Bredbånd i Buskerud. Rapport for Buskerud Fylkeskommune Kartlegging av bredbåndsdekning og bredbåndsplaner

Transkript

1 Rapport for Buskerud Fylkeskommune Bredbånd i Buskerud Kartlegging av bredbåndsdekning og bredbåndsplaner Amund Kvalbein og Harald Wium Lie.

2 . 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING BREDBÅNDSTILBUD I BUSKERUD ANBEFALTE TILTAK BREDBÅND I NORGE BEHOV MOT STATUS OG UTVIKLING DEN NORSKE MODELLEN BREDBÅND I BUSKERUD SENTRALE BREDBÅNDSAKTØRER I BUSKERUD ARBEID MED BREDBÅND I KOMMUNENE I BUSKERUD KOMMUNALE BREDBÅNDSPLANER BREDBÅNDSDEKNING I KOMMUNENE I BUSKERUD DRAMMEN KONGSBERG RINGERIKE HOLE FLÅ NES GOL HEMSEDAL ÅL HOL SIGDAL KRØDSHERAD MODUM ØVRE EIKER NEDRE EIKER LIER RØYKEN HURUM FLESBERG ROLLAG NORE OG UVDAL KOMMUNENES VIRKEMIDLER I BREDBÅNDSPOLITIKKEN KOMMUNEN SOM TILRETTELEGGER KOMMUNEN SOM REGULERENDE MYNDIGHET KOMMUNEN SOM INNKJØPER KOMMUNEN OG FYLKESKOMMUNEN SOM FINANSIERENDE PART KOSTNADER FOR FULL BREDBÅNDSDEKNING... 66

3 Tittel Bredbånd i Buskerud Dato og versjon versjon 1.0 Rapporten er utarbeidet av Amund Kvalbein og Harald Wium Lie i tidsrommet august - desember I prosessen har vi hentet innspill fra de fleste kommunene i Buskerud, og flere bredbåndsaktører i fylket. Analysys Mason AS Tjuvholmen allé 19 Oslo 0252 Norway Tel: oslo@analysysmason.com ii

4 1 Innledning og oppsummering Et godt bredbåndstilbud er i ferd med å bli en forutsetning for en livskraftig kommune. For mange bedrifter og enkeltpersoner er tilgang til bredbånd med tilstrekkelig kapasitet avgjørende for hvorvidt de ønsker å etablere seg i kommunen. Samtidig spiller nettbaserte tjenester en stadig viktigere rolle i kommunenes tjenesteproduksjon, både innen velferd, undervisning og kontakt med innbyggerne. For kommunene er det derfor viktig å bidra til at innbyggerne får tilgang til gode og stabile bredbåndstjenester. Buskerud fylkeskommune vedtok i desember 2016 å igangsette et forprosjekt for å avklare status på bredbåndstilbudet i alle kommunene i Buskerud. Målet med forprosjektet er å kartlegge dagens situasjon, samt å anbefale tiltak for å forbedre bredbåndstilbudet. Denne rapporten er en del av forprosjektets leveranse. 1.1 Bredbåndstilbud i Buskerud Bredbåndstilbudet i Buskerud er på mange måter typisk for tilbudet i hele Norge. 94 % av husstandene i Buskerud har et grunnleggende bredbåndstilbud med en nedstrøms hastighet på minst 4 Mbit/s gjennom en kablet forbindelse. Dersom vi også inkluderer trådløse aksessmetoder har 99,99 % av husstandene et slikt tilbud. Om lag 79 % av husstandene i Buskerud kan med enkle grep abonnere på høykapasitets bredbånd med minst 100 Mbit/s nedstrøms kapasitet. Tilsvarende andel på nasjonalt nivå er 80 %. De folkerike kommunene sør i fylket har et godt tilbud om høyhastighets bredbånd. Det finnes også flere kommuner med en spredt befolkningsstruktur hvor tilbudet er bedre enn markedsgrunnlaget skulle tilsi. Dette skyldes langsiktig jobbing med bredbåndsutbygging fra kommunene gjennom deres eierskap i lokale energiselskaper. Samtidig finnes det kommuner der svært få husstander har et tilbud om høykapasitets bredbånd, og hvor behovet for forbedring av tilbudet er stort. Basert på teoretiske dekningsberegninger har nesten alle husstander i Buskerud utendørs 4Gdekning fra minst ett av mobilnettene. Unntaket er noen få husstander i Flesberg, Sigdal og Nore og Uvdal. 97 % av husstandene i Buskerud har også teoretisk 4G-dekning innendørs. 4Gdekningen utvides stadig, og vi kan forvente at den om få år vil være minst like god som dagens 2G-dekning. 1.2 Anbefalte tiltak En aktiv bredbåndspolitikk fra kommuner og fylkeskommune kan ha stor betydning for utviklingen av bredbåndstilbudet til innbyggere og næringsliv. Alle kommuner bør ha et bevisst forhold til bredbåndstilbudet i sin kommune, og arbeide systematisk for at dette er tilfredsstillende. Ansvaret for kommunens arbeid med bredbånd bør være klart plassert, enten 3

5 hos en av kommunens interne funksjoner eller i et interkommunalt samarbeidsorgan. I Buskerud ser vi flere vellykkede eksempler på at slike samarbeidskonstellasjoner kan spille en viktig rolle i utviklingen av bredbåndspolitikken. Ofte vil utarbeidelse av en kommunal eller regional bredbåndsplan være et godt virkemiddel for å øke bevissthet på dette området. Fylkeskommunen bør oppfordre kommunene til å utarbeide slike planer, og tilby bistand i arbeidet. Dekningskartleggingen i denne rapporten kan danne et naturlig utgangspunkt for slike planer. I kapittel 5 diskuterer vi videre elementer som naturlig bør være en del av en kommunal bredbåndsplan. Det er særlig tre områder hvor vi mener kommuner og fylkeskommunen bør spille en aktiv rolle for å bedre bredbåndstilbudet i Buskerud: Tilrettelegging for bredbåndsutbygging. Kommunens og fylkeskommunens kanskje viktigste rolle for å sikre bredbåndsutbygging er å legge til rette for at tilbydere kan etablere bredbåndsnett på en kostnadseffektiv måte. Sentralt i denne rollen er å sikre rimelig tilgang til føringsveier for framføring av fiberkabler. Kommunale graveforskrifter er et element av dette. Effektiv behandling av søknader om gravetillatelse og andre tillatelser kan vesentlig påvirke tilbyderes investeringsbeslutninger. Kommunene bør også vedlikeholde gode oversikter over tilgjengelig infrastruktur som trekkrør og stolper som kan brukes til framføring av fiberkabler. Kommunene bør imidlertid også ta en mer aktiv rolle i å sørge for at føringsveier blir tilgjengelige, gjennom å sørge for at det legges trekkrør for fiberkabler hver gang det graves i kommunen. Trekkrør bør gjøres gratis tilgjengelig fra kommunen, og utbyggere bør pålegges å legge disse som en forutsetning for gravetillatelse. En slik ordning er allerede etablert i Nedre Eiker kommune. Smart bruk av innkjøperrollen. Kommuner og fylkeskommunen er vesentlige innkjøpere av faste og mobile bredbåndstjenester. Innkjøperrollen er en god mulighet til å forbedre bredbåndstilbudet også for innbyggerne, og dette bør være et kriterium ved innkjøpsbeslutninger. Særlig gjelder dette innen mobilkommunikasjon. Trådløst bredbånd, og da særlig 4G og etter hvert 5G mobilnett, vil trolig spille en viktig rolle i å sikre et akseptabelt bredbåndstilbud i områder der det ikke er mulig å etablere fiber til hvert hus. Per i dag tilbyr imidlertid ikke norske mobiloperatører produkter som gjør mobilt bredbånd til et reelt alternativ til en kablet forbindelse for alle. Ved innkjøp av bredbåndstjenester bør kommuner og fylkeskommune oppfordre tilbyderne til å tilby gode trådløse bredbåndsprodukter rettet mot innbyggere i områder med et dårlig eller manglende tilbud om kablet bredbånd. Et slikt tilbud bør telle positivt i beslutninger om kommunale innkjøp. Finansiell støtte til bredbåndsutbygging. I en del områder kan det ikke etableres et tilstrekkelig bredbåndstilbud på kommersielle vilkår. I slike tilfeller kan det være nødvendig med kommunal finansiering av utbygging. Den vanligste formen for kommunal finansiering av bredbåndsnett er gjennom kommunalt eierskap i energiselskaper med en bredbåndsvirksomhet. I andre tilfeller kan kommuner eller fylkeskommunene tre inn med direkte finansiell støtte til utbygging. Buskerud fylkeskommune bør vurdere å etablere en fylkeskommunal støtteordning for bredbåndsutbygging. En slik ordning kan for eksempel 4

6 utformes som en medfinansieringsordning der fylkeskommunen garanterer en viss støtteandel til prosjekter som får støtte gjennom Nasjonal kommunikasjonsmyndighets eksisterende støtteordning. På den måten vil søknader fra kommuner i Buskerud bli mer attraktive i konkurransen om disse midlene, og fylkeskommunen trenger ikke etablere en omfattende evalueringsordning for å velge ut prosjekter. I utformingen av eventuelle støtteordninger, bør kommunen vektlegge investeringer i infrastruktur som ikke mister sin verdi etter hvert som teknologien utvikler seg. Føringsveier, fiberkabler og annen passiv infrastruktur bør prioriteres framfor teknisk utstyr med kortere levetid. 5

