Søknad NRKs TV-aksjon 2019 Ingen dager å miste Nytt håp for kreftformer som få overlever

Transkript

1 Foto: Birgitte Heneide Søknad NRKs TV-aksjon 2019 Ingen dager å miste Nytt håp for kreftformer som få overlever

2 «Det gjør meg uendelig utålmodig og frustrert at det ikke finnes medisiner eller forskning som kan stoppe kreften, at jeg er nødt til å forsone meg med døden. For jeg vil bli gammel. Elske, og bli elsket. Se soloppgang og solnedgang. Se våren komme, og kjenne den i kroppen. Jeg vil leve.» Hege (40) har uhelbredelig kreft Ingen dager å miste Hver eneste dag får nærmere 90 nordmenn beskjeden: Du har kreft. Tre ord som rokker ved fremtidsdrømmene dine. Tre ord som flytter døden litt nærmere deg og de rundt deg. Tre ord som forandrer begrepet «tid». For med ett har du ingen tid å miste. «Sammen skaper vi håp». Kreftforeningens visjon illustrerer hvordan håp både er en drivkraft for de som blir rammet av kreft og for vår egen organisasjon gjennom 80 år. Hver dag jobber vi for at flere skal overleve kreft, og at så mange som mulig skal ha et godt liv under og etter kreftbehandlingen. Fremskrittene som stadig gjøres gir nytt håp til de som rammes. Et mål er at kreft en dag skal bli en kronisk sykdom, en sykdom vi kan håndtere og leve med. Samtidig er kreft mer enn én sykdom. Flere deler av kreftområdet skriker etter et større kvalitetsløft. Med resultatet av tv-aksjonen «Ingen dager å miste», vil dette kunne la seg gjøre. De siste tiårene har kreftbehandlingen gjennomgått en revolusjon. Bare tre av ti overlevde en kreftsykdom i I dag overlever sju av ti. Men bak statistikken skjuler det seg store forskjeller. Det finnes mange kreftformer som svært få overlever. Særlig fem grupper skiller seg ut: Bukspyttkjertel-, lunge-, galleblære-, lever- og spiserørkreft. Illustrasjonen under viser hvor få blant disse pasientgruppene som fortsatt er i live fem år etter at de får diagnosen.

3 Også innenfor kreftformer med generelt god overlevelse finnes det sjeldnere varianter som har lav overlevelse. Med andre ord er dødeligheten høy også innenfor undergrupper av kreftformer vi forbinder med gode prognoser. Samtidig som store sykdomsgrupper som bryst-, prostata- og tarmkreft har hatt en jevn stigende overlevelsesgrad de siste 50 årene, har mange kreftformer hatt for høye dødstall, for lenge. Det er flere årsaker til det. Ofte oppdages disse kreftformene for sent, og behandlingen som eksisterer er ikke god nok. Det skyldes blant annet for lite kunnskap. Flere studier antyder at forskning på mange av kreftsykdommene med lavest overlevelse lenge har vært underfinansiert. Med andre ord har ikke kunnskapsutviklingen stått i forhold til den store byrden sykdommene utgjør. Kreftforeningen ønsker med årets tv-aksjon å endre denne alvorlige situasjonen. Ulike kortsiktige og langsiktige tiltak kan gi økt livskvalitet til de som er berørt av kreftformer med lav overlevelse eller uhelbredelig kreft, og bidra til at flere overlever både i Norge og internasjonalt. Vi ønsker å gjøre et løft innenfor tre hovedområder: o o o KUNNSKAP OG BEDRE BEHANDLING KREFTOMSORG INTERNASJONALT ARBEID For familiene som er rammet teller hver eneste dag. Vi har ingen tid å miste. KUNNSKAP OG BEDRE BEHANDLING Bygge kompetansemiljøer Arbeidet til Kreftforeningen har gjort at vi har kunnet bevilge store summer til kreftforskning gjennom tidene. Og det nytter. År etter år ser vi hvordan nye gjennombrudd gir håp, fornyer kreftbehandlingen, begrenser senskader og redder liv. Se bare på brystkreft, en kreftform 9 av 10 overlever. Prognosene er blitt så gode i stor grad takket være betydelige økonomiske satsninger