Utbygging av Bodalstranda - innbyggerforslag. Delegeringsreglementet - taletid i bystyret og diverse endringer. 79/17 17/ Middagsservering 10

Transkript

1 Møteinnkalling Bystyret Dato: kl. 17:00 Sted: Merk! Skjeberg Administrasjonsbygg - møterom Oscar Torp Forfall meldes snarest til formannskapskontoret telefon eller mobil evt. e-post: hoe@sarpsborg.com. Varamedlemmer møter kun etter nærmere beskjed. Strømming av bystyremøter Fra kl er det lagt opp til informasjon/opplæring ifbm. at bystyrets møter fra oktober vil bli strømmet/direktesendt på nett. Gruppemøter NB! Pga. valgdag på mandag er alle gruppemøter lagt til tirsdag For de partiene som skal møte i valgstyret kl. 1800, er gruppemøtene satt opp kl Arbeiderpartiet tirsdag kl 1830 Formannskapssalen Høyre tirsdag kl 1830 møterom Olav den hellige. Fremskrittspartiet tirsdag kl 1830 John Joseph Anderson Kristelig Folkeparti tirsdag kl 1800 Møterom Asbjørn Halvorsen Senterpartiet tirsdag kl 1900 Møterom Roald Dahl Miljøpartiet De Grønne tirsdag kl Robert Normann Pensjonistpartiet tirsdag kl 1600 Møterom Roald Dahl Sosialistisk Venstreparti tirsdag kl 1800 Møterom politikerkontor Venstre tirsdag kl 1800 Møterom politikerkontor ******* Servering Det blir enkel servering fra kl SAKSKART Side Saker til behandling 77/17 17/ /17 16/ Utbygging av Bodalstranda - innbyggerforslag Delegeringsreglementet - taletid i bystyret og diverse endringer /17 17/ Middagsservering 10 80/17 17/ Økt lærertetthet i Sarpsborgskolen - sluttbehandling /17 15/ Endring av gebyrforskrift for vann og avløp 22 1

2 82/17 17/ /17 14/ /17 15/ /17 17/ Krav fra bystyremedlemmer om opprettelse av sak om eldreomsorg Detaljreguleringsplan for Fv Undergang for gang- og sykkelvei ved Tune kirke - Sluttbehandling Detaljreguleringsplan for Vistertoppen - avsluttende behandling Kommunale målsetninger om forvaltning av bever og forskrift om jakt og fangst av bever i Sarpsborg /17 17/ Varmepumpe Hafslundsøy Barneskole 43 87/17 17/ /17 15/ /17 16/ /17 16/ Forespørsel fra Halden om deltakelse i Østfold kontrollutvalgssekretariat Klaus Lintho (AP) søknad om fritak fra vervet som vararepresentant til Forliksrådet Anne Løkkeberg (H) - fritak fra politiske verv i Sarpsborg kommune Elisabeth Hatlem (AP) - fritak fra politiske verv i Sarpsborg kommune /17 13/ Interpellasjon - regulering av bruk av vannscooter 55 92/17 13/ Interpellasjon - gjengrodde områder 56 93/17 13/ Interpellasjon - vann og avløp - Varteig Nord 57 Referatsaker 17/17 17/ Protokoll Bystyret /17 17/ Protokoll kontrollutvalget i sarpsborg Formannskapskontoret Sindre Martinsen-Evje Ordfører Hilde Øisang Formannskapssekretær 2

3 Saker til behandling 77/17 Utbygging av Bodalstranda - innbyggerforslag Arkivsak-dok. 17/ Arkivkode. Saksbehandler Lars Noreng Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 2 Bystyret /17 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: André Formoe Odsbu (kommuneadvokat), Anne Elisabeth Ramtvedt (enhet plan og samfunnsutvikling) Rådmannens innstilling: Innholdet i innbyggerforslaget vurderes ved behandling av reguleringsplan for Bodalstranda, eventuelt ved behandling av ny kommuneplanens arealdel. Vedlegg: Innbyggerforslag om Bodalstranda mottatt 22. mai 2017 Sammendrag: Sandbakken og Klavestadhaugen velforening, Løken velforening og Naturvernforbundet i Sarpsborg har sendt inn et innbyggerforslag med krav om at utbyggingsområdet Bodalstranda i arealplanen skal tilbakeføres til LNF-område (landbruk, natur og friluft). Slik rådmannen forstår innbyggerforslaget innebærer det at arealplanen skal endres ved at et boligområde gis et annet formål. Bystyret er kommunens høyeste beslutningsorgan og det organ som vedtar arealplanen. Likevel kan bystyret ikke lovlig fatte et slikt vedtak uten å følge de krav plan- og bygningsloven stiller til prosesser som skal gjennomføres i forkant av en slik endring. Rådmannen innstiller på at innbyggerforslagets innhold vurderes ved behandling av reguleringsplan for Bodalstranda, eventuelt ved behandling av ny arealplan. Et slikt vedtak tilfredsstiller lovens krav til behandling av innbyggerforslag. Utredning: Kommunelovens 39a om «Innbyggerforslag» slår fast at innbyggere i en kommune kan fremme forslag som gjelder kommunens virksomhet, og at kommunestyret plikter å ta stilling til forslaget dersom minst 300 innbyggere står bak det. I bestemmelsen heter det videre: «Kommunestyret eller fylkestinget skal ta stilling til forslaget senest 6 måneder etter at det er fremmet. Tidsfristen gjelder ikke dersom forslaget henvises til behandling i forbindelse med 3

