RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING

Transkript

1 RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING Hovedvannledningsprosjektet delrapport 7 KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo : Veifar Tanum, 45/2 Bærum kommune, Akershus FELTLEDER: Kathryn E. Sæther PROSJEKTLEDER: Inger Marie Berg-Hansen Oslo 2010

2 KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr. Tanum 45/2 Kommune Fylke Bærum Akershus Saksnavn Kulturminnetype Hovedvannledning Staver-Bryn Veifar Saksnummer (arkivnr. Kulturhistorisk museum) Tiltakskode/ prosjektkode 2008/ / Eier/ bruker, adresse Tiltakshaver - Bærum kommune Tidsrom for utgravning M 711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdatum UTM sone 32, N , Ø ØK-kart ØK-koordinater CL A-nr. C.nr. 2008/187 C56580/1-5 ID-nr (Askeladden) Negativnr. (Kulturhistorisk museum) Cf33974 Rapport ved: Dato: Kathryn E. Sæther Februar 2010 Saksbehandler: Prosjektleder: Inger Marie Berg-Hansen Inger Marie Berg-Hansen SAMMENDRAG Utgravningen er gjennomført som en del av Hovedvannledningsprosjektet i Bærum kommune. Prosjektet omfatter utgravninger i forbindelse med bygging av Hovedvannledning Staver - Bryn som skal sikre reservevannforsyningen i Bærum. I forbindelse med planleggingen av utbyggingsprosjektet utførte Akershus fylkeskommune arkeologiske registreringer i 2007 og 2008 Denne rapporten omhandler undersøkelsene på, id 6143, og er nr. 7 av 9 delrapporter fra Hovedvannledningsprosjektet. lå på deler av Tanum 45/2, og Kulturhistorisk museum gjennomførte en arkeologisk utgravning av lokaliteten Veifaret, (), er omkring 2 km langt, og strekker seg fra Butterud, gnr 60, via Grini gnr 47, til Tanum middelalderkirke på Tanum gnr 45. Området veifaret ligger i kan karakteriseres som et nasjonalt verneverdig kulturlandskap. Bakgrunnen for denne karakteristikken er tettheten av kulturminner på stedet slik som flere veifar, gravhauger og gårder som utgjør et kulturlandskap. Undersøkelsen av omfattet gravingen av en sjakt tvers over veifaret, som i dag fremstår som en grusvei. Sjaktprofilene viste at den moderne, grusholdige veilaget lå i en U-formet nedsenkning, lik slik man gjerne finner i hulveier. Under veigrusen var det et eldre, humus og kullholdig veilag. Det gamle laget var i motsetning til det moderne veigrusen over formet som et ujevnt, horisontalt lag, noe som indikerte veifar. En kullprøve fra det eldre veilaget er datert til overgangen vikingtid/middelalder. I tillegg ble det tatt ut makro- og pollenprøver fra veifarets profil. I prøvene fra det eldre veilaget ble det påtruffet flere antropogene indikatorer, som viste at landskapet rundt veifaret har vært dyrket og/eller blitt brukt som beitemark. Kulturhistorisk museum,, Universitetet i Oslo Postboks 6762, St. Olavs plass, 0130 Oslo

3 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN DELTAGERE, TIDSROM FORMIDLING LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER UTGRAVNINGEN AV SOPELIMKROKEN III, ID Problemstillinger prioriteringer Utgravningsmetode og metallsøking Kildekritiske forhold Utgravningen Funnmateriale Datering Naturvitenskapelige prøver Analyser Vurdering av utgravningsresultatene, tolkning og diskusjon KONKLUSJON LITTERATUR VEDLEGG Prøver Liste over kullprøver, C56580/ Liste over makroprøver, C56580/ Liste over pollenprøver, C56580/ Tilveksttekst fra gjenstandsdatabasen Fotoliste, Cf Analyser Vedartanalyse av Helge Irgens Høeg Dateringsrapport

