Protokoll Styremøte August 2013

Transkript

1 Protokoll Styremøte August 2013

2 Protokoll fra Styremøte i Møre og Romsdal Fiskarlag Møtet ble avholdt på lagets kontor i Ålesund august 2013 Til stede fra styret: Styreleder Per Jan Kvalsvik, Tormund Grimstad, Arnstein Næss, Stig-Arne Sævik, John Bjørnholm, Martin Leinebø (vara for Leif Midtflø), Lars Harald Nyvoll (vara for Leif-Egil Grytten). Fra administrasjonen møtte daglig leder Ole Morten Sorthe og rådgiver Janita Arhaug. Styreleder ønsket velkommen. Møtet satt kl SAKSLISTE: 1. SAK 23/13 Godkjenning av innkalling og saksliste 2. SAK 24/13 Godkjenning av protokoller 3. SAK 25/13 Administrasjonens orienteringer 4. SAK 26/13 Administrative uttalelser 5. SAK 27/13 Kjøp av aksjer i Fiskernes Hus AS Innovasjon Norge 6. SAK 28/13 Disponering av midler til lokallag som er under nedleggelse eller ikke har lovlig valgt styrer retningslinjer 7. SAK 29/13 Søknad fra Vartdal Fiskarlag om bruk av midler til Vartdal Fiskerimuseum 8. SAK 30/13 Søknad fra Sandsøy Fiskarlag om bruk av midler til Fiskarheimen 9. SAK 31/13 Møre og Romsdal Fiskarlags 100 års jubileum 10. SAK 32/13 Overføring av fangst i pelagiske fiskerier høring 11. SAK 33/13 Årsmøtet SAK 34/13 Fritt redskapsvalg rapport fra SINTEF 13. SAK 35/13 Organisasjonsutvalgets innstilling- høring 14. SAK 36/13 Invitasjon til årsmøte i Nordland fylkes Fiskarlag september 2013 i Bodø 15. SAK 37/13 Valg til landsstyret i Norges Fiskarlag 16. SAK 38/13 Finansieringsmodell Norges Fiskarlag arbeid i budsjettutvalget 17. SAK 39/13 Regulering av fiske etter sei refordeling 18. SAK 40/13 Seitråltrål behov for endringer 19. SAK 41/13 Returordninger for utrangert fiskebruk 20. SAK 42/13 Regnskapsstaturs pr. 30/6 Fiskarlagets Servicekontor AS avd. 21. sak 43/13 Avgift til fiskeriforskning 22. sak 44/13 Æresmedlem i Norges Fiskarlag 23. Sak 45/13 Møte i samarbeidsrådet sør 24. sak 46/13 Sikkerhetsopplæring for fiskere

3 SAK 23/ 13 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag godkjenner innkalling og saksliste. SAK 24 /13 GODKJENNING AV PROTOKOLLER Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag godkjenner protokollen fra styremøte 3. juli SAK 25/13 ADMINISTRASJONENS ORIENTERING Utmelding av fartøy fra Norges Fiskarlag grunnet dårlig økonomi Status på ombygging av Møre og Romsdal Fiskarlags lokaler Norges Fiskarlags arbeid med formueskatten Møte med Norges Råfisklags ledelse tidlig i september Seismikkonflikt på Frøyabanken krav om betaling for å flytte seg Arbeidsgruppemøte i Molde 23/8-13 om regulering av høsting av tare i Møre og Romsdal Fiskeflåtens Ungdomsmønstring 21.august 2013 Makrellfestival i Fosnavåg 31.august 2013 Status Redningsselskapets beredskap i Møre og Romsdal 2013/2014 Kompetanseprogram for sjømatnæringa i regi FHF Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar redegjørelsen til orientering. SAK 26/13 ADMINISTRATIVE UTTALELSER Unntak fra kondemneringskravet i strukturkvoteordningen for havfiskeflåten for fartøy som skal benyttes som rene reketrålere høring sendt NF 12. august 2013 Etterlyser flere sikkerhetssenter som kan tilby sikkerhetskurs for fiskere ( div aviser, radio, internett) Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar de administrative uttalelsene til orientering.

