Melding om arbeidsåret

Transkript

1 Årsmelding 10/11

2 Melding om arbeidsåret 2010/ /

3 INNHOLD: 1 Styrets melding for driftsåret 2010/ Organisasjonsapparatet Møre og Romsdal Fiskarlags styre Arbeidsutvalget Kontrollnemnd Valgnemnd Møre og Romsdal Fiskarlags representanter i Norges Fiskarlag Møre og Romsdal Fiskarlags representanter i Båteierseksjonens Hovedforhandlingsutvalg ( ) Møre og Romsdal Fiskarlags representanter i Mannskapsseksjonens Hovedforhandlingsutvalg ( ) Kvalfangernes og fiskernes velferdstiltak på Sunnmøre og Romsdal (2006- ) Møre og Romsdal Fiskarlags representanter i salgslaga SUROFI Sunnmøre og romsdal fiskesalslag Norges Råfisklag Norges Sildesalgslag Organisasjonsutvalg i Møre og Romsdal Fiskarlag Møre og Romsdal Fiskarlags representanter i offentlige utvalg, råd, delegasjoner m.v Møre og Romsdals Fiskarlags representanter i ikke permanente offentlige utvalg, råd, delegasjoner m.v Møre og Romsdals Fiskarlags representanter i andre utvalg, styrer, råd m.v Annen representasjon Kontaktgrupper i møre og romsdal fiskarlag Administrasjonen Lokallaga oversikt Saker i beretningsåret 2010/ Organisasjons- og opplysningsarbeidet Styrets arbeid

4 4.2 Lokallagene Årsmøtet Fiskarmøter Landsmøtet Organisasjonskurs Datakurs Organisasjonsutvalg Observatør i Styret Norges Fiskarlag- Finansieringsmodell Fartøymedlemsskap i norges fiskarlag Web-løsninger for møre og romsdal fiskarlag Arbeidssøkende ungdom og voksne Sett Sjøbein Et rekrutterings- og opplæringsprosjekt Endring av vedtekter i SUROFI Tilpasning til Samvirkeloven Forslag til nye vedtekter for Norges Råfisklag Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø for fiskere Prosjektet Rus Om bord? Rekruttering- skole - sertifikatkrav Losplikt for fiskefartøy over 70 meter- utstedelse av farledsbevis Sikkerhetsopplæring for fiskere (Soff) Vurdering av nødhavner i Møre og Romsdal høringssak Næringsøkonomiske saker Regulering av fiske etter lange og brosme for fartøy over 28 meter - høring Forslag ny forskrift om konstruksjon, utstyr og drift av fiske- og fangstfartøy u/15 m Forslag til ny forskrift om lovbrotsgebyr og tvangsmulkt i medhald av havressurslova høringssak Endring av lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser (havressurslova) Høring forslag om å endre reglene om kvoteutnyttelse ved kontrahering av nybygg Fisket i beretningsperioden

5 7.1 Utviklingen i fisket Torsk Sei Kolmule Lodde Norsk vårgytende sild Makrell Leppefisk Sameksistens - konkurrerende bruk Havvind - Forslag til utredningsområder TFO 2010 Tildeling av leitelisenser på Mørefeltet Taretråling Sosiale saker Bevilgninger fra Møre og Romsdal Fiskarlag ba Bevilgninger fra Norges Råfisklags fond for utadrettede tiltak Bevilgninger fra Nordmøre fiskarlags hjelpekasse Fiskere får fullverdig ledighetstrygd Andre saker Korrespondanse med lokallag og kontaktgrupper Administrasjon/kontorhold Kristiansundskontoret Innkjøp av ny kopimaskin til kontoret Fiskarlagets økonomiske forhold Regnskap for Møre og Romsdal Fiskarlag Regnskapsstatus for Møre og Romsdal Fiskarlag pr 30.september Budsjett for Møre og Romsdal Fiskarlag Stiftelsen Kvalfangernes velferdstiltak- erverv av aksjer Regnskap for Nordmørsfiskernes Hjelpekasse

6 13.6 Aksjer i Nordmøre Islager as Representasjon og oppnevninger Årsmøtet Protokoll Styreleders tale til årsmøtet Endelige vedtak Årsregnskap Møre og Romsdal Fiskarlag, Årsregnskap Romsdalsfiskernes Undsætningskasse, Årsregnskap Nordmørsfiskernes Hjelpekasse Styrets leder i beretningsperioden, Lars Erik Hopmark 7

7 1 STYRETS MELDING FOR DRIFTSÅRET 2010/2011 MELDING FOR DRIFTSÅRET 2010/2011 Styret legger med dette frem melding for driftsåret 2010/2011, det 96. driftsåret for Møre og Romsdal Fiskarlag. Siden forrige årsmelding og frem til 11. oktober 2011 var det i Møre og Romsdal Fiskarlag avholdt 9 styremøter, hvorav 5 telefonstyremøter, og 2 arbeidsutvalgs- møter, hvor det ble behandlet til sammen 82 saker. I 2011 er det holdt relativt få ordinære fysiske styremøter med bakgrunn i at det har vært vanskelig å få samlet et beslutningsdyktig styre, grunnet at flere Styremedlemmer og varamedlemmene har vært opptatt med sjødrift. Videre har administrasjonen behandlet flere saker administrativt som ikke er forelagt styret. I hovedsak er dette saker som angår utøvelsen av fiskeriene og som grunnet korte frister ikke har kunnet ventet på styrebehandling, samt saker av administrativ karakter. I disse sakene har administrasjonen belyst saken ved å kontakte styremedlemmer og/eller berørte parter før en har gitt uttalelse. Styret mener at lagsdriften i Møre og Romsdal Fiskarlag har vært tilfredsstillende, og er av den oppfatning at medlemmenes interesser er blitt ivaretatt på en forsvarlig måte. Samholdet i laget er godt, og det oppfattes som positivt at beslutninger som blir gjort i laget i stor grad blir tatt hensyn til i den videre beslutningsprosessen. Administrasjon og økonomi Medlemslagene i Norges Fiskarlag er finansiert gjennom en felles finansieringsmodell, som er basert på kontingentinntekter fra medlemmene og en fartøykontingent som er basert på medlemsfartøyenes førstehandsverdi. Lagets økonomi Regnskapene for 2010 viser at faglaget gikk med kr i underskudd og servicekontoret med et underskudd på kr Samlet gikk laget med et underskudd på kr Underskuddet skyldes i hovedsak reduserte inntekter til Servicekontoret som følge av nedgang i førstehåndsverdi, samt økte lønnskostnader i 2010 som følge av permisjon og benyttelse av vikar. Egenkapitalen til Møre og Romsdal Fiskarlag er på gode kr og laget må betraktes å ha en god soliditet. Forutsetningene for fortsatt drift er til stede, og årsregnskapene for 2010 er satt under denne forutsetningen. 8

8 Administrasjon Møre og Romsdal Fiskarlag har i dag 2 ansatte i 2 årsverk, fordelt med to heltids saksbehandlerstillinger ved kontoret i Ålesund. Stillingene er fordelt med en 0,5 årsverk i Møre og Romsdal Fiskarlag og 1,5 årsverk i Fiskarlagets Servicekontor AS. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag har fulgt opp årsmøtets pålegg om at laget må ha en kostnadseffektiv administrasjon for å ivareta medlemmenes interesse på en fullverdig måte. I beretningsåret har Møre og Romsdal Fiskarlag hatt slik bemanning: Daglig leder: Ole Morten Sorthe Rådgiver: Janita Arhaug (tilbake fra permisjon 15/11-10) Rådgiver: Randi Marie Solli (vikariat 1/ /12-10) Laget hadde intet sykefravær og arbeidsulykker. Selskapet hadde i 2010 ingen større skader eller ulykker på sitt materiell. Medlemskontakt lokallag Aktiviteten i lokallagene er varierende. Det er likevel styrets oppfatning at kontakten med grasroten er rimelig god. I beretningsåret har det ikke skjedd endringer i lokallagsstrukturen. Styret og administrasjonen arbeider videre med å danne større enheter flere plasser i lagets distrikt. For å kunne følge opp overfor fiskerne med raskest mulig informasjon om endringer i rammevilkår/ reguleringsbestemmelser m.v., kan administrasjonen i Møre og Romsdal Fiskarlag nå medlemmene og medlemsfartøyene nær sagt hvor enn de måtte befinne seg i fisket. Styret ser det som svært viktig at flåten både den kystnære og havgående, blir informert snarest mulig om de endringer som myndighetene gjør gjeldene. Møre og Romsdal Fiskarlag har derfor i flere år prioritert at en hele tiden arbeider med å utvikle effektive informasjonssystemer for å kunne nå medlemmene på en best mulig måte. Laget legger jevnelig ut informasjon på vår hjemmeside, om saker som er viktige for utøvelsen av fisket, samt hva som rører seg i Møre og Romsdal Fiskarlag. Laget har utviklet et system med å sende viktig informasjon til medlemmene ved hjelp av tekstmeldinger til de enkelte medlemmers mobiltelefon. SMS- tjenesten blir regelmessig benyttet til å formidle ut korte meldinger om endringer i kvoter, forskrifter mm. Møre og Romsdal Fiskarlag har i september 2010 styrket informasjonstjenesten ved å opprette egen profil på Facebook. Til tross for disse meldingstjenestene vil styret likevel påpeke at en ser det som viktig å videreføre også den informasjonskanalen som ligger i lokallagsapparatet. Her vil også enkeltmedlemmets syn komme til uttrykk, og det er viktig i en demokratisk organisasjon. 9

9 Medlemmer Møre og Romsdal Fiskarlag hadde ved siste årsskifte vel 900 gyldige medlemmer, hvilket er en svak oppgang i forhold til foregående år. Antall fiskere i Møre og Romsdal (blad A og B) hadde i samme tidsrom vært relativt stabilt. Styret er derfor tilfreds med at en har hatt en relativ stabilitet i oppslutning sett i forhold til fiskere i fiskerimanntallet. Den totale oppslutningen om Møre og Romsdal Fiskarlag blant fiskerne i fylket er etter styrets mening for lav. Styret kan ikke være fornøyd med at et såpass stort antall fiskere i Møre og Romsdal ikke ønsker å stå tilsluttet Møre og Romsdal Fiskarlag. Selv om vi også i inneværende år har registrert en relativ brukbar tilgang på nye medlemmer, ser styret det som nødvendig å fortsatt ha fokus på å øke medlemsoppslutningen. Fisket 2010 ble for mange medlemmer et godt år selv om der naturligvis er variasjoner. Generelt sett var der et løft i prisen på de fleste fiskeslag. Omsetningssituasjonen har fungert godt i 2010/2011 og Møre og Romsdal Fiskarlag har ikke fått melding om vesentlige problemer med omsetningen. Kvitfisk Prisene på viktige fiskeslag som torsk, sei, brosme og lange har i 2011 vist en positiv utvikling, men er fortsatt på et relativ lavt nivå. Pelagisk 2010 ser ut til å bli et bra år for de fleste fiskerne i pelagisk sektor. Tall pr. 17/10-11 fra Norges Sildesalgslag viser at så langt i 2011 har en omsatt et kvantum på 1,18 mill tonn og med en verdi på kr. 6,13 mrd, mot 5,04 mrd i 2010, og til en snittpris på kr. 5,18. Det er spesielt prisene på makrell og sild som har hatt en fin stigning. Det deltok to fartøy fra vårt distrikt i årets kvalfangst. Økonomien i kvalfangsten er fortsatt ikke tilfredsstillende grunnet at eksporten av kvalprodukter enda ikke er kommet skikkelig i gang. Det deltok ikke fartøyer fra vårt distrikt under årets selfangst. Det er svært betenkelig at denne næringen skrumper stadig mer inn. Dette spesielt også fra det forhold at en vil miste et miljø og en kompetanse innenfor denne næringen som det kan bli vanskelig å få tilbake. Styret vil takke lagets tillitsmenn og ansatte for god innsats gjennom året. Videre retter styret en takk til våre politiske myndigheter på stats- og fylkeskommunalt plan, Norges Fiskarlag med medlemslag og gruppeorganisasjoner og salgslagene for et godt samarbeid. STYRET I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG 10

10 2 ORGANISASJONSAPPARATET 2.1 MØRE OG ROMSDAL FISKARLAGS STYRE Styremedlem Kyst Nord: Vara: Vara: Lars Erik Hopmark, 6570 Smøla Bjørn Thomassen, 6515 Kristiansund Arve Flø, 6689 Aure Styremedlem Pelagisk Trål: Per Jan Kvalsvik, 6094 Leinøy Vara: Torkil Hopmark, 6570 Smøla Vara: Terje Fagervoll, 6007 Ålesund Styremedlem Kyst Sør: Vara: Vara: Styremedlem Ringnot: Vara: Vara: Styremedlem Kystnot: Vara: Vara: Leif Midtflø, 6065 Ulsteinvik Martin Leinebø, 6094 Leinøy Svein Tore Sætre, 6082 Gursken Andreas Leine, 6094 Leinøy* Jan Arve Drabløs, 6098 Nerlandsøy Lars Erik Halvorsen, 6539 Averøy John Bjørnholm, 6690 Aure* Øivind Stokke, 6057 Ellingsøy Ronny Groven, 6447 Elnesvågen Styremedlem Konsumtrål: Tormund Grimstad, 6050 Valderøya* Vara: Stian Magne Teistklubb, 6494 Vevang Vara: Bjørn Giske, 6052 Giske Styremedlem Bankline: Vara: Vara: Leif Egil Grytten, 6265 Vatne* Lars Harald Nyvoll, 6055 Godøy Øyvind Uran, 6530 Averøy Leder: Nestleder: Lars Erik Hopmark Per Jan Kvalsvik *Valgt med vara i Resterende er på valg i Leder og Nestleder er på valg hvert år som styreleder og nestleder, men ikke som styremedlem. 11

11 2.2 ARBEIDSUTVALGET Styreleder Lars Erik Hopmark Nestleder Per Jan Kvalsvik Styremedlem Leif Midtflø Vara: 1. Tormund Grimstad 2. Andreas Leine 3. Leif Egil Grytten 4. John Bjørnholm Arbeidsutvalget velges av det nyoppnevnte styret hvert år. 2.3 KONTROLLNEMND Medlem: Medlem: Medlem: Medlem: Vara: Kurt Skjong, 6050 Valderøya Kolbjørn Gården, 6530 Averøy Svein T. Pedersen, 6443 Tornes i Romsdal Knut Støbakk, 6040 Vigra Bjørn Arvid Brevik, 6518 Kristiansund N Leder: Knut Støbakk Alle på valg hvert år. 2.4 VALGNEMND Ringnot Arve Myklebust, 6094 Leinøy leder Bankline Sindre Dyb, 6055 Godøy Kystnot Jon H. Kjønnø, 6530 Averøy Industritrål Torkil Hopmark, 6570 Smøla Kyst (nord) Bodvar Åsbø, 6430 Bud Kyst (sør) Martin Leinebø, 6094 Leinøy Trål Bjørn Giske, 6050 Alle på valg hvert år. 12

12 2.5 MØRE OG ROMSDAL FISKARLAGS REPRESENTANTER I NORGES FISKARLAG LANDSSTYRET I NORGES FISKARLAG Mobil: Medlem Arve Myklebust 6094 Leinøy varamedlem Paul Kåre Aandahl 6530 Averøy varamedlem Fred Ove Urkedal 6265 Vatne Medlem Ståle Vedvik 6716 Husevåg 1. varamedlem Geir Magne Røys 6727 Bremanger 2. varamedlem Trond Magnussen 6003 Ålesund Landsstyret velges på Landsmøtet til Norges Fiskarlag. Møre og Romsdal Fiskarlag har de senere årene vært representert i landsstyret med en full rekke, samt at vi har rett på 2. vara på Sogn ogffjordane rekka. I styremøte 30.september 2011 innstilte styret i Møre og Romsdal Fiskarlag følgende til landsstyret i perioden , sak 45/11: Medlem Arve Myklebust (valgt 2007) 1. vara Paul Kåre Aandahl (valgt 2007) 2. vara Fred Ove Urkedal (valgt 2007) 3. vara Leif Egil Grytten 2. vara (S&F rekka) Trond Magnussen (valgt 2005) UTSENDINGER TIL NORGES FISKARLAGS LANDSMØTE utsending Vara Vara Svein Røsok, 6270 Brattvåg Andreas Leine, 6094 Leinøy Lars Erik Halvorsen, 6530 Averøy 2. utsending Trond Magnussen, 6003 Ålesund Vara Christer Remø Leinebø, 6090 Fosnavåg Vara Fred Ove Urkedal, 6265 Vatne 3.utsending Remi Teistklubb, 6494 Vevang Vara Bjørn Giske, 6052 Giske Vara Tormund Grimstad,

13 4.utsending Vara Vara Martin Leinebø, 6094 Leinøy Tore Hauge, 6082 Gursken Arve Teige, 6095 Bølandet 5.utsending Vara Vara Per Jan Kvalsvik, 6094 Leinøy Kjell Inge Hole, 6410 Midsund Bjørn Arvid Brevik, 6518 Kristiansund 6.utsending Vara Vara Øivind Stokke, 6057 Ellingsøy Gunnar Stokke, 6065 Ulsteinvik Ivar Gustad, 6530 Averøy 7.utsending Vara Vara Helge Aukan, 6698 Lesund John Bjørnholm, 6690 Aure Bodvar Åsbø, 6430 Bud 8.utsending Vara Vara Torkil Hopmark, 6570 Smøla Paul Kåre Aandahl, 6530 Averøy Pål Olav Rotøy, 6690 Aure VALGNEMND FOR NORGES FISKARLAGS LANDSMØTE I 2011 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag behandlet saken på telefonstyremøte den 13. januar 2011 og fattet slikt vedtak i sak 4/11; Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag oppnevner Remi Teistklub, 6494 Vevang og med Per Jan Kvalsvik, 6094 Leinøy som vararepresentant som Møre og Romsdal Fiskarlags kandidat i valgnemnda for Landsmøtet i MØRE OG ROMSDAL FISKARLAGS REPRESENTANTER I BÅTEIERSEKSJONENS HOVEDFORHANDLINGSUTVALG ( ) 1 Anders Solheim 6433 Hustad 1.vara Jakob T. Gården 6530 Averøy 2.vara Roger Hammerø 6400 Molde 2. Ole Mindor Myklebust 6428 Myklebost 1.vara Lars Harald Nyvoll 6055 Godøy 2.vara Jan Erik Fiskerstrand 6037 Eidsnes Representantene med vara valgt i Nytt valg i

14 2.7 MØRE OG ROMSDAL FISKARLAGS REPRESENTANTER I MANNSKAPSSEKSJONENS HOVEDFORHANDLINGSUTVALG ( ) Repr: Lars Erik Halvorsen 6539 Averøy 1.vara Nils Mork 6530 Averøy 2.vara Asbjørn Slotsvik 6057 Ellingsøy 3.vara John Hermann Kjønnø 6530 Averøy 4.vara Trond Magnussen 6003 Ålesund 5.vara Kjell Arne Valderhaug 6050 Valderøy 6.vara Jørgen Leira Torset 6694 Foldfjorden 7.vara Rolf Inge Bjørshol 6530 Averøy Representant med vara valgt i Nytt valg i KVALFANGERNES OG FISKERNES VELFERDSTILTAK PÅ SUNNMØRE OG ROMSDAL (2006- ) 1. Ole Mindor Myklebust 6488 Myklebust 2. Erling Remøy 6094 Leinøy 3. Karl Otto Risbakk 6488 Myklebust 2.9 MØRE OG ROMSDAL FISKARLAGS REPRESENTANTER I SALGSLAGA SUROFI SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAG STYRET I SUROFI Knut Støbakk, 6052 Giske, leder Vara Vara Svein Giske, 6057 Ellingsøy Erling Gaugstad, 6057 Ellingsøy 2 Arve Teige, Sande, 6095 Bølandet Vara Vara Tore Hauge, 6082 Gursken Martin Leinebø, 6094 Leinøy 3 Bodvar Åsbø, 6430 Bud Vara Vara Hans Ole Inderhaug, 6430 Bud Arthur Sølvik, 6480 Aukra 15

15 4 Trond Magnussen, 6000 Ålesund Vara Vara Johan Karsten Skjong, 6050 Valderøya Sigmund Finnøy, 6487 Harøy 5 Terje Blomvik, 6035 Fiskarstrand Vara Leif Midtflø, 6065 Ulsteinvik Vara Helge Remøy, 6094 Leinøy Alle valgt med vara under Representantskapsmøtet til SUROFI i REPRESENTANTSKAPET I SUROFI Magne Grytten, 6265 Vatne * Vara Lidvar Bjørnøy, 6280 Søvik Vara Ronald Dyb, 6055 Godøy 2 Alf Inge Leine, 6094 Leinøy Vara Halvard Leine, 6094 Leinøy Vara Christer Remø Leinebø, 6090 Fosnavåg 3 Bjørn Giske, 6052 Giske* Vara Jarle Valderhaug, 6040 Vigra Vara Kurt Skjong, 6050 Valderøya 4 Frode Kvalsvik, 6090 Fosnavåg Vara Willy Andre Kvalsvik, 6090 Fosnavåg Vara Kjell Inge Hole, 6410 Midsund 5 Ståle Otto Dyb, 6055 Godøy* Vara Per Morten Aarseth, 6055 Godøy Vara Kai Ytterland 6050, Valderøya 6 Kjetil Måløy, 6005 Ålesund Vara Kåre Giske, 6057, Ellingsøy Vara Ivar Bjørnevik, 6030 Langevåg 7 Martin Leinebø, 6094 Leinøy* Vara Tore Hauge, 6082 Gursken Vara Hans Kvalsvik, 6098 Nerlandsøy 16

16 8 Tormund Grimstad, 6050 Valderøy Vara Stian Skjong, 6050 Valderøy Vara Pål Arne Roaldsnes, 6050 Valderøya 9 Hans Ole Inderhaug, 6430 Bud* Vara Roy Gjerstad, 6408 Aureosen Vara Karl Otto Risbakk, 6488 Myklebost 10 Ingmund Pedersen, 6440 Elnesvågen Vara Anders E. Solheim, 6433 Hustad Vara Stig Jansen, 6444 Farstad 11 Runar J. Kvalsund, 6098 Nerlandsøy* Vara Svein Tore Sætre, 6092 Gursken Vara Arve Teige, 6095 Bølandet 12 Geir Arve Sandøy, 6484 Sandøy Vara Kjell Ove Solheim, 6433 Hustad Vara Kristian Breivik, 6487 Harøy 13 Bernt Åsbø, 6433 Hustad* Vara Rune Janbu, 6440 Elnesvågen Vara Svein Ole Myrbø, 6440 Elnesvågen 14 Ståle Vidar Gjerde, 6430 Bud Vara Svein Tormod Pedersen, 6443 Tornes Vara Kåre Håksnes, 6480 Aukra 15 Sindre Johan Dyb, 6055 Godøy* Vara Per Oscar Rotnes, 6052 Giske Vara Kåre Egil Dyb, 6055 Godøy 16 Jan Ole Stokke, 6030 Langevåg Vara Eivind A. Gaugstad, 6057 Ellingsøy Vara Øivind Stokke, 6057 Ellingsøy *valgt med vara i Representantene med tall nr 2,4,6,8,10,12,14 og 16 er på valg i

17 Søknad om Setterepresentanter til Representantskapsmøtet i SUROFI Det var ikke mulig for representantene Magne Grytten, Ingmund Pedersen og Sindre Johan Dyb å stille i SUROFi s Representantskapsmøte Arbeidsutvalget foretok derfor 10.mai 2011en oppnevning av setterepresentanter til møtet: Med bakgrunn i at flere av de valgte representanter og vararepresentanter er opptatt med fiskeri, har arbeidsutvalget i Møre og Romsdal Fiskarlag i møte den 10. mai 2011 oppnevnt Fred Ove Urkedal som setterepresentant for Magne Grytten, Leif Midtflø som setterepresentant for Ingmund Pedersen og Lars Petter Nyvoll som setterepresentant for Sindre Johan Dyb på Representantskapsmøtet i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag 11. og 12. mai NORGES RÅFISKLAG REPRESENTANTSKAPET I NORGES RÅFISKLAG Terje Egil Sandø, 6530 Averøy* Vara Knut Ole Kvernen, 6520 Frei Vara Ivar Gustad, 6530 Averøy 2 Torkil Hopmark, 6570 Smøla Vara Lars Erik Hopmark, 6570 Smøla Vara Nils M. Storvik, 6570 Smøla 3 John Bjørnholm, 6690 Aure* Vara Kolbjørn Egil Gården, 6530 Averøy Vara Olav Fredriksen, 6571 Smøla 4 Ole Bjørn Ellingvåg, 6530 Averøy Vara Jakob T. Gården, 6530 Averøy Vara Helge Aukan, 6698 Lesund *Valgt med vara i Representantene med tall nr 2 og 4 er på valg i 2011 NORGES RÅFISKLAGS STYRE Medlem: Vara: Vara: Knut Henden, 6530 Averøy Bernt S. Tysnes, 6570 Smøla Helge Aukan, 6698 Lesund Knut Henden ble byttet ut på representantskapsmøte i Norges Råfisklag i mai 2011 grunnet alder. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag oppnevnte ny representant til Norges 18

18 Råfisklags styre i møte den 27. januar 2011 og det ble fattet slikt vedtak i sak 8/11: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til innstilling fra lokallagene på Nordmøre og innstiller John Bjørnholm, Aure, som Møre og Romsdal Fiskarlags kandidat til styret i Norges Råfisklag. NORGES RÅFISKLAGS KONTROLLNEMND 1 vara: Bernt Selmer Tysnes, Smøla 2 Vara: Leif B. Hagen, Vestsmøla NORGES RÅFISKLAGS VALG-/LØNNSNEMND Repr: Vara: John Bjørnholm, 6690 Aure Kolbjørn Egil Gården, 6530 Averøy RÅDGIVENDE NEMND FOR NORGES RÅFISKLAGS FOND FOR UTADRETTET TILTAK FOR FISKERINÆRINGEN ( ) Medlem: Arve Flø Boks Aure Medlem: Bernt Selmer Tysnes Edøy 6570 Smøla Medlem: Kurt Åge Ellingvåg 6530 Averøy Vara: Vara: Nils Mork, 6530 Averøy Lars Erik Hopmark, 6570 Smøla Nemndsmedlemmer valgt med vara i Alle på valg hvert år NORGES SILDESALGSLAG KYSTNOTREPRESENTANTER TIL NORGES SILDESALGSLAGS REPRESENTANTSKAP FOR 2010, 2011, 2012 Repr: Vara: Vara: Øivind Stokke, 6057 Ellingsøy Asbjørn Slotsvik, 6057 Ellingsøy Ronny Groven, 6447 Elnesvågen 19

19 Repr: Vara: Vara: Ivar Gustad, 6530 Averøy John Hermann Kjønnø, 6530 Averøy Helge Aukan, 6698 Lesund Repr: Var.: Vara: Stig Jansen, 6444 Farstad Tor Ketil Bergtun, 6484 Sandøy Kåre Giske, 6057 Ellingsøy 2.10 ORGANISASJONSUTVALG I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG Lars Erik Hopmark, leder Svein Røsok Jan Arve Drabløs Bodvar Åsbø Sekretær: Janita Arhaug 2.11 MØRE OG ROMSDAL FISKARLAGS REPRESENTANTER I OFFENTLIGE UTVALG, RÅD, DELEGASJONER M.V. Distriktsrådet for HV11: Ole Morten Sorthe, 6017 Ålesund Vara: Knut Støbakk, 6040 Vigra 2.12 MØRE OG ROMSDALS FISKARLAGS REPRESENTANTER I IKKE PERMANENTE OFFENTLIGE UTVALG, RÅD, DELEGASJONER M.V. Sett Sjøbein - nasjonalt rekrutteringsprosjekt: Janita Arhaug, 6007 Ålesund 20

20 2.13 MØRE OG ROMSDALS FISKARLAGS REPRESENTANTER I ANDRE UTVALG, STYRER, RÅD M.V. Fiskernes Hus AS: Svein Røsok, 6270 Brattvåg, leder Kåre Inge Sævik, 6094 Leinøy Vara: Knut Støbakk, 6040 Vigra Vara: Karl Sæther, 6050 Valderøya Nordmøre Islager AS: Ole Morten Sorthe, 6017 Ålesund Vara: Kolbjørn E. Gården, 6530 Averøy Møreforskning/Høgskolen i Ålesund, prosjekt Kysttorsk: Terje Blomvik, 6035 Fiskarstrand SAFE -Sakkyndig råd for sjøfolk og fiskernes arbeids- og levevilkår : Janita Arhaug, 6007 Ålesund Hustad Marmor AS- Ressursgruppe: Ole Morten Sorthe, 6017 Ålesund Atlanterhavsparken AS: Janita Arhaug, 6007 Ålesund Vara: Ole Morten Sorthe, 6017 Ålesund Stiftelsen Sjømanns kvile: Janita Arhaug, 6007 Ålesund 21

21 2.14 ANNEN REPRESENTASJON Administrasjonen og styret i Møre og Romsdal Fiskarlag har i perioden vært representert på: Landsmøtet i Norges Fiskarlag, Genralforsamling i Aalesunds Rederiforening, Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes Forbund, SUROFI, Norges Råfisklag og Norges Sildesalgslag, Årsmøter i lokallag, Møre og Romsdal Bondelag, Sogn og Fjordane Fiskarlag, Fiskarlaget Midt-Norge, og Redningsselskapet avdeling Møre og Romsdal. Rådsmøte i Stiftelsen Atlanterhavsparken, Fiskarmøter og informasjonsmøter, Eiermøte i Norges Råfisklag, 100-års jubileum i Bud og Hustad Forsikring, Den Norske Matfestivalen 2011, Makrellfestivalen i Fosnavåg 2011, Konferanse om Livsstil for sjøfolk, konferansen om Stadt Skipstunell, Rekrutteringskonferansen til Sett Sjøbein, Fosnavågkonferansen 2.15 KONTAKTGRUPPER I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG Sunnmøre og Romsdal Notfiskarlag Kåre Giske, 6057 Ellingsøy [email protected] Nordmøre Notfiskarlag Banklinegruppa Ringnotgruppa Kurt Åge Ellingvåg, 6530 Averøy Ole Mindor Myklebust, 6488 Myklebost Terje A. Sævik, Grønhaugvegen 40, 6092 Fosnavåg [email protected] [email protected] [email protected] Kystfiskargruppa Hans Sande, 6095 Bølandet [email protected] Møre Trållag Pål Arne Roaldnes, 6050 Valderøy [email protected] 22

22 2.16 ADMINISTRASJONEN Daglig leder: Ole Morten Sorthe Rådgiver: Janita Arhaug Rådgiver: Randi Marie Solli (vikar t.o.m ) 2.17 LOKALLAGA OVERSIKT 1. Bø og Sande Fiskarlag 2. Fjørtoft Fiskarlag 3. Flemsøy Fiskarlag 4. Herøy Fiskarlag 5. Giske Fiskarlag 6. Gjerdsvika Fiskarlag 7. Gossen Fiskarlag 8. Grytastranda og Omegn Fiskarlag 9. Hakallestranda Fiskarlag (Oppløst 2011, medlemmene overført til Vanylven Fiskarlag) 10. Haramsøy Fiskarlag 11. Hareid Fiskarlag 12. Harøy Fiskarlag 13. Haugsbygda Fiskarlag 14. Hustadvika Fiskarlag 15. Kvamsøy Fiskarlag 16. Misund Fiskarlag 17. Molde Fiskarlag 18. Sandsøy Fiskarlag 19. Syvde Fiskarlag 20. Ulstein Fiskarlag 21. Vanylven Fiskarlag 22. Vartdal Fiskarlag 23. Vestnes og Rauma Fiskarlag 24. Ørsta og Omegn Fiskarlag 25. Ålesund og Suløy Fiskarlag 26. Aure og Tustna Fiskarlag 27. Sør Smøla Fiskarlag 28. Kristiansund og Frei Fiskarlag 29. Gjemnes/ Tingvoll Fiskarlag 30. Smøla Fiskarlag 31. Sunnmøre og Romsdal Notfiskarlag 32. Nordmøre Notfiskarlag 23

23 3 SAKER I BERETNINGSÅRET 2010/2011 SAK 48/10 SAK 49/10 SAK 50/10 SAK 50/10 SAK 51/10 SAK 52/10 SAK 53/10 SAK 54/10 SAK 55/10 SAK 56/10 BEVILGNING FRA NORGES RÅFISKLAGS FOND FOR UTADRETTEDE TILTAK OPPNEVNING AV MEDLEM TIL MØTE OM ENDRING AV VEDTEKTER I SUROFI ÅRSMØTESAKER GJENNOMGANG AV SAKER FORSLAG TIL VEDTAK KONSTITUERING AV STYRET I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG OPPNEVNING AV ARBEIDSUTVALG ADMINISTRASJONENS ORIENTERING OPPNEVNINGER REPRESENTASJON REGNSKAPSSTATUS PR. NOV 2010 MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG (utsatt) BUDSJETT 2011 FOR MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG (utsatt) FAGSKOLETILBUD I MARITIME FAG I MØRE OG ROMSDAL REGULERINGSMØTET I FIDIR 16. OG 17. NOVEMBER 2010 (utsatt) SAK 57/10 FINANSIERING AV NORGES FISKARLAG LANDSMØTEVEDTAK 15/09 SAK 58/10 SAK 59/10 SAK 60/10 ARBEIDSFORM I STYRET, KONTAKTGRUPPER MED MER. TID OG STED FOR ÅRSMØTE 2011 FORELØPIG BEHANDLING KRISTIANSUNDKONTORET SAK 61/10 MØTEPLAN 2011 SAK 62/10 HAKALLESTRANDA FISKARLAG DISPONERING AV LAGETS MIDLER SAK 63/10 ORGANISASJONSKURS I 2011 SAK 64/10 SAK 65/10 SAK 66/10 SAK 67/10 PROSJEKTET RUS OM BORD? ORGANISASJONSUTVALG I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG FORSLAG TIL AVGIFTSSATSER FOR 2011 HØRING REGULERING AV FISKE ETTER LANGE OG BROSME FOR FARTØY OVER 28 METER - HØRING SAK 68/10 SAK 69/10 SAK 70/10 EVENTUELT BEVILGNING FRA NORGES RÅFISKLAGS FOND FOR UTADRETTEDE TILTAK REGULERING AV FISKET ETTER LANGE OG BROSME FOR FARTØY OVER 28 METER (utsatt) 24

24 SAK 71/10 STØTTE FRA NORDMØRE FISKARLAGS HJELPEKASSE SAK 1/11 REGULERING AV FISKET ETTER LANGE OG BROSME FOR FARTØY OVER 28 METER - HØRING SAK 2/11 SAK 3/11 SAK 4/11 SAK 5/11 SAK 6/11 HAVVIND - FORSLAG TIL UTREDNINGSOMRÅDER INVITASJON TIL FISKEBÅTREDERNES FORBUNDS REPRESENTANTSKAPSMØTE 2. OG 3. FEBRUAR 2011 I OSLO OPPNEVNING AV MEDLEMMER TIL VALGNEMND FOR NORGES FISKARLAG S LANDSMØTE I 2011 GODKJENNING AV PROTOKOLLER SØKNAD FRA RUNDE MILJØSENTER SAK 7/11 SØKNAD OM SPONSING AV HÅP I HAVET 2011 SAK 8/11 SAK 9/11 VALG AV STYREREPRESENTANT FRA MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG TIL NORGES RÅFISKLAGS STYRE TRÅLFORBUD OM NATTEN I FISKE ETTER SILD UTØVELSESFORSKRIFTENS 17 SAK 10/11 SAK 11/11 SAK 12/11 SØKNAD FRA MARITIMT FORUM NORDVEST OM ØKONOMISK STØTTE TIL MOTRAPPORT OM STAD SKIPSTUNNEL INNKJØP AV NY KOPIMASKIN TIL KONTORET TFO 2010 TILDELING AV LEITELISENSER PÅ MØREFELTET SAK 13/11 ÅRSMØTE I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG 2011 SAK 14/11 ORGANISASJONSKURS 2011 SAK 15/11 SAK 16/11 SAK 17/11 SAK 18/11 SAK 19/11 SAK 20/11 SAK 21/11 SAK 22/11 GODKJENNING AV PROTOKOLLER ADMINISTRASJONENS ORIENTERINGER SAKSLISTE TIL ÅRSMØTET 2011 ÅRSMØTESAKER VURDERING AV NØDHAVNER I MØRE OG ROMSDAL- HØRINGSSAK FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM LOVBROTSGEBYR OG TVANGSMULKT I MEDHALD AV HAVRESSURSLOVA- HØRINGSSAK ORGANISASJONSUTVALGETS INNSTILLING SIKKERHETSOPPLÆRING FOR FISKERE (SOFF) OBSERVATØR I STYRET SAK 23/11 REGNSKAP FOR MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG

25 SAK 24/11 BUDSJETT FOR MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG 2011 SAK 25/11 SAK 26/11 SAK 27/11 SAK 28/11 SAK 29/11 SAK 30/11 STIFTELSEN KVALFANGERNES VELFERDSTILTAK ERVERV AV AKSJER AKSJER I NORDMØRE ISLAGER AS SØKNAD FRA DEN NORSKE MATFESTIVALEN OM DELTAKELSE SOM SPONSOR. SØKNAD FRA MIDT NORSK FISKERIKONFERANSE OM TEGNING AV ANNONSE I PROGRAMMET. SØKNAD FRA NEPTUNE NETWORK OM ØKONOMISK STØTTE TIL ARBEIDET MED STOPPE SELLAFIELD ANLEGGET NORGES RÅFISKLAGS FOND FOR UTADRETTEDE TILTAK OVERFØRING AV UBENYTTA MIDLER FRA 2009 SAK 31/11 FYRTÅRNPRISEN 2011 SAK 32/11 SAK 33/11 SAK 34/11 SAK 35/11 SAK 36/11 SAK 37/11 REPRESENTASJON OPPNEVNINGER HØRING FORSLAG OM Å ENDRE REGLENE OM KVOTEUTNYTTELSE VED KONTRAHERING AV NYBYGG FISKE ETTER SEI FOR KYSTFLÅTEN OVERFØRING AV KVOTE TIL NOTFLÅTEN HØRING FORSLAG OM Å ENDRE REGLENE OM KVOTEUTNYTTELSE VED KONTRAHERING AV NYBYGG (fornyet behandling) GOKDJENNING AV PROTOKOLLER ADMINISTRASJONENS ORIENTERING SAK 38/11 REGNSKAP FOR MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG 2010 SAK 39/11 REGNSKAP FOR NORDMØRSFISKERNES HJELPEKASSE 2010 SAK 40/11 SAK 41/11 WEB-LØSNING FOR MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG FARTØYMEDLEMSKAP I NORGES FISKARLAG SAK 42/11 NORGES FISKARLAGS FINANSIERINGSMODELL - LANDSMØTEVEDTAK 15/09 SAK 43/11 SAK 44/11 SAK 45/11 ENDRING AV LOV OM FORVALTNING AV VILTLEVENDE MARINE RESSURSER (HAVRESSURSLOVA) SUPPLERINGSOPPNEVNING AV DELEGATER TIL LANDSMØTET 2011 I NORGES FISKARLAG VALG TIL LANDSSTYRET I NORGES FISKARLAG 26