4 RAPPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING SOPELIMKROKEN III TANUM, 45/2, BÆRUM KOMMUNE, AKERSHUS KATHRYN ETTA SÆTHER 1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN Utgravningen er gjennomført som en del av Hovedvannledningsprosjeket i Bærum kommune. Prosjektet omfatter utgravninger i forbindelse med bygging av Hovedvannledning Staver - Bryn som skal sikre reservevannsforsyningen i Bærum. I forbindelse med planleggingen av utbyggingsprosjektet utførte Akershus fylkeskommune arkeologiske registreringer i 2007 og 2008 (Trømborg 2008a og b, og Hansen 2008). Riksantikvaren ga dispensasjon med vilkår om arkeologiske undersøkelser for de berørte kulturminnene I tillegg ble det gitt dispensasjon for to riggområder hhv og Tiltakshaver Bærum kommune bestilte utgravning i tre omganger, hhv , og De arkeologiske utgravningene ble gjennomført fortløpende i perioden Denne rapporten omhandler undersøkelsene på, og er nr. 7 av 9 delrapporter fra Hovedvannledningsprosjektet. For ytterligere informasjon om bakgrunnen for utgravningene og prosjektets organisering, vises det til sammenfattende rapport for Hovedvannledningsprosjektet delrapport 1. RAPPORTER HOVEDVANNLEDNINGSPROSJEKTET, BÆRUM Delrapport 1 1 Hovedvannledningsprosjektet, Bærum - sammenfattende rapport. Delrapport 2 2 Vøien I: Bosetningsspor fra tidligneolitikum og bronsealder Delrapport 3 3 Vøien II: Bosetningsspor fra eldre jernalder Delrapport 4 4 Tanum: Kokegropfelt fra jernalder og jordbruksspor fra bronsealder og middelalder Delrapport 5 5 Sopelimkroken I: Bosetningsspor fra senneolitikum, bronsealder og jernalder Delrapport 6 6 Sopelimkroken II: Bosetningsspor fra jernalder Delrapport 7 7 : Veifar 8 Delrapport 8 Tabell 1. BrynI: Jordbruksspor 9 Delrapport 9 Staver I FORFATTER I. M. Berg-Hansen A. Mjærum Vøien I O. Kjos Vøien II K. E. Sæther LOKALITETSNAVN Tanum I KULTURMINNE- TYPER Bosetningsspor Dyrkningslag Bosetningsspor Dyrkningslag Kokegropfelt Jordbruksspor C-NUMMER C C C56692 C. C. Wenn Sopelimkroken I Bosetningsspor C56579 K. E. Sæther Sopelimkroken II Bosetningsspor C56570 K. E. Sæther Veifar C56580 G. Bukkemoen Bryn Jordbruksspor C56691 S. L. Berge Staver I Avskrevet - 2

5 FORFATTER LOKALITETSNAVN KULTURMINNE- TYPER C-NUMMER I. M. Berg-Hansen A. Mjærum Vøien I Bosetningsspor Dyrkningslag C O. Kjos Vøien II Bosetningsspor Dyrkningslag C K. E. Sæther Kokegropfelt Tanum I Dyrkningsspor C56692 C. C. Wenn Sopelimkroken I Kokegropfelt C56579 K. E. Sæther Sopelimkroken II Bosetningsspor C56570 K. E. Sæther Veifar C56580 G. Bukkemoen Bryn Dyrkningslag C56691 S. L. Berge Staver I Avskrevet - Figur 1: Øverst: Oversiktskart over Sør-Norge og Bærum med prosjektområdet avmerket. Nederst: Oversiktskart over prosjektområdet med alle lokalitetene avmerket. Kart: KHM. 3

6 2. DELTAGERE, TIDSROM Utgravningen av ble gjennomført , og deltagerne var: Prosjektleder: Inger Marie Berg-Hansen Feltleder I: Kathryn E. Sæther Maskinfører: Bjørn-Vidar Nyhuus GIS ansvarlig: Magne Samdal Metallsøker: Wilhelm Fronth FORMIDLING Veifaret er fortsatt i bruk den dag i dag, slik at når det ble snittet gjennom veien var det mange som måtte gå utenom hullet vi hadde lagd. Noen få nysgjerrige sjeler stoppet for å spørre hva vi drev med, men i hovedsak ble det utført lite formidling ved utgravningen. 4. LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER Veifaret, (), er omkring 2 km langt, og strekker seg fra Butterud, gnr 60, via Grini gnr 47, til Tanum middelalderkirke på Tanum gnr 45. Området veifaret ligger i kan karakteriseres som et nasjonalt verneverdig kulturlandskap (Trømborg 2008:12). Bakgrunnen til denne karakteristikken er de spesielle geologiske forholdene på stedet, og tettheten av kulturminner som fremdeles er bevart slik som flere veifar, gravhauger og gårder som utgjør et kulturlandskap (ibid.). Tanumplatået er preget av flere synlige fornminner som kan tidfestes til flere perioder i forhistorien. Tanum middelalderkirke (id 85608) ligger på det høyeste punktet på platået. I området rundt kirken er det registrert gravhauger fra bronsealder og jernalder (id 3729, id 33229, id 52998, id 61425, id 61428, id 81407), fossile dyrkningsspor (id 75687), rydningsrøyser (id 11080, id 75781, id 20487) og førreformatoriske bosetningsspor (id ). I en gravhaug på Tanum gård er det blant annet funnet leirkar og biter fra et grønt glassbeger i en gravhaug fra romertid. I tillegg er det gjort løsfunn i området av spinnehjul og ringspenne (id 50057) fra middelalderen, og steinøkser fra yngre steinalder. Veifaret strekker seg også forbi Ringi gård hvor det er registrert førreformatoriske åkerterrasser og tuft. I tillegg møter veifaret på et annet, tilsvarende veifar som strekker seg fra Tokerud til Tanum kirke (Berg-Hansen 2008). 4