4 SAK 27/13 KJØP AV AKSJER I FISKERNES HUS AS INNOVASJON NORGE Innovasjon Norge har vært i dialog med Møre og Romsdal Fiskarlag om salg av sine 50 aksjer i Fiskernes Hus AS. Styret opprettholder sitt bud på aksjene til IN på kr 5.000,- pr. aksje med frist til 31/ SAK 28/13 DISPONERING AV MIDLER TIL LOKALLAG SOM ER UNDER NEDLEGGELSE ELLER IKKE HAR LOVLIG VALGT STYRE RETNINGSLINJER Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag beslutter følgende Instruks vedrørende disponering av midler til lokallagene og instruksen gjelder for; 1. De lokallag som ikke har lovlig valg styre iht. mønsterlovene, og/eller har antall medlemmer under 10 medlemmer, så disponeres lagets konto av Møre og Romsdal Fiskarlag. 2. Lag som er besluttede nedlagte og som er i en avviklingsfase. Midlene fra disse lokallagene kan brukes til følgende formål; Formål som er direkte rettet mot fiskere, slik som tilskudd til havner, servicebygg til/for fiskere etc. Utgivelse av fiskerihistorikk, bøker etc. som dokumenter fiske og fangst generelt og lokalt. Tilskudd til rekrutteringstiltak rettet mot fiskerinæringen Minnestøtter, kransnedleggelser etc. SAK 29/13 SØKNAD FRA VARTDAL FISKARLAG OM BRUK AV MIDLER TIL VARTDAL FISKERIMUSEUM Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag godkjenner at kr av Vartdal Fiskarlags midler kan benyttes til Vartdal Fiskerimuseum. Resterende midler disponeres av Møre og Romsdal Fiskarlag og kan benyttes til opplysning- og organisasjonsarbeid jf. Mønsterlovene 12. SAK 30/13 SØKNAD FRA SANDSØY FISKARLAG OM BRUK AV MIDLER TIL FISKARHEIMEN Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag avslår søknaden fra Sandsøy Fiskarlag om å disponere lagets midler til klatretårn ved skole/ barnehage og til opprustning av toaletter ved Fiskarheimen, da disse formål ikke er i henhold til retningslinjer jf. Mønsterlovene 12.

5 Møtet hevet for pause kl Møtet satt igjen kl SAK 31/13 MØRE OG ROMSDAL FISKARLAGS 100 ÅRS JUBILEUM Redegjørelse i saken ble gitt. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag beslutter å engasjerer Knut Arne Høyvik som forfatter av jubileumsboken. Prosjektet har en økonomisk ramme på kr ,- SAK 32/13 OVERFØRING AV FANGST I PELAGISKE FISKERIER HØRING Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag har ingen spesielle merknader til høringsnotatet. SAK 34/13 FRITT REDSKAPSVALG RAPPORT FRA SINTEF Redegjørelse i saken ble gitt. Svar innkommet fra Smøla Fiskarlag Styret I Møre og Romsdal Fiskarlag tar rapporten fra SINTEF vedrørende fritt redskapsvalg til etterretning og er i hovedsak enig i konkusjonene i SINTEF s rapport. Styret mener det må være opp til de enkelte fartøyer å kunne få velge det mest hensiktsmessige redskapet til å kunne fiske sine tildelte kvoter (faste kvoter), og at redskapsfleksibilitet vil medføre at lønnsomheten i flåten styrkes. Når det gjelder overregulerte fiskerier er styret noe mer tilbakeholden, da en redskapsfleksibilitet kan få uheldige konkurransevirkende virkninger. Styret vil også påpeke at det er redskapet som fartøyet, og evt. også fartøyets størrelse, benytter som må være avgjørende når det gjelder områdereguleringer og ikke fartøyets hjemmelsgrunnlag. For eksempel med at om et notfartøy ønsker å fiske sine kvoter med trål, så må de være områdereguleringer for trålfiske som må være retningsgivende hvor dette fartøyet kan fiske. I den sammenheng så vi styret påpeke at det etter hvert er kommet mange grenser og «linjer» de senere årene. Disse linjene er i enkelte tilfeller opprettet for helt andre formål, f. eks. Fjordlinjene som var opprettet for å verne kysttorsk. Fjordlinjene er nå benyttet for å regulere andre fiskerier enn det den var tiltenkt. Styret ønsker derfor at Norges Fiskarlag tar initiativ til å nedsette en arbeidsgruppe som kan gjennomgå disse grenser og linjer med mål om å finne frem til harmoniserte grenser.

