Kopi: Solveig Steinnes, Stein Haugom Olsen, studieadministrasjonen, studentrepresentantene i instituttrådet.

Transkript

1 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det humanistiske fakultet Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) Innkalling til møte i UUI Tid: fredag 24. april, kl Sted: rom 435, HF-bygget Til: Thorsteinn Indridason (undervisningsleder), Torodd Kinn, Ingrid Nymoen, Atle Kristiansen, Tor Trolie, Gisle Selnes, Helge Dyvik, Gjert Vestrheim, Hilde Corneliussen, Henning Laugerud, Jens Elmelund Kjeldsen, Ellen Mortensen, Erling Aadland, Endre Brunstad, Ranveig Lote, Magnus Bøe Michelsen, Synne Hartveit. Kopi: Solveig Steinnes, Stein Haugom Olsen, studieadministrasjonen, studentrepresentantene i instituttrådet. Saksliste UUI-sak 17/09: Godkjenning av innkalling og saksliste. UUI-sak 18/09: Godkjenning av referat fra møtet 30. mars Referat vedlagt. UUI-sak 19/09: Orienteringssaker 1. KVIK204, undervisningsomfang. 2. Søkertall fra Samordna opptak for studieåret Dokumentasjon vedlagt. 3. Fagstrategi og dimensjonering. Forespørsel om grunnlagsmateriale fra fakultetet. 4. Nordisk master. 5. Nettbasert arbeidsrom. 6. Eventuelt. Vedtakssak: UUI-sak 20/09: Oppretting av emne i latvisk. UUI-sak 21/09: BA-porteføljen. Dokumentasjon vedlagt. UUI-sak 22/09: Eventuelt. Det humanistiske fakultet Telefon Telefaks post@hf.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Harald Hårfagresgt. 1 Bergen Saksbehandler Kjerstin Tønseth side 1 av 37

2 side 2 av 37 UUI-sak 18/09 Referat fra UUI-møte ThI/RL Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) Referat fra møte Utvalg for undervisning og internasjonalisering. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Tid: mandag 30. mars 2009, kl Sted: Rom 435, HF-bygget, 4. etg. Til stede: Thorsteinn Indridason (undervisningsleder), Torodd Kinn, Helge Dyvik, Gjert Vestrheim, Hilde Corneliussen (gikk under sak 15/09), Ingrid Nymoen (kom under sak 11/09), Tor Trolie, Endre Brunstad, Erling Aadland, Atle Kristiansen, Henning Laugerud, Magnus Bøe Michelsen, Ranveig Lote. Meldt forfall: Gisle Selnes. Møtte ikke: Synne Hartveit, Jens Elmelund Kjeldsen, Ellen Mortensen. Saksliste UUI-sak 07/09: Godkjenning av innkalling og saksliste. Ingen merknader. UUI-sak 08/09: Godkjenning av referat fra møtet 16. februar UUI-sak 09/09: Orienteringssaker 1. Gjennomføringstall for masterprogram, LLE, Det ble stilt spørsmål om fordeling av belønningsmidler. Instituttet mottar normalt kr ,- for en kandidat som gjennomfører på normert tid, versus kr. 5000,- for en som går over normert tid BA-porteføljen. Fakultetet har sendt ut sak om BA-porteføljen. Det blir ekstraordinært UUI-møte 24. april. Undervisningsleder sender ut fakultetets brev i saken samt forslag til modell for instituttets fag før påske Retningslinjer for fagkoordinator er endret til tre år, for å sørge for et visst overlapp mot skifte av instituttledelsen. 4. Retningslinjer for tilsetting av midlertidig ansatte ved LLE. Er vedtatt av instituttleder, men gruppe B har bedt om at disse legges frem for instituttrådet. 1 I etterkant av møtet har det blitt bragt på det rene hvordan belønningsmidlene fordeles. I 2009 har fakultetet trukket 10 % av alle midler som overføres til instituttene, også av belønningsmidlene for veiledning. Dvs. at det overføres ,- for en normert kandidat og 4500,- for en ikke-normert kandidat. Disse summene fordeles med 70 % til veileder og 30 % til instituttet. 2 Dokumentene ble sendt ut til UUI-medlemmene de

3 side 3 av Undervisningsleder orienterte om instituttledelsens møter med fagkoordinatorene om høstens undervisning og kutt i midler til bruk av timelærere. 6. Utdanningsmeldingen for Omorganisering av lektorutdanningen ved HF. LLE har fått tilført en 100 % førstekonsulentstilling som har som hovedoppgave å fungere som administrativ koordinator for HFs to lektorutdanningsprogram. 40 % av stillingen er trukket ut fra studiekonsulentressursene på hhv IF og LLE, mens de resterende 60 % er tilført fra fakultetet. I tillegg skal det oppnevnes faglig programkoordinator for lektorutdanningen, samt et programutvalg. 8. Retningslinjer for undervisning i emner med få studenter. Lagt inn i emneplanene under kategorien "Undervisning og omfang". 9. Eventuelt. Instituttet har mottatt en anmodning fra ansvarlig for Akademisk skriving om å stille til disposisjon to seminarledere til førstesemesteremnet til høsten. UUI-sak 10/09: Overføring av emneplaner til ny mal våren 2009 Alle redaksjonelle endringer og mindre endringer på emner er samlet i denne saken. Lote ba fagkoordinatorene melde fra om det var feil eller mangler i tabellen som viser endringer for det enkelte faget. Kinn meldte om at det bør avklares hva som er krav til studierett på 300- emnene på nordisk. Studentene kan enten være tatt opp til MAHF-NOLISP eller til MAHF- LÆNO. På noen av 300-emnene manglet i tillegg tekst under krav om opptak. Corneliussen meldte fra om at det var flere feil under det som gjaldt digital kultur. Rettelser oversendes studieleder etter møtet slik at alt kommer med når sakene vedtas av instituttleder og oversendes fakultetet til orientering. Laugerud meldte fra om at endringen av semester på KUN206 egentlig var blitt vedtatt i omleggingen i 2008, men at det var blitt hengende igjen feil semester. 250-koder kan tidligst innføres fra våren Forslag til nye koder må da behandles før sommeren. Studieleder undersøker hva som blir instituttets frist overfor fakultetet for dette og sender ut informasjon i etterkant. Alle emneplaner må få inn en beskrivelse av "læringsutbytte". Alle emneplaner må ha en beskrivelse av "undervisning og omfang". Der hvor dette varierer en del, bør man bruke en fleksibel formulering, eventuelt oppgi undervisningsomfang i vendinger som "inntil x timer". Vedtak: UUI anbefaler vedtak av emneplanene i tråd med de merknadene som foreligger i saken, med virkning fra høsten Der hvor det mangler beskrivelse av "læringsutbytte" må dette utformes før endelig vedtak ved instituttleder. UUI-sak 11/09: Emneplanendringer for islandsk Vedtak: UUI anbefaler de foreslåtte endringene i ISL101 og ISL102. UUI-sak 12/09: Omgjøring av den litteraturvitenskapelige varianten av nåværende KVIK202 til KVIK204

