STJØRDAL HELSEHUS RISKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

Transkript

1 Oppdrag Stjørdal Helsehus Dokument type Rapport Dato August 2018 STJØRDAL HELSEHUS RISKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

2 STJØRDAL HELSEHUS RISKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Oppdragsnavn Stjørdal helsehus Prosjekt nr Mottaker Veidekke Dokument type Rapport Versjon 00 Dato Utført av Andrea Marthinsen Kontrollert av Eirik Lind Godkjent av Eirik Lind Beskrivelse ROS-analyse Rambøll Kobbes gate 2 PB 9420 Torgarden N-7493 Trondheim T Rambøll Norge AS NO MVA

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Bakgrunn Planområdet Metode Usikkerhet i ROS-analysen 6 2. Metode Analyse av risiko Vurdering av sannsynlighet og konsekvens Evaluering av risiko 8 3. Identifisering av uønskede hendelser Sjekkliste 9 4. Risiko- og sårbarhetsvurdering Sannsynlighet og konsekvens av uønskede hendelser Flom Overvannsproblematikk Ulykke med gående/syklende Langvarig bortfall av energiforsyning Langvarig utfall av telekom/ikt Risikomatrise risiko- og sårbarhetsbildet Identifisering av tiltak Risikoreduserende tiltak Evaluering Konklusjon Referanser 18 2/19

4 FIGURLISTE Figur 1 Planområdet 4 Figur 2 Aktsomhetsområde for flom (Kilde: NVE Atlas) 12 TABELLISTE Tabell 1 Vurdering av sannsynlighet 7 Tabell 2 Vurdering av konsekvens 7 Tabell 3 Risikomatrise 8 Tabell 4 Risikovurdering - Flom 12 Tabell 5 Risikovurdering - overvannshåndtering 13 Tabell 6 Risikovurdering - ulykke med gående/syklende 14 Tabell 7 Risikovurdering - bortfall av energiforsyning 14 Tabell 8 Risikovurdering - utfall av teletjenester 15 Tabell 9 Risiko- og sårbarhetsbildet 15 Tabell 10 Risikoreduserende tiltak 16 Tabell 11 Endret risiko for uønskede hendelser 16 3/19

5 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Formålet med planarbeidet er å legge til rette for nytt helsehus i Stjørdal sentrum med tilhørende infrastruktur. Deler av eksisterende bebyggelse er planlagt revet. Helsehuset foreslås utbygd med 2 og 4 etasjer, og vil inneholde funksjoner som legevakt, poliklinikker, behandlingssenger for intermediær og akutt behandling, treningssenter samt undervisnings- og møterom. 1.2 Planområdet Figur 1 Planområdet 4/19

6 1.3 Metode ROS-analysen er utformet med utgangspunkt i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps veileder for samfunnssikkerhet i arealplanlegging (2017), er tilpasset andre veiledere og maler og i tråd med kommunale angivelser av ROS-analyser i reguleringsplaner. Analysens omfang er tilpasset planforslagets innhold og kompleksitet, samtidig som den tilfredsstiller krav om risiko- og sårbarhetsanalyse gitt i Plan- og bygningslovens 4-3. ROS-analysen er utarbeidet i samarbeid med prosjekteringsgruppen. Den ble det gjennomført en samling med de aktuelle fagene, hvor alle relevante uønskede hendelser ble identifisert og vurdert/drøftet Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Kongen kan gi forskrift om risiko- og sårbarhetsanalyser. ROS-analysen baseres på offentlig tilgjengelig materiale (databaser) og grunnlagsinformasjon. Det videre innholdet i dokumentet utgjør hoveddelen av ROS-analysen og består av følgende deler: 1) Analyse av risiko. Basert på sjekkliste med vurdering av sannsynlighet, konsekvens og risiko for forskjellige hendelser/situasjoner 2) Evaluering av sannsynlighet og konsekvens. Inkluderer en risikomatrise og beskrivelse av risikoreduserende tiltak 3) Konklusjon En nærmere beskrivelse av metode for de enkelte delene i analysen er presentert under de aktuelle kapitlene i rapporten. ROS-analysen avdekker hvilke områder det er nødvendig med ytterligere undersøkelser eller avbøtende tiltak slik at forslaget til regulering kan fremmes. Analysen gir grunnlag for eventuelle hensynssoner i plankartet og utforming av reguleringsbestemmelser. 5/19