26 SAK 46/11 LANDSMØTET I NORGES FISKARLAG 5-7. OKTOBER 2011 SAK 47/11 ÅRSMØTET 2011 GJESTELISTE, SAKSLISTE, INNLEDERE ETC. SAK 48/11 UTVIKLINGEN I FISKET SAK 49/11 INVITASJON AV UNGDOMSREPRESENTANTER TIL ÅRSMØTET 2011 SAK 50/11 INVITASJON AV UNGDOMSREPRESENTANT TIL LANDSMØTE I NORGES FISKARLAG 2011 SAK 51/11 REGNSKAPSSTATUS PR. 30. SEPTEMBER 2011 SAK 52/11 MØTEPLAN HØSTEN 2011 AU AU 1/11 AU 2/11 AU 3/11 AU 4/11 AU 5/11 AU 6/11 REGULERING AV FISKE ETTER MAKRELL FOR KYSTGRUPPEN HØRING FORSLAG TIL REGULERINGSTILTAK I 2011 FOR LEPPEFISK HØRING REFORDELING I FISKE ETTER SEI FOR KONVENSJONELLE HAVFISKEFARTØY INVITASJON TIL DISTRIKTSÅRSMØTE I REDNINGSSELSKAPET 19. MARS 2011 I KRISTIANSUND N OPPNEVNING AV MEDLEM TIL RÅDET I STIFTELSEN ATLANTERHAVSPARKEN SØKNAD OM SETTEPRESENTANTER TIL REPRESENTANTSKAPESMØTET I SUROFI 27

27 4 ORGANISASJONS- OG OPPLYSNINGSARBEIDET 4.1 STYRETS ARBEID Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag har behandlet 76 saker fordelt på 9 møter herav 5 telefonmøter. Arbeidsutvalget har behandlet 6 saker, fordelt på 2 møter, alle er telefonmøter. MØTEPLAN 2011 Styret vedtok under styremøte 25.november 2010 slik møteplan for 2011, sak 61/10: 27. januar 2011 Styremøte 24. mars 2011 Styremøte 16. juni 2011 Styremøte 28. og 29. september Utvidet styremøte Oktober/november 2011 Årsmøte MØTEPLAN HØSTEN 2011 Styret vedtok under styremøte 30.september 2011 slik møteplan for høsten 2011, sak 52/11: 31/ Styremøte 2/ Styremøte 3/11-4/ Årsmøte 4/ Styremøte (konstituering) 8/ Styremøte 4.2 LOKALLAGENE HAKALLESTRANDA FISKARLAG DISPONERING AV LAGETS MIDLER Brev fra Hakallestranda Fiskarlag av 17. oktober 2010, der en søker om disponering av lagets midler. Styret behandlet saken i styremøte25.november 2010 og fattet slikt vedtak i sak 62/10: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar til etterretning at medlemsgrunnlaget i Hakallestranda Fiskarlag ikke er tilstrekkelig til å opprettholde lokallaget, og at 28

28 gjenværende medlemmer ønsker å avvikle laget og at gamle og nye medlemmer overføres til Vanylven Fiskarlag. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag har ingen merknader til at laget avvikles og at medlemmene overføres til Vanylven Fiskarlag. Når det gjelder disponeringen av Hakallestranda Fiskarlags midler på ca. kr ,-, er dette regulert i mønsterloven for Lokale fiskarlags 12 siste ledd. Lagets midler skal, hvis ikke andre gyldige klausuler foreligger, tilfalle medlemslaget og benyttes til opplysnings- og organisasjonsarbeid i lokallagets område. Dette under den forutsetning at der finnes aktive fiskere i det aktuelle område som er medlem i Norges Fiskarlag. Til tross for at hovedregelen er at Hakallestranda Fiskarlags midler skal tilfalle Møre og Romsdal Fiskarlag mener styret i Møre og Romsdal Fiskarlag etter en helhetsvurdering å kunne imøtekomme Deres ønske om disponering med en 1/3 på Klovningsvika havn, 1/3 på Åramsundet havn og 1/3 på slippen i Sandvika småbåthavn. 4.3 ÅRSMØTET 2011 TID OG STED FOR ÅRSMØTE 2011 FORELØPIG BEHANDLING Møre og Romsdal fiskarlag har hatt tradisjon for å arrangere årsmøte i oktober/ november hvert år. Fordelen med å ha møte på den tiden er at neste års kvoter er rimelige kjente. Ulempen er at i noen tilfeller er noe for sent til å kunne få innflytelse på neste års reguleringer. I 2011 vil Norges Fiskarlag avholde Landsmøte i perioden oktober. Muligens bør Møre og Romsdal Fiskarlag avholde årsmøte før denne tid? Om en velger dette er det perioden før ferien som peker seg ut, da det i august september er mange medlemmer som er opptatt med fiske. Saken ble behandlet i styremøte den 25.november 2010 og det ble fattet slikt vedtak i sak 59/10: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar sikte på å arrangere årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag i oktober/november 2011 i Molde. Styret avholder et utvidet styremøte i forkant av Landsmøtet i Norges Fiskarlag i TID OG STED FOR ÅRSMØTE 2011 Saken ble behandlet i telefonstyremøte den 27. januar 2011 og det ble fattet slikt vedtak i sak 13/11: 29

29 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag beslutter å legge årsmøtet til Quality Hotel Alexandra 3. og 4. November Styret ber administrasjonen starte arbeidet med å sette opp saksliste for møtet. SAKSLISTE TIL ÅRSMØTET 2011 ÅRSMØTESAKER Saken ble behandlet i styremøte den 26. april 2011 og det ble fattet slikt vedtak i sak 17/11: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag setter opp slik saksliste til Årsmøtet 3. og 4. november Utenom de ordinære årsmøtesaker settes følgende saker opp; Ressurs og regulering av fisket i 2012 Havet som samfunnets søppelkasse (NIMBY effekten) Organisasjonsutvalgets innstilling - organisasjonssaker ÅRSMØTET 2011 GJESTELISTE, SAKSLISTE, INNLEDERE ETC. Saken ble behandlet i styremøte 30.september 2011 og det ble fattet slikt vedtak i sak 47/11: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag støtter fremlegget til administrasjonen, med framkommende korreksjoner. INVITASJON AV UNGDOMSREPRESENTANTER TIL ÅRSMØTET 2011 Saken ble behandlet i styremøte 30.september 2011 og det ble fattet slikt vedtak i sak 49/11: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til at lagets Årsmøte i 2010 fattet følgende vedtak i Sak 9, pkt 8: Rekruttering av yngre medlemmer i lagets arbeid Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag ønsker i større grad å inkludere yngre fiskere i lagets arbeid, også i lagets høyeste organ årsmøtet. Årsmøte vil oppfordre lokallagene om å gjøre en ekstra innsats for å verve unge fiskere. Årsmøtet mener også en må utrede om en skal endre (utvide) styrets sammensetning på 7 medlemmer, ved å forbeholde en plass (ekstra) som styremedlem for medlemmer under 25 år. 30

30 Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag har nå i flere år hatt ungdomsrepresentanter under 25 år som gjester på årsmøtet. Disse ungdomsrepresentantene har hatt talerett, men ikke stemmerett. Årsmøtet tilrår at representantskapet utvides til å innbefatte inntil 5 stemmeberettige ungdomsrepresentanter i tillegg til Årsmøtets øvrige 57 representanter. På bakgrunn av vedtaket fra lagets Årsmøte i 2010 henstiller styret i Møre og Romsdal Fiskarlag administrasjonen til å sende ut invitasjon til lagets årsmøte i 2011 til samtlige medlemmer under 25 år. De 5 første av de påmeldte ungdomsrepresentantene vil i tillegg til å ha talerett også være stemmeberettiget i likhet med Årsmøtets øvrige 57 representanter. 4.4 FISKARMØTER Fiskar-møter har god oppslutning fra medlemmene, og fungerer som et meget nyttig høringsforum. ÅLESUND- INFORMASJONSMØTE FOR FISKEFARTØY UNDER 15 M Det Norske Veritas AS er godkjent kontrollforetak for fiskefartøy mellom 10,67 og 15 meter. Ordningen innebærer at eier skal utføre egenkontroll og bestille endelig besiktigelse hos for eksempel DNV, hver 30. måned. Ordningen skal utvides ned til 8 meter fartøylengde i DNV arrangerte i denne forbindelse informasjonsmøte for eiere og drivere av fartøy under 15 meter i Ålesund 5. april På dagsorden stod: - Utvidelse av kontrollordningen - når og hvordan? 31

31 -Sjekkliste for uanmeldt kontroll av Sjøfartsdirektoratet -hvordan finne informasjon. -Sikkerhetsstyrings system - hva er det? -Sjarker i oljevernberedskap - nytt regelverk - DNV's tjenester KRISTIANSUND- MØTE OM FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM KONSTRUKSJON, UTSTYR OG DRIFT AV FISKE- OG FANGSTFARTØY U/ 15 M Møre og Romsdal Fiskarlag avholdt fiskarmøte i Kristiansund 18.mai 2011 for å få belyst alle sider ved denne høringssaken. FOSNAVÅG- MØTE OM FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM KONSTRUKSJON, UTSTYR OG DRIFT AV FISKE- OG FANGSTFARTØY U/ 15 M Møre og Romsdal Fiskarlag avholdt fiskarmøte i Fosnavåg 1.juli 2011 for å få belyst alle sider ved denne høringssaken. 4.5 LANDSMØTET 2011 SUPPLERINGSOPPNEVNING AV DELEGATER TIL LANDSMØTET 2011 I NORGES FISKARLAG Da det viste seg at de valgte delegater Trond Magnussen og Øivind Stokke, samt deres varamenn måtte melde forfall til å delta på Landsmøtet, besluttet styret i styremøte 30.september 2011 å nedsette to setterepresentanter, sak 44/11: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til at valgte landsmøtedelegatene Trond Magnussen og Øivind Stokke, samt deres varamenn har meldt forfall til landsmøtet grunnet fiskeri. Styret oppnevner derfor Kjell Lorgen, 6057 Ellingsøy og Kåre Giske, 6057 Ellingsøy som setterepresentanter. LANDSMØTET I NORGES FISKARLAG 5-7. OKTOBER 2011 Under styremøte 30.september 2011 ble saksliste og saksfremlegg for Landsmøtet 2011 gjennomgått, og det ble fattet følgende vedtak, sak 46/11: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar saksfremleggene til landsmøtet til orientering. Innspill fra styret i sakene meddeles delegatene fra Møre og Romsdal Fiskarlag. 32

32 INVITASJON AV UNGDOMSREPRESENTANT TIL LANDSMØTE I NORGES FISKARLAG 2011 Norges Fiskarlag har i brev av invitert Møre og Romsdal Fiskarlag til å sende en ungdomsrepresentant på Landsmøtet Vedkommende gis status som spesielt invitert gjest og gis talerett, men ikke stemmerett på Landsmøtet. Invitasjonen er gitt under forutsetning av at Møre og Romsdal Fiskarlag selv velger ut sin ungdomsrepresentant, samt dekker kostnader forbundet med reise og opphold. Krav til å være ungdom innebærer at øvre aldersgrense bør settes til 25 år. I styremøte 30.september 2011 ble det fattet slikt vedtak i sak 50/11: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til at Norges Fiskarlag har invitert laget til å ta med en Ungdomsrepresentant på Landsmøtet Styret i Møre og Romsdal ønsker å inkludere yngre medlemmer i lagets arbeid og mener det er veldig positivt at Norges Fiskarlag lar medlemslagene få ta med våre yngre medlemmer som spesielt inviterte gjester til Landsmøtet. Det å få ta del i Norges Fiskarlags Landsmøte er både lærerikt og gir stor mulighet for å kunne samtale og påvirke både politiske embetsmenn og tillitsmannsapparatet innenfor Norges Fiskarlag. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag gir derfor sin tilslutning til at administrasjonen kan invitere inntil 2 ungdomsrepresentanter under 25 år på lagets bekostning. 4.6 ORGANISASJONSKURS 2011 ORGANISASJONSKURS I 2011 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag fattet i styremøte 25.november 2010 slikt vedtak i sak 63/10: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag beslutter å arrangere organisasjonskurs våren 2011, gitt at der melder seg tilstrekkelige interessenter. Kostnadene dekkes av avsetningen kurs og opplysning. Saken ble på nytt behandlet i telefonstyremøte den 27. januar 2011 og det ble fattet slikt vedtak i sak 14/11: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag beslutter å legge organisasjonskurs trinn I til Union Hotel, Geiranger i perioden mai Kostnadene med kurset dekker av avsetningen kurs og opplysning. ORGANISASJONSKURS TRINN I I REGI AV MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG Organisasjonskurset som var planlagt avholdt i Geiranger 2.-4.mai 2011, måtte avlyses pga liten interesse. 4 medlemmer hadde meldt seg på kurset. De 4 påmeldte fikk i stedet 33

33 tilbud om å delta på organisasjonskurs i Bodø sammen med medlemmer fra Nordland Fylkesfiskarlag, og 2 av de påmeldte valgte å gjøre dette. ORGANISASJONSKURS TRINN II I REGI AV NORGES FISKARLAG Det ble juni 2011 avholdt Organisasjonskurs trinn II i regi av Norges Fiskarlag i Trondheim for medlemmer som har gjennomført trinn I. 4 medlemmer fra Møre og Romsdal Fiskarlag deltok på dette kurset. ORGANISASJONSKURS TRINN III I REGI AV NORGES FISKARLAG Det vil i løpet av senhøsten bli arrangert et trinn III kurs for medlemmer som har fullført trinn II. Dette kurset vil bla. ha fokus på fiskarlagets utadrettede virksomhet, og deltakerne vil få mer kunnskap om hvordan en skal håndtere, og fremstå, i media på en god måte. 4.7 DATAKURS Møre og Romsdal Fiskarlag legger opp til å avholde datakurs for våre medlemmer i løpet av høsten, uke 45 i Ålesund og/eller Bud. Av aktuelle tema er innføring i bruk av regneark, e-post, brevskriving, og bruk av sentrale og nyttige fiskerirelaterte nettsider som feks. Fiskeriforvaltning og Salgslagenes nettsider. Det er også mulig at en innføring i bruk av elektronisk fangstdagbok vil bli satt på dagsorden. 4.8 ORGANISASJONSUTVALG Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag og styrets varamenn har, med noen få unntak, tendert til å bestå hovedsakelig av fartøyeiere eller kommende fartøyarvinger. Styrets sammensetning kan ha medvirkning til at mannskapssaker ikke blir tatt opp, eller i tilstrekkelig grad godt nok ivaretatt, i lagets styrende organer. For å gjøre fiskarlagets arbeid mer attraktivt kan det å rekruttere yngre medlemmer inn i lagets styrende organer være hensiktsmessig. På denne bakgrunn fattet Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag i oktober 2010 vedtak om at en burde sette ned et organisasjonsutvalg som skulle se nærmere på om yngre og mannskap skulle inkluderes i sterkere grad i lagets styrende organer: STYRENDE ORGANER I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG ORGANISASJONSUTVALG 7. Årsmøtet viser til at styret i Møre og Romsdal Fiskarlag i høy grad består av båteiere fra de enkelte fartøygrupper. Årsmøtet mener at en i sterkere grad bør inkludere mannskapsmedlemmer i lagets styre, og mener en må utrede om en skal endre styrets sammensetning for å gi plass til et styremedlem som representer mannskapet. 34

34 8. Rekruttering av yngre medlemmer i lagets arbeid Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag ønsker i større grad å inkludere yngre fiskere i lagets arbeid, også i lagets høyeste organ årsmøtet. Årsmøte vil oppfordre lokallagene om å gjøre en ekstra innsats for å verve unge fiskere. Årsmøtet mener også en må utrede om en skal endre (utvide) styrets sammensetning på 7 medlemmer, ved å forbeholde en plass (ekstra) som styremedlem for medlemmer under 25 år. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag har nå i flere år hatt ungdomsrepresentanter under 25 år som gjester på årsmøtet. Disse ungdomsrepresentantene har hatt talerett, men ikke stemmerett. Årsmøtet tilrår at representantskapet utvides til å innbefatte inntil 5 stemmeberettige ungdomsrepresentanter i tillegg til Årsmøtets øvrige 57 representanter. Organisasjonsutvalg 9. Årsmøtet pålegger styret å sette ned et organisasjonsutvalg som får i mandat å se nærmere på sammensetningen og størrelsen på lagets styrende organer, herunder spesielt å se på inkludering av mannskap og unge medlemmer i styrende organer. Årsmøtet legger til grunn at saken må underlegges en grundig organisatorisk behandling i lokallagene og realitetsbehandles på Møre og Romsdal Fiskarlags årsmøte i På styremøte i Møre og Romsdal Fiskarlag 25. november 2010 ble det med bakgrunn i SAK 9 pkt 7, 8 og 9 i årsmøtevedtaket i 2010 gjort følgende vedtak i SAK 65/10 ORGANISASJONSUTVALG I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag beslutter å nedsette et organisasjonsutvalg på 4 personer bestående av følgende: Lars Erik Hopmark, leder Svein Røsok Jan Arve Drabløs Bodvar Åsbø hvorav ett medlem fra Søre Sunnmøre, ett fra Nordre Sunnmøre, ett fra Romsdal og ett fra Nordmøre. Som sekretær for utvalget oppnevnes Janita Arhaug. Utvalget får i mandat å utrede endringer av styrende organer i Møre og Romsdal Fiskarlag i henhold til årsmøtevedtak. Frist for avleggelse settes til 1. mai

35 ORGANISASJONSUTVALGETS INNSTILLING Saken ble behandlet i styremøte den 26. april 2011 og det ble fattet slikt vedtak i sak 20/11: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar redegjørelsen fra utvalgets sekretær til orientering. 4.9 OBSERVATØR I STYRET Saken ble behandlet i styremøte den 26. april 2011 og det ble fattet slikt vedtak i sak 22/11: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag beslutter å innkalle lagets landsstyrerepresentant til å delta på styremøtene som observatør NORGES FISKARLAG- FINANSIERINGSMODELL FINANSIERING AV NORGES FISKARLAG LANDSMØTEVEDTAK 15/09 Saken ble behandlet i styremøte den 25. november 2010 og det ble fattet slikt vedtak i sak 57/10: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til landsmøtevedtak sak 15/09 pkt. 3 der en vedtok å foreta en evaluering av gjeldene finansieringsmodell i inneværende landsmøteperiode. Styret vil påpeke at de fleste fylkes/regionlag har svakt driftsresultat eller har drevet med lav aktivitet de siste årene, grunnet lave inntekter fra Norges Fiskarlags felles finansieringsmodell. Etter styrets mening er det derfor nødvendig å ta en grundig gjennomgang av modellen slik Landsmøtet la opp til. Styret er av den oppfatning av at arbeidet kan bli omfattende og at det derfor er nødvendig å starte arbeidet snarest. I styremøte 30.september 2011 ble saken behandlet på ny og det fattet følgende vedtak i sak 42/11: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til at Landsmøtet i 2009 i sak 15 pkt. 3 ba landsstyret om å foreta en evaluering av gjeldende finansieringsmodell i inneværende landsmøteperiode. Evalueringen skulle underlegges en organisasjonsmessig behandling og legges frem for behandling på landsmøtet i Styret konstaterer at landsstyret ikke har gjennomført denne evalueringen og at saken heller ikke har vært ute til organisasjonsmessig behandlet. Etter styrets mening har landsstyret ikke fulgt opp landsmøtets klare vedtak. 36

36 Den administrative rapporten dokumenter helt kart at dagens finansieringsmodell, som ble vedtatt på landsmøtet i 1998, har medført at fylkeslag/regionlag og lokallag har svekket sin relative andel av fellesfinansieringen rimelig kraftig i referanseperioden Når det gjelder finansieringen av lokallagene er nedgangen på hele 55 %, mens fylkes-/regionlag har hatt en nedgang på 20 %. Når det gjelder Norges fiskarlag og Fiskebåtredernes Forbund har det vært en økning på henholdsvis 17 % og 39 %. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag mener at der er mange argumenter for at en må foreta endringer og justeringer i den interne fordelingen innad i den felles finansieringsmodellen. Styret tar til etterretning at Landstyrets oppfatning, som det fremgår av vedtak LS 24/11, at selve finansieringsmodellen bør ligge fast. Styret deler ikke landsstyrets oppfatning på dette punktet. Styret forventer at landsstyret i kommende landsmøteperiode foretar den evalueringen som landsmøtet i 2009 påla. Når det gjelder finansieringen for kommende periode ( ) tilrår styret at der foretas følgende justeringer av den interne fordelingen for de parter som inngår i den interne finansieringsmodellen, slik at fordelingen etter de samlete inntekter gir et slikt resultat; Norges Fiskarlag 56,5 % Fylkes-/regionlag 37,5 % Lokallagene 2,5 % Fiskebåt 3,0 % Sør-Norges Not 0,5 % 4.11 FARTØYMEDLEMSSKAP I NORGES FISKARLAG Til grunn for saken ligger problematikken rundt de fartøy som er utmeldt av Fiskebåt/ Norges Fiskarlag og nå tilknyttet Pelagisk Forening. Styret behandlet saken i styremøte 30.september 2011 og fattet slikt vedtak i sak 41/11: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar utviklingen i saken til orientering. Styret mener at en må kunne finne løsninger for at disse fartøyene må tilbys fartøymedlemskap gjennom fylkes-/ regionlag. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag er opptatt av at fiskerne og fiskebåteierne i Møre og Romsdal Fiskarlag sitt distrikt, og Norge for øvrig, skal ha mulighetene for å organisere seg under fylkes/regionlag. 37

37 Styret er opptatt av at oppslutningen om Norges Fiskarlag er så høy som mulig. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag vil anbefale Norges Fiskarlag til å gå inn i en dialog opp de fartøy som ikke er organisert i Norges Fiskarlag for å samle norske fiskere under en paraply, Norges Fiskarlag, i hht formålsparagrafene WEB-LØSNINGER FOR MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG Møre og Romsdal Fiskarlag har i tillegg til heimesiden også to aktive profiler på Facebook. En venneprofil der venner av Møre og Romsdal Fiskarlag er tilknyttet med sine egne profiler, og en Liker-profil som fungerer som en nyhetsside der administrasjonen i Møre og Romsdal Fiskarlag jevnlig legger ut relevante nyheter for våre medlemmer. På styremøte i Møre og Romsdal Fiskarlag 30.september 2011 ble det fattet følgende vedtak i sak 40/11: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag mener det er viktig at laget har en god og oppdaterte nettside for å kunne gi en rask og effektiv informasjon ut til lagets medlemmer og mener dette må være en prioritert oppgave for administrasjonen. Styret er kjent med at Norges Fiskarlag har en revisjon av sin hjemmeside under arbeid. Styret mener at Møre og Romsdal Fiskarlag bør vurdere å knytte seg opp mot denne siden. Parallelt med dette arbeidet må en prioritere å ha en høy profil på Facebook ARBEIDSSØKENDE UNGDOM OG VOKSNE Administrasjonen i Møre og Romsdal Fiskarlag blir jevnlig kontaktet over telefon, e-post og gjennom besøk på kontoret av ungdom og voksne av både norsk og utenlandsk opprinnelse som ønsker seg jobb på fiskebåt. Administrasjonen gjør så godt vi kan i å veilede de jobbsøkende som tar kontakt med oss. Vi har også opprettet en egen rekrutteringslink på lagets heimeside der jobbsøkende kan finne informasjon om hvordan det er å være ansatt på fiskebåt, informasjon om sikkerhetskurs for fiskere, kontaktinformasjon til rederier m.m SETT SJØBEIN ET REKRUTTERINGS- OG OPPLÆRINGSPROSJEKT Som følge av et vedvarende trykk over flere år fra NF og andre organisasjoner i fiskerinæringa, kom FKD endelig på banen våren 2008, med en egen bevilgning til et prosjekt for rekruttering og kompetanseheving i næringa. Bakgrunnen for prosjektet Allerede på slutten av 1980-tallet var det mange i fiskerinæringa som så behovet for en systematisk og samordnet kompetanseutviklings- og rekrutteringsvirksomhet på vegne 38

38 av næringa ulike typer aktører. Som en følge av dette ble det tatt initiativ til å få finansiert opprettelsen av det som fikk navnet Kystkompetanse-utvalget. I 1990 la Kystkompetanseutvalget frem Handlingsplan for ledelse - og kompetanseutvikling i norsk fiskerinæring. Som en direkte følge av denne handlingsplanen ble det opprettet to organisasjoner med finansiering over statsbudsjettet i løpet av 1991: Fiskerinæringens Felles Kompetansestyre (FFK), som var et samarbeidsorgan for næringas viktigste organisasjoner, samt Fiskeridepartementet. Arbeidsområdene til FFK var kompetansehevende tiltak, informasjon, organisasjonsutvikling, rekrutteringstiltak og koordinering. Fiskerinæringens Kvinneutvalg (FKU), som også besto av representanter fra ulike organisasjoner, og hadde som mål å gjøre de fiskeriavhengige, usentrale kommunene til mer attraktive bosteder for kvinner. 1. januar 2001 ble FFK og FKU slått sammen til Fiskerinæringens kompetansesenter (Finko). Finko ble i høyeste grad oppfattet som et meget effektiv arbeidsredskap i forhold til formålet, men 30. april 2004, uten videre diskusjon, ble Finko lagt ned ved et ubegrunnet politisk vedtak. Etter nedleggelsen av Finko eksisterte det ikke lenger et overordnet nasjonalt organ med ansvar for rekruttering og kompetansehevende tiltak i fiskeri- og havbruksnæringen. Sett Sjøbein Ved hjelp av gjenstående Finko-midler ble det laget en rapport, som belyste nåværende og fremtidige rekrutteringsutfordringer i fiskeri- og havbruksnæringen. Rapporten ble oversendt til FKD, og med utgangspunkt i denne ble Prosjekt for økt rekruttering til marin sektor etablert våren Tiltaket fikk navnet Sett Sjøbein, og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) ble satt til å forvalte prosjektet, som skulle gå over en periode på 3 år. Sett Sjøbein er finansiert av et statlig tilskudd fra Fiskeri- og kystdepartementet (FKD). Gjennom tilsagnet har FKD lagt klare føringer for hvordan prosjektet skal jobbe med rekruttering og kompetanse. Overordnede målsetninger for prosjektet er å sikre og styrke rekrutteringen til marin sektor, og å effektivisere rekrutterings- og kompetansehevende tiltak innenfor marin sektor. Prosjektgruppen skal organisere og koordinerer det overordnede og nasjonale rekrutterings- og kompetansearbeidet. Det er utarbeidet strategiplan og handlingsplan for prosjektet med dette som utgangspunkt. Planene synliggjør visjon, konkrete mål og tiltak for arbeidet som skal gjøres i prosjektperioden. Alt arbeidet i prosjektet blir grundig forankret i styringsgruppa, som slik har et viktig ansvar på vegne av næringa. 39

39 Styringsgruppa består av representanter fra: Norges Fiskarlag, Fiskebåtredernes Forbund, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, Norges kystfiskarlag, LO, Norske sjømatbedrifters landsforening, opplæringskontorene, fylkeskommunene, FOSFOR (videregående skoler) og Sjøfartsdirektoratet. Medlemmene i styringsgruppa er valgt for en periode på tre år. Prosjektet har en økonomisk ramme gjennom et statlig tilskudd på 10,8 millioner kroner fra FKD for den første treårsperioden. Fiskeri- og kystdepartementet har i utgangspunktet definert følgende målsetninger og føringer for prosjektarbeidet: Fiskeri- og havbruksnæringen skal være en sentral del av kunnskaps- og kompetanseøkonomien i Norge Det legges til grunn at kunnskap og kompetanse er kritiske nøkkelfaktorer for næringens fremtidige konkurranseevne Næringen skal være åpen for personer uten formell fagkompetanse, men disse skal etter en tid i næringen gis tilbud om og insentiver til å formalisere sin kunnskap gjennom etterutdanning og kompetansekurs Flere som jobber i fiskeri- og havbruksnæringen skal på sikt ha formell fagkompetanse Flere skal finne det attraktivt å jobbe i og i tilknytning til marin sektor Næringen skal i større grad etterspørre personer med formell fagkompetanse Næringen skal i større grad ta i bruk kvinners kompetanse Prosjektet forvaltes av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), og drives av to (tre) prosjektledere med kontorsted hos Norges Fiskarlag i Trondheim. I løpet av 2010 kom det signaler fra FKD om at man ikke var innstilt på å videreføre prosjektet utover den opprinnelige bevilgningen for en treårsperiode. Dette utløyste sterke reaksjoner i i næringa, bl.a. sett på bakgrunn av hvilke midler den sterkt konkurrerende skipsfarten får gjennom nettolønnsordninga til å fremme sine rekrutteringsinteresser. Det ble derfor sendt brev til FKD fra Norges Fiskarlag og Fiskeri- og havbrukssnæringens Landsforening, i juni 2010 med følgende klare budskap om behovet for videreføring av prosjektet Sett Sjøbein: Norsk fiskerinæring er en meget betydelig bidragsyter til nasjonaløkonomien, og må som eksportnæring til kresne internasjonale markeder til enhver tid være konkurranse-dyktig på produktspekter, leveringsdyktighet og kvalitet. 40

40 Bak denne omfattende virksomheten finnes en fiskeri- og havbruksnæring som er meget sammensatt, både når det gjelder typer aktiviteter, størrelsen på bedriftene, kompe-tansemangfoldet og omløpshastigheten på arbeidskraften. Store deler av næringa er meget konkurranseutsatt når det gjelder tilgang på nøkkelkompetanse, og utfordringene på dette området kan bare forventes å bli større i tiden framover. Norges Fiskarlag og Fiskeri- og havbruksnæringens lands-forening er næringens to største interesseorganisasjoner. Begge har gjennom de siste tjue årene vært, og er fortsatt meget sterkt engasjert i arbeidet med rekruttering av ny arbeidskraft og med kompetanseheving. Et arbeid som stort sett har forgått i nært samarbeid med de politiske myndig-heter. Seinest er dette kommet til syne gjennom etableringen av det treårige prosjektet Sett Sjøbein. Hensikten med dette prosjektet er meget presist beskrevet i FKD s tilsagnsbrev ved startbevilgningen til prosjektet. Siden oppstarten av prosjektet er det lagt ned et omfattende arbeid med å få på plass organisasjon, strategi- og handlingsplan, samt etablere nettverk, og bli synlige i næringa, og i de relevante kontaktflatene for næringa i denne sammenhengen. Som det ble understreket meget sterkt fra næringas side før etableringen av Sett Sjøbein, er det et stort behov for nettopp den type koordinerende og samlende fellesplattform på dette området som Sett Sjøbein representerer. Denne typen arbeid krever kontinuitet. Nå er prosjektet kommet gjennom etableringsfasen og kan gå over i en mer operativ fase. Det er heretter vi først kan begynne å registrere prosjektets reelle resultateffektivitet. Norges Fiskarlag og Fiskeri- og havbruksnæringens lands-forening vil på denne bakgrunn meget sterkt understreke behovet for at prosjektet Sett Sjøbein videreføres. Etter vår oppfatning er det derfor av overordnet betydning at FKD bidrar til å videreføre aktiviteten både gjennom å prioritere prosjektet på eget budsjett, og gjennom å fortsatt henstille til FHF om å bidra til finansiering av videre drift av prosjektet på dagens nivå. Som en følge av dette initiativet er det blitt oppnådd en videre-føring av prosjektet, men saken vil nok kreve ytterligere oppfølg-ing skal aktiviteten i Sett Sjøbein kunne holdes oppe i forhold til det behovet som det er forventet å skulle bidra til å dekke ENDRING AV VEDTEKTER I SUROFI TILPASNING TIL SAMVIRKELOVEN Brev sendt Surofi 25/2-2011: Det vises til Deres brev datert 6. januar

41 Møre og Romsdal Fiskarlag er tilfreds med prosessen som Surofi har lagt opp til i forbindelse med å utforme nye vedtekter for salgslaget. Å avholde høringsmøter med eierorganisasjonene er med på å bidra til at en kan få utarbeidet omforente vedtekter. Møre og Romsdal Fiskarlag er i hovedsak enig i forslag til nye vedtekter, men vil likevel påpeke følgende forhold som bør vurderes endret eller presiseres. 3 Formål 1. ledd. Foretakets sitt formål henviser til en bestemt nummerert forskrift. Om denne forskriften blir endret må strengt tatt vedtektene til Surofi endres, da vedtektenes viser til en forskrift som ikke lenger finnes. Møre og Romsdal Fiskarlag foreslår følgende ny ordlyd i 3 1. ledd: Foretaket sitt formål er å ta seg av førstehandsomsetningen av viltlevande marine ressursar i samsvar med gjeldande lov og forskrift(ar). 7 Årsmøte 3. ledd. I forslag til vedtektene er antallet utsendinger til årsmøtet angitt med bokstaver. Møre og Romsdal Fiskarlag synest det blir mer leseverdig om en benytter seg av numerisk angivelse. Samme forhold gjelder også Avrøysting Det kan stilles spørsmål om hvilket flertall en må ha for å endre avgiftssatsene til laget, jfr ledd pkt. 2 om krav til 4/5 flertall om meir tyngande heftereglar for medlemmene. Etter Møre og Romsdal Fiskarlags mening bør det vurderes om en må presisere i vedtektene at en kan endre avgiftssatsene med 50% flertall (evt. 2/3 flertall) 14 Styrets sine møter Møre og Romsdal Fiskarlag har flere ganger rettet henvendelse overfor Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag om å få tilsendt saksliste og utdrag av protokoll fra styremøtene i Surofi. Så langt har ikke våre henvendelser blitt imøtekommet. Møre og Romsdal Fiskarlag mener det styrker samarbeidet mellom salgslaget og fiskerne at salgslagets vedtak blir gjort tilgjengelig for fiskerne. Møre og Romsdal Fiskarlag ønsker derfor at det vurderes å ta inn i et nytt siste ledd i

42 Utdrag av protokoll sendes de organisasjoner nemnd i 4 2. ledd. Ut over dette har Møre og Romsdal Fiskarlag ingen merknader til forslag til nye vedtekter FORSLAG TIL NYE VEDTEKTER FOR NORGES RÅFISKLAG Brev sendt Norges Råfisklag 29/10-10: Viser til Deres brev av 15. september 2010 vedrørende forslag til nye vedtekter i Norges Råfisklag Møre og Romsdal Fiskarlag tar til etterretning at de fleste av endringene er som følge av tilpasning til Samvirkeloven. Det vises i den sammenheng til de merknader som er påpekt fra Nordland Fylkes Fiskarlag når det gjelder strengere krav til vesentlige vedtektsendringer og disponering av lagets formue ved en eventuell oppløsning av laget. Møre og Romsdal Fiskarlag støtter merknadene fra Nordland Fylkes Fiskarlag. Ut over dette har vi ingen merknader. 43

43 5 SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ FOR FISKERE 5.1 PROSJEKTET RUS OM BORD? Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag 14. og 15. oktober 2010 fattet slikt vedtak i saken Årsmøtet er tilfreds med at Møre og Romsdal Fiskarlag har satt på dagsorden problematikken rundt det faktum at også fiskeflåten, i likhet med andre næringer, har problemer med rus på arbeidsplassen. Årsmøtet viser i denne sammenheng til det prosjektet som Møre og Romsdal Fiskarlag gjennomfører i 2010, ved avholdelse av en nasjonal konferanse Rus om bord?, samt kurs og påfølgende utarbeidelse av informasjonsmateriale. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag mener rusmisbruk om bord i fiskefartøy angår hele fiskeflåten, og bør derfor være en sak for Norges Fiskarlag. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag ber landsstyret i Norges Fiskarlag gripe fatt i de signaler som kom fram på konferansen og føre dette arbeidet videre på et nasjonalt nivå. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag fulgte opp saken på styremøte 25.november 2011 og fattet slikt vedtak i sak 64/10: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til lagets årsmøtevedtak der en ga uttrykk for at prosjektet burde fortsette. Styret mener dette må drives av Norges Fiskarlag sentralt, da Møre og Romsdal Fiskarlag ikke har tilstrekkelige egne ressurser. 5.2 R EKRUTTERING- SKOLE - SERTIFIKATKRAV FAGSKOLETILBUD I MARITIME FAG I MØRE OG ROMSDAL Innkommet sak fra Nordmøre Notfiskarlag 2/ Fagskolestyret i Møre og Romsdal fattet torsdag 11. november 2010 vedtak om å samle all fagskoleutdanning i maritime fag til Ålesund. Bakgrunn for vedtaket er at fagskolene i Møre og Romsdal er kraftig underfinansiert fra staten etter at fylkene tok over fagskolene. Manglende bevilgninger fra staten, kombinert med en relativ lav søknad til linjene i Kristiansund er hovedårsaken til at fagskolestyret enstemmig har besluttet å samle all maritim fagskoleutdanning til Ålesund. Saken ble behandlet i styremøte den 26. april 2011 og det ble fattet slikt vedtak i sak 55/10: 44

44 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag forlanger at statlige myndigheter bevilger mer midler til fagskolene innen maritime fag. Styret vil påpeke at en nedbygging av maritim utdanning i Møre og Romsdal helt klart bidrar til utfordringer knyttet til kompetanseutvikling og rekruttering av fremtidig arbeidskraft i den maritime næringen. Den senere tids endringer i den største kystflåten har også bidratt til at det er blitt flere sertifikatpliktige stillinger om bord i denne flåten, og trenden er at denne utvikling vil øke i årene fremover. I så måte er det særdeles viktig at en har tilstrekkelig utdanningskapasitet på dette området i fylket og derfor må det være maritim fagskoleutdanning både i Ålesund og Kristiansund. 5.3 LOSPLIKT FOR FISKEFARTØY OVER 70 METER- UTSTEDELSE AV FARLEDSBEVIS FORSLAG TIL AVGIFTSSATSER FOR 2011 HØRING Saken ble behandlet i styremøte den 25 november 2010 og det ble fattet slikt vedtak i sak 66/10 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag mener at det bør være fritak for losplikt for norske fiskefartøy og ber Norges Fiskarlag arbeide for å ivareta dette. Møre og Romsdal Fiskarlag sendte også følgende brev til Norges Fiskarlag den 24. Februar 2011: Møre og Romsdal Fiskarlag viser til at fra 1. januar 2011 ble det innført losplikt for fartøy over 70 meter. Losplikten omfatter nå også fiskefartøyer over 70 meter. Som det fremgår av forskriften (For nr. 1129: Forskrift om plikt til å bruke los i norske farvann) 4 skal nevnte fartøy benytte statslos eller benytte farledsbevis utstedt i henhold til bestemmelsene i kapitel 3. Møre og Romsdal Fiskarlag er kjent med at de navigatører i fiskeflåten som søkte om farledsbevis før 31/ , har fått utstedt et slikt farledsbevis. Navigatører som har søkt etter 1/ har fått sine søknader om farledsbevis avslått. Møre og Romsdal Fiskarlag vil videre påpeke at de stadig blir flere fiskefartøyer som nå blir over 70 meter i tidene fremover, og at det er mange av våre medlemmer som ønsker å kunne kvalifisere seg til navigatører på disse fartøyene. I den sammenheng er det derfor ønskelig at disse navigatørene må kunne få utstedt farledsbevis. Møre og Romsdal Fiskarlag foreslår derfor at en må kunne gi en ny frist for å kunne søke om å få utstedt farledsbevis. Vi foreslår derfor at Norges Fiskarlag tar opp saken med Kystverket og å får satt en ny frist til for eksempel 30. juni 2011, og at denne annonseres godt ut til flåten. 45

