perspektiv sett fra sørøst mot nordvest

Transkript

1 perspektiv sett fra sørøst mot nordvest perspektiv sett fra sør mot nord Prosjekt: Plan 0522 Oppdragsgiver: ØsterHus tomter as perspektiv sett fra øst mot vest Tegning: 3d illustrasjoner Oppdragsleder: MS Oppdragsnr.: Tegn.: TMS Kontr.: Gnr./Bnr.: Gnr/Bnr. Målestokk: Dato: EH Fase: skisseprosjekt Tegn. nr.: A P 04 Fag Type Etg Løpenr Rev.:

2 NOTAT Oppdragsgiver: ØsterHus Tomter AS Oppdrag: Detaljregulering Eivindveien, Joa Del: Dato: Skrevet av: Trygve Valen Kvalitetskontroll: ALTERNATIVE ADKOMSTER TIL NYTT BOLIGFELT I EIVINDVEIEN - SOLA INNHOLD Innledning 1 Via Eivindveien til Nesbuveien Rundkjøring i krysset Nesbuveien x Eivindveien Høyre av/høyre på Venstresvingefelt Adkomst til boligfelt i øst Adkomst til Joaveien videre til Flyplassveien Plan for Joa næringsområde Via Eivindveien og Joaveien til Flyplassveien Via Fjordveien og Joaveien til Flyplassveien Direkte adkomst til Flyplassveien Anbefaling...15 Asplan Viak AS - - asplanviak.no

3 NOTAT Innledning Asplan Viak utarbeider detaljreguleringsplan for et boligfelt i Eivindveien på Joa i Sola kommune. Arealet er avsatt til bolig i kommuneplan for Sola. I utgangspunktet var adkomst planlagt via Eivindveien til Nesbuveien. Statens vegvesen har stilt krav til venstresvingefelt i Nesbuveien som følge av økt trafikk i krysset. Ved etablering av venstresvingefelt er det også stilt krav til at adkomst på motsatt side av Nesbuveien må stenges. For å få dette til må det opparbeides ny veiforbindelse over private boligeiendommer, og boligadkomster må legges om. Tiltakene blir omfattende, og alternative adkomster bør også vurderes. I dette notatet redegjøres det for de ulike alternativene. Alternativene som vurderes er: Via Eivindveien til Nesbuveien Adkomst til Joaveien, videre til Flyplassveien Via Eivindveien og Joaveien til Flyplassveien Via Fjordveien og Joaveien til Flyplassveien Direkte adkomst til Flyplassveien Notatet er utarbeidet i samarbeid med Statens vegvesen Rogaland og Sola kommune. Alternative adkomster til nytt boligfelt i Eivindveien - Sola 2

4 NOTAT Trafikktall Statens vegvesen har hatt telling over ca. ei uke på Fv510 Joabakken og Fv510 Røyneberg (nordøst for kryss Fv382) i Begge punktene skal telles 2 4 nye perioder over minst ei uke i løpet av året. Verdier i disse punktene kan bli endret når Statens vegvesen har utført flere registreringer utover året og trafikkfordeling mellom gamle 510 og nye Solasplitten har normalisert seg. Tellingene viser Tellepunkt Fra sør Fra nord Samlet Fra sør Fra nord Samlet ÅDT ÅDT Reduksjon % reduksjon 36,9 30,6 33,7 53,1 48,8 51,3 Alternative adkomster til nytt boligfelt i Eivindveien - Sola 3

5 NOTAT 1 VIA EIVINDVEIEN TIL NESBUVEIEN Adkomst via Eivindveien til Nesbuveien er den løsningen som er blitt sett på som mest naturlig i starten av planprosessen. Statens vegvesen har i sin merknad til planstart (brev datert ) stilt krav til venstresvingefelt. Forslag til venstresvingefelt har vært drøftet med Statens vegvesen i møte , og Vegvesenet har i disse møtene vært tydelige på at ved etablering av venstresvingefelt må adkomst til boligfeltet i øst stenges. Nesbuveien er blitt nedklassifisert til fylkesvei siden Solasplitten nå er åpnet. Trafikken er beregnet å reduseres fra ÅDT til ca ÅDT. Foreløpige tellinger viser en trafikkreduksjon på ca i ÅDT. Det vil likevel være behov for venstresvingefelt med den utbyggingen som foreslås. Dersom adkomsten skal være via Eivindveien til Nesbuveien, kan en se for seg tre alternative løsninger: Rundkjøring i krysset Nesbuveien x Eivindveien Venstresvingefelt i krysset Nesbuveien x Eivindveien Høyre av/høyre på for Eivindveien og adkomst til boligfeltet i øst. Dette innebærer etablering av rundkjøringer i kryssene Nesbuveien x Sandesletta, og Nesbuveien x Åsnutveien. Det vil være nødvendig med midtdeler på hele eller deler av strekningen. 1.1 Rundkjøring i krysset Nesbuveien x Eivindveien Rundkjøring i dette krysset vil vanskelig la seg etablere uten store konsekvenser for tilliggende boligeiendommer. Adkomstvei til boliger i nord (Joabakken) gjør etablering svært komplisert. Nesbuvegens trasé må muligens forskyves. Krav til stengning av adkomst fra øst på Nesbuvegen vil trolig bli opprettholdt ved etablering av rundkjøring. Løsningen er ikke utredet videre. 1.2 Høyre av/høyre på Høyre av/høyre på har også vært vurdert. Det er i dag langt til nærmeste rundkjøring i begge retninger. Det vil derfor være behov for å etablere to rundkjøringer, i kryssene Nesbuveien x Sandesletta, og Nesbuveien x Åsnutveien. Det vil være nødvendig med midtdeler på hele eller deler av strekningen. Alternative adkomster til nytt boligfelt i Eivindveien - Sola 4

6 NOTAT Rundkjøring i Nesbuveien x Åsnutveien Det har tidligere vært drøftet behov for rundkjøring Nesbuveien x Åsnutveien, i forbindelse med noen planlagte utbygginger i området. Det er noen mindre boligområder som kan bygges ut, og i kommuneplanen er det satt av et areal til offentlig formål. Man vil måtte endre litt på Åsnutvegens trasè i den delen som ligger nærmest Nesbuvegen, men dette bør kunne løses greit, da det er plass til dette. Rent teknisk er det areal nok til å lage rundkjøringen. Man må legge om GS-vegen noe i området rundt krysset, og det vil gå med noe jordbruksareal i nord. Gang- og sykkeltrafikken kan fortsette som før, det kan være behov for å forlenge den ene undergangen noe. Rundkjøring i krysset Nesbuvegen/Sandesletta Rundkjøring i dette krysset vil bedre fremkommeligheten i krysset. Det vil gi bedre flyt, mot dagens situasjon som til tider fører til kødannelse på Sandesletta. Rent teknisk er det areal nok til å lage rundkjøringen. Man trenger ikke gjøre inngrep i fordrøyningsbassenget som er blitt etablert i forbindelse med Solasplitten. Noen inngrep vil det bli, men disse er mindre og overkommelige. Det vil også være behov for å flytte på støyskjermingen på østsiden i krysset Nesbuvegen/Sandesletta, og GS-vegen må legges om i området rundt krysset. Det ser ut for at man unngår å gjøre inngrep på privat eiendom. Man kan beholde/ruste opp bussholdeplassene langs Nesbuveien. Alternative adkomster til nytt boligfelt i Eivindveien - Sola 5

