Tilrettelagte boligtilbud for personer med demens

Transkript

1 Tilrettelagte boligtilbud for personer med demens Nasjonal kartlegging 2008 Trude Helen Westerberg Kartleggingen er gjennomført av en arbeidsgruppe bestående av: Arild Engebretsen Marit Fossberg Signe Tretteteig Forlaget Aldring og helse, 2010

2 Forlaget Aldring og helse, 2010 Omslag: BK Grafisk, Tove Aasrum Sats: Jørund Anfinnsen Eek Foto: Ellen-Elisabeth Grefsrød og Arnfinn Eek Trykk: BK Grafisk ISBN Kartleggingen er gjennomført på oppdrag av Helsedirektoratet og er en del av arbeidet med Demensplan 2015 Boken kan bestilles fra Forlaget Aldring og helse Postboks 2136, 3103 Tønsberg Tlf: , Fax: E-post:

3

4 4

5 Forord 5 Forord Det er snart 30 år siden man fra sentralt hold åpnet muligheten for å tilrettelegge spesielle skjermede enheter for personer med demens i norske sykehjem. Den gang gikk diskusjonen høyt i faglig og administrativt miljø om dette var en riktig vei å gå. I dag er det generell enighet i fagmiljøene om viktigheten av å utvikle godt tilrettelagte små enheter for personer med demens. I regjeringens omsorgsplan og demensplan som staker ut veien i kommunal helse- og omsorgstjeneste fram mot 2015, åpnes mulighet for finansiell støtte til utbygging av plasser i sykehjem og omsorgsboliger. Det legges som en forutsetning at det som bygges er tilrettelagt for personer med demens. Men fortsatt er det et stort sprik mellom antall pasienter i norske sykehjem der demens er en vesentlig del av årsaken til at de trenger omsorg i helsdøgnsinstitusjon, og det antall plasser som er spesielt tilrettelagt. Fra den første kartleggingen av tilbud til personer med demens i norske kommuner i 1996/1997 har antall tilrettelagte plasser blitt fordoblet og andelen av sykehjemsplassene som er tilrettelagt har økt fra 13 til 23 prosent. Dette er en positiv utvikling, men andelen pasienter med demens i norske sykehjem er ifølge undersøkelser omlag 80 prosent. At små boenheter nå blir regelen snarere enn unntaket i videre utbygging er av stor betydning. I denne situasjonen blir det svært viktig å rette fokus mot hvordan innholdet i tilbudet tilrettelegges og personalets kompetanse til å møte utfordringene. Takk til arbeidsgruppen bestående av vernepleier Arild Engebretsen, spesialsykepleier Marit Fossberg og spesialsykepleier MSc Signe Tretteteig som har arbeidet med å samle inn data, kvalitetssikre og registrere de data som har kommet inn. En stor takk for tålmodighet og samarbeidsvilje som ansatte i kommunene landet over har vist gjennom å besvare spørreskjemaene og svare på spørsmål per telefon i ettertid når noe var uklart. Takk til konsulent Toril Utne som har lest og kommentert manus, og sist, men ikke minst, takk til forskningskonsulent og sykepleier Trude H. Westerberg som har bearbeidet data og gjort resultatene om til en velskrevet rapport. Tønsberg/Oslo, juni 2010 Arnfinn Eek Daglig leder Psykologspesialist

6 6 Innhold Kapittel 1 Innledning 8 Kapittel 2 Definisjoner 9 Tilrettelagte botilbud for personer med demens 9 Lovregulerte boformer 9 Ikke lovregulerte boformer 10 Kapittel 3 Utvalg og metode 11 Gjennomføring av datainnsamlingen 12 Om datamaterialet 13 Fakta om kommunene som ikke har svart på undersøkelsen 14 Kapittel 4 Sykehjemsplasser og samlet botilbud for personer med demens 15 Oversikt over sykehjemsplasser totalt 15 Avhjemling av sykehjemsplasser 15 Samlet botilbud tilrettelagt for personer med demens 17 Kapittel 5 Skjermede enheter for personer med demens 19 Omfanget av tilbudet 19 Forsterkede skjermede enheter 20 Fylkesvis oversikt 20 Størrelse på skjermede enheter 23 Bemanning 26 Egen eller delt nattevakt i skjermede enheter 26 Kompetanse og faglig spesialisering 27 Legedekning i skjermede enheter 29

7 Innhold 7 Kapittel 6 Bokollektiv tilrettelagt for personer med demens 31 Omfanget av tilbudet 31 Fylkesvis oversikt 32 Størrelse på boenhetene 33 Bemanning og kompetanse 34 Legetjenester for beboere i bokollektiv 37 Enkeltvedtak om omfang av og innhold i tjenestene 38 Hjelpevergeordning for beboere med demens 39 Innskudd 39 Kapittel 7 Oppsummering 40 Videre utvikling av tilrettelagte botilbud 43 Referanser 44 Vedlegg 45

8 8 Tilrettel agte boligtilbud for personer med demens Kapittel 1 Innledning Som en del av oppfølgingen av St.meld. 25 ( ) «Mestring, muligheter og mening. Fremtidas omsorgsutfordringer» (1) og Demensplan 2015 «Den gode dagen» (2), ble det i 2008 utført en nasjonal kartlegging av botilbudet til personer med demens i norske kommuner. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse fikk i oppdrag av Helsedirektoratet å gjennomføre kartleggingen. Det ble gjort liknende undersøkelser i 1996/1997 (3), 2000/2001 (4) og 2004/2005 (5), og kartleggingen i 2008 bygger på data fra disse. Helsedirektoratets (tidligere Sosial- og helsedirektoratet) rapport «Glemsk, men ikke glemt» (6), slår fast at det er en stor underdekning av tilrettelagte botilbud for personer med demens. Med grunnlag i resultatene fra de tidligere kartleggingene anslås et behov for vel flere tilrettelagte plasser/boliger for denne gruppen frem mot Planlegging, dimensjonering og tilrettelegging av boliger og tjenester vil være en stor utfordring for kommunene. Fra 2008 administrerer Husbanken en ordning med investeringstilskudd for utbygging og ombygging av sykehjemsplasser og bokollektiv i omsorgsboliger. Ett av målene i arbeidet med en helhetlig plan for en styrket demensomsorg er å bygge ut botilbud tilrettelagt for personer med demens. Kartleggingen i 2008 inneholder, til forskjell fra de tidligere kartleggingene, spørsmål om eldre personer med utviklingshemning. Denne delen av kartleggingen er administrert av Utviklingshemning og aldring ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse og vil rapporteres separat.

9 Definisjoner 9 Kapittel 2 Definisjoner Tilrettelagte botilbud for personer med demens Med tilrettelagte botilbud for personer med demens menes små og oversiktlige boenheter med stabilt og kvalifisert personale, og rammer som sikrer kontinuitet i oppfølgingen. Det er stor enighet i fagmiljøet om at dette er den mest hensiktsmessige boformen for personer med demens (2, 5, 6). I «Lysning i sikte» (5), rapporten som omhandler forrige nasjonale boligkartlegging for personer med demens i 2004/2005, pekes det på fire former for organisering av tilrettelagte botilbud: Skjermede enheter for personer med demens i sykehjem, bokollektiv i aldershjem, bokollektiv i omsorgsbolig og frittstående bokollektiv som ikke er lovhjemlet eller definert som omsorgsbolig. Faglige, praktiske og økonomiske hensyn vil i stor grad styre hvilke løsninger den enkelte kommune har valgt. Som ved de tidligere kartleggingene har det vært ønskelig å se på utviklingen av disse boformene. I forbindelse med kartleggingen har man definert hva som menes med de forskjellige boformene da dette tidligere har vist seg å være uklart for mange av informantene i kommunene. Definisjonene ble sendt med som et eget vedlegg til spørreskjemaene (vedlegg 1). Lovregulerte boformer Det er to typer lovregulerte boformer, hjemlet i henholdsvis Lov om helsetjenesten i kommunene (Kommunehelsetjenesteloven) og Lov om sosiale tjenester m.v. (Sosialtjenesteloven) (7). Sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie er institusjon eller boform hjemlet i Kommunehelsetjenesteloven 1-3, 2.ledd. For opphold i slik boform kan kommunen kreve oppholdsbetaling/vederlagsbetaling av beboerne som angitt i Kommunehelsetjenestelovens 2-3. Skjermede enheter og forsterkede skjermede enheter hører inn under denne boformen (7). Skjermede enheter (SE) er definert i Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie (Sykehjemsforskriften) 4-7: «Skjermet enhet for senil demente kan etableres for grupper fra 4-12 beboere. Før innflytting i enheten skal beboere være grundig undersøkt og diagnosen langtkommet senil demens må være fastslått.» (7) Forsterkede skjermede enheter i kommunehelsetjenesten (FSE) er etablert i noen

10 10 Tilrettel agte boligtilbud for personer med demens kommuner for adferdsmessig ekstra krevende pasienter, men er ikke psykiatriske enheter. Tilbudet er forankret i kommunehelsetjenesten, men det anbefales tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten. I den videre teksten brukt betegnelsen ordinære skjermede enheter om de skjermede enhetene (SE) som ikke er forsterkede skjermede enheter (FSE). Aldershjem og bolig med heldøgns omsorgstjenester er institusjoner hjemlet i Sosialtjenesteloven 7-5. Herunder kommer bokollektiv i aldershjem med heldøgns omsorgstjenester, tilrettelagt for personer med demens. Dette er boenheter med 4-12 beboere (7). Ikke lovregulerte boformer Med ikke lovregulert bolig eller boform menes en leilighet der leietaker har inngått husleiekontrakt og betaler husleie eller er selveier. Omsorgsboliger og bokollektiv er boformer som faller inn under denne definisjonen. Omsorgsboliger for personer med demens organisert som bofellesskap eller bokollektiv er et botilbud definert ut fra Husbankens krav til omsorgsboliger. Boligen skal være fysisk tilrettelagt slik at beboerne etter behov skal kunne motta heldøgns pleie og omsorg, og den skal være tilpasset orienterings- og bevegelseshemmede (8). Andre typer bokollektiv defineres i denne sammenheng som frittstående boenhet for en gruppe personer med demens, som ikke er hjemlet i lov og ikke er definert som omsorgsbolig.