45 5.4 SIKKERHETSOPPLÆRING FOR FISKERE (SOFF) Saken ble behandlet i styremøte den 26. april 2011 og det ble fattet slikt vedtak i sak 21/11: Tilbudet om Sikkerhetsopplæring for fiskere (SOFF) har eksistert siden 1982 i Norge, og har siden 1989 vært obligatorisk for alle som har sitt arbeid på norske fiske- og fangstfartøyer, og som ikke har annen godkjent sikkerhetsopplæring. Kurset finansieres av en statlig bevilgning og en betydelig egenandel fra kursdeltakerne. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag er gjort kjent med at Fiskeri- og Kystdepartementet (FKD) ikke finner det økonomisk hensiktsmessig at ordningen med Sikkerhetsopplæring for fiskere gjennomføres om bord på opplæringsfartøyet M/S Kongsnes, og at det fra 1.januar 2012 ikke vil bli gitt tilskudd til leie og drift av fartøyet. FKD begrunner dette med at en er mer tjent med å bruke tilskuddet fra staten til sikkerhetsopplæring for fiskere på et kurstilbud ved landets 30 sikkerhetssentre i stedet for på et fartøy som etter hvert begynner å bli gammelt. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag har vært meget tilfreds med kurset Sikkerhetsopplæring for fiskere som har blitt gjennomført om bord i opplæringsfartøyet M/S Kongsnes. Styret beklager derfor sterkt avgjørelsen fra FKD om å stoppe tilskuddet til opplæringsfartøyet og ber om at FKD tar opp denne saken på nytt. 46

46 Dette begrunner vi med at: 1. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag betviler at sikkerhetssentrene kan tilby like kvalitetsmessig målrettet sikkerhetsopplæring for fiskere som den som kan tilbys om bord i opplæringsfartøyet. Om bord i opplæringsfartøyet vil det eksempelvis i år 2011 gjennomføres 50 kurs, med samme kursholdere og med samme kursfasiliteter. Hvis kursene derimot skal fordeles på 30 sikkerhetssentre rundt om i Norge, tilsier dette at det på hvert sikkerhetssenter vil bli gjennomført i gjennomsnitt 2 kurs årlig, med mange ulike kursholdere og ulike kursfasiliteter. Det stilles krav til at kursholderne på opplæringsfartøyet selv har utøvet fiskeryrket. Dette gjør kursholderne på opplæringsfartøyet spesielt kvalifiserte som kursholdere for fiskere. Dagens Sikkerhetsopplæring for fiskere har hele tiden gitt spesialiserte kurs innenfor gjeldende fagplan, tilpasset til fiskernes tilbakemeldinger og behovene til deltakere med ulik fiskeribakgrunn. Her er det snakk om alle typer fiskere, fra enmannsbåt til havfiskeflåte. Opplæringen blir gitt på en måte som ligner mest mulig på den faktiske situasjon fiskerne må forholde seg til om bord på et fartøy. Det er ikke minst viktig i forbindelse med de erfaringene fiskerne får i øvelser sammen med helikopter fra 330-skvadronen. 2. Det mobile opplæringsfartøyet M/S Kongsnes tilbyr Sikkerhetsopplæring for fiskere der fiskerne holder til. I 2011 avholdes det om bord på opplæringsfartøyet et grunnkurs og et repetisjonskurs hver uke i hele 50 av årets 52 uker. Kursene er fordelt på hele 31 anløpshavner langs med kysten fra svenskegrensen i sør til russegrensen i nord. I kurshavner med flest fiskere og dertil høyere kursbehov, som for eksempel i Ålesund, avholdes det flere kurs enn i kurshavner med færre antall fiskere, som for eksempel i Molde. I Ålesund avholdes det i grunnkurs og 5 repetisjonskurs, og all erfaring tilsier at kursene er fullreservert lang tid i forveien. 3. Sikkerhetsopplæringa for fiskere er sannsynligvis det viktigste skadeforebyggende tiltaket for fiskere som er gjennomført i Norge. I SINTEF s rapport Helse, miljø og sikkerhet i fiskeflåten: Forslag til FoU-strategi 2011 vises det til at Norge var tidlig ute med sikkerhetsopplæring for fiskere, og at Sikkerhetsopplæringa for fiskere sannsynligvis det viktigste skadeforebyggende tiltaket som er gjennomført. 47

47 SOFF-kursene har bidratt i stor grad til å redusere ulykkesfrekvensen på fiskefartøy. Det enten man tar utgangspunkt i fakta fra den statistiske dokumentasjonen over antallet dødsulykker, eller vitnemålene fra alle dem som har takket sikkerhetsopplæringen for at de rakk å gjøre de riktige grepene slik at de kom seg velberget fra en kritisk situasjon. Fiskeri- og Kystdepartementet begrunner avviklingen av tilskudd til opplæringsfartøyet M/S Kongsnes med at en er mer tjent med å bruke tilskuddet fra staten til sikkerhetsopplæring for fiskere på et kurstilbud ved landets 30 sikkerhetssentre, i stedet for på et fartøy som etter hvert begynner å bli gammelt. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag er enig i at opplæringsfartøyet begynner å bli gammelt, men er uenig i at dette skal konkluderes med en avvikling av tilskudd til opplæringsfartøyet. Fiskerne må hele tiden forholde seg til stadige endringer i kravene om utforming og utrusting av deres fartøy. Når fartøyene er modne for utskiftning, av sikkerhets- og effektivitetsmessige hensyn, skiftes de ut i nyere og mer tidsriktige fartøy. Og, nettopp derfor har vi kanskje verdens mest moderne og velfungerende fiskeflåte i Norge. Av samme grunn har Møre og Romsdal Fiskarlag i en årrekke påpekt overfor FKD at opplæringsfartøyet burde moderniseres, eventuelt erstattes med et nyere fartøy. Møre og Romsdal Fiskarlag har alltid hatt et stort fokus på arbeidet med fiskernes sikkerhet. Den høye risikoen for ulykker forbundet med utøvelsen av fiskeryrket medfører alvorlige konsekvenser, både på det menneskelige plan, økonomisk for fiskeflåten, samfunnsøkonomisk, og når det gjelder næringas omdømme som framtidig arbeidsplass. Nettopp derfor er det viktig med et kontinuerlig fokus på ulykkesforebyggende arbeid for de ansatte i fiskeflåten. Sikkerhetskursene for fiskere om bord i M/S Kongsnes er de mest målrettede kursene for fiskere, og styret er sterkt kritisk til en avvikling av kursene uten at brukerne selv, fiskerne, har tatt del i denne beslutningsprosessen. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag mener at FKD må sette ned en arbeidsgruppe med representanter for fiskerne med mandat å finne frem til en langsiktig og hensiktsmessig løsning når det gjelder drift av og organisering av Sikkerhetsopplæringa for fiskere som tar hensyn til brukernes muligheter, både når det gjelder tidsbruk, tilgjengelighet og økonomi. Vedtaket fra Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag ble sendt som kopi til Mørebenken. Elisabeth Røbekk Nørve (H) fulgte opp vedtaket fra Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag og stilte følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til fiskeri- og kystministeren. 48

48 49

49 60 kurs ved de landbaserte sikkerhetssentrene og sikkerhetsopplæring for fiskere som nå kun gis gjennom opplæringsfartøyet. De fiskerne som velger å ta IMO 60 kurs får ikke støtte over dagens statlige tilskudd til sikkerhetsopplæringa. Dagens opplæringsfartøy er, som representanten viser til, gammelt. Kostnadene ved å erstatte fartøyet med et nytt fartøy vil øke det årlige tilskuddsbehovet til fartøyet ytterligere, noe som innenfor dagens tilskuddsnivå vil medføre behov for økte egenandeler fra fiskerne. Det er også viktig å ha med i vurderingen at STCW-F konvensjonen (fotnote) vil kreve at havgående fiskefartøy må gjennomføre IMO 60 kurs. Norge er et av de 14 landene som per i dag har ratifisert konvensjonen. Konvensjonen trår i kraft når 15 land har ratifisert konvensjonen, og det gjenstår derfor bare at ett nytt land ratifiserer før konvensjonen trår i kraft. Når konvensjonen trår i kraft vil deler av fiskeflåten få krav om IMO 60 kurs. Sikkerhetsopplæringa for fiskere ivaretar i dag ikke kravet til IMO 60, men det vil selvsagt være mulig å utvide sikkerhetsopplæringa slik at den også ivaretar IMO 60. Som nevnt er det per i dag ikke rom innenfor tilskuddet til sikkerhetsopplæring for å gi støtte til fiskere som tar IMO 60 kurs på sikkerhetssentrene, da hele tilskuddet går til leie, drift og støtte til sikkerhetsopplæringa i regi av opplæringsfartøyet. Samlet sett har Fiskeriog kystdepartementet derfor vurdert det som mest riktig å legge opp til en planlagt avvikling av tilskuddet til dagens opplæringsfartøy fra Dette vil med dagens nivå på tilskuddet til sikkerhetsopplæring frigjøre midler som kan gi rom for betydelig reduserte egenandeler for fiskerne. I tillegg vil det legge til rette for at også fiskere som tar IMO 60 kurs kan få statlig støtte innenfor dagens nivå på tilskuddet. Selv om mange fiskere i framtiden vil måtte ta IMO 60 kurs når STCW-F konvensjonen trår i kraft, legges det fortsatt opp til at det skal være en særskilt kurs for sikkerhetsopplæring for fiskere. Dette skal ivareta de særlige behovene som fiskerne har utover innholdet i IMO 60 kursene, og da særlig med fokus på den minste fiskeflåten. Det vil som nevnt også kunne vurderes om sikkerhetsopplæring bør utvides slik at den ivaretar kravene til IMO 60 kurs. Fiskeri- og kystdepartementet har varslet at det i løpet av første halvår skal gjennomføres et møte/seminar hvor berørte parter (organisasjoner, myndigheter m.fl.) kan delta i en diskusjon om den framtidige sikkerhetsopplæringen fra 2012, med særlig vekt på den faglige innretningen på sikkerhetsopplæringa. Formålet er å legge til rette for å gi fiskerne en best mulig sikkerhetsopplæring. Det tas sikte på å kalle inn til dette snarlig, med sikte på at møtet/seminaret avholdes før sommeren. I etterkant av møtet/seminaret vil jeg foreta en vurdering av hvordan arbeidet bør følges opp, herunder om det er behov for å etablere en arbeidsgruppe for å se nærmere på eventuelle oppfølgingspunkter. Fotnote: Den internasjonale konvensjon om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for personell på fiskefartøyer av 7. juli 1995 (International Convention on Standards of Training, Certification and Watchkeeping for Fishing Vessel Personell) 50

50 Kongsnes fortsetter! Fredag 23.september i et møte mellom Norges Fiskarlag og Fiskeri-og kystdepartementet var Sikkerhetsopplæringa for fiskere et av temaene på Fiskarlagets agenda og utfallet av møtet ble som Fiskarlaget ønsket: -Dette var et godt møte, sier generalsekretær Jan Skjærvø (bildet) etter fredagens dialog med politisk ledelse i Fiskeri- og kystdepartementet(fkd). I møtet ble det avklart at det skal lages en evaluering av opplæringen som gis med opplæringsfartøyet Kongsnes i 2012 og at fartøyet skal fortsette driften frem til evalueringen er gjennomført. Norges Fiskarlag møtte fredag fiskeriministeren og hennes stab til et møte med en rekke saker på agendaen. En av hovedsakene var drøftinger om opplæringsfartøyet Kongsnes. Det har vært kommunisert at FKD ønsker å legge ned driften av fartøyet og fase opplæringen over på de landbaserte opplæringsanleggene langs kysten. Fra fiskerinæringens side ble det senest onsdag, i et eget møte med departementet, understreket at fiskerne er godt fornøyd med tilbudet som Kongsnes gir. Det at skipet går langs kysten, har et høyt kvalifisert mannskap og at fiskerne dermed får en mest mulig lik opplæring er understreket som svært viktige faktorer for næringen. Samt - at næringens representanter i møtet gjentok ønsket om en god evaluering av hele opplæringsmodellen før en endelig beslutning tas. -Jeg er glad for at vi nå får en evaluering av sikkerhetsopplæringen for fiskerne før det tas en endelig beslutning, sier generalsekretær Jan Skjærvø. Han mener det var helt avgjørende å nå frem med fiskerinæringens synspunkt til myndighetene på dette punktet. -Å få belyst ulike erfaringer med fartøyet og få en god prosess FØR det blir besluttet å endre en opplæringsmodell var viktig for oss å få frem, og jeg er svært godt fornøyd med at vi ble lyttet til, sier Skjærvø. Det skal nå gjennomføres en evaluering som skal være avsluttet til første juni 2012 og Kongsnes vil frem til den tid drifte slik båten nå gjør. 5.5 VURDERING AV NØDHAVNER I MØRE OG ROMSDAL HØRINGSSAK Saken ble behandlet i styremøte den 26. april 2011 og det ble fattet slikt vedtak i sak 18/11 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag har de senere årene vært vitne til at det langs Norskekysten har blitt en stadig økende tungtrafikk i form av tankfartøy, bulkskip og produkttankere. Erfaringsmessig vet vi at det tid om annen oppstår situasjoner der disse fartøyene er involvert i hendelser med alvorlige konsekvenser for både miljø og mennesker som er involvert. 51

51 52

52 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag er kjent med at enkelte av de foreslåtte nødhavnene kan komme i konflikt med oppdrettslokaliteter i områdene, men vi velger å uttale oss utelukkende på bakgrunn av fiskeriinteresser da vi vurderer det som mest ryddig i forhold til andre særinteresser. Styret har følgende kommentarer til de foreslåtte nødhavnslokalitetene: Grisvågøy: Styret ønsker ikke nødhavn ved Grisvågøy, på grunn av fare for forurensing på gytefeltet for torsk. Tresfjorden: Styret ønsker å påpeke at det vil komme en bru i Tresfjorden som kan være til hinder for en eventuell nødhavn i dette området. Tomrefjorden: Styret viser til at det foregår et fiskeri spesielt på høsten etter breiflabb og kolkjeft i dette området og vi er derfor bekymret for en eventuell forurensingsfare. Styret vil derfor tilrå at Tomrefjorden kun benyttes som nødhavn ved hendinger uten forurensingsfare. Med unntak av kommentarene ovenfor så har ikke styret i Møre og Romsdal Fiskarlag noen innvendinger til de øvrige forslagene til nødhavner som er forslått av Kystverket Midt-Norge. Styret vil til slutt påpeke at det viktigste ved å få på plass en beredskapsplan for nødhavner er at sjøsikkerheten for de sjøfarende vil øke betraktelig. Fartøy i nød vil kunne vite hvilke nødhavner som er aktuelle å gå til i deres nødstilfelle, samt ha en trygghet om at et beredskapsapparat både til lands og sjøs er forberedt på å ta i mot dem. Fartøyets risiko for uheldige miljøforurensinger vil også begrenses, og de sjøfarende vil ha en større mulighet for at de selv kommer velberget fra nødssituasjonen. 6 NÆRINGSØKONOMISKE SAKER 6.1 REGULERING AV FISKE ETTER LANGE OG BROSME FOR FARTØY OVER 28 METER - HØRING Fiskeri- og kystdepartementet sendte den 23. november 2010 ut forslag til lukking av deltakelsen i fiske etter lange og brosme for kystfartøyer med største lengde på eller over 28 meter. Bakgrunn for saken strekker seg tilbake til 2007/2008 hvor Møre og Romsdal Fiskarlag og Fiskebåtredernes Forbund så behovet for å tette hullene for å hindre knoppskyting i autolineflåten. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag behandlet saken på møte den 9. april 2008 og fattet slikt vedtak; 53

53 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag gir sin tilslutning til Landsstyret i Norges Fiskarlag i sak 90/07 pkt. 11. Norges Fiskerlag forutsetter videre at det etableres et regelverk som hindrer at kystfartøy som tilpasser seg den foreslåtte lasteromsbegrensningen, jfr. punkt 7 foran, både kan starte opp et fiske med autoline etter uregulerte fiskeslag i norske farvann, og videre komme i betraktning i fiske etter fiskeslag som Norge er tildelt for fiske med konvensjonelle redskaper gjennom kvoteavtaler med EU, Færøyene, Grønland og Island. Hensikten med denne begrensningen er å sørge for at man ikke undergraver den etablerte adgangsbegrensningen og strukturordningen i den konvensjonelle gruppen på 28 meter og større. Styret ber Norges Fiskarlag ta initiativ til å få satt ned et utvalg som skal utforme et regelverk på dette området. Møre og Romsdal Fiskarlag er kjent med at Fiskebåtredernes Forbund i brev av 7. mars 2008 til Fiskeri- og kystdepartementet, Fiskeridirektoratet og Norges Fiskarlag har behandlet tilsvarende problemstilling. Møre og Romsdal Fiskarlag støtter langt på vei Fiskebåt sitt forslag, når det gjelder å finne frem til et regelverk som hindrer en ny autolineflåte som kan starte fiske på uregulerte arter som lange og brosme. I Fiskebåt sitt vedtak forslag har de bl.a. foreslått at direktefiske etter lange og brosme med konvensjonelle redskaper skal forbeholdes fartøyer i gruppen av havgående konvensjonelle fartøyer. Møre og Romsdal Fiskarlag kan derimot ikke støtte Fiskebåt i dette, da det er en håndfull fartøyer i størrelsen meter som i mange år har drevet et direktefiske etter brosme, lange og blålange med garn utenfor 4 n.mil i vårt lags distrikt. Møre og Romsdal Fiskarlag mener derfor at det snarest må nedsette en arbeidsgruppe som kan finne frem til et omforent regelverk på denne problemstillingen. Videre ble saken behandlet på Møre og Romsdal Fiskarlags årsmøte 30. oktober 2009 hvor det ble fattet slikt vedtak; Årsmøtet viser til at da myndighetene opphevet størrelsesgrensen på 28 meter og forandret det til lasteromskapasitet, påpekte blant annet Møre og Romsdal Fiskarlag at dette kunne få uheldige virkninger for de fartøy som har fiske etter lange og brosme som sitt driftsgrunnlag. Når det ble innført strukturordninger for den konvensjonelle havfiskeflåten i 2000, var nettopp behovet for å redusere antall fartøyer som store deler av året fisket direkte etter lange og brosme (banklinefartøyer) et av hovedmotivet for at daværende enhetskvoteordning reduserte flåten fra ca. 100 fartøyer til dagens knappe 40 fartøyer. Med bakgrunn i henvendelse fra Møre og Romsdal Fiskarlag og Fiskebåtredernes Forbund startet Fiskarlaget et arbeid for at deltakerforskriften for fisket etter lange, 54

54 brosme uer og steinbit med fartøy over 28 meter, måtte endres. For å hindre knoppskyting til denne delen av flåten, som har brukt millionbeløp på strukturering. I utkast til deltakerforskrift for 2009 er det ikke tatt hensyn til Fiskarlagets innspill. Fiskarlaget påpeker dette i et brev til Fiskeri -og kystdepartementet, der det blant annet heter: "Norges Fiskarlag har i brev fra Fiskeridirektoratet av mottatt kopi av utkast til deltakerforskrift for Det er med forbauselse vi registrerer at direktoratet ikke har tatt hensyn til Fiskarlagets innspill oversendt i brev av 11. september d.å. (vedlagt), hvor det skisseres et regelverk i deltakerforskriften som skal hindre knoppskyting inn i den etablerte autolineflåten på 28 meter og større (konvensjonelle havfiske fartøy) Fiskarlaget finner det merkelig at Fiskeridirektoratet ikke går inn for å innlemme de tiltak organisasjonen har fremmet for å hindre kapasitetsoppbygging i en flåtegruppe som over flere år møysommelig gjennom strukturering har blitt halvert" Årsmøtet er nå kjent med at der foreligge flere prosjekter som er innvilget ervervstillatelse og som nå kan starte et direktefiske etter lange og brosme med tidligere havfiskefartøyer basert på rettigheter fra i kystflåten i direkte konkurranse med den konvensjonelle havfiskeflåten. Årsmøtet mener dette er en svært uheldig utvikling og undergraver legitimiteten til dagens strukturordninger. Årsmøtet mener det er svært uheldig at en lukker døren i en gruppe, setter i gang strukturkvoteordninger, samtidig som at myndighetene bevist holder døren oppe for en annen gruppe til å komme inn bakdøren i dette fisket fra en annen gruppe. Årsmøtet tar det som en selvfølge at myndighetene snarest stenger denne muligheten og tar til følge Norges Fiskarlags forslag. Fiskeri- og kystdepartementet har den 16. november 2010 sendt ut et forslag til lukking av fiske etter lange og brosme for kystfartøy over 28 meter. Saken ble behandlet på styremøte 25.november 2010 og det ble fattet slikt vedtak i sak 67/10: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag beslutter å sende forslaget fra FKD i saken på høring til lokallagene, banklinegruppa og kystgruppa. Frist for merknader settes til 17. desember Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag behandlet deretter saken på nytt i telefonstyremøte den 13. januar 2011 og fattet slikt vedtak i sak 1/11; Det vises til høringsnotat fra Fiskeri- og kystdepartementet av 16. november

55 Generelle kommentarer. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag mener på generelt grunnlag at fartøygruppen på eller over 28 meter som konvensjonelle redskaper etter bunnfisk skal prioriteres i direktefisket etter lange, brosme og blålange. Denne gruppen (konvensjonelle havfiskefartøyer)har grunnet en kraftig strukturering på 2000 tallet halvert antall fartøyer som driver et direktefiske etter lange og brosme. Denne kapasitetsreduksjonen har vært sterkt medvirkende i at ressurssituasjonen på lange og brosme er på et akseptabelt nivå, og dermed unngått en kollaps i disse bestandene. Lønnsomheten (fangst pr. enhet innsats) i lange og brosmefiskeriene har også utviklet seg i en positiv retning etter den kraftige kapasitetsreduksjonen i perioden På generelt grunnlag mener styret at en må unngå at en bygger opp en ny flåtegruppe av havgående garn/linefartøyer basert på rettigheter fra kystgruppen, som kunne komme inn direktefiske etter lange og brosme. Etter styrets mening vil dette svekke driftsgrunnlaget for den konvensjonelle havfiskeflåten på to områder. Første at ressursen av lange og brosme vil bli presset og en vil kunne få lavere utbytte pr. enhet innsats. For det andre at en kan forvente seg lavere priser på lange og brosme som følge av økt råstofftilførsel. På denne bakgrunn mener styret i Møre og Romsdal Fiskarlag at en må sette strenge krav til deltakelse i fiske etter lange og brosme for fartøy over 28 meter største lengde. Styret kan akseptere at de fartøyene som kan vise til en historikk og har foretatt disposisjoner før 24. juni 2010 skal kunne få delta i dette fisket med store kystfartøyer over 28 meter lengste lengde også i fremtiden. Til Fiskeri- og kystdepartementets høringsnotat Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag har følgende kommentarer til FKD sitt forslag til endringer i Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske i 2011 (deltakerforskriften); 1 bokstav n Ingen merknader 38 (vilkår for å delta i lukket gruppe) bokstavene a, b, c og d Ingen merknader Styret har følgende kommentarer til tilleggskriteriene. Styret mener en må legge inn et betydelig minimumskvantum i fiske etter lange og brosme. Etter styrets mening må en forsøke å treffe de fartøyene som har historikk i fiske etter lange og brosme. Styret vil derfor gå inn for at en setter et minimumskvantum på 10 tonn lange og/eller brosme i ett av året 2008, 2009 eller før 24. juni Styret foreslår derfor slik ordlyd i tilleggskriteriene pkt. a Eier av fartøyet må ha deltatt med fartøyet og fisket og levert minimum 10 tonn med lange og/eller brosme i ett av årene 2008, 2009 eller før 24. juni

56 Styret er enig med departementet på at de som er innvilget ervervstillatelse etter 1. juli 2009 eller senere, eller har sendt inn søknad om ervervstillatelse før 24. juni 2010 skal være kvalifisert til å kunne delta i fiske etter lange og brosme gitt at en kan vise til et historisk fiske etter lange og brosme. Styret mener en må sette samme krav til kvantum som i pkt. a på minimum 10 tonn i ett av årene 2008, 2009 eller før 24. juni 2010, og at dette kvantum er fisket av et kystfartøy. Om eier av fartøyet har historikk i fiske på et konvensjonelt havfiskefartøy eller tråler skal ikke dette fisket telle med. Bakgrunnen for dette kravet er at styret ser en potensiell mulighet for knoppskyting i kystflåten basert på opparbeidet historiske rettigheter i havfiskeflåten. Når det gjelder åpningen for de fartøy som har inngått bindene avtaler om kjøp av fartøy mellom 1. januar 2009 og 24. juni 2010, ser styret en viss mulighet for antedaterte kjøpskontakter. Styret mener derfor at en må stille krav om ytterligere dokumentasjon slik som for eksempel innbetalt forskudd, finansieringssøknader el. Videre mener styret at en må innføre et unntak fra kvantumskravet for de fartøy som har søkt/ fått innvilget ervervstillatelse før 24. juni 2010 og der fiske etter lange/brosme utgjør en vesentlig del av driftsgrunnlaget. Styret foreslår derfor slik ordlyd i tilleggskriteriene pkt. b eier av fartøyet har fått innvilget ervervstillatelse 1. juni 2009 eller senere for dette fartøyet på grunnlag av søknad innsendt senest 24. juni 2010, eller har inngått bindende avtale om kjøp av fartøyet mellom 1. januar 2009 og 24. juni 2010 og deler av kjøpesummen er innbetalt før 24. juni 2010, og tidligere (eier av fartøyet) har fisket og levert minimum 10 tonn med lange og/eller brosme i ett av årene 2008, 2009 eller før 24. juni 2010 med eget fartøy hjemmehørende i kystgruppa. Fiskeridirektoratet kan gi dispensasjon for kvantumskravet for de fartøy som er gitt eller søkt ervervstillatelse før 24. juni 2010 og der det fremgår av søknaden at fiske etter lange og brosme utgjør en vesentlig del av driftsgrunnlaget. Ut over dette har ikke styret noen ytterligere kommentarer. 6.2 FORSLAG NY FORSKRIFT OM KONSTRUKSJON, UTSTYR OG DRIFT AV FISKE- OG FANGSTFARTØY U/15 M Forslaget medfører at fartøy under 10,67 meter vil få til dels svært strenge krav til utstyr og sertifisering av fartøyet for å kunne tilfredsstille direktoratets forslag til ny forskrift. Lokallagene fikk høringssaken til behandling 4.april 2011, med svarfrist 20.mai. Forslaget til ny forskrift vakte både harme og frustrasjon hos våre medlemmer, mange vil bli påført titusenvis av kroner, noen flere hundre tusen kroner i kostnader, i løpet av kort tid hvis regelverket blir innført. Norges Fiskarlag påklaget den korte høringsfristen og fikk innvilget sitt ønske om utsatt høringsfrist for denne høringen. Ny høringsfrist til fylkeslagene ble 22.august og lokallagene fikk dermed bedre tid på å behandle saken. 57

57 Det ble gjennomført 2 fiskarmøter i regi av Møre og Romsdal Fiskarlag og Norges Fiskarlag for å belyse alle sider ved det nye forslaget, i Kristiansund 18.mai og i Fosnavåg 1.juli. 6.3 FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM LOVBROTSGEBYR OG TVANGSMULKT I MEDHALD AV HAVRESSURSLOVA HØRINGSSAK Saken ble behandlet i styremøte den 26. april 2011, der Fiskarlagets advokat Ståle Hellesø orienterte i saken, og det ble fattet slikt vedtak i sak 19/11: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag gir sin tilslutning til utkastet fra Norges Fiskarlags advokat i saken: HØRING OM NY FORSKRIFT OM LOVBROTSGEBYR OG TVANGSMULKT Det vises til Fiskeridepartementets høringsnotat av Innledning Havressurslova 59 første ledd åpner for å pålegge lovbrotsgebyr for den som med forsett eller uaktsomhet bryter regler fastsatt i eller i medhold av Havressurslova. Forslaget om forskrift om lovbrotsgebyr og tvangsmulkt innebærer i praksis en avkriminalisering ved at lovbrotsgebyr for visse typer av overtredelser skal komme i stedet for politianmeldelse og behandling som straffesak. Norges Fiskarlag var under arbeidet med lovforarbeidet til havressurslova positive til innføringen av lovbrotsgebyr, jfr bl.a. Ot.prp. nr. 20 ( ) side 158 venstre spalte. Norges Fiskarlag påpekte imidlertid under arbeidet med havressurslova at gjeldende rettspraksis spesielt ved brudd på formalovertredelser av fangstdagboka var på et urimelig høyt nivå og at dette ikke kunne aksepteres, jfr vår høringsuttalelse av til NOU 2005:10 Havressursloven på side 16, hvor det ble uttalt følgende: Også i de tilfeller der fangstdagboka er ført, men hvor myndighetene mener den er unøyaktig ført er det politiets praksis å inndra 100 % av bruttofangstens verdi. Norges Fiskarlag bemerker at brudd på føring av fangstdagbok i seg selv ikke innebærer at det er fisket ulovlig. Det er således utelukkende tale om en formalovertredelse. Fiskarlaget kan ikke akseptere et slikt urimelig høyt nivå på reaksjonene der det utelukkende har funnet sted en formalovertredelse. Norges Fiskarlag ber således om regjeringens og Stortingets syn på dette. Norges Fiskarlag var derfor tilfreds med at det i forarbeidene til lovbrotsgebyrbestemmelsen fremgikk at: Når lovbrotsgebyr vert nytta, vil nivået på gebyret vere vesentlig for om reaksjonen er tilstrekkeleg for å sikre at regelverket vert fulgt. Det må samtidig vere rimelig samsvar mellom lovbrot og reaksjon. Det var Fiskarlagets klare oppfatning at formuleringen om at: Det må samtidig vere rimelig samsvar mellom lovbrot og reaksjon., var en erkjennelse av at rettspraksis på dette området ikke var rimelig. 58

58 Norges Fiskarlag er derfor svært forundret og skuffet over at det i høringsnotatet på side fremgår at utmålingen av gebyret vil ta utgangspunkt i den rettspraksis som allerede finnes i tilsvarende saker. Norges Fiskarlag påpeker at rettspraksis vedrørende brudd på fangstdagbokforskriften ikke er ensartet og klargjørende idet det foreligger rettsavgjørelser som både frifinner og idømmer rederier inndragning av fangstverdi i tilfeller hvor rederiets skipper har handlet uaktsomt. Norges Fiskarlag mener det er viktig at både regler og reaksjoner ved brudd på disse har legitimitet og vil på det sterkeste be om at Fiskeridepartementet foretar en selvstendig vurdering av hvorvidt de rettsavgjørelser som har ilagt rederier inndragninger med utgangspunkt i hele fangstens verdi, står i et rimelig samsvar mellom lovbrot og reaksjon. I tilfeller hvor unnlatt føring av fangstdagboken eller avvik ikke var gjort for å sikre noen ulovlig gevinst og hvor heller ikke dette var mulig bl.a fordi fangsten før levering var innmeldt til og solgt på auksjon gjennom et salgslag som innehar lovkompetanse til å foreta en selvstendig ressurskontroll, er det Fiskarlagets klare oppfatning at det fremstår som uforståelig og i strid med rettsfølelsen å inndra verdien av fangsten. I nevnte situasjoner mangler legitimiteten. Vi vil utdype dette senere i vårt høringssvar, herunder komme inn på spørsmålet om hvorfor salgslagenes lovpålagte ressurskontroll bør tillegges relevans og vekt i forbindelse med utmålingen av lovbrotsgebyr. 2. Generelt om utformingen av forskriften Norges Fiskarlag viser til at overtredelsesgebyr i forvaltningen nå er innført på en rekke forvaltningsområder og at de fleste synes å ha de samme formuleringer, jfr f.eks skipssikkerhetsloven kapittel 9, valgloven 9-9 og og energiloven 7-8. Et annet fellestrekk er at forarbeidene til disse lovene ofte viser til NOU 2005:15 Fra bot til bedring hvor foretakssanksjon ble foreslått som ny bestemmelse i forvaltningsloven, se dens kap Utkastet til foretakssanksjon i nevnte NOU var utformet etter mønster av straffelovens regler om foretaksstraff, jf straffeloven 48 a og 48b. Norges Fiskarlag bemerker at forslaget til utmåling av lovbrotsgebyret i 6 i motsetning til sin hjemmelslov (havressurslovens 59) fremstår som uttømmende hva angår hvilke momenter det skal tas hensyn til. Det er etter Fiskarlagets oppfatning uheldig at foreslåtte forskriftstekst synes å utelukke relevante momenter som bl.a. rederiets økonomiske evne, om det foreligger gjentakelse, om overtredelsen er begått for å fremme rederiets interesse, oppdagelsesrisikoen, samt preventiv virkning. Norges Fiskarlag ber om at disse momenter tas inn i forskriften og viser bl.a. til nevnte NOU samt straffeloven 48 b og skipssikkerhetsloven 56. Norges Fiskarlag deler ikke departementets syn om der det er ønskelig med lovbrotsgebyr over kr ,- skal saken meldes til politiet slik at det ikke skal være anledning til å ilegge gebyr for beløp over denne grense. Norges Fiskarlag viser til at innsatsen i fiske er stor og at f.eks formalovertredelser som brudd på reglene om føring av fangstdagbok ofte overstiger denne grense. 59

59 3. Hensiktsmessighetsskjønnet om gebyr skal gis og omfanget av domstolsprøving Et overtredelsesgebyr innebærer som nevnt i praksis en avkriminalisering ved at lovbrotsgebyr for visse typer av overtredelser skal komme i stedet for politianmeldelse og behandling som straffesak. Et sentralt spørsmål er da om domstolene har kompetanse til og således anledning til å komme til at det ikke var grunnlag for å foreta gebyrfastleggelse selv om det forelå en overtredelse av regelverket. Norges Fiskarlag viser til forslagets pkt 4.3 om rett til domstolsprøvelse og forholdet til Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) art. 6. I dette punktet fremgår at domstolene ha anledning til å full prøving av sakens faktiske og rettslige sider, men at konvensjonen neppe stiller noe krav om at domstolen skal kunne prøve forvaltninga sitt såkalte frie skjønn i det underliggende vedtaket. Dersom departementet med dette mener at domstolen ikke skal ha anledning til å prøve (og overprøve) forvaltningens skjønnsvurdering av om det var riktig og hensiktsmessig å ilegge et overtredelsesgebyr for en overtredelse, er Norges Fiskarlag uenig i dette både av politiske og rettslige grunner. Norges Fiskarlag viser til at domstolene i straffesaker ved overtredelser av fiskerilovgivningen ikke er pålagt å ilegge rederiene inndragning som en reaksjon, jfr det faktum at både saltvannsfiskeloven 54 og havressurslova 65 er såkalte fakultative bestemmelser, jfr ordet kan i bestemmelsene. Dette innebærer at lovanvenderne (forvaltningen og domstolene) må foreta en konkret vurdering av om inndragning i det aktuelle tilfellet anses nødvendig av hensyn til formålet med bestemmelsen som setter straff for handlingen, jfr f.eks tilsvarende straffeloven 35. Dette innebærer at det må foretas en avveining mellom håndhevelse av denne bestemmelsen og rimeligheten av at inndragning blir foretatt. Havressurslova 65 første ledd om inndragning lyder i dag slik: Ved brot på føresegner som er nemnde i 60 til 63, kan fangst inndragast. Det same gjeld reiskapar, gjenstandar, eigedomar, anlegg eller fartøy som er brukte ved lovbrotet. Dette gjeld utan omsyn til kven som er eigar. I staden for tingen kan verdien heilt eller delvis inndragast hos den skuldige eller den det er handla på vegner av, eller hos eigaren. Lovverket er ikke ukjent med slike fakultative bestemmelser. Både den gamle og nye straffeloven har slike bestemmelser, jfr f.eks 35 i loven fra 1902 og 27 og 69 i loven fra Spesiallovgivningen har også innslag av slike bestemmelser, jfr bl.a. skipssikkerhetslovens bestemmelser om overtredelsesgebyr. Havressurslovens 59 om lovbrotsgebyr er også en slik fakultativ bestemmelse. Det foreligger rettspraksis om dette spørsmålet. Høyesterett uttalte i kjennelse av i et tilfelle hvor en skipper på et norsk fartøy hadde unnlatt å føre fangstdagboka og hvor rederiet hadde påkjært herredsrettens beslutning om å foreta inndragning at: I hvilken utstrekning inndragning skal skje, beror på en vurdering. I Frostating lagmannsretts dom av ble en skipper dømt for manglende føring av deler av fangsten inn i fangstdagboka. Lagmannsretten vurderte konkret spørsmålet 60

