Gjensidigestiftelsens årsrapport 2017

Transkript

1 Gjensidigestiftelsens årsrapport 2017

2 Gjensidigestiftelsens årsrapport 2017 Dette er Gjensidigestiftelsen 4 Nøkkeltall 6 Årsberetning for Høydepunkter fra året 20 Regnskap Noter 42 3

3 Dette er Gjensidigestiftelsen Gjensidigestiftelsen er Norges største finansstiftelse og ble etablert i 2007 som allmennyttig stiftelse, og senere omdannet til finansstiftelse i 2010 i forbindelse med børsnoteringen av Gjensidige Forsikring ASA. Stiftelsen er største aksjonær i Gjensidige med 62,24 prosent av aksjene, og er gjennom eierskapet med på å videreføre 200 års forsikringshistorie i Norge. Gjennom sitt ideelle formål bidrar stiftelsen med kompetanse og økonomisk støtte for å skape et tryggere, sunnere og mer aktivt samfunn. Hvert år deles det ut over 220 millioner til trygghet og helse. Disse midlene kommer fra avkastningen på en formue på over 20 milliarder. Av og til bevilges det i tillegg ekstra gavemidler som til «Det store brannløftet» i 2016 på 350 millioner. Gavevirksomheten spenner vidt, fra lokale dugnadsprosjekter til større landsomfattende prosjekter som går over flere år. Målet er at Norge skal bli et tryggere samfunn og at flere får muligheten til å leve friske og aktive liv. Hittil har Gjensidigestiftelsen bidratt med ca. 2,2 milliarder kroner til over 6500 ulike prosjekter. Stiftelsen består av en administrasjon på 25 ansatte og rundt 100 lokalt valgte representanter/tillitsvalgte (fra kundemassen i Gjensidige) som blant annet innstiller på lokale gaveprosjekter i fylkene. Slik jobber vi Valg av mål og innsatsområder for gavestrategien er blant annet basert på forskningsbasert kunnskap innenfor trygghet og helse i Norge. Strategien bygger også på dokumentasjon om frivillighetens utvikling i Norge. Gjensidigestiftelsens gavevirksomhet foregår på to måter, enten som 1) søknadsbaserte gavetildelinger til frivillige lag og foreninger lokalt i fylkene, eller 2) ut fra en samfunnsorientert tilnærming hvor initiativet til satsinger tas av stiftelsen selv. Stiftelsen skal først og fremst bidra med midler, ikke gjennomføre tiltakene selv. Påvirkning og innflytelse oppnås gjennom dialog og samarbeidsprosesser. Det er samarbeidspartnerne som skal utføre tiltakene gjennom egne organisasjoner. Særlig gode lokale tiltak videreføres og løftes til å bli nasjonale prosjekter dersom forholdene ligger til rette for det. Gjennom god breddekunnskap og løpende tildelinger kan vi jobbe raskt dersom det dukker opp muligheter. Vi har god erfaring med å samle ulike aktører for å skape nye former for samarbeid og samhandling. 4 5

4 Lokale prosjekter Nøkkeltall for gavevirksomheten Stiftelsen mottok 2057 lokale søknader om prosjektstøtte i Søknadssummen var på nær 740 millioner kroner. Totalt ble 125 millioner fordelt på 608 prosjekter, noe som tilsvarer en innvilgelsesprosent på 29,5. Gjennomsnittlig beløp pr innvilget søknad var kroner. 25 prosjekter fikk tildelt støtte på over en million kroner. I tillegg ble det innvilget støtte til 37 ulike nasjonale prosjekter på i alt 89,6 millioner. 125 millioner kroner fordelt på 608 lokale prosjekter Kosthold 7% Bygg og anlegg 25% Mestring og læring 11% Sikkerhet 10% Sosial inkludering 17% og mangfold Aktivitetstilbud 14% Aktivitetsutstyr 16% Nasjonale prosjekter 645 søknader innvilget 214,5 Millioner kroner totalt innvilget Innsatsområde Innvilget beløp Antall prosjekter Kosthold Nasjonal dugnad for førstehjelp Juleaksjonen Livsløpsprogrammet, Stine Sofies Stiftelse Jubileumsgave Roboten Av roboter gratis til barn over hele landet Merk skjæret-kampanjen/kystverket Turskiltprosjektet Kartverket Registrering av lokale prosjekter inn i database Sum nasjonale prosjekter

5 Styrets beretning for 2017 Stiftelsen rundet 10 år I 2017 var det ti år siden Gjensidigestiftelsen ble etablert. Visjonen om å skape et tryggere samfunn står sterkere enn noen gang, og som største eier i Gjensidige Forsikring ASA (Gjensidige) fortsetter stiftelsen å videreføre 200 års forsikringshistorie i Norge. Da Gjensidigestiftelsen ble etablert i 2007 var det med mål og ambisjon om å bli en stor og tydelig bidragsyter innen trygghet og helse. Så langt har flere enn 6500 prosjekter mottatt nær 2,2 milliarder kroner i samlet bidrag. Stiftelsens arbeid blir stadig mer kjent i det norske samfunn. l 2017 bidro stiftelsen med nye 215 millioner kroner til allmennyttige formål og godt over 600 lokale og nasjonale prosjekter mottok støtte. Mange av disse har fått stor oppmerksomhet, både i sosiale og redaksjonelle medier. Slik oppmerksomhet er viktig for å understøtte den frivillige innsatsen lokalt og rekruttere nye ildsjeler til frivillig sektor. «Det store brannløftet» på 350 millioner kroner fra 2016 ble videreført i 2017, med utstyrsleveranser, opplæring og betydelig støtte til forebyggende prosjekter lokalt. Det er gledelig å se at utstyret i form av brannbiler og overflateredningsutstyr daglig bidrar til å sikre liv, helse og verdier. I tillegg ble det i løpet av året inngått avtaler med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om ulike prosjekter som vil styrke brannvesenets evne til å løse sine oppgaver, samt med Forskningsrådet om et brannfaglig forskningsprogram. I løpet av året har stiftelsen igangsatt to store nasjonale satsinger. Den ene kom som et svar på en invitasjon fra helseminister Bent Høie om å bidra til en nasjonal dugnad for å redde flere liv. Den andre er en storstilt satsing på kosthold rettet mot barn og unge, med fokus på matkultur og måltidsglede. Sommeren 2017 inngikk stiftelsen en samarbeidsavtale med Stine Sofies Stiftelse om «Livsløpsprogrammet», som er et nasjonalt program for å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn. Dette er et 10-årig program hvor stiftelsen så langt er satt av midler til et forprosjekt. Gjennom «Svømmeaksjonen» som ble avsluttet l 2016, har stiftelsen bidratt til å sette svømming og svømmeferdigheter på dagsorden. Det er gledelig å se at regjeringen bringer stafettpinnen videre og hvor avsatt beløp til svømmeopplæring for barnehagebarn har økt fra 35 millioner kroner i 2017, til 65 millioner kroner på statsbudsjettet for I 2017 fortsatte storsatsingen på merking av turløyper sammen med fylkeskommunene, en satsing som hittil har bidratt til at det snart er skiltet en distanse lik avstanden rundt ekvator på kilometer. I farbindeise med at stiftelsen rundet 10 år 1. november, vedtok styret en jubileumsgave som gjennom en avtale med I T-selskapet No Isolation bidrar til at over 130 kommunikasjons-roboter bistår langtidssyke barn slik at de kan holde kontakt med skole og venner. I tillegg til gavevirksomheten videreformidlet stiftelsen om lag 2 milliarder kroner l kundeutbytte til de norske skadeforsikringskundene l Gjensidige. Dermed har stiftelsen utbetalt nærmere 13 milliarder kroner til kundene siden børsnoteringen av Gjensidige i Om stiftelsen Stiftelsen ble etablert som en allmennyttig stiftelse i 2007, og omdannet til finansstiftelse i Stiftelsen er største eler l Gjensidige Forsikring ASA med 62,24 prosent av aksjene. Stiftelsene har ytterligere ca. 20 milliarder kroner l andre finansielle midler, hvor avkastningen finansierer gavevirksomheten. Gjennom sin betydelige størrelse skaper stiftelsen et tryggere, sunnere og mer aktivt samfunn ved å bidra med kompetanse og økonomisk støtte. 8 9

6 Styringsstruktur Gjensidiges ca. en million skadeforsikringskunder i Norge er forslags- og stemmeberettiget ved stiftelsens kundevalg, hvor i overkant av 100 kunder utgjør stiftelsens generalforsamling. Stiftelsens styre består av 11 personer. Utover de oppgaver som normalt tilligger et styre beslutter styret i tillegg alle gavetildelinger. Kontrollutvalget har tre medlemmer, og har som oppgave å føre tilsyn med stiftelsens virksomhet. Valgkomiteen består av 11 medlemmer, og skal fremme kandidater til styrende organer l stiftelsen, samt til organer l Gjensidige hvor stiftelsen har kunderepresentasjon. I tillegg har komiteen ansvar for kundevalgene. Strategi Stiftelsens strategiske plan for perioden underbygger visjonen om å skape et tryggere samfunn. Dette skal oppnås på en måte som skaper tillit og anerkjennelse i samfunnet. Strategidokumentet skal tjene både som referanse og inspirasjon for stiftelsens tillitsvalgte og ansatte - og bidra til planmessighet, konsistens og kvalitet i arbeidet. Samtidig er planen fundamentet og retningsgiveren for det løpende arbeidet med årlige handlingsplaner og operasjonelle tiltak. Strategisk plan er således vesentlig som et styrende dokument i prosessene som skal trekke opp linjene for videreutviklingen av stiftelsen frem mot Strategien tydeliggjør også den rollen stiftelsen tar i et samfunnsansvarsperspektiv, både gjennom gavevirksomheten og som største eier i Gjensidige. Stiftelsens gavetildelinger initieres på to måter, enten som søknadsbaserte gavetildelinger til frivillige lag og foreninger, eller ut fra en samfunnsorientert tilnærming hvor initiativet til prosjekter tas av stiftelsen selv. Stiftelsen skal være en langsiktig og forutsigbar eier i Gjensidige. Stiftelsen utøver sitt eierskap gjennom representasjon i selskapets styrende organer og med respekt for aksjonærfellesskapet. Vedtektene forutsetter at stiftelsens eierandel i selskapet skal være minst 60 prosent. Kapitalforvaltningen bidrar til å realisere stiftelsens formål. Stiftelsen har som mål å opprettholde realverdien av kapitalen i et langsiktig perspektiv. Det er utarbeidet egen strategi for forvaltningen av stiftelsens kapital, som ajourføres årlig. Denne strategien skal sikre at kapitalforvaltningen til enhver tid organiseres hensiktsmessig og at forvaltningen av stiftelsens midler blir utført i henhold til gjeldende vedtekter og andre retningslinjer fastsatt av styret og generalforsamling. Kommunikasjon er et viktig virkemiddel for å oppnå stiftelsens mål. Ved å bruke de interne og eksterne kanalene som til enhver tid er mest effektive nås ønskede mål og relevante målgrupper. Samfunnsbidrag Gavemidler Gavevirksomhetens samfunnsbidrag synliggjøres gjennom de resultatene gavemottakerne kan vise til i sine prosjekter. Midlene skaper økt aktivitet og engasjement gjennom frivillige organisasjoner over hele landet. Svært ofte stimulerer midlene muligheter for samarbeid mellom frivilligheten og offentlig virksomhet. Stiftelsen har en stor mulighet til å påvirke samfunnsutviklingen gjennom mål og kriterier for midlene som deles ut. Å forvalte store midler og bestemme gaveformål gir en viktig dagsordenfunksjon. I spesielt de store nasjonale satsingene synliggjør stiftelsen samfunnsbehov og forslag til løsninger. Etter endt prosjektperiode har stiftelsen kunnet vise til endringer i offentlige tilskuddsordninger og nye satsinger, f.eks. statlige midler til svømmeopplæring for barnehagebarn. Investeringer Stiftelsens finansielle investeringer skal følge internasjonale anerkjente kriterier for etiske investeringer, herunder FNs prinsipper (UN Global Compact). Stiftelsen har etablert en policy med etiske kriterier som gjelder for alle investeringer. Det er også inngått et samarbeid med et analysebyrå for søk og oppfølging av stiftelsens investeringer overfor forvaltere og selskaper. To ganger i året gjennomgås investeringene med sikte på å kvalitetssikre at de tilfredsstiller stiftelsens etiske kriterier. Stiftelsen gjør også investeringer som har klare sosiale formål, men med krav til avkastning. Privat risikokapital til formål med sosial profil kan være et supplement til tradisjonell bistand og er med å utvikle bedre levekår for mennesker i fattige deler av verden. Stiftelsen har investert midler gjennom norske og internasjonale aktører som utvikler prosjekter innenfor jordbruk og helsesektoren i Afrika og Asia