og en fremvekst av solide fag- og forskningsmiljøer på området. Sterke fagmiljøer går foran og bekrefter hvordan investeringer fører til gjennombrudd. Vi ser flere store trender innen kreftforskningen som gir nytt håp for fremtiden: Immunterapi får en stadig mer sentral rolle i behandlingen. Allerede drar mange pasienter nytte av ulike former for immunterapi. Feltet er i rivende utvikling, og forskningsinnsats må rettes mot nye teknikker og pasientgrupper. Genterapi seiler opp som et revolusjonerende behandlingsprinsipp med stort potensiale. Allerede er det vist unike resultater selv for kreftsykdom som vanligvis ikke lar seg behandle. Presisjonsmedisin handler om å tilpasse behandling til hver enkelt pasients unike kreftsykdom. Vi ser allerede økende bruk av gentester og målrettede medisiner. Utvikling av kunstig intelligens kommer for fullt. Selv ikke den dyktigste kreftlege kan ha full oversikt over alle nye oppdagelser på kreftområdet. Utvikling av kunstig intelligens, som kan gjøre nytte av all tilgjengelig informasjon, inkludert pasientdata og forskningsresultater, vil bli viktig fremover. Slik kan legen få et best mulig beslutningsgrunnlag for å velge riktig behandling til riktig pasient.

4 Banebrytende fremskritt på noen områder synliggjør samtidig manglene på andre områder. Manglende kunnskap bidrar til vedvarende lav overlevelse innenfor de nevnte kreftformene. Det ønsker Kreftforeningen å gjøre noe med. For å videreutvikle kreftbehandlingen, er økt kunnskap og kompetanse essensielt. Sterke fagmiljøer er viktig for å yte gode helsetjenester. Det er vist at helsepersonell som er forskningsaktive drar nytte av det også i behandling av pasienter. Gjennom å delta i forskning, rapporterer helsepersonell om bedre sykdomsforståelse, tidlig kunnskap om nye behandlingsmetoder som kommer, rapportering av egne arbeidsprosesser, og kunnskap som bidrar til å endre retningslinjer på nasjonalt nivå. Med andre ord: Kreftpasienter får bedre behandling når helsepersonell forsker, og dermed øker kompetansen i helsevesenet. Vi vil bruke midler fra tv-aksjonen til å etablere flere større forsknings- og kompetansemiljøer i Norge. Miljøene kan bygges opp til å bli ressurssentre for forskning med spesialkompetanse på kreftsykdommer med lav overlevelse. Intensjonen er å etablere tverrfaglige miljøer som kan bidra til å heve sine fagfelt nasjonalt. De innsamlede midlene skal bidra til etablering av miljøene, som også etter bevilgningsperiodens utløp skal være nasjonale kompetansesentre med forgreininger i alle landets helseregioner. Internasjonalt samarbeid må være en forutsetning for å sikre kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling med ledende forsknings- og teknologimiljøer i andre land. Et kompetansemiljø bør motta romslig finansiering over flere år i etableringsfasen. Vi vil sette av 12 millioner kroner per miljø over en periode på totalt fire år. Midlene kan benyttes fritt til administrasjon og koordinering, infrastruktur og utstyr, vitenskapelige stillinger og driftsmidler. Styrke lindrende behandling I tillegg til å etablere flere kompetansemiljøer, ønsker vi å gjøre et forskningsløft innen lindrende behandling. Det er et svært viktig område for mange som rammes av uhelbredelig kreft og har kort forventet levetid, men her står omfanget av forskningen i sterk kontrast til det raskt økende behovet. Målet med å forske mer på dette området, er å gi enda bedre lindrende behandling, mer treffsikre tjenester og økt livskvalitet den siste tiden av livet. Vi vil særlig støtte klinisk forskning som har som mål å utvikle og forbedre pasientbehandlingen, pleie og