6 Når det gjelder innspill fra Smøla Fiskarlag om at kystnotfartøyer må få anledning til å kunne benytte trål som redskap innenfor 12 n.mil i fiske etter nvg-sild, viser styret til at denne saken tidligere er grundig behandlet i Møre og Romsdal Fiskarlag og styret opprettholder sitt tidlige vedtak om at det ikke er ønskelig å myke opp Havressurslovens 20 og tilhørende forskrift(er). Styret har imidlertid forståelse for problemstillingen som tas opp for de fåtallet av fartøy som dette berører, men mener denne saken må løses med andre virkemidler, som f.eks. enkeltdispensasjon for berørte fartøyer. SAK 36/13 INVITASJON TIL ÅRSMØTE I NORDLAND FYLKES FISKARLAG SEPTEMBER 2013 I BODØ Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag oppnevner styreleder Per Jan Kvalsvik til å delta på årsmøtet til Nordland Fylkes Fiskarlag. SAK 37/13 VALG TIL LANDSSTYRET I NORGES FISKARLAG På Landsmøtet i november skal det velges nytt landsstyre og samtlige er på valg. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag innstiller på følgende til Landsstyret i Norges Fiskarlag; Medlem Arve Myklebust (Herøy Fiskarlag) 1. vara Per Jan Kvalsvik (Herøy Fiskarlag/ styreleder M & R Fiskarlag) 2. vara Paul Kåre Aandahl (Averøy Fiskarlag) 3. vara Leif Egil Grytten (Grytastranda og Omegn Fiskarlag) 2. vara (sognerekka) Trond Magnussen SAK 39/13 REGULERING AV FISKE ETTER SEI REFORDELING Saken behandles av arbeidsutvalget når høringen kommer. Møtet heva for pause kl Møtet satt igjen kl 15.15

7 SAK 43/13 AVGIFT TIL FISKERIFORSKNING Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag har ingen spesielle merknader til departementets forslag. Styret vil imidlertid påpeke at finansieringen av havforskningen fortsatt skal være en statlig oppgave. SAK 44/13 ÆRESMEDLEM I NORGES FISKARLAG Vedtak innlimt i protokoll. SAK 45/13 MØTE I SAMARBEIDSRÅDET SØR Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar redegjørelsen i saken til orientering. SAK 40/13 SEITRÅLTRÅL Styremedlem Tormund Grimstad orienterte om tilstanden og utfordringene i seitrålflåten. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar redegjørelse i saken til orientering. Møtet hevet kl Møtet satt igjen 23.august kl SAK 35/13 ORGANISASJONSUTVALGETS INNSTILLING- HØRING Høringssvar innkommet fra Smøla Fiskarlag, Nordmøre Notfiskarlag og Herøy Fiskarlag Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag har på bakgrunn av tilbakemeldinger fra våre lokallag følgende merknader og kommentarer til organisasjonsutvalgets innstilling. Generelt 1. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag er opptatt av at Norges Fiskarlag hele tiden må evaluere sin organisasjonsoppbygging, arbeidsmåte, ressursbruk etc. for å være best rustet til å ivareta medlemmenes interesser på en best mulig måte. I så måte er det viktig og nyttig å foreta slikte utvalgsarbeider med jevne mellomrom. Styret er innforstått med at dette kan være vanskelige