60 om inndragning skulle idømmes og drøftet dette opp mot det faktum at inndragningsbestemmelsen er fakultativ. Retten fant å kunne frifinne rederiet. I vurderingen la lagmannsretten til grunn at: Tiltalte hadde rapportert om at det antatte fangstkvantum til sildesalgslaget i forkant av ankomst havn. Flertallet ser således ikke at det er behov for å foreta inndragning ut fra formålet med bestemmelsene om føring av fangstdagbok. Videre er Norges Fiskarlag kjent med både Nord-Troms tingrett og Haugaland tingrett i dommer av henholdsvis og domfelte skipper men frifant rederiene for inndragning. Begge dommene omhandler brudd på fiskerilovgivningen men ikke reglene om føring av fangstdagbok. Norges Fiskarlag mener at gjeldende rettspraksis i straffesaker hvor domstolene i dag står fritt til å prøve hvorvidt inndragning som reaksjon mot rederiene, må videreføres også ved en overgang til lovbrotsgebyr. 4. Nærmere om utmåling av gebyr, herunder om situasjoner hvor gebyr ikke bør gis Norges Fiskarlag påpeker at overtredelse av reglene om føring av fangstdagbok gjennom flere år har representert flertallet av de sakene som forfølges som regelbrudd avdekket gjennom kontrollvirksomheten. De fleste overtredelser av denne art var i følge NOU 2005:10 formalovertredelser som normalt avgjøres med advarsler. Imidlertid fremgår det av nevnte NOU i pkt at Saker som omfatter unnlatt føring av dagboken i sin helhet eller større avvik av art og kvantum, fører til politianmeldelse. Det er spesielt inndragningsnivået i de tilfeller hvor sakene blir politianmeldt som Fiskarlaget mener er klart uforholdsmessige sett i sammenheng med den forseelsen som er begått. Det tilføyes her at Høyesterett i en skattesak i Rt vedrørende tilleggsskatt henviste til at slik tilleggskatt er å anse som straff etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) og at et krav om forholdsmessighet mellom handling og reaksjon da står sentralt. Inndragning av fangstverdi etter Havressurslova 65 samt også lovbrotsgebyr etter samme lovs 59 når fangsten ikke er ulovlig fanget er også å anse som straff i relasjon til EMK, jfr kjennelse i Gulating lagmannsrett (LG ). Sivilombudsmannen uttalte i tilknytning til en sak om beregning av tilleggsavgift publisert at Høyesterett har slått fast i dommen i Rt at forholdsmessighetsprinsippet bør ha større tyngde etter at tilleggsskatt er å anse som straff. Det samme må gjelde i relasjon til tilleggsavgift. 4.1 Betydningen av salgslagenes lovpålagte kontroll Salgslagene har et selvstendig ansvar for ressurskontrollen, jfr havressurslova 48. Fiskesalgslagenes rolle i forbindelse med ressurskontrollarbeidet er blitt viktigere de siste tiårene. Store deler av fisken som tas opp av havet blir omsatt gjennom salgslag gjennom auksjon. I forbindelse med en slik salgsform, er det pålagt å melde inn til salgslaget hvor stor mengde fisk fartøyet har tilgjengelig for auksjon. Spesielt Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag (SUROFI) og Norges Sildesalgslag har denne omsetningsformen. Også Norges Råfisklag har deler av sin omsetning ved auksjon. I tillegg pålegger 61

61 Fiskeridirektoratet fiskemottak å melde fra om mottak av fangst en viss tid i forkant av leveringen. Innføringen av elektronisk fangstdagbokføring innehar også elementer av innmelding og varsling av fangst før ankomst havn/mottak. Dette innebærer at oppdagelsesrisikoen ved forsøk på juks med levering av det kvantum som er om bord er stor. Dette må ha relevans og vekt i vurderingene av om og eventuelt størrelsen på gebyret. I tilfeller hvor fangsten foregår gjennom salgslag som praktiserer innmelding og/eller auksjon, innebærer dette bl.a at det foreligger notoritet over kvantumet om bord før levering finner sted. Kvantumet meldes da inn til et offentlig kontrollorgan. Fordi Fiskeridirektoratet får tilgang i sanntid til salgslagets fangstopplysninger, innebærer dette i praksis at fangstopplysninger om kvantum om bord blir kjent av to kontrollinstanser. Dette innebærer at fangstdagboka i slike situasjoner ikke er det eneste kontrollmiddelet hva angår ressurskontroll. Fiskeridirektoratet uttalte i Prosjekt salgslag/fiskeridirektoratet utgitt i januar 2006 bl.a. at innføringen av at salgslagene ble lovpålagt å ha et selvstendig kontrollansvar var et vendepunkt og et tidsskille idet lovendringen signaliserte at salgslagenes formål ble utvidet fra å være en omsetningsorganisasjon (pris til fisker) til også å være et norsk kontrollorgan når omsetning finner sted. Fiskeridirektoratet uttalte også i nevnte rapport at de salgslag som hadde en driftsform med innmelding og auksjon i seg selv var av stor betydning sett fra et ressurskontrollsynspunkt hvor systemet hadde en preventiv effekt på mulig svart omsetning. Norges Fiskarlag har tidligere innhentet en beskrivelse fra Norges Sildesalgslag om deres rutiner ved innmelding og auksjon. Denne beskrivelsen som er datert følger vedlagt som bilag nr. 1. Av særlig interesse for spørsmålet om og eventuelt størrelsen på et overtredelsesgebyr er pkt 7 om kontroll. Her fremgår bl.a. følgende: I relasjon til innmeldinger/salg/sluttsedler har Norges Sildesalgslag rutiner der Laget kjører rapporter for å avsløre hvorvidt det er innmeldinger av fangster som er solgt uten at vi har registrert/mottatt sluttsedler (normalt kjøres slike rapporter et par ganger i uken). Dersom vi avdekker slike tilfeller vil dette bli fulgt opp snarest råd av oss. Likedan vil vi agere i tilfeller der det registreres avvik mellom innmeldt kvantum og sluttseddelført kvantum ut over % for direktehåvede fangster og % for låsfangster. I disse tilfellene vil vi be fisker skriftlig om å redegjøre nærmere for avviket. Vi har mottatt skriftlig tilbakemeldinger i alle saker av denne art som er tatt opp med fisker. Ingen saker av denne art er således blitt rapportert til Fiskeridirektoratet. I de tilfeller fangsten er solgt på auksjon, vil lagets rutiner innen to-tre dager (noe avhengig av seilingsdistanse) være i stand til å avsløre om det mangler sluttseddel og/eller om sluttseddelkvantumet står i forhold til innmeldt kvantum. Oppdagelsesrisikoen vil sådan være stor i denne sammenheng. Norges Fiskarlag mener at salgslagenes lovpålagte ressurskontroll bør tillegges relevans og vekt i forbindelse med utmålingen av lovbrotsgebyr i tilfeller hvor det foreligger formalovertredelser. Norges Fiskarlag mener at i tilfeller hvor en fangst er innmeldt til f.eks Sildesalgslaget og solgt på auksjon, men hvor fartøyets skipper skulle glemme å 62

62 føre fangsten inn i fangstdagboka, så er det en uforståelig reaksjon dersom rederiet skulle møtes med inndragning eller lovbrotsgebyr som tar utgangspunkt i verdien av hele lastens verdi. I en slik situasjon tilsier nevnte redegjørelse fra Sildesalgslaget at det ikke er mulig å unndra det innmeldte kvantumet fra sluttseddelregistrering. 4.2 Kort om rettspraksis Rettspraksis på området hvor det foreligger brudd på reglene om føring av fangstdagbok er sprikende. I LF ble en skipper dømt til en bot på kr for ikke å ha ført fangstdagbok på riktig måte. Kravet mot rederiet på inndragning, ble ikke tatt til følge. I vurderingen legger lagmannsretten til grunn at: Tiltalte hadde rapportert om det antatte fangstkvantum til sildesalgslaget i forkant av ankomst i havn. Flertallet ser således ikke at det er behov for å foreta inndragning ut fra formålet med bestemmelsene om føring av fangstdagbok. Ved skjønnsutøvelsen i denne saken, fant lagmannsretten at siden formålet med fangstdagbokføringen var oppfylt gjennom rapporteringen til sildesalgslaget, var det ikke noe behov for inndragning. Denne dommen viser at en rapportering til salgslaget kan ivareta hensynet til ressurskontroll på en slik måte at inndragning ikke nødvendigvis må skje. Situasjonen var motsatt i LH Situasjonen var her at en skipper hadde innmeldt 170 tonn sild til Sildesalgslaget og hvor denne fangsten ble solgt ved auksjon. Skipper som ikke hadde ført fangstdagboka ble i tingretten dømt til en bot på kr ,- I tingretten ble rederiet dømt til å tåle en inndragning på kr ,- Hele fangstens verdi var kr ,- Politimesteren i Troms anket størrelsen av inndragningsbeløpet idet han mente dette var for lavt og at beløpet måtte økes til kr ,- Lagmannsretten som fant at overtredelsen ikke var økonomisk motivert ved at hensikten med den unnlatte føringen verken var å skjule ulovlig fiske eller drive skjult omsetning fastsatte inndragningen til kr ,- I formildende retning ble det vektlagt at rederiets økonomi var svak. Hva angår forholdet til salgslagenes betydning som kontrollorgan ble ikke dette direkte kommentert i dommen, dog fremgår følgende: Etter lagmannsrettens syn er det ikke grunnlag for å skille mellom pelagisk fiske, som i denne sak, og fiske av hvitfisk, ved vurderingen av fangstdagbøkenes betydning som virkemiddel i ressursforvaltningen, slik forsvarer har anført under henvisning til enkelte ulikheter i rapporteringsrutiner og omsetningssystem innenfor salgslag for omsetning av pelagisk fisk og salgslag for omsetning av hvitfisk. Norges Fiskarlag mener at dommens resultat og begrunnelse er feil og at den er et klart eksempel på hvordan reaksjonsfastsettelsen i denne type tilfeller ikke bør være. Inndragning av kr ,- av en samlet fangstverdi på kr ,- fremstår ikke som forholdsmessig i denne konkrete saken. Norges Fiskarlag anmoder på det sterkeste Fiskeridepartementet om ikke å legge denne dommen til grunn som premiss for fastsettelsen av lovbrotsgebyret. 63

63 I Hålogaland lagmannsretts dom (LH ) var situasjonen at en skipper på et norsk fartøy hadde glemt å føre inn 220 tonn sild i fangstdagboka. Fangsten var innmeldt og solgt via Sildesalgslaget. Forholdet ble bedømt som uaktsomt og skipper ble domfelt. Fangstverdien var i dette tilfellet kr. 2,2 millioner og inndragningen ble satt til kr ,- (ca 23 % av fangstens verdi). I Hålogaland lagmannsretts dom (LH ) var situasjonen at en skipper hadde avvik mellom fangst innført i fangstdagboka og fangst oppført på sluttseddel ved levering. Fangsten bestod av hvitfisk og ble omsatt gjennom Norges Råfisklag. Forholdet ble bedømt som uaktsomt og skipper ble i tingretten ilagt en bot på kr ,- mens rederiet ble ilagt en inndragning på kr ,- Verdien av den underrapporterte fisken var kr ,- Både skipper og fiskemottak visste at det var personell fra Fiskeridirektoratet ved fiskemottaket som utførte ressurskontroll før fartøyet ankom havn. Lagmannsretten var ikke enig i forsvarer som mente at kunnskap om at det var kontroll ved mottaket var et formildende moment i saken og at denne kunnskapen svekker formålet med føringen av fangstdagbok. Lagmannsretten økte boten til skipperen til kr ,- og inndragningen til kr ,- 4.3 Vurderinger av rettspraksis Henvisningen til nevnte dommer fra lagmannsretten viser klart at rettspraksis er sprikende og at det ikke kan utledes noen klar retningslinje fra disse om hva som er riktig rettspraksis. Høyesterett har ikke hatt til behandling en situasjon hvor oppdagelsesrisikoen var stor og hvor fangsten til tross for den manglende føringen av fangstdagboka/eller avviket i fangstdagboka på forhånd var innmeldt og rapportert til et salgslag. Norges Fiskarlag ber Fiskeridepartementet signalisere at det i forbindelse med praktiseringen av lovbrotsbegyret skal være anledning til å avstå fra å ilegge gebyr i tilfeller hvor sakens faktum viser at det enten ikke var hensikten å unndra fangst fra sluttseddel og/eller i tilfeller hvor dette ikke var mulig. I alle tilfeller ber Norges Fiskarlag Fiskeridepartementet instruere eller signalisere utad at nivået på et eventuelt lovbrotsgebyr i denne type tilfelle som er formalovertredelser ikke skal ta utgangspunkt i fangstens verdi. Norges Fiskarlag mener det er særdeles viktig at det utøves en god kvalitativ ressurskontroll og at reaksjonene ved brudd på bestemmelsene må ha forankring i fiskernes legitimitet gjennom at de fremstår som forholdsmessige sett i forhold til den overtredelse som er begått. Dette grunnsyn gjelder selvsagt ikke bare i forhold til brudd på reglene om føring av fangstdagboka og andre rapporteringsplikter i fiske men også generelt. Til sammenligning er brudd på deklareringsplikten for kontanter etter tolloven også en formalovertredelse. I forskrift av nr. 196 ble det innført hjemmel for overtredelsesgebyr for slike overtredelser. I nevnte forskrifts skal gebyret fastsettes på 20 % av betalingsmiddelets pålydende. Dersom særlige forhold tilsier det kan gebyret settes lavere eller falle helt bort. Norges Fiskarlag gjør oppmerksom på at det foreligger en rekke andre dommer som har fastslått at ved uaktsomhet ved brudd på f.eks føring av fangstdagboka, så er det feil å 64

64 inndra 100 % av fangstverdien. Ikke sjelden har retten i slike uaktsomme situasjoner kommet til at 50 % er mer riktig. 5. Rett til advokatbistand dekket av det offentlige I høringsnotatet på side 9-10 refereres det til at Den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen innehar bestemmelser om visse minimumsrettigheter i straffesaker, herunder at man har rett til å forsvare seg gjennom advokat. Det henvises til at dersom parten mangler midler, har han rett til advokatbistand betalt av det offentlige dersom dette er nødvendig av hensyn til en rettferdig saksgang. Fiskeridepartementet finner ikke grunn til å regulere dette spesielt i forslaget om lovbrotsgebyr, utover å vise til forvaltningsloven 36 om dekning av sakskostnader i klagesaker. Norges Fiskarlag gjør oppmerksom på at når politiet i en straffesak utferdiger et forelegg som ikke vedtas, blir saken normalt overført til tingretten som avsier en straffedom. Straffeprosesslovens utgangspunkt er i foreleggssaker at tiltalte ikke har krav på offentlig oppnevnt (gratis) forsvarer. Imidlertid fremgår det av straffeprosessloven 100 tredje ledd at dommeren likevel kan oppnevne offentlig forsvarer dersom det foreliger særlige grunner. Norges Fiskarlag er kjent med at det ikke sjelden oppneves offentlig oppnevnt forsvarer i fiskerisaker og ber om at den muligheten som straffesystemet gir om dette ikke avvikles eller svekkes ved overgangen til lovbrotsgebyr. Norges Fiskarlag deler for øvrig Fiskeridepartementets vurdering om at lovbrotsgebyr i mange tilfeller vil bli å definere som straff etter EMK. Norges Fiskarlag ber således om at retten til advokatbistand dekket av det offentlige reguleres i forskriften, både hva angår bistand under klagebehandlingen og ved eventuell senere domstolsprøvelse av klagebehandlingen. 6. Sporvalget Norges Fiskarlag er enig i vurderingen som fremkommer på side 11 i notatet om at fastsetting av sanksjoner ved brudd på fiskeriregelverket enten bør skje i det forvaltningsrettlige eller i det straffeprosessuelle sporet. Dette er i tråd med vårt Landsmøtevedtak. Norges Fiskarlag er imidlertid uenig i det som fremkommer i notatet på side hvor det fremgår at dersom politiet skulle henlegge en sak f.eks av prosessøkonomiske grunner, så bør saken kunne sendes tilbake til Fiskeridirektoratet for en vurdering av om det skal ilegges et lovbrotsgebyr. Fiskarlaget mener dette er uheldig ressursbruk fra det offentlige samtidig som det påfører fiskeren det gjelder unødvendig ulemper. Norges Fiskarlag er videre uenig med departementet i at det ikke er i strid med forbudet om dobbeltstraff etter EMK 7-4 å ilegge lovbrotsgebyr selv om politiet tidligere har henlagt saken. Norges Fiskarlag viser her til Gulating lagmannsretts kjennelse av (LG ) hvor lagmannsretten fant at ileggelse av et inndragningsforelegg mot et enkeltmannsrederi for brudd på reglene om føring av fangstdagboka var i strid med EMK art 7-4 når straffesaken mot rederiets skipper (og eier) var henlagt. 65

65 7. Kompetanse til å fatte vedtak samt organ for klagebehandling I forslaget foreslås det at kompetansen til å ilegge både tvangsmulkt og lovbrotsgebyr legges til regionkontorene til Fiskeridirektoratet og at Fiskeridirektoratet er klageinstans. Norges Fiskarlag mener at fordi innføringen av lovbrotsgebyr er ny for fiskeriforvaltningen, at dette er ressurskrevende saker som i følge notatet krever høy kompetanse og fordi det er særlig viktig at ordningen praktiseres på en slik måte at den får tilstrekkelig legitimitet, så bør Fiskeridepartementet være klageinstans ovenfor vedtak fattet av Fiskeridirektoratet sentralt. I dette synet ligger det implisitt også at en eventuell kompetanse ikke bør legges til alle regionkontorene. 6.4 ENDRING AV LOV OM FORVALTNING AV VILTLEVENDE MARINE RESSURSER (HAVRESSURSLOVA) Skriv tilsendt fra Norges Fiskarlag 6. september Saken ble behandlet på styremøte 30.september 2011 og det ble fattet følgende vedtak i sak 43/11: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag har ingen spesielle merknader til departementets forslag til endringen av havressursloven. 6.5 HØRING FORSLAG OM Å ENDRE REGLENE OM KVOTEUTNYTTELSE VED KONTRAHERING AV NYBYGG Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag behandlet saken i telefonisk styremøte 15.august 2011, og fattet følgende vedtak i sak 33/11: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag mener at denne saken er av en slik karater at saken må underlegges en grundig behandling. Styret finner det uheldig at saken må hastebehandles midt i ferien. For Møre og Romsdal Fiskarlag sitt vedkommende har dette medført at saken ikke har fått en skikkelig behandling. Styret ønsker derfor en noe lenger høringsfrist i denne saken. Videre mener styret at denne saken er av en slik karakter at saken må behandles på et fysisk møte i Landsstyret i Norges Fiskarlag 5. og 6. september Det viste seg imidlertid raskt at det ikke lot seg gjøre å få utsatt høringsfristen slik at saken kunne behandles av Landsstyret i Norges Fiskarlag. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag avholdt derfor et nytt telefonisk styremøte 17.august 2011 med en fornyet behandling av saken, og kom da med følgende merknader til forslaget fra Fiskeri-og kystdepartementet, sak 35/11: 66

66 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til vårt tidligere vedtak av 15. august 2011 i samme sak Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag mener at denne saken er av en slik karater at saken må underlegges en grundig behandling. Styret finner det uheldig at saken må hastebehandles midt i ferien. For Møre og Romsdal Fiskarlag sitt vedkommende har dette medført at saken ikke har fått en skikkelig behandling. Styret ønsker derfor en noe lenger høringsfrist i denne saken. Videre mener styret at denne saken er av en slik karakter at saken må behandles på et fysisk møte i Landsstyret i Norges Fiskarlag 5. og 6. september Styret tar til etterretning at det ikke lot seg gjøre å få utsatt høringsfristen, slik at den kunne behandles av Landsstyret i Norges Fiskarlag. Styret har følgende merknader til forslaget fra Fiskeri- og kystdepartementet; Styret er positiv til at en finner gode tiltak som kan være med å bidra til at det blir lettere å kunne fornye fiskeflåten. Departementets forslag kan i så måte være med å fremme fornyingstakten. Styret kan derfor støtte hovedtrekkene i forslaget, men vil påpeke at ordningen burde gjelde utskiftninger generelt, og ikke bare ved kontrahering av nybygg. Styret vi påpeke at det også er viktig å kunne gi stimuli til de rederier som ønsker å fornye seg ved å skifte ut driftsmiddelet sitt med en nyere bruktbåt. Styret mener videre at kravet om at en må kjøpe et midlertidig fartøy vil måtte utløse skattemessige problemstillinger som vil medføre at ordningen for mange ikke vil være attraktiv. Etter styrets mening burde en kunne tillate å benytte leiefartøyordningen eller etablere tilsvarende ordninger. Styret ser at den foreslåtte ordningen kan utfordre dagens strukturkvoteordninger og at der på visse områder kan gi åpning for en snikstrukturering. Styret mener derfor at den foreslåtte ordningen må praktiseres strengt. For å hindre at ordningen utnyttes foreslår styret at det settes en begrensning på å benytte en slik ordning kun kan benyttes en gang i løpet av det nye fartøyets avskrivningstid på 10 år. Begrensningen må legges på fartøyets konsesjon. Styret er opptatt av at mannskapets interesser blir ivaretatt og at det derfor må legges til grunn en streng praktisering av ordningen. I så måte er det positivt at departementet i høringsnotatet presiserer at erstatningsfartøyet til en hver tid skal drives for fartøyeiende reders regning og risiko, og med hans mannskap. Styret legger til grunn at det ikke gis mulighet til å splitte rettigheter ved at en benytter flere erstatningsfartøyer. 67

67 7 FISKET I BERETNINGSPERIODEN 7.1 UTVIKLINGEN I FISKET I styremøte 30.september 2011 ble utviklingen i de ulike fiskeriene drøftet og følgende vedtak i sak 48/11: Utviklingen i de ulike fiskeriene ble drøftet. 7.2 TORSK Brev sendt Norges Fiskarlag 8/4-2011: FISKE ETTER TORSK I 2011 SPØRSMÅL OM REFORDELING I GRUPPEN UNDER 11 METER OG TIDSPUNKT FOR ÅPNING AV ET BIFANGSTFISKE ETTER TORSK Det vises til Deres e-post av 4. april Møre og Romsdal Fiskarlag har foretatt en kort høring om saken blant våre styremedlemmer, og har følgende kommentarer til vedtakene fra AU i Nordland Fylkes Fiskarlag. 68

68 Refordelinga av fiske etter torsk for fartøy med hjemmelslengde under 11 meter Møre og Romsdal Fiskarlag vil innledningsvis vise til at der pr. dato gjenstår et betydelig kvantum av torsk i denne gruppen, og at en ligger noe etter i forhold til fjoråret. Etter vår mening skyldes dette i hovedsak mye dårlig vær tidligere i sesongen, slik at denne gruppen har hatt mye landligge. Møre og Romsdal Fiskarlag har fått tilbakemeldinger på at der foregår et godt fiske, med god tilgjenglighet, etter torsk langs hele kysten. Møre og Romsdal Fiskarlag mener derfor at det er noe tidelig å vurdere spørsmålet om behov for refordelingen i denne gruppen nå. Møre og Romsdal Fiskarlag innstiller derfor på at spørsmålet om refordeling av torsk til gruppen u/ 11 meter blir vurdert på nytt rett over påske. Tidspunkt for åpning av et bifangstfiske etter torsk i 2011 Møre og Romsdal Fiskarlag er prinsipielt mot at det avsetning til bifangst. Etter vår mening må de enkelte fiskerne avsette et kvantum av egen kvote til å dekke innblanding av torsk i fiske etter andre fiskeslag. Møre og Romsdal Fiskarlag tar imidlertid til etterretning at fiskerimyndighetene har besluttet å avsette 6500 tonn torsk til et bifangstfiske for fartøy u/21 meter og åpen gruppe fra 1. september på 30 %. Møre og Romsdal Fiskarlag mener at åpningen av bifangstfisk fra 1. september favoriserer fiskerne fra Nord-Norge. For at fiskerne fra Sør-Norge skal kunne få nytte av et bifangstfiske må åpningen komme tidligere. Møre og Romsdal Fiskarlag vil derfor tilrå at en åpner for et bifangstfiske alt fra 1.mai med en forsiktig tillat innblanding på 10 %, og at en eventuelt kan øke denne prosenten gradvis utover sommeren. Når det gjelder spørsmålet om også fartøy o/21 meter skal kunne innlemmes i ordningen om bifangst er Møre og Romsdal Fiskarlag av den prinsipielle oppfatning av at adgangen til bifangst kun gis til de gruppene som har bidratt med avsetningen til dette bifangstfisket. Møre og Romsdal Fiskarlag er derfor imot at fartøy o/21 meter skal ha adgang til et bifangstfiske. 7.3 SEI REFORDELING I FISKE ETTER SEI FOR KONVENSJONELLE HAVFISKEFARTØY Arbeidsutvalget i Møre og Romsdal Fiskarlag behandlet saken i telefonisk møte tirsdag 15. mars 2011, og fattet slikt vedtak i sak AU 3/11: 69

69 Arbeidsutvalget i Møre og Romsdal Fiskarlag er blitt oppmerksom på at flere av fartøyene i den konvensjonelle havfiskegruppen begynner å nå taket på maksimalkvotene i sitt fiske etter sei med garn nord for 62⁰N. For å sikre at gruppekvoten og totalkvoten blir oppfisket tilrår arbeidsutvalget at en opphever maksimalkvotene for denne gruppen. FISKE ETTER SEI FOR KYSTFLÅTEN- OVERFØRING AV KVOTE TIL NOTFLÅTEN Brev fra Nordmøre Notfiskarlag av 8. august 2011 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag behandlet saken i telefonstyremøte 15.august 2011 og fattet følgende vedtak i sak 34/11: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar Norges Fiskarlags og Fiskeri- og kystdepartementets vedtak til orientering. 7.4 KOLMULE Brev sendt 9/11-10 til Norges Fiskarlag: FISKE ETTER KOLMULE I 2011 Møre og Romsdal Fiskarlag viser til at avtalte kvote på kolmule for norske fartøyer i 2011 er på lave 9687 tonn. Med en fordeling på 78% til fartøy med kolmuletillatelse vil dette utgjør 7556 tonn for denne gruppen. Om en fordeler dette kvantumet flatt til alle fartøy med konsesjon blir det kun 164 tonn pr. fartøy, hvilket ikke er regningssvarende for å utruste seg for deltakelse. Møre og Romsdal Fiskarlag mener derfor at en bør regulere fisket i 2011 på en slik måte at en oppnår fartøykvoter på tonn, noe som gjør turen regningssvarende. Vi vil derfor foreslå at en etablerer en påmelding og loddtrekning for deltakelsen i fisket i etter kolmule i 2011for fartøy med kolmuletillatelse, og at det blir 8-10 fartøyer som kan delta i Videre foreslår vi at det etableres en rulleringsordning der de fartøy som deltar i 2011 ikke kan delta i Antall deltakende fartøyer i de kommende årene reguleres slik at hvert av fartøyene oppnår en kvote på tonn. Når det gjelder fiske etter kolmule for fartøy med pelagisk trål/ nordsjøtrål tilrår vi at fisket blir avviklet etter samme mønster som i LODDE Brev sendt Norges Fiskarlag 22. mars 2011: 70

70 FISKE ETTER LODDE I 2011 Møre og Romsdal Fiskarlag anmoder om generell åpning for alle redskapsgrupper i området innenfor 4.nm av grunnlinjen fra 26⁰Ø og videre vestover. Det er store mengder lodde som trekker innenfor 4. mila, hvilket vanskeliggjør fisket etter lodde. Det er i hovedsak den minste delen av loddeflåten som har resterende kvoter igjen etter fisket av lodde, og en kan forvente at fisket raskt blir vanskelige pga. gytingen. Det må også legges til grunn at det i senere tid har vært store hindringer for loddeflåten pga. dårlige værforhold. I følge tall fra Norges Sildesalgslags, gjenstår det et kvantum på totalt t, fordelt med tonn på ringnot, tonn på trål, og tonn for kystgruppen. Møre og Romsdal Fiskarlag ber om at endringene gjøres snarest. 7.6 NORSK VÅRGYTENDE SILD TRÅLFORBUD OM NATTEN I FISKE ETTER SILD - UTØVELSESFORSKRIFTENS 17 Saken ble behandlet i telefonstyremøte den 27. januar 2011 og det ble fattet slikt vedtak i sak 9/11: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til forskrift om utøvelsen av fiske i sjøen 17 hvor det fremgår at det er forbudt å fiske sild med trål i Norges indre farvann og innenfor 4 mil fra grunnlinjen i Nordland fylke i periodene 1/1 30/4 og i perioden 1/10 31/12 mellom kl og kl Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag mener det må være like regler for hele kysten og mener derfor at en må oppheve dette forbudet om fiske etter sild med trål i Nordland Fylke mellom grunnlinjen og 4 nm og ber om at forskriften endres ved at siste del setning i 17 (1) strykes. (.og innenfor 4 mil fra grunnlinjen i Nordland fylke ) Møre og Romsdal Fiskarlag ber Norges Fiskarlag fremme denne saken overfor Fiskeridirektoratet. Brev sendt Norges Fiskarlag 23. februar 2011: REGULERING AV FISKET ETTER NVG-SILD I 2011 FOR FARTØY MED HJEMMELSLENGDE UNDER 15 METER Det vises til e-post fra Norges Fiskarlag av 22. februar Møre og Romsdal Fiskarlag mener en må regulere fisket på en slik måte at en gir flåten en reell mulighet til å kunne fiske sin gruppekvote. 71

71 Møre og Romsdal Fiskarlag mener derfor at det er grunnlag for å øke maksimalkvoten for fartøy med hjemmelslengde under 15 meter. Forslaget fra Fiskarlaget Vest med å øke maksimalkvotene med 50%, er noe for høyt. Møre og Romsdal Fiskarlag vil derfor tilrå at maksimalkvotene økes med 45% for de fartøy med hjemmelslengde og faktisk lengde under 15 meter i fiske etter nvg- sild i For de fartøy med hjemmelslengde under 15 meter og faktisk lengde over 15 meter økes makismalkvotene med 22,5%. 7.7 MAKRELL REGULERING AV FISKE ETTER MAKRELL FOR KYSTGRUPPEN HØRING Arbeidsutvalget i Møre og Romsdal Fiskarlag behandlet høringssaken i telefonisk møte tirsdag 15. mars 2011, og fattet følgende vedtak i sak AU 1/11: Arbeidsutvalget i Møre og Romsdal Fiskarlag mener det er hensiktsmessig å regulere fiske etter makrell for kystflåten i 2011 etter slik som det ble praktisert i Arbeidsutvalget er således positiv til modell A som fremmes av Fiskeri- og kystdepartementet og tilrår at denne modellen blir valgt for fisket etter makrell for kystflåten i Når det gjelder departementets forslag til overreguleringsgrad for garn/ snøregruppen på 25%, mener arbeidsutvalget at dette er for lavt. For å sikre at gruppekvoten blir oppfisket tilrår arbeidsutvalget at en setter overreguleringen til 50% for fiske i Når det gjelder overreguleringsgraden for notgruppen støtter arbeidsutvalget departementets forslag. Når det gjelder fritt redskapsvalg viser arbeidsutvalget til lagets årsmøtevedtak 7/10 pkt. 8, der årsmøtet gikk inn for fritt redskapsvalg i de fiskeriene som ikke er overregulert. Videre var årsmøte skeptisk til å innføre fritt redskapsvalg for de redskapsgrupper som fisker med konvensjonelle redskaper. På bakgrunn av dette går arbeidsutvalget imot at det skal gis fritt redskapsvalg i fiske etter makrell for kystgruppen. Arbeidsutvalget er enige i de foreslåtte refordelingsdatoer, men disse må kunne fravikes om spesielle forhold skulle tilsi det. Arbeidsutvalget er også enige i at overføringen av kvoter fra 2010 til 2011 blir gjort på gruppenivå. 72

72 7.8 LEPPEFISK FORSLAG TIL REGULERINGSTILTAK I 2011 FOR LEPPEFISK HØRING Arbeidsutvalget i Møre og Romsdal Fiskarlag behandlet høringssaken i telefonisk møte tirsdag 15. mars 2011, og fattet følgende vedtak i sak AU 2/11: Arbeidsutvalget i Møre og Romsdal Fiskarlag gir sin tilslutning til følgende vedtak fra styret i Fiskerlaget Sør. Med bakgrunn i forslagene fra den arbeidsgruppe som har utredet eventuelle reguleringer for fisket etter leppefisk vil Fiskerlaget Sør gå inn for følgende: Åpningstider/fredningstider Fiskerlaget Sør vil gå imot at det fastsettes åpningstid eller innføres fredningstid for fisket etter leppefisk. En felles åpningsdato 1. juli slik noen i gruppen går inn for vil, som det påpekes i rapporten, spesielt ramme fiskerne på Skagerrakkysten. Denne gruppen har blitt særdeles sterkt regulert i den senere tid i andre fiskeri, bl.a. med forbud mot å fiske ål og pigghå, og det kan ikke aksepteres at de igjen skal fratas en viktig del av sitt driftsgrunnlag gjennom regulering av fisket etter leppefisk. Skagerrakkysten må i tilfelle unntas fra en eventuell åpningstid og/eller fredningstid. Minstemål Fiskerlaget Sør kan støtte forslaget om et minstemål på 11 cm. Deltakelse Fiskerlaget Sør mener at kun fiskere registrert i fiskermanntallet skal kunne drive fiske etter leppefisk for omsetning. En vil ikke støtte at det skal gis unntak fra dette selv om det foreligger noen form for leveringsavtale. Røkting Fiskerlaget sør mener det må være krav til daglig røkting, men med unntak for søn- og helligdager. Redskap Redskap Fiskerlaget Sør støtter forslaget om en redskapsbegrensning på inntil 100 teiner, ruser eller en kombinasjon av disse per fartøy. Fiskerlaget Sør forutsetter at ordningen med dispensasjon til å bruke ruse i leppefisket videreføres i

73 8 SAMEKSISTENS - KONKURRERENDE BRUK 8.1 HAVVIND - FORSLAG TIL UTREDNINGSOMRÅDER Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag behandlet saken på telefonstyremøte den 13. januar 2011 og fattet slikt vedtak i sak 2/11; Møre og Romsdal Fiskarlag er i utgangspunktet positiv til alle miljøvennlig metoder for å anskaffe nødvendig energitilførsel. Fiskeflåten har selv foretatt flere tiltak de siste årene for å bli en mer miljøvennlig næring, blant annet ved å redusere Nox-utslipp, bruk av mer miljøvennlige redskap, samt en generell bevisstgjøring av hvordan fiskeflåten må te seg til sjøs for å forvalte havets ressurser på en miljøvennlig og fremtidsrettet måte. Møre og Romsdal Fiskarlag er ikke prinsipielt motstander av en utbygging av vindkraft til havs, men forutsetter at vindkraftinstallasjonene legges til områder der det er liten eller ingen konflikter for utøvelsen av fiskeriene. En må i den sammenheng søke etter å finne områder der konflikten er lavest mulig, om en skal finne frem til en god sameksistens mellom fiskeri- og vindkraftindustrien. I rapporten Havvind fremlegges det 15 potensielle områder som kan være aktuelle for utbygging av vindkraft. Det bes om at høringsinstansene skal komme med innspill på hva som bør utredes innenfor de enkelte fagfeltene. Møre og Romsdal Fiskarlag har følgende innspill i saken: 1. Møre og Romsdal Fiskarlag vil først påpeke at vi allerede i 2006 (i forbindelse med Havgul-prosjektet) etterlyste en nasjonal plan for utbygging av offshore vindmøller. Det er derfor meget positivt at det nå legges opp til en grundig 74

74 gjennomgang av forslag til utredningsområder med sikte på å fremskaffe en helhetlig nasjonal plan for lokalisering av havkraft. Ved hjelp av en slik nasjonal plan unngår en at store areal til sjøs blir beslaglagt i løpet av kort tid av lykkesøkende konsesjonssøkere. 2. Møre og Romsdal Fiskarlag etterlyste også i 2006 en strategi for hvordan energibehovet i Norge skal dekkes i fremtiden, og vi ønsker på nytt å etterlyse denne strategien. Ut av rapporten Havvind kan det virke som en ikke ønsker å ta noen stilling til det faktiske energibehovet nasjonen Norge har behov for. I stedet vises det til at en ved å legge de største produksjonsenhetene sør for Stadt vil åpne muligheten for å øke produksjonsnivået så kraftig at en kan selge kraft til andre nasjoner. Møre og Romsdal Fiskarlag finner det totalt uakseptabelt at det legges til rette for vindkraft til sjøs ved å beslaglegge store arealer på bekostning av fiskerinæringen, hvis det er meningen å selge kraften som skal produseres ut av landet. Møre og Romsdal Fiskarlag anmoder derfor på nytt myndighetene om snarest å utarbeide en samlet strategi for hvordan det fremtidige energibehovet i Norge skal dekkes. 3. I rapporten Havvind påpekes det at, sitat De negative virkningene for fiskeri er knyttet til arealbruken til havbaserte vindkraftverk, usikkerheten knyttet til om det er mulig å fiske inne i området, og ikke minst virkninger for fiskens adferd, gyte- og vandringsmønster. Møre og Romsdal Fiskarlag vil påpeke at det foregår omfattende fiskeriaktivitet i alle de foreslåtte 15 utredningsområdene. Intensiteten er varierende, men i alle områder vil en utbygging få konsekvenser for fiskeriene. Flere av områdene ligger også midt i vandringsruten for den store og viktige bestanden av norsk vårgytende sild. Møre og Romsdal Fiskarlag mener at det må gjøres en grundig utredning på konsekvensene for viktige fiskefelt og gyte- og oppvekstområder innenfor hvert av de 15 foreslåtte utredningsområdene. Følgende faktorer må vektlegges spesielt i utredingen; Arealbeslag De foreslåtte utredningsområdene opptar et stort areal hvor der også tradisjonelt foregår fiskeri. I praksis vil området inne i vindparkene være tapt for fiskeri. Ved utøvelsen av notfiske er fartøyene uten manøvreringsevne i lang tid, noe som i praksis forhindrer fartøyet å drive notfiske i et stort område på utsiden av vindparken. Avhengig av strøm og vindrekning kan dette bufferområdet bli svært stort. Møre og Romsdal Fiskarlag ber om at faktisk arealbeslag blir videre utredet. 75