11 Utvalg og metode 11 Kapittel 3 Utvalg og metode Som i de tre foregående landsdekkende kartleggingene i 1996/1997 (3), 2000/2001 (4) og 2004/2005 (5), ble det sendt ut spørreskjemaer til ledelsen i pleie- og omsorgstjenesten i alle landets kommuner. Alle utsendelsene har vært vedlagt brev fra sentrale myndigheter med oppfordring til kommunene om å delta i undersøkelsen. Ved første undersøkelse ble skjemaet, sendt ut fra Landsdekkende informasjonsbank om aldersdemens og alderspsykiatri. Ved utsendelse i 2000 ble skjemaet sendt fra daværende Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens og ved undersøkelsen i 2004 ble skjemaet sendt ut fra landets fylkesmannsembeter på vegne av daværende Sosial- og helsedirektoratet. Ved undersøkelsen i 2004/2005 sendte kommunene sine svar tilbake til fylkesmannskontorene som hadde ansvar for å følge opp at skjemaene ble returnert, purre kommuner som ikke overholdt frist for levering og kontrollere at skjemaene var fullstendig utfylt. Det ble likevel et betydelig kvalitetssikringsarbeid i forbindelse med databearbeidingen ved Kompetansesenteret med mange telefoner tilbake til kommunene for å sikre bl.a. at oppgitt størrelse på skjermede enheter var riktig. Ved denne undersøkelsen ble spørreskjemaene ble sendt ut fra Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse sammen med brev fra Helsedirektoratet (vedlegg 2), samt et skriv med aktuelle definisjoner og utdyping av spørsmålene i spørreskjemaet (vedlegg 1). Første del av spørreskjemaet var en kartlegging av sykehjemmene i hver kommune/ bydel. Det ble spurt om antall sykehjem i kommunen/bydelen, om antall sykehjemsplasser totalt, og antall sykehjem med skjermede enheter. I tillegg ble det spurt om avhjemling av sykehjemsplasser i 2006/2007, eventuelt antall plasser som ble avhjemlet og hva de ble avhjemlet til. Neste del av skjemaet var detaljerte spørsmål om de lovregulerte boformene skjermede enheter, forsterkede skjermede enheter og bokollektiv i aldershjem. For alle disse ble det spurt om enhetenes størrelse, bemanning, personalets kompetanse og legetjeneste ved enhetene. For de forsterkede skjermede enhetene ble det i tillegg spurt om veiledningsordninger for personalet. For de ikke lovregulerte boformene (bokollektiv i omsorgsbolig, andre typer bokollektiv) i siste del av spørreskjemaet, ble det spurt om antall bokollektiv i kommunen/ bydelen og videre mer detaljerte spørsmål om boenhetenes størrelse, bemanning og kompetanse, legetjeneste, organisering av tjenesteyting, om det fattes enkeltvedtak, eventuell hjelpevergeordning og om det må betales innskudd.

12 12 Tilrettel agte boligtilbud for personer med demens Den delen av spørreskjemaet som omfatter eldre personer med utviklingshemning blir, som nevnt tidligere, nærmere beskrevet i en egen rapport. Gjennomføring av datainnsamlingen Alle skjemaene skulle returneres til Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, som var ansvarlig for oppfølging og kontroll av utfyllingen, samt purring på kommuner som ikke leverte innen fristen. Svarfrist var satt til 25. april 2008, men pr. 1. desember 2008 manglet ennå svar fra 90 kommuner. Etter fem purringer totalt, både skriftlig (brev, e-post) og telefonisk, valgte man å sette sluttstrek 25. mars 2009, selv om man fortsatt manglet svar fra 33 kommuner. Kartleggingen i 2008 er dermed, i motsetning til de tre foregående kartleggingene, ikke komplett med alle landets 430 kommuner. En god del av de innkomne skjemaene var mangelfullt utfylt eller informantene hadde misforstått eller feiltolket spørsmålene. Kompetansesenteret kontaktet derfor disse kommunene telefonisk for å innhente korrekte opplysninger. Dette var et tidkrevende arbeid men svært viktig for å kvalitetssikre det innsamlede datamaterialet. Spesielt var det mange uklarheter vedrørende størrelse på de skjermede enhetene. I veiledningen som fulgte med, står det spesifikt at det skal være avdelinger med 4-12 beboere som definert i Sykehjemsforskriftens 4-7. Mange kommuner sendte inn svar hvor de oppga enheter med beboere. Der det ble oppgitt enheter med flere enn 12 beboere, har man tatt kontakt med kommunene med spørsmål om enhetene var fysisk oppdel i mindre, atskilte enheter som tilfredsstilte kravene i definisjonen, eller om de måtte ekskluderes fra tallmaterialet. Enheter som ikke fysisk kunne deles med egne fellesrom eller bare var delt i perioder av døgnet (for eksempel på grunn av bemanningssituasjonen), er etter denne gjennomgangen utelatt fra materialet. Det var også mange åpenbare feil når det gjaldt antall timer legetilsyn per uke i hver enhet. I svært mange tilfeller ble det oppgitt tall for hele sykehjemmet. Når man ringte kommunene for å avklare dette, var det ofte vanskelig å få oppgitt et bestemt timetall for hver enhet. Den faktiske tiden som ble brukt på legetilsyn kunne variere ut fra de ulike avdelingenes behov i løpet av en uke. Man har for mange kommuner derfor gjort en gjennomsnittsberegning av timer ut fra antall beboere. Dette vil ikke nødvendigvis gjenspeile det faktiske timetallet for legetilsyn i hver enkelt enhet. Som i den forrige kartleggingen ønsket man å få oversikt over bemanningen i de ulike boformene gjennom spørsmål om hvor mange stillinger som er fordelt på de ulike vaktene (dag, kveld, i helger). Tallene beskriver normalsituasjonen, og sier ikke noe om den reelle bemanningen på hver vakt (avvik kan for eksempel skyldes sykefravær og ubesatte stillinger). Det er usikkerhet omkring tallene i forhold til om avdelingsleder eller enhetsleder er regnet med eller ikke. I spørsmålsstillingen i skjemaet fremgår ikke

13 Utvalg og metode 13 dette tydelig nok. Når det gjelder de større enhetene som kunne inndeles i mindre enheter eller grupper, var personalet fordelt på forskjellige måter. Fordelingen av personalet ble avklart telefonisk med informantene der det var aktuelt. For noen enheter var det fast personale med egen turnus for hver enhet eller gruppe, mens det for andre var personale i felles turnus for hele avdelingen (med felles avdelingsledelse) som ble fordelt på de mindre enhetene. I de sistnevnte tilfellene ble det beregnet gjennomsnittlig antall pleiere for hver av de mindre enhetene eller gruppene. For omsorgsbolig bokollektivene var det i noen tilfeller vanskelig å angi stillingsprosenter for de ulike faggruppene fordi det var felles turnus med hjemmebaserte tjenester. Tallene vil derfor være noe usikre. De innkomne spørreskjemaene er behandlet av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, delvis er skjemaene skannet maskinelt og delvis er dataene fra skjemaene plottet inn manuelt. Til den statistiske bearbeidelsen av tallmaterialet har man brukt statistikkprogrammet SPSS. Om datamaterialet Tallmaterialet fra denne kartleggingen omfatter data fra de 397 kommunene som har svart på kartleggingen innen 25. mars Dette utgjør 92,3 prosent av alle landets kommuner. Befolkningen i disse kommunene utgjør 93,3 prosent av det totale folketallet i Norge. Alle beregninger er justert for folketallet i kommunene som ikke har svart, slik at det er mulig å sammenligne resultatene med de foregående kartleggingene. De oppgitte forekomsttallene for demens er for 2008, og omfatter aldergrupper fra 65 år og oppover. Beregningene for forekomst av demens bygger på Ott og medarbeideres undersøkelse fra Rotterdam (1995) (9). Opplysningene om tilrettelagte botilbud for personer med demens bygger på til sammen skjermede enheter (1.033 ordinære skjermede enheter og 56 forsterkede skjermede enheter), 185 bokollektiv i omsorgsboliger, 14 bokollektiv hjemlet som aldershjem og 20 bokollektiv som ikke er lovhjemlet eller definert som omsorgsbolig. Kommunene som har svart på undersøkelsen oppgir totalt sykehjemsplasser fordelt på 794 sykehjem. Til sammenligning oppgir Statistisk sentralbyrå antallet sykehjemsplasser totalt i hele landet i 2008 til (16). I forrige kartlegging i 2004/2005 var det relativt bra samsvar (en prosent avvik) mellom antall sykehjemsplasser rapportert av kommunene ( plasser) og opplysningene fra Statistisk sentralbyrå ( plasser). Legger man dette til grunn for 2008, vil man ha fått innrapportert om lag 93 prosent av totalt antall sykehjemsplasser i denne kartleggingen. Kartleggingen gir ingen oversikt over det totale heldøgns botilbudet (sykehjem, bokollektiv, omsorgsboliger) for alle grupper av eldre/hjelpetrengende. Det er ingen opplysninger om botilbud i omsorgsboliger og bokollektiv for andre grupper eldre eller

14 14 Tilrettel agte boligtilbud for personer med demens hjelpetrengende enn personer med demens. I tillegg til totalt antall sykehjemsplasser og skjermede enheter, er det kun spurt om omsorgsboliger og bokollektiv som er tilrettelagt spesielt for personer med demens. I all hovedsak er det personer i lederstillinger på ulike nivåer i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten som har svart på spørreskjemaene (eksempelvis pleie- og omsorgsleder, tjenesteleder, helse- og sosialsjef, enhetsleder, avdelingsleder, soneleder og lignende stillingsbetegnelser). Det er i noen tilfeller rådgivere, konsulenter, koordinatorer og saksbehandlere innenfor pleie- og omsorgssektoren som har svart. For en del av de større kommunene med mange sykehjem og/eller botilbud, har kommunene latt hvert enkelt sykehjem/botilbud besvare spørreskjemaene. Når det gjelder Oslo, er datamaterialet sortert bydelsvis. Ledelsen ved sykehjemmene i hver av de 15 bydelene har besvart de delene av spørreskjemaene som omhandler skjermede enheter. Det er ikke oppgitt totalt antall sykehjemsplasser per bydel eller sykehjem i disse besvarelsene. For å få disse tallene har man brukt sykehjemsetatens egne nettsider med opplysninger om antall plasser på hvert enkelt sykehjem. Det er mangelfulle opplysninger om andre boformer tilrettelagt for personer med demens (ulike typer bokollektiv). Fakta om kommunene som ikke har svart på undersøkelsen Det er 33 kommuner som ikke har svart på undersøkelsen. Det omfatter innbyggere (7,7 prosent av totalt innbyggertall i Norge). Av disse er det innbyggere over 80 år (6,7 prosent av alle innbyggere over 80 år). Det er både små, middels store og større kommuner (variasjon fra 700 til innbyggere). Kommunene er fra alle fylker bortsett fra Østfold og Akershus (der alle kommunene har svart). I Oslo har man ikke komplette data fra alle bydelene. Forekomsttall fra 2008 er brukt. Ut fra disse er det beregnet at det er omlag personer med demens i de aktuelle kommunene. Dette tallet er trukket fra det totale forekomsttallet som er beregnet til omlag personer med demens, 65 år og eldre, i alle landets kommuner i 2008.

