstadbakken 9 Antall boenheter: 15 Brukergruppe: Eldre, psykisk helse Lier boligselskap AS 22

23 B Dagsenteret og rus Eldre mennesker Ca 20 brukere C Giftstadbakken 10 Antall boenheter: 16 Brukergruppe: Omsorgsleiligheter, eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Lier boligselskap AS Boligene ligger i en kjøreavstand på 11 km fra Lierbyen, 9 km fra Sylling og 12 km fra Tranby. Strekningen Drammen/Lierbyen Gifstadbakken Sylling (og retur) trafikkeres av bussrute 63. Bakgrunn og løsninger Bofellesskapet for personer med demens sykdom ble nedlagt i Gifstadbakken 9 i Mars 2015 og på bakgrunn av dette ble rådmannen bedt om å utrede alternativ bruk av bygget. Ulike alternativer har vært lagt frem. Denne saken er en oppfølging av pkt. 1-4 i formannskapets vedtak Her skisseres 2 alternativer: 1. Ombygging til 8 bemannede boliger. Boligene selges fra Lier boligselskap AS til Lier Eiendomsselskap KF 2. Boligselskapet pusser opp boligene og ingen endringer i målgruppen. 1. etg blir omgjort til utleieboliger til samme brukergruppe som det er i 2 etg. For å sikre et alternativ dersom Gifstadbakken 9 ikke benyttes til nevnte målgruppe er også et alternativ 2 synliggjort. Og i den politiske debatten i formannskapet ble det også bedt om at rådmannen vurderer nybygg. Alternativ «3» er derfor et nybygg vis a vis dagsenteret på Gifstad. Dette krever en omregulering av dette området. Et slikt alternativ kan da sees i sammenheng med alternativ 2. Da dette ønsket ikke er omtalt i vedtaket fra november 2015 er det bare stipulert hva nybygg vil koste og mulig tomt er lokalisert. Økonomi Ombygging eller nybygg til boligsosiale formål gir mulighet for lån og tilskudd fra Husbanken: Ombygging sidestilles med nybygg, og det gis et tilskudd på 45% pr.boenhet, men med et max tilskudd på kr ,- pr. boenhet. 23

24 Husbanken gir ikke tilskudd til aksjeselskap slik at dersom man velger alternativ 1 og ønsker tilskudd må Lier boligselskap selge boligene til Lier eiendomsselskap og eiendomsselskapet må stå som byggherre. Rådmannen mener at et salg mellom to heleide kommunale selskaper reelt sett ikke er en utgift for Lier kommune. Alternativ 1 I boligsosial handlingsplan ble det pekt på behovet for leiligheter for mennesker med autisme og omfattende hjelpebehov/ høy bemanning. Rådmannen har tidligere pekt på at Gifstadbakken egner seg godt for denne målgruppen. Arbeidet med denne saken har styrket denne oppfattelsen. Svært mange av våre boliger til mennesker med nedsatt funksjonsevne er relativt små og med store fellesarealer. Flere av våre beboere benytter ikke fellesarealer og med en høy bemanning ser vi behovet for å bygge noe større leiligheter. Lier eiendomsselskap KF har engasjert Arkitektgruppen Drammen AS til å utarbeide et nytt skisseforslag der de bærende konstruksjoner ikke endres. Vedlagte tegninger fra arkitektfirmaet er i forhold til beskrevet behov. De uttaler følgende: Skisseutkastet har i best mulig grad fulgt de ønsker/krav som blev stillet for de nye boliger. I det nye skisseutkast har vi lagt stor vekt på å få til leilighetene til å blive imøtekommende og hyggelige, så beboerne kan få en bra hjemmefølelse, og gi mulighet for et levende og aktivt liv. Bygget bliver delt opp i en under og overetasje. Nederste er 3 store leiligheter mot sydøst for personer med spesielle -individuelle behov. I bakkant finnes fellesfunksjoner og personale arealer. Kontorer og personalehybel vil ha oversikt over hovedinngang. Motsatt vil et aktivitetsrom ha utsyn til bak-utgangen. Øverst er plassert 5 store leiligheter, for beboere som har mindre personalekrevene behov. Sentral plasseres personalefunksjoner, for best mulig overblikk. Trapp gir adgang til felles vaskerom i underetasjen. Alle leilighetene for egen terrasse/balkong skjermet mot hverandre. Rominndelingen er planlagt for best mulig overblikk for personalet, men samtidig forsøkt å gjøre intim for beboeren, så han/hun ikke føler seg overvåket konstant. Materialbruken vil blive robust pga. stedets beboere, men vil blive forsøkt «normalisert» mest mulig. Utvendig er tenkt plassert S-boder og uteboder, samt carporter som små nybygg ved siden av bygget. Dette vil illustreres i et eventuell videre prosjekteringsforløp. Tekniske utfordringer: Bygget har 2 bærende hovedakser i den sentrale korridoren. De eksisterende utsparinger er i hovedsak gjenbrukt i disse bærende vegger. 24

25 For bygget vil der blive krav om universell utforming Iht. krav i TEK10 må åpninger/dører ha bredde på min. 90cm. Altså må der til 10M dører for å oppfylle disse kravene. Nisjer i gangforløpet gjør det mulig å bruke eksisterende 9M døråpninger, som da oppfyller kravene, dersom der ikke er dør i dem. Ytterlig kan en nisje gi mulighet for en mere fleksibel bruk av rommene. F.eks. ved aktivitetsrommet, samtidig med at korridoren for et mere levende forløp til glede for beboere og ansatte. Der er løsnet opp i den veldige «stramme» korridorløsning. Romhøyden er den primære utfordring, for bygget, da ventilasjonskanaler vil bygge en del ned. Derfor må en av hovedfokusene for de tekniske føringsveier, være å få korte mulige strekk, samt kanaler, som ikke forgrener seg for mye, og dermed gir store hovedkanaler (diameter). Med baggrund i dette har vi forsøkt å ligge opp til et prinsipp, hvor vi gjenbruker dørutsparingene, hvor de gamle leiligheter har vært. Opprinnelig er plassert 5 stk. men nå har vi kun bruk for 3 dører i akse 2, og kan dermed få to dører til teknisk sjakt «gratis». Bliver dette prinsipp gjentatt i både 1. og 2. etasje. kan et ventilasjonsaggregat plasseres i loftsrommet. (Begrensning på 1,6m i bredden og 2,2m i høyden, hvis vi skal unngå omstrukturering av taket.) EL-skap og rørføring/forgrening i sjaktrommene er også en mulighet. Vedlagt skissene for leilighetene. Beregninger fra Lier eiendomsselskap KF. Kostnader ved kjøp og ombygging til 8 bemannede boliger Bygge kostnader inkl. 30% usikkerhet kr ,- Dette tilsvarer kr ,- pr.leilighet Kr ,- 45% tilskudd pr.bolig = , Kr ,- Kjøp Kr ,- Total kostnad ved ombygging og kjøp Kr ,- fratrukket tilskudd fra husbanken Et eventuelt salg er mellom to heleide kommunale selskaper. Kostnadene på ombygging er inkludert 30% usikkerhet i henhold til dokument 6A i Lier kommune. Til fratrekk kommer tilskudd fra Husbanken. Alternativ 2 Ordinære utleieboliger innenfor målgruppen for boligsosialt arbeid. Da vil boligene leies til mennesker som av ulike årsaker ikke klarer å skaffe seg bolig på egenhånd. Dette kan f. eks være mennesker med rusavhengighet og/eller psykiske lidelser. Boligene kan ikke leies ut som ordinære utleieboliger- på det åpne markedet. Boligene har behov for oppgradering og 25

26 oppussing og Lier boligselskap har laget et estimat på hva det vil koste å oppgradere- for videre utleie. De skisserer ca 3 millioner for å pusse opp 15 hybler/småleiligheter. Lier Boligselskaper uttaler følgende: Kostnaden i dette overslaget er basert på erfaringstall fra lignende jobber i Lier i løpet av siste halvår. Hvis hele Gifstadbakken 9 skal brukes til utleie til vanskeligstilte eller private må det gjøres en del oppgraderinger. Noen leiligheter må man ha total rehabilitering på, (noe som har blitt utsatt foreløpig grunnet at man har ventet på en avgjørelse fra kommunen på fremtidig bruk). Disse leilighetene er ikke utleid pr. dags dato. Resten av leilighetene i første etasje trenger nytt kjøkken og nytt bad og er generelt «slitne» og det må påregnes en del kostnader på oppussing også her. I kjeller må man bygge om fellesarealer til bodarealer, da dagens løsning med boder på loft over 1.etasje er svært upraktisk hvis hyblene i kjeller nå skal leies ut til boliger og ikke demenspasienter som tidligere. Leiligheten i kjeller er stort sett fine. De står i dag tomme. Før de kan tas i bruk må planløsningen nede endres. 80 kvm med fellesarealer må bygges om til bodareal. Ca 4 000,- pr kvm ,- X 80 = Kr ,- Ca 130 kvm med leiligheter må totalrehabiliteres. Ca ,- pr kvm ,- X 130 = Kr ,- Resten av leilighetene i 1.etasje må ha nye kjøkken og bad. Samlet pr leilighet ca kr ,- Dette må gjøres i 7 stk leiligheter. (da de to siste er regnet totalrehabilitert). 7X ,- = Kr ,- Div maling/gulvskifting etc i enkeltleiligheter og fellesareal. Antas å ligge på ca kr 2 000,- pr kvm. Og antas å gjelde ca 100 kvm. 100 X 2 000,- = Kr ,- Oppgradering av elektriske anlegg i leiligheter: Rundsum satt til kr ,- pr leilighet. 9X ,- = kr ,- Totalt: Boder: Kr ,- Totalrehab ca 130 kvm: Kr ,- Kjøkken og bad: Kr ,- Div maling/gulvskifting etc i enkeltleiligheter og fellesareal: Kr ,- Rundsum oppgradering av elektrisk anlegg: Kr ,- Totalt: ,- inkl mva. Dersom man velger dette alternativet må man påregne noe tomgangsleie. Til tross for oppgradering av leilighetene gir både Lier boligselskap, Vedtaks kontoret og Klagenemda tilbakemelding på at leilighetene på Gifstad er utfordrende å leie ut. Lier boligselskaps uttalelse ligger vedlagt. Nybygg alternativ 3 26

27 I den politiske debatten i november 2015 ble det også etterspurt et alternativ med nybygg. I samarbeid med Lier eiendomsselskap og planseksjonen har vi lokalisert en tomt på Gifstad vis a vis dagsenteret. Siden den opprinnelige bestillingen var alternativ bruk av Gifstadbakken 9 kan dette alternativet kobles til alternativ 2. Det kan selvsagt også stå alene. Bygging på denne tomta krever omregulering og det er ikke utarbeidet tegninger for et slikt alternativ. Beregninger fra Lier eiendomsselskap KF. Kostnader ved nybygg til 8 bemannede boliger(vis a vis dagenteret ved Gifstad): Bygge kostnader inkl. 30% usikkerhet kr ,- Dette tilsvarer kr ,- pr. leilighet Kr ,- 45% tilskudd pr. bolig = ,-, men gis max kr Kr ,- Omregulering Kr ,- Total kostnad ved nybygg fratrukket Kr ,- tilskudd fra husbanken Også dette estimatet har avsatt 30% av byggekostnadene til usikkerhet, i henhold til dokument 6A i Lier kommune. Konklusjon: Alternativ 1 anbefales, det vil si at boligene overdras Lier eiendomsselskap. Takst for bygget er 14 millioner. Stipulerte kostnader er i underkant av 12 millioner, dette inkluderer tilskudd fra husbanken men har også 30% reserve pga usikkerhet, dette i henhold til dokument 6A. Lier boligselskap uttaler følgende om de to alternativene: Konklusjon vedrørende et oppussingsalternativ er at vi for i underkant av 3 millioner kroner kan få 15 små leiligheter/hybler i Gifstadbakken 9. Små leiligheter/hybler er ikke det vi har størst mangel av. Gifstad er ikke et godt sted å ha en blokk for vanskeligstilte. Nærheten til dagsenteret og Gifstadbakken 10 (eldreboliger) medfører at det er ønskelig med roligere beboere på området. Tidvis har det vært vanskelig å fylle opp alle leilighetene, men langt mindre problem enn å fylle opp Gifstadbakken 10. Dersom Lier kommune kjøper Gifstadbakken 9 vil kjøpesummen i sin helhet bli benyttet til boligsosiale formål i henhold til tiltak bestemt av Lier kommune. Autismeforeningen støtter prosjektet - se vedlegg. 27

28 28

29 NOTAT OPPDRAG Gifstadbakken 9, Lier DOKUMENTKODE RIB-NOT-001 EMNE Vurdering av kostnader TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Lier Eiendomsselskap KF OPPDRAGSLEDER Gunnar Vik KONTAKTPERSON Fritjof Elvesæter SAKSBEHANDLER Eivind Laukvik KOPI ANSVARLIG ENHET Geoteknikk SAMMENDRAG Notatet gir en vurdering av kostnader og framdrift for etablering av omsorgsbolig i Gifstadbakken 9, Lier. Alt 1 Senkning av eksisterende gulv i kjeller vurderes som teknisk mulig, men pris og framdrift vurderes som usikker pga ukjent omfang av fjell som må pigges ut. Alt 2 Heve 1.etasje anses som uaktuell pga plasstøpt dekke over kjeller. Alt 3 Rive eksisterende bygg og sette opp et nytt bygg vurderes som det beste alternativet over tid. Dette forventes å ha en høyere byggekostnad enn rehabilitering, men gir bedre forventet brukstid og kan fritt designes til formålet uten at man må tilpasse til et eksisterende bygg Revidert omfang og oppsett E.Laukvik Gunnar Vik E.Laukvik utgave E. Laukvik Gunnar Vik E.Laukvik REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Strømsø Torg 9 Postboks 2345, 3003 Drammen Tlf multiconsult.no NO MVA 29

30 Gifstadbakken 9, Lier Vurdering av kostnader for omsorgsbolig multiconsult.no 1 Beskrivelse av oppdrag Multiconsult Norge AS er forespurt om å gjøre en vurdering av økonomi og framdrift for rehabilitering av Gifstadbakken 9, Lier sammenlignet med rivning og etablering av nybygg. Notatet baserer seg på opplysninger gitt i mail fra Lier Eiendomsselskap KF og Multiconsult Norge v/geoteknikker Gunnar Vik. 2 Rehabilitering av eksisterende bygg Lier Eiendomsselskap KF har oppgitt et budsjett på 21 mill for rehabilitering av eksisterende bygg. Det er også avdekket et behov for senkning av gulv i kjeller, da det er vurdert som nødvendig med innbygging av installasjoner og skjerpede krav til lyddemping. Dette har ikke vært ivaretatt i forprosjekt og vil medføre ekstra kostnader og forsinket framdrift. Eksisterende gulv må pigges opp og lastes ut med minigraver og minidumper eller transportbånd. Eksisterende kjeller står delvis på sand/steinfylling og delvis direkte på fjell. Prøvegraving viser at det også må pigges ut en del fjell for å få tilstrekkelig dybde for senkning av kjellergulv og plass til isolasjon i hht gjeldende krav. Dette gjelder da også under enkelte yttervegger som står direkte ned på fjell. Arbeidet med pigging under bærende vegger må utføres seksjonsvis. Det et antatt at fjell i kjeller er lagdelt tilsvarende synlig fjell i dagen utvendig, og dermed skal være greit å pigge løst. Alternativt må dette utføres med boring og fjellkiler. Når gulv i kjeller senkes må også utvendig drenering senkes tilsvarende. Dette medfører ytterligere pigging av fjell langs deler av huset. Innvendige bærevegger står direkte på eksisterende gulv i kjeller. Disse må refundamenteres og forlenges ned til nytt fundamentnivå for å gi plass til senkning av gulv. I tillegg til dette er det avdekket at fundamentering for eksisterende bygg står på et sandlag over steinfylling og det har derfor oppstått enkelte hulrom under fundamentene. Dette må utbedres i forbindelse med en eventuell rehabilitering. Arbeidene i forbindelse med senkning av gulv i kjeller kan delvis gjøres samtidig med andre arbeider. Det anbefales likevel at grave, sprengning og pigging gjøres ferdig før man begynner med innvendige arbeider for rehabilitering. Dette pga der er en fare for setninger og skader i forbindelse med grunnarbeidene. Totalt sett forventes det at arbeidene med senkning av gulv gir en tilleggs kostnad på 2,4 3,8 mill, men det kan i verste fall bli enda mer omfattende når man kommer i gang med arbeider og får avdekket alle utfordringene. Det forventes at arbeidet med senkning av gulv vil ta 3-4mnd. Forsinkelsen kan delvis reduseres ved å starte innvendige arbeider samtidig som man utfører senkning av gulv, men dette frarådes da det vil medføre fare for skader på nye installasjoner mens disse er under utførelse. Vi poengterer samtidig at beskaffenhet og omfang av fjell som må fjernes er antatt ut fra prøvegraving og observasjoner i området. Dette medfører en usikkerhet som i verste fall kan medføre enda høyere kostnader enn det vi har forutsett i denne vurderingen RIB-NOT mai 2018 / Revisjon 01 Side 2 av 3 30

31 Gifstadbakken 9, Lier Vurdering av kostnader for omsorgsbolig multiconsult.no 3 Heving av eksisterende bygg Heving av eksisterende bygg anses som uaktuelt da dekke over kjeller er plasstøpt. Det vil være urealistisk å skjære løs dette dekket for så å heve det. 4 Rive eksisterende konstruksjon og sette opp et helt nytt bygg Siste alternativ er å rive hele eksisterende bygg og sette opp et helt nytt bygg. Pris på rivning og etablering av nytt omsorgsbygg på ca 1000m 2 er hentet fra Holte Prosjekt prisdatabase. Kostnad for rivning vil i denne sammenhengen ikke være vesentlig da det meste av innvendige installasjoner og løsøre samt spesialavfall allerede er fjernet. Kostnad for nybygg anslås til mill fra Holte Prosjekt. Framdrift for komplett nybygg vurderes som 1 til 1,5 år for normal byggetid. Dette kan komprimeres ned mot 9 mnd dersom man produserer mest mulig som prefab elementer, samt klarer å optimalisere prosessen på byggeplass og kjøre flere funksjoner samtidig. Kortere byggetid vil normalt medfør noe økte kostnader. 5 Konklusjon Total kostnader for rehabilitering av eksisterende bygg anslås i størrelsesorden 23,5 25 mill. Dette er like vel forbundet med noe usikkerhet som nevnt i kap 2, og kan i verste fall vise seg enda mer kostbart. Kostnad for rivning og etablering av nybygg anslås til 30-35mill avhengig av valgt standard. Disse budsjettene kan likevel ikke sammenlignes direkte da et nybygg vil flere fordeler som må tas i betraktning. Nybygg vil ha mindre usikkerhet for kostnader, lengre levetid og en mer forutsigbar framdrift enn rehabilitering av eksisterende bygg. Det vurderes og som en vesentlig fordel at nytt bygg kan designes til formålet det skal brukes til istedenfor at bruken av huset må tilpasses eksisterende bygning. Dette vil være en vesentlig fordel både for brukere og drift at boligen. Valg mellom rehabilitering eller rivning og nybygg må bli en vurdering av byggets tilstand og hvor godt egnet det er sammen med vurdering av kostnads differanse og usikkerhet. Multiconsult Norge as er ikke godt nok kjent med hvor godt egnet bygget er i forhold til utforming og dette må derfor Arkitekt eller brukere uttale seg om. Vi ser likevel at kostnadene for rehabilitering nå begynner å nærme seg en grense hvor dette ikke lengre kan anses som økonomisk forsvarlig. Vedlegg: Kostnadsoverslag RIB-NOT mai 2018 / Revisjon 01 Side 3 av 3 31