7 NOTAT 1.3 Venstresvingefelt Ved etablering av venstresvingefelt unngår man i stor grad faren for kødannelse i krysset Nebuvegen/Eivindvegen. Det er en utfordring å få til en fornuftig løsning for innkjøring til boligfeltet i Joabakken, nord for Eivindvegen. Den adkomsten som benyttes i dag (og som også fungerer som GS-Veg), må legges om. Eiendommen som ligger nærmest krysset vil bli kraftig berørt. Krysset kan ikke skyves for langt mot sør, da blir eiendommene sør for Nesbuveien kraftig berørt. Det har også blitt vurdert å legge Eivindveien lenger mot vest, men da blir det problemer med bussholdeplassen som allerede er for liten. Forutsetninger og konsekvenser: Det foreslås at rabatt mellom veg og g/s-veg reduseres til 1,5 meter på strekningen for å redusere inngrep i private boligeiendommer. Tre private boligeiendommer blir berørt av tiltaket. Statens vegvesen mener at adkomst til boliger øst for Nesbuvegen må stenges ved etablering av venstresvingefelt. Det har vært foreslått en løsning med overkjørbar midtdeler, men dette er avvist av Statens vegvesen (møte ). Eventuell stengning av adkomst i øst er vurdert i kapittel 1.4. Alternative adkomster til nytt boligfelt i Eivindveien - Sola 6

8 NOTAT 1.4 Adkomst til boligfelt i øst Dersom det etableres adkomst til Eivindveien i form av rundkjøring eller venstresvingefelt, er det krav til at adkomsten til boligfeltet i øst stenges. Det er 16 boenheter som benytter dagens avkjørsel, se kart. Dette er 9 eneboliger og 7 leiligheter i leilighetsbygg. Gjeldende reguleringsplan for området er plan 0038 Kristenberget, vedtatt i Planen viser at alle boligene skal ha adkomst fra bakenforliggende veinett. En vurdering av dagens situasjon viser at veiene i området ikke er opparbeidet i kommunal standard, hverken med bredde eller kvalitet. Veiforbindelsen nord/sør som skal lede aktuelle eiendommer i sør på bakenforliggende veinett er ikke opparbeidet. De eiendommene i nord som må snu adkomst ser ut til å være planlagt ut fra dagens situasjon, ikke regulert situasjon. Eiendomssituasjonen viser at størstedelen av veinettet i området er i privat eie. Kun første del av Kristenbergveien er overtatt av Sola kommune (gnr/bnr 34/378). Veiforbindelsen nord/sør er ikke skilt ut som egen eiendom, og er del av tomteareal/hageareal for tre boliger. Det etablerte leilighetsbygget på gnr/bnr. 34/136 har regulert adkomst i øst, til Kristenbergveien. Dette kan kanskje være mulig å få til, men bygget ser ikke ut til å være planlagt med sikte på dette. Det innebærer også at adkomsten må inn på privat veiareal, vi kjenner ikke til eventuelle tinglyste rettigheter her. Eiendommen i nord, 34/259, skal ha adkomst over 34/153. Det er ikke samme eier på disse to eiendommene. Knatten må fullføres, dette vil berøre hagearealet til 34/176, 34/177 og 34/178. Vi er ikke kjent med eventuelle heftelser og rettigheter. Siden vegarealene er i privat eie, må det inngås tinglyste avtaler på vegrett, dersom dette ikke foreligger. Sola kommune har opplyst om at dersom vegene skal overtas av Sola kommune, skal de opparbeides til kommunal standard før overtagelse. Det kan være aktuelt å redusere de regulerte veibreddene i området. Alternative adkomster til nytt boligfelt i Eivindveien - Sola 7

9 NOTAT Vi har mottatt følgende opplysninger og vurdering fra saksbehandler Christian Meyer i Sola kommune: Alle boligene her ble så vidt jeg kunne se bygd før reguleringsplan 0038 trådte i kraft i Fant en sak fra 1986 der det virker som om kommunen ville gå i gang med grunnerverv og opparbeidelse, men dette ble ikke fulgt opp. I senere byggesaker (endring av bruksformål, påbygg etc) blir det referert til at adkomstvegen er midlertidig, men det er ikke satt noen frist eller betingelser for når regulert adkomst skal opparbeides. Vegvesenet legger i brev fra 2001 kun til grunn at det ikke skal kunne 'påregnes en ytterlig utvidet bruk av denne [midlertidige] avkjørselen'. Slik saken foreløpig ser ut, vil kommunen ikke kreve at avkjørsel til Nesbuvegen blir stengt, eller at adkomstveg blir opparbeidet iht til plan over eiendommer 34/176, 34/ 177 og 34/178. Hvis Statens vegvesen krever avkjørsel til Nesbuvegen stengt, vil det imidlertid bli aktuelt å opparbeide vegen langs leilighetsbygget på 34/136. Kommunen ber om at man i forbindelse med planarbeidet på østre side av Nesbuvegen (ny rampe til undergang/ busslomme/ forskøvet g/s- veg grunnet venstresvingfelt) ser på en bedre løsning for den midlertidige adkomstvegen, som per i dag ligger på g/s veg langs Nesbuvegen. Kommunen har et VA prosjekt gående i boligområdet. I denne forbindelsen er adkomsten til Nesbuveien stengt, og den regulerte adkomsten over de tre boligeiendommene er opparbeidet. Dette er kun en midlertidig løsning, og det er ikke aktuelt å gjøre den midlertidige adkomsten permanent i forbindelse med VA prosjektet. Mest aktuell løsning Adkomstene slik de er regulert er vist på kart. Adkomst for 34/259, Kristenbergveien 15, er svært vanskelig å etablere uten omfattende terrenginngrep og ulemper for tilliggende eiendom, leilighetsbygget i Kristenbergveien 17. Adkomst bør legges sammen med Kristenbergveien 17. Adkomst for 34/136, Kristenbergveien 17 vil kunne etableres som regulert, men dette medfører trolig at deler av terrassen bør fjernes. Adkomst for de resterende boligene vil la seg etablere over de tre aktuelle hagene dersom en oppnår avtaler om grunnerverv. Dersom en ikke lykkes med en av adkomstene, kan en mulig løsning være at det opparbeides en felles adkomst for alle boligene. Dette vil medføre at det blir trafikk på Alternative adkomster til nytt boligfelt i Eivindveien - Sola 8