7 Ytre miljø Stiftelsens virksomhet er ikke av en karakter som direkte belaster det ytre miljø. Som organisasjon er stiftelsens indirekte utslipp knyttet til drift av kontorer, transport ved reiser og kjøp av varer og tjenester. Virksomhetsområder Gavevirksomhet Det tredje året i strategiperioden for gave ( ) viste med all tydelighet at den overordnede planen fungerer godt som rettesnor i gavearbeidet. Tillitsvalgte og ansatte har et godt utgangspunkt for å velge ut de prosjektene som best oppfyller stiftelsens mål og verdier. Søknadsmengden og søknadsbeløpet lokalt holder seg stabilt høyt. Det ble innvilget 124,8 millioner kroner til 608 prosjekter. Innvilgelsesprosenten var nær 30 % (antall). Det ble innvilget flest prosjekter innen fysisk aktivitet. For å identifisere gode gaveprosjekter ble proaktivt arbeid prioritert nasjonalt og lokalt i Denne arbeidsformen innbyr til tett kontakt mellom stiftelsen og utvalgte organisasjoner. Hensikten er å få frem større søknader innenfor stiftelsens strategiske innsatsområder. Alle valgkretser innvilget ett eller flere større proaktive prosjekter i Den største tildelingen til et lokalt, proaktivt prosjekt var på 3 millioner kroner. På nasjonalt nivå ble det satt i gang to store satsinger i På oppfordring fra helseministeren, takket stiftelsen ja til å delta i den flerårige dugnaden «Sammen redder vi liv.» Kampanjen har som mål å øke overlevelsen og redusere varige funksjonstap ved hjertestans og andre tidskritiske akuttmedisinske tilstander utenfor sykehus. Syv frivillige organisasjoner ble tildelt til sammen 21,9 millioner kroner til prosjekter som skal styrke ulike deler av befolkningens førstehjelpskompetanse. Det største prosjektet står Landsforeningen for hjerte- og lungesyke for (LHL). De skal utvikle et nytt opplegg for førstehjelpsopplæring i grunnskolen i samarbeid med myndighetene og flere av de store beredskapsorganisasjonene. Den andre store nasjonale satsingen gjaldt kosthold. Det overordnede målet for denne satsingen er å påvirke til et sunnere kosthold og mer måltidsglede hos barn, ungdom og eldre. Det ble bevilget 42,4 millioner kroner til frivillige organisasjoner og kompetanseaktører flere steder i landet. I 2017 inngikk stiftelsen for første gang en samarbeidsavtale. Stine Sofies Stiftelse og Gjensidigestiftelsen skal arbeide sammen om det tiårige «Livsløpsprogrammet.» Det nasjonale programmet har som overordnet mål å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn og ungdom. I første omgang ble det bevilget 4,5 millioner kroner til et forprosjekt. I 2017 markerte Gjensidigestiftelsen 10 år. I den forbindelse ble det vedtatt å avsette inntil 10 millioner kroner til en jubileumsgave. Gaven skal gjøre hverdagen for langtidssyke barn og ungdom tryggere og mindre ensom. Dette skal gjøres ved å leie roboten AVl og distribuere denne gratis til langtidssyke barn og ungdom over hele landet. Arbeidet gjøres i nært samarbeid med de største nasjonale pasientorganisasjonene i landet, andre aktuelle institusjoner og ildsjeler. «Juleaksjonen» ble gjennomført for åttende gang i Syv frivillige landsomfattende organisasjoner ble tildelt til sammen 8 millioner kroner for å gjøre julen til en god opplevelse for barn som trenger det aller mest. «Turskiltprosjektet» fikk sin siste tildeling og går mot slutten. Evaluering av noen lokale merkeprosjekter ble gjennomført av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Kartverket ble tildelt noe mer midler til å fullføre registreringen av nymerkede turstier i kart databaser. «Merk skjæret»-kampanjen fikk en siste tildeling for å fullføre merkingen av 100 farlige skjær langs kysten. Eierstyring Stiftelsen har et langsiktig perspektiv på sitt eierskap i Gjensidige og er opptatt av høy verdiskapning over tid i form av utbytte og positiv verdiutvikling. Gjensidiges konsernsjef orienterer stiftelsens styre kvartalsvis om selskapets resultater. Stiftelsens administrasjon gjennomfører i tillegg investormøter med representanter for Gjensidiges konsernledelse. Stiftelsen søker å være en profesjonell og tillitvekkende aktør i sine ulike roller. Dette gjelder både som største eier i Gjensidige og som ansvarlig for å videreføre kundenes representasjon i selskapet. Stiftelsen er representert i Gjensidiges styrende organer gjennom valgkomite og styre. I tråd med stiftelsens formål videreformidler stiftelsen sitt ordinære aksjeutbytte til Gjensidiges skadeforsikringskunder i Norge. Kundeutbyttet fordeles til kundene basert på opptjent forsikringspremie for tilsvarende regnskapsår. Siden børsnoteringen av Gjensidige i 2010 har stiftelsen videreformidlet i overkant av 13 milliarder kroner i kundeutbytte. Finans, investering og kapitalforvaltning Stiftelsens vedtekter gir føringer for kapitalforvaltningen, og pålegger styret å forvalte kapita

8 len på en forsvarlig måte for å realisere stiftelsens formål. Kapitalforvaltningsstrategien fastsettes av styret og skal sikre at stiftelsens midler blir forvaltet i henhold til gjeldende vedtekter og retningslinjer, og omfatter: Langsiktig investeringsstrategi og aktivaallokering Investeringsbegrensninger og risikorammer Organisering av ansvar og prosesser knyttet til forvaltningen Måleparametre for å følge opp investeringsresultater Policy med etiske kriterier Status og utvikling i investeringsporteføljen blir rapportert til styret etter fastsatte retningslinjer hver måned. Rapporteringen inneholder avviksanalyser med forslag til eventuelle reparerende tiltak. Administrative forhold Ved utgangen av 2017 var antall ansatte i stiftelsen 25 personer, hvorav 13 kvinner og 12 menn. Stiftelsens ledergruppe består av to kvinner og tre menn. I rekrutterings - og ansettelsesprosesser er stiftelsen bevisst på å likestille alle kandidater, hvor kompetanseprinsippet er styrende for valgene som gjøres. Det har ikke forekommet arbeidsrelaterte skader eller ulykker blant de ansatte i Sykefraværet gikk ned fra 3,9 prosent i 2016 til 2,1 prosent i Stiftelsen ønsker å ha et godt og trygt arbeidsmiljø for sine ansatte. Det arbeides systematisk med helse, miljø og sikkerhet (HMS), og det ble l 2017 etablert arbeidsmiljøutvalg (AMU). Gjensidigestiftelsen er en IA-virksomhet. Det er etablert rutine for varsling. Det er styrets vurdering at arbeidsmiljøet og samarbeidet med ledelsen og de ansatte er meget godt. Årsregnskap Stiftelsens bokførte egenkapital økte med over 1,8 milliarder kroner i 2017, og beløp seg ved årets slutt til 32,7 milliarder kroner. Regnskapet er avlagt i samsvar med regnskapslov, god regnskapsskikk, samt forskrift om årsregnskap for skadeforsikringsforetak. Resultatoppstillingen samsvarer med den ikke-tekniske oppstillingen i resultatregnskapet i henhold til årsregnskapsforskrift for skadeforsikringsforetak, med noen tekstmessige tilpasninger. Stiftelsen er unntatt fra konsernregnskapsplikten for eierskapet (62,24 prosent) i Gjensidige, jfr. årsregnskapsforskriften for skadeforsikringsforetak 2-6. Resultat Stiftelsens driftsinntekter i 2017 var på millioner kroner. Driftsinntektene inkluderer netto inntekter og gevinster fra stiftelsens finansielle investeringer, disse utgjorde millioner kroner l I 2017 er millioner kroner inntektsført som aksjeutbytte. Dette beløpet tilsvarer stiftelsens andel av Gjensidiges avsatte utbytte for 2017, og utgjør 7,10 kroner per aksje. Styret foreslår at utbyttet fra Gjensidige med tillegg for brannkassenes andel og fradrag for kostnader til utbytteprosjektet, avsettes som utbytte til Gjensidiges norske skadeforsikringskunder. Driftskostnadene, inkludert gavetildelinger, beløp seg til 346 millioner kroner i Det ble innvilget ordinære gaver for 215 millioner kroner l Stiftelsen er en skattefri institusjon. Imidlertid påløper det skattekostnader for investeringer i deltagerlignede selskaper. Stiftelsen fikk et totalresultat på millioner kroner i Balanse Ved utgangen av 2017 hadde stiftelsen en totalbalanse på millioner kroner. Samlet utgjør finansielle eiendeler millioner kroner ved årsskiftet. Utbyttet som videreformidles til Gjensidiges skadeforsikringskunder i 2018 og som er opptjent i 2017 er innregnet som en forpliktelse i stiftelsens balanse pr