8 «øvelser» og finne frem til en optimal organisasjonsstruktur og arbeidsform, da en må balansere mange interesser. Sammensetning og utvalgets arbeid 2. Utvalget var sammensatt av tillitsmenn som ble oppnevnt av landsstyret. I den grad en skal en skal vurdere svakheter med sammensetningen av utvalget så tillater styret i Møre og Romsdal Fiskarlag seg å påpeke at der var flere av tillitsmennene som kun hadde anledning til å møte på et fåtall av møtene. Dette gav dårlig kontinuitet i utvalgets arbeid. Det kan også være en svakhet at dersom en skal vurdere endringer, svakheter og styrke i organisasjonen å bruke tillitsmenn som har vært med å bygge opp de strukturene som en allerede arbeider under. Etter styrets mening kunne det være ønskelig at utvalget delvis var sammensatt av også eksterne personer som ikke var «bundet opp» i etablerte strukturer, tidligere vedtak og som kunne fremme nye tanker. På enkelte punkter så bærer utvalgets innstilling preg av at det «ligger langt inne» å tenke nytt. Oppslutning om Norges Fiskarlag 3. Organisasjonsutvalget tar opp en rekke viktige problemstillinger som er viktig for Norges Fiskarlag. Etter vår mening er hovedutfordringen knyttet til oppslutningen om Norges Fiskarlag. Norges Fiskarlag har for dårlig oppslutning blant mannskap, spesielt i havfiskeflåten. Det må være en prioritert oppgave å styrke denne oppslutningen. Etter styrets mening er det derfor nødvendig at Norges Fiskarlag også kan tilby tariff for disse fiskerne, som i dag i hovedsak er organisert i Norsk Sjømannsforbund. Oppslutningen av fartøymedlemmer i den minste flåten er heller ikke tilfredsstillende. Styret har merket seg at utvalget konkludere med at en kan forvente seg en økende andel med utenlandske arbeidstakere om bord på norske fiskefartøyer. Styret mener dette er en noe passiv tilnærming. Styret mener det må være en overordna målsetting for Norges Fiskarlag at fartøya i størst mulig grad er bemannet med norske arbeidstakere. For å nå dette målet må Norges Fiskarlag evne til å fremme bedre mannskapssakene i styrende organer. Videre må det legges større fokus på å oppmuntre mannskapsmedlemmene til å engasjere seg i Norges Fiskarlag. Etter vår mening vil dette i stor grad ha en sammenheng med hvilke saker som får fokus og blir arbeidet med i organisasjonsapparatet. Norges Fiskarlag bør derfor være spesielt våken for «mannskapssakene» og la disse komme frem i lyset. Lokallag 4. Organisasjonsutvalget drøftet ulike problemstillinger knyttet til lokallagsstruktur, og en løfter muligheten for mer sammenslåing av lokallag, og i større grad skille saksnivået på saker som gjeld lokalt for lokallaga og saker som gjeld mer regionalt for region/fylkeslaga. Dersom et lokallag i noen grad skal kunne fungere må det etter styrets mening ligge en økonomi i bunn som gjør det mulig å drive lokallagsarbeid. Styret ser det som positivt at utvalget foreslår å styrke lokallagsøkonomien. Videre har vel kanskje noe av motivasjon i det å engasjere seg lokalt vært at en får ta del i de store og regionale sakene. Likevel har det vel utvikla seg slik at de tunge og store høringssaken har dårlig grobotn lokalt. De lokale fiskarlaga bør i sterkere grad få hjelp av Fylkesadministrasjonen til å komme fram til høringsuttalelser på store og vanskelige saker. Dette kan f.eks. gjøres ved å arrangere fellesmøter mellom flere lokallag i en region når fylkeslaga sin administrasjon legg fram ei høring. Styret ønsker at ledelsen i Norges Fiskarlag og fylkeslaget kan delta på «større» arrangementer i regi av lokallagene. Styret mener dette kan lage litt blest rundt lokallagene med tanke på å vise