10 NOTAT gang/og sykkelveien langs Nesbuveien, trafikken vil være like stor som i dag. Sola kommune har påpekt at det da vil være behov for forbedring for myke trafikanter på denne strekningen. Konklusjon Det aktuelle boligområdet er blitt utviklet over tid uten at det er stilt krav til opparbeidelse og overføring av kommunalt vegnett, slik det nå gjøres i nye felt. Det vil være en komplisert og tidkrevende prosess å rydde opp i disse forholdene. Det vil også medføre store inngrep på enkelteiendommer. Løsningen må basere seg på frivillige avtaler, ellers må det reguleres på nytt og gjennomføres ekspropriasjon. Adkomstløsninger som innebærer at denne adkomsten må stenges anbefales ikke. Alternative adkomster til nytt boligfelt i Eivindveien - Sola 9

11 NOTAT 2 ADKOMST TIL JOAVEIEN VIDERE TIL FLYPLASSVEIEN Adkomst fra feltet til Joaveien kan anlegges som vist på skisse. Veitraseen ligger et stykke fra bebyggelsen for å ta hensyn til Foruskanalen. Det må avklares om deler av veien (f.eks. fortauet) kan legges oppå kanalen. Adkomstveien vil gå inn på LNF- område innenfor langsiktig grense landbruk. Avklaring med fylkesmannen er nødvendig. Fylkesmannen har tidligere signalisert at justering av langsiktig grense for landbruk kan være aktuelt i området, forutsatt at det ikke går med mer landbruksareal, og at det også gir positiv gevinst for landbruket Joaveien må opparbeides med løsning for myke trafikanter. På denne strekningen vil det være plass til veg og tre meter bredt fortau innenfor areal som er benyttet til vei i dag, og areal som er i kommunalt eie, som i dag benyttes til hageareal for tilstøtende boliger. Det er igangsatt reguleringsplan for Joa næringsområde der deler av aktuell veistrekning inngår. Kommunen vil kreve at kryss ut på Flyplassveien dimensjoneres til økt trafikk fra boligområde og næringsområde. Statens vegvesen vil kreve venstresvingefelt her med den økte trafikken boligområdet og videreutvikling av næringsområdet vil representere. Venstresvingefeltet i Nesbuvegen vil ikke ta noe av privat eiendom. Det må planlegges for en god løsning for myke trafikanter i krysset Nesbuvegen/Joavegen. Her er det mye kommunal Alternative adkomster til nytt boligfelt i Eivindveien - Sola 10

12 NOTAT areal å ta av, slik at det vil være mulig å få til en optimal løsning med tanke på sikt og fremkommelighet. Eksisterende støyskjerming må flyttes på og tilpasses ny situasjon. Det må finnes en god løsning på sykkeltrafikken i krysset. 2.1 Plan for Joa næringsområde Det er utarbeidet et planforslag for Joa næringsområde som var til 1. gangs behandling i Sola kommune Det skal foretas en del endringer og suppleringer før planen sendes på høring. I planforslaget er det åpnet for inntil m 2 industri med tilhørende kontorvirksomhet, og ca. 550 arbeidsplasser. Joaveien er vist med 6 meters kjørebredde og 2,5 meters fortau på østsiden. Forslått adkomst til næringsområdet er via Joaveien midt på feltet, og i sør. Det er også nevnt at tre bolighus (Joaveien 45, 47, 49 og 51) da kan være berettiget tiltak mot støy ved full utbygging av næringsområdet. Kommunen vedtok at også løsning der adkomst kun skal skje til joaveien i sør, legges ut på høring. Samlet ÅDT ved full utbygging av næringsfeltet er regnet ut til Alternative adkomster til nytt boligfelt i Eivindveien - Sola 11

13 NOTAT 3 VIA EIVINDVEIEN OG JOAVEIEN TIL FLYPLASSVEIEN Eivindveien og nordre del av Joaveien må utbedres, og det er behov for fortau på hele strekningen. Dagens veiareal er ca. 5 meter bredt, så det må løses inn areal til fortau på hele strekningen. Veien må opparbeides til kommunal standard. Arealet er innenfor langsiktig grense landbruk, så avklaring med fylkesmannen er nødvendig. For søndre del av Joaveien ut til Flyplassveien, se forrige kapittel. Sola kommune har i møte informert om at de anser løsningen som uaktuell, og at denne ikke skal utredes videre. Alternative adkomster til nytt boligfelt i Eivindveien - Sola 12

14 NOTAT 4 VIA FJORDVEIEN OG JOAVEIEN TIL FLYPLASSVEIEN Fjordveien er kommunal vei med fem meters bredde. Det er nylig opparbeidet fortau langs veien. Det er en god del direkteadkomster til veien. I forbindelse med utbygging øst for Fjordveien, ble trafikken fra det nye boligfeltet ledet inn på Fjordveien. Dette skapte store reaksjoner blant beboerne, og de har vært opptatt av at videre utbygging ikke bør medføre mer trafikk i Fjordveien. Fjordveien slik den nå er opparbeidet med fortau, vil ut fra standard kunne tåle noe mer trafikk, men kun en liten del av en eventuell utbygging. Sola kommune anser økt trafikk i Fjordveien som for konfliktfylt, og har i møte konkludert med at løsningen ikke skal utredes videre. Alternative adkomster til nytt boligfelt i Eivindveien - Sola 13

15 NOTAT 5 DIREKTE ADKOMST TIL FLYPLASSVEIEN Det er også vurdert en ny firearmet rundkjøring i krysset Sandesletta/ Solasplitten/ Nesbuvegen. Som skissen viser vil dette medføre kraftig reduksjon av fordrøyningsbassenget som er opparbeidet i forbindelse med Solasplitten. Bro over Solasplitten vil også bli noe berørt. Adkomst til boligfelt i plan 0350 må legges om, slik at adkomst til feltet blir fra nord, og gjennom nytt boligfelt. I løsningen kan det også vurderes om boliger i Fjordveien og Fjordbrisveien kan ledes ut i dette krysset for å skille boligtrafikk og næringstrafikk. Løsningen vil medføre betydelige kostnader, og forslagsstiller har derfor vurdert den som uaktuell. Statens vegvesen har vurdert løsningen og kommet med følgende tilbakemelding: «Atkomst via ny rundkjøring i kryssområdet med Sandessletta/Flyplassvegen forkastes i tråd med notat fra Asplan Viak. Statens vegvesen har tatt dette opp med prosjektledelsen for Solasplitten. Konklusjonen er (dersom man skulle gå videre med dette); det må bygges ny kulvert over fordrøyningsbassenget som ikke kan minskes i størrelse, det må på plass ny broløsning over Solasplitten med tilhørende tilpasninger av g/s-veg system, støyskjerming mm. og det må gjøres tiltak på eksisterende sammenhengende støyskjerm på nordsiden av Flyplassveien (den må åpnes og trekkes inn med de støymessige implikasjoner dette har). Estimerte kostnader på dette vil være i størrelsesorden millioner (dette skal vi ikke arresteres på, det er et svært røft estimat). Statens vegvesen ser det isolert sett også som uaktuelt med en ny atkomst i denne innerkurven (trafikksikkerhet/trafikkavvikling). Ja, Nesbuvegen/Flyplassvegen er omklassifisert til fylkesveg, men det betyr ikke at vi vil «slippe opp» i forhold til direkteatkomster. Denne vegen vil som fylkesveg fortsatt ha en overordnet transportfunksjon selv om den er avlastet av Solasplitten.» På bakgrunn av Statens vegvesen sine vurderinger blir dette alternativet ikke vurdert videre. Alternative adkomster til nytt boligfelt i Eivindveien - Sola 14