7 1.4 Usikkerhet i ROS-analysen ROS-analysen er gjennomført som en skrivebordsstudie på bakgrunn av eksisterende grunnlagsmateriale, kjente data og registreringer, gjennomførte tema-utredninger (støy, reindrift og friluftsliv/turisme) og forslag til regulering. ROS-analysen er gjennomført på reguleringsnivå og vil følgelig ikke fange opp alle variabler og detaljer som fremkommer på et senere tidspunkt i prosjektet. Dersom forutsetningene endres i etterkant eller nye variabler gjøres kjent, bør ROSanalysen revideres. Generelt sett vil all menneskelig aktivitet innebære en viss risiko. I analysen er sannsynlighet for og konsekvens av ulykker og hendelser forsøkt kvantifisert. I dette ligger det en betydelig grad av usikkerhet, ettersom det mangler både informasjon og metoder som gir eksakte beregninger. Dette er en enkel ROS-analyse. Den er basert på kjent dokumentasjon og faglige vurderinger. Det er ikke gjort spesifikke beregninger eller utredninger. Målet er å identifisere hvilke risikoer som endres som følge av tiltaket og som man skal ta hensyn til i planleggingen og gjennomføringen av prosjektet. 6/19

8 2. METODE 2.1 Analyse av risiko For å kartlegge risiko er det brukt en sjekkliste for vurdering av sannsynlighet, konsekvens og risiko for ulike hendelser/situasjoner. Sjekklisten er ikke komplett og benyttes i denne sammenheng som et hjelpemiddel for identifisering av risiko- og sårbarhetsforhold. Noen overskrifter kan være unøyaktige for akkurat dette prosjektet. For å få vurdere aktuelle hendelser, er det hentet gjelder informasjon i eksisterende databaser, utkast til detaljregulering og faglig utredninger. Til sammen gir det et tilstrekkelig utfyllende risikobilde av planområdet De identifiserte risikoene er i dette kapitlet angitt uten risikoreduserende tiltak. Hvis en hendelse i sjekklisten er identifisert som en aktuell fare/uønsket hendelse vil den bli nærmere analysert i senere kapittel. Hendelser som ikke ansees som aktuelle er ikke videre utredet VURDERING AV SANNSYNLIGHET OG KONSEKVENS Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt inn i følgende kategorier: Tabell 1 Vurdering av sannsynlighet Kategori Tidsintervall Sannsynlighet (per år) Forklaring E Oftere enn 1 gang i løpet av 10 år > 10% Svært høy D 1 gang i løpet av 10 til 50 år 2-10% Høy C 1 gang i løpet av 50 til 100 år 1-2% Middels B 1 gang i løpet av 100 til 1000 år 0,1-1% Lav A Sjeldnere enn 1 gang i løpet av 1000 år <1% Svært lav Vurdering av konsekvenser av uønskede hendelser/farer er delt inn i tre kategorier: Liv/helse, Miljø og Økonomiske verdier/produksjonstap: Tabell 2 Vurdering av konsekvens Kategori Liv/helse Naturmiljø (geografisk utbredelse/varighet) 5 >10 dødsfall, >100 skadde dødsfall, skadde dødsfall, 6-20 skadde dødsfall, 3-5 skadde 1 Ingen dødsfall, 1-2 skadde Kulturmiljø (fredningsstatus/grad av ødeleggelse) >300 km 2 /km, >10 år Fredet kulturmiljø/ omfattende ødeleggelse >300 km 2 /km, 3-10 år Fredet kulturmiljø/ begrenset km 2 /km, >10 år ødeleggelse Fredete kulturminner/ omfattende ødeleggelse km 2 /km, 3-10 år 3-30 km 2 /km, >10 år 3-30 km 2 /km, 3-10 år <3 km 2 /km, >10 år Fredete kulturminner/ begrenset ødeleggelse Verneverdig kulturmiljø/ omfattende ødeleggelse Verneverdig kulturmiljø/ begrenset ødeleggelse Verneverdige kulturminner/ omfattende ødeleggelse <3 km 2 /km, 3-10 år Verneverdige kulturminner/ begrenset ødeleggelse Økonomiske tap >5 mrd. kroner 2-5 mrd. kroner 0,5-2 mrd. kroner mill. kroner <100 mill. kroner 7/19

