Årsmelding 05/06. Tilsluttet Norges Fiskarlag

Transkript

1 Årsmelding 05/06 Tilsluttet Norges Fiskarlag

2 Melding om arbeidsåret 2005/

3 Innhold: MELDING FOR DRIFTSÅRET 2005/ STYRET, NEMNDER OG UTVALG...6 SAKER I MELDINGSÅRET...9 ÅRSMØTE I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG 11. OG 12. NOVEMBER

4 MELDING FOR DRIFTSÅRET 2005/2006 Styret legger med dette frem melding for driftsåret 2005/2006, det 91. driftsåret for Møre og Romsdal Fiskarlag. Siden forrige årsmelding var det i Møre og Romsdal Fiskarlag avholdt 6 styremøter hvor det ble behandlet til sammen 64 saker. Videre har administrasjonen behandlet flere saker administrativt som ikke er forelagt styret. I hovedsak er dette saker som angår utøvelsen av fiskeriene og som grunnet korte frister ikke har kunnet ventet på styrebehandling, samt saker av administrativ karakter. I disse sakene har administrasjonen belyst saken ved å kontakte styremedlemmer og/eller berørte parter før en har gitt uttalelse. Styret mener at lagsdriften i Møre og Romsdal Fiskarlag har vært god, og det er styrets oppfatning at medlemmenes interesser har blitt ivaretatt på en forsvarlig måte. Samholdet i laget er godt, og det oppfattes som positivt at beslutninger som blir gjort i laget i stor grad blir tatt hensyn til i den videre beslutningsprosessen. Administrasjon og økonomi Medlemslagene i Norges Fiskarlag er finansiert gjennom en felles finansieringsmodell, som er basert på kontingentinntekter fra medlemmene og en fartøykontingent som er basert på medlemsfartøyenes førstehandsverdi. Lagets økonomi Fra 1. januar 2004 ble deler av lagets virksomhet lagt inn under Fiskarlagets Servicekontor AS. Regnskapen for 2006 er derfor ikke direkte sammenlignbare med regnskapene for tidligere år. Som følge av sammenslåingen til Møre og Romsdal Fiskarlag fra 1. mai 2005 framkommer det ikke et fullstendig samlet regnskap for laget. Det fremlegges et regnskap for Nordmøre Fiskarlag for perioden 1/1 30/4, og et regnskap for Sunnmøre og Romsdal Fiskarlag for heleåret. I skrivende stund er ikke alle regnskapene ferdig reviderte, men samlet viser regnskapene en driftsunderskudd på omlag kr ,-, hvorav faglaget står for et driftsunderskudd på i underkant av kr ,- og servicekontoret for et overskudd på ca. kr ,- Etter finans og ekstraordinære poster viser regnskapet et overskudd på i overkant av kr ,- Størrelsen på driftsunderskuddet skyldes noe reduserte inntekter, samt økte kostnader til avholdelse av ekstraordinært årsmøte i Sunnmøre og Romsdal Fiskarlag, konstituerende årsmøte i Møre og Romsdal Fiskarlag i tillegg til ordinært årsmøte. Den økonomiske effekten av sammenslåingen vil ikke synliggjøre seg før i regnskapet for Forutsetningene for fortsatt drift er til stede, og årsregnskapene for 2005 er satt under denne forutsetningen. 3 3

5 Administrasjon Møre og Romsdal Fiskarlag har i dag 3 ansatte i 2,5 årsverk, fordelt med to heltids saksbehandlerstillinger ved hovedkontoret i Ålesund og en deltids stilling som kontormedarbeider ved avdelingskontoret i Kristiansund. I beretningsåret har Møre og Romsdal Fiskarlag hatt slik bemanning: Daglig leder: Ole Morten Sorthe (Ålesund) Rådgiver: Janita Arhaug (Ålesund) Kontormedarbeider: Ruth Dønheim (Kristiansund) Avdelingskontoret i Kristiansund har vært ubemannet 1. halvår 2006 grunnet sykdom. Medlemskontakt lokallag Aktiviteten i lokallagene er varierende. Det er likevel styrets oppfatning at kontakten med grasroten er rimelig god. En tenker her spesielt også på den toveis kontakten en har overfor kontaktgruppene, Kystfiskargruppa, Banklinegruppa, Møre Trållag, Ringnotgruppa, Sunnmøre og Romsdal Notfiskarlag og Nordmøre Notfiskarlag. Det er etter styrets mening liten tvil om at disse gruppene er klart medvirkende til å styrke Møre og Romsdal Fiskarlag organisasjonsmessig. For å kunne følge opp overfor fiskerne med raskest mulig informasjon om endringer i rammevilkår/ reguleringsbestemmelser m.v., kan administrasjonen i Møre og Romsdal Fiskarlag nå medlemmene og medlemsfartøyene nær sagt hvor enn de måtte befinne seg i fisket. Styret ser det som svært viktig at flåten både den kystnære og havgående, blir informert snarest mulig om de endringer som myndighetene gjør gjeldene. Styret har derfor prioritert at en hele tiden arbeider med å utvikle effektive informasjonssystemer for å kunne nå medlemmene på en best mulig måte. Laget legger jevnelig ut informasjon på vår hjemmeside, saker som er viktige for utøvelsen av fisket, samt hva som rører seg i Møre og Romsdal Fiskarlag. Laget har utviklet et system med å sende viktig informasjon til medlemmene ved hjelp av tekstmeldinger til de enkelte medlemmers mobiltelefon. SMS- tjenesten blir regelmessig benyttet til å formidle ut korte meldinger om endringer i kvoter, forskrifter mm. Til tross for disse meldingstjenestene vil styret likevel påpeke at en ser det som viktig å videreføre også den informasjonskanalen som ligger i lokallagsapparatet. Her vil også enkeltmedlemmets syn komme til uttrykk, og det er viktig i en demokratisk organisasjon. Medlemmer Møre og Romsdal Fiskarlag hadde ved siste årsskifte 1170 gyldige medlemmer, hvilket er en tilbakegang på 6% i forhold til foregående år. Antall fiskere i Møre og Romsdal (blad A og B) hadde i samme tidsrom gått tilbake med 7-8%. Styret er derfor tilfreds med at en har en stabil oppslutning sett i forhold til fisker i fiskerimanntallet. Den totale oppslutningen om Møre og Romsdal Fiskarlag blant fiskerne i fylket er etter styrets mening likevel for lav. Styret kan ikke være fornøyd med at et såpass stort antall fiskere i Møre og Romsdal ikke ønsker å stå tilsluttet Møre og Romsdal Fiskarlag. Selv om vi også i inneværende år har registrert en relativ brukbar tilgang på nye medlemmer, ser styret det som nødvendig å fortsatt ha fokus på å øke medlemsoppslutningen. 4 4

6 Fisket 2005 ble for mange fiskere et betydelig bedre år sett i forhold til årene før. Det har vært en økning både i kvantum og pris på fisk som er levert i vårt distrikt. Prisoppgangen har også vedvart utover i Resultatet for enkelte av fartøyene har likevel blitt svekket grunnet høye bunkerspriser. Kvitfisk Prisene på viktige fiskeslag som torsk, brosme og lange har vist en svak oppgang. Året sett under ett gikk kvantumet i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag ned med 3% og med en oppgang i totalverdi på 6%, gjennomsnittsprisen økte med nesten 10%. Nedgangen i kvantumet i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag skyldes i hovedsak en tilbakegang i landinger av reke på hele 66%, samt at det pr. dato står igjen et større kvantum torsk enn på samme tid i fjord. En har i 2006 fått en prisoppgang på alle viktige fiskeslag innen kvitfisksektoren. Prisoppgangen på sei er spesielt gledelig. Imidlertid er prisene på sei, hyse og brosme er fortsatt noe for lave og dette bidrar negativt økonomisk for de fartøyer som fisker på disse bestandene. Høye priser på drivstoff og agn bidrar til å trekke ned lønnsomheten for flere fartøyer. Pelagisk Norges Sildesalgslag omsatte i 2005 knappe 1,8 mill. tonn råstoff, til en samlet verdi av 5,78 mrd. kroner. Dette betyr at kvantumet falt med ca tonn, mens omsetningen økte med 740 mill. kroner ser ut til å bli et godt år for de fleste fiskene i pelagisk sektor, til tross for en nedgang på prisene på sild og makrell. For industritrålerne ser 2006 ut til å bli et bedre år enn de foregående. Dette til tross for et sviktende fiske etter tobis og høye priser på drivstoff. Flåten har oppnådd gode priser på kolmule, og dette har vært med på å rette opp mye av økonomien i Det deltok to fartøy fra vårt distrikt i årets kvalfangst, og fartøyene oppnådde et brukbart driftsresultat. Økonomien i kvalfangsten er fortsatt ikke tilfredstillende grunnet at eksporten av kvalprodukter enda ikke er kommet skikkelig i gang. Det deltok ikke fartøyer fra vårt distrikt under årets selfangst. Det er svært betenkelig at denne næringen skrumper stadig mer inn. Dette spesielt også fra det forhold at en vil miste et miljø og en kompetanse innenfor denne næringen som det kan bli vanskelig å få tilbake. Styret vil takke lagets tillitsmenn og ansatte for god innsats gjennom året. Videre retter styret en takk til våre politiske myndigheter på stats- og fylkeskommunalt plan, Norges Fiskarlag med medlemslag og gruppeorganisasjoner og salgslagene for et godt samarbeid. STYRET I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG 5 5