16 NOTAT 6 ANBEFALING Ut fra de vurderingene gjort i dette notatet, anses løsning med direkte adkomst til Joaveien som det mest realistiske. Det er enklest å gjennomføre, og har minst konsekvenser for boligeiendommer. De største utfordringene med dette alternativet vil være justering av langsiktig grense for landbruk, og tilpasning til Foruskanalen. Statens vegvesen og Sola kommune er enige i konklusjonen. Alternative adkomster til nytt boligfelt i Eivindveien - Sola 15

17 RAPPORT Øster Hus Tomter AS Sola, Eivindsvegen Supplerende grunnundersøkelser og vurderinger Geoteknisk rapport r2 12. november 2013

18 RAPPORT Prosjekt: Sola, Eivindsvegen Dokumentnavn: Supplerende grunnundersøkelser og vurderinger Dokumentnr: r2 Dato: 12. november 2013 Kunde: Kontaktperson: Kopi: Øster Hus Tomter AS Knut Terje Vatland Rapport utarbeidet av: Rapport kontrollert av: Prosjektleder: Lars Erik Haug Geir Solheim Geir Solheim Sammendrag: Øster Hus Tomter AS planlegger et prosjekt ved Eivindvegen i Sola kommune. Området ligger nordøst for Sola flyplass. GrunnTeknikk AS er engasjert for å utføre supplerende grunnundersøkelser og gjøre vurderinger for prosjektet etter at det tidligere er utført en innledende og orienterende grunnundersøkelse på tomta. Kontaktperson for oppdraget har vært Knut Terje Vatland. Grunnundersøkelsene har påvist meget bløt og kompressibel kvikkleire på store deler av tomta. Alle grunnarbeider i området må derfor utføres med stor forsiktighet og løsninger må detaljprosjekteres av geoteknisk sakkyndig. Detaljert beskrivelse av grunnforholdene samt anbefalinger vedrørende grave- og fundamenteringsløsninger fremgår av rapporten. GRUNN TEKNIKK AS Pb VEAR Org.nr

19 110578r2 12. november 2013 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Utførte grunnundersøkelser Terreng og grunnforhold Terreng Grunnforhold Grave- og fundamenteringsløsninger Gravearbeider Fundamentering Vestre og midtre del Østre del Seismiske forhold Sluttkommentar/kritiske forhold TEGNINGER Tegn nr. Tittel Målestokk 0 Oversiktskart 1: Rev. A Borplan 1: Prøvedata Sonderinger 1: Profiler 1:200 VEDLEGG 1 Standardbilag, felt- og laboratorieundersøkelser 5 sider 2 Oversiktsskisser fra oppdragsgiver 2 sider REFERANSER [1] Geoteknisk datarapport r1 av 4. juni 2013 fra GrunnTeknikk AS

20 110578r2 12. november 2013 Side 3 1 Innledning Øster Hus Tomter AS planlegger et prosjekt ved Eivindvegen i Sola kommune. Området ligger nordøst for Sola flyplass. GrunnTeknikk AS er engasjert for å utføre supplerende grunnundersøkelser og gjøre vurderinger for prosjektet etter det tidligere er utført en innledende og orienterende grunnundersøkelse på tomta, ref. [1]. Kontaktperson for oppdraget har vært Knut Terje Vatland i Øster Hus Tomter AS. Foreliggende geoteknisk rapport gir en beskrivelse av utførte undersøkelser og gir generelle vurderinger og anbefalinger vedr. grave og fundamenteringsløsninger for prosjektet. 2 Utførte grunnundersøkelser De supplerende grunnundersøkelsene er utført av GeoStrøm AS med hydraulisk borerigg i oktober Borprogrammet er utarbeidet av GrunnTeknikk AS med bakgrunn i mottatte planer fra oppdragsgiver. Følgende undersøkelsesprogram er utført: - 12 stk. totalsonderinger avsluttet mot fast grunn/antatt berg - 1 stk. 54 mm prøveserie med opptak av sylindre med uforstyrrede masser. 54 mm sylindre og poseprøver fra prøveserien er analysert i henhold til standard rutine i geoteknisk laboratorium. Borpunktene er målt inn med GPS av GeoStrøm AS. Det er tidligere utført innledende grunnundersøkelser for prosjektet. Disse er presentert i GrunnTeknikk AS geoteknisk datarapport r1 av 4. juni 2013 [1]. 3 Terreng og grunnforhold Borplan med plassering av utførte boringer er vist på tegning nr _Rev. A. Ved hver boring er det angitt terrengkote, antatt bergkote og borede dybder i løsmasser. Resultater fra naverboring N1 er vist på tegning nr. - 10, og prøveserie PR8 er vist på tegning nr. 11. Totalsonderingene er vist på tegning nr til 34, og terrengprofiler A - A og B - B er vist på tegning nr og Terreng Det undersøkte området ligger nordøst for Sola flyplass i Sola kommune. Tomteområdet ligger sør for Eivindvegen, vest for Nesbruveien (Fv. 510), nord for Flyplassveien og øst for Joaveien. Terrenget over området er relativt flatt, og faller med en gjennomsnittlig helning 1:130 mot vest. Innmålte høyder i borpunktene varierer fra kote +3,8 i vest opp til kote +5,1 i øst. Området er i dag dyrket mark og er avgrenset av bebyggelse på tre sider. Oversiktsbilde fra 1881.no sin kartløsning er vist på neste side.

21 110578r2 12. november 2013 Side 4 Bilde 1 Oversiktsbilde fra 1881.no, aktuelt område er avmerket med rødt. 3.2 Grunnforhold Figur 1 Løsmassekart fra NGU sine nettsider, aktuelt område er avmerket med rødt.

