Eidesvik Laks AS 4182 SKARTVEIT

Transkript

1 Deres ref.: Vår dato: Vår ref.: 2017/12085 Arkivnr.: Eidesvik Laks AS 4182 SKARTVEIT Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: F: E: Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven til endring av anlegg og utvidelse av areal på lokalitet Kjeringå i Finnøy kommune - Eidesvik Laks AS Fylkesmannen i Rogaland gir Eidesvik Laks AS ny tillatelse etter forurensningsloven til akvakulturlokalitet Kjeringå i Finnøy kommune. Anlegget endres og lokalitetens areal utvides. Ny tillatelse er oppdatert med standard vilkår for anlegg av tilsvarende type. Tillatelsen er fortsatt begrenset til en maksimalt tillatt biomasse (MTB) på 2340 tonn. Tillatelsesdokument med vilkår følger vedlagt. Det er blant annet satt krav om måling av spredningsstrøm og bunnstrøm på lokaliteten samt krav om regelmessig overvåking av miljøvirkninger i resipienten med MOM C. Vedtaket er hjemlet i forurensningsloven 11 jf. 16. Søknaden er også vurdert i henhold til vannforskriften og prinsippene i naturmangfoldloven Det skal betales gebyr for saksbehandlingen av søknaden. Vi viser til oversendelse fra Rogaland fylkeskommune den med søknadsdokumentene fra Eidesvik Laks AS og oversendelse den med merknader fra offentlig høring og kommunal uttalelse. Søknaden gjelder anleggsendring på lokalitet Kjeringå i Finnøy kommune. Fylkesmannen i Rogaland gir med dette tillatelse på visse vilkår. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Fylkesmannen har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har Fylkesmannen videre lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelig teknikker. Vi vil understreke at all forurensning fra bedriften isolert sett er uønsket. Selv om utslippene er innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter bedriften å redusere utslippene så langt dette er mulig

2 uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for gjennom særskilte vilkår. Denne tillatelsen kan senere endres i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. At forurensning er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven og produktkontroll-loven samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. Enkelte av forskriftene er nevnt i tillatelsen. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for bedriften viser vi til Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontroll-loven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. Saksfremstilling og begrunnelse Søknad Eidesvik Laks AS søker om å utvide anlegget på lokalitet Kjeringå i Finnøy kommune med fire åttekantede stålbur i nordøstre ende og bytte ut eksisterende firkantbur med et åttekantet stålbur. Videre søkes det om å bytte ut eksisterende fôrflåte. Det søkes ikke om endring av maksimalt tillatt biomasse (MTB). Lokaliteten er i dag godkjent for en MTB på 2340 tonn. Søknaden begrunnes med ønske om å få større mulighet til fleksibilitet i produksjons område. De hevder at det i dag ikke er mulig å utnytte total MTB på lokaliteten. Økt utvikling og omfang i bruken av ikke-medikamentelle metoder på markedet krever egne behandlingsmerder. Eidesvik Laks ønsker, med utvidelse av lokaliteten, å legge forholda bedre til rette for å ta i bruk nye ikkemedikamentelle metoder mot lakselus. Planavklaring og høringsuttalelser Finnøy kommune skriver i sin uttale av at omsøkt anleggsendring er i tråd med arealformålet i gjeldende kommuneplan. Ny plassering av anlegget er innenfor området som er avsatt til akvakultur. Finnøy kommune har sørget for kunngjøring og offentlig høring av søknaden. Kommune mottok merknader til søknaden fra Fiskarlaget Vest, datert Fiskarlaget Vest viser til kartdatabasen til Fiskeridirektoratet som viser at det er registrert gytefelt, område for passiv redskap og reketrålefelt ved anlegget. Fiskarlaget mener at myndighetene ikke kan hevde at en har en bærekraftig oppdrettsnæring dersom en får kontroll på rømming og luseproblematikken. De mener at også andre forhold og påvirkninger må tas med i vurderingen. Fiskarlaget peker spesielt på utslipp av fremmedstoff som kjemisk avlusningsmiddel og antibegroingsmiddel som kobber. Fiskarlaget mener videre at det må komme fram på kommuneplankartet hvilket område som blir beslaglagt for annen bruk/næring av et oppdrettsanlegg, ikke kun selve anlegget. De ber også om at oppdrettslokaliteter med fortøyninger og fester under vann som ikke er i bruk lenger, blir ryddet vekk. Side 2 av 11

3 Fiskeridirektoratet region sør har gitt uttalelse til saken i brev datert Fiskeridirektoratet viser til sitt kartverktøy der det er registrert et rekefelt som strekker seg fra sørøst til nordøst for lokaliteten. Forankringen og fortøyningsliner til anlegget, slik skissert i søknad, vil bli plassert i og rett ved reketrålfeltet. Fiskeridirektoratet forutsetter nær kontakt og samarbeid med fiskerne i området i forbindelse med plassering av fortøyninger, da det er viktig at fortøyningsliner og forankringer ikke kommer inn i rekefeltet. Videre er det registrert fiskeområde for passive fiskeredskaper etter hyse, sei, torsk, lyr og pigghå nord for anlegget. Fiskeridirektoratet påpeker at omsøkt anlegg vil ligge om lag 740 meter fra rekefeltet. De minner om at kitinsyntesehemmere mot lakselus ikke kan brukes på lokaliteter nærmere enn 1000 meter fra rekefelt jf. de felt som til enhver tid vises i Fiskeridirektoratets nettbaserte kartverktøy i henhold til akvakulturdriftsforskriften 15a. Det er et gyteområde for torsk og hyse nordvest for lokaliteten, samt et lokalt viktig gytefelt for torsk sørøst for lokaliteten. Videre er det registrert den marine naturtypen Større tareskogforekomster av Svært viktig verdi nordøst og langs strandsonen sør for anlegget, samt en forekomst av den marine naturtypen Skjellsand av Viktig verdi ligger nord-nordøst for anlegget. Etter Fiskeridirektoratet region Sør sin vurdering vil tiltaket kunne medføre vesentlige negative konsekvenser for fiskeriinteressene i området. Dersom følgende tiltak blir iverksatt, vil de støtte at det blir gitt tillatelse til endring av lokalitet Kjeringå: fortøyningene må ikke gå inn i reketrålfelt og de må legges i samarbeid med fiskerne. Videre må det tas hensyn til det marine biologiske mangfoldet i området. Rettslig grunnlag Fylkesmannen kan med hjemmel i forurensningsloven 11 etter søknad gi tillatelse til virksomhet som kan medføre forurensning. Når forurensningsmyndigheten avgjør om tillatelse kan gis og fastsetter vilkårene etter 16, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, jf. 7. Det påligger derfor Fylkesmannen å vurdere betydningen av de enkelte prinsippene i naturmangfoldloven i sammenheng med vår behandling av søknader om utslipps-tillatelser til akvakulturvirksomhet. Søknader om tillatelse etter forurensningsloven må i tillegg vurderes etter vannforskriftens bestemmelser, jf. 4-6 og 12, som setter strenge normer for hvor mye miljøkvaliteten i vannforekomster kan påvirkes ved nyetablering eller endring av eksisterende virksomhet. Disse bestemmelsene gir visse rammer for Fylkesmannens skjønnsutøvelse i forurensningssaker. Tillatelser gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 kan endres, jf. 18. Dette kan blant annet skje dersom skaden og ulempen ved forurensningen blir vesentlig større enn ventet da tillatelsen ble gitt eller at skaden/ulempen kan reduseres uten urimelige kostnader eller ved bruk av ny teknologi. Tillatelsen kan i alle tilfeller tilbakekalles eller endres når det har gått 10 år etter den ble gitt. Gjeldende tillatelse etter forurensningsloven for lokaliteten Kjeringå datert er mer enn 10 år gammel. I forbindelse med søknad om endring av anlegg på lokalitet Kjeringå ser Fylkesmannen behov for at Eidesvik Laks AS sin utslippstillatelse for lokalitet Kjeringå fornyes og oppdateres med standard vilkår for anlegg av tilsvarende type i tilsvarende resipient. Side 3 av 11