7 2 Bredbånd i Norge Bredbånd brukes ofte som begrep for tilgang til Internett. I radiokommunikasjon er begrepet knyttet til hvor bredt frekvensspektrum som benyttes i kommunikasjonen, men i dagligtale brukes det som regel om en internettforbindelse med stor kapasitet (i motsetning til smalbånd). Det finnes ingen entydig definisjon av begrepet bredbånd. Gitt den dynamiske utviklingen i bredbåndsmarkedet, både etterspørselssidens økende kapasitetsbehov og tilbudssidens utbygging og oppgradering av bredbåndsnett som muliggjør stadig høyere kapasiteter, anses det heller ikke hensiktsmessig å knytte dette begrepet til et bestemt Bredbånd aksessteknologier kapasitetsnivå. Fiber omtales også ofte som FTTH (Fibre To The I skrivende stund er det dog naturlig å omtale bredbåndsaksessnett som er basert på aksessteknologiene fiber, HFC og VDSL, med en nedre kapasitetsgrense et sted mellom 30 og 50 Mbit/s nedstrøms kapasitet, som høyhastighets bredbånd. I internasjonal sammenheng omtales dette ofte som NGA-nett (Next Generation Access Networks). Kapasitetsutviklingen i 4Gnett gjør dessuten at skillet mellom fastnettbasert bredbåndsaksess og mobilt bredbånd er i ferd med å viskes ut for mange bruksområder. Home). Dette er den aksessformen som kan levere høyest hastighet. En fiberforbindelse kan typisk levere en hastighet på flere hundre megabit per sekund (Mbit/s), og noen tilbydere tilbyr hastigheter på 1 Gbit/s. Det har foregått en kraftig utbygging av fiberbasert bredbånd de siste 10 årene, og over halvparten av alle husstander i Norge har i dag tilbud om fiberbasert bredbånd. HFC står for Hybrid Fibre Coax, og er bredbånd over kabeltv-nett. I likhet med fibernett kan de fleste HFC-nett tilby nedlastingshastigheter på flere hundre Mbit/s. Opplastingshastigheten er imidlertid lavere enn i fibernett. xdsl er betegnelsen på en familie av teknologier Det er vanskelig å si hva som vil bli som leverer bredbånd over Telenors kobbernett ansett som nedre kapasitetsgrense for (telefonnettet). De vanligste teknologiene er ADSL, høyhastighets bredbånd noen år frem i son kan levere nedlastingshastigheter på opptil 20 tid. Dette vil påvirkes både av Mbit/s, og VDSL, som kan gi opptil 60 Mbit/s. aksesstilbydernes videre nettutbygging og kapasitetstilbud, samt forbrukernes fremtidige bruksmønster knyttet til Trådløse nett kan også brukes til å gi husstander tilgang til internett. Hastighetene som tilbys varierer, kapasitetskrevende tjenester i men vil som regel ligge under 30 Mbit/s. 4G bredbåndsnett. Erfaringene fra de siste årene i bredbåndsmarkedet har imidlertid vist at man skal være mobilnett kan tilby stadig høyere hastigheter, og kan potensielt bli en viktig teknologi for å lavere internett også til husstander. forsiktige med å undervurdere dynamikken i tjeneste- og behovsutviklingen i dette markedet. For få år siden hevdet flere aktører og analytikere at 4 Mbit/s var mer enn nok bredbåndskapasitet for de fleste forbrukere, og at 10 Mbit/s i alle fall 6

8 ville være tilstrekkelig kapasitet i mange år fremover. Det ble på denne bakgrunn advart mot å investere i fibernett, ut fra en argumentasjon om at det verken var lønnsomt i et bedriftsøkonomisk eller samfunnsøkonomisk perspektiv å bygge fiberbaserte aksessnett til privatmarkedet. Heldigvis for norske bredbåndskunder var det mange nettutbyggere både i Buskerud og i andre fylker - som trosset disse spådommene, og sørget for at Norge i dag ligger langt fremme i utbyggingen av bredbåndsnett. 2.1 Behov mot 2025 Tall fra SSBs Internett-måling viser at gjennomsnittshastigheten på bredbåndsabonnement i privatmarkedet økte fra rundt 40 Mbit/s i 1. kvartal 2016 til nesten 60 Mbit/s i 1. kvartal Figuren nedenfor viser utviklingen i gjennomsnittshastighet og medianhastighet på bredbåndsabonnement i henholdsvis privat- og bedriftsmarkedet fra 2006 til Figur 1. Hastighet for bredbåndsforbindelser i Norge. Det er all grunn til å tro at denne økningen vil fortsette i årene som kommer. Det er særlig tre årsaker til dette: Økt bruk av videotjenester over Internett, økt bruk av skytjenester og økt bruk av «Internet-of-things»-tjenester. Et konservativt estimat som vist i figuren under indikerer at en vanlig familie på fire personer vil trenge rundt 150 Mbit/s nedstrøms kapasitet om ikke så altfor mange år. 7

9 Figur 2. Estimerte kapasitetsbehov i Kilde: Bredbånd mod 2025, Ingeniørforeningen i Danmark. Behovet for bredbåndstjenester dreier seg imidlertid om mer enn bare kapasitet. Særlig vil økt bruk av velferdstjenester («ehelse») øke krav til nettenes tilgjengelighet. I årene framover vil nedetid i bredbåndsnett ha større konsekvenser enn hva tilfellet er i dag. Det finnes også en viktig mobil dimensjon både for velferdstjenester og andre bredbåndstjenester. 2.2 Status og utvikling Norsk ekompolitikk digital agenda, bredbåndsmål I Norge er bredbåndsnett regulert av Lov om Elektronisk Kommunikasjon. I lovens paragraf 1 står det at: «Lovens formål er å sikre brukerne i hele landet gode, rimelige og fremtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester, gjennom effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å legge til rette for bærekraftig konkurranse, samt stimulere til næringsutvikling og innovasjon.» Norsk bredbåndspolitikk er konkretisert i Stortingsmelding 27 ( ) med navn «Digital agenda for Norge». Nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon (ekomplanen) inngår som et eget kapittel i denne meldingen, og inneholder følgende overordnede mål for ekompolitikken framover: 1. Mobil og bredbånd for vekst og deltagelse Innen år 2020 skal 90 prosent av husstandene ha tilbud om minst 100 Mbit/s basert på kommersiell utbygging i markedet. På lang sikt er målet at alle husstander skal ha tilbud om høyhastighetsbredbånd. Det skal være mobildekning der folk bor, jobber og ferdes. Gode ekomnett skal være en konkurransefordel for næringslivet over hele landet. 8

10 Ekommyndigheten skal kartlegge etterspørsel etter og tilgang til infrastruktur som kan nyttiggjøres av datasentre. Det skal være enkelt å bygge bredbåndsnett. Reglene for legging av bredbåndskabel langs kommunal og fylkeskommunal vei skal være mest mulig ensartet. Ekomtilbyderne skal få rask tilgang til tilgjengelige frekvensressurser for sine behov. 2. Valgfrihet på internett Ekombrukere skal ha tilgang til innhold og applikasjoner over internett etter eget ønske. Norge skal arbeide internasjonalt for å beholde internett åpent og ikkediskriminerende 3. Sikre og robuste ekomnett Ekomnett og -tjenester skal være forsvarlig sikret mot uvær og feil. Ekomnett og -tjenester skal være forsvarlig sikret mot fysiske og logiske angrep. Det skal være trygt å kommunisere i ekomnettene. Ekomnettene skal kunne tilby framtidige tjenester for nødetatene. Ekommyndigheten skal veilede forvaltningen i kjøp av ekomtjenester til samfunnskritiske funksjoner 4. Regulering som fremmer innovasjon og bærekraftig konkurranse Det skal være minst tre konkurrerende mobilnett. Ekombrukere skal raskt få tilgang til nye tjenester og teknologier. Det skal være lønnsomt å investere i ekom. Det skal være enkelt å være ekomkunde Tilbud om bredbånd I rapporten Bredbåndsdekning 2017, som Analysys Mason AS har utarbeidet for Nkom, og som ble offentliggjort i september i år, oppsummeres bredbåndsdekningen i Norge på følgende måte: De aller fleste husstander og virksomheter i Norge har tilbud om et grunnleggende bredbåndstilbud. Rundt 99,98 % av norske husstander har et tilbud om bredbånd med minst 4 Mbit/s nedstrøms kapasitet, noe som innebærer at færre enn 1000 husstander mangler et slikt tilbud. Stadig flere husstander får også tilbud om bredbånd med middels og høye kapasiteter. En fortsatt økning i VDSL- og LTE-utbyggingen gjør at om lag 99,97 % av norske husstander har tilbud om 10 Mbit/s nedstrøms kapasitet. I de høyeste kapasitetsklassene er det særlig den fortsatt sterke fiberutbyggingen som driver veksten, og ca. 80 % av 9

11 norske husstander har i dag tilbud om 100 Mbit/s nedstrøms kapasitet via fiber eller HFCnett. De fleste bredbåndsnett tilbyr høyere nedstrøms enn oppstrøms kapasitet. Den største veksten har imidlertid kommet i kapasitetsklasser hvor oppstrøms kapasitet er like høy som nedstrøms kapasitet. Kapasitetsklassen for 100 Mbit/s symmetrisk kapasitet har opplevd en vekst på syv prosentpoeng, til 52 %, i løpet av det siste året. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 4/0,5 Mbit/s 10/0,8 Mbit/s 25/5 Mbit/s 30/5 Mbit/s 50/10 Mbit/s 100/10 Mbit/s 50/50 Mbit/s 100/100 Mbit/s % 99 % 75 % 72 % 64 % 63 % 28 % 24 % % 99 % 77 % 75 % 70 % 69 % 33 % 28 % % 100 % 80 % 79 % 75 % 73 % 40 % 39 % ,98 % 99,95 % 84 % 83 % 79 % 78 % 46 % 45 % ,98 % 99,97 % 85 % 84 % 81 % 80 % 52 % 52 % Figur 3. Estimert bredbåndsdekning for hele Norge, Kilde: Dekningsundersøkelsen 2017 I tillegg til HFC og FTTH er det VDSL over korte avstander som i dag og i nærmeste fremtid kan levere 50/10 Mbit/s kapasiteter. Dersom vi inkluderer VDSL som høyhastigets bredbånd, har rundt 86 % av norske husstander et tilbud om høykapasitetsnett. 10

12 xdsl VDSL + ADSL HFC FTTH VDSL FTTH + HFC FTTH + HFC + VDSL LTE (innendørs) Figur 4. Estimert nasjonal dekning per aksessteknologi i prosent av antall husstander. Kilde: Dekningsundersøkelsen % dekning for 100/10 Mbit/s kapasitet innebærer en økning på to prosentpoeng fra 2016 og betyr at rundt nye husstander har fått et slikt tilbud i løpet av det siste året. Den relativt lave veksten i disse kapasitetsklassene kommer på tross av en kraftig vekst i fiberdekningen og i tilbudet om VDSL. Dette innebærer at veksten i fiber- og VDSL-dekning i stor grad kommer i områder som allerede har et tilbud om høykapasitets bredbånd. I praksis tyder tallene på at mange HFC-nett er i ferd med å erstattes av fibernett. Tilbudet om VDSL-dekning har vokst markert de siste årene og dekker nå rundt 57 % av alle husstander (fra 32 % i 2013), mens HFC-dekningen har hatt en liten nedgang det siste året og er nå tilbake på 2015-nivået på 51 %. Tilnærmet alle HFC-dekkede husstander har nå tilbud om Docsis 3.0 som gir mulighet for høye kapasiteter. Tilbudet om FTTH fortsetter sin kraftige vekst og estimert dekning i 2017 er 52 %, opp fra 46 % i Om lag nye husstander har fått tilbud om fiberbasert bredbånd i løpet av det siste året. Dette innebærer at 2017 ble året hvor mer enn halvparten av Norges husstander fikk tilbud om fiberbasert bredbånd, samtidig som fiberdekningen for første gang er høyere enn HFC-dekningen. Tilbudet om mobilt bredbånd har blitt mye bedre i de siste årene. Rundt 95% av husstander har innendørs LTE-dekning, og utendørs dekning er enda høyere. Hastigheten i norske LTE-nett er blant de høyeste i verden. I en undersøkelse fra august 2017 ble gjennomsnittlig hastighet i norske 4G-nett målt til mer enn 50 Mbit/s 1. Det er vesentlige forskjeller mellom tilbudet av høyhastighets bredbånd i grisgrendte og tettbygde strøk, på tvers av fylkesgrensene. Rundt 97 % av husstander i tettbygde strøk har tilbud om FTTH, HFC eller VDSL. Tilsvarende tall for spredtbygde strøk er 40 %. 1 Kilde: Speedtest.net / Ookla + Techcrunch 11