22 110578r2 12. november 2013 Side 5 Løsmassekart fra NGU sine nettsider, viser antatte grunnforhold. Løsmassene på det aktuelle området er beskrevet som «tykk morene». Lengst mot nord er massene beskrevet som «tynn morene». Videre er det angitt «Bart fjell, stedvis tynt dekke» i områder som omkranser tomta. Totalsondering 1, , og viser meget lav og tilnærmet konstant bormotstand i dybden. Enkelte av boringene har også synkende bormotstand i antatt bløt og sensitiv leire/silt ned til boringene er avsluttet mot fast grunn/antatt berg i m dybde. Under de bløte massene er det registrert et ca. 2-6 m tykt lag med antatt sand/morene med høy bormotstand over antatt fast grunn/berg. Den lave bormotstanden indikerer løsmasser av bløt og sensitiv leire eller siltmasser under grunnvannstanden. Totalsondering 16 og 21 viser det samme som de øvrige boringene, men leire-/siltlaget er kun 3-4 m tykt. Totalsondering 3, 13 og 17 er utført lenger øst og viser fastere masser enn boringene lenger vest. Boring 3 og 13 viser moderat men økende bormotstand i middels faste og lite sensitive masser ned til 5-8 m dybde hvor det er overgang til markert fastere masser av ant. morene. Boringene er avsluttet mot fast grunn eller mulig berg ved 8-10 m dybde. Totalsondering 17 viser et tynt lag med antatt leire/silt ned til ca. 0,7 m over antatt morenemasser ned til boringen registrerer fast grunn/antatt berg i 5,3 m dybde. Naverboring N1 i sydvestre hjørne av tomta viser et topplag av matjord over fast, forvitret leirig silt (tørrskorpe) ned til ca. 1,2 m dybde. Videre er det registrert siltig leire ned til prøvetaking er avsluttet ved 6 m dybde. Leira er beskrevet som bløt til middels fast. Vanninnholdet i leira er målt til ca. 35 %. Vanninnholdet tyder på middels kompressible masser. Prøveserie PR8 sentralt på tomta viser et topplag av matjord over siltig sand ned til ca. 0,8 m dybde. Videre er det registrert siltig leire med organiske partier ned til prøveserien er avsluttet ved 12 m dybde. Den siltige leira er meget bløt og er klassifisert som kvikkleire fra ca. 5 m dybde under terreng. Kvikkleira er meget bløt med udrenert skjærstyrke s u = kpa. Vanninnholdet er meget høyt med w > 50 %. Lav romvekt og mørke organiske partier viser sammen med det høye vanninnholdet, at leira er meget kompressibel. Det er installert et hydraulisk piezometer i punkt 2. Spissen er satt 5,8 m under terreng. Grunnvannstanden er målt ca. 1 m under terreng. Grunnvannet vil generelt variere med nedbørsmengde og årstid. Tidspunkt for avlesning og grunnvannstand under terreng er vist i tabell 1, under. Måler Avlest dato (m u. terreng) Avlest dato (m u. terreng) PZ 2 1,0 0,9 Tabell 1 Målt grunnvannsnivå. 4 Grave- og fundamenteringsløsninger Grunnundersøkelsene viser at det er meget kvikkleire på store deler av tomta. Mektigheten av de bløte massene øker mot øst. Den bløte leira har også en betydelig mengde organisk materiale til stor dybde. Grunnen på tomta må derfor antas å være meget kompressibel. All påført tilleggslast vil derfor gi store setninger på terreng og direktefundamenterte konstruksjoner/bygg. Ut fra inntegnede boringer på profil A - A og B B (tegning nr og 101) vises at leirlaget avtar i mektighet mot øst.

23 110578r2 12. november 2013 Side 6 Vi har mottatt to skisseforslag på mail fra oppdragsgiver den 10. september Disse skisseforslagene viser bebyggelsen og at bebyggelsen er tenkt i 1 og 2 etasjer. Våre vurderinger forutsettes lett trehusbebyggelse i en etasje. Figur 2 Oversiktsskisse fra oppdragsgiver, alternativ 1. Figur 3 Oversiktsskisse fra oppdragsgiver, alternativ 2.

24 110578r2 12. november 2013 Side Gravearbeider Det er et tynt topplag med siltig sand eller leirig silt som er noe fastere enn den bløte kvikkleira under. Da leira blir sensitiv og kvikk allerede fra ca. 3 m, vil utgraving for eventuelle kjellere kreve stabiliserende tiltak. Mest aktuell løsning vil være kalk/sementstabilisering innenfor spuntet byggegrop. Lette boligbygg bør derfor planlegges uten kjellere med fundamentering som krever grunn graving. De siltholdige leirmassene mister mye av sin styrke og bæreevne ved inntrengning av vann og omrøring. Gravearbeidene må derfor utføres forsiktig og med plant skjær for å redusere risikoen for omrøring av trauet og mulige, framtidige setninger. Utgravd trau kan ikke trafikkeres av maskiner. Grunnarbeider vinterstid må utføres på en slik måte at frost unngås i grunnen i fundamenteringsområdet. Massene er meget telefarlige (T3/T4), og grunne fundamenter må isoleres mot frost. 4.2 Fundamentering Det er påvist meget bløt og kompressibel byggegrunn på store deler av tomta. Påføring av tilleggslaster fra bygg og/eller oppfylling, vil derfor kunne føre til skadelige setninger på framtidige bygg. Rent generelt vil vi fraråde å heve terrenget ved oppfylling, men heller legge byggene noe ned i terrenget med avlasting av grunnen. Da grunnforholdene varierer over tomta, er anbefalinger for de ulike delområdene beskrevet under; Vestre og midtre del Den vestre og midtre delen av tomta (unntatt totalsondering 3, 13 og 17) har grunn bestående av meget bløt og kompressibel kvikkleire og stor løsmassemektighet (8-27 m). Lett boligbebyggelse i 1 og 1 ½ etasje uten kjeller bør kunne fundamenteres grunt og direkte på grunnen med hel, stiv og randforsterket plate av betong. Oppfylling under og utenfor byggene vil gi uakseptable setninger, og byggene bør derfor legges noe ned i terrenget. Alternativt må oppfylling/heving av terreng gjøres kompensert ved masseutskifting og oppfylling med lette masser av lettklinker eller skumglass (løs Leca eller Glaspor). Løsningen er ikke setningsfri, men en tilnærmet jevn belastning på grunnen antas å gi jevne og akseptable setninger. For bygg i 2 etasjer eller mer, anbefaler vi at alle bærende konstruksjoner inkl. laveste gulv fundamenteres frittbærende på peler til berg. Boringene tyder på relativt jevn fjelloverflate, så det er sannsynlig at rammede, spissbærende betongpeler kan benyttes. Det kan allikevel være at borede stålkjernepeler vil være aktuell løsning der bergoverflaten er kupert. Peleløsning må vurderes i detalj i hvert enkelt tilfelle. For bygg i 2-4 etasjer med full, underliggende kjeller, kan det være aktuelt å vurdere kompensert fundamentering på hel, stiv og konstruktiv bunnplate av betong. Kjelleren må i så fall støpes vanntett. For å sikre stabil utgravingen for kjelleren vil det måtte utføres omfattende tiltak som beskrevet under pkt Det må unngås dype grøfter som kan drenere grunnen og senke grunnvannstanden. Ledningstraséer anbefales derfor isolert og lagt grunt. Dersom ledningstraséen legges til frostri dybde, må stabilitet av graveprofilet vurderes. Det må etableres tettepropper/plugger av leire i grøftene for å unngå drenering av grunnvannet.