4 Kunnskapsgrunnlaget Etter forvaltningsloven 17 har Fylkesmannen en plikt til å utrede saken så godt som mulig før vedtak treffes. Naturmangfoldloven 8 supplerer denne utredningsplikten ved å stille krav til kunnskapsgrunnlaget vedtaket baseres på, i vedtak som berører naturmangfoldet. Etter denne bestemmelsen skal vedtaket så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Forurensningsforskriftens 36-2 setter krav til hvilken informasjon som skal følge en søknad om utslippstillatelse. Fylkesmannen kan etter denne bestemmelsen kreve ytterligere opplysninger av søker der det anses som nødvendig. Laksetildelingsforskriften 36 og Fiskeridirektoratet sin egen veileder til søknadsskjema inneholder i tillegg en del minimumskrav til søknader om tillatelse etter forurensningsloven i akvakultursaker 1. Søknaden fra Eidesvik Laks AS har vedlagt MOM-B undersøkelse fra og strømmåling (ved 5 og 15 meter) fra november/desember i tillegg til kart over nytt anlegg med fortøyninger. Søknaden har ikke vedlagt forundersøkelse eller MOM-C undersøkelse i henhold til NS 9410:2016. Strømmålingen omfatter heller ikke målinger av spredningsstrøm eller bunnstrøm under lokaliteten. Fylkesmannen har i tillegg tilgang til MOM-B undersøkelser utført ved lokaliteten i 2014 og Vi er også kjent med at det er gjort en resipientundersøkelse med analyser av bløtbunnsfauna rundt lokaliteten i , men dette var før anlegget ble etablert. Men hensyn til marint biologisk mangfold er større forekomster av naturtypene ålegrasenger, tareskogforekomster, skjellsand og bløtbunnsområder i strandsonen kartlagt i Rogaland gjennom nasjonale prosjekter og resultatene er registrert i Miljødirektoratet sin Naturbase 5. Der det ikke er gjort konkrete undersøkelser i sammenheng med omsøkt tiltak, benytter vi informasjon fra Naturbase som grunnlag for å vurdere virkninger på biologisk mangfold og viktige naturtyper i influensområdet til tiltaket. På grunn av manglende kartlegging har vi ikke kunnskap om eventuelle forekomster av sårbare marine habitater og naturtyper som korallrev, korallskog, svampområder, kalkalgeforekomster m.m. i Rogaland. Videre gir Fiskeridirektoratets kartløsning Yggdrasil 6 informasjon om kystnære fiskeridata som er relevant for forståelsen av den økologiske betydningen et område har for kommersielt utnyttbare marine ressurser. Den generelle kunnskapen om hvordan de ulike naturtypene i sjø kan påvirkes av forurensning fra oppdrettsvirksomhet er fortsatt begrenset, men det pågår forskningsprosjekter på dette i regi av Havforskningsinstituttet. Kunnskapsstatus for påvirkninger på marine naturtyper er oppsummert i Havforskningsinstituttets rapport Effekter av utslipp fra akvakultur på spesielle marine naturtyper, rødlista habitat og arter fra For en samlet gjennomgang av kunnskapsstatus for miljøvirkninger av oppdrett viser vi til Havforskningsinstituttet sin Risikorapport norsk fiskeoppdrett Rapporten gir en oppdatert og kortfattet gjennomgang av kunnskapsstatus for utslippsrelaterte problemstillinger tilknyttet matfiskanlegg inkludert effekter av; utslipp av organisk materiale og løste stoffer, utslipp av fremmedstoffer som legemidler og antibegroingsmidler, utslipp av miljøgifter fra fôrspill og fekalier samt mer indirekte effekter av utslipp på andre fiskeressurser. 1 Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg. 2 Resipientgransking B-gransking Lokalitet Kjeringå Finnøy kommune. Resipientanalyse AS Rapport nr Straummåling NS Lokalitet Keringå Finnøy kommune. Resipientgransking AS Rapport nr Resipientundersøkelse Skartveit Fiskeoppdrett A/S Lok. Kjerringa Juni Aqua Management AS. 5 Naturbasen sikrede friluftslivsområder og kartlagte områder med utvalgte naturtyper og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter Effekter av utslipp fra akvakultur på spesielle marine naturtyper, rødlista habitat og arter. Kunnskapsstatus. Rapport fra Havforskningsinstituttet, Nr Risikorapport norsk fiskeoppdrett Rapport fra Havforskningsinstituttet. Fisken og havet, særnummer Side 4 av 11