4 side 4 av 37 I emneplanen er det oppført 78 undervisningstimer på emnet. Det går ikke frem hvordan dette fordeler seg på hhv forelesninger, seminarundervisning, kollokvier, osv. Møtet mente at omfanget burde justeres ned mot en normal på 1 dobbeltime per uke for 200-nivåemner. Undervisningsledelsen undersøker hvilken type undervisning det er snakk om og eventuelt om tallet er feil. En nedjustering i timeantall må gjøres før emneplanen kan vedtas, og emneplanen bør skille mellom forelesninger og annen undervisning. Vedtak: UUI anbefaler ikke godkjenning av emneplanen på grunn av for høyt timeantall. UUI-sak 13/09: Omgjøring av emnekode for ANT101 til ANT202 Vedtak: UUI anbefaler nedlegging av ANT101 og oppretting av emnet ANT202 slik det foreligger i vedlagte emneplan, med virkning fra våren UUI-sak 14/09: Oppretting av emne i latvisk Flertallet mente det var interessant å kunne tilby et emne i latvisk språk, men det var også en del merknader til opprettelsen av det foreslåtte emnet. Disse er listet opp i det følgende: - Emnet drives av midler utenfra, og stipendiatenes undervisningsplikt må brukes på instituttets ordinære portefølje. Det er likevel problematisk at stipendiater påtar seg ekstra oppgaver, i den grad det forskyver de oppgavene de allerede har. - Emneplanen mangler beskrivelse av undervisningsomfang. - Er instituttet forpliktet til å arrangere eksamen i to semester etter at et slikt "engangsemne" har blitt tilbudt? - Nivået som er beskrevet under "læringsutbytte" virker for lavt (A2) - Emnet kan være interessant for lingvistikkstudenter, men det burde være avklart bedre hvordan dette kunne innpasses i disse studentenes studieløp. Møtet konkluderte med at det må avklares hvordan og av hvem undervisningen i emnet skal dekkes, hva som blir omfanget av undervisningen, hvilke studier det kan være interessant å inkludere emnet i og om instituttet forplikter seg til å tilby eksamen i emnet i to semester etter at emnet er blitt tilbudt. Vedtak: Behandlingen av saken utsettes til neste UUI-møte. I mellomtiden må spørsmålene over avklares. UUI-sak 15/09: Sensorordningen ved UiB Vedleggene i saken var ikke blitt sendt ut før møtet. Dermed hadde møtedeltakerne ikke hatt anledning til å se på forslagene til endringer i 19 Sensur i UiB-reglementet eller i Retningslinjer for programsensor. Saken sendes ut på nytt etter møtet slik at alle har anledning til å sette seg inn i saken. 3 3 Saken ble sendt ut til UUI-medlemmene tirsdag med tilbakemeldingsfrist 14. april.

5 side 5 av 37 Møtet gikk imot forslag til vedtak på et av tre punkter, nemlig det som gjelder innføring av reglementsfestet krav om ekstern sensor til muntlig eksamen. Konklusjonen ble på dette punktet at UUI støtter universistetsdirektørens forslag om bruk av ekstern sensor ved muntlig eksamen (UiB-reglementet, 19). UUI-sak 16/09: Eventuelt Dyvik foreslo at man går over til å bruke et nettbasert møterom for innkallinger og sakspapirer til UUI-møtene. Dyvik sender ut informasjon om dette til møtedeltakerne. Thorsteinn G. Indridason undervisningsleder OBS: Merknadsfrist: 24. april Ranveig Lote studieleder

6 side 6 av 37 UUI-sak 19/09, pkt. 1 KVIK204, undervisningsomfang Se sak 12/09 i referatet fra UUI-møtet den Ved nærmere undersøkelse viste det seg at det oppførte timetallet i emneplanen for KVIK204 var feil, og at korrekt timetall er tre undervisningstimer per uke, dvs normalt 39 undervisningstimer. Formuleringen under "Undervisning og omfang" i emneplanen blir endret i tråd med dette. UUI-sak 19/09, pkt. 2 Vedlegg 1 Vedlegg 2 Søkertall fra Samordna opptak for studieåret Søkertall sortert etter fagområder (Samordna opptak) Søkertall sortert etter fakultet Se egne vedlegg til innkallingen.

7 side 7 av 37 UUI-sak 19/09, pkt. 3 Vedlegg 1 Fagstrategi og -dimensjonering Brev fra fakultetet til instituttene Fakultetet har som kjent opprettet en arbeidsgruppe som skal se på fagstrategi og dimensjonering. I vedlagte brev ber fakultetet instituttene sende inn grunnlagsmateriale om en del punkter knyttet til udnervisning, forskning og formidling, blant annet. Instituttleder har bedt om at undervisningsledelsen samler inn informasjon om punkt 1) synergi/samarbeid på undervisningssiden. Studieleder kontakter den enkelte fagkoordinator om saken, og sammenfatter informasjonen i et dokument som oversendes instituttleder innen 4. mai.

8 side 8 av 37 Vedlegg 1: Brev fra fakultetet til instituttene Til instituttene Referanse Dato 2009/3714-KJT Fagstrategi og -dimensjonering - bestilling av grunnlagsmateriale Som en oppfølging av Lederkonferansen 12. og 13. februar 2009 vil arbeidet med fagstrategi/ -dimensjonering være en prioritert sak for Det humanistiske fakultet i det kommende året. Arbeidet organiseres som et prosjekt. Det er oppnevnt en arbeidsgruppe bestående av instituttleder Christhard Hoffmann, AHKR, instituttleder Leiv Egil Beivik, IF og administrasjonssjef Steinar Thunestvedt, FoF. Referansegruppe for prosjektet er under oppnevning. I mandatet skal arbeidsgruppen bl.a. utarbeide et sett med operative kvalitets- og resultatparametre. I denne forbindelse ønsker arbeidsgruppen tilbakemelding fra instituttene på følgende momenter for det enkelte fag: 1) Synergi/ samarbeid Med dette menes samarbeid om undervisning og forskning, evt. andre samarbeidsrelasjoner samt fagenes eventuelle funksjon/ betydning for andre fag 2) Formidling Med dette menes formidling i ulike kanaler, også publisering som ikke er poenggivende i Frida. 3) Samfunnsbehov/ samfunnsrelevans 4) Nasjonal arbeidsdeling Arbeidsgruppen ber om tilbakemelding fra instituttene innen mandag 4.mai For Arbeidsgruppen Kjerstin Tønseth seniorkonsulent