9 Disponering av årets resultat Årets resultat for 2017 er millioner kroner. Styret foreslår å avsette millioner kroner til kundeutbytte for Gjensidiges skadeforsikringskunder. De resterende millioner kroner foreslås overført til annen egenkapital. Fortsatt drift Basert på ovenstående redegjørelse for stiftelsens resultat og stilling, bekrefter styret at grunnlaget for fortsatt drift er til stede, og at årsregnskapet er utarbeidet under denne forutsetningen. Hendelser etter balansedagen Det har Ikke oppstått forhold etter balansedagen som påvirker årsregnskapet for Finansiell risiko Stiftelsens utdeling av gaver bygger på avkastning fra finansielle investeringer og er i så måte eksponert for svingninger i finansmarkedene. Styring av finansiell risiko stiller krav til hvordan kapitalen investeres i ulike verdipapirer og andre eiendeler, se årsregnskapets note 17. Stiftelsens strategi for kapitalforvaltning gir retningslinjer for sammensetningen av finansielle eiendeler gjennom prinsipper og rammer for risikostyring. Målet med risikostyringen er å avpasse den finansielle risiko til soliditet og langsiktige avkastningskrav for å oppfylle stiftelsens formål, og kunne sikre et stabilt nivå på gavetildelingene. Per 31. desember 2017 eide stiftelsen 62,24 prosent av aksjene i Gjensidige. Stiftelsens vedtekter stiller krav til at stiftelsen skal eie minimum 60 prosent. Direkteavkastning i form av ordinært utbytte skal i henhold til stiftelsens vedtekter videreformidles til Gjensidiges skadeforsikringskunder i Norge. Fremtidsutsikter Stiftelsen søker å innrette sin virksomhet og sine prioriteringer i takt med samfunnsutviklingen og etter løpende behov. Dialogen med myndigheter, sentrale organisasjoner og andre stiftelser bidrar til god situasjonsforståelse og treffsikkerhet i stiftelsens arbeid. Ambisjonene er høye, men likevel realistiske for stiftelsens satsinger. Et enda tettere partnerskap med organisasjoner og virksomheter som har sammenfallende mål eller evne til å bidra innen disse områdene blir viktig for stiftelsen. Det samme gjelder dialog med stiftelser på nordisk og europeisk nivå gjennom ulike fora som EFC (European Foundation Centre) og Stiftelsesforeningen. Kapitalforvaltningens viktigste oppgave er å oppfylle stiftelsens formål gjennom å tilgjengeliggjøre midler til gavevirksomheten. For å sikre et mest mulig stabilt og forutsigbart nivå på gavetildelingene, legges det til grunn at de årlige uttakene inklusive administrasjonskostnader, er bærekraftig ut fra forventet avkastning over tid. Det utelukker ikke at det tas ut ekstra midler ut over den årlige rammen til store satsinger slik det ble gjort med «Det store brannløftet». Når det gjelder stiftelsens eierstyring av Gjensidige er målet å opprettholde et langsiktig og stabilt eierskap l Norges ledende forsikringsselskap, videreføring av overskuddsdeling gjennom kundeutbytte og en aktiv kunderepresentasjon i både stiftelsens og Gjensidiges styrende organer. Det er igangsatt et arbeid for å sikre at organisasjonsapparatet er best mulig rustet til å ivareta de ulike oppgavene i årene som kommer. Stiftelsen utgjør ved sitt arbeid en forskjell ved å skape et tryggere samfunn, stiftelsen er godt posisjonert til å kunne fortsette dette arbeidet l et langsiktig perspektiv. Styret benytter anledning til å takke medarbeiderne og tillitsvalgte for vel utført arbeid i

10 Oslo, Einar Skaarseth Enger Inger Tone Ødegård Cecilie Gaarder Skaug styreleder Eivind Elnan Gro Tronsen Jorunn Alis Berland Per Arne Bjørge Ragnhild Lunde Di Leo Even Søfteland Jostein Bjørge Brita Skallerud Unn Dehlen administrerende direktør 18 19

11 GJENSIDIGESTIFTELSEN GJENNOM TI ÅR: 2,2 MILLIARDER FOR Å FREMME TRYGGHET OG HELSE Det er med stolthet og ydmykhet vi nå kan oppsummere de ti årene som har gått siden Gjensidigestiftelsen ble etablert. Den korte versjonen kan sammenfattes med følgende tall: prosjekter over hele landet har fått til sammen 2,2 milliarder kroner for å fremme trygghet og helse. Vi har videreformidlet nær 13 milliarder kroner i form av kundeutbytte til Gjensidige Forsikrings kunder i Norge

12 En stiftelse med spennvidde Tallene jeg refererer til illustrerer litt av spennvidden i stiftelsens virksomhet og formål. På den ene siden skal vi være en ressurs og støttespiller for frivillige organisasjoner og de mange ildsjelene som hver dag bruker tid og krefter for å bidra positivt i samfunnet. På den andre siden skal vi ivareta oppgaven som majoritetseier i et av Norges største børsnoterte selskaper, Gjensidige Forsikring. Det er denne eierposten som gjennom Gjensidiges solide utvikling og gode resultater har satt oss i stand til å videreformidle de årlige utbyttene til selskapets kunder. I tillegg til at stiftelsen eier 62 prosent av aksjene i Gjensidige, aksjer som ved siste årsskifte hadde en børsverdi på vel 48 milliarder kroner, har vi også betydelige midler investert i henhold til en strategi basert på forsvarlighet og langsiktighet. Disse investeringene beløper seg til nær 21 milliarder kroner. Det er avkastningen på disse investeringene som danner grunnlag for gavetildelingene til de ulike prosjektene som faller innunder vårt formål om å bidra til et tryggere, sunnere og mer aktivt samfunn. Det er hyggelig å kunne konstatere at vi har hatt en god avkastning på kapitalen, og at vi etter gavetildelinger og egne driftskostnader år for år har styrket stiftelsens soliditet. Bare i 2017 ble avkastningen på de finansielle investeringene 2,1 milliarder kroner. Utspring i Gjensidige Det er med utspring i Gjensidige vi i stiftelsen har fått muligheten til å videreføre ideen om kundenes innflytelse og deleierskap i selskapet. Det er på vegne av kundene vi forvalter posisjonen som en langsiktig eier i Gjensidige. Og det er i tråd med Gjensidiges over 200 år lange historie at vi gjennom gavevirksomheten viderefører tradisjonen om å støtte tiltak som bidrar til trygghet. Gjensidigestiftelsen ble i 2007 etablert som en allmennyttig stiftelse, en ren gavestiftelse. Ved utløpet av oppstartsåret hadde stiftelsen en balanse som besto av 290 millioner kroner i kontanter samt egenkapitalbevis tilsvarende nær 3,9 milliarder kroner, etter at 25 prosent av egenkapitalen i Gjensidige var konvertert til egenkapitalbevis. Det var besluttet å iverksette børsnotering av Gjensidige etter hvert som endrede rammevilkår og markedsforholdene gjorde det mulig. Det skjedde i desember 2010, etter en parallell omdanning av Gjensidige og Gjensidigestiftelsen som fant sted i juni samme år. Da ble Gjensidige omdannet til et allmennaksjeselskap og Gjensidigestiftelsen ble omdannet til en finansstiftelse. Gjensidigeaksjen har hatt en avkastning på 250 prosent siden børsnoteringen Egenkapitalbevisene ble konvertert til aksjer, og Gjensidigestiftelsen ble eier av 100 prosent av aksjene i Gjensidige. Børsnoteringen i desember 2010 var vellykket, selskapet ble godt mottatt av både private og institusjonelle investorer. Gjensidigestiftelsen solgte ved børsnoteringen og senere gjennom et tilbud om bonusaksjer godt og vel 37 prosent av aksjene, og har siden vært eier av vel 62 prosent av aksjene. Mer enn personer kjøpte aksjer i selskapet i det som var den største børsintroduksjonen i Norge siden Aksjen har i form av kursstigning og utbytteutdelinger siden børsnoteringen og frem til slutten av desember 2017 hatt en avkastning på over 250 prosent. Det er sterkt, og det bekrefter Gjensidiges solide posisjon som markedsleder i Norge og som en av de førende aktørene i Skandinavia. Vår styringsmodell tar utgangspunkt i Gjensidiges kundemasse. Det er kundene som gjennom valg avgjør hvem som skal være tillitsvalgte. I dag har stiftelsen om lag 120 tillitsvalgte som utgjør generalforsamlingen. De tillitsvalgte er fordelt på 19 valgkretser. Hver valgkrets behandler gavetildelingene i sine ulike områder av landet, og innstiller overfor styret som tar den endelige beslutning om hvilke prosjekter som skal få støtte. Den lokale og regionale kunnskapen våre tillitsvalgte har, er av stor betydning i arbeidet med å velge de beste prosjektene blant de mange søknadene vi får inn. Styringsmodellen tilrettelegger også for at stiftelsen kan foreslå kandidater for valg til Gjensidiges styrende organer, og på den måten viderefører vi kundenes innflytelse i selskapet. 225 millioner gavekroner hvert år Selv om vårt eierskap i Gjensidige, vårt ansvar for å videreformidle aksjeutbyttet til kundene og vår kapitalforvaltning er tre viktige oppgaver, så er det gavevirksomheten som først og fremst har gjort Gjensidigestiftelsen kjent. Så langt har vi delt ut gjennomsnittlig 225 millioner kroner hvert år i de ti årene stiftelsen har eksistert, og vi har støttet alt prosjekter. Det store flertallet av disse er basert på søknader, men etter hvert har vi i stiftelsen selv tatt initiativ til å utvikle prosjekter sammen med ulike frivillige organisasjoner, og tidvis også i samarbeid med myndighetene. I vår gavestrategi har vi identifisert følgende fem satsingsområder innenfor trygghet og helse: 22 23

