MØTEINNKALLING Kommunestyret

Transkript

1 Øyer kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Rådhuset - Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Kl Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 67/16 16/1342 SAKSPROTOKOLL - LEGEVAKT OG LEGESENTER I ØYER SENTRUM 68/16 16/1343 SAKSPROTOKOLL - FAKKELMANNEN 69/16 16/1197 SAKSPROTOKOLL - ÅREMÅLSTILSETTING AV RÅDMANN 70/16 16/1122 SAKSPROTOKOLL - PROSJEKT "TANKEPLASS" OFK 71/16 16/1341 SAKSPROTOKOLL - OPPHEVING AV VEDTAK I K-SAK 57/16: ENDRING AV TEKST I FORSKRIFT OM FEIE- OG TILSYNSORDNING PÅ HYTTE OG FRITIDSB 72/16 16/1198 SAKSPROTOKOLL - EIERPOLITIKK ØYER KOMMUNE /16 16/1337 SAKSPROTOKOLL - HØRINGSSVAR - NOU 2016:4 NY KOMMUNELOV 74/16 16/1235 SAKSPROTOKOLL - HØRINGSINNSPILL - UTKAST TIL LOV OM TILRETTELEGGING FOR UTBYGGING AV HØYHASTIGHETSNETT FOR ELEKTRONISK KOMMUNIK (BREDBÅNDSUTBYGGINGSLOVEN) 75/16 16/1352

2 SAKSPROTOKOLL - ÅPNING AV JAKT PÅ BEVER I ØYER 76/16 14/1326 SAKSPROTOKOLL - PLANID 153A - REGULERINGSENDRING - DEL AV LISETRA 2 - GBNR 23/20, 23/39 OG 23/6 SLUTTBEHANDLING 77/16 15/2248 SAKSPROTOKOLL - DETALJREGULERING - PLANID HAUGAN VEST SLUTTBEHANDLING 78/16 16/1393 SAKSPROTOKOLL - REFERATER 79/16 16/1460 SAKSPROTOKOLL - FORSKUTTERING SPILLEMIDLER MØTEPLASSEN ØYER IDRETTSPLASS - FINANSIERING

3 Øyer kommune SAKSPROTOKOLL - LEGEVAKT OG LEGESENTER I ØYER SENTRUM Saksbehandler: Sveinar Kildal Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/1342 Saksnr.: Utvalg Møtedato 58/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Sammendrag Det skal leies og framleies lokaler i forbindelse med nytt legekontor. Det tilrås at det etableres et legesenter i Øyer sogn med fastlegekontor (maks 6 leger), legevakt, privat fysikalsk institutt og andre tilbydere av helsetjenester. Bakgrunn for saken Med bakgrunn i kommunestyrevedtak den har det vært gjennomført flere forsøk på å få til en fremtidsrettet og god løsning for legekontor i Øyer. Det har i mellomtiden blitt bygget nytt legekontor på Helsehuset på Tretten for 2 fastleger. Det ble med basis i kommunestyrevedtaket fra igjen startet en prosess i januar 2016 for å flytte dagens legekontor i GE-bygget på Tingberg til Øyer sentrum. Selve kommunestyrevedtaket fra lyder som følger: 1. Legetjeneste i Øyer sogn lokaliseres til leide lokaler i Øyer sentrum. 2. Rådmannen gis i oppdrag å utarbeide kravspesifikasjon for leie av lokaler for kunngjøring i Doffinbasen 3. (ikke relevant) 4. Det utredes mulighet for og konsekvens av 2 private legehjemler i Øyer sogn, med avtalealternativer angående kommunens ansvar for lokale og sekr. 5. Nåværende og fremtidig behov for kommunale legehjemler i kommuner med tanke på samhandlingsreformen (admin: gjort og er del av planleggingen for Øyer sogn) 6. Planlegging og utforming av nytt legekontor i Øyer må skje i nært samarbeid med legene/helsepersonell Utgangspunktet for et nytt legekontor i Øyer sør har vært at dagens lokaler i GE bygget er for små, det er uhensiktsmessige innvendige løsninger og venterommet er for lite. Videre er arbeidsforholdene ikke tilfredsstillende. Et nytt legekontor må tjene de langsiktige behovene for Øyer og det tas sikte på 25 års levetid for et nytt legekontor. I et langsiktig perspektiv vektlegges det flere forhold som er viktige: - Befolkningsøkning fra 5000 til over 6000 innbyggere - Økning i destinasjonstrafikken fra dagens besøkende til over 1 million årlig besøkende - Økning i antall fritidsboliger fra ca til 6000 (ihht planen for «alengang»)

4 Sak 67/16 - Sykehuset innlandet har høyst sannsynlig fått ny plassering ved Mjøsbrua - Hafjell og Hunderfossen har ytterligere styrket sin nasjonale og internasjonale posisjon som reiselivsdestinasjon Rådmannen vurderer at det i lys av kortsiktige behov og de langsiktige utviklingstrekkene er nødvendig å bedre det medisinske tilbudet til både besøkende og innbyggere. Når et legekontor skal flyttes vil det være naturlig å se hvilke synergier et slikt løft kan gi for kommunen. Det er derfor skissert løsninger hvor tilbudet til befolkningen bedres og samkjøres. I anbudsprosessen er det derfor beskrevet at kommunen ønsker å etablere - Legekontor for inntil 6 fastleger - Samlokalisering med fysioterapi - Etablering av ny legevakt for øyeblikkelig hjelp og akutt medisinsk beredskap for utvidet lokalt medisinsk tilbud Det er i FSK den og KST den gitt orienteringer om prosessen for anskaffelse og foreslått løsning med utvidelse av legekontoret til også å omfatte legevakt og fysioterapi. Den foreslåtte løsning har fått positiv respons fra folkevalgte, ansatte, tilbydere, næringsaktører og ikke minst innbyggere. Det er nå to kommunale fastleger (2 årsverk) og to private fysioterapeuter (med totalt 150 % kommunalt driftstilskudd) på Tretten. Øyer sogn har tre private fastleger (3 årsverk), og to 100 % private fysioterapeuter. I tillegg har kommunen en 100 % turnuslege, og en 30 % kommuneoverlege (for de lovpålagte samfunnsmedisinske oppgaver) som jobber for begge sogn. Ved første tertialrapport 2016 ble opplyst at en evaluering av dagens fastlegestruktur ble satt i gang på slutten av mai. Saken skal framlegges for kommunestyret i desember. Dersom det ønskes kan dette utvides med fysioterapiorganiseringen i kommunen. Saken kan da bli framlagt for kommunestyret januar Kort om det rammeverket som regulerer kommunes ansvar og plikter Helse- og omsorgstjenesteloven I hht 3-2 i helse- og omsorgstjenesteloven skal kommunen blant annet tilby følgende: - Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder: a. legevakt, b. heldøgns medisinsk akuttberedskap - Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning Akuttmedisinforskriften. Det kommunale ansvaret er videre regulert gjennom forskriften ved at det skal være virksomhet som gjennom hele døgnet skal vurdere henvendelser om øyeblikkelig hjelp og foreta nødvendig oppfølging. Lege i vakt er del av den kommunale akuttmedisinske beredskap. Avtale mellom SiHF og kommunene Innenfor retningslinjer og forskrifter ble følgende avtalt mellom SiHF v/ Lillehammer og fastlegene: Fastlege / kommunal legevakt har ansvar for bl.a.: - Alle bruddskader med unntak av åpenbare feilstillinger - Mindre kutt og sårskader med hudsuturer - Diverse skader (flis, muskelrupturer, overtråkk, enkle brannskader) - Infeksjoner Side 2 av 64

5 Sak 67/16 Det er klare retningslinjer hvor hvilke skader som skal håndteres av hhv fastlege/legevakt, kirurgisk poliklinikk og akuttmottak. Det er i dag et etablert samarbeid om felles legevakt på Lillehammer. Kommunene Ringsaker, Gausdal, Øyer, Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron deltar i denne ordningen. Kommunene har forskjellige samarbeidsformer med Legevakten på Lillehammer og betaler i hht folketall og «åpningstid». Avtalen med Lillehammer som vertskommune skal reforhandles. Dette er meddelt Lillehammer kommune, men ikke startet opp. Rådmannens forslag til løsning Legekontoret Øyer har pt 5 fastleger (500 %), 1 kommuneoverlege (30 %), 1 turnuslege (100 %), 1 sykehjemslege (100 %) og 1 sykehjemsoverlege (10 %). Videre har kommunen plikt til å ha kommunelege(samfunnsmedisin) og legevakt. Både samfunnsmedisin og legevakt kan kjøpes av andre kommuner eller man kan ta større deler av denne plikten i egen regi. Rådmannen tilrår at det legges til rette for en styrking av det lokale tilbudet for legevakt. Samfunnsmedisin og sykehjemsmedisin er ikke påvirket av nytt legekontor i Øyer sør. Det etableres et fastlegekontor i Øyer sogn med dagens 3 private fastleger og kommunalt helsepersonell. Det tas høyde for at det i løpet av leieperioden vil bli behov for flere enn dagens antall leger så det er planlagt med inntil 6 kontorer. Det er også mulighet for at f eks jordmor og helsesøster kan bruke legekontoret for pasienter. Legekontoret og andre helsetjenester på Tretten vil ikke bli berørt av flyttingen av legekontoret i Øyer sør. Fysioterapi Det er to private fysioterapeuter i GE-bygget i dag. Disse to er interessert i en samlokalisering i et nytt felles legekontor. Fysio på Tretten flyttes ikke pga. tidligere vedtak (1981) om at det skal være fysio lokalisert på Tretten. Dersom kommunestyret ønsker en vurdering av dagens struktur med private fysioterapeuter kan administrasjonen inkludere dette i den varslede vurdering av fastlegestrukturen (jfr. tertialrapport 1/16). Det blir 2-3 behandlingsrom og en stor opptreningssal, med felles mottagelse og venterom med legekontoret. Side 3 av 64

6 Sak 67/16 Legevakt, øyeblikkelig hjelp og akutt medisinsk beredskap i Øyer Pr i dag har kommunen fastlegekontor i begge sogn. Fastlegene har bl.a. ansvar for øyeblikkelig hjelp og akuttmedisinsk beredskap på dagtid. Åpningstider kl Mellom kl og kl er tjenesten kjøpt hos den Interkommunale legevakten i Lillehammer (KST vedtak fra 2001). Det foreslås følgende ny modell Tidspunkt Hvor Forklaring Hafjell Legevakt og legekontor og Tretten legekontor Øyeblikkelig hjelp og akutt vaktberedskap som en del av fastlegetjenesten. Kan utvides ved behov og stor pågang for øyeblikkelig og akutt hjelp. Ny Hafjell Legevakt Helårs legevakt i Øyer med ansvar for akutte hendelser og øyeblikkelig hjelp. Endret Interkommunal legevakt Lillehammer Nattlegevakt kjøpes og leveres av det interkommunale samarbeidet. En lokal legevakt vil gi et betydelig bedre tilbud til Øyers innbyggere. På bakgrunn av behovet for et godt medisinsk tilbud til Hafjell og Hunderfossens besøkende med nasjonalanlegg for alpint, downhill sykling og en svært populær sommerdestinasjon for barn fra 2-15 år er det viktig å kunne tilby nærhet og god service for besøkende. Erfaringer fra lokal legevakt i Trysil tilsier at en tilsvarende løsning i Øyer vi kunne behandle 75 % av alle henvendelser. De resterende 25 % behandles av spesialisthelsetjenesten (sykehus avhengig av skade). Legevakten vil samarbeide med sykehuset Innlandet. Videre vil det etableres samarbeidsløsninger med Hafjell/Kvitfjell i forhold til skipatrulje og legedekning i alpindestinasjonene. Legevakten vil utstyres med bl..a. gjennomlysningsapparat (røntgen) for å diagnostisere bruddskader. Erfaring fra dagens legevakt på Lillehammer viser at det er besøkende fra Øyer til legevakten pr år. Det har vært gjennomført erfaringsinnhenting fra legevakten på Lillehammer og fra Trysil, samt sett på andre driftsmodeller for en legevakt. Driftsmodellen som foreslås er vurdert ut ifra flere forhold slik at en best mulig daglig drift kan etableres: - Økonomi - Bemanning - Åpningstider for legevakten - Helfo refusjonsordning - Samlet «kundegrunnlag» Etter erfaringer fra Trysil kommune vil Øyer kommune stå ansvarlig for driften slik at leger og akutt sykepleiere ansettes i kommunen og kommunen tar inn egenandeler og refusjoner fra HELFO. Antall hendelser fra Øyer pr i år ved den interkommunale legevakt er Justert etter våre åpningstider estimeres hendelser pr år. Endelig driftsmodell for legevakt utarbeides og vil bli innarbeidet i budsjett og handlingsplan Det er fra rådmennene i legevaktsamarbeidet (Ringsaker, Gausdal, Øyer, Ringebu, Sør-Fron og Nord- Side 4 av 64

7 Sak 67/16 Fron) tatt initiativ til å reforhandle avtalen med vertskommune Lillehammer i forbindelse med at Lillehammer kommune bygger ny legevakt på sykehuset. Lillehammer kommune har valgt å starte denne byggeprosessen uten at det er inngått ny avtale med de samarbeidende kommunene. Det foreslås at Øyer fortsetter i legevaktsamarbeidet i et redusert omfang og med en avtale om legevakt på natt. Leieavtalen med Skarpsno Hafjell AS Gjennomføring av anskaffelsesprosessen har vært i hht til lov om offentlige anskaffelser og publisert på Doffin den Med kunngjøring av rådmannens innstilling den til aktuelle tilbydere. Det er tatt forbehold om kommunestyrets endelige godkjennelse. Det ble i april 2016 avholdt møter med totalt 6 potensielle tilbydere av kontorlokaler hvor anbudsdokumentene ble gjennomgått. Frist for innlevering av tilbud var Det ble innlevert 2 tilbud og avholdt møter for gjennomgang av tilbudene og forhandlinger. Gjennomgang av tilbudene ble gjort sammen med leger, fysioterapeuter og sektorledelse, Plan&Utviklingsavdelingen og rådmannen. Det har gjennom prosessen vært innhentet juridisk bistand fra Adv Tallhaug ans. Rådmannen tilrår at det inngås leieavtale med Skarpsno Hafjell AS i nytt bygg som skal lokaliseres mellom Quality Hotel Hafjell og Hafjell Resort (Gjestegården). Arealet er stipulert til ca 1100 m2. Pris for leie er forhandlet og fastsatt til kr 2,0 mill pr år med årlig justering ihht KPI. Leieperioden er satt til år fra Det er utvidelsesmuligheter dersom det i leieperioden er behov for å bygge ytterligere større legekontor. Det avsettes parkering til HC og ansatte. Legekontoret har nærhet til buss. Det er egen inngang for ambulanse. Side 5 av 64