5 Det har i de senere år fremkommet et bedre kunnskapsgrunnlag for forvaltningen angående eutrofiproblematikken i de frie vannmasser i Boknafjordbassenget. Vi vil blant annet trekke frem rapporten fra ekspertutvalget, oppnevnt av Fiskeri- og kystdepartementet og Miljøverndepartementet, som har vurdert eutrofisituasjonen langs kysten av Norge generelt og Boknafjorden spesielt 9, rapporter fra prosjektene Marin Overvåking i Rogaland (MOR) 10,11,12,13,14 Sukkertareovervåkningsprogrammet (KYS) 15 og Økosystemovervåking i kystvann (ØKOKYST )16, 17, 18. Kunnskapen om miljøtilstanden på bløtbunn i Rogaland har blitt styrket gjennom større undersøkelsesprosjekter for marin problemkartlegging (Rambøll 19, NIVA 20, IRIS 21 og MOR). Vi har i de senere år også fått mer overvåkningsdata vedrørende status for makroalger i Rogaland fra prosjektene KYS/ØKOKYST og MOR. Da omsøkt tiltak ikke omfatter økt biomasse på anlegget mener vi på bakgrunn at kunnskapsgrunnlaget i denne saken er tilstrekkelig for å kunne fatte vedtak i saken jf. naturmangfoldloven 8 og forvaltningsloven 17. Vurdering av miljøpåvirkning på vannforekomsten Helgøysundet Vannforskriftens 4 om miljømål setter krav om at tilstanden i vannet skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomsten skal ha minst god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand jf. forskriftens klassifisering. I henhold til vannforskriftens inndeling, ligger den aktuelle lokaliteten i vannforekomsten Helgøysundet som tilhører vanntypen Beskyttet kyst/fjord. I følge databasen Vann-Nett 22 er økologisk tilstand for vannforekomsten satt til God med lav pålitelighetsgrad på grunn av manglende informasjon. Kjemisk tilstand er satt til Ukjent på bakgrunn av manglende informasjon. Av påvirkningsfaktorer er det registrert diffus avrenning fra industri med liten påvirkningsgrad og diffus avrenning og utslipp fra fiskeoppdrett med liten påvirkningsgrad. Lokaliteten Kjeringå er det eneste matfiskanlegget i sjø innenfor vannforekomsten. Lokalitetens MTB er begrenset til 2340 tonn. Omsøkt tiltak vil ikke øke tillatt biomasse på anlegget og i så måte ikke øke den samlede belastningen i vannforekomsten. Tiltaket vil imidlertid bidra til at dagens MTB faktisk blir benyttet på lokaliteten noe som i praksis betyr økte utslipp sammenlignet med i dag. Etter vår vurdering vil det være lav sannsynlighet for at omsøkte anleggsendring på lokaliteten vil bidra til forringelse av miljøtilstanden i vannforekomsten som helhet med hensyn til organisk belastning og næringssaltutslipp jf. miljømålet i vannforskriftens 4 og prinsippet om samlet belastning i naturmangfoldloven Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden, Marin Overvåkning Rogaland Statusrapport mai 2012, Uni Miljø, SAM-Marin, SAM e-rapport nr Marin Overvåking Rogaland. Statusrapport mai 2010-mai Blue Planet. 89 sider 12 ROV-undersøkelse av makroalgevegetasjonen på 21 lokaliteter i Rogaland i Uni Research, SAM-Marin. SAM Notat nr sider. 13 Marin Overvåkning Rogaland Statusrapport april 2015, Uni Research, Miljø, SAM-Marin, SAM e-rapport nr Marin overvåking Rogaland. Resultater fra undersøkelsene utført i Fishguard Miljø Bergen erapport nr Miljøovervåkning av sukkertare langs kysten. Sukkertareovervåkningprogrammet Årsrapport for KLIF TA-3029/ sider. 16 ØKOKYST delprogram Rogaland Årsrapport Miljødirektoratet M Høstundersøkelser av makroalgesamfunn ved utvalgte lokaliteter. Miljødirektoratet M ØKOKYST delprogram Rogaland Årsrapport Miljødirektoratet M Marin problemkartlegging i Rogaland. Rambøll. Miljørapport til Fylkesmannen i Rogaland sider. 20 Marin overvåking i Ryfylket, NIVA Rapport l.nr sider. 21 Resipientundersøkelser Stavangerhalvøya, IRIS/NIVA. Rapport IRIS -2012/204, versjon sider 22 Vann-Nett: system for lagring av miljøinformasjon for faglige institusjoner, interessegrupper, myndigheter og allmenheten. Miljødata skal gi grunnlag for planlegging og gjennomføring av tiltak som skal sikre god miljøtilstand i tråd med vannforskriften. Side 5 av 11

6 Vurdering av lokaliteten Kjeringå Lokaliteten Kjeringå ligger på nordøstsiden av Finnøy om lag 2 km nord for Judaberg. Anlegget ligger om lag 400 meter fra strandlinjen ved Sjøbuneset på Finnøy (Fig.1). Det er m dypt under eksiterende anlegg. Det foreligger ikke opplysninger i saken om dybde eller sedimentforhold under det utvidede lokalitetsområdet. Sjøkart indikerer at dybden under det utvidete området er noe mer enn 100 meter. De siste MOM-B undersøkelsene (2014, 2015 og 2017) viser noe ulik sammensetning av sedimentene under anlegget, men sand, silt, grus og steinbunn preger primærsedimentene i prøvene. I følge strømmålingen ved dypene 5 meter og 15 meter for perioden (akustisk måling) var den dominerende strømretningen mot øst-sørøst og en mindre vannstrøm mot vestnordvest (Tabell 1, Fig. 2). Vannbevegelsen ser ut til å følge parallelt med strandlinjen. Da anlegget ligger vinkelrett på strandlinjen vil den domminereende vannbevegelsen ved vannutskiftningsdypet passere på tvers av anleggets lengderetning. Dette strømbildet er relevant for vurderinger av anleggets påvirkning på marine naturtyper på grunt vann som tareskogene. Like nord og nordvest for lokaliteten ligger et grunt område mellom grunnene Kjeringgrunnen, Kjeringå og Skallen. Dette grunne området vil begrense trolig begrense spredningsstrømmen under anlegget. Tidligere MOM-B undersøkelser viser at belastningen under anlegget er større på nordsiden av anlegget sammenlignet med sørsiden. Dette kan indikere at dominerende strømretning ved spredningsdypet går i nordvestlig retning. Etter det Fylkesmannen kjenner til har maksimal biomassse ved de siste tre driftssyklusene ikke oversteget 1300 tonn på lokaliteten. Dette betyr at kun % av MTB er benyttet i denne perioden (Fig 3). MOM-B undersøkelsen fra 2014 viser imidlertid at det er betydelig belastning på deler av sjøbunnen under anlegget selv etter en maksmal biomasse i driftssyklusen på om lag 1100 tonn. Dette kan indikere dårlige strømforhold ved spredningssdypet. Figur 1: Oversikt av plassering av lokaliteten Kjeringå. Grønne sirkler viser registrerte forekomster av naturtypene tareskog og skjellsand innenfor lokalitetens influensområde. Side 6 av 11

