Hjelperne i møte med barn som utøver problematisk eller skadelig seksuell atferd (SSA) Intro-del

Transkript

1 Hjelperne i møte med barn som utøver problematisk eller skadelig seksuell atferd (SSA) Intro-del Parallell sesjon 2.4 på Barnekongressen i Bergen, Presentert av psykologspesialist Monica Jensen, spesialist i klinisk pedagogikk Morten Lundgren og psykologspesialist Eva Mørch B & U kongressen 2018, PS 2.4 av Jensen, Lundgren, Mørch - Intro-del

2 Kort intro Presentasjon Ramme for workshopen «Spotlight» på: Virksom hjelp til den unge utøveren individuelt Virksom hjelp til den unge utøveren på skole Virksom hjelp til den unge utøveren og hans familie B & U kongressen 2018, PS 2.4 av Jensen, Lundgren, Mørch - Intro-del

3 Forekomst SSA «Det er estimert at 30-50% av alle seksuelle overgrep mot barn er utført av «unge overgripere» Ref.: Barbaree & Marshall, 2006) B & U kongressen 2018, PS 2.4 av Jensen, Lundgren, Mørch - Intro-del

4 Felles begreper - kontinuum God og sunn seksuell atferd «Healthy Sexual Behaviour» Upassende eller problematisk seksuell atferd «Problematic Sexual Behaviour» Skadelig seksuell atferd «Harmful Sexual Behaviour» B & U kongressen 2018, PS 2.4 av Jensen, Lundgren, Mørch - Intro-del

5 God og sunn seksuell atferd: - gjensidighet, samtykke, aldersadekvat utforskning og utprøving, intensjon om ikke-skade, lek, moro, ingen maktforskjell (styrke, alder, status, kognitivt) Problematisk seksuell atferd: - ikke aldersadekvat, mer tilfeldig på av og spontanitet, hendelser påvirket av jevnaldrer press, selvregulerende, fornærmet blir irritert/ukomfortabel men ikke redd/skremt og føler seg fri til å fortelle, den seksuelle atferden kan være ok, men utøves i upassende situasjon/relasjon Skadelig seksuell atferd -ikke aldersadekvat, planlegging, hemmelighold, utøver benytter maktforskjell, respons til fornærmede er preget av negative reaksjoner og følelser (frykt, sinne, aggresjon). Utøver tar ikke ansvar for atferd eller negativ konsekvens for fornærmet. Atferd er gjentakende eller økende i frekvens. Vanskelig å stoppe/avlede atferd til tross for intervensjon. Dekker det Straffeloven i Norge opererer med som seksuell atferd/handling/omgang. B & U kongressen 2018, PS 2.4 av Jensen, Lundgren, Mørch - Intro-del

6 Hvorfor SSA stor heterogenitet Vansker med følelses- og impulsregulering Tilknytningsvansker Skadelig seksuell atferd (SSA) Jevnalderpåvirkning B & U kongressen 2018, PS 2.4 av Jensen, Lundgren, Mørch - Intro-del

7 SSA arbeid i Norge Nasjonalt tverrsektoriell kompetansegruppe (koordinert av RVTS Midt) Tverrfaglige konsultasjonsteam for SSA saker etablert i alle regioner (ansvar: RVTSene) Etablering av et nasjonalt klinisk nettverk for SSA i BUP (ledet av V27) Implementering av AIM kurs og verktøy (ansv.: V27 i samarbeid med RVTSene/ Nasjonal tverrsektoriell kompetansegruppe) AIM Basic Awareness AIM2 utredning AIM behandling B & U kongressen 2018, PS 2.4 av Jensen, Lundgren, Mørch - Intro-del