8 Sak 67/16 Endelig innvendig utforming vil bli gjort i forbindelse med rammesøknad for bygget og i samarbeid med de private fastlegene i Øyer, kommunalt ansatt helsepersonell og private fysioterapeuter i Øyer sogn. Det vil også bli lagt til rette for at andre tilbydere av helsetjenester kan leie seg inn i legekontoret slik at det kan oppnås et bredt tilbud til innbyggere og gjester. Fremleieinntekter tilfaller Øyer kommune. Økonomiske beregninger og risiko Det er gjort foreløpige beregninger for driften av det nye legesenteret og legevakten. Den endelig økonomiske konsekvens vil fremlegges KST i forbindelse med budsjett for 2017 og handlingsplan Det er gjort beregninger av den samlede kostnad og totale inntekter for driften av den akuttmedisinske plikten Øyer kommune har. Det er sentralt at KST gjøres kjent med de foreløpige økonomiske estimater og risikovurderinger for driften av det nye legesenteret med legevakt. Det er i driftsmodellen lagt et lavt anslag på antall konsultasjoner. Det er derfor lagt inn konsultasjoner pr år av de konsultasjoner fra Øyer som er på dagens legevakt på Lillehammer. I tillegg kan det være mulig at det vil komme fastboende fra Ringebu og Gausdal, samt besøkende til Skei og Kvitfjell. Rådmannen har valgt et moderat anslag for antall konsultasjoner for å redusere risiko. Legevakten bygger på modellen fra Trysil hvor det er etablert en kommunal legevakt som betjener gjester og fastboende. Leger og sykepleiere ansettes i kommunen slik at HELFOrefusjoner og egenandeler tilfaller kommunen. En slik modell fungerer svært bra i Trysil og det er enkelt å rekruttere leger til en slik driftsform. Det er ført samtaler med Alpinco om samkjøring av lege/skipatrulje for Hafjell Alpinsenter og dette kan også utvides til å omfatte Kvitfjell. Det er ikke forhandlet frem en avtale og derfor er det pt ikke inntatt inntekter i driftsmodellen da dette blir usikkert når saken skrives til FSK. Videre vil det kunne tenkes at Gausdal og Ringebu vil være interessert i en samarbeidsløsning, men rådmannen har valgt å beregne driftsmodellen slik at vi kan «stå på egne ben». Eventuelle samarbeidsløsninger vil være positivt for Øyer og det foreslås at kommunen ser positivt på dette dersom våre naboer ønsker dette. Rådmannen vil påpeke at det er usikkerhet og risiko knyttet til alle typer nye etableringer. Det er viktig å være kjent med risikofaktoren. De viktigste risikoelementene er: - Færre besøkende til legevakten enn pr år - Vesentlige endringer i refusjonssatser fra HELFO - Dyrere kjøp av nattlegevakt på Lillehammer enn forutsatt Foreløpig driftsmodellen viser en samlet netto økning for Øyer kommune i intervallet kr , mest sannsynlig ca. 1 million. Dette inkluderer drift av fastlegekontor, Hafjell legevakt, nattlegevakt og fysioterapi. Foreløpig økonomisk driftsmodell: Side 6 av 64

9 Sak 67/16 Bunnlinja ny Legesenter og Hafjell Legevakt Årlig drift 2017 (9/12 av året) Inntekter Øyer miniakutt og legevakt Omdisponering budsjett Inter Kom legevakt Opphør leieavtale GE Arealkostnader netto for Øyer kommune Kostnader Hafjell legevakt Nattlegevakt Lhr kjøp av tjenester Samarbeid med Skipatruljen/alpinco om medisinsk personell, avtale ikke forhandlet - - NETTO legesenter Øyer inkl fastlegekontor, fysio og legevakt m/miniakutt Til behandling i budsjett og handlingsplan, økning i kostnader avsatt allerede i budsjett for Netto tilleggsbevilgning for nytt legesenter, årlig netto økning basert på reforhandlet avtale med Lhr og nytt bygg i Øyer med innflytting Vurdering Rådmannen tilrår at oppfølging av vedtak i KST den skjer ved inngåelse av leieavtale med Skarpsno eiendom Hafjell ved Per Tore Teksum, med oppstart den i hht til kontrakt. På tross av trange økonomiske rammer tilrår rådmannen at det prioriteres nytt legesenter i kommunen for å bedre tilbudet til innbyggerne og den økende mengde besøkende til destinasjonen. Rådmannens mandat i hht KST vedtak er «legetjeneste i Øyer sogn». Rådmannen har i utarbeidelse og gjennomføring av saken funnet det riktig å foreslå at fysioterapeuter, som nå er lokalisert i GE bygget, også blir tatt med i etableringen av ny «legetjeneste i Øyer sogn». Videre har rådmannen vurdert det slik at «legetjeneste i Øyer sogn» også bør inkludere en legevaktsordning. Rådmannen tilrår at «legetjeneste i Øyer sogn» inkluderer fysioterapi og legevakt i tillegg til det tradisjonelle fastlegekontoret. Videre tilrår rådmannen at vurdering av kommunale vs. private leger i kommunen ikke gjøres i forbindelse med flytting av legekontoret fra GE-bygget til Øyer sentrum da dette vil komplisere flytteprosessen. Rådmannen tilrår at det i planperioden vurderes en ny ordning for private vs. kommunale leger i hele kommunen. Rådmannens forslag til innstilling: 1. KST gir sin tilslutning til flytting av Øyer legekontor fra GE-bygget til nye lokaler i bygget til Skarpsno Hafjell AS og delegerer signeringsmyndighet, i tråd med føringer gitt i dette saksfremlegget, til rådmannen. 2. Endelige driftskostnader for legekontor og legevakt innarbeides og vedtas i økonomiplan FSK blir fortløpende orientert om oppstartsprosessen av Hafjell legevakt, og at en evaluering for første driftsår(2017) framlegges KST innen Vurdering av private vs. kommunale fastleger fremlegges KST innen februar Sveinar Kildal Rådmann Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 58/16 Behandling: Møtet hevet for gruppemøte. Møtet satt. Side 7 av 64

10 Sak 67/16 Høyre, SP og SV v/stein Plukkerud fremmet følgende tillegg til rådmannens forslag: «Rådmannen bes om å gi en mere detaljert orientering for kommunestyret». Høyre, SP og SV v/stein Plukkerud fremmet følgende forslag til nytt punkt 4: «Rådmannen bes om å legge fram prognoser for kommunestyret i forhold til de økonomiske konsekvensene ved etablering av egen legevakt». Det ble først stemt punkt for punkt. Punkt 1 enstemmig vedtatt som rådmannens forslag. Punkt 2 enstemmig vedtatt som rådmannens forslag. Punkt 3 enstemmig vedtatt som rådmannens forslag. Høyre, SP og SVs forslag om tillegg enstemmig vedtatt. Høyre, SP og SVs forslag om nytt punkt 4 vedtatt med 6 mot 1 stemme. Det ble så stemt over rådmannens forslag med vedtatt tillegg og nytt punkt som ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: 1. KST gir sin tilslutning til flytting av Øyer legekontor fra GE-bygget til nye lokaler i bygget til Skarpsno Hafjell AS og delegerer signeringsmyndighet, i tråd med føringer gitt i dette saksfremlegget, til rådmannen. 2. Endelige driftskostnader for legekontor og legevakt innarbeides og vedtas i økonomiplan FSK blir fortløpende orientert om oppstartsprosessen av Hafjell legevakt, og at en evaluering for første driftsår(2017) framlegges KST innen Vurdering av private vs. kommunale fastleger fremlegges KST innen februar Rådmannen bes om å gi en mere detaljert orientering for kommunestyret. 4. Rådmannen bes om å legge fram prognoser for kommunestyret i forhold til de økonomiske konsekvensene ved etablering av egen legevakt Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 67/16 Behandling: Ordfører holdt en kort innledning. Rådmannen ble i møtet i formannskapet bedt om å legge fram prognoser i forhold til de økonomiske konsekvensene ved etablering av egen legevakt og en mer detaljert orientering for kommunestyret. Rådmannen imøtekom oppfordringen og holdt en utfyllende orientering. Etter rådmannens orientering ble informasjonen utdelt til medlemmene i kommunestyret. Nisveta Tiro (SV) fremmet følgende forslag: «1. KST gir sin tilslutning til flytting av Øyer legekontor fra GE-bygget til nye lokaler i bygget til Skarpsno Hafjell AS og delegerer signeringsmyndighet til rådmannen. 2. Endelige driftskostnader for legekontor innarbeides og vedtas i økonomiplan Side 8 av 64

11 Sak 67/16 3. Arbeidet med etablering av legevakt utsettes til det fremlegges en mere detaljert plan som viser kostnader, utfordringer og konsekvenser av etablering av lokal legevakt». Arne Finn Brekke (AP) fremmet følgende forslag til tillegg: «Legekontoret og andre helsetjenester på Tretten vil ikke bli berørt av flyttingen av legekontoret i Øyer sør». Arne Finn Brekke (AP) ba om gruppemøte. Møtet hevet for gruppemøte. Møtet satt. Arne Finn Brekke (AP) fremmet følgende omforente forslag for Høyre og AP: «1.Tillegg til formannskapets innstilling pkt 1.leier nødvendige arealer til Øyer legekontor og fysioterapi. 2. Endelige kostnader til legekontor og fysioterapi innarbeides i økonomiplan Det arbeides videre med legevakt og kontakt med Lillehammer og en avklaring av fremtidige kostnader ved interkommunal legevakt». SP ba om gruppemøte. Møtet hevet for gruppemøte. Møtet satt. Ordføreren ba gruppelederne møtes og komme med et omforent forslag. Møtet hevet for gruppeledermøte. Møtet satt. Forslagene fra Nisveta Tiro (SV) og omforent forslag for H og AP ble trukket. Ordføreren fremmet følgende omforente forslag: «1. KST gir sin tilslutning til flytting av Øyer legekontor fra GE-bygget til nye lokaler i bygget til Skarpsno Hafjell AS og delegerer signeringsmyndighet til rådmannen. 2. Endelige driftskostnader for legekontor og fysioterapi innarbeides og vedtas i økonomiplan Arbeidet med etablering av legevakt utsettes til det fremlegges en mere detaljert plan som viser kostnader, utfordringer og konsekvenser av etablering av lokal legevakt. Parallelt utredes kostnader, utfordringer og konsekvenser av en interkommunal legevakt. Legges frem for KST innen ». Jon Halvor Midtmageli (SP) reiste spørsmål om han kan kunne unnlate å stemme i saken. Hans spørsmål ble vurdert i henhold til bestemmelsene i kommuneloven 35, og ordføreren konkluderte med at han ikke kunne unnlate å stemme i saken. «Tilstedeværende medlemmer har stemmeplikt, men kan stemme blankt ved valg og tilsettinger (kommuneloven 40 nr.2)» Det ble stemt over omforent forslag som ble vedtatt med 24 mot 1 stemme. Vedtak: 1. KST gir sin tilslutning til flytting av Øyer legekontor fra GE-bygget til nye lokaler i bygget til Skarpsno Hafjell AS og delegerer signeringsmyndighet til rådmannen. Side 9 av 64

12 Sak 67/16 2. Endelige driftskostnader for legekontor og fysioterapi innarbeides og vedtas i økonomiplan Arbeidet med etablering av legevakt utsettes til det fremlegges en mere detaljert plan som viser kostnader, utfordringer og konsekvenser av etablering av lokal legevakt. Parallelt utredes kostnader, utfordringer og konsekvenser av en interkommunal legevakt. Legges fram for KST innen Vurdering av private vs. kommunale fastleger fremlegges KST innen februar Forslaget fra Arne Finn Brekke (AP) ble ikke tatt opp til votering da dette ble uteglemt. Forslaget fremmes på nytt i forbindelse med kommunestyrebehandling om legevakt. Side 10 av 64

13 Øyer kommune SAKSPROTOKOLL - FAKKELMANNEN Saksbehandler: Sveinar Kildal Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/1343 Saksnr.: Utvalg Møtedato 60/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Sammendrag Bevaring av Fakkelmannen for fremtiden. Bakgrunnen for Fakkelmannen I en så vidt utradisjonell og krevende sak kan det være viktig å gå tilbake til starten. Fakkelmannen ble før OL i 1994 hugget ut på initiativ fra kommunens rådmann Svein Rønning og skogbrukssjef Carl Olav Holen. Fakkelmannen skulle være et bevis på bærekraftig skogsdrift og ble støttet av OL1994 og skogbruksinteresser. Planen var at Fakkelmannen skulle replantes og gro igjen. Fakkelmannen ble replantet. Øyer kommune har ikke hatt noen formell rolle i tilknytning til Fakkelmannen. Eierskapet til Fakkelmannen har vært hos de berørte grunneiere og det har vært ønske fra grunneierne om å ta ut tømmer i skogen inntil Fakkelmannen. Alle har følt et eierskap til Fakkelmannen, men ingen har egentlig hatt det. I tiden etter OL ble Fakkelmannen en stolthet for bygda og den stadig voksende hyttebebyggelsen. Linda Eide gjorde Fakkelmannen enda mer kjent gjennom programmet Norsk attraksjon på NRK. Næringslivet har engasjert seg for å bevare dette ikonet og har de siste 5 årene hatt en avtale med grunneierne for å sikre at det kunne tynnes. Men siden hele poenget med Fakkelmannen var at den skulle gro igjen så har det kun vært avtalt å tynne løvtrær og ikke gran. Det er grana som har skapt de hårete leggene og «håret på brøstet». I avtalen fra desember 2015 ble man enige om også å ta gran slik at Fakkelmannen kunne fremstå som nyfrisert til UngdomsOL Gjennom årenes løp har Fakkelmannen blitt et ikon og kjennemerke for Øyer, Hafjell og Hunderfossen. Det er mye stolthet at Fakkelmannen fortsatt lever, og det er et felles ønske om å bevare Fakkelmannen. Rådmannen har over 3 år jobbet med ulike løsninger for bevaring av Fakkelmannen og fremmer derfor forslag om bruk av Plan og bygningsloven for å sikre den kulturhistoriske verdien Fakkelmannen har.