75 Biologiske forhold Erfaringer fra forholdet til petroleumsutbyggingen på norsk sokkel viser at fiskeriene blir påvirket av utbygginger, herunder støy. En må i den sammenheng utrede hvilke biologiske effekter støy fra vindturbinene får på de enkelte fiskebestander med hensyn på vandringsmønster, gyteforhold osv. Videre må en utrede om en utbygging vil medføre endringer i bunn- og strømforhold. Kartlegging av fangst- og fiskeriaktivitet Fiskeriaktiviteten i de planlagte utbyggingsområdene må kartlegges ved hjelp av sporingsdata fra Fiskeridirektoratet, supplert med AIS data fra Kystverket. Det må også innhentes fangststatistikk fra Fiskeridirektorat og salgslag på de omsøkte områdene. 4. Møre og Romsdal Fiskarlag er bekymret for sikkerheten til fiskere og andre sjøfarende som vil måtte ferdes i områder med store vindkraftinstallasjoner. Eventuelle navigasjonsutfordringer og sikkerhetsmomenter i forbindelse med den fysiske tilstedeværelsen av installasjonene må utredes. Fiskefartøy og andre fartøy er avhengig av en sikker merking av skipsleia, og det må utredes hvorvidt vindkraftinstallasjonene påvirker radarforholdene. Samtidig antar vi at vindkraftinstallasjonene vil være utstyrt med lys, kan disse lysene være til hinder for sikker navigasjon i mørket? Det bør derfor utredes hvordan navigasjonsforholdene for fiskefartøy blir påvirket som følge av vindkraftinstallasjonenes tilstedeværelse med lys og refleksjoner, skjerming for fyrlykter etc, spesielt i dårlig vær og variable siktsforhold. Det må utredes om installasjonene vil få innvirkning på strømforholda i området, noe som er viktig både for fiskeriene og skipstrafikken. Hvis et fartøy er i nød, kan helikopterassistanse være helt avgjørende. Og det er derfor viktig å avklare om helikopter kan eller vil, fly inn i de utbygde vindkraftområdene i dårlig vær. Det må også avklares hvilke konsekvenser vindkraftinstallasjonene kan ha for annet rednings- og beredskapsutstyr. Det bør utredes ulike scenarioer for ulykker og andre hendelser som kan skje i, og rundt, vindkraftinstallasjonene under ulike værforhold. Det bør også utredes hvordan disse ulykkene/hendelsene må bli håndtert for å berge liv og fartøy. 5. I forbindelse med konsekvensutredningen bør det illustreres nærmere, ved hjelp av simulator, video eller bilder, hvordan arbeidsforholdene vil bli for fiskefartøy som driver aktivt fiske i området. Det er viktig å få frem en realistisk illustrasjon av hvordan det blir å drive fiske i et område med vindkraftinstallasjoner, både med tanke på å kunne drifte et forsvarlig fiske når det gjelder bruk av fiskeredskap, og med tanke på sikkerheten om bord i det enkelte fartøy. Det må også utredes i hvilken grad støyen fra vindturbinene vil kunne påvirke fiskernes helse. 76

76 6. Det bør utredes konsekvensene for de kommuner som blir berørt, i form av de konsekvenser et svekket fiske, og i ytterste konsekvens, en full stopp i fisket på enkelte fiskeslag vil ha for fiskerirelaterte næringer, herunder arbeidsplasser som fiskeriene genererer i den enkelte kommune. 7. Møre og Romsdal Fiskarlags primære oppfatning er at en eventuell utbygging av vindkraftområder til sjøs må være til minst mulig hinder for fiskeriinteressene. Det er totalt uakseptabelt for oss at en utbygging av vindkraft til sjøs skal gi vesentlige ulemper for fiskerinæringen. Møre og Romsdal Fiskarlag forutsetter for øvrig at Havenergiloven, som er vedtatt av Stortinget, vil bidra til å ivareta fiskeriinteressene. I forarbeidene til denne loven pekte energi- og miljøkomiteen på at det største konfliktnivået sannsynligvis retter seg mot fiskeriinteressene, og at det derfor er avgjørende at en satsing på havenergi lar seg forene med god sameksistens med fiskeriinteressene langs kysten. Møre og Romsdal Fiskarlag har grunn til å tro at ulempene for fiskeriene i de foreslåtte utredningsområdene i rapporten Havvind ikke vil la seg forene med god sameksistens med fiskeriene, og at en utbygging vil være i strid med Stortingets forutsetning. 8. Møre og Romsdal Fiskarlag ønsker til slutt å påpeke viktigheten av at det under utredningsprosessen benyttes fagmiljøer som også har kompetanse på fiskeri og havmiljø. 8.2 TFO 2010 TILDELING AV LEITELISENSER PÅ MØREFELTET Saken ble behandlet i telefonstyremøte den 27. januar 2011 og det ble fattet slikt vedtak i sak 12/11; Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar redegjørelsen fra Ole Morten Sorthe til orientering, og ber sekretariatet om å utarbeide et tilsvar til departementene i samsvar med kommentarene fra styret. Brev sendt OED, FKD, MD, Stortingets Miljø og energi komiteen og Stortingets Kontrollog konstitusjonskomite 28/1-2011: TILDELING AV LISENS 468B OG LISENS 583 PÅ MØREFELTENE TFO 2010 Det vises til pressemelding av 18. januar 2011 der regjeringen har vedtatt å tilby 50 utvinningstillatelser i forbindelse med tildeling i forhåndsdefinerte områder 2010 (TFO 2010), hvor det blant annet er tildelt lisenser i det omstridte området på Møre i blokk 6306 (deler av lisens 468B og lisens 583). 77

77 Møre og Romsdal Fiskarlag er forundret over at Olje- og energidepartementet (OED) har tildelt lisens 468B og lisens 583. Møre og Romsdal Fiskarlag mener at: Regjeringen ved OED har handlet i strid med Stortingets behandling og vedtak i St.meld. 37 ( ) Forvaltningsplanen for Norskehavet, hvor Stortinget klart vedtok at det ikke skulle åpnes for nye lisenser før oppdateringen av forvaltningsplanen i 2014 OED ikke har tatt inn over seg det klare miljø- og fiskerifaglige rådene fra Havforskningsinstituttet (HI), Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Direktoratet for naturforvaltning (DN), som alle klart frarår tildeling av nye lisenser i dette området. OED har utvidet TFO området i dette området uten å ha tatt tilstrekkelige miljøog fiskerihensyn. Dette er et klart brudd på arbeidet med sameksistens mellom fiskeri- og petroleumsnæringen Møre og Romsdal Fiskarlag vil belyse sitt syn ytterligere under; TILDELINGEN AV LISENS 468 B OG LISENS 583 ER I STRID MED STORTINGSMELDINGEN OG STORTINGETS VEDTAK Regjeringens syn på Stortingsmeldingen Regjeringen fremmet den 8. mai 2009 Stortingsmelding nr. 37 om Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet (forvaltningsplan). Det fremgår både av Stortingsmeldingen og av Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim sin presentasjon av meldingen den 8. mai 2009 at Regjeringens overordnede målsetting med forvaltningsplanen er å legge til rette for verdiskapning, sameksistens mellom næringene, og en bærekraftig høsting av ressursene i Norskehavet. Samtidig skal naturmangfoldet opprettholdes. I pressemeldingen av 8. mai 2009 uttalte Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen følgende; En bærekraftig høsting av de rike fiskeressursene er avhengig av et rent og rikt hav. I forvaltningsplanen er de viktige gyte- og fiskeriområdene utenfor Møre sammen med en rekke områder langs kysten gitt spesiell beskyttelse. Forvaltningsplanen signaliserer på denne måten et viktig budskap av stor betydning både for ressursene i havet og fiskeriene I St. meld. 37 ( ) s. 121 og 122 er rammene for petroleumsaktiviteten beskrevet : 78

78 Regjeringen peker på at det i store områder av Norskehavet er pågående og planlagt petroleumsaktivitet som skal foregå i sameksistens med fiskeriinteressene innenfor de overordnede miljøhensynene. Det er etablert et omfattende regelverk for å sikre dette. Petroleumsnæringen har vært pålagt krav og gjort omfattende tiltak for å ivareta hensynene til fiskeri og miljø, blant annet med hensyn til utslipp av produsert vann. I noen områder er det likevel behov for særlig beskyttelse av miljøverdiene. Områdene som er identifisert som særlig verdifulle med utgangspunkt i ulike miljøverdier, har ulik sårbarhet for akutt oljeforurensning: Mørebankene, Haltenbanken, Iverryggen, Sklinnabanken er viktige gyteområder spesielt for sild, mens Vestfjorden er et viktig gyteområde spesielt for nordøstarktisk torsk. Egg og larver av fisk har høy sårbarhet for oljeforurensning. Langs hele den kystnære sonen inkludert Froan, langs Vestfjorden og på Jan Mayen er det store forekomster av sjøfugl og kystsel, som har høy sårbarhet for oljeeksponering, enten gjennom hele året, eller i spesielt sårbare livsstadier og perioder av året. Store sjøfuglforekomster kan også forekomme i områdene på bankområdene med sildegyting, og i de næringsrike områdene ved eggakanten. Remman, Sularevet, Iverryggen og eggakanten er områder med særlige verdifulle bunnhabitater (koraller, taresamfunn, og antatt andre verdifulle bunnsamfunn), og disse områdene vurderes spesielt sårbare for fysisk påvirkning på havbunnen. Ut fra en helhetsvurdering av de særlig sårbare og verdifulle områdene som er identifisert (jf. beskrivelsene over, samt kapittel 3), risikoen for akutt oljeforurensning og potensial for miljøkonsekvenser knyttet til eventuelle uhellshendelser, samt de samfunnsmessige gevinstene ved petroleumsaktivitet, har regjeringen valgt å etablere følgende rammer for petroleumsvirksomheten i Norskehavet: Mørebankene På Mørebankene vil det frem til oppdateringen av forvaltningsplanen, senest i 2014, ikke bli utlyst konsesjoner. Regjeringen vil da vurdere dette spørsmålet på nytt. Dette gjelder ikke de delene av Mørebankene som er omfattet av TFO. Regjeringen vil styrke kunnskapen om konsekvenser av akutte oljeutslipp for fiskebestandene. Det er faglig uenighet om tapsomfang og hvilken betydning et tap av egg og larver i en årsklasse fisk vil kunne få for den videre rekrutteringen til bestandene. I lys av økt kunnskap vil regjeringen vurdere spørsmålet om petroleumsvirksomhet på Møre på nytt Stortingets behandling av meldinga Stortinget sluttet seg i grove trekk til meldingen. Gjennom behandlingen i Energi- og miljøkomiteen (Innst. S. nr. 362( )) samt i plenumsbehandlingen fremgår at Stortinget sluttet seg til den overordnede målsettingen om ikke å åpne for nye konsesjoner på Møre. I innstillingen fremgår følgende om begrensinger i petroleumsaktiviteten på Møre; 79

79 Komiteen viser til at området er særlig verdifullt som gyte- og fødeområde, samt viktige drivbaner for fiskeegg og -yngel, beite- og overvintringsområde for sjøfugl. Området er spesielt viktig for norsk vårgytende sild. Komiteen viser til at Regjeringen vil styrke kunnskapen om konsekvenser av akutte oljeutslipp for fiskebestandene. Det er faglig uenighet om tapsomfang og hvilken betydning et tap av egg og larver i en årsklasse fisk vil kunne få for den videre rekrutteringen til bestandene. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at i lys av økt kunnskap, vil Regjeringen vurdere spørsmålet om petroleumsvirksomhet på Møre på nytt i forbindelse med oppdatering av forvaltningsplanen som skal skje senest i Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, er tilfreds med de balanserte løsninger som er lagt for disse områdene, og at det fram til oppdatering av planen, senest i 2014, ikke blir utlyst nye konsesjoner på Mørebankene. I Stortingsdebatten den 18. juni 2009 var det bred enighet om Regjeringens hovedmålsetning om å verne de områder i Norskehavet som var problematiske ut fra fiskerihensyn. Dette forsterkes ved at to av de tre involverte statsråder uttalte følgende i debatten Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i plenumsbehandlingen: For det første blir det ikke utlyst nye konsesjoner for petroleumsvirksomhet på Mørebankene. Det er et meget klart signal om at siden disse er så viktige som gyteområder, vil man ikke ta sjansen på å sette i gang petroleumsvirksomhet der. Olje- og energiminister Terje Riss-Johansen i samme sak: Forvaltningsplanen balanserer mellom ytterpunktene ensidig vernetenkning og det å åpne for at det bare er fritt fram mellom dette har vi nettopp den gode forvaltertanken som er grunnlaget for en forvaltningsplan. Hvis vi drar det inn mot land og ser på Møre, vil vi fram til oppdateringen av planen ikke utlyse nye konsesjoner. Her foreligger det ulike faglige innspill og vurderinger om konsekvensene av akutte oljeutslipp for fiskebestandene, og det er behov for å styrke kunnskapen på dette området. Etter Møre og Romsdal Fiskarlags syn kommer det helt klart frem at både Regjering og Storting mente at det ikke skulle tildeles nye konsesjoner på Møre. Møre og Romsdal Fiskarlag mener derfor at Olje- og energidepartementet ikke har hjemmel til å tildele lisens 468 B og lisens

80 KLARE MILJØ- OG FISKERIFAGLIGE RÅD Både Havforskingsinstituttet (HI), Klima og forurensingsdirektoratet (Klif) og Direktoratet for naturforvaltning (DN) har kommet med klare miljøfaglige råd om å ikke tildele nye lisenser i dette området på Møre. Havforskningsinstituttet har i sine kommentarer til forslaget til utvidelse av TFO-2010 påpekt at det foreslåtte området ligger midt i driftsområdet for larver av NVG-sild. Noen av de foreslåtte områdene overlapper også med sildens gyteområder (6203,6204 og 6306). Havforskningsinstituttet er klare på at det ikke må tildeles nye lisenser i dette området. Rammer for petroleumsvirksomheten (utlysning, leteboring og seismikk) 81

81 Utvidelse av TFO området på Møre TFO området på Møre ble etablert ved TFO runden i 2006 og var i hovedsak begrenset av blokkene rundt Ormen Lange feltet. Områdets omfang var av en karakter som fiskerinæringen kunne leve med. TFO ordningen er omstridt og Riksrevisjonens rapport , Om forvaltningspraksis ved tildeling av utvinningstillatelser i petroleumssektoren, retter sterk kritikk mot OED for ikke å ta hensyn til miljø- og fiskerihensyn ved utvidelser av TFO områder. Samlet er det derfor grunn til å stille spørsmål ved om miljø- og fiskerihensyn i tilstrekkelig grad blir tatt hensyn til når TFO- områdene utvides Norges Fiskarlag har tidligere krevd at ordningen med TFO burde avvikles, alternativt kun benyttes i modne områder. Direktoratet for Naturforvaltning definerer "modne områder" til å være "for eksempel at de fra før er petroleumsfaglig godt utredet, eller at det ikke har foregått leting i områdene på lang tid". Møre og Romsdal Fiskarlag registrerer at ordningen med TFO benyttes i stadig større utstrekning for å inkludere nye blokker til eksisterende areal, og ikke alltid er basert på at området er modent. Dette fører til at både miljø- og fiskerihensyn blir lagt til side når områdene lyses ut. Ved å legge ut områder i Norskehavet i en TFO-tildeling, neglisjeres helt de klare råd som kommer fra departementenes underliggende etater. Regjeringen går på tvers av en nylig vedtatt forvaltningsplan for området, der det ble besluttet at en ikke skulle utlyse nye konsesjoner på Mørebankene før forvaltningsplanen var oppdatert, senest i Møre og Romsdal Fiskarlag mener dette beviser at Regjeringen likevel har til hensikt å lyse ut kontroversielle blokker. Det er bare et spørsmål om når dette skal skje. Dette betyr at verdien av høringene som har vært gjennomført, både i forbindelse med TFO- ordningen og arbeidet med forvaltningsplanen for Norskehavet, samt de vedtak som ble fattet på denne bakgrunn, er "kastet på båten" til fordel for et høyt aktivitetsnivå i leitefasen. Dette betyr også at de krav om å ta vare på biologisk viktige områder for gyting, viktige biologiske ressurser (sjøfugl og fisk som sjøfugl er avhengig av), samt andre miljøverdier, er krav som bare settes til andre næringer, og ikke til petroleumsindustrien. Eksempelvis har Mørebankene flere ganger blitt vurdert åpnet, men blitt trukket tilbake når det ble understreket hvilken betydning dette området har for norsk vårgytende sild. Utvidelsen av TFO området i 2010 på Møre ble gjennomført mot klare miljø- og fiskerifaglige råd. Møre og Romsdal Fiskarlag stiller seg undrende til at regjeringen ikke tar hensyn til fiskeriinteresser når regjeringen i flere sammenhenger (pressemeldinger, St.meldinger etc.) uttaler at en skal ha en forsvarlig oljepolitikk med hensyn på miljø og fiskeri. Dette 82

82 var nettopp en av hovedgrunnene til at en besluttet å utarbeide forvaltningsplaner for alle havområdene på norsk sokkel innen Under presentasjonen av forvaltningsplanen for Norskehavet uttalte regjeringen følgende: Forvaltningsplanen danner utgangspunkt for en robust, god og balansert forvaltning av Norskehavet, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Jeg vil spesielt trekke frem at Mørebankene og korallrevene Sularevet og Iverryggen beskyttes mot ny oljevirksomhet Til tross for klare politiske forsikringer om at dette sensitive området skulle fredes fram til 2014, opplever en nå altså at regjeringen har besluttet å tildele lisenser i nettopp dette området på Møre. ARBEIDET MED SAMEKSISTENS Møre og Romsdal Fiskarlag har hele tiden uttalt at en må få til en sameksistens mellom petroleumsindustrien og fiskerinæringen, og vi har tro på at dette skal la seg gjennomføre. En slik sameksistens fordrer at begge sider spiller med reine kort. For å få til en god sameksistens må næringene og forvaltningen ha respekt for hverandres interesser og behov. Alle sensitive områder må bli underlagt en god saksbehandling og reell høringsprosess. Utvidelsen av TFO områdene på Møre, og nå en tildeling midt i dette området, er enda et eksempel på at OED overkjører fiskeriinteressene og alle andre faglige råd. Saken er ikke sendt ut på høring til fiskerinæringen, men er kun underlagt en intern høring i berørte departementer. Til tross for klare miljø- og fiskerifaglige råd mot utviding av TFO området på Møre, og tildeling av lisenser i dette området, har regjeringen ved OED åpnet for petroleumsaktivitet og tildelt lisenser på flere fiskerisensitive blokker på Møre. Etter vår mening er dette et klart tilbakesteg i arbeidet med å få til en sameksistens. Møre og Romsdal Fiskarlag oppfatter dagens olje- og fiskeripolitikk slik at fiskerinæringens interesser kun blir ivaretatt i meldinger og festtaler. Når det kommer til utøvende politikk blir fiskeriene ofret for oljeindustriens ønsker og krav. Tildelingen av lisens 468B og lisens 583 er et klart eksempel på at Forvaltningsplanen for Norskehavet har svært lite betydning for fiskerinæringens interesser ved at det vernet Stortinget tilsluttet seg, tydeligvis ikke har noen særlig verdi. Møre og Romsdal Fiskarlag har grunn til å stille spørsmål ved om Regjeringen har rettslig grunnlag for å tildele disse lisensene. Møre og Romsdal Fiskarlag ber om at lisensene 468B og lisens 583 trekkes tilbake og eventuelt behandles i en ordinær konsesjonsrunde. Det bes også om en redegjørelse for hvilket politisk og rettslig grunnlag tildelingen av lisens 468B og lisens 583 bygger på. 83

83 8.3 TARETRÅLING Administrasjonen har i beretningsperioden blitt kontaktet av medlemmer både fra Nordmøre og Sunnmøre som er oppgitt over taretrålingen som pågår i deres område. Også fiskere flere andre steder langs norskekysten har uttrykt sin bekymring for taretrålernes virksomhet. Smøla Fiskarlag ønsker en sporing av taretrålere for å overvåke områder som er forbudt for å tråle tare. Medlemmer i Herøy Fiskarlag viser til at taren spiller en viktig rolle for livet på havbotnen, og er bekymret for skaden som taretrålerene påfører den naturlige faunaen i strandsonene selv om taren fangstes på lovlig vis. Blant argumentene til motstanderne av taretråling er at taren har en bølgedempende effekt, og når taren fjernes påføres havneforholdene som molo o.l større ødeleggelser, og at taretrålerne også ødelegger for oppvekstområdene til krabbe- og hummeryngel. Under Makrellfestivalen i Fosnavåg 2011, på Speakers Corner ble det av Herøy Fiskarlag satt fokus på Taretråling. 9 SOSIALE SAKER 9.1 BEVILGNINGER FRA MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG BA SØKNAD FRA RUNDE MILJØSENTER Søknad fra Runde Miljøsenter av 22. desember 2010 om økonomisk støtte på kr ,- til forprosjektering av informasjons- og utstillingssenter på Runde. Saken ble behandlet i telefonstyremøte den 27. januar 2011 og det ble fattet slikt vedtak i sak 6/11; Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag støtter det arbeidet som Runde Miljøsenter driver for å etablere et opplevnings- og informasjonssenter for å formidle og øke interessen for fiskeri, historie, natur og miljø i dette området. Møre og Romsdal Fiskarlag har begrensede økonomiske midler til å kunne støtte et slikt prosjekt og kan ikke imøtekomme søknaden. Søknaden videreformidles til Norges Fiskarlag sentralt. Møre og Romsdal Fiskarlag er imidlertid åpen på å støtte prosjektet på annen måte, f. eks. gjennom å bidra med deltakelse i arbeidsgrupper, kompetanse fra våre lokallag osv. 84

84 SØKNAD OM SPONSING AV HÅP I HAVET 2011 Studentene ved fakultet for Biovitenskap, Fiskeri og Økonomi (tidl. Norges Fiskerihøgskole) ved Universitetet i Tromsø skal arrangere konferansen Håp i havet 2011 i Tromsø den 10. februar 2011 i Tromsø. Arrangøren søker Møre og Romsdal Fiskarlag om sponsing, alternativt annonsering i programheftet. Saken ble behandlet i telefonstyremøte den 27. januar 2011 og det ble fattet slikt vedtak i sak 7/11: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag finner av budsjettmessige årsaker ikke å kunne imøtekomme søknaden. SØKNAD FRA MARITIMT FORUM NORDVEST OM ØKONOMISK STØTTE TIL MOTRAPPORT OM STAD SKIPSTUNNEL Saken ble behandlet i telefonstyremøte den 27. januar 2011 og det ble fattet slikt vedtak i sak 10/11: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag finner i samarbeid med Sogn og Fjordane Fiskarlag å kunne støtte prosjektet med kr ,- fra Møre og Romsdal Fiskarlag under forutsetning av at Sogn og Fjordane Fiskarlag går inn med tilsvarende beløp. SØKNAD FRA DEN NORSKE MATFESTIVALEN OM DELTAKELSE SOM SPONSOR. Møre og Romsdal Fiskarlag mottok følgende søknad fra Den Norske Matfestivalen datert 22. mars 2011: Møre og Romsdal Fisklarlag har de siste årene støttet festivalen med kr ,-, et viktig bidrag for oss. Vi håper dere også er med oss i år. Foruten å støtte Norges eldste og viktigste festival, gir dette selvsagt profilering på vår nettside, i programmet, i festivalavisen og i annen markedsføring/andre medier. Saken ble behandlet i styremøte den 26. april 2011 og det ble fattet slikt vedtak i sak 27/11: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag er positiv til Den Norske Matfestivalen og beslutter å tegne sponsorkontrakt etter samme mønster som i 2010 og bevilger dermed kr ,-. Kostnadene belastes avsetningen kurs/ opplysning. SØKNAD FRA MIDT NORSK FISKERIKONFERANSE OM TEGNING AV ANNONSE I PROGRAMMET. Norges Råfisklag, Kristiansund henvendte seg til Møre og Romsdal Fiskarlag med forespørsel om å tegne annonse i programmet til Midt-Norsk Fiskerikonferanse Prisen for annonsen ble oppgitt til kr ,- for en 1/16 side. Saken ble behandlet i styremøte den 26. april 2011 og det ble fattet slikt vedtak i sak 28/11: 85

85 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag finner å imøtekomme søknaden om å tegne annonse i programmet til Midt-Norsk Fiskerikonferanse 2011 til kr 3.000,-. SØKNAD FRA NEPTUNE NETWORK OM ØKONOMISK STØTTE TIL ARBEIDET MED STOPPE SELLAFIELD ANLEGGET Søknad fra Neptune Network om å tegne bannerannonse på Deres hjemmeside for kr Varighet 1 år. Saken ble behandlet i styremøte den 26. april 2011 og det ble fattet slikt vedtak i sak 29/11: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag finner av budsjettmessige årsaker til ikke å imøtekomme søknaden. 9.2 BEVILGNINGER FRA NORGES RÅFISKLAGS FOND FOR UTADRETTEDE TILTAK I retningslinjene for bevilgning fra Norges Råfisklags fond til utadrettede tiltak for fiskerinæringen gis eierorganisasjonene, herunder Møre og Romsdal Fiskarlag, disposisjon til en årlig avsatt budsjettramme for utbetaling. Midler som ikke er kommet til utbetaling innen 12 måneder etter bevilgningsårets utløp, skal betales tilbake til Råfisklaget. Fristen kan forlenges etter søknad. Møre og Romsdal Fiskarlag var i budsjettårene 2010 og 2011 tildelt henholdsvis kr ,- og kr ,- BEVILGNINGER FRA FONDET I 2010 Vedtak, SAK 48/10: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til innstilling fra rådgivende nemnd datert 3. oktober 2010 og foretar følgende bevilgninger fra fondet; 1. Gamle Kvernes museum tildeles kr ,- 2. Svane- gruppa, Aure tildeles kr ,- Vedtak, SAK 69/10: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til innstilling fra rådgivende nemnd datert 7. desember 2010 og foretar følgende bevilgninger fra fondet; 1. Averøy Fiskarlag tildeles kr ,- 2. IL Havørn/ Averøy tildeles kr ,- 3. Klasse Skipsteknisk drift 5sd1 Kristiansund tildeles kr 3.100,- Søknad fra Øyrin BA utsettes til første halvdel i 2011 da fondets midler er brukt opp for

86 NORGES RÅFISKLAGS FOND FOR UTADRETTEDE TILTAK - OVERFØRING AV UBENYTTA MIDLER FRA 2009 Averøy Fiskarlag fikk innvilget sin søknad om støtte fra fondet til opprettelse av en database over fiskeri og fartøy i forbindelse med boka Havets Skattkammer som laget gav ut i 2009 (AU sak 3/09). Averøy Fiskarlag har imidlertid ikke fått fullført denne databasen, og midlene som ble avsatt er derfor ikke utbetalt. Saken ble behandlet i styremøte den 26. april 2011 og det ble fattet slikt vedtak i sak 30/11: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar redegjørelsen i saken til orientering. Bevilgningen til Averøy Fiskarlag for opprettelse av en database er ikke gjennomført og beløpet på kr. 5000,- tilbakeføres og tillegges disponibelt beløp for utdeling i BEVILGNINGER FRA NORDMØRE FISKARLAGS HJELPEKASSE SAK 71/10 STØTTE FRA NORDMØRE FISKARLAGS HJELPEKASSE Søknad fra NN datert 25. november 2010 om støtte fra Nordmøre Fiskarlags Hjelpekasse om økonomisk støtte til fiskeriutdanning. Vedtak: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag har besluttet å innvilge søknaden og tildeler dem en økonomisk støtte på kr ,-. Beløpet utbetales mot kostnadsdokumentasjon, og krav om utbetaling må skje innen ett år etter bevilgningsdato. 9.4 FISKERE FÅR FULLVERDIG LEDIGHETSTRYGD Fra 1. juli 2011 får fiskere ledighetstrygd basert på inntekt og ikke etter en flat sats som tidligere. Det er Fiskarlaget i samarbeid med Norsk Sjømannsforbund som de siste to årene har vært i dialog med myndighetene om denne saken. Fiskarlaget er fornøyd med at våre innspill er tatt til følge når ordningen nå er tilpasset de vilkårene som også gjelder for ordinære arbeidstakere. En av utfordringene i arbeidet med de nye reglene var nettopp det å finne en tilpasning av regelverket opp mot at fiskere er selvstendig næringsdrivende og dermed har egne regelverk for både trygder, avgifter og skatt. Arbeidsledighetstrygden for fiskere vil derfor fortsatt være noe annerledes enn arbeidsledighetstrygd etter folketrygdloven, på grunn av fiskernes spesielle yrke og 87

87 status. Det er fortsatt slik at det er produktavgiften ved omsetning av fisk som skal finansiere ordningen. Forslaget har vært på høring og det var, med få unntak, bred støtte til forslaget i følge det som står i revidert nasjonalbudsjett. I hovedsak vil endringene bestå av: Endring fra fast dagpengesats på 360 kroner til samme inntektsbasert fastsetting som arbeidsledighetstrygd etter folketrygdloven, på 2,4 promille av dagpengegrunnlaget. Dagpengegrunnlaget vil være basert på tidligere inntekt fra fiske og fangst. Som i den alminnelige arbeidsledighetstrygden må også arbeidsledige fiskere og fangstfolk oppfylle krav til minsteinntekt for å få dagpenger. Når en fisker på blad B blir arbeidsledig kan han likevel få dagpenger selv om han ikke har vært fisker lenge nok til å oppfylle kravet om minsteinntekt. I beregningsgrunnlaget for minsteinntekt og dagpengesats vil da annen arbeidsinntekt likestilles med inntekt fra fiske. Varigheten av stønaden vil bli begrenset til 104 uker, tilsvarende som for den alminnelige arbeidsledighetstrygden. Det skal ytes stønad for 5 virkedager pr. uke, mot 6 dager pr. uke i dag. I en overgangsperiode som varer ut 2011 vil fiskerne kunne velge mellom dagpenger etter gammel eller ny ordning. Ordningen skal evalueres etter utløpet av ANDRE SAKER ORIENTERINGSSAKER Administrasjonen i Møre og Romsdal Fiskarlag har i beretningsåret 2010/201111orientert Styret om følgende saker: Personalsaker Ringnot utmeldte fartøy fra Fiskebåt M&R FL rolle 88

88 Søknader om tilskudd fra Norges Råfisklags fond til almennyttige formål Uttalelse fra Norges Fiskarlag om den videre drift av Sikkerhetsopplæringen for fiskere Filmen Ut mot havet som nå er kommet på DVD Fiskernes Hus AS Div. saker fra Landsstyret Pelagisk forening Agnprisene behov for økte agnkvoter Spøkelsesgarn i EU sonen Finansiering av Norges Fiskarlag budsjettutvalgets arbeid Organisasjonskurs AIS- Automatisk Identifikasjonssystem SAFE- Sikkerhet- og velferdstiltak for sjøfolk Nordmøre Islager AS Deling av premiefond Div. reguleringer Vedtekter for SuRoFi godkjenning fra FKD Sikkerhetsopplæringa for fiskere FYRTÅRNPRISEN 2011 Saken ble behandlet i styremøte den 26. april 2011 og det ble fattet slikt vedtak i sak 31/11: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag innstiller Runde Miljøsenter til Fyrtårnprisen Administrasjonen utarbeider ytterligere begrunnelser for nominasjonen. På bakgrunn av styrets vedtak utarbeidet administrasjonen følgende begrunnelse for nominasjonen: Møre og Romsdal Fiskarlag ønsker å nominere Runde Miljøsenter v/nils Roar Hareide til Fyrtårnprisen. Vi begrunner dette med at Runde Miljøsenter gjør en kjempeinnsats både nasjonalt og internasjonalt for å fremme betydningen av fiskeribiologiens sammenheng med ulike miljøeffekter. Runde Miljøsenter er ein internasjonal miljøforskingsstasjon, eit formidlingssenter og ein møteplass for kurs, seminar og konferansar. Den offisielle opninga var i oktober Senteret ligg i eit freda og svært sårbart naturområde, og har det fremste innan miljøteknologi. Heilt frå dei første teikningane har det vore fokus på miljøvennlege byggemateriale, energieffektivitet, vass-sparing og gjenbruk av eige avfall og avløpsvatn. Senteret har kontor, laboratorium og åtte leilegheiter for utleige. Hovudbygget har også eit velutstyrt auditorium og kafé. Eit informasjons- og opplevingssenter blir etablert i 2. høgda i hovudbygget. Det skal vise dei store biologiske prosessane som skjer i 89

89 Norskehavet, og samspelet mellom miljø, klima, fugl, fisk og plankton. Historia om forliset til ostindiafararen "Akerendam" og Rundeskatten blir ein sentral del av utstillingane, og også temaet energi frå havet og los- og fyrhistorie. Bygget er energiøkonomisk, og bygd som eit «forbildeprosjekt» i samsvar med Enova sine reglar. Runde Miljøsenter disponerer også ei sjøbud på 600 kvadratmeter brutto areal med kaianlegg på Runde hamn. Den grunnleggande tanken med forskingssenteret på Runde er etableringa av infrastruktur for overvaking og forsking på miljøet, og å promotere berekraftig teknologi innan fiske, fangst og energiproduksjon. Samarbeid med lokalt næringsliv om utvikling av miljøvennleg teknologi er eit satsingsområde. Senteret blir også brukt av forskarar både frå Noreg og utlandet. Det er eit mål å oppnå auka fokus på dei viktige havområda utanfor Møre, som er eitt av dei viktigaste gytefelta i norske farvatn. Selskapet arbeider med å legge til rette for at forskingsinstitutt, universitet og andre kan kome til Runde for å drive forsking. I tillegg samlar selskapet inn grunnleggande miljødata både frå sjø og land, og er engasjert i ei rekkje forskingsoppdrag. Stasjonen samlar inn grunnleggande miljødata som er tilgjengeleg for forskarar som vitjar senteret, og for forskarar som arbeider med til dømes klimaendringar, fugleforsking og fiskeriforsking. NIVA leiger to kontor ved senteret,som i tillegg har kontorplassar for gjestande forskarar. Senteret har brei politisk støtte, både frå Herøy kommune, Regionrådetog Møre og Romsdal fylke. Næringslivet i regionen har òg gått inn med betydeleg kapital i prosjektet. For mer informasjon om Runde Miljøsenter, se deres heimeside: 11 KORRESPONDANSE MED LOKALLAG OG KONTAKTGRUPPER I tillegg til å sende ut informasjon via e-post og sms, samt informasjon lagt ut på og på Facebook så er det blitt sendt ut informasjon og høringer i brev av: Brev 26.november 2010 Brev 17.januar 2011 Brev 31.januar 2011 Brev 4.april 2011 Brev 30.juni 2011 Brev 30.august

90 SAK 58/10 ARBEIDSFORM I STYRET, KONTAKTGRUPPER MED MER. Møre og Romsdal Fiskarlag har følgende kontaktgrupper: Møre Trållag, Banklinegruppa, Kystfiskargruppa og Ringnotgruppa. I de senere årene har det vært lite aktivitet i gruppene, men de ligger i beredskap om det skulle være saker som kommer opp. Vår landsstyrerepresentant(er) s deltakelse som observatør på styremøter. Vedtak: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar drøftelsene i styret til orientering. 12 ADMINISTRASJON/KONTORHOLD 12.1 KRISTIANSUNDSKONTORET Styret drøftet i styremøte 25.november 2010 leieavtalen for Møre og Romsdal Fiskarlags avdelingskontor i Kristiansund, og det ble fattet slikt vedtak i sak 60/10: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til leieavtale med Norges Råfisklag for fiskarlagets avdelingskontor i Vågeveien 6 i Kristiansund. Styret er kjent med at Norges Råfisklag har sagt opp sin leiekontrakt med huseier. Styret finner det ikke formålstjenelig å inngå en egen leieavtale med huseier og vil heller inngå en avtale med Norges Råfisklag om leie/lån av kontorplass i deres nye lokaler når det er behov for kontordager i Kristiansund INNKJØP AV NY KOPIMASKIN TIL KONTORET Saken ble behandlet i telefonstyremøte den 27. januar 2011, og det ble fattet slikt vedtak i sak 11/11: Styret ber administrasjonen utrede saken videre ved å innhente tilbud fra andre leverandører og at innkjøpet realitetsbehandles på et senere tidspunkt. 13 FISKARLAGETS ØKONOMISKE FORHOLD 13.1 REGNSKAP FOR MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG 2010 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag fikk en orientering om regnskapets status i styremøte 26.april 2011 og fattet slikt vedtak i sak 23/11: 91

91 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar foreløpig regnskap for 2010 til orientering Daglig leder Ole Morten Sorthe la frem regnskapet under styremøte 30.september 2011, og følgende vedtak ble fattet i sak 38/11: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag godkjenner det fremlagte regnskap for regnskapsåret 2010 og legger regnskapet frem for endelig godkjennelse på lagets årsmøte REGNSKAPSSTATUS FOR MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG PR 30.SEPTEMBER 2011 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag fikk en orientering om regnskapets status i styremøte 30.september 2011.april 2011 og fattet slikt vedtak i sak 51/11: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar fremlagte regnskapsoversikt til orientering BUDSJETT FOR MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG 2011 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag behandlet budsjettet for 2011 i styremøte 26.april 2011 og fattet slikt vedtak i sak 24/11: Vedtak: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag fastsetter slik budsjett for 2011; Budsjett 2011 Driftsinntekter Kontingenter Norges Fiskarlag Andre inntekter Salg av tjenester Bevilgninger Råfisklagsfondet Prosjektinntekter - Sum driftsinntekter Driftskostnader Varekostnader Lønninger Avskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat (68 798) Finansposter renteinntekter Rentekostnader (150) Andre finanskostnader (3 000) 92

92 Netto finansposter Årets resultat STIFTELSEN KVALFANGERNES VELFERDSTILTAK- ERVERV AV AKSJER Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag behandlet saken i styremøte 26.april 2011 og fattet slikt vedtak i sak 25/11: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar redegjørelsen i saken til orientering REGNSKAP FOR NORDMØRSFISKERNES HJELPEKASSE 2010 Daglig leder Ole Morten Sorthe la frem regnskapet under styremøte 30.september 2011, og følgende vedtak ble fattet i sak 39/11: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag godkjenner det fremlagte regnskap for regnskapsåret 2010 og legger regnskapet frem for endelig godkjennelse på lagets årsmøte AKSJER I NORDMØRE ISLAGER AS Saken ble behandlet i styremøte den 26. april 2011 og det ble fattet slikt vedtak i sak 26/11: Vedtak: Redegjørelse i saken tas til orientering. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag er innstilt på å selge sine aksjer i Nordmøre Islager AS til Lerøy Hydrotech AS. Styret ser det som naturlig at aksjeposten til Nordmøre Notfiskarlag selges samlet i lag med vår post. Styret ber daglig leder iverksette forhandlinger med kjøper om betingelser vedrørende salget. Styret kommer tilbake med endelig vedtak på et senere tidspunkt. Brev til styreleder i Nordmøre Islager AS datert 30/6-11: EVENTUELT SALG AV MØRE OG ROMSDAL FISKARLAGS AKSJER I NORDMØRE ISLAGER AS TIL LERØY HYDROTECH AS 93