7 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag: STYRET, NEMNDER OG UTVALG (fra 12. november 2005) Styremedlem: Remi Einar Teistklub 6494 Vevang Varamann: Jarle Valderhaug 6040 Vigra Varamann: Gudmund Fjørtoft 6294 Fjørtoft Styremedlem: Paul Kåre Aandahl 6530 Averøy Varamann: Øivind Stokke 6057 Ellingsøy Varamann: Ronny Groven 6447 Elnesvågen Styremedlem: Leif Midtflø 6065 Ulsteinvik Varamann: Martin Leinebø 6090 Fosnavåg Varamann: Svein Tore Sætre 6082 Gursken Styremedlem: Jarle Henry Hansen 6570 Smøla Varamann: Roger Hammerø 6400 Molde Varamann: Bjørn Thomassen 6515 Kristiansund Styremedlem: Terje Sævik 6092 Eggesbønes Varamann: John A. Eivindsen 6487 Harøy Varamann: Lars Halvorsen 6539 Averøy Styremedlem: Per Jan Kvalsvik 6094 Leinøy Varamann: Torkil Hopmark 6570 Smøla Varamann: Terje Fagervoll 6260 Skodje Styremedlem: Fred Ove Urkedal 6265 Vatne Varamann: Lars Harald Nyvoll 6055 Godøy Varamann: Ingvald John Husby 6530 Averøy Leder: Nestleder: Remi Einar Teistklub Paul Kåre Aandahl Valgnemnd: Ringnot Bankline Kystnot Industritrål Kyst (nord) Kyst (sør) Trål Formann: Paul Reite Leif Steinar Alnes Nils Mork Torkil Hopmark Bodvar Åsbø Arne Muren Kurt Skjong Paul Reite 6 6

8 Kontrollnemnd: Gunnar Støbakk Kolbjørn E. Gården Kåre Hoksnes Leder Vara: Jan Ole Stokke Landsstyret i Norges Fiskarlag : Medlem: Vara: Vara: Knut Støbakk Arve Myklebust Paul Kåre Aandahl Representantskapet i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag 2006: Varamann: 1. Magne Grytten Lidvar Bjørnøy Erling Grytten 2. Oddmund Voldsund Alf Inge Leine Halvar Leine 3. Bjørn Giske Jarle Valderhaug Kurt Skjong 4. Per Jan Kvalsvik Terje Fagervoll Kjell Inge Hole 5. Ståle Dyb Per Morten Aarseth Bjørn Brattheim 6. Terje Blomvik Kåre Giske Njål Kvamme 7. Hans Sande Martin Leinebø Gunnar Leinebø 8. Gudmund Fjørtoft Tormund Grimstad Lars Otterlei 9. Kjell O. Solheim Per Sunde Karl Otto Risbakk 10. Knut Arne Teistklubb Anders Solheim Svein Johan Solheim 11. Bjørn Sande Gunnar Stokke Einar Sævik 12. Geir Arve Sandøy Norvall Hammerø Kristian Breivik 13. Bernt Åsbø Rune Janbu Svein Ole Myrbø 14. Ståle Vidar Gjerde Einar Inderhaug Arthur Sølvik 15. Svein Ole Sæther Sindre Johan Dyb Odd Gunnar Støbakk 16. Jan Ole Stokke Eivind A. Gaugstad Øivind Stokke Norges Råfisklags Representantskap 2006, 2007: 1. Knut Henden Knut O. Kvernen Terje Sandø 2. Pål Olav Rotøy Kolbjørn E. Gården Sigbjørn Utheim 3. Torkil Hopmark Jakob T. Gården Nils M. Storvik 4. Ole Bjørn Ellingvåg Bjørn Thommasen Helge Aukan Norges Råfisklags valgnemnd Knut Henden Vara: Paul Kåre Aandahl Kvalfangernes og fiskernes velferdstiltak på Sunnmøre og Romsdal: 1. Ole Mindor Myklebust 2. Erling Remøy 3. Karl Otto Risbakk 7 7

9 Kystnotrepresentant til Norges Sildesalgslag for : Repr: Øivind Stokke Vara: Svein Giske Vara: Ronny Groven Repr: Paul Kåre Aandahl Vara: Adolf Strand Vara: Ivar Gustad Mannskapsseksjonens Hovedforhandlingsutvalg ( ): Repr: Lars Erik Halvorsen 6530 Averøy Vara: Nils Mork 6530 Averøy Vara: Asbjørn Slotsvik 6057 Ellingsøy Vara: John Hermann Kjønnøy 6530 Averøy Vara: Trond Magnussen 6265 Vatne Vara: Kjell Arne Valderhaug 6050 Valderøy Båteierseksjonens Hovedforhandlingsutvalg ( ): Repr: Ole Mindor Myklebust 6428 Myklebust Vara: Narve Engeseth 6265 Vatne Vara: Gudmund Fjørtoft 6294 Fjørtoft Repr: Anders E. Solheim 6433 Hustad Vara: Roger Hammerø 6400 Molde Administrasjon: Hovedkontor Besøksadresse: Fiskernes Hus, Nedre Strandgt. 4 Postadresse: Postboks 936, Sentrum, 6001 Ålesund Telefon: Telefaks: E-post: [email protected] Nettadresse: Daglig leder: Ole Morten Sorthe [email protected] Rådgiver: Janita Arhaug [email protected] Avdelingskontor Postadresse: Vågeveien 6, 6509 Kristiansund Telefon: Telefaks: Kontorfullmektig: Ruth Dønheim [email protected] 8 8

10 SAKER I MELDINGSÅRET SAK 47/05 ÅRSMØTESAKER SAK 48/05 FoU- KONFERANSE FISK 2005 SAK 49/05 EIERMØTE NORGES RÅFISKLAG 8.DESEMBER 2005 I TROMSØ SAK 50/05 GENERALFORSAMLING I AALESUNDS REDERIFORENING 2 DESEMBER 2005 SAK 01/06 SAK 02/06 SAK 03/06 KONSTITUERING AV STYRET RULLERING AV ÅRSMØTER I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG SPØRSMÅL VEDRØRENDE ÅRSMELDINGER FRA LOKALLAGENE SAK 04/06 EIERMØTE I NORGES RÅFISKLAG 8. DESEMBER 2005 SAK 05/06 BEVILGNINGER FRA NORGES RÅFISKLAG FOND FOR ALLMENNYTTIGE OG SOSIALE FORMÅL SAK 06/06 FISKEBÅTREDERNES FORBUNDS 60. REPRESENTANTSKAPSMØTE 19. OG 20. JANUAR 2006 I TROMSØ SAK 07/06 TID OG STED FOR ÅRSMØTET 2006 SAK 08/06 REGNSKAP 2005 FOR MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG SAK 09/06 SAK 10/06 SAK 11/06 SAK 12/06 SAK 13/06 SAK 14/06 KONTORSTRUKTUR ARBEIDSOPPGAVER VED KONTORENE TIL MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG FISKE ETTER SEI NORD 62ºN FOR FARTØY SOM FISKER MED KONVENSJONELLE REDSKAPER I 2006 DISTRIKTSKVOTEORDNINGEN PETROLEUMSAKTIVITET UTENFOR KYSTEN AV MØRE OG ROMSDAL 19. KONSESJONSRUNDE FISKE ETTER MAKRELL FOR FARTØY I KYSTGRUPPEN MULIGHET FOR Å KUNNE NYTTE DRIFTSORDNINGEN PÅ TVERS AV GRENSEN PÅ 13 METER LOKALE REGULERINGER I MØRE OG ROMSDAL FORBUD MOT BRUK AV LYS I NOTFISKET SAK 15/06 REPRESENTANTSKAPSMØTE I SØR-NORGES TRÅLERLAG 6. OG 7. FEBRUAR 2006 I HAUGESUND SAK 16/06 ÅRSMØTENE I LOKALLAGENE 9 9