9 side 9 av 37 UUI-sak 20/09 Oppretting av emne i latvisk I UUI-møte den 30. mars kom det fram en del spørsmål angående oppretting av emne i latvisk til høsten (UUI-sak 14/09) som resulterte i følgende vedtak: Behandlingen av saken utsettes til neste UUI-møte. I mellomtiden må spørsmålene over avklares. Spørsmålene det dreier seg om er følgende: - Emnet drives av midler utenfra, og stipendiatenes undervisningsplikt må brukes på instituttets ordinære portefølje. Det er likevel problematisk at stipendiater påtar seg ekstra oppgaver, i den grad det forskyver de oppgavene de allerede har. - Emneplanen mangler beskrivelse av undervisningsomfang. - Er instituttet forpliktet til å arrangere eksamen i to semester etter at et slikt "engangsemne" har blitt tilbudt? - Nivået som er beskrevet under "læringsutbytte" virker for lavt (A2) - Emnet kan være interessant for lingvistikkstudenter, men det burde være avklart bedre hvordan dette kunne innpasses i disse studentenes studieløp. De som vil bli involvert i undervisningen til høsten er Ilja Serzants, stipendiat, Antra Sunde, master i russisk ved UiB, og Snorre Karkkonen Svensson, stipendiat, men Sunde har mesteparten av undervisningen. Serzants og Karkkonen regner med å ta på seg tre dobbelttimer hver, men undervisningsomfanget til Svensson må bestemmes av andre oppgaver han har påtatt seg neste høst. Det er da mulig at de andre tar på seg tilsvarende mer. De ansvarlige for emnet har fått NOK til drift til høsten. Denne summen skal dekke undervisning og eksamensavvikling. Innenfor denne rammen vil undervisningen komme på samlet sett 18 dobbeltimer hvor 5 av de går til eksamensarbeid. Regnestykket baserer seg på ltr. 43. Instituttet er forpliktet til å arrangere eksamen i to semester etter avvikling av emnet. Disse forventede kostnadene kan reduseres noe ved at de emneansvarlige blir bedt om å lage tre eksamenssett for bruk senere. Emnet er et engangstilbud for høsten Det mest nærliggende er derfor at emnet tas som frie studiepoeng i en BA-grad. Ut over dette, vil det i prinsippet være mulig

10 side 10 av 37 for en student å søke om å få et slikt emne innpasset i en spesialisering, f.eks. i lingvistikk, eventuelt i et masterprogram. Det vil i et slikt tilfelle være opp til det aktuelle fagmiljøet å vurdere om emnet kan inngå i en eventuell spesialisering eller MA-program. Forslag til vedtak: I lys av det som er kommet fram i saksforelegget anbefaler UUI at emnet Lativisk101 blir opprettet og undervist høsten Emneplanen oppdateres i tråd med opplysningene i dette saksforelegget.

11 side 11 av 37 UUI-sak 21/09 Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 BA-porteføljen Brev fra fakultetet til instituttene Instituttledelsens forslag til BA-portefølje for LLE. Fagene og programmenes uttalelser Vedlegg 1: Brev fra fakultetet til instituttene PROGRAMPORTEFØLJEN VED DET HUMANISTISKE FAKULTET Forslag Etter innføringen av Kvalitetsreformen, og opprettelsen av programporteføljen bestående av tilrettelagte bachelorprogram, årstudier, masterprogram og integrert lektorutdanning, har fakultetet hatt kontinuerlig fokus på porteføljen. Det har vært viktig å gi programmene tid til å komme godt i gang og vise at de fungerer etter intensjonen. Samtidig er det viktig at fakultetet, i samråd med instituttene og programstyrene, kan håndtere arbeidet med justeringer i programporteføljen på en ryddig og tydelig måte. I 2006 gjennomførte fakultetet den første, og mest omfattende gjennomgang av porteføljen. På bakgrunn av denne gjennomgangen ble følgende studieprogram lagt ned: Moderne kunst og estetikk, Kulturformidling, Arbeidslivsstudier og Idéfag. Nye program som ble opprettet i perioden er: Språk og interkulturell kommunikasjon (i samarbeid med NHH) og USA-studier. Noen av kriteriene som fakultetet la til grunn for vurderingen av programmene er senere inkorporert i Kvalitetshåndboken for UiB. Bakgrunn Fakultetsstyret oppnevnte i møte 27. november 2007 en arbeidsgruppe for oppfølging av fakultetets utdanningsstrategi for programporteføljen i 1. syklus. Formålet var blant annet å foreslå dimensjonering av programporteføljen for studieåret 2009/2010 med tanke på endelig vedtak våren 2008 (sak 46/08). Forslaget som ble lagt frem for fakultetsstyret var: Ett fritt bachelorprogram i humanistiske fag, med spesialisering i disiplinene, samt transformerte program som nå framstår som spissing av spesialiseringene/studiemulighetene (dvs. de åpne programmene Historie og kultur, Språk og Estetiske fag blir lagt ned til fordel for et åpent program i Humanistiske fag). Områdestudier: Europastudier, Midtøstenkunnskap, Latinamerikastudier og USA-studier En justering av de tilrettelagte programmene slik at spesialiseringsmulighetene blir spisset

12 side 12 av 37 I den første behandlingen vedtok fakultetsstyret å ta saken til orientering. En ny sak om programporteføljen var lagt frem for fakultetsstyret (sak 87/08), som fattet følgende vedtak: Det gjøres ingen endringer i programstrukturen før effektene for fagprofilering av den nye eksternwebben er vurdert. Så sant eksternwebben i samsvar med planen legges ut ved neste årsskifte, skal denne vurderingen gjøres i løpet av vårsemesteret og legges fram for styret senest juni Forslag om vurderingskriterier for oppretting og nedlegging av studieprogrammer legges fram for fakultetsstyret senest i juni Disse skal også omfatte økonomisk-administrative vurderinger. I 2008 nedsatt Universitetsstyret en arbeidsgruppe, ledet av visedekan Oddrunn Samdal (PS), som fikk mandat til å utarbeide forslag for videreutviklingen av kvalitetssikringssystemet ved UiB. Utvalget konkluderte bl.a. med at forslag om oppretting og nedlegging av studieprogram skulle meldes i forbindelse med utdanningsmeldingen (frist 1. april). Universitetsstyret vedtok utvalgets innstilling på møte , og HF har derfor fått utvidet frist til 1. juni for å melde inn justeringer til programporteføljen. Fakultetet må derfor bli enige om hovedlinjene for programporteføljen i løpet av vårsemesteret. Saken skal behandles i fakultetsstyret Dagens programportefølje Ved HF er det p.t. følgende bachelorprogram: Latinamerikastudier (tverrfakultær program - SV) Språk og interkulturell kommunikasjon (samarbeid med NHH) Språk og informasjon Språk (åpent program) USA-studier (tverrfakultær program - SV) Litteraturstudier Kjønnsstudier (tverrfakultær program - SV) Retorikk (tverrfakultær program - SV) Antikke studier Estetiske fag (åpent program) Europastudier (tverrfakultær program - SV) Historie og kulturfag (åpent program) Middelalderstudier Midtøstenkunnskap (tverrfakultær program - SV) Utøvende musikk eller komposisjon I tillegg til 15 bachelorprogram har fakultetet 13 årsstudier, 27 MA-program og 2 integrerte MA-program for lektorutdanningen. Tilrettelagte studieprogram Ved å innføre tilrettelagte studieprogram fikk fakultetet en god anledning til å synliggjøre den faglige bredden som er representert ved fakultetet. Et resultat av dette