13 Sikkerhet, mestring og læring, sosial inkludering og mangfold, fysisk aktivitet og kosthold. Dette er områder der vi ser at det er et stort behov, og der vi vet at det er mulig å oppnå store gevinster både for enkeltmennesker og for samfunnet gjennom de rette samarbeidspartnerne. Vi som arbeider i Gjensidigestiftelsen har gjennom årene fått kontakt med mange organisasjoner og enkeltpersoner som gjør en helt enestående innsats for sine lokalmiljøer. Samtidig har vi sett hvordan landsdekkende organisasjoner og ulike allianser i samarbeid har gitt løft til nasjonale prosjekter. Og dette er noe av stiftelsens særpreg, at vi dekker hele landet ved både å støtte mindre lokale prosjekter og store landsomfattende prosjekter. Det er de mange ildsjelene rundt om i landet som gjennom sitt engasjement og sin betydelige dugnadsinnsats gjør prosjektene mulig. Vi har utviklet et trepartssamarbeid Jeg er dypt imponert over kraften i frivilligheten, og jeg er stolt av at stiftelsen kan bidra med økonomisk støtte til de mange prosjektene vi har fått være med på. Vi bistår gjerne med råd og veiledning underveis i prosjektene, og vi har på mange måter etter hvert utviklet et slags trepartssamarbeid i vår gavevirksomhet. Det handler om å forene ressursene mellom det offentlige, private og frivilligheten. Svømmeaksjonen var det første store prosjektet vårt. Der arbeidet vi sammen med Norges Svømmeforbund og over 100 svømmeklubber over hele landet for å bidra til at skolebarn skulle bli trygge i vann. Prosjektet begynte i 2008 og pågikk helt fram til utgangen av Gjennom disse årene fikk nesten barn i alderen seks til ti år gratis svømmeopplæring, og tilbakemeldingene fra både skoler, foreldre og instruktører var veldig oppløftende. Vi gleder oss over at det offentlige nå har tatt denne satsingen videre, senest ved å bevilge 65 millioner kroner i årets statsbudsjett til svømmeopplæring i skolen. «Sammen redder vi liv» er et nyutviklet prosjekt som illustrerer styrken i trepartssamarbeidet. I februar 2017 var vi i møte med Helse- og omsorgsminister Bent Høie og representanter for blant andre Helsedirektoratet samt en rekke organisasjoner og fagmiljøer som kan førstehjelp. Ved at flere lærer seg førstehjelp, vil vi kunne redusere antall dødsfall som følge av hjertestans og andre akuttmedisinske hendelser. Tre måneder etter oppstartsmøtet bevilget Gjensidigestiftelsen 20,9 millioner kroner til prosjektet. Det handler om å øke befolkningens førstehjelpskompetanse. Et av de viktige delprosjektene vi støtter skjer i samarbeid med Landsforeningen for lunge- og hjertesyke (LHL), der myndigheter og organisasjoner skal samarbeide om et opplegg for førstehjelpsundervisning i grunnskolen. «Sammen redder vil liv» viser verdien av å samle flere aktører med relevant kunnskap fra ulike sektorer rundt bordet. Da får vi et bedre grunnlag for å sikre kvalitet i prosjektet, og ved å gå flere sammen får vi utvilsomt mer ut av pengene. Målet er her som for Svømmeaksjonen, at førstehjelp skal bli et varig element i undervisningsopplegget, akkurat som svømmeopplæring nå er i ferd med å bli. Turskiltprosjektet er et eksempel på en bred allianse, der samtlige fylkeskommuner og alle de store friluftsorganisasjonene har deltatt. Det begynte på Vestlandet i 2010, men vokste etter hvert til å bli landsomfattende. Fylkeskommunene og stiftelsen har gjennom et spleiselag tilsammen bidratt med 100 millioner kroner til skilting og merking av kilometer turruter og løyper. Med standardisert skilting og gode oversiktskart har vi bidratt til å gjøre attraktive turområder lettere tilgjengelig, samtidig som skilting også gir økt trygghet for de som ferdes i naturen

14 Gjensidigestiftelsens årsrapport 2017 Gjensidigestiftelsens årsrapport 2017 «Det store brannløftet» - vår største satsing I 2016 kunne Gjensidige feire sitt 200-årsjubileum. Da ønsket vi i stiftelsen å gjøre noe ekstraordinært. «Det store brannløftet» ble vår folkegave i forbindelse med jubileet, en idé vi utviklet etter å ha søkt råd hos fagfolk i brannvesenet og DSB. Vi bevilget 350 millioner kroner til prosjektet, og med en så stor satsing var det viktig å organisere prosjektet på en best mulig måte. Derfor har vi en egen styringsgruppe med representanter for ulike miljøer innenfor Brann-Norge og en prosjektleder med brannfaglig kompetanse. I tillegg har over 100 personer, i hovedsak brannfolk, vært involvert i delprosjekter, for det meste på dugnad. Dette prosjektet handler både om materiell og kompetanse, og det setter fokus på å forebygge og bekjempe brann. Når det gjelder materiell er nok de 37 bilene vi ga til ulike brannvesen rundt om i landet det som fikk mest oppmerksomhet. 12 store brannbiler, en dykkerbil og 24 såkalte fremskutte enheter, alle med topp moderne utstyr. Vi har også bidratt med utstyr til overflateredning. Her inngår blant annet tørrdrakter, redningsliner, flytevester, lys og redningsbrett samt en dataskjerm og en «slynge» med infrarødt kamera. Alt dette er utstyr som kan være med på å redde folk fra drukning. Når det gjelder kompetanse, omfatter «Det store brannløftet» både forebyggende aktiviteter kompetansehevende tiltak og forskning. De forebyggende tiltakene dreier seg blant annet om «Trygg hjemme»-konseptet, spesielt rettet mot eldre og funksjonshemmede. Det å øke brannsikkerheten for disse gruppene ved å skape en tryggere bosituasjon er et viktig delprosjekt som helt sikkert vil kunne bidra til å redde liv. Likeledes er det viktig å drive forebyggende arbeid blant barn og unge for å øke kunnskapen om hva som skal til for å unngå brann. Innenfor kompetanseheving har det vært tilbudt kurs og opplæring for brannpersonell i blant annet overflateredning, erfaringslæring, simuleringstrening og ledelse. Alt dette har vært koordinert av opplæringsansvarlige innenfor hver region i Brann-Norge. Vi har fått tilbakemeldinger om at tilbudet har vært nyttig for å utveksle erfaringer, drive øvelser og for å gi ny kunnskap. Innenfor brannfeltet har det vært en forholdsvis beskjeden innsats når det gjelder forskning. Vi har med assistanse fra Norges Forskningsråd gjennomført en analyse for å se hva som finnes og for å kartlegge behov for forskningstema knyttet til blant annet brannforebyggende arbeid, tekniske hjelpemidler og slokkemidler samt tema knyttet til brannmannskapenes helse. Nå er det etablert et eget styre for forskningsprogrammet, et program der vi bidrar med 35 millioner kroner, og det er varslet ytterligere midler fra det offentlige. Denne forskningen har som hovedmål at den skal være til nytte for brannvesenet og at den skal styrke brannsikkerheten for befolkningen. Det genuine engasjementet som brannfolk over hele Norge har vist for prosjektet, forteller om en etat med stor entusiasme og mye kunnskap. Det er motiverende å jobbe sammen med folk som har et så sterkt fokus på sikkerhet og forebygging, og som samtidig satser alt på å begrense omfanget av en brann når den først oppstår. Jeg er glad for at «Det store brannløftet» ble vår folkegave i forbindelse med Gjensidiges 200-årsjubileum. Stor bredde både tematisk, økonomisk og geografisk Når jeg nå har trukket frem noen av våre større prosjekter, er det viktig å minne om bredden i vår gavevirksomhet, både tematisk, økonomisk og geografisk. Et ferskt eksempel på nysatsing er kostholdsprosjektet som skal bidra til et sunnere kosthold og mer måltidsglede hos barn, unge og eldre. Her samarbeider vi på ulike steder i landet med frivillige organisasjoner, fagpersoner og myndigheter. Det såkalte ASK-prosjektet (Active Smarter Kids) i Sogn og Fjordane handler om fysisk aktivitet i skolen. Utgangspunktet her er at når det satses mer på fysisk aktivitet i skolen, så er det mulig å oppnå både helsegevinst, økt trivsel og bedre prestasjoner. Vårt samarbeid med Stine Sofies Stiftelse startet i 2017, og her skal vi arbeide sammen med anerkjente fagmiljøer om det tiårige «Livsløpsprogrammet». Det skal bidra til å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn og ungdom. Jeg kan heller ikke la være å trekke frem vår årlige juleaksjon, som jeg vet bidrar til litt ekstra lys for dem som trenger det. I samarbeid med syv frivillige organisasjoner bruker vi åtte millioner kroner for at barn og unge som har det vanskelig skal få en god opplevelse i julehøytiden. Det er mange flere prosjekter som kunne ha vært nevnt når ti års innsats skal oppsummeres, alt fra badepark i Tvedestrand til integreringsprosjektet «Skisport for alle» i Lillomarka. Av de prosjektene som har fått støtte siden stiftelsen ble etablert, er det nå rundt løpende prosjekter. Årlig får vi om lag søknader, og av disse innvilges mellom 25 og 30 prosent. De siste årene har de ordinære gavetildelingene ligget på ca 215 millioner kroner. Av dette går rundt 125 millioner kroner til lokale prosjekter fordelt på alle fylker, mens de resterende 90 millionene går til nasjonale prosjekter. Gjensidigestiftelsen bruker store ressurser på å behandle de mange søknadene om støtte, og vi tar også selv initiativ til å utvikle prosjekter i samarbeid med frivillige organisasjoner. Vi legger stor vekt på å følge opp de ulike prosjektene for å se til at planene følges og at pengene blir benyttet slik som forutsatt. Vi mottar også sluttrapporter fra prosjektene, og det er gledelig å se den positive effekten tiltakene har. Vi er 25 medarbeidere i Gjensidigestiftelsen som føler oss privilegerte som får jobbe med så mange meningsfylte oppgaver. Noen av oss sørger for at den kapitalen vi rår over, gir best mulig avkastning innenfor de rammer som er gitt. Andre sørger for å ivareta et profesjonelt eierskap i Gjensidige med respekt for aksjonærfellesskapet i et av Norges største børsnoterte selskaper. I forlengelsen av dette, har vi også gleden av å formidle utbytte til Gjensidiges skadeforsikringskunder i Norge. Og sist, men ikke minst driver vi altså gavevirksomheten der vi ved hjelp av frivillige organisasjoner og fantastiske ildsjeler over hele landet bidrar til et bedre samfunn. Jeg vil rette en stor takk til mine medarbeidere for strålende innsats og god lagånd. Jeg takker også de mange organisasjonene og entusiastene som har gjort og gjør de viktige små og store prosjektene mulig, og jeg takker våre tillitsvalgte for positivt engasjement og godt samarbeid. Unn Dehlen Administrerende direktør 26 27