11 SAK 17/06 REDNINGSHELIKOPTERTJENESTEN PÅ NORDVESTLANDET SAK 18/06 SEMINAR OM FISK OG SEISMIKK, OLF, RADISSON SAS ÅLESUND, 16. FEBRUAR 2006 SAK 19/06 SAK 20/06 SAK 21/06 SAK 22/06 SAK 23/06 SAK 24/06 SAK 25/06 SAK 26/06 SAK 27/06 SAK 28/06 SAK 29/06 SAK 30/06 ENERGIFORSYNING TIL MØRE OG ROMSDAL DIVERSE PLANER OM OFFSHORE ENERGIPRODUKSJON ORIENTERING FORSKRIFT OM TORSKEFISKE MED LINE, SNØRE, GARN OG SNURREVAD INNENFOR 4- MIL GRENSEN I DEN TID OPPSYNET ER SATT, MØRE OG ROMSDAL BEHOV FOR ENDRINGER SØKNAD FRA AVERØY FISKARLAG OM TILSKUDD TIL AVHOLDT ÅRSMØTE PROFILERING AV MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG NORDMØRE ISLAGER AS KREPSETRÅLFISKE VEDTAKSUTVALGETS INNSTILLING - SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAG HØRING VINDMØLLEPROSJEKT HAVGUL PÅ MØREKYSTEN HØRING RESSURSFORDELINGSUTVALGETS ARBEID BEVILGNINGER FRA FONDET ALLMENNYTTIGE FORMÅL PERSONELLSITUASJONEN VED KONTORENE I ÅLESUND OG KRISTIANSUND RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE SOM HAR BEHANDLET SPØRSMÅL OM ØVRE LENGDE- OG LASTEKAPASITETGRENSER FOR DEN STØRRE KYSTFLÅTEN ORGANISASJONSMESSIG BEHANDLING SAK 31/06 PROFILENDRING AV MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG ORIENTERING SAK 32/06 SAK 33/06 SAK 34/06 SAK 35/06 REPRESENTANTSKAPSMØTE I SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAG ORIENTERING AIS PROBLEMATIKK RUNDT DISTRIBUSJON/ OFFENTLIGGJØRING AV AIS DATA EU- KONFERANSE I ÅLESUND UNDER DEN NORSKE MATFESTIVALEN ØNSKE OM AT MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG SKAL VÆRE MED SOM MEDDARRANGØR GODKJENNING AV NYE GISKE FISKARLAG 10 10

12 SAK 36/06 SAK 37/06 REPRESENTASJON FRA LOKALLAGENE TIL ÅRSMØTET ENDRING AV NØKKELTALL HØRINGSNOTAT FRA FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENTET VEDRØRENDE ENDRING I FISKERIFORBUDSLOVEN SAK 38/06 ÅRSMØTET I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG SAKSLISTE GJESTELISTE SAK 39/06 SØKNAD OM BEDRIFTSMEDLEMSKAP I KRISTIANSUND BALL KLUBB STØTTE SAK 40/06 REPRESENTANTSKAPSMØTE I NORGES SILDESALGSLAG 8. OG 9. JUNI 2006 I BODØ SAK 41/06 SAK 42 /06 SAK 43/06 SAK 44/06 SAK 45/06 SAK 46/06 SAK 47/06 SAK 48/06 SAK 49/06 SAK 50/06 SAK 51/06 SAK 52/06 SAK 53/06 SAK 54/06 SAK 55/06 DISTRIKTSKVOTEORDNINGEN 2006 HØRINGSNOTAT FRA FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENTET ORGANISASJONSMESSIG BEHANDLING REVISJON AV FISKERNES FOU-PLAN SPØRREUNDERSØKELSE BLANT MEDLEMMER NOU 2006:16 STRUKTURUTVALGET ÅRSMØTE 2006 FASTSETTING AV SAKSLISTE MED MER INNKJØP AV NY KOPIMASKIN TIL KONTORET I ÅLESUND ENDRING I FORSKRIFT OM DELTAKERADGANG I KYSTFARTØYGRUPPENS FISKE ETTER NVG SILD OG MAKRELL ORGANISASJONSMESSIG BEHANDLING RESSURSFORDELINGSUTVALGETS ARBEID MØTE MED UTVALGET LEVERANSE FRA KYSTFLÅTEN TRANSPORT AV FANGST MED BIL PETROLEUMSFRIE SONER LANGS KYSTEN MØTE MED BELLONA GODKJENNING AV GRYTASTRANDA OG OMEGN FISKARLAG INVITASJON TIL ÅRSMØTE I NORDLAND FYLKES FISKARLAG 28. OG 29. SEPTEMBER 2006 I BODØ INVITASJON FRA SØR- NORGES TRÅLERLAG TIL TOBIS- OG ØYENPÅLSEMINAR I BERGEN 24. OG 25. OKTOBER 2006 BEVILGNINGER FRA NORGES RÅFISKLAGS FOND FOR ALLMENNYTTIGE OG SOSIALE FORMÅL GODKJENNING AV AURE OG TUSTNA FISKARLAG 11 11

13 SAK 56/06 FISKE ETTER HYSE NORD 62º N I 2006 SPØRSMÅL OM REFORDELING SAK 57/06 NORGES FISKARLAGS MØTE MED FISKERI- OG KYSTMINISTEREN 20. SEPTEMBER 2006 SAK 58/06 SAK 59/06 SAK 60/06 MANNSKAPSSITUASJONEN HENVENDELSE FRA GRYTASTRANDA OG OMEGN FISKARLAG RESSURSFORDELING FRAM MOT LANDSMØTET 2007 UTKAST TIL MANDAT FOR UTVALGET, SAMMENSETNING. FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FORBUD MOT FANGST AV BRUGDE I 2006 SAK 47/05 ÅRSMØTESAKER Årsmøtesaker og forslag til vedtak gjennomgått og drøftet. SAK 48/05 FoU- KONFERANSE FISK 2005 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag finner å ikke delta på konferansen. SAK 49/05 EIERMØTE NORGES RÅFISKLAG 8.DESEMBER 2005 I TROMSØ Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag oppnevner nestleder Paul Kåre Aandahl og daglig leder Ole Morten Sorthe til å delta på møtet. SAK 50/05 GENERALFORSAMLING I AALESUNDS REDERIFORENING 2.DESEMBER 2005 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag oppnevner styreleder Remi Einar Teisklub og daglig leder Ole Morten Sorthe til å delta på møtet. SAK 01/06 KONSTITUERING AV STYRET Arbeidsutvalget består av følgende; 1. Leder Remi Einar Teistklub 12 12

14 2. Nestleder Paul Kåre Aandahl 3. Styremedlem Terje Sævik Varamenn; 1. Fred Ove Urkedal 2. Jarle Henry Hansen 3. Per Jan Kvalsvik 4. Leif Midtflø SAK 02/06 RULLERING AV ÅRSMØTER I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG E-post fra Averøy Fiskarlag av 17. november 2005 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til styrevedtak fra Averøy Fiskarlag der lokallaget krever at årsmøtene i Møre og Romsdal Fiskarlag rulleres hva angår arrangementsteder. Begrunnelsen er for å holde nærhet til lokallagene og medlemmer i nordre region. Styret tar kravet fra Averøy Fiskarlag til etterretning, og viser til at saken om tid og sted for neste årsmøte ble behandlet på lagets årsmøte 11. og 12. november Et enstemmig årsmøte fattet slikt vedtak: Årsmøtet gir styret i Møre og Romsdal Fiskarlag fullmakt til å fastsette sted og tid for årsmøtet i 2006 Styret ønsker ikke å ta stilling til om en skal inngå en rullering av årsmøtene, slik det var praksis i Sunnmøre og Romsdal Fiskarlag der en rullerte mellom Ålesund og Molde, da dette ligger utenfor styrets myndighetsområde. En slik ordning med rullering må i så tilfelle legges frem for lagets årsmøte. Styret pålegger administrasjonen å utrede kostnadene med forskjellige arrangementsteder og at dette legges frem for årsmøtet i 2006 for behandling. SAK 03/06 SPØRSMÅL VEDRØRENDE ÅRSMELDINGER FRA LOKALLAGENE E-post fra Averøy Fiskarlag av 17. november 2005 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til e-post fra styrevedtak i Averøy Fiskarlag der lokallaget krever at styret i Møre og Romsdal Fiskarlag har en gjennomgang av praksisen ved innlevering av årsmeldinger fra lokallagene. Styret i Averøy Fiskarlag mener det må være et minstekrav at lokallagene sender årsmelding til fylkeslaget og at denne trykkes i årsmeldingen til Møre og Romsdal Fiskarlag. Avslutningsvis mener styret i Averøy Fiskarlag at Kontrollnemnda i Møre og Romsdal Fiskarlag må ta tak i denne problematikken. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar vedtaket fra Averøy Fiskarlag til etterretning. Styret mener at de fleste lokallagene i Møre og Romsdal Fiskarlag har oppfylt plikten som ligger til rapportering i.h.t mønsterlovene for lokale fiskarlag 6 pkt. d å innsende til medlemslaget de rapporter og beretninger som dette krever