13 Den viktigste årsaken til denne forskjellen er at utbyggingskostnaden per bygning vanligvis er langt høyere i grisgrendte strøk. 100% 98 % 93 % 97 % 99 % 100 % 99 % 80% 78 % 60% 65 % 65 % 62 % 59 % 40% 40 % 20% 20 % 23 % 27 % 4 % 0% xdsl VDSL HFC FTTH FTTH + HFC FTTH + HFC + VDSL LTE (innendørs) LTE (utendørs med antenne) Tettsted Tettsted Tettsted Spredtbygd Spredtbygd Spredtbygd Figur 5. Estimert dekning for aksessteknologier fordelt på tettsteder og spredtbygde områder. Kilde: Dekningsundersøkelsen Den norske modellen Norge har på mange måter vært et annerledesland i bredbåndsutbyggingsammenheng de siste årene. Lokale og regionale fiberutbyggere har ledet an i utbyggingen av høyhastighets bredbåndsnett i Norge, i konkurranse med etablerte nasjonale aktører (Telenor, Get, Broadnet, NextGenTel etc.) som har satset på andre teknologier og andre forretningsmodeller. Dette i motsetning til flere andre europeiske land hvor markedslederne fra kobbermarkedet også har styrt fiberutbyggingen, med det resultat at fiberutbyggingen ikke har kommet ordentlig i gang. Tyskland og England er eksempler på slike land. Telenor satt lenge på gjerdet mht. fiberutbygging i privatmarkedet. Mens Lyse, lokale/regionale Altibox-partnere og andre lokale/regionale fiberutbyggere rundt omkring i landet har satset på utbygging av fibernett i flere år, er det først de siste 3-4 årene at Telenor har startet med systematisk utbygging av fibernett i privatmarkedet. Det faktum at Telenor ikke har ledet an i fiberutbyggingen i Norge, har gitt Telenor sterkere konkurransemessige insentiver til å oppgradere kobber- og HFC-nettene sine. Modernisering av kobbernettet i form av utbygging av VDSL med vektoring og/eller G.fast kan i årene fremover gi økt infrastrukturkonkurranse for høyhastighets bredbånd, også i geografiske områder med fiberdekning, selv om det for tiden er mye usikkerhet rundt den videre moderniseringsprosessen. I samme retning trekker den teknologiske utviklingen i HFC-nett, hvor Docis 3.1 vil gi økt bredbåndskapasitet i disse nettene, som dermed kan konkurrere med 12

14 fibernett også i årene fremover. Samtidig har Telenor de siste 3-4 årene investert betydelige beløp i utbygging av fiberbaserte aksessnett, og denne utviklingen ser ut til å fortsette. Et annet kjennetegn ved den norske bredbåndsmodellen er at statlige myndigheter har vært forsiktige med å subsidiere utbygging av bredbåndsnett. Årlig statlig støtte til utbygging av bredbåndsnett har oftest vært mellom 100 og 150 millioner kroner, og denne støtten har vært forbeholt områder med et manglende eller svært dårlig tilbud om bredbånd. I kontrast til dette har svenske myndigheter i gjennomsnitt brukt mer enn 600 millioner per år i perioden Mens norsk bredbåndspolitikk har vært teknologinøytral, har de svenske midlene i stor grad blitt brukt til utbygging av fibernett. I tillegg er svenske bredbåndsnett i langt større grad enn i Norge basert på en såkalt åpen modell hvor det finnes et tydelig skille mellom netteier og tjenesteleverandører. Nesten halvparten av svenske bredbåndskunder har muligheten til å velge mellom ulike leverandører av Internett på sin bredbåndsforbindelse. Det norske markedet er i all hovedsak vertikalt integrert hvor netteier også er tjenesteleverandør: Det er eksempelvis ikke mulig å bruke GET som internettleverandør til en husstand som er tilknyttet et Altibox-nett eller vice versa. Den svenske, åpne modellen har noen åpenbare styrker i form av valgmuligheter for kunder og tilgang til lavere lags tjenester (eksempelvis mørk fiber og bølgelengder) som ofte er viktig i bedriftsmarkedet. Integrerte nett har imidlertid også noen fordeler. Det blir enklere for en utbygger å få til en lønnsom utbygging dersom hun kan inkludere inntekter fra tjenestesalg i kalkylen. Særlig viktig er inntekter fra salg av Internett hvor brutto fortjenestemargin ofte er høyere enn 75%. Statistikk fra Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet (Nkom) viser at det finnes betydelig investeringsvilje blant norske bredbåndsutbyggere. Ekomtilbydernes årlige investeringer i ekomnett og -tjenester har økt med over 3 milliarder kroner siden 2013, og i 2016 ble det investert for 10,7 milliarder kroner i de norske ekomnettene. Investeringene utgjorde 32 % den samlede omsetningen i ekomsektoren i Dette er betydelig høyere enn tidligere år, og blant de høyeste prosentandelene i Europa. Investeringene i fastnett utgjorde i 2016 bortimot 5,9 milliarder kroner. Av dette er nesten 4 milliarder investert i fibernett, en økning på nærmere 960 millioner kroner fra 2015 til Muligheten for en integrert modell er trolig viktig for det høye investeringsnivået, men det er liten tvil om at kundepenetrasjon er den viktigste driveren for lønnsomhet og investeringer. Bredbånd er helt enkelt en populær tjeneste hos norske husstander og virksomheter, og tilbud om fibernett er aller mest populært. Data om dekning og bruk av nett fra Nkom indikerer at mer enn 75% av husstander som har tilbud om fibernett har valgt å bli kunde i nettet. Blant norske fiberubyggere er det vanlig å anta at dersom man oppnår mer enn 50 % penetrasjon i et tettbygd område så vil investeringen være lønnsom. Brorparten av norske fiberfelt har en penetrasjon i dag som er betydelig høyere enn 50 %. Dette er en viktig årsak til den kraftige utbyggingen som er gjennomført i Norge, og gjør at «den norske modellen» ofte trekkes fram internasjonalt som en suksess. Det finnes imidlertid mange områder i Norge også i Buskerud 13

15 som ikke har et godt nok tilbud om bredbånd. Vi håper at dette dokumentet kan bidra til å gjøre denne situasjonen bedre. 14

16 3 Bredbånd i Buskerud Tilbudet om bredbånd med høy kapasitet i Buskerud er på det jevne sammenlignet med resten av landet. 79 % av husstandene i Buskerud har tilbud om bredbånd over fiber eller HFC, noe som betyr at de kan abonnere på minst 100 Mbit/s nedstrøms kapasitet. Gjennomsnittet for hele Norge er 80 %. Dersom vi også inkluderer VDSL, som kan gi nedlastingshastigheter på mellom 20 og 75 Mbit/s, har 85 % et slikt tilbud i Buskerud, mot 86 % på landsbasis (FTTH + HFC + VDSL) % 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Figur 6. Tilbud om høykapasitets bredbånd per fylke. Kilde: Dekningsundersøkelsen Figur 6 viser en oversikt over dekningen for høykapasitets bredbånd per fylke. Høyest er dekningen i Oslo og Rogaland, mens den laveste dekningen finnes i Sogn og Fjordane, Oppland og Hedmark. Det er en klar sammenheng mellom befolkningsstruktur og bredbåndsdekning. Som diskutert i kapittel 2 er bredbåndsdekningen vesentlig bedre i tettbygde strøk enn i mer spredtbygde områder. Det er derfor ikke tilfeldig at de fylkene som har den laveste andelen boliger i tettbygde strøk også har den laveste bredbåndsdekningen. Det er imidlertid stor forskjell på tilgangen til høykapasitets bredbånd mellom kommunene i Buskerud. Også her er forskjellen mellom spredtbygde og tettbygde strøk tydelig. Mens de folkerike kommunene sør i fylket har et relativt godt bredbåndstilbud, er situasjonen langt dårligere i mer grisgrendte kommuner i midt- og nordfylket. 15

17 Figur 7. Andel husstander med tilbud om bredbånd med 100 Mbit/s nedstrøms kapasitet i kommunene i Buskerud. Kilde: Dekninsundersøkelsen 2017, Analysys Mason analyse Figur 7 viser andelen boliger i hver kommune i Buskerud som har tilbud om bredbånd med minst 100 Mbit/s nedstrøms kapasitet. I praksis er dette boliger som har tilbud om enten fiber eller HFC. 3.1 Sentrale bredbåndsaktører i Buskerud Bredbåndsmarkedet i Buskerud preges av en miks av nasjonale og regionale aktører. Som diskutert i kapittel 2 leveres bredbånd over en rekke ulike aksessteknologier. Vi gir her en oversikt over de viktigste aktørene i Buskerud innen hver teknologi. 16