93 Det vises til tilsendte referat fra eiermøte i Nordmøre Islager AS den 23. juni 2011, samt til drøftelser på de siste styremøter. Møre og Romsdal Fiskarlag viser til at økonomien i Nordmøre Islager AS er svak og at bokført egenkapital er under 50 % av aksjekapitalen. Styrets handlingsplikt i henhold til aksjelovens 3-5 er derfor inntrådt. Møre og Romsdal Fiskarlag besitter 60 aksjer i Nordmøre Islager AS, pålydende kr. 5000,-. På eiermøtet den 23. juni 2011 ble det muntlig framlagt tilbud fra Lerøy Hydrotech AS på kjøp av de eksterne aksjene til kr ,- pr aksje, herunder Møre og Romsdal Fiskarlags 60 aksjer. Møre og Romsdal Fiskarlag har vurdert tilbudet fra Lerøy Hydrotech AS og mener at tilbud på kr ,- pr. aksje er for lavt. Møre og Romsdal Fiskarlag velger derfor ikke å akseptere tilbudet. Møre og Romsdal Fiskarlag mener at Nordmøre Islager AS har mulighet til å kunne tjene penger på sikt og dermed gjenerobre egenkapitalen. I den sammenheng viser vi til at salgsprisen pr. tonn is er betydelig lavere sammenlignet med andre leverandører av is. Etter Møre og Romsdal Fiskarlags mening har styret i Nordmøre Islager AS nå et særskilt ansvar til å belyse alle mulige sider for å få til forsvarlig drift av selskapet jfr. asl 6-12 og Møre og Romsdal Fiskarlag ber om at det snarest innkalles til styremøte i Nordmøre Islager AS for å drøfte videre drift av selskapet. Møre og Romsdal Fiskarlag ber særskilt at det blir tatt en gjennomgang av selskapets inntekter og kostnader. På eiermøtet ble det drøftet å innkalle til ekstraordinær generalforsamling for å endre selskapets vedtekter 5, som begrenser omsetteligheten av selskapets aksjer til å eie/ disponere over 50% av aksjene. Møre og Romsdal Fiskarlag mener det ikke er nødvendig å innkalle til ekstraordinær generalforsamling før aksjeeierne er blitt enig om en omforent pris på aksjene. 14 REPRESENTASJON OG OPPNEVNINGER Administrasjonen og styret i Møre og Romsdal Fiskarlag har i perioden vært representert i/på: SAK 49/10 OPPNEVNING AV MEDLEM TIL MØTE OM ENDRING AV VEDTEKTER I SUROFI Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til brev av 4. oktober 2010 fra Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag der Møre og Romsdal Fiskarlag er bedt om å oppnevne en representant til gjennomgang og vurderinger av nye vedtekter for Surofi i forbindelse med tilpasning til Samvirkeloven. 94

94 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag oppnevner daglig leder Ole Morten Sorthe til å delta i dette arbeidet. SAK 52/10 OPPNEVNINGER REPRESENTASJON 1. Invitasjon fra Nordmøre Notfiskarlags årsmøte i Kristiansund 10. desember 2010 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag oppnevner styreleder Lars Erik Hopmark til å delta på møtet. 2. Invitasjon fra Aalesunds Rederiforenings generalforsamling 10. desember 2010 i Ålesund. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag oppnevner nestleder Per jan Kvalsvik og daglig leder Ole Morten Sorthe til å delta på møtet. Vara Janita Arhaug. 3. Bud og Hustad Forsikring 100 år 3.desember 2010 på Hustadvika Gjestegård Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag oppnevner Torkil Hopmark til å representere Møre og Romsdal Fiskarlag på møtet. Administrasjonen får fullmakt til å oppnevne vara. 4. Fellesmøte med Norges Råfisklag, Bud og Hustad Forsikring og Møre og Romsdal fiskarlag i Aure 16. desember Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag oppnevner Ole Morten Sorthe med Janita Arhaug som vara til å delta på møtet. 5. Konferanse LIVSSTIL FOR SJØFOLK Fosnavåg 6/12 og Kristiansund 7/12 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag oppnevner Janita Arhaug til å delta på konferansen(e). 6. Fellesmøte med Norges Råfisklag, Bud og Hustad Forsikring og Møre og Romsdal fiskarlag på Smøla 17. desember Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag oppnevner Lars Erik Hopmark og Ole Morten Sorthe til å delta på møtet. 7. Eiermøte i Norges Råfisklag 30. november 2010 i Tromsø Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag oppnevner Leif Midtflø til å delta på møtet. 95

95 SAK 3/11 INVITASJON TIL FISKEBÅTREDERNES FORBUNDS REPRESENTANTSKAPSMØTE 2. OG 3. FEBRUAR 2011 I OSLO Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag oppnevner styreleder Lars Erik Hopmark og daglig leder Ole Morten Sorthe til å delta på møtet. Styremedlem Per Jan Kvalsvik oppnevnes som vara. AU 4/11 INVITASJON TIL DISTRIKTSÅRSMØTE I REDNINGSSELSKAPET 19. MARS 2011 I KRISTIANSUND N Arbeidsutvalget i Møre og Romsdal Fiskarlag oppnevner styreleder Lars Erik Hopmark, til å delta på distriktsårsmøtet til Redningsselskapet. Rådgiver Janita Arhaug oppnevnes som vara. AU5/11 OPPNEVNING AV MEDLEM TIL RÅDET I STIFTELSEN ATLANTERHAVSPARKEN Arbeidsutvalget i Møre og Romsdal Fiskarlag oppnevner Janita Arhaug som medlem av rådet. Ole Morten Sorthe oppnevnes som varamedlem. SAK 32/11 REPRESENTASJON OPPNEVNINGER Sogn og Fjordane Fiskarlag årsmøte 27/4-2011: Styret oppnevner styreleder Lars Erik Hopmark og daglig leder Ole Morten Sorthe til å delta på møtet. Representantskapsmøte i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag 11. og 12. mai 2011: Styret oppnevner styremedlem Leif Midtflø, daglig leder Ole Morten Sorthe og rådgiver Janita Arhaug til å delta på møtet. Representantskapsmøte i Norges Råfisklag 26. og 27. mai 2011: Styret oppnevner styreleder Lars Erik Hopmark og daglig leder Ole Morten Sorthe til å delta på møtet. Representantskapsmøte i Norges Sildesalgslag 8. og 9. juni 2011 Oslo: Styret oppnevner styreleder Lars Erik Hopmark, med nestleder Per Jan Kvalsvik som vara og daglig leder Ole Morten Sorthe med rådgiver Janita Arhaug som vara til å delta på møtet. 96

96 15 ÅRSMØTET PROTOKOLL ÅRSMØTE I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG 14. OG 15. OKTOBER ÅRSMØTE I LAGETS HISTORIE Møtet tok til kl SAK 1 ÅPNING AV ÅRSMØTET OG TALE AV STYRELEDER Til åpningen ble det sunget Mellom bakkar og berg ut med havet. Det ble deretter holdt 1 minutts stillhet for å minnes de fiskere som var gått bort i det siste året. Leder nevnte spesielt Ole Husby som gikk bort i januar Leder Lars Erik Hopmark ønsket velkommen og hilste spesielt til de inviterte tidligere lederne som var til stede. Lars Erik Hopmark holdt deretter sin åpningstale og erklærte det 95. årsmøte i Møre og Romsdal Fiskarlags historie for åpnet. Det ble åpnet for hilsningstaler, og ordet ble gitt til: Fiskeri- og kystdepartementet ved Kjersti Vartdal som hilste fra Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg Hansen som beklaget å ikke kunne komme pga reise i Kina. Hun hilste også fra Fiskeri- og kystdepartementet for øvrig, Fiskeridirektoratet og regionkontorene, Kystverket, Kystvakta og Havforskningen. Reidar Nilsen, leder i Norges Fiskarlag hilste fra landsstyret og administrasjonen, Båteierseksjonen og Mannskapsseksjonen, Sogn og Fjordane Fiskarlag og Sam Nord. Leder i Norges Råfisklag, Robert Hansen hilste fra Surofi, Norges Sildesalgslag og Norges Råfisklag. Jacob Strand hilste fra tidligere ledere i Sunnmøre og Romsdal Fiskarlag, Romsdal Fiskarlag og Nordmøre Fiskarlag. For Stortingsrepresentantene - Mørebenken, hilste Rigmor A. Eide. Birgit Kjørstad hilste fra Møre og Romsdal Bondelag. Torstein Kvalsvik hilste fra Sør-Norges Trålerlag. 97

97 SAK 2 KONSTITUERING a) Navneopprop UTSENDINGER Ant. Repr. Lokallag Nr Navn Ålesund og Sula 5 Ålesund og Sula Fiskarlag 1 Terje Ekornesvåg Ålesund og Sula Fiskarlag 2 Kjetil Måløy Ålesund og Sula Fiskarlag 3 Terje Fagervoll Ålesund og Sula Fiskarlag 4 Jan Ole Stokke Ålesund og Sula Fiskarlag 5 Terje E. Blomvik Giske 5 Giske Fiskarlag 6 Arild Gjøsund Giske Fiskarlag 7 Leif Steinar Alnes Giske Fiskarlag 8 Rolf Giske Giske Fiskarlag 9 Lars P. Nyvoll Giske Fiskarlag 10 Hans Jakob Godø - forfall Haram 5 Grytastranda og Omegn Fiskarlag 11 Endre Søviknes Grytastranda og Omegn Fiskarlag 12 Odd Helge Farstad forfall Grytastranda og Omegn Fiskarlag 13 Magne Grytten - forfall Grytastranda og Omegn Fiskarlag 14 Roald Otterlei Grytastranda og Omegn Fiskarlag 15 Kristian Vatne Aure 3 Aure og Tustna Fiskarlag 16 Oddmund Langholm Aure og Tustna Fiskarlag 17 Arild Sørvik Aure og Tustna Fiskarlag 18 Jon Bjørnholm Sandøy 2 Harøy Fiskarlag 19 Kjell Ragnar Risbakk Harøy Fiskarlag 20 Ole Mindor Myklebust Averøy og Eide 4 Averøy Fiskarlag 21 Paul Kåre Aandahl Averøy Fiskarlag 22 Lars Kåre Kvila Averøy Fiskarlag 23 John Hermann Kjønnø Averøy Fiskarlag 24 Rolf Inge Bjørshol Sande 2 Haugsbygda Fiskarlag 25 Tore Hauge Gjerdsvika Fiskarlag 26 Sandsøy Fiskarlag Kvamsøy Fiskarlag Fræna 4 Hustadvika Fiskarlag 27 Stig Jansen Hustadvika Fiskarlag 28 Bodvar Åsbø Hustadvika Fiskarlag 29 Hans Ole Inderhaug-forfall Hustadvika Fiskarlag 30 Ronny Groven - forfall Herøy 8 Bø og Sande Fiskarlag 31 Lars Oddvar Bøe Herøy Fiskarlag 32 Arve Myklebust 98

98 Herøy Fiskarlag 33 Martin Leinebø Herøy Fiskarlag 34 Geir Einar Leinebø Herøy Fiskarlag 35 Sigvald Sævik Herøy Fiskarlag 36 Jim Kvalsvik Herøy Fiskarlag 37 Paul Reite Herøy Fiskarlag 38 Alf Inge Leine Nordmøre Notfiskarlag 1 Nordmøre Notfiskarlag 39 Kurt Åge Ellingvåg Sunnmøre & Romsdal Notfiskarlag 1 Sunnmøre & Romsdal Notfiskarlag 40 Kåre Giske Kristiansund 2 Kristiansund Fiskarlag 41 John Ole Hansen Kristiansund Fiskarlag 42 Bjørnar Endreseth Smøla 5 Smøla Fiskarlag 43 Bernt Tysnes Smøla Fiskarlag 44 Jørgen Karsten Lie Smøla Fiskarlag 45 Tor Erling Hopmark Sør-Smøla Fiskarlag 46 Bjørnar Næss Sør-Smøla Fiskarlag 47 Tor E. Kjønnø Molde 2 Molde Fiskarlag 48 Nils Fanghol 49 Ulstein og Hareid 1 Ulstein Fiskarlag 50 Vestnes og Rauma 1 Vestnes og Rauma Fiskarlag 51 Gjemnes og Tingvoll 1 Gjemnes og Tingvoll Fiskarlag 52 Ørsta og Volda 2 Ørsta og Omegn Fiskarlag 53 Vartdal Fiskarlag 54 Midsund 1 Midsund Fiskarlag 55 Aukra 1 Gossen Fiskarlag 56 Vanylven 1 Vanylven Fiskarlag 57 Syvde Fiskarlag Hakallestranda Fiskarlag Styret Styreleder 201 Lars Hopmark styremedlem 202 Leif Midtflø styremedlem 203 Andreas Leine styremedlem 204 Tormund Grimstad styremedlem 205 Ivar Gustad styremedlem 206 styremedlem 207 Administrasjon Daglig leder 208 Ole Morten Sorthe Rådgiver 209 Randi Marie Solli Rådgiver 210 Janita Arhaug Kontrollnemnda 211 Gunnar Støbakk Kontrollnemnda 212 Kolbjørn Gården Kontrollnemnda 213 Jan Arve Drabløs GJESTER Fiskeri- og kystdepartementet 101 Kjersti Vartdal Fiskeridirektoratet 102 Trond Ottemo 99

99 Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal 103 Karl Anton Lorgen Havforskningsinstituttet 104 Asgeir Aglen Stortingsrepresentant 105 Else May Botten (Ap)forfall Stortingsrepresentant 106 Rigmor A. Eide (Krf) Stortingsrepresentant 107 Elisabeth Røbekk Nørve (H) Kystvaktskvadron Sør 108 Jonny Høgset Spesielt invitert 109 Knut Arne Høyvik Spesielt invitert 110 Jakob Strand Spesielt invitert 111 Knut Arne Teistklub Norges Fiskarlag 112 Reidar Nilsen Norges Fiskarlag 113 Jan Birger Jørgensen Norges Fiskarlag 114 Ståle Hellesø Norges Fiskarlag Mannskapsseksjonen 115 Audun Stautland Norges Fiskarlag Mannskapsseksjonen 116 Harry Øvstedal Norges Fiskarlag Båteierseksjonen 117 Geir Kroknes Fiskarlaget Vest 118 Jakob Magnar Jakobsen Sogn og Fjordane Fiskarlag 119 Stig Oldeide Sogn og Fjordane Fiskarlag 120 Oddmund Kvalheim Samarbeidsrådet Nord 121 Tom Tobiassen Kystfiskargruppa 122 Hans Sande Sør-Norges Trålerlag 123 Torstein Kvalsvik Norsk Sjømannsforbund 124 Fredd Eldnor Nilsen Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag 125 Knut Støbakk Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag 126 Sveinung Flem Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag 127 Jon Grimstad Norges Råfisklag 128 Robert Hansen Norges Råfisklag 129 Hilmar Blikø Norges Råfisklag Regionkontor Kristiansund 130 Jan Erik Strøm Norges Sildesalgslag 131 Knut Torgnes Norges Sildesalgslag 132 Heine Møgster Innovasjon Norge 133 Asgeir Emdal Bud og Hustad forsikring 134 Palmer Sjåholm Møretrygd 135 Arve Barstad Møretrygd 136 Kjetil Alnes FHL 137 Jorulf Straume Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) 138 Per Mjelva Møre og Romsdal Bondelag 139 Birgit Kjerstad Kristiansund Kommune, Fiskeriutvalget 140 Kjell Terje Fevåg Sparebank 1 Nordvest 141 Johan Arnt Solli-Sæther Sikkerhetsopplæringa for fiskere 142 Jon Are Einarsen Ålesund Videregående Skole 143 Åge Birger Hofseth OK Fisk 144 Svein Johan Hansen PRESSE Sunnmørsposten FiskeribladetFiskaren Svein Aam Fridgeir Walderhaug 100

100 b) Godkjenning av innkalling Lokallagene i Averøy og Eide kommune Averøy Fiskarlag 13. oktober 2011 Vår saksbehandler: Ole Morten Sorthe Tlf: FORELØPIG INNKALLING TIL ÅRSMØTET I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG 14. OG 15. OKTOBER 2010 PÅ RICA PARKEN HOTEL, ÅLESUND Det vises til mønsterlover for fylkeslag i 4 okt.2. I henhold til vedtak fattet på årsmøte i Møre og Romsdal Fiskarlag i 2007 er representasjonen til lokallagene låst på kommunenivå, med en fast fordeling på lokallagene i kommunen. De enkelte lokallag innenfor kommunen bestemmer selv fordelingen av representanter innenfor kommunen sin tildelte representasjon. På bakgrunn av dette får lokallagene i Averøy og Eide kommune stille med 4 representanter, fordelt på følgende lokallag; Averøy Fiskarlag,,, Vi ber om at navnene på utsendinger blir meddelt oss på vedlagte skjema snarest mulig, og senest innen 20. september I denne forbindelse minner vi om at ingen kan velges som representant/ utsending til årsmøtet etter fylte 67 år. (jfr. 4 pkt. 3). Møte og innkvartering finner sted på Rica Parken Hotell, Ålesund. Årsmøtemiddagen vil bli avholdt torsdag 14. oktober Endelig saksliste vil bli sendt lokallagene og til påmeldte representanter på et senere tidspunkt. Innkalling enstemmig godkjent. 101

101 c) Forretningsorden Styret foreslår slik forretningsorden ved møtet; 1. Årsmøtets forhandlinger er offentlige i den utstrekning møtet ikke vedtar noe annet. 2. Til å lede møte velges 2 dirigenter og til å føre protokoll velges 2 sekretærer. Den innbyrdes delingen av arbeidet for dirigenter og sekretærer, ordner de selv. 3. Ingen har rett til ordet mer enn 3 ganger i samme sak. Med unntak av innledningsforedragene, er taletiden 8 minutter første gang, 5 minutter 2.gang, og 3 minutter 3. gang. Dirigenten har rett til å sette ned taletiden og sette strek nå de finner det nødvendig. Det er ikke adgang til replikk etter at strek er satt. 4. Alle forslag må være skriftlig formet og undertegnet av forslagsstilleren før de blir tatt opp til avstemming. Etter at alle framsatte forslag er opplest og strek er satt, kan ikke nye forslag settes fram, eller framsatte forslag trekkes tilbake. 5. Innbudte gjester har talerett, men ikke forslagsrett og stemmerett. 6. Alle saker avgjøres med alminnelig flertall, med mindre lagets lover ikke bestemmer no annet. Forslag som ikke oppnår halvparten av de avgitte stemmer, er forkastet. Alle delegater har stemmeplikt, unntatt ved valg. Alle valg skal skje skriftlig hvis noen forlanger det. 7. Mobiltelefoner skal være avslått under opphold i årsmøtesalen. d) Godkjenning av saksliste SAKSLISTE 1. Åpning av årsmøtet og tale av styreleder Hilsningstaler 2. Konstituering a. Opprop av utsendinger og gjester b. Godkjenning av innkalling c. Foretningsorden d. Godkjenning av saksliste e. Valg av to dirigenter f. Valg av to sekretærer g. Valg av fullmakts- og lønnsnemnd på tre medlemmer h. Valg av redaksjonsnemnd på fem medlemmer i. Valg av to utsendinger til å underskrive protokollen Enstemmig vedtatt. 102

102 3. Årsmelding for arbeidsåret 2009/ Regnskap 2009 Møre og Romsdal Fiskarlag 5. Regnskap 2009 Nordmøre Fiskarlags Hjelpekasse 6. Regnskap 2009 Romsdalsfiskernes Undsætningskasse 7. Videre strukturering i fiskeflåten fri fartøyutforming og samstrukturering på tvers av redskapsgrupper? Innleder: Jan Birger Jørgensen, Norges Fiskarlag Lars Erik Hopmark, Møre og Romsdal Fiskarlag 8. Ressurs og reguleringer av fisket i 2011 Innleder: Trond Ottemo, Fiskeridirektoratet 9. Organisasjonssaker Havforsker Asgeir Aglen, Havforskningsinstituttet Innleder: Daglig leder Ole Morten Sorthe, Møre og Romsdal Fiskarlag 10. Lønnsnemndas innstilling for Møre og Romsdal Fiskarlag 11. Tid og sted for neste årsmøte 12. Budsjett for Valg Enstemmig vedtatt. Sak e, f, g, h og i) Konstituering e) Dirigenter (2) Jan Ole Stokke Ålesund og Sula Fiskarlag Stig Jansen Hustadvika Fiskarlag f) Sekretærer Randi M. Solli Administrasjonen Janita Arhaug Administrasjonen g) Fullmakts (3) Ole Mindor Myklebust Harøy Fiskarlag og lønnsnemnd Martin Leinebø Herøy Fiskarlag Leif Steinar Alnes Giske Fiskarlag Leder Ole Mindor Myklebust 103

103 Sekretær Ole Morten Sorthe, adm. h) Redaksjonsnemnd (5) Magne Grytten Grytastranda & om. FL Paul Kåre Aandahl Averøy Fiskarlag Bjørn Giske Giske Fiskarlag Tor E. Kjønnø Sør-Smøla Fiskarlag Paul Reite Herøy Fiskarlag Leder Sekretær Paul Kåre Aandal Ole Morten Sorthe, adm. i) Underskrive protokoll (2) Terje Ekornesvåg Ålesund og Sula Fiskarlag Arild Gjøsund Giske Fiskarlag Enstemmig vedtatt. SAK 3 ÅRSMELDING FOR ARBEIDSÅRET 2009/2010 Dirigenten gikk gjennom årsmeldingen for 2009/2010 sak for sak. Arve Myklebust tok ordet til sak 4.4. Ole Mindor Myklebust til vedtak i 2008 hummerregulering. Lars E. Hopmark med svar til Myklebust. Jan B. Jørgensen med svar til Myklebust. Knut Arne Høyvik. Trond Ottemo med svar til Myklebust. Ole Mindor Myklebust replikk. Elisabeth Røbekk Nørve med svar til Høyvik. Dirigenten refererte Styrets innstilling overfor Årsmøtet på vedtak i sak 3: Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag godkjenner den fremlagte årsmelding for driftsåret 2009/2010. Enstemmig vedtatt. Møtet gikk til lunsj kl Møtet tok til etter lunsj kl Knut Støbakk, styreleder i SUROFI, ble ønsket velkommen. 104

104 SAK 8 RESSURS OG REGULERINGER AV FISKET I 2011 Saken ble innledet av Trond Ottemo, Fiskeridirektoratet og Asgeir Aglen, Havforskningsinstituttet. Ole Morten Sorthe refererte styrets forslag til vedtak: Styret innbyr årsmøtet til å fatte slikt vedtak; 1. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag tar innledningen til Trond Ottemo, Fiskeridirektoratet og Asgeir Aglen, Havforskningsinstituttet til orientering. 2. Årsmøtet konstaterer at de siste rapportene fra ICES tyder på en positiv utvikling for flere av de kommersielle bestandene som Norge er med og beskatter. Årsmøtet har som grunnsyn at vi skal ha en bærekraftig fiskeriforvaltning. Dette innebærer at forskernes råd må inngå som en bærebjelke i forhandlinger og vedtak om kvoter. 3. Årsmøtet viser til at de fleste fiskeriene nå er lukket, og at det for de fleste av fiskeriene for fartøy over 11 meter også er gitt tilbud om strukturordninger. Årsmøtet vil i den sammenheng påpeke at etter en har innført stukturordninger, og aktørene har startet å kjøpe ut kapasitet, må gruppen forbli lukket. Etter årsmøtets mening må en være svært restriktiv med å slippe nye aktører inn, det være seg rekrutteringskvoter eller flytting av skjæringsdato mm. 4. Ressursfordeling mellom flåtegruppene Årsmøtet er tilfreds med at Landsmøtet i Norges Fiskarlag klarte å skape et stort flertall for en langsiktig fordeling av ressursene mellom flåtegruppene, og at denne skal ligge fast for en periode på 8 år. Årsmøtet setter sin lit til at fiskerimyndighetene følger opp dette klare rådet, og at fordelingen mellom gruppene blir stående i avtaleperioden. 5. Fylkesbinding Årsmøtet viser til at Møre og Romsdal Fiskarlag ved flere tidligere anledninger har gått inn for at fylkesbindingene i torskesektoren oppheves, og at det dermed blir en likebehandling av torske- og sildesektoren. Sekundært at en ser flere fylker i sammenheng. 6. Havarikvoter Årsmøtet er av den klare oppfatning at praktiseringen av havarikvoteordningen ikke er i samsvar med intensjonen for ordningen. Årsmøtet mener det må tas utgangspunkt i det havarerte fartøyet, og hvordan en skal sikre at dette fartøyet blir minst mulig skadelidende på grunn av havari. Med dagens praktisering av ordningen ligger det til rette for at kvotene overføres til et annet fartøy, ikke bare det året havariet gjelder, men også påfølgende år, og at det nærmest blir en permanent ordning. Dette er en praksis som ikke er ønskelig. Om et fartøy havarerer, og det på den måten ikke har mulighet til å fiske sin garanterte kvote samme år, må det havarerte fartøyet få fiske sin garanterte kvote det påfølgende år eget fartøy. Om da kvoten ikke blir benyttet, må kvoten gå tilbake til fellesskapet. 105

105 REGULERING AV FISKET I Årsmøtet går inn for at en regulerer fiskeriene etter samme mønster som i 2010, med unntak av fiskeriene nevnt under; 8. Norsk vårgytende sild Årsmøtet viser til at mesteparten av kystgruppens gruppekvote var beregnet oppfisket den 25. februar 2010, noe som førte til at Fiskeridirektøren stoppet fisket. Overreguleringen i gruppen var på ca 28 %. Årsmøtet viser til at flåteutviklingen i kystflåten har endret seg radikalt de siste årene, og at en stadig større del av flåten nå er fartøy på meter og med en lastekapasitet på opp mot 500 m 3. Denne fartøyutviklingen må medføre at overreguleringen i gruppen må reduseres kraftig eller sågar avvikles. Etter årsmøtets mening er det bedre å starte året med en minimal overregulering, og deretter foreta en refordeling senere på året. 9. Norsk-artisk torsk Årsmøtet et tilfreds med at den norsk russiske fiskerikomisjonen fastsatte totalkvoten for 2011 til tonn, inkludert tonn norsk kysttorsk og tonn Murmansk torsk. Årsmøtet går inn for at en regulerer fisket for konvensjonelle fartøyer o/ 11 meter med fartøykvoter med en moderat overregulering på 5 %. For fartøy u/11 meter må det legges inn en betydelig høyere overregulering. 10. Kysttorsk Årsmøtet vil vise til forskernes bestandsestimat på kysttorsk, der rådet er å ta ut minst mulig kysttorsk for å få denne bestanden opp på et bærekraftig nivå snarest mulig. Dette er også svært relevant for å kunne miljøsertifisere hele den norsk-arktiske torskebestanden. Årsmøtet er tilfreds med at ICES mener at gjenoppbygningsplanen for kysttorsk er tilstrekkelig for at norsk kysttorsk skal kunne miljømerkes innen kort tid. Årsmøtet viser til at Møre og Romsdal Fiskarlag flere ganger har uttalt seg kritisk til forskningsinnsatsen på kysttorsk. Årsmøtet mener at det ikke er riktig at en forvalter alle kysttorskstammene felles. Når en etter forskernes mening mener at torskefiskeriene på Mørebanken i hovedsak foregår på kysttorsk, er det betimelig å kunne spørre hvor den fisken kommer fra? Etter årsmøtets mening er ikke denne fisken kysttorsk, men en fisk fra en vandrende bestand. Årsmøtet ønsker at en beveger seg bort fra bestandsreguleringen på kysttorsk og heller nærmer seg en artsregulering. En vil likevel presisere at visse bestander i visse områder kan ha behov for restriksjoner. Årsmøtet viser til beslutningen fra Fiskeri- og kystdepartementet der det er vedtatt å regulere fisket etter torsk, hyse og sei likt nord for 62⁰N med felles minstemål på torsk, hyse og sei, ved at minstemålet for hyse økes fra dagens 31 cm til 44 cm, og torsk fra dagens 40 cm til 47 cm, i området 62⁰N til 64⁰N. Årsmøtet kan godta minstemåløkningen på torsk, men mener minstemåløkningen på hyse ikke er forsvarlig å gjennomføre. I den sammenheng vil årsmøtet vise til at hysen generelt er mindre i dette området og at minstemåløkningen vil 106

106 medføre at det blir umulig å gjennomføre et hysefiskeri både med trål og konvensjonelle redskaper. Når det gjelder reguleringen av fiske etter torsk i Borgundfjorden og Hessafjorden vil årsmøtet vise til at de restriksjoner som er blitt innført de siste årene for å verne kysttorsken slår urimelig ut for yrkesfiskerne. Vernetiltakene har medført til at Borgundfjordfisket så godt som er avviklet. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag krever at det må tillates et begrenset fiske etter torsk også i Borgundfjorden. Årsmøtet viser videre til at høsting av tare påvirker kysttorskbestanden og mener at høstningsfeltene må halveres, og at taretrålerne må bli sporet. 11. Vassild Årsmøtet finner det uakseptabelt at de fartøyene som fisker vassild har fått avgrenset store områder fra å utøve fisket. Årsmøtet mener at det ikke er akseptabelt at forbudet mot å fiske vassild i visse områder er regulert i forskrifter som regulerer fisket etter uer. Årsmøtet mener at kvoten for 2011 må settes på minimum tonn, at fisket reguleres med like maksimalkvoter, og at fisket åpnes den 1. januar. Årsmøtet viser til at det er et betydelig innslag av strømsild, som er en egen art, og ikke må avregnes i totalkvoten av vassild. Vassild sør og nord for 62⁰N må reguleres som egne bestander. Årsmøtet vil påpeke at forskningsinnsatsen på arten må intensiveres. 12. Kvalfangst/ selfangst Årsmøtet viser til at lagets årsmøte hvert år reiser et begrunnet krav om at myndighetene må legge forholdene til rette slik at kval- og selfangstnæringen blir opprettholdt. Dette både sett i sammenheng med miljømessige forhold i havet, og at det også kan opprettholdes et nødvendig miljø/kompetanse i fangstnæringen. Situasjonen har nå utviklet seg dit hen at selen og kvalen gjør større innhogg i havets ulike ressurser enn fiskerne gis mulighet å fangste. Spesielt på bakgrunn av problematikken rundt vern av kysttorsk er det viktig at myndighetene setter inn tiltak. Årsmøtet mener at det også må være grunnlag til å kunne starte fangst på andre kvalarter. Årsmøtet mener at kvalfangsten må reguleres med kun én fangstsone. Årsmøtet viser til at regjeringen har uttalt at det er ønskelig å styrke selfangstnæringen. I sjøpattedyrmeldingen uttalte man at næringen skulle styrkes og bli i stand til å ta den tildelte kvoten. Årsmøtet forventer at dette følges opp når det gjelder bevilgninger. 13. Blåkveite Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til at årets fiske etter blåkveite hadde en altfor høy overregulering for kystflåten. Dirigenten ga ordet fritt til debatt. Følgende hadde ordet i saken: Terje Blomvik Reidar Nilsen 107

107 Kaffepause kl Kurt Ellingvåg fremmet følgende forslag (nytt punkt 14): REGULERING AV SEI Møre og Romsdal Fiskarlag viser til at den totale seikvoten de seneste årene ikke har blitt oppfisket, samtidig som det er flåtegrupper innenfor seifisket som tidlig på året er ferdig med sin gruppekvote. Vi er opptatt av å få etablert et reguleringsopplegg som gjør det mulig for kystflåten totalt sett å fiske sin kvote. Erfaringene fra det konvensjonelle seifisket tilsier at dette fisket bør være fritt fra starten av året. Innenfor kystgruppen er seinotflåten i posisjon til å fiske mer sei. Vi mener derfor at myndighetene må vise den nødvendige fleksibilitet mellom gruppene innenfor kyst, slik at andelen til kyst kan bli oppfisket. Kurt Ellingvåg. Tor Erling Hopmark fremmet forslag fra Smøla Fiskarlag og Aure og Tustna Fiskarlag(nytt punkt 15-1): MAKRELL Tilgjengeligheten av makrell i norske farvann har gjort det svært vanskelig for de minste fartøyene i notflåten å ta sin tildelte fartøykvote, spesielt etter at fisken har fulgt et vandringsmønster langt til havs. Også fangstmulighetene for trålflåten har gjort at ingen har tatt sin kvote i NØS til nå. Årsmøtet ber Møre og Romsdal Fiskarlag om at det arbeides for at det enkelte fartøy som har blitt skadelidende får overført sin fartøykvote til neste år. Det er svært viktig at et eventuelt restkvantum pr blir holdt innenfor de enkelte fartøygruppene. Paul Kåre Aandahl Arve Myklebust med forslag til tillegg til pkt. 11: Smøla Fiskarlag Aure og Tustna Fiskarlag Tor Erling Hopmark Etter fyrste avsnitt: Fartøykvoten bør settes så høyt at en oppnår minst mulig grad av refordeling. Periodiseringen av fisket kan da også fjernest. Dette for at fartøyene kan planlegge fisket på en best mulig måte. Arve Myklebust 14/ Martin Leinebø med forslag (nytt punkt 15-2): MAKRELL På grunn av at makrellen har vandra tidlig vestover dei siste åra så vil årsmøtet øke overregulering i krok og garn gruppen til ca 50%. Samtidig ønsker vi at årets gjenstående kvantum blir overført til neste års kvote. Martin Leinebø 108

108 Lars E. Hopmark Svein Johan Hansen, OK Fisk etteranmeldt. Ankom kl Innlederne i saka, Trond Ottemo og Asgeir Aglen fikk ordet til oppsummering. De måtte dra før saken var ferdig pga fly. Jan Arve Drabløs Ole Mindor Myklebust Jan Birger Jørgensen Jacob Strand Elisabeth Røbekk Nørve Arve Myklebust, 2. gang Dirigenten foretok avstemmingen punkt for punkt: Punktene 1 10: Punkt 11: Punktene 12 13: Nytt punkt 14: Nytt punkt 15: Tillegg punkt 15: Styrets forslag enstemmig vedtatt. 1. avsnitt vedtatt mot 1 stemme. Nytt 2. avsnitt etter 1. avsnitt i pkt. 11 fra Arve Myklebust vedtatt mot 4 stemmer. Nytt 3. avsnitt, styrets 2. avsnitt enstemmig vedtatt. Styrets forslag enstemmig vedtatt. fra Kurt Ellingvåg enstemmig vedtatt. fra Smøla Fiskarlag og Aure og Tustna Fiskarlag enstemmig vedtatt. fra Martin Leinebø enstemmig vedtatt. SAK 7 VIDERE STRUKTURERING I FISKEFLÅTEN FRI FARTØYUTFORMING OG SAMSTRUKTURERING PÅ TVERS AV REDSKAPSGRUPPER? Saken ble innledet av Jan Birger Jørgensen og Lars E. Hopmark. Møtet slutt 1. dag kl Møtet tok til 2. dag kl Dirigenten foreslo for årsmøtet at protokollen ble gjennomgått av møtelederne, sekretærene og de som skal skrive under protokollen etter møtets slutt. Det ble enstemmig godkjent. Ole Morten Sorthe refererte styrets forslag til vedtak i sak 7: 109

109 Styret innbyr årsmøtet til å fatte slikt vedtak; 1. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag tar innledningen til assisterende generalsekretær i Norges Fiskarlag Jan Birger Jørgensen, og styreleder i Møre og Romsdal Fiskarlag Lars E. Hopmark, til orientering. Økonomiske rammebetingelser 2. Årsmøtet mener at det må være en målsetning at fiskerinæringen skal kunne oppnå en tilfredsstillende lønnsomhet og at en kan høste ressursene på en bærekraftig måte. For at fiskerinæringen skal fremstå som en attraktiv næring og dermed være med å sikre verdifulle valutainntekter til Norge, er det viktig at en legger til rette for at fiskeflåten får en tilfredsstillende lønnsomhet. I den sammenheng forventer årsmøtet at fiskerinæringen skal gis samme økonomiske rammebetingelser som annen maritim næring. Årsmøtet forventer at økt strukturering ikke fører til en svekkelse av deltakerloven, og at fiskeflåten også i fremtiden skal være eid av aktive fiskere. I så måte mener årsmøtet det må legges opp til strukturordninger i fiskeflåten som tilfredsstiller flåtens ønsker og behov. Videre strukturering i fiskeflåten 3. Møre og Romsdal Fiskarlag skal ivareta både fartøyeiere og mannskap og må derfor balansere disse interessene, som ikke alltid er sammenfallende i fiskeflåten. Årsmøtet konstaterer at det er ulikt syn mellom fartøyeiere og mannskap om behovet for å øke dagens kvotetak. Meningsforskjellende er spesielt fremtredende i deler av havfiskeflåten. 4. Årsmøtet mener at lønnsomheten i store deler av havfiskeflåten er såpass tilfredsstillende at dette alene ikke skal være argument for ytterligere heving av kvotetakene. Tall fra Budsjettnemnda dokumenterer ikke noen spesiell bedre lønnsomhet i de rederier som har benyttet strukturordningen fullt ut, i forhold til de fartøy/rederier som har en lavere utnyttelse. Etter årsmøtets mening har mye ut av det forbedrede driftsresultatet blitt spist opp av vesentlig høyere finanskostnader, og mange av rederiene har høy gjeldsgrad. Stabilitet i strukturordningene 5. Årsmøtet er av den klare oppfatning av at det er meget viktig å ha stabilitet i strukturordningene. Etter at en har fastsatt rammene må disse ligge fast i en tid. Dette må gjelde for både næringen og forvaltningen. En har opplevd for ofte at aktører i næringen starter arbeidet med å endre vesentlige faktorer i ordningene, slik som f. eks kvotetak, rett etter at beslutningen i forvaltningen er fattet. Etter årsmøtets mening er dette uheldig. Årsmøtet vil derfor tilrå at en i forskriftene for strukturordningene fastsetter evalueringsdatoer for å gjennomgå ordningen. På en slik måte får en nødvendig stabilitet i strukturordningene. Kvotetak 6. Årsmøtet ser at det i enkelte grupper er gode argumenter for at en må heve kvotetaket noe. På den andre siden er det også mange gode argumenter for å stå fast på dagens kvotetak. Etter årsmøtets oppfatning foregår mye av diskusjonen omkring endringer i 110