14 Sak 68/16 Prosessen med grunneierne Grunneiere: Arne Johan Degnes Svein Løken Inger Margrethe Sveen Øivind Klophaugen Kjell Rusten Anne Lise R Nordlien og Jan Erik Nordlien Odd Arne Steinfinnsbø Erling Jevne Magnar Tore Jevnehaugen Det er totalt 10 gnr/bnr med 10 eiere som eier totalt 350 da i området i og rundt Fakkelmannen. Selve Fakkelmannen er på 40 da og har en høyde på 360 m. For å bevare en ramme rundt Fakkelmannen som ikke skal hugges er det nødvendig å verne og sikre 350 da. Det har over 3 år vært ført samtaler med grunneierne om hvordan man kan få til frivillige løsninger. Den inngåtte avtale mellom fem grunneiere (de fem grunneierne som eier de 40 da) og Øyer Næringsråd er en 5-årig avtale. Og til stadighet fremkommer det ønske fra enkelte grunneiere om å gjennomføre hugst. Når formålet settes til å bevare Fakkelmannen i minst 50 år så vil det medføre at 5-årige avtaler skal reforhandles 10 ganger og trolig må nye ledere, gårdbrukere, politikere mv sette seg inn i bakgrunn og eierskap for Fakkelmannen. Avtalen, som ikke tillater tynning av gran, har gitt de fem grunneierne tilsammen kr i årlig kompensasjon. Dette oppleves som både tidkrevende og dyrt. De 10 grunneierne ser gjerne at Fakkelmannen kan bestå som et ikon, men vil ikke selv ta ansvaret for dette. Ulike modeller for eierskap har vært vurdert. Nullalternativet har vært å fortsette med dagens 5-årige løsning. Dagens løsning oppleves OK, men er dyr og kronglete for alle parter. Alternativ 1 var å vurdere makeskifte slik at grunneierne kunne få annen skog Øyer kommune rådde over. Det var ikke enighet blant grunneierne om en slik løsning. Alternativ 2 har vært å inngå en langsiktig leieavtale med grunneierne. Rådmannen vurderer dette som en dyrere løsning for kommunen når formålet er å bevare Fakkelmannen for minst 50 år frem i tid. Alternativ 3 har vært å selge de omtalte 350 da til andre private en enkelt eier - som vil kunne tenke seg å eie ikonet. Salg til en eier vil gjøre bevaring lettere enn når det er flere grunneiere som til enhver tid skal være enige om hugst, avtaler mv. Dette fremstår i midlertidig som en mer usikker løsning fordi vedkommende eier vil kunne miste interessen Side 2 av 64

15 Sak 68/16 for skjøtsel og vedlikehold i det lange løp. Dessuten har man ikke funnet en enkelt person som er villig til å eie og bevare Fakkelmannen. Videre er det slik at det sitter svært langt inne hos grunneierne å selge. Skogeiere er ikke veldig motivert for å selge skog eller å ha noen ufrivillige begrensninger på hugst/bruk av egen skog. På bakgrunn av de ulike frivillige modeller som har vært vurdert, og som ikke fører frem, mener rådmannen at eneste løsning for å bevare Fakkelmannen er å verne Fakkelmannen ihht PBL 11-7 og 11-9 og samtidig vedta midlertidig forbud mot tiltak i området ihht PBL Det foreslås at det gjennomføres forhandlinger med grunneierne med de føringer som dette saksfremlegget beskriver. Dersom ikke dette fører frem vil kommunen ekspropriere de angitte arealene. Kulturminneloven gir åpning for å definere Fakkelmannen som et kulturminne hvor det er «spor etter menneskelig aktivitet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til». Det er kommunes vurdering at Fakkelmannen er et viktig historisk monument som har nasjonal kjennskap etter OL i Videre har Fakkelmannen stor lokal kulturverdi som ikon for den sørlige delen av Gudbrandsdalen og ikke minst Øyers befolkning og gjester. Rådmannen vurderer at Fakkelmannen er et viktig kulturminne for Øyer. Det er slik at når en kommune selv ønsker å bevare/verne kulturminner så brukes PBL som lovhjemmel og ikke kulturminneloven som er departementet/riksantikvarens ansvar. Politisk behandling i Øyer Fakkelmannen har tidligere vært oppe til politisk behandling og senest i K-sak 121/15 (møte ) hvor det ble inngått en midlertidig avtale mellom kommunen og berørte grunneiere i forbindelse med garanti om erstatning for hugst slik at Fakkelmannen kunne ryddes for gran til UngdomsOL Det ble i budsjettet for 2014 avsatt kr til «utkjøp av enkelte grunneiere» og det ble antatt at det var mulig å komme frem til enighet med alle grunneiere om en kombinasjon av makeskifte og/eller frivillig utkjøp av areal i og rundt Fakkelmannen. Det foreslås nå at Øyer kommune tar et samfunnsansvar for Fakkelmannen og på bakgrunn at kommersielt salg ikke er mulig eller ønskelig og at Fakkelmannen vanskelig lar seg bevare med en «løs» organisering av eierskapet rundt Fakkelmannen kan det være eneste farbare vei at kommunen erverver 350 da fra grunneierne. Nettopp fordi grunneierne ikke blir enige om en felles farbar vei og kommunen ser det som sentralt at Fakkelmannen består som et ikon for både fastboende og gjester til Hafjell og Hunderfossen. Hva er Fakkelmannen verdt? Fakkelmannen vil aldri bli «butikk» og det legges ikke til grunn at det er kommersielle verdier som kan regne hjem et erverv av Fakkelmannen. Verdivurdering av Fakkelmannen må gjøres ut i fra et samfunnsansvar for å bevare arven fra OL i 1994 og understøtte den plassen ikonet har fått i hjertet på både fastboende og turister til Gudbrandsdalen. En verdivurdering av Fakkelmannen vil være subjektiv, men dersom Fakkelmannen gror igjen eller ødelegges av hugst så vil dette får et stort negativt omdømme for Øyer og destinasjon Hafjell. Et negativt omdømme er kostbart for en konkurranseutsatt destinasjon. Videre er ødelagt stolthet blant innbyggerne også vanskelig å sette en prislapp på. Side 3 av 64

16 Sak 68/16 Landbrukskontoret beregnet verdien av skog og grunn til å være kr Grunneierne mener Fakkelmannen har en verdi for samfunnet på 5 mill. Dagens leiepris for de 40 da (som er selve ikonets areal) er kr og dette gir en pris i et 40 års perspektiv på ca 2,8 mill. Rådmannen vurderer at Øyer kommune erverver 350 da for kr 3,6 mill. Dette beløpet vil tilsvare en årlig leie på kr i ca 50 år fremover. Og at det med dette vedtaket iverksettes midlertidig forbud mot tiltak ihht PBL13-1 og at området i og rundt Fakkelmannen vernes i kommunes arealplan. Rådmannen vurderer at både innbyggere og besøkende vil oppleve det som positivt at kommunen «ordner opp i» Fakkelmannen slik at ikonet kan bevares best mulig for ettertiden. Finansiering Kommunen er inne i en anstrengt økonomisk situasjon. Det vurderes at behovet for å verne Fakkelmannen som et viktig kulturminne er stort og tidspunktet for å gjøre dette er i 2016 fordi nåværende avtale mellom grunneiere og Næringsrådet opphørte For å unngå fem nye år med usikkerhet så anbefales å iverksettes prosessen med erverv nå. Videre skal det tilsettes ny rådmann og det er ønskelig å få på plass Fakkelmannen uten at ny rådmann trenger å ta fatt på denne saken også. Erverv av tomtegrunn kan lånefinansieres. Rådmannen tilrår at erverv i denne saken lånefinansieres. Det anslås at skogskjøtsel gjennomføres hvert annet år og kostnaden for tynning og pleie har vært ca kr for hver gang det har vært gjennomført. Det foreslås at det bevilges årlig kr 5000 til skogpleie fra driftsbudsjettet og at dette til sektor Kultur og Fritid. Konklusjon Rådmannen tilrår at kommunen verner Fakkelmannen med hjemmel i PBL og således sikrer Fakkelmannen som kulturminne. Totalt vernes 350 da og kommunen iverksetter en prosess med vern og erverv av det vernede området. Kommunen vil søke å komme frem til en forhandlet avtale med grunneierne. Alternativt vil kommunen kreve eiendommene avstått ved ekspropriasjon. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret ønsker å bevare Fakkelmannen som et verneverdig kulturminne i kommunen ihht PBL 11-7 og Kommunestyret nedlegger midlertidige forbud mot tiltak ihht PBL 13-1 i det planlagte vernede området. 3. Kommunestyret ber Rådmannen igangsette prosessen med erverv av 350 da grunn med påstående skog fra de berørte grunneierne. Avtaler med grunneiere og erstatningsbeløp skal forelegges og godkjennes av KST innen Sveinar Kildal Rådmann Side 4 av 64

17 Sak 68/16 Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 60/16 Behandling: Ordføreren fremmet følgende forslag til nytt punkt 4: «Kommunestyret ber rådmannen undersøke mulighetene for delfinansering av erstatningsbeløpet for eksempel fra Sparebankstiftelsen DNB, andre stiftelser og andre mulige samarbeidsparter». Arne Finn Brekke (AP) fremmet følgende forslag til nytt punkt 5: «For å finansiere bevaringen av Fakkelmannen ber kommunestyret rådmannen/ordføreren jobbe for å opprette en stiftelse. Stiftelsen bør bestå av representanter fra kommunen, næringslivet, fylkeskommunen og riksantikvaren ved eventuell verning og eventuelt andre». Det ble først stemt punkt for punkt. Punkt 1 enstemmig vedtatt som rådmannens forslag. Punkt 2 enstemmig vedtatt som rådmannens forslag. Punkt 3 enstemmig vedtatt som rådmannens forslag. Ordførerens forslag til nytt punkt 4 vedtatt med 6 mot 1 stemme. Arne Finn Brekkes forslag til nytt punkt 5 falt med 5 mot 2 stemmer. Det ble så stemt over rådmannens forslag med vedtatte endringer som ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: 1. Kommunestyret ønsker å bevare Fakkelmannen som et verneverdig kulturminne i kommunen ihht PBL 11-7 og Kommunestyret nedlegger midlertidige forbud mot tiltak ihht PBL 13-1 i det planlagte vernede området. 3. Kommunestyret ber Rådmannen igangsette prosessen med erverv av 350 da grunn med påstående skog fra de berørte grunneierne. Avtaler med grunneiere og erstatningsbeløp skal forelegges og godkjennes av KST innen Kommunestyret ber rådmannen undersøke mulighetene for delfinansering av erstatningsbeløpet for eksempel fra Sparebankstiftelsen DNB, andre stiftelser og andre mulige samarbeidsparter. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 68/16 Behandling: Ordføreren holdt en kort innledning. Arne Finn Brekke (AP) fremmet følgende forslag til nytt punkt 3: «Pkt 3.1 Kommunestyret ber om at bevaring av Fakkelmannen innarbeides i kommuneplan for Øyer. Side 5 av 64

18 Sak 68/16 Pkt 3.2 Kommunestyret ber rådmannen igangsette prosessen med erverv av 350 dekar grunn med påstående skog fra de berørte grunneierne. Forslag til avtaler med grunneiere og erstatningsbeløp skal forelegges og godkjennes av kommunestyret innen Pkt 3.3 Forutsetningen for bevaringen av Fakkelmannen er at næringslivet, offentlige etater, stiftelser med flere, deltar. Forslag til organisering og finansiering forelegges og godkjennes av kommunestyret innen ». Det ble stemt punkt for punkt. Formannskapets innstilling punkt 1 ble vedtatt med 23 mot 2 stemmer. Formannskapets innstilling punkt 2 ble enstemmig vedtatt. Arne Finn Brekkes (AP) forslag til nytt punkt 3 ble vedtatt med 24 mot 1 stemme. Formannskapets innstilling punkt 4 ble vedtatt med 24 mot 1 stemme. Formannskapets innstilling med nytt punkt 3 ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kommunestyret ønsker å bevare Fakkelmannen som et verneverdig kulturminne i kommunen ihht PBL 11-7 og Kommunestyret nedlegger midlertidige forbud mot tiltak ihht PBL 13-1 i det planlagte vernede området Kommunestyret ber om at bevaring av Fakkelmannen innarbeides i kommuneplan for Øyer. 3.2 Kommunestyret ber rådmannen igangsette prosessen med erverv av 350 dekar grunn med påstående skog fra de berørte grunneierne. Forslag til avtaler med grunneiere og erstatningsbeløp skal forelegges og godkjennes av kommunestyret innen Forutsetningen for bevaringen av Fakkelmannen er at næringslivet, offentlige etater, stiftelser med flere, deltar. Forslag til organisering og finansiering forelegges og godkjennes av kommunestyret innen Kommunestyret ber rådmannen undersøke mulighetene for delfinansering av erstatningsbeløpet for eksempel fra Sparebankstiftelsen DNB, andre stiftelser og andre mulige samarbeidsparter. Side 6 av 64

19 Øyer kommune SAKSPROTOKOLL - ÅREMÅLSTILSETTING AV RÅDMANN Saksbehandler: Anne Hjelmstadstuen Jorde Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/1197 Saksnr.: Utvalg Møtedato 61/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg: Ingen Sammendrag: Det anses ikke som ønskelig å gå tilbake til åremålstilsetting av rådmann i Øyer kommune. Bruk av åremål vil kunne ha negativ effekt på søkergrunnlag og lønnsnivå. Arbeidsavtale, lederavtale og hovedtariffavtale gir politikerne handlingsrom i de tilfeller det er behov for utskifting ved ikke oppnådde resultat. Saksutredning: I forbindelse med at ansettelsesutvalget for rekruttering av ny rådmann har gjennomført minihøring av profil på stillingen, har flere tatt til orde for at åremålstilsetting bør benyttes ved tilsettingen. Øyer kommune hadde fram til tilsetting av nåværende rådmann, åremålstilsetting. Forrige rådmann var ansatt på åremål, med en åremålsperiode på seks år, som ble forlenget med seks nye år. Det er kommunestyret selv som tilsetter rådmann. Bruk av åremålstilsetting er et ledd i avklaringer av lønns- og arbeidsvilkår. For å gjøre rekrutteringsprosessen forutsigbar er det ønskelig at kommunestyret tar stilling til spørsmål om bruk at åremålstilsetting før utlysing. Det følger av Arbeidsmiljøloven at fast ansettelse skal være hovedregelen, men nr. 1 gir hjemmel for åremålstilsetting av «øverste leder av virksomheten». Åremål vil si at en tilsettelse gjelder for et begrenset antall år, selv om stillingen er permanent og funksjonene tilknyttet denne er av varig karakter. Når åremålet utløper skal vedkommende som hovedregel fratre stillingen, eventuelt tilsettes for en ny periode, eventuelt tilsettes fast. Kommuneloven 24 nr. 2: «Kommunestyret [ ] kan selv bestemme at ledende administrative stillinger skal besettes på åremål. Slikt åremål skal være på minst seks år.» Det er ingen sperre mot tilsetting på nytt når åremålsstillingen løper ut, og det er heller ikke noe i veien for at man fra et visst tidspunkt går over til fast tilsettingsforhold.