18 Fiber Fibermarkedet i Buskerud er dominert av lokale og regionale energiselskapers fibersatsinger. Den største av disse er Viken Fiber, som eies av EB og Lyse. Viken fiber, med hovedsete i Drammen, er Norges største fiberselskap målt i antall kunder. De leverer fiber i store deler av fylket, med hovedvekt på de folkerike kommunene i sørfylket. Fiber1 ble dannet da Lier Everks fibersatsing fusjonerte med Hadeland og Ringerike Energis fibersatsing. De leverer fiber til privat- og bedriftsmarkedet blant annet i Ringerike, Hole, Modum og Lier. Øvre Eiker Fiber er den dominerende fiberaktøren i Øvre Eiker. I Hallingdal dominerer Bruse, som er en felles fibersatsing fra Hallingdal Kraftnett og Hemsedal Energi. Vest i fylket er Numedal Fiber den største fiberaktøren. Midtkraft og Krøderen Everk bygger fiber i midtfylket, som markedsføres og selges av Ringnett. I tillegg til kraftselskapenes fibersatsinger er også nasjonale aktører som Telenor og Broadnet inne i fibermarkedet i Buskerud. Telenor har fiber i sitt transportnett og til sine telesentraler og mobilmaster, og har også bygget noe fiber til sluttkunder i privatmarkedet. Broadnet har et begrenset aksessnett i Buskerud, og selger stort sett transportnett og noen bedriftsforbindelser. HFC HFC-nett finnes hovedsaklig i byer og større tettsteder. Get er den største leverandøren av bredbånd over HFC i Buskerud. Get har i noen områder oppgradert sitt HFC-nett til fiber. I tillegg er Modum KabelTV (nå fusjonert med Ringnett) en vesentlig aktør i Modum, Øvre Eiker, Sigdal, Krødsherad og Ringerike. xdsl For mange husstander og bedrifter er bredbånd levert over kobbernettet (ADSL eller VDSL) den beste eller eneste muligheten. Telenor er den klart dominerende aktøren innen bredbånd over kobbernettet. Andre nasjonale aktører som Homenet og NextGenTel har også eget utstyr i mange telesentraler, og kan tilby bredbånd over hele fylket. I tillegg har en del lokale tilbydere etablert seg med eget utstyr i telesentraler noen steder i fylket. Radiobasert bredbånd I deler av Buskerud tilbys bredbånd via trådløse nett. Kapasiteten i disse nettene vil generelt være mye lavere enn i fiber- og HFC-nett, men kan i noen tilfeller konkurrere med ADSL. Breiband.no tilbyr trådløst bredbånd i deler av sørfylket, primært i Kongsberg og Hurum. Norcom Norefjell tilbyr trådløst bredbånd i blant annet Sigdal, Krødsherad og Modum. H- nett opererer et trådløst nett primært i nordre Vestfold, men som også dekker deler av Hurum. Mobilnett Det skjer en rask utvikling innen mobilkommunikasjon, og norske mobilnett er blant de best utbygde i verden. For en del husstander vil mobilnett kunne tilby høyere hastigheter enn det tilgjengelige fastnettet. Norske mobiloperatører, med unntak av Ice, har foreløpig ikke satset 17

19 tungt på å selge mobilforbindelser som en erstatning for fastnett. Vi har imidlertid sett en slik utvikling i flere av våre naboland først og fremst i Finland. I våre oversikter over tilgjengelig bredbåndsdekning er også 4G mobildekning regnet med. Telenor, Telia og Ice har alle mobilnett som dekker de aller fleste husstander i Buskerud, samt sentrale veier og ferdselsårer. Mobiltilbyderne publiserer detaljerte oversikter over sin dekning på sine websider Arbeid med bredbånd i kommunene i Buskerud Kommunene i Buskerud har ulike tilnærminger til bredbånd og bredbåndspolitikk. Felles for mange kommuner er at de har bidratt til bredbåndsutbygging først og fremst gjennom sitt eierskap i lokale energiselskaper. Energiselskaper har vært den drivende kraften i fiberutbyggingen i Buskerud. Flere energiselskaper har investert tungt i fiber, ofte med en betydelig risiko. Mange kommuner har sett slik fiberutbygging som en investering i vekst og bærekraftig utvikling av sine lokalsamfunn, og har ikke alltid satt strenge krav til kortsiktig bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Flere av energiselskapene har forvaltet denne tilliten godt, og har i dag svært profitable fibersatsinger. Lier Everk (som nå er en del av Fiber1) var trolig det første energiselskapet i Norge som hadde større overskudd fra fibervirksomheten enn fra strømsalg. Flere steder i Buskerud har kommuner gått sammen i regionale samarbeid for å fremme bredbåndsutbyggingen. Kommunene i Hallingdal (Hol. Ål, Gol, Nes, Flå og Hemsedal) har i lang tid samarbeidet gjennom regionrådet for Hallingdal. Regionrådet spilt en rolle i kommunenes arbeid med bredbånd, blant annet gjennom å koordinere søknader om tilskudd til bredbåndsutbygging. Kommunene i Hallingdal har også felles eierskap i Hallingdal Kraftnett, som har gjort store investeringer i fibernett, og som i dag er den største fiberaktøren i regionen. I Kongsbergregionen har flere kommuner i Buskerud (Kongsberg, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal) og Telemark i lang tid samarbeidet om en rekke kommunale tjenester. Samarbeidet inkluderer IKT-tjenester, og kommunene har blant annet gått sammen om felles innkjøp av fiberforbindelser til kommunale lokasjoner. Kommunene i Numedal samarbeider også indirekte gjennom felles eierskap i Numedal Fiber. Dette samarbeidet har hatt vesentlig betydning for den relativt høye fiberdekningen i Numedalskommunene. Kommunene i midtfylket samarbeider om bredbåndsutbygging gjennom sitt eierskap i Midtkraft (Sigdal og Modum) og Krødsherad Everk (Krødsherad). De kommunale energiselskapene har bygget fiber til kommunale lokasjoner i disse kommunene, og har også startet en satsing mot privatmarkedet. Sigdal og Krødsherad har også initiert en felles søknad til Nkom om tilskudd til bredbåndsutbygging, som har resultert i en bevilgning på nær 4 millioner kroner

20 Interkommunalt samarbeid som berører bredbåndsutbygging er også etablert mellom Lier og Hurum. 3.3 Kommunale bredbåndsplaner Svært få av kommunene i Buskerud har utarbeidet egne kommunale bredbåndsplaner. Flere kommuner har imidlertid enten startet arbeidet med slike planer, eller har utarbeidet digitaliseringsstrategier som inneholder elementer av en bredbåndsplan. Vi har i dette arbeidet kartlagt følgende initiativer: Hole har vedtatt å utarbeide en bredbåndsplan. Sigdal har vedtatt en digitaliseringsstrategi, og skal som en del av dette utarbeide en plan for infrastruktur. Røyken og Hurum er i gang med et digitaliseringsprosjekt sammen med Asker som et ledd i den planlagte sammenslåingen. Røyken har også gjennomført kartlegging av mobildekningen i kommunen i forbindelse med utarbeidelse av beredskapsplan. Kommunene i Numedal startet utarbeidelsen av en felles bredbåndsstrategi, men denne er ikke ferdigstilt. Kommunene i Hallingdal har en felles bredbåndsplan for regionen. Kommunale bredbåndsplaner kan spille en viktig rolle for å øke bevisstheten rundt kommunens arbeid med å sikre innbyggerne et godt bredbåndstilbud. Et systematisk arbeid med å kartlegge behov og utfordringer kan ofte i seg selv bidra til å finne gode løsninger. Det er vår anbefaling at alle kommuner utarbeider en bredbåndsplan eller et tilsvarende dokument. Buskerud fylkeskommune kan være en støttende ressurs i dette arbeidet. 19

21 4 Bredbåndsdekning i kommunene i Buskerud I dette kapittelet presenterer vi overordnet status for bredbåndstilbudet i hver kommune i Buskerud. For hver kommune ser vi på befolkningsstruktur, sentrale bredbåndsaktører, teknologier, historisk utvikling i bredbåndsdekningen og geografisk bredbåndsdekning. Vi diskuterer også eventuelle eksisterende bredbåndsplaner eller andre kommunale tiltak på bredbåndsområdet. For en del kommuner diskuterer vi også bredbåndstilbudet til kommunale lokasjoner og andre spesielle forhold for kommunen. Vi ser her i hovedsak på bredbåndstilbudet til faste lokasjoner (kablet aksess og faste radionett). Dekningsdata som presenteres her er i hovedsak basert på dekningsundersøkelsen 2017, intervjuer med relevante personer i kommunene, samt informasjon fra websidene til tilbydere av bredbåndstjenester. Dekningsdata presenteres som andel av husstander som med relativt enkle grep kan abonnere på bredbånd med henholdsvis 4 Mbit/s, 30 Mbit/s og 100 Mbit/s nedstrøms kapasitet. 4 Mbit/s representerer det Nkom regner som et grunnleggende bredbåndstilbud. For denne hastighetskategorien er også innendørs 4G-dekning tatt med. Det betyr at husstander med beregnet 4G-dekning med tilstrekkelig signalstyrke fra minst ett av de tre mobilnettene i Norge (Telenor, Telia eller Ice) regnes å ha et grunnleggende bredbåndstilbud. 30 Mbit/s representerer det som i en del sammenhenger regnes som høyhastighets bredbånd. I praksis inkluderer denne kategorien fiber, HFC og VDSL. 100 Mbit/s kan kun leveres over fiber eller HFC, og representerer et svært godt bredbåndstilbud som trolig vil være tilstrekkelig privatmarkedet i mange år framover. Den geografiske fordelingen av bredbåndsdekning vises på kart fra Kartverket kombinert med data fra dekningsundersøkelsen og informasjon om befolkning fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Disse datakildene gjør det mulig å vise befolkningstetthet og tilbud om bredbånd på SSBs definerte 250x250 meter rutenett. Flere av kommunene i Buskerud vil bli berørt av kommunereformen og bli del av større/sammenslåtte kommuner. Vi har her forholdt oss til kommunestrukturen som den foreligger i dag. 4.1 Drammen Drammen er en urban kommune. 98 % av husstandene ligger i tettbygde områder, og Drammen tettsted strekker seg godt utenfor kommunens grenser. Den tette befolkningsstrukturen gir et godt grunnlag for lønnsom etablering av bredbåndsnett, og innbyggerne i Drammen har lenge hatt et godt bredbåndstilbud. Drammen er hovedsete for Viken Fiber, som er den ledende fibertilbyderen i byen. Også Telenor/Canal Digital tilbyr fiberbasert bredbånd i Drammen, mens Get i hovedsak tilbyr bredbånd over HFC. 20

22 Tabell 1. Demografi og dekning i Drammen MÅLGRUPPE ANTALL 100 MBIT/S FIBER HUSSTANDER VIRKSOMHETER MED ANSATTE BOLIGER % 65 % ANDEL BOLIGER I TETTSTED 98 % 97 % 66 % ANDEL BOLIGER UTENFOR TETTSTED 2 % 19 % 17 % Figur 8 viser historisk utvikling in bredbåndsdekningen i Drammen. Allerede i 2013 hadde over 92 % av husholdningene i Drammen tilbud om 100 Mbit/s nedstrøms hastighet. De siste årene har det vært en svak økning i tilbudet om 100 Mbit/s, og i dag har 96 % av husholdningene et slikt tilbud. Drammen praktiserte tidligere et strengt regelverk for graving av fiberkabler, med høye krav til gravedybde og reasfaltering. Dette regelverket ble imidlertid myket opp i 2013, og det har skjedd en kraftig dreining fra HFC til fiber som aksessteknologi i perioden etter dette. Bredbåndsdekning husholdninger 100% 80% 60% 40% 20% 0% Mbit 30 Mbit 100 Mbit Som vist i Figur 9, er det tilbud om minst 30 Mbit/s kapasitet i det meste av Drammen. De områdene som mangler et slikt tilbud er tynnere befolkede områder vest for Konnerud og rundt Skoger. Det har ikke lykkes oss å få full oversikt over bredbåndstilbudet til kommunale lokasjoner i Drammen. Det virker på det rene at alle relevante slike lokasjoner har tilbud om minst 30 Mbit/s, og vi antar at de aller fleste har tilbud om fiber. 21