15 Styret tolker ikke denne paragrafen som et krav til lokallagene om at de skal sende inn en årsmelding slik representanten fra Averøy Fiskarlag fremmet synspunkter på under lagets årsmøte den 11.og 12. november Møre og Romsdal Fiskarlag har ikke satt frem krav til lokallagene om en slik rapportering utover å få melding om valg av de enkeltes lokallags valg av tillitsvalgte. Styret vil etter en helhetsvurdering ikke sette frem krav om et slikt rapporteringskrav. Når det gjelder å trykke lokallagenes årsmeldinger i Årsmeldingen til Møre og Romsdal Fiskarlag vil styret påpeke at dette har til dels store kostnader da Årsmeldingen har begrensninger hva angår tilgjengelige sider i meldingen. Styret finner å legge ut årsmeldingene fra lokallagene på lagets internettsider. Styrevedtak fra Averøy Fiskarlag og styrets vedtak oversendes lagets kontrollnemnd for videre behandling. SAK 04/06 EIERMØTE I NORGES RÅFISKLAG 8. DESEMBER 2005 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar redegjørelsen fra møte til orientering. SAK 05/06 BEVILGNINGER FRA NORGES RÅFISKLAG FOND FOR ALLMENNYTTIGE OG SOSIALE FORMÅL Innkommende søknader ble referert, og en foretok slike bevilgninger; Sør Smøla Fiskarlag: Kr 5.000,- til reparasjon av steingjerde rundt minnesmerke på Brattvær Kirke. SAK 06/06 FISKEBÅTREDERNES FORBUNDS 60. REPRESENTANTSKAPSMØTE 19. OG 20. JANUAR 2006 I TROMSØ Styreleder Remi Teistklub deltok på møtet som gjest fra Møre og Romsdal Fiskarlag. SAK 07/06 TID OG STED FOR ÅRSMØTET 2006 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag beslutter å legge årsmøtet til Ålesund 10. og 11. november Sekretariatet innhenter nærmere tilbud fra hotellene i Ålesund. Viser forøvrig til utredning som skal vurdere rullering av årsmøtene

16 SAK 08/06 REGNSKAP 2005 FOR MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar foreløpige regnskap for 2005 til orientering SAK 09/06 KONTORSTRUKTUR ARBEIDSOPPGAVER VED KONTORENE TIL MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar orienteringen til etterretning. SAK 10/06 FISKE ETTER SEI NORD 62ºN FOR FARTØY SOM FISKER MED KONVENSJONELLE REDSKAPER I 2006 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til fangsstatistikk fra Fiskeridirektoratet pr. uke 49/2005 som viser at det gjenstår et betydelig kvantum sei på totalkvoten i 2005, og da spesielt for gruppen konvensjonelle fartøyer mellom meter. I denne gruppen gjenstod det om lag tonn, noe som utgjør 48% av gruppekvotene. Styret mener at i reguleringene for 2006 er det lagt opp til for lave maksimalkvoter for fartøy mellom meter som fisker med konvensjonelle redskaper. Styret vil på bakgrunn av at en kan forvente at det sannsynligvis også i 2006 vil gjenstå en betydelig kvantum sei i denne gruppen, og at det burde være grunnlag for å øke maksimalkvotene betraktelig. Når det gjelder fartøyer over 28 meter som har adgang til å fiske sei nord 62º N er det i gjeldene reguleringer i praksis en underregulering. Den tradisjonelle seigarnsflåten o/ 28 meter består av 11 fartøyer som alle i 2005 har benyttet enhetskvoteordningen, slik at disse 11 fartøyene i 2005 fisket til sammen 22 kvoter. De fleste, om ikke alle, har til 2006 konvertert enhetskvotene til strukturkvoter. Ved denne konverteringen er det følgelig blitt foretatt en avkortning slik at fiskbare er redusert til om lag 19 kvoter. Styret mener derfor det er grunnlag for å øke kvoten til minimum 350 tonn. SAK 11/06 DISTRIKTSKVOTEORDNINGEN Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til beslutningen fra Fiskeri- og kystdepartementet om innføring av distriktskvoter på 3% for konvensjonelle flåten mellom meter og for torsketrålflåten, samt til Statsrådens presiseringer til Stortinget og i media i sakens anledning. Styret er sterkt kritisk til innføringen av distriktskvoteordningen og ser at denne helt klart vil føre til en svekkelse av lønnsomheten både for fiskeflåten og for fiskeindustrien, og styret frykter at fiskerinæringen i vår del av landet ikke blir prioritert i ordningen

17 Styret tar til etterretning at ordningen er vedtatt gjennomført og at Statsråden i sitt skriftelige svar til Stortingsrepresentant Børge Brendes spørsmål om innretningen på distriktskvoteordningen i Stortingets spørretime svarte følgende; Saltvannsfiskeloven 4 annet ledd gir hjemmel for å avsette en såkalt distriktskvote "for tilvirkning ved landanlegg i bestemte distrikt". En slik distriktskvote ble avsatt en del år mellom 1983 og 1991, og ble da fordelt som en ekstra kvote til ferskfisktrålere under forutsetning av at fangsten ble levert til foredling på landanlegg i angitt distrikt. Avsatt kvantum til slik distriktskvote var tonn i En forutsetning for tildeling av distriktskvote i henhold til saltvannsfiskeloven og deltakerloven er at kvoten tildeles fartøy med deltakeradgang eller konsesjon i vedkommende fiskeri. Før distriktskvoteordningen på nytt kan tas aktivt i bruk er det nødvendig å utforme et presist regelverk. Skal ordningen kunne tre i kraft allerede fra 2006 forutsetter det at vi klarer å få på plass dette regelverket innen årsskiftet ettersom ordningen må integreres i neste års reguleringer. Det er derfor for tidlig å svare på hvilke distrikter, hvilke fiskeslag og hvor store kvanta som eventuelt skal omfattes av ordningen. Dette vil avhenge av det konkrete regelverket som utformes for ordningen. Før et regelverk for fordeling av fisk gjennom distriktskvoteordningen blir fastsatt vil dette imidlertid bli underlagt ordinær høring. Styret forventer derfor at forskriftene om distriktskvoteordningen blir underlagt en grundig høringsrunde. Møre og Romsdal Fiskarlag vil derfor komme tilbake med kommentarer til ordningen i denne høringsrunden. SAK 12/06 PETROLEUMSAKTIVITET UTENFOR KYSTEN AV MØRE OG ROMSDAL 19. KONSESJONSRUNDE Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag ønsker enda en gang å sette fokus på 19. konsesjonsrunde der en har lyst ut blokker som ligger svært kystnært utenfor Møre og Romsdal. Styret viser til årsmøtevedtak 9/2005 pkt 5 Olje fisk hvor det ble fattet slikt vedtak: Møre og Romsdal Fiskarlag har lenge vært opptatt av at en får til en tilfredstillende sameksistens mellom fiskerinæringen og petroleumsindustrien. Gjennom dialog næringen imellom, har en i fellesskap ofte funnet flere gode kompromisser. Årsmøtet vil i den sammenheng trekke frem Ormen lange prosjektet der en har funnet løsninger som begge næringen kan leve med. Møre og Romsdal Fiskarlag har imidlertid sterk påpekt at det ikke er akseptabelt at en åpner for petroleumsaktivitet på kystnære blokker utenfor Møre. Årsmøtet vil derfor beklage at i den 19. konsesjonsrunde nettopp er utlyst blokker som ligger svært kystnært rett utenfor kysten av Møre. Disse områdene er svært viktige for gyte- og oppvekstvilkårene for flere fiskearter som nvg-sild, torsk, hyse og sei, og et uhell på et slikt område kan få svært dramatiske følger for disse artene ikke bare lokalt men langs hele kysten. Årsmøtet har merket seg at nåværende regjering i Soria Moria erklæringen vil sluttføre den 19. konsesjonsrunde som forutsatt, samtidig som en signaliserer at en kan innføre restriksjoner i området Lofoten og nordover, samt i Barentshavet. Årsmøtet mistenker denne regjeringen, og store deler av det resterende politiske miljø, å bruke Lofoten som miljøalibi, for å få slippe til med petroleumsaktivitet i Barentshavet. I den sammenheng føler årsmøtet at disse viktige fiskefeltene utenfor Møre blir ofret og ikke blir tatt like seriøst som andre miljøsensitive områder, som for eksempel feltene i Nordland og Troms. Styret har merket seg at Havforskningsinstituttet, ut fra hensynet til sildegyting og overlevelse av yngel, har anbefalt at det ikke åpnes for petroleumsaktivitet i områdene 6204 og