110 strukturordningene i redernes organisasjoner slik som Fiskebåtredernes Forbund og Sør- Norges Trålerlag. Her blir naturligvis redernes interesser mest ivaretatt. Møre og Romsdal Fiskarlag må, og skal, ivareta både fartøyeiere og mannskap, og årsmøtet mener derfor etter en helhetsvurdering at gjeldene kvotetak i havfiskeflåten må bli stående på dagens nivå, inntil saken er grundig organisasjonmessig forankret. Dette ikke minst på grunn av at årsmøtet ser behovet for å opprettholde miljøene m.h.p. kompetanse og leverandørindustrien. For kystflåten støtter årsmøtet opp om landsstyrets vedtak om at en ønsker et kvotetak for alle kystfartøy på 3 + 3, men når det gjelder kystflåten under 11 meter skulle årsmøtet ønsket en mer forsiktig strukturering. Fri fartøyutforming 7. Årsmøtet viser til at store deler av fiskeflåten har fått opphevet lasteroms- og lengdebegrensningene de siste årene. Sist nå i kystflåten der en opphevet 28 meters grensen og innførte en grense på 500 m 3. Årsmøtet er av den prinsipielle mening at det må være opp til det enkelte fartøy(eier) å utforme sitt driftsmiddel. Imidlertid ser årsmøtet noen betenkeligheter med fri fartøyutforming. Historien har vist at de som har fått anledning til å bygge seg større fartøy, etter hvert krever å få strukturert inn flere kvoter på fartøyet for å styrke driftsgrunnlaget. Dette er en utvikling som årsmøtet ikke liker. I denne sammenheng viser årsmøtet til at Landsstyret, med et stort mindretall, har besluttet at lasteromsbegrensningen økes til 4000 m 3 i ringnot. Denne begrensningen må omfatte alle rom som egner seg for føring av fangst (rsw-tanker og fryserom mv), bortsett fra melrom som bes holdt utenfor begrensningen, og at pelagiske trålere bør ha samme lasteromsbegrensninger som ringnotflåten. Årsmøtet viser til at medlemslagene i Norges Fiskarlag er delte i dette synet, og at Møre og Romsdal Fiskarlag sitt styrevedtak ikke har fått gjennomslag. Styret mener at utvidelsen i tillatte lasteromsvolum vil forsterke kravet om økning i kvotetaket for ringnotfartøy. Årsmøtet vil til slutt påpeke at utfallet i denne saken vil kunne blitt annerledes om Landsstyret var fulltallig. Slike prinsipielle vedtak bør ha en større grad av enighet, og årsmøtet ber derfor om at Landsstyret tar opp igjen saken. Fritt redskapsvalg 8. Årsmøtet er prinsipielt enig i at en må ha et friere valg av redskap i de fiskeriene som ikke er overregulert. I så måte mener årsmøtet at en kan ha fritt redskapsvalg i forholdet mellom ringnot og pelagisk trål. Når det gjelder fartøy som fisker med konvensjonelle redskaper er årsmøtet skeptisk til at disse fartøyene skal kunne benytte andre redskaper. Strukturering på tvers av redskapsgrupper 9. Årsmøtet viser til at det har vært en oppmykning av begrensningen mellom torsketrål og seitrål, ved at det nå er en viss mulighet til samstrukturering i disse gruppene. I dette tilfellet var det særskilte grunner som lå til grunn for forslaget, og årsmøtet støtter denne beslutningen. I fiskeridebatten har det den siste tiden vært fremmet flere tanker om strukturering på tvers av redskapsgruppene, og debatten har først og fremst dreid seg om pelagisk trål og ringnotgruppen. Årsmøtet ønsker ikke en slik utvikling, og går i mot en slik samstrukturering. 111

111 Dirigenten ga ordet fritt. Følgende hadde ordet: Kjersti Vartdal, Fiskeri- og kystdepartementet til svar på spørsmål i sak 8. Leif Steinar Alnes fremmet et tilleggsforslag til sak 6: Forslag til vedtak: 6 For den konvensjonelle flåten over 28 mener årsmøtet at kvotetaket når det gjelder torsk og hyse økes fra 3 til 4 fartøykvoter. Leif S. Alnes Arve Myklebust Knut Støbakk Knut Arne Høyvik Fredd Nilsen Ole Mindor Myklebust Tormund Grimstad Jan Birger Jørgensen, innleder i saken, fikk ordet til oppsummering. Lars E. Hopmark, også til oppsummering. Dirigenten foretok avstemmingen punkt for punkt: Punktene 1 5 Enstemmig vedtatt. Punkt 6, 1. og 2. avsnitt Vedtatt mot 2 stemmer. Punkt 6, nytt 3. avsnitt fra Leif Steinar Alnes Vedtatt mot 9 stemmer. Punkt 6, siste avsnitt Vedtatt mot 1 stemme. Punkt 7 9 Vedtatt mot 2 stemmer. SAK 9 ORGANISASJONSSAKER Ole Morten Sorthe innledet i saken. Janita Arhaug refererte styrets forslag til vedtak. Styret innbyr årsmøtet til å fatte slikt vedtak; 1. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag tar innledningen til daglig leder Ole Morten Sorthe til orientering. 112

112 Lokallagene 2. Årsmøtet viser til at flere lokallag i Møre og Romsdal Fiskarlag har slått seg sammen til større lag innenfor, eller på tvers av, kommunegrenser. Målet har vært å få større og slagkraftige lokallag med et effektivt lokalt styre. Årsmøtet er kjent med at det fortsatt er flere lokallag som ønsker å slå seg sammen med nabolag, men at dette av ulike grunner ikke har latt seg gjennomføre. Noen lokallag ønsker å slå seg sammen med andre lag for å skape økt aktivitet. Noen lag ønsker å slå seg sammen med andre lag fordi de består hovedsaklig av eldre medlemmer. Andre lokallag, selv om de har meget få medlemmer, har ikke noe ønske om å slå seg sammen med andre lokallag. 3. Årsmøtet konstaterer at sammenslåingene til store lokallag ikke bare har ført goder med seg. Mange, kanskje spesielt de eldste medlemmene, deltar ikke i møtene lenger. Vi opplever at de store sammenslåtte lagene ikke får med seg flere medlemmer i sine møter og aktiviteter enn de enkelte lokallag fikk i sine respektive lokallag før sammenslåingene. Dermed blir det enda mer arbeidsbyrde og ansvar på de få som stiller opp, samtidig som en anselig mengde kunnskap og erfaring, som de uteblitte medlemmene besitter, ikke blir med i beslutningsprosessene. Dette er svært beklagelig. Årsmøtet anmoder både disse store lokallagene og øvrige lag om å stå på for å få større oppslutning rundt høringssaker, møter og øvrige aktiviteter. 4. Årsmøtet konstaterer at fiskerne opplever et økende antall arealkonflikter, både på fiskefeltene, i kystsonen og i havneregionen i de enkelte kommuner. Det er viktig at lokallagene gir sin uttalelse i disse sakene for å holde skadeomfanget for fiskerne på et minimumsnivå. Tidvis er det vanskelig for representantene i lokallagene å holde seg à jour med de stadig økende antall høringer, forespørsler og varsler o.l som foreligger. Grunnen til dette er at lokallagenes representanter ikke alltid er tilgjengelig til å motta og håndtere nødvendig informasjon, men også at sakene ofte blir for mange og omfattende, og høringsfristene er korte. Årsmøtet finner det sterkt ønskelig at administrasjonen i Norges Fiskarlag utformer et kort sammendrag ved utsendelse av de mer komplekse høringssakene, samt en oversikt over hvilke problemstillinger lokallagene bør ta stilling til. Fylkeslaga/medlemslaga 5. Det er viktig for lokallagene å ha et fylkeslag hvor en kan fremme sine saker for å vinne tyngde, både inn mot Norges Fiskarlag og inn mot statsforvaltningen. I Møre og Romsdal Fiskarlag er de aller fleste fartøygrupper og redskapsgrupper representert, og fylkeslaget kan dermed uttale seg både balansert og reflektert i de fleste sammenhenger. Årsmøtet viser til at administrasjonen i Møre og Romsdal Fiskarlag etterlyser mer aktive lokallag. Årsmøtet henstiller både lokallagene og enkeltmedlemmer til aktivt å nytte fylkeslaget til å fremme sine saker og komme med tilbakemeldinger og innspill til de høringssaker som til enhver tid foreligger. 113

113 6. Årsmøtet er meget fornøyd med at Møre og Romsdal Fiskarlag har tradisjon for å ligge i front når det gjelder å benytte seg av moderne teknologi for å informere medlemmene. Årsmøtet vil i så henseende trekke frem at Møre og Romsdal Fiskarlag, i tillegg til egen hjemmeside, og utsendelse av informasjon til påmeldte medlemmer via SMS, nå også har styrket informasjonstjenesten ved å opprette egen profil for laget på Facebook. Styrende organer i Møre og Romsdal Fiskarlag - organisasjonsutvalg 7. Årsmøtet viser til at styret i Møre og Romsdal Fiskarlag i høy grad består av båteiere fra de enkelte fartøygrupper. Årsmøtet mener at en i sterkere grad bør inkludere mannskapsmedlemmer i lagets styre, og mener en må utrede om en skal endre styrets sammensetning for å gi plass til et styremedlem som representer mannskapet. 8. Rekruttering av yngre medlemmer i lagets arbeid Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag ønsker i større grad å inkludere yngre fiskere i lagets arbeid, også i lagets høyeste organ årsmøtet. Årsmøte vil oppfordre lokallagene om å gjøre en ekstra innsats for å verve unge fiskere. Årsmøtet mener også en må utrede om en skal endre (utvide) styrets sammensetning på 7 medlemmer, ved å forbeholde en plass (ekstra) som styremedlem for medlemmer under 25 år. 9. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag har nå i flere år hatt ungdomsrepresentanter under 25 år som gjester på årsmøtet. Disse ungdomsrepresentantene har hatt talerett, men ikke stemmerett. Årsmøtet tilrår at representantskapet utvides til å innbefatte inntil 5 stemmeberettige ungdomsrepresentanter i tillegg til Årsmøtets øvrige 57 representanter. Organisasjonsutvalg 10. Årsmøtet pålegger styret å sette ned et organisasjonsutvalg som får i mandat å se nærmere på sammensetningen og størrelsen på lagets styrende organer, herunder spesielt å se på inkludering av mannskap og unge medlemmer i styrende organer. Årsmøtet legger til grunn at saken må underlegges en grundig organisatorisk behandling i lokallagene og realitetsbehandles på Møre og Romsdal Fiskarlags årsmøte i Landsstyret i Norges Fiskarlag 11. Årsmøtet er kjent med at Landsstyret i Norges Fiskarlag bare har to personlige varamedlemmer til hvert enkelt medlem, og at rekken til Møre og Romsdal Fiskarlag ved flere anledninger har stått tom på grunn av at våre landsstyremedlemmer har vært opptatt på fiske. Årsmøtet ser det som positivt at flest mulig av Landsstyrets medlemmer er aktive fiskere, men finner det beklagelig at dette kan medføre at vårt lag noen ganger ikke er representert i Landsstyret. Årsmøtet mener det er uheldig at en stor del av landsstyret består av ikke aktive fiskere, noe som svekker landsstyret. For å sikre at en skal ha en bedre mulighet til å kunne være representert i Landsstyrets møter foreslår Årsmøtet at en enten utvider varamannsrekka med ett medlem (3 varamenn), 114

114 og/eller at en i tillegg gir styret i medlemslaget anledning til å foreta en suppleringsoppnevning. Mønsterlover for lokale fiskarlag 12. Årsmøtet viser til at mange av lokallagene har problemer med å få tilstrekkelig med medlemmer til å ta på seg tillitsverv i lokallagene. Grunnene er sikkert mange og sammensatte. En av grunnene er det faktum at noen lokallag har en høy gjennomsnittsalder på sine medlemmer og at en dermed har problemer med å kunne stille et vedtaksfør styre etter Norges Fiskarlags Mønsterlover for lokale fiskarlag. Årsmøtet mener at mange pensjonerte fiskere er en viktig ressurs i de enkelte lokalsamfunn, og at det derfor er ønskelig å vurdere hensiktsmessigheten av å videreføre aldersgrensen på 70 år som per i dag er satt som en øvre aldersgrense for å kunne være valgbar til verv i lokale fiskarlag. Norges Fiskarlags mønsterlover setter krav om at et lokallag skal ha et styre på minst 4 aktive medlemmer. Etter årsmøtets mening kan dette for mange lag være et uoppnåelig krav, og kan føre til at laget ikke klarer å stable på beina et styre. Årsmøtet mener at det i flere tilfeller bør være grunnlag for å få drifte et lokallag med færre styremedlemmer. Årsmøtet vil tilrå at Norges Fiskarlag setter ned et bredt sammensatt utvalg som får i mandat å gjennomgå mønsterlovene og fremme forslag til endringer. Årsmøtet mener en spesielt bør vurdere 70 års grensen og minimumsstørrelse på styrene i lokallagene. Helse, miljø og sikkerhet 13. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag er opptatt av at våre medlemmer skal ha en trygg og god arbeidsplass. Det er svært beklagelig at fiskeryrket per i dag har status som et av farligste yrkene man kan ha. 14. Årsmøtet er meget positiv til web-portalen som nylig ble opprettet av Sjøfartsdirektoratets avdeling for fiskefartøy, og er et resultat av et samarbeid mellom Sjøfartsdirektoratet og en rekke fiskerirelaterte samarbeidspartnere, blant annet Norges Fiskarlag. Her vil fiskerne enkelt finne viktig informasjon knyttet til regelverk, sjekklister, ulykkesforebyggende arbeid ombord og annen viktig sikkerhetsrelatert informasjon. Årsmøtet anbefaler våre medlemmer til å benytte aktivt for lettere å holde seg oppdatert på viktig sikkerhetsinformasjon og regelverk, og på den måten forebygge ulykker i flåten. 15. Årsmøtet ønsker et sterkere engasjement både fra fiskerne selv, og fra organisasjonsapparatet i Norges Fiskarlag, for å redusere antall ulykker i fiskeryrket. Mange fiskere besitter kunnskap som kan redde andres liv. Det er viktig at fiskerne aktivt deler sine erfaringer og tips om praktiske grep som kan gjøres for å bedre sikkerhetstiltakene om bord. Norges Fiskarlag må fortsette å ta initiativ til å dra i gang omfattende prosjekter med formål å øke kunnskapen om ulykkes- og skadeårsaker som grunnlag for tiltak som kan bedre sikkerheten. 16. Årsmøtet er sterkt misfornøyd med at det nå ligger an til at regjeringen velger å anskaffe nye redningshelikopter som ikke tilfredsstiller de krav som Fostervollutvalget og 115

115 Helikopterfaglig Forum har definert. Etter årsmøtets mening er det svært beklagelig at denne saken på nytt ser ut til å gå i feil retning ved at en anskaffer nye helikopter som ikke tilfredsstiller fiskernes behov. Årsmøtet er av den mening at fiskeri- og sjøfartsnasjonen Norge må se seg råd til å ha en god redningshelikoptertjeneste, med moderne og godt utstyrte helikoptere som har kort uttrykningstid. Årsmøtet viser i denne sammenheng til Stortingets behandling av NOU 1997:3 Fostervollutvalget, der Stortinget i 2002 satte klare krav til et fremtidig redningshelikopter og hvordan disse skulle opereres. Årsmøtet kan ikke godta at en firer på krav til kapasitet og rekkevidde på de nye redningshelikopterene, og at en anskaffer helikopter som ikke kommer fiskerne til unnsetning. Årsmøtet forventer at Stortingets vedtak fortsatt står ved lag og at regjeringen følger opp disse påleggene. 17. Årsmøtet er tilfreds med at Møre og Romsdal Fiskarlag har satt på dagsorden problematikken rundt det faktum at også fiskeflåten, i likhet med andre næringer, har problemer med rus på arbeidsplassen. Årsmøtet viser i denne sammenheng til det prosjektet som Møre og Romsdal Fiskarlag gjennomfører i 2010, ved avholdelse av en nasjonal konferanse Rus om bord?, samt kurs og påfølgende utarbeidelse av informasjonsmateriale. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag mener rusmisbruk om bord i fiskefartøy angår hele fiskeflåten, og bør derfor være en sak for Norges Fiskarlag. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag ber landsstyret i Norges Fiskarlag gripe fatt i de signaler som kom fram på konferansen og føre dette arbeidet videre på et nasjonalt nivå. 18. Redningsselskapets skøyter og beredskap er svært viktig for fiskerne. I mange tilfeller er tilstedeværelse av en redningsskøyte avgjørende for at fiskerne skal kunne utøve sitt yrke. Årsmøtet mener at det er viktig å støtte opp om Redningsselskapets virksomhet og mener prinsipielt at hovedfinansieringen må komme over statlige bevilgninger. 19. Årsmøtet er meget tilfreds med at det har kommet på plass prosedyreendringer i regelverket for Søk etter antatt omkomne. At en heving kan komme raskt i gang er viktig både for de pårørende, og for å finne årsaken til forlisene. Ansvarshavende politidistrikt har nå fått på plass en oversikt over godkjente aktører som kan foreta hevinger, noe som gjør det mulig å handle raskere ved unntakstilfeller, noe som et forlis med mulig omkomne er. Denne lovendringen er noe Møre og Romsdal Fiskarlag har påpekt og ønsket siden Dirigenten åpnet for debatt. Følgende hadde ordet i saken: Hans Sande Knut Arne Teistklubb Karl Anton Lorgen Tormund Grimstad søkte permisjon fra kl 11.00: Søknad om permisjon frå årsmøtet Tormund Grimstad ønskar permisjon fra kl 11.00, fredag 15/10. Tormund Grimstad 116

116 Permisjonen innvilget. Følgende hadde ordet videre i saken: Terje Blomvik Jan Arve Drabløs Jan Birger Jørgensen Fredd Nilsen Ole Mindor Myklebust Ole Morten Sorte fikk ordet til oppsummering. Dirigenten tok hele vedtaket til avstemming under ett. Vedtak i sak 9 enstemmig vedtatt. SAK 4 REGNSKAP 2009 MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG Ole Morten Sorthe gikk gjennom regnskapet med noter for Møre og Romsdal Fiskarlag for 2009, og refererte revisors beretning som var ren. Kontrollnemndas leder Gunnar Støbakk refererte melding fra kontrollnemnda: Til Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag. Melding frå kontrollnemnda. Kontrollnemnda avholdt møte på lagets kontor onsdag 6. oktober Årsregnskapet for Møre og Romsdal Fiskarlag ble gjennomgått av Daglig leder og Revisor. Spørsmål til Årsregnskapet ble besvart. Revisjonsberetning for regnskapsåret ble gjennomgått av Revisor. Rekneskap og Årsberetning for Romsdalsfiskernes Undsætningskasse ble framlagt og gjennomgått, samt Revisjonsberetning. Årsregnskapet for Nordmøre Fiskarlags Hjelpekasse ble framlagt og gjennomgått. Vi viser til Revisjonsberetninger og meiner at dei framlagte resultatregnskap og balanser for Møre og Romsdal Fiskarlag og Romsdalsfiskernes Undsætningskasse, samt Nordmøre Fiskarlags Hjelpekasse kan godkjennes. Daglig leder ga en generell gjennomgang av drifta i laget, og spørsmål frå kontrollnemnda ble besvart. Formannen i kontrollnemnda har hatt samtale med formannen i laget via telefon. Kontrollnemnda har ingen vesentlige merknader til drifta av laget. Gunnar Støbakk/s Kolbjørn Gården/s Jan-Arve Drabløs/s 117

117 Gunnar Støbakk stilte spørsmål om hvorfor det ikke var utarbeidet budsjett for Lars E. Hopmark med svar til Gunnar Støbakk. Styrets innstilling overfor Årsmøtet på vedtak i sak 4 ble referert av dirigenten: Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag godkjenner det fremlagte regnskap som Møre og Romsdal Fiskarlags regnskap for Enstemmig vedtatt. SAK 5 REGNSKAP 2009 NORDMØRE FISKARLAGS HJELPEKASSE Ole Morten Sorthe gikk gjennom regnskap og noter, refererte revisors beretning som var ren. Styrets innstilling overfor Årsmøtet på vedtak i sak 5 ble referert av dirigenten: Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag godkjenner det fremlagte regnskap som Nordmøre Fiskarlags Hjelpekasses regnskap for Årsmøtet beslutter å skifte navn på hjelpekassen til Nordmørsfiskernes Hjelpekasse Enstemmig vedtatt. SAK 6 REGNSKAP 2009 ROMSDALSFISKERNES UNDSÆTNINGSKASSE Ole Morten Sorthe orienterte i saken og gikk gjennom regnskap og revisors beretning som var ren. Ole Mindor Myklebust fremmet forslag om å slå sammen de ulike hjelpekassene: Årsmøtet viser til at det er fleire hjelpekasser/fond i lagets områd. Disse er små kvar for seg. Men samen har dei en hensikt for fiskerne og deira familier. Årsmøtet vil henstille til at det blir tatt initiativ til å slå dei sammen visst mulig. Ole Mindor Myklebust Styrets innstilling overfor Årsmøtet på vedtak i sak 6 ble referert av dirigenten: Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag tar det fremlagte regnskapet til Romsdalsfiskernes Undsætningskasse for året 2009 til orientering. Enstemmig vedtatt. 118

118 Dirigenten ga ordet fritt til Ole Mindor Myklebust s forslag. Paul Kåre Aandahl Ole Mindor Myklebust, replikk Robert Hansen Fredd Nilsen Ole Morten Sorthe Robert Hansen 2. gang Ole Mindor Myklebust 3. gang Dirigenten tok Ole Mindor Myklebust s forslag opp til avstemming. Vedtatt mot 7 stemmer SAK 10 LØNNSNEMNDAS INNSTILLING FOR MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG Ole Mindor Myklebust refererte innstillingen: 1. Godtgjørelsen under omhandler Møre og Romsdal Fiskarlag og underliggende grupper og utvalg. 2. Diettgodtgjørelsen og overnattingsutgifter utbetales i samsvar med de til enhver tid gjeldende bestemmelser i Statens regulativ. Kilometersats for egen bil p.t kr 3,65 pr km. Daggodtgjørelsen for 2011 fastsettes til kr 1.100,- Reiseutgifter dekkes etter legitimerte utgifter. 3. Møre og Romsdal Fiskarlag dekker utgifter forbundet med reisekostnader og full pensjon på hotellet i forbindelse med årsmøtet. Reisen dekkes etter regning (eventuell nødvendig benyttelse av bil dekkes kilometergodtgjørelse etter statens satser). Kr 400,- til dekning av eventuelle andre utgifter i forbindelse med møtet. 4. Godtgjørelse til styret for 2010 Formann: kr ,- Nestformann: kr ,- Styremedlemmer: kr ,- Telefongodtgjørelse formann: kr 6.000,- Godtgjørelse til kontrollnemndas medlemmer settes til kr 1.000,- for år Dirigenter og sekretærer under årsmøtet tilstås hver en godtgjørelse på kr 1.000,- Ålesund den 15. oktober 2010 Ole Mindor Myklebust/s Martin Leinebø/s Leif S. Alnes/s 119

119 Dirigenten tok hele innstillingen til avstemming. Enstemmig vedtatt. SAK 11 TID OG STED FOR NESTE ÅRSMØTE Dirigenten refererte styrets forslag til vedtak: Styret innbyr årsmøtet til å fatte slikt vedtak; Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag gir styret fullmakt til å fastsette sted og tid for årsmøtet i Dirigenten ga ordet fritt. Følgende hadde ordet: Arve Myklebust Dirigenten refererte styrets forslag til vedtak. Enstemmig vedtatt. Ole Mindor Myklebust søkte permisjon fra kl Grunnet reise søkes det om permisjon fra møtet frå kl Ole Mindor Myklebust Enstemmig vedtatt. SAK 12 BUDSJETT FOR 2011 Daglig leder Ole Morten Sorthe redegjorde for styrets forslag til vedtak. Styret innbyr årsmøtet til å fatte slikt vedtak; Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag gir styret i Møre og Romsdal Fiskarlag fullmakt til å utarbeide budsjett for Dirigenten ga ordet fritt. Gunnar Støbakk Dirigenten refererte styrets forslag til vedtak. Enstemmig vedtatt. 120

120 SAK 13 VALG Valgnemndas leder Arve Myklebust ønsket følgende protokolltilførsel: Valgnemndas leder informerte om Nordmøre notfiskarlag og Sunnmøre Notfiskarlag sin repr. i styret. Notfiskarlaga var ikkje utfordra til å kome med innstilling til notfiskarrepr. i styret i staden for Ivar Gustad. Valgnemnda har vurdert det slik at denne repr. si innstilling vart teken i vare gjennom kystnot sin repr. i valgnemnda. Arve Myklebust gikk gjennom valgnemndas innstilling. Valgnemnda legger fram følgende innstilling: Styret Valgnemndas innstilling Styremedlem: Lars Erik Hopmark, 6570 Smøla Ikke på valg Vara: Roger Hammerø, 6400 Molde Bjørn Thomassen, 6515 Kristiansund Vara: Bjørn Thomassen, 6515 Kristiansund Arve Flø, 6689 Aure Styremedlem: Per Jan Kvalsvik, 6094 Leinøy Ikke på valg Vara: Torkil Hopmark, 6570 Smøla Ikke på valg Vara: Terje Fagervoll, 6007 Ålesund Ikke på valg Styremedlem: Leif Midtflø, 6065 Ulsteinvik Ikke på valg Vara: Martin Leinebø, 6094 Leinøy Ikke på valg Vara: Svein Tore Sætre, 6082 Gursken Ikke på valg Styremedlem: Andreas Leine, 6094 Leinøy Gjenvalgt Vara: John A. Eivindsen, 6487 Harøy Jan Arve Drabløs, 6098 Nerlandsøy Vara: Lars Erik Halvorsen, 6539 Averøy Gjenvalgt Styremedlem: Ivar Gustad, 6530 Averøy John Bjørnholm, 6690 Aure Vara: Øivind Stokke, 6057 Ellingsøy Gjenvalgt Vara: Ronny Groven, 6447 Elnesvågen Gjenvalgt 121

121 Styremedlem: Tormund Grimstad, 6050 Valderøya Gjenvalgt Vara: Stian Magne Teistklubb, 6494 Vevang Gjenvalgt Vara: Bjørn Giske, 6052 Giske Gjenvalgt Styremedlem: Leif Egil Grytten, 6265 Vatne Gjenvalgt Vara: Lars Harald Nyvoll, 6055 Godøy Gjenvalgt Vara: Øyvind Uran, 6530 Averøy Gjenvalgt Leder: Nestleder: Lars Erik Hopmark Per Jan Kvalsvik Kontrollnemnd (alle på valg i 2010) Medlem: Gunnar Støbakk, 6055 Godøy Kurt Skjong, 6050 Valderøya Medlem: Kolbjørn Gården, 6530 Averøy Gjenvalgt Medlem: Kåre Hoksnes, 6480 Aukra Svein T. Pedersen, 6443 Tornes Medlem: ny Knut Støbakk, 6040 Vigra Vara: Jan Arve Drabløs, 6098 Nerlandsøy Bjørn Arvid Brevik, 6518 Kr.sund N Leder: Gunnar Støbakk Knut Støbakk Valgnemnd Ringnot Arve Myklebust, 6094 Leinøy, leder Gjenvalgt Bankline Leif Steinar Alnes, 6055 Godøy Sindre Dyb, 6055 Godøy Kystnot Jon H. Kjønnø, 6530 Averøy Gjenvalgt Industritrål Torkil Hopmark, 6570 Smøla Gjenvalgt Kyst (nord) Bodvar Åsbø, 6430 Bud Gjenvalgt Kyst (sør) Martin Leinebø, 6094 Leinøy Gjenvalgt Trål Bjørn Giske, 6050 Gjenvalgt 122

122 Utsendinger til Norges Fiskarlags Landsmøte utsending Svein Røsok, 6270 Brattvåg Gjenvalgt Vara Petter Geir Smådal, 6094 Leinøy Andreas Leine, 6094 Leinøy Vara Lars Erik Halvorsen, 6530 Averøy Gjenvalgt 2. utsending Trond Magnussen, 6005 Ålesund Gjenvalgt Vara Leif Steinar Alnes, 6054 Alnesgard Christer Remø Leinebø, 6090 Fosnavåg Vara Fred Ove Urkedal, 6265 Vatne Gjenvalgt 3.utsending Kurt Skjong, 6050 Valderøy Remi Teistklubb, 6494 Vevang Vara Bjørn Giske, 6052 Giske Gjenvalgt Vara Tormund Grimstad, 6050 Gjenvalgt 4.utsending Martin Leinebø, 6094 Leinøy Gjenvalgt Vara Gunnar Støbakk, 6055 Godøy Tore Hauge, 6082 Gursken Vara Tore Hauge, 6082 Gursken Arve Teige, 6095 Bølandet 5.utsending Per Jan Kvalsvik, 6094 Leinøy Gjenvalgt Vara Kjell Inge Hole, 6410 Midsund Gjenvalgt Vara Bjørn Arvid Brevik, 6518 Kristiansund Gjenvalgt 6.utsending Øivind Stokke, 6057 Ellingsøy Gjenvalgt Vara Gunnar Stokke, 6065 Ulsteinvik Gjenvalgt Vara Ivar Gustad, 6530 Averøy Gjenvalgt 7.utsending Helge Aukan, 6698 Lesund Gjenvalgt Vara John Bjørnholm, 6690 Aure Gjenvalgt Vara Bodvar Åsbø, 6430 Bud Gjenvalgt 8.utsending Torkil Hopmark, 6570 Smøla Gjenvalgt Vara Paul Kåre Aandahl, 6530 Averøy Gjenvalgt Vara Pål Olav Rotøy, 6690 Aure Gjenvalgt Representantskapet i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag (SUROFI) 1 Magne Grytten, 6265 Vatne Gjenvalgt Vara Lidvar Bjørnøy, 6280 Søvik Gjenvalgt Vara Erling Grytten, 6005 Ålesund Ronald Dyb, 6055 Godøy 2 Alf Inge Leine, 6094 Leinøy Ikke på valg Vara Halvard Leine, 6094 Leinøy Ikke på valg Vara Christer Remø Leinebø, 6090 Fosnavåg Ikke på valg 123

123 3 Bjørn Giske, 6052 Giske Gjenvalgt Vara Jarle Valderhaug, 6040 Vigra Gjenvalgt Vara Kurt Skjong, 6050 Valderøya Gjenvalgt 4 Frode Kvalsvik, 6090 Fosnavåg Ikke på valg Vara Willy Andre Kvalsvik, 6090 Fosnavåg Ikke på valg Vara Kjell Inge Hole, 6410 Midsund Ikke på valg 5 Ståle Otto Dyb, 6055 Godøy Gjenvalgt Vara Per Morten Aarseth, 6055 Godøy Gjenvalgt Vara Kai Ytterland 6050, Valderøya Gjenvalgt 6 Kjetil Måløy, 6005 Ålesund Ikke på valg Vara Kåre Giske, 6057, Ellingsøy Ikke på valg Vara Ivar Bjørnevik, 6030 Langevåg Ikke på valg 7 Martin Leinebø, 6094 Leinøy Gjenvalgt Vara Tore Hauge, 6082 Gursken Gjenvalgt Vara Hans Kvalsvik, 6098 Nerlandsøy Gjenvalgt 8 Tormund Grimstad, 6050 Valderøya Ikke på valg Vara Stian Skjong, 6050 Valderøy Ikke på valg Vara Pål Arne Roaldsnes, 6050 Valderøya Ikke på valg 9 Hans Ole Inderhaug, 6430 Bud Gjenvalgt Vara Per Magne Sunde, 6430 Bud Roy Gjerstad, 6408 Aureosen Vara Karl Otto Risbakk, 6488 Myklebost Gjenvalgt 10 Ingmund Pedersen, 6440 Elnesvågen Ikke på valg Vara Anders E. Solheim, 6433 Hustad Ikke på valg Vara Stig Jansen, 6444 Farstad Ikke på valg 11 Bjørn Sande, 6092 Eggesbønes Runar J. Kvalsund, 6098 Nerlandsøy Vara Gunnar Stokke, 6065 Ulsteinvik Svein Tore Sætre, 6092 Gursken Vara Runar J. Kvalsund, 6098 Nerlandsøy Arve Teige, 6095 Bølandet 12 Geir Arve Sandøy, 6484 Sandøy Ikke på valg Vara Kjell Ove Solheim, 6433 Hustad Ikke på valg Vara Kristian Breivik, 6487 Harøy Ikke på valg 13 Bernt Åsbø, 6433 Hustad Gjenvalgt Vara Rune Janbu, 6440 Elnesvågen Gjenvalgt Vara Svein Ole Myrbø, 6440 Elnesvågen Gjenvalgt 124

124 14 Ståle Vidar Gjerde, 6430 Bud Ikke på valg Vara Svein Tormod Pedersen, 6443 Tornes Ikke på valg Vara Kåre Håksnes, 6480 Aukra Ikke på valg 15 Sindre Johan Dyb, 6055 Godøy Gjenvalgt Vara Per Oscar Rotnes, 6052 Giske Gjenvalgt Vara Kåre Egil Dyb, 6055 Godøy Gjenvalgt 16 Jan Ole Stokke, 6030 Langevåg Ikke på valg Vara Eivind A. Gaugstad, 6057 Ellingsøy Ikke på valg Vara Øivind Stokke, 6057 Ellingsøy Ikke på valg Representantskapet i Norges Råfisklag 1 Terje Egil Sandø, 6530 Averøy Gjenvalgt Vara Knut Ole Kvernen, 6520 Frei Gjenvalgt Vara Ivar Gustad, 6530 Averøy Gjenvalgt 2 Torkil Hopmark, 6570 Smøla Ikke på valg Vara Lars Erik Hopmark, 6570 Smøla Ikke på valg Vara Nils M. Storvik, 6570 Smøla Ikke på valg 3 John Bjørnholm, 6690 Aure Gjenvalgt Vara Kolbjørn Egil Gården, 6530 Averøy Gjenvalgt Vara Sigbjørn Utheim, 6530 Averøy Olav Fredriksen, 6571 Smøla 4 Ole Bjørn Ellingvåg, 6530 Averøy Ikke på valg Vara Jakob T. Gården, 6530 Averøy Ikke på valg Vara Helge Aukan, 6698 Lesund Ikke på valg Norges Råfisklags valg-/lønnsnemnd Repr.: John Bjørnholm, 6690 Aure Gjenvalgt Vara: Kolbjørn Egil Gården, 6530 Averøy Gjenvalgt Norges Råfisklags styre Medlem: Knut Henden, 6530 Averøy Vara: Bernt S. Tysnes, 6570 Smøla Vara: Helge Aukan, 6698 Lesund Knut Henden må byttes ut på representantskapsmøte i Norges Råfisklag i mai/juni 2011 grunnet alder. Valgnemnda går inn for at styret i Møre og Romsdal Fiskarlag oppnevner ny representant til Norges Råfisklags styre. 125

125 Rådgivende nemnd for Norges Råfisklags fond for utadrettet tiltak for fiskerinæringen Medlem: Arve Flø, 6689 Aure Gjenvalgt Medlem: Bernt Selmer Tysnes, 6570 Smøla Gjenvalgt Medlem: Kurt Åge Ellingvåg, 6530 Averøy Gjenvalgt Vara: Nils Mork, 6530 Averøy Gjenvalgt Vara: Lars Erik Hopmark, 6570 Smøla Gjenvalgt Bør velge en leder innbyrdes. Kystnotrepresentanter til Norges Sildesalgslags Representantskap Repr: Øivind Stokke, 6057 Ellingsøy Ikke på valg Vara: Asbjørn Slotsvik, 6057 Ellingsøy Ikke på valg Vara: Ronny Groven, 6447 Elnesvågen Ikke på valg Repr: Ivar Gustad, 6530 Averøy Ikke på valg Vara: John Hermann Kjønnø, 6530 Averøy Ikke på valg Vara: Helge Aukan, 6698 Lesund Ikke på valg Repr.: Stig Jansen, 6444 Farstad Vara.: Tor Ketil Bergtun, 6484 Sandøy Vara.: Kåre Giske, 6057 Ellingsøy Ikke på valg Ikke på valg Ikke på valg Dirigenten ga ordet fritt. Følgende hadde ordet: Ivar Gustad Lars Erik Hopmark Hans Sande Dirigenten går på valg. Alle valg enstemmig vedtatt. Leder Lars E. Hopmark takket møtet. Dirigentene takket for seg og hevet møtet kl Arild Gjøsund/s Terje Ekornesvåg/s Stig Jansen/ Jan Ole Stokke/s Randi M. Solli/s Janita Arhaug/s 126

126 15.2 STYRELEDERS TALE TIL ÅRSMØTET 2010 Årsmøtetale av styreleder i Møre og Romsdal Fiskarlag, Lars E. Hopmark: Velkommen! Det er med stor glede jeg på vegne av styret og administrasjonen i Møre og Romsdal Fiskarlag får ønske delegater og gjester velkommen hit til Ålesund og vårt 95. årsmøte. Vi skal i løpet av to dager her arbeide oss gjennom viktige saker, for oss fiskere, som har stor betydning for vår hverdag på sjøen. Ikke minst gjelder dette reguleringssaker og våre ønsker og behov for strukturvirkemidler i fiskeflåten, som skal sikre oss de nødvendige rammevilkår for å utøve en lønnsom og bærekraftig næring. Vi møter stadig nye utfordringer omkring vårt yrke og våre forskjellige fag. Det være seg arealkonflikter og interessekonflikter eller reguleringer som man er uenige i. Regelverket vi må forholde oss til blir stadig mer omfattende, og noen ganger ser det ut som det ingen ende vil ta. Noen ganger blir våre ønsker tatt til følge, og noen ganger ikke. Jeg registrerer at vi har fått kvoteråd for mange av våre viktige arter. Og mens sild, makrell og torsk gis rommelige kvoteanbefalinger til tross for noe nedgang på silda, er makrellen utfordrende for mange. Spesielt utfordrende er det med det endrende vandringsmønstret til makrellen, som gjør at mange har blitt snipp og snau i norsk sone, og vi vil forhåpentligvis slippe til med en gjensidig soneadgang fra neste år. Men for den mindre makrellflåtens del, må vi kunne se på hvordan vi kan ivareta også deres kvoteutnyttelse på makrell, og etter de siste års erfaringer ser det ut til at man må starte fisket enda tidligere. Jeg vil også gjenta ønsket om kvotefleksibilitet innenfor makrellfisket, og be om at lignende modell for kvotefleksibilitet innenfor makrellfisket, slik som vi har i sildefisket. Noe av en kvotereduksjon, vil forhåpentligvis bli kompensert med større etterspørsel og bedre pris. For kolmula sin del vil nok ikke dette skje da det er anbefalt radikale kvotekutt, og det er med stor spenning man venter på at kvoten blir bestemt. Ta vare på og legge til rette for at også den mindre kystflåten får levelige rammebetingelser. Fra noen hold virker det som at den minste kystflåten er de som skal brukes som distriktsvirkemiddel og kulturbærere langs kysten, men skal man bevare de minste båtene og fiskerne, så må man samtidig sørge for at det er rammebetingelser til grunn for at de skal ha en lønnsomhet som sikrer at det er attraktivt å drive med for både båteiere og mannskap. Så når jeg ser båter som fisker sild på havna i Kristiansund, så må den metringen gis rammebetingelser som gjør at det i heletatt skal være fornuft i å være rigget for både garn og not. Og man har fiskere som har fisket i en generasjon i Borgundfjorden, men plutselig blir fratatt den muligheten på et tvilsomt grunnlag fordi en kjent by-torsk gjør seg fin å værne på papiret, er det helt urimelig at det blir totalt forbudt å fiske der. Og når man er inn på kysttorsk, hvor er uttaket sel, skarv og kval står for puttet inn? Man lager en gjenoppbyggingsplan for kysttorsk, stenger fjorder, tvinger folk utenfor fjordlinlene osv. men man tar overhodet ikke med i beregningene at viktige yngelområder og oppvekstområder for kysttorsk blir rasert! Det vernes korallområder mot fiskerivirksomhet, de samme koralområdene som oljeindustrien med velsignelse får operere i, og det synest jeg og er fornuftig, for en fisk skal ha mulighet for å gjemme seg. Men når det gjelder havbunnsrasering når man høster tare, midt oppi viktige oppvekstområder for småfisk og ikke 127

