Handlingsplan for arbeidet med barns psykososiale miljø ved Kuhaugen barnehager

Transkript

1 Handlingsplan for arbeidet med barns psykososiale miljø ved Kuhaugen barnehager

2

3 Kuhaugen barnehager- med livsmestring i hvert møte Arbeidet i barnehagen bygger på Lov om barnehager og Rammeplan for Barnehagens innhold og oppgaver. Trondheim kommune har en enhetsavtale med felles mål for alle barnehager. Gode læringsmiljøer og trygghet er viktige mål. Kuhaugen Barnehager har en egen årsplan som beskriver våre satsingsområder, læringssyn og arbeid med fagområdene. Handlingsplan for arbeidet barns psykososiale miljø er et tillegg til årsplan og bygger på sentrale lover og lokale føringer Barnehageloven 1 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal møte barna med respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Fra barnehagens verdigrunnlag jf. rammeplanen Å møte individets behov for omsorg, trygghet, tilhørighet, og anerkjennelse og sikre at barna får ta del i og medvirke i fellesskapet, er viktige verdier som skal gjenspeiles i barnehagen. Barnehagen skal fremme demokrati, mangfold og gjensidig respekt, likestilling, bærekraftig utvikling, livsmestring og helse. Livsmestring og helse jf. rammeplan Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barna fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barnehagen skal bidra til trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Om et barn opplever krenkelser og mobbing; må barnehagen håndtere, stoppe og følge opp dette

4 Emosjonell kompetanse

5 Den autoritative voksenstilen er en dynamisk kombinasjon av varm relasjonsbygging til barnet og utøving av en tydelig voksenstil når det gjelder å sette krav og grenser. Den varme og grensesettende voksne arbeider bevisst med å utvikle gode relasjoner til barnet, og viser en aksepterende holdning, slik at barnet mottar det som handler om krav og kontroll i en atmosfære av varme og tillit. Den varme og tillitsfulle relasjonen er grunnleggende for den autoritative voksenstilen. Varme og grensesettende voksne har respekt for barnets autonomi, fremmer demokratiske prinsipper, og gir rom for det medvirkende barnet. Samtidig har de voksne også klare forventninger til barnet og følger barnet opp på en tydelig måte når det gjelder grenser og normer. De autoritative voksne etablerer gode standarder for atferd, og guider barnet i dets utvikling (Roland, 2015)

6 ETTERVARME Liten gut fortel av Jan Magnus Bruheim Dette diktet av Jan Magnus Bruheim illustrerer hva det å vise litt forståelse og framsnakke medmennesker kan påvirke hvordan de opplever seg selv eller ser Eg fekk det ordet eg var tverr Han er så grei og gild den gut. og lei og vrang og sky og skjerr. Eg kvakk litt til, men vart så glad Eg ikkje anna høyre fekk, då eg fikk høyra kva dei sa. og sturen var eg kvar eg gjekk. Eg gøymde meg og sto og gret, Visst er eg vrang og vond og sur, men alt i kring vart så ljost og let. eg må vara slik dei trur. Og midt i gråten tenkte eg, Så hende det ein vakker dag at når dei trur så godt om meg god stund etter at strømmen er skrudd av eller flammen har sluknet. Ettervarme. at all ting fikk eit anna lag. då skal eg jammen syna dei Barn skal også oppleve en slik ettervarme, en ettervarme som kan vare i mange Igjennom veggen høyrde eg at eg kan vara god og grei. at nokon tala godt om meg. Dei godord gjorde dagen bjart. Eg ville ikkje lyde på, Å du, kor hjertevarm eg vart. på seg selv. Barn kjenner når andre vil dem vel. De ser det i blikket, kjenner det i måten den voksne berører eller ikke berører på, hører stemmens irritasjon, likegyldighet, overbærenhet eller varme. Med bakgrunn i de erfaringene barn har fra relasjoner til voksne, kjenner de seg trygge eller utrygge. En ovn som gir god varme når den står på, eller brenner, kan også gi varme ei år, kanskje resten av livet; - en god, varm følelse av anerkjennelse og trygghet, av å ha bli sett og akseptert for å være den man er. For oss som nå er voksne og omgås eller jobber med barn, kan det være en god øvelse å tenke tilbake til vår egen barndom: Hvem ga meg ettervarme? Hva var men stilde meg så lett på tå. det med denne voksenpersonen som fikk meg til å føle trygghet og Og høyrde før eg smeit meg ut: anerkjennelse? Er dette egenskaper jeg kan ta med meg i mine relasjoner med barn?