omsorg, helsetjenesteforskning for bedre organisering av de lindrende tjenestene og forskning knyttet til hvilken behandling og omsorg pasienter og pårørende mener er best. Total investering: 60 millioner kroner. Styrke pasientene før kreftbehandling Hva slags helsetilstand pasienten er i før kreftbehandlingen starter, kan ha betydning for hvilken type behandling som velges og hvilke resultater den gir. Derfor rettes stadig mer oppmerksomhet på det som kalles pre-rehabilitering, det vil si ulike tiltak som starter ved diagnosetidspunktet og pågår frem til behandlingen starter. Pre-rehabilitering skal optimalisere pasientenes fysiske utgangspunkt og mentalt forberede dem på løpet de står overfor. Nyere forskning på pre-rehabilitering viser gode resultater. Pasienten kan tåle behandlingen bedre, oppleve færre komplikasjoner, komme seg raskere til hektene, få kortere sykehusopphold og flere behandlingsmuligheter. Tiltakene vil ofte være en kombinasjon av systematisk trening, tilpasning av kosthold og ernæringsstøtte, røykeslutt og støttesamtaler. Slike tiltak kan gi et bedre liv til flere under og etter kreftsykdom, og i beste fall redde liv.

5 Et tiltak som kan gi særlig stor effekt er røykeslutt. 20 prosent av alle kreftpasienter røyker. Mange kreftpasienter tror ikke det har noen hensikt å stumpe røyken når de allerede har fått kreft, men tvert imot er fortsatt røyking assosiert med økt forekomst av behandlingsrelaterte bivirkninger, nedsatt livskvalitet, dårligere behandlingseffekt og redusert overlevelse. Studier viser at kreftpasienter som slutter å røyke oppnår bedre resultater av behandlingen. Røykeslutt vil ikke bare bedre pasientens prognose, men i mange tilfeller også senke alvorlighetsgraden av behandlingsrelaterte bivirkninger. Per i dag er det få kreftavdelinger som har innført pre-rehabilitering som en standardisert del av forløpet. Med midler fra tv-aksjonen ønsker vi å støtte igangsetting av røykesluttilbud ved flere av landets sykehus, inkludert opplæring av røykesluttveiledere. Videre vil vi sette av en del av midlene fra tv-aksjonen til andre pre-rehabiliterende tiltak på sykehus og ved landets syv Vardesentre. Vardesenteret er en arena for kreftrammede og pårørende, lokalisert på sykehuset, som tilbyr aktiviteter som fremmer livskvalitet, velvære og mestring. Total investering: 10 millioner kroner. Bedre behandling av bukspyttkjertelkreft Mens det stadig gjøres fremskritt innen de fleste kreftdiagnoser er det spesielt én diagnose hvor vi har sett liten framgang. Bukspyttkjertelkreft rammer rundt 700 personer hvert år, men under én av ti er i live fem år etter diagnostisering. Det er flere som dør av bukspyttkjertelkreft enn eksempelvis brystkreft. Kreftforeningen har tatt initiativ til å samle det eksisterende fagmiljøet innen forskning og behandling av bukspyttkjertelkreft. Formålet har vært å se på hvilke tiltak som kan forbedre tilstanden på området. Et behov som løftes frem er etableringen av et kvalitetsregister for bukspyttkjertelkreft. Registeret skal inneholde detaljert informasjon om utredning, behandling og oppfølging av den enkelte pasient. Registeret kan bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelpen som gis til pasienter med bukspyttkjertelkreft. Registeret kan avdekke behandlingsforskjeller mellom helseregionene og sørge for at flere tar i bruk beste behandlingspraksis. Kvalitetsregistrene skal også fremme og gi grunnlag for forskning, og kan avdekke ny kunnskap om sykdommens årsaker, sykdomsforløp og behandlingseffekter. Det finnes i dag kvalitetsregister på flere kreftdiagnoser, som prostatakreft, brystkreft og barnekreft, men ikke for bukspyttkjertelkreft. Opprettelsen av et kvalitetsregister for bukspyttkjertelkreft vil skje i samarbeid med Kreftregisteret og berørte fagmiljøer. Total investering: 7 millioner kroner. «Det er vondt å innse hvilken vei dette går. Spesielt siden jeg har små barn. Hvis jeg dør nå, vil datteren min føle seg forlatt. Jeg har lyst til å leve lenge nok til at jeg kan forklare henne hvorfor jeg blir borte.» Hanne (37), uhelbredelig kreftsyk og mor til Hedda (2)