15 Sykehjemspl asser og samlet botilbud for persner med demens 15 Kapittel 4 Sykehjemsplasser og samlet botilbud for personer med demens Oversikt sykehjemsplasser totalt Kartleggingen viser at dekningsgraden for sykehjemsplasser til eldre over 80 år er omtrent uendret siden forrige kartlegging. Totalt sett har det vært en liten nedgang i dekningsgraden i den siste 10-årsperioden (tabell 4.1). Antall sykehjemsplasser har i denne 10-årsperioden økt med 14,6 prosent ¹, men i samme periode har antall eldre over 80 år økt med 17,5 prosent ². 1996/ / / * Sykehjemsplasser ¹ Befolkning 80 år ² Dekningsgrad sykehjem 80 år + 18,7 % 18,6 % 18,0 % 18,1 % *) Beregningsgrunnlag: Tall fra de 397 kommunene som har svart på undersøkelsen. ¹) Statistisk sentralbyrå oppgir totalt antall sykehjemsplasser i 2008 i alle landets kommuner til plasser. ²) Samlet befolkning 80 år og over i alle landets kommuner i 2008 er personer. Avhjemling av sykehjemsplasser Det er 396 kommuner som har svart på spørsmål om avhjemling av sykehjemsplasser, slik at det mangler opplysninger fra 34 kommuner. Oslo er en av disse (spørreskjemaene for Oslo er fylt ut av informanter fra bydelene, og de har ikke gitt opplysninger om det er plasser som er avhjemlet). De 33 andre kommunene har ikke besvart noen deler av boligundersøkelsen. I alt 34 kommuner oppgir å ha avhjemlet eller omgjort sykehjemsplasser til en boform som ikke er hjemlet i Kommunehelse-tjenesteloven eller Sosialtjenesteloven, i løpet av (8,6 prosent av 396 kommuner).

16 16 Tilrettel agte boligtilbud for personer med demens Tabell 4.2. Sykehjemsplasser avhjemlet fra Avhjemlet fra Antall plasser Plasser fra skjermet enhet 99 Plasser fra somatisk avdeling 333 Sum 432 Tabell 4.3. Sykehjemsplasser avhjemlet til Avhjemlet til Antall plasser Bemannet bokollektiv/omsorgsbolig med fast personale hele døgnet 328 Bemannet bokollektiv med fast personale dag/kveld og hjemmetjeneste natt Ubemannet omsorgsbolig der tjenester ytes fra hjemmetjeneste 60 Annet 67 Sum Det er ikke samsvar mellom antall plasser i tabell 4.2 og tabell 4.3. Tallene viser at det er avhjemlet til flere plasser enn det er avhjemlet fra, og det er avhjemlet flest plasser fra somatiske avdelinger i sykehjem. Ved gjennomgang av spørreskjemaene, oppgir noen få kommuner at de har avhjemlet til flere plasser i bokollektiv enn det antall plasser de har avhjemlet fra sykehjem, slik at disse kommunene har fått flere plasser totalt. Avhjemlingen har heller ikke medført at kommunene har «satset» på ubemannede eller delvis bemannede bokollektiv, de fleste sykehjemsplassene er avhjemlet til bemannede omsorgsboliger med fast personale hele døgnet. Det hefter usikkerhet omkring tallene for avhjemling. Noen av spørreskjemaene er mangelfullt utfylt, ikke alle har oppgitt hvilke eller hvor mange plasser de har avhjemlet fra, og noen har bare satt et kryss på hva de har avhjemlet til uten å oppgi antall plasser. Avhjemling av plasser ser uansett ikke ut til å ha foregått i stort omfang i Tallene i denne kartleggingen er motstridende i forhold til de signaler Helsedirektoratet har fått fra fylkesmennene om at stadig flere kommuner endrer tjenestetilbudet fra sykehjemsplasser til leilighet i omsorgsbolig av hensyn til kommune økonomien (6). Oppmerksomheten rundt dette har kanskje vært stor sett i forhold til hvor få kommuner som faktisk oppgir å ha avhjemlet plasser. En annen mulighet er at noen kommuner ikke fått vedtatt sine avhjemlingsplaner politisk, og de er av den grunn heller ikke gjennomført.

17 Sykehjemspl asser og samlet botilbud for persner med demens 17 Samlet botilbud tilrettelagt for personer med demens Av de 397 kommunene som har svart på undersøkelsen, er det nesten 93 prosent som oppgir at de har et tilrettelagt botilbud for personer med demens. Selv om det mangler svar fra 33 kommuner i denne kartleggingen, er det rimelig å anta at det kun har vært en økning på i underkant av tre prosentpoeng siden forrige kartlegging i 2004/2005 (som var cirka 90 prosent) (5). I 1996/1997 hadde 72 prosent av landets kommuner et slikt tilbud (5). De fleste kommunene (345 kommuner) oppgir at de har skjermede enheter for personer med demens. Av disse er det 282 kommuner som bare har skjermede enheter som botilbud. Enkelte kommuner som ikke har skjermede enheter, har andre tilpassede botilbud for personer med demens i form av ulike typer bokollektiv (23 kommuner). Noen kommuner har både skjermede enheter og botilbud i ulike typer bokollektiv (63 kommuner). Det er 29 kommuner (7,3 prosent) av de som har svart på undersøkelsen, som ikke har noen botilbud spesielt tilrettelagt for denne pasientgruppen. Som i forrige kartlegging, er det flere av landets minste kommuner som ikke har tilrettelagte botilbud. Av de kommunene som har svart, er det 24 kommuner med færre enn innbyggere, og av disse igjen har 13 kommuner under innbyggere. Kun én kommune har over innbyggere. De fleste av kommunene uten slike tilbud, er i Helseregion Nord (12 kommuner) og i Helseregion Vest (åtte kommuner). Tabell 4.4. Tilrettelagte plasser for personer med demens samlet 1996/ / / * Plasser skjermet enhet Plasser forsterket skjermet enhet 338 Plasser bokollektiv i omsorgsbolig Plasser bokollektiv i aldershjem Plasser andre bokollektiv Antall plasser samlet Dekningsgrad 80 år + 3,0 % 3,8 % 4,5 % 5,0 % Dekningsgrad personer med demens 9,0 % 11,8 % 14,2 % 15,8 % Befolkning 80 år ¹ Forekomst av demens ² *) Beregningsgrunnlag: Tall fra de 397 kommunene som har svart på undersøkelsen. ¹) Befolkning over 80 år for hele landet i 2008 er personer. ²) Beregnet forekomst av demens for alle landets kommuner er personer.

18 18 Tilrettel agte boligtilbud for personer med demens Tallene fra kartleggingen viser at det totale antallet tilrettelagte plasser for personer med demens er økende (tabell 4.4), men ennå langt unna behovet for slike plasser. Dekningsgraden for tilrettelagte botilbud for personer med demens har økt fra drøyt 14 prosent til i underkant av 16 prosent siden forrige kartlegging. Hvis man tar utgangspunkt i at om lag halvparten av alle personer med demens bor i bolig med heldøgns pleie og omsorg (2), er det fortsatt bare rundt 30 prosent av disse som har et tilrettelagt tilbud. Når man også vet at antall personer med vil øke i årene fremover, vil det være et stort behov for mange flere tilrettelagte botilbud enn det er i dag. Riksrevisjonen har i en undersøkelse sett på kvalitet og samarbeid i pleie- og omsorgstjenestene. Her kommer det frem at flere av informantene i kommunene som ble undersøkt, mener det er opprettet for få plasser tilrettelagt for personer med demens (10). Helsedirektoratet har anslått det samlede boligbehovet i tilrettelagte boenheter for personer med demens, til boenheter frem mot 2030 (6). Dette vil omfatte både ombygging eller fornying og nybygging. Ordningen fra 2008 med investeringstilskudd som administreres av Husbanken, skal stimulere til bygging og fornying av sykehjem og omsorgsboliger. Anbefalingene fra Helse- og omsorgsdepartementet er som et hovedprinsipp at det skal bygges små boenheter tilpasset personer med fysisk og/eller kognitiv svikt. Ifølge Husbankens kvartalsrapport, hadde det kommet inn 169 foreløpige søknader ved utgangen av 3. kvartal i 2008, noe som vil utgjøre en nettotilvekst på boenheter (både sykehjemsplasser og omsorgsboliger). Av disse er 39 prosent planlagt ferdigstilt i løpet av 2008 og Det anslås at tilskuddsordningen skal gi nye omsorgsplasser frem til 2015 (11).

19 Skjermede enheter for personer med demens 19 Kapittel 5 Skjermede enheter for personer med demens Omfanget av tilbudet Nesten 87 prosent av kommunene hadde i 2008 skjermede enheter i sykehjem, en liten økning siden forrige kartlegging (tabell 5.1). Det er noen kommuner uten skjermede enheter som har tilrettelagte botilbud for personer med demens i ulike typer bokollektiv, men det er kun snakk om seks prosent av kommunene. Skjermede enheter i sykehjem er den vanligste formen for tilrettelagte botilbud for denne pasientgruppen. Tabell 5.1. Skjermede enheter for personer med demens 1996/ / / * Andel kommuner med SE 70,1 % 80,0 % 84,8 % 86,9 % ¹ SE / plasser i sykehjem 13,3 % 16,4 % 20,7 % 23,2 % ¹ Antall plasser i skjermede ¹ enheter ² Andel av 80 år + 2,5 % 3,0 % 3,7 % 4,2 % SE tilbud / ant. personer med 7,5 % 9,4 % 11,9 % 13,2 % ¹ demens Sykehjemsplasser * Befolkning 80 år * Dekningsgrad sykehjem 80 år + 18,7 % 18,6 % 18,0 % 18,1 %* *) Beregningsgrunnlag: Tall fra de 397 kommunene som har svart på undersøkelsen. ¹) I kommuneantallet 397 er Oslo regnet som én kommune (ikke bydelsvise beregninger). ²) Tallene inkluderer både vanlige skjermede enheter og forsterkede skjermede enheter. Andelen plasser i sykehjem som er tilrettelagt for personer med demens er fortsatt økende, og er i 2008 over 23 prosent. Likevel er det en betydelig underdekning i tilbudet for denne pasientgruppen siden man anslår at prosent av sykehjemsbeboerne har en demenssykdom (5, 6). Tar en utgangspunkt i beregnet forekomst av personer med demens, er det drøyt 13 prosent som har et tilbud i skjermet enhet, en svak økning fra 11,9 prosent i 2004/2005.