25 110578r2 12. november 2013 Side Østre del Delen av tomta lengst mot øst (totalsondering 3, 13 og 17) har fastere grunn enn tomta for øvrig. I dette området bør lett boligbebyggelse i 1-2 etasjer kunne fundamenteres direkte på grunnen med stripefundamenter og gulv på grunnen, alternativt randforsterket plate. Det kan være et tynt topplag av bløte masser som bør fjernes og masseskiftes med kvalitetsmasser lagt ut lagvis og komprimert som kvalitetsfylling iht. NS3458 «normal komprimering». Heving av terreng frarådes. Vi anbefaler at det utføres prøvegraving med gravemaskin for å dokumentere grunnforholdene ved de tomter lengst øst hvor direkte fundamentering vurderes. For bygg høyere enn 2 etasjer må fundamentering vurderes i hvert enkelt tilfelle. 5 Seismiske forhold Siden grunnen inneholder et kvikkleirelag av betydelig mektighet som kan gå over i flytefase, klassifiserer EK 8-1 tabell NA.3.1 grunnen på store deler av tomta til å være grunntype S 2. Forsterkningsfaktor For ustabilisert grunn av kvikkleire må forsterkningsfaktor S samt verdier for parametere som beskriver elastisk responsspekter beregnes spesielt for å oppnå en optimal løsning. RIF-veileder for dimensjonering mht. jordskjelv angir imidlertid forskjellige responsspektre for grunn som består av bløt leire og kvikk leire med ulike dybder til fjell. Figur 3.2 fra RIF-veilederen viser at det kan benyttes grunnforsterkningsfaktor S = 1,9-2,0 avhengig av fjelldybder (se under).

26 110578r2 12. november 2013 Side 9 6 Sluttkommentar/kritiske forhold. Grunnundersøkelsene har påvist meget bløt og kompressibel kvikkleire på store deler av tomta. Alle grunnarbeider i området må derfor utføres med stor forsiktighet og løsninger må detaljprosjekteres av geoteknisk sakkyndig. Stabilitet av byggegrunnen må vurderes iht. NVE s retningslinjer for bygging på kvikkleire.

27 110578r2 12. november 2013 Side 10 Kontrollside Dokument Dokumenttittel: Sola, Eivindsvegen, Supplerende grunnundersøkelser og vurderinger Oppdragsgiver: Øster Hus Tomter AS Emne/Tema: Grunnundersøkelser, vurderinger Dokument nr: r2 Dato: 12. november 2013 Sted Land og fylke: Norge, Rogaland Sted: Kommune: Sola UTM sone: 32 Nord: Øst: Kvalitetssikring/dokumentkontroll Egenkontroll av Sidemannskontrav Rev Kontroll dato sign dato sign Oppsett av dokument/maler LEH ges Korrekt oppdragsnavn og emne LEH ges Korrekt oppdragsinformasjon LEH ges Distribusjon av dokument LEH ges Laget av, kontrollert av og dato LEH ges Faglig innhold LEH ges Godkjenning for utsendelse Dato: Sign.:

28

29

30 Dyp m Matjord Beskrivelse Prøve Vanninnhold (%) Konsistensgrenser G kn/m 3 Skjærstyrke (kpa) S t Silt, leirig Leire, siltig litt sandig Leire, siltig litt sandig tørrskorpe, fast middels fast lagdelt middels fast/bløt 5 Leire, siltig Leire, siltig Leire, siltig litt sandig Leire, siltig middels fast** bløt litt sandig sandig lag middels fast** middels fast mørkere lag Avsluttet 6,0 m ** - lag over kan blitt med opp hull raser på 0,9 m VANNINNHOLD/KONSISTENSGRENSER KONUS, UFORSTYRRET TREAKS, AKTIV LEIRE SILT 0 SAND 15 5 TRYKKFORSØK/BRUDDEFORMASJON KONUS, OMRØRT TREAKS, PASSIV GRUS 10 FYLLMASSER S t SENSITIVITET /K KORNFORDELING /Ø ØDOMETERFORSØK ORGANISK SKJELL Hull Naverboring 1 Terreng EIVINDVEGEN 9 9 Naver Grv.st Opptak X- koord Y- koord Prosj.nr Lab Kontr. 932 MS Dato TEGN NR. Prøveserie

31 Dyp m Matjord Sand, siltig Leire, siltig Beskrivelse litt røtter og sandlommer Prøve Vanninnhold (%) Konsistensgrenser G kn/m 3 Skjærstyrke (kpa) S t Leire, siltig middels fast Leire, siltig, litt sandig enk. vertikale sandlag med glimmer 18, Leire, siltig svarte (org) partier, ca 40% 18, Leire, siltig Kvikkleire, siltig svarte (org) partier, ca 30% svarte (org) partier 17,9 17, Kvikkleire, siltig svarte (org) partier 17, Kvikkleire, siltig litt svart nederst 18, Kvikkleire, siltig stedvis svart 17, Kvikkleire, siltig stedvis svart 18, Kvikkleire, siltig stedvis svart 18, VANNINNHOLD/KONSISTENSGRENSER KONUS, UFORSTYRRET TREAKS, AKTIV LEIRE SILT 0 SAND 15 5 TRYKKFORSØK/BRUDDEFORMASJON KONUS, OMRØRT TREAKS, PASSIV GRUS 10 FYLLMASSER S t SENSITIVITET /K KORNFORDELING /Ø ØDOMETERFORSØK ORGANISK SKJELL 9 9 Hull Grv.st Opptak Prøveserie 8 Terreng X- koord Y- koord EIVINDSVEIEN Naver Prosj.nr Lab Kontr. 932 MS Dato TEGN NR. Prøveserie

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47 Antatt berg Antatt berg Antatt berg Antatt berg Rev. Beskrivelse Dato Tegn. Kontr. Øster Hus Tomter AS Sola, Eivindsvegen Profil A-A Tønsberg, tlf.: Porsgrunn, tlf.: Dato Målestokk M = 1 : 200 Status Tegningsnummer Tegn. Tegning i rapport LEH Orginalformat Kontr. GES Egendefinert Rev.

48 Antatt berg Antatt berg Antatt berg Rev. Beskrivelse Dato Tegn. Kontr. Øster Hus Tomter AS Sola, Eivindsvegen Profil B-B Tønsberg, tlf.: Porsgrunn, tlf.: Dato Målestokk M = 1 : 200 Status Tegningsnummer Tegn. Tegning i rapport LEH Orginalformat Kontr. GES Egendefinert Rev.

49

50

51

52

53

54

55

56 NOTAT Oppdragsgiver: Østerhus Tomter AS Oppdrag: ROS-analyse for reguleringsplan for Detaljregulering Eivindvegen Dato: Skrevet av: Margrete Stople Kvalitetskontroll: Trygve Valen 1. BAKGRUNN I følge plan- og bygningslovens 4-3 skal myndighetene ved utarbeidelse av planer for utbygging påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet. Analysen skal vise alle risikoog sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet for formålet, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Denne ROS-analysen skal ivareta dette kravet. I planprosessen er det ikke avdekket særskilte krav til dokumentasjon av samfunnssikkerhet i og ved planområdet. For nærmere detaljer om planområdet og planlagt arealbruk, vises det til planbeskrivelsen. 2. METODE Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på krav i NS5814 og rundskriv fra DSB 1. Analysen er basert på foreliggende skisse til reguleringsplan og tilhørende illustrasjoner. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter. Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming mm, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv konsekvenser for og konsekvenser av planen). Forhold som er med i sjekklista, men ikke er tilstede i planområdet eller i planen, er kvittert ut i kolonnen Aktuelt? og kun unntaksvis kommentert. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: Svært sannsynlig (4) kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig tilstede; en hendelse har stort omfang. Sannsynlig (3) kan skje av og til; periodisk hendelse (årlig); en hendelse har middels stort omfang. Mindre sannsynlig (2) kan skje (ikke usannsynlig; ca hvert 10. år); en hendelse har lite omfang. Lite sannsynlig (1) det er en teoretisk sjanse for hendelsen; skjer sjeldnere enn hvert 100. år; en hendelse har marginalt omfang. 1 Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunene (2001), Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet (2010). Asplan Viak AS - Kjørboveien 12 - Postboks Sandvika - Tlf Faks asplanviak.no