6 EN STYRKET KREFTOMSORG For mange som er rammet av uhelbredelig kreft, er det allerede for sent. Gjennombruddene vi trenger vil komme som følge av langsiktige investeringer og forskning over tid tid som mennesker som lever med uhelbredelig kreft ikke har. Å legge til rette for en best mulig avslutning på livet er en viktig del av kreftomsorgen. For Kreftforeningen handler det om å skape mening i hverdagen for mennesker som vet at livet går mot slutten uavhengig av hva slags kreftform de har. Pårørende som skal leve med og etter sykdommen, er også en viktig del av arbeidet. Kreftforeningen kan bidra til å skape åpenhet og forståelse rundt døden, lette på byrdene som følger med sykdommen og legge til rette for flest mulig lyse dager. Mange av våre omsorgstilbud er spesielt viktige for pasienter og pårørende som er berørt av kreftformer med lav overlevelse, og vi ser et økende behov. Med midler fra tv-aksjonen ønsker vi å gi et etterlengtet løft til flere av Kreftforeningens omsorgstilbud. Kreftforeningens frivillighetskraft Mer enn en kvart million nordmenn lever med eller etter kreft, og antallet øker. At vi alle er berørt av kreft på et eller annet vis kommer til syne i det store engasjementet kreftsaken skaper. Kreftforeningen har frivillige. Denne dugnadsånden, som er en del av Kreftforeningens DNA, vil vi bruke til å engasjere enda flere frivillige under tv-aksjonen. Vardesentrene Mange kreftrammede og pårørende trenger faglige råd om det å leve med kreft. For de som er berørt av kreft med kort forventet levetid, kan det være ekstra viktig å ha mulighet til å møte andre i samme situasjon, delta i aktiviteter og ha et godt sted å være. Våre Vardesenter ivaretar alle disse behovene. Vardesenteret er et samarbeid mellom de største sykehusene og Kreftforeningen. I dag har vi syv Vardesentre lokalisert i Stavanger, Bergen, Trondheim, Bodø, Tromsø og to i Oslo. Vardesentrene retter seg inn mot hele mennesket og tilbyr enkel tilgang til helsepersonell og støttepersoner i en trygg arena for omsorg og oppmuntring, veiledning eller en pause fra et tappende behandlingsløp. Med midler fra tv-aksjonen ønsker Kreftforeningen å styrke og videreutvikle tilbudet på Vardesentrene, og bidra til etableringen av flere nye sentre. Målet er at kreftrammede, uavhengig av alder, bosted, kjønn og etnisk bakgrunn, skal oppleve størst mulig grad av mestring og kunne leve aktive hverdagsliv under kreftbehandling. Vi ønsker særlig å styrke psykososiale og ernæringsfaglige tilbud på Vardesentrene. Mange kreftpasienter har udekkede behov for støttesamtaler, og de som har kort forventet levetid har behov for slike tilbud kjapt, enkelt og uten unødvendig ventetid. Underernæring er svært utbredt blant de som har kreftformer med lav overlevelse, og styrking av kompetanse og tilbud innen ernæringsoppfølgning er et viktig løft. Vi ønsker også å nå de som av ulike årsaker ikke har mulighet til å besøke et Vardesenter, for eksempel når kreftsykdommen gjør det vanskelig å bevege seg utenfor eget hjem. Vi vil derfor utvikle et virtuelt Vardesenter slik at det blir mulig å delta hjemme fra sin egen stue. Total investering: 40 millioner kroner.