32 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/1882 Arkiv: Saksbehandler: Bente Bøe Christophersen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 21/2018 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Kommunestyret Veileder for tildeling av vedtaksfestede tjenester Rådmannens forslag til vedtak: Følgende kriterier for tjenestetildeling legges til grunn for vedtakskontorets saksbehandling: 1. KRITERIER FOR TJENESTER TIL HJEMMEBOENDE 1.1.Helsetjenester i hjemmet «Helsetjenester i hjemmet» er planlagte kommunale helsetjenester som ytes hjemme hos pasienten. Eksempler på slike helsetjenester er ulike former for hjemmesykepleie, administrering av legemidler og psykisk helsearbeid. Helsetjenester i hjemmet kan også omfatte trygghetsalarm og ulike velferdsteknologiske løsninger som gis som et alternativ til annen helsetjeneste. Tjenestebeskrivelse Helsetjenester i hjemmet kan gis som ett eller flere enkelttiltak eller som heldøgnstilbud. Eksempel på innhold i tjenesten: Legemiddeladministrering og/eller oppfølging Spesiell oppfølging av smertebehandling Oppfølging av ernæringssituasjon Oppfølging av munnhelse Behov for behandling, observasjon og oppfølging etter utskrivelse fra sykehus Behov for støttesamtaler og andre tiltak som følge av ulike psykiske lidelser til ulike brukergrupper Habiliterende og rehabiliteringsrettede tiltak Tilrettelegging og opplæring knyttet til helserelaterte situasjoner Legge til rette for lindrende behandling og omsorg for personer 32

33 Lovverk Formål Målgruppe Kriterier/vurdering med kort forventet levetid som ønsker å avslutte livet i hjemmet Trygghetsalarm eller andre teknologiske løsninger der dette bidrar i behandling eller til trygghet i en spesiell helsemessig situasjonen Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a. Formålet med tjenesten er å gi hjelp til akutt eller kronisk syke som har behov for helsehjelp i hjemmet. Tjenesten tildeles ut fra en helseog omsorgsfaglig vurdering av behov. Hjemmeboende som er avhengig av hjelp i eget hjem for å få dekket grunnleggende helse- og omsorgsbehov og som ikke selv kan oppsøke helsehjelp på grunn av sykdom eller funksjonsnedsettelse, eller som av andre grunner har behov for at helsetjenester ytes i hjemmet for at tilbudet skal være nødvendig og forsvarlig. Helsetjenester i hjemmet tildeles til personer i alle aldre. Det er pasientens medisinske tilstand og situasjon for øvrig, herunder i hvilket omfang og med hvilken hyppighet personen har behov for f.eks. sykepleie, som er avgjørende for hvilken hjelp pasienten har rett til hvilken kompetanse den som skal yte hjelpen må ha omfanget på tjenesten hvor lenge tjenesten skal ytes Kartlegging av pasientens behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres. Egenandel Medisinske opplysninger fra fastlege/spesialisthelsetjenesten skal innhentes. Det tas ingen egenandel for denne tjenesten 1.2Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering (sosial, psykososial og medisinsk) er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Kjennetegn ved habilitering og rehabilitering er målrettede og planlagte tiltak, gjerne av kortere varighet, og kontinuerlig evaluering og justering av tiltak. Tiltakene skal være nedfelt i individuell plan eller i rehabiliteringsplan med definert planprosess. Det understrekes at for f.eks. personer med utviklingshemming, kan habilitering være en pågående prosess gjennom store deler av livet. 33

34 Tjenestebeskrivelse Lovverk Formål Habiliterings- og rehabiliteringsløp vil som regel bestå av mange ulike enkelttjenester/-tiltak, for eksempel helsetjenester i hjemmet og praktisk bistand/opplæring. Habilitering og rehabilitering kan organiseres på ulike måter, f.eks hverdagsrehabilitering og treningstiltak i eget hjem og arbeidsplass. Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og 3-2 første ledd nr. 5. Som nevnt over er et habiliterings-/rehabiliteringsopplegg gjerne sammensatt av flere ulike behandlings-, opplærings- og støttetilbud. Rehabilitering er en tidsavgrenset tjeneste som ytes for å kunne gi assistanse/ bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjon og mestringsevne, likeverd og deltakelse sosialt. Habilitering er å forstå på samme måte, men er i hovedsak et tiltak som retter seg mot barn eller voksne med medfødt eller tidlig ervervet helse- og/eller funksjonsnedsettelse. Habilitering av personer i denne gruppen er ikke nødvendigvis en tidsavgrenset prosess. Målgruppe Ytes til alle som har behov for habilitering/rehabilitering grunnet medfødt eller ervervet funksjonshemming eller kronisk sykdom, for eksempel: Den som står i fare for å utvikle varig funksjonshemming eller kronisk sykdom. Den som har vanskeligheter med å opprettholde og mestre hverdagsaktiviteter i eget hjem og i andre omgivelser som er viktige for dem. Rehabilitering og habilitering kan gjelde for alle målgrupper og alle aldersgrupper og skal kunne dekke både sosiale, psykososiale og medisinske behov. Det kan gjelde for personer med mindre omfattende behov, med middels omfattende behov eller med omfattende behov for tjenester Kriterier/vurdering Det må foreligge et potensiale for rehabilitering og søker må være motivert for dette. Det skal foreligge en klar målsetting med tiltaket der det fremgår at dette er søkers målsetting. Behovet/tiltaket krever ikke opphold i institusjon. Tverrfaglig tilnærming legges til grunn i vurderingen. Nødvendig undersøkelse og utredning skal ligge til grunn, og ved behov skal det henvises til spesialisthelsetjenesten før habilitering/rehabilitering settes i gang. Kartlegging av behov med IPLOS-vurdering skal gjennomføres. 34

35 Egenandel Medisinske opplysninger fra fastlege/spesialist skal innhentes. Det kan kreves egenandel for praktisk bistand, der dette inngår i et habilitering/rehabiliteringsopplegg, men ikke for andre tjenester/tiltak utenfor institusjon. 1.3Personlig assistanse Personlig assistanse er hjelp til, og opplæring i, alle dagliglivets gjøremål i og utenfor hjemmet, til en meningsfull fritid og til samvær med andre. Tjenesten tilbys gjerne som ulike hjemmehjelptjenester, støttekontakt, boveiledning eller brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Den kan også tilbys i form av deltakelse i aktivitetsgrupper og/eller individuelt tilrettelagt tilbud. Personlig assistanse inngår ofte i hverdagsrehabilitering sammen med ulike helsetjenester. Tilbudet kan også vurderes som et avlastende tiltak for pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver. I så fall skal det tildeles som avlastning og være gratis for brukeren/familien. Det er sentralt at tjenesten ytes med stor grad av brukermedvirkning og brukerstyring. Den skal baseres på en individuell og helhetlig vurdering av brukers behov. Trygghetsalarm kan være personlig assistanse der det f.eks. skal bidra til økt trygghet i hjemmesituasjonen og forebygge behov for andre tjenester. Dagsenter kan etter omstendighetene også være en måte å yte personlig assistanse på Praktisk bistand daglige gjøremål Tjenestebeskrivelse Lovverk Omfatter bistand til dagliglivets praktiske gjøremål, egenomsorg og personlig stell, for eksempel: Hjelp til rengjøring Sengetøyskift Hjelp til å skrive handleliste eller til bestilling av varer Matombringing Hjelp til matlagning Hjelp i spisesituasjonen Hjelp til personlig stell: påkledning, dusj mm Annen nødvendig bistand Trygghetsalarm Bistand for tilrettelegging av sysselsettingstiltak og dagtilbud Bistand til opprettelse av ansvarsgruppe Bistand til utarbeidelse av individuell plan Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b. 35

36 Formål Målgruppe Kriterier/vurdering Egenandel Formålet med tjenesten er å bidra til at den enkelte kan bo i eget hjem lengst mulig, mestre dagliglivet og andre nødvendige oppgaver og/eller forebygge behovet for andre tjenester. Personer som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller andre årsaker. Tilbudet vurderes hvis personen har sviktende egenomsorg, som for eksempel: Problemer med å ivareta personlig hygiene, ernæring mv. Problemer med å ivareta daglige rengjøringsoppgaver i hjemmet Problemer med å mestre matlaging/innkjøp av mat eller inntak av mat Problemer med å komme seg til lege, tannlege og lignende Problemer med å opprettholde sosial kontakt Behov for tilsyn og/eller veiledning for å mestre det å bo i eget hjem. Kartlegging av brukers behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres. Medisinske opplysninger fra fastlege innhentes ut fra behov. Det tas egenandel for praktisk bistand, men ikke for personrettet bistand (også kalt personlig stell) Praktisk bistand opplæring Tjenestebeskrivelse Lovverk Formål Målgruppe Kriterier/vurdering Opplæring i husarbeid og matstell, personlig hygiene, påkledning, opplæring i forbindelse med måltider og boveiledning. Kan også omfatte opplæring i bruk av trygghetsalarm, ulike velferdsteknologiske løsninger, ol. Eksempler: Hjelp og opplæring i ADL ferdigheter Opplæring i å ivareta egen helse Opplæring knyttet til deltakelse i ulike typer aktiviteter Trening og opplæring i sosiale ferdigheter Opplæring i andre nødvendige aktiviteter Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b. Formålet med tjenesten er å gjøre den enkelte mest mulig selvstendig i dagliglivet Personer som kan mestrer mye selv, men har behov for tjenester i form av opplæring og/eller veiledning i dagliglivets gjøremål. Kan innvilges til personer som er avhengig av opplæring for å få økt mestring av dagliglivets gjøremål. 36

37 Kartlegging av brukers behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres. Egenandel Medisinske opplysninger fra fastlege innhentes ved behov Det tas egenandel for praktisk bistand - opplæring, men ikke for personrettet bistand (også kalt personlig stell) Støttekontakt Støttekontakt er et tilbud til personer som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer. Støttekontaktens viktigste oppgave er som regel å hjelpe den enkelte til en meningsfull fritid. Tjenestebeskrivelse Lovverk Formål Målgruppe Kriterier/vurdering En støttekontakt hjelper en annen person til en mer meningsfylt fritid gjennom sosialt samvær og ulike aktiviteter. Støttekontakt kan f.eks. gis som: Individuell støttekontakt Deltakelse i en aktivitetsgruppe Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b. Tjenesten skal bidra til å øke brukerens opplevelse av livskvalitet gjennom sosial kontakt og samvær med andre. Det å ha en støttekontakt skal gi en mer meningsfull fritid, og det kan gi personen noe å se fram til, og noe å støtte seg til ved deltakelse i aktiviteter utenfor hjemmet. Støttekontakten bidrar ham/henne til å bli mer trygg på seg selv, kunne takle ulike livssituasjoner bedre og å omgås andre mennesker i større grad. Personer som har vanskelig for å komme seg ut på egenhånd, og/eller trenger hjelp og støtte for å mestre forskjellige fritidsaktiviteter, og deltagelse i sosiale fellesskap. Tilbudet vurderes til personer som har: Behov for bistand til sosial kontakt på grunnlag av fysisk/psykisk funksjonsnedsettelse eller sosiale problemer Behov for sosial trening Kartlegging av brukers behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres. Egenandel Medisinske opplysninger fra fastlege innhentes ved behov. Det kan ikke kreves egenbetaling for støttekontakt Praktisk bistand organisert som brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en alternativ måte å organisere tjenesten personlig assistanse (omfatter praktisk og personlig bistand, opplæring og støttekontakt) for 37

38 personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. BPA innebærer at brukeren har rollen som arbeidsleder og påtar seg ansvar for organisering og innhold ut fra egne behov. Arbeidsleder har også ansvar arbeidsmiljølovens regler etterleves. Innen de timerammer som kommunens vedtak angir, kan brukeren styre hva assistentene skal gjøre og til hvilke tider assistanse skal gis. Dersom tjenestemottakeren selv ikke kan være arbeidsleder, for eksempel på grunn av ung alder eller kognitive funksjonsnedsettelser, kan arbeidslederrollen ivaretas av noen som kjenner tjenestemottaker godt, og som da kalles en medarbeidsleder. Medarbeidslederen ivaretar i slike tilfeller brukerstyringen/arbeidsledelsen sammen med eller på vegne av tjenestemottakeren. Etter pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 d har personer med stort og langvarig behov for personlig assistanse, eller personer med behov for avlastning ved omsorg for hjemmeboende barn under 18 år, en viss rett til å få disse tjenestene organisert som BPA. Personer som ikke kan ivareta arbeidsledelsen selv er også omfattet av rettighetsbestemmelsen. Også brukere som ikke faller inn under rettighetsbestemmelsen kan få tjenestene organisert som BPA der dette er hensiktsmessig, og kommunen er forpliktet til å ha et tilbud om BPA også til disse, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-8. Tjenestebeskrivelse Lovverk Formål Målgruppe Kriterier/vurdering BPA er ikke en selvstendig tjeneste, men en alternativ organisering av bl.a. personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b. Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd og 2-1 bokstav d, samt helse- og omsorgstjenesteloven 3-1, 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b og c og 3-8. Å bidra til at personer med bistandsbehov får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for funksjonsnedsettelsen. Brukerstyringen som ligger i arbeidslederrollen er et virkemiddel for å legge til rette for større fleksibilitet og en selvstendig tilværelse. Personer med stort og langvarig behov for personlig assistanse, personer med behov for avlastning ved omsorg for hjemmeboende barn under 18 år og andre som kan nyttiggjøre seg denne organisasjonsformen Det vises til rundskriv om rettighetsfestingen av BPA. Kartlegging av brukers behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres. Egenandel Medisinske opplysninger fra fastlege innhentes ved behov. Det tas egenandel for den delen av tjenesten som omhandler praktisk bistand. 38

39 1.4Dag og aktivitetstilbud Aktivitet og trivsel er sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. For de fleste innebærer dette en mulighet for aktivitet på dagtid. Tilbud om ulike former for dagaktiviteter er derfor også en del av det kommunale omsorgstjenestetilbudet. Tjenestebeskrivelse Lovverk Formål Målgruppe Kriterier/vurdering Dag og aktivitetstilbud vil være tilbud til ulike målgrupper primært over 18 år, men kan også være aktuelt for yngre som ikke har annen dagaktivitet. Tilbudene kan være: Dagsenter for personer med nedsatt funksjonsevne Aktivitetstilbud for personer med funksjonsnedsettelse eller sykdom Dagsenter for personer med demens Dagsenter for eldre Ulike dag- og aktivitetstilbud som gis i eget hjem Aktivitetstilbud kan også gis på kveld og i helgene Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1. Dag- og aktivitetstilbud er en viktig arena for trening og rehabilitering, trivsel og mestring. Dag- og aktivitetstilbud gis for å unngå isolasjon, bygge nettverk, sosial trening og helsefremmende tiltak. Tjenesten kan bidra til at brukerne kan bo lengst mulig i eget hjem. Det kan videre være til hjelp i egenmestring, sosial støtte, aktivisering og opplæring i dagliglivets gjøremål. Dag- og aktivitetstilbud kan bidra til å trygge hverdagen for brukere samt avlaste pårørende. Dag- og aktivitetstilbud ytes til personer som på grunn av sykdom, alder eller funksjonsnedsettelse har behov for tilrettelagt tilbud om aktivitet for formål som beskrevet over. Det må vurderes om tilbudet vil bidra til: å ivareta egenomsorg, sosial støtte og aktivisering å forebygge eller avhjelpe ensomhet og isolasjon å forebygge fysisk og psykisk sykdom å vedlikeholde og/eller forbedre fysiske, psykiske eller sosiale ferdigheter å være et ledd i et rehabiliteringsopplegg bidra til mestring av eget liv avlasting for pårørende å forebygge behov for omfattende tjenester i hjemmet eller institusjonsplass Det må foreligge dokumentert diagnose om demens eller grad av 39

40 forvirring/hukommelsestap ved tildeling av skjermet dag- og aktivitetstilbud. Kartlegging av brukers behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres Egenandel Medisinske opplysninger fra fastlege innhentes ut fra vurdert behov. Om det kan kreves egenandel vil variere ut fra hvilket behov tilbudet skal dekke 1.5Omsorgsstønad Av helse- og omsorgstjenesteloven 3-6 følger at kommunen skal ha et tilbud om omsorgsstønad til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Kommunen står imidlertid fritt til å vurdere og beslutte om et konkret pleie- og omsorgsbehov skal dekkes i form av ordinære tjenester til den pleie- og omsorgstrengende, eller om det skal gis omsorgsstønad til nærstående som ønsker å påta seg omsorgsoppgaven. Den enkelte har ingen rett til at omsorgsbehovet dekkes i form av omsorgsstønad Tjenestebeskrivelse Omsorgsstønad skal gi en viss økonomisk kompensasjon til private som utfører særlig tyngende omsorgsarbeid som ellers ville være kommunens ansvar. Kommunen avgjør om du får omsorgsstønad eller om tjenestebehovet skal dekkes på annen måte. Kommunen avgjør også hvilket nivå lønnen skal ligge på. Lovverk Helse- og omsorgstjenesteloven 3-6 Formål Omsorgsstønad er kommunal godtgjøring til pårørende eller frivillige omsorgsytere med omsorg for personer som har et stort omsorgsbehov på grunn av alder, funksjonshemming eller sykdom. Ordningen gjelder både gifte og andre frivillige omsorgsytere og foreldre som har omsorgsplikt for sine mindreårige barn. Det er ingen øvre aldersgrense for å motta omsorgsstønad. Målgruppe Omsorgsstønad kan gis til personer over 18 år. Omsorgsyter må ha et særlig tyngende omsorgsarbeid. Kriterier/vurdering Momenter som tas i betraktning er: Antall timer pr mnd. det ytes omsorgsarbeid Om omsorgsarbeidet er fysisk eller psykisk belastende Om omsorgsarbeidet innebærer mye nattarbeid eller avbrudd i nattesøvnen Om omsorgsarbeidet fører til sosial isolasjon og mangel på fritid Vurdering av omsorgsmottaker: Kartlegging av brukers behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres. 40

41 Medisinske opplysninger fra fastlege bør vurderes innhentet. Egenandel Det er en forutsetning at omsorgen som ytes ellers ville ha vært omfattet av kommunens plikt til å sørge for helse- og omsorgstjenester til den enkelte. Det er videre en forutsetning at denne måten å løse det aktuelle omsorgsbehovet på vurderes som forsvarlig. Uaktuelt 1.6Avlastning Kommunen skal etter Helse- og omsorgstjenesteloven 3-6 ha avlastningstilbud til personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid. Avlastning kan gis ut fra ulike behov og organiseres på ulik måte. Tjenesten kan tilbys i eller utenfor hjemmet, i eller utenfor institusjon og skal omfatte et forsvarlig tjenestetilbud for personen som har omsorgsbehovet. Avlastningstiltak skal hindre overbelastning, gi omsorgsyter nødvendig fritid, ferie og mulighet til å delta i vanlige samfunnsaktiviteter. Det er viktig at det organiseres forskjellige avlastningsformer fordi behovene er svært ulike. Det har stor betydning at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov og at det gir trygghet og kontinuitet. Tjenestebeskrivelse Lovverk Formål Målgruppe Kriterier/vurdering Avlastningstjenester innebærer alle typer avlastning, i hjemmet, på institusjon, på dagsenter m.m. Alle typer pleie- og omsorgstjenester kan tildeles som avlastning til alle aldersgrupper med hjelpebehov. Avlastningen skal gi omsorgsyter rom for normal fritid, mulighet for å reise på ferier og tid til å bevare et sosialt nettverk. Avlastning i form av besøkshjem Avlastning i form av dagsenter Avlastning i form av døgn i hjemmet Avlastning i form av døgn, aktivitetsbasert Avlastning institusjon/bolig Avlastning timer i hjemmet Avlastning timer utenfor hjemmet, eks støttekontakt Avlastning praktisk bistand husholdning Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-6. Se også pasient- og brukerrettighetsloven 2-8 om tiltak ved særlig tyngende omsorgsoppgaver Formålet er at omsorgsyter skal få avlastning fra særlig tyngende omsorgsarbeid Avlastning gis til omsorgsyter som til daglig gir omfattende omsorg til en person med stort omsorgsbehov. Tilbudet vurderes ut fra følgende: 41