7 Området som ble undersøkt ligger innenfor gnr 45, bnr 2, rett øst for der hvor veifaret møter veien Sopelimskroken. I dette området løper det et steingjerde fra nyere tid, (id ), parallelt, på nordlig side av veifaret. Tiltaksområdet smalner ved steingjerdet, slik at vannledningen vil legges gjennom en eksisterende åpning i gjerdet. Sjakten tilknyttet undersøkelsen av veifaret ble gravd ca 3m vest for åpningen, der hvor vannledningen krysser veien. Figur 2: Veifaret sett mot vest. (Bilde Cf33974_5, fotograf K. E. Sæther). Terrenget ved undersøkelsesområdet heller mot vest og sør, og er hovedsakelig omringet av dyrket mark. I veikanten, spesielt mellom veifaret og steingjerde, er det mye villnis. Veifaret selv fremstår som en grusvei, bevokst med en del ugress. 5. UTGRAVNINGEN AV SOPELIMKROKEN III, ID PROBLEMSTILLINGER PRIORITERINGER Innhenting av dateringsmateriale skulle prioriteres ved undersøkelsen av veifaret,. Denne prioriteringen har sin bakgrunn i at man vet lite om veiens brukstid. Registreringene gjort i nærområdet til veifaret, gir den en indirekte datering, men en undersøkelse kan gi et mer pålitelig dateringsgrunnlag. Fra før er veiens utstrekning godt dokumentert, men vår kunnskap om slike kulturminner er begrenset (Berg-Hansen 2008:13). Samtidig med uttakelse av dateringsmateriale skulle det derfor også prioriteres å ta ut pollen og makrfossiloprøver. 5

8 Figur 3: Oversiktskart over veifarets utstrekning, og området som ble snittet. (Kart laget av Lars Thorgersen). 6

9 5.2 UTGRAVNINGSMETODE OG METALLSØKING Under undersøkelsen av ble det kun gravd en sjakt gjennom veifaret. Sjakten ble gravd lagvis i plan med gravemaskin. Profilene ble renset med graveskje og rotsaks. Figur 4: Bjørn-Vidar graver sjakt gjennom veifaret, sett mot SSV. (Bilde Cf33974_7, fotograf K. E. Sæther). Profilene ble tegnet, samt dokumentert med digitalfoto. Kull, makro, - og pollenprøver ble tatt fra østlig profil. Jorda fjernet fra grøfta ble undersøkt med metalldetektor. I tillegg ble det søkt med metalldetektor ca. 20m i hver retning langsmed veifaret. Det ble ikke funnet metallgjenstander som kunne si noe om veiens funksjon eller brukstid. 5.3 KILDEKRITISKE FORHOLD Veigrus utgjør det som er synlig av veien i dag. Før undersøkelsen visste man derimot ikke om grusen kun var lagt oppå eller om flaten var blitt preparert. Det var usikkert om det var bevart eldre veilag under grusen, og i hvilken grad disse eventuelt var skadet. Utgangspunktet for undersøkelsen er at brukstiden for slike veifar er lang, og strekker seg ofte inn i forhistorisk tid. Den lange brukstiden innebærer generelt dateringsproblemer. Under veifarets lange brukstid kan det potensielt ha kommet til dateringsmateriale fra mange forskjellige perioder, som i tillegg kan ha blitt trykket ned i eldre lag. 7