7 Tabell 1. Strømmålinger ved lokaliteten (akustisk måling). Dybde (m) Middelstrøm (cm/sek) Maks (cm/sek) Hovedstrømretning (relativ vannflux) Nov-des 2012: Overflatestrøm 5 7,2 27,5 Mot øst-sørøst Vannutskiftningsstrøm 15 6,8 28,2 Mot øst-sørøst Spredningsstrøm Bunnstrøm Mangler Mangler Figur 2: Presentasjon av relativ vannfluks i her 15 sektor i måleperioden ved 15 meters dyp på lokaliteten i 2012 (venstre) og progresiv vektor ved samme dyp (høyre). Dette viser hvilken vei en tenkt partikkel vil drive av sted over tid i dette vannlaget sep-11 des-11 mar-12 jun-12 sep-12 des-12 mar-13 jun-13 sep-13 des-13 mar-14 jun-14 sep-14 des-14 mar-15 jun-15 sep-15 des-15 mar-16 jun-16 sep-16 des-16 mar-17 jun-17 sep-17 des-17 Biomasse/fôr (tonn) MOM-B indeks Biomasse, tonn Fôrforbruk, tonn MOM-B indeks Figur 3: Historikk MOM-B indeks mot biomasse og fôrforbruk ved lokaliteten. Stiplet linje viser grenseverdier for tilstandsklassene for MOM-B indeksen. Lokaliteten er klarert for en MTB på 2340 tonn. Side 7 av 11

8 Etter vår vurdering vil den omsøkte utvidelsen av anlegget bidra til å styrke lokalitetens bæreevne med hensyn til organisk belastning på sjøbunnen under anlegget. Dette kan være nødvendig for at lokaliteten skal kunne tåle belastningen fra gjeldende MTB på 2340 tonn. Det er behov for målinger av spredningsstrøm og bunnstrøm på den nye lokaliteten for å kartlegge strømstyrke og strømretning under anlegget. Vurdering av lokal resipient Den marine naturtypen, Større tareskogforekomster av Svært viktig verdi, er registrert nordøst for lokaliteten ved grunnene Kjeringgrunnen, Kjeringa og Skallen (avstanden er meter) og sør for lokaliteten ved Nordre Høynes (avstanden er 400 meter). Videre er det registrert en forekomst av den marine naturtypen Skjellsand av Viktig verdi som ligger nord-nordøst for anlegget ved Kjeringgrunnen. Det er i tillegg et gyteområde for torsk og hyse nordvest for lokaliteten, samt et lokalt viktig gytefelt for torsk sørøst for lokaliteten. Registreringene er vist på kartet i figur 1. Kunnskapsstatus per i dag viser at det er en rekke viktige naturverdier i området rundt lokaliteten Kjeringa. Den omsøkte anleggsendringen vil bidra til å spre utslippene fra anlegget på en bedre måte enn i dag. Målingene av vannutskiftningsstrømmen ved lokaliteten viser at dominerende strømretning ikke går direkte mot de registrerte tareskogforekomstene i området. Vi mener derfor at omsøkt tiltak vil bidra til noe redusert belastning på de registrerte naturtypene. Søknaden har ikke vedlagt informasjon om miljøforhold og miljøtilstanden i lokal resipient. Det er behov for å pålegge overvåking av resipienten med MOM-C. Målinger av spredningsstrøm og bunnstrøm er også nødvendig som grunnlag for resipientovervåking og planlegging av hensiktsmessig stasjonsvalg ved overvåking av med MOM-C. Fylkesmannen i Rogaland er bekymret for lokale miljøvirkninger av medikamenter som benyttes mot parasitter/sykdommer på oppdrettsfisk. Med bakgrunn i forskningsresultater fra både NIVA 23, 24, HI 25, 26 og IRIS vedrørende miljøvirkninger av enkelte grupper av bekjempelsesmidler mot lakselus, er vi bekymret for at marine krepsdyrsamfunn kan bli påvirket i den lokale resipienten til oppdrettsanlegg. Negativ påvirkning på krepsdyrsamfunn vil kunne medføre indirekte økologiske konsekvenser for fisk og sjøfugl som er knyttet til den lokale resipienten og som beiter på ulike arter av krepsdyr. Vår bekymring gjelder også for kommersielt utnyttbare krepsdyrarter som reke, hummer og krabbe. Det er etter vår mening fortsatt for lite kunnskap om de økotoksikologiske virkninger av medikamenter og andre fremmedstoffer som følger av utslipp fra akvakulturanlegg. Ved bruk av legemidler og andre kjemikalier forventer vi at virksomheten viser særlig aktsomhet for å unngå uakseptable effekter på det omkringliggende miljø. For lokaliteter som Kjeringå med flere forekomster av tareskog innenfor den lokale resipienten er derfor nødvendig at virksomheten til enhver tid er oppdatert på kunnskapsstatus vedrørende miljøvirkninger av de legemidler og kjemikalier som benyttes. Vi viser her til Havforskningsinstituttets årlige risikorapport for norsk fiskeoppdrett. Bruk av kitinsyntesehemmere er regulert i akvakulturdriftsforskriften 15a. 23 Macken A., Lillicrap A. & Langford K Benzoylurea pesticides used as veterinary medicines in aquaculture: Risks and developmental effects on non-target crustaceans. Environmental toxicology and chemistry, februar Environmental screening of veterinary medicines used in aquaculture - diflubenzuron and teflubenzuron. Statlig program for forurensningsovervåkning. Klima og forurensningsdirektoratet Rapport nr. 1086/ Flubenzuroner i fiskeoppdrett miljøaspekter og restkonsentrasjoner i behandlet fisk. Rapport fra Havforskningsinstituttet nr Risikovurdering norsk fiskeoppdrett Rapport fra Havforskningsinstituttet. Fisken og havet, særnummer Side 8 av 11