7 Tilbud til pårørende og etterlatte Mange pårørende og etterlatte er ensomme og ønsker kontakt med noen som «har gått veien før». Når forventet levetid er kort, er behovet stort for å høre hvordan andre har håndtert samme situasjon. Likepersonsarbeid er et uvurderlig tillegg til profesjonell rådgivning. En likeperson har erfaring som kreftsyk eller pårørende, og bruker sine erfaringer til å hjelpe andre. I dette arbeidet er pårørende og etterlatte ofte en glemt gruppe. Vi ønsker derfor å bruke tv-aksjonsmidler til å styrke likepersonstilbudet rettet mot dem som opplever å miste sine nærmeste fordi de har en kreftdiagnose som raskt fører til forverring og kort levetid. Et annet tiltak er å etablere ulike nettbaserte tilbud for pårørende og etterlatte. Det finnes allerede flere nettbaserte mestringstilbud for pasienter med alvorlig sykdom, men for pårørende til kreftsyke er tilbudet svært mangelfullt. Digitale tilbud er del av en naturlig utvikling for de som ikke ønsker eller har anledning til å delta på fysiske møteplasser. Tilbudene kan omfatte informasjon og opplæring, e-læring, erfaringsutveksling og virtuell deltakelse. På den måten når vi flere og bredere, uavhengig av hvor pårørende bor. Utvikling av dette tiltaket ses i sammenheng med utviklingen av et virtuelt Vardesenter. Vi ønsker også å nå flere barn og unge som pårørende. Hvert år opplever nærmere barn under 18 år at en av deres foreldre får kreft. Omkring 700 opplever å miste en av foreldrene, og noen mister en søster eller bror. Disse barna havner i en svært sårbar situasjon hvor de trenger informasjon og støtte for å mestre en uforutsigbar hverdag. Treffpunkt er Kreftforeningens møteplass for barn og unge som pårørende. Her møter de andre barn i samme situasjon og voksne frivillige som legger til rette for gode samtaler og aktiviteter. Med midler fra tv-aksjonen ønsker vi å styrke og videreutvikle Treffpunkt-tilbudet over hele landet. Barn og unge forteller oss hvor vanskelig det kan være å oppholde seg mye på sykehuset den siste tiden når den alvorlig syke nærmer seg døden. Ofte har de ingen andre steder å være enn på rommet til den som er syk. Med midler fra tv-aksjonen vil vi bidra til å opprette tilrettelagte rom på sykehus for barn som pårørende, hvor de kan trekke seg tilbake for tiltrengte pauser. Total investering: 15 millioner kroner. Fremtidens teknologi Helse- og velferdsteknologien er under stadig utvikling og er et viktig virkemiddel i kreftomsorgen. Dersom ny teknologi tas i bruk, kan pasienter og pårørende få bedre behandling, bedre oppfølging og en enklere hverdag. Det finnes mange eksempler på ny teknologi som løser behovene til pasienter og pårørende. Dessverre forblir mange løsninger piloter som ikke blir tatt i bruk nasjonalt. Det gjelder for eksempel teknologien som gjør det mulig å overvåke blodtrykk og vekt og til og med ta blodprøver hjemmefra. Løsningen kan forhindre unødvendige turer til sykehuset og dermed frigjøre verdifull tid for den som er syk, I tillegg bidrar teknologien til å trygge pasienten på at helsepersonell oppdager det hvis situasjonen forverres. Kreftforeningen er opptatt av at flere i livets sluttfase får tilgang til teknologi som gjør den siste tiden bedre og tryggere. Et eksempel til etterfølgelse er Bydel St Hanshaugen i Oslo hvor kreftpasienter med uhelbredelig kreft får teknologiske hjelpemidler som gir bedre mestring og frihet i hjemmesituasjonen, og mest mulig tid hjemme.