9 nærhet og samarbeid, samtidig som at denne «drahjelpen» kan medvirke til nyrekruttering til Norges Fiskarlag. Ytterlige bruk av tariffseksjonene i Norges Fiskarlag. 5. Organisasjonsutvalget drøftet problemstillinger knyttet til bruk av tarifforganisasjonene i Norges Fiskarlag i annet arbeid enn tariffarbeid. Styret vurderer det som positivt dersom tarifforganisasjonene kunne være "høringspart" innenfor arbeidet til Norges Fiskarlag. En ville då i sterkere grad få mulighet til å fange opp saker som vedkommer mannskap/båteier på en bedre måte enn i dag. Dette treng ikke være tarifforienterte saker, men saker som går på sertifisering av mannskap/fartøy, sosiale retter osv. Styret mener dette kan være en ekstra ressurs både for Norges Fiskarlag og for medlemmene og vil således kunne være med på å styrke Norges Fiskarlags sitt arbeid, og få fram problemstillinger knyttet både til mannskap og båteier. Prioriterte arbeidsområder 6. Tett kontakt og samarbeid med myndighetene for å fremme fiskernes interesser nasjonalt og internasjonalt, må være det overordnede arbeidsområde for Norges Fiskarlag. Laget må være godt skodd i næringspolitikk. Det gjelder både blant tillitsmenn og ansatte. Med den raske endring man ser i oppgaver for organisasjonen, er det viktig at Norges Fiskarlag trekker til seg den kompetanse som disse endringene krever. Laget må sørge for å tilby medlemmene solid juridisk rådgiving knyttet til strukturordninger, eierskifter mv. Rådgiving knyttet til økonomi generelt og skatt, bank/finans spesielt, må det satses enda sterkere på overfor medlemmene. Administrativ ressurser og organisering 7. Styret støtter prinsippet om at det skal være minst 3 ansatte ved det enkelte kontor, slik at det kan bygges sterkere administrative kompetansemiljø. Dette er viktig også for å redusere dobbeltarbeid, og kunne utnytte kompetansen i organisasjonen mer rasjonelt. En slik sentralisering av de administrative ressursene forutsetter at de ansatte reiser mer i sitt distrikt, og er synlig i arrangementer, kontakt med lokale myndigheter m.v. Fylkeslagsstruktur 8. Styret registrerer at fylkeslagsstrukturen foreslås beholdt som i dag. Samtidig ligger det klare føringer for sammenslåing av fylkeslag hvis administrasjonene i flere lag samles under samme tak, eksempelvis Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal i Ålesund. En slik føring bør ikke utelukke at Fiskarlaget Midt-Norge kan bli en del av et regionlag/ landsdelslag på strekningen Sogn Rørvik. Økonomi 9. Styret er tilfreds med at lokallagene blir økonomisk prioritert i utvalgets innstilling. For øvrig så vises det til egenstyresak på dette punktet, og styret mener det må gjennomføres en evaluering av finansieringsmodellen slik som Landsmøtet besluttet i Fastsettelse av tariffavgift 10. Styret har merket seg at organisasjonsutvalget foreslår at tariffavgifta igjen skal fastsettes av Landsmøtet. Tariffseksjonene er selvstendige enheter, og i dette ligger det formelt at de også må kunne fastsette sine egne avgifter. Styret vil i den sammenheng vise til at tariffavgifta er en del av en samlet «pakke» for fartøysmedlemskap i Norges Fiskarlag, noe som tilsier at Landsmøtet må

10 kunne få ha meninger om den samlede kostnaden for medlemmene. Styret tilrår at landsmøtet ikke skal fastsette tariffavgiften, men kun gi en tilrådning. Leder av Norges Fiskarlag 11. Styret er positiv til tanken om at lederen av Norges Fiskarlag kan ha en mer fleksibel stilling enn det som har vært praksis de siste tiårene og at det dermed gjør det mulig at leder kan utøve vervet i kombinasjon med aktivt fiske. Når det gjelder funksjonstid så mener styret det er mange forhold som taler for at denne med fordel kan settes til 8 år og støtter utvalgets forslag. Møtetidspunkt og representasjon 12. Styret er opptatt av at styrende organer i Norges Fiskarlag, herunder også fylkeslag, i størst grad bør bestå av tillitsmenn som også er aktive på havet. Styret mener derfor at viktige møter i organisasjonen bør forsøkes å legges til tidspunkt som passer best for de aktive fiskerne. Spesielt ber styret at Norges Fiskarlag ser på tidspunkt for avholdelse av Landsstyremøter. 13. Ut over dette har ikke styret i Møre og Romsdal Fiskarlag ytterligere kommentarer og merknader til organisasjonsutvalgets innstilling. SAK 41/13 RETURORDNINGER FOR UTRANGERT FISKEBRUK Bakgrunn: Under Årsmøtet til Møre og Romsdal Fiskarlag i 2011 var fiskefartøyenes håndtering av avfall fra fiskeflåten en av hovedsakene. I brev av ber Årsmøtet i Grytastranda og Omegn Fiskarlag om at vi igjen tar opp miljøproblematikken med utrangert fiskeredskap. Administrasjonen fulgte opp med en undersøkelse blant medlemmer i Møre og Romsdal Fiskarlag om deres erfaringer og synspunkt på håndtering av utrangert fiskeredskap og skrot som plukkes opp av havet. Denne undersøkelsen viser at: Alle fartøy har et behov for å kvitte seg med utrangert fiskeredskap, både deres eget, og fiskeredskap som de får i sitt eget når de driver fiske. Det er mange ulike metoder for å kvitte seg med utrangert fiskeredskap/søppel, det er ikke noe felles system som alle benytter seg av. Noe utstyr er forholdsvis enkelt å kvitte seg med, mens annet som for eksempel line med plastsvivler er stadig vanskeligere. Det er lite informasjon om de «returordningene» som finnes. Rederiene ønsker bedre informasjon om ordningene. Det er et ønske om at en burde samordne returordningene. «Returplikt» er av flere grunner ikke ønskelig. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar redegjørelsen i saken til orientering. Styret mener at resultatet av den fremlagte undersøkelsen blant lagets medlemmer har avdekket at det er behov for mer informasjon om de returordningene som eksisterer for utrangert