9 Konklusjon Gjeldende tillatelse etter forurensningsloven for lokaliteten Kjeringå datert er mer enn 10 år gammel. I forbindelse med søknad om endring og utvidelse av anlegg på lokalitet Kjeringå ser Fylkesmannen behov for at Eidesvik Laks AS sin utslippstillatelse for lokalitet Kjeringå fornyes og oppdateres med standard vilkår for anlegg av tilsvarende type i tilsvarende resipient. Vi anser kunnskapsgrunnlaget vedrørende miljøvirkningene av tiltaket som tilstrekkelig i henhold til naturmangfoldlovens 8, og at føre-var-prinsippet i nml 9 derfor ikke kommer til anvendelse i saken. Tiltaket skal videre vurderes ut fra en økosystemtilnærming og samlet belastning på økosystemet jf. nml 10. Med bakgrunn i den informasjon vi har om miljøtilstand og samlet utslipp til fjorden, mener vi at det omsøkte tiltaket, med påfølgende utslipp til sjø, ikke vil medføre forurensning eller fare for forurensning som overstiger tåleevnen til registrerte sårbare marine naturtyper/arter, den aktuelle lokaliteten eller den lokale resipienten med hensyn til belastning fra utslipp av næringssalter og organiske partikler. Vår vurdering tar i så måte hensyn til prinsippet om samlet belastning i nml. 10. Vi forutsetter at bedriften gjennom sin drift av anlegget forsøker å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Omsøkt anleggsendring vil bedre lokalitetens kapasitet til å motta og omsette organisk materiale fra utslippet og er etter vår vurdering i samsvar med prinsippet i nml. 12 om miljøforsvarlige teknikker og lokalisering. En tillatelse setter krav til miljøtilstand i resipienten og regelmessig resipientovervåkning. Hvis det likevel viser seg at påvirkningen fra utslippet blir for stor, vil virksomheten måtte ta kostnadene med endring av anlegg, endring av drift eller reduksjon i utslipp. Utslippstillatelsen ansees derfor å være i tråd med prinsipp om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver jf. nml. 11. Saken er i så måte vurdert og funnet i samsvar med prinsippene i nml Tillatelsen er videre vurdert i forhold til vannforskriftens 4 som sier at vannforekomsten skal beskyttes mot forringelse. Ut fra de opplysninger som foreligger i saken og de vilkår som er satt i tillatelsen mener vi at den omsøkte biomassen på lokaliteten ikke vil føre til forringelse av den økologiske tilstanden i vannforekomsten som helhet. På denne bakgrunn mener vi at tillatelse på vilkår kan gis etter forurensningsloven. Dersom miljøundersøkelser viser at belastningen på lokalitetens nærsone overskrider lokalitetens tålegrense eller at miljøtilstanden i den lokale resipienten med tilhørende naturtyper påvirkes på en uakseptabel måte, kan Fylkesmannen redusere tillatt stående biomasse eller trekke tilbake tillatelsen, jf. forurensningsloven 18. Vedtak I medhold av forurensningsloven 11 jf. 18 og 16 gir Fylkesmannen i Rogaland ny tillatelse på vilkår til Eidesvik Laks AS for akvakulturdrift med utslipp til sjø fra ny anleggstype og anleggsplassering på lokalitet Kjeringå. Tillatelsen er begrenset til en maksimalt tillatt biomasse (MTB) på 2340 tonn. Ny tillatelse inneholder oppdaterte vilkår for anlegg av tilsvarende type i tilsvarende resipient. Det settes vilkår om miljøtilstanden i resipienten, strømmåling og resipientovervåking jf. vilkår 7.1 og 7.2 i tillatelsen. Tillatelsen erstatter tidligere tillatelse til lokaliteten. Tillatelsesdokumentet med tilhørende vilkår følger vedlagt. Tillatelsen er ikke gyldig før anlegget har fått tillatelse etter akvakulturloven. Side 9 av 11

10 Fylkesmannen har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Søknaden er også vurdert i forhold til vannforskriften 4, prinsippene i naturmangfoldloven Frister: Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever: Tiltak Overvåking av resipienten med MOM-C undersøkelse (NS 9410) Frist Første gang gjennomføres etter maksimal belastning ved første driftssyklus etter at nytt anlegg er tatt i bruk. Deretter med den frekvens som fremgår av gjeldende NS Henvisning til vilkår 7.2 Måling av spredningsstrøm og bunnstrøm Før første MOM-C undersøkelse 7.2 Batymetri (bunntopografi) Før første MOM-C undersøkelse 7.2 Klagerett Fylkesmannens vedtak kan påklages til Miljødirektoratet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om Fylkesmannens vedtak er kommet fram eller fra vedkommende fikk eller burde ha skaffet seg kjennskap til vedtaket. Klager som kommer inn etter denne fristen kan ikke påregnes å bli behandlet, jf. forvaltningsloven 31. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Fylkesmannen. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller Miljødirektoratet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Varsel om gebyr Fylkesmannens behandling av søknader om tillatelser etter forurensningsloven er omfattet av en gebyrordning, jf. forurensningsforskriften kapittel 39. Søker skal betale gebyr for saksbehandlingen av søknader uavhengig av om det blir gitt tillatelse eller avslag i saken. Fylkesmannens behandling av denne saken har medført en ressursbruk tilsvarende gebyrsats 7, jf. forurensningsforskriften 39-4 Gebyr for arbeid med fastsettelse av nye og endring av tillatelser. Side 10 av 11

11 Søker skal derfor betale et gebyr på kr ,- for Fylkesmannens behandling av søknaden. Eventuelle merknader til varselet sendes Fylkesmannen innen 14 dager fra mottak av dette brevet. Med hilsen Marit Sundsvik Bendixen ass. fylkesmiljøvernsjef Stig Sandring seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift. Saksbehandler: Stig Sandring Saksbehandler telefon: E-post: Vedlegg: 1. Tillatelsesdokument Kjeringå Eidesvik Laks AS Kopi til: Mattilsynet, Felles postmottak Postboks Brumunddal Fiskeridirektoratet, region sør Postboks 185 sentrum 5804 Bergen Finnøy kommune Rådhuset 4160 Finnøy Rogaland fylkeskommune Postboks Stavanger Fiskarlaget Vest Side 11 av 11

12 FYLKESMANNEN I ROGALAND Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Eidesvik Laks AS Kjeringå Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6 (forurensningsloven), 11 og 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av søknad oversendt fra Rogaland fylkeskommune den , samt opplysninger framkommet under behandlingen av søknaden. Tillatelsen gjelder på de vilkår som er gitt i dette dokumentet og er kun gyldig sammen med tillatelse til drift etter akvakulturloven. Tillatelsen gjelder for: Konsesjonsinnehaver: Postadresse: Org. nr. (bedrift): Næringskode (NACE): Lokalitet 1 Kommune: Koordinater anlegg i sjø: Anleggstype: Ramme (MTB): Arter: Eidesvik Laks AS 4182 Skartveit Kjeringå (18275) Finnøy kommune (Rogaland) Nord: Øst: (WGS 84) Matfisk, sjø 2340 tonn Laks (Salmo salar), ørret (Salmo trutta) og regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) Fylkesmannens referanser Arkivkode Tillatelsenr. 2017/ T Tillatelsen gitt: Erstatter tillatelsen av: Marit Sundsvik Bendixen ass. fylkesmiljøvernsjef Stig Sandring seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur. 1 Jf. Akvakulturregisteret:

13 Side 2 av 12 Innholdsfortegnelse 1. RAMME GENERELLE VILKÅR UTSLIPPSBEGRENSNINGER PLIKT TIL Å REDUSERE FORURENSNING SÅ LANGT SOM MULIG INTERNKONTROLL UTSLIPP FÔR KJEMIKALIER OG LEGEMIDLER VASKING/IMPREGNERING AV NØTER MUDRING LUKT LYS STØY AVFALL GENERELLE KRAV HÅNDTERING OG LAGRING AV FARLIG AVFALL HÅNDTERING AV PRODUKSJONSAVFALL OG SLAM FOREBYGGING OG BEREDSKAP MOT FORURENSNING MILJØRISIKOANALYSE FOREBYGGENDE TILTAK BEREDSKAPSPLAN VARSLING AV AKUTT FORURENSNING MILJØINFORMASJON OG JOURNALFØRING MILJØTILSTAND OG RESIPIENTOVERVÅKNING KRAV TIL MILJØTILSTAND MILJØOVERVÅKNING TILTAK VED UAKSEPTABEL MILJØTILSTAND RAPPORTERING UTSKIFTNING AV UTSTYR EIERSKIFTE NEDLEGGELSE ANSVAR OG STRAFF ANSVARSFORHOLD STRAFFEANSVAR TILSYN...10 VEDLEGG 1: LISTE OVER PRIORITERTE STOFFER, JF. PUNKT

14 Side 3 av Ramme Tillatelsen gjelder forurensning fra produksjon av matfisk av laks, ørret eller regnbueørret i sjø på lokalitet Kjeringå (18275). Tillatt produksjonsstørrelse ved anlegget er 2340 tonn MTB. Tillatelsen gjelder fra det tidspunkt anlegget har fått tillatelse etter akvakulturloven. Bedriften må på forhånd avklare med Fylkesmannen dersom den ønsker å foreta endringer i driftsforhold, utslipp med mer som kan ha miljømessig betydning og som ikke er i samsvar opplysninger som er gitt i søknaden eller under saksbehandlingen. Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 2 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal virksomheten sende Fylkesmannen en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at Fylkesmannen kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen eller trekke den tilbake. 2. Generelle vilkår 2.1 Utslippsbegrensninger De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsens pkt. 3 til 8. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte stoffer oppført i vedlegg 1. Utslipp av slike komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i pkt. 3 til 8, eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. 2.2 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig All forurensning fra virksomheten, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også utslipp av komponenter det ikke gjennom vilkår i pkt. 3-8 uttrykkelig er satt grenser for. For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal eventuell reduksjon av produksjonsnivået i forhold til det som er lagt til grunn i forbindelse med saksbehandlingen, medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene. 2.3 Internkontroll Virksomheten plikter å etablere internkontroll for sitt anlegg (lokalitet og landbase) i henhold til gjeldende forskrift om dette 2. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at virksomheten overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Virksomheten plikter å holde internkontrollen oppdatert. 2 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter forskrift av nr (Internkontrollforskriften)

15 Side 4 av 12 Virksomheten plikter til enhver tid å ha oversikt over alle aktiviteter ved anlegget som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold, se også pkt Virksomheten skal sørge for forebyggende vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. Virksomheten plikter å føre jevnlig tilsyn og kontroll med utslippsrelatert utstyr og system/rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert, jf. internkontrollforskriften 5 pkt Utslipp 3.1 Fôr Tap og spill av fôr skal reduseres mest mulig. Fisk skal ikke overfôres eller fôres på en slik måte at det kan medføre skader eller ulemper for det ytre miljø. Ved forhøyet fôrforbruk, skal årsakene til dette kartlegges og nødvendige tiltak settes i verk i den hensikt å redusere fôrforbruket på neste utsett. Forhøyet fôrforbruk defineres her som at forholdet mellom totalt fôrforbruk for en produksjonssyklus og total biomasse produsert overstiger 1,1. Virksomheten skal ha skriftlige rutiner som sikrer en utfôring i den daglige driften som minimaliserer utslipp. Forhøyet fôrforbruk skal journalføres, med beskrivelse av årsak og iverksatte tiltak. 3.2 Kjemikalier og legemidler Bruk og utslipp av legemidler og miljøskadelige kjemikalier som insekticider, desinfeksjonsmidler mm. skal skje i samsvar med gjeldende regelverk/retningslinjer fra myndighetene 3. Ved bruk av legemidler og miljøskadelige kjemikalier skal det vises særlig aktsomhet, slik at utslippene til og eventuell skade på det omkringliggende miljø søkes redusert til et minimum. Virksomheten plikter å vurdere substitusjon av kjemikalier og legemidler i henhold til produktkontroll-loven 3a. Det skal foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier og legemidler som benyttes, og om alternativer finnes. Der bedre alternativer finnes, plikter virksomheten å benytte disse så langt dette kan skje uten urimelig kostnad. 4 Legemidler og kjemikalier skal lagres forsvarlig. Lagring skal innrettes slik at spill ved uhell eller lignende blir samlet opp. 3.3 Vasking/impregnering av nøter Nøter som er behandlet med miljøskadelige kjemikalier (inkludert kobber), kan ikke vaskes og reimpregneres på oppdrettslokaliteten. Grovrengjøring av nøter i form av spyling er tillatt. Nøter som ikke inneholder miljøskadelige kjemikalier kan vaskes på oppdrettslokaliteten. Grovrengjøring og vask skal likevel ikke medføre utslipp som gir ulempe eller skade på miljøet. 3.4 Mudring Mudring herunder også slamsuging av bunnen er ikke tillatt uten tillatelse fra Fylkesmannen, jf. forurensningsforskriften kap Regelhjelp.no 4 Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester av nr. 79 (produktkontrolloven) 3a