23 Figur 8. Historisk utvikling i bredbåndsdekning i Drammen. Figur 9. Geografisk bredbåndsdekning i Drammen Kongsberg I likhet med Drammen har Kongsberg en høy andel husstander i tettbygde strøk, noe som gjør seg utslag i at 90 % har tilbud om 100 Mbit/s nedstrøms kapasitet. I tettbygde strøk er dekningen hele 97 %, men også utenfor tettbygde strøk har over halvparten av husholdningene (51 %) et slikt tilbud. 81 % har tilbud om fiber, noe som er høyt sammenlignet med andre kommuner. Viken Fiber er den største tilbyderen av høyhastighets bredbånd i Kongsberg, men også Telenor/Canal Digital, Get og Numedal fiber tilbyr fiber eller HFC. 22

24 Tabell 2. Demografi og dekning i Kongsberg MÅLGRUPPE ANTALL 100 MBIT/S FIBER HUSSTANDER VIRKSOMHETER MED ANSATTE 938 BOLIGER % 81 % ANDEL BOLIGER I TETTSTED 86 % 97 % 86 % ANDEL BOLIGER UTENFOR TETTSTED 14 % 51 % 51 % Utviklingen i bredbåndsdekningen i Kongsberg vises i Figur 10. Økningen i 100 Mbit/s dekningen er hovedsakelig drevet av fiberutbygging. Bredbåndsdekning husholdninger 100% 80% 60% 40% 20% 0% Mbit 30 Mbit 100 Mbit Figur 10. Utvikling i bredbåndsdekning i Kongsberg kommune Figur 11 viser den geografiske bredbåndsdekningen i Kongsberg. Kartet viser at tilgangen til høykapasitets bredbånd er god i de fleste deler av kommunen. Noen områder særlig rundt Rud, Ljøterud og i utkanten av Hvittingfoss mangler et tilbud om 30 Mbit/s kapasitet. Kongsbergregionen er et samarbeid mellom Kongsberg og seks andre kommuner i Buskerud og Telemark. Disse jobber sammen om flere kommunale oppgaver, blant annet innenfor IKTområdet, og har i mange år arbeidet systematisk med spørsmål knyttet til bredbånd. I 2006 gikk kommunene i Kongsbergregionen sammen om å sikre fiber til alle relevante kommunale lokasjoner samt noen videregående skoler. Denne fiberen leveres av Numedalen fiber, som er et felles selskap eid av energiverkene i regionen. Det finnes også en veileder for bredbåndsdekning i bygg, og regionen har inngått en avtale med Telenor som innebærer en garanti for nødvendig dekning for kommunale behov. Kongsbergregionen har også startet arbeidet med en regional bredbåndsstrategi, men dette arbeidet er ikke ferdigstilt og ligger for tiden dødt. 23

25 Figur 11. Geografisk bredbåndsdekning i Kongsberg 4.3 Ringerike Ringerike har en blandet befolkningsstruktur. Om lag to tredjedeler av befolkningen bor i tettsteder. Det største tettstedet er Hønefoss, med nærliggende Haugsbygd og Heradsbygda. Andre tettsteder i kommunen er Tyristrand, Sokna, Hallingby og Nes i Ådal. Tilbudet om 100 Mbit/s kapasitet i Ringerike ligger noe under landsgjennomsnittet, både i tettsteder og utenfor tettsteder. 87 % av boligene i tettsteder har tilbud om 100 Mbit/s nedstrøms kapasitet, mens svært få boliger utenfor tettsteder har et slikt tilbud. Altibox-partneren Fiber1 er den største leverandøren av fiberbasert bredbånd i Ringerike. Get og Ringnett/Modum KabelTV leverer høyhastighets bredbånd over HFC i deler av kommunen. Tabell 3. Demografi og dekning i Ringerike MÅLGRUPPE ANTALL 100 MBIT/S FIBER HUSSTANDER VIRKSOMHETER MED ANSATTE

26 BOLIGER % 51 % ANDEL BOLIGER I TETTSTED 69 % 87 % 73 % ANDEL BOLIGER UTENFOR TETTSTED 31 % 4 % 3 % Utviklingen i bredbåndstilbudet i Ringereike vises i Figur 12. Figuren viser at det har vært en begrenset utbygging av høyhastighets bredbånd de siste årene, og tilbudet om 100 Mbit/s har økt fra 57 % i 2014 til 62 % i Økningen i tilbudet om 30 Mbit/s er også relativt beskjeden, noe som tyder på at det har vært begrenset utbygging av VDSL utenfor områder som allerede er dekket av fiber eller HFC. Dekning husholdninger 100% 80% 60% 40% 20% 0% Mbit 30 Mbit 100 Mbit Figur 12. Utvikling i bredbåndsdekning i Ringerike kommune Figur 13 illustrerer den geografiske bredbåndsdekningen i Ringerike. Hønefoss, Heradsbygda og Haugsbygd har et rimelig tilbud om 30 Mbit/s. Det samme gjelder Tyristrand og Hallingby. Sokna og Nes har et dårligere tilbud. Utenfor tettstedene er tilbudet om 30 Mbit/s nesten fraværende. Som vist i kartet, finnes det en del boliger i Ringerike som helt mangler et grunnleggende bredbåndstilbud. Disse finnes i Ådalen og i Urula. Vi har imidlertid ikke oversikt over om det faktisk bor mennesker i disse boligene, eller om de primært benyttes som fritidsboliger. 25

27 Figur 13. Geografisk bredbåndsdekning i Ringerike kommune. 4.4 Hole Om lag to tredledeler av boligene i Hole kommune ligger i tettsteder, hvorav Sundvollen er det største. 75 % av boligene i tettsteder har tilbud om fiber, mens tilsvarende for boliger utenfor tettsteder er 7 %. Altibox (Fiber1), Telenor og Modum KabelTV/Ringnett tilbyr fiberbasert bredbånd i Hole. Tabell 4. Demografi og dekning i Hole MÅLGRUPPE ANTALL 100 MBIT/S FIBER HUSSTANDER VIRKSOMHETER MED ANSATTE 235 BOLIGER % 51 % 26

28 ANDEL BOLIGER I TETTSTED 64 % 75 % 75 % ANDEL BOLIGER UTENFOR TETTSTED 36 % 7 % 7 % Dekning husholdninger 100% 80% 60% 40% 20% 0% Mbit 30 Mbit 100 Mbit Figur 14. Utvikling i bredbåndsdekning i Hole kommune Figur 15. Geografisk oversikt over bredbåndsdekningen i Hole kommune. 27

29 4.5 Flå Figur 14 viser at det har vært en jevn vekst i tilbudet om høyhastighets bredbånd i Holde over de siste årene. Siden 2013 har andelen med tilbud om 30 Mbit/s økt fra 43 % til 59 %, mens andelen med tilbud om minst 100 Mbit/s har økt fra 15 % til 51 %. Som illustrert i Figur 15, er tilbudet om høyhastighets bredbånd begrenset til enkeltområder i eller nær noen av tettstedene i kommunen. Det finnes relativt store områder med et visst befolkningsgrunnlag som ikke har tilbud om 30 Mbit/s kapasitet. Dette inkluderer det meste av Røyse, inkludert tettstedet Gomnes. Ringerikskraft er en viktig fiberutbygger i Hole kommune, og har investert i fiber både mot privatmarkedet, bedrifter og kommunale lokasjoner. I privatmarkedet selges bredbånd gjennom Altiboxpartneren Fiber1, mens bedriftsmarkedet betjenes av Fiberselskapet. De fleste kommunale lokasjoner har tilbud om fiber, for det meste fra Ringerikskraft. I følge kommunen gjenstår det imidlertid fremdeles en del lokasjoner som kun har et lite tilfredsstillende tilbud basert på ADSL. Det rapporteres også om mangelfull mobildekning på noen viktige kommunale lokasjoner, inkludert sykehjem og vannverk. Kommunen har satt i gang et arbeid med å kartlegge bredbåndstilbudet i Hole, og skal på grunnlag av denne kartleggingen utarbeide en bredbåndsstrategi. Flå er en relativt stor, men tynt befolket kommune. Det finnes ingen tettsteder i kommunen, og dette reflekteres også i et svært begrenset tilbud om høyhastighets bredbånd. I følge dekningsundersøkelsen for 2017 har kun 1 % av boligene i Flå tilbud om fiberbasert bredbånd, og bare 17 % har tilbud om 30 Mbit/s. Vi har grunn til å tro at den reelle fiberdekningen er noe høyere enn dette, men den er fremdeles svært lav. Bruse (tidligere Hallingdal Kraftnett) har en del fibernett i kommunen, og tilbyr bredbånd i privat- og bedriftsmarkedet. Telenor har også noe fiber i kommunen, men tilbyr så vidt vi vet ikke fiber i privatmarkedet. Tabell 5. Demografi og dekning i Flå MÅLGRUPPE ANTALL 100 MBIT/S FIBER HUSSTANDER 501 VIRKSOMHETER MED ANSATTE 76 BOLIGER % 1 % ANDEL BOLIGER I TETTSTED 0 % ANDEL BOLIGER UTENFOR TETTSTED 100 % 1 % 1 % Som vist i Figur 16 og Figur 17, er tilbudet om 30 Mbit/s kapasitet lavt og begrenset til et lite område i Flå sentrum. Tilbudet om 30 Mbit/s har ligget flatt de seneste årene, noe som tyder på at det ikke har blitt satset vesentlig på høyhastighets VDSL i kommunen. Bruse har publisert planer om utbygging av fiberbasert bredbånd i området Sæterstøa i nordenden av Krøderen. 28

30 Bredbånd i Buskerud Dekning husholdninger 100% 80% 4 Mbit 60% 40% 30 Mbit 20% 100 Mbit 0% Figur 16. Utvikling i bredbåndsdekning i Flå kommune Figur 17. Geografisk bredbåndsdekning i Flå kommune. Flå kommune samarbeider med seks andre kommuner i Hallingdal og Hemsedal på ITområdet. Dette samarbeidet inkluderer en felles satsing på fiberbasert bredbånd. Denne satsingen startet med leie av fiber fra Telenor til alle kommunehus i regionen, men kommunene gikk senere bort fra dette og startet bygging av egen fiber. Fibersatsingen har primært foregått gjennom kommunenes eierskap i kraftselskaper, hvor det på et tidspunkt ble vedtatt at overskuddet fra disse skal investeres i fiberutbygging. Hallingdal Kraftnett har investert 29 29