10 5.4 UTGRAVNINGEN I plan var den moderne veien 2,20 meter bred, men sjakten som ble gravd ble gravd et stykke utenfor veien på hver side. Grunnen til dette var at man kunne ikke vite med sikkerhet om dagens veitrasé fulgte eksakt det gamle sporet, og man visste ikke hvor bred den gamle veien kunne være. Sjakten som ble gravd gjennom veifaret ble derfor 6 meter lang og 1,70 m bred. Figur 5: Sjakten gjennom veifar før rensing sett mot NØ. (Bilde Cf33974_9, fotograf K. E. Sæther). Sjakten ble gravd ned gjennom moderne og eldre veilag, og ned til undergrunnen. Hensikten med dette var å skape en god oversiktelig profil, og å blottlegge nok av undergrunnen til å kunne ta en full pollenserie. Terrenget helte litt mot sør, slik at dybden i nordlig og sørlig ende var litt forskjellig. I nord var dybden 1,40 meter, og i sør var den 0,80 meter. Sjakten avdekket 5 lag, som alle var lett synlige i profil. I profiltegningene er lagene differensiert ved hjelp av signaturer og lagnummer (se tegning). Lagene i veifaret er nummeret 1-4. Undergrunnen fikk ikke eget lagnummer i felt, men utgjør lag 5 (se fig 6). Lag 4: Matjord og torv. Lå til hver side for veifaret. I profil hadde laget ujevn form ved at sidekantene både overlappet og stedvis ble overlappet av lag 3, (moderne veilag), og lag 2, (eldre veilag). 8

11 Figur 6: Profiltegning av østlig og vestlig profil i veifaret. (Tegnet av K. Sæther). 9

12 Lag 3: Moderne veilag. Øvre lag i veifaret som bestod av gulbrun grus og steinblandet sand. I profil hadde laget u-form, med ujevn bunn og avrundede sidekanter. Tykkelsen på laget varierte mellom 30 og 40cm. Figur 7: Østlig profil, sett mot NØ. (Bilde Cf33974_11, fotograf K. E. Sæther). Lag 2: Del av eldre veilag. Lag 2 er tolket som en utvasket, lysere utgave av lag 1, uten kull. Overgangen mellom lag 1 og 2 var gradvis og kunne ikke skilles. I stedet utgjorde lag 2 lag 1 s sørlige avgrensning i østlig og vestlig profil. Formen til lag 2 i profil var en forlengelse av lag 1 s ujevne, horisontale form. Over, under og til siden for lag 2 i østlig profil ble det påtruffet matjord, lag 4. Det var litt vanskelig å se avgrensningen mellom lag 2 og matjorda på grunn av likartet farge, men konsistensen dem imellom var ulik ved at lag 2 var fastere, mer kompakt enn matjorda. Lag 1: Eldre veilag. Nederste lag i veifaret som bestod av ganske fast, mørk gråbrun humus og grusholdig sand iblandet litt kull. Stedvis i overgangen mellom lag 1 og 3 var det litt sammenblanding av masser. I profil hadde laget ujevn horisontal form. Tykkelse varierte mellom 15 og 34cm. I sør var lag 1 utvasket, og området ble tildelt eget lagnummer, lag 2, men både lag 1 og 2 anses å representere det gamle veifaret. En kullprøve, KP1, ble tatt fra nedre del av lag 1, sør i profilen, og ble datert til AD , vikingtid/middelalder. Lag 5: Undergrunn. Gulbrun morene som gradvis nedover endret seg til silt FUNNMATERIALE Det ble ikke gjort noen funn av gjenstandsmateriale under utgravningen, men det ble tatt ut forskjellige vitenskapelige prøver. 10

13 5.4.2 DATERING Det ble tatt to kullprøver under utgravningen. Av disse to er en kullprøve, KP1, vedartsbestemt av Helge Irgens Høeg, og datert av laboratoriet for radiologisk datering ved NTNU, Trondheim (se vedlegg og 8.3.2). Kullprøven, KP1, ble datert til overgangen mellom vikingtid/middelalder. KP-nr. Struktur/ lag C-nr. NTNU Lab.nr. Treslag Ukalibrert C14-datering Kalibrert C14-datering. To sigma (OxCal) KP1 Veifar/1 C56580/1 TUa furu, 2 eik 1015±30 AD Tabell 2: Vedartbestemt og datert kullprøve fra. (For fullstendig liste over kullprøver tatt i felt se vedlegg.) NATURVITENSKAPELIGE PRØVER Det ble tatt ut to makrofossilprøver og en pollenserie fra veifarets østlige profil. Av disse ble makroprøven MP1, fra lag 2, og pollenprøvene, PP-A4 fra undergrunnen, PP- A6 fra overgangen undergrunn og lag 2, og PP-A8 fra lag 2, analysert ved Arkeologisk museum, UiS (se Sandvik og Jensen 2009). Figur 8: Pollenserie A, tatt i østlig profil. (Bilde Cf33974_16, fotograf K. E. Sæther). MP-nr. Struktur/lag C.nr AmS. Vit. Nr. Liter Resultat (tall rep. biter) MP1 Veifar/1 C56580/3 2008/ ,2l Bringebær frø, diaspore, hagleskudd og kull Tabell 3: Analysert makrofossilprøve fra. (For fullstendig liste over makroprøver tatt i felt se vedlegg.) 11