18 Fiskeridirektoratet har også støttet opp om en slik holdning. Selv om alle blokkene er kontroversielle i forhold til fisk, er det spesielt blokken 6204/6 Rundeblokka som ligger rett utenfor 12 n.mil av grunnlinjen, nordvest av Runde, og 6305/3 som er særdeles kontroversiell sett i fra fiskeriinteresser. Styret krever at Stortinget og Regjeringen tar like stor hensyn til disse blokkene som det tas for områdene i Lofoten og i Barentshavet. SAK 13/06 FISKE ETTER MAKRELL FOR FARTØY I KYSTGRUPPEN MULIGHET FOR Å KUNNE NYTTE DRIFTSORDNINGEN PÅ TVERS AV GRENSEN PÅ 13 METER Brev fra Kvalsvik og Nerlandsøy Fiskarlag av Henvendelser fra årsmøter i lokallag Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til årsmøtevedtak fra Kvalsvik og Nerlandsøy Fiskarlag, der en tar opp forholdet rundt at Fiskeridirektoratet høsten 2005 forandret praksis med at fartøyer med hjemmelslengde over/ under 13 meter ikke kan benytte driftsordningen i fiske etter makrell. Lokallaget viser til at problemet har størst relevans i gruppen garn/ snøre. Styret mener at det ikke grunnlag for å sette et slikt hinder, da alle fartøyer mellom 10 og 15 meter er regulerte med samme maksimalkvote og fisker innenfor samme gruppekvote. Styret foreslår derfor at en benytte samme lengdegrupper som i hvitfisk når det gjelder skottene i driftsordningen for fiske etter makrell med garn/ snøre. Styret ber Norges Fiskarlag om å ta opp denne saken med Fiskeridirektoratet, slik at fartøy som fisker etter makrell med garn/ snøre kan få benytte driftsordningene på tvers av 13 meters grensen. SAK 14/06 LOKALE REGULERINGER I MØRE OG ROMSDAL FORBUD MOT BRUK AV LYS I NOTFISKET Brev fra Nordland fylkes fiskarlag av Faks fra Norges Fiskarlag av Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til brev fra Nordland fylkes fiskarlag, der Norges Fiskarlag anmodes om å ta kontakt med Fiskeridirektoratet region Møre og Romsdal og Møre og Romsdal Fiskarlag, med sikte på å få opphevet den lokale reguleringen i Møre og Romsdal om forbud mot bruk av lys i notfisket etter makrell. Styret viser også til faks fra Norges Fiskarlag hvor Møre og Romsdal Fiskarlag bes om en snarlig uttalelse til henvendelsen i brevet fra Nordland Fylkes fiskarlag før Norges Fiskarlag eventuelt henvender seg til Fiskeridirektoratet om saken for eventuelt forslag om å justere på regelen. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag støtter opp om anmodningen fra Nordland fylkes fiskarlag og ber Norges Fiskarlag om å ta saken opp med Fiskeridirektoratet snarest mulig med sikte på å få opphevet bestemmelsen om forbud mot bruk av lys i notfisket etter makrell

19 SAK 15/06 REPRESENTANTSKAPSMØTE I SØR-NORGES TRÅLERLAG 6. OG 7. FEBRUAR 2006 I HAUGESUND Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag oppnevner rådgiver Janita Arhaug til å delta på møtet. SAK 16/06 ÅRSMØTENE I LOKALLAGENE Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar referatene fra lokallagsårsmøtene til orientering. SAK 17 REDNINGSHELIKOPTERTJENESTEN PÅ NORDVESTLANDET Norges Fiskarlag har i flere år presset kraftig på for å få etablert en redningshelikopterbase mellom Sola og Ørlandet. I 2002 vedtok Stortinget å opprette en redningshelikoptertjeneste i Florø fra I budsjettet for 2006 er det ennå ikke satt av penger til å finansiere redningshelikopteret, og dette kan ikke Møre og Romsdal Fiskarlag akseptere. Tidsfaktoren er vesentlig når en fisker havner i havsnød. Slik det er i dag er de helikoptra som er utstyrt med heis plassert på Sola og Ørlandet. Det betyr en til to timer i flytid, og det vil i mange tilfeller være for sent, da det ved ulykker til havs ofte kan stå om minutter og sekund om et menneske skal overleve eller ikke. Nettopp derfor er det så viktig å ha et redningshelikopter hurtig på ulykkesstaden. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag ønsker å påpeke at de fremste fagfolka i landet innen redningsarbeid, mener at en ny helikopterbase må ligge i Florø. Tilsette ved begge hovedredningssentralene i Norge mener en redningshelikopterbase i Florø er svært viktig for beredskapen på nordvestlandet. Det har ikke vært redningshelikopter på Nordvestlandet siden 1999, noe som er heilt uakseptabelt for Møre og Romsdal Fiskarlag. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag ber om at Justisdepartementet følger opp Stortingets vedtak fra 2002 og oppretter en helikopterbase i Florø snarest. SAK 18/06 SEMINAR OM FISK OG SEISMIKK, OLF, RADISSON SAS ÅLESUND, 16. FEBRUAR 2006 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag oppnevner rådgiver Janita Arhaug til å delta på seminaret. Daglig leder Ole Morten Sorthe deltar som innleder

20 SAK 19/06 ENERGIFORSYNING TIL MØRE OG ROMSDAL DIVERSE PLANER OM OFFSHORE ENERGIPRODUKSJON ORIENTERING Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar redegjørelsen i saken til orientering. SAK 20/06 FORSKRIFT OM TORSKEFISKE MED LINE, SNØRE, GARN OG SNURREVAD INNENFOR 4- MIL GRENSEN I DEN TID OPPSYNET ER SATT, MØRE OG ROMSDAL BEHOV FOR ENDRINGER Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til FOR (J-meld ) som regulerer torskefisket med snøre, garn og snurrevad innenfor 4- mils grensen i den tiden oppsynet er satt i Møre og Romsdal Fylke. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag ser at det er et behov for å foreta en revisjon av denne forskriften, slik at den kommer i samsvar med praktisering, ønsker og ikke minst med gjeldende lov. Styret vil kort påpeke følgende punkter der det er behov for endringer; 1. At oppsynet i Aspøyvågen og Borgundfjorden settes 10. februar. Styret mener det ikke er grunnlag for å sette oppsynet i disse områdene før fiskeriaktiviteten tilsier dette. Styret foreslår derfor at en ikke setter oppsynet i Aspøyvågen og Borgundfjorden før det er påkrevd og at en setter oppsynet etter samme kriterier som i resten av fylket. 2. I 1 2.ledd er det følgende krav Merkeregistrerte fiskefartøy som skal delta i torskefisket i Møre og Romsdal fylke innefor 4-mils grensen i den tiden oppsynet er satt, må på forhånd være innmeldt til oppsynet ved regiondirektøren i Møre og Romsdal. Det samme gjelder merk registrerte (politiregistrerte) fritidsbåter. Styret er kjent med at i de siste årene ikke har vært gjennomført en slik registrering i Fiskeridirektoratet, uvisst av hvilken årsak. Styret mener at om Fiskeridirektoratet ikke ønsker en slik registrering må kravet taes ut av forskriften. 3. Forskriftene fastsetter at det er helligdagsfredning innenfor 4 n.mil av grunnlinjen. Etter styrets mening strider dette mot saltvannsfiskelovens 13. I den sammenheng viser styret til brev av 22/ til Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal fra Sunnmøre og Romsdal Fiskarlag. Etter styrets mening kan en heller ikke se at helligdagsfredningen er hjemlet i forslaget til ny Havressurslov NOU 2005: Styret viser til at det for noen år siden ble enighet om at en kan sette inn ytterligere begrensninger i bruk av garn på enkelte felt (lokale områder) for at fartøy som fisker med snurrevad skal få bedre arbeidsforhold, og at dette er regulert i forskriftens 11 andre ledd. Styret mener at denne er for vag og at det derfor er nødvendig å utdype denne, samt at områdene må vedlegges forskriften. Møre og Romsdal Fiskarlag forventer at forskriften blir endret før torskefiskeriene på Møre kommer skikkelig i gang