4 pågående plansak etter plan- og bygningsloven». Bestemmelsen slår videre fast at innbyggerforslag ikke kan fremmes dersom kommunestyret allerede har tatt stilling til innholdet i samme valgperiode. Sandbakken og Klavestadhaugen velforening, Løken velforening og Naturvernforbundet i Sarpsborg har sendt inn et innbyggerforslag til Sarpsborg kommune. Forslaget har følgende ordlyd: «Vi krever at Sarpsborg bystyre på nytt vurderer utbyggingsområdet Bodalstranda i arealplanen. Ingen boligutbygging Bodalstranda tilbakeføres til LNF-område.» Dokumentene er registrert mottatt hos Sarpsborg kommune De er sendt inn via minsak.no, og inneholder godt over 300 navn med tilhørende adresser. Rådmannen legger dermed til grunn at minst 300 innbyggere i Sarpsborg kommune stiller seg bak forslaget, uten at det er foretatt noen ytterligere kontroll av dette. Rådmannen legger videre til grunn at avsenderne bak innbyggerforslaget med «Bodalstranda» mener område B-4.2 i kommuneplanens arealdel (heretter kalt «arealplanen»), vedtatt av bystyret Området er i arealplanen kalt «Bodalsvei». Det er på 49 dekar og angitt som boligområde. Antall boenheter er anslått til 100. Planen setter følgende merknad på området: «Forutsetter at utbygging ikke bidrar til forurensning av Isesjø. Bred buffersone mot Bodalstranda. Det skal sikres turtrase for allmenn ferdsel og trygge snarveier gjennom området uten sammenheng med veinettet for øvrig. Se på adkomst via gnr. 1023/17.» Det er varslet oppstart av reguleringsarbeid som omfatter det aktuelle området ved brev datert og kunngjøring senere samme måned. Planområdet er da gitt betegnelsen «Bodalstranda». Et planforslag er oversendt kommunen for behandling. Det er fremmet sak til møtet i utvalg for plan, miljø og teknikk 30. august med innstilling fra rådmannen om at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. Kommunen er planmyndighet for de nevnte planene etter plan- og bygningsloven. Bystyret har vedtatt arealplanen, og skal også vedta framtidige reviderte utgaver av denne. Det er også bystyret som eventuelt skal vedta en reguleringsplan for området. Innbyggerforslaget må derfor anses å gjelde et kommunalt anliggende, selv om plan- og bygningsloven også har bestemmelser som innebærer at bystyrets vedtak kan overprøves av statlige myndigheter. Slik rådmannen forstår innbyggerforslaget innebærer det at arealplanen skal endres slik at område B-4.2 ikke lenger skal være boligområde. Bystyret er kommunens høyeste beslutningsorgan og det organ som vedtar arealplanen. Likevel kan bystyret ikke lovlig fatte et slikt vedtak uten å følge de krav plan- og bygningsloven stiller til hva slags prosess som skal gjennomføres i forkant av en slik endring. Plan- og bygningsloven stiller krav om at når en plan skal revideres, skal offentlige organer og andre interesserte varsles. For kommuneplanens arealdel vil det bli utarbeidet et planprogram som avklarer formål og viktige problemstillinger for planarbeidet. Planprogrammet sendes på høring før det stadfestes. Senere vil selve planforslaget bli sendt på høring før planen kan fremmes til sluttbehandling i bystyret. Gyldendal rettsdata sier blant annet følgende om kommuneloven 39 a: «Forslag knyttet til sak som inngår i en pågående planprosess etter plan- og bygningsloven vil mest hensiktsmessig behandles i forbindelse med denne. Plan- og bygningsloven 2008 har i og bestemmelser om offentlig kunngjøring av oppstart av planarbeid, med forslag til planprogram, og i om offentlig høring om planforslag. Initiativforslag bør ikke behandles løsrevet fra denne sammenhengen, men behandles som et ledd i planprosessen.» 4

5 Rådmannen viser til Kommunal- og moderniseringsdepartementets veileder om ordningen med innbyggerforslag, der det står følgende om at kommunestyret skal ha tatt stilling til forslaget innen seks måneder: «Det kreves likevel ikke at kommunestyret har fattet endelig beslutning i saken. Forslag som fremmes kan berøre komplekse saker med vidtrekkende konsekvenser, hvor det kanskje kreves samordning med for eksempel kommuneplan m.m. Det må således være tilstrekkelig at saken er behandlet i kommunestyret eller fylkestinget og at det er fastlagt et løp for videre saksgang.» Forslaget til reguleringsplan skal i henhold til kommunens delegeringsreglement først behandles av utvalg for plan, miljø og teknikk, som avgjør om det skal legges ut til offentlig ettersyn. Etter det offentlige ettersynet vil utvalget eventuelt fremme reguleringsplanen til avsluttende behandling i bystyret. Hvorvidt bystyret faktisk får reguleringsplanen til behandling vil avhenge av utvalgsbehandlingene og det offentlige ettersynet. En revisjon av arealplanen for Sarpsborg kommune er planlagt igangsatt høsten Rådmannen innstiller på at innbyggerforslagets innhold vurderes ved behandling av reguleringsplan for Bodalstranda, eventuelt ved behandling av ny arealplan. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ikke vurdert. Miljø: Miljømessige konsekvenser vil bli vurdert i reguleringsplanen for Bodalstranda og i revisjon av arealplanen. Folkehelse: Konsekvenser for folkehelse vil bli vurdert i reguleringsplanen for Bodalstranda og i revisjon av arealplanen. Behandling i Formannskapet : Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Stein Erik Westlie (FRP), ordfører Sindre Martinsen-Evje (AP), Svein Larsen (AP) Votering Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling Innholdet i innbyggerforslaget vurderes ved behandling av reguleringsplan for Bodalstranda, eventuelt ved behandling av ny kommuneplanens arealdel. 5

6 78/17 Delegeringsreglementet - taletid i bystyret og diverse endringer Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. Saksbehandler Lars Noreng Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 2 Bystyret /17 Saksordførersak. Saksordfører: Svein Larsen (Ap), Ann-Hege Indrevoll (H) Medsaksbehandlere: André Formoe Odsbu (kommuneadvokat), Hilde Øisang (enhet kommunikasjon og service), Ellen Bråtekas (enhet eiendom) Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Forslag til revidert delegeringsreglement endring fra eksisterende reglement er vist i dokumentet Sammendrag: Saken gjelder nye bestemmelser for taletid i Sarpsborg bystyre samt diverse andre endringer i kommunens delegeringsreglement. Rådmannen har utarbeidet et forslag til revidert delegeringsreglement. Forslaget innebærer at taletiden for et innlegg i bystyret normalt skal være maksimalt fem minutter, uten begrensning i antall innlegg den enkelte representant kan holde. Videre foreslår rådmannen enkelte endringer i bestemmelsene om spørsmål og interpellasjoner og om saksordførerrollen. Behandling av områdereguleringsplaner foreslås flyttet fra utvalg for plan, miljø og teknikk til formannskapet. Gjeldende politiske vedtak om fullmakt til kjøp og salg av eiendom er også tatt inn i reglementet, og det tydeliggjøres at formannskapet har vide fullmakter på dette området. Myndighet til å skrive under på avtaler om kjøp og salg foreslås flyttet fra ordføreren til rådmannen. Det er også gjort tilpasning til andre politiske vedtak samt andre presiseringer og språklige endringer. Utredning: Sarpsborg kommunes delegeringsreglement er styrende for fordeling av myndighet mellom ulike folkevalgte organer, og mellom folkevalgte organer og rådmannen. Dokumentet inneholder også regler for behandling av saker i de folkevalgte organene. Denne saken omhandler endringer i delegeringsreglementet. Utgangspunktet for saken er et forslag fra Høyre om å innføre taletid i bystyrets møter. Rådmannen mener det er behov også for andre endringer ut fra erfaringer med nåværende delegeringsreglement, og ut fra politiske vedtak som er fattet siden siste revidering i mai Saksframlegget inneholder en drøfting av ordning med taletid, og beskriver hvilke endringer som er foreslått om det. Deretter beskrives hovedtrekkene i de øvrige foreslåtte endringene i reglementet. Det er lagt ved en versjon av forslag til revidert delegeringsreglement som viser 6