9 SANNSYNLIGHET Rambøll - Stjørdal helsehus EVALUERING AV RISIKO Risikomatrisen gir en kvantifiserbar og visuell fremstilling av risiko- og sårbarhetsanalysen, og bygger på resultater som fremgår av sjekklisten. De uønskede hendelsene plasseres i matrisen ut fra vurderingen av sannsynlighet og konsekvens. Hendelsene som ligger øverst til høyre i matrisen, er hendelser som er vurdert å ha høy sannsynlighet og store konsekvenser. Hendelser som ligger nede til venstre i matrisen, er hendelser som er vurdert å ha lav sannsynlighet og små konsekvenser. I matrisen kan hendelser med høy usikkerhet for eksempel markeres med en ring. Tabell 3 Risikomatrise KONSEKVENS E 1 gang per 10 år eller oftere D 1 gang per år C 1 gang per år B 1 gang per år A Sjeldnere enn hvert 1000 år 8/19

10 3. IDENTIFISERING AV UØNSKEDE HENDELSER 3.1 Sjekkliste Hendelse Kategori Eksempel Risiko? Kommentar Naturhendelser Store ulykker Er området utsatt for, eller kan planen/tiltaket medføre risiko for: Ekstremvær Storm og orkan Nedbørmangel/ekstrem tørke Ekstremnedbør Lyn- og tordenvær Ekstrem kulde Flom Flom JA Planområdet ligger nær flomsone. Urban Flom Overvannshåndtering JA Begrenset kapasitet på kommunens overvannsnett. Stormflo Skred Kvikkleireskred Stein- og jordskred Snøskred Sørpeskred Fjellskred Flodbølge i forbindelse med fjellskred Brann Skogbrann Er området utsatt for, eller kan planen/tiltaket medføre risiko for: Veg Større trafikkulykker To registrerte ulykker de siste ti årene. Ulykke med gående/syklende JA Ambulanse må krysse fortau. Ulykke i tunnel Bussulykke Farlig godsulykke Luftfart Flystyrt Næringsvirksomhe t/industri Kollisjon mellom fly på bakken Helikopterstyrt Gassutslipp Utslipp av andre farlige stoffer Brann/eksplosjon i industri Brann Eksplosjon Brann Brann i transportmiddel Brann i bygninger og anlegg Det vil alltid være en viss risiko for brann i bygninger 9/19

11 Forurensning Annet Andre branner Hendelser under store arrangementer Kollaps/totalhavari av bygning Langvarig bortfall av energiforsyning Langvarig utfall av telekom/ikt Langvarig bortfall av drikkevannsforsyning Distribusjon av helsefarlig mat Distribusjon av forurenset/forgiftet mat Akutt luftforurensning Kan planen/tiltaket medføre risiko for: JA JA og anlegg. Bygget prosjekteres etter tekniske krav i lover og forskrifter. Innarbeidet i bestemmelsene. Bortfall av energiforsyning vil ha konsekvenser for driften av helsehuset. Bygget skal blant annet inneholde legevakt og ambulansetjeneste. Ingen ekstraordinær risiko eller sårbarhet. Forurenset grunn Forurenset grunn Det er påvist forurenset grunn midt på eiendommen i tiltaksklasse 3. Det utarbeides en tiltaksplan. Krav til godkjent tiltaksplan er innarbeidet i bestemmelsene. Luftforurensning Luftforurensning Det er gjort en vurdering av luftkvalitet. Vurderingen viser liten grad av spredning av luftforurensning. Det er likevel noe usikkerhet særlig forbundet med vindforhold og det at flyplassen ligger så nært. Fra veg Støy Hele Stjørdal er utsatt for støy på grunn av nærhet til flyplass. Planområdet grenser til trafikkert veg. Tiltaket medfører ingen betydelig økning i støy. 10/19

12 Tilsiktede hendelser Kan planen/tiltaket medføre risiko for: Temaet håndteres i prosjekteringen av bygget. Støv Trafikkområdene er asfaltert, som gir lav støvmengde. Terrorisme Terrorangrep Bombetrussel Kriminell handling Utro tjener Forbrytelse Voldshandling Skyting pågår Sabotasje av kritisk infrastruktur Identifiserte uønskede hendelser: 1 Flom 2 Overvannsproblematikk 3 Ulykke med gående/syklende 4 Langvarig bortfall av energiforsyning 5 Langvarig utfall av telekom/ikt 11/19