31 betydelige summer i stamnett gjennom Hallingdal, og har i det siste også tatt en mer aktiv rolle mot privatmarkedet gjennom etableringen av fiberselskapet Bruse AS. 4.6 Nes Drøyt halvparten av husstandene i Nes ligger i Nesbyen tettsted. Om lag halvparten av husstandene i Nesbyen har tilbud om fiberbasert bredbånd med kapasitet over 100 Mbit/s. Bortsett fra disse er det svært få som per juni 2017 har et tilbud om bredbånd med kapasitet over 30 Mbit/s i Nes kommune. Den viktigste fiberaktøren i Nes kommune er Hallingdal Bredbånd gjennom deres datterselskap Bruse. Tabell 6. Demografi og dekning i Nes MÅLGRUPPE ANTALL 100 MBIT/S FIBER HUSSTANDER VIRKSOMHETER MED ANSATTE 185 BOLIGER % 30 % ANDEL BOLIGER I TETTSTED 59 % 51 % 51 % ANDEL BOLIGER UTENFOR TETTSTED 41 % 1 % 1 % Dekning husholdninger 100% 80% 60% 40% 20% 0% Mbit 30 Mbit 100 Mbit Figur 18. Utvikling i bredbåndsdekning i Nes kommune Som Figur 18 viser, har det vært forholdsvis liten utvikling i bredbåndstilbudet med 30 Mbits/s kapasitet de seneste årene. I 2011 hadde 35 % av husstandene et slikt tilbud, mens andelen i 2017 er 39 %. Det har imidlertid vært en god utvikling i fiberdekningen, og 30 % av husstandene har i dag et slikt tilbud. Det har imidlertid skjedd en positiv utvikling i tilbudet om 100 Mbit/s. Andelen husstander med et slikt tilbud har gått fra 0 til 30 % i løpet av de siste fire årene. Figur 19 viser at tilbudet om høyhastighets bredbånd (over 30 Mbit/s) er konsentrert til den østlige delen av Nesbyen. Bruse har imidlertid annonsert planer om utbygging av fiber også i den vestlige delen av Nesbyen, samt i deler av Rukkedalen. 30

32 Bredbånd i Buskerud Nes er i likhet med Flå en del av det interkommunale samarbeidet om IT og fiberutbygging i Hallingdal. Figur 19. Geografisk bredbåndsdekning i Nes kommune. 4.7 Gol Drøyt halvparten av boligene i Gol kommune ligger i Gol tettsted. Av disse har om lag to av tre tilbud om bredbånd med 100 Mbit/s kapasitet. Dette er en lav andel sammenlignet med landsgjennomsnittet; om lag 93 % av husstander i tettsteder har et slikt tilbud på landsbasis. Utenfor Gol tettsted har 15 % av husstandene et tilbud om bredbånd som kan gi 100 Mbit/s nedstrøms kapasitet. Også dette er lavere enn landsgjennomsnittet på 27 %. De viktigste leverandørene av fiberbasert bredbånd i Gol kommune er Hallingdal Kraftlag gjennom Bruse og Telenor. Tabell 7. Demografi og dekning i Gol MÅLGRUPPE ANTALL HUSSTANDER 315 VIRKSOMHETER MED ANSATTE MBIT/S FIBER

33 BOLIGER % 43 % ANDEL BOLIGER I TETTSTED 57 % 64 % 63 % ANDEL BOLIGER UTENFOR TETTSTED 43 % 15 % 15 % 32

34 100% 80% 60% 40% 20% 0% Dekning husholdninger Mbit 30 Mbit 100 Mbit Figur 20. Utvikling i bredbåndsdekning i Gol kommune Figur 21. Geografisk bredbåndsdekning i Gol kommune. Som vist i Figur 20, ble det meste av fibertilbudet i Gol etablert i Fra 2015 har det vært liten utvikling i tilbudet om 100 Mbit/s. Bruse har imidlertid publisert planer om videre utbygging av fiber i området rett nord for Gol tettsted. 33

35 Figur 21 viser at tilbudet om bredbånd med kapasitet over 30 Mbit/s i hovedsak er begrenset til deler av Gol sentrum samt boliger langs riksvei 7. I likhet med Flå og Nes er Gol kommune en del av det interkommunale samarbeidet i Hallingdalen, som sikrer fiber til sentrale kommunale lokasjoner. 4.8 Hemsedal I Hemsedal ligger om lag halvparten av boligene i tettsteder. Disse har generelt god bredbåndsdekning. Situasjonen utenfor tettstedene er mer blandet. Den viktigste fiberaktøren i Hemsedal er Hemsedal Energi, som er en av eierne i det regionale bredbåndsselskapet Bruse. Tabell 8. Demografi og dekning i Hemsedal MÅLGRUPPE ANTALL 100 MBIT/S FIBER HUSSTANDER VIRKSOMHETER MED ANSATTE 173 BOLIGER % 57 % ANDEL BOLIGER I TETTSTED 51 % 86 % 86 % ANDEL BOLIGER UTENFOR TETTSTED 49 % 26 % 26 % Som vist i Figur 22 har det vært en god utvikling i bredbåndsdekningen i Hemsedal de siste fem årene. Siden 2012 har andelen husstander som kan bestille bredbånd med 30 Mbit/s hastighet økt fra 0 til 72 %, og andelen som kan få 100 Mbit/s har økt fra 0 til 57 %. Denne utviklingen skyldes en kombinasjon av fiberutbygging og oppgradering av kobbernettet. Mange av husstandene i sentrale deler av Hemsedal kan bestille VDSL med høye hastigheter. 100% Dekning husholdninger 50% 0% Mbit 30 Mbit 100 Mbit Figur 22. Utvikling i bredbåndsdekning i Hemsedal kommune 34

36 4.9 Ål Figur 23. Geografisk bredbåndsdekning i Hemsedal kommune. Figur 23 viser at det finnes flere områder i Hemsedal som mangler et tilbud om bredbånd med 30 Mbit/s kapasitet. Særlig gjelder dette i områdene rundt Lykkja og Torset og innover Mørkedøla. Hemsedal kommune en del av det interkommunale samarbeidet i Hallingdalen, som sikrer fiber til sentrale kommunale lokasjoner. Drøyt halvparten av boligene i Ål kommune ligger i Ål eller Torpo tettsteder. Av disse har om lag to av tre tilbud om bredbånd med 100 Mbit/s kapasitet. Dette er en lav andel sammenlignet med landsgjennomsnittet; om lag 93 % av husstander i tettsteder har et slikt tilbud på landsbasis. Utenfor Gol tettsted har kun 3 % av husstandene et tilbud om bredbånd med 100 Mbit/s nedstrøms kapasitet. Både Hallingdal Kraftlag gjennom Bruse og Telenor tilbyr fiberbasert bredbånd i Ål. Tabell 9. Demografi og dekning i Ål MÅLGRUPPE ANTALL 100 MBIT/S FIBER 35

37 HUSSTANDER VIRKSOMHETER MED ANSATTE 265 BOLIGER % 38 % ANDEL BOLIGER I TETTSTED 55 % 67 % 67 % ANDEL BOLIGER UTENFOR TETTSTED 45 % 3 % 3 % Dekning husholdninger 100% 80% 60% 40% 20% 0% Mbit 30 Mbit 100 Mbit Figur 24. Utvilking i bredbåndsdekning i Ål kommune Figur 24 viser at det har vært en positiv utvikling i tilbudet om høykapasitets bredbånd i Ål de siste årene. Dette skyldes både fiberutbygging og oppgradering av telesentraler slik at disse kan tilby VDSL med kapasitet over 30 Mbit/s. En del av økningen kan trolig tilskrives at Ål i 2015 mottok støttemidler for bredbåndsutbygging fra Nkom. Denne støtten skulle i følge planene sørge for tilbud om fiberbasert bredbånd til 308 husstander. Figur 25 viser imidlertid at denne utviklingen i første rekke kommer de tettbygde områdene i Ål sentrum og Torpo til gode. Utenfor tettstedene er det svært få husstander som her et tilbud om bredbånd med mer enn 30 Mbit/s kapasitet. Alle registrerte boliger har imidlertid et grunnleggende bredbåndstilbud med minst 4 Mbit/s kapasitet. For en del husstander vil dette tilbudet være i form av mobilt bredbånd over 4G. Ål er en del av samarbeidet i Hallingdalen som koordinerer seks kommuners satsing på bredbåndsutbygging. 36

38 Bredbånd i Buskerud Figur 25. Geografisk bredbåndsdekning i Ål kommune Hol Hol er en stor kommune, men over halvparten av husstandene ligger i tettstedene Geilo og Hol. Om lag halvparten av boligene i disse tettstedene har et tilbud om fiberbasert bredbånd. Både Bruse og Telenor tilbyr fiberbasert bredbånd i Geilo. Tabell 10. Demografi og dekning i Hol MÅLGRUPPE ANTALL 100 MBIT/S FIBER % 31 % ANDEL BOLIGER I TETTSTED 58 % 53 % 53 % ANDEL BOLIGER UTENFOR TETTSTED 42 % 1% 1% HUSSTANDER 286 VIRKSOMHETER MED ANSATTE BOLIGER 37 37

39 Figur 26 viser at andelen husstander med tilbud om minst 30 Mbit/s kapasitet økte raskt i perioden 2011 til 2013, noe som tyder på at flere telesentraler ble oppgradert til å kunne tilby VDSL med høy hastighet i denne perioden. Fra 2014 ser vi også at tilbudet om (fiberbasert) bredbånd med kapasitet over 100 Mbit/s også har steget relativt kraftig, og ligger i dag på 31 % for kommunen sett under ett. Dekning husholdninger 100% 80% 60% 40% 20% 0% Mbit 30 Mbit 100 Mbit Figur 26. Utvilking i bredbåndsdekning i Hol kommune Figur 27. Geografisk bredbåndsdekning i Hol kommune. Figur 27 viser at utenfor tettstedene Geilo og Hol er tilbudet om bredbånd med høy hastighet svært begrenset. 38