14 13 pollenprøver ble tatt ut av østlig profil. De fleste av disse, (8 stk), ble tatt fra undergrunnen og det moderne veilaget (se fig 6). Det ble besluttet å analysere tre av pollenprøvene, PP-A4, A6 og A8, da disse ble ansett å være representative for veifarets eldre brukstid. De resterende pollenprøvene er kassert. PP-nr. Lagnr. veifar C-nr. AmS. Vit. Nr. Resultat PP-A4 Undergr. C56580/5 2008/18-34 Ingen pollen, kun bregnesporer PP-A6 Undergr./lag 1 C56580/5 2008/18-35 Or, bregne, bjørk, hassel og gress. Linbendel, arve, smalkjempe, bergknapp, engsoleie, engsyre. PP-A8 Lag 1 C56580/5 2008/18-36 Burot/malurt, melde, korsblomster, ryllik, kløver. Tabell 4: Analyserte pollenprøver tatt fra. (For fullstendig liste over pollenprøver tatt i felt se vedlegg.) ANALYSER Analyse av makroprøve Det ble påvist et bringebærfrø og en del hagleskudd (Cenococcum geophilum) i makroprøven fra veifaret. Bringebær er en viltvoksende nytteplante, som er meget vanlig over store deler av landet. Tilstedeværelsen av frøet i makroprøven forteller ikke så mye om lanskapet eller menneskelig aktivitet i området. Imidlertid forteller den litt om tilgangen til viltvoksende føde for de som benyttet seg av veien og/eller som bodde i nærområdet. Hagleskudd derimot er en jordbundet sopp som ofte vokser på dyremøkk. Tilstedveværelsen av soppen i prøven indikerer at det har foregått gjødsling av dyrka mark og/eller det har vært beiter i nærområdet (Sandvik & Jensen 2009). Analyse av pollenprøver Pollenprøvene indikerer noe av det samme som funnet av hagleskudd i makroprøven. Med unntak av or, bjørk og hassel kan alle de andre pollenfrøene knyttes til tilstedeværelsen av åker og eng/tun i nærområdet (ibid.). Pollen fra hasseltre derimot vitner i likhet med bringebærfrøet i makroprøven om tilgangen til viltvoksende føde i form av hasselnøtter for de som benyttet seg av veien og/eller bodde i nærområdet. Hassel har også vært brukt til dyrefôr i forhistorien. Imidlertid var det små mengder med hassel i prøvene, noe som trolig betyr at tilgangen var noe begrenset. 5.5 VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE, TOLKNING OG DISKUSJON. Lag 3 består av veigrus av nyere dato, og er tydelig blitt brukt som planeringsmasse så vel som veilag. I profil derimot, hadde lag 3 avrundede sidekanter og ujevn bunn, som begge er karakteristikker forbundet med hulveier. Hulveier er veier som ligger nedsenket i forhold til det omkringliggende terrengets overflate. Senkingen er u-formet i tverrprofil (Gansum 2002:16). Hulveiers nedsenkede form skyldes ikke planmessig skjæringer i terrenget. De har heller ikke oppstått eller blitt anlagt som følge av veiarbeid. Isteden oppstår hulveier etter mange års slitasje som følge av ferdsel, vannerosjon og 12