13 SANNSYNLIGHET Rambøll - Stjørdal helsehus 4. RISIKO- OG SÅRBARHETSVURDERING 4.1 Sannsynlighet og konsekvens av uønskede hendelser FLOM Den aktuelle tomten grenser til aktsomhetsområde for flom. Flomaktsomhetskartet er basert på Kartverkets 25*25 m DTM og er et grovt anslag på maksimale flomvannstander avhengig av nedbørfeltstørrelser for en ekstrem flom. Området ligger ikke innenfor flomsone for årsflom. Sannsynligheten er derfor vurdert til liten. En eventuell flom kan føre til skader på uteområder, grøntanlegg, veger, parkeringsplasser og kjeller. Konsekvensen vil i all hovedsak føre til mindre økonomiske tap. Figur 2 Aktsomhetsområde for flom (Kilde: NVE Atlas) Tabell 4 Risikovurdering - Flom KONSEKVENS E 1 gang per 10 år eller oftere D 1 gang per år C 1 gang per år B 1 gang per år A Sjeldnere enn hvert 1000 år X 12/19

14 SANNSYNLIGHET Rambøll - Stjørdal helsehus OVERVANNSHÅNDTERING Overflater med større grad av tette/asfalterte flater krever bortledning av overvann. Det er begrenset kapasitet på ordinær overvannsledning. Store mengder overvann kan føre til skader på uteområder, grøntanlegg, veger, parkeringsplasser og kjeller. Konsekvensen vil i all hovedsak føre til mindre økonomiske tap. Tabell 5 Risikovurdering - overvannshåndtering KONSEKVENS E 1 gang per 10 år eller oftere D 1 gang per år C 1 gang per år B 1 gang per år A Sjeldnere enn hvert 1000 år X ULYKKE MED GÅENDE/SYKLENDE Det vil alltid være en viss risiko for ulykker med gående/syklende. Det er ingen registrerte ulykker med gående/syklende i nærheten av planområdet og fartsgrensen i området er lav. Husbyvegen og Breidablikkvegen har fartsgrense 30 km/t i dag og dette forutsettes opprettholdt. Gangfeltet langs Husbyvegen som krysser Breidablikkvegen, opprettholdes. Trafikksikkerheten i gangfeltet styres av fartsnivå og siktforhold. Det er god sikt i krysset for ankomst fra Husbyvegen fra vest og langs Breidblikkvegen fra nord. Kjørende i Husbyvegen fra øst svinger skarpt til høyre hvis de skal krysse gangfeltet og forventes å ha svært lav fart. Det er kort avstand fra kryss Husbyvegen/Yrkesvegen (70m) og kort avstand fra adkomst til ambulanse i Breidablikkvegen til kryss med Husbyvegen. Dette sikrer at farten i gangfeltet er lav og vesentlig under vegnormalkrav på 45 km/t. Sikkerheten for kryssende i gangfelt i forhold til ambulanse under utrykning sikres av aktsomhetsbestemmelsene for ambulansesjåfører. Det forventes ikke at ambulanse benytter sirene så nær helsehuset. Ut fra resonnementet foran og hensyn til stor ambulansetrafikk med skrå kryssing over eventuell hump, anbefales det ikke å heve gangfeltet. Området er oversiktlig og ulykke med gående/syklende vurderes til mindre sannsynlig. En ulykke vil kunne gi konsekvenser for liv/helse. 13/19

15 SANNSYNLIGHET SANNSYNLIGHET Rambøll - Stjørdal helsehus Tabell 6 Risikovurdering - ulykke med gående/syklende KONSEKVENS E 1 gang per 10 år eller oftere D 1 gang per år C 1 gang per år B 1 gang per år A Sjeldnere enn hvert 1000 år X LANGVARIG BORTFALL AV ENERGIFORSYNING Helsehuset skal inneholde bl.a. legevakt og akutt behandling. Stabil elektrisitetsforsyning til helsehus er helt nødvendig da det utføres livsnødvendige helsetjenester, ofte til pasienter som er spesielt sårbar. Bortfall av elektrisitet over en lengre periode vil være kritisk. I verste fall kan det medføre at liv kan gå tapt som følge av livsnødvendige tjenester og behandling som ikke kan utføres. Bortfall er vurdert til sannsynlig og vil i hovedsak føre til konsekvenser for liv/helse, samt økonomiske tap. Tabell 7 Risikovurdering - bortfall av energiforsyning KONSEKVENS E 1 gang per 10 år eller oftere D 1 gang per år C 1 gang per år B 1 gang per år A Sjeldnere enn hvert 1000 år X 14/19