20 20 Tilrettel agte boligtilbud for personer med demens Forsterkede skjermede enheter Tallene i tabell 5.1 omfatter også forsterkede skjermede enheter, som er spesielt for personer med demens som har store atferdsmessige og psykologiske tilleggsproblemer (2, 6). Kun 42 kommuner (cirka 10 prosent) av dem som har svart på undersøkelsen oppgir at de har slike enheter. Nesten alle disse kommunene (40 kommuner) har både ordinære skjermede enheter (SE) og forsterkede skjermede enheter (FSE). To kommuner oppgir å ha bare forsterkede skjermede enheter, ikke ordinære skjermede enheter. Totalt finnes det til sammen 56 forsterkede skjermede enheter, og de er i alle fylker utenom Finnmark. Sykehjem i fem bydeler i Oslo har dette tilbudet, og de tar i mot beboere fra andre bydeler. Det en liten økning siden forrige kartlegging, hvor det var oppgitt 39 enheter (5). Kun fire kommuner (utenom Oslo) oppgir at de tar beboere fra andre kommuner, det vil si at de har et interkommunalt tilbud for denne pasient gruppen. Det er to kommuner i Aust-Agder, én i Vestfold og én i Nordland. Helsedirektoratet anbefaler interkommunalt samarbeid som en løsning fordi det ofte kan være for få personer i en kommune til å etablere en forsterket skjermet enhet (6). Dette foregår i liten utstrekning i dag. Enkelte kommuner har rapportert at de har det bygningsmessige i orden for å opprette slike enheter, men at de ikke har startet drift. Dette skyldes hovedsakelig økonomi og bemanning. Fylkesvis oversikt De fylkesvise oversiktene over skjermede enheter (omfatter både SE og FSE) gjelder kun for de kommunene som har svart på undersøkelsen (tabell 5.2 og 5.3). Sammenligningene med tidligere kartlegginger blir derfor ikke helt nøyaktig, men kan vise noen tendenser. I forrige kartlegging var det bare i Hedmark at alle kommunene hadde etablert skjermede enheter. I denne kartleggingen mangler det svar fra kun én kommune i Hedmark, slik at dekningen er omtrent som i 2004/2005. Akershus, Oppland og Sør-Trøndelag har svært god dekning, alle eller nesten alle kommunene har skjermede enheter. Lavest dekning er det i Finnmark, omtrent uendret siden forrige kartlegging. Men også Buskerud, Telemark, Vest-Agder, Hordaland og Nordland har lav dekning, der under 80 prosent av kommunene har etablert skjermede enheter. For Vest-Agder og Nordland er det i tillegg en nedgang i antall kommuner med et slikt tilbud siden 2004/2005. I begge disse fylkene er det noen kommuner som har avhjemlet sykehjemsplasser i 2006/2007, en det alene kan ikke forklare nedgangen. Av to kommuner i Vest-Agder er det kun den ene kommunen som har avhjemlet plasser fra skjermet enhet og dermed ikke lenger har dette tilbudet. I Nordland er det tilsvarende to av totalt fire kommuner. Som nevnt har 23 kommuner uten skjermede enheter etablert

21 Skjermede enheter for personer med demens 21 andre typer botilbud tilrettelagt for personer med demens. I Buskerud gjelder det for fire av de fem kommunene uten skjermede enheter, i Finnmark tre av fem kommuner. For Nordland er det kun to av 10 kommuner uten skjermede enheter som har andre botilbud, det vil si at åtte av kommunene i fylket mangler helt et tilrettelagt botilbud for personer med demens. Tabell 5.2. Kommuner med SE (inkl. FSE) etter fylke Fylke Kommuner med SE * Kommuner uten SE * Kommuner med SE, prosent * Antall kommuner ** Østfold ,9 18 (18) Akershus ,5 22 (22) Oslo / bydeler 1 / 14 0 / 1 93,3 (bydelsvis) 1 / 15 Hedmark ,0 21 (22) Oppland ,0 24 (26) Buskerud ,7 19 (21) Vestfold ,7 12 (14) Telemark ,6 14 (18) Aust-Agder ,9 14 (15) Vest-Agder ,6 14 (15) Rogaland ,6 23 (26) Hordaland ,3 29 (33) Sogn og Fjordane ,0 25 (26) Møre og Romsdal ,9 33 (37) Sør-Trøndelag ,0 23 (25) Nord-Trøndelag ,3 23 (24) Nordland ,6 41 (44) Troms ,7 24 (25) Finnmark ,6 17 (19) Hele landet ,9 397 (430) *) Alle beregninger er gjort med utgangspunkt i de 397 kommunene som er kartlagt gjennom å ha svart på undersøkelsen. **) Tallene i parentes er faktisk antall kommuner per fylke.

22 22 Tilrettel agte boligtilbud for personer med demens Tabell 5.3. Andel kommuner med SE (inkl. FSE) etter fylke i perioden 1996/1997 til Prosent Fylke 1996/ / / * Østfold 50,0 77,8 83,3 88,9 Akershus 77,3 77,3 90,9 95,5 Oslo (bydelsvis) 84,0 96,0 93,3 93,3 Hedmark 81,8 90,9 100,0 100,0 Oppland 92,3 96,2 96,2 100,0 Buskerud 61,9 76,2 76,2 73,7 Vestfold 100,0 100,0 92,9 91,7 Telemark 72,2 83,3 72,2 78,6 Aust-Agder 80,0 66,7 86,7 92,9 Vest-Agder 80,0 86,7 93,3 78,6 Rogaland 76,9 65,4 85,2 82,6 Hordaland 55,9 79,4 84,8 79,3 Sogn og Fjordane 73,1 88,5 84,6 84,0 Møre og Romsdal 65,8 78,9 81,6 90,9 Sør-Trøndelag 76,0 84,0 96,0 100,0 Nord-Trøndelag 58,3 79,2 79,2 91,3 Nordland 68,9 80,0 84,4 75,6 Troms 76,0 76,0 76,0 91,7 Finnmark 31,6 52,6 68,4 70,6 Hele landet 70,1 80,0 85,0 86,9 *) Beregningene er gjort ut fra de 397 kommunene som har svart på undersøkelsen. Tabell 5.4 viser en rangering av fylkene etter hvor stor andel av sykehjemsplassene som er i tilrettelagte enheter. Denne andelen har økt i de fleste fylkene. Men det er variasjon i hvor stor økningen er. For de fleste fylkene har økningen vært liten eller tilnærmet uendret. Vestfold og Sør-Trøndelag har hatt den klart største økningen i andelen sykehjemsplasser som skjermede enheter, med henholdsvis 12 prosentpoeng (fra 20 til 32 prosent) og 10 prosentpoeng (fra 21 til 31 prosent). Oslo, Telemark og Finnmark har hatt en liten nedgang i denne andelen siden forrige kartlegging. Disse tre fylkene har i utgangspunktet lavest andel skjermede enheter i sykehjem, både i denne og i forrige kartlegging. Som i forrige kartlegging er Vest-Agder det fylket med høyest dekningsgrad. På landsbasis er

23 Skjermede enheter for personer med demens 23 det en liten økning siden 2004/2005 fra 20,7 prosent til 23,2 prosent, en økning på 2,5 prosentpoeng. Tabell 5.4. Andel sykehjemsplasser som SE (inkl. FSE), rangert ut fra 2008-tall. Prosent Fylke 2004/ * Vest-Agder 32,2 32,7 Vestfold 20,4 32,1 Aust-Agder 28,9 31,9 Sør-Trøndelag 21,3 30,8 Rogaland 28,2 29,3 Hordaland 20,2 26,3 Troms 21,7 25,9 Sogn og Fjordane 25,7 25,7 Østfold 18,6 25,2 Nordland 21,3 24,7 Oppland 21,3 24,5 Hedmark 20,9 23,2 Nord-Trøndelag 18,5 21,5 Møre og Romsdal 20,9 20,4 Buskerud 20,0 20,2 Akershus 16,5 18,1 Finnmark 19,9 17,5 Telemark 16,2 17,2 Oslo 15,9 14,3 Hele landet 20,7 23,2 *) Beregningene er gjort ut fra de 397 kommunene som har svart på undersøkelsen. Størrelsen på skjermede enheter Antall beboere i ordinære skjermede enheter (SE) varierer fra små enheter med kun fire beboere, til litt større enheter med beboere (gjelder enheter som er kvalitetssikret gjennom telefonkontakt med informant i kommunen). Som nevnt tidligere ble det innrapportert mange enheter med opptil 30 beboere, hvor flere av disse viste seg å være delt

24 24 Tilrettel agte boligtilbud for personer med demens i mindre, separate enheter eller grupper man kunne definere som egne skjermede enheter. Tabell 5.5 viser gjennomsnitts-størrelse og variasjon i antall beboere for både skjermede enheter og forsterkede skjermede enheter. Tabell 5.5. Gjennomsnittlig antall beboere per enhet Type enhet Gjennomsnittsstørrelse Variasjon i antall beboere Skjermet enhet (SE) 7, ¹ Forsterket skjermet enhet (FSE) 6, ¹) Det er tre enheter i tre kommuner på henholdsvis 13, 13 og 14 beboere som ikke er kvalitetssikret i forhold til om enhetene kan deles opp. Omtrent 70 prosent av de skjermede enhetene har seks, sju eller åtte beboere, og enheter med åtte beboere utgjør omlag 37 prosent. Gjennomsnittlig størrelse på en ordinær skjermet enhet er rundt åtte plasser. Tallene er tilsvarende i forrige kartlegging og i tråd med hva som anbefales. I Helsedirektoratets rapport «Glemsk, men ikke glemt» sier man: «Med en demenssykdom følger svikt i hukommelse, oppmerksomhet, steds- og tidsorientering og forståelse for rom og retning ( ). Optimale rammebetingelser er en liten bogruppe i et oversiktlig fysisk miljø med relativt få medbeboere (seks til åtte personer) ( ).» (6, s. 51) Forsterkede skjermede enheter (FSE) har gjerne færre plasser enn ordinære skjermede enheter. I rapporten fra Helsedirektoratet anbefales fire plasser per boenhet (6). Størrelsen på de forsterkede skjermede enhetene som er kartlagt, varierer fra én til 10 beboere. Det er rapportert tre enheter med én beboer og to enheter med to beboere. Av de 56 enhetene er det 26 som har fra fire til seks beboere (46 prosent), mens 15 enheter (27 prosent) har åtte beboere. Gjennomsnittsstørrelsen på en forsterket skjermet enhet er seks beboere, altså litt mindre enn en ordinær skjermet enhet og litt større enn anbefalingen fra Helsedirektoratet. Én av kommunene i undersøkelsen (en storbykommune) oppgir at de ikke bruker betegnelsen skjermet enhet. De presiserer at de fleste enhetene i kommunens sykehjem er særlig godt tilrettelagte for personer med demens, uten at de formelt er definert som somatiske eller skjermede enheter (sitat fra følgebrev): «I denne kartleggingen har institusjonene foretatt en «snever» avgrensing av spørsmålet. Av det totale tallet på sykehjemsplasser vil cirka ¼ av disse plassene inngå i denne kartleggingen. Det må legges til at dette tallet representerer de enhetene som er særlig godt tilrettelagte for demente og har svært gode kvaliteter for skjerming. Kommunen regner med at i alt cirka ¾ av institusjonsplassene er godt tilrettelagt for demente.»