8 Aktuell SSA litteratur og linker (V27/Betanien Sykehus/BUP) (REBESSA i Trondheim) (AIM stiftelsen i Greater Manchester/UK) (G-MAP i Greater Manchester/UK) Askeland, I.R., Jensen, M. og Moen, L.H. (2017): Behandlingstilbudet til barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd kunnskap og erfaringer fra de nordiske landene og Storbritannia forslag til en landsdekkende struktur. NKVTS rapport nr Bromberg,D.S. & O Donohue, W.T. (2014): Toolkit for working with Juvenile Sex Offenders. Academic Press. Caffaro, J. & Conn-Caffaro, A. (2005): Treating sibling abuse families. Aggression and Violent Behavior (10), Calder, M.C. (2011): Contemporary practice with young people who sexually abuse. Evidence-based developments. Russel House Publishing. Carson, C. (2017): AIM. Understanding and Managing Problematic and Harmful Sexual Behaviours in Education Settings. 3rd Edition. A guide for education staff in schools & colleges. Publisher: AIM Project, Greater-Manchester, UK Hackett, S., Holmes,D. and Branigan, P. (2016): Operational framework for children and young people displaying harmful sexual behaviours. London, NSPCC Holt, T., Nilsen,L.. G., Moen, L.. H. & Askeland, I.R. (2016): Behandlingstilbudet til barn som er utsatt for og som utøver vold og seksuelle overgrep. En nasjonal kartleggingsundersøkelse. NKVTS rapport nr.6/2016 Jensen,M., Garbo,E., Kleive,H., Grov,Ø. & Hysing,M. (2016): Gutter I Norge med skadelig seksuell atferd. Vitenskapelig artikkel. Tidsskrift for Norsk psykologforening, s Jensen.M. & Mørch,E. (2017): AIM2 modellen. Veileder for utredning av ungdom med problematisk og skadelig seksuell atferd (SSA). Norsk oversettelse og tilpasning av original «AIM2 Assessment manual» utviklet av AIM Project, Greater- Manchester/UK Edition Jensen, M. & Mørch,E. (2018): AIM veileder for behandling av ungdom med SSA og deres familier. Norsk oversettelse og tilpasning av original «AIM Intervention manual 12-17» utviklet av Aim Project, Greater Manchester/UK, NICE guidelines, 2016: Harmful sexual behaviour among children and young people. Print,B. (2013): The Good Lives Model for Adolescents Who Sexually Harm. The Safer Society. B & U kongressen 2018, PS 2.4 av Jensen, Lundgren, Mørch - Intro-del

9 Del 1 av 3: Virksom hjelp til den unge utøveren av SSA individuelt arbeid Barn & Unge kongressen i Bergen, 25.04,18, parallell sesjon 2.4 Presentert av psykologspesialist Monica Jensen, V27, Betanien Sykehus/BUP Epost: monica.jensen@betaniensykehus.no B & U kongressen 2018, PS 2.4, del 1 av 3, presentert av psykologspesialist Monica Jensen, V27/Betanien Sykehus

10 Gjennomgang av aktuell faglitteratur B & U kongressen 2018, PS 2.4, Del 1 av 3 presentert av psykologspesialist Monica Jensen, V27/Betanien Sykehus

11 Status i internasjonal forskning og klinisk miljø viser at behandlingsfokus på situasjonelle faktorer og styrkebaserte tilnærminger med barn og unge som utøver problematisk eller skadelig seksuell atferd (SSA)er det som gir best effekt for å redusere gjentagelsesfare og for å hjelpe utøveren i pro-sosial og pro-seksuell retning Vi har i dag kunnskapsbaserte faglige metoder og verktøy tilgjengelig for systematisk poliklinisk/ambulant behandling av ungdom som utøver SSA. seksualitet følelser tanker sanser og kropp traumer tilknytning relasjoner atferd B & U kongressen 2018, PS 2.4, del 1 av 3, presentert av psykologspesialist Monica Jensen, V27/Betanien Sykehus

12 Situasjon og relasjoner barnet/ungdommen står i Atferd Isfjellet Tanker Følelser På bunnen B & U kongressen 2018, PS 2.4, del 1 av 3, presentert av psykologspesialist Monica Jensen, V27/ Betanien sykehus

13 MEN HVA HJELPER ALL DENNE KUNNSKAPEN OG METODENE DEN PROFESJONELLE HJELPEREN, HVIS UNGDOMMEN MAN VIL OG SKAL HJELPE MØTER DEG SLIK.. (scenario 1) B & U kongressen 2018, PS 2.4, del 1 av 3, presentert av psykologspesialist Monica Jensen, V27/Betanien Sykehus