13 side 13 av 37 var at de fleste av våre fag kunne inngå som spesialiseringer i ett eller flere program. Dette har gitt studentene gode muligheter til å velge emner og fagtilbud fra hele fakultetet. I tillegg har det i noen studieprogram vært mulig for studentene å velge emner og spesialiseringer fra SV-fakultetet, evt. NHH. Erfaringene med de tilrettelagte programmene gir grunnlag for følgende momenter som blir viktige å ha med i vurderingene av fakultets tilbud: Spesialiseringer: Når det er flere spesialiseringsmuligheter i et program blir det mer komplisert å få programmet til å gå opp som en helhet i løpet av 6 semestre. Utenom førstesemesteret skal det også være utvekslingsmuligheter for studentene. I tillegg er det et betydelig arbeid som må utføres for å unngå kollisjoner mellom obligatoriske emner i programmet og emner som er en del av spesialiseringen. Denne kompleksiteten har videre ført til vanskeligheter med å lage korrekte utdanningsplaner for hver student. Valg av spesialisering: En kartlegging av spesialiseringene i de tilrettelagte studieprogram viser at de fleste studenter velger primært blant 2-3 spesialiseringer, noe som tilsier at det er mulig å snevre inn valgmulighetene i programmene. Søkertallene: En av indikatorene som UiB blir vurdert etter, er hvor mange som søker studieprogrammene. Måltallet for UiB er 2 søkere pr studieplass. Ved flere av våre tilrettelagte studieprogram har vi ca. 1 søker pr studieplass. Frafall: Over tid har fakultetet registrert at et økende antall studenter som blir tatt opp til de tilrettelagte programmene, søker overgang til de åpne programmene. Dette tyder på at studentene ønsker mer fleksibilitet i studiene enn det som er mulig i tilrettelagte studieprogram. Kriterier for oppretting og nedlegging av program Universitetsstyret har vedtatt følgende kriterier som skal legges til grunn i forbindelse med oppretting/nedlegging av studieprogram. Kriteriene er til dels utarbeidet etter mal fra HFs arbeid med programporteføljen i 2006, og det er disse som fakultetet skal ta utgangspunkt i, i det videre arbeidet med programporteføljen. I II Kvalitetshåndbokens rutiner for oppretting av studieprogram suppleres med krav om at det planlagte studieprogrammet er tilknyttet et fagmiljø som kan vise til aktiv forskning eller kunstnerisk utvikling innen hele eller deler av studieprogrammets fagfelt. For evaluering/vurdering av studieprogrammene, skal dagens rapporter suppleres slik at de etterspør følgende punkter: Om studieprogrammet; profil, struktur, forekomst av felles undervisning og emner spesielt utviklet for studieprogrammet, faglig- sosiale aktiviteter Praktisk gjennomføring: Søkertall/studieplasser, gjennomføring, strykprosent og frafall Karakterfordeling Ressurstilgang Kommentar til studentevalueringene inkl. opplysninger om studentene opplever kullfølelse Studieinformasjon og dokumentasjon

14 side 14 av 37 Tilgang til relevant litteratur Institutt/programleders vurdering og forslag til forbedringer Eksternweb Ny eksternweb for UiB ble lansert i begynnelsen av februar. Løsningene som er valgt til denne har gitt instituttene, og ikke minst fagene, en mye større synlighet enn de tidligere nettsidene. Dette gjelder særlig den nye fagindeksen som viser først til fagene, og deretter til studieprogrammene som fagene inngår i. Det har derimot ikke vært mulig å synliggjøre spesialiseringene som studentene kan velge innenfor hvert program. I 2008 vedtok Utdanningsutvalget at ny eksternweb skulle tilrettelegges slik at studieretninger kunne synliggjøres. I universitets sammenheng skal studieretninger forstås som mindre tematiske inndelinger som kan differensiere spesialiseringer. Ett eksempel av dette er innen spesialiseringen for filosofi, hvor man kan tenke seg studieretninger innen antikken filosofi, moralfilosofi eller vitenskapsfilosofi. Det at det ikke har vært mulig å synliggjøre spesialiseringer har lagt en del føringer for hvilke løsninger for programporteføljen det har vært mulig å anbefale. Fagenes synlighet har vært en av mange viktige faktorer som fakultetet har måttet ta hensyn til. I høringsrunden var det forslag om å opprette noen få disiplinbaserte studieprogram, og deretter om å samle de resterende fag som spesialiseringer i et åpent studieprogram, Studieprogram i humanistiske fag. Når det ikke har vært mulig å synliggjøre spesialiseringene, har det vært vanskelig å anbefale en slik løsning. Som en del av fakultetets arbeid med programporteføljen har vi igjen tatt opp dette spørsmålet med Utdanningsavdelingen (UA), og er nå lovet at de skal tilrettelegge nettsidene i de nærmeste månedene for å ivareta synligheten av spesialiseringene. Muligheten for å synliggjøre spesialiseringene er en gledelig nyhet for fakultetet, og det gjør det mulig for oss å finne mer fleksible løsninger enn det som var utgangspunktet for diskusjonen. Visedekanens forslag Det humanistiske fakultet har et bredt studietilbud på BA-nivå. Felles mål om synliggjøring i annonseringssammenheng, faglig identitetsskaping samt styrking av våre tilbud har gitt et stort spenn av innspill i saken, fra fagmiljøene, studentene, instituttene og universitetsledelsen. Fakultetets utdanningsstrategi dannet grunnlaget om at disiplinene skulle synliggjøres og profileres gjennom et åpent tilbud på BA-nivå. Prosessen har fra fakultetets side hatt dette som prinsipp. Høringsrunden i 2008, samt diskusjonene fram til i dag har vist at selv om dette kan realiseres etter en slik modell så er man på ulike måter bekymret for en mulig utydeliggjøring av våre fagtilbud overfor søkermassen i tillegg til at BA-studentene savner preget av fagtilhørighet i studiene. Samlet viser uttalelsene fra hele fakultetsmiljøet at en endring i porteføljen må tjene til å styrke disiplinforankringen. Synet har vært noe delt når det gjelder hvordan selve organiseringen bør gjøres. Dekanatet orienterte UiB-ledelsen i styringsdialog 15. okt om arbeidet med BAporteføljen. I møtet kom rektoratets første tydelige signal til da om behovet for å løfte