25 Skjermede enheter for personer med demens 25 Dette er et viktig poeng i forhold til en diskusjon om hva som gjør en enhet til en tilrettelagt enhet for personer med demens, og om definisjonen av en skjermet enhet som er brukt i kartleggingen fanger opp dette godt nok. Ifølge Sabine Ruths er det generelt uklart definert hva som er en skjermet enhet, og det mangler nasjonale retningslinjer for hva en slik enhet skal være (8). Sykehjemsforskriftens definisjon av skjermet enhet ble sendt med som vedlegg til spørreskjemaene. Forskriften sier bare noe om størrelsen (4-12 beboere) og at en demensdiagnose må foreligge (7). Størrelsen på enhetene er ikke et tilstrekkelig kriterium for å kunne si om enhetene er tilrettelagte for personer med demens, bemanningsmessige, miljømessige og bygningsmessige faktorer har betydning. Med bakgrunn i tilbakemeldingen fra denne ene kommunen er det en mulighet for at det kan ligge ulike tolkninger bak de innkomne svarene fra andre kommuner. Det kan være kommuner med tilsvarende godt tilrettelagte enheter som ikke har rapportert inn disse fordi de har forholdt seg til en strengere definisjon av hva som er en skjermet enhet. Mange nyere sykehjem er i dag bygget i små enheter og dermed godt tilpasset personer med demens, og man vet at tre firedeler av sykehjemsbeboerne har en demenssykdom. Hva som er en tilrettelagt enhet for personer med demens må kanskje i fremtidige kartlegginger defineres ut fra mer spesifikke kriterier i tillegg til størrelse, som for eksempel miljøtiltak, aktiviteter, utforming, sammensetning og differensiering av beboergruppen, bemanning og kompetanse hos personalet. I «Lysning i sikte» sies det at skjermede enheter har som mål å tilrettelegge miljøet slik at det gir beboerne størst mulig grad av oversikt, forutsigbarhet og tilpassede, meningsfulle aktiviteter (5). Gjennom ordningen med investeringstilskudd fra Husbanken vil man fremover sikre at både nybygg og modernisering av eksisterende sykehjem tar hensyn til noen av disse kriteriene. Denne kartleggingen fanger til en viss grad opp faktorer som bemanning og kompetanse, ingen andre kriterier eller kvaliteter er kartlagt. Når det gjelder Sykehjemsforskriftens krav om at demensdiagnose må foreligge, er det i denne kartleggingen ikke spurt om beboerne i skjermede enheter er utredet og diagnostisert. Undersøkelser viser at bare rundt halvparten av sykehjemsbeboerne er diagnostisert, selv om de har sikre tegn på demens (2). Det er grunn til å tro at heller ikke alle beboerne i skjermede enheter har fått en demensdiagnose, selv om dette er et krav. Vi vet heller ikke noe om hvordan en eventuell utredning foregår (hvem som utreder, hvilket utredningsverktøy som brukes). En av forutsetningene for å kunne gi denne gruppen et godt tilrettelagt og differensiert botilbud, er nettopp at det er et tilfredsstillende nivå på diagnostikk og utredning før innleggelse (5). I fremtidige kartlegginger av botilbud til personer med demens bør derfor spørsmål om utredning og diagnostikk inngå.

26 26 Tilrettel agte boligtilbud for personer med demens Bemanning Tallene for bemanningen i hver enhet varierer en del, og har i stor grad sammenheng med størrelsen på enhetene (antall beboere). Eksempelvis kan det på en dagvakt en vanlig ukedag variere fra én til 5,5 pleiere på vakt i de ulike ordinære skjermede enhetene, og to til åtte pleiere i de ulike forsterkede skjermede enhetene. Det er ingen generelle normer for bemanning, men opp til den enkelte kommune å fastsette antall stillings-hjemler. Derfor kan det oppleves å være et misforhold mellom antall beboere i enhetene, som i tillegg kan ha alvorlige atferdsforstyrrelser, og antall og sammensetning av pleiergruppen (5). Som nevnt tidligere er det beregnet hvor mange beboere det er i gjennomsnitt per ansatt pleier på jobb. I skjermede enheter er det tre beboere per ansatt på dagvakt hverdager, og fire beboere per ansatt på vakt kvelder og helger. Det er samme bemanning som i forrige kartlegging. Bemanningen i forsterkede skjermede enheter er 1,9 beboere per ansatt, omtrent det samme som tidligere (to beboere per ansatt). På kvelder er bemanningen 2,3 beboere per ansatt og 2,1 på dagtid i helger. I 2004/2005 var tilsvarende bemanningstall for forsterkede skjermede enheter beregnet til 2,5 beboere per ansatt. Det er ingen store endringer i bemanningen verken i ordinære skjermede enheter eller forsterkede skjermede enheter siden forrige kartlegging. I Helsedirektoratets rapport fremgår det at enheter for pasienter med store atferdsmessige og psykologiske tilleggsproblemer krever økt bemanning sammenlignet med ordinære skjermede enheter (6). Kartleggingen viser at forsterkede skjermede enheter som regel er mindre enheter med bedre bemanning enn en ordinær skjermet enhet. Som nevnt tidligere er det noen forsterkede skjermede enheter med opptil 8-10 beboere. Bemanningen for de fleste av disse er høyere enn for ordinære skjermede enheter, men det gjelder ikke alle enhetene. Det er ikke innhentet ytterligere informasjon om disse enhetene for å bekrefte om det virkelig er snakk om forsterkede enheter. Uansett gjelder det kun et fåtall enheter. For de tre enhetene som har kun én beboer hver, er bemanningen per enhet to pleiere på dagvakt hverdager. Tallene viser at det er store variasjoner i hvordan kommunene har valgt å organisere forsterkede enheter. Det finnes ingen felles standard for slike enheter, kun anbefalinger om størrelse, bygningsmessige tilpasninger og kompetanse (6). Egen eller delt nattevakt i skjermede enheter I spørreskjemaet er det spurt om boenhetene har egen nattevakt eller deler nattevakt med andre enheter, og det foreligger opplysninger om dette fra 990 av de skjermede enhetene som er kartlagt. Av dem som har svart, er det 26 prosent som

27 Skjermede enheter for personer med demens 27 oppgir at enheten har egen nattevakt. Tilsvarende for de forsterkede skjermede enhetene er det 51,8 prosent av de 56 kartlagte enhetene som har egen nattevakt. Hvordan ordningene med delt nattevakt fungerer, for eksempel om det er nattevakt med base i den skjermede enheten, er det lite opplysninger om. For noen kommuner med flere skjermede enheter i samme sykehjem, er det opplyst gjennom telefonkontakt at nattevakten har base i en av de skjermede enhetene. Det foreligger ikke opplysninger om hvor mange andre enheter eller antall beboere totalt som nattevaktene har ansvaret for. Kompetanse og faglig spesialisering I Demensplan 2015 fremheves betydningen av kvalifisert personale i demensomsorgen. Tilgangen på tilstrekkelig, kompetent og kvalifisert personale er en stor utfordring, og skal være et av satsningsområdene fremover blant annet gjennom en ny kompetanseog rekrutteringsplan, Kompetanseløftet Det presiseres følgende: «Virkemidlene i Kompetanseløftet 2015 skal styrkes spesielt med sikte på kompetanseutfordringer som er knyttet til demens.» (2, s.17). Riksrevisjonens undersøkelse viser at kommunene ser på det som en utfordring å få rekruttert tilstrekkelig bemanning med riktig kompetanse (10). I denne kartleggingen har det vært viktig å få svar på hva slags utdanningsbakgrunn personalet har. Det var ikke spurt om personalets kompetanse i forrige kartlegging i 2004/2005. Derfor er det nå spesifikt spurt om hvor mange stillinger i prosent som er knyttet til hver enhet (både SE og FSE) av følgende yrkesgrupper: Hjelpepleier/ omsorgsarbeider, hjelpepleier/omsorgsarbeider med spesialutdanning innen demens/ psykiatri/geriatri, sykepleier/vernepleier og sykepleier/vernepleier med spesialutdanning innen demens/psykiatri/geriatri. I tillegg er det spurt om stillinger uten helsefaglig utdanning og andre typer stillinger. Hvordan de forskjellige vaktene (dag/kveld/helg) er sammensatt av de ulike yrkesgruppene, er det ikke spurt om. Derfor er ikke mulig å si noe om det er forskjeller i fagbemanningen på de ulike vaktene. Tallene som fremkommer er usikre. Det har vært mange feil i svarene fra de ulike kommunene, i tillegg til at mange tall mangler. Ved svært åpenbare feil i tallene har man kvalitetssikret dette gjennom telefonisk kontakt med informantene, men man har ikke klart å fange opp alle feil. Særlig for kategorien Andre er det mangelfulle svar. Dette kan skyldes at det ikke er spesifisert nærmere hva som ligger i denne kategorien, og mange har derfor ikke visst hva slags opplysninger de skulle fylle inn. Noen av kommunene som har fylt ut tall her, angir at det dreier seg om kontorpersonale, renholdspersonale, aktivitører/miljøarbeidere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og lignende. Tallene i denne kategorien gir derfor lite verdifull informasjon, og er utelatt videre.