42 Det skal være et særlig tyngende omsorgsarbeid. Hvor mange timer omsorgsarbeidet er beregnet til pr mnd. Om omsorgsarbeidet er mer fysisk eller psykisk belastende enn vanlig Om omsorgsarbeidet innebærer mye nattarbeid eller avbrudd i nattesøvnen Kartlegging av brukers behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres. Egenandel Medisinske opplysninger fra fastlege skal innhentes ved behov. Det kreves ikke egenbetaling for avlastningstiltak. 42

43 2. KRITERIER FOR INSTITUSJONSTJENESTER 2.1.Institusjonstjenester Med institusjon menes blant annet sykehjem, avlastningsbolig og døgnplasser for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5. Lovteksten er ikke begrenset til disse institusjonstypene. En videreutvikling av de kommunale helse- og omsorgstjenestene kan innebære at kommuner bygger opp andre institusjoner. Omsorgsboliger og andre tilpassede boliger som bofellesskap, trygdeboliger eller lignende er ikke institusjoner. Beboere i slike boliger betaler leie og bor i sine egne hjem. De har krav på å få dekket sine hjelpebehov ved individuelle vedtak om helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse mv. Det er laget kriterier for ulike korttidsopphold og langtidsopphold i institusjon og kan gjelde plass i sykehjem eller annen institusjon. Døgnplasser for øyeblikkelig hjelp omfattes ikke Tidsbegrenset opphold avlastning Tjenestebeskrivelse Lovverk Formål Målgruppe Kriterier/vurdering Tidsbegrenset opphold i institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester der formålet er å avlaste personen/personene (pårørende eller andre) som til daglig utfører særlig tyngende omsorgsarbeidet. Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-6. Den daglige omsorgsyter skal få avlastning fra sine daglige omsorgsoppgaver. Personer med omfattende omsorgsbehov hele døgnet. Følgende vurderes: Om det er særlig tyngende omsorgsoppgaver for omsorgsyter Om det er forsvarlig med avlastningstiltak i eget hjem Om søker selv ønsker korttidsopphold i institusjon Samtykkekompetanse skal vurderes Kartlegging av behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres Egenandel Medisinske opplysninger fra fastlege skal innhentes Det tas ikke egenandel for avlastningsopphold Tidsbegrenset opphold i institusjon rehabilitering Tjenestebeskrivelse Tidsbegrenset opphold i institusjon med heldøgns helse- og 43

44 Lovverk Formål Målgruppe Kriterier/vurdering omsorgstjenester med særskilt tilrettelagte rehabiliteringstjenester. Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c. Rehabilitering er en tidsavgrenset tjeneste som ytes for å kunne gi assistanse/ bistand til den enkeltes egen innsats for å oppnå best mulig funksjon og mestringsevne. Ytes til de som har behov for døgnrehabilitering grunnet medfødt eller ervervet funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom. Den som står i fare for å utvikle varig funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom. Rehabilitering i institusjon kan være et tilbud til Personer der rehabilitering utenfor institusjon ikke er nok eller som et tilbud i en lengre rehabiliteringsprosess. Personer som har behov for tverrfaglige, koordinerte tjenester for å forbedre eller vedlikeholde sitt funksjonsnivå og opplevelsen av selvstendighet og mestring. Personer som av helsemessige årsaker, boforhold, utrygghet, risiko for fall og lignende ikke kan gis nødvendig oppfølging og trening i eget hjem. Følgende vurderes: Om det foreligger et rehabiliteringspotensiale Om personen selv er motivert for rehabilitering Om tilrettelegging i hjemmet, eller rehabilitering på andre arenaer vurderes som uten nytte eller svært vanskelig. Om det er dokumentert et potensiale for rehabilitering av samarbeidspartnere i og utenfor kommunen, eksempelvis spesialisthelsetjenesten, fastlege og andre faggrupper i kommune Om det er et rehabiliteringsbehov som fortrinnsvis ikke krever opphold i rehabiliteringssenter på 2 eller 3 linje nivå. Samtykkekompetanse skal vurderes. Kartlegging av behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres. Tverrfaglig vurdering skal legges til grunn. Egenandel Medisinske opplysninger fra fastlege og/eller spesialisthelsetjenesten skal innhentes Det tas egenandel for korttids og rehabiliteringsopphold Tidsbegrenset opphold i institusjon annet korttidsopphold Tjenestebeskrivelse Tidsbegrenset opphold i institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester med særskilt tilrettelagte helsetjenester kan bl a 44

45 Lovverk Formål Målgruppe Kriterier/vurdering gjelde: Behandling og utredning Tilbud om lindrende behandling ved livets slutt Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c. Tidsbegrenset opphold i institusjon er tjenester til personer som for en kortere periode har omfattende behov for helse- og omsorgstjenester eller for utredning og vurdering av fremtidig omsorgsbehov. Korttidsopphold i institusjon kan være et tilbud til: Personer som i en overgangsperiode trenger medisinsk behandling, omsorg ved sykdom, utredning og observasjon, samt etterbehandling/oppfølging etter sykehusopphold. Personer med behov for lindrende behandling ved livets slutt. Personer som har andre omfattende behov for helse og omsorgstjenester og der heldøgns tidsbegrenset opphold i institusjon vil være best egnet. Personer med kjent demensdiagnose der det er behov for observasjon og vurdering av bistandsbehov Annet korttidsopphold kan gjelde: Utskrivningsklare pasienter fra sykehus Hjemmeboende personer med forverret helsetilstand Henvendelse fra pasienten selv og/eller pårørende etter samtykke/fullmakt Henvendelse med opplysninger fra fastlege, hjemmetjenesten, andre Der det er nødvendig med døgnkontinuerlig observasjon, oppfølging og behandling av en kortere eller forbigående karakter. Der det er behov for palliativ pleie og omsorg. Søker må selv ønske korttidsopphold i institusjon. Samtykkekompetanse vurderes. Kartlegging av behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres. Egenandel Medisinske opplysninger fra sykehus og/eller fastlege skal innhentes. Det tas egenandel for korttids og rehabiliteringsopphold Langtidsplass i institusjon ordinær sykehjemsplass Tjenestebeskrivelse Langtidsplass i institusjon er et varig botilbud for personer med heldøgns helse- og omsorgsbehov. Gjelder plass i sykehjem. 45

46 Lovverk Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c. Formål Å ivareta personens grunnleggende behov, med respekt for det enkelte menneskets egenverd og livsførsel Å gi et helhetlig helse- og omsorgstilbud Å bidra til en aktiv og meningsfylt hverdag for beboerne Målgruppe Personer som ikke på et forsvarlig nivå får dekket sitt daglige behov for helsetjenester, pleie og omsorg i eget hjem.. Kriterier/vurdering Langtidsopphold i institusjon skal fortrinnsvis være et tilbud til eldre. For yngre personer skal det søkes å etablere et alternativt tilbud i eget hjem (eksempelvis omsorgsbolig, bofelleskap eller lignende). Andre relevante tiltak, som f eks tidsbegrenset opphold i institusjon, dagtilbud, utvidet hjemmetjenester og bedre tilrettelegging i hjemmet, skal på forhånd være utprøvd og/eller vurdert (LEON) Det skal innhentes opplysninger fra bruker og fra pårørende/verge etter samtykke. Det må foreligge en dokumentert vurdering, inkludert oppdatert IPLOS-registrering, fra de allerede eksisterende tjenester der søker mottar andre helse- og omsorgstjenester. Egenandel Medisinske opplysninger fra fastlege eller fra spesialisthelsetjenesten innhentes. Det beregnes vederlag for fast plass i sykehjem Langtidsplass i institusjon skjermet/tilrettelagt plass Tjenestebeskrivelse Skjermet/tilrettelagt institusjonsplass er et varig botilbud for personer med kognitiv svikt og personer med demens og som har behov for heldøgns helse- og omsorg. Kan gjelde plass i sykehjem eller annen institusjon. Lovverk Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a, annet ledd, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6, bokstav c. Formål Å ivareta personens grunnleggende behov, med respekt for det enkelte menneskets egenverd og livsførsel Å gi et helhetlig helse- og omsorgstilbud Å bidra til en aktiv og meningsfylt hverdag for beboerne Målgruppe Personer som er varig ute av stand til å ta vare på seg selv og som ikke lenger mestrer dagliglivets gjøremål på grunn av kognitiv svikt (f.eks. personer med demens). Personer som ikke på et forsvarlig nivå får dekket sitt daglige behov for helsetjenester, pleie og omsorg i eget hjem. 46

47 Kriterier/vurdering Skjermet/tilrettelagt institusjonsplass skal fortrinnsvis være et tilbud til eldre. For yngre personer skal det søkes å etablere et alternativt tilbud i eget hjem (eksempelvis omsorgsbolig, bofelleskap eller lignende). Andre relevante tiltak som for eksempel tidsbegrenset opphold i institusjon, dagtilbud, utvidet hjemmetjenester og bedre tilrettelegging i hjemmet skal på forhånd være utprøvd og/eller vurdert (LEON) Mistanke om svikt i egenomsorg på grunn av demens, skal være utredet før langtids skjermet/tilrettelagt plass i sykehjem tilbys. Det skal innhentes opplysninger fra bruker og pårørende/verge. Det må foreligge en dokumentert vurdering inkludert oppdatert IPLOS registrering, fra de aktuelle tjenester der søker mottar andre helseog omsorgstjenester. Egenandel Medisinske opplysninger fra fastlege eller fra spesialisthelsetjenesten innhentes. Det beregnes vederlag for fast plass i sykehjem/institusjon Langtidsplass i institusjon forsterket plass Tjenestebeskrivelse Forsterket institusjonsplass er et botilbud for personer med særskilte behov for et forsterket tilbud av heldøgns helse- og omsorgstjenester. Kan gjelde plass i sykehjem, barnebolig, eller annen institusjon. Lovverk Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a, annet ledd, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6, bokstav c. Formål Å ivareta personens grunnleggende behov, med respekt for det enkelte menneskets egenverd og livsførsel Å gi et helhetlig helse- og omsorgstilbud Å bidra til en aktiv og meningsfylt hverdag for beboerne Målgruppe Personer som er varig ute av stand til å ta vare på seg selv og som ikke mestrer dagliglivets gjøremål, grunnet mentalt og/eller fysisk funksjonstap og /eller alvorlig sykdom. Personer som på grunn av adferd er i behov av tettere bemanning og oppfølgning enn en ordinær heldøgns institusjonsplass har mulighet til å tilby. Personer som ikke på et forsvarlig nivå får dekket sitt daglige behov for helsetjenester, pleie og omsorg i eget hjem. 47

48 Kriterier/vurdering Andre relevante tiltak som ordinære langtidsplasser skal på forhånd være utprøvd og/eller vurdert (LEON). Det skal innhentes opplysninger fra den som søker om plass og pårørende/verge. Det må foreligge en dokumentert vurdering inkludert oppdatert IPLOS registrering, fra de aktuelle tjenester der søker mottar andre helseog omsorgstjenester. Egenandel Det skal innhentes medisinske opplysninger fra fastlege og spesialisthelsetjeneste, herunder også kompetansesenter som har vært involvert i utredning og oppfølging. Det beregnes vederlag for fast plass i sykehjem/institusjon Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Lier kommune tildeler en rekke tjenester med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven. For å sikre enhetlig behandling ønsker vi å vedta standarder eller kriterier for tjenestetildeling. Tjenestekriteriene er delt inn i to hovedkategorier, tjenester til hjemmeboende og i institusjon. Kriteriene bygger på veileder fra Helsedirektoratet. Vedlegg: Veileder for tildeling av vedtaksfestede tjenester i Lier kommune Utredning: I kriteriene beskrives de enkelte tjenestene i helse- og omsorgstjenesteloven i følgende punkter: Hva tjenesten består av/kan bestå av Lovregulering av tjenesten Formål med tjenesten Målgruppen for tjenesten Relevante vurderingskriterier Om det kan kreves egenandel for tjenesten eller ikke Tjenestetildelingen baseres på helse-, omsorgs- og sosialfaglig vurdering av den enkelte søkers behov. Veilederen er tenkt som hjelp i denne vurderingen. Den skal bidra til at saksbehandler, i samarbeid med tjenestemottaker, skal kunne vurdere og tydeliggjøre hvilke tjenesteområder som vil være aktuelle og hvilke tiltak som vil være best egnet. Videre skal veiledere sikre en enhetlig tildelingspraksis for all saksbehandling ved Vedtakskontoret, uavhengig av saksbehandler og fagfelt. 48

49 Veilederen er i samsvar med tilsvarende kriterier utarbeidet av Helsedirektoretat i forbindelse med «Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester» IS2319, justert for lokale forhold. Tjenestekriteriene behandler kun vedtaksbaserte tjenester. Rådmannens kommentarer: Brukerens rettigheter skal ivaretas på en god og riktig måte samtidig som likhetsprinsippet ivaretas. God dialog med enkelt godt språk er viktig. Formuleringen av selve vedtaket er spesielt viktig for å sikre forståelse av hva som faktisk er ment. Det er arbeidet med dette sammen med kommunikasjonssjefen utfra anbefalingen i KS «klart språk i kommunesektoren». Det er bestandig forbedringsmuligheter og viktig at vedtakskontoret får tilbakemelding om hvordan dette fungerer. 49

50 Veileder for tildeling av vedtaksfestede tjenester Lier kommune Innhold INNLEDNING KRITERIER FOR TJENESTER TIL HJEMMEBOENDE Helsetjenester i hjemmet Habilitering og rehabilitering Personlig assistanse Praktisk bistand daglige gjøremål Praktisk bistand opplæring Støttekontakt Praktisk bistand organisert som brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Dag og aktivitetstilbud Omsorgsstønad Avlastning KRITERIER FOR INSTITUSJONSTJENESTER Institusjonstjenester Tidsbegrenset opphold avlastning Tidsbegrenset opphold i institusjon rehabilitering Tidsbegrenset opphold i institusjon annet korttidsopphold Langtidsplass i institusjon ordinær sykehjemsplass Langtidsplass i institusjon skjermet/tilrettelagt plass Langtidsplass i institusjon forsterket plass

51 INNLEDNING Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 at kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Hvilke tjenester kommunen, som et minimum, skal tilby går frem av helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 flg. Kommunen står etter loven fritt til å bestemme hvilke tjenester som skal tilbys og hvordan tjenestetilbudet skal organiseres. Det er utarbeidet tjenestekriterier for de enkelte tjenester. Tjenestekriteriene er delt inn i to hovedkategorier, tjenester til hjemmeboende og institusjonstjenester. I kriteriene beskrives de enkelte tjenestene i følgende punkter: Hva tjenesten består av/kan bestå av Lovregulering av tjenesten Formål med tjenesten Målgruppen for tjenesten Relevante vurderingskriterier Om det kan kreves egenandel for tjenesten eller ikke Tjenestetildelingen baseres på helse-, omsorgs- og sosialfaglig vurdering av den enkeltes behov. Tjenestekriteriene er tenkt som en veiledning og hjelp i denne vurderingen. De skal bidra til at saksbehandler i samarbeid med tjenestemottaker skal kunne vurdere og tydeliggjøre hvilke tjenesteområder som vil være aktuelle og hvilke tiltak som vil være best egnet. Videre skal tjenestekriteriene sikre en enhetlig tildelingspraksis for all saksbehandling ved Vedtakskontoret, uavhengig av saksbehandler og fagfelt. Tjenestekriteriene er i samsvar med tilsvarende kriterier utarbeidet av Helsedirektoretat i forbindelse med «Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester» IS2319, justert for lokale forhold. Tjenestekriteriene behandler kun vedtaksbaserte tjenester. 2 51

52 1. KRITERIER FOR TJENESTER TIL HJEMMEBOENDE 1.1. Helsetjenester i hjemmet «Helsetjenester i hjemmet» er planlagte kommunale helsetjenester som ytes hjemme hos pasienten. Eksempler på slike helsetjenester er ulike former for hjemmesykepleie, administrering av legemidler og psykisk helsearbeid. Helsetjenester i hjemmet kan også omfatte trygghetsalarm og ulike velferdsteknologiske løsninger som gis som et alternativ til annen helsetjeneste. Tjenestebeskrivelse Helsetjenester i hjemmet kan gis som ett eller flere enkelttiltak eller som heldøgnstilbud. Eksempel på innhold i tjenesten: Lovverk Formål Målgruppe Legemiddeladministrering og/eller oppfølging Spesiell oppfølging av smertebehandling Oppfølging av ernæringssituasjon Oppfølging av munnhelse Behov for behandling, observasjon og oppfølging etter utskrivelse fra sykehus Behov for støttesamtaler og andre tiltak som følge av ulike psykiske lidelser til ulike brukergrupper Habiliterende og rehabiliteringsrettede tiltak Tilrettelegging og opplæring knyttet til helserelaterte situasjoner Legge til rette for lindrende behandling og omsorg for personer med kort forventet levetid som ønsker å avslutte livet i hjemmet Trygghetsalarm eller andre teknologiske løsninger der dette bidrar i behandling eller til trygghet i en spesiell helsemessig situasjonen Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a. Formålet med tjenesten er å gi hjelp til akutt eller kronisk syke som har behov for helsehjelp i hjemmet. Tjenesten tildeles ut fra en helseog omsorgsfaglig vurdering av behov. Hjemmeboende som er avhengig av hjelp i eget hjem for å få dekket grunnleggende helse- og omsorgsbehov og som ikke selv kan oppsøke helsehjelp på grunn av sykdom eller funksjonsnedsettelse, eller som 3 52

53 av andre grunner har behov for at helsetjenester ytes i hjemmet for at tilbudet skal være nødvendig og forsvarlig. Kriterier/vurdering Helsetjenester i hjemmet tildeles til personer i alle aldre. Det er pasientens medisinske tilstand og situasjon for øvrig, herunder i hvilket omfang og med hvilken hyppighet personen har behov for f.eks. sykepleie, som er avgjørende for hvilken hjelp pasienten har rett til hvilken kompetanse den som skal yte hjelpen må ha omfanget på tjenesten hvor lenge tjenesten skal ytes Kartlegging av pasientens behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres. Egenandel Medisinske opplysninger fra fastlege/spesialisthelsetjenesten skal innhentes. Det tas ingen egenandel for denne tjenesten 1.2 Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering (sosial, psykososial og medisinsk) er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Kjennetegn ved habilitering og rehabilitering er målrettede og planlagte tiltak, gjerne av kortere varighet, og kontinuerlig evaluering og justering av tiltak. Tiltakene skal være nedfelt i individuell plan eller i rehabiliteringsplan med definert planprosess. Det understrekes at for f.eks. personer med utviklingshemming, kan habilitering være en pågående prosess gjennom store deler av livet. Tjenestebeskrivelse Lovverk Habiliterings- og rehabiliteringsløp vil som regel bestå av mange ulike enkelttjenester/-tiltak, for eksempel helsetjenester i hjemmet og praktisk bistand/opplæring. Habilitering og rehabilitering kan organiseres på ulike måter, f.eks hverdagsrehabilitering og treningstiltak i eget hjem og arbeidsplass. Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og 3-2 første ledd nr. 5. Som nevnt over 4 53