7 alle endringer, med en kort begrunnelse. Foreslått ny tekst står med blå skrift, tekst som foreslås fjernet er vist i rødt og er overstreket. Begrunnelse for de ulike endringene er lagt i merknadsfelt til høyre for teksten. Taletid Taletid innebærer at varigheten på innlegg i et møte begrenses til et visst antall minutter. Hensikten er å begrense møtenes varighet og forbedre møteavviklingen. Taletid kan eventuelt kombineres med å begrense antall innlegg hver representant kan ha i en enkelt sak. Bystyret kan vedta regler om taletid for det enkelte møtet, men kan også ta inn regler om dette i delegeringsreglementet. Reglene vil da i utgangspunktet gjelde for alle bystyrets møter. Nåværende delegeringsreglement inneholder ingen generell begrensning av taletiden i folkevalgte organer i Sarpsborg kommune. Bystyret har i henhold til reglementet anledning til å vedta begrenset taletid, men dette har ikke vært praktisert i de to siste bystyreperiodene sett bort fra budsjettbehandlingene i desember. Flere forhold bør avveies når taletid skal vurderes. Det er et viktig hensyn at hver enkelt folkevalgt skal kunne gi uttrykk for sine synspunkter i alle saker bystyret behandler. På den annen side kan mange lange innlegg og lange møter oppleves urimelig belastende for representantene. Dette har vært tilfelle i enkelte møter i Sarpsborg bystyre. Bystyrets møte 23. mai varte til klokken 23.20, og flere representanter ba om å bli permittert før møtet var slutt. At møtets varighet medfører at bystyret ikke er fulltallig gjennom alle saker er svært uheldig. Langvarige møter kan også medføre at enkelte avstår fra å holde innlegg fordi de ikke ønsker å bidra til å forlenge møtene ytterligere. Etter dialog med saksordførerne foreslår rådmannen å fastsette en maksimal taletid på 5 minutter, uten noen begrensning i antall innlegg. Det gjøres unntak for saksordførere, som får inntil 10 minutter til sitt første innlegg i saken. Ved behandling av årsbudsjett og handlingsplan vedtar bystyret egne ordninger for taletid. Bystyret vil fortsatt ha mulighet til å vedta egne regler for taletid for et enkelt møte eller en enkelt sak. Endringene gjelder reglementets punkt Øvrige endringer Kommuneloven slår fast at ethvert medlem av et folkevalgt organ har anledning å stille spørsmål i organets møter, også til saker utenom dagsordenen. Gjeldende delegeringsreglement har likevel egne bestemmelser om spørsmål og interpellasjoner, punkt Der er det satt frist for innsending av interpellasjoner, og også for spørsmål «dersom medlemmet ønsker et utfyllende svar». Ordningen med interpellasjoner foreslås videreført, men strammes noe inn ved at ordføreren kan avvise interpellasjoner som ikke er et kommunalt anliggende, samt interpellasjoner som omhandler saker som er planlagt behandlet i et forestående bystyremøte. Nåværende frist for å innlevere en interpellasjon, to uker før bystyrets møte, foreslås opprettholdt. Derimot foreslår rådmannen å fjerne frist og forenkle bestemmelsene for øvrige spørsmål. Det vil da være opp til bystyrets medlemmer om de vil melde inn eventuelle spørsmål i forkant av møtene, med sikte på å få et best mulig forberedt svar. Saksordførerrollen er omfattende beskrevet i delegeringsreglementet, punkt 19. Det foreslås en tilpasning til praksis ved at det blir en hovedregel at saksordfører ikke møter når formannskapet behandler saksordførersaker som er lagt til et av utvalgene. Det er også gjort andre presiseringer av gjeldende praksis, samt at teksten er bearbeidet og forenklet. Gjeldende delegeringsreglement har følgende formulering: «For at et folkevalgt organ skal være lovlig satt må det følge de bestemmelser som er inntatt i kommuneloven og dette reglementet». Det vil være urimelig om ethvert brudd på bestemmelsene i reglementet skal 7

8 føre til at vedtakene i et folkevalgt organ anses ugyldige. Rådmannen foreslår derfor at formuleringen fjernes. I gjeldende delegeringsreglement, punkt 1.3, står det at de 43 bystyrerepresentantene så langt som mulig skal fordeles på formannskapet og de tre tyngste politiske utvalgene. En slik formulering harmonerer ikke med kommunelovens regler, som tilsier at de politiske grupperingene selv avgjør hvilke kandidater de vil velge. Punktet foreslås derfor endret til å slå fast at de som velges som faste medlemmer av utvalgene skal være medlemmer eller varamedlemmer til bystyret. Formannskapets medlemmer og varamedlemmer skal i henhold til kommuneloven være faste medlemmer av bystyret. Nåværende reglement legger opp til at kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner, som blant annet sentrumsplanen, skal behandles i formannskapet før sluttbehandling i bystyret. Områdereguleringsplaner og detaljreguleringsplaner er derimot lagt til utvalg for plan, miljø og teknikk. Dette omfatter både å vedta eventuelt planprogram og legge planforslag ut til offentlig ettersyn. Områderegulering skal ifølge plan- og bygningsloven «brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken». Mens det vanligvis er private som utarbeider en detaljreguleringsplan, vil det normalt være kommunen som igangsetter områderegulering. Rådmannen mener områderegulering bør legges til formannskapet, som også har arealplanen og sentrumsplanen. Områderegulering vil ofte forutsette bruk av virkemidler som formannskapet rår over i større grad enn utvalg for plan, miljø og teknikk. Omleggingen er ivaretatt gjennom endringer i reglementene for formannskapet (punkt 5) og for utvalg for plan, miljø teknikk og (punkt 11), samt delegering etter særlov for plan- og bygningsloven (punkt 17). Bystyret har gjennom Plattform for eiendomsforvaltning, behandlet 2. mars 2017, vedtatt retningslinjer for salg av eiendom i Sarpsborg kommune. Retningslinjene beskriver hvordan salg som hovedregel skal foregå, men angir også situasjoner der formannskapet kan gjøre unntak og der rådmannen kan gjøre unntak. Det er tatt inn formuleringer i forslag til nytt delegeringsreglement som speiler de vedtatte retningslinjene. Videre er det tydeliggjort at formannskapet har vide fullmakter innen kjøp og salg av eiendom. Denne type saker er mer hensiktsmessig og rasjonelt å behandle i et mindre organ som formannskapet enn i bystyret, blant annet fordi det ofte vil være informasjon i sakene som må unntas offentlighet. Da det i 2012 ble besluttet at Sarpsborg kommune skulle forvalte og utvikle eiendom innenfor egen organisasjon framfor i et selskap, var det en forutsetning at beslutninger om kjøp og salg av eiendom skulle kunne skje på en hensiktsmessig, effektiv og forvaltningsmessig god måte. Rådmannen foreslår videre at fullmakt til å tinglyse avtaler samt underskrive avtaler om kjøp og salg av eiendom flyttes fra ordføreren til rådmannen. Hensikten er å forenkle formalitetene rundt dette, uten å endre selve beslutningsmyndigheten. Utkastet til nytt delegeringsreglement inneholder også andre tilpasninger til politiske vedtak, presiseringer og språklige endringer som ikke innebærer noen reelle endringer i myndighetsfordelingen de ulike organene imellom. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen vesentlige konsekvenser. Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser. 8