20 Sak 69/16 Hovedtariffavtalen ( ) del A: 2.4 Åremålsstillinger For stillinger der det med hjemmel i arbeidsmiljøloven, kommuneloven eller opplæringsloven tilsettes på åremål, gjelder nedenstående bestemmelser: En åremålsperiode skal være minimum seks år. Arbeidstakere tilsatt i åremålsstilling, skal underrettes om hvorvidt tilsettingen forlenges for en ny åremålsperiode senest ett år før tilsettingsforholdet opphører. Ved forlengelse kan ny åremålsperiode være kortere enn seks år. I tilfeller der det er knyttet retrettstilling til en åremålstilsetting, skal lønns- og arbeidsvilkår for retrettstillingen avtales så tidlig som mulig. Vurdering: Bakgrunnen for bruk av åremål har vært at det stilles større og større krav til ledelse, resultater målbevissthet, omstilling og fornyelse av offentlig sektor. Tanken har vært at det har skapt bedre ledelse og bedre tjenester hvis en skifter ut toppleder med jevne mellomrom. Færre og færre kommuner bruker nå åremålstilsetting ved tilsetting av rådmann. En KSrapport fra et par år tilbake viste at i overkant av 20 % av landets kommuner fortsatt praktiserer en slik ordning. Åremålstilsetting har både sterke og svake sider. De sterke sidene er at kommunen og ledergruppa kan bli tilført ny kunnskap utenfra. Et skifte av øverste leder kan bety mer omstilling og fornyelse, og et skifte kan medføre bedre ledelse og derav bedre tjenester. På den andre sida koster rekrutering av rådmann tid, penger og ressurser. Historikk og oversikt over oppfølging av politiske vedtak må innarbeides over tid. Man vil derfor kunne miste stabilitet og erfaring som følge av åremålstilsetting. Forutsigbarhet for både organisasjonen og folkevalgte vil gå tapt når åremålsperioden utløper. En åremålstilsetting kan virke mindre attraktiv for gode ledere, det kan derfor måtte påregnes færre søkere og høyere lønnsnivå enn i ordinær fast tilsetting. Evt. bruk av retrettstilling. Åremålstilsetting erstatter ikke løpende, tett og god oppfølging av rådmann, med klart definerte mål og resultatkrav for gjennomføring av politiske vedtak. Åremål må ikke anses for å være «forlenga prøvetid». Åremål vil heller ikke erstatte metoder og regler som bør avtales hvis det skulle oppstå uønskede forhold undervegs. Slike forhold må håndteres fortløpende, en kan ikke vente til åremålsperioden er over. Det anses ikke som ønskelig å gå tilbake til åremålstilsetting av rådmann i Øyer kommune. Bruk av åremål vil kunne ha negativ effekt på søkergrunnlag og lønnsnivå. Arbeidsavtale, lederavtale og hovedtariffavtale gir politikerne handlingsrom i de tilfeller det er behov for utskifting ved ikke oppnådde resultat. Side 2 av 64

21 Sak 69/16 Rådmannens forslag til innstilling: Det gjeninnføres ikke åremålstilsetting av rådmann i Øyer kommune. Sveinar Kildal Rådmann Anne Hjelmstadstuen Jorde Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 61/16 Behandling: Av saksdokumentet fremgår det at det er rådmannen som innstiller. Dette er feil da det er ordfører som innstiller. Saken vil bli korrigert før behandling i kommunestyret. Enstemmig vedtatt som ordførerens innstilling. Formannskapets innstilling: Det gjeninnføres ikke åremålstilsetting av rådmann i Øyer kommune. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 69/16 Behandling: Jon Halvor Midtmageli (SP) fremmet følgende forslag: «Åremålstilsetting av rådmann i Øyer gjeninnføres». Ved alternativ avstemming ble formannskapets innstilling vedtatt med 18 mot 7 stemmer. Vedtak: Det gjeninnføres ikke åremålstilsetting av rådmann i Øyer kommune. Side 3 av 64

22 Øyer kommune SAKSPROTOKOLL - PROSJEKT "TANKEPLASS" OFK Saksbehandler: Frode Fossbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/1122 Saksnr.: Utvalg Møtedato 62/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg: «TANKEPLASS», konseptskisse OFK Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Sammendrag: Rådmannen ber i denne saken kommunestyret ta stilling til Øyer kommunes deltakelse i prosjektet «Tankeplass». Prosjektet har som mål å vitalisere Pilegrimsleden med installasjoner som gir vandrere et sted for ro og hvile. Øyer kommune forutsettes å bidra med kr til prosjektet, tilskuddet kan fordeles over 2 år. Saksutredning: Oppland Fylkeskommune inviterer alle kommunene i Oppland hvor Pilegrimsleden går til prosjektet «Tankeplass». Målet med prosjektet er å vitalisere pilegrimsleden med installasjoner som gir den vandrende et sted for ro, hvile og refleksjon, en "Tankeplass". Disse installasjonene skal ha et høyt kunstnerisk og håndverksmessig nivå og bør tåle bruk og værslitasje. Prosjektet bygger oppunder regionale føringer når det gjelder reiseliv, folkehelse, bruk av kunst og kultur i stedsutviklingen, vern og bruk av kulturminner. Som det går fram av prosjektbeskrivelsen, tas det sikte på et kostnadsnivå på ca kr pr verk eksklusiv utviklingskostnader. Det betyr at det ikke tas sikte på å benytte store navn fra utlandet med et høyt kostnadsnivå. Kunstnere/kunsthåndverkere/arkitekter fra Oppland og Hedmark kan være aktuelle å engasjere, såfremt de tilfredsstiller det kvalitetsnivået som det legges opp til. Som det går fram av finansieringsplanen, forutsettes det et tilskudd fra deltakende kommuner på kr pr verk. Dette beløpet er beskjedent i forhold til den totale investeringen som gjøres, men er viktig for å sikre et kommunalt eierskap. Det ønskes at kommunen skal stå som eier av de ferdige verkene og sørge for drift og vedlikehold. Tilskuddet kan fordeles over to budsjettår, 2017 og Vurdering: Øyer kommune er involvert i flere kunst- og utviklingsprosjekter. Bl.a. «Vegskille» (Kunst som stedsutvikling) på Tretten, hvor første del av prosjektet er fullført i form av kunstverket

23 Sak 70/16 #kroppen13 på Stav. Videre har det blitt gjennomført et omfattende stimerkingsprosjekt på 80 km sentrumsnære turstier. Det jobbes også aktivt med stedsutvikling Øyer sentrum/sør i forbindelse med sentrumsplanen. Prosjektet «Tankeplass» skiller seg noe fra de nevnte prosjektene. Det er relativt beskjeden økonomisk involvering fra Øyer kommunes side, og et høyt sentralfinansiert tilskudd. Det er forventet høyt kunstnerisk nivå på verkene, som vil være en berikelse for vandrere langs Pilegrimsleden og, ikke minst, innbyggere og besøkende i Øyer. Pilegrimsleden gjennom Øyer går til stor del i terrenget gjennom skog og gammelt kulturlandskap. Tjodvegen og andre gamle ferdselsårer skaper et vakkert bindeledd mellom historie og samtid. Leden passerer flere fine utsiktspunkter, hvor et kunstverk vil skape en ny og spennende ramme for hvile, refleksjon og ettertanke. Rådmannen vurderer prosjektet til å være en stor mulighet for Øyer kommune til å øke attraktivitet på Pilegrimsleden gjennom kommunen, som kan føre til større aktivitet og vandring både for lokale fastboende, besøkende og pilegrimsvandrere. Rådmannens forslag til innstilling: Øyer kommune ønsker å delta i prosjektet «Tankeplass», og melder sin interesse til Oppland Fylkeskommune. Prosjektet støttes med et tilskudd på kr fordelt over 2 år, med kr i 2017 og kr i Vedtaket forutsetter positiv behandling i forbindelse med økonomiplan og årsbudsjett Sveinar Kildal Rådmann Frode Fossbakken Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 62/16 Behandling: Enstemmig vedtatt som rådmannens forslag. Formannskapets innstilling: Øyer kommune ønsker å delta i prosjektet «Tankeplass», og melder sin interesse til Oppland Fylkeskommune. Prosjektet støttes med et tilskudd på kr fordelt over 2 år, med kr i 2017 og kr i Vedtaket forutsetter positiv behandling i forbindelse med økonomiplan og årsbudsjett Side 2 av 64

24 Sak 70/16 Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 70/16 Behandling: Enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling. Vedtak: Øyer kommune ønsker å delta i prosjektet «Tankeplass», og melder sin interesse til Oppland Fylkeskommune. Prosjektet støttes med et tilskudd på kr fordelt over 2 år, med kr i 2017 og kr i Vedtaket forutsetter positiv behandling i forbindelse med økonomiplan og årsbudsjett Side 3 av 64

25 Øyer kommune SAKSPROTOKOLL - OPPHEVING AV VEDTAK I K-SAK 57/16: ENDRING AV TEKST I FORSKRIFT OM FEIE- OG TILSYNSORDNING PÅ HYTTE OG FRITIDSB Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/1341 Saksnr.: Utvalg Møtedato 57/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): K-sak 57/16 i møte Sammendrag: Kommunestyrets vedtak i K-sak 57/16 om endring av tekst i forskrift om feie- og tilsynsordning på hytte og fritidsboliger, ble fattet uten at de formelle kravene i forvaltningslovens 37 om blant annet forhåndsvarsling, var fulgt. På dette grunnlag rår rådmannen kommunestyret om å oppheve sitt vedtak i K-sak 57/16. Saksutredning: Kommunestyret ble i K-sak 57/16 invitert til å godkjenne endret tekst i forskrift om feie- og tilsynsordning på hytte- og fritidsboliger. Kommunestyret fattet vedtak i samsvar med innstilling fra rådmannen. Det viser seg at prosedyrereglene i forvaltningslovens 37 ikke var fulgt ved forberedelse av saken. Ny saksforberedelse på vegne av de tre kommunene (Gausdal, Lillehammer og Øyer) blir forberedt av Lillehammer kommune, og blir lagt fram i løpet av høsten. Vurdering: Rådmannen beklager at manglene ikke ble avdekket før saken ble lagt fram for kommunestyret i juni. Rådmannen har ingen kommentarer utover at de formelle kravene må følges. Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret viser til at de formelle kravene i forvaltningslovens 37 om blant annet forhåndsvarsling, ikke var fulgt før vedtaket i K-sak 57/16 ble fattet. På dette grunnlaget opphever kommunestyret sitt vedtak i K-sak 57/16. Sveinar Kildal Rådmann Eli Eriksrud

26 Sak 71/16 Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 57/16 Behandling: Enstemmig vedtatt som rådmannens forslag. Formannskapets innstilling: Kommunestyret viser til at de formelle kravene i forvaltningslovens 37 om blant annet forhåndsvarsling, ikke var fulgt før vedtaket i K-sak 57/16 ble fattet. På dette grunnlaget opphever kommunestyret sitt vedtak i K-sak 57/16. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 71/16 Behandling: Enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling. Vedtak: Kommunestyret viser til at de formelle kravene i forvaltningslovens 37 om blant annet forhåndsvarsling, ikke var fulgt før vedtaket i K-sak 57/16 ble fattet. På dette grunnlaget opphever kommunestyret sitt vedtak i K-sak 57/16. Side 2 av 64

27 Øyer kommune SAKSPROTOKOLL - EIERPOLITIKK ØYER KOMMUNE Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/1198 Saksnr.: Utvalg Møtedato 64/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg: 1. Eierpolitikk Øyer kommune KS: Anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Sammendrag: Det foreslås at kommunestyret vedtar Eierpolitikk og at det utarbeides eiermelding i tråd med innstillingens punkt 3. Saksutredning: Øyer kommune vedtok sin første eierpolitikk i 2010 (K-sak 66/10). Som en oppfølging av eierpolitikken, har kommunestyret fått seg forelagt eiermelding i 2011 (K-sak 150/11) med gjennomgang av kommunens ulike eierskap. I ettertid er det utarbeidet en oppdatert oversikt over kommunens eierposter mm, denne oversikten er lagt ut på kommunens hjemmeside. Det er forutsatt at eierpolitikken vedtas en gang hver kommunestyreperiode, mens eiermeldingen legges fram for kommunestyret årlig. Spørsmål knyttet til offentlig eierskap har stort fokus i Norge, blant annet fordi den norske staten eier en uvanlig stor del av verdiene på Oslo Børs. Som følge av dette er det etablert regler og praksis for offentlig eierstyring. Disse utvikles stadig. Staten stiller krav til «sine» selskap gjennom sin eierpolitikk (sist oppdatert i 2015) og eiermeldinger. Det er forventning om at også selskap som ikke er børsnotert følger Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (se KS har utarbeidet anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll, rettet mot kommuner og fylkeskommuner som har eierinteresser i selskap organisert etter andre lover enn kommuneloven. Eierpolitikken er utarbeidet i samarbeid med Lillehammer og Gausdal kommuner, fordi de tre kommunene har eierandeler i mange av de samme selskapene. Til tross for samarbeid om utarbeidingen er ikke det politikkdokumentet de tre rådmennene legger fram til politisk behandling identiske. Kommunene har i stor grad frihet til å organisere tjenestene sine slik de finner det hensiktsmessig. Tjenestene kan organiseres som en del av kommunen eller som selvstendige

28 Sak 72/16 rettssubjekt. Når kommunen organiserer tjenesteproduksjonen innenfor kommunen som organisasjon, gjelder de styringssystem som følger av kommuneloven. Kommunestyret har da all beslutningsmyndighet, men kan delegere til underliggende organ og administrasjonen. Når deler av den kommunale virksomheten legges i egne rettssubjekt, som for eksempel aksjeselskap eller interkommunale selskap, må styringssystemene følge den lovgivningen som gjelder for det aktuelle rettssubjektet. Kommunestyret har likevel det overordnede ansvaret for hele kommunens virksomhet, også den som drives av de kommunalt eide selskapene. Kommunestyrets styring av selskapet må utføres i selskapets eierorgan. Eierpolitikken handler først og fremst om prinsippene for styring og oppfølging av kommunens eierandeler i selskap. Dette er beskrevet i kapittel 4-7 i vedlegg 1 - Eierpolitikk Øyer kommune Det er foreslått at eierpolitikken revideres og behandles på nytt i løpet av første året i ny kommunestyreperiode. Den følges opp av en årlig eiermelding, der kommunens eierskap i selskap som er definert som rettssubjekt som reguleres av andre lover enn kommuneloven, gjennomgås opp mot målsettingen for eierskapet. Øyer kommune sitt eierskap i aksjeselskap og interkommunale selskap bærer preg av at kommunens andel av det samlede eierskapet er liten og langt mindre enn 50 %. Imidlertid har kommunen sammen med andre kommuner og fylkeskommune(r) flertall i de fleste selskap der kommunen er inne som eier. Dette innebærer at kommunens utøvelse av eierskap i stor grad må skje gjennom samarbeid med andre eiere, for på den måten å søke gjennomslag for kommunens motiv for sitt eierskap i selskapet. Vurdering: Selskapsorganisering innebærer at kommunestyret gir slipp på den tradisjonelle formen for forvaltningsstyring, og at styring må skje i henhold til de rammer som følger av selskapslovgivningen. For å kompensere for ulemper med redusert direkte styring, er et viktig virkemiddel å etablere mål og forventninger til selskapene og prinsipper for eierstyring gjennom strategiske dokument. Til sammen danner dette en styringsmodell og gir rammer som skal være førende i styrets arbeid. I oppfølgingsarbeidet overfor selskapet vektlegges kontroll av mål- og forventningsoppnåelse, økonomioppfølging og styreevaluering. I arbeidet med Øyer kommunes eierpolitikk har rådmannen, med noen få unntak, valgt å følge KS sine anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll. Anbefalingene, samt hvordan eierpolitikken forholder seg til dem, er vist i vedlegg 4 i dokumentet Eierpolitikk Øyer kommune Unntakene er begrunnet nedenfor. Valgkomite og styreutnevnelser. KS anbefaler at styresammensetning skjer på grunnlag av kompetanse, og at samlet kompetanse tilpasses det enkelte selskap sin virksomhet (anbefaling 9). Videre anbefaler KS at det vedtektsfestes bruk av valgkomite i alle kommunalt eide selskap (anbefaling 10). Rådmannen deler KS sin anbefaling når det gjelder styrets sammensetning (jmf. Punkt 5.2 i eierpolitikken), men er uenig i at det bør opprettes valgkomite i alle selskap som kommunen er eier. Side 2 av 64