54 Formål er et habiliterings-/rehabiliteringsopplegg gjerne sammensatt av flere ulike behandlings-, opplærings- og støttetilbud. Rehabilitering er en tidsavgrenset tjeneste som ytes for å kunne gi assistanse/ bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjon og mestringsevne, likeverd og deltakelse sosialt. Habilitering er å forstå på samme måte, men er i hovedsak et tiltak som retter seg mot barn eller voksne med medfødt eller tidlig ervervet helse- og/eller funksjonsnedsettelse. Habilitering av personer i denne gruppen er ikke nødvendigvis en tidsavgrenset prosess. Målgruppe Ytes til alle som har behov for habilitering/rehabilitering grunnet medfødt eller ervervet funksjonshemming eller kronisk sykdom, for eksempel: Den som står i fare for å utvikle varig funksjonshemming eller kronisk sykdom. Den som har vanskeligheter med å opprettholde og mestre hverdagsaktiviteter i eget hjem og i andre omgivelser som er viktige for dem. Rehabilitering og habilitering kan gjelde for alle målgrupper og alle aldersgrupper og skal kunne dekke både sosiale, psykososiale og medisinske behov. Det kan gjelde for personer med mindre omfattende behov, med middels omfattende behov eller med omfattende behov for tjenester Kriterier/vurdering Det må foreligge et potensiale for rehabilitering og søker må være motivert for dette. Det skal foreligge en klar målsetting med tiltaket der det fremgår at dette er søkers målsetting. Behovet/tiltaket krever ikke opphold i institusjon. Tverrfaglig tilnærming legges til grunn i vurderingen. Nødvendig undersøkelse og utredning skal ligge til grunn, og ved behov skal det henvises til spesialisthelsetjenesten før habilitering/rehabilitering settes i gang. Kartlegging av behov med IPLOS-vurdering skal gjennomføres. Egenandel Medisinske opplysninger fra fastlege/spesialist skal innhentes. Det kan kreves egenandel for praktisk bistand, der dette inngår i et habilitering/rehabiliteringsopplegg, men ikke for andre tjenester/tiltak utenfor institusjon. 5 54

55 1.3 Personlig assistanse Personlig assistanse er hjelp til, og opplæring i, alle dagliglivets gjøremål i og utenfor hjemmet, til en meningsfull fritid og til samvær med andre. Tjenesten tilbys gjerne som ulike hjemmehjelptjenester, støttekontakt, boveiledning eller brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Den kan også tilbys i form av deltakelse i aktivitetsgrupper og/eller individuelt tilrettelagt tilbud. Personlig assistanse inngår ofte i hverdagsrehabilitering sammen med ulike helsetjenester. Tilbudet kan også vurderes som et avlastende tiltak for pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver. I så fall skal det tildeles som avlastning og være gratis for brukeren/familien. Det er sentralt at tjenesten ytes med stor grad av brukermedvirkning og brukerstyring. Den skal baseres på en individuell og helhetlig vurdering av brukers behov. Trygghetsalarm kan være personlig assistanse der det f.eks. skal bidra til økt trygghet i hjemmesituasjonen og forebygge behov for andre tjenester. Dagsenter kan etter omstendighetene også være en måte å yte personlig assistanse på. 6 55

56 1.3.1 Praktisk bistand daglige gjøremål Tjenestebeskrivelse Lovverk Formål Målgruppe Kriterier/vurdering Egenandel Omfatter bistand til dagliglivets praktiske gjøremål, egenomsorg og personlig stell, for eksempel: Hjelp til rengjøring Sengetøyskift Hjelp til å skrive handleliste eller til bestilling av varer Matombringing Hjelp til matlagning Hjelp i spisesituasjonen Hjelp til personlig stell: påkledning, dusj mm Annen nødvendig bistand Trygghetsalarm Bistand for tilrettelegging av sysselsettingstiltak og dagtilbud Bistand til opprettelse av ansvarsgruppe Bistand til utarbeidelse av individuell plan Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b. Formålet med tjenesten er å bidra til at den enkelte kan bo i eget hjem lengst mulig, mestre dagliglivet og andre nødvendige oppgaver og/eller forebygge behovet for andre tjenester. Personer som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller andre årsaker. Tilbudet vurderes hvis personen har sviktende egenomsorg, som for eksempel: Problemer med å ivareta personlig hygiene, ernæring mv. Problemer med å ivareta daglige rengjøringsoppgaver i hjemmet Problemer med å mestre matlaging/innkjøp av mat eller inntak av mat Problemer med å komme seg til lege, tannlege og lignende Problemer med å opprettholde sosial kontakt Behov for tilsyn og/eller veiledning for å mestre det å bo i eget hjem. Kartlegging av brukers behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres. Medisinske opplysninger fra fastlege innhentes ut fra behov. Det tas egenandel for praktisk bistand, men ikke for personrettet bistand (også kalt personlig stell). 7 56

57 1.3.2 Praktisk bistand opplæring Tjenestebeskrivelse Lovverk Formål Målgruppe Kriterier/vurdering Opplæring i husarbeid og matstell, personlig hygiene, påkledning, opplæring i forbindelse med måltider og boveiledning. Kan også omfatte opplæring i bruk av trygghetsalarm, ulike velferdsteknologiske løsninger, ol. Eksempler: Hjelp og opplæring i ADL ferdigheter Opplæring i å ivareta egen helse Opplæring knyttet til deltakelse i ulike typer aktiviteter Trening og opplæring i sosiale ferdigheter Opplæring i andre nødvendige aktiviteter Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b. Formålet med tjenesten er å gjøre den enkelte mest mulig selvstendig i dagliglivet Personer som kan mestrer mye selv, men har behov for tjenester i form av opplæring og/eller veiledning i dagliglivets gjøremål. Kan innvilges til personer som er avhengig av opplæring for å få økt mestring av dagliglivets gjøremål. Kartlegging av brukers behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres. Egenandel Medisinske opplysninger fra fastlege innhentes ved behov Det tas egenandel for praktisk bistand - opplæring, men ikke for personrettet bistand (også kalt personlig stell) Støttekontakt Støttekontakt er et tilbud til personer som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer. Støttekontaktens viktigste oppgave er som regel å hjelpe den enkelte til en meningsfull fritid. Tjenestebeskrivelse Lovverk Formål En støttekontakt hjelper en annen person til en mer meningsfylt fritid gjennom sosialt samvær og ulike aktiviteter. Støttekontakt kan f.eks. gis som: Individuell støttekontakt Deltakelse i en aktivitetsgruppe Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b. Tjenesten skal bidra til å øke brukerens opplevelse av livskvalitet 8 57

58 Målgruppe Kriterier/vurdering gjennom sosial kontakt og samvær med andre. Det å ha en støttekontakt skal gi en mer meningsfull fritid, og det kan gi personen noe å se fram til, og noe å støtte seg til ved deltakelse i aktiviteter utenfor hjemmet. Støttekontakten bidrar ham/henne til å bli mer trygg på seg selv, kunne takle ulike livssituasjoner bedre og å omgås andre mennesker i større grad. Personer som har vanskelig for å komme seg ut på egenhånd, og/eller trenger hjelp og støtte for å mestre forskjellige fritidsaktiviteter, og deltagelse i sosiale fellesskap. Tilbudet vurderes til personer som har: Behov for bistand til sosial kontakt på grunnlag av fysisk/psykisk funksjonsnedsettelse eller sosiale problemer Behov for sosial trening Kartlegging av brukers behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres. Egenandel Medisinske opplysninger fra fastlege innhentes ved behov. Det kan ikke kreves egenbetaling for støttekontakt. 9 58

59 1.3.4 Praktisk bistand organisert som brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en alternativ måte å organisere tjenesten personlig assistanse (omfatter praktisk og personlig bistand, opplæring og støttekontakt) for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. BPA innebærer at brukeren har rollen som arbeidsleder og påtar seg ansvar for organisering og innhold ut fra egne behov. Arbeidsleder har også ansvar arbeidsmiljølovens regler etterleves. Innen de timerammer som kommunens vedtak angir, kan brukeren styre hva assistentene skal gjøre og til hvilke tider assistanse skal gis. Dersom tjenestemottakeren selv ikke kan være arbeidsleder, for eksempel på grunn av ung alder eller kognitive funksjonsnedsettelser, kan arbeidslederrollen ivaretas av noen som kjenner tjenestemottaker godt, og som da kalles en medarbeidsleder. Medarbeidslederen ivaretar i slike tilfeller brukerstyringen/arbeidsledelsen sammen med eller på vegne av tjenestemottakeren. Etter pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 d har personer med stort og langvarig behov for personlig assistanse, eller personer med behov for avlastning ved omsorg for hjemmeboende barn under 18 år, en viss rett til å få disse tjenestene organisert som BPA. Personer som ikke kan ivareta arbeidsledelsen selv er også omfattet av rettighetsbestemmelsen. Også brukere som ikke faller inn under rettighetsbestemmelsen kan få tjenestene organisert som BPA der dette er hensiktsmessig, og kommunen er forpliktet til å ha et tilbud om BPA også til disse, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-8. Tjenestebeskrivelse Lovverk Formål Målgruppe Kriterier/vurdering BPA er ikke en selvstendig tjeneste, men en alternativ organisering av bl.a. personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b. Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd og 2-1 bokstav d, samt helse- og omsorgstjenesteloven 3-1, 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b og c og 3-8. Å bidra til at personer med bistandsbehov får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for funksjonsnedsettelsen. Brukerstyringen som ligger i arbeidslederrollen er et virkemiddel for å legge til rette for større fleksibilitet og en selvstendig tilværelse. Personer med stort og langvarig behov for personlig assistanse, personer med behov for avlastning ved omsorg for hjemmeboende barn under 18 år og andre som kan nyttiggjøre seg denne organisasjonsformen Det vises til rundskriv om rettighetsfestingen av BPA. Kartlegging av brukers behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres

60 Egenandel Medisinske opplysninger fra fastlege innhentes ved behov. Det tas egenandel for den delen av tjenesten som omhandler praktisk bistand. 1.4 Dag og aktivitetstilbud Aktivitet og trivsel er sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. For de fleste innebærer dette en mulighet for aktivitet på dagtid. Tilbud om ulike former for dagaktiviteter er derfor også en del av det kommunale omsorgstjenestetilbudet. Tjenestebeskrivelse Lovverk Formål Målgruppe Kriterier/vurdering Dag og aktivitetstilbud vil være tilbud til ulike målgrupper primært over 18 år, men kan også være aktuelt for yngre som ikke har annen dagaktivitet. Tilbudene kan være: Dagsenter for personer med nedsatt funksjonsevne Aktivitetstilbud for personer med funksjonsnedsettelse eller sykdom Dagsenter for personer med demens Dagsenter for eldre Ulike dag- og aktivitetstilbud som gis i eget hjem Aktivitetstilbud kan også gis på kveld og i helgene Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1. Dag- og aktivitetstilbud er en viktig arena for trening og rehabilitering, trivsel og mestring. Dag- og aktivitetstilbud gis for å unngå isolasjon, bygge nettverk, sosial trening og helsefremmende tiltak. Tjenesten kan bidra til at brukerne kan bo lengst mulig i eget hjem. Det kan videre være til hjelp i egenmestring, sosial støtte, aktivisering og opplæring i dagliglivets gjøremål. Dag- og aktivitetstilbud kan bidra til å trygge hverdagen for brukere samt avlaste pårørende. Dag- og aktivitetstilbud ytes til personer som på grunn av sykdom, alder eller funksjonsnedsettelse har behov for tilrettelagt tilbud om aktivitet for formål som beskrevet over. Det må vurderes om tilbudet vil bidra til: å ivareta egenomsorg, sosial støtte og aktivisering å forebygge eller avhjelpe ensomhet og isolasjon å forebygge fysisk og psykisk sykdom å vedlikeholde og/eller forbedre fysiske, psykiske eller sosiale ferdigheter 11 60

61 å være et ledd i et rehabiliteringsopplegg bidra til mestring av eget liv avlasting for pårørende å forebygge behov for omfattende tjenester i hjemmet eller institusjonsplass Det må foreligge dokumentert diagnose om demens eller grad av forvirring/hukommelsestap ved tildeling av skjermet dag- og aktivitetstilbud. Kartlegging av brukers behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres Egenandel Medisinske opplysninger fra fastlege innhentes ut fra vurdert behov. Om det kan kreves egenandel vil variere ut fra hvilket behov tilbudet skal dekke 1.5 Omsorgsstønad Av helse- og omsorgstjenesteloven 3-6 følger at kommunen skal ha et tilbud om omsorgsstønad til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Kommunen står imidlertid fritt til å vurdere og beslutte om et konkret pleie- og omsorgsbehov skal dekkes i form av ordinære tjenester til den pleie- og omsorgstrengende, eller om det skal gis omsorgsstønad til nærstående som ønsker å påta seg omsorgsoppgaven. Den enkelte har ingen rett til at omsorgsbehovet dekkes i form av omsorgsstønad Tjenestebeskrivelse Omsorgsstønad skal gi en viss økonomisk kompensasjon til private som utfører særlig tyngende omsorgsarbeid som ellers ville være kommunens ansvar. Kommunen avgjør om du får omsorgsstønad eller om tjenestebehovet skal dekkes på annen måte. Kommunen avgjør også hvilket nivå lønnen skal ligge på. Lovverk Helse- og omsorgstjenesteloven 3-6 Formål Omsorgsstønad er kommunal godtgjøring til pårørende eller frivillige omsorgsytere med omsorg for personer som har et stort omsorgsbehov på grunn av alder, funksjonshemming eller sykdom. Ordningen gjelder både gifte og andre frivillige omsorgsytere og foreldre som har omsorgsplikt for sine mindreårige barn. Det er ingen øvre aldersgrense for å motta omsorgsstønad. Målgruppe Omsorgsstønad kan gis til personer over 18 år. Omsorgsyter må ha et særlig tyngende omsorgsarbeid. Kriterier/vurdering Momenter som tas i betraktning er: 12 61

62 Antall timer pr mnd. det ytes omsorgsarbeid Om omsorgsarbeidet er fysisk eller psykisk belastende Om omsorgsarbeidet innebærer mye nattarbeid eller avbrudd i nattesøvnen Om omsorgsarbeidet fører til sosial isolasjon og mangel på fritid Vurdering av omsorgsmottaker: Kartlegging av brukers behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres. Medisinske opplysninger fra fastlege bør vurderes innhentet. Egenandel Det er en forutsetning at omsorgen som ytes ellers ville ha vært omfattet av kommunens plikt til å sørge for helse- og omsorgstjenester til den enkelte. Det er videre en forutsetning at denne måten å løse det aktuelle omsorgsbehovet på vurderes som forsvarlig. Uaktuelt 1.6 Avlastning Kommunen skal etter Helse- og omsorgstjenesteloven 3-6 ha avlastningstilbud til personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid. Avlastning kan gis ut fra ulike behov og organiseres på ulik måte. Tjenesten kan tilbys i eller utenfor hjemmet, i eller utenfor institusjon og skal omfatte et forsvarlig tjenestetilbud for personen som har omsorgsbehovet. Avlastningstiltak skal hindre overbelastning, gi omsorgsyter nødvendig fritid, ferie og mulighet til å delta i vanlige samfunnsaktiviteter. Det er viktig at det organiseres forskjellige avlastningsformer fordi behovene er svært ulike. Det har stor betydning at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov og at det gir trygghet og kontinuitet. Tjenestebeskrivelse Avlastningstjenester innebærer alle typer avlastning, i hjemmet, på institusjon, på dagsenter m.m. Alle typer pleie- og omsorgstjenester kan tildeles som avlastning til alle aldersgrupper med hjelpebehov. Avlastningen skal gi omsorgsyter rom for normal fritid, mulighet for å reise på ferier og tid til å bevare et sosialt nettverk. Avlastning i form av besøkshjem Avlastning i form av dagsenter Avlastning i form av døgn i hjemmet Avlastning i form av døgn, aktivitetsbasert 13 62

63 Lovverk Formål Målgruppe Kriterier/vurdering Avlastning institusjon/bolig Avlastning timer i hjemmet Avlastning timer utenfor hjemmet, eks støttekontakt Avlastning praktisk bistand husholdning Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-6. Se også pasient- og brukerrettighetsloven 2-8 om tiltak ved særlig tyngende omsorgsoppgaver Formålet er at omsorgsyter skal få avlastning fra særlig tyngende omsorgsarbeid Avlastning gis til omsorgsyter som til daglig gir omfattende omsorg til en person med stort omsorgsbehov. Tilbudet vurderes ut fra følgende: Det skal være et særlig tyngende omsorgsarbeid. Hvor mange timer omsorgsarbeidet er beregnet til pr mnd. Om omsorgsarbeidet er mer fysisk eller psykisk belastende enn vanlig Om omsorgsarbeidet innebærer mye nattarbeid eller avbrudd i nattesøvnen Kartlegging av brukers behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres. Egenandel Medisinske opplysninger fra fastlege skal innhentes ved behov. Det kreves ikke egenbetaling for avlastningstiltak

64 2. KRITERIER FOR INSTITUSJONSTJENESTER 2.1. Institusjonstjenester Med institusjon menes blant annet sykehjem, avlastningsbolig og døgnplasser for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5. Lovteksten er ikke begrenset til disse institusjonstypene. En videreutvikling av de kommunale helse- og omsorgstjenestene kan innebære at kommuner bygger opp andre institusjoner. Omsorgsboliger og andre tilpassede boliger som bofellesskap, trygdeboliger eller lignende er ikke institusjoner. Beboere i slike boliger betaler leie og bor i sine egne hjem. De har krav på å få dekket sine hjelpebehov ved individuelle vedtak om helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse mv. Det er laget kriterier for ulike korttidsopphold og langtidsopphold i institusjon og kan gjelde plass i sykehjem eller annen institusjon. Døgnplasser for øyeblikkelig hjelp omfattes ikke

65 2.1.1 Tidsbegrenset opphold avlastning Tjenestebeskrivelse Lovverk Formål Målgruppe Kriterier/vurdering Tidsbegrenset opphold i institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester der formålet er å avlaste personen/personene (pårørende eller andre) som til daglig utfører særlig tyngende omsorgsarbeidet. Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-6. Den daglige omsorgsyter skal få avlastning fra sine daglige omsorgsoppgaver. Personer med omfattende omsorgsbehov hele døgnet. Følgende vurderes: Om det er særlig tyngende omsorgsoppgaver for omsorgsyter Om det er forsvarlig med avlastningstiltak i eget hjem Om søker selv ønsker korttidsopphold i institusjon Samtykkekompetanse skal vurderes Kartlegging av behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres Egenandel Medisinske opplysninger fra fastlege skal innhentes Det tas ikke egenandel for avlastningsopphold Tidsbegrenset opphold i institusjon rehabilitering Tjenestebeskrivelse Lovverk Formål Målgruppe Tidsbegrenset opphold i institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester med særskilt tilrettelagte rehabiliteringstjenester. Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c. Rehabilitering er en tidsavgrenset tjeneste som ytes for å kunne gi assistanse/ bistand til den enkeltes egen innsats for å oppnå best mulig funksjon og mestringsevne. Ytes til de som har behov for døgnrehabilitering grunnet medfødt eller ervervet funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom. Den som står i fare for å utvikle varig funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom. Rehabilitering i institusjon kan være et tilbud til Personer der rehabilitering utenfor institusjon ikke er nok eller som et tilbud i en lengre rehabiliteringsprosess. Personer som har behov for tverrfaglige, koordinerte tjenester 16 65