9 Folkehelse: Ingen vesentlige konsekvenser. Rådmannens anbefaling: Revidert delegeringsreglement vedtas slik det framgår av vedlegg til saksframlegget. Behandling i Formannskapet : Saksordførerne Svein Larsen og Ann-Hege Indrevoll orienterte om saken. Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Ordfører Sindre Martinsen-Evje (AP), Ann-Hege Indrevoll (H), Stein Erik Westlie (FRP), Harald Rønneberg (H), Svein Larsen (AP), Marit Kildedal (H), Arild Smaaberg (SP) Saksordførerne fremmet følgende forslag til innstilling: Revidert delegeringsreglement vedtas slik det framgår av vedlegg til saksframlegget. Representanten Stein Erik Westlie fremmet følgende forslag på vegne av Fremskrittspartiet: Taletiden forblir som i dag. Votering Saksordførernes innstilling ble satt opp mot forslaget fra Fremskrittspartiet. Saksordførernes innstilling ble vedtatt med 10 mot 1 stemme. (Mindretallet FRP 1) Formannskapets innstilling Revidert delegeringsreglement vedtas slik det framgår av vedlegg til saksframlegget. 9

10 79/17 Middagsservering Arkivsak-dok. 17/ Arkivkode. Saksbehandler June Søfting Saksgang Møtedato Saknr 1 Eldrerådet /17 2 Utvalg for velferd og folkehelse /17 3 Administrasjonsutvalg /17 4 Formannskapet /17 5 Bystyret /17 Saksordførersak. Saksordfører: Lisbeth Nesteng Medsaksbehandlere: Idar Hollsten, Team transport Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Sammendrag: Ved behandling av handlingsplan ble rådmannen bedt om å utrede muligheter for å servere middag senere på dagen. Oppstartsnotat og underveismelding er behandlet i Utvalg for velferd og folkehelse, henholdsvis og Endringen er ønskelig for å bedre den enkeltes ernæringssituasjon og legge til rette for en jevnhet i måltidene gjennom døgnet og derigjennom øke matlyst og trivsel. Tilbud om 3 hovedmåltider samt et lettere kveldsmåltid, tar hensyn til et jevnlig og hensiktsmessig matinntak gjennom døgnet. Det viktigste med omleggingen er ikke et større, men et jevnere matinntak. Middagsserveringen på hverdager anbefales å starte kl Servering av middag fra kl forutsetter forskyvning av medarbeidernes arbeidstid på produksjons-kjøkkenet, i transporten, i sykehjem og i bofellesskap. Omfanget av merkostnader vil hovedsakelig omfatte økning i andel timer med kveldstillegg. Totalkostnad tilsvarende ca kroner. Måltidsstrukturen lørdager, søndager og øvrige høytider bør videreføres som i dag. Utredning: Ved behandling av handlingsplan ble rådmannen bedt om å utrede muligheter for å servere middag senere på dagen. Oppstartsnotat og underveismelding er behandlet i Utvalg for velferd og folkehelse, henholdsvis og Sarpsborg kommune produserer ca. 750 middagsporsjoner på hverdager og ca. 550 i helger ved kommunens eget kjøkken etter kok-server metoden. Det innebærer at nyprodusert middag umiddelbart transporteres for servering ved sykehjem og bofellesskap. Samtidig 10

11 pakkes varm middag, og et transportkorps leverer middagen direkte hjem til den enkelte hjemmeboende. Middagen bør serveres innen 2 timer etter ferdigstillelse av hensyn til temperatur og bevaring av utseende og næringsinnhold. Dagens produksjon tilrettelegger for middag klar til servering ca. kl i sykehjem og bofellesskap og noe senere og mer variert for hjemmeboende avhengig av transportavstand fra kommunens kjøkken. Fordelen med å flytte middagen til det som er vanlig middagstid for folk flest, er at måltidene fordeles jevnere utover de timene man er våken. Helsedirektoratet framhever i en rapport at senere middag kan forebygge underernæring blant eldre. Mange kommuner som har innført senere middag erfarer at pasientene trives bedre, blir roligere og sover bedre. Innspill gjennom lokal brukerundersøkelse støtter ønske om senere middagsservering i sykehjem. Dersom middag skal serveres fra kl vil forskyvning av produksjon og servering av middag medføre endringer for medarbeidernes arbeidstid ved produksjonskjøkkenet og for medarbeidere som kjører middag til sykehjem, bofellesskap, og hjemmeboende. Logistikken på utkjøring av varm middag forutsetter endring av kjøreruter og alternativ rekkefølge på levering for å unngå større forsinkelser i rush-trafikken på ettermiddagen. Forskyvning av middagsservering i sykehjem og bofellesskap vil medføre ulike konsekvenser avhengig av lokal organisering. Endringen vil kunne tre i kraft cirka 6 uker etter at beslutning er tatt. Det vurderes at måltidsendringen hovedsakelig kan løses ved interne justeringer og med økning på ca. 150 antall arbeidstimer med kveldstillegg. Totalkostnaden er beregnet til ca kroner pr.år. Hjemmetjenesten og Boveiledningstjenesten kan tilrettelegge for senere middag uten store endringer. Dagsentrene avslutter dagen tidligere og dagsenterbrukerne gis derfor mulighet til å spise middag før de reiser hjem. Dette kan tilrettelegges gjennom særskilte metoder fra produksjonskjøkkenet fordi det totale antallet er lavt. Tilbud om 3 hovedmåltider samt et lettere kveldsmåltid daglig skal ta hensyn til et jevnlig og hensiktsmessig matinntak. Det viktigste med omleggingen er ikke et større matinntak, men et jevnere matinntak gjennom døgnet. For å tilby et ernæringsmessig godt kosthold er det avgjørende at mellommåltider med f.eks. kake eller vafler holdes på et minimum og helst bare i helgene. Spesielt i sykehjem vil middagsmåltidet vare omkring 1 time av hensyn til beboere som trenger god tid på et middagsmåltid med hovedrett og dessert. Middagsserveringen anbefales å starte kl Ved ny ordning erstattes middag kl av formiddagsmat/lunsj. Beboere i sykehjem har muligheter for tilgang til mat og drikke når behov oppstår. Det kan f.eks. være aktuelt med tidlig-frokost for de som våkner tidlig og for et senere kveldsmåltid for de som velger å legge seg sent. Spesielle behov for dietter og ønskemat ivaretas særskilt og individuelt. Signaler fra brukerne gjennom brukerundersøkelser viser at det blir servert for hyppige måltider og at det ofte ikke er mulig å bli sulten til neste måltid. Det forventes at det er få beboere som vil ønske et tungt og omfattende sent kveldsmåltid få timer etter middag. Det anbefales at beboerne tilbys et kveldsmåltid med lettere mat som f.eks varm suppe, havregrøt, yoghurt o.l, og som ikke vil forstyrre en rolig nattesøvn. Erfaringsmessig vil mange beboere ønske å legge seg rundt kl