28 28 Tilrettel agte boligtilbud for personer med demens Beregningene er gjort ut fra de enhetene i datamaterialet hvor det foreligger opplysninger om kompetanse og stillingsstørrelser. Selv om beregningene er usikre, viser tallene for de skjermede enhetene at andelen av pleiepersonell med spesialkompetanse innen demens, psykiatri og geriatri er lav. Særlig gjelder dette for gruppen sykepleiere og vernepleiere med videreutdanning. Det er store variasjoner mellom kommunene. Noen kommuner har satset på å bemanne de skjermede enhetene med spesialutdannet pleiepersonale, mens andre ikke har noen med slik kompetanse eller har kun små stillingsandeler. Det fremkommer også at mange kommuner har få stillinger for spesialutdannet helsepersonell, slik at de derfor er knyttet til flere enheter. Tilsvarende beregninger for sammensetningen av personalet ut fra kompetanse/ utdanningsbakgrunn er gjort for forsterkede skjermede enheter. Figur 5.1 og 5.2 viser sammensetningen av personale for både ordinære skjermede enheter og forsterkede skjermede enheter. Figur 5.1. Ansattes utdanningnivå (i prosent av antall årsverk) i skjermede enheter. Gjennomsnittstall 5 % 10 % 2 % Hjelpepleier/omsorgsarbeider Hjelpepleier/omsorgsarbeider med spesialutdanning demens/psykiatri/geriatri 21 % 54 % Sykepleier/vernepleier Sykepleier/vernepleier med spesialutdanning demens/psykiatri/geriatri 8 % Uten helsefaglig utdanning Andre Figur 5.2. Ansattes utdanningsnivå (i prosent av antall årsverk) i forsterkede skjermede enheter. Gjennomsnittstall 6 % 10 % 2 % Hjelpepleier/omsorgsarbeider Hjelpepleier/omsorgsarbeider med spesialutdanning demens/psykiatri/geriatri 26 % 47 % Sykepleier/vernepleier Sykepleier/vernepleier med spesialutdanning demens/psykiatri/geriatri Uten helsefaglig utdanning 9 % Andre

29 Skjermede enheter for personer med demens 29 Det er ingen store forskjeller i personalets kompetanse. Forsterkede skjermede enheter er noe bedre bemannet med pleiepersonale med spesialkompetanse enn ordinære skjermede enheter, og har noe bedre bemanning av sykepleiere/vernepleiere. Helsedirektoratet fremhever betydningen av at slike enheter er bemannet av personale med faglig spesialisering, og har ikke personalet slik spesialisering må de gis mulighet til dette. I rapporten fra Helsedirektoratet sies det: «Takling av utfordrende atferd krever spesialkunnskaper og tiltak i tråd med kompetanse og bemanning i psykisk helsevern.» (6, s.51) Det er spurt om hva slags ordning kommunene har i forhold tilveiledning av personalet i forsterkede skjermede enheter. Helsedirektoratet presiserer i sin rapport at personalet må gis mulighet for veiledning. Det er ikke sagt spesifikt at slik veiledning skal være fra spesialisthelsetjenesten, men at man forutsetter at kommunale forsterkede skjermede enheter har nær tilknytning til alderspsykiatrisk spesialistkompetanse (6). Antall timer veiledning per måned er oppgitt for 19 av enhetene (av i alt 56). Det er vanligst med 2-4 timers veiledning pr. måned (14 enheter). For 11 av enhetene er det etablert en ordning med fast veiledning fra spesialisthelsetjenesten, mens 13 enheter har annen fast veiledningsordning for personalet. Det er ikke spesifisert nærmere hva slags type veiledning dette er eller hvem som står for veiledningen. To enheter har tilbud om veiledning fra spesialisthelsetjenesten i tillegg til annen fast veiledningsordning. Tre kommuner med flere forsterkede enheter oppgir at de har fast ordning med veiledning for kun den ene av enhetene. Det er ikke ytterligere informasjon om hva slags type enheter dette er til forskjell fra andre forsterkede enheter, annet enn at det ut fra bemanningsfaktoren ser ut til å være enheter for særlig krevende pasienter. To av disse enhetene oppgir et langt høyere timetall for veiledning enn de andre. Legedekning i skjermede enheter En av utfordringene i Omsorgsplan 2015 er å styrke legetjenesten i sykehjem (2, 6). Det pekes på at beboere i sykehjem har komplekse helseproblemer og har behov for kontinuerlig medisinsk oppfølging. For pasienter med en demenssykdom er den medisinske oppfølgingen spesielt viktig fordi de ofte har reduserte muligheter for å reagere på og formidle symptomer på somatisk sykdom (5). I Helsedirektoratets rapport «Glemsk, men ikke glemt» vises det til en kartlegging av legetjenester i sykehjem fra 2005 som tyder på at mange kommuner ikke har en legedekning som kan innfri Helsedirektoratets krav til god kvalitet. Antall legetimer per uke per beboer er fra våren 2006 innført som kvalitetsindikator og skal brukes som styrings- og planleggingsinformasjon i kommunehelse-tjenesten (6). Totalt 779 skjermede enheter (75,4 prosent) og 41 forsterkede skjermede enheter (73,2 prosent) oppgir at de har egen tilsynslege eller sykehjemslege. De aller fleste har

30 30 Tilrettel agte boligtilbud for personer med demens svart på spørsmål om legedekning (kun 10 kommuner/bydeler har ikke svart). For alle ordinære skjermede enheter som er kartlagt og som har svart på spørsmål om legedekning, er det i gjennomsnitt 1,94 timer legetilsyn per uke i hver enhet. Tilsvarende tall for de forsterkede skjermede enhetene er 2,24 timer, altså litt flere timer legetilsyn i uka i denne typen enheter. Man vet at beboerne i forsterkede enheter er ekstra krevende atferdsmessig og har sannsynligvis derfor større behov for oppfølging fra lege. Beregner man hvor mye legetilsyn per uke det blir for hver beboer, viser tallene at det for hver beboer i skjermede enheter er 0,24 timer og i forsterkede skjermede enheter er 0,37 timer. Til sammenligning oppgis det i Riksrevisjonens rapport at ukentlige legetimer for hver sykehjemsplass i 2007 var 0,31 timer per uke. Dette tallet gjelder alle typer sykehjemsplasser (10). Som nevnt tidligere, gjenspeiler ikke tallene fra denne kartleggingen det reelle antall timer legetilsyn per uke i enhetene. De oppgitte tallene varierer mye, fra 0,14 timer til fem timer legetilsyn i uka per enhet. Det har ikke vært mulig å få kvalitetssikret alle tallene for legetilsyn, slik at det kan ligge feil her. Flere av informantene fra kartleggingen har kommentert at legetimetallet skal styrkes i deres kommune. I Riksrevisjonens undersøkelse pekes det på at flere kommuner har for lav legedekning på sykehjemmene. De fleste tilsynslegene er ansatt i små stillingsbrøker og har ikke tilstrekkelig tid til oppfølging av beboerne (10).

31 Bokollektiv tilrettel agt for personer med demens 31 Kapittel 6 Bokollektiv tilrettelagt for personer med demens Omfanget av tilbudet Totalt 91 kommuner (23 prosent) av de 397 som er med i denne kartleggingen, oppgir at de har en eller annen form for tilrettelagte botilbud i bokollektiv for personer med demens. For 63 av disse kommunene kommer dette tilbudet i tillegg til skjermede enheter i sykehjem. Bokollektiv i omsorgsbolig (som er definert ut fra Husbankens krav til omsorgsboliger) er den vanligste formen for bokollektiv, og 73 av kommunene oppgir å ha et slikt botilbud. Når det gjelder bokollektiv i aldershjem som er lovhjemlet i Sosialtjenesteloven, er det få kommuner som oppgir at de har dette (11 kommuner). Kun sju kommuner oppgir at de har bokollektiv for personer med demens som ikke er hjemlet i lov og ikke definert som omsorgsbolig (omtales i det følgende som andre bokollektiv). Noen få av kommunene oppgir å ha to typer bokollektiv i sin kommune, i hovedsak dreier det seg om både bokollektiv i aldershjem og bokollektiv i omsorgsbolig. Det har vært forespørsler til Kompetansesenteret fra noen informanter som har vært usikre på hvilken lov boligene er regulert under. Derfor tas det forbehold om eventuelle misforståelser i svarene her. Det mangler opplysninger om bokollektiv for 12 av 15 bydeler i Oslo, derfor behandles ikke Oslo bydelsvis i de videre beregningene. Tabell 6.1 viser utviklingen i antall plasser i ulike typer bokollektiv gjennom fire nasjonale kart-legginger fra 1996/1997 og frem til Tabell 6.1. Tilrettelagte plasser for personer med demens i bokollektiv 1996/ / / * Plasser bokollektiv i omsorgsbolig Plasser bokollektiv i aldershjem Plasser andre bokollektiv Sum *) Tall fra de 397 kommunene som har svart på undersøkelsen, inkludert tall fra de tre bydelene i Oslo som har svart.

32 32 Tilrettel agte boligtilbud for personer med demens Sammenlignet med kartleggingen i 2004/2005 har antall plasser i bokollektiv i omsorgsbolig økt (10 prosent økning). Det er plasser i andre typer bokollektiv som øker mest (44 prosent økning), men det er uansett få plasser det dreier seg om totalt sett. Antall plasser i bokollektiv i aldershjem er nesten halvert siden forrige kartlegging. Totalt sett har det vært en liten økning (cirka sju prosent) i det totale antall plasser i bokollektiv for personer med demens siden forrige kartlegging. Ser man på den siste 10-årsperioden er det totalt sett en fordobling av plasser i bokollektiv for denne pasientgruppen, men typen botilbud har endret seg betydelig. Det har blitt stadig flere plasser i bokollektiv i omsorgsboliger, og disse plassene utgjør nå majoriteten av totalt antall plasser i bokollektiv tilrettelagt for personer med demens. Fylkesvis oversikt Tilbud om tilrettelagte plasser i bokollektiv finnes i alle fylker. Den fylkesvise fordelingen av botilbudene (alle typer bokollektiv) er fremstilt i tabell 6.2. Tabell 6.2. Kommuner med bokollektiv tilrettelagt for personer med demens. Etter fylke Fylke Kommuner med bokollektiv * Kommuner med bokollektiv i prosent * Kommuner totalt ** Østfold 9 50,0 18 (18) Akershus 1 4,5 22 (22) Oslo (ikke bydelsvis) 1 1 Hedmark 4 19,1 21 (22) Oppland 4 16,7 24 (26) Buskerud 12 63,2 19 (21) Vestfold 3 25,0 12 (14) Telemark 7 50,0 14 (18) Aust-Agder 4 28,6 14 (15) Vest-Agder 3 21,5 14 (15) Rogaland 8 34,8 23 (26) Hordaland 5 12,2 29 (33) Sogn og Fjordane 5 20,0 25 (26) Møre og Romsdal 10 30,3 33 (37) Sør-Trøndelag 1 4,4 23 (25)

33 Bokollektiv tilrettel agt for personer med demens 33 Nord-Trøndelag 3 13,0 23 (24) Nordland 5 12,2 41 (44) Troms 1 4,2 24 (25) Finnmark 4 23,5 17 (19) Hele landet 91 22,9 397 (430) *) Alle tall og beregninger er gjort med utgangspunkt i de kommunene som er kartlagt, med unntak av Oslo. **) Tallene i parentes i siste kolonne er faktisk antall kommuner per fylke. Kartleggingen viser at det er store forskjeller mellom fylkene med hensyn til hvor stor andel kommuner som har bokollektiv for personer med demens. I Buskerud er det klart flest kommuner med dette tilbudet, Telemark og Østfold har en høy andel (halvparten av kommunene). Lavest andel kommuner med bokollektiv finner man i Troms, Sør-Trøndelag og Akershus, der under fem prosent av kommunene har bokollektiv for personer med demens. De tre sistnevnte fylkene har imidlertid høy andel av kommuner med skjermede enheter (se tabell 5.2). Størrelse på boenhetene Demensplan 2015 «Den gode dagen» presiserer at både institusjoner og omsorgsboliger som hovedprinsipp bør bygges som små bogrupper med opp til maksimalt åtte beboere (2). Kartleggingen viser at det er noe variasjon i antall beboere i de ulike typene bokollektiv (tabell 6.3). De fleste opplysningene om størrelsen på enhetene er kvalitetssikret gjennom telefonkontakt med kommunene. Tabell 6.3. Gjennomsnittlig antall beboere per bokollektiv Type bokollektiv Antall beboere Variasjon i antall beboere Bokollektiv i tilrettelagt 7, ¹ omsorgsbolig Bokollektiv hjemlet som 8, ¹ aldershjem Andre bokollektiv 8, ¹) Det er oppgitt ett bokollektiv i omsorgsbolig med 18 beboere og to bokollektiv i aldershjem med 14 beboere hver som ikke er kvalitetssikret i forhold til om de er oppdelt i mindre enheter/bogrupper.