8 Vi ønsker å bidra til at gode løsninger raskere kommer mange pasienter og pårørende til gode. Med midler fra tv-aksjonen kan Kreftforeningen bidra til at nye løsninger utvikles, testes og kvalitetssikres eller tilpasses til norsk helsesektor. Vi kan gå inn som partnere i innovasjonsprosjekter, gi støtte til implementering og spredning av teknologi eller gi lån til investering som sikrer at aktører får handlingsrom til å videreutvikle sine ideer. Total investering: 7 millioner kroner. Hjelp i hverdagen Alvorlig syke kreftpasienter har behov for hjelp i hjemmet. Behovet kan være ekstra stort når kreftene er få, energien lav og livet nærmer seg slutten. Samtidig ønsker de fleste å være lengst mulig hjemme. Siden 2015 har Kreftforeningen jobbet med prosjektet «Hverdagshjelpen» hvor foreningens frivillige i Trøndelag tilbyr praktisk hjelp i hjemmet til kreftrammede. Det kan være snømåking, matlaging, barnepass, forberedelser til høytider eller lufting av hunden. Tilbudet er et nødvendig supplement som dekkes av det offentlige. Med tv-aksjonsmidlene vil vi etablere «Hverdagshjelpen» flere steder i landet. Total investering: 7 millioner kroner. Økonomisk støtte til gode opplevelser Mange kreftpasienter har store utfordringer med å legge til rette for gode dager i livets sluttfase. Ofte dreier det seg om økonomiske utfordringer som følge av sykdom og behandling. Kreftforeningen gir derfor økonomisk støtte til pasienter og pårørende innenfor denne gruppen. Støtten kan være med på å oppfylle et ønske eller en drøm som kan være et stort lyspunkt i en tung hverdag. Vi har blant annet gitt støtte til småbarnsmoren som ønsket å reise på en siste ferietur med barna sine, støtte til et ektepar som ønsket å oppleve en siste konsert med favorittartisten og støtte til sønnen som ville reise og ta farvel med sin døende far. Behovet er stort, og vi ønsker å hjelpe langt flere enn vi har mulighet til i dag. Med midler fra tvaksjonen vil vi gi økonomisk støtte til gode opplevelser til langt flere. Vi vil rette særlig oppmerksomhet mot rekreasjons- og velferdstiltak for pasienter, pårørende og etterlatte som rammes av uhelbredelig kreft. Total investering: 9 millioner kroner. Nasjonale og lokale folkemøter Kreftforeningen har møteplasser for pasienter, pårørende og etterlatte på over 40 steder i Norge, og lang erfaring med å arrangere folkemøter for å øke kunnskap og åpenhet om døden. Det er behov for å holde langt flere folkemøter, innenfor et vidt spekter av temaer. Møtene kan rette seg mot åpenhet om døden, tiltak mot underernæring, informasjon om lindrende behandling eller senskader etter kreftbehandling. Kreftkoordinatorene i kommunene er noen av våre viktigste allierte ved at de hjelper kreftpasientene der de bor også etter endt behandling. Folkemøter kan forsterke det gode kreftomsorgstilbudet i kommunene, men også være et nytt tilskudd for de som er berørt av kreftformer med lav overlevelse.