15 KOSTHOLDSPROSJEKTET På en av varm sommerdag i juni springer årets kjøkkensjef i 2017, Frode Selvaag, rundt på Geitmyra matkultursenter i Oslo. Med seg har et lite kobber av elever fra Raufoss ungdomsskole, som tidligere på året har vunnet konkurransen «NM i lunsj». Rundt det blomsterdekkede langbordet på plassen sitter Helseminister Bent Høie og venter spent på maten som skal serveres, sammen med administrerende direktør Unn Dehlen fra Gjensidigestiftelsen. Dehlen er også spent, for i vesken lurer en sjekk som hun skal overrekke ministeren. På sjekken står det 40 millioner kroner, og ingen aner noen ting. Midlene representerer Gjensidigestiftelsens store nasjonale kostholdssatsing, den største enkeltbevilgningen til et bedre kosthold for befolkningen noensinne. Dehlen kremter, reiser seg og holder en liten appell til de fremmøtte journalistene og samarbeidspartnere som er invitert til markeringen. - Gjensidigestiftelsen er opptatt av å gjøre Norge tryggere, sunnere og mer aktivt. Vi ser at mange tenker fysisk aktivitet når de søker støtte hos oss, men vi mener at kosthold er like viktig for å ha god livskvalitet, sunn helse og en mulighet for å leve et godt liv, forklarer hun. Dette er årsaken til at Gjensidigestiftelsen nå satser 40 millioner kroner på en rekke nasjonale tiltak som skal bedre kostholdet til den norske befolkningen. Vi har gått i dialog med noen av de største aktørene i kostholds-norge, og sammen skal vi gjøre vårt for å bedre det norske kostholdet, forteller Dehlen videre. Med sjekken i hendene ønsker også Helse- og Omsorgsministeren å si noen ord. Myndighetene ønsker en slik satsing velkommen, og det viser hvilke muligheter som finnes i skjæringspunktet mellom offentlige instanser, lokale, frivillige aktører og eksempelvis kapitalsterke stiftelser, forteller han. Mange vil nok mene at nasjonale kostholdsprosjekter er myndighetenes rolle, men det er begrenset hva man kan få til alene, enten man er staten eller en organisasjon. Derfor er det viktig for oss i Helse- og Omsorgsdepartementet og tilrettelegge for slike prosjekter, for vi tror det er sånn vi må jobbe og tenke for å løse store samfunnsutfordringer for fremtiden, avslutter Høie. Blant kompetanseaktørene som skal samarbeide med Gjensidigestiftelsen om bedre matkultur, er Opplysningskontoret for frukt og grønt. Guttorm Rebnes er ansvarlig for den nasjonale konkurransen «NM i lunsj», som nettopp Raufoss ungdomsskole gikk seirende ut av tidligere på året. - Det er rett og slett fantastisk, og veldig, veldig viktig. Vi er glade for at Gjensidigestiftelsen ser viktigheten av dette, og ønsker å satse så mye penger på at ungdom skal lære mer om sunn og riktig mat, sier han Dette var en knallsuksess i fjor, og nå har vi muligheten til at enda flere skoler og elever for delta. Dette vil bidra til at ungdom i større grad enn tidligere kan skape et godt fundament for et godt kosthold, forklarer han. Kosthold har vært en av fem innsatsområder som er førende satsingspunkter fra Gjensidigestiftelsens gavestrategi. Men det har vist seg vanskelig å få til gode kostholdsprosjekter gjennom den tradisjonelle søknadsprosessen. Dette er noe av årsaken til at man nå går ut og aktivt skaper en satsing som vil få ringvirkninger for barn og unges helse i mange år fremover. - Vi ser at vi må starte med de unge. Skolebarn er lærevillige, og får du god opplæring og bevissthet i skolealder kan du både påvirke valgene i hjemmet, og i lunsjen på skolen, hvor mange unge gjør usunne valg på nærbutikken i stedet for å planlegge måltidene sine bedre i forkant, forklarer gavesjef Ingrid Tollånes i Gjensidigestiftelsen. Satsingen vil derfor fokusere på barn i barnehage og i skole, frivillige organisasjoner på kostholdsfeltet og NM i lunsj med denne satsingen, avslutter hun

16 BRANNLØFTET 2017 «Det store brannløftet», som er Gjensidigestiftelsens største prosjekt noensinne, har også rullet videre i Etter at det meste av materiellet som brannbiler og utstyr ble fordelt i 2016, har 2017 vært preget av et større fokus på forebyggende prosjekter, kompetansebygging og forskning. I løpet av året ble det inngått en stor avtale med DSB om forsterkning av tre nasjonale prosjekter for å gi befolkningen økt sikkerhet mot brann. Det ene prosjektet handler om å sikre implementeringen av en ny veileder som skal bidra til økt samarbeid mellom helsetjenesten og brannvesenet for å styrke brannsikkerheten hos risikoutsatte grupper. Det andre dreier seg om videreutvikling av BRIS som er et rapporteringssystem for brannstatistikk som gjør det enklere å kartlegge risiko og planlegge brannforebygging og beredskapsbehov. Det tredje prosjektet er etableringen av en digital læringsarena som er et delprosjekt i ny utdanning for brann- og redningspersonell. Denne vil utvikles til å bli en helt sentral plattform for kunnskapsdeling og utvikling. I tillegg ble det med midler fra Brannløftet igangsatt en forskningssatsing på brannsikkerhet gjennom Forskningsrådet. Målet er at den nye satsingen (Brannsikkerhet) vil gi samfunnet mer effektiv brannsikkerhet gjennom mer kunnskapsbaserte tiltak. Midlene vil bli lyst ut i En av hovedsatsingene i 2017 har vært støtte til forebyggende arbeid rettet mot risikoutsatte grupper, samt barn og unge. I arbeidet med risikoutsatte grupper har det blitt delt ut rundt 20 millioner kroner til lokale prosjekter og fysiske tiltak som komfyrvakter og vanntåkeanlegg. I tillegg har ti millioner kroner blitt gitt til brannforebyggende tiltak mot barn og unge, hvor halvparten av midlene har gått til lokale prosjekter over hele landet. Her har fokuset vært å forsterke den eksisterende brannvernopplæringen som har blitt gitt i barnehagen og i barneskolen. Et av disse tiltakene er brannbamsen Bjørnis som er valgt som nasjonal satsing innen brannforebyggende kommunikasjon rettet mot barn. I september 2017 ble 15 brannbamser finansiert av Brannløftet fløyet ut til brannstasjoner over hele Norge som et ledd i denne satsingen. I etterkant av utrullingen av overflateredningsutstyr til brannvesen over hele landet, har alle ansatte i brann- og redningsetaten har fått tilgang til et gratis e-læringskurs for overflateredning. I tillegg er det laget et lærehefte om dette emnet. Gjennom vår og høst i 2017 har det blitt holdt kurs for brann og redningsmannskap over hele landet

17 AV barn i Norge har langtidsfravær fra skole og aktiviteter på grunn av sykdom. Mange av disse mister kontakt med venner og sosialt nettverk. NASJONAL FØRSTEHJELPSDUGNAD «SAMMEN REDDER VI LIV» Dette var bakgrunnen for at Gjensidigestiftelsen i desember 2017 bestemte seg for å bidra slik at flest mulig får en meningsfull hverdag. I forbindelse med at stiftelsen fylte 10 år i november 2017 ble det gitt en jubileumsgave i samarbeid med gründerselskapet No Isolation, som har laget verdens første kommunikasjonsrobot for langtidssyke barn. Så langt har 200 AV1-roboter blitt tatt i bruk rundt om i landet, og nå bidrar Gjensidigestiftelsen til at over 100 nye roboter de neste tre årene skal bidra til en lettere hverdag for de som trenger det aller mest. Gjensidigestiftelsen deltar i den nasjonale førstehjelpdugnaden Sammen redder vi liv, som helseministeren tok initiativ til i Stiftelsen har så langt bevilget 61,9 millioner kroner til blant andre Norges Røde Kors, Norges speiderforbund, Norske kvinners sanitetsforening og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Sistnevnte organisasjon er i gang med et pilotprosjekt som forbereder en nasjonal satsing på førstehjelpsopplæring i grunnskolen. I prosjektet inngår utvikling av nye metoder, fornyelse av virkemidler og forankring i skolenes læreplaner

18 STINE SOFIES STIFTELSE I tillegg til å ha bidratt til realiseringen av et kompetansesenter i tilknytning til Stine Sofie senteret i Grimstad som åpnet januar 2017, inngikk stiftelsen et 10-årig partnerskap om en satsing for en barndom uten vold. Avtalen ble undertegnet foran Stortinget sommeren Prosjektet kalles «Livsløpsprogrammet» og skal blant annet arbeide for å styrke kunnskapen i befolkningen og gi bedre informasjon om vold og overgrep mot barn. Tiltakene i prosjektet skal dessuten bidra til å avdekke, samt forebygge vold og overgrep mot barn. Strategiske målsetninger: 1. Flere skal vite mer om vold og overgrep 2. Alle barn og unge skal vite hva som er lov og ikke lov 3. Alle voksne skal melde fra om vold og overgrep 4. Flere skal få kunnskap om hvorfor vold og overgrep begås 34 35

19 Regnskap 2017 RESULTATREGNSKAP Tall i millioner kroner Note Driftsinntekter Netto inntekter og gevinster fra finansielle investeringer Renteinntekter 4 4 Ordinært utbytte fra Gjensidige Forsikring ASA 2, Utdeling av overskuddskapital fra Gjensidige Forsikring ASA 2, Sum driftsinntekter Driftskostnader Personalkostnader 5,6,7, Gavekostnader Andre driftskostnader Sum driftskostnader Resultat før skattekostnad Skattekostnad Resultat før andre resultatkomponenter Andre resultatkomponenter Aktuarielle gevinster og tap på ytelsesbaserte pensjonsordninger -5-6 TOTALRESULTAT

20 BALANSE EIENDELER BALANSE EGENKAPITAL OG FORPLIKTELSER Tall i millioner kroner Note Investeringer Inventar 2 1 Aksjer i datterselskap Finansielle eiendeler til virkelig verdi 10, Sum investeringer Fordringer Fordringer på datterselskap 11,13, Uoppgjorte handler finans og investeringer 18 0 Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Andre eiendeler Bankinnskudd, kontanter o.l. 12, Sum andre eiendeler SUM EIENDELER Tall i millioner kroner Note Grunnkapital Annen innskutt kapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Avsetninger for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Forpliktelser ved periodeskatt Avsatt ikke utbetalt kundeutbytte Avsatt ikke utbetalte gaver, tilskudd og bevilgninger Gjeld til datterselskap Andre avsetninger for forpliktelser Påløpte renter skattekrav ifm Kontorvedtak Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Oslo, Einar Skaarseth Enger Inger Tone Ødegård Cecilie Gaarder Skaug styreleder Eivind Elnan Gro Tronsen Jorunn Alis Berland Per Arne Bjørge Ragnhild Lunde Di Leo Even Søfteland Jostein Bjørge Brita Skallerud Unn Dehlen administrerende direktør 38 39