34 34 Tilrettel agte boligtilbud for personer med demens Gjennomsnittsstørrelsen for bokollektiv i omsorgsbolig er rundt sju plasser, mens det for de to andre typene bokollektiv er i overkant av åtte plasser. For bokollektiv i omsorgsbolig har 80 prosent av enhetene seks til åtte beboere, mens for andre typer bokollektiv og for bokollektiv i aldershjem har noe over 60 prosent av enhetene seks til åtte beboere. Hovedtyngden av bokollektivene er med andre ord innenfor den anbefalte normen for størrelse. Tallene er omtrent som ved forrige kartlegging (5). Bemanning og kompetanse For omsorgsboliger er utgangspunktet at det er beboernes eget hjem og at man da mottar kommunale pleie- og omsorgstjenester på lik linje med andre hjemmeboende. Kravene til omsorgsbolig er likevel at boligen skal være tilrettelagt slik at beboerne skal kunne motta heldøgns pleie og omsorg ved behov (6). Noen kommuner har valgt å knytte eget personale til boligene. For bokollektiv i omsorgsboliger og andre typer bokollektiv er det kartlagt hvordan tjenesteytingen er organisert i forhold til personale (eget personale, tjenester fra hjemmesykepleie og/eller tjenester fra sykehjem/aldershjem). Bokollektiv i aldershjem er bolig med heldøgns omsorgstjenester som har eget personale. For bokollektiv i omsorgsboliger oppgir 165 av de 185 enhetene at de har fast personale (cirka 89 prosent). Tilsvarende tall fra forrige kartlegging var 85 prosent (5). Av omsorgsboligene med eget personale er det 27 som i tillegg mottar tjenester fra hjemmebaserte tjenester, mens to mottar tjenester fra sykehjem/aldershjem. Det er 15 enheter som ikke har eget personale, men oppgir at de kun mottar tjenester fra hjemmebaserte tjenester. For fem enheter mangler det opplysninger. Av andre typer bokollektiv oppgir 18 enheter at de har eget personale. Fem av disse mottar i tillegg tjenester fra hjemmebaserte tjenester. Her mangler det opplysninger om noen enheter. Når det gjelder bemanningen på de ulike vaktene, er det forskjeller mellom de ulike typene bokollektivene. Tabell 6.4 viser antall beboere per ansatt på de ulike vaktene. Tabell 6.4. Antall beboere per ansatt på ulike vakter. Alle typer bokollektiv Bokollektiv Bokollektiv hjemlet Andre bokollektiv i omsorgsbolig som aldershjem Dagvakt ukedag 3,2 3,5 3,7 Kveldsvakt ukedag 3,8 4,6 5,5 Dagvakt helg 3,8 4,6 5,1 Kveldsvakt helg 4,1 4,8 5,9

35 Bokollektiv tilrettel agt for personer med demens 35 Høyest bemanning har man i bokollektiv i omsorgsboliger, både på dagtid vanlige ukedager, på kvelder og i helger. Bemannede omsorgsboliger er, som nevnt tidligere, den vanligste formen for tilrettelagt bokollektiv for personer med demens. Bemanningen for alle vaktene er omtrent som for vanlige skjermede enheter i sykehjem. For de to andre typene bokollektiv er bemanningen lavere. Lavest bemanning på alle vaktene har bokollektiv som ikke er lovhjemlet og ikke er definert som omsorgsbolig. Spesielt på kveldstid og i helger er det lav bemanning. Hvilken betydning dette har, vet vi ikke. For det første gjelder dette kun et fåtall enheter (20 enheter med i alt 155 beboere), og for det andre er ikke beboernes funksjonsnivå og hjelpebehov kartlagt. Man kan derfor ikke si noe om eventuelle forskjeller mellom beboerne i de ulike typene botilbud. Tilsvarende som for de skjermede enhetene er det spurt om personalets kompetanse og stillingsprosent i de ulike bokollektivene. Disse tallene er usikre og mangelfulle, men kan likevel vise noen tendenser. Beregningene er gjort ut fra de enhetene hvor opplysninger om kompetanse foreligger. Figur 6.1, 6.2 og 6.3 viser sammensetningen av kompetanse og stillingsstørrelser i de ulike typene bokollektiv. Figur 6.1. Ansattes utdanningsnivå (i prosent av antall årsverk) i bokollektiv hjemlet som aldershjem. Gjennomsnittstall 20 % 1 % 0 % 3 % Hjelpepleier/omsorgsarbeider Hjelpepleier/omsorgsarbeider med spesialutdanning demens/psykiatri/geriatri Sykepleier/vernepleier 12 % 64 % Sykepleier/vernepleier med spesialutdanning demens/psykiatri/geriatri Uten helsefaglig utdanning Andre I alle typer bokollektiv er det høyest andel av hjelpepleiere/omsorgsarbeidere. Andelen av pleiepersonell med spesialkompetanse innen demens, psykiatri eller geriatri er lav, spesielt i bokollektiv som ikke er lovhjemlet. Særlig er det liten andel sykepleiere/ vernepleiere med spesialkompetanse.

36 36 Tilrettel agte boligtilbud for personer med demens Figur 6.2. Ansattes utdanningsnivå (i prosent av antall årsverk) i bokollektiv i omsorgsboliger (ikke lovhjemlet). Gjennomsnittstall 11 % 3 % 3 % Hjelpepleier/omsorgsarbeider Hjelpepleier/omsorgsarbeider med spesialutdanning demens/psykiatri/geriatri 15 % 8 % 60 % Sykepleier/vernepleier Sykepleier/vernepleier med spesialutdanning demens/psykiatri/geriatri Uten helsefaglig utdanning Andre Tendensen er den samme i omsorgsboliger som i skjermede enheter (se figur 5.1 på side 28) når det gjelder personalets kompetanse. Det er ingen store forskjeller mellom de to typene tilrettelagte botilbud for personer med demens når det gjelder sammensetning av personalet etter kompetanse og utdanning. Hjelpepleiere/omsorgsarbeidere uten spesialutdanning er den største gruppen uansett hva slags type botilbud det dreier seg om. Figur 6.3. Ansattes utdanningsnivå (i prosent av antall årsverk) i andre bokollektiv (ikke lovhjemlet og ikke def. som omsorgsbolig). Gjennomsnittstall 2 % Hjelpepleier/omsorgsarbeider 3 % 22 % 55 % Hjelpepleier/omsorgsarbeider med spesialutdanning demens/psykiatri/geriatri Sykepleier/vernepleier Sykepleier/vernepleier med spesialutdanning demens/psykiatri/geriatri 18 % 0 % Uten helsefaglig utdanning Andre

37 Bokollektiv tilrettel agt for personer med demens 37 Legetjenester for beboere i bokollektiv Fastlegene har de samme forpliktelsene overfor brukere av helsetjenester som bor i bokollektiv som ikke er definert som bolig med heldøgns omsorg, som overfor alle andre innbyggere. Ifølge Helsedirektoratet er det grunn til å tro at disse brukerne har et legebehov som er mer omfattende og utfordrende enn en gjennomsnittspasient på fastlegenes lister. Helsedirektoratets kartlegging av legetjenester til disse brukerne i 2006, viser at få kommuner har egne tilsynsleger til omsorgsboliger og bofellesskap (6). For bokollektiv i omsorgsboliger og andre typer bokollektiv er det i denne kartleggingen spurt om beboerne har legetjenester fra egen fastlege eller om enhetene har egen lege som betjener beboerne. De aller fleste informantene har svart på dette. For 138 av 176 bokollektiv i omsorgsboliger (78,4 prosent) hvor svar foreligger, oppgis det at beboerne bruker egen fastlege. Videre oppgir 26 av disse enhetene at de i tillegg har tilsynslege eller egen lege som betjener beboerne. Det er 42 bokollektiv i omsorgsboliger der beboerne ikke bruker sin fastlege fordi enhetene har avtale med tilsynslege/ egen lege. Totalt er det altså 68 bokollektiv i omsorgsboliger (38,6 prosent av dem som har svart) hvor enhetene har tilsynslege/egen lege, og de er fordelt på 26 kommuner (av 73 kommuner som har dette botilbudet). Når det gjelder andre bokollektiv som ikke er lovhjemlet og ikke definert som omsorgsbolig, bruker beboerne sin egen fastlege i 17 av de 20 enhetene som har svart. De øvrige tre (alle fra samme kommune) oppgir at enhetene har avtale med tilsynslege/egen lege for alle beboerne. For de 68 bokollektivene i omsorgsboliger som har tilsynslege/egen lege for alle beboerne (gjelder også de enhetene der beboerne i tillegg bruker egen fastlege), er det for 62 enheter oppgitt antall timer legetilsyn per uke. Som nevnt tidligere, må det tas forbehold om feilrapportering og problemer med å oppgi timetall for hver enhet. Timetallene som er oppgitt varierer fra 0,3 timer til 5 timer. Det ser ikke ut til at det er noen sammenheng mellom timetallet for legetilsyn og hvorvidt beboerne bruker egen fastlege eller ikke, variasjonene i timetallet er store i begge tilfellene. I gjennomsnitt er det 1,36 timer legetilsyn i uka per bokollektiv i omsorgsbolig. Beregnet antall timer legetilsyn for hver beboer per uke blir da 0,19 timer. Tallet er noe lavere enn for skjermede enheter i sykehjem (0,24 timer). Bokollektiv i aldershjem er definert som institusjon, og har en tilsvarende ordning med tilsynslege som skjermede enheter i sykehjem. Nesten alle (12 av 14 bokollektiv) oppgir at enheten har egen tilsynslege. Alle har svart på antall timer legetilsyn enhetene har per uke, og gjennomsnittlig timetall er 1,44 timer per uke. Det tilsvarer at hver beboer i gjennomsnitt har 0,17 timer legetilsyn i uka. Tallene her er lavere enn for både skjermede enheter og bokollektiv i omsorgsboliger.