57 NOTAT Kriteriene for å vurdere konsekvenser av uønskete hendelser: Personskade Miljøskade Skade på eiendom, forsyning mm 1. Ubetydelig Ingen alvorlig skade Ingen alvorlig skade Systembrudd er uvesentlig 2. Mindre alvorlig Få/små skader Ikke varig skade Systembrudd kan føre til skade dersom reservesystem ikke fins 3. Alvorlig Behandlingskrevende skader 4. Svært alvorlig Personskade som medfører død eller varig mén; mange skadd Midlertidig/behandlingskrevende skade Langvarig miljøskade System settes ut av drift over lengre tid; alvorlig skade på eiendom System settes varig ut av drift; uopprettelig skade på eiendom Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens er gitt i tabell 1. Tabell 1 Matrise for risikovurdering Sannsynlighet: Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 4. Svært sannsynlig Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig Hendelser i røde felt: Umiddelbare tiltak nødvendig. Hendelser i oransje felt: Tiltak nødvendig. Hendelser i gule felt: Overvåkes; tiltak vurderes ut fra kostnad i fht nytte. Hendelser i grønne felt: Rimelige tiltak gjennomføres. Tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene. Analysen er gjennomført på grunnlag av dokumentasjon som er framskaffet i planprosessen og kilder som er angitt i kap 5. 2

58 NOTAT 3. UØNSKETE HENDELSER, RISIKO OG TILTAK 3.1. Analyseskjema Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i tabell 2. Tabell 2 Bruttoliste mulige uønskete hendelser Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak Naturrisiko Er området utsatt for, eller kan planen/ tiltaket medføre risiko for: 1. Steinskred; steinsprang NEI 2. Snø-/isskred NEI 3. Løsmasseskred NEI 4. Sørpeskred NEI 5. Elveflom NEI 6. Tidevannsflom; stormflo NEI 7. Klimaendring NEI 8. Radongass JA 1 3 (Krav i TEK må dokumenteres i byggesak.) Tiltak gjennomføres om nødvendig. 9. Vindutsatt NEI 10. Nedbørutsatt NEI 11. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare NEI 12. Annen naturrisiko JA 1 3 Ustabile grunnforhold. Krav til utforming av utbygging og gjennomføring er lagt til grunn i planforslaget. Gjelder både nye og eksisterende boliger. Sårbare naturområder og kulturmiljøer mm Medfører planen/tiltaket fare for skade på: 13. Sårbar flora NEI 14. Sårbar fauna/fisk NEI 15. Naturverneområder NEI 16. Vassdragsområder NEI 17. Automatisk fredete kulturminner NEI 18. Nyere tids kulturminne/-miljø NEI 3

59 NOTAT Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak 19. Viktige landbruksområder (både jord-/skogressurser og kulturlandskap) JA 4 2 Tap av fulldyrka mark. Det stilles krav om håndtering av matjord. 20. Parker og friluftsområder NEI 21. Andre sårbare områder NEI Teknisk og sosial infrastruktur Kan planen/tiltaket få konsekvenser for strategiske områder og funksjoner: 22. Vei, bru, knutepunkt NEI 23. Havn, kaianlegg, farleder NEI 24. Sykehus/-hjem, andre inst. NEI 25. Brann/politi/ambulanse/ sivilforsvar (utrykningstid mm) NEI 26. Kraftforsyning NEI 27. Vannforsyning og avløpsnett JA 1 3 Hensyn til eksisterende infrastruktur er sikret i planforslaget; Foruskanalen, gassledning og overvannsleding. 28. Forsvarsområde NEI 29. Tilfluktsrom NEI 30. Annen infrastruktur NEI Virksomhetsrisiko Berøres planområdet av, eller medfører planen/tiltaket risiko for: 31. Kilder til akutt forurensning i/ved planområdet 32. Tiltak i planområdet som medfører fare for akutt forurensning 33. Kilder til permanent forurensning i/ved planområdet 34. Tiltak i planområdet som medfører fare for forurensning til grunn eller sjø/vassdrag NEI NEI NEI NEI 35. Forurenset grunn NEI 36. Kilder til støybelastning i/ved planområdet (inkl trafikk) 37. Planen/tiltaket medfører økt støybelastning JA 1 3 Området er utsatt for fly- og veitrafikkstøy. Det er stilt krav om skjerming. NEI 4

60 NOTAT Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak 38. Høyspentlinje (elektromagnetisk stråling) NEI 39. Skog-/lyngbrann NEI 40. Dambrudd NEI 41. Regulerte vannmagasiner, med spesiell fare for usikker is, endringer i vannstand mm 42. Gruver, åpne sjakter, steintipper etc 43. Risikofylt industri mm (kjemikalier/eksplosiver osv) NEI NEI NEI 44. Område for avfallsbehandling NEI 45. Oljekatastrofeområde NEI 46. Ulykke med farlig gods til/fra eller ved planområdet NEI 47. Ulykke i av-/påkjørsler NEI 48. Ulykke med gående/syklende NEI 49. Andre ulykkespunkter langs veg. 50. Er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål? 51. Er det potensielle sabotasje- /terrormål i nærheten? JA 1 3 Trafikksikkerhet for syklister og gående. Siktforhold utbedres både ved kryss mellom Joavegen og Nesbuvegen og ved undergang under Nesbuvegen. NEI NEI 52. Annen virksomhetsrisiko NEI Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring 53. A 54. B Tabell 3 Endelig risikovurdering Sannsynlighet: Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 4. Svært sannsynlig Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig 8, 12, 27, 36, 49 5

61 NOTAT Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og/eller ha alvorlige til svært alvorlige konsekvenser, krever tiltak, jf tabell 1. Det er ikke identifisert slike hendelser eller situasjoner i planområdet. Risikosituasjonen oppsummeres kan oppsummeres slik Naturrisiko Det antas at området er utsatt for radongass. Dette undersøkes nærmere, og tiltak gjennomføres om nødvendig. Det er kartlagt ustabile grunnforhold. Krav til utforming av utbygging og gjennomføring er lagt til grunn i planforslaget. Hensynet gjelder både nye og eksisterende boliger og anlegg Sårbare naturområder og kulturmiljøer Utbygging medfører tap av fulldyrka mark. Det stilles krav om håndtering av matjord slik at denne kan gjenbrukes Teknisk og sosial infrastruktur Hensyn til eksisterende infrastruktur er sikret i planforslaget; Foruskanalen, gassledning og overvannsleding. Dette medfører restriksjoner for anlegg i grunnen innenfor angitte soner Virksomhetsrisiko Området er utsatt for fly- og veitrafikkstøy. Det er stilt krav om skjerming for innendørsmiljø for begge støykilder. Det sikres minst en stille side på boliger med hensyn til veistøy. Uteoppholdsareal skjermes ned til 52 db for veitrafikkstøy. Det er utarbeidet støyrapport, som viser aktuelle skjermingstiltak. Det gjelder langs Nesbuvegen, samt fasadetiltak innenfor BKS10, BKS11 og BBB. Trafikksikkerhet for syklister og gående. Siktforhold utbedres både ved kryss mellom Joavegen og Nesbuvegen og ved undergang under Nesbuvegen. 4. KILDER Oversikt over nasjonale databaser: Opplysninger som framgår av planbeskrivelsen. 6