12 Retningsgivende måltidsstruktur på hverdager vil være: Ca kl Frokost Ca kl Formiddagsmat/lunsj Ca kl Middag Ca kl Lett kveldsmåltid Måltidsstrukturen lørdager, søndager og øvrige høytider anbefales opprettholdt av hensyn til døgnrytme tilpasset helg. Måltidsstrukturen i helger oppleves positivt av beboerne og anbefales videreført. Særlig setter beboerne pris på lørdagens grøtmiddag og kveldsmåltid med lørdagskos. Retningsgivende måltidsstruktur lørdag, søndag og helligdager vil være: Ca kl Frokost Ca kl Middag Ca kl Kaffe m/kake Ca kl Kveldsmat/Lørdagskos Ca. kl Senkvelds Enhver måltidsstruktur må lokalt ta hensyn til beboergruppens individuelle og skiftende behov og sammensetning. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Merkostnader vil hovedsakelig relateres til flere timer med kveldstillegg. Omfanget av merkostnader vil omfatte økning i antall timer med kveldstillegg med ca. 150 timer pr. uke. Kostnad pr. år vil beløpe seg til ca kroner. Det er i HP-perioden ikke avsatt budsjettmidler til merkostnader for senere middagsservering. Miljø: Tilrettelagt fellesbespisning gir forutsigbare sosiale aktiviteter og trivsel Folkehelse: Senere middagsservering vurderes positivt med tanke på å bedre den enkeltes ernæringssituasjon og legge til rette for en jevnhet i måltidene gjennom døgnet. Dette kan blant annet bidra til økt matlyst, trivsel og forbedret søvnkvalitet. Rådmannens anbefaling: Beskrivelsen i saksframlegget legges til grunn for eventuell innføring av senere middagsservering i omsorgstjenesten i Sarpsborg. Beslutning om innføring tas i forbindelse med behandling av handlingsplan med årsbudsjett for Behandling i Administrasjonsutvalg : Følgende hadde ordet ved behandling av saken: Linda M. Engsmyr (AP), Svein Larsen (AP), Marit Kildedal (H), kommunesjef Reidar Handelsby, Hanne Berg Johansen (ansattes representant), Eva E. Johansen (ansattes representant), SteinErik Westlie (FRP). 12

13 Svein Larsen (AP) fremmet på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet følgende forslag: Saken tas til orientering. Det etableres snarest mulig en arbeidsgruppe med representanter fra arbeidsgiver og tillitsvalgte som skal sikre at ansatte ivaretas på en god måte under og etter eventuell omleggingen. Vedtaket oversendes styringsgruppen, for drøfting av mandatet. Stein Erik Westlie (FRP) fremmet på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet følgende tilleggsforslag: Dersom nye tider blir innført, innføres samme måltidsstruktur også lørdag, søndag og helligdager. Votering: Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre fikk to stemmer (1 FRP, 1 H) og falt. Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble enstemmig vedtatt. Uttalelse fra Administrasjonsutvalget : Saken tas til orientering. Det etableres snarest mulig en arbeidsgruppe med representanter fra arbeidsgiver og tillitsvalgte som skal sikre at ansatte ivaretas på en god måte under og etter eventuell omleggingen. Vedtaket oversendes styringsgruppen, for drøfting av mandatet. Behandling i Eldrerådet : Ordet i saken: Tor Minge, Ellen Mikkelsen, Arne Holmstøen, Thorbjørn Olsen, Ann-Karin Aarvik, Rolf Midtvåge, Laila Olsen Saksordfører Lisbeth Nesteng (AP) hadde oversendt saksordførers innstilling i saken: - I 2018 innføres endring i måltidsstruktur i omsorgstjenesten i Sarpsborg kommune. Beskrivelsen i saksframlegget legges til grunn. - Måltidsstrukturen lørdager, søndager og øvrige høytider videreføres som i dag. - Totalkostnaden, ca , innarbeides i budsjett 2018 og handlingsplan Det etableres snarest mulig en arbeidsgruppe med representanter fra arbeidsgiver og tillitsvalgte som skal sikre at ansatte ivaretas på en god måte under og etter eventuell omlegging. - Den nye ordningen evalueres etter et år. Votering Eldrerådet sluttet seg enstemmig til saksordførers innstilling. Uttalelse fra eldrerådet - I 2018 innføres endring i måltidsstruktur i omsorgstjenesten i Sarpsborg kommune. Beskrivelsen i saksframlegget legges til grunn. - Måltidsstrukturen lørdager, søndager og øvrige høytider videreføres som i dag. - Totalkostnaden, ca , innarbeides i budsjett 2018 og handlingsplan Det etableres snarest mulig en arbeidsgruppe med representanter fra arbeidsgiver og tillitsvalgte som skal sikre at ansatte ivaretas på en god måte under og etter eventuell omlegging. - Den nye ordningen evalueres etter et år. 13

14 Behandling i Utvalg for velferd og folkehelse : Følgende hadde ordet ved behandling av saken: Solbjørg Lervik (AP), Rolf Agnalt (FRP), kommunesjef Kirsti Skaug, saksbehandler June Søfting, enhetsleder Gro Gulla, Unni Blakkestad (FRP), Lisbeth Nesteng (AP), Berit Smedsrud (V) Representanten Solbjørg Lervik (AP) fremmet på vegne av saksordfører følgende innstilling i saken: - I 2018 innføres endring i måltidsstruktur i omsorgstjenesten i Sarpsborg kommune. Beskrivelsen i saksframlegget legges til grunn. - Måltidsstrukturen lørdager, søndager og øvrige høytider videreføres som i dag. - Totalkostnaden, ca , innarbeides i budsjett 2018 og handlingsplan Det etableres snarest mulig en arbeidsgruppe med representanter fra arbeidsgiver og tillitsvalgte som skal sikre at ansatte ivaretas på en god måte under og etter eventuell omlegging. - Den nye ordningen evalueres etter et år. Representanten Rolf Agnalt (FRP) fremmet på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet følgende tilleggsforslag: Dersom nye tider blir innført, innføres samme måltidsstruktur også lørdag, søndag og helligdager. Kommunesjef Kirsti Skaug orienterte om at dette vil medføre en merkostnad og totalkostnaden vil da bli kr ,-. Votering Saksordførers innstilling ble satt opp mot tilleggsforslag fra Høyre og Fremskrittspartiet. Saksordførers innstilling ble vedtatt med 8 mot 3 stemmer (mindretallet FRP3) Innstilling fra Utvalg for velferd og folkehelse - I 2018 innføres endring i måltidsstruktur i omsorgstjenesten i Sarpsborg kommune. Beskrivelsen i saksframlegget legges til grunn. - Måltidsstrukturen lørdager, søndager og øvrige høytider videreføres som i dag. - Totalkostnaden, ca , innarbeides i budsjett 2018 og handlingsplan Det etableres snarest mulig en arbeidsgruppe med representanter fra arbeidsgiver og tillitsvalgte som skal sikre at ansatte ivaretas på en god måte under og etter eventuell omlegging. - Den nye ordningen evalueres etter et år. Behandling i Formannskapet : Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Ann-Hege Indrevoll (H), Arild Smaaberg (SP), Stein Erik Westlie (FRP), Svein Larsen (AP), Marit Kildedal (H), Harald Rønneberg (H) Representanten Ann-Hege Indrevoll fremmet følgende forslag på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet: (strekpunkt 2) Dersom nye måltidstider innføres, skal dette også gjelde søn- og helligdager. Måltidsstrukturen på lørdager beholdes som i dag (uavhengig av om det er en helligdag). Dette vil også medføre at totalkostnaden i strekpunkt 3 må justeres. Votering Det ble foretatt punktvis votering. Strekpunkt 1 i innstillingen fra Utvalg for velferd og folkehelse ble enstemmig vedtatt. 14