14 B & U kongressen 2018, PS 2.4, del 1 av 3, presentert av psykologspesialist Monica Jensen, V27/Betanien Sykehus

15 Dilemmaer for den som skal henvise eller gjennomføre behandling ungdom har rett til å velge/samtykke til utredning/behandling selv, men.? hvor mye skal profesjonelle motivere og «presse på» for å få ungdom til behandling (samtykke, møte opp)?? Hva kan lett skje med en ungdomssak med svakt samtykke og eller svak motivasjon fra ungdommen? Blir ikke henvist? Blir avvist/avsluttet av behandler? Viktig å tenke gjennom: Hvis vi lar ungdom bestemme seg vekk fra behandling, hva kan da vi som profesjonelle stå i fare for å støtte opp under i SSA saker? B & U kongressen 2018, PS 2.4, del 1 av 3, presentert av psykologspesialist Monica Jensen, V27/Betanien Sykehus

16 Jeg er en galning Jeg er ikke redd for noe Det er ikke sånn de sier det hjemme Jeg er en jævla pedo Ingen kan/skal fortelle meg hva jeg skal gjøre B & U kongressen 2018, PS 2.4, del 1 av 3, presentert av psykologspesialist Monica Jensen, V27/Betanien Sykehus

17 Benektingskontinuumet (inspirert av Taylor, 1996) Uten håp Håpefull Ingenting skjedde Noe skjedde, men det var ikke meg Noe skjedde, med de ville det selv Noe skjedde men det var ikke så ille som de sier Det skjedde, men på den tiden visste jeg ikke at det var galt Det skjedde, men det var et uhell Det skjedde, jeg vet ikke hva som kom over meg Det skjedde, men det var ikke planlagt Det skjedde, men det har ikke skjedd før Det skjedde, jeg planla det og jeg vet det skader mennesker, så det vil ikke skje igjen Det skjedde, jeg planla det, det skader mennesker, jeg forstår min tenkning (som fikk det til å skje). Jeg tenker fortsatt på det jeg gjorde, men det er min beskyttelse mot å gjøre det på nytt, om jeg skulle føle meg fristet igjen Benektning Ansvar B & U kongressen 2018, PS 2.4, del 1 av 3, presentert av psykologspesialist Monica Jensen, V27/Betanien Sykehus

18 MEN IGJEN -HVA HJELPER ALL DENNE KUNNSKAPEN OG METODENE DEN PROFESJONELLE HJELPEREN, HVIS UNGDOMMEN MAN VIL OG SKAL HJELPE MØTER DEG SLIK.. (scenario 2) B & U kongressen 2018, PS 2.4, del 1 av 3, presentert av psykologspesialist Monica Jensen, V27/Betanien Sykehus

19 B & U kongressen 2018, PS 2.4, del 1 av 3, presentert av psykologspesialist Monica Jensen, V27/Betanien Sykehus

20 Situasjon og relasjoner barnet/ungdommen står i? Taushet! Isfjellet Tanker? Følelser? På bunnen? B & U kongressen 2018, PS 2.4, del 1 av 3, presentert av psykologspesialist Monica Jensen, V27/Betanien Sykehus

21 Sjekkliste for den voksne når barn/ungdom ikke vil snakke om det som har skjedd (ikke uttømmende) Det er for smertefullt De har ikke ord og begreper for hva de kjenner inni seg De kjenner skyld og forvirring De er redde for ikke å bli hørt eller trodd De er redde for å miste kontrollen (jeg vet ikke hva som vil skje hvis jeg begynner å si noe.jeg vet ikke hva andre vil si eller gjøre, hva som skjer med meg da.jeg vil bli gal.. jeg vil komme i fengsel ) De er truet av andre til ikke å snakke De trenger lang tid til å bygge opp tillit De opplever ikke selv et behov for å snakke seg bedre De har snakket nok De har erfaring med at det å snakke om vanskelige tema ikke hjelper De har andre de har snakket / snakker med.. B & U kongressen 2018, PS 2.4, del 1 av 3, presentert av psykologspesialist Monica Jensen, V27/Betanien Sykehus

22 SKAM Økt defensivitet Benekting Skylder på andre, redusert utsatt empati Sosial isolering Selvskadende atferd Redusert kapasitet til å utforske egen handling B & U kongressen 2018, PS 2.4, del 1 av 3, presentert av psykologspesialist Monica Jensen, V27/Betanien Sykehus

23 SKYLD En emosjon som kommer av at du har evaluert din egen atferd negativt Fokus blir på atferd B & U kongressen 2018, PS 2.4, del 1 av 3, presentert av psykologspesialist Monica Jensen, V27/Betanien Sykehus