62 NOTAT Oppdragsgiver: ØsterHus Tomter AS Oppdrag: Detaljregulering Eivindveien, Joa Dato: Skrevet av: Martin Mitchell og Anna Mellgren Kvalitetskontroll: Kristoffer Dørheim og Kjersti Tau Strand DETALJREGULERING EIVINDSVEIEN FORPROSJEKT VEI OG VA INNHOLD 1 Innledning VEI Adkomst til feltet Grunnforhold vei/tomter Intern vei- og gangsystem Overbygning og drenering Foruskanalen Venstresvingfelt Nesbuveien GS-veg/undergang Nesbuveien Anleggsgjennomføring VA Grunnforhold VA grøfter Overvann Spillvann Vann Stikkledninger Flomveg Notat: Detaljregulering Eivindsveien Forprosjekt Vei og VA Side 1 asplanviak.no

63 NOTAT 1 INNLEDNING I forbindelse med detaljregulering for boligfelt Eivindsveien er det kommet fram flere forhold som er vesentlig for utforming av planen. Dette er knyttet til grunnforhold, tilkobling av overvann til Forus kanalen, adkomst til feltet og generell overvannsproblematikken. Dette notatet skal drøfte disse problemstillingene og hvordan dette er tenkt løst som en del av planforslaget. Notatet blir et vedlegg til reguleringsplan. For å dokumentere at forslag til reguleringsplan er gjennomførbart med hensyn til VA, stilles det krav om at forprosjekt for vei og VA følger innsendelse av reguleringsplan for førstegangsbehandling. Tegningsgrunnlag som er utarbeidet legges med som vedlegg til forprosjektet. Notat: Detaljregulering Eivindsveien Forprosjekt Vei og VA Side 2 asplanviak.no

64 NOTAT 2 VEI 2.1 Adkomst til feltet Ulike adkomster til feltet har vært vurdert, og det er konkludert med at adkomst skal være fra Joaveien til Flyplassveien. Det er utarbeidet en eget notat der valget er begrunnet. Notatet er utarbeidet i samarbeid med Statens Vegvesen Rogaland og Sola kommune, og er vedlagt planforslaget. Notatet heter: Alternative adkomster til nytt boligfelt i Eivindveien Sola. I dette notatet redegjøres det for de ulike alternativene. Alternativene som ble vurdert var: Via Eivindveien til Nesbuveien Adkomst til Joaveien, videre til Flyplassveien Via Eivindveien og Joaveien til Flyplassveien Via Fjordveien og Joaveien til Flyplassveien Direkte adkomst til Flyplassveien Ut fra vurderingene gjort i notatet, anses løsning med direkte adkomst til Joaveien som det mest realistiske. Det er enklest å gjennomføre, og har minst konsekvenser for boligeiendommer. De største utfordringene med dette alternativet vil være justering av langsiktig grense for landbruk, og tilpasning til Foruskanalen. Statens vegvesen og Sola kommune er enige i konklusjonen. Notat: Detaljregulering Eivindsveien Forprosjekt Vei og VA Side 3 asplanviak.no

65 NOTAT Statens vegvesen stiller krav om venstresvingefelt ved krysset mellom flyplassveien og Joaveien. Kryssutbedringen er tatt med i planen. Ser utsnitt 2.5 for nærmere detaljer. 2.2 Grunnforhold vei/tomter Grunnundersøkelser utført av Grunnteknikk AS viser at store deler av tomta består av meget bløt og kompressibel kvikkleire. Mektigheten av de bløte maser øker mot øst. Leira blir kvikk og sensitiv allerede ved ca 3 meter. Alle gravearbeider må derfor utføres med stor forsiktighet. Det anbefales at både veier og tomter legges mest mulig i terrenget med begrensede fyllinger og skjæringer for å unngår store setninger. Det frarådes å legge veiene på fylling og dersom gravemasser fra veigrunn deponeres på tomten må plassering avklares med geoteknikker, eller massene må transporteres ut fra tomten slik at en ikke belaster området på en slik måte at det vil forekomme setninger. Dersom det blir behov for å legge veien i fylling vesentlig over eksisterende terreng, bør det vurderes oppbygging med lette masser. Det anbefales også at tomtene legges langs med kotene for å best tilrettelegge tomtene i terrenget, og for å unngå for store høydeavvik mellom bebyggelse og eksisterende terreng. Da bør også adkomstveien fram til tomtene ligge langs med kotene. Når det gjelder bebyggelsen så bør de fleste boliger ligge inntil 30cm over eksisterende terreng eller minimalt under terreng. Der boliger planlegges mellom 30-50cm over eksisterende terreng må det vurderes, i hver enkelt tilfelle, behov for oppfylling under fundament med lette masser. Tomtene som ligger under 30cm over terreng kan fundamenteres direkte på grunn med randforsterket betongplate. I planforslaget er det særlig to delfelt som blir liggende mellom 50-90cm over eksisterende terreng. Dette gjelder delfelt BKS 2, BKS 6 og deler av BKS 5. Dette er drøftet med geoteknikker og siden det er områder med begrenset antall boliger kan disse tomtene heves med bruk av lette masser som for eksempel Leca lett fyllmasse. Videre detaljering av dette tas som en del av tekniske planlegging for tomtene. På tegning TF002 vises forhold mellom adkomstveiene, eksisterende terreng og planlagte tomtehøyder ved de profilene der høydeforskjell er størst. Ifølge anbefalinger fra Grunnteknikk bør ikke overbygning på veiene være mindre enn 50cm, samtidig som drenering fra veien ikke bør ligge mye dypere enn 90cm under eksisterende terreng grunnet grunnvannsstand på ca. 90cm. 2.3 Intern vei- og gangsystem Lokal veisystem Det er tre viktige forutsetninger som legger føringer for hvordan den interne veisystemet er utformet. Den første er at adkomsten til feltet skal anlegges fra Joaveien. Den andre er at alt av landbruksjord som skal benyttes til det nye tiltaket, som ligger innenfor den langsiktig grensen for landbruk, skal dispenseres, eller erstattes, med arealer utenfor grensen. Den siste er grunnforhold og plassering av bebyggelse, og dermed veiene, langs med kotene. Notat: Detaljregulering Eivindsveien Forprosjekt Vei og VA Side 4 asplanviak.no