21 SAK 21/06 SØKNAD FRA AVERØY FISKARLAG OM TILSKUDD TIL AVHOLDT ÅRSMØTE Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag er tilfreds med initiativet og engasjementet til Averøy Fiskarlag når det gjelder arbeidet med den offshore vindmølleparken, Havsul IV, utenfor Averøy. I den sammenheng er det prisverdig at Averøy Fiskarlag tok initiativ til å arrangere et folkemøte om vindmølleutbyggingen. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag mener at Averøy Fiskarlag burde ha søkt/ kontaktet fylkeslaget om muligheten til økonomisk bistand før en pådro seg såpass store kostnader ved dette møtet. Styret kan derfor etter en helhetsvurdering bevilge kr ,- til Averøy Fiskarlag fra fondet sosiale og allmennyttige formål. SAK 22/06 PROFILERING AV MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag bevilger inntil kr ,- til profileringsartikler. Kostnadene belastes avsetningen kurs/ opplysning. SAK 23/06 NORDMØRE ISLAGER AS Møre og Romsdal Fiskarlag eier 60 aksjer i Nordmøre Islager AS. Aksjeposten er bokført til kostpris kr ,- (5.000,- pr. aksje). Aksjene i selskapet er fordelt slik; Hydrotech Gruppen AS 100 aksjer (42,6%) Kristiansund Kommune 40 aksjer (17,0%) Nordmøre Notfiskarlag 30 aksjer (12,8%) Møre og Romsdal Fiskarlag Andre 60 aksjer (25,5%) 5 aksjer (2,1%) Bokført egenkapital pr 31. desember 2004 er på kr ,-, hvilket tilsvarer kr ,- pr aksje. Foreløpig regnskap for 2005 viser et lite overskudd. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar redegjørelsen fra Ole Morten Sorthe i saken til orientering. SAK 24/06 KREPSETRÅLFISKE -Saken ble diskutert 20 20

22 SAK 25/06 VEDTAKSUTVALGETS INNSTILLING - SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAG - HØRING Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tilslutter seg arbeidsutvalgets vedtak av 30. mars 2006: Arbeidsutvalget i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til utvalgets innstilling og har følgende kommentarer og merknader til innstillingen. Arbeidsutvalget er enig med utvalget i at en ikke kan ivareta forholdet med at alle driftsformer og distrikter skal være representert i salgslagets styrende organer ved et lavere antall medlemmer i representantskapet, enn dagens 28 representanter. Arbeidsutvalget vil derfor fraråde at en redusere representantskapet til 21 medlemmer, slik det var fremmet forslag om på Representantskapsmøtet i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag i Når det gjelder problemstillingen om at andre organisasjoner skal kunne sitte i salgslagets styrende organer, viser arbeidsutvalget til tidligere vedtak i sakens anledning. Arbeidsutvalget er imidlertid kjent med at Fiskeri- og kystdepartementet har gitt et pålegg om å vurdere saken på nytt. Arbeidsutvalget er derfor enig med utvalget om at spørsmålet om andre organisasjoner skal få plass i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslags styrende organer, eventuelt utredes av et eget utvalg. Når det gjelder de andre forslagen som utvalget fremmer, har arbeidsutvalget ingen merknader. SAK 26/06 VINDMØLLEPROSJEKT HAVGUL PÅ MØREKYSTEN HØRING Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til foreliggende høringsnotater fra Norges vassdragsog energidirektorat (NVE) med konsesjonssøknader og konsekvensutredninger for Havsul I, II og IV offshore vindkraftverk. Høringsnotatene har blitt behandlet i lokallagene og i lagets styre. På bakgrunn av denne behandlingen har Møre og Romsdal Fiskarlag følgende merknader til høringsnotatene: 1. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag konstaterer at det spesielt i regionen Møre og Romsdal har blitt bygd ut en svært kraftkrevende industri i de senere år, og at energibehovet i regionen er stadig økende. Debatten i media og rundt om i de norske hjem går nå på om hvorvidt man skal satse på gasskraftverk med eller uten CO_rensing, atomkraft, vindmøller eller annen fornybar energi. Møre og Romsdal Fiskarlag er i utgangspunktet positiv til miljøvennlig kraft. Samtidig konstaterer vi at nasjonen Norge er storleverandør av gass til land som Tyskland og Polen hvor gassen blir omgjort til strøm uten CO_rensing og med påfølgende forurensing i de respektive områder. Norge kjøper denne strømmen tilbake i renset tilstand for å opprettholde Norges del av Kyoto-avtalen, og Norge fremstår dermed som en nasjon som tar miljøet på alvor. Dette er en form for dobbelmoral som Møre og Romsdal Fiskarlag ønsker å ta sterkt avstand fra

23 Det foreligger nå en rekke utbyggingsprosjekter av vindkraft. Hele 69 søknader er under behandling, 12 prosjekter er kommet i drift og ytterligere 10 søknader er innvilget men ikke satt i drift. Langs den værharde Mørekysten er det nå aktører som ønsker å etablere verdens største offshore vindmølleprosjekt. Havgul AS søkte i februar 2006 myndighetene om konsesjon for utbygging av 3 offshore vindmølleparker; Havsul I, Havsul II, og Havsul IV, utenfor kysten av Møre. Samtidig med søknaden ble saken sendt ut på høring, med høringsfrist 15. mai. 2. NVE implementerte i sine utredningskrav til Havgul AS blant annet en rekke innspill fra Sunnmøre og Romsdal Fiskarlag om å få belyst konsekvensene for fiskerinæringa. Møre og Romsdal Fiskarlag kan ikke se at konsekvensene for fiskerinæringa er grundig nok utredet, og konsekvensutredningen inneholder en rekke feil og mangler som kan tyde på at det har foregått et hastverksarbeide. Det foreligger ingen nasjonal plan for utbygging av offshore vindmøller. I dag kan i prinsippet hvem som helst søke om konsesjon for utbygging og dermed kan store arealer bli beslaglagt. Det er Møre og Romsdal Fiskarlag sin oppgave å påse at fiskeriene i området blir minimalt skadelidende uansett inngripen i havmiljøet. På bakgrunn av den totale vurdering av konsekvensutredningen til Havgul AS vurderer derfor Møre og Romsdal Fiskarlag det som uforsvarlig å kunne støtte utbyggingen av Havsul I, Havsul II og Havsul IV. Møre og Romsdal Fiskarlag vil derfor tilrå NVE om å avslå konsesjonssøknaden til Havgul AS. Møre og Romsdal Fiskarlag vil også be NVE om at omfattende høringssaker som dette i fremtiden blir gitt lengre behandlingstid hos høringsinstansene, helst 6 måneders høringsfrist. Møre og Romsdal Fiskarlag anmoder myndighetene om å snarest skaffe seg en total oversikt over energibehovet i Norge for fremtiden, samt å utarbeide en samlet strategi for hvordan dette energibehovet skal dekkes. Hvis offshore vindmøller er en del av denne strategien må en nasjonal plan for plassering av vindmøllene komme på plass før det gis noen tillatelser for utbygging. For øvrig tilslutter styret i Møre og Romsdal Fiskarlag seg følgende vedtak fattet Landsstyret til Norges Fiskarlag: Vedtak sak 38/06: Vindmøller til havs arealkonflikter. Landsstyrets møte i mai Norges Fiskarlag konstaterer at utviklingen nå er kommet til et nivå der bruk av vindmøller er i ferd med å bli et inntektsbringende alternativ i Norge til de rådende energikildene. Vind er det i tillegg overflod av og drift av vindmøller gir ikkeforurensende, såkalt grønn energi. 2. Det foreligger en lang rekke utbyggingsprosjekter. 12 er allerede kommet i drift, Ytterligere 10 søknader er innvilget, men ikke satt i drift, og 69 søknader er under behandling. Nytt i denne sammenheng er det at kritikken mot landbasert utbygging, av estetiske hensyn, har ført til søknader om havbunnsforankrede vindmølleanlegg. I Møre og Romsdal søkte Havgul AS i februar 2006 myndighetene om konsesjon for 22 22