66 Kriterier/vurdering for å forbedre eller vedlikeholde sitt funksjonsnivå og opplevelsen av selvstendighet og mestring. Personer som av helsemessige årsaker, boforhold, utrygghet, risiko for fall og lignende ikke kan gis nødvendig oppfølging og trening i eget hjem. Følgende vurderes: Om det foreligger et rehabiliteringspotensiale Om personen selv er motivert for rehabilitering Om tilrettelegging i hjemmet, eller rehabilitering på andre arenaer vurderes som uten nytte eller svært vanskelig. Om det er dokumentert et potensiale for rehabilitering av samarbeidspartnere i og utenfor kommunen, eksempelvis spesialisthelsetjenesten, fastlege og andre faggrupper i kommune Om det er et rehabiliteringsbehov som fortrinnsvis ikke krever opphold i rehabiliteringssenter på 2 eller 3 linje nivå. Samtykkekompetanse skal vurderes. Kartlegging av behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres. Tverrfaglig vurdering skal legges til grunn. Egenandel Medisinske opplysninger fra fastlege og/eller spesialisthelsetjenesten skal innhentes Det tas egenandel for korttids og rehabiliteringsopphold Tidsbegrenset opphold i institusjon annet korttidsopphold Tjenestebeskrivelse Tidsbegrenset opphold i institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester med særskilt tilrettelagte helsetjenester kan bl a gjelde: Behandling og utredning Tilbud om lindrende behandling ved livets slutt Lovverk Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c. Formål Tidsbegrenset opphold i institusjon er tjenester til personer som for en kortere periode har omfattende behov for helse- og omsorgstjenester eller for utredning og vurdering av fremtidig omsorgsbehov. Målgruppe Korttidsopphold i institusjon kan være et tilbud til: Personer som i en overgangsperiode trenger medisinsk behandling, omsorg ved sykdom, utredning og observasjon, samt etterbehandling/oppfølging etter sykehusopphold. Personer med behov for lindrende behandling ved livets slutt

67 Kriterier/vurdering Personer som har andre omfattende behov for helse og omsorgstjenester og der heldøgns tidsbegrenset opphold i institusjon vil være best egnet. Personer med kjent demensdiagnose der det er behov for observasjon og vurdering av bistandsbehov Annet korttidsopphold kan gjelde: Utskrivningsklare pasienter fra sykehus Hjemmeboende personer med forverret helsetilstand Henvendelse fra pasienten selv og/eller pårørende etter samtykke/fullmakt Henvendelse med opplysninger fra fastlege, hjemmetjenesten, andre Der det er nødvendig med døgnkontinuerlig observasjon, oppfølging og behandling av en kortere eller forbigående karakter. Der det er behov for palliativ pleie og omsorg. Søker må selv ønske korttidsopphold i institusjon. Samtykkekompetanse vurderes. Kartlegging av behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres. Egenandel Medisinske opplysninger fra sykehus og/eller fastlege skal innhentes. Det tas egenandel for korttids og rehabiliteringsopphold Langtidsplass i institusjon ordinær sykehjemsplass Tjenestebeskrivelse Langtidsplass i institusjon er et varig botilbud for personer med heldøgns helse- og omsorgsbehov. Gjelder plass i sykehjem. Lovverk Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c. Formål Å ivareta personens grunnleggende behov, med respekt for det enkelte menneskets egenverd og livsførsel Å gi et helhetlig helse- og omsorgstilbud Å bidra til en aktiv og meningsfylt hverdag for beboerne Målgruppe Personer som ikke på et forsvarlig nivå får dekket sitt daglige behov for helsetjenester, pleie og omsorg i eget hjem.. Kriterier/vurdering Langtidsopphold i institusjon skal fortrinnsvis være et tilbud til eldre. For yngre personer skal det søkes å etablere et alternativt tilbud i eget hjem (eksempelvis omsorgsbolig, bofelleskap eller lignende)

68 Andre relevante tiltak, som f eks tidsbegrenset opphold i institusjon, dagtilbud, utvidet hjemmetjenester og bedre tilrettelegging i hjemmet, skal på forhånd være utprøvd og/eller vurdert (LEON) Det skal innhentes opplysninger fra bruker og fra pårørende/verge etter samtykke. Det må foreligge en dokumentert vurdering, inkludert oppdatert IPLOS-registrering, fra de allerede eksisterende tjenester der søker mottar andre helse- og omsorgstjenester. Egenandel Medisinske opplysninger fra fastlege eller fra spesialisthelsetjenesten innhentes. Det beregnes vederlag for fast plass i sykehjem Langtidsplass i institusjon skjermet/tilrettelagt plass Tjenestebeskrivelse Skjermet/tilrettelagt institusjonsplass er et varig botilbud for personer med kognitiv svikt og personer med demens og som har behov for heldøgns helse- og omsorg. Kan gjelde plass i sykehjem eller annen institusjon. Lovverk Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a, annet ledd, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6, bokstav c. Formål Å ivareta personens grunnleggende behov, med respekt for det enkelte menneskets egenverd og livsførsel Å gi et helhetlig helse- og omsorgstilbud Å bidra til en aktiv og meningsfylt hverdag for beboerne Målgruppe Personer som er varig ute av stand til å ta vare på seg selv og som ikke lenger mestrer dagliglivets gjøremål på grunn av kognitiv svikt (f.eks. personer med demens). Kriterier/vurdering Personer som ikke på et forsvarlig nivå får dekket sitt daglige behov for helsetjenester, pleie og omsorg i eget hjem. Skjermet/tilrettelagt institusjonsplass skal fortrinnsvis være et tilbud til eldre. For yngre personer skal det søkes å etablere et alternativt tilbud i eget hjem (eksempelvis omsorgsbolig, bofelleskap eller lignende). Andre relevante tiltak som for eksempel tidsbegrenset opphold i institusjon, dagtilbud, utvidet hjemmetjenester og bedre tilrettelegging i hjemmet skal på forhånd være utprøvd og/eller vurdert (LEON) 19 68

69 Mistanke om svikt i egenomsorg på grunn av demens, skal være utredet før langtids skjermet/tilrettelagt plass i sykehjem tilbys. Det skal innhentes opplysninger fra bruker og pårørende/verge. Det må foreligge en dokumentert vurdering inkludert oppdatert IPLOS registrering, fra de aktuelle tjenester der søker mottar andre helseog omsorgstjenester. Egenandel Medisinske opplysninger fra fastlege eller fra spesialisthelsetjenesten innhentes. Det beregnes vederlag for fast plass i sykehjem/institusjon Langtidsplass i institusjon forsterket plass Tjenestebeskrivelse Forsterket institusjonsplass er et botilbud for personer med særskilte behov for et forsterket tilbud av heldøgns helse- og omsorgstjenester. Kan gjelde plass i sykehjem, barnebolig, eller annen institusjon. Lovverk Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a, annet ledd, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6, bokstav c. Formål Å ivareta personens grunnleggende behov, med respekt for det enkelte menneskets egenverd og livsførsel Å gi et helhetlig helse- og omsorgstilbud Å bidra til en aktiv og meningsfylt hverdag for beboerne Målgruppe Personer som er varig ute av stand til å ta vare på seg selv og som ikke mestrer dagliglivets gjøremål, grunnet mentalt og/eller fysisk funksjonstap og /eller alvorlig sykdom. Personer som på grunn av adferd er i behov av tettere bemanning og oppfølgning enn en ordinær heldøgns institusjonsplass har mulighet til å tilby. Kriterier/vurdering Personer som ikke på et forsvarlig nivå får dekket sitt daglige behov for helsetjenester, pleie og omsorg i eget hjem. Andre relevante tiltak som ordinære langtidsplasser skal på forhånd være utprøvd og/eller vurdert (LEON). Det skal innhentes opplysninger fra den som søker om plass og pårørende/verge

70 Det må foreligge en dokumentert vurdering inkludert oppdatert IPLOS registrering, fra de aktuelle tjenester der søker mottar andre helseog omsorgstjenester. Egenandel Det skal innhentes medisinske opplysninger fra fastlege og spesialisthelsetjeneste, herunder også kompetansesenter som har vært involvert i utredning og oppfølging. Det beregnes vederlag for fast plass i sykehjem/institusjon 21 70

71 22 71

72 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/711 Arkiv: Saksbehandler: Sissel Karin Haavaag Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 22/2018 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Økonomiske konsekvenser ved økning av VTA-plasser ved Lier ASVO Rådmannens forslag til vedtak: 1. Lier kommune søker ikke om ytterligere VTA plasser ved Lier ASVO for Behovet for økning av antall VTA plasser vurderes i arbeidet med HP Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Svar fra NAV Buskerud om økt antall VTA-plasser i Lier kommune Bakgrunn for saken: Det ble gitt følgende oppdrag i HP : «Antall varig tilrettelagte arbeidsplasser VTA- økes i statsbudsjettet for Lier ASVO har ventelister for slike plasser, og vil med støtte fra kommunen søke NAV Buskerud om tilskudd til flere plasser.» Sak om økning av VTA-plasser ved Lier ASVO var til behandling i HSO Helse-, sosial- og omsorgsutvalget fattet følgende vedtak: 1. Lier kommune søker om ytterligere 5 VTA-plasser ved Lier ASVO for Rådmannen fremmer en egen sak om finansiering dersom søknaden innvilges helt eller delvis 3. Lier kommune sender en egen henvendelse til NAV Buskerud med dokumentasjon over ytterligere fremtidig behov for VTA-plasser 4. Med bakgrunn i behov og øvrig informasjon som foreligger i brev til ordfører fra Lier ASVO, ber utvalget om at rådmannen snarest legger fram en sak som om mulighetene og kostandene ved også å finansiere rene kommunale VTA-plasser. 72

73 Utredning: Pkt.1: «Lier kommune søker om ytterligere 5 VTA-plasser ved Lier ASVO for 2018» og pkt.3: «Lier kommune sender en egen henvendelse til NAV Buskerud med dokumentasjon over ytterligere fremtidig behov for VTA-plasser» sees i sammenheng, og er satt i prosess. Anmodning til NAV Buskerud er sendt, og svar 1 mottatt. NAV Buskerud tildeler ikke Lier kommune flere VTA plasser i denne omgang. Pkt.2: «Rådmannen fremmer en egen sak om finansiering dersom søknaden innvilges helt eller delvis.» Dette punktet faller bort da svar fra NAV-Buskerud er at de ikke tildeler nye plasser til Lier kommune. Pkt.4: «Med bakgrunn i behov og øvrig informasjon som foreligger i brev til ordfører fra Lier ASVO, ber utvalget om at rådmannen snarest legger fram en sak om mulighetene og kostandene ved også å finansiere rene kommunale VTA-plasser.» Rådgivende utvalg som består av Lier ASVO AS, NAV Lier og Lier kommune hadde i møte en gjennomgang av ventelister til VTA plasser. Det er 15 personer som venter på plass. En ordinær VTA plass finansieres med kr fra staten (NAV Buskerud) og kr (Lier kommune). Lier ASVO har i dag 32 VTA plasser. I følge NAV Buskerud sine beregninger har Lier en overdekning på VTA plasser sammenlignet med snittet i Buskerud. Det har vært kontakt med daglig leder av Lier ASVO AS om en mulig økning av rene kommunale VTA-plasser. Hvis Lier kommune ønsker å finansiere rene kommunale VTA plasser kan Lier ASVO tilby det til kr pr. plass pr. år. Dette er minste beløp og skal blant annet finansiere lønn, arbeidstøy, forsikringer, sosiale kostnader osv. og forutsetter at Lier ASVO ikke behøver å ansette flere veiledere. Lier ASVO har tre produksjonsavdelinger og med dagens produksjon/aktiviteter kan de ta imot inntil 5 ekstra VTA deltakere uten å ansette flere veiledere. Kommunens merkostnad til VTA plasser vil bli kr Rådmannens vurdering: Det er en krevende økonomisk situasjon i Velferd. Kravet til virksomhetene til økonomisk tilpassing til kommunestyrets vedtatte ramme er stor. Ytterligere innsparing for å kunne finansiere en økning av VTA plasser vil bli vanskelig. Kommunens økonomiske situasjon er redegjort for i 1. tertial. Nye tiltak i løpet av året må vise til en økonomisk dekning innenfor hovedutvalgets vedtatte budsjett. Finansiering kan alternativt tas opp i kommunestyrets behandling av tertial rapporten. 1 Vedlegg 1, svar fra NAV Buskerud 73

74 l Il., Lier Kommune Postboks Lier Ved: Velferdssjef Sissel Haavaag Deres ref; BMOS/2018/71 1/ Vår ref: 09/ Vår dato; 25H Fordeling av faste VTA (varig tilrettelagt arbeid) plasser til Lier ASVO AS Vi viser til ovennevnte henvendelse datert 16. april Det er riktig som dere skriver i henvendelsen til oss at det i årets statsbudsjett er bevilget mer midler til nye VTA-plasser. Bevilgningen til Buskerud i denne omgang tilsvarer 5,6 plasser innenfor VTA eller 13,4 plasser innenfor VTO (Varig tilrettelagt arbeid i ordinært arbeid). Når det gjelder bruken av arbeidsmarkedstiltakene, har bruken av disse i større grad blitt vridd mot tiltaksplasser i ordinært arbeidsliv. Dette innebærer at stadig større del av NAVs virkemiddelapparat dreier mot ordinært arbeidsliv. Dette gjelder også VTA. Når vi da tilføres midler til nye plasser av et begrenset omfang, har vi valgt å kanalisere disse midlene til der vi får hjulpet flest mulig mennesker inn på en slik plass, og det er innenfor VTO. NAV Buskerud kan således ikke tildele Lier ASVO AS nye plasser innenfor VTA i denne omgang. lig hilsen % (795%, =.. (! Elisabeth Holen ' ], Fylkesdirektør 6 x./løv % tv Q Magna Deila Avdelingsdirektør Kopi: NAV Lier NAV Buskerud // Arbeids- og velferdsetaten Postadresse: Postboks 1583 II 3007 DRAMMEN Besøksadresse: Grønland 55 // Drammen Tel: // Faks: // nav.buskerud@nav.no 74

75 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/2028 Arkiv: F00 Saksbehandler: Jon-Kristian Pedersen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 10/18 Eldrerådet /18 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2018 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Kommunestyret Velferdsteknologi i Lier kommune Rådmannens forslag til vedtak: 1. Lier kommune tar i bruk tar i bruk tilgjengelige hjelpemiddel (velferdsteknologi) og løsninger for at innbyggerne skal oppleve livsmestring gjennom økt frihet, trygghet og mestring jfr. utkast til helse, omsorg og velferdsplan Arbeidet gjennomføres innenfor tilgjengelige rammer og muligheter velferdsteknologiprosjekt i Lier kommune har. Prosjektperioden er fram til desember Det forutsettes implementering og videreføring i drift etter endt prosjektperiode. Informasjon og rapportering skjer løpende i prosjektperioden. Prosjektet evalueres ved overgang til drift. 3. Det legges vekt på involvering av brukere, innbyggere og medarbeidere. 4. Responssenterløsning for Lier kommune utredes og settes i drift innen Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Velferdsteknologi er å ta i bruk tilgjengelige hjelpemiddel og løsninger for at innbyggerne skal oppleve livsmestring gjennom økt frihet, trygghet og mestring. Innovasjon og velferdsteknologi er et viktig fokusområde i forslag til helse, omsorg og velferdsplan som har vært ute på høring nå. Lier kommune etablerte tidlig i 2015 et to-årig velferdsteknologiprosjekt. Evaluering av prosjektet i 2017 viste bl.a. at videre arbeid med velferdsteknologi i kommunen burde forankres sentralt og behov for satsing på opplæring. Involvering av medarbeidere, brukere og innbyggere er sentralt og en viktig forutsetning for å lykkes. 75

76 Basert på egne erfaringer, erfaringer fra andre kommuner, nasjonale og kommunens egne føringer videreføres prosjektet i en ny fase fram til 2020, med mål om å prøve ut og implementere teknologi i helse, omsorg og velferdstjenestene. Vedlegg: Fra 2017 «Oppsummering med vurderinger etter to-årig prosjekt innenfor velferdsteknologi i Lier kommune». Bakgrunn for saken: I kommunestyret ble det vedtatt at det skulle etableres et to-årig velferdsteknologiprosjekt (prosjekt 9498) for å kartlegge, prøve ut teknologi i mindre skala. Som en avslutning på dette prosjektet ble det lagt frem en oppsummering i mars 2017.(vedlegg) Her ble det det redegjort for tiltak som var igangsatt i Lier kommune, samt føringer for det videre arbeidet. For i større grad realisere bruken av velferdsteknologi ble det gitt innspill på å etablere et overordnet prosjekt i kommunen. Her ble det også skissert en oversikt og beskrivelse av oppgavene som burde legges inn i videreføring av det tidligere prosjektet. Målsettinger fra forslag til HOV (helse- omsorg og velferdsplanen) med tiltak, - danner grunnlag for velferdsteknologiprosjektet Hva mener vi med velferdsteknologi og hva vil vi: o Teknologiske hjelpemidler og assistanse som skal bidra til økt trygghet, sikkerhet og sosial deltakelse o Styrke evnen til livsmestring i hverdagen til tross for sykdom og nedsatt funksjonsevne o Bidra til forbedret ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet Hjelpemidler og velferdsteknologiske løsninger kan søkes (tildeles) gjennom kommunen, andre offentlige instanser eller man kjøper det privat. Målgruppe: Hjemmeboende, institusjonene og bofellesskap i alle aldre. Status nasjonalt Fra 2013 har det systematisk gjennom Nasjonalt velferdsteknologiprogram blitt testet ut ulike velferdsteknologiske løsninger Pr. mai 2018 var det 263 kommuner som har deltatt med 36 prosjekter i programmet. Målet med dette programmet er at velferdsteknologi skal være en integrert del av kommunale helse- og omsorgstjenester fra 2020, og bidra til at det tilrettelegges for personer med helseutfordringer. Dette for at de skal ha trygghet til å kunne mestre eget liv og bo i egen bolig lengst mulig. (NOU 2011:11 innovasjon i omsorg og Omsorg 2020 regjeringens plan for omsorgsfeltet) Det foreligger to rapporter fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram som gir god dokumentasjon på gevinster: Nr. 1. (2015) Lokaliseringsteknologier (GPS) Elektronisk medisineringsstøtte (elektronisk medisindispenser) Elektroniske dørlåser (e-lås) Nr. 2. (2017) Digitalt tilsyn Oppgraderte pasientvarslingssystem/sykesignalanlegg 2 76