15 side 15 av 37 fram disiplinene i vårt studietilbud. Fakultetet har tidligere, ved mange anledninger, henvendt seg til UA for å få godkjennelse til å opprette disiplinbaserte studieprogram, uten å lykkes med dette. På bakgrunn av rektoratets uttalelser ifm styringsdialogen og de siste møtene som visedekanen og studiesjefen hadde med instituttene, tok vi igjen kontakt med viserektor og utdanningsdirektøren for å få en endelig avklaring på hvilke løsninger de ville støtte. I møtet mellom fakultet og studieledelsen ved UiB den 2. mars 2009 ble det gitt klarsignal om å utarbeide et forslag til portefølje bestående av disiplinbaserte program. På denne bakgrunn kan det være hensiktsmessig å anbefale en løsning der disiplinene får større betoning enn utelukkende gjennom ett åpent tilbud. Samtidig er det realistisk å synliggjøre deler av fagtilbudet som spesialiseringer i et åpent program. Åpningen for disiplinprogram samt UAs videre arbeid med synliggjøring av spesialiseringer i eksternweb vil kunne gi god profilering av våre studietilbud i 1. syklus. Med bakgrunn i de nye opplysningene som fakultetet har fått i forbindelse med disiplinbaserte studieprogram og muligheten for å synliggjøre spesialiseringer, anmoder dekanatet instituttene om gi en tilbakemelding om følgende punkter til fakultetet innen 2. mai, 2009: Disiplinbaserte program eller Studieprogram i humanistiske fag: I hvilke fag ønsker instituttet å opprette disiplinbaserte studieprogram? Hvilke fag kan best ivaretas som en spesialisering i et åpent program i humanistiske fag? Tilrettelagte program: Dersom vi skal opprette disiplinbaserte program for flere av våre fag må vi også avklare hvilke av våre tilrettelagte program som skal fortsatt være en del av porteføljen og hvilken utforming de skal ha. Av tidsmessige hensyn er det praktisk nødvendig å dele opp diskusjonen, og instituttene anmodes om å gi en tilbakemelding om følgende studieprogram: Antikke studier, Middelalderstudier, Språk og informasjon og Litteraturstudier. De gjenstående 7 tilrettelagte programmene med tverrfakultær/-insitusjonell plattform vil gjennomgå vurdering når ovennevnte arbeid er ferdig, tidligst fra høsten Vi ber om at årsstudiene blir vurdert ut fra samme utgangspunkt. Disse har primære funksjoner opp mot kompetanseutvikling for lærere, men der man ser muligheten for å redusere i årsstudiumsporteføljen vil dette være å anbefale. Som grunnlag for arbeidet med programporteføljen ligger kriteriene som er fastsatt i Kvalitetshåndboken ved UiB ( studiekvalitet.uib.no). Der det er aktuelt, dvs. i vurderingen av eksisterende tilbud vil vi i tillegg ta inn tallmateriale som beskriver tilstrømming, gjennomføring og resultat som diskusjonsgrunnlag. Vi ser det som en naturlig følge at der man velger å opprette disiplinprogram som kan ses å ivareta målsettingen for tilrettelagte, fakultetsinterne studieprogram vil de sistnevnte måtte vurderes nedlagt. Denne diskusjonen er faglig og ressursmessig komplisert og det er avgjørende at den skjer mellom de berørte fagmiljø og institutt. Fakultetet vil imidlertid stille seg disponibelt for medvirkning når/om ønskelig.

16 side 16 av 37 Tallmaterialet som kan brukes i vurderingen av de 4 tilrettelagte programmene som skal vurderes vil bli sendt til de ansvarlige instituttene. Vedlegg 2: Instituttledelsens forslag til BA-portefølje for LLE. Sendt av undervisningsleder til fag- og programkoordinatorer Til fagmiljøene og programstyrene ved LLE SAK OM PROGRAMPORTEFØLJEN VED DET HUMANISTISKE FAKULTET Viser til fakultetsstyresak 46/08 om BA-porteføljen ved HF i 2008 og til vedlagt brev fra Det humanistiske fakultet i saken. Se også Oppfølging av utdanningsstrategien Programporteføljen i 1. syklus, og uttalelse fra Utvalg for undervisning og internasjonalisering ved LLE, av 5. mai Vurderinger før og nå Våren 2009 har prodekan for undervisning hatt møter med instituttenes ledelse og faglige programkoordinatorer og instituttene bes nå og innen 2. mai om å vurdere følgende tre spørsmål, jf. vedlagt brev fra Fakultetet: 1) Valget mellom disiplinbaserte program vs studieprogram i humanistiske fag. 2) Nedlegging eller videreføring av de fakultetsinterne tilrettelagte programmene Antikke studier, Middelalderstudier, Språk og informasjon, Litteraturstudier. 3) Reduksjon av årsstudieporteføljen. I møte den 5. mai 2008 konkluderte Utvalg for undervisning og internasjonalisering ved LLE med at instituttet ville gå inn for et åpent studieprogram i humanistiske fag fremfor dispilinbaserte program. Siden den gang har imidlertid nye momenter kommet til og i ovennevnte brev fra fakultetet vises det til at muligheten for å opprette disiplinbaserte program nå er mer reell enn den har vært tidligere. Rektoratet ønsker nå at HF skal kunne synliggjøre en større andel av sine disipliner gjennom disiplinbaserte program. Studieprogram og fagdisiplinenes synlighet Et studieprogram er både et studieløp og en søknadskategori. Alle studenter som tas opp til UiB, tas opp til et program, enten det nå er et disiplinbasert program av typen BA i sosiologi, et tilrettelagt program av typen BA i retorikk eller et "paraplyprogram"

17 side 17 av 37 av typen BA i estetiske fag. Som studieløp definerer programmet studiets faglige innhold og oppbygning, eventuelle obligatoriske deler og valgmuligheter. Som søknadskategori definerer programmene rammene for synligheten til den enkelte fagdisiplin i rekrutteringsinformasjonen som rettes mot potensielle søkere, og i utlysningen av studier i Samordna opptak. Programinndelingen har også stor betydning for synliggjøringen av det enkelte faget på UiBs nettsider. Programmenes tittel kommer tydelig frem på nettsidene, mens spesialiseringsvalgene i et "paraplyprogram" kommer mindre tydelig frem. LLEs utfordringer Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier har den mest heterogene fagsammensetningen ved HF. Fagene spenner vidt, både når det gjelder antall studenter og rekrutteringspotensiale, og når det gjelder faglig struktur og innhold. LLE kan vanskelig lage paraplyprogram som favner om alle instituttets fag. Per i dag har vi en slik "paraply" i BA i estetiske fag, der litteraturvitenskap, kunsthistorie og teatervitenskap er spesialiseringsfag. De resterende fagene er nordisk, lingvistikk, klassisk og digital kultur/humanistisk informatikk. Instituttledelsens forslag Instituttledelsen vil anbefale fagmiljøene en løsning med disiplinbaserte program. Med en disiplinbasert modell ville LLE forvalte følgende BA-program: Disiplinbaserte program: BA i digital kultur BA i klassiske studier BA i kunsthistorie BA i lingvistikk BA i litteraturvitenskap BA i nordisk BA i teatervitenskap Tilrettelagte program: BA i retorikk BA i kjønnsstudier (spesialisering: digital kultur) (spesialisering: gresk og latin) (spesialisering: kunsthistorie) (spesialiseringer: allmenn lingvistikk og datalingvistikk) (spesialisering: litteraturvitenskap) (spesialisering: nordisk språk og litteratur og norrøn filologi) (spesialisering: teatervitenskap) (spesialisering: litteraturvitenskap, nordisk, medievitenskap, kunsthistorie, gresk, latin, ) (spesialisering: litteraturvitenskap, nordisk, sosiologi, kulturvitenskap, ) Modellen som skissert over innebærer at antallet BA-program ved LLE går fra fire til ni. Merk at LLE har tre faggrupper som tilbyr to spesialiseringer (lingvistiske fag, klassiske fag og nordisk). Dermed må man danne disiplinprogram med valg mellom to spesialiseringer. Dette blir da i prinsippet et "paraplyprogram" i sin enkleste variant men likevel med tydelig synliggjøring av innhald. Instituttet kan også vurdere å slå