15 akkumulasjonsprosesser (Gansum 2002). (Akkumulasjonsprosesser betegner løv, kvist, jord og lignende som har blitt avleiret. Disse elementene nedbrytes, og akkumulerer i bunn av hulveien (Gansum 2002:32)). Tolkningen ble imidlertid usikker da lag 1 og 2 ble avdekket under lag 3. Lag 1 og 2 skilte seg klart fra undergrunnen, og kunne tolkes å være et resultat av akkumuleringsprosessene omtalt under hulveier. Deres ujevne, horisontale form derimot, var helt ulik u-formen til lag 3, samt lagene strakk seg lenger, og forbi bunnen av lag 3 (se fig 6). Som sådan var formen til lag 1 og 2 karakteristisk av et veifar. Veifar er en veitype som består av en viss bredde og standard som ikke tilfredsstiller det begrepsinnhold en vil benytte om moderne vei (Gansum 2002:28). Denne veitypen er noen ganger intensjonelt opparbeidet og anlagt, men noen oppstår som følge av gjentatt bruk. I sistnevnte tilfelle kan det også danne seg akkumuleringslag slik som i hulveier. De ulike formene på lag 1, 2 og 3 gjorde det uklart om den snittede veien dreide seg om en hulvei eller veifar fordi de var motstridene i sine indikasjoner. Lag 3 indikerte hulvei, men lag 1 og 2 indikerte veifar. En mulig forklaring kan være at ferdselshyppigheten på veien har variert slik at slite- og akkumuleringsprosessene har endret seg over tid. Når ferdselshyppigheten blir redusert, dannes en ny markoverflate i partier som ikke er lenger i hyppig bruk (Gansum 2002:32). En slik variasjon i ferdselshyppighet er indikert av profilen ved at lag 2 er både dekket, og har delvis dekket matjord sør i profilen (se fig 6). Det kan også være en forklaring på de to ulike formene på lagene i profilen, ved at veien var opprinnelig et veifar som endret seg over tid til en hulvei. C14-dateringen fra lag 1 viser at veien var i bruk ved overgangen vikingtid/middelalder, men veiens indirekte datering tilsier at dens bruk spenner seg fra bronsealderen og til i dag. Med en slik tidsdybde blir mulighetene for at det har skjedd ferdselsendringer stor, noe som støtter forklaringen. Funnene av åker og eng/tun i makro- og pollenprøvene samstemmer godt med funnene av førreformatoriske dyrkning langs veitrasèen (se kap. 4 og 5.4.4). De tidligere registrerte dyrkningssporene og prøvene gir et bilde av et veifar som strekker seg gjennom et antropogent landskap, som er relativt åpent, men med innslag av mer trebevokste områder. Egentlig ikke helt ulikt det vi ser i dag. Makro- og pollenprøvene indikerer også at landskapet har kunnet tilby viltvoksende matplanter. 6. KONKLUSJON omfatter utgravningen av en sjakt gjennom et veifar, ID I toppen bestod veifaret av moderne veigrus som var lagt ned i en u-formet nedsenkning i terrenget. U-formen indikerte at veien tidligere hadde vært en 13

16 hulvei. Under veigrusen var det eldre, humus og kullholdig veilag. Det gamle laget hadde, i motsetning til veigrusen over, ujevn horisontal form, noe som indikerte veifar. Trolig har ferdselshyppigheten på veien variert over den lange perioden veien har vært i bruk, slik at slite og akkumuleringsprosessene har endret formen på veien. En kullprøve fra veifaret ble datert til overgangen vikingtid/middelalder, men veien antas å ha en meget lang brukstid. Denne antagelsen er basert på veifarets tilknytning til eller sammenheng med de mange førreformatoriske kulturminnene registrert langs veitrasèen. I makro- og pollenprøvene tatt fra sjaktens østlige profil ble det påtruffet flere antropogene indikatorer, som viste at landskapet rundt veifaret har vært dyrket og/eller blitt brukt som beitemark i lang tid. Samtidig indikerte de at området også har hatt viltvoksende nyttevekster. 7. LITTERATUR Berg-Hansen, Inger Marie. 2008: Prosjektplan. Undersøkelse av automatisk fredete kulturminner (bosetningsspor og dyrkningsspor fordelt på 8 lokaliteter: id , , , , , , og 61436). Vannledning Staver Bryn. Tanum gnr. 45, Bjerke gnr. 59, Vøien gnr. 78 og Bryn gnr. 92, Bærum kommune, Akershus. Oslo. Hansen, I. Beyer 2008: Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med vannledningstrasè mellom Staver og Bryn ved Vestmarkveien, gnr.56/1 i Bærum kommune. Akershus fylkeskommune. Gansum, Terje 2002: Hulvegprosjektet i Vestfold. Hulveger. Fragmenter av fortidens ferdsel. Kulturhistorisk Forlag AS. Tønsberg. Løken, T, Pilø L. og Hemdorff, O. 1996: Maskinell flateavdekking og utgravning av forhistoriske jordbruksboplasser. En metodisk innføring. Ams- Varia nr.26. Stavanger. Trømborg, M. 2008: Rapport fra registrering i forbindelse med etableringen av vannrørledning mellom gbnr. 56/1 Staver og gbnr. 92/1 Bryn i Bærum kommune, Akershus fylke. Akershus fylkeskommune. Sandvik, P. Utigard & Christine Jensen, 2009: Oppdragsrapport. Analyse av makro- og mikrofossil i sedimentprøver frå Staver-Bryn-prosjektet ved KHM, UiO. Arkeologisk museum, UIS, Stavanger. 14