40 Hol er en del av den interkommunale satsingen på fiberutbygging i Hallingdalsregionen, som blant annet sikrer fiber til sentrale kommunale lokasjoner Sigdal Sigdal har en spredt befolkningsstruktur, og bare 12 % av husstandene ligger i tettstedet Prestfoss. I følge Nkoms dekningsundersøkelse har ingen husstander i Sigdal tilbud om fiberbasert bredbånd. Dette kan imidlertid skyldes manglende eller forsinket rapportering. Midtkraft investerer i fiber i Sigdal kommune, og samarbeider med Ringnett som tjenestetilbyder. Vi er kjent med at disse leverer fiber til en del husstander i Prestfoss. I tabellen under har vi derfor estimert fiberdekningen basert på innspill fra kommunen. I tillegg til tilbyderne av høykapasitets bredbånd, tilbyr Norcom Norefjell et grunnleggende bredbåndstilbud basert på sitt radionett. Dette nettet dekker store deler av kommunene. Tabell 11. Demografi og dekning i Sigdal MÅLGRUPPE ANTALL 100 MBIT/S FIBER HUSSTANDER VIRKSOMHETER MED ANSATTE 201 BOLIGER % 5 % ANDEL BOLIGER I TETTSTED 12 % 40 % 40 % ANDEL BOLIGER UTENFOR TETTSTED 88 % 0 % 0 % Om lag 24 % av husstandene i Sigdal har tilbud om bredbånd med minst 30 Mbit/s kapasitet. Denne andelen har vært stabil de siste fire årene. Dekning husholdninger 100% 80% 60% 40% 20% 0% Mbit 30 Mbit 100 Mbit Figur 28. Utvilking i bredbåndsdekning i Sigdal kommune Sigdal samarbeider med Krødsherad og Modum kommuner om utbygging av fiber. Utbygging skjer i regi av Midtkraft og Krødsherad Everk, med Ringnett som tjenesteleverandør. Dette samarbeidet har sikret fiber til alle relevante kommunale lokasjoner, unntatt et eldresenter i 39

41 Eggedal. Sigdal har vedtatt å utarbeide en digitaliseringsstrategi og en plan for utbygging av digital infrastruktur. Sigdal fikk sammen med Krødsherad innvilget en søknad til Nkom om tilskudd til bredbåndsutbygging i Dette prosjektet skal gi fiberbasert bredbånd til 195 husstander. Nkom dekker om lag en tredjedel av kostnadene i prosjektet, som har en totalramme på om lag 6 millioner kroner i Sigdal kommune Krødsherad Om lag 40 % av boligene i Krødsherad kommune ligger i tettstedene Krøderen og Noresund. I følge Nkoms dekningsundersøkelse har ingen boliger i Krødsherad tilbud om bredbånd med 100 Mbit/ kapasitet. Midtkraft er den viktigste fiberaktøren i Krødsherad, og tilbyd fiber til kommunale lokasjoner og bedrifter gjennom tjenestetilbyderen Ringnett. I tillegg til tilbyderne av høykapasitets bredbånd, tilbyr Norcom Norefjell et grunnleggende bredbåndstilbud basert på sitt radionett. Dette nettet dekker store deler av kommunene. Tabell 12. Demografi og dekning i Krødsherad MÅLGRUPPE ANTALL 100 MBIT/S FIBER HUSSTANDER VIRKSOMHETER MED ANSATTE 119 BOLIGER % 0 % ANDEL BOLIGER I TETTSTED 40 % 0 % 0 % ANDEL BOLIGER UTENFOR TETTSTED 60 % 0 % 0 % Tilbudet om bredbånd med 30 Mbit/s kapasitet til boliger er også svært begrenset i Krødsherad, og ligger i følge dekningsundersøkelsen på 4 %. Krødsherad har også mange fritidsboliger. Vi er kjent med at en god del av disse har tilbud om høykapasitets bredbånd over VDSL. 40

42 100% 80% 60% 40% 20% 0% Dekning husholdninger Mbit 30 Mbit 100 Mbit Figur 29. Utvilking i bredbåndsdekning i Krødsherad kommune Figur 30 viser at tilbudet om bredbånd med 30 Mbit/s kapasitet er begrenset til noen områder nær skianlegget i Norefjell. Krødsherad har i en årrekke samarbeidet med nabokommunene Sigdal og Modum om utbygging av fiber. Fra 2005 ble det etablert et fiberstamnett på høyspentmaster i regi av Midtkraft. Satsingen har i første omgang hatt som mål å skaffe fiber til kommunale lokasjoner, og det er i dag etablert fiberforbindelser til alle skoler, barnehager og eldresenter/sykehjem i kommunen. Ambisjonen framover er å utvide satsingen til å tilby fiberbasert bredbånd til innbyggere. Krødsherad fikk sammen med Sigdal innvilget en søknad til Nkom om tilskudd til bredbåndsutbygging i Støttebeløpet for Krødsherad kommune er om lag 2 millioner kroner. 41

43 Figur 30. Geografisk bredbåndsdekning i Krødsherad kommune Modum Modum har en blandet befolkningsstruktur, hvor om lag to av tre boliger ligger i tettsteder. De største tettstedene er Åmot og Vikersund. Tilbudet om høykapasitets bredbånd er relativt godt i Modum sammenlignet med andre kommuner i midtfylket. Nesten alle husstander i tettstedene har tilbud om 100 Mbit/s nedstrøms kapasitet, og det samme gjelder om lag halvparten av husstandene utenfor tettsteder. Det gode tilbudet skyldes særlig at Modum KabelTV (som nå har fusjonert med Ringnett) har god dekning med sitt HFC-nett. I tillegg tilbyr Fiber1 fiberbasert bredbånd til noen husstander i Modum. Tabell 13. Demografi og dekning i Modum MÅLGRUPPE ANTALL 100 MBIT/S FIBER HUSSTANDER

44 VIRKSOMHETER MED ANSATTE 466 BOLIGER % 1 % ANDEL BOLIGER I TETTSTED 68 % 97 % 1 % ANDEL BOLIGER UTENFOR TETTSTED 32 % 52 % 0 % Figur 31 viser den historiske utviklingen i bredbåndsdekningen i Modum. Tilbudet om høykapasitets bredbånd gjorde et hopp i 2014, trolig på grunn av en oppgradering av HFCnettet til Modum KabelTV. VDSL spiller en relativt begrenset rolle i Modum, siden nær alle husstander med et slikt tilbud også har tilbud om HFC eller fiber. Dekning husholdninger 100% 80% 60% 40% 20% 0% Mbit 30 Mbit 100 Mbit Figur 31. Utvilking i bredbåndsdekning i Modum kommune Figur 32 viser den geografiske bredbåndsdekningen i Modum kommune. Som kartet illustrerer, har Modum et tilbud om bredbånd med kapasitet over 30 Mbit/s også utenfor tettbygde strøk som er bedre enn gjennomsnittet i Buskerud og landet. Boliger som mangler et slikt tilbud finnes primært i området nord for Simostranda og noen boliger rundt Jellstad. Modum har samarbeidet med nabokommunene i midtfylket om fiberutbygging i en årrekke. Per i dag har alle relevante kommunale lokasjoner fibertilknytning. Til sammen dreier dette seg om over 40 lokasjoner. 43

45 Figur 32. Geografisk bredbåndsdekning i Modum kommune Øvre Eiker Om lag tre fjerdedeler av boligene i Øvre Eiker ligger i tettstedene Drammen, Vestfossen, Ormåsen, Skotselv og Darbu. I likhet med Modum har Øvre Eiker et tilbud om høykapasitets bredbånd som ligger over snittet for Buskerud og landet som helhet, både i og utenfor tettstedene. De viktigste leverandørene av fiberbasert bredbånd er Øvre Eiker Fibernett og Viken Fiber. I tillegg opererer Get et HFC-nett i deler av kommunen. Tabell 14. Demografi og dekning i Øvre Eiker MÅLGRUPPE ANTALL 100 MBIT/S FIBER 44

46 HUSSTANDER VIRKSOMHETER MED ANSATTE 616 BOLIGER % 77 % ANDEL BOLIGER I TETTSTED 76 % 92 % 84 % ANDEL BOLIGER UTENFOR TETTSTED 24 % 56 % 55 % Figur 33 viser at tilbudet om høykapasitets bredbånd har vært godt i Øvre Eiker i flere år. Særlig var Øvre Eiker Energi gjennom sitt datterselskap Øvre Eiker Fibernett tidlig ute med å investere tungt i fiber i kommunen. Dekning husholdninger 100% 80% 60% 40% 20% 0% Mbit 30 Mbit 100 Mbit Figur 33. Utvilking i bredbåndsdekning i Øvre Eiker kommune Figur 34 viser den geografiske bredbåndsdekningen i Øvre Eiker. Kartet viser at de fleste områdene i kommunen har tilbud om minst 30 Mbit/s nedstrøms kapasitet. Unntakene er primært noen områder sør i kommunen, særlig mellom Darbu og Kongsberg. 45

47 Figur 34. Geografisk bredbåndsdekning i Øvre Eiker kommune Nedre Eiker Nedre Eiker er en urban kommune, med svært få boliger utenfor tettsteder. Dette gjør sitt til at Nedre Eiker er en av kommunene i Norge med høyest dekning av bredbånd med 100 Mbit/s kapasitet, og markedet er preget av sterk konkurranse. Den viktigste fiberaktøren i Nedre Eiker er Viken Fiber. I tillegg dekker Get store deler av kommunen med sitt HFC-nett. Som vist i Figur 35 har over 90 % av husstandene hatt tilbud om 100 Mbit/s i en årrekke. 46

48 Tabell 15. Demografi og dekning i Nedre Eiker MÅLGRUPPE ANTALL 100 MBIT/S FIBER HUSSTANDER VIRKSOMHETER MED ANSATTE 673 BOLIGER % 82 % ANDEL BOLIGER I TETTSTED 97 % 99 % 84 % ANDEL BOLIGER UTENFOR TETTSTED 3 % 38 % 38 % Dekning husholdninger 100% 80% 60% 40% 20% 0% Mbit 30 Mbit 100 Mbit Figur 35. Utvilking i bredbåndsdekning i Nedre Eiker kommune Nedre Eiker kommune har lenge hatt en bevisst strategi for å bedre fibertilbudet i kommunen. Blant annet sørger kommunen for at det legges trekkrør for kommunen hver gang en entreprenør gjør gravearbeider i kommunen. Slik legging er en forutsetning for å få gravetillatelse. Denne ordningen er vel etablert, og kommunen har egne lagre hvor entreprenærer kan hente trekkrør. Kommunen tilbyr deretter fiberutbyggere tilgang til sine trekkrør, noe som vesentlig senker kostnadene ved fiberutbygging. Figur 36 viser den geografiske bredbåndsdekningen i Nedre Eiker. Som det fremgår av kartet finnes det noen få områder som ikke har tilbud om bredbånd med kapasitet på minst 30 Mbit/s. 47

49 Figur 36. Geografisk bredbåndsdekning i Nedre Eiker kommune Lier Lier har en høy andel boliger i tettsteder, og et relativt godt tilbud om høykapasitets bredbånd sammenlignet med andre kommuner i Buskerud. Lier Everk er den største eieren i Fiber1, som er den største tilbyderen av fiberbasert bredbånd i kommunen. I tillegg tilbyr Get bredbånd over HFC i deler av kommunen. 48