77 Logistikkløsning for mer optimale kjøreruter og bedre kvalitet på tjenester Helsedirektoratet har i november 2016 utarbeidet en rapport med «anbefalinger om responstjenester for trygghetsskapende teknologier» Erfaringer fra de kommunene som har kommet lengst med innføringen av velferdsteknologi viser at tekniske utfordringer med skalering, informasjonssikring og sammenkobling med de kommunale fagsystemene er en sentral barriere for kommunene. I Lier kommune benyttes fagsystemet Profil (elektronisk pasient journal forkortelse EPJ) som dokumentasjon i helseog omsorg og velferd. Fraværet av en felles infrastruktur hemmer utbredelsen av velferdsteknologi. Med dette som bakgrunn ble det identifisert et behov for et nasjonalt velferdsteknologisk knutepunkt (kalt knutepunkt), som kan sørge for nødvendig informasjonsflyt mellom velferdsteknologiske løsninger og de ulike IT-systemer som benyttes i helse- og omsorgssektoren (f.eks. EPJ). Dette for å ivareta flyten av informasjonen på en sikker og enhetlig måte. Markedet for teknologiske løsninger har vært preget av at kommuner kjøper inn utstyr (f. eks for varsling i hjemmet) og systemer fra leverandører som separate løsninger. Dette gir tilfredsstillende tjenester for brukerne, men når antallet løsninger (f.eks. sensorer) og utstyr øker, oppstår det en utfordring når systemene ikke er integrert og dermed ikke «snakker med» hverandre. Helse- og omsorgsdepartementet (direktoratet for e-helse) arbeider med en felles leverandør funksjon for IKT (informasjon og kommunikasjonsteknologi) i helse- og omsorgstjenesten. Dersom dette blir realisert vil det etableres en felles grunnmur for digitale tjenester og bidra til felles standard og IKT- infrastruktur. Dette vil igjen bidra til bedre samarbeid/informasjonsflyten mellom forvaltningsnivåene (for eksempel kommune og spesialisthelsetjenesten). Status i Lier: Hjemmetjenesten har fra 2012 inngått avtale med Vakt og alarm as for mottak av trygghetsalarm og utplassering av nøkkelbokser hos brukere. Avtalen blir forlenget til juni 2019, inntil kravspesifikasjon med fremtidig bruk er utarbeidet i kommunen Lier kommune har fra 2015 iverksatte velferdsteknologiske tiltak. Eksempel på tiltak: Sykesignalanlegg og digital løsning for legemiddelhåndtering i sykehjem, samt mobil omsorg (EPJ dokumentasjon på nettbrett) i hjemmetjenesten. Statusrapport/orientering i politisk sak juni 2017 «Velferdsteknologi i Lier kommune - hvor står vi og hvor går vi?» beskriver dette mer utførlig. Med bakgrunn i saken fra HSO i juni 2017 legges følgende til grunn for arbeidet: Administrativ og politisk forankring Tjenesteanalyse og tjenesteutvikling Kompetanse Behovsanalyse og gevinstplanlegging Prosjekt og arbeidsgrupper Strategi/planer Teknologi /IKT Anskaffelse 3 77

78 Utrede resonssenterløsning Implementering og drift Erfaringer og samarbeid med andre kommuner: HSO-utvalget og formannskapet behandlet i aprilmøterunden sak om samarbeid med Drammen kommune og vedtok flg. «Lier kommune ønsker å samarbeide med Drammen kommune om velferdsteknologiske løsninger når dette er hensiktsmessig» (HSO sak 12/2018). I regionen er ulike modeller for bruk av velferdsteknologi blitt utprøvd. Noen kommuner er på lik linje med Lier i startfasen og i mindre grad implementert teknologien i sine helse- og omsorgstjenester. En av årsaken er blant annet at kommunene har avventet en anbefaling på en felles nasjonal infrastruktur og rammeverk for teknologi. Drammen som slås sammen med Nedre Eiker og Svelvik er i en tidlig planprosess for å vurdere/etablere en responssenterløsning. Et responssenter mottar meldinger/alarmer fra brukerne i kommunen, og videresender informasjonen eller utførelsen til f. eks hjemmetjenesten i den enkelte kommune. Sentralt i arbeidet med implementering av velferdsteknologi i hjemmetjenesten/ambulerende tjenester er avklaring på drift og organisering av et mulig responssenter. Kongsbergregionen som innbefatter totalt 7 kommuner, har kjøpt en teknisk responssenterløsning/plattform, og arbeider nå videre med anskaffelse/rammeavtale og organisering av tjenesten. Her kan det tilbys en løsning hvor andre kommuner kan tilslutte seg responssenteret med organisering forankret i kommunelovens 27. Øvre Eiker, Modum, Sigdal og Krødsherad har som Lier kommune ikke tatt endelig beslutning på hvilken fremtidig responssenterløsning som er aktuell. Velferdsteknologi i Lier mål og innhold: Overordnede målsetting: Bedre tjenestetilbudet ved bruk av velferdsteknologi i tråd med nasjonale føringer, og mål knyttet til helse, omsorg og velferd i Lier kommune. Sentralt vi være livsmestring hos Liungene, som også beskrives i utkastet til HOV- planen. Kommunens digitaliseringsstrategi skal utarbeides i løpet av 2018/19 og her vil velferdsteknologi også inngå. Denne strategien skal gi føringer om bruk av teknologi til å fornye, forenkle og forbedre, samt tilby tjenester som er enkle å bruke, effektive og pålitelige. Dette skal gi målrettet kompetanseøkning hos ledere og ansatte. Forankring og involvering skjer gjennom det etablert tre-partssamarbeidet. Organisering av velferdsteknologi prosjektet: Etablering av styringsgruppe og en prosjektgruppe som skal jobbe med tiltak fastsatt i mandat fra rådmann basert på grunnlaget i denne saken. Sammensetningen av prosjektgruppen vil i hovedtrekk bestå av ansatte som er knyttet tett opp mot tjenesteutførelse i kommunen. Det etableres referansegruppe og eksisterende arenaer i kommunen benyttes for involvering og gjennomføring. Prosjektet skal gi konkrete resultater med nytteverdi for læring når det tas i bruk i utførende tjenesteenheter. I tillegg til intern kapasitet og kompetanse vil det være aktuelt å samarbeide med eksterne offentlige og private aktører. Prosjektperioden er fastsatt frem til Arbeidet evalueres. 4 78

79 Mål i prosjektet og innføring av velferdsteknologi vil være: 1. Utsette behovet for omfattende tjenester BEON prinsippet (best effektive omsorgsniv) 2. Forebygge funksjonsnedsettelse og skade hos Liungene 3. Kvalitetsforbedring og effektivisering av de kommunale helse- og omsorgstjenestene 4. Økt trygghet for brukere og deres familie/pårørende Bruk av velferdsteknologiske løsninger skal gi gevinster både for brukere, pårørende og helse- og omsorgstjenestene i kommunen. Gevinster er dokumentert i ovennevnte Nasjonalt velferdsteknologiprogram sine rapporter fra 2015 og 2017: * økt kvalitet på tjenesten * økt mestring, verdighet og aktivitetsnivå * spart tid i utførelsen av tjenesten * unngåtte kostnader Velferdsteknologitiltak hentet fra HOV planen høringskast. Tiltak 1- Som en del av prosjektet lages en handlingsplan for velferdsteknologi som gir føringer for hva kommune skal prioriteres fremover, og hvilke strategiske valg som bør gjøres. Et strategisk valg vil her f.eks. være om kommunen skal samarbeide med andre kommuner om innføring av Velferdsteknologi, eller om vi skal stå alene. Tiltak 2- Kompetanseheving og forankring i tjenestene Det må gis opplæring og nye rutiner må innarbeides. Ansatte i tjenestene må ha eierskap til og være trygge på at kommunen skal lykkes med å gi gode tjenester og realisere gevinster av den. En ser at der hvor ansatte er usikre på teknologiløsningen og feil oppstår, går de raskt tilbake til gamle rutiner. Velferdsteknologiens ABC som er utarbeidet av KS, skal innarbeides som opplæringsverktøy i Lier kommune. Tiltak 3 Etablering av et senter for mottak av meldinger fra bruker (responssenter) Responssenter er en teknisk løsning som skal kunne motta, vurdere, dokumentere og respondere på varslinger fra brukere av velferdsteknologiske hjelpemidler. Tiltak 4 - IKT infrastruktur Kommunikasjonen mellom teknisk løsning hos tjenestemottaker og resonssenterløsning er en kritisk komponent. Fungerer ikke denne så vil ikke varsler fra tjenestemottaker nå frem til responssentertjenesten og fjernovervåkningen av teknisk løsning hos tjenestemottaker vil opphøre Økonomi i prosjektet: År Forbruk Resterende investeringsmidler (jan.- mai)

80 Prosjektet har til rådighet fra «prosjekt 9498» (velferdsteknologi i henhold til sak 44/2014) pr. mai 2018 ca. 4,6 mil. kroner. I tillegg kan det disponeres investeringsmidler på 2 mil. kroner fra IKT handlingsplan. Store deler av midlene er planlagt knyttet til økt kompetanse i velferdsteknologi. Dette er opplæring som både vil være gruppebasert, - samt bidra til spisskompetanse hos noen ansatte som vil inneha en utvidet funksjon innen velferdsteknologi i kommunen. 6 80

81 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/3195 Arkiv: Saksbehandler: Ingeborg Rivelsrud Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 20/2018 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget /2018 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Utredning vedr. frivillighetspris for Lier Rådmannens forslag til vedtak: 1. Lier kommune ønsker å hedre frivilligheten som viktig bidragsyter til et varmt og aktivt lokalsamfunn, og etablerer en årlig Frivillighetens festaften som legges til Lier kulturscene på høsten. 2. Det opprettes ikke en egen frivillighetspris. På den årlige festaftenen hedres frivilligheten generelt. Inntil tre personer eller organisasjoner hvert år trekkes særlig fram for sitt samfunnsnyttig og uegennyttig frivillig engasjement og arbeid. Kriterier og prosedyreopplegg knyttet til valg av de tre frivillighetsrepresentantene utarbeides. 3. Kulturprisen opprettholdes. Vedtektene justeres. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Rådmannen fikk i februar politisk bestilt en utredning om en Frivillighetspris for Lier. Rådmannen legger i denne saken fram noen vurderinger av en slik pris og noen alternative grep for å trekke fram og hedre verdige representanter for frivilligheten. Saken legger opp til å avklare hvilken løsning som er politisk ønsket og gir mulighet til utdypende innspill knyttet til valgt løsning. Rådmannen vil deretter i en seinere sak legge fram forslag til vedtekter og prosedyreopplegg. Vedlegg: Innspill til spørsmål om opprettelse av frivillighetspris for Lier. 81

82 Utredning: Bakgrunn Helse-, sosial- og omsorgsutvalget og Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget ba i februar 2018 om en utredning om en Frivillighetspris for Lier, i tillegg til Kulturprisen, inkludert aktuelle statutter og kriterier for utdelingen. Prosess og vurderinger Bestillingen er oppfattet som et klart ønske om å opprette en slik pris, og å anerkjenne den verdien frivilligheten utgjør for oss som lokalsamfunn. Rådmannen legger imidlertid til grunn at det er ønsket en bredere vurdering av hvordan kommunen best kan verdsette den frivillige innsatsen. Administrasjonen valgte, i tråd med kommunens medvirkningspraksis og for å få synspunkter på innretning og prioriteringer, å sende ut følgende spørsmål til foreninger og frivillige: Hva synes dere om å opprette en egen frivillighetspris for Lier? Hva bør være hovedhensikten og innretningen på en slik pris? Hvem bør kunne foreslå, innstille og bestemme? Andre kommentarer og forslag knyttet til en slik pris? Hvis denne prisen opprettes, hva gjør vi da med kulturprisen? Fortsette med en kulturpris som får endrede vedtekter, mer orientert mot innhold/resultat enn innsats? Hva skulle hensikten med en slik pris kunne være? Eventuelt vurdere andre grep f.eks. etablere stipendordning i stedet for kulturpris? I tilfelle: Med hvilket formål? Andre kommentarer og forslag? Det kom inn ni innspill med litt ulik vinkling og innhold: Lier Lions: En slik pris må i så fall gå til en organisasjon, ikke en person. Men er skeptisk til en slik pris hvordan velge blant så mange? Alternativt forslag: Frivillighetens Festaften på Lier kulturscene Kulturprisen må bestå! May Kværnstuen: Bør opprette en frivillighetspris og denne bør gå til en person og først og fremst synliggjøre det gode arbeidet. Kulturprisen må bestå, men kan spisses mer på kunst og kultur. (Mulig stipend - kanskje?) Lier sanitetsforening: Styret er delt. Viktig med anerkjennelse for frivilligheten, men hvordan velge og sammenligne? Kulturprisen må ikke forsvinne! Senioruniversitetet: Stiller seg positiv til en frivillighetspris som kunne løftet fram frivillig innsats som faller utenfor det utvidede kulturbegrepet. Kulturprisen bør beholdes, men med kandidater innenfor et snevrere område. LHL Lier: I utgangspunktet positive, men ønsker mer konkrete utkast. Først dersom frivillighetsprisen blir vedtatt vil de uttale seg om skjebnen til kulturprisen. 82

83 Lier Idrettsråd: Glad for initiativet, men uklart om de egentlig primært ønsker det Nevner Årets ildsjel/årets liung som en tanke. Kulturprisen bør revitaliseres og evt. endre navn. Savner først og fremst stipendordning for idrett ala Haugestadstipendet. Gjerne i samarbeid med Lier Idrettsråd. Lier IL (styreleder): Ambivalente til frivillighetspris: Positivt med anerkjennelse og fokus, men vanskelig/umulig å plukke ut en verdig framfor andre. Kulturprisen bør fortsette. Stipendordning for unge utøvere savnes. Pål Thomassen/styremedlem Lier idrettsråd: Støtter tanken om en frivillighetspris. Viser til at idrettsrådet jobber både med ildsjelpris og stipendordninger som savnes. Begge tiltak er noe idrettsrådet selv vurderer å opprette, evt. i samarbeid? Lier kulturråd v/hanne Eikå Bergill: Viktig at kulturprisen opprettholdes i en eller annen form. En frivillighetspris vil ikke konkurrere med kulturprisen. Den vil kunne gå til folk som gjør en frivillig innsats mer i det stille og uavhengig av type organisasjoner, som en anerkjennelse av slik innsats. De fullstendige innspillene følger saken som vedlegg. Administrasjonens vurderinger: Administrasjonen har også gjort egne vurderinger av ulike priser og alternativer for å følge opp utredningsbestillingen på en best mulig måte. På bakgrunn av innspillene og administrasjonens egne vurderinger, oppsummeres følgende som et forsøk på samlede vurderinger og alternativer: 1) Det opprettes en frivillighetspris som deles ut årlig på samme måte som kulturprisen. Vedtektene for de to prisene tilpasses ved at Frivillighetsprisen kan gå til en organisasjon eller person (eller kun til en enkeltperson?) som over tid har utmerket seg gjennom samfunnsnyttig og uegennyttig frivillig engasjement og arbeid innenfor hele frivillighetsspekteret, mens Kulturprisen spisses mer i retning av oppnådde kulturelle resultater og kulturbetydning. Det vurderes om Frivillighetsprisen bør kalles en Ildsjelpris i stedet for Frivillighetsprisen. 2) Det opprettes ikke en egen frivillighetspris, men gjennomføres en Frivillighetens festaften årlig, der flere representanter for frivilligheten (f.eks. tre personer eller organisasjoner) får særskilt oppmerksomhet ut fra sitt samfunnsnyttig og uegennyttig frivillig engasjement og arbeid. På denne festaftenen hedres i realiteten også all frivillighet. Kvelden bør legges til Lier kulturscene og gjøres til et årlig høydepunkt for alle frivillige. Kulturprisen kan evt. deles ut på samme kveld når dette er naturlig. Før vedtektene lages bør folkevalgte ta stilling til alternativene over. 83

84 Lier kommune etablerer en årlig Frivillighetens festaften som legges til Lier kulturscene på høsten. På denne festaftenen hedres frivilligheten generelt. Inntil tre personer eller organisasjoner hvert år trekkes særlig fram for sitt samfunnsnyttig og uegennyttig frivillig engasjement og arbeid. Kriterier og prosedyreopplegg knyttet til valg av de tre frivillighetsrepresentantene utarbeides. Kulturprisen opprettholdes. Vedtektene justeres. Som alternativt vedtak til de to siste kulepunktene foreslås: Det opprettes en frivillighetspris som deles ut årlig på samme måte som kulturprisen. Vedtektene for de to prisene tilpasses ved at Frivillighetsprisen kan gå til en organisasjon eller person som over tid har utmerket seg gjennom samfunnsnyttig og uegennyttig frivillig engasjement og arbeid innenfor hele frivillighetsspekteret, mens Kulturprisen spisses mer i retning av oppnådde kulturelle resultater og kulturbetydning. Det kan allerede nå avklares politisk om en frivillighetspris bør kunne gå både til en enkeltperson og til en organisasjon eller bare enten en enkeltperson eller en organisasjon. Dette kan gjøres ved evt. å endre teksten i vedtaksforslaget over. Det kan også vurderes om Frivillighetsprisen bør kalles Ildsjelprisen i stedet for Frivillighetsprisen og derved knyttes mer konkret til en person. Ny stipendordning for idretten? I innspillene fra foreningslivet har det også kommet opp spørsmål knyttet til stipendordninger. Det finnes i dag en delvis kommunal stipendordning; Haugestadstipendet. Administrasjonen ser det som naturlig å vurdere andre stipendordninger, bl.a. også for idretten i tråd med forslaget fra idrettsrådet. Dette må følges opp med utredninger av mulige vedtekter og samarbeidspartnere, og avklares nærmere i HP-prosessen for

85 85

86 86

87 87

88 88

89 89

90 90

91 91

92 92

93 93

94 94

95 95

96 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2017/4494 Arkiv: 243 Saksbehandler: Anders Hilsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 25/2018 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget /2018 Formannskapet Kommunestyret Tilskuddsmidler til Barnas Stasjon Rådmannens forslag til vedtak: 1. Det utbetales ikke ytterligere tilskuddsmidler til Barnas Stasjon. 2. Tilskuddsmidlene omdisponeres til andre formål innen barnevern. Saken legges fram for å gi kommunestyret grunnlag for å vurder videreføring eller avslutning av tilskuddsordningen med bakgrunn i gjennomgang og tidligere vedtak i kommunestyret. Saken drøfter ikke alternative ordninger for målgruppen; familier med barn i sårbare livssituasjoner. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Som del av en varslingssak til kontrollutvalget har Barnas Stasjon i den senere tid blitt ettergått av både rådmannens administrasjon og Lier kommunes revisor, KPMG. I denne gjennomgangen har det ikke vært mulig å påvise om bruk av midler har vært i strid med kommunestyrets forventning. Det er påpekt manglende rutiner for rapportering, oppfølging og kontroll av tilskuddsmottakere, noe rådmannen har etablert rutine for, ref. melding 21/2017 i Kommunestyret. Som del av vedtak i sak 81/2017 i kommunestyret, pkt. 6, skal det skrives kontrakt, i henhold til rådmannens rutine, med Barnas Stasjon før ytterligere tilskudd betales ut. Dette er også gjentatt i vedtak i sak 36/2018 i Kommunestyret, pkt. 2. Ved gjennomgang av KPMGs forvaltningsrapport, innhenting av siste årsrapport fra Barnas Stasjon samt samtaler med Barnas Stasjon viser det seg at kun 2 barnefamilier benytter seg av tilbudet i 2018 med 1 barnefamilie til på venteliste. Tidligere har Barnas Stasjon nådd ut til mellom 7 og 14 barnefamilier årlig. Historikk: HP Tilskudd til Barnas Stasjon blir vedtatt

97 Kontrollutvalget mottok varsel og Rådmannen stanset tilskuddet inntil bruk av tilskuddet kunne ettergås. PS 81/2017 Rådmannens rapport ble lagt frem og følgende vedtak ble fattet: 1. Kommunestyret ber om at det innen er utarbeidet vilkår for utbetaling av tilskudd i Lier kommune. 2. Kommunestyret ber om at rådmannen innen legger fram en oversikt over utbetalte tilskudd i Lier ( ). 3. Kommunestyret ber kontrollutvalget innen avklare om det i perioden Barnas Stasjon har mottatt støtte, har vært avvik fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger i pengebruken. 4. Lier kommune innstiller inntil videre betaling av tilskudd til Barnas Stasjon. 5. Kommunestyret ber kontrollutvalget vurdere Lier kommunes alminnelige rutiner for behandling av varslere innen Før det inngås avtale med Barnas Stasjon om ytterligere tilskudd, legges denne fram for formannskapet til behandling. MS 21/2017 Rådmannen la frem rutine og oversikt som svarte ut pkt. 1 og 2 i PS 81/ /2017 Kontrollutvalget la frem «Undersøkelse om kommunens tilskudd til Barnas Stasjon» som foreløpig orientering. Rapporten ble sendt tilbake til revisor for å inkludere ytterligere informasjon. 36/2018 Kontrollutvalget la frem endelig rapport fra KPMG og følgende vedtak ble fattet: 1. Kommunestyret tar til orientering kontrollutvalgets sak 23/18 og Rapport 2018 Undersøkelse av Lier kommunes tilskudd til Barnas Stasjon. 2. Lier kommune avventer ytterligere utbetalinger til Barnas stasjon til rutiner er forbedret og avtale om bruk, rapportering og kontroll er på plass. Alternative forslag til vedtak: 1. Opprettholde opprinnelig vedtak og inngå avtale med Barnas Stasjon. 2. Ordningen opphører 3. Alternative tiltak/ordninger for målgruppen vurderes. Henvisning til behandlingen av helse, omsorg og velferdsplanen som kommer til behandling etter sommerferien og/eller HP Rådmannens kommentarer: Ut fra den økonomiske situasjonen mener rådmannen det ikke kan forsvares å benytte kr siden det er relativt få barnefamilier med tilknytning til Lier som har benyttet ordningen den siste tiden. 97