21 ENDRING I EGENKAPITAL DIREKTE KONTANTSTRØM Tall i millioner kroner Note Grunnkapital Annen innskutt egenkapital Annen egenkapital Sum egenkapital EGENKAPITAL PER Resultat før andre resultatkomponenter Andre resultatkomponenter Aktuarielle gevinster og tap på pensjon Periodens totalresultat Avsatt utbytte Uavhentet utbytte EGENKAPITAL PER Tall i millioner kroner Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Utbetaling til drift Netto inn-/utb. vedr. gaver, tilskudd og bevilgninger Netto inn-/utb. vedr. andre operasjonelle aktiviteter Innbetalinger av renter 4 4 Utbetalinger av skatter og offentlige avgifter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Innbetalt overskuddskapital fra datterselskap Netto inn-/utb. vedr. verdipapirer til virkelig verdi Utbetalinger ved kjøp av andre investeringer -1 0 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Innbetalt ordinært utbytte fra datterselskap Utbetaling av kundeutbytte Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Netto endring i kontanter 2-4 Beh. av kontanter ved periodens begynnelse Beh. av kontanter ved periodens slutt

22 Rapporteringsenhet Gjensidigestiftelsen er en norsk finansstiftelse med hovedkontor i Grundingen 6, Oslo. Stiftelsen deler ut gaver til aktiviteter i tråd med stiftelsens formål, er største aksjonær i Gjensidige Forsikring ASA, forvalter finansielle eiendeler og deler ut kundeutbytte til Gjensidige Forsikring ASAs skadeforsikringskunder i Norge. Samsvarserklæring Regnskapet for Gjensidigestiftelsen er avlagt i henhold til regnskapslov, god regnskapsskikk i Norge, samt Forskrift om årsregnskap for skadeforsikringsforetak. Oppstillingsplan for resultat og balanse Oppstillingsplanen for resultat og balanse er utarbeidet etter årsregnskapsforskriften for skadeforsikringsforetak. Resultatoppstillingen til Gjensidigestiftelsen samsvarer med den ikke-tekniske oppstillingen i resultatregnskapet i henhold til årsregnskapsforskriften for skadeforsikringsforetak. Gjensidigestiftelsen er som finansstiftelse og eier av kun ett datterselskap unntatt fra konsernregnskapsplikten for sitt 62,24 prosent eierskap i Gjensidige Forsikring ASA, jf. årsregnskapsforskriften for skadeforsikringssforetak 2-6. Bruk av estimater og skjønn Ved utarbeidelsen av årsregnskapet har det vært brukt estimater og forutsetninger som har påvirket eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og opplysning om potensielle forpliktelser. Fremtidige hendelser kan medføre at estimatene endrer seg. Endringene vil bli regnskapsført når det foreligger grunnlag for å fastsette nye estimater. Aksjer i datterselskap og mottatt utbytte Datterselskaper innregnes til anskaffelseskost redusert med eventuelle nedskrivninger. Anskaffelseskost på oppkjøpstidspunktet settes som hovedregel til virkelig verdi. I forbindelse med ervervelsen av aksjene i Gjensidige Forsikring ASA NOTER Note 1 Regnskapsprinsipper er unntaksregelen i henhold til NGAAP benyttet. Det betyr at aksjenes kostpris er satt til andelen av bokført egenkapital i Gjensidige Forsikring konsernet pr Innregning skjedde med virkning pr Mottatt utbytte skal normalt inntektsføres. Dersom utbyttet overstiger stiftelsens andel av tilbakeholdt resultat etter overtagelse av aksjer, representerer den overskytende del tilbakebetaling av investert kapital og reduserer anskaffelseskost for investeringen. Utbytte regnskapsføres i samsvar med regnskapslovens bestemmelser. Avgitt kundeutbytte Avgitt kundeutbytte innregnes som en forpliktelse i samsvar med regnskapslovens bestemmelser, i henhold til forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (FOR nr. 57). Dette innebærer at kundeutbytte fraregnes i egenkapitalen i det regnskapsåret det avsettes for. Utbytteberettigede fra Gjensidigestiftelsen er Gjensidige Forsikrings skadeforsikringskunder som har bosted eller har virksomhet i Norge. Pensjonsforpliktelser egne ansatte Stiftelsen har både innskuddsbaserte og ytelsesbaserte pensjonsordninger for sine ansatte. Den ytelsesbaserte pensjonsordningen er lagt i en egen pensjonskasse og er lukket for nyansatte. Den innskuddsbaserte pensjonsordningen er en ordning hvor stiftelsen betaler faste innskudd til et fond eller en pensjonskasse, og hvor det ikke foreligger noen juridisk eller underforstått forpliktelse til å betale ytterligere innskudd. Pliktige innskudd innregnes som personalkostnader i resultatet når de påløper. Den ytelsesbaserte pensjonsordningen er en ordning som gir de ansatte kontraktsmessige rettigheter til fremtidige pensjonsytelser. Pensjonsforpliktelser beregnes basert på en lineær opptjening og benytter forutsetninger om antall opptjeningsår, diskonteringsrente, fremtidig avkastning på pensjonsmidler, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, samt aktuarielle forutsetninger for dødelighet, frivillig avgang med mer. Pensjonsmidler måles til virkelig verdi, og er fratrukket i netto pensjonsforpliktelse i balansen. Eventuell overfinansiering balanseføres i den grad det er sannsynlig at overfinansieringen kan utnyttes. Alle aktuarielle gevinster og tap relatert til den ytelsesbaserte pensjonsordningen innregnes i andre resultatkomponenter. Skatt Gjensidigestiftelsen er en skattefri institusjon. Omdanningen av Gjensidige Forsikring fra gjensidig selskap til ASA, tildeling av bonusaksjer i 2011 og 2012 samt den foreliggende tolkning av skattelempevedtaket, har medført betalbar skatt for Gjensidigestiftelsen. Se for øvrig note 8 for ytterligere informasjon. Finansielle investeringer Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes i balansen når Gjensidigestiftelsen blir part i instrumentets kontraktsmessige bestemmelser. Alminnelige kjøp og salg av finansielle instrumenter er regnskapsført på transaksjonsdagen. Finansielle eiendeler klassifiseres i kategorien til virkelig verdi over resultatet. Gjensidigestiftelsen benytter "Fair Value Option" som tillatt etter IAS 39. Instrumenter klassifiseres i sin helhet i en av tre verdsettelsesnivåer basert på det laveste nivå av verdsettelsesinformasjon som er betydningsfull for verdsettelsen av instrumentene. Nedenfor redegjøres for de ulike verdsettelsesnivåene og hvilke finansielle eiendeler/forpliktelser som inngår på hvilke nivåer. Noterte priser i et aktivt marked (nivå 1) Noterte priser i aktive markeder anses som det beste estimat på en eiendel/forpliktelses virkelige verdi. En finansiell eiendel/forpliktelse anses som verdsatt basert på noterte priser i aktive markeder dersom virkelig verdi er fastsatt basert på priser som er enkelt og regelmessig tilgjengelige og representerer faktiske og regelmessig forekommende markedstransaksjoner på armlengdes avstand. Finansielle eiendeler/forpliktelser som verdsettes basert på noterte priser i aktive markeder klassifiseres som nivå én i verdsettelseshierarkiet. Gjensidigestiftelsen har ikke finansielle eiendeler som er klassifisert på dette nivået. Verdsettelse basert på observerbare markedsdata (nivå 2) Når noterte priser i aktive markeder ikke er tilgjengelige, fastsettes virkelig verdi av finansielle eiendeler/forpliktelser fortrinnsvis ved hjelp av verdsettelsesmetoder som baserer seg på observerbare markedsdata. En finansiell eiendel/forpliktelse anses som verdsatt basert på observerbare markedsdata dersom virkelig verdi er fastsatt med referanse til priser som ikke er noterte, men som er observerbare enten direkte (som priser) eller indirekte (derivert fra priser). Følgende finansielle eiendeler/forpliktelser er klassifisert som nivå to i verdsettelseshierarkiet Valutaterminer, aksjeopsjoner, fremtidige renteavtaler og valutaswapper hvis virkelige verdi er derivert fra verdien av underliggende instrumenter. Derivatene i disse kategoriene verdsettes ved hjelp av allment brukte verdsettelsesmetoder for derivater(opsjonsprisingsmodeller etc.). Aksjefond, obligasjonsfond, hedgefond og kombinasjonsfond hvis virkelige verdi er bestemt på bakgrunn av verdien av instrumentene som fondene har investert i. Sertifikater, obligasjoner, realrenteobligasjoner og indeksobligasjoner som ikke er noterte, eller som er noterte men hvor det ikke forekommer regelmessige transaksjoner. De unoterte instrumentene i disse kategoriene verdsettes basert på observerbare rentekurver og estimert kredittspread der hvor det er aktuelt. Alle Gjensidigestiftelsens finansielle eiendeler bortsett fra andre investeringer og eiendomsinvesteringer er klassifisert på dette nivået. Verdsettelse basert på ikke-observerbare markedsdata (nivå 3) Når verken noterte priser i aktive markeder eller observerbare markedsdata er tilgjengelige, verdsettes finansielle eiendeler/forpliktelser ved hjelp av verdsettelsesteknikker som ikke er basert på observerbare markedsdata. En finansiell eiendel/forpliktelse anses som verdsatt basert på ikke-observerbare markedsdata dersom virkelig verdi er fastsatt uten å være basert på noterte priser i aktive markeder, og heller 42 43