15 Strekpunkt 2 i innstillingen fra Utvalg for velferd og folkehelse ble satt opp mot forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet. Punkt 2 i innstillingen fra Utvalg for velferd og folkehelse ble vedtatt med 7 mot 4 stemmer. (Mindretallet H 3, FRP 1). Strekpunkt 3 i innstillingen fra Utvalg for velferd og folkehelse ble enstemmig vedtatt. Strekpunkt 4 i innstillingen fra Utvalg for velferd og folkehelse ble enstemmig vedtatt. Strekpunkt 5 i innstillingen fra Utvalg for velferd og folkehelse ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling - I 2018 innføres endring i måltidsstruktur i omsorgstjenesten i Sarpsborg kommune. Beskrivelsen i saksframlegget legges til grunn. - Måltidsstrukturen lørdager, søndager og øvrige høytider videreføres som i dag. - Totalkostnaden, ca , innarbeides i budsjett 2018 og handlingsplan Det etableres snarest mulig en arbeidsgruppe med representanter fra arbeidsgiver og tillitsvalgte som skal sikre at ansatte ivaretas på en god måte under og etter eventuell omlegging. - Den nye ordningen evalueres etter et år. 15

16 80/17 Økt lærertetthet i Sarpsborgskolen - sluttbehandling. Arkivsak-dok. 17/ Arkivkode. Saksbehandler Terje Roar Aldar Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /17 2 Formannskapet /17 3 Bystyret /17 Saksordførersak. Saksordfører: Fredrik Bjørnebekk-Waagen Medsaksbehandlere: Monica Kalnes, enhet økonomi Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Sammendrag: Rådmannen fremmer med dette endelig sak om lærertetthet i Sarpsborgskolen. Saksutredningen gir en beskrivelse av utviklingen i lærertettheten i Sarpsborg kommune, og den sier noe om hvordan rådmannen ser for seg å nytte en eventuell vekst i undervisningsårsverk slik at dette øker elevenes læring. Utredning: Oppstartsnotat i saken ble behandlet i utvalg for kultur og oppvekst 14.mars Underveismelding i saken ble behandlet i utvalg for kultur og oppvekst 30.mai Fra underveismelding: Lærertettheten i Sarpsborg kommune er lavere enn for Østfold og nasjonalt. På barnetrinnet er det i gjennomsnitt én elev mer pr lærerårsverk i Sarpsborg enn i Østfold. På ungdomstrinnet er det i gjennomsnitt 1,4 elev mer pr lærerårsverk i Sarpsborg enn i Østfold. Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser er i ,1% for Sarpsborgskolen. Tilsvarende tall for Østfold er 97% og nasjonalt 95,9%. Mål og statistikk på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at kommuner har ulik praksis på registrering og rapportering av for eksempel timer til spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Gruppestørrelsene bør derfor sees som en indikasjon, og ikke som en absolutt fasit. Tabellen under viser lærertetthet i Sarpsborgskolen antall elever per lærerårsverk til undervisning samlet trinn. (Statistikken omfatter alle eierformer, offentlige og private skoler). 16

17 14,0 13,5 13,0 12,5 12,0 11,5 11, Sarpsborg kommune Fredrikstad kommune Østfold Selv om antall elever i en gitt undervisningssituasjon vil variere innenfor den enkelte skole og det enkelte årstrinn, gir indikatorene et bilde av hvor mange elever som i gjennomsnitt befinner seg i undervisningssituasjonen til den enkelte lærer. Kvalitetsmeldingen for grunnskolen for 2016 viser at Sarpsborg har klart flere elever pr. lærer i grunnskolen enn både Østfold-snittet og landssnittet, og at kommunen bruker mindre penger per elev enn Østfold-snittet og landssnittet. Reduksjon i antall årsverk til undervisningspersonale fra 2012 til 2016 i Sarpsborgskolen har vært fra 585 til 548 årsverk, altså 37 årsverk. Antall årsverk for undervisningspersonale viser en liten økning på 7 årsverk fra 2015 til Tabellen under viser antall lærerårsverk i Sarpsborg. Statistikken i tabellen inkluderer statlig finansierte årsverk (24 årsverk i 2016). 600 Sarpsborg Sarpsborg Det vises under til et regneeksempel på hvor mange lærerstillinger som må til for å gi 4 ekstra lærertimer/styrkingstimer/delingstimer pr klasse på barnetrinnet og 5 ekstra timer pr klasse på ungdomstrinnet. Eksempelet legger til grunn faktisk elevtall og gjennomsnittlig klassestørrelse på 25 elever. Barnetrinn, 1.-7.trinn vil ha behov for 37 lærerårsverk. Ungdomstrinn, trinn vil ha behov for 24 lærerårsverk. Skolenes budsjetter skal dekke lønnsutgifter og driftsutgifter til læremidler, inventar og annet utstyr. Lønnsutvikling for lærere har de siste årene vært høyere enn generell lønns- og prisvekst. Videre tilsetter skolene i større grad enn tidligere lærere med høyere kompetanse, noe som også bidrar til høyere lønnsnivå. Når elevtallet øker uten at budsjettene øker tilsvarende, blir det flere elever som skal ha læremidler, inventar og annet utstyr innenfor samme budsjettramme. Dette betyr i sum at man får færre lærerårsverk dersom budsjettene ikke tar tilstrekkelig høyde for elevtallsvekst og lønnsutvikling utover generell lønns- og 17