24 Forslag til hva den profesjonelle hjelperen kan gjøre i direkte møte med ungdom som benekter og eller er tause: Bruk metoder som styrker ungdommens delaktighet på å velge hva man vil jobbe med Utforske og snakke om det ungdommen mestrer/liker Være tydelig på at du skiller mellom det han har gjort og hvem han er Fremme situasjonelle faktorer, ressurser og mestring hos ungdom unngå eller reduser fokus på indre patologi og avvik Gi god veiledning på hva ungdommen bør jobbe hardt med, for ikke å gå i den første fella. Der god bedring er mulig er det god mulighet for behandling! Fremme håp; at det han har gjort er svært problematisk/skadelig, men at dere sammen med andre støttepersoner kan hjelpe han til å jobbe seg mot f.eks. ok, sunne og grønne seksuelle relasjoner og eller andre former for nære relasjoner Fremme håp, men lov aldri noe..hardt arbeide! Gjør det variert! Ha det gøy! B & U kongressen 2018, PS 2.4, del 1 av 3, presentert av psykologspesialist Monica Jensen, V27/Betanien Sykehus

25 Samarbeid med og involvering av skolesamfunnet, SSAproblematikk Del 2 av 3 Hjelperne i møte med barn som utøver problematisk eller skadelig seksuell atferd (SSA)Parallell sesjon 2.4 på Barnekongressen i Bergen, Presentert av spesialist i klinisk pedagogikk Morten Lundgren

26 Hvor skjer overgrep og uklok utprøving? I eget eller andres hjem «Overgrep og voldtekter er ofte blitt forstått eller feilaktig registrert som mobbing, trakassering eller som noe som har skjedd med offerets samtykke, viser undersøkelsene til nyhetsbyrået Associated Press.» På skolene har overgrepene skjedd der elever er blitt forlatt uten tilsyn, slik som på busser, toaletter, ganger og garderober, viser undersøkelsene til nyhetsbyrået. Overgrepene har skjedd på alle typer skoler, uavhengig av om skolene er på landet, i forsteder eller i et rikt nabolag i en by. Status rapport XIII, : 27% av krenkelser funnet sted på skoler, Januscentret.dk

27 Nytt tema der skolen ikke har kompetanse Tenk reguleringsvansker og tiltak for å bedre disse, for eksempel sosial kompetanse. Men temaet vekker mye følelser Fra monsterbeskrivelser til forståelse av atferd i kontekst, fra avsky til ønske om adopsjon.

28 TiLærere rapporter: Behov for kunnskap og kompetanse: -Viktig at kunnskap og forståelse deles, slik at den ikke bare er innafor et lukket laug. Bidrar igjen til at organisasjonen styrkes, "dette er noe vi er felles om". Fagområdet er så vidt nytt i skolen at alle trenger faglig påfyll og forståelse på området. Skolen bør motta veiledning gjennom de etablerte kanaler for slikt, PPT, BUP, Statped. -Burde skoler få en generell info om seksualisert vold(før de får elever med denne problematikken eller før de vet at de har denne typen elever), og at dette (SSA) er vanligere enn man tror. Så generell kompetanseheving for hele skoleverket tenker vi er viktig!!!!!!

29 Staffelovens 139

30 Lovpålagt rett og plikt til skolegang: Hvordan ivareta trygghet til alle elevene Grundig risikovurdering legges til grunn: Risiko for hva, mot hvem, i hvilken kontekst og med hvilke konsekvenser? Nivå på tilsyn: «I øyekroken» eller på armlengdes avstand? Klarer ungdommen selv å identifisere risiko? Dilemma: Segregering og hemmet deltakelse øker risiko

31 Trygghet/monitorering: Fra lærerne, med dilemma (Merk bruk av ordet sikkerhet-som ønskes endret til ordet til TRYGGHET-det er endret i resten av fremlegget) «Vi er avhengig av å sette sikkerhet i et pedagogisk system, der sikkerheten er ivaretatt, og læring kan skje under minimalt stigmatiserende forhold. Skolens mandat er å være skole, ikke en form for barnefengsel.» «Samtidig skal denne eleven ha opplæring og vekstmuligheter, mest mulig likt alle andre elever. Det handler om et likeverdig opplæringstilbud. Dette kan utfordres sterkt av sikkerhetstiltak som er for tydelige, synlige, påtrengende, uforklarlige. En vaktperson som ikke inngår i det dynamiske arbeidet i en klasse blir en vaktperson, intet annet. Det stigmatiserer. «