23 ikke er basert på observerbare markedsdata. Finansielle eiendeler/forpliktelser som er verdsatt basert på ikke-observerbare markedsdata er klassifisert som nivå tre i verdsettelseshierarkiet. Andre investeringer og eiendomsinvesteringer er klassifisert på dette nivået. Avstemming finansielle eiendeler som verdsettes basert på ikke-observerbare markedsdata (nivå 3) Tall i millioner kroner Per 1.1 Netto urealisert gevinst over resultatet Kjøp Salg Realisasjoner Per Andel av netto urealisert gevinst over resultatet som relaterer seg til instrumenter som ennå eies per Eiendomsinvesteringer Andre investeringer Sum Note 2 Inntekter fra investeringen i Gjensidige Forsikring ASA Gjensidige Forsikring ASA foreslår et ordinært utbytte på 7,10 kroner pr aksje for Stiftelsen har en aksjebeholdning på 311,2 millioner aksjer pr Med bakgrunn i dette vil stiftelsen være berettiget et ordinært utbytte på 2 209,5 millioner kroner. Utbyttet er inntektsført i 2017-regnskapet. Regnskapsmessige resultater som følge av ordinært og ekstraordinært utbytte fremgår av spesifikasjonen: Tall i millioner kroner Ordinært aksjeutbytte fra Gjensidige Forsikring ASA Utdeling av overskuddskapital fra Gjensidige Forsikring ASA Sum inntekt fra investering i datterselskap Note 3 Gavetildelinger Tall i millioner kroner 2017 Andel 2016 Andel Lokale gavetildelinger % % Nasjonale gavetildelinger % % Sum ordinære gavetildelinger % % Sensitivitet finansielle eiendeler som verdsettes basert på ikke-observerbare markedsdata (nivå 3) Tall i millioner kroner Sensitivitet Andre investeringer Verdifall på 10 % 131 Eiendomsinvesteringer Verdifall på 10 % 104 Sum 235 Frasagte midler Tilbakeførte midler Sum gavekostnad Ikke utbet. tildelinger inkl. tidligere år Frasagte midler er gavetildelinger hvor søkere har gitt beskjed om at midlene ikke vil bli benyttet. 2 Tilbakeførte midler er prosjekter som har fått utbetalt midler, men der prosjektet likevel ikke gjennomføres eller gjennomføres til lavere kostnad enn innvilget beløp. Styret i Gjensidigestiftelsen fattet vedtak om en ordinær ramme for gavetildelinger på 215 millioner kroner for

24 Note 4 Inntekter fra finansielle investeringer Note 6 Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser Tall i millioner kroner Utbytte/ renteinntekter Note 5 Personalkostnader Netto gevinst/ tap ved realisasjon Netto urealisert gevinst/tap Netto inntekter fra aksjefond Netto inntekter rentefond, obligasjonsfond, ansvarlige lån og realrenteobligasjoner Netto inntekter fra eiendomsinvesteringer Netto inntekt fra andre investeringer Netto inntekter og gevinster fra finansielle eiendeler Tall i 1000 kroner Ordinære lønnskostnader Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader, ytelsesbasert* Pensjonskostnader, innskuddsbasert* Andre ytelser Sum personalytelser Sum Ved utgangen av 2017 var det 26 ansatte (25 ansatte i 2016) i Gjensidigestiftelsen. 4 (4) av disse har ytelsespensjon, mens de øvrige 22 (21) har innskuddspensjon. Gjensidigestiftelsen er forpliktet til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Stiftelsens ordning oppfyller lovens krav. Ytelsesbasert pensjonsordning Gjensidigestiftelsen har ytelsesbasert tjenestepensjonsforsikring etter skatteloven (TPES) i Gjensidige Pensjonskasse. Den generelle pensjonsalderen er 70 år. Alderspensjonen utgjør 70 % av pensjonsgrunnlaget basert på antall opptjeningsår og lønnsnivå ved pensjonsalder. Videre inngår i ordningen ektefellepensjon, barnepensjon og uførepensjon etter nærmere bestemte regler. I tillegg har Gjensidigestiftelsen usikrede pensjonsforpliktelser overfor enkelte arbeidstakere utover den ordinære kollektivavtalen. Dette gjelder ansatte med lavere pensjonsalder, arbeidstakere med lønn over 12G og tilleggspensjoner. Pensjonsforpliktelser er vurdert til nåverdi av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses som opptjent på balansedagen. Fremtidige pensjonsytelser er beregnet med utgangspunkt i forventet lønn på pensjonstidspunktet. Ved måling av påløpt pensjonsforpliktelse benyttes estimert forpliktelse ved regnskapsavslutning. Pensjonsmidler er vurdert til markedsverdi (flytverdi). Ved verdsettelse av pensjonsmidlene benyttes estimert verdi ved regnskapsavslutningen. Avvik mellom estimert pensjonsforpliktelse/estimert verdi av pensjonsmidler ved forrige regnskapsår og aktuarberegnet pensjonsforpliktelse/ faktisk verdi av pensjonsmidlene ved årets begynnelse innregnes i andre resultatkomponenter. Netto pensjonsforpliktelse er differansen mellom nåverdien av pensjonsforpliktelsen og verdien av pensjonsmidlene. I henhold til standarden er det tatt hensyn til arbeidsgiveravgift i den perioden en underfinansiering oppstår. Netto pensjonsforpliktelse fremkommer i balansen på linjen for pensjonsforpliktelser. Den ytelsesbasert pensjonsordningen er lukket for nye ansatte. * Se nærmere spesifikasjon i note 6 Ytelsesbasert pensjon Tall i millioner kroner Bevegelser pensjonsforpliktelse (DBO) Netto pensjonsforpliktelse 1.1 (DBO ved periodens begynnelse) 32,2 25,1 Årets pensjonsopptjening (Service Cost) 1,2 1,0 Arbeidsgiveravgift av årets opptjening 0,2 0,1 Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen 0,9 0,7 Planendring - - Aktuarielt tap (gevinst) 3,1 6,1 Pensjonsutbetalinger (utbetalte ytelser) (0,4) (0,7) Arb.g.avg av innbetalte pensjonsmidler (0,1) (0,2) DBO ved periodens slutt 36,9 32,

25 Bevegelser pensjonsmidler Pensjonsmidler ved periodens begynnelse 14,4 12,9 Renteinntekt 0,4 0,4 Avkastning ut over renteinntekt (2,2) 0,5 Innbetalinger 0,8 0,8 Pensjonsutbetaliger (0,2) - Arb.g.avg av innbetalte pensjonsmidler (0,1) (0,2) Pensjonsmidler ved periodens slutt 13,1 14,4 Balanseført pensjonsforpliktelse Nåverdi av forsikret pensjonsforpliktelse 16,6 15,3 Virkelig verdi av pensjonsmidler 13,1 14,4 Netto pensjonsforpliktelse - underfinansiert (overfinansiert) 3,5 0,8 Nåverdi av uforsikret pensjonsforpliktelse (Nåverdi av ikke fondsbasert ordning) 20,3 16,9 Balanseført pensjonsforpliktelse inkl arb.g.avg. 23,8 17,7 Periodens pensjonskostnad Pensjonskostnad 1,4 1,1 Netto rentekostnad 0,5 0,3 Resultatført pensjonskostnad 1,8 1,5 Ny måling innregnet i andre resultatkomponenter 5,2 5,6 Sum (inntekt)/kostnad innregnet i andre resultatkomponenter 7,1 7,1 Økonomiske forutsetninger Diskonteringsrente 2,57 % 2,77 % Forventet avkastning pensjonsmidler 2,57 % 2,77 % Årlig forventet lønnsvekst 3,10 % 3,10 % Årlig forventet G-regulering 3,10 % 3,10 % Årlig forventet regulering av pensjoner under utbetaling 1,90 % 1,90 % Pensjonsmidler - Prosentvis fordeling fordelt på aktivaklasser Aksjer 3,7 % 1,4 % Obligasjoner 94,2 % 95,3 % Annet 2,2 % 3,3 % Totalt 100 % 100 % Innskuddsbasert pensjonsordning Øvrige ansatte, herav alle nyansatte, inngår i den innskuddsbasert pensjonsordningen. Beløp innregnet som kostnad for bidrag til den innskuddsbaserte pensjonsordningen utgjør 2,5 millioner kroner i 2017 (2,3 millioner kroner i 2016). Selskapets tilskudd til den innskuddsbaserte pensjonsordningen innregnes som kostnad i det året bidraget er betalt. Tilskuddene er i henhold til grensene for skattefrie tilskudd. Dette utgjør 7 % av lønn fra 0 til 7,1 G og 25,1 % fra 7,1 til 12 G. Medlemmer av innskuddsbasert pensjonsordning med inntekt over 12 G er også med i usikret ordning beskrevet under ytelsesbaserte pensjonsordninger ovenfor. Tall i 1000 kroner Note 7 Godtgjørelse til administrerende direktør, styret, kontrollutvalg og revisor Lønn/ honorar Styret Einar Enger(leder) 300 Inger Tone Ødegård (nestleder) 185 Brita Skallerud 87 Eivind Elnan 138 Cecilie Gaarder Skaug 169 Ragnhild Lunde Di Leo 138 Per Arne Bjørge 182 Gro Tronsen 145 Jostein Bjørge 87 Jorunn Berland 116 Even Søfteland 114 Styret, varamedlemmer: Halvor Gregusson 18 Hanne-Therese Ridderseth 34 Kontrollutvalg Bjørn Stordrange (leder) 80,0 Tore Kvam 55 Godtgjørelse til administrerende direktør Lønn/honorar Annen godtgjørelse 150 Opptjente rettigheter i regnskapsåret for pensjonsordning 518 Lån* *) Gjelder lån i Gjensidige Bank ASA på ordinære kundevilkår ** Fra 10. mai 2016 *** Til 10. mai 2016 Gjensidigestiftelsen har ikke forpliktelser overfor daglig leder og medlemmer av kontrollutvalget eller styret hva angår vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet. Tilsvarende gjelder avtaler om bonuser, overskuddsdelinger og lignende til fordel for daglig leder eller medlemmer av kontrollutvalget eller styret. Honorarer til styremedlemmer er sumposter, som i tillegg til styrehonorarer kan inneholde honorarer for arbeid i forskjellige utvalg og komitéer. Honorarer for styremedlemmer er ikke nødvendigvis sammenlignbare, da tjenestetiden til de enkelte medlemmer ikke nødvendigvis er sammenfallende med regnskapsåret

26 Godtgjørelse til revisor inkl. mva: Lovpålagt revisjon ,0 Andre attestasjonstjenester 0 0 Skatterådgivning Andre tjenester utenfor revisjonen ,1 Sum ,1 Note 9 Stiftelsens aksjer i Gjensidige Forsikring ASA Stemmeandel Gjensidige Forsikring ASA, Oslo 62,24 % 62,24 % Note 8 Skatt Årets skattekostnad Tall i millioner kroner Avsetning skatt deltakerlignede selskaper (**) 13 1 Skattekostnad 13 1 Balanseførte forpliktelser ved periodeskatt Tall i millioner kroner Påløpte renter administrativt vedtak (*) Skatt i forbindelse med administrativt vedtak (*) Avsetning skatt deltakerlignede selskaper 0 5 Sum avsetning i balansen Balanseført verdi Tall i mill. kroner Gjensidige Forsikring ASA, Oslo Endring Antall aksjer Verdi pr. aksje på Oslo Børs 154,9 137,9 17,0 Børsverdi (millioner kroner) , , Gjensidigestiftelsen eierskap i Gjensidige Forsikring ASA utgjør 311,2 millioner aksjer og tilsvarer en stemmeandelen på 62,24 % pr Gjensidigestiftelsen skal i henhold til vedtektene eie minimum 60 % av aksjene i Gjensidige Forsikring ASA. Gjensidigestiftelsen er en skattefri institusjon. Investeringer i deltakerlignede selskaper innebærer imidlertid at Gjensidigestiftelsen må betale inntekts- og formuesskatt på disse investeringene. På grunn av stor usikkerhet rundt estimert skattekostnad på disse investeringene, beregnes ikke årets skattekostnad, men føres som for lite avsatt skatt i påfølgende regnskapsår. *Gjensidigestiftelsen har mottatt administrativt vedtak fra Sentralskattekontoret for storbedrifter (SFS) datert 19. februar Vedtaket medfører at Stiftelsens skattepliktige inntekt for 2010 økes med 782 millioner kroner, som medfører økt betalbar skatt på 219 millioner kroner for inntektsåret Den økte skattekostnaden er relatert til skattemessig gevinstberegning av omdanningen av Gjensidige Forsikring fra BA til ASA i Gjensidigestiftelsen bestrider vedtaket, og har påklaget dette da stiftelsen ikke deler skattekontorets syn på den verdifastsettelsen som er lagt til grunn for vedtaket. Basert på alminnelige prinsipper for god regnskapsskikk om ligningsfravik, er likevel den økte skattekostnaden avsatt i regnskapet. Som en konsekvens av dette har SFS varslet stiftelsen om mulige endringer i ligningene også for 2011 til Beregnede påløpte renter i forbindelse med administrativt vedtak er beregnet fra 2010 til