18 prisvekst. Sarpsborg kommune har behov for å øke lærertettheten for at lærerne i større grad skal kunne skape tid og rom for å se alle elevene og legge forholdene til rette for læring og mestring. Kvalitet i skolen - Sammenheng mellom lærertetthet og resultater I Sarpsborg kommune er det to skoler som i perioden har hatt ekstra stillinger finansiert med øremerkede statlige midler gjennom satsingen «Økt lærertetthet på ungdomstrinnet». Disse skolene er Kruseløkka ungdomsskole med 5 lærerstillinger og Tindlund ungdomsskole med 3 lærerstillinger. Dette fireårige statlige forsøket ble etablert i 2013 og avsluttes våren En foreløpig evaluering gjort av SSB og Frischsenteret på nasjonalt nivå, viser at selv om det har blitt flere lærere, er det foreløpig få tegn til at elevenes læringsutbytte har økt. For de to aktuelle skolene i Sarpsborg ser det imidlertid ut til bruk av de ekstra lærerstillingene til styrking av realfag har ført til bedre eksamensresultater. For at økt lærertetthet skal ha positiv innvirkning på elevenes læringsresultat, må lærerne utnytte det handlingsrommet de får når det blir færre elever pr lærerårsverk. Forskning (blant annet Nordenbo m.fl.) viser at lærerkvaliteten har stor betydning for elevenes læring. Derfor er det viktig at en økning i lærertettheten må skje gjennom tilførsel av kompetente lærere, som alle har selvstendige oppdrag. Mindre klasser gir større muligheter for å ha god kontroll i klasserommet, mere tid til vurderingsarbeid, mer varierte undervisningsopplegg, bedre tilpasset opplæring og mer tid til planlegging av opplæringen. Rådmannen ønsker i hovedsak å benytte eventuelt økte lærerressurser på trinn. Læringsresultatene tilsier at det er der kommunen har mest å hente. Kommunen må da sikre at de lærerne som brukes på disse trinnene har god kompetanse på organisering og gjennomføring av begynneropplæringen. Sarpsborg kommune ønsker at opplæringen skal organiseres med fleksible læringsgrupper, og at elever som har behov for det kan delta på intensive kurs. Videre skal økte lærerressurser benyttes til å hjelpe elever som er i ferd med å få spesialundervisning i resten av skoleløpet. Det er viktig at skoleledelsen legger til rette for utvikling av profesjonsfelleskap, og at lærerne aktivt samarbeider om opplæringen og elevenes progresjon. Lærerne må snakke med hverandre om hvilken effekt undervisningen deres har, og hvordan de kan maksimere effekten på alle elevene. Lærere som skal ha ansvar for begynneropplæringer må være eksperter i nettopp begynneropplæring. De må kunne planlegge, gjennomføre og vurdere en helhetlig undervisning som utvikler elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning, ikt og i faget engelsk. Lærerne må ha god metodekunnskap; de må kunne ta i bruk ulike, varierte og hensiktsmessige undervisnings- og vurderingsformer. Det må samtidig foregå et systematisk arbeid hvor analyse av resultater og tiltak basert på analysene blir tatt i bruk. Tilpasset opplæring skal i størst mulig grad skje gjennom variasjon og tilpasninger til mangfoldet i elevgruppen innenfor fellesskapet. Lærerne må ha god kompetanse i å oppdage elever som har utfordringer, slik at det tidlig kan settes inn tiltak slik at elevene raskt kan følges opp. Det er viktig for å hindre at utfordringer får utvikle seg til å bli mer alvorlige. Lærere må ha god kompetanse i klasseledelse, slik at det blir skapt et trygt og godt læringsmiljø. De må se at undervisning, læring og trivsel er faktorer som må ses i sammenheng med hverandre. Disse punktene er viktig på alle klassetrinn, og lærernes kompetanse må spisses inn mot det eller de klassetrinnene de jobber på. Realfagskommune Sarpsborg har vedtatt å være en realfagskommune, og er med i regjeringens satsing «Tett på realfag ». Det er utarbeidet en strategiplan som ble politisk forankret høsten 18

19 2015. I strategiplanen ligger målsettinger for elevenes kompetanse og motivasjon i realfag, tiltak for kompetanseheving, nettverksarbeid, samarbeid med eksterne partnere og fokus på varierte metoder og ressurser i arbeidet for å nå målene. Tiltakene blir nøye fulgt opp av enhet kompetanse og kvalitet oppvekst. Hver skole har en ressurslærer i realfag, og disse møtes til faste månedlige nettverksmøter. Det er utarbeidet en egen regneplan for barnehagene og skolene i kommunen. Regneplanen er et verktøy som skal hjelpe lærerne til å arbeide med den grunnleggende ferdigheten regning i alle fag. Program for nyutdannede Forskning viser at det er tydelig behov for systematisk veiledning og oppfølging de første årene pedagogene er i arbeidslivet. God veiledning er viktig for at de skal utvikle god kompetanse, føle mestring og forbli i yrket. Sarpsborg kommune har et veiledningsprogram for nyutdannede lærere. Høsten 2017 skal alle 1. klassingene i Sarpsborg kommune få begynneropplæring på I-pad. Alle 1.klasselærere får opplæring i hvordan ta i bruk dette verktøy. Ytterligere tiltak for innsats i Sarpsborgskolen på kort og lang sikt er beskrevet utførlig i kvalitetsmelding om grunnskolen / tilstandsrapport for Underveismelding i saken ble behandlet i Utvalg for kultur og oppvekst Det ble der gjort slikt vedtak; Følgende områder prioriteres ved økning av lærertettheten. -Forsterke tidlig innsats i hele grunnskoleløpet -Styrke opplæringen på første til fjerde trinn. -Styrke satsningen på realfag. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Budsjettramme for skoler, inkludert Norsksenteret og spesialpedagogiske tiltak utgjør 545 mill kr i I 2017 koster et lærerårsverk i gjennomsnitt kr. Kostnader til økt lærertetthet vurderes i handlingsplan og budsjett Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser Folkehelse: Ingen vesentlige konsekvenser Rådmannens anbefaling: Rådmannen anbefaler at følgende områder prioriteres ved en økning av lærertettheten: - Forsterke tidlig innsats i hele grunnskoleløpet - Styrke opplæringen på første til fjerde trinn - Styrke satsingen på realfag 19

20 Behandling i Utvalg for kultur og oppvekst : Utvalgsleder Therese Thorbjørnsen (AP) fremmet på vegne av saksordfører Fredrik Bjørnebekk-Waagen (AP) følgende saksordførerinnstilling: Følgende områder prioriteres ved økning av lærertettheten: - Styrke opplæringen på første til fjerde trinn - Forsterke tidlig innsats i hele grunnskoleløpet - Styrke satsingen på realfag - I forbindelse med økning av stillinger i skolen skal det vurderes om andre yrkesgrupper med spesifikk kompetanse skal tilsettes for å imøtekomme elever med spesielle faglige og sosiale opplæringsbehov og som kan avlaste læreren slik at læreren får mer tid til læreroppgaver. Følgende hadde ordet i saken: Gøril Eilertsen (H), Ståle Solberg (KRF), Grethe-Lise Ingerø (AP), Frank Vigart Eriksen (MDG), Stein Erik Westlie (FRP), Kristia Svendsen, Marit Kildedal (H), Petur Haldorsson (AP) Representanten Stein Erik Westlie (FRP) fremmet på vegne av FRP følgende forslag: Strekpkt 2 i saksordførers innstilling endres til: Forsterke tidlig innsats i hele grunnskoleløpet på enkeltindivid. Votering Det ble avholdt punktvis avstemmig. Pkt 1 ble enstemmig vedtatt. Forslag fra FRP med endring i pkt 2 fikk 4 stemmer og falt (mindretallet 2FRP, 2H) Pkt 2 i saksordførers innstilling ble vedtatt. Pkt 3 ble enstemmig vedtatt Pkt 4 ble vedtatt mot en stemme (mindretallet 1H) Innstilling fra Utvalg for kultur og oppvekst Følgende områder prioriteres ved økning av lærertettheten: - Styrke opplæringen på første til fjerde trinn - Forsterke tidlig innsats i hele grunnskoleløpet - Styrke satsingen på realfag - I forbindelse med økning av stillinger i skolen skal det vurderes om andre yrkesgrupper med spesifikk kompetanse skal tilsettes for å imøtekomme elever med spesielle faglige og sosiale opplæringsbehov og som kan avlaste læreren slik at læreren får mer tid til læreroppgaver. Behandling i Formannskapet : Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Ann-Hege Indrevoll (H), Svein Larsen (AP), Stein Erik Westlie (FRP), Marit Kildedal (H), rådmann Unni Skaar, kommunesjef oppvekst Kristia Svendsen. Representanten Stein Erik Westlie fremmet følgende forslag på vegne av Fremskrittspartiet: Strekpunkt 2 i saksordførers innstilling endres til: - Forsterke tidlig innsats i hele grunnskoleløpet på enkeltindivid. 20