29 Sak 72/16 Valgkomiteen i et selskap har som mandat å foreslå styremedlemmer overfor generalforsamlingen. Det er vanlig at store selskap med mange ulike eiere og eiergrupperinger har valgkomite. En viktig årsak til dette er at generalforsamlingen i slike selskap vanligvis består av et stort antall representanter, og en valgkomite er nødvendig for å kvalitetssikre kandidater og sørge for at generalforsamlingen klarer å velge et styre. En valgkomite kan også være hensiktsmessig ut fra prinsippet om likebehandling av alle aksjonærer i selskap hvor det er en stor og dominerende eier og mange små. Det er vedtektsfestet egen valgkomite i mange av de selskapene der Øyer kommune er eier. Rådmannen vil ikke anbefale at det blir krevd vedtektsendringer i resterende selskap. Når det gjelder framtidige selskapsdannelser foreslår rådmannen at behovet for valgkomite vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det foreslås at formannskapet gis fullmakt til å gi uttalelser angående aktuelle styrekandidater til valgkomiteer. Styresammensetning i konsernmodell. KS anbefaler at styremedlemmer i morselskap ikke bør sitte i styret til datterselskap. Årsaken til dette er at styret i morselskap utgjør generalforsamling i datterselskap og at det kan oppstå rolleblanding. Det er spesielt pekt på problemstillinger knyttet til anbud og inhabilitet dersom ett av selskapene inngir anbud til et annet selskap i samme konsern. I forbindelse med etablering av konsern i Gudbrandsdal Energi AS (K-sak 60/15) ble det foretatt grundige vurderinger av denne problemstillingen. I instruksen for valgkomiteen i Gudbrandsdal Energi Holding AS heter det i punkt 2.1 «Valgkomiteen skal foreslå kandidater til valg av aksjeeiervalgte styremedlemmer i selskapet og heleide datterselskaper, herunder eventuelle varamedlemmer.. Valgkomiteen skal fremme forslag til samme aksjeeiervalgte styremedlemmer, styreleder og nestleder i de ulike selskapene så langt det er forenlig med offentligrettslig lovgivning.» Ved omorganiseringen av Gudbrandsdal Energi AS var det flere hensyn som lå bak valgt løsning. For å unngå å rokke ved eiernes innsikt ble det ansett som viktig med minst mulig endringer. Gjennomgående styrerepresentasjon innebærer kortere vei mellom styret og alle delene av konsernet, dette gir verdifull fleksibilitet. Nettselskapsaktiviteten er kraftig regulert fra NVE, dette er et viktig poeng i forhold til redusert risiko for uheldig rolleblanding. Det faktum at eierskapet i Gudbrandsdal Energi AS både er finansielt og samfunnsøkonomisk motivert støtter opp under valget om gjennomgående styrerepresentasjon. Rådmannen viser til argumentasjonen over og foreslår på dette grunnlag at KS anbefaling 13 ikke blir fulgt opp i eierpolitikken. Godtgjøring av styreverv og styreforsikring. KS anbefaler at godtgjøringen til styret bør reflektere styrets økonomiske og strafferettslige ansvar, i tillegg til kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet. Videre anbefaler KS at selskapene vurderer behovet for styreforsikring for styremedlemmene (anbefaling 16) og presiserer at denne skal dekke det økonomiske ansvaret, ikke det strafferettslige. Side 3 av 64

30 Sak 72/16 Rådmannen anbefaler at økonomisk risiko knyttet til styreverv som regel håndteres ved å bruke styreforsikring og ikke gjennom godtgjøringen til styremedlemmene. Det er heller ikke aktuelt å kompensere for strafferettslig ansvar. Rådmannen mener derfor at godtgjøring til styret som hovedregel må reflektere kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet (se 4.4 punkt 7 i eierpolitikken). For øvrig er KS sin anbefaling når det gjelder godtgjøring av styreverv ivaretatt i forslag til eierpolitikk. Medlemskap i arbeidsgiverorganisasjon. KS anbefaler at selskapene søker medlemskap i en arbeidsgiverorganisasjon, og viser til at KS Bedrift vil være et naturlig valg for mange av disse selskapene (anbefaling 18). Rådmannen er av den oppfatning at valg av arbeidsgivertilhørighet er en driftsoppgave som eier ikke bør gi råd om, og har derfor ikke foreslått å ta denne anbefalingen inn i eierpolitikken. Administrasjonssjefens/rådmannens rolle i kommunalt foretak. Den siste av KS sine anbefalinger som ikke er tatt inn i Øyer kommunes eierpolitikk, gjelder rådmannens rolle i kommunale foretak (anbefaling 20). Øyer kommune har ingen kommunale foretak i sin organisasjon og denne anbefalingen har derfor ingen relevans. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret vedtar eierpolitikk Øyer kommune Formannskapet gis fullmakt til å gi uttalelser angående aktuelle styrekandidater til valgkomiteer. 3. Det utarbeides eiermelding for 2016 basert på selskapenes regnskapstall for Mal, se vedlegg 5 benyttes for følgende selskap: Gudbrandsdal Energi AS Hafjell Idrett AS Hafjell Freepark AS Hafjell-Kvitfjell Alpin AS Østnorsk Filmsenter AS IKOMM AS Gudbrandsdalen Krisesenter IKS GLØR IKS Innlandet revisjon IKS For øvrige selskap benyttes en forenklet framstilling, der selskapets navn, kommunens eierandel og begrunnelse for eierskapet omtales. Tilsvarende opplegg følges for framtidige årlige eiermeldinger. Sveinar Kildal Rådmann Eli Eriksrud Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 64/16 Side 4 av 64

31 Sak 72/16 Behandling: Mari Botterud (H) fremmet følgende forslag om tillegg: «På eiermøter kan eventuelt andre interesserte delta». Mari Botteruds forslag til tillegg enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag med vedtatt tillegg enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: 1. Kommunestyret vedtar eierpolitikk Øyer kommune Formannskapet gis fullmakt til å gi uttalelser angående aktuelle styrekandidater til valgkomiteer. 3. Det utarbeides eiermelding for 2016 basert på selskapenes regnskapstall for Mal, se vedlegg 5 benyttes for følgende selskap: Gudbrandsdal Energi AS Hafjell Idrett AS Hafjell Freepark AS Hafjell-Kvitfjell Alpin AS Østnorsk Filmsenter AS IKOMM AS Gudbrandsdalen Krisesenter IKS GLØR IKS Innlandet revisjon IKS For øvrige selskap benyttes en forenklet framstilling, der selskapets navn, kommunens eierandel og begrunnelse for eierskapet omtales. Tilsvarende opplegg følges for framtidige årlige eiermeldinger. På eiermøter kan eventuelt andre interesserte delta. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 72/16 Behandling: Enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling. Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar eierpolitikk Øyer kommune Formannskapet gis fullmakt til å gi uttalelser angående aktuelle styrekandidater til valgkomiteer. 3. Det utarbeides eiermelding for 2016 basert på selskapenes regnskapstall for Mal, se vedlegg 5 benyttes for følgende selskap: Gudbrandsdal Energi AS Hafjell Idrett AS Hafjell Freepark AS Hafjell-Kvitfjell Alpin AS Østnorsk Filmsenter AS IKOMM AS Gudbrandsdalen Krisesenter IKS Side 5 av 64

32 Sak 72/16 GLØR IKS Innlandet revisjon IKS For øvrige selskap benyttes en forenklet framstilling, der selskapets navn, kommunens eierandel og begrunnelse for eierskapet omtales. Tilsvarende opplegg følges for framtidige årlige eiermeldinger. På eiermøter kan eventuelt andre interesserte delta. Side 6 av 64

33 Øyer kommune SAKSPROTOKOLL - HØRINGSSVAR - NOU 2016:4 NY KOMMUNELOV Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/1337 Saksnr.: Utvalg Møtedato 55/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg: 1) KS: Debattgrunnlag ny kommunelov 2) Rådmannens innspill til kommentarer/svar Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): NOU 2016:4 Ny kommunelov Sammendrag: Rådmannen legger fram innspill til kommentarer/svar på problemstillinger/forslag/spørsmål i KS sitt debattgrunnlag, for drøfting og beslutning i kommunestyret. Saksutredning: Bakgrunn Kommunelovutvalget (utvalget) la fram NOU 2016:4 Ny kommunelov. Utvalget har foretatt en helhetlig gjennomgang av kommuneloven for å styrke det kommunale selvstyret. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) sendte utredningen på høring med høringsfrist KS har utarbeidet et faglig debattgrunnlag for høringsarbeidet i den enkelte kommune/fylkeskommune og KS sine egne organer, vedlegg 1. Landsstyret i KS skal behandle saken Kommuner og fylkeskommuner skal sende sine høringssvar til KS i eget fylke eller region. Utvalget foreslår at grunnstammen i dagens kommunelov videreføres. Utvalget mener forslag til endringer i loven samlet sett bidrar til å styrke det kommunale selvstyret, forbedre egenkontrollen hos kommunene inkludert styring og kontroll med virksomheter som utfører oppgaver for kommunen, og forenkle reguleringen av kommunesektoren. Utvalgets grunnleggende vurderinger og hensyn: 1. Styrket kommunalt selvstyre 2. Styrket folkevalgt styring i kommunene 3. Effektive, tillitsskapende og bærekraftige kommuner

34 Sak 73/16 4. En økonomiforvaltning som bygger opp under selvstyret og den lokale handlefriheten 5. En god egenkontroll og mer samordnet statlig kontroll og tilsyn 6. Kommuneloven skal bli enklere og mer tilgjengelig for brukerne. Utvalgets forslag og KS sitt debattgrunnlag bør ses i sammenheng med forslagene om å etablere en tvisteløsningsmekanisme for rettslige tvister mellom stat og kommune og ny bestemmelse i kommuneloven 10 b om råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse. Kommunestyret sluttet seg til KS sin høringsuttalelse om en tvisteløsningsmekanisme for rettslige tvister mellom stat og kommune i K-sak 34/16. Kommunestyret vedtok å støtte forslaget om ny bestemmelse i kommuneloven om råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse i K-sak 33/16. Innspill til KS sitt debattgrunnlag Rådmannen har gått igjennom debattgrunnlaget og gir sine innspill til kommunestyrets kommentarer og svar på konkrete spørsmål i vedlegg 2. Når det gjelder grunngivingen for rådmannens innspill er de stort sett å finne i teksten i debattgrunnlaget, disse er ikke gjentatt i vedlegget. Vurdering: Rådmannen har ingen kommentarer utover det som framkommer i vedlegg 2. Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret slutter seg til rådmannens innspill til kommentarer/svar til KS sitt debattgrunnlag i tilknytning til NOU 2016:4. Sveinar Kildal Rådmann Eli Eriksrud Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 55/16 Behandling: Vedlegg 2 ble delt ut i papirform i møtet. Ordføreren hadde følgende forslag til innspill til Høringssvar ny kommunelov: Punkt 4.1 side 23 Fem spørsmål. Spørsmål 2 Kommunestyret mener kommunestyret ikke bør ha anledning til å delegere myndighet til å opprette utvalg til for eksempel formannskapet??? Spørsmålet ble besvart av administrasjonen og ikke tatt opp til votering. «Spørsmål 5 Kommunestyret mener kommunestyret ikke bør ha adgang til å velge ansatte som medlemmer av folkevalgt nemnd i vertskommunesamarbeid». Side 2 av 64

35 Sak 73/16 Enstemmig vedtatt som ordførerens forslag. Punkt 4.3 side 29 Fritak, suspensjon o.l. «Kommunestyret støtter Utvalgets forslag om ny bestemmelse om at ordfører skal kunne suspenderes (2/3 flertall i kommunestyret) hvis ordfører blir tiltalt for straffbare forhold. Kommunestyret støtter utvalgets syn på at suspensjon bare bør kunne vedtas dersom det er reist tiltale i saker med strafferamme på over tre års fengsel». Enstemmig vedtatt som ordførerens forslag. «Det samme gjelder forslaget om at en ordfører skal kunne fratas vervet på visse vilkår (9/10 flertall i kommunestyret). Det skal kunne skje hvis ordfører blir vurdert som ikke skikket til å ivareta vervet. Ikke skikket er ikke definert i forslaget ei heller er det opplistet kriterier for å vurdere uskikkethet. Dette bør defineres i loven. Tilsvarende bør gjelde for varaordfører». Enstemmig vedtatt som ordførerens forslag. Punkt 4.5 side 31 Kommunestyret støtter Utvalgets forslag NOU s 154. Byttes ut med: «Kommunestyret støtter KS sitt forslag om at det er den som har sin hovedbeskjeftigelse som politiker som skal omfattes». Ordførerens forslag vedtatt med 6 mot 1 stemme. Punkt 4.10 side 36 «Kommunestyret mener at kommunene ikke bør overlate oppgaver av prinsipiell karakter til et selskap». Ordførerens forslag vedtatt med 6 mot 1 stemme. Punkt 5.2. side 41 (NOU kap.7) Punkt 1 «Kommunestyret støtter ikke forslag til ny terskel for innbyggerforslag. Kommunestyret mener dagens terskel på 300 underskrifter skal beholdes». (Dette kom inn i loven i a nr.1) Enstemmig vedtatt som ordførerens forslag. Punkt 6 side 44 Punkt 2 «Kommunestyret mener at Administrasjonssjef er den beste tittelen på kommunes øverste administrative leder». Ordførerens forslag vedtatt med 4 mot 3 stemmer. Punkt 7.2 side 48 Side 3 av 64