16 Side 5 av Lukt Fôrlagring, spyling, rengjøring, tørking av nøter og håndtering av avfall, samt annen virksomhet ved anlegget skal foregå slik at det ikke fører til luktulemper av betydning for naboer m.fl. 3.6 Lys Lys som blir benyttet som vekstregulering skal ikke være til ulempe for naboer, fritidshus e.l. i området. 3.7 Støy Driften og installasjonenes utforming skal ikke medføre urimelige støyulemper for omgivelsene. Aktiviteter som medfører fare for spesiell støy bør i størst mulig grad gjennomføres innenfor vanlig arbeidstid, dvs. mandag til fredag kl Virksomhetens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner, barnehager og rekreasjonsområder skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade: Mandag-fredag Lørdag Søndag og Natt Natt helligdager (kl ) (kl ) 55 L 5 den 50 L den 45 L den 45 L 6 night 60 L 7 5AF Støygrensene gjelder all støy fra den ordinære virksomheten, inkludert intern transport på anlegget og lossing eller lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. Selv om virksomheten holder seg innenfor grenseverdiene, er det likevel plikt til å redusere støy mest mulig. Dette gjelder for eksempel skjerming av aggregat, vifter og lignende. 4. Avfall 4.1 Generelle krav Virksomheten plikter så langt det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper å unngå at det dannes avfall som følge av driften. Innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig. Virksomheten plikter å sørge for at all håndtering av avfall, herunder farlig avfall, skjer i overensstemmelse med gjeldende regler for dette fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, herunder avfallsforskriften 8. Kasserte nøter kan være farlig avfall pga. innhold av miljøskadelige stoffer som kobber 9. Det er forbudt å dumpe avfall i sjø. 5 L den er definert som døgnmiddel 6 L night er A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra kl midlet over reell arbeidstid 7 L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 prosent av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. 8 Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall av , nr. 930 (avfallsforskriften). 9 Definisjon på farlig avfall fremgår av avfallsforskriftens 11-4, bl.a kasserte nøter som inneholder 0,25 prosent dikobberoksid (Cu 2 O) er pr. i dag farlig avfall.

17 Side 6 av 12 Avfall som oppstår i virksomheten skal lagres på en slik måte at det ikke oppstår forurensning. Avfallet skal leveres videre til lovlig mottak, jf. forurensningsloven 32 om håndtering av næringsavfall. 4.2 Håndtering og lagring av farlig avfall Sikringstiltak for lagring av farlig avfall skal være basert på en risikovurdering. I tillegg skal farlig avfall som ikke er lagret på tank, som et minimum lagres under tak og på tett fast dekke med fall mot tette oppsamlingsenheter. Ubenyttede rester av legemidler og kjemikalier, inkludert emballasje, må samles opp, håndteres og lagres separat slik at ikke annet avfall blir kontaminert gjenbruk vanskeliggjøres. Det samme gjelder for ensilasje, fôrrester og slam/ekskrementer som inneholder legemiddeleller kjemikalierester. Lageret for antibiotikaholdig død fisk og annet antibiotikaholdig avfall eller slam skal ha nok kapasitet, både til vanlig drift og ved sykdomsutbrudd. Farlig avfall skal deklareres og leveres til godkjent mottaker minst én gang i året Håndtering av produksjonsavfall og slam Død fisk og annet organisk produksjonsavfall som fôrrester, slam, fett o.l. skal håndteres på en slik måte at det ikke oppstår forurensning. Så langt det er mulig skal død fisk tas opp av sjøen hver dag 11. Virksomheten skal ha beredskap til å håndtere massiv fiskedød ved f. eks. sykdom eller algeoppblomstring. Ensilasjetanker skal være forsvarlig sikret mot utslipp til miljøet. 5. Forebygging og beredskap mot forurensning 5.1 Miljørisikoanalyse Virksomheten skal gjennomføre en miljørisikoanalyse av sin virksomhet på det aktuelle anlegget 12. Bedriften skal vurdere resultatene i forhold til akseptabel miljørisiko. Potensielle kilder til forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikoanalysen skal dokumenteres og skal omfatte alle forhold ved det spesifikke anlegget som kan medføre forurensning med fare for skader på ytre miljø inne på virksomheten sitt område eller utenfor. Ved modifikasjoner og endrede produksjonsforhold skal miljørisikoanalysen oppdateres. Virksomheten skal ha oversikt over de miljøressursene som kan bli truet av forurensning og de helse- og miljømessige konsekvensene slik forurensning kan medføre. 5.2 Forebyggende tiltak På basis av miljørisikoanalysen skal bedriften iverksette risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes. Virksomheten skal ha en oppdatert oversikt over de forebyggende tiltakene. 5.3 Beredskapsplan Det skal til enhver tid foreligge en oppdatert beredskapsplan. Bedriften skal, på bakgrunn av en miljørisikoanalyse og de iverksatte risikoreduserende tiltakene, etablere og vedlikeholde en 10 Jf. avfallsforskriften Tilsvarende krav som fremgår av forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften) Jf. internkontrollforskriften 5 første ledd pkt 6.

18 Side 7 av 12 beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal være tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til en hver tid representerer. 13 Beredskapsplanen skal inneholde tiltak for å ivareta ytre miljø dersom uønskede hendelser inntreffer. Dette omfatter bl.a. å sikre en forsvarlig avfallshåndtering med tilstrekkelig kapasitet i enhver situasjon, inkludert ved massiv fiskedød, og å begrense spredning og skade av akutt forurensning, herunder utslipp av kjemikalier og legemidler. 5.4 Varsling av akutt forurensning Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til gjeldende forskrift. 14 Virksomheten skal også så snart som mulig underrette Fylkesmannen i slike tilfeller. Fylkesmannen skal holdes skriftlig orientert om årsak til hendingen og tiltak som er satt i verk eller som er planlagt for å motvirke og avgrense virkningene og hindre gjentakelse. 6. Miljøinformasjon og journalføring Virksomheten skal registrere og journalføre driftsopplysninger på lokalitets- og produksjonsenhetsnivå jf. akvakulturdriftsforskriften 41 og 42. Virksomheten skal i tillegg registrere og journalføre: Fôrtype, fôrforbruk og fôrfaktor Mengde død fisk Avfallstyper, mengder og disponeringsmåte. Bruk av legemidler og kjemikalier, type og forbruk. Mengden oppsamlet slam, med og uten antibiotika, leveringssted og disponeringsmåte. Journalen skal oppbevares på anlegget i minst 4 år og være tilgjengelig ved kontroll/inspeksjon. 7. Miljøtilstand og resipientovervåkning 7.1 Krav til miljøtilstand Utslippene skal ikke endre miljøtilstanden i resipienten på en uakseptabel måte, og den ansvarlige skal dokumentere miljøtilstanden i resipienten. Kravet til akseptabel miljøtilstand på lokaliteten er fastsatt i akvakulturdriftsforskriften (Fiskeridirektoratet er myndighet). Lokalitetstilstanden (MOM-B) skal ikke være dårligere enn tilstandsklasse 3 i henhold til NS Strandsonen skal ikke bli synlig påvirket av utslippet eller annen forurensning fra akvakulturvirksomheten. 13 Jf. forurensningsloven Forskrift om varsling av akutt ureining eller fare for akutt ureining av , nr 1269.