32 Veien videre/tilbake/ut fra vanskene Terapi:Begrenset til kontoret og ikke til resten av verden? Erfaringer med lærere og skolepersonell med i terapi og overføringsverdi av ferdighetstrening og real-life situasjoner. For eksempel trene på sosiale ferdigheter. På kontoret? G-MAP, Helen Griffin, muntlig overlevert i Manchester, feb 2018: Lite tid på seksualitet, mestring på andre livsområder og helhetlig tilnærming viktig.

33 Tverretalig samarbeid, fra lærer: «Viktig å etablere gode rutiner og gode relasjoner. Det kan oppstå faglige diskusjoner og ulike syn skal brytes ned til en akseptabel hverdag for eleven. Da er det viktig å respektere hverandres faglighet slik at ivaretakelsen blir god, og at den bidrar til vekst, og mestring for eleven. Et gjentagende diskusjonsområde for vårt vedkommende har vært graden av tilsyn.»

34 Taushetsplikt Det er ulike innfallsvinkler til å regulere flyt av kommunikasjon mellom ulike etater. Målet er å: 1) Øke tryggheten i forhold til omgivelsene og for barnet/ungdommen selv 2) Gi best mulig utviklingsstøtte og hjelp til utøveren av krenkelsene Informasjon som er nødvendig for å forstå atferd og risikoscenariorer er viktig å formidle til skole og andre arenaer.

35 Taushetsplikt, fra lærere, dilemma Vi synes det er en utfordring i forhold til taushetsplikt på jobb, for eksempel når det er vikarer og studenter på trinnet. Det er svært uvant for oss å tenke trygghet på den måten vi har gjort nå. Det er nødvendig at alle innenfor pedagogisk personale informeres om at det er et barn på vår skole som er innunder forståelsen av SSA. For mye taushetsplikt og hysj hysj skaper bare rykter og feiloppfatninger.

36 Avklaring av ansvar og involvering mellom de ulike aktørene, respekt for skolens system og egenart Sakkyndig vurdering fra PPt-Rektor fatter enkeltvedtak om spesialundervisning- Kan klages på etter reglene i forvaltningsloven. Fra lærere: «Vi har hatt tilløp til at andre skal styre/bestemme/kritisere/pålegge sikkerhetstiltak innafor skole-veggene. Dette har skapt konflikter som kunne vært unngått med tydelige avklaringer i starten av tiltaket. ««Lærere har vært usikre på hvem som har styringa, veiledninga, avgjørelsene. Alt dette tilhører rektor og hans ledelse, personalet har en styringskilde, rektor.»

37 Oppsummering 1) Skolen må være en del av et tverretatlig behandlingsteam som er sammen med de andre aktørene på en likeverdig måte. 2) Det er behov for en generell kompetanseheving 3) Individuelle og spesifikke risikovurderinger må ligge til grunn for trygghetsregler: Risiko for hva, mot hvem, under hvilke omstendigheter og med hvilke konsekvenser. Herunder varslingsrutiner. 3) Vekstpotensiale, mestring og sjølforståelse. Leder bort fra risiko, terapeutisk effekt. Isolasjon øker risikoen for nye overgrep! Dilemma.. det finnes dessverre ingen fasit.

38 DEL 3 AV 3 VIRKSOM HJELP TIL SSA-UTØVEREN ARBEID MED FAMILIEN Psyk.spes. Eva Mørch V27 Betanien Sykehus/BUP BARN & UNGE KONGRESSEN BERGEN PARALLELL SESJON 2.4

39 HVORFOR JOBBE MED FAMILIEN I SSA SAKER? Familier i krise En av de viktigste påvirkningsfaktorene til endring hos utøver Behov for støtte gjennom utfordrende behandling Destruktiv familiedynamikk som årsaksfaktor, og mulig opprettholdende faktor (Kruse, 2011, NKV TS rapport 6/2016) Jobbe for å få til endringer i familien, behov for å ivareta flere enn bare utsatt og utøver (AIM Behandlingsveileder, Jensen & Mørch, 2018) Barn & Unge Kongressen, Bergen, Psykologspesialist Eva Mørch, V27 Betanien