17 8. VEDLEGG 8.1 PRØVER LISTE OVER KULLPRØVER, C56580/1-2 KPnr Struktur/ lag C-nr. NTNU Lab.nr. Gram Treslag Ukalibrert C14-datering Kalibrert C14-datering. 2 sigma (OxCal) KP1 Veifar/1 C-56580/1 TUa ,9g Furu 0,5g 1015±30 AD og Eik 0,2g KP2 Veifar/1 C-56580/2-2,2g - - Ikke datert LISTE OVER MAKROPRØVER, C56580/3-4 MPnr. Struktur/l C-nr. AmS. Vit. Liter Resultat ag Nr. MP1 Veifar/1 C-56580/3 2008/-126 1,2l Bringebær frø, diaspore, hagleskudd og kull MP2 Veifar/1 C-56580/4-1,3l LISTE OVER POLLENPRØVER, C56580/5 PP-nr. Lagnr. veifar C-nr. AmS. Vit. Nr. Frø PP-A1 Undergr. C-56580/5 - - PP-A2 Undergr. C-56580/5 - - PP-A3 Undergr. C-56580/5 - - PP-A4 Undergr. C-56580/5 08/18-34 Ingen pollen, kun bregnesporer PP-A5 Undergr. C-56580/5 - - PP-A6 Undergr./lag 1 C-56580/5 08/18-35 Or, bregne, bjørk, hassel og gress. Linbendel, arve, smalkjempe, bergknapp, engsoleie, engsyre. PP-A7 Lag 1 C-56580/5 - - PP-A8 Lag 1 C-56580/5 08/18-36 Burot/malurt, melde, korsblomster, ryllik, kløver. PP-A9 Lag 1 C-56580/5 - - PP-A10 Lag1/lag 3 C-56580/5 - - PP-A11 Lag 3 C-56580/5 - - PP-A12 Lag 3 C-56580/5 - - PP-A13 Lag 3 C-56580/

18 8.1.4 TILVEKSTTEKST FRA GJENSTANDSDATABASEN C56580/1-5 Veifar fra jernalder-middelalder fra SOPELIMKROKEN III av TANUM (45 /2), BÆRUM K., AKERSHUS. Utgravningen er gjennomført som en del av Hovedvannledningsprosjektet i Bærum kommune. Prosjektet omfatter utgravninger i forbindelse med bygging av Hovedvannledning Staver - Bryn som skal sikre reservevannforsyningen i Bærum. I forbindelse med planleggingen av utbyggingsprosjektet utførte Akershus fylkeskommune arkeologiske registreringer i 2007 og 2008 (Trømborg 2008a og b, og Hansen 2008). De arkeologiske utgravningene ble gjennomført fortløpende i perioden Denne undersøkelsen omhandler, ID61436, som lå på deler av Tanum 45/2. Terrenget ved undersøkelsesområdet helte mot vest og sør, og var hovedsakelig omringet av dyrket mark. Paralelt med veifaret var det et steingjerde fra nyere tid (ID113250). I veikanten, spesielt mellom veien og gjerdet, var det mye villnis. Veifaret selv fremstod som en grusvei, iblandet en del ugress. Undersøkelsen bestod av å grave en grøft, (snitte), gjennom veifaret. Det ble tatt to kullprøver, to makroprøver, og en pollenserie fra grøftens østlige profil. En kullprøve ble vedartsbestemt av Helge I. Høeg, og datert ved laboratoriet for radiologisk datering ved NTNU (Df4194), (i Sæther & Berg-Hansen 2010). En makroprøve og tre pollenprøver ble analysert ved Arkeologisk museum, UiS (Sandvik og Jensen 2009). 1) Kullprøve fra østlig profil, lag 1, i veifar. Vekt: 2,9 g. 40 biter av prøven er vedartsbestemt. Av disse var 38 furu, og 2 eik (0,2g) (jf. Høeg 2008). Alle bitene med furu er forbrukt ved radiologisk datering: 1015±30BP, 1005 calad calad (TUa-7568). 2) Kullprøve fra østligprofil, lag 1, i veifar. Vekt: 2,2 g. 3) Makroprøve fra østligprofil i veifar, lag 1. Prøven er forbrukt ved analyse utført av AmS (AmS Nat.Vit.nr. 2008/126). I prøven ble det påvist bringebærfrø, noe diasporer,en del hagleskudd og kull (jf Sandvik og Jensen 2009). 4) Makroprøve fra østligprofil i veifar, lag 1. Flottert makroprøve. 5) Pollenprøveserie bestående av 13 pollenprøver, PP-A1 til PP-A13,fra østlig profil i veifar. PP-A4, 6 og 8, ble forbrukt ved analyse (jf Sandvik og Jensen 2009). De resterende prøvene ble kassert. Orienteringsoppgave: Veifaret er omkring 2 km langt, og strekker seg fra Butterud, gnr 60 til Tanum middelalderkirke på Tanum gnr 45. Området som ble undersøkt ligger innenfor gnr 45, bnr 2, rett øst for hvor veifaret møter veien Sopelimskroken. I dette området løper det et steingjerde fra nyere tid, (ID113250), parallelt, på nordlig side av veifaret. Kartreferanse: ØK, CL Projeksjon: EU89-UTM; Sone 32. N: Ø: LokalitetsID: Litteratur: Berg-Hansen, Inger M., , Prosjektplan. Undersøkelse av automatisk fredete kulturminner (bosetningsspor og dyrkningsspor fordelt på 8 16