27 Note 10 Balanseførte finansielle investeringer Note 11 Spesifikasjon av andre kortsiktige fordringer NOK mill Bokført verdi Bokført verdi Bokført verdi Norske og utenlandske aksjefond Rentefond, obligasjonsfond, ansvarlige lån og realrenteobligasjoner Eiendomsinvesteringer Andre investeringer Sum finansielle investeringer Rentefond, obligasjonsfond og realrenteobligasjoner Gjennomsnittlig durasjon(*) ligger iht. kapitalforvaltningsstrategi med 1-5 år i den norske obligasjonsporteføljen og 1-10 år i den globale obligasjonsporteføljen. (*) Gjennomsnittlig durasjon er beregnet på grunnlag av durasjon og uttrykker verdifølsomhet i forhold til underliggende renteendringer. Tall i millioner kroner Ordinært aksjeutbytte fra Gjensidige Forsikring ASA Fordring på Brannkassene Uoppgjorte handler finans og investeringer 18 0 Andre kortsiktige fordringer 2 0 Sum andre kortsiktige fordringer Note 12 Bankinnskudd Tall i millioner kroner Kontanter og bankinnskudd Bundne midler på skattetrekkskonto utgjorde pr ,2 millioner kroner. Note 13 Transaksjoner mellom konsernselskaper Verdsettelseshierarki Prinsippene for plassering av finansielle eiendeler på de tre nivåene i verdsettelseshierarkiet er beskrevet i note 1. Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Noterte priser Observerbare forutsetninger Ikkeobserverbare forutsetninger Sum Norske og utenlandske aksjefond Rentefond, obligasjonsfond, ansvarlige lån og realrenteobligasjoner Eiendomsinvesteringer Andre investeringer Sum RESULTATPOSTER MED GJENSIDIGE FORSIKRING ASA OG DØTRE Tall i millioner kroner Ordinært aksjeutbytte Utdeling av overskuddskapital Kjøp av tjenester fra (*) Sum resultatposter BALANSEPOSTER MED GJENSIDIGE FORSIKRING ASA OG DØTRE Tall i millioner kroner Fordringer på Gjeld til -1-3 Sum til gode (*) Inkluderer også kostnader til kundeutbytteprosjektet 52 53

28 Note 14 Antall ansatte/årsverk Note 17 Styring av finansiell risiko Tall i millioner kroner Antall ansatte ved årsslutt Antall årsverk Gjennomsnittlig antall ansatte 25,5 23,7 Note 15 Avsatt ikke utbetalt kundeutbytte fra Gjensidige Forsikring ASA og Brannkasseandel Tall i millioner kroner Kundeutbytte Brannkasseandel Totalt I avsetningen er kostnader til administrasjon av utbytteutbetaling og andre utbytterelaterte kostnader fratrukket. Uavhentet utbytte for utbytteåret 2017 er 9,6 millioner kroner. Av dette tillegges 9,4 millioner kroner annen egenkapital og de resterende 0,2 millioner kroner deles ut som gaver i henhold til skadeforsikringskundenes mulighet for å øremerke sitt utbytte til Gjensidigestiftelsens gavevirksomhet. Note 16 Innskutt egenkapital (Aksjer i Gjensidige Forsikring ASA) Vedtaket om omdannelse av Gjensidige Forsikring BA til Gjensidige Forsikring ASA, og overføring av 75 % av aksjene i Gjensidige Forsikring ASA til Gjensidigestiftelsen, la til grunn regnskapsmessig kontinuitet. På bakgrunn av dette innarbeides omdannelsen pr i regnskapet. Innskutt egenkapital utgjør millioner kroner. Dette tilsvarer 75% av balanseført egenkapital i Gjensidige Forsikring konsern pr Det har ikke vært egenkapitalinnskudd i Gjensidigestiftelsens (Stiftelsens) evne til å realisere formålet er eksponert for finansiell risiko. Styring av finansiell risiko stiller krav til hvordan kapitalen investeres i ulike verdipapirer og andre eiendeler, og til hvordan Stiftelsen utøver sin risikostyring gjennom daglig oppfølging av porteføljen. Stiftelsens kapital er fullt implementert i henhold til gjeldende kapitalforvaltningsstrategi. Kapitalforvaltningsstrategien inneholder retningslinjer for sammensetningen av finansielle eiendeler gjennom prinsipper og rammer for Stiftelsens risikostyring. Gjennom den risikoen Stiftelsen tar og ved hjelp av den risikostyringen som utøves, forventes det å skape markedsmessig avkastning som skal benyttes til å realisere Stiftelsens formål. Stiftelsen eier pr ,24 % av aksjene i Gjensidige Forsikring ASA. Endring i eierandel er begrenset av vedtektene som stiller krav til at stiftelsen skal eie minimum 60 %. Ordinært aksjeutbytte som Stiftelsen mottar fra Gjensidige Forsikring skal etter stiftelsens vedtekter videreformidles til de norske skadeforsikringskundene i Gjensidige Forsikring. Stiftelsens finansielle risiko knyttet til videreformidling er begrenset ved at utbetalingen er sikret gjennom tilsvarende innbetaling fra Gjensidige Forsikring. Finansiell risiko er et samlebegrep for flere typer risiko i forbindelse med finansielle eiendeler. Aktuelle finansielle risikotyper for Gjensidigestiftelsen beskrives nedenfor. Markedsrisiko omfatter blant annet effekter av aksjekursutviklingen i Gjensidige Forsikring ASA og aksjeeksponering i investeringsporteføljen. Aksjenes markedsverdi i Gjensidige Forsikring ASA utgjorde 48,2 milliarder kroner pr Aksjene er balanseført til kostpris som pr utgjør 12,4 milliarder kroner. Ved bruk av kostmetoden skal det foretas nedskriving til virkelig verdi ved et varig verdifall. Nedskriving skal reverseres når grunnlaget for nedskriving ikke lenger er tilstede. Eventuelle nedskrivning og reversering av nedskrivningen vil påvirke resultat og egenkapital i stiftelsen. Pr er det en merverdi på ca. 35,8 milliarder kroner i Gjensidigeaksjene og således ikke behov for å foreta nedskrivning. Aksjeeksponeringen i investeringsporteføljen utgjør 9,7 milliarder kroner pr Denne porteføljen vurderes til virkelig verdi i balansen. Endringer i markedsverdi vil dermed få umiddelbar effekt på Stiftelsens egenkapital. Annen eksponering i investeringsporteføljen består av bankinnskudd, pengemarkedsfond, obligasjonsfond og realrenteobligasjoner i norske og globale renter. Balanseført verdi til virkelig verdi for disse eiendelene utgjør 8,8 milliarder kroner pr Disse papirene er eksponert for renteutviklingen i markedene. Eiendomsinvesteringer har en balanseført verdi pr på 1,3 milliarder kroner, virkelig verdi er ikke verifiserbar før ved realisasjonstidspunkt. Andre investeringer har en balanseført verdi pr på 1,0 milliard kroner. Rating/Kredittrisiko Kredittrisiko defineres som mulig tap som oppstår hvis en utsteder ikke oppfyller sine forpliktelser. Stiftelsens kredittrisiko pr relaterer seg i hovedsak til bankinnskudd, pengemarkedsfond, obligasjonsfond, ansvarlige lån og realrenteobligasjoner. Kredittrisikoen er hensyntatt ved å investere i diversifiserte fond og spre bankinnskudd i norske banker. Endringer i debitors kredittvurdering overvåkes og følges opp

29 Total eksponering for kredittrisiko målt med rating er følgende: Rentebærende verdipapirer vurdert til virkelig verdi i MNOK AAA AA A BBB BB eller lavere Ikke ratet Rentefond, obligasjonsfond, realrenteobligasjoner, ansv. lån Bankinnskudd Sum etter rating Sum 67,6 % av investeringsporteføljen i rentebærende papirer er investert i papirer med rating BBB eller bedre (investment grade). I resterende del av porteføljen er 24 % investert i ikke-ratede papirer/bankinnskudd. Disse består i hovedsak av norske bankinnskudd, norske rentefond, ansvarlige lån og realrenteobligasjoner som overvåkes løpende for kredittvurdering. I tillegg til ovenfor nevnte rentebærende fordringer, foreligger det en ikke-rentebærende fordring på Gjensidige Forsikring ASA som utgjør 2 209,5 MNOK pr Fordringen er knyttet til foreslått aksjeutbytte for regnskapsåret 2017 og vil bli gjort opp i etterkant av ordinær generalforsamling i Gjensidige Forsikring ASA. Valutaeksponering Stiftelsen er eksponert for valuta. Valutaeksponeringen er i hovedsak knyttet til investeringer i globale aksje- og obligasjonsfond samt andre investeringer. Nedenfor fremgår samlet oversikt over eksponering i utenlandsk valuta: Finansiell eksponering i utenlandsk valuta i N i MNOK USD EUR 531 SEK 46 CHF 45 DKK 31 Totalt Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for at Stiftelsen ikke har tilstrekkelig likviditet til å møte sine betalingsforpliktelser, eller ikke klarer å avhende verdipapirer i finansmarkedene. Stiftelsens største fremtidige utbetalinger knytter seg til gavetildelinger. Gavetildelinger og utgifter til drift av stiftelsen er basert på midler fra investeringsporteføljen og avkastning fra denne. Stiftelsens investeringer er i all hovedsak mulig å realisere innenfor et kort tidsperspektiv. Likviditetsrisikoen anses derfor å være svært lav

30 58 59