127 minst kysttorsk, torskeyngel og hummer, som forskningsinstansen sier er i dårlig forfatning, så kan jeg ikke i min villeste fantasi forstå at man kan påstå at dette ha lite eller ingen konsekvenser. En blottlagt liten fisk er ganske snart en død fisk. Akkurat som med alle andre sårbare små skapninger, så vil de gjemme seg. Olje-fiskproblematikk. På grunn fiskernes hevd av både nære og fjerne havområder gjennom generasjoner, har man tilegnet Norge stor rikdom i form av fiskeressurser, og skapt levende og livskraftige kystsamfunn. Landet har også nytt godt av fiskernes hevd av havet for å tilegne seg store havområder og havbunn rik på olje og gass, og sist i vinden er det da netopp vind! Dette er goder alle nyter godt av, og som vi fiskere må anerkjennes for. Men etter hvert som tiden går, ser det ut som at dette blir mer og mer glemt. Oss fiskere er en ting, men våre store verdifulle og viktige fiskebestander, og det vi kaller fiskefelt som de lever på, ser ut til å bli enda mere glemt. Nok en gang; vi kan ikke akseptere at fiskerne ikke blir hørt når det gjelder oljeutbygging i sildas gytefelt her på Møre, og de såkalte Møreblokkene. Det samme gjelder det presset som ligger på oljeutbygging utenfor Lofoten og Vesterålen. Vi krever at at så verdifulle fiske og gyteområder forblir urørt, og forbeholdt fiskeressursene og fiskernes rett til å høste av dem. Å spille rulett med disse ressursene er rett og slett uhørt, og det er historieløst å gamble med ressurser som har vert livbergende, livsviktig og skapt stor rikdom til landet. Vi krever at våre folkevalgte hører på oss og tar våre råd og krav til følge nå. Konsekvensene av å ikke gjøre det kan være katastrofale, og jeg kan ikke se at det er nødvendig med en oljekatastrofe her, på linje med hva som skjedde i Mexicogulfen tidligere i år for å innse dette. Jeg registrerer at det kom bevilgninger til etablering av havvindmøller over statsbudsjettet. Det jeg imidlertid ikke kunne registrere, er om det er avsatt midler til forskning på evt. skadevirkninger havvindmøller kan ha på både fisk og sjøpattedyr. Jeg ble ikke overrasket over at det ble bevilget midler til havvindmøller, for at politikere skal velge letteste motstands vei og bygge ut vindmøller til havs i stedet for på land. De blir ikke sett der.. Derfor skal det visst være mye mer fornuftig å sette de til havs slik NVE nå ønsker å utrede, og betale mange ganger så mye for den samme kraften som kunne vert produsert på land. Det kan også virke som om enkelte FOU- miljøer og en del av industrien presser på for å få havvindmøller har latt det gå prestisje i å bygge til havs, istedet for å konsentrere seg om en mere lønnsom utbygging til lands. Nå skal man bryte seg inn på viktige sildefelt, torskefelt, tobisfelt hvalfangstområder med mere, for å slippe å høre folk på land skal syte om at de ser vindmøllene. Og alt dette synest noen å tro ikke har konsekvenser. Sannheten er at man ikke vet nok om hvilke konsekvenser det kan gi for fiskebestandene og fiskeriene, og man vet at dette vil fortrenge fiskere og bandlegge store fiskefelt. Slikt kan vi ikke akseptere. Havforskning og forvaltning Selv om det er vanskelig å gjøre alle til lags, og næringsutøverne er uenig med både forskere og forvaltning noen ganger, så har vi også en stor enighet i andre ting, og en gjensidig respekt. Jeg tror ikke det er så mange andre land som kan sies å ha en slik nærhet til forskerne, i vårt tilfelle Havforskningsinstituttet, og fiskerne. Det samarbeides mye mellom HI og fiskerne, og det utveksles informasjon og kunnskap på en god måte. Like så har vi et tett forhold til forvaltningen, og en rask responstid ofte når næringen feks. ber om at det skal refordeles, eller noe regelverk bør tilpasses dagens situasjon. Til tross for at papirstabler av J- meldinger noen ganger går en over hodet, så er kommunikasjonen der. Og jeg håper at man på mange fronter 128

128 kan forenkle regelverk, og ikke minst huske på intensjonen for det. Når det gjelder den elektroniske dagboken og rapporteringen, så er vi enda i en tidlig fase ved bruk av denne, og det kan godt være at vi sammen må se på nye løsninger i noen tifeller. Spesielt så vil jeg nå i begynnelsen av bruken av elektronisk dagbok påpeke at det må utvises fleksibilitet og forsiktig anvendelse av reaksjon, hvor det i en innkjøringsperiode kan være vanskelig å bruke systemet. Organisasjon Dere som delegater fra lokallagene, er her på årsmøtet lagets øverste organ. Vi i styret forplikter oss å arbeide for de saker som denne forsamlingen bestemmer. Jeg håper at vi gjør det på en tilfredstillende måte, men må også innse at aktivitetsnivået kunne vert høyere. Jeg vil le spesielt ønske meg at vi gjennom året hadde fått inn flere saker som lokallagene har gjort vedtak på, slik at vi her i styret hadde fått flere saker å arbeide med fra grasrota. Derfor vil jeg oppfordre dere om å ikke nøle med å kalle lokallagene deres sammen til møte for å behandle og foreslå saker for oss, hvis det er noe dere har på hjertet, for det virker. Fiskarlagets standpunkt skal være godt forankret i hele organisasjonen og blant medlemmene, og det er viktig at dette budskapet kommer frem for å verve nye medlemer også. For vi ønsker alle fiskere, og bredden av fiskerne velkommen, slik at vi kan stå skulder ved skulder i saker som er viktige for oss, og at vi kommer frem med reflekterte uttalelser som ivaretar bredden. Vi skal ivareta alle fiskere, store som små, båteiere og mannskap, og hvis vi kommer frem til enighet oss i mellom, så er det en stor styrke. Jeg mener også at det er viktig at vi er aktive fiskere som har sjøstøvlene på som er i styre og stell, og selv om det er utfordrende å få samlet alle sammen til tider, så er det en styrke å ha aktive fiskere inn i styrende organer. Når det er nevnt, så mener jeg også at man skal være forsiktig med å behandle betente saker hvis man har stort frafall i enkelte situasjoner. Og i den sammenheng er det derfor viktig at vi har flere gode menn og ta av, som kan være med å bestemme. Konkret så vil vi med dette senere på sakslisten se at vi foreslår å utvide vararekken noe i landsstyret. Men skal vi ha folk i styrende organer, så må vi også ha villige folk. Og jeg vet at vi har mange der ute som er flinke og kloke folk til å delta i organisasjonsarbeidet, og for å oppfordre medlemmer til å være med i forskjellige verv i organisasjonen, så holdes det også organisasjonskurs, som jeg oppfordrer alle som har lyst, til å melde seg på. Organisasjon, aktive fiskere (landsstyret) Sikkerhet ombord i fiskebåten. Det er ikke til å komme unna at arbeidet på havet er både utfordrende og farlig, påminnelser om den brutale virkeligheten har vi fått, og den påminnelsen vi fortsatt komme snikende. Sikkerhetsspørsmål, løsninger, sikkerhetsutstyr og øvelse, er viktige virkemidler for å være føre var hvis og når ulykker skjer. Men det er viktig og tenke forebyggende også. Jeg har dyp forståelse for frustrasjoner når det gjelder regelverk som kan virke som å bli tredd ned over hodet på oss, derfor er det viktig at krav og regelverk er legitimt, og kanskje vi selv foreslår løsninger der det trengs, og krav man selv mener burde vert. Her også kan og skal vi bruke fiskarlagssystemet aktivt for å skape en trygg arbeidsplass. Vi er også avhengig av en god redningstjeneste, helikopter og kystvakt, redningsselskapet er også en viktig støttespiller. Derfor er det viktig for oss at redningstjenestene vi er avhengig av for å sikre os hjelp og en trygg arbeidsplass hvis uhellet er ute, tilføres nødvendige midler slik at beredskapen opprettholdes. 129

129 Avslutningsvis vil jeg gi honnør til dere yrkesbrødre for å ha nær fullført et turbulent år. Dere har atter en gang vist at når utfordringer viser seg, så har man bitt tenna sammen konfrontert utfordringene, og forsert dem. Vi går inn i en ny sesong, vi skal møte de utfordringene som kommer der også, og vi skal klare dem også. Vi må huske på at sammen er vi sterke, og enkeltfis har vi lite makt, og vi er avhengig av at den enkeltes oppslutning. Til slutt vil jeg takke administrasjonen og tillitsmenn i Møre og Romsdal Fiskarlag, Fiskeriog kystdepartementet, Fiskeridirektoratet, Salgslaga og alle andre som har arbeider for fiskerinæringen dere har gjort for fiskerne i året som har gått. Velkommen til årsmøtet, og takk for oppmerksomheten ENDELIGE VEDTAK ÅRSMØTEVEDTAK 2010 SAK 7 VIDERE STRUKTURERING I FISKEFLÅTEN FRI FARTØYUTFORMING OG SAMSTRUKTURERING PÅ TVERS AV REDSKAPSGRUPPER? VEDTAK: 1. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag tar innledningen til assisterende generalsekretær i Norges Fiskarlag Jan Birger Jørgensen, og styreleder i Møre og Romsdal Fiskarlag Lars E. Hopmark, til orientering. Økonomiske rammebetingelser 2. Årsmøtet mener at det må være en målsetning at fiskerinæringen skal kunne oppnå en tilfredsstillende lønnsomhet og at en kan høste ressursene på en bærekraftig måte. For at fiskerinæringen skal fremstå som en attraktiv næring og dermed være med å sikre verdifulle valutainntekter til Norge, er det viktig at en legger til rette for at fiskeflåten får en tilfredsstillende lønnsomhet. I den sammenheng forventer årsmøtet at fiskerinæringen skal gis samme økonomiske rammebetingelser som annen maritim næring. Årsmøtet forventer at økt strukturering ikke fører til en svekkelse av deltakerloven, og at fiskeflåten også i fremtiden skal være eid av aktive fiskere. I så måte mener årsmøtet det må legges opp til strukturordninger i fiskeflåten som tilfredsstiller flåtens ønsker og behov. 130

130 Videre strukturering i fiskeflåten 3. Møre og Romsdal Fiskarlag skal ivareta både fartøyeiere og mannskap og må derfor balansere disse interessene, som ikke alltid er sammenfallende i fiskeflåten. Årsmøtet konstaterer at det er ulikt syn mellom fartøyeiere og mannskap om behovet for å øke dagens kvotetak. Meningsforskjellende er spesielt fremtredende i deler av havfiskeflåten. 4. Årsmøtet mener at lønnsomheten i store deler av havfiskeflåten er såpass tilfredsstillende at dette alene ikke skal være argument for ytterligere heving av kvotetakene. Tall fra Budsjettnemnda dokumenterer ikke noen spesiell bedre lønnsomhet i de rederier som har benyttet strukturordningen fullt ut, i forhold til de fartøy/rederier som har en lavere utnyttelse. Etter årsmøtets mening har mye ut av det forbedrede driftsresultatet blitt spist opp av vesentlig høyere finanskostnader, og mange av rederiene har høy gjeldsgrad. Stabilitet i strukturordningene 5. Årsmøtet er av den klare oppfatning av at det er meget viktig å ha stabilitet i strukturordningene. Etter at en har fastsatt rammene må disse ligge fast i en tid. Dette må gjelde for både næringen og forvaltningen. En har opplevd for ofte at aktører i næringen starter arbeidet med å endre vesentlige faktorer i ordningene, slik som f. eks kvotetak, rett etter at beslutningen i forvaltningen er fattet. Etter årsmøtets mening er dette uheldig. Årsmøtet vil derfor tilrå at en i forskriftene for strukturordningene fastsetter evalueringsdatoer for å gjennomgå ordningen. På en slik måte får en nødvendig stabilitet i strukturordningene. Kvotetak 6. Årsmøtet ser at det i enkelte grupper er gode argumenter for at en må heve kvotetaket noe. På den andre siden er det også mange gode argumenter for å stå fast på dagens kvotetak. Etter årsmøtets oppfatning foregår mye av diskusjonen omkring endringer i strukturordningene i redernes organisasjoner slik som Fiskebåtredernes Forbund og Sør-Norges Trålerlag. Her blir naturligvis redernes interesser mest ivaretatt. Møre og Romsdal Fiskarlag må, og skal, ivareta både fartøyeiere og mannskap, og årsmøtet mener derfor etter en helhetsvurdering at gjeldene kvotetak i havfiskeflåten må bli stående på dagens nivå, inntil saken er grundig organisasjonmessig forankret. Dette ikke minst på grunn av at årsmøtet ser behovet for å opprettholde miljøene m.h.p. kompetanse og leverandørindustrien. For den konvensjonelle flåten over 28 mener årsmøtet at kvotetaket når det gjelder torsk og hyse økes fra 3 til 4 fartøykvoter. 131

131 For kystflåten støtter årsmøtet opp om landsstyrets vedtak om at en ønsker et kvotetak for alle kystfartøy på 3 + 3, men når det gjelder kystflåten under 11 meter skulle årsmøtet ønsket en mer forsiktig strukturering. Fri fartøyutforming 7. Årsmøtet viser til at store deler av fiskeflåten har fått opphevet lasteroms- og lengdebegrensningene de siste årene. Sist nå i kystflåten der en opphevet 28 meters grensen og innførte en grense på 500 m 3. Årsmøtet er av den prinsipielle mening at det må være opp til det enkelte fartøy(eier) å utforme sitt driftsmiddel. Imidlertid ser årsmøtet noen betenkeligheter med fri fartøyutforming. Historien har vist at de som har fått anledning til å bygge seg større fartøy, etter hvert krever å få strukturert inn flere kvoter på fartøyet for å styrke driftsgrunnlaget. Dette er en utvikling som årsmøtet ikke liker. I denne sammenheng viser årsmøtet til at Landsstyret, med et stort mindretall, har besluttet at lasteromsbegrensningen økes til 4000 m 3 i ringnot. Denne begrensningen må omfatte alle rom som egner seg for føring av fangst (rsw-tanker og fryserom mv), bortsett fra melrom som bes holdt utenfor begrensningen, og at pelagiske trålere bør ha samme lasteromsbegrensninger som ringnotflåten. Årsmøtet viser til at medlemslagene i Norges Fiskarlag er delte i dette synet, og at Møre og Romsdal Fiskarlag sitt styrevedtak ikke har fått gjennomslag. Styret mener at utvidelsen i tillatte lasteromsvolum vil forsterke kravet om økning i kvotetaket for ringnotfartøy. Årsmøtet vil til slutt påpeke at utfallet i denne saken vil kunne blitt annerledes om Landsstyret var fulltallig. Slike prinsipielle vedtak bør ha en større grad av enighet, og årsmøtet ber derfor om at Landsstyret tar opp igjen saken. Fritt redskapsvalg 8. Årsmøtet er prinsipielt enig i at en må ha et friere valg av redskap i de fiskeriene som ikke er overregulert. I så måte mener årsmøtet at en kan ha fritt redskapsvalg i forholdet mellom ringnot og pelagisk trål. Når det gjelder fartøy som fisker med konvensjonelle redskaper er årsmøtet skeptisk til at disse fartøyene skal kunne benytte andre redskaper. Strukturering på tvers av redskapsgrupper 9. Årsmøtet viser til at det har vært en oppmykning av begrensningen mellom torsketrål og seitrål, ved at det nå er en viss mulighet til samstrukturering i disse gruppene. I dette tilfellet var det særskilte grunner som lå til grunn for forslaget, og årsmøtet støtter denne beslutningen. I fiskeridebatten har det den siste tiden vært fremmet flere tanker om strukturering på tvers av redskapsgruppene, og debatten har først og fremst dreid seg om pelagisk trål og ringnotgruppen. Årsmøtet ønsker ikke en slik utvikling, og går i mot en slik samstrukturering. 132

132 SAK 8 RESSURS OG REGULERINGER AV FISKET I 2011 VEDTAK: 1. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag tar innledningen til Trond Ottemo, Fiskeridirektoratet og Asgeir Aglen, Havforskningsinstituttet til orientering. 2. Årsmøtet konstaterer at de siste rapportene fra ICES tyder på en positiv utvikling for flere av de kommersielle bestandene som Norge er med og beskatter. Årsmøtet har som grunnsyn at vi skal ha en bærekraftig fiskeriforvaltning. Dette innebærer at forskernes råd må inngå som en bærebjelke i forhandlinger og vedtak om kvoter. 3. Årsmøtet viser til at de fleste fiskeriene nå er lukket, og at det for de fleste av fiskeriene for fartøy over 11 meter også er gitt tilbud om strukturordninger. Årsmøtet vil i den sammenheng påpeke at etter en har innført stukturordninger, og aktørene har startet å kjøpe ut kapasitet, må gruppen forbli lukket. Etter årsmøtets mening må en være svært restriktiv med å slippe nye aktører inn, det være seg rekrutteringskvoter eller flytting av skjæringsdato mm. 4. Ressursfordeling mellom flåtegruppene Årsmøtet er tilfreds med at Landsmøtet i Norges Fiskarlag klarte å skape et stort flertall for en langsiktig fordeling av ressursene mellom flåtegruppene, og at denne skal ligge fast for en periode på 8 år. Årsmøtet setter sin lit til at fiskerimyndighetene følger opp dette klare rådet, og at fordelingen mellom gruppene blir stående i avtaleperioden. 5. Fylkesbinding Årsmøtet viser til at Møre og Romsdal Fiskarlag ved flere tidligere anledninger har gått inn for at fylkesbindingene i torskesektoren oppheves, og at det dermed blir en likebehandling av torske- og sildesektoren. Sekundært at en ser flere fylker i sammenheng. 6. Havarikvoter Årsmøtet er av den klare oppfatning at praktiseringen av havarikvoteordningen ikke er i samsvar med intensjonen for ordningen. Årsmøtet mener det må tas utgangspunkt i det havarerte fartøyet, og hvordan en skal sikre at dette fartøyet blir minst mulig skadelidende på grunn av havari. Med dagens praktisering av ordningen ligger det til rette for at kvotene overføres til et annet fartøy, ikke bare det året havariet gjelder, men også påfølgende år, og at det nærmest blir en permanent ordning. Dette er en praksis som ikke er ønskelig. 133

133 Om et fartøy havarerer, og det på den måten ikke har mulighet til å fiske sin garanterte kvote samme år, må det havarerte fartøyet få fiske sin garanterte kvote det påfølgende år eget fartøy. Om da kvoten ikke blir benyttet, må kvoten gå tilbake til fellesskapet. REGULERING AV FISKET I Årsmøtet går inn for at en regulerer fiskeriene etter samme mønster som i 2010, med unntak av fiskeriene nevnt under; 8. Norsk vårgytende sild Årsmøtet viser til at mesteparten av kystgruppens gruppekvote var beregnet oppfisket den 25. februar 2010, noe som førte til at Fiskeridirektøren stoppet fisket. Overreguleringen i gruppen var på ca 28 %. Årsmøtet viser til at flåteutviklingen i kystflåten har endret seg radikalt de siste årene, og at en stadig større del av flåten nå er fartøy på meter og med en lastekapasitet på opp mot 500 m 3. Denne fartøyutviklingen må medføre at overreguleringen i gruppen må reduseres kraftig eller sågar avvikles. Etter årsmøtets mening er det bedre å starte året med en minimal overregulering, og deretter foreta en refordeling senere på året. 9. Norsk-artisk torsk Årsmøtet et tilfreds med at den norsk russiske fiskerikomisjonen fastsatte totalkvoten for 2011 til tonn, inkludert tonn norsk kysttorsk og tonn Murmansk torsk. Årsmøtet går inn for at en regulerer fisket for konvensjonelle fartøyer o/11 meter med fartøykvoter med en moderat overregulering på 5 %. For fartøy u/11 meter må det legges inn en betydelig høyere overregulering. 10. Kysttorsk Årsmøtet vil vise til forskernes bestandsestimat på kysttorsk, der rådet er å ta ut minst mulig kysttorsk for å få denne bestanden opp på et bærekraftig nivå snarest mulig. Dette er også svært relevant for å kunne miljøsertifisere hele den norskarktiske torskebestanden. Årsmøtet er tilfreds med at ICES mener at gjenoppbygningsplanen for kysttorsk er tilstrekkelig for at norsk kysttorsk skal kunne miljømerkes innen kort tid. Årsmøtet viser til at Møre og Romsdal Fiskarlag flere ganger har uttalt seg kritisk til forskningsinnsatsen på kysttorsk. Årsmøtet mener at det ikke er riktig at en forvalter alle kysttorskstammene felles. Når en etter forskernes mening mener at torskefiskeriene på Mørebanken i hovedsak foregår på kysttorsk, er det betimelig å kunne spørre hvor den fisken kommer fra? Etter årsmøtets mening er ikke denne fisken kysttorsk, men en fisk fra en vandrende bestand. 134

134 Årsmøtet ønsker at en beveger seg bort fra bestandsreguleringen på kysttorsk og heller nærmer seg en artsregulering. En vil likevel presisere at visse bestander i visse områder kan ha behov for restriksjoner. Årsmøtet viser til beslutningen fra Fiskeri- og kystdepartementet der det er vedtatt å regulere fisket etter torsk, hyse og sei likt nord for 62⁰N med felles minstemål på torsk, hyse og sei, ved at minstemålet for hyse økes fra dagens 31 cm til 44 cm, og torsk fra dagens 40 cm til 47 cm, i området 62⁰N til 64⁰N. Årsmøtet kan godta minstemåløkningen på torsk, men mener minstemåløkningen på hyse ikke er forsvarlig å gjennomføre. I den sammenheng vil årsmøtet vise til at hysen generelt er mindre i dette området og at minstemåløkningen vil medføre at det blir umulig å gjennomføre et hysefiskeri både med trål og konvensjonelle redskaper. Når det gjelder reguleringen av fiske etter torsk i Borgundfjorden og Hessafjorden vil årsmøtet vise til at de restriksjoner som er blitt innført de siste årene for å verne kysttorsken slår urimelig ut for yrkesfiskerne. Vernetiltakene har medført til at Borgundfjordfisket så godt som er avviklet. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag krever at det må tillates et begrenset fiske etter torsk også i Borgundfjorden. Årsmøtet viser videre til at høsting av tare påvirker kysttorskbestanden og mener at høstningsfeltene må halveres, og at taretrålerne må bli sporet. 11. Vassild Årsmøtet finner det uakseptabelt at de fartøyene som fisker vassild har fått avgrenset store områder fra å utøve fisket. Årsmøtet mener at det ikke er akseptabelt at forbudet mot å fiske vassild i visse områder er regulert i forskrifter som regulerer fisket etter uer. Årsmøtet mener at kvoten for 2011 må settes på minimum tonn, at fisket reguleres med like maksimalkvoter, og at fisket åpnes den 1. januar. Fartøykvoten bør settes så høyt at en oppnår minst mulig grad av refordeling. Periodiseringen av fisket kan da også fjernest. Dette for at fartøyene kan planlegge fisket på en best mulig måte. Årsmøtet viser til at det er et betydelig innslag av strømsild, som er en egen art, og ikke må avregnes i totalkvoten av vassild. Vassild sør og nord for 62⁰N må reguleres som egne bestander. Årsmøtet vil påpeke at forskningsinnsatsen på arten må intensiveres. 12. Kvalfangst/ selfangst Årsmøtet viser til at lagets årsmøte hvert år reiser et begrunnet krav om at myndighetene må legge forholdene til rette slik at kval- og selfangstnæringen blir opprettholdt. Dette både sett i sammenheng med miljømessige forhold i havet, og at det også kan opprettholdes et nødvendig miljø/kompetanse i fangstnæringen. Situasjonen har nå utviklet seg dit hen at selen og kvalen gjør større innhogg i havets ulike ressurser 135

135 enn fiskerne gis mulighet å fangste. Spesielt på bakgrunn av problematikken rundt vern av kysttorsk er det viktig at myndighetene setter inn tiltak. Årsmøtet mener at det også må være grunnlag til å kunne starte fangst på andre kvalarter. Årsmøtet mener at kvalfangsten må reguleres med kun én fangstsone. Årsmøtet viser til at regjeringen har uttalt at det er ønskelig å styrke selfangstnæringen. I sjøpattedyrmeldingen uttalte man at næringen skulle styrkes og bli i stand til å ta den tildelte kvoten. Årsmøtet forventer at dette følges opp når det gjelder bevilgninger. 13. Blåkveite Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til at årets fiske etter blåkveite hadde en altfor høy overregulering for kystflåten. 14. REGULERING AV SEI Møre og Romsdal Fiskarlag viser til at den totale seikvoten de seneste årene ikke har blitt oppfisket, samtidig som det er flåtegrupper innenfor seifisket som tidlig på året er ferdig med sin gruppekvote. Vi er opptatt av å få etablert et reguleringsopplegg som gjør det mulig for kystflåten totalt sett å fiske sin kvote. Erfaringene fra det konvensjonelle seifisket tilsier at dette fisket bør være fritt fra starten av året. Innenfor kystgruppen er seinotflåten i posisjon til å fiske mer sei. Vi mener derfor at myndighetene må vise den nødvendige fleksibilitet mellom gruppene innenfor kyst, slik at andelen til kyst kan bli oppfisket. 15. MAKRELL Tilgjengeligheten av makrell i norske farvann har gjort det svært vanskelig for de minste fartøyene i notflåten å ta sin tildelte fartøykvote, spesielt etter at fisken har fulgt et vandringsmønster langt til havs. Også fangstmulighetene for trålflåten har gjort at ingen har tatt sin kvote i NØS til nå. Årsmøtet ber Møre og Romsdal Fiskarlag om at det arbeides for at det enkelte fartøy som har blitt skadelidende får overført sin fartøykvote til neste år. Det er svært viktig at et eventuelt restkvantum pr blir holdt innenfor de enkelte fartøygruppene. På grunn av at makrellen har vandra tidlig vestover dei siste åra så vil årsmøtet øke overregulering i krok og garn gruppen til ca 50%. Samtidig ønsker vi at årets gjenstående kvantum blir overført til neste års kvote. 136

136 SAK 9 ORGANISASJONSSAKER VEDTAK: 1. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag tar innledningen til daglig leder Ole Morten Sorthe til orientering. Lokallagene 2. Årsmøtet viser til at flere lokallag i Møre og Romsdal Fiskarlag har slått seg sammen til større lag innenfor, eller på tvers av, kommunegrenser. Målet har vært å få større og slagkraftige lokallag med et effektivt lokalt styre. Årsmøtet er kjent med at det fortsatt er flere lokallag som ønsker å slå seg sammen med nabolag, men at dette av ulike grunner ikke har latt seg gjennomføre. Noen lokallag ønsker å slå seg sammen med andre lag for å skape økt aktivitet. Noen lag ønsker å slå seg sammen med andre lag fordi de består hovedsaklig av eldre medlemmer. Andre lokallag, selv om de har meget få medlemmer, har ikke noe ønske om å slå seg sammen med andre lokallag. 3. Årsmøtet konstaterer at sammenslåingene til store lokallag ikke bare har ført goder med seg. Mange, kanskje spesielt de eldste medlemmene, deltar ikke i møtene lenger. Vi opplever at de store sammenslåtte lagene ikke får med seg flere medlemmer i sine møter og aktiviteter enn de enkelte lokallag fikk i sine respektive lokallag før sammenslåingene. Dermed blir det enda mer arbeidsbyrde og ansvar på de få som stiller opp, samtidig som en anselig mengde kunnskap og erfaring, som de uteblitte medlemmene besitter, ikke blir med i beslutningsprosessene. Dette er svært beklagelig. Årsmøtet anmoder både disse store lokallagene og øvrige lag om å stå på for å få større oppslutning rundt høringssaker, møter og øvrige aktiviteter. 4. Årsmøtet konstaterer at fiskerne opplever et økende antall arealkonflikter, både på fiskefeltene, i kystsonen og i havneregionen i de enkelte kommuner. Det er viktig at lokallagene gir sin uttalelse i disse sakene for å holde skadeomfanget for fiskerne på et minimumsnivå. Tidvis er det vanskelig for representantene i lokallagene å holde seg à jour med de stadig økende antall høringer, forespørsler og varsler o.l som foreligger. Grunnen til dette er at lokallagenes representanter ikke alltid er tilgjengelig til å motta og håndtere nødvendig informasjon, men også at sakene ofte blir for mange og omfattende, og høringsfristene er korte. Årsmøtet finner det sterkt ønskelig at administrasjonen i Norges Fiskarlag utformer et kort sammendrag ved utsendelse av de mer komplekse høringssakene, samt en oversikt over hvilke problemstillinger lokallagene bør ta stilling til. 137

137 Fylkeslaga/medlemslaga 5. Det er viktig for lokallagene å ha et fylkeslag hvor en kan fremme sine saker for å vinne tyngde, både inn mot Norges Fiskarlag og inn mot statsforvaltningen. I Møre og Romsdal Fiskarlag er de aller fleste fartøygrupper og redskapsgrupper representert, og fylkeslaget kan dermed uttale seg både balansert og reflektert i de fleste sammenhenger. Årsmøtet viser til at administrasjonen i Møre og Romsdal Fiskarlag etterlyser mer aktive lokallag. Årsmøtet henstiller både lokallagene og enkeltmedlemmer til aktivt å nytte fylkeslaget til å fremme sine saker og komme med tilbakemeldinger og innspill til de høringssaker som til enhver tid foreligger. 6. Årsmøtet er meget fornøyd med at Møre og Romsdal Fiskarlag har tradisjon for å ligge i front når det gjelder å benytte seg av moderne teknologi for å informere medlemmene. Årsmøtet vil i så henseende trekke frem at Møre og Romsdal Fiskarlag, i tillegg til egen hjemmeside, og utsendelse av informasjon til påmeldte medlemmer via SMS, nå også har styrket informasjonstjenesten ved å opprette egen profil for laget på Facebook. Styrende organer i Møre og Romsdal Fiskarlag - organisasjonsutvalg 7. Årsmøtet viser til at styret i Møre og Romsdal Fiskarlag i høy grad består av båteiere fra de enkelte fartøygrupper. Årsmøtet mener at en i sterkere grad bør inkludere mannskapsmedlemmer i lagets styre, og mener en må utrede om en skal endre styrets sammensetning for å gi plass til et styremedlem som representer mannskapet. 8. Rekruttering av yngre medlemmer i lagets arbeid Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag ønsker i større grad å inkludere yngre fiskere i lagets arbeid, også i lagets høyeste organ årsmøtet. Årsmøte vil oppfordre lokallagene om å gjøre en ekstra innsats for å verve unge fiskere. Årsmøtet mener også en må utrede om en skal endre (utvide) styrets sammensetning på 7 medlemmer, ved å forbeholde en plass (ekstra) som styremedlem for medlemmer under 25 år. 9. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag har nå i flere år hatt ungdomsrepresentanter under 25 år som gjester på årsmøtet. Disse ungdomsrepresentantene har hatt talerett, men ikke stemmerett. Årsmøtet tilrår at representantskapet utvides til å innbefatte inntil 5 stemmeberettige ungdomsrepresentanter i tillegg til Årsmøtets øvrige 57 representanter. 138

138 Organisasjonsutvalg 10. Årsmøtet pålegger styret å sette ned et organisasjonsutvalg som får i mandat å se nærmere på sammensetningen og størrelsen på lagets styrende organer, herunder spesielt å se på inkludering av mannskap og unge medlemmer i styrende organer. Årsmøtet legger til grunn at saken må underlegges en grundig organisatorisk behandling i lokallagene og realitetsbehandles på Møre og Romsdal Fiskarlags årsmøte i Landsstyret i Norges Fiskarlag 11. Årsmøtet er kjent med at Landsstyret i Norges Fiskarlag bare har to personlige varamedlemmer til hvert enkelt medlem, og at rekken til Møre og Romsdal Fiskarlag ved flere anledninger har stått tom på grunn av at våre landsstyremedlemmer har vært opptatt på fiske. Årsmøtet ser det som positivt at flest mulig av Landsstyrets medlemmer er aktive fiskere, men finner det beklagelig at dette kan medføre at vårt lag noen ganger ikke er representert i Landsstyret. Årsmøtet mener det er uheldig at en stor del av landsstyret består av ikke aktive fiskere, noe som svekker landsstyret. For å sikre at en skal ha en bedre mulighet til å kunne være representert i Landsstyrets møter foreslår Årsmøtet at en enten utvider varamannsrekka med ett medlem (3 varamenn), og/eller at en i tillegg gir styret i medlemslaget anledning til å foreta en suppleringsoppnevning. Mønsterlover for lokale fiskarlag 12. Årsmøtet viser til at mange av lokallagene har problemer med å få tilstrekkelig med medlemmer til å ta på seg tillitsverv i lokallagene. Grunnene er sikkert mange og sammensatte. En av grunnene er det faktum at noen lokallag har en høy gjennomsnittsalder på sine medlemmer og at en dermed har problemer med å kunne stille et vedtaksfør styre etter Norges Fiskarlags Mønsterlover for lokale fiskarlag. Årsmøtet mener at mange pensjonerte fiskere er en viktig ressurs i de enkelte lokalsamfunn, og at det derfor er ønskelig å vurdere hensiktsmessigheten av å videreføre aldersgrensen på 70 år som per i dag er satt som en øvre aldersgrense for å kunne være valgbar til verv i lokale fiskarlag. Norges Fiskarlags mønsterlover setter krav om at et lokallag skal ha et styre på minst 4 aktive medlemmer. Etter årsmøtets mening kan dette for mange lag være et uoppnåelig krav, og kan føre til at laget ikke klarer å stable på beina et styre. Årsmøtet mener at det i flere tilfeller bør være grunnlag for å få drifte et lokallag med færre styremedlemmer. Årsmøtet vil tilrå at Norges Fiskarlag setter ned et bredt sammensatt utvalg som får i mandat å gjennomgå mønsterlovene og fremme forslag til endringer. Årsmøtet 139

139 mener en spesielt bør vurdere 70 års grensen og minimumsstørrelse på styrene i lokallagene. Helse, miljø og sikkerhet 13. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag er opptatt av at våre medlemmer skal ha en trygg og god arbeidsplass. Det er svært beklagelig at fiskeryrket per i dag har status som et av farligste yrkene man kan ha. 14. Årsmøtet er meget positiv til web-portalen som nylig ble opprettet av Sjøfartsdirektoratets avdeling for fiskefartøy, og er et resultat av et samarbeid mellom Sjøfartsdirektoratet og en rekke fiskerirelaterte samarbeidspartnere, blant annet Norges Fiskarlag. Her vil fiskerne enkelt finne viktig informasjon knyttet til regelverk, sjekklister, ulykkesforebyggende arbeid ombord og annen viktig sikkerhetsrelatert informasjon. Årsmøtet anbefaler våre medlemmer til å benytte aktivt for lettere å holde seg oppdatert på viktig sikkerhetsinformasjon og regelverk, og på den måten forebygge ulykker i flåten. 15. Årsmøtet ønsker et sterkere engasjement både fra fiskerne selv, og fra organisasjonsapparatet i Norges Fiskarlag, for å redusere antall ulykker i fiskeryrket. Mange fiskere besitter kunnskap som kan redde andres liv. Det er viktig at fiskerne aktivt deler sine erfaringer og tips om praktiske grep som kan gjøres for å bedre sikkerhetstiltakene om bord. Norges Fiskarlag må fortsette å ta initiativ til å dra i gang omfattende prosjekter med formål å øke kunnskapen om ulykkes- og skadeårsaker som grunnlag for tiltak som kan bedre sikkerheten. 16. Årsmøtet er sterkt misfornøyd med at det nå ligger an til at regjeringen velger å anskaffe nye redningshelikopter som ikke tilfredsstiller de krav som Fostervollutvalget og Helikopterfaglig Forum har definert. Etter årsmøtets mening er det svært beklagelig at denne saken på nytt ser ut til å gå i feil retning ved at en anskaffer nye helikopter som ikke tilfredsstiller fiskernes behov. Årsmøtet er av den mening at fiskeri- og sjøfartsnasjonen Norge må se seg råd til å ha en god redningshelikoptertjeneste, med moderne og godt utstyrte helikoptere som har kort uttrykningstid. Årsmøtet viser i denne sammenheng til Stortingets behandling av NOU 1997:3 Fostervollutvalget, der Stortinget i 2002 satte klare krav til et fremtidig redningshelikopter og hvordan disse skulle opereres. Årsmøtet kan ikke godta at en firer på krav til kapasitet og rekkevidde på de nye redningshelikopterene, og at en anskaffer helikopter som ikke kommer fiskerne til unnsetning. Årsmøtet forventer at Stortingets vedtak fortsatt står ved lag og at regjeringen følger opp disse påleggene. 17. Årsmøtet er tilfreds med at Møre og Romsdal Fiskarlag har satt på dagsorden problematikken rundt det faktum at også fiskeflåten, i likhet med andre næringer, har problemer med rus på arbeidsplassen. Årsmøtet viser i denne sammenheng til det prosjektet som Møre og Romsdal Fiskarlag gjennomfører i 2010, ved avholdelse 140

140 av en nasjonal konferanse Rus om bord?, samt kurs og påfølgende utarbeidelse av informasjonsmateriale. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag mener rusmisbruk om bord i fiskefartøy angår hele fiskeflåten, og bør derfor være en sak for Norges Fiskarlag. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag ber landsstyret i Norges Fiskarlag gripe fatt i de signaler som kom fram på konferansen og føre dette arbeidet videre på et nasjonalt nivå. 18. Redningsselskapets skøyter og beredskap er svært viktig for fiskerne. I mange tilfeller er tilstedeværelse av en redningsskøyte avgjørende for at fiskerne skal kunne utøve sitt yrke. Årsmøtet mener at det er viktig å støtte opp om Redningsselskapets virksomhet og mener prinsipielt at hovedfinansieringen må komme over statlige bevilgninger. 19. Årsmøtet er meget tilfreds med at det har kommet på plass prosedyreendringer i regelverket for Søk etter antatt omkomne. At en heving kan komme raskt i gang er viktig både for de pårørende, og for å finne årsaken til forlisene. Ansvarshavende politidistrikt har nå fått på plass en oversikt over godkjente aktører som kan foreta hevinger, noe som gjør det mulig å handle raskere ved unntakstilfeller, noe som et forlis med mulig omkomne er. Denne lovendringen er noe Møre og Romsdal Fiskarlag har påpekt og ønsket siden

141 16 ÅRSREGNSKAP MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG, ÅRSREGNSKAP ROMSDALSFISKERNES UNDSÆTNINGSKASSE, ÅRSREGNSKAP NORDMØRSFISKERNES HJELPEKASSE 142

142 143

143 144

144 145

145 146

146 147

147 148

148 149

149 150

150 151

151 152

152 153

153 154

154 155

155 156

156 157

157 158

158 159

159 160

160 161

161 162

162 163

163 164

164 165

165