19 lokaliteter: id , , , , , , , 61436). Vannledning Staver-Bryn. Tanum gnr.45, Bjerke gnr. 59, Vøien gnr. 78 og Bryn gnr. 92, Bærum kommune, Akershus. Hansen, I. Beyer, , Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med vannledningstrasè mellom Staver og Bryn ved Vestmarkveien, gnr.56/1 i Bærum kommune. Akershus fylkeskommune. Sandvik, P. Utigard & Christine Jensen, , Oppdragsrapport. Analyse av makro- og mikrofossil i sedimentprøver frå Staver-Bryn-prosjektet ved KHM, UiO. AmS, Stavanger. Sæther, Kathryn E. & Inger M. Berg-Hansen, , Rapport arkeologisk utgravning. Hovedvannledningsprosjektet. Delrapport 7. : Veifar. Trømborg, Malin, a, Rapport fra etableringen av vannrørledning mellom gbnr.56/1 Staver og gbnr.92/1 Bryn i Bærum kommune, Akershus fylke. Trømborg, Malin, b, Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner på gbnr. 45/2 Tanum nordre, i forbindelse med etableringen av vannrørledning mellom Bryn og Staver i Bærum kommune, Akershus fylkeskommune. 17

20 8.2 FOTOLISTE, CF33974 Cf.nummer Motivbeskrivelse Retning_Sett_Mot Fotograf Cf33974_1 Oversiktsbilde av veifar før snitting. Øst KES Cf33974_2 Oversiktsbilde av veifar før snitting. Øst KES Cf33974_3 Oversiktsbilde av veifar før snitting. Øst KES Cf33974_4 Oversiktsbilde av veifar før snitting. Øst KES Cf33974_5 Oversiktsbilde av veifar før snitting. Vest KES Cf33974_6 Oversiktsbilde av veifar før snitting. Vest KES Cf33974_7 Maskin graver grøft gjennom veifar. Østsørøst KES Cf33794_8 Maskin graver grøft gjennom veifar. Østsørøst KES Cf33974_9 Østlig profil før rensing. Nordøst KES Cf33974_10 Vestlig profil før rensing. Nordvest KES Cf33974_11 Østlig profil etter rensing med målestokk. Nordøst KES Cf33974_12 Østlig profil etter rensing med målestokk. Øst KES Cf33974_13 Østlig profil etter rensing med målestokk. Øst KES Cf33974_14 Østlig profil etter rensing med målestokk. Øst KES Cf33974_15 Pollenserie A i østlig profil. Øst KES Cf33974_16 Pollenserie A i østlig profil. Øst KES Cf33974_17 Ferdig renset vestlig profil med målestokk. Nordvest KES Cf33974_18 Ferdig renset vestlig profil med målestokk. Nordvest KES 8.3 ANALYSER VEDARTANALYSE AV HELGE IRGENS HØEG 18

21 8.3.2 DATERINGSRAPPORT 19