21 Votering Det ble foretatt punktvis votering. Strekpunkt 1 ble enstemmig vedtatt. Strekpunkt 2 i innstilingen fra Utvalg for kultur og oppvekst ble satt opp mot forslag fra Fremskrittspartiet. Strekpunkt 2 i innstillingen fra Utvalg for kultur og oppvekst ble vedtatt med 10 mot 1 stemmer. (Mindretallet FRP 1) Strekpunkt 3 ble enstemmig vedtatt. Strekpunkt 4 ble vedtatt med 10 mot en stemme. (Mindretallet FRP 1) Formannskapets innstilling Følgende områder prioriteres ved økning av lærertettheten: - Styrke opplæringen på første til fjerde trinn. - Forsterke tidlig innsats i hele grunnskoleløpet. - Styrke satsingen på realfag. - I forbindelse med økning av stillinger i skolen skal det vurderes om andre yrkesgrupper med spesifikk kompetanse skal tilsettes for å imøtekomme elever med spesielle faglige og sosiale opplæringsbehov og som kan avlaste læreren slik at læreren får mer tid til læreroppgaver. 21

22 22

23 81/17 Endring av gebyrforskrift for vann og avløp Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Marthe Bøhaugen Evensen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /17 2 Bystyret /17 Saksordførersak. Saksordfører: Heidi Liljan Næss (Frp) Medsaksbehandlere: Bård Andersen, Område økonomi og innkjøp Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Vedlegg 1: Utkast til endret gebyrforskrift for vann og avløp, Sarpsborg kommune Vedlegg 2: Høringsbrev Vedlegg 3: Utredningsdokument Sammendrag: Rådmannen har ved arbeid med endring av Sarpsborg kommunes gebyrforskrift for vann og avløp vurdert innføring av obligatoriske vannmålere og fjerning av kommunale vannposter. Det har også blitt foretatt en tilpassing av forskriftens språk og struktur for å gjøre den mer leservennlig. Rådmannen anbefaler å innføre obligatorisk vannmåler for alle abonnenter. Dette begrunnes med hensynet til likebehandling, økt mulighet for abonnentene til å kontrollere og begrense eget vannforbruk, samt bedre forvaltning av naturressurser og redusert belastning på kommunens vann- og avløpsanlegg. Rådmannen anbefaler også at de kommunale vannpostene fjernes. Dette vil bidra til å redusere antall ulovlige påkoblinger, og til mindre utslipp av spillvann i overvann og til grunn. Utkastet til ny gebyrforskrift har nå vært ute på høring i 10 uker. Det har i løpet av denne tiden ikke kommet noen innspill eller merknader til utkastet. Rådmannen anbefaler at vedlagte utkast til gebyrforskrift for vann og avløp, Sarpsborg kommune vedtas. 23

24 Utredning: A) Innføring av obligatorisk vannmåler: Følgende punkter er utredet i forbindelse med ønsket om obligatorisk vannmåler for alle abonnenter i kommunen: 1. Antall abonnenter (private og næring) dette berører o Kommunens oversikt antyder at det vil være i underkant av abonnenter totalt som vil måtte montere vannmåler. 2. Gjennomsnittlig kostnad for installering av vannmåler og vannmålerleie o Samlet kostnad for montering ser ut til å bli kr totalt per vannmåler. o Denne kostnaden vil ikke belastes kommunens driftsramme, men bli dekket inn direkte av abonnenten og gjennom VA-gebyrene. Kostnaden til montering av vannmåler vil bli fastsatt til én sum og fakturert abonnenten fordelt over fire terminer. o Vannmålerleie er anslått til å utgjøre 300 kr pr. vannmåler pr. år. Løpende vedlikehold og fremtidig utskiftning av vannmåler vil bli dekket av vannmålerleie. 3. Hvilken løsning skal velges for sameier Det ble gjennomført en forenklet høringsrunde mot sameier for å få innspill til et forslag om å ha egen vannmåler i hver boenhet i sameiene. Av de sameiene som kom med innspill til forslaget, var det enighet om at dette ville bli både vanskelig å gjennomføre praktisk, og uforholdsmessig dyrt for den enkelte, uten at det medførte en tilsvarende fordel. Rådmannen har vurdert at den økonomiske og praktiske belastningen det vil medføre å pålegge alle eksisterende sameier å installere egne vannmålere i hver enkelt boenhet, vil bli for inngripende og medføre for store ulemper for abonnenten. Det er derfor tatt med en mulighet for sameier til å søke om dispensasjon for å beholde dagens ordning. Hovedregelen blir at hver gebyrpliktig enhet skal ha en vannmåler, men forskriften åpner opp for at eksempelvis sameier kan søke om fortsatt kun å ha én vannmåler, og få forbruksgebyret fakturert samlet. På denne måten kan de sameier og borettslag som ønsker det, fortsatt kun ha én felles måler. Ifølge utkastet til forskrift skal søknaden skal være skriftlig og inneholde en kopi av sameiets vedtekter. Dette vil forenkle kommunens behov for å dokumentere og ha oversikt over slike avtaler. 4. Eierskap til vannmålerne o Utgangspunktet i forskriften er at alle vannmålere skal eies av kommunen, og at kommunen så leier disse ut til abonnentene. o Per i dag eier bedrifter og næringsenheter sine egne målere. Kommunen tilbyr allerede fra som en overgangsordning å overta eierforholdet til alle vannmålere hos næringsdrivende, mot at disse unntas vannmålerleie frem til ny vannmåler monteres. 5. Gjennomføring; skal abonnentene ha ansvaret for installasjon selv, eller skal det gjøres i regi av kommunen? o To ulike gjennomføringsmodeller har vært vurdert, og rådmannen har konkludert med at gjennomføringen bør gjøres i regi av kommunen. 24