50 Tabell 16. Demografi og dekning i Lier MÅLGRUPPE ANTALL 100 MBIT/S FIBER HUSSTANDER VIRKSOMHETER MED ANSATTE BOLIGER % 68 % ANDEL BOLIGER I TETTSTED 84 % 93 % 74 % ANDEL BOLIGER UTENFOR TETTSTED 16 % 38 % 37 % Lier Everk var tidlig ute med å investere i fibernett, og Figur 37 viser at Lier i flere år har hatt høy dekning av bredbånd med kapasitet over 100 Mbit/s. Per 2017 har 84 % av husstandene i Lier et slikt tilbud. Dekning husholdninger 100% 80% 60% 40% 20% 0% Mbit 30 Mbit 100 Mbit Figur 37. Utvilking i bredbåndsdekning i Lier kommune Figur 38 viser at husstander i de fleste delene av Lier har tilbud om bredbånd med minst 30 Mbit/s kapasitet. Områdene uten et slikt tilbud er spredt over ulike deler av kommunen. Lier kommune har god fiberdekning til relevante kommunale lokasjoner. Kommunen driver selv et nettverk basert på leie av mørk fiber fra Fiber1. 45 kommunale lokasjoner har slik fibertilknytning, mens 3 lokasjoner er tilknyttet nettet gjennom radiolinje. Kommunen satser stort på digitalisering av hjemmetjenester, men har ikke registrert spesielle problemer med bredbåndsdekning for velferdstjenester. En utfordring som trekkes fram i beredskapssammenheng er manglende mobildekning i det populære utfartsområdet rundt Eiksetra. 49

51 Figur 38. Geografisk bredbåndsdekning i Lier kommune Røyken Røyken kommune har en høy andel boliger i tettsteder, noe som bidrar til at en høy andel av husstandene har tilbud om minst 100 Mbit/s nedstrøms kapasitet. Også utenfor tettstedene er andelen med et slikt tilbud høy sammenlignet med landsgjennomsnittet. Røyken kommune har tradisjonelt tillatt at fiber føres fram med stolpeheng, noe som har bidratt til å holde 50

52 utbyggingskostnadene nede og dermed bidratt til å øke bredbåndsdekningen. De viktigste fiberaktørene i Røyken er Viken Fiber og Telenor, som for noen år siden kjøpte den lokale bredbåndsutbyggeren Ring 4. I tillegg har Get et HFC-nett i deler av kommunen. Tabell 17. Demografi og dekning i Røyken MÅLGRUPPE ANTALL 100 MBIT/S FIBER HUSSTANDER VIRKSOMHETER MED ANSATTE 593 BOLIGER % 76 % ANDEL BOLIGER I TETTSTED 88 % 90 % 79 % ANDEL BOLIGER UTENFOR TETTSTED 12 % 53 % 52 % Som vist i Figur 39 har Røyken lenge hatt en relativt høy dekning av høykapasitets bredbånd. Fra 2013 har det også skjedd en vesentlig utbygging av fiberbasert bredbånd som har bidratt til at 86 % av husstandene i Røyken i dag har tilbud om 100 Mbit/s kapasitet. Dekning husholdninger 100% 80% 60% 40% 20% 0% Mbit 30 Mbit 100 Mbit Figur 39. Utvilking i bredbåndsdekning i Røyken kommune Figur 40 viser at tilbudet om 30 Mbit/s bredbånd er fordelt over store deler av kommunen. De husstandene som mangler et slikt tilbud er trolig husstander som ligger for langt unna telesentraler til at de kan få VDSL med høy kapasitet. Røyken har vedtatt et digitaliseringsprosjekt, og har satser store ressurser på bruk av teknologi blant annet i hjemmetjenesten. Som en del av dette prosjektet foretas det en kartlegging av mobildekningen i kommunen. Denne har avdekket at det stort sett er god mobildekning i kommunen, men at innendørsdekning er et problem noen steder, særlig i nyere bygg. Røyken, Hurum og Asker kommuner skal slås sammen fra

53 Figur 40. Geografisk bredbåndsdekning i Røyken kommune Hurum Om lag fire av fem boliger i Hurum ligger i tettsteder. 90 % av disse har tilbud om bredbånd med en kapasitet på 100 Mbit/s. Utenfor tettstedene har under 25 % et tilsvarende tilbud. Viken Fiber er den viktigste fiberaktøren i Hurum. Telenor tilbyr også fiber i noen områder. Get har et HFC-nett i deler av kommunen. I tillegg tilbyr H-nett trådløs aksess med en kapasitet på opptil 15 Mbit/s i området rundt Holmsbu. 52

54 Tabell 18. Demografi og dekning i Hurum MÅLGRUPPE ANTALL 100 MBIT/S FIBER HUSSTANDER VIRKSOMHETER MED ANSATTE 318 BOLIGER % 55 % ANDEL BOLIGER I TETTSTED 82 % 90 % 62 % ANDEL BOLIGER UTENFOR TETTSTED 18 % 24 % 21 % Figur 41 viser at det har vært en positiv utvikling i tilbudet om høykapasitets bredbånd i Hurum de siste årene. Denne utviklingen er særlig drevet av en kraftig fiberutbygging. Dekning husholdninger 100% 80% 60% 40% 20% 0% Mbit 30 Mbit 100 Mbit Figur 41. Utvilking i bredbåndsdekning i Hurum kommune Som illustrert i Figur 42 er tilbudet om høyhastighets bredbånd i hovedsak konsentrert rundt tettstedene Sætre, Tofte og Klokkarstua. En del boliger rundt Holmsbu og i utkanten av Klokkarstua mangler et slikt tilbud. Øst i kommunen, i området rundt Sundbydammen, finnes det en del fritidsboliger som helt mangler et grunnleggende bredbåndstilbud. Hurum kommune leier mørk fiber til de fleste av sine lokasjoner fra Telenor, som overtok en del fiber i Hurum etter oppkjøpet av Ring 4. Røyken, Hurum og Asker kommuner skal slås sammen fra

55 Figur 42. Geografisk bredbåndsdekning i Hurum kommune Flesberg Flesberg har et spredt bosettingsmønster, og under en tredjedel av boligene ligger i tettbygde strøk. Likevel har en relativt høy andel av boligene i Flesberg tilgang til fiberbasert bredbånd med kapasitet over 100 Mbit/s. To tredeledeler av boligene i tettsteder og halvparten av boligene utenfor tettsteder har et slikt tilbud. Dette skyldes i hovedsak en mangeårig fiberutbygging i regi av Numbdal Fiber, som er et felles fiberselskap for fire everk i numedalsregionen. Numedal fiber er den eneste leverandøren av fiberbasert bredbånd i privatmarkedet i Flesberg. Tabell 19. Demografi og dekning i Flesberg MÅLGRUPPE ANTALL 100 MBIT/S FIBER HUSSTANDER

56 VIRKSOMHETER MED ANSATTE 97 BOLIGER % 55 % ANDEL BOLIGER I TETTSTED 32 % 65 % 65 % ANDEL BOLIGER UTENFOR TETTSTED 68 % 50 % 50 % Figur 43 viser at tilgangen til 100 Mbit/s kapasitet har økt de siste fem årene, og i dag har 55 % av boligene i Flesberg et slikt tilbud. 67 % av boligene har tilbud om minst 30 Mbit/s. Dekning husholdninger 100% 80% 60% 40% 20% 0% Mbit 30 Mbit 100 Mbit Figur 43. Utvilking i bredbåndsdekning i Flesberg kommune Figur 44 viser at tilgangen til bredbånd med minst 30 Mbit/s kapasitet er fordelt over store deler av kommunen, inkludert områder utenfor tettsteder. En del områder rundt Flesberg kirke og Svene mangler et slikt tilbud. Flesberg har sammen med de andre kommunene i Numedal jobbet systematisk med bredbåndsutbygging i en årrekke. Siden 2005 har kommunen hatt et strategisk samarbeid med Numedal Fiber om fiberutbygging. Grunnlaget for dette samarbeidet er en avtale om fiberleveranse til alle kommunale lokasjoner i de tre kommunene. Sammen har kommunene Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal utarbeidet en veileder for infrastruktur i bygg, som blant annet omtaler hvordan wifi og mobildekning kan kombineres for å sikre et tilfredsstillende tilbud. Kommunene i Numedalsregionen har også startet arbeidet med en regional bredbåndsstrategi, men arbeidet med denne er for tiden lagt på is. 55

57 Figur 44. Geografisk bredbåndsdekning i Flesberg kommune Rollag Rollag har i likhet med Flesberg et spredt bosettingsmønster, hvor fire av fem boliger ligger utenfor tettsteder. Den viktigste fiberaktøren i Rollag er Numedal fiber, som har investert store beløp i fiberutbygging over flere år. Rollag er en av de få kommunene i Norge hvor tilgangen til fiberbasert bredbånd med kapasitet over 100 Mbit/s er bedre utenfor tettsteder enn i tettsteder. Figur 45 viser at tilgangen til høykapasitets bredbånd har økt jevnt i de senere årene. Per 2017 har 43 % av husstandene i Rollag tilbud om 100 Mbit/s, og 56 % har tilbud om 30 Mbit/s. 56

58 Tabell 20. Demografi og dekning i Rollag MÅLGRUPPE ANTALL 100 MBIT/S FIBER HUSSTANDER 606 VIRKSOMHETER MED ANSATTE 87 BOLIGER % 43 % ANDEL BOLIGER I TETTSTED 20 % 36 % 36 % ANDEL BOLIGER UTENFOR TETTSTED 80 % 44 % 44 % Dekning husholdninger 100% 80% 60% 40% 20% 0% Mbit 30 Mbit 100 Mbit Figur 45. Utvilking i bredbåndsdekning i Rollag kommune Figur 46 viser at tilbudet om høykapasitets bredbånd er rimelig jevnt fordelt utover kommunen. Dårligst er tilbudet i områdene like øst for Veggli. Rollag er en del av samarbeidet i Kongsbergregionen, og samarbeider også tett med nabokommunene Flesberg og Nore og Uvdal om utbygging av fiber. I 2014 mottok Rollag et tilskudd på om lag 1,5 millioner kroner fra Nkom til bredbåndsutbygging. 57

59 Figur 46. Geografisk bredbåndsdekning i Rollag Nore og Uvdal Nore og Uvdal har en svært spredt befolkningsstruktur, og bare 15 % av befolkningen bor i tettstedet Rødberg. Det er stor usikkerhet knyttet til fiberdekningen i Nore og Uvdal på grunn av problemer med adressekvaliteten i dekningsundersøkelsen for 2017 for denne kommunen. Verdiene gitt i tabellen under er våre estimater basert på tall fra tidligere versjoner av dekningsundersøkelsen. Trolig er den reelle dekningen noe høyere enn hva som framgår av tabellen. Numedal Fiber er den viktigste fiberaktøren i Nore og Uvdal. Fiberutbyggingen i Nore og Uvdal er primart konsentrert til tettstedet Rødberg, samt området rundt Nore og Uvdalen. 58