18 side 18 av 37 sammen to eller flere av disiplinene som nå tilbys av ulike faggrupper i tilsvarende paraplyprogram. I det man oppretter et disiplinbasert BA i litteratur(vitenskap) vil dette komme i konkurranse med det nåværende tilrettelagte programmet BA i litteraturstudier og det vil være hensiktsmessig å avvikle dette siste. Fakultetet sier iøvrig i forslaget sitt til instituttene at det vil bli en ny runde om vurdering av de tverfakultære, tilrettelagte programmene, for LLE sitt vedkommende gjelder det BA i retorikk og BA i kjønnsstudier. Dette vil tidligst skje fra høsten Fakultetet ønsker en reduksjon i antall årsstudier. LLE tilbyr årsstudier i kunsthistorie, nordisk og norsk som andrespråk. De to siste tilbys også som fjernstudier under navnene Fjernord og Prisme (sistnevnte er foreløpig lagt på is frem til 2010). Dersom vi får disiplinbaserte BA-program vil behovet for en profilering gjennom årsstudier bli mindre viktig enn i dag og LLE anbefaler derfor at fakultetet enten oppretter et årsstudium i humanistiske fag eller årsstudier med samlebegrep som årsstudium i estetiske fag, årsstudium i språk, osv. Alternative modeller Dersom det viser seg vanskelig å opprette disiplinbaserte program i alle de syv hoveddisiplinene ved LLE, vil ledelsen anbefale en løsning der noen av fagene slås sammen i tematiske paraply-betegnelser som f.eks. Estetiske fag. Hvilke fag som da skal samles i ulike program bør da bestemmes av tematiske fellestrekk. Som alternativ løsning vil instituttledelsen anbefale at det opprettes ett åpent program i humanistiske fag der enkeltfagene utgjør spesialiseringsvalg. En slik løsning må forutsette at det blir en felles linje for hele fakultetet. Det vil ikke fungere hensiktsmessig å ha en paraply kalt "humanistiske fag" som bare omfatter noen av de humanistiske fagene, mens andre blir skilt ut i disiplinprogram.

19 side 19 av 37 HVORDAN GRUPPERES PROGRAMMENE OG FAGENE I SAMORDNA OPPTAK OG UIBS NETTSIDER: Samordna opptak I Samordna opptak vises programtittel, antall studieplasser og mulige spesialiseringsfag. I Samordna opptak grupperes HFs programmer under kategoriene - Estetiske fag, kunst- og musikkfag - Historie, religion og idéfag - Språk, litteratur - Samfunnsfag, geografi Institusjon Fagfelt-SO Program Fag UiB Estetiske fag, BA Estetiske fag, kunstog musikkfag Historie, religion og idefag Språk, litteratur Kunsthistorie, ÅR Kunsthistorie, teatervitenskap, litt.vit. Antikke studier, BA Spesialiseringer: Arkeologi, Filosofi, Historie, Kunsthistorie, Religionsvitenskap, Gresk, Latin, Russisk Historie, ÅR Filosofi, ÅR Historie- og kulturfag, BA Europastudier, BA Kjønnsstudier, BA Middelalderstudier, BA Midtøstenkunnskap BA Religionsvit., ÅR USA-studier, BA Engelsk. ÅR Fransk, ÅR Litteraturstudier, BA Spesialiseringer: Arkeologi, Historie, Digital kultur, Filosofi, Religionsvitenskap, Kulturvitenskap Spesialiseringer: Engelsk, Fransk, Historie, Italiensk, Sammenliknende politikk, Tysk Spesialiseringer: Allmenn litteraturvitenskap, Engelsk, Filosofi, Historie, Kulturvitenskap, Medievitenskap, Nordisk, Sosiologi Spesialiseringer: Arkeologi, Gresk, Historie, Kunsthistorie, Latin Arabisk, Arkeologi, Historie, Religionsvitenskap, Sosialantropologi Spesialiseringer: Historie, Engelsk, Religionsvitenskap, Sammenliknende politikk Spesialiseringer: Allmenn litteraturvitenskap, Engelsk, Fransk,

20 side 20 av 37 Lærer- og lektorutdanni nger Samfunnsfag, geografi Nordisk, ÅR Norsk som andrespråk, ÅR Retorikk, BA Spansk, ÅR Språk, BA Språk og informasjon, BA Språk og interkulturell kommunikasjon, BA Tysk, ÅR Lektorutdanning i nordisk Lektorutdanning i fremmedspråk Gresk, Italiensk, Latin, Nordisk, Russisk, Spansk, Tysk Spesialiseringer: Allmenn litteraturvitenskap, Kunsthistorie, Medievitenskap, Nordisk, Gresk, Latin Spesialiseringer: Allmenn lingvistikk, Arabisk, Datalingvistikk og språkteknologi, Engelsk, Fransk, Gresk, Italiensk, Latin, Nordisk, Russisk, Spansk, Tysk, Japansk, Norrønt Engelsk, Fransk, Italiensk, Nordisk, Russisk, Spansk, Tysk, Arabisk, Japansk, Allmenn lingvistikk, Datalingvistikk Spesialiseringer: Engelsk, Fransk, Italiensk, Spansk, Tysk Latinamerikastudier Spesialiseringer: Spansk språk og latinamerikakunnskap, Sammenliknende politikk, Sosialantropologi, Geografi

21 side 21 av 37 På UiBs nettsider grupperes HFs program under - Humanistiske fag - Musikkutdanninger (ikke tatt med under) - Språkutdanninger Sekkebegreper under HFs studietilbud Programtyper Enkeltprogram Fag i program Humanistiske fag Årsstudium Filosofi Historie Kunsthistorie Religiongsvitenskap Bachelorprogram Antikke Estetiske Europa Historie- og kulturfag Kjønnsstudier Latinamerikastudier Litteratur Middelalder Midtøstenkunnskap Retorikk USA-studier Masterprogram Litteraturvitenskap Arkeologi Filosofi Historie Humanistisk informatikk Kulturvitenskap Kunsthistorie Region og regionalisering Religionsvitenskap Teatervitenskap Språkutdanninger Årsstudium Engelsk Fransk Nordisk Nordisk fjernundervisning Norsk som andrespråk Spansk Tysk Tysk