7 Marte meo i Praksis Hva er marte meo? Marte Meo er en løsningsorientert filmveiledningsmetode med fokus på utviklings - og funksjonsstøttende kommunikasjon. I analysen legges det først og fremst vekt på de øyeblikkene som fremstår som støttende og hensiktsmessig. Det er en internasjonalt anerkjent metode som er utviklet av den nederlandske terapeuten Maria Aarts. Metoden brukes innen alle aldersgrupper og mange fagområder og er i bruk i over 50 land.. Observasjon etter initiativ Observere, søke informasjon om hvor barnets initiativ er SE - FORSTÅ - HANDLE 1. Benevning -sette ord på det som skjer og skal skje, ordsette følelser, utvide 2. Rytme og tempo - tid og rom til å reagere, behov for å være i rytme.turtaking 3. Felles fokus - å møte barnet der barnet er 4. Anerkjennelse - bekreft at barnet er sett, hørt og forstått 5. Positiv ledelse - observere,bekrefte og benevne ønsket initiativ. Oppmuntre barnet til å gjøre mer av det som er ønskelig og som fører til god samhandling 6. Triangulering/koble sammen - å gjøre en tredje person relevant 7. Dele gleder - den voksne lar seg spontant påvirke av barnets glede, viser barnet et godt ansikt

8 NÅR AKTIVITET ANSVAR August Gjennomgang av handlingsplan med hele personalet Styrer/ped.leder Hele året Kompetanseheving og implementering av handlingsplan Refleksjonsgrupper med praksisfortellinger 10 runder pr.år Marte Meo veiledning i gruppe 8 runder pr. år Marte Meo veiledning mht. enkeltbarn ved etterspørsel Tema i barnehagens kompetanseplan - personalmøter og plandager Søke om å få delta i flerfaglig blikk 2019 Kollegastøtte og veiledning Lederteam Marte Meo kollegaveileder Lederteam Spes.ped koordinator Hele året Informasjon til foreldre Juni - foreldremøte nye foreldre Juni - 18 Brukerråd Temamøte april Tema på foreldresamtaler ved behov Lederteam Ped.ledere August eller ved nyansettelse Informasjon til nyansatte Styrer Hele året Kontinuerlig vurdering av barnas psykososiale miljø Gruppemøter- gjennomgang av barns psykososiale miljø. Trivselssamtaler med barn to ganger pr. år - Vennebuss Gjennomgang av de voksnes relasjon til barn minimum tre ganger pr. år - Kari Pape Internt fagteam Foreldresamtaler min. to g. pr.år hvor det reflekteres over barnets trivsel og vennskapsrelasjoner Pe.dleder Hele året Personalet er aktive og tilstede i barnas lek. Personalet veileder barna i grunnleggende ferdigheter som lekekompetanse, sosial kompetanse og danning av normer. Personalet er gode rollemodeller og arbeider aktivt for at barn utvikler gode språklige ferdigheter. Personalet gjennomfører systematiske observasjoner og disse skrives ned Alle