36 Sak 73/16 «Kommunestyret mener at det skal innføres en plikt til å avlegge konsernregnskap når tjenesteproduksjon er lagt til en hel- eller deleid virksomhet utenfor kommunen som juridisk enhet». Ordførerens forslag vedtatt med 6 mot 1 stemme. Punkt 8.2 side 56 «Er det riktig å stille krav om at alle deltakerne skal være representert i representantskapet: Ja». Enstemmig vedtatt som ordførerens forslag. Punkt 9.3 side 64 Revisjon «Det bør innføres en regel som sikrer revisors uavhengighet og som opphever muligheten for kommunene til å eie revisjonsselskaper gjennom IKS». Ordførerens forslag vedtatt med 6 mot 1 stemme. Rådmannens forslag til innstilling til kommentarer/svar til KS sitt debattgrunnlag i tilknytning til NOU 2016:4 med vedtatte endringer og tillegg enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: Kommunestyret slutter seg til rådmannens innspill til kommentarer/svar til KS sitt debattgrunnlag i tilknytning til NOU 2016:4 med vedtatte endringer og tillegg. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 73/16 Behandling: Enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling. Vedtak: Kommunestyret slutter seg til rådmannens innspill til kommentarer/svar til KS sitt debattgrunnlag i tilknytning til NOU 2016:4 med vedtatte endringer og tillegg. Side 4 av 64

37 Øyer kommune SAKSPROTOKOLL - HØRINGSINNSPILL - UTKAST TIL LOV OM TILRETTELEGGING FOR UTBYGGING AV HØYHASTIGHETSNETT FOR ELEKTRONISK KOMMUNIK (BREDBÅNDSUTBYGGINGSLOVEN) Saksbehandler: Sveinar Kildal Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/1235 Saksnr.: Utvalg Møtedato 56/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Samferdselsdepartementets høringsbrev m/vedlegg datert Bakgrunn - Bredbåndsutbyggingsloven Samferdselsdepartementet sender på høring forslag til lov om tilrettelegging for utbygging av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon (Bredbåndsutbyggingsloven). Forslaget vil gjennomføre Europaparlamentets- og rådsdirektiv 2014/61/EU av 15. mai 2014, med tiltak for å redusere kostnadene ved etablering av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon, i norsk rett. Med høyhastighetsnett menes bredbånd som kan tilby en hastighet på minst 30 Mbit/s nedstrøms. Direktivet er aktuelt for innlemming i EØS-avtalen. Forslagene gjelder blant annet: *Tilgang til eksisterende fysisk infrastruktur - tiltak for å sikre rettigheter og plikter for tilgang til og felles utnyttelse av eksisterende fysiske infrastrukturer av ulike typer, med sikte på en mer effektiv og kostnadseffektiv utbygging av høyhastighetsnett. *Samordning av bygge- og anleggsarbeider - tiltak med formål å sikre utbyggere av høyhastighetsnett rettigheter til å ta del i planlagte bygge- og anleggsprosjekter. *Åpenhet og innsyn - tiltak for å sikre utbyggere av høyhastighetsnett informasjon om hvilke fysiske infrastrukturer som finnes, samt hvilke bygge- og anleggsarbeider som planlegges iverksatt. *Infrastruktur i bygninger - tiltak som skal sikre at nye bygninger, og bygninger som gjennomgår renovering, klargjøres for høyhastighetsnett. *Bestemmelser om tvisteløsningsorgan og sentral informasjonstjeneste. Det er ventet at felles utnyttelse av infrastruktur og samarbeid om anleggsarbeid mellom ulike typer infrastrukturer både vil kunne redusere kostnadene ved utbygging av høyhastighetsnett og føre til raskere utbygging.

38 Sak 74/16 Vurdering Høringsutkastet til ny Bredbåndsutbyggingslov er sendt alle kraftselskaper som eier netteiere og således driver med utbygging av fysiske bredbåndslinjer, alle større IT selskaper, alle kommuner og offentlige aktører som er avhengig av og har interesse for bredbånd. Således er det svært mange som vil berøres av det nye direktivet (2014/61/EU) fra EU og den norske gjennomføringen av direktivet gjennom lovforslaget - Bredbåndsutbyggingsloven. Kommunen vil berøres av den nye loven. Departementet skriver i høringsnotatet flg om konsekvensene for kommunene: Kommunene har ulike roller og oppgaver som kan bli berørt av det nye forslaget til lov om bredbåndsutbygging. De kan være grunneiere, planleggere og utstedere av tillatelser etter pbl. Kommuner kan være nettilbydere, og kan i mange tilfeller være eiere av virksomheter som bygger ut og tilbyr høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon. For det tilfelle at en kommune driver virksomhet som gjør at den kan anses å være en nettilbyder eller tilbyder av høyhastighetsnett, kommer den til å påvirkes av de foreslåtte bestemmelsene i den nye loven på samme måte som øvrige infrastruktureiere, jf. kapittel 11.5 og ekomtilbydere, jf En kommune er videre et offentlig organ. Dette betyr at kommunene vil bli omfattet av plikten til å gi opplysninger til sentralt informasjonstjeneste, jf. 21 fjerde ledd. Plikten begrenses imidlertid til opplysninger som kommunen allerede besitter på elektronisk format og som ikke allerede finnes tilgjengelig via den sentrale informasjonstjenesten. En kommune vil også kunne bli omfattet av den foreslåtte plikten til å koordinere bygge- og anleggsarbeider, samt gi opplysninger om slike prosjekter. En slik plikt oppstår for øvrig også, som nevnt ovenfor, overfor private aktører som har prosjekter som er helt eller delvis offentlig finansiert. Dersom kommunen eier bygninger vil den kunne bli påvirket av de foreslåtte bestemmelsene om infrastruktur i bygninger. Kommunene nevnes også som mulig forvalter av oppgaven som sentral informasjonstjeneste. Dersom kommunene skulle utpekes som sentral informasjonstjeneste, vil dette medføre økte kostnader for kommunene for å etablere og drifte tjenesten. Kostnadene vil avhenge av utformingen av tjenesten, herunder omfanget av informasjonen som skal inngå i tjenesten samt graden av automatisering i utvekslingen. Kostnadene vil også variere avhengig av om man velger å bygge på eksisterende løsninger eller bygger nye. I tillegg vil trolig kostnadene variere mellom kommuner avhengig av hvordan kommunene har organisert og systematisert den informasjonen kommunene allerede besitter når det gjelder søknads- og tillatelsesprosedyrer ved utbygging av høyhastighetsnett og informasjon om planlagte bygge- og anleggsarbeider og hvor lett det er å gjøre denne tilgjengelig for tredje part. Det fremgår av forslaget at oppgaven som sentral informasjonstjeneste kan være brukerfinansiert. Som omtalt ovenfor må mulighetene, og det budsjettmessige handlingsrommet for dette, utredes nærmere før endelig lovutkast foreligger. For utfyllende info se Side 2 av 64

39 Sak 74/16 Øyer kommune vil således berøres som eier av kraftselskap og gjennom bygge- og anleggsaktivitet, jfr PBL. Det kritiske punkt for kommunene er hvem som skal få ansvar for 20 sentral informasjonstjeneste. Uansett vil kommunene ihht 21 ha plikt til å avgi informasjon, men det vurderes om det kan være hensiktsmessig om kommunene skal få tillagt oppgaven som forvalter av sentral informasjonstjeneste. Kommunen er i dag myndighet innenfor PBL og vil således være et viktig koordinerende organ for å sikre bredbåndsutbygging. Rådmannens forslag til innstilling: Øyer kommunestyre slutter seg til hovedtrekkene i lovforslaget og vil understreke at denne loven må sikre og forbedre utbygging av bredbånd også i områder med lav befolkningstetthet. Kommunestyret tilrår at 20 sentral informasjonstjeneste, legges til kommunen da kommunene i dag er lokal myndighet for PBL og således har oversikt over planlagte og pågående bygge- og anleggsarbeider. Det forutsettes at denne tjenesten tilbys fra kommunene etter selvkostprinsippet. Sveinar Kildal Rådmann Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 56/16 Behandling: Stein Plukkerud (SP) reiste spørsmål om sin habilitet. Ordføreren erklærte Stein Plukkerud habil for å avgi en høringsuttalelse. Enstemmig vedtatt som rådmannens forslag. Formannskapets innstilling: Øyer kommunestyre slutter seg til hovedtrekkene i lovforslaget og vil understreke at denne loven må sikre og forbedre utbygging av bredbånd også i områder med lav befolkningstetthet. Kommunestyret tilrår at 20 sentral informasjonstjeneste, legges til kommunen da kommunene i dag er lokal myndighet for PBL og således har oversikt over planlagte og pågående bygge- og anleggsarbeider. Det forutsettes at denne tjenesten tilbys fra kommunene etter selvkostprinsippet. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 74/16 Behandling: Enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling. Side 3 av 64

40 Sak 74/16 Vedtak: Øyer kommunestyre slutter seg til hovedtrekkene i lovforslaget og vil understreke at denne loven må sikre og forbedre utbygging av bredbånd også i områder med lav befolkningstetthet. Kommunestyret tilrår at 20 sentral informasjonstjeneste, legges til kommunen da kommunene i dag er lokal myndighet for PBL og således har oversikt over planlagte og pågående bygge- og anleggsarbeider. Det forutsettes at denne tjenesten tilbys fra kommunene etter selvkostprinsippet. Side 4 av 64

41 Øyer kommune SAKSPROTOKOLL - ÅPNING AV JAKT PÅ BEVER I ØYER Saksbehandler: Sigbjørn Strand Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/1352 Saksnr.: Utvalg Møtedato 44/16 Planutvalget /16 Kommunestyret Vedlegg: Sak 14/16 Planutvalget, møte Åpning av jakt på bever i Øyer Andre saksdokumenter (ikke utsendt) Bever i Øyer Statsallmenning Registreringer 2014 og 2015 Oppland Fylkeskommune, brev av 19. mai 2016 Høring på forslag til forskrift om åpning av jakt på bever i Gausdal kommune, Øyer kommune og Lillehammer kommune. Ringebu kommune, utskrift av sak 036/16 Høring på forslag til forskrift om åpning av jakt på bever i Øyer kommune. Sammendrag: Planutvalget vedtok den , sak 14/16 å sende forslag til forskrift om åpning av jakt på bever i Øyer på høring. Det har kommet inn 2 uttalelser i saken. Oppland Fylkeskommune har ingen merknader til saken, men bemerker at bever også bør tas inn i vurderingen om kommunale målsettinger og samarbeid med nabokommuner vedr generell viltforvaltning. Utvalg for miljø, utmark og landbruk i Ringebu kommune er positive til forslag til forskrift om åpning av jakt på bever i Øyer kommune. Iht 4 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever kan kommunen fastsette forskrift om åpning av jakt på bever. Ved åpning av jakt skal det legges vekt på artens bestandsutvikling og den skade bestanden volder. Ut fra de registreringene som er gjort og i forhold til kunnskapen man har om beverbestanden og utbredelsen av bever i Øyer, så mener Rådmannen at det er grunnlag for å åpne for jakt. Saksopplysninger: Planutvalget vedtok den , sak 14/16 å sende forslag til forskrift om åpning av jakt på bever i Øyer på høring. Det har kommet inn 2 uttalelser i saken: -Oppland Fylkeskommune har ingen merknader til saken, men bemerker at bever også bør tas inn i vurderingen om kommunale målsettinger og samarbeid med nabokommuner vedr generell viltforvaltning. -Utvalg for miljø, utmark og landbruk i Ringebu kommune er positive til forslag til forskrift om åpning av jakt på bever i Øyer kommune. Rådmannen viser for øvrig til sak 14/16 der det er gjort rede for bakgrunnen for forslag om å åpne for jakt på bever, herunder bestandsutvikling og bestandssituasjon, og

42 Sak 75/16 hjemmelsgrunnlaget jf. 4 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever og 16 i Naturmangfoldloven. Vurdering Under høringen kom det inn 2 uttalelser i saken. Oppland Fylkeskommune hadde ingen merknader til forslag til forskrift om åpning av jakt på bever, med skriver at bever også bør tas inn i vurderinger om kommunale målsettinger og samarbeid med nabokommuner vedrørende generell viltforvaltning. Rådmannen er enig i at man må vurdere og se på hvordan bever forvaltes i nabokommunen. Det er i dag åpnet for jakt på bever i både Ringebu, Ringsaker og i Gausdal kommune og det er fremmet forslag om åpning av jakt på bever i Lillehammer. Det er pr dags dato ikke vedtatt egne målsettinger for forvaltning av bever i Øyer kommuner, slik som man har for hjortevilt Målsettinger for forvaltning av hjortevilt i Øyer kommune. Målsettingen for forvaltning av hjortevilt ble vedtatt med bakgrunn i ny forskrift som kom i Ettersom den nye forskriften for forvaltning av bever ikke har kommet, og signalene fra Miljødirektoratet er at man inntil videre skal forholde seg til den gamle forskriften, har det heller ikke vært grunnlag for å fremme en slik sak for bever. Rådmannen mener også at gjeldende forskrift og naturmangfoldloven er tydelig når det gjelder mål og rammer for forvaltningen av bever. Uttalelsen fra utvalg for miljø, utmark og landbruk i Ringebu er i samsvar med Rådmannens forslag om å åpne for jakt på bever. Ut fra de registreringene som er gjort og i forhold til kunnskapen man har om beverbestanden og utbredelsen av bever i Øyer, så mener Rådmannen at det er grunnlag for å åpne for jakt på bever i Øyer kommune og foreslår at det med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (Viltloven) 9 og 16, forskrift av 22. mars 2002 om forvaltning av hjortevilt og bever 4 og lov av 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 16, fastsettes Forskrift om åpning av jakt på bever i Øyer kommune. Rådmannens forslag til innstilling: Med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (Viltloven) 9 og 16, forskrift av 22. mars 2002 om forvaltning av hjortevilt og bever 4 og lov av 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 16, vedtas foreliggende forslag til forskrift om åpning av jakt på bever i Øyer kommune. Forskrift om åpning av jakt på bever i Øyer Fastsatt av Øyer kommunestyre xx.xx.2016 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (Viltloven) 9 og 16, forskrift av 22. mars 2002 om forvaltning av hjortevilt og bever 4 og lov av 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 16. I Det åpnes for jakt på bever i Øyer kommune II Godkjenning av område for jakt og tildeling av kvote på bever foretas etter de til en hver tid gjeldene bestemmelser om forvaltning av bever. III Denne forskrift trer i kraft straks. Side 2 av 64