22 side 22 av 37 Bachelorprogram Masterprogram fjernundervisning Språk Språk og informasjon Språk og interkulturell kommunikasjon Lingvistiske fag Arabisk Datalingvistikk Engelsk Fransk Gresk Italiensk Latin Nordisk Norrøn filologi Spansk Tysk

23 side 23 av 37 Vedlegg 3: Fagene og programmenes uttalelser DIGITAL KULTUR: Fra: "Hilde G. Corneliussen" Dato: 21. april GMT+02:00 Til: "'Ranveig Lote'" Kopi: "Hilde G Corneliussen" <hilde.corneliussen@lle.uib.no> Emne: RE: [uui-lle] BA-programporteføljen Digital kultur ser svært positivt på ledelsens forslag om å innføre disiplinbaserte program, inkludert BA i digital kultur. Huminf/digital kultur har i likhet med flere andre fag slitt med manglende synlighet de siste årene, samt utfordringer med å skape studiemiljø der studentene føler tilhørighet til faggruppen, og vi tror begge disse sentrale utfordringene vil kunne avhjelpes med disiplinbaserte program. Mvh Hilde G. Corneliussen

24 side 24 av 37 KLASSISKE FAG: Fra: Gjert Frimann Vestrheim Dato: 22. april GMT+02:00 Til: Torsteinn Gudmundur Indridason Emne: programporteføljen 1) Faggruppe for gresk og latin støtter hovedtrekkene i instituttledelsens forslag. Fakultetet bør enten ha et felles paraplyprogram i "humanistiske fag" som omfatter alle fag, eller disiplinbaserte programmer i alle fag. I begge tilfeller er det disiplinen som vil definere graden, slik at "program" i grunnen blir en overflødig kategori. Subsidiært kan man, slik ledelsen foreslår, ha felles programmer for f.eks nordisk og norrønt, med fagene som spesialiseringer, men det er grunn til å spørre seg hva som da blir hensikten med skillet mellom program og spesialisering: Også da blir "program" en overflødig kategori. Hvis flere fag skal samles under ett program, må det være innlysende ut fra programmets navn hvor man finner faget. Derfor kan vi ikke støtte ideen om et program i "klassiske studier," en betegnelse som de færreste utenfor HF kobler til gresk og latin, og som vi derfor har sluttet å bruke. Idag er gresk- og latinstudiet på lavere grad skjult under overskriften "bachelorprogram i språk", mens det på høyere grad er fagspesifikke programmer. Dette er en meningsløs forskjell, særlig ettersom bachelorprogrammet ikke behøver å inneholde andre språkfag enn spesialiseringen. "Klassiske studier" vil dessverre gjøre fagene enda mer usynlige. I mangel av en alminnelig brukt og umiddelbart forståelig fellesbetegnelse for de to språkfagene, bør de derfor ha hvert sitt program. 2) "Antikke studier" er et tverrfaglig program som har god søkning, og som har vist seg å fungere. Vi håper at det kan videreføres, også ved en generell omlegning til disiplinbaserte programmer. 3) Det bør være mulig å studere ved universitetet også for dem som bare ønsker å studere ett fag i ett år. Hvis årsstudiene avskaffes vil formodentlig flere av disse søke opptak til programmer de ikke har til hensikt å gjennomføre, mens andre overhodet ikke vil søke. Det er vanskelig å se noen gevinst ved dette. Et åpent "årsstudium i humanistiske fag" lyder umiddelbart som en grei løsning, det viktigste er at muligheten for slike studier finnes, og at dette klart fremgår av universitetets informasjonsmateriell. Med vennlig hilsen Gjert Vestrheim fagkoordinator for gresk og latin

25 side 25 av 37 KUNSTHISTORIE: Fra: Henning Laugerud Dato: 21. april GMT+02:00 Til: Ranveig Lote Torsteinn Gudmundur Indridason Emne: Synspunkter fra fagområdet kunsthistorie på programporteføljesaken. Her kommer en kort tilbakemelding på programporteføljesaken fra fagområdet kunsthistorie: Til spm. 1: Hvis det er politisk gjennomførbart med disiplinbasert BA, er nok det det beste av både av faglige, praktiske og profileringsgrunner. Følgelig støtter vi forslaget fra instituttet på dette punktet. Dersom dette allikevel ikke skulle vise seg å være mulig vil vi subsidiært gå inn for studieprogram i humansitiske fag. Den alternative modellen med samleprogram, f.eks estetiske fag, vil vi sterkt fraråde. Til spm 2: Antikke studier bør videreføres av to grunner: av hensyn til rektruttering av studenter med gresk og latin. Dette er viktig både for oss og for klassisk. Dessuten er programmet i skrivende stund det eneste som rekrutterer til studier ved de norske middelhavsinstituttene, som er viktig for kunsthistoriefaget. Forøvrig har vi allerede etablerte faglige samarbeid og faglig interessefelleskap med klassisk fagene. Dersom det skal hete BA i klassiske studier, og ikke BA i klassisk filologi, bør det være mulig her med spesialisering også i kunsthistorie, arkeologi, historie, og kanskje også religionsvitenskap. Dette er en måte å bygge inn det gamle, velbegrunnede kravet i klassisk arkeologi om å ha ett av språkene i graden, dvs. som et obligatorisk støttefag. BA-programmet i retorikk bør videreføres. Dette fungerer godt i forhold til vår egen satsning på visuell retorikk og de faglige samarbeidet som allerede er etablert. Emnet rekrutterer også studenter. Middelalderstudier bør legges ned. Det tilfører oss ingen ting, og programmet har fungert svært dårlig. Slik det er i dag er dette programmet en ressursmessig belastning for fagområdet (og instituttet), og vi har aldri rekruttert studenter herfra. BA i estetiske fag bør legges ned, da dette har fungert dårlig og har vært uheldig for fagområdet kunsthistorie. Til spm. 3 Kunsthistorien ønsker å videreføre årsstudiet. Det er ingen ekstra adm. forbundet med dette, men det er en viktig profileringstiltak, og det er en