16 SANNSYNLIGHET SANNSYNLIGHET Rambøll - Stjørdal helsehus LANGVARIG UTFALL AV TELEKOM/IKT Stabilt og oppegående telefonnett til helsehus er nødvendig da det utføres livsnødvendig helsetjenester, ofte til pasientgrupper som er spesielt sårbar. Helsehuset skal inneholde legevakt med ambulansesentral. Bortfall av teletjenester vil derfor være kritisk. I verste fall kan det medføre at liv kan gå tapt som følge av at livsnødvendige tjenester og behandling ikke kan utføres. Langvarig utfall er vurdert til middels sannsynlig, men vil føre til betydelig konsekvenser for liv/helse, samt økonomiske tap. Tabell 8 Risikovurdering - utfall av teletjenester KONSEKVENS E 1 gang per 10 år eller oftere D 1 gang per år C 1 gang per år B 1 gang per år A Sjeldnere enn hvert 1000 år X 4.2 Risikomatrise risiko- og sårbarhetsbildet Tabell 9 Risiko- og sårbarhetsbildet KONSEKVENS E 1 gang per 10 år eller oftere D 1 gang per år C 1 gang per år B 1 gang per år A Sjeldnere enn hvert 1000 år /19

17 5. IDENTIFISERING AV TILTAK 5.1 Risikoreduserende tiltak Med utgangspunkt i risikovurderingen i denne analysen anbefales det at følgende tiltak vurderes innarbeidet i reguleringsplan og videre planer for prosjektet: Tabell 10 Risikoreduserende tiltak Hendelse/fare Flom Overvannshåndtering Ulykke med gående/syklende Langvarig bortfall av energiforsyning Langvarig utfall av telekom/ikt Beskrivelse av tiltak Håndteres i prosjekteringsfasen. Et tiltak kan være vanntett kjeller. Det settes krav om håndtering av overvann i bestemmelsene. Det reguleres fortau rundt bebyggelsen og det legges inn frisiktsoner i plankartet. Opparbeidelse sikres gjennom rekkefølgekrav. Det må sikres nødvendig nødstrømsforsyning til bebyggelsen. Temaet håndteres i prosjekteringsfasen. Det må sikres nødvendig reserveløsninger for vanlige teletjenester. Temaet håndteres i prosjekteringsfasen. 5.2 Evaluering Følgende tabell viser hvordan planforslaget endrer risikonivået for de enkelte uønskede hendelsene eller farene. Det forutsettes at risikoreduserende tiltak gjennomføres som beskrevet i foregående kapittel. Tabellen baserer seg på følgende skala. (-) angir at risikoen ikke er relevant for den aktuelle fasen. Redusert risiko Uendret risiko Økt risiko Tabell 11 Endret risiko for uønskede hendelser Hendelse/fare Endring i risiko anleggsfase Endring i risiko permanent fase Flom Uendret risiko Uendret risiko Overvannshåndtering Uendret risiko Redusert risiko Ulykke med gående/syklende Uendret risiko Uendret risiko Langvarig bortfall av energiforsyning Uendret risiko Redusert risiko Langvarig utfall av telekom/ikt Uendret risiko Redusert risiko 16/19

18 6. KONKLUSJON Denne risiko- og sårbarhetsanalysen har identifisert 5 aktuelle hendelser som har betydning for vurdering av risiko- og sårbarhet ved gjennomføring av reguleringsplanen: Flom Overvannshåndtering Ulykke med gående/syklende Langvarig bortfall av energiforsyning Langvarig utfall av telekom/ikt Det er foreslått gjennomføring av tiltak for flere av de identifiserte farer og uønskede hendelsene. Ved å gjennomføre de foreslåtte tiltakene vil risikonivået holde uendret eller reduseres på en tilfredsstillende måte når planen skal gjennomføres. 17/19

19 7. REFERANSER Stjørdal kommune DSBs veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen, 2017 NVE Atlas Miljostatus.no Miljødirektoratets naturbase Artsdatabanken NGU 18/19