43 Sak 75/16 Sveinar Kildal Rådmann Sigbjørn Strand Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 44/16 Behandling: Enstemmig som rådmannens forslag. Planutvalgets innstilling: Med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (Viltloven) 9 og 16, forskrift av 22. mars 2002 om forvaltning av hjortevilt og bever 4 og lov av 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 16, vedtas foreliggende forslag til forskrift om åpning av jakt på bever i Øyer kommune. Forskrift om åpning av jakt på bever i Øyer Fastsatt av Øyer kommunestyre xx.xx.2016 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (Viltloven) 9 og 16, forskrift av 22. mars 2002 om forvaltning av hjortevilt og bever 4 og lov av 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 16. I Det åpnes for jakt på bever i Øyer kommune II Godkjenning av område for jakt og tildeling av kvote på bever foretas etter de til en hver tid gjeldene bestemmelser om forvaltning av bever. III Denne forskrift trer i kraft straks. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 75/16 Behandling: Lisa Kramprud (AP) fremmet følgende forslag: «Det åpnes ikke for jakt på bever i Øyer kommune». Ved alternativ avstemming mellom planutvalgets innstilling og Lisa Krampruds forslag ble planutvalgets innstilling vedtatt med 21 mot 4 stemmer. Vedtak: Med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (Viltloven) 9 og 16, forskrift av 22. mars 2002 om forvaltning av hjortevilt og bever 4 og lov av 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 16, vedtas foreliggende forslag til forskrift om åpning av jakt på bever i Øyer kommune. Forskrift om åpning av jakt på bever i Øyer Fastsatt av Øyer kommunestyre xx.xx.2016 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (Viltloven) 9 og 16, forskrift av 22. mars 2002 om forvaltning av hjortevilt og bever Side 3 av 64

44 Sak 75/16 4 og lov av 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 16. I Det åpnes for jakt på bever i Øyer kommune II Godkjenning av område for jakt og tildeling av kvote på bever foretas etter de til en hver tid gjeldene bestemmelser om forvaltning av bever. III Denne forskrift trer i kraft straks. Side 4 av 64

45 Øyer kommune SAKSPROTOKOLL - PLANID 153A - REGULERINGSENDRING - DEL AV LISETRA 2 - GBNR 23/20, 23/39 OG 23/6 SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Helge Haugan Arkiv: REGPL 153a Arkivsaksnr.: 14/1326 Saksnr.: Utvalg Møtedato 38/16 Planutvalget /16 Kommunestyret Vedlegg: Reguleringsplankart, datert Reguleringsbestemmelser for Lisætra 2, sist revidert Planbeskrivelse, datert ROS-analyse, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sammendrag: I henhold til plan- og bygningslovens vedtar Kommunestyret i Øyer kommune detaljreguleringsplanforslaget for «Lisætra 2 gnr. 23 bnr. 20», med plankart sist revidert og bestemmelser sist revidert , med rådmannens forslag til endringer etter offentlig ettersyn innarbeidet i planforslaget. Saksutredning: Forslagsstiller Planforslaget er utarbeidet av Planråd AS på vegne av grunneier Aud Jorun Mælum. Beliggenhet Planområdet utgjør en liten del av planområdet for reguleringsplan Lisætra 2, og dekker 6,6 daa. Gjeldende planer Gjeldende overordnede plan for dette området er kommunedelplan for Øyer sør, vedtatt Her er arealet på Lisætra avsatt til fritidsbebyggelse og LNF-formål. Det aktuelle området er avsatt til LNF2, og delvis omfattet av et område definert som NAT23, det vil si et «område med spesielle naturforvaltningsinteresser». Dette er ikke et juridisk bindende formål. NAT23 er beskrevet som et naturbeite. Gjeldende detaljreguleringsplan for dette området er Lisætra 2, datert Her er det aktuelle området i hovedsak L3 «jordbruk/skogbruk». En liten del av det aktuelle området er en del av H6 «Hytteområde utbygging»

46 Sak 76/16 Planforslaget Reguleringsplan for Lisætra ble først vedtatt Planen ble erstattet av reguleringsplanen for Lisætra 2, vedtatt den Etter dette vedtaket har det vært flere omreguleringer og mindre endringer av plankart og planbestemmelser. Bakgrunnen for de fleste endringene som har kommet etter at reguleringsplanen første gang ble vedtatt, skyldes hovedsakelig unøyaktigheter i kart- og tegningsgrunnlaget som er gammelt, sett i sammenheng med at planområdet er stort og innebefatter mange grunneiere og mange eiendommer. Reguleringsplanen for Lisætra 2 ble blant annet endret ved vedtak av en mindre vesentlig endring i Øyer Planutvalg , sak nr. 44/09. Reguleringsplanen ble endret etter vedtak om omregulering av delområde H10, vedtak i Øyer kommunestyre den , KST-sak nr. 2/11. Hensikten med planforslaget var da å foreta en tomtedeling av et tidligere flateregulert område for fritidsbebyggelse, for å kunne fradele tomter til fritidsformål. I 2012 ble en ny mindre vesentlig endring vedtatt, PU-sak nr. 27/12. Hensikten med dette planarbeidet er å tilrettelegge for videre fortetting i det eksisterende hytteområdet på Lisætra. I planforslaget ønsker man å regulere inn 3 nye tomter til fritidsbebyggelse der det i eksisterende reguleringsplan er avsatt til jordbruk/skogbruk. I tillegg inngår to eksisterende fritidseiendommer og en mindre del av en tredje fritidseiendom i planområdet. Dette for å gjøre mindre tilpasninger med tanke på vegatkomst. For å tilrettelegge for helhet på Lisætra og likhet for tomteeierne videreføres eksisterende reguleringsbestemmelser for Lisætra 2 i sin helhet. I reguleringsbestemmelsene tillates det på den enkelte tomt oppført en fritidsbolig, et anneks og et uthus. Maksimalt tillatt bruksareal (BRA) for fritidsbolig, anneks og uthus skal ikke overstige 150 m2. Dersom det blir bygd to eller tre bygninger bør disse plasseres i tunform. Anneks og uthus skal hver for seg ikke overstige 20m2. Uthus kan ha garasjefunksjon. I tillegg til ovennevnte BRA kan det oppføres inntil 15 m² åpent areal (OPA), og terrasser uten takoverbygg på inntil 20m2. Planprosess: Reguleringsplanen ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av planutvalget i møte , sak 67/15. Offentlig ettersyn av reguleringsplan for del av Lisetra 2, GBNR 23/22, 23/39 og 23/6 ble varslet i Byavisa torsdag 17. desember 2015, samt brev til regionale myndigheter, lokale høringsparter og naboer 16.desember Frist for merknader ved offentlig ettersyn av planarbeid ble satt til 9.februar Det kom inn 7 merknader. Merknadene er beskrevet og kommentert av forslagsstiller i planbeskrivelsen. Under følger et kort resymé. Merknader: 1. Fylkesmannen i Oppland, datert : Fylkesmannen viser til brev av 16. desember 2015 hvor endring av reguleringsplan Lisetra 2 for gnr 23,bnr 6,20 og 39 er sendt på høring. De viser også til deres svarbrev av 10. desember 2014 til melding om oppstart av planendring. Fylkesmannen har ikke vesentlige merknader til det foreliggende planforslaget, men oppfatter det slik at det allerede er meldt oppstart av endringer av planbestemmelsene for Lisetra 2 planen. De antar at denne endringen også vil gjelde denne planen. Dersom det ikke er tilfelle bør bestemmelsene oppdateres i forhold til Side 2 av 64

47 Sak 76/16 TEK 10 både når det gjelder medtode for fastsetting av grad av utnytting og det må tydeliggjøres at parkering er inkludert i BYA/BRA, jf TEK Rådmannens kommentarer: Rådmannen tar merknadene til etterretning. Endring av reguleringsbestemmelser for Lisetra 2 planen vil også omfatte dette planområdet. Gjeldendende bestemmelser for Lisetra 2, revidert , videreføres som i dag med unntak av endring av T-BRA til BRA. Reguleringsbestemmelsene videreføres slik de er i dag, med nevnte endring, og vil inngå i en samlet endring av bestemmelsene for Lisetra 2 dersom det vedtas en samlet planendring av reguleringsbestemmelsene for Lisetra Statens vegvesen, datert : Statens vegvesen har ikke merknader til planforslaget. Rådmannen tar merknaden til orientering. 3. Oppland fylkeskommune v/fagenhet for kulturvern og Regionalenheten, datert : Regionalenheten viser til uttalelse av samt til øvrig korrespondanse i saken og har ingen ytterligere merknader ved offentlig ettersyn av reguleringsendringen. Kulturarvenheten vil imidlertid bemerke at det er satt i gang reguleringsendring av bestemmelser for Lisetra 2. Til oppstartsvarselet spilte fylkeskommunen inn forslag til endring av bestemmelse i pkt 5.3. Rådmannen tar merknaden til orientering 4. Unni Ryden, Dag Eivin Rognlien, Anne Gunn Hagen,Halvor Berg, datert : Dette er en samlet uttalelse til høringen skrevet i fellesskap av flere av Lykkjas nærmeste naboer. De er bekymret for de planene som er skissert av eieren av tomten og flere har gitt tilbakemeldinger til planens rådgiver Planråd AS. Synspunktene er i liten grad hensynstatt under kommunens behandling av saken. I denne mailen gjentar de momenter de mener må hensyn tas i den videre behandlingen av saken. Da de kjøpte tomter hadde de selvsagt område og beliggenhet betydning for valget. En av grunnene til valget var at reguleringen la til grunn en mer spredt bebyggelse enn tilfelle for en del andre områder i Hafjell. At rammebetingelsene endres nå for nærområdet skapes lite forutsigbarhet. Det hjelper lite å sjekke gjeldende reguleringsplaner når rammebetingelsene endres i etterkant. Eier av tomten som nå ønskes omregulert ble forespurt om deltakelse i omregulering og utvikling da dagens planer, tomteoppdeling og reguleringsbestemmelser kom på plass. Eier takket nei, men når de i etterkant ønsker å omregulere til hytteformål blir dette uforutsigbart. De frykter at slik omregulering kan skape presedens da det også er andre mindre arealer i området regulert/brukt til landbruksformål. Det vil bli vanskelig for kommunen å si nei i tilsvarende situasjoner for andre. Det er flere forhold til planforslag utarbeidet av Planråd som de reagerer på. I. Planlagt byggetetthet er stor. II. Tomtenes størrelse er mindre enn det som er vanlig for tomter på Lisætra. III. To tomter vil være mer naturlig på dette området. IV. Denne oppdeling gjør også utforming av tomtene spesiell V. Når hytter skal plasseres vil disse måtte plasseres svært tett opp til deres eiendommer. VI. De frykter at dette i betydelig grad vil ødelegge solforhold og privatliv. Side 3 av 64

48 Sak 76/16 Ryden og Rognlien er nabo til planområdet og de viser til at de kjøpte naboeiendommen for om lag ett år siden. En viktig årsak til at de kjøpte nettopp nabotomten var at det som nå fremmes som hyttetomter var en kvalitet for deres tomt, med et friområde som nærmeste nabo. Deres nærmiljø blir etter dette vesentlig endret og de mener derfor reguleringsplanen som er vedtatt må gjelde, og slik skape forutsigbarhet for eksisterende og nye grunneiere. Fortetting av området med nye planer bør ikke godkjennes. Etter deres oppfatning er det for sent å komme med slike ønsker nå etter at reguleringsplanen er vedtatt. Rådmannen understreker at nabotomten ikke er en tomt som er regulert til friområde, men til jord/skogbruksformål og er privat eiet. Området som nå ønskes fortettet har aldri hatt til hensikt å være et friluftsområde eller grøntområde for hyttetomtene i nærområde eller i reguleringsplan for på Lisætra. De områdene som skal ha «grønne kvaliteter» for hyttetomtene på Lisætra skal være redegjort for i opprinnelig plan, og ikke være privat eiet uten bestemmelser om bruk. Private områder som ligger innen regulerte områder, vil kunne omreguleres til ønsket formål, på lik linje med de fleste nabotomtene til dette prosjektet. Flesteparten av disse tomtene er selv et resultat av fortetting og videreutvikling av reguleringsplanen for Høghaugen. I. Fortetting av eksisterende og allerede utbygde områder som på Lisætra, er i henhold til nasjonale føringer og Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. II-III. 2 tomter på dette arealet gir tomtestørrelser på 1,8 daa. Tomtestørrelser varierer i hele Lisætra 2 området og tomtene i tilgrensende fra ca 1000 m2 til 1600 m2. Tomter på 1200 m2 ligger dermed innenfor det som er variasjon i tomtestørrelser i tilgrensende området og for Lisætra 2. IV-V. Oppdelingen i 3 tomter gir som det her påpekes litt spesielle utforminger av tomtene med tomter med trapesform med minste sidekanter ned mot va 4 m innenfor byggegrenser. På grunn av tomteform og byggegrenser, se plankart, vil det arealet hvor bebyggelsen kan lokaliseres variere fra 480 m2 til 740 m2. Mer regulære tomter er enklere å bebygge. Det viktige her blir å plassere bebyggelsen i forhold til møneretninger i eksisterende bebyggelse. Plassering av hyttene må gjøres med tanke på eksisterende hyttebebyggelse. IV. Rådmannen kan ikke se at bebyggelsen vil påvirke solforhold da bebyggelsen er lav og det kun er perioder med lav sol i vest dette vil kunne påvirke eiendommene. Dersom møneretning følger møneretning øst/vest (med mindre avvik), vil også dette kunne avdempe virkningen av solnedgang i vest tidlig vår/sen høst. Med hensyn til privatliv, gjelder dette i hovedsak en eiendom som utbyggingen kan påvirke i noen grad. Dette er eiendommen 18/176 som ligger ca 4 m øst for planområdet. Plassering av denne bebyggelsen på tomt kan ha sammenheng med situasjonen den gang da området ikke var utbyggingsområde. Rådmannen har derfor foreslått at byggegrensen for bebyggelsen øst for planområdet, - Gammellykkja 37 og 39, settes til 6 m. En utvidelse av byggegrense til 6 m gir en større avstand mellom ny og eksisterende bebyggelse. En utvidelse av tomtearealet mot ny bebyggelse for eiendommen gbnr. 18/176 ville gitt kontroll/ herredømme over et areal av betydning med tanke på ettermiddagssola for denne Side 4 av 64