9 Forebygging av mobbeatferd i barnehagen Personalet skal SE - FORSTÅ - HANDLE MED VARME

10 Mobbing er en form for emosjonelt eller fysisk overgrep. Intensjon - den som mobber har intensjon om å skade gjentakelser- plager gjerne det samme barnet gjentatte ganger ubalanse i styrkeforholdet/ relasjonen- den som mobber velger gjerne barn som han/hun opplever som svakere, enten fysisk, sosialt eller psykisk. Barn i barnehagealderen har ustabile sosiale ferdigheter og det er derfor vi bruker ordet mobbeatferd i barnehagen og ikke mobber. Det er viktig å huske på at disse barna ennå ikke i stor nok grad har utviklet prososiale strategier ( deling av leker, selvregulering, tålmodighet,samarbeidsevner osv) og gjerne bruker negative handlinger for å få tilgang til en ting eller for å få oppmerksomhet fra andre barn eller voksne. Differensiering mellom konflikt og mobbing er viktig siden konflikter og konfliktløsning betraktes som en viktig og nødvendig del av det å sosialiseres. Erting kan være harmløst, men kan også være et forstadium til mobbing. Det er derfor viktig at personalet er oppmerksomme på det som foregår i barnegruppen. Kunnskap og kompetanse om å forebygge mobbing blant små barn er foreløpig i sin spede begynnelse. Fundamentet for slik forebygging bør være å styrke barnets indre motivasjon til å engasjere seg i prososial atferd. Både små og store barn motiveres av det å mestre noe og av å ha gode relasjoner til andre. Et barn som opplever både mestring og det å høre til vil ikke føle behov for og oppføre seg på negative måter. Lek er den viktigste læringsarenaen for barn og har stor betydning for barns generelle utvikling, men spesielt forebygging av mobbeatferd. Respekt for forskjellighet og positive holdninger til å leve sammen i fellesskap blir viktig for å mestre den komplekse hverdagen som både personalet og barna møter i barnehagen.

11

12 HVA ANSVAR Når personalet oppdager: Den som får informasjon eller selv oppdager skal informere ped.leder straks. Personalet drøfter på nærmeste gruppemøte.hva har skjedd? Hvordan har personalet forholdt seg? Bli enig om alvorlighetsgrad. Ledelsen varsles. Planlegg foreldresamtale med alle involverte foreldre. Bli enige om tiltak og hvilken støtte ledelsen kan gi Den som oppdager 2 Når foreldre melder alvorlig bekymring: Ped.leder ber om foreldresamtale innen en uke. Personalet drøfter på nærmeste gruppemøte. Hva har skjedd? Hvordan har personalet forholdt seg? Ledelsen varsles. Bli enige om tiltak og hvilken støtte ledelsen kan gi. Samtale med alle involverte foreldre. (Ved mindre hendelser kan saken løses ved en spontan samtale.) Foreldre Ped.leder 3 Snakk med barna om det som har skjedd. Individuell trivselssamtale snarest mulig og senest innen tre dager. Involver barna til å komme med forslag ( dersom de har modenhet til det) Ped.leder i samarbeid med den som er nærmest barnet 4 Bli enige om tiltak sammen med foreldre. Hva skal bhg. gjøre/ hva skal foreldre gjøre? Tiltak skriftliggjøres og har en varighet på inntil 3 uker. Foreldre informeres allerede nå om muligheten for å søke bistand/ veiledning ved BFT ( Barne- og familietjenesten) Ped.leder/ foreldre 5 Tiltak prøves ut i avtalt periode - ikke mer enn tre uker. Nytt møte med foreldre og nye samtaler med barna. Status etter dette- nye tiltak? Etter tre uker vurderes det om tiltakene skal videreføres/ nye tiltak settes inn eller om det skal søkes bistand ved BFT Ped.leder/ foreldre 6 Evaluering på gruppemøte. Nye tiltak eller fortsette med iverksatte tiltak, eller vurdere å søke bistand ved BFT - maks tre nye uker Ped.leder / personalet 7 Etter 7 uker skal det vurderes om tiltakene ikke strekker til og om saken henvises for systemrettet veiledning fra BFT. Foreldre informeres om denne muligheten tidlig i forløpet. Ped.leder/ styrer 1 Ped.leder