9 Med midler fra tv-aksjonen vil vi styrke tilbudet av nasjonale og lokale folkemøter for de som er berørt av kreft. Vi vil arrangere en årlig seminarrekke med ulike temaer i ulike deler av landet over en femårsperiode. Vi ønsker også å lage vandreutstillinger med relevante temaer. Utstillingene skal gjennom kunstneriske uttrykk skape debatt, refleksjon og samtale. Total investering: 5 millioner kroner. INTERNASJONALT ARBEID I store deler av verden er kreftstatistikken langt mer dyster enn i Norge. I mange land har alle kreftformer lav overlevelse. Globalt dør mer enn åtte millioner mennesker av kreft hvert år. Det er mer enn det samlede antall dødsfall grunnet HIV og aids, tuberkulose og malaria. 70 prosent av disse dødsfallene skjer i lav- og middelinntektsland. Kreftforeningen har et sterkt internasjonalt engasjement for å løfte kreftsaken på den internasjonale agendaen. De siste årene har oppmerksomheten økt om den globale sykdomsbyrden knyttet til kreft, og spesielt på behovet for å forebygge sykdommen. WHO anslår nemlig at opp mot 40 prosent av disse dødsfallene kan forebygges. Å adressere tobakksbruk også i fattige land, er særlig viktig for kreftsaken. Kreftforeningen bruker erfaring, kompetanse og nettverk til å løfte oppmerksomheten om sykdomsbyrden knyttet til kreft globalt, og opererer som brobygger mellom sivilsamfunnet, myndigheter og internasjonale organisasjoner. Tobakksforebygging For Kreftforeningen har arbeidet mot tobakk være det viktigste innsatsområdet over mange år. Tobakk tar livet av mer enn halvparten av de som røyker, globalt er det snakk om syv millioner mennesker årlig. 80 prosent av verdens røykere bor i lav- eller middelinntektsland. Mange av disse får kreftformer de ikke kommer til å overleve. I de fattigste landene i Afrika sør for Sahara er antall røykere fortsatt relativt lavt. Alle framskrivninger tilsier imidlertid en sterk økning i årene fremover ettersom disse landene representerer store potensielle markeder for tobakksindustrien. Dersom effektive reguleringer iverksettes på et tidlig tidspunkt, før tobakksindustrien får større fotfeste, vil millioner av liv kunne reddes. Norge og mange andre rike land har sett en sterk nedgang i røyking grunnet effektiv implementering av WHOs tobakkskonvensjon. Dessverre betyr ikke det at tobakksindustrien er nedkjempet, den har bare flyttet virksomheten til andre markeder et av disse er Afrika sør for Sahara. De aller fleste land i verden har undertegnet WHOs tobakkskonvensjon som inneholder tiltak som landene forplikter seg til å gjennomføre. Med midler fra tv-aksjonen vil Kreftforeningen hjelpe lav- og middelinntektsland, særlig i Afrika, til å gjennomføre tiltakene i tråd med WHOs tobakkskonvensjon. Dette har vi erfaring med gjennom flere års prosjektarbeid i Afrika som gir resultater. Vi bidrar konkret gjennom å styrke aktuelle staters juridiske og politiske kompetanse om tobakkskonvensjonen, slik at landene lettere kan formulere lover med tobakksforebyggende tiltak. Eksempler på dette er økte priser på tobakk gjennom skatter og avgifter, som er regnet som det mest effektive tiltaket for å forebygge sykdom og død knyttet til tobakksbruk. Et annet eksempel er å innføre lover som regulerer tobakksreklame. Sentralt i arbeidet er også å bygge opp frivillige

10 organisasjoner på tobakksområdet. De bidrar med kunnskap og påvirkningsarbeid opp mot myndighetene i sine land, og er en effektiv motvekt til tobakksindustriens sterke stemme. Total investering: 10 millioner kroner. HPV-vaksine mot livmorhalskreft Når det gjelder livmorhalskreft er forskjellen mellom Norge og mange fattige land slående. Mens vi i Norge er på god vei mot å utrydde denne kreftformen, takket være nye diagnostiske verktøy og HPVvaksinering, tar den globalt livet av omlag unge kvinner hvert år, hvorav nesten 90 prosent i lavinntektsland. Mange av disse har små barn. Innen 2030 er antall dødsfall forventet å stige til nesten , og over 95 prosent av disse i lavinntektsland. På grunn av svake helsesystemer, inkludert mangel