38 38 Tilrettel agte boligtilbud for personer med demens Enkeltvedtak om omfang og innhold i tjenestene Alle har rett til helse- og omsorgstjenester fra det offentlige, og rettighetene er regulert av Kommunehelsetjenesteloven, Pasientrettighetsloven og Sosialtjenesteloven (7, 6). Vilkår for rettigheter ut fra Sosialtjenesteloven er at personen ikke kan dra omsorg for seg selv eller må ha hjelp til dagliglivets gjøremål. Kommunehelsetjenesteloven gir rett til nødvendig og forsvarlig helsehjelp i forhold til den enkeltes behov, i den kommunen personen oppholder seg. Kommunene har stor valgfrihet med hensyn til tjenestetilbud, men tilbudet skal være forsvarlig. Dessuten er brukermedvirkning en forutsetning ved vurdering av den enkeltes behov for helsehjelp. Helsedirektoratets rapport sier følgende: For alle som blir tildelt løpende omsorgstjenester fra kommunen skal det fattes vedtak etter sosialtjenesteloven og/eller kommunehelsetjenesteloven.» (6, s.117). Beboere i bokollektiv som ikke er definert som lovregulert boform, bor i prinsippet i eget hjem og har tilgang til helse- og omsorgstjenester på lik linje med andre hjemmeboende. Det gis dermed ikke automatisk bestemte pleie- og omsorgstjenester, men hjelpen tildeles etter vurdering av behov. I veilederen for omsorgsboliger sies det: «Slik vurdering bør skje i forbindelse med at omsorgsboliger tildeles og senere så hyppig som helsetilstanden m.v. tilsier.» (8, s.7). Bokollektiv i aldershjem er definert som institusjon med heldøgns omsorgtjenester hjemlet i Sosialtjenesteloven. I denne kartleggingen var det ønskelig å undersøke hvorvidt det fattes enkeltvedtak for hver beboer i forhold til omfang av og innhold i tjenestene, og eventuelt hvor ofte det ble foretatt nye vurderinger av slike enkeltvedtak. I alt 205 bokollektiv i omsorgbolig og bokollektiv som ikke er lovhjemlet eller definert som omsorgsbolig, er kartlagt. For nesten alle bokollektivene (i alt 200) foreligger det svar på hvorvidt enkeltvedtak fattes. Av disse er det 92,5 prosent svarer ja på at det fattes enkeltvedtak for hver beboer i forhold til tjenesteomfang og innhold. De fleste (cirka 93 prosent) oppgir at de har rutiner for hvor ofte det foretas nye vurderinger av slike enkeltvedtak. Ny vurdering av enkeltvedtak gjøres etter behov i 67 prosent av bokollektivene, mens 17 prosent har årlige vurderinger. Kun cirka tre prosent gjør kvartalsvise vurderinger og drøyt seks prosent gjør halvårlige vurderinger. Noen få bokollektiv har svart at det gjøres nye vurderinger ved behov, men samtidig angitt at slike vurderinger uansett skjer enten kvartalsvis, halvårlig eller årlig. Kartleggingen gir ikke noe nærmere svar på hva som ligger i behovsbegrepet, hvordan dette vurderes eller hvem som vurderer når det er behov. De fleste demenstilstander forverres over tid. Hvor fort utviklingen går vil variere. Det er derfor viktig med relativt hyppige vurderinger av tjenestebehov. Gjøres ikke dette hyppig som rutine, er ansvaret for rapportering større for dem som til daglig utfører tjenesten.

39 Bokollektiv tilrettel agt for personer med demens 39 Hjelpevergeordning for beboere med demens Siden beboere i ikke lovregulerte boformer (205 enheter) ansees for å bo i eget hjem, må de i utgangspunktet selv ta ansvar for egne rettigheter og egen økonomi. Herunder kommer også ansvar for inngåelse av leiekontrakter og eventuelt betaling av innskudd. Demenssykdom innebærer at samtykkekompetansen svekkes og at man ikke har full innsikt i omfanget av de avtaler som inngås. For de fleste personer med demens vil det derfor være behov for at det oppnevnes hjelpeverge (5, 6). Vergemålsloven 90 a-f gir mulighet til oppnevnelse av hjelpeverge for person med demens som ikke selv er i stand til å ivareta sine anliggender. Personen blir ikke umyndiggjort. Hjelpevergens mandat skal beskrives i oppnevningen (7). For personer med demens vil ordningen vanligvis være varig fordi demenssykdommen progredierer (12). Fullt mandat innebærer at hjelpevergen er rettslig stedfortreder og økonomisk forvalter for personen. Eksempler på oppgaver for hjelpevergen er å inngå avtaler, betale regninger, vurdere personens livssituasjon, herunder se til at pleien og omsorgen fungerer (13). Det er kartlagt hva slags rutiner det er for ordninger med hjelpeverge for beboere med demens i bokollektiv som ikke er lovregulerte. Svar fra 197 bokollektiv viser at 65 prosent ikke har noen faste rutiner for dette. De har etablert hjelpeverge for noen beboere, men ikke for alle. Litt over 30 prosent oppgir at de har en fast rutine for å oppnevne hjelpeverge, mens bare cirka fire prosent svarer at ingen av beboerne har hjelpeverge. Innskudd Omsorgsboliger og bokollektiv som ikke er lovregulert eller definert som omsorgsbolig, kan være bolig hvor beboere betaler husleie, bolig tilknyttet boligbyggelag eller selveierbolig. Boligene kan være med eller uten innskudd. I denne kartleggingen har 164 bokollektiv i omsorgsbolig svart på spørsmålet om beboerne må betale innskudd eller ikke. Tallene viser at det betales innskudd i 17 bokollektiv i omsorgsbolig (cirka 10 prosent). For andre typer bokollektiv er det ingen leietakere som betaler innskudd (svar fra alle 20 bokollektivene).

40 40 Tilrettel agte boligtilbud for personer med demens Kapittel 7 Oppsummering Kartleggingen av botilbud tilrettelagt for personer med demens, omfatter 397 av 430 norske kommuner. De øvrige 33 kommunene har ikke svart på spørreskjemaene. Alle beregninger er derfor justert ut fra dette for å kunne sammenligne resultatene med de tre tidligere kartleggingene. Det er kommet inn opplysninger om totalt sykehjemsplasser (alle typer plasser) fordelt på 794 sykehjem. Antall sykehjemsplasser har økt, men siden antall eldre over 80 år også har økt, er dekningsgraden for sykehjemsplasser tilnærmet uendret siden forrige kartlegging i 2004/2005. Avhjemling av sykehjemsplasser har skjedd i liten grad, og gjelder kun 34 kommuner. De fleste av de 432 plassene som er avhjemlet, er plasser i somatiske sykehjemsavdelinger. Plassene er i hovedsak avhjemlet til bemannede bokollektiv i omsorgsboliger med fast personale. Av tilrettelagte botilbud for personer med demens er det registrert opplysninger om skjermede enheter (inkludert 56 forsterkede skjermede enheter), 185 bokollektiv i omsorgsboliger, 14 bokollektiv hjemlet som aldershjem og 20 bokollektiv som ikke er lovhjemlet eller definert som omsorgsbolig. Det er nesten 93 prosent av kommunene som har tilrettelagte botilbud for personer med demens. Da den første landsdekkende kartleggingen ble foretatt 1996/1997 var den tilsvarende andelen 72 prosent. Av de 29 kommunene som ikke har slike tilbud, er de fleste blant landets minste kommuner i folketall. Totalt er det plasser tilrettelagt for personer med demens. Dekningsgraden er i underkant av 16 prosent, og ennå langt unna behovet for slike plasser. Med økende andel eldre og dermed flere personer med demens i årene fremover, vil det være et stort behov for å opprette mange flere tilrettelagte botilbud de neste tiårene (figur 7.1.)

41 Oppsummering 41 Figur 7.1. Forekomst av demens mot Beregnet ut fra Statistisk sentralbyrås framskriving av folkemengden. Forekomsttall for demens er basert på Ott A, et al (1995) (9) I skjermede enheter (SE) er det registrert totalt plasser. Skjermede enheter er det vanligst tilrettelagte botilbudet, utgjør 83,5 prosent av alle botilbud, og er et tilbud i 87 prosent av kommunene. Det er likevel en betydelig underdekning i tilbudet. Kun om lag 13 prosent av alle personer med demens har et tilbud i skjermet enhet, og andelen plasser i skjermet enhet i sykehjem er kun 23,2 prosent. Forsterkede skjermede enheter (FSE) for personer med demens som har atferdsmessige og psykologiske tilleggsproblemer, finnes i kun 42 kommuner. Totalt er det 338 slike plasser. Det er plasser i ulike typer bokollektiv tilrettelagt for personer med demens. Bokollektiv i omsorgsbolig er vanligst (utgjør 83,6 prosent av alle plassene i bokollektiv), og er et tilbud i 18,4 prosent av kommunene. Totalt sett er det en fordobling av plasser i bokollektiv den siste 10-årsperioden, og økningen har kommet i form av plasser i bokollektiv i omsorgsbolig (over 80 prosents økning). Plasser i bokollektiv i aldershjem og bokollektiv som ikke er lovhjemlede eller definert som omsorgsboliger, er mer enn halvert i samme periode. En gjennomsnittlig ordinær skjermet enhet (SE) har åtte beboere, og om lag 70 prosent av enhetene har 6-8 beboere. Dette er i tråd med hva som anbefales. Forsterkede skjermede enheter (FSE) har i gjennomsnitt seks beboere, men det er stor variasjon i størrelsen (1-10 beboere). Bokollektivene har i gjennomsnitt 7-8 plasser, og de fleste er innenfor den anbefalte normen. Gjennomsnittsbemanningen i SE er tre beboere per ansatt på dagvakt hverdager og cirka fire beboere per ansatt kvelder og helger. For FSE er bemanningen noe bedre, henholdsvis 1,9 på dagvakt ukedager, 2,1 på dagvakt i helger og 2,3 på kvelder.