98 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/2081 Arkiv: Saksbehandler: Anders Hilsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 50/2018 Planutvalget /2018 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget /2018 Miljøutvalget /2018 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget /2018 Formannskapet Kommunestyret Tertialrapport Lier kommune Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen foreslår følgende budsjettjusteringer i driftsbudsjettet: 1000 kr. Økt inntekt/ Redusert utgift Økt utgift/ Redusert inntekt 1 Avtale fibernett Sykelønnsinnsparing HR Overføring fra disposisjonsfondet Som del av overgang til fibernettavtale har kostnadene på området økt. Det er ikke noe alternativ til fibernett. 2. Jfr. melding 2017/4778 Innsparing knyttet til redusert sykefravær. Rådmannen foreslår følgende budsjettjusteringer i investeringsbudsjettet 1000 kr. Økt inntekt/ Redusert utgift Økt utgift/ Redusert inntekt 1 1:1 digitale enheter i skolen Redusert overføring fra drift til investering Kostnadene til 1:1 digitale enheter i skolen blir kroner dyrere enn budsjettert. Som en opptrapping til dette nivået anser vi denne kostnaden som en investering. 2. Punkt 1 finansieres ved en redusert overføringen fra drift til investering. 98

99 Rådmannens saksutredning: Tertialrapporten beskriver avvik i forhold til budsjett 2018 mens månedsrapporten for april viser økonomiske regnskapsoversikter. Månedsrapporten for april er først klar etter skrivefrist for utvalgsrunden. Rapporten sendes Gruppelederne og legges ut på internettsidene så snart den er klar (ca. 25. mai). Vedlegg: Vedlegg 1: 1. tertialrapport Lier Eiendomsselskap KF Vedlegg 2: 1. tertialrapport VIVA 99

100 100

101 Innhold: Innhold:...1 Innledning...2 Forslag til budsjettjusteringer...3 Status hovedprioriteringer HP Rapportering på politiske oppdrag og økonomi...8 Samfunn...8 Grunnskole...10 Barnehage...11 Helse og omsorg...12 Velferd...14 Kultur...17 Infrastruktur - Bygg, VA, Vei...19 Plan/Samfunn...20 Fellestjenester, ledelse og politikk...22 Organisasjon og medarbeidere...24 Økonomi...26 Investeringer...28 Konsulentkostnader...28 Hvert tertial rapporterer rådmannen til kommunestyret. I hovedtrekk omfatter rapporten en beskrivelse av resultatoppnåelse, økonomisk status og andre relevante saker som skal danne grunnlag for eventuelle justeringer i løpet av drifts- og regnskapsåret, samt grunnlag for neste handlingsprogram. Det er Lier kommunes egne retningslinjer som er førende for rapporteringen, med vekt på avvik i resultater og ressursbruk fra hva som ble fastsatt i kommunestyrets vedtatte handlingsprogram og økonomiplan og årsbudsjett Dette betyr blant annet at rapporteringen fra administrativt til politisk nivå skjer i form av en felles rapport, som går til alle hovedutvalg, formannskapet og kommunestyret. Rapporteringen er først og fremst en avviksrapportering og skjer på to hovedområder: Rapportering på politiske oppdrag. Rapportering på ressursbruk jfr. regnskap og budsjett Tertialrapporten består av to dokumenter: Tertialrapporten (dette dokument) - beskriver avvik i forhold til økonomi og rapportering på oppdrag. Månedsrapport for april angir faktiske regnskapstall (foreligger ca. 25. mai). 101

102 Innledning Tertialrapporten er et bidrag til kommunestyrets styringsinformasjon; den skal være en statusrapport på økonomi og de ulike utredningsoppdragene som rådmannen har ansvar for. Det er mange og store saker som kommer til politisk behandling i Arbeidet med kommuneplanen, med tilhørende kommunedelplaner og temaplaner, er mest sentralt. Økonomiske utfordringer i tjenestene En sunn kommuneøkonomi krever god økonomistyring. I 2017 hadde 50 prosent av virksomhetene våre et samlet merforbruk på 28 millioner kroner. Det var ikke økonomisk handlingsrom til at hele overforbruket fra 2017 ble finansiert opp i Derfor har inngangen til 2018 vært preget av omstillingsprosjekter, re-budsjettering og tett økonomioppfølging. Det er viktig å merke seg at årsrapporten for 2017 viser en stor vekst innen Helse og omsorg og Velferd, og en vekst utover det demografisk utvikling skulle tilsi. Derfor er det en forsterket oppfølging innen disse områdene. Skatteinntekter og rentenivå Skatteinntektene ligger litt over budsjett per 1. tertial. Dette skyldes sterk skatteinngang for landet, men veksten er ikke like sterk som de to siste årene. Rentenivået er gunstig og pr 1. tertial ser det ut til å bli ca. 3 millioner i lavere netto renteutgifter enn budsjettert Tertialrapport

103 Forslag til budsjettjusteringer Rådmannen foreslår følgende budsjettjusteringer i driftsbudsjettet: 1000 kr. Økt inntekt/ Redusert utgift Økt utgift/ Redusert inntekt 1 Avtale fibernett Sykelønnsinnsparing HR Overføring fra disposisjonsfondet Som del av overgang til fibernettavtale har kostnadene på området økt. Det er ikke noe alternativ til fibernett. 2. Jfr. melding 2017/4778 Innsparing knyttet til redusert sykefravær. Rådmannen foreslår følgende budsjettjusteringer i investeringsbudsjettet 1000 kr. Økt inntekt/ Redusert utgift Økt utgift/ Redusert inntekt 1 1:1 digitale enheter i skolen Redusert overføring fra drift til investering Kostnadene til 1:1 digitale enheter i skolen blir kroner dyrere enn budsjettert. Som en opptrapping til dette nivået anser vi denne kostnaden som en investering. 2. Punkt 1 finansieres ved en redusert overføringen fra drift til investering Tertialrapport

104 Status hovedprioriteringer HP I det følgende orienteres om utvalgte tiltak for oppfølging av hovedprioriteringene i HP Livsmestring for alle «Livsmestring for alle Lier kommune skal fremme god livsmestring og trivsel for alle innbyggere». Eksempel på igangsatte tiltak på området Livsmestring for alle er: Sunne og aktive liunger (SAL) Aktivitetsdag på Eiksetra for skoler og aktivitetssprell i barnehager. Gjennomføres i alle kommunens barnehager og skoler innen Snakk pent til hverandre Hallingstad skole har gjennomført et språkprosjekt i samarbeid med foreldre og elever. Frisklivsmarsjen - Frisklivssentralen i samarbeid med BUA og Lierbygda o-lag arrangerte frisklivsmarsjen i tilknytning til markering av verdens aktivitetsdag. Temauke på Lier bibliotek Savn og erfaringer med å leve med alvorlig sykdom. Invitasjon til turgruppe Et samarbeid mellom Lier frivilligsentral og Lier Lions. Aktiv på skoleveien og sykle til jobben er i gang. Isfiskedag - BUA Lier arrangerte isfiskedag. Seniorkonferanse alle som er født i 1938 var invitert til konferanse på Fosshagen, fokus på Livsmestring i regi av forebyggende sykepleier. Gruppetrening for seniorer flere åpne tilbud på Fosshagen i regi av fysioterapeut. Hverdagsrehabilitering tilbud om trening i hjemmet for å gjenvinne egenmestring, har gitt tilbud til drøye 20 personer så langt i år, tverrfaglig behandlingsteam i regi av ergo- og fysioterapiavdelingen, prosjekt planlagt ut Tertialrapport

105 Frisklivsmarsjen 2018 i Lier Tertialrapport

106 Grønn utvikling og infrastruktur «Grønn utvikling og infrastruktur Lier kommune skal arbeide aktivt for å nå målet om å bli en klimanøytral kommune innen 2030». Eksempel på igangsatte tiltak på området Grønn utvikling og infrastruktur er: Buskerudbyen Buskerudbypakke 2 er revidert og tilpasset byutredningen som grunnlag for en fremtidig byvekstavtale. Fjordbyutvikling Planprogrammet for kommunedelplan samferdselsinfrastruktur og kollektivknutepunkt er utarbeidet. I tillegg er planprogrammet for områderegulering utarbeidet og fastsatt. Stedsutviklingsprogram Lierbyen Utredning som grunnlag for utarbeidelse av stedsutviklingsprogrammet er igangsatt. Energirådgivning Det er startet opp prøveordning for energirådgivning for private boliger i Lier. Miljøsertifisering Kommunens virksomheter er sertifisert, hovedkontormodellen er gjennomført og resertifisering som Miljøfyrtårn pågår, stadig større deler av Liers næringsliv miljøsertifiserer seg. Grønn mobilitet Det er igangsatt et prosjekt for å se på løsninger for redusert utslipp fra transport både i de sentrale områdene av kommunen og i de mindre lokalsamfunnene Tertialrapport

107 Digital dialog «Digital dialog Lier kommune skal sikre god dialog med innbyggerne, brukere og medarbeidere gjennom bruk av smarte digitale løsninger i hele kommuneorganisasjonen». Eksempel på igangsatte tiltak for å øke bruk av smarte digitale løsninger er: Innbyggermedvirkning Digitale medier gir nye muligheter for toveiskommunikasjon med innbyggere. Kommunen har fått inn 300 innspill i forhåndshøringen av visjonen, sammenliknet med syv i forbindelse med forrige kommuneplan. Digitaliseringsstrategi Arbeidet med å utarbeide digitaliseringsstrategi er igang. Strategien skal sikre at Lier kommune tar gode valg og prioriterer riktig innenfor digitalisering i årene fremover. KS finansieringsordning for digitaliseringsprosjekter Lier kommune har tiltrådt denne ordningen. Formålet med ordningen er å utvikle flere nye felles digitale løsninger for kommunal sektor. FIKS plattformen leverer skybaserte applikasjonstjenester og eies av KS. Lier kommune henter ut post fra Altinn, mottar saker fra sentral landbruksforvaltning og startlån fra Husbanken via denne løsningen. Innføring av SvarUt SvarUt Visma Velferd, Ephorte og Visma flyt skole er innført. Lier kommune har via SvarUt sendt 4691 elektroniske dokumenter. Kun 35 % av disse er skrevet ut av mottakeren, mot tidligere hvor alt ville blitt sendt pr postgang. Dette er et godt resultat sammenlignet med øvrige kommuner (kilde:ks). Det jobbes med å koble på flere fagsystemer. Inkluderingspakken.no NAV Buskerud, Mester Grønn og Lier kommune har utviklet nettportalen Portalen skal gi bedre samhandling og raskere formidling av arbeid til flyktninger Tertialrapport

108 Rapportering på politiske oppdrag og økonomi Samfunn Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar HP Påbegynt Oppdrag 2.19 Tilbudet rundt Lier stasjon må bli bedre. I regi av og i samarbeid med Buskerudbyen gjennom BBP1 må tiltak for bedre tilgjengelighet rundt Lier stasjon iverksettes. Økt parkeringskapasitet, egen parkering for el-biler, sikker sykkelparkering og prøveprosjekt med matebusser må gjennomføres snarest. I forbindelse med revisjon av energi- og klimaplan innarbeides en handlingsplan mot støy etter forurensningsforskriftens kapittel 5. HP Oppdrag 2.32 Påbegynt Prosjektet er igangsatt, med finansiering fra Buskerudbyen. Sikker sykkelparkering er anskaffet, men pga en forsinkelse hos leverandør vil det først bli satt opp sommeren Brakar har utarbeidet markedsundersøkelse/ forprosjekt vedrørende matebuss, denne følges opp videre med Buskerud fylkeskommune. Det jobbes med økt parkeringskapasitet, og samkjøringsløsning i regi av Bane Nor. Pilotprosjekt for matebuss vurderes i samarbeid med Buskerud fylkeskommune. Det er gjennomført et innledende kartleggingsarbeid som grunnlag for en egen handlingsplan mot støy. Rådmannen har besluttet å samkjøre det videre arbeidet med konsekvensutredningene til kommuneplanen, som også krever en egen støyutredning for kommunen. Når utredningene foreligger (2018) vil handlingsplanen bli utarbeidet. Annet Befolkningsendring: Ved utgangen av 2017 hadde kommunen en befolkning på personer Tertialrapport

109 Klima og energi: Det arbeides med tiltakene i energi- og klimaplanen. Et av disse tiltakene er årlige klimagassregnskap for Lier kommunes virksomhet. Dette vil bli lagt frem i forbindelse med rapportering på status i energi- og klimaplanen sommeren Fjordbyen Lierstranda: Planprogrammet for kommunedelplan for samferdselsinfrastruktur og kollektivknutepunkt er utarbeidet og ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn i kommuneplanutvalget i Lier i april. Planprogrammet for områderegulering av fjordbyen på Lierstranda ble behandlet i samme møte og sendt videre til kommunestyret for endelig fastsettelse. Det er vedtatt i HP at forslag til områdereguleringen med tilhørende utredninger og dokumenter skal utarbeides av Eidos Eiendomsselskap AS. Se også eget oppdrag under Plan/samfunn. Områdereguleringen vil være kommunens plan, og det utarbeides samarbeidsavtale mellom kommunen og Eidos Eiendomsselskap AS. Samarbeidsavtalen skal drøftes i planstyret for plansamarbeidet for Lierstranda og Brakerøya før politisk behandling og inngåelse. Rv.23: Statens vegvesen har midlertidig stanset det videre arbeidet med Rv 23 Dagslett Linnes som følge nye kostnadsoverslag og fare for vesentlig kostnadsøkning i prosjektet. Dette har også ført til at kommunedelplanen for Rv 23 Linnes E18 er satt på vent. Samferdselsdepartementet har gitt beskjed om at hele strekningen skal vurderes under ett, og at samferdselsministeren vil komme tilbake til saken i Stortinget før sommeren Buskerudbypakke 2: Buskerudbypakke 2 er revidert og ble behandlet i kommunestyret i Lier og ATM-utvalget i mars. Det vedtatte forslaget til bypakke er oversendt Statens vegvesen for kvalitetssikring før endelig politisk behandling i deltakerkommunene i juni Bypakken er samkjørt med og tilpasset byutredningene som igjen danner grunnlag for en framtidig byvekstavtale for Buskerudby-området. Folkehelse: Sunne og aktive liunger (SAL) er liermodellen for livsmestring i barnehage og skole. Det er planlagt trinnvis utrulling over 5 år ( ) og våren 2018 er 50 % av skolene og barnehagene med i SAL. To skoler og fire barnehager skal etter planen ha oppstart høsten 2018, og dekningen vil da være oppe i 67 %. Det jobbes kontinuerlig med utvikling av Frisklivssentralen og frisklivstilbudet til barn og unge, samt voksne og seniorer. Det videre arbeidet med etablering av en egen handlingsplan for folkehelse er i full gang, etter et opphold i siste halvdel av Tertialrapport

110 Grunnskole Status økonomi Hegg og Høvik skole er de skolene som har de høyeste løpende overforbruk pr. måned til og med april, med henholdsvis ca. 7 % og 6 % i forhold til budsjett. Sylling følger deretter, med et overforbruk på 5 %. Sylling skole har satt i gang tiltak som allerede er godt synlige. Overforbruket er kraftig redusert fra januar/februar og Sylling antar å gå i balanse ved årets slutt. Overforbruk ved Hegg skole skyldes at de har hatt behov for å bruke ekstra ressurser inn i klasser. Det forsøkes å spare på andre områder for å redusere totalt overforbruk. Overforbruket ved Høvik skole har flere årsaker, blant annet mange ansatte i svangerskapspermisjon hvor refusjonene er lavere enn utgiftene. Det er et godt håp om å redusere overforbruket, spesielt fra høsten av, men det er usikkerhet både for Høvik og Hegg om de greier å gå i balanse ved årsslutt. Fellesområdet er i rute per 1.tertial. Prosjektet «1:1-dekning med ipad» er i 2018 budsjettert med 5,3 millioner kroner. Prosjektet har avdekket at det har vært en underrapportering av behov fra skolene på ca. 200 digitale enheter. Dette medfører en økt kostnad på ca. 0,5 millioner kroner. Rådmannen foreslår en oppjustering av prosjektet med 0,5 millioner kroner. Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar Med virkning fra 1. august 2018 innføres en norm for lærertetthet på skolenivå. Justering av kostnader knyttet til denne reformen vil først være kjent ifm revidert statsbudsjett Normen skal sees i sammenheng med tiltak for å rekruttere tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere. Rådmannen legger frem en egen sak med fokus på rekruttering i løpet av 1. halvår HP Oppdrag 2.14 I rute Legges frem i juni Annet Skolebehovsanalyse: Det er foretatt en skolebehovsanalyse som danner grunnlaget for å utarbeide en skolebehovsplan. Det arrangeres folkemøter i skolekretsene i mai for å sikre god medvirkning. 1:1-dekning ipad: 1:1-dekning med ipad innføres på alle barneskolene og på ungdomstrinnet på Sylling fra august Resten av ungdomsskolene bruker pc frem til de får ipad august Ferie-sfo: Ferie-sfo prøves ut på Hegg skole og på forsterket enhet på Hallingstad skole i juli Tertialrapport

111 Barnehage Status økonomi De kommunale barnehagene ligger totalt sett innenfor budsjett per 1. tertial (0,1 millioner kroner under budsjett). Hennummarka barnehage har et løpende overforbruk på 6% pr. måned til og med mars. Overforbruket er redusert i april, og vil da høyst sannsynlig ligge godt under 5%. Fellesområdet ligger totalt sett på budsjett. «Tilrettelagte tiltak» ligger også i år noe høyt. Det er gjort grep for å dekke inn overforbruket fra høsten av. Kommunalt tilskudd til private barnehager er innenfor budsjett per 1.tertial. Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar Det skal innføres ny bemanningsnorm i alle barnehager fra 1. august Det er foreslått først å kompensere de private barnehagene for økt bemanning i Det vurderes en modell for forskuttering av tilskudd etter søknad samtidig med innføring av ny bemanningsnorm. Stortinget fatter endelig vedtak om normen våren Rådmannen legger frem en egen sak om finansiering og gjennomføring av reformen i Lier. HP Oppdrag 2.6 I rute Legges frem i juni Annet Kvalitetsplan for barnehagene: Arbeidet med ny kvalitetsplan for barnehagene er igangsatt. Den skal være ferdig til januar Språktrening: Språkmidlene som tidligere ble fordelt ut til barnehagene etter søknad blir fra august -18 overført til pp-tjenesten. Språkveiledere, spesialpedagoger og logoped fra pp-tjenesten skal observere barna, veilede personalet og jobbe direkte med enkeltbarn som trenger særlig språktrening ute i barnehagene Tertialrapport