11 fiskeredskap/søppel. Styret vil også påpeke at det er sterkt ønskelig med et nasjonalt samordnet retursystem, og styret vil derfor tilrå at Norges Fiskarlag tar saken videre. SAK 42/13 REGNSKAPSSTATUS PR. 30/6 FISKARLAGETS SERVICEKONTOR AS AVD. Daglig leder gjennomgikk regskapsstatus for Fiskarlagets Servicekontor AS avd. Møre og Romsdal pr. 30. juni Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar regskapsstatus for Fiskarlagets Servicekontor AS avd. Møre og Romsdal til orientering. SAK 46/13 SIKKERHETSOPPLÆRING FOR FISKERE Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar redegjørelsen om status for sikkerhetsopplæring for fiskere til orientering. Styret vil påpeke at laget ikke er tilfreds med den uklare situasjonen som fiskerne står overfor ved innføring av ny ordning for sikkerhetsopplæring for fiskere. Den informasjonen som er mulig å spore hos FKD, Sjøfartsdirektoratet og SOFF er mangelfull, forvirrende og absolutt ikke oppklarende blant annet i forhold til hvem som er kontaktpersoner, hvor det finnes kurstilbud, kostnader for kurset, hvordan regelverket endres i forhold til hvor ofte man skal gjennomføre repetisjonskurs, og hvem som innbefattes av endringene. Styret har i tillegg følgende bemerkninger: 1. Det må snarest komme på plass en «informasjonskanal» der fiskerne enkelt kan orientere seg om hvem som tilbyr sikkerhetsopplæring for fiskere, når kursene tilbys, pris for kursene/ egenandelen som fiskerne må betale, og kontaktinformasjon for kurssted og påmelding. 2. Inntil det er etablert et tilfredsstillende geografisk dekkende tilbud av sikkerhetskurs for fiskere så må fiskere, som har gjennomført sikkerhetskurs og/eller repetisjonskurs der gyldigheten er gått ut på grunn av manglende repetisjonskurs, i en overgangsfase kunne gis dispensasjon fra kravet om gyldig sikkerhetskurs. 3. Tidligere har det ikke vært krav om repetisjonskurs for fiskere etter fylte 60 år, det har vært frivillig. Hvis det heretter blir et krav at også fiskere over 60 må gjennomføre repetisjonskurs så forutsetter vi at disse fiskerne ikke må gjennomføre et nytt grunnkurs hvis varigheten på deres kursbevis har utløpt. 4. Når det nå blir krav til repetisjonskurs hvert 5. år i stedet for hvert 8. år, så mener styret at det, såfremt ikke 8-års fristen er utgått, må være tilstrekkelig med et repetisjonskurs.