49 Sak 76/16 eiendommen. Dette er et privatrettslig forhold som ligger utenfor rådmannens ansvarsområde, men rådmannen finner det riktig å kommentere dette forholdet. 5. Nina Bøe og Pål Ernst, datert : De viser til at tidligere innspill til omregulering av nevnte tomt i liten eller ingen grad er tatt hensyn til. Om tomten skulle reguleres synes de det kan virke veldig fortettende med 3 tomter da disse vil bli mindre enn snittstørrelse på tomter i nærheten. Mange har valgt Lisetra som hytteområde grunnet mindre fortetting enn lenger sør. De kan vanskelig se for seg at deres kjørerett kan opprettholdes i en bygge/utgravings periode og etter oppsetting av hytter, slik det kommenteres fra rådmannen. Denne veien er tenkt som reserve og gjesteplass. De uttrykker også bekymring i fbm varslet omregulering/ønsker fra Hafjell Nord, hvor de ønsker at regler for nytt område «Seterberget» skal gjelde for hele Lisetra 2 planen. Dette med tanke på at Hafjell Nord ønsker å kunne bebygge tomter på 1,2 daa med 2 boenheter. Med en slik endring åpner man for en stor fortetting i området, da de aller fleste tomter allerede er mer enn 1,2 daa. Rådmannen tar merknaden til orientering. De eiendommene som grenser til det regulerte området, varierer i tomtestørrelse fra ca til 1600 m2. Det er riktig at det er mange store tomter innenfor reguleringsplan for Lisetra 2, men eiendomskart over Lisetra 2 viser en variasjon hvor flere eiendommer har tomter både større og mindre enn 1200 daa. Rådmannen mener dette er en naturlig variasjon i tomtestørrelser. Det er riktig at eiendommen mister sin adkomst eller kjørerett fra sør. Dette er et privatrettslig forhold. Eiendommen er sikret god adkomst i planforslaget og eiendommen er også av en slik størrelse at gjesteparkering også kan ivaretas på egen tomt. Parkering skal i utgangspunktet sikres på egen eiendom. Dette er et privatrettslig forhold. Det er varslet oppstart av endring av reguleringsbestemmelser for Lisetra 2 med bestemmelser tilsvarende grad av utnytting som for Seterberget. Bygging av 2 enheter på tomter på 1,2 daa gir en fortetting av området og en annen tomtedeling/tomtestørrelse enn det som er gjeldende i området. 2 enheter på en tomt på 1,2 daa medfører en fortetting og da må prinsipper, lokalisering av aktuelle tomter, plankart som viser hvor disse ligger mv. legges frem for berørte naboer/parter, regionale myndigheter ved 1. gangs behandling og utlegging av planforslaget til offentlig ettersyn. Det er ikke fremlagt en plan for fortetting for rådmannen pr dato og antall enheter som ligger i reguleringsplan for Lisetra 2 er grunnlaget for endring av bestemmelsene, dvs samme antall hytter som allerede ligger i gjeldende reguleringsplan for Lisetra 2. Rådmannen er av den oppfatning at flere enheter innen Lisetra 2 planen krever en mer omfattende prosess enn endring av bestemmelser. Det er pr dato ikke presentert andre endringer i møter med administrasjonen som dreier seg om flere enheter innenfor Lisetra 2 planen. 6. Ragnhild Strangstad, datert : Strangstad er hjemmelshaver av gnr. 23 bnr. 6, som ligger rett på nedsiden av «Lykkja», benevnt Einbu. Strangstad ønsker en utvidelse av sin tomt inn på det nye arealet, siden hun ønsker å bygge på hytta og da dette nye arealet ligger tett opp mot hennes hytte. Det vises videre til at det har vært kontakt med grunneier og at dette synes som en mulighet. Det er vedlagt et kart som viser ønsket arealdisponering som utgjør om lag 400 kvm ekstra areal. Side 5 av 64

50 Sak 76/16 Rådmannen tar merknaden til etterretning. Forslagsstiller har i reguleringsplanforslaget imøtekommet og lagt til rette for en liten utvidelse av Strangstads tomt mot vest. Tomten er ikke utvidet mot nord, da dette vil begrense muligheten for de andre tomtene som nå reguleres. 7. Christian Viig, brev datert : Ber om at F1 tas ut av detaljreguleringen. Med den nye planen har ikke F1 noen mening. Jeg har tidligere gitt tillatelse til Strangstad, gnr 23, bnr 6, til å kjøre over eiendommen om sommeren, men ikke til at denne veien røytes om vinteren. Avtalen kan fremlegges hvis ønskelig. Rådmannen tar merknaden til etterretning. Forslagsstiller har i reguleringsplanforslaget imøtekommet og lagt adkomst til eiendommen utenom F1. Tomten er foreslått utvidet mot vest med ny adkomst. Side 6 av 64

51 Sak 76/16 Vurdering: GENERELT. Generelt er det ønskelig å videreføre grad av tetthet for området der dette griper inn i eksisterende situasjon. Grad av tetthet er ikke bare en fysisk størrelse som viser utnyttelsesgrad, men har sammenheng med størrelse på hytter, vegetasjon, skjerming av bebyggelse, uteområder og fysiske avstander. Avstander mot eksisterende bebyggelse blir vesentlig å ta med i vurderingene. PLANFORSLAGET OG MERKNADER. Planforslaget viser ingen illustrert utbygging innenfor dagens arealrammer som er 150 m2 BRA. Rådmannen har derfor laget en illustrasjon som viser bebyggelse etter dagens arealgrenser. Tomtearealet er delt slik at samtlige tomter har et areal på 1,2 daa hver (forslag fra forslagsstiller med mindre justering av tomtegrensene etter offentlig ettersyn). På grunn av tomtenes form og byggegrenser vil areal innenfor byggegrenser, dvs. det areal hvor bebyggelse kan plasseres, variere med henholdsvis ca. 740, 510 og 480 m2 for den tomten som får det minste handlingsrom for plassering av bebyggelse. Dette forholdet er også kommentert i merknad i merknad 4 fra Ryden/Rognlien og Hagen/Berg. Rektangulære tomter er lettere å bebygge og rådmannen er ikke uenig i det som her er tatt opp. Tomtene gir et handlingsrom med tanke på utbygging etter dagens arealgrenser og rådmannen er av den oppfatning at utbygging etter disse rammer kan foretas på en forsvarlig måte. Nye tomter er angitt som F3, F4 og F5. Blå figurer angir en grunnflate på 150 m2 BYA. Rådmannen savner en nærmere vurdering av ulike scenarier for utbygging, - det være seg annen tomtedeling, illustrasjon av utbyggingsarealer utfra gjeldende bestemmelser og hva eventuelle fremtidige økninger av areal-utnyttelse for disse tomtene vil medføre. Dersom øvre rammer for bebyggelse i fremtiden skulle øke til 250 m2 totalt, gir dette også et annerledes utbyggingsmønster. En utbygging med en økning på 100 m2 (inkl 36 m2 til parkering) for disse tomtene må vurderes nærmere dersom det skal være en ytterligere utbygging med større arealer innenfor hver enkelt tomt. Det er varslet oppstart av endringer av reguleringsbestemmelser i reguleringsplan for Lisetra 2 med tanke på tillatt maksimalt byggeareal for den enkelte eiendom/tomt. Det er ikke pr dato innsendt forslag som er tatt opp til behandling av nevnte reguleringsendring. Planforslaget har derfor ikke tatt opp denne problemstillingen. Rådmannen er av den oppfatning at dette må tas opp senere på det tidspunkt hvor det foreligger et forslag om endring av disse arealgrensene for bebyggelse på hver enkelt tomt. Side 7 av 64

52 Sak 76/16 Bevaring av «grønne lunger» i området / fortetting: Flere av merknadene fra naboer bemerker at området er beskrevet for dem som et friområde, og som et område som vil bli liggende ubebygget. Det påpekes også at intensjonen i Lisætra 2-planen var en forsiktig utbygging, og at det aktuelle planforslaget vil bryte med det prinsippet. Rådmannen viser til at dette ikke er en tomt som er regulert til friområde, men til jord/skogbruksformål og er i privat eie. Dersom intensjonen med LNF-områdene i Lisætra 2-planen var skånsom fortetting og bevaring av kulturlandskapet og man ønsket en strengere bevaring, ville det vært hensiktsmessig å vise dette i planen ved tilpassede arealkategorier, bestemmelser eller avtaler. Andre områder i Lisætra 2-planen er for eksempel markert som spesialområder for «friluftsområde» eller «bevaringsverdi». Planforslag BYGGEAVSTAND MOT BEBYGGELSE I ØST På grunn av uteoppholdsarealer og byggeavstand for eiendommen gbnr 18/176, Gammellykkja 37, vil rådmannen anbefale at byggegrense mot denne bebyggelsen settes til 6 m. Om det er ønskelig å foreta en grensejustering av eiendomsgrense mellom planområde og denne eiendommen blir et privatrettslig forhold som rådmannen ikke tar stilling til. Rådmannen ser dette som et forhold som for den aktuelle eiendommen ville gitt en fremtidig kontroll og forutsigbarhet med tanke på bruk og disponering av uteoppholdsareal mot vest. KONKLUSJON Rådmannen tar merknad fra Christian Viig til etterretning og endret avkjøring til F2 er innarbeidet i plankartet. Merknadene fra Ragnhild Strangstad om utvidelse av tomt er delvis imøtekommet med unntak av utvidelse av tomt mot nord. Merknad fra Ryden, Rognlien, Hagen og Berg, i Gammellykkja 37 og 39, foreslås tatt noe hensyn til med tanke på sikring av avstand til ny bebyggelse med byggegrense satt til 6 meter mellom ny og eksisterende bebyggelse for nevnte eiendommer. Det er innarbeidet en bestemmelse, e, som fastlegger at; «Hovedmøneretning skal følge eksisterende bebyggelse med møneretning tilnærmet øst/vest som tilgrensende bebyggelse». Arealgrense for bebyggelse beholdes på 150 m2 med unntak av endring fra T-BRA til BRA da betegnelsen T-BRA ikke lenger er i bruk som betegnelse i grad av utnyttelse. De bestemmelsene som spesifikt gjelder for Lisætra 2 planen og som ikke har relevans for denne planendringen, er tatt ut av bestemmelsene etter offentlig ettersyn. De foreslåtte bestemmelser som gjøres gjeldende i dette planforslaget er identiske med bestemmelser Lisætra 2 planen med unntak av tilføyelse pkt 3.1e og endring av T-BRA til BRA i pkt 3.1 a. Rådmannens forslag til endringer etter offentlig ettersyn: PLANKART Byggegrense mot bebyggelse i øst settes til 6 m. Side 8 av 64

53 Sak 76/16 REGULERINGSBESTEMMELSER Pkt 3.1 a Tillatt grad av utnytting er endret fra T-BRA til BRA (T-BRA er utgått som betegnelse for grad av utnytting) Nytt pkt 3.1.e «Hovedmøneretning skal følge tilgrensende bebyggelse (tilnærmet øst-vest). Rådmannens forslag til innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens vedtar Kommunestyret i Øyer kommune detaljreguleringsplanforslaget for «Lisætra 2 gnr. 23 bnr. 20», med plankart sist revidert og bestemmelser sist revidert , med rådmannens forslag til endringer etter offentlig ettersyn; PLANKART Byggegrense mot bebyggelse i øst settes til 6 m. REGULERINGSBESTEMMELSER Pkt 3.1 a Tillatt grad av utnytting er endret fra T-BRA til BRA bruksareal. (T-BRA er utgått som betegnelse for grad av utnytting). Nytt pkt 3.1.e «Hovedmøneretning skal følge tilgrensende bebyggelse (tilnærmet øst-vest). Sveinar Kildal Rådmann Helge Haugan Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 38/16 Behandling: Enstemmig som rådmannens forslag. Planutvalgets innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens vedtar Kommunestyret i Øyer kommune detaljreguleringsplanforslaget for «Lisætra 2 gnr. 23 bnr. 20», med plankart sist revidert og bestemmelser sist revidert , med rådmannens forslag til endringer etter offentlig ettersyn; PLANKART Byggegrense mot bebyggelse i øst settes til 6 m. REGULERINGSBESTEMMELSER Pkt 3.1 a Tillatt grad av utnytting er endret fra T-BRA til BRA bruksareal. (T-BRA er utgått som betegnelse for grad av utnytting). Side 9 av 64

54 Sak 76/16 Nytt pkt 3.1.e «Hovedmøneretning skal følge tilgrensende bebyggelse (tilnærmet øst-vest). Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 76/16 Behandling: Stein Plukkerud (SP) reiste spørsmål om sin habilitet. Ordføreren fremmet forslag om at han erklæres habil i henhold til forvaltningsloven 6 annet ledd. Enstemmig vedtatt som ordførerens forslag. Stein Plukkerud tiltrådte behandlingen. Enstemmig vedtatt som planutvalgets innstilling. Vedtak: I henhold til plan- og bygningslovens vedtar Kommunestyret i Øyer kommune detaljreguleringsplanforslaget for «Lisætra 2 gnr. 23 bnr. 20», med plankart sist revidert og bestemmelser sist revidert , med rådmannens forslag til endringer etter offentlig ettersyn; PLANKART Byggegrense mot bebyggelse i øst settes til 6 m. REGULERINGSBESTEMMELSER Pkt 3.1 a Tillatt grad av utnytting er endret fra T-BRA til BRA bruksareal. (T-BRA er utgått som betegnelse for grad av utnytting). Nytt pkt 3.1.e «Hovedmøneretning skal følge tilgrensende bebyggelse (tilnærmet øst-vest). Side 10 av 64

55 Øyer kommune SAKSPROTOKOLL - DETALJREGULERING - PLANID HAUGAN VEST SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Helge Haugan Arkiv: REGPL Arkivsaksnr.: 15/2248 Saksnr.: Utvalg Møtedato 39/16 Planutvalget /16 Kommunestyret Vedlegg: 1. Plankart datert Reguleringsbestemmelser sist revidert Planbeskrivelse datert ROS-analyse for reguleringsplan for Haugan vest datert Utbyggingsillustrasjon datert Terrengsnitt datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Rapport biologisk mangfold, - Sparstad Støl og Naturdata 2015, datert ROS-analyse reguleringsplan 163 for Haugan, vedtatt Sammendrag: I medhold av Plan- og Bygningslovens vedtar kommunestyret i Øyer reguleringsplan for Haugan vest gbnr 18/183, med plankart datert og bestemmelser sist revidert , med rådmannens forslag til endringer etter offentlig ettersyn innarbeidet i planforslaget. Saksutredning: FORSLAGSSTILLER Reguleringsplanen fremlegges for kommunal behandling av Areal + AS på vegne av Johannes Nermo AS. BELIGGENHET Planområdet ligger i gjeldende reguleringsplan for Haugan i avgrensning mot vest og er definert med utgangspunkt i område H4 i gjeldende kommunedelplan for Øyer sør. Planområder er innenfor stiplet planavgrensning. PLANOMRÅDE PLANSTATUS Gjeldende reguleringsplan for Haugan ble vedtatt , endret ved