40 HVA VET VI OM SSA INNAD I FAMILIER? Søsken; relasjonen som kan vare lengst i livsløpet Andel SSA som skjer innad i familien: 3-4 ganger vanligere enn den hyppigst forekommende incestformen (far-datter) 2005, NKV TS-rapport 6/2016) «Har skjedd til alle tider», «er det så farlig?» vanskelig å skille mellom naturlig utforsking og overgrep Underrapportering fra foreldre og hjelpeapparat Som med annen SSA: ulike familier har ulike årsaksfaktorer (Caf faro & Conn-Caf faro, Helsemessige sen-effekter av søskenovergrep like alvorlige som overgrep fra voksen til barn (Caf faro & Conn-Caf faro, 2005)

41 HVORDAN JOBBE MED FAMILIER I SSA-SAKER? Anne Torbjørn Mathias 14 Kaja Emil 10 7

42 Kasus: Stefar kom hjem tidligere fra jobb en dag og oppdaget at Mathias og Emil satt i sofaen, begge nakne nedentil og hvor Mathias onanerer Emil. Konfrontert med dette ble Mathias stille, lukket seg inne i seg selv og avviste at noe slikt hadde skjedd tidligere. Foreldrene reagerte med sjokk, forvirring og sinne og mor kontaktet fastlegen sin. Fastlegen ble bekymret for de yngre søsknene og sendte bekymringsmelding til barnevernstjenesten, som akuttplasserte Mathias (hos tante og onkel som ikke har barn) for å beskytte søsken fra ytterligere handlinger. Barneverntjenesten diskuterte saken på tverretatlig konsultasjonsteam, fulgte råd om å henvise Mathias til BUP for utredning og behandling av SSA.

43 Det ble avholdt samrådsmøte og fordelt arbeidsoppgaver og ansvar. Barnevernstjenesten tok ansvar for oppfølging av søsknene. Alle tre barna avhørt ved Statens Barnehus. Alle instansene samarbeidet om å lage en trygghetsplan for Mathias, hvor en går detaljert gjennom aktuelle arenaer ungdommen er på (hjem, skole, fritid, institusjon), for å skjerme potensielt nye utsatte, men også minske muligheten for at utøveren kan ha ny SSA. Under avhørene på Barnehuset kom det frem at Mathias de siste månedene hadde gjort gradvise steg med økt berøring på Emil. I tillegg hadde Mathias hatt fri tilgang til pornografi på nettet og vist porno til Emil. Bup tok ansvar for utredning og behandling av Mathias.

44 Første time hvor familien er samlet, samtale finner sted hos barnevernstjenesten med Bup til stede. Emil og Kaja bor hjemme med foreldrene. Mor har vært sykmeldt siste perioden. Emil ville først ikke gå på skolen, når han så kom på skolen kom han fort i konflikt med andre barn, var pågående og fysisk utagerende, noe han tidligere ikke hadde vært. Mathias bor nå hos tante og onkel. Mor og far har besøkt ham hos tante og onkel, ikke søsknene, møter dem for første gang nå.

45 Mathias har nå vært plassert utenfor hjemmet i 9 mnd, har fortsatt å gå på sin gamle skole, opprettholdt forhold til venner og har samarbeidet med behandleren sin i Bup. Bup har gjort en AIM2 Utredning og lagd behandlingsplan sammen med Mathias. De har jobbet med følelsesregulering, hvordan si fra ønsker og behov på sosialt adekvate måter, hvem kan man ha seksuelle relasjoner med, hvordan tilnærme seg jevnaldrende jenter som han sier han er interessert i, forstå konsekvenser av sine overgrep på andre og for seg selv, og hvordan hindre at han gjentar overgrep.

46 Det vurderes at barnevernstjenesten i samråd med Bup og foreldrene at Mathias skal flytte hjem neste mnd. Mathias har vært på to permisjoner hjemme. Barnevernstjenesten og Bup samarbeider om å forberede familiemedlemmene til gjenopprettende prosess (hvor utsatt og utøver får hjelp til å møtes og utsatt kan stille spørsmål til utøver, mål om at utøver skal unnskylde hendelse og gi utsatt trygghet for at det ikke gjentar seg). Barnevernstjenesten har hatt jevnlige samtaler med Emil som utagerer mindre på skolen og har gjenopptatt god funksjon.