24 utbygging av Havsul I, II, og IV. Samtidig med søknaden ble saken sendt ut på høring, med høringsfrist 15. mai. Det er snakk om tre forskjellige vindmølleparker i samme prosjekt.. Havsul I er planlagt i sjøområdet nordvest for Harøya i Sandøy kommune med et areal på 47 kvadratkilometer med 78 vindmøller. Havsul II er planlagt nordvest for Vigra og vest for Lepsøya i Giske og Haram kommuner med et samlet areal på ca 122 kvadratkilometer med 178 vindmøller Havsul IV har et areal på ca 37 kvadratkilometer med 78 vindmøller, er planlagt å ligge nord for Kvitholmen fyr i Eide og Averøy kommuner Plassering av vindmøllene blir bestemt først når konsesjonen er gitt, og på bakgrunn av hvilket alternativ som blir valgt. Hovedalternativet i konsekvensutredningen er et middels antall vindmøller av middels størrelse. De største vindmøllene som blir vurdert i planene har en navhøyde på 120 meter og en rotordiameter på 150 meter. Vindmøllene vil bli plassert i et geometrisk gittermønster, der hovedalternativet vil gi en innbyrdes avstand på minst 530 meter mellom møller i samme rekke og 660 meter mellom rekkene. I tillegg til å beslaglegge areal i selve vindparken vil det også bli lagt sjøkabler mellom møllene og fra transformatorene inn til land. Bare i dette ene prosjektet blir det et netto arealbeslag på godt over 200 km2.(øya Smøla er 214 km2) 3. I konsekvensutredningene blir de negative konsekvensene for fiskerne vurdert som marginale. Sjøkabler skal etter sigende nedspyles. Fra Fiskarlagets side stiller en seg til dels spørrende til de foreliggende konsekvensutredningene. Virkningene for fiskernes virksomhet er på langt nær tilfredsstillende utredet. Det gjelder konsekvenser vedrørende sikkerheten for dem som ferdes i området. Hvordan påvirkes navigasjon og skipstrafikk? Hvordan kan man gjennomføre ulike typer redningsaksjoner innenfor det vindmøllebelagte området? Området er bruksområde for en rekke viktige fiskearter. NVG-silda kommer vandrende sørover for å gyte like utenfor disse områdene. Kysttorsk og sei har området som gyte- og oppvekstområde. Lyr og flatfisk er blant artene det fiskes på Vindmølleanleggene berører også fiskere bosatt utenfor de berørte kommunene. Spesielt vil dette gjelde i tilknytning til vinterfisket etter sild, da det er stor tilstrømning av fiskefartøy og fiskere fra Sør- og Vestlandet og Nord- Norge. Vindmølleanlegget vil skape helt spesielle lydbilder, både i luft og i vann. På overflata vil de berøre de fiskernes hverdag som har sin virksomhet i området, uten at det klart hvordan effekten vil oppleves. I vann er det er grunn til å stille spørsmål ved hvordan dette påvirker fiskeatferd, både for de mer stasjonære, men kanskje i enda større grad de migrerende artene. Hvis det fører til at det lokale økosystemet endres med langsiktige virkninger for de fiskbare bestandene, vil det gi langsiktige negative 23 23

25 økonomiske konsekvenser for fiskere som blir berørt. Erstatningskrav må utredes i forhold til det. En kan heller ikke se at virkningene av slik lyd på hval i området er vurdert. Alle hvalarter navigerer ved hjelp av en form for sonar. Hvis dette navigasjonssystemet forstyrres kan det medføre at hvalene svømmer på land. Det finnes mange eksempler på at enkeltdyr og hele flokker med hval har strandet fordi man antar de er blitt utsatt for former for ekstern feilinformasjon i navigasjonssystemet. Etter Fiskarlagets oppfatning er det også grunn til å vurdere både habilitet og fagkunnskap til de som står bak en del av de utredningene som ligger til grunn for prosjektet så langt. Dette er et erkjent nytt felt både i Norge og i verden for øvrig. Det er derfor all grunn til å vise både forsiktighet og måtehold i de første utbyggingprosjektene slik at en får muligheter til å høste erfaringer med virkningen på livet i havet, og med konsekvensene for fiskerne. 4. For Norges Fiskarlag har imidlertid den saken også andre dimensjoner enn denne ene ubyggingen. All høsting av fiskebestander er avhengig av å kunne drive fiske der fisken er fangstbar. Dvs. at havet må være fritt og driftbart. Det foregår en gradvis beslagleggelse av arealer langs kysten som på stadig nye områder vanskeliggjør fiske, eller direkte forhindrer fiskerne i å drive et rasjonelt fiske. Det skjer med bakgrunn i: Oppdrett Havbeite Transport Turistindustri Petroleumsbasert virksomhet med tilhørende infrastruktur Vindmølleanlegg Forurensing Mudring, dumping, utlegging av rør/kabler og lignende Naturvern Etikk-krav (bl.a. dyrevernkrav til behandling av fisk som enkeltindivid) Denne utviklingen må sees i sammenheng med mulighetene for å kunne drive framtidig fiske i seg sjøl, men det er også viktig å se dette i sammenheng med fiskerienes plass og betydning som kjernevirksomhet og forutsetning for annen marint basert næringsvirksomhet. Det foreligger ingen nasjonal plan for utbygging av offshore vindmøller. I dag kan i prinsippet hvem som helst søke om konsesjon for utbygging og dermed kan store arealer bli beslaglagt. Norges Fiskarlag kan ikke lenger akseptere disse bit-for-bit -beslagene av arealer i kyst- og havområdene til stadig nye gode formål. Det må i det minste forlanges en helhetlig forvaltningsplan for hele kysten slik at man kan sikre grunnlag for helhetlig konsekvensanalyse og forståelse av de mange inngrep som blir gjort. Norges Fiskarlag ønsker å delta når premissene for et slikt arbeid blir satt lagt, og når arbeidet blir satt i gang. På denne bakgrunn vil Norges Fiskarlag på det nåværende tidspunkt gå sterkt i mot 24 24

26 planene til Havgul AS om offshore vindmølleutbygging slik det er presentert gjennom prosjektene Havsul I, Havsul II og Havsul IV. SAK 27/06 RESSURSFORDELINGSUTVALGETS ARBEID Styret tar orienteringen i saken til orientering. SAK 28/06 BEVILGNINGER FRA FONDET ALLMENNYTTIGE FORMÅL 1. Søknad fra Klasse 9a / Averøy Ungdomsskole datert 18. april Søknad fra Averøy Fiskarlag av mai Søknad fra Smøla Pensjonistforening datert 19. april 2006 Det bevilges følgende fra fondet NR sosiale og allmennyttige formål; Klasse 9 A/ Averøy Undomsskole kr ,- Averøy Fiskarlag kr ,- Smøla Pensjonistforening kr ,- SAK 29/06 PERSONELLSITUASJONEN VED KONTORENE I ÅLESUND OG KRISTIANSUND Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar redegjørelsen i saken til orientering. Styret gir daglig leder, i samråd med styreleder, fullmakt til å kunne foreta midlertidig ansettese av kontorhjelp. SAK 30/06 RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE SOM HAR BEHANDLET SPØRSMÅL OM ØVRE LENGDE- OG LASTEKAPASITETGRENSER FOR DEN STØRRE KYSTFLÅTEN ORGANISASJONSMESSIG BEHANDLING Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til rapporten fra arbeidsgruppen nedsatt av Norges Fiskarlag som har vurdert spørsmålet om øvre lengde- og lastekapasitetsgrense for den største kystflåten. Styret er prinsipielt enig med arbeidsgruppen i at det enkelte rederi må kunne stå friere i fartøyutformingen, i et regime der en fisker på faste kvoter. Slike faste kvoter har en nå også begynt å få i den større kystflåten, og i et slikt lys er det mange argumenter som burde tale for at en også kan få en friere fartøyutforming i den største kystflåten. Styret er opptatt av at en skal ha en differensiert flåte, og dagens fastsatte fartøy- og lastekapasitetsgrenser er med på å stabilisere en slik struktur. Styret mener derfor at ved å tilrå 25 25