26 side 26 av 37 vellykket satsning på BA-nivå, men vi vil ikke gå inn for f. eks. årsstudium i estetiske fag e.l. Når det gjelder synliggjøringen i eksternwebben, så er det vel prinsippielt slik at denne må struktureres i henhold til den programprofilen man velger, ikke omvendt. Disiplinene/dagens BA-spesialisering kan synliggjøres bedre. Samtidig er det vel slik at synliggjøring i eksternwebben faktisk er et argument for å velge disiplibaserte BA-program fremfor et åpen HF-program. Med vennlig hilsen -- Henning Laugerud Førsteamanuensis, dr. art. Fagkoordinator for kunsthistorie Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Det humanistiske fakultet Postboks 7805, 5020 Bergen ALLMENN LITTERATURVITENSKAP: OM PROGRAMPORTEFØLJEN VED LLE Allmenn litteraturvitenskap er involvert i flere ulike tilrettelagte program, bl.a. BAHF-KJØNN og RETORIKK, og utgjør dessuten grunnstammen i BA i Litteraturstudier. Sistnevnte program er det som blir direkte berørt av forslagene som fremsettes i notatene om BA-porteføljene fra fakultet og institutt. Vi vil understreke at BA i Litteraturstudier er et velfungerende og godt integrert studieprogram. Det har høye søkertall, god gjennomføring og har fått særdeles gode skussmål i diverse evaluerings- og utredningsrunder. Det sier seg selv at vi ikke er overbegeistret for å legge ned dette programmet. For oss er det derfor en forutsetning at BA i Litteraturstudier ikke avløses av et åpent program slik det antydes i LLEledelsens alternative modell av typen Estetiske studier. Skal BA i Litteraturstudier legges ned, må det erstattes av en disiplinbasert BA i Litteraturvitenskap eller tilsvarende: et åpent program i humanistiske fag der disiplinene synliggjøres på samme nivå (i form av spesialisering). Hvis denne reformen skal føre til reell forenkling (jf. fakultetets punkt om økonomisk-administrative vurderinger), er det viktig at de 60 studiepoengene som er

27 side 27 av 37 igjen etter at førestesemesterstudium og spesialisering i disiplinen trekkes fra, forblir frie. De enkelte disiplinene må mao. ikke legge føringer for hva som kan godkjennes ut over de 90 studiepoengene som utgjør spesialiseringsgrunnlaget for opptak til master. Bergen, 21. april 2007: Gisle Selnes Fagkoordinator, Allmenn litteraturvitenskap

28 side 28 av 37 NORDISK SPRÅK: Torodd Kinn 2009 fagkoordinator for nordisk språk 16. april LLE ved undervisningsleiar, Þorsteinn Indriðason FRÅSEGN OM BACHELOR- OG ÅRSSTUDIEPORTEFØLJE FRÅ FAGMILJØET I NORDISK SPRÅK Fagmiljøet har drøfta framlegget frå instituttleiinga i møte i dag. Alle synspunkta er samrøystes. 1. Spørsmålet om disiplinbaserte vs. opne vs. tilrettelagde bachelorprogram Vi ser det som ønskjeleg at den samla studieporteføljen vert forenkla kraftig. Vi meiner dette best kan gjerast ved at ein (1) vidarefører déi tilrettelagde studieprogramma og -retningane som har god søknad og gjennomføring, og som tilfører vesentleg fagleg profilering som opne program ikkje eller i liten grad gjer mogleg, og (2) elles organiserer bachelorutdanningane så enkelt og administrasjonsbillig som mogleg. Opne program er enkle å administrere; di opnare, di enklare, og talet på studentar som vil skifte program, vert utan tvil lågare. Vi meiner disiplinspesifikke bachelorprogram vil skape vesentleg meir administrasjon utan nemneverdig gevinst. Vi stiller oss tvilande til at synleggjeringa av disiplinane er god nok grunn til å rettferdiggjere komplikasjonane. Vi går difor inn for følgjande: (a) Primært: (1) Fakultetet opprettar eitt bachelorprogram i humanistiske fag, med alle dei moglege spesialiseringane som studieretningar, dvs. slår saman dei tre opne

29 side 29 av 37 gradane. (2) Fakultetet vidarefører eit lite utval tilrettelagde bachelorprogram, i enklare form enn no. (b) Subsidiært: (1) Fakultetet vidarefører dei tre opne eksisterande gradane. (2) Fakultetet vidarefører eit lite utval tilrettelagde bachelorprogram, i enklare form enn no. (c) Dersom instituttet går inn for å opprette disiplinbaserte bachelorprogram (dvs. mot våre primære og subsidiære standpunkt), stør vi instituttet sitt framlegg om eit felles program for nordisk og norrøn filologi. 2. Spørsmålet om årsstudium (a) Vi føreset og krev at fjernstudia Fjernord og Prisme (det siste er ikkje eit årsstudium, men eit halvårssstudium) vert haldne utanfor denne diskusjonen, ettersom dei ikkje er del av Samordna opptak, men vert administrerte lokalt. (b) Vi går sterkt inn for at eksisterande årsstudium i nordisk og i norsk som andrespråk vert vidareførte som separate studium. Begge studia er aktuelle som vidareutdanning, ikkje minst for lærarar, og dei vil vere dårleg tente med å verte kamuflerte i mindre spesifikke søknadskategoriar. Vi ønskjer å peike på at ei differensiering i ulike fag uansett vil vere naudsynt innanfor eit ev. uspesifisert årsstudium. Difor er det ingenting administrativt å tene på ei samanslåing: Anten må søkjarane allereie ved søknaden spesifisere kva fag dei vil ta, og då er systemet akkurat like komplekst som no, berre annleis ordna. Eller så må det avklarast etter at studentane er opptekne, og det vil innebere meir administrasjon enn no. Vi ser altså ingen fornuftige grunnar til den føreslåtte samanslåinga, men tvert om gode grunnar til å la vere. Instituttet må ha mot til å fastslå at ønsket ovanfrå om ei kortare liste av studium er dårleg grunngjeve, lite gjennomtenkt og utenleg.

30 side 30 av Spørsmålet om dei fire spesifiserte tilrettelagde programma. Vi har ingen synspunkt når det gjeld Antikke studium og Mellomalderstudium, anna enn det som går fram under pkt. 1 ovanfor. Vi stør framlegget om nedlegging av Litteraturstudium. Alle faglege kombinasjonar innanfor programmet kan like godt oppnåast innanfor eit ope program eller eit ev. disiplinbasert bachelorstudium. Det tilfører såleis lite av eigenverdi, noko ein bør krevje av tilrettelagde program. Derimot meiner vi at Språk og informasjon bør vidareførast. Studiet er det næraste ein kjem til ei språkkonsulentutdanning i Noreg, og programemnet Praktisk informasjonsarbeid og fellesemnet Brukstekst og pragmatikk gjev programmet noko av den profileringa ein bør krevje av tilrettelagde program. Frå eit instituttsynspunkt er det òg grunn til å leggje vekt på at desse emna gjev nokså god utteljing i studiepoengproduksjon. Men vi meiner at talet på spesialiseringar absolutt bør reduserast. Språkkonsulentinnrettinga tilseier spesialisering i språk som er godt meistra. Såleis meiner vi at spesialiseringane bør avgrensast til nordisk og engelsk og ev. nokre av dei sentrale språka tysk, fransk og spansk, og ev. (allmenn) lingvistikk. Spesialisering i arabisk, italiensk, japansk, russisk og datalingvistikk bør gå ut. Truleg vil det òg vere enklare å gjere programmet meir yrkesretta (og dermed betre motivert som tilrettelagt program) om talet på spesialiseringar vert skore ned. Torodd Kinn sign.