19 Side 8 av 12 Økologisk tilstand i overgangssonen (C3-Cn) skal samlet sett ikke være dårligere enn moderat og tilstanden ved stasjonen i ytterkanten av overgangssonen (C2) skal være god eller bedre, i henhold til beskrivelsen i gjeldende NS 9410 (2016) 15. Virksomheten skal ikke svekke den økologiske funksjonen til kjente marine naturtyper i influensområdet. Virksomheten skal ikke føre til forringelse av miljøtilstanden i vannforekomsten, jf. vannforskriften. 7.2 Miljøovervåkning MOM-B: Virksomheten plikter å gjennomføre B-undersøkelser etter NS 9410 i henhold til akvakulturdriftsforskriften (Fiskeridirektoratet er myndighet). Strømmåling: Det skal gjennomføres måling av spredningsstrø og bunnstrøm på lokaliteten etter de retningslinjer som gjelder for strømmålinger i akvakulturasker jf. Fiskeridirektoratet sin veileder for for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg 16. MOM-C: Utslippet fra anlegget skal overvåkes ved bruk av C-undersøkelse etter NS 9410 av akkreditert selskap. Kravet om akkreditering omfatter både prøvetaking, kjemiske analyser, taksonomi og faglige vurderinger og fortolkninger tilknyttet marine bløtbunnsundersøkelser. Undersøkelsen skal fortrinnsvis gjennomføres mot slutten av en driftssyklus, etter at biomassen har vært på sitt høyeste. Første undersøkelse gjennomføres etter maksimal belastning under neste driftssyklus, deretter som fastsatt av gjeldene NS Batymetri (bunntopografi): Det skal foreligge en oppmåling av sjøbunnen i det primære influensområdet for utslippet til sjø som minimum dekker anleggssone og overgangssone. Oppmålingen må ha tilstrekkelig oppløsning og kvalitet til å avdekke substrattype og potensielle fordypninger og andre formasjoner på sjøbunnen som vil være relevant for vurderinger av sedimenteringsforholdene på sjøbunnen under og rundt anlegget jf. beskrivelse av bunnkart og bunnkartlegging i NS 9410 (5. forundersøkelser). Kartleggingen skal være grunnlaget for etablering av overvåkningsstasjoner. Bunnkartet skal videre benyttes i rapportering og fortolkning av overvåkningsdata. Kartgrunnlaget skal være tilgengelig for Fylkesmannen. Fylkesmannen kan pålegge ytterligere undersøkelser dersom det avdekkes behov for det. 7.3 Tiltak ved uakseptabel miljøtilstand Ved uakseptabel miljøtilstand, eller ved en registrert utvikling mot dårligere miljøtilstand i resipienten skal årsakene kartlegges og tiltak iverksettes. Det er Fiskeridirektoratet som er myndighet for oppfølging av MOM-B undersøkelsene. Dersom en C-undersøkelse etter gjeldende NS 9410, viser at den økologiske tilstanden i ytterkanten av overgangssonen (C2) er dårligere enn god eller at den økologiske tilstanden 15 Norsk Standard NS 9410:2016 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg 16 Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg.

20 Side 9 av 12 inne i overgangssonen (C3 Cn) er dårligere enn moderat, skal den driftsansvarlige ved neste produksjonssyklus kartlegge utbredelsen av redusert tilstand og undersøke om den reduserte tilstanden skyldes utslipp fra akvakulturanlegget, enten alene eller sammen med andre påvirkninger. En plan for undersøkelsene skal sendes inn til Fylkesmannen for godkjenning. Dersom undersøkelsene viser at utslipp fra akvakulturanlegget medvirker til den reduserte tilstanden, skal den driftsansvarlige sørge for tiltak for å bedre tilstanden. En tiltaksplan skal sendes til Fylkesmannen. Dersom Fylkesmannen vurderer at de planlagte tiltakene ikke er tilstrekkelige, kan Fylkesmannen, etter samråd med Fiskeridirektoratets regionkontor, pålegge ytterligere tiltak. Dersom en vannforekomst står i fare for å ikke nå miljømålene som er fastsatt i eller i medhold av vannforskriften og utslipp fra akvakultur er en medvirkende årsak til dette, kan Fylkesmannen pålegge tiltak selv om den økologiske og/ eller kjemiske tilstanden inne i overgangssonen ikke er dårligere enn moderat." Resultater av alle typer undersøkelser av miljøtilstand skal gjennom internkontrollen inngå som grunnlag for anleggets egne vurderinger av om driften er miljømessig forsvarlig. 7.4 Rapportering Rapportering av B-undersøkelser skal skje i samsvar med kravene fra Fiskeridirektoratet. Øvrig overvåking av miljøtilstanden i resipienten skal rapporteres til Fylkesmannen fortløpende, på elektronisk form. Der det er mulig skal miljødata i tillegg leveres elektronisk på standardisert rapportformat til databasen «Vannmiljø». Rapporteringsformater og kodeverk er tilgjengelig på en egen nettside: 8. Utskiftning av utstyr Dersom det skal foretas utskifting av utstyr i virksomheten som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensninger på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal Fylkesmannen på forhånd gis melding om dette. All utskifting av utstyr skal baseres på at de beste tilgjengelige teknikker med sikte på å motvirke forurensning skal benyttes. 9. Eierskifte Hvis virksomheten overdras til ny eier, skal melding sendes til Fylkesmannen så snart som mulig og senest én måned etter eierskiftet. Dette gjeld også ved navnendringer for virksomheten. 10. Nedleggelse Hvis anlegg blir nedlagt eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eieren eller brukeren gjøre det som til en hver tid er nødvendig for å motvirke fare for forurensning. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensning etter nedleggelse eller driftsstans, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til Fylkesmannen. Fylkesmannen kan fastsette nærmere hvilke tiltak som er nødvendig for å motvirke forurensning. Fylkesmannen kan pålegge eieren eller brukeren å stille garanti for dekking av framtidige utgifter og mulig erstatningsansvar.