på screening, vaksinasjon og behandlingsmuligheter, er livmorhalskreft en dødsdom mange steder i verden. Det ønsker Kreftforeningen å gjøre noe med. Vi ønsker å bruke midler fra tv-aksjonen til å understøtte samarbeidet med GAVI (den globale vaksinealliansen) og bidra til innkjøp av vaksiner, samt styrke nasjonale kreftorganisasjoner i landene som gjennomfører nasjonal utrullering av HPV-vaksinen. Arbeidet vil vi gjøre i samarbeid med internasjonale samarbeidspartnere som UICC (Den internasjonale kreftunionen) og WHO. Det er stort behov for å understøtte vaksineringen med informasjon til jenter, foreldre og samfunnet for øvrig. HPV-vaksinen gis på vaksinasjonsdager på skolen, og det blir derfor ekstra viktig med tiltak for å nå de jentene som ikke går på skole. Kreftforeningen har vært i dialog med Bill & Melinda Gates Foundation vedrørende matching av bidragene til GAVIs arbeid gjennom GAVI Matching Fund, der Gates er den største bidragsyteren. Gates Foundation viser stor interesse i å bidra til å synliggjøre arbeidet, og viser entusiasme for muligheten til å doble summen Kreftforeningen vi bidrar med. Vi har i mange år samarbeidet med GAVI, som er en svært anerkjent aktør innenfor global helse. Studier viser at for hver jente som vaksineres, kan rundt 15 liv reddes. Med midler fra tvaksjonen vil Kreftforeningen kunne bidra til å redde mange liv utenfor Norges grenser. Total investering: 30 millioner kroner. «Selv om svulsten er fjernet igjen, vet jeg at flere tilbakefall vil komme, og at behandlingen jeg mottar er for å utsette døden, ikke for å kurere selve kreften. Det er tungt. Det er vanskelig. Det er til tider uforståelig. Heldigvis har jeg fremdeles den lille stemmen som sier: Du skal vel ikke gi deg nå?» Espen (29) har uhelbredelig kreft

11 AKSJONSPLAN Arbeidet med tv-aksjonen vil starte umiddelbart etter tildeling. Alle aksjonens sentrale aktører vil samles for å legge strategien og utarbeide en handlingsplan for aksjonen. Kreftforeningen er godt kjent med hvordan tv-aksjonen har vært gjennomført de siste årene, og ser fram til å bygge videre på den kunnskap og erfaring som er opparbeidet gjennom tidligere aksjoner, også lokalt. Innsamlingsapparatet, spesielt bøssebærerne og kommune- og fylkeskomiteene, utgjør selve bærebjelken i innsamlingsaksjonen. Vi vil bygge videre på det apparatet som år etter år gjør en frivillig innsats for tv-aksjonen. Kreftforeningen har lang erfaring med mobilisering, blant annet gjennom den årlige Krafttak mot kreft-aksjonen som mobiliserer tusenvis av frivillige over hele landet. Vi vil aktivt ta i bruk alle våre nettverk for å støtte tv-aksjonssekretariatet i rekrutteringen av bøssebærere. Et bredt korps av motiverte, frivillige innsamlere er helt avgjørende for et godt resultat. Høst 2018 Etablere styringsgruppe for TV-aksjonen Ansette aksjonsleder Konkretisere innsatsområdene Bygge entusiasme internt Vinter 2019 Ansette TV-aksjonsmedarbeidere Planlegge markedsførings- og informasjonskampanje Forberede til opplysning og holdningsarbeid Starte arbeid med næringsliv og innsamlingsapparatet Vår 2019 Bygge kunnskap og engasjement i innsamlingsapparatet Etablere lokale komiteer Støtte NRK i sitt produksjonsarbeid til forprogrammer Kampanjeutvikling inkl. informasjonsopplegg til skolene Plan for lokale aktiviteter Høst 2019 Bøssebærerverving Aktiviteter lokalt og på skolene Nasjonal PR- og reklamekampanje Opplysningsarbeid i presse Planlegging av tv-sendingen og innspilling Etterarbeid synliggjøring av resultater Om Kreftforeningen Kreftforeningens formål er å arbeide for å forebygge og bekjempe kreft samt bedre livskvaliteten for pasienter og pårørende. Gjennom forskning og forebygging, informasjon, støtte, rådgivning og politisk arbeid bekjemper vi kreft lokalt, nasjonalt og globalt. Kreftforeningen er en av de største bruker- og interesseorganisasjonene i Norge. I 2016 har organisasjonen medlemmer, frivillige og 190 medarbeidere som med sitt engasjement skaper gjennomslag for kreftsaken. Les mer på Sammen skaper vi håp.