12 5. Fiskefartøyene krever bemanning 24 timer i døgnet. Når noen blir syk eller av annen grunn må forlate fartøyet raskt så må rederiet skaffe nytt personell hurtig. For mange som ønsker å prøve ut fiskeryrket kan dette være en gyllen utreisemulighet, å dra på dagen. Styret mener derfor at det må kunne gis korte dispensasjoner fra å ta sikkerhetskurs for fiskere for personer som ønsker å prøve ut fiskeryrket, j.f dagens forskrift Praksis for innkreving av kursavgift bør være tilnærmet lik for alle kurssentrene. Styret mener i tillegg at det er kun egenandelen som kan kreves innbetalt fra kursdeltakerne, ikke hele kursavgiften. Møtet hevet for pause kl Møtet satt igjen kl SAK 38/13 FINANSIERINGS MODELL NORGES FISKARLAG - FARTØY Daglig leder redegjorde for oppbyggingen av Norges Fiskarlags felles finansieringsmodell og for arbeidet i det administrative budsjettutvalget. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til at dagens finansieringsmodell, som ble vedtatt på landsmøtet i 1998, i hovedsak har stått «urørt» i hele denne perioden. Fordelingen mellom «partene» i fordelingsmodellen viser at lokallagene og fylkeslagenes relative andel har svekket seg betydelig i denne perioden. Norges Fiskarlags og Fiskebåt sin relative andel har styrket seg tilsvarende i samme periode. Denne endringen er dels ønsket, men svikten i lokallagene og fylkeslagene sin relative andel kan i hovedsak også begrunnes i at antall betalende medlemmer i Norges Fiskarlag er blitt redusert i perioden. Denne reduksjonen er en naturlig konsekvens av en ønsket strukturering av flåten. Styret har merket seg at det at det var «harde tak» å få på plass en felles finansieringsmodell i 1997 og på Landsmøtet i 1998, og at det derfor er noe «betent» å kunne få gjennomført endringer i selve modellen og på den interne fordelingen. I så måte vil styret vise til at Landsmøtet i 2009 i sak 15 pkt. 3 vedtok følgende; «Landsmøtet ber landsstyret om å foreta en evaluering av gjeldene finansieringsmodell. I en slik gjennomgang bør alle relevante sider belyses, herunder muligheten for kostnadskutt gjennom struktur rasjonalisering. Saken underlegges en organisasjonsmessig behandling og legges fram til behandling under det neste landsmøtet» Denne evalueringen ble ikke foretatt i landsmøteperioden og saken ble fulgt opp lå landsmøtet Landsmøtets i 2011 hvor det fattet slik vedtak i sak 14/11 pkt. 5. «Landsmøtet viser til vedtak i LM- sak 15/2009 i Budsjettbehandlingen hvor landsstyret ble bedt om å foreta en evaluering av gjeldene finansieringsmodell, og at resultatet av denne

13 evalueringen skulle underlegges en organisasjonsmessig behandling. Landsmøte mener dette arbeidet ikke er gjennomført fullt ut, og ber om at dette arbeidet blir avsluttet i god tid før neste Landsmøte. Det anmodes at det oppnevnes tillitsvalgte til det administrative Budsjettutvalget og at resultatet fra dette arbeidet underlegges en organisasjonsmessig behandling før behandling av saken på det neste Landsmøte.» Landsmøtevedtaket ble fulgt opp ved at det i organisasjonsutvalgets mandat er følgende anført når det gjelder Finansieringsmodell og inntektsfordeling; «Organisasjonsutvalget skal også gjennomgå dagens finansieringsmodell og inntektsfordeling. Når dette arbeidet skal gjennomføres tiltrer det administrative budsjetutvalget» Finansieringsmodellen og inntektsfordelingen fikk relativ liten plass i organisasjonsutvalgets arbeid, og utvalget fattet slikt vedtak; Utvalget ser ingen grunn for å foreslå endringer i selve finansieringsmodellen. Når det gjelder fordeling av inntekter innad i organisasjonen, foreslår utvalget en styrking av lokallagenes økonomi, jfr. Overstående punkt om lokallagene. Det administrative budsjettutvalget tiltrådde heller ikke organisasjonsutvalgets arbeid og det er heller ikke lagt opp til at tillitsmenn skal delta i det administrative budsjettutvalget foran kommende Landsmøte. Etter hva vi kjenner til er det heller ikke lagt opp til at innstillingen fra det administrative budsjettutvalget skal ut på organisasjonsmessig behandling. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag synes det er kritikkverdig at klare vedtak fra Landsmøtet ikke blir oppfulgt i tilstrekkelig grad og tilrår at det blir gjennomført en skikkelig evaluering av finansieringsog fordelingsmodellen slik Landsmøtet i 2009 og 2011 la opp til. SAK 33/13 ÅRSMØTET 2013 Gjesteliste, invitasjon av ungdomsrepresentanter, saksliste, innledere, etc Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar redegjørelsen i saken til orientering. Møtet hevet kl Martin Leinebø /s Stig Arne Sævik /s Arnstein Næss /s John Bjørnholm /s Tormund Grimstad /s Per Jan Kvalsvik /s