112 Helse og omsorg Status økonomi Helse og omsorg hadde overforbruk i 2017 og ble kompensert med noe mindre enn dette i Aktivitetsnivået ved inngangen til året tilsa derfor behov for omfattende kostnadsreduserende tiltak for å komme i økonomisk balanse. Dette arbeidet er i gang, men ikke fullført. Det jobbes mot at tjenesteområdet vil kunne gå i balanse for året samlet sett. Hjemmetjenester: Vedtaksnivået for hjemmetjenester ligger over det som ble kompensert i Det er iverksatt tiltak og veksten har flatet ut i januar til mars. Det pågår et arbeid for å tilpasse driften til budsjettrammen. Det er varslet tre nye brukere innen BPA ordning. Dette antas å gi nye kostnader for hjemmetjenesten på 2,4 millioner kroner. Det er uavklart hvordan dette skal finansieres, men det jobbes med å finne rom for disse kostnadene. Institusjonstjenester: For institusjonene har det vært en rammeøkning og omfordeling til vedtatt ny budsjettmodell. Det er iverksatt tiltak for å tilpasse driften til rammene på Fosshagen og Nøstehagen. Liertun vil tilpasse driften mellom avdelinger i løpet av året. Nøstehagen har pr. 1 tertial et merforbruk på 11%. Det forventes å drifte i balanse pr. juli. Det forventes ikke at merforbruk i begynnelsen av året vil kunne dekkes inn ved et tilsvarende mindreforbruk siste halvår. Hovedansvaret er i positiv balanse blant annet grunnet mindre bruk av eksterne plasser. Det jobbes for at dette vil kunne kompensere for forventet merforbruk ved Nøstehagen første halvår. Fosshagen og Liertun forventes å gå i balanse Tertialrapport

113 Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar HP Oppdrag 2.7 Det settes økt fokus på å styrke ulike aktivitetstilbud ved våre institusjoner. Følgende tiltak vurderes i løpet av 2018: Bruk av trivselsassistenter i sommerferier etter modell fra Modum Innføring av valgfag «Innsats for andre» i ungdomskolen etter modell fra Østerås i Bærum. Innkjøp og drift av en «aktivitetsbuss» etter modell fra Skaar i Sylling. Det er vedtatt innført en ny budsjettmodell for institusjoner med heldøgns omsorgsplasser, ref sak KS 129/2017. Modellen bygger på prinsippet om like økonomiske forutsetninger for samme kategori brukere. Det tilføres økonomiske ressurser slik at dagens bemanningsnivå opprettholdes. I tillegg videreføres prosjekt hverdagsrehabilitering. HP Oppdrag 2.19 Påbegynt Sak lagt fram for HSO. Finansiering er ikke på plass. Det vil bli lagt inn for vurdering til HP I rute Innføring (videreutvikling) av valgfag «innsats for andre». Innkjøp og drift av aktivitetsbuss vil legges frem som sak i HSO september. Årets budsjett er fordelt ut fra ny modell. Det arbeides med tilpasning i alle virksomheter. Prosjekt hverdagsrehabilitering er i drift. Melding legges frem til høsten. Annet Hjemmetjenesten: Det pågår en prosess for å implementere ny lederstruktur som har til hensikt å sikre nærledelse. Det er iverksatt tettere samarbeid mellom vedtakskontor og hjemmetjenesten med formål å sikre at det kun tildeles tjenester som er relatert til nødvendig helsehjelp, samt at alle iverksatte tjenester må avsluttes så snart det er faglig forsvarlig. Institusjoner og boliger for eldre: Inneværende år er kjøp av nye kostnadskrevende plasser eksternt unngått for brukergruppen med utfordrende adferd. Denne brukergruppen ivaretas nå i all hovedsak ved ressursavdeling på Fosshagen. Institusjonene Fosshagen og Liertun har tatt i bruk ubenyttede rom for å redusere kostnader i forbindelse med utskrivningsklare pasienter på sykehuset. Trivselsassistenter: Helse, sosial og omsorgsutvalget vedtok i sak 13/2018 at de ønsket å iverksette «bruk av trivselsassistenter etter modell fra Modum» fra sommeren. Ordningen er ikke fullfinansiert, og Helse og omsorg har som beskrevet over et løpende overforbruk. Rådmannen arbeider med å finne løsning for å iverksette en ordning som gir erfaringer på noen områder i sommer, og vil orientere om mulighetene i Helse, sosial og omsorgsutvalget Tertialrapport

114 Velferd Status økonomi Velferd hadde et samlet overforbruk på 14 millioner kroner i Rammene på området ble netto tilført 11 millioner kroner i Aktivitetsnivået ved starten av året tilsier at det er behov for omfattende kostnadsreduserende tiltak for å komme på et aktivitetsnivå som samsvarer med vedtatte rammer. Det er økonomiske utfordringer innen området og det forventes overforbruk på ca. 13 millioner kroner over rammen. 8 millioner av dette knytter seg til ikke gjennomførte innsparingskrav. Det er iverksatt et omstillingsarbeid som sikter mot å løse denne utfordringen. Dette er krevende. I tillegg har det vært behov for å etablere nye tjenester for ca. 5 millioner kroner i Områder med mulig overforbruk tiltak for omstilling Barnevernet: Barnevernet har hatt en stor økning av kostnadene for institusjonskjøp, beredskapshjem og fosterhjem. Pr. 1. tertial meldes om et mulig overforbruk på 4 millioner kroner. Tjenester for barn og unge med funksjonsnedsettelser: I 2017 var det en stor økning i kostnader knyttet til avlastningsordningen, med helårsvirkning i Omsorgslønnen har over tid økt mer enn rammene. Samlet sett utgjør dette et mulig overforbruk på ca. 1,8 millioner kroner. Gjennomgang av alle vedtak og tjenester er påbegynt, og det jobbes med å forbedre tjenestene og driften. Det forventes at aktivitet er tilpasset budsjett ved årets slutt. Voksne med funksjonsnedsettelse: Voksne med funksjonsnedsettelse har iverksatt flere tiltak for å tilpasse seg vedtatt økonomisk ramme. Det forventes at virksomheten er i økonomisk balanse fra Gjennomgang av alle vedtak om tjenester er også her påbegynt. Hele virksomheten er satt i omstilling. Dette vil få konsekvenser for bl.a. arbeidsprosesser og turnuser. Det brukes ca. åtte årsverk på å følge brukere til Lier ASVO, aktivitetssentret. Dette er i tillegg til stedlig bemanning. I dialog med Lier ASVO jobbes det for å finne mer kostnadseffektive ordninger som er mindre ressurskrevende. Kjøp av plasser: Pr 1. tertial er det et overforbruk på kjøp av plasser på ca. 3,5 millioner kroner mer enn tilgjengelige ramme. Det er gjennomført et arbeid med vurdering av muligheten for å avvikle enkelte kjøp, og å drifte plassene i kommunal regi. Konklusjonen er at et slikt tiltak ikke vil redusere kostnadene på kort sikt. Konsekvensen på lang sikt vil bli presentert som egen sak på et senere tidspunkt. Øvrige virksomheter: Det ble i slutten av 2017 vedtatt å legge ned en bolig for enslige mindreårige flyktninger pga. endrede forutsetninger for tilskudd og lavere bosettingstall. Tilpasningen har startet, men det vil ta noe tid før avviklingen er fullført. Driften av Reinbuen og frem til endelig avvikling vil medføre et overforbruk på ca. 5 millioner kroner. Det tas sikte på at overforbruket dekkes av et forventet høyere integreringstilskudd Tertialrapport

115 Gjenbruk av Reinbuen (bygningen) vil bli presentert som en del av et mulighetsstudie i september. De øvrige virksomhetene styrer mot balanse, noen med mulig underforbruk. Nye brukere: Samtidig som det er en utfordrende økonomisk situasjon er det et økende press på nye omfattende tjenester til personer med funksjonsnedsettelser og Rus/psykiatri. Dette er tjenestebehov som vanskelig lar seg inkorporere i dagens ordinære drift. Dette øker den økonomiske utfordringen for tjenesteområdet med ca. 5 millioner kroner. Tall her er noe usikkert pr 1. tertial. Generelle tiltak: Det arbeides med tiltak for å redusere overforbruket og kostnadsnivået på alle områdene i Velferd, og det holdes igjen på kostnader der det er mulig. Det er en klar målsetning at kostnadsnivået skal være tilpasset rammen i løpet av året. Nye brukere kan imidlertid bli utfordrende i denne sammenheng. Hvor mye som er mulig, og hvor raskt effekten kommer i 2018, er fortsatt usikkert. Politiske oppdrag Arbeidet med reduksjon av antall langtidsmottagere av sosialhjelp har fått forsterket fokus gjennom et eget rettighetsavklaringsprosjekt. Dette forventes å bidra til en stor nedgang i de samlede utbetalingene til sosialhjelp. Det forutsettes at statlige normtall legges til grunn for utbetaling av sosialhjelp. I tillegg vurderes følgende tiltak for å redusere omfanget av sosialhjelp: Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar HP I rute Oppdrag 2.8 Økt bruk av aktivitetsplikt for alle grupper i samsvar med gjeldende regelverk. Utvide samarbeide om arbeidstrening med bl.a. Lier ASVO, BUA, Kirkens bymisjon og privat næringsliv. Gi språktrening gjennom arbeidsrettede tiltak. Behovet for plasser i bofellesskap for enslige mindreårige asylsøkere EMA er betydelig endret. Driftsbudsjettet tilpasses endret og redusert behov og ny tilskuddsmodell i løpet av 1. kvartal HP Oppdrag 2.13 Igangsatt Politisk melding kommer til høsten. Et bofellesskap er avviklet fra 1. august Presenteres i egen melding. Antall varig tilrettelagte arbeidsplasser VTA - økes i statsbudsjettet for Lier ASVO har ventelister for slike plasser, og vil med støtte fra kommunen søke NAV Buskerud om tilskudd til flere plasser. HP Oppdrag 2.17 Avsluttet Resultatet fremlegges i egen sak Tertialrapport

116 Annet Kostnadsanalyse: Ekstern konsulent har gjennomført en analyse av kostnadsnivået for Helse, omsorgs og velferdsområdet. Resultatene skal være noe av grunnlaget for arbeidet med tilpasning av økonomien og organiseringen av området. Underansvar i økonomisystemene: Det er opprettet underansvar i økonomisystemene for å kunne få bedre oversikt og styring av de større tjenestene. Det arbeides også med å koble tilskuddet for ressurskrevende tjenester direkte til brukere og kostnadsområdene. Utsatt oppstart av Glitre bofellesskap: Oppstart av Glitre bofellesskap er pga. byggets tekniske tilstand utsatt. I tillegg har entreprenør misligholdt kontrakten. Vektertjeneste Heggtoppen: Det har vært noe uro på Heggtoppen. Det har resultert i at vi har satt inn vektertjeneste på natt for å trygge området. Inkluderende arbeidsliv: Lier voksenopplæring har sammen med NAV Lier, NAV Buskerud og Mestergrønn utviklet et digitalt verktøy for arbeidsgivere som ønsker å bidra til god inkludering og arbeidspraksis. Verktøyet ble lansert 8. mai. Bekymringsapp barnevern: Barnevernet har i løpet av de tre siste årene sammen med KORUS sør (kompetansesenter rus, region sør) utviklet en bekymringsapp. Appen er en veiviser for å melde en bekymring til barnevernet eller eventuelt ta kontakt med andre instanser. Appen lanseres medio mai. Leie til eie: Det er tre husstander som har kjøpt tilrettelagt bolig ved hjelp av startlån. To av disse fikk også tilskudd til etablering. I tillegg er det to husstander som har fått forhåndstilsagn til å kjøpe bolig. Av de fem husstandene er det tre som har søkt kommunal bolig og som er unge uføre (den ene er 27, de to andre er under 25), og to som bor i leid kommunal bolig Tertialrapport

117 Kultur Status økonomi Kulturvirksomhetene er i rute. Det meldes om et minimalt overforbruk men det planlegges å benytte noe av overskuddsfondet i Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar Rådmannen utreder en ordning med det formål å gi støtte til enkeltprosjekter og arrangementer initiert av og for barn og unge. HP oppdrag 2.15 I arbeid Sak legges fram første halvår For å styrke Lier kommune som regjerende frilufts kommune utarbeides det en oversikt over eksisterende ridestier i inn- og utmark i Lier. Det vurderes å legge til rette for tilbringerstier til utmark der dette mangler i samarbeid med hestenæringen og landbrukskontoret. Forslag til ridestier legges inn i prioriteringslisten for spillemidler sammen. HP Oppdrag 2.17 I arbeid Nye ridestier er innarbeidet i vedtatt handlingsplan på uprioritert liste. Oversikt over eksisterende ridestier og plan for nye tilbringerstier er ikke fullført. Landbruksavdelingen jobber med å kartlegge hvor det kan lages ridestier for å kanalisere ferdsel. Mye godt arbeid er gjennomført for å øke aktiviteten rundt Lier bibliotek. Dette arbeidet videreføres. En rekke forfattere har tilknytning til Lier og det bør vurderes egne tiltak/arrangementer rundt disse. I Lierbyen arbeides det videre med muligheten for å flytte ned på gateplan og på Tranby er det naturlig å se dette i sammenheng med tilstandsrapport for Hallingstad og Tranby skoler. HP Oppdrag 2.18 I arbeid Tiltak/arrangementer for forfattere med tilknytning til Lier vurderes fortløpende. Spørsmålet om flytting av biblioteket i Lierbyen ned på gateplan er løftet inn i arbeidet med stedsutviklingsprogram for Lierbyen som vil bli utarbeidet i løpet av Godt fungerende velforeninger kan være et nyttig og viktig bidrag i lokalsamfunnsutviklingen. Kommunen vurderer om man kan bidra som pådriver til etablering av flere velforeninger basert på erfaringsutveksling fra vel som fungerer godt. HP Oppdrag 2.25 I arbeid Registrering ble prioritert i Følges opp med erfaringsdeling på frivillighetsmøtet høsten Økt behov for utleieadministrasjon gjennom bruk av digitale hjelpemidler sikres innenfor rammene til IKT utsyr og etablering - og sektorens egen ramme for drift. HP Oppdrag 2.9 I arbeid Det nye utleieadministrasjonssystemet BookUp er under klargjøring og vil lanseres i løpet av mai Gjennom arbeidet med friluftstilrettelegging vurderes behovet for økt innsats for å redusere forsøpling, bl.a gjennom flere søppelkasser langs gang-/sykkelveier, ved utfartsparkeringer HP Oppdrag 2.15 Overføres til drift. VIVA har ansvaret for søppelkasser langs kommunale gang/sykkelveier og vurderer behovet fortløpende. Ved Tertialrapport

118 og steder utsatt for «dumping» av større mengder avfall. Samarbeid med Lier ASVO vurderes. Frist: sommerhalvåret utfartsparkeringer og på friområder er det Kultur og fritid som har ansvaret. Også her er det søppelkasser og tømmerutiner ut fra vurderte behov. Tilfeller med dumping av større mengder avfall følges opp fortløpende og når kommunen blir gjort kjent med dette. Samarbeid med Lier ASVO og andre aktører vurderes i forbindelse med ryddeaksjoner og avtales fra gang til gang. Annet Løypekjøring: Den snørike vinteren har ført til at det har vært høy aktivitet i skiløypene vi har kjørt i hele Lier, både i skogområdene og på jorder nede ved skoler og boligbebyggelse. BUA Lier: BUA Lier hadde allerede pr 9. april i år registrert utlån, og er en av landets mest brukte utlånssentraler. Vi har også hatt et omfattende og mye brukt aktivitetsprogram knyttet til BUA. Lier kulturscene: Lier kulturscene har hatt fire avlysninger pga syke aktører, men har ellers hatt en aktiv vinter med til dels svært godt besøk. UKM Lier ble som alltid en stor suksess med høy deltakelse og mye ungdomsmedvirkning i alle roller Tertialrapport

119 Infrastruktur - Bygg, VA, Vei Status økonomi Ettersom LEKF (Lier Eiendomsselskap KF) foreløpig fortsetter med å føres i kommunen sitt regnskap, rapporteres de som del av måneds/tertialrapportene i 2018 på lik linje med hva som ble gjort i 2016 og Regnskapsmessig korrigering for å presenteres som eget regnskap ble gjort ved årsavslutningen i 2016 og 2017 og det samme vil gjøres ved årsavslutningen Ihht. KS 139/2017. Lier eiendomsselskap KF er i rute. Det forventes balanse for Det vises for øvrig til detaljer i vedlegg 1. VIVA rapporteres under fellesområdet (Økonomikapittelet) og gjennom egen tertialrapport, se vedlegg Tertialrapport

120 Plan/Samfunn Status økonomi Samfunnsvirksomhetene er i rute. Det forventes balanse for Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar HP I arbeid Oppdrag 2.10 Det er tidligere vedtatt at Eidos eiendomsutvikling as skal stå for arbeidet med områdeutvikling av St Halvard strand. Kommunen utøver sin rolle som planmyndighet. Etablering av grunneiersamarbeid og ny aksjonæravtale er en forutsetning for videreføring av en slik modell. Rådmannen gis i oppdrag å utrede en helhetlig plan for området rundt Meierigården, inkludert godslageret i samarbeid med private grunneiere. Området bør videre vurderes ut fra sin historiske verdi sett opp mot tettstedsutvikling i Lierbyen. HP Oppdrag 2.11 Planprogrammet for områderegulering av Fjordbyen (St Halvards strand) er politisk behandlet og legges til grunn for det videre planarbeidet. Områdereguleringen er kommunens plan, og det utarbeides avtale mellom Lier kommune og Eidos om utarbeidelse av utredninger og plangrunnlaget. Eidos jobber videre med etablering av grunneiersamarbeid. Arbeid med aksjonæravtale pågår frem mot generalforsamlingen. Påbegynt Vurderes i arbeidet med Stedsutviklingsprogram for Lierbyen som utarbeides i løpet av Det foreligger et initiativ fra Foss gård om å utrede mulighet for et energilagringsteknologiprosjekt for landbruket. Kommunen ønsker å bidra som samarbeidspartner, ref vedtak i sak FS 94/2017. HP Oppdrag 2.18 I arbeid Foss Gård v/ Buskerud bondelag er orientert om vedtak i saken, og det er gjennomført et møte. Rådmannen avventer et initiativ fra Bondelaget. Annet Rullering av kommuneplanen: Arbeidet med rullering av kommuneplanen pågår. Etter høringen i 2017 var det kommet inn svært mange innspill (nesten 90). Etter politisk siling av innspillene ble forhåndshøringsutkastet til kommuneplanen behandlet i februar 2018, og planen sendt inn til forhåndshøring hos regionale myndigheter. Planen ble behandlet i regionalt planforum i april, og resultatet av forhåndshøringen vil bli presentert for politisk behandling i juni. Grønn mobilitet: Som en del av arbeidet med revidering av kommuneplanen er det igangsatt et eget prosjekt for å se på løsninger for reduserte klimagassutslipp fra transport. Prosjektet ser på løsninger både for sentrale deler av kommunen og for de mindre stedene Tertialrapport

121 Strategisk næringsplan: Høsten 2017 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant deltakere på gründerseminaret. I etterkant av denne har det vært jobbet videre med å avklare behov og innretning på et eventuelt tilbud til gründere i Lierbyen. I januar 2018 ble Lierlaben åpnet. Lokalene på Lierlaben er tilgjengelig både for gründere og til bruk i kommunens medvirknings- og samskapingsprosesser. Kapasitet og kompetanse på samfunnsområdet: I lys av de store samfunnsprosjektene er det påbegynt et eget prosjekt for å kartlegge eksisterende kompetanse, samt behov for kapasitet og kompetanse i organisasjonen framover. Arbeidet er videreført som delprosjekt i sak 67. Endret organisering på området vil bli vurdert som en del av dette prosjektet Tertialrapport