27 arbeidsgruppens forslag, så vil en muligens kunne forvente å ytterlige forsterke polariseringen av flåtestrukturen, ved at en kun får en flåte bestående av sjarker og en flåte av fartøyer som kan operere på alle hav. Begrepet kystflåte vil da kunne være gjenstand for diskusjon. Styret har merket seg at utvalget foreslår at selv om fartøyene blir forlenget/ bygget større enn dagens 90 fot, så skal de fortsatt benevnes som kystfartøy. Samtidig har styret merket seg at disse store kystfartøy er foreslått å kunne operere på sine tradisjonelle felter uavhengig av innførte eller kommende begrensninger om grensedragning mellom fartøygrupper. Dette finner styret noe merkelig, da slike grensedragninger nettopp er ment som å være med å skjerme de små fartøyene. Styret mener på prinsipielt grunnlag at fartøyer må reguleres i henhold til faktisk lengde, når det gjelder områdebegrensninger. Styret vil videre påpeke at en ser en fare om at disse forlengede fartøyene kan komme inn i andre fiskerier og dermed fortrenge driftsgrunnlaget for de fartøyene som er i dette fiskeriet. Som eksempel kan det nevnes at lineflåten o/28 meter har et vesentlig del av sitt driftsgrunnlaget i fiske etter brosme og lange langs norskekysten og på felter i andre lands soner. Lineflåten har i tillegg foretatt en omfattende strukturering, med at flåten er mer enn halvert. Medvirkende til denne struktureringen var også forholdet om at innsatsen på lange- og brosmeressursene måtte ned. Etter struktureringen av lineflåten, har en opplevd et langt bedre utbytte på disse lange- og brosmeressursene. Om en får en økning av nye fartøyer i denne størrelsesgruppen, er styret redd for at lineflåten kan bli skadelidende. Som tidlige påpekt er styret prinsipielt for at en i et regime med faste gruppekvoter og fartøykvoter, så bør en kunne tillate en friere fartøyutforming enn den vi har i dag. I den sammenheng vil styret påpeke at kvotefordelingen mellom de ulike fartøygruppene skal behandles på ny av Landsmøtet i Styret forventer at en da skal kunne klare å komme frem til en omforent løsning på dette spørsmålet, og at en da befester ressursfordelingen i årene fremover. Tidligere erfaring har vist at flåtegrupper som ønsker å øke kapasiteten sin, har vært de største pådriverne for å få tilført sin gruppe mer ressurser fra andre grupper. I så hensende vil en om en nå går for arbeidsgruppens forslag kunne forvente at dette kan bli et forstyrrende element i behandlingen av ressursfordelingen fram mot Landsmøtet i Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag mener derfor at spørsmålet om endring av størrelsesgrensene for kystflåten må utsettes til etter Landsmøtet høsten 2007 har behandlet fordelingen av kvoter mellom gruppene. SAK 31/06 PROFILENDRING AV MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG ORIENTERING Styret tar orienteringen i saken til etterretning. SAK 32/06 REPRESENTANTSKAPSMØTE I SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAG ORIENTERING 26 26

28 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar redegjørelsen fra møtet til orientering. SAK 33/06 AIS PROBLEMATIKK RUNDT DISTRIBUSJON/ OFFENTLIGGJØRING AV AIS DATA Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til at Kystverket ønsker å kunne tilby private/kommersielle aktører tilgang til AIS-data basert på den enkelte aktørs legitime behov, og at Kystverket i disse tider får de juridiske forhold rundt videredistribusjon av data fra Kystverkets AIS-nettverk til slike aktører avklart. Styret har også merket seg at Kystverket nylig har hatt ute til høring et forslag om at AIS skal innføres også for flåten mellom meter. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag mener at AIS er et fremragende fremskritt i sikkerhetssammenheng og er glad på fiskere og deres familier sine vegne. Imidlertid ønsker styret i Møre og Romsdal Fiskarlag å påpeke noen forhold som det bør tas hensyn til når det gjelder videredistribusjon av AIS-data. Selv om intensjonen ved AIS har vært at data fra systemet skal være skjermet til en viss grad, så har kodene for tilgang til systemet hittil lekket ut, og hvem som helst har over lengre tid via Internett kunne fått nøyaktige posisjoner på de ulike fartøy Møre og Romsdal Fiskarlag har mottatt flere henvendelser fra fiskere som er bekymret for at data fra AIS kan bli misbrukt. Hvis ikke det legges mer restriksjoner for tilgang til AIS data så frykter fiskerne at systemet offentliggjør det som for fiskerne er bedriftsøkonomiske hemmeligheter som fiskere har opparbeidet seg gjennom år og generasjoner. Fiskere har ofte sine egne fiskeplasser som de ikke vil opplyse andre om. Når nøyaktige data på fiskefartøyenes posisjoner offentliggjøres vil dette føre til at "bedriftshemmeligheter" blir lekket ut. I verste fall kan man se for seg at AIS data blir kommersialisert ved at det blir mulig for interessenter å kjøpe all tilgjengelig data om et enkeltfartøy for å bruke denne informasjonen til egen vinning. En god fiskers kunnskap om spesielle fiskeområder er gull verdt! Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag ber Kystverket om å regulere tilgangen til AIS data strengere enn det som har vært tilfelle hittil. Kystverket må være mer påpasselig med å regulere hvem som skal få tilgang til sanntid/historiske AIS-data over Internett, ved å sette ulike filter slik Kystverket har anledning til. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag understreker at laget ikke vil kunne akseptere at verken Kystverket, eller noen andre instanser, distribuerer AIS-data fra enkeltfartøy på en slik måte at denne informasjonen kan komme i hende på aktører som har uhederlige hensikter. SAK 34/06 EU- KONFERANSE I ÅLESUND UNDER DEN NORSKE MATFESTIVALEN ØNSKE OM AT MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG SKAL VÆRE MED SOM MEDDARRANGØR 27 27

29 Styret finner ut fra kapasitetshensyn ikke å kunne delta som meddarrangør på EU konferansen. Styret vil likevel være behjelpelig med å kunne finne aktuelle foredragholdere, samt å hjelpe til å skaffe deltakere fra fiskerinæringen til konferansen. SAK 35/06 GODKJENNING AV NYE GISKE FISKARLAG Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til årsmøtevedtakene i henholdsvis Giske Fiskarlag; Valderøy Fiskarlag og Vigra Fiskarlag, der det ble besluttet å slå de tre lagene sammen til ett felles lag, Giske Fiskarlag. I henhold til mønsterlovene for lokale fiskarlag 14 pkt. c, skal det nye laget søke fylkesfiskarlaget om godkjenning av lover, representasjon, økonomi og andre forhold som en slik organisatorisk forandring krever. En slik søknad fra Giske Fiskarlag foreligger. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag har ingen merknader til forslaget vedrørende lover, representasjon, økonomi og andre organisatoriske forhold slik det fremgår av referat fra konstituerende årsmøte i Giske Fiskarlag 6. april 2006 og godkjenner sammenslutningen av nevnte lokallag til ett Giske Fiskarlag. SAK 36/06 REPRESENTASJON FRA LOKALLAGENE TIL ÅRSMØTET ENDRING AV NØKKELTALL I forbindelse med spørsmål om sammenslåing av lokallag, er det fra mange lag påpekt at en som oftest mister representasjon til fylkeslagets årsmøte nå en foretar en slik sammensetning. Fra flere hold er det kommet signaler om at dette forholdet kan være medvirkende til at sammenslåingsprosessen blir vanskeligere. I dag har lokallagene representasjon basert på medlemstallet. Sunnmøre og Romsdal Fiskarlag hadde 1 utsending pr. påbegynte 30. medlemmer, tilsvarende tall for Nordmøre Fiskarlag var 20. Ved det første ordinære årsmøte i Møre og Romsdal Fiskarlag var tallet 25, hvilket gav et representantskap på 80 medlemmer. Til grunn for sammenslåingen var at en skulle bygge ned representantskapet til maksimalt medlemmer etter noe tid. Typisk er det slik at de lag som ønsker eller har behov for sammenslåing er små lag, ofte med under 20 medlemmer og følgelig her en billig representasjon, som er først i løypa for sammenslåing. Om to eller tre slike lag slår seg sammen til ett lag, vil en totalt kanskje miste flere representanter. Som eksempel kan en ta frem nye Giske Fiskarlag, som nylig er vedtatt oppretten etter sammenslåingen av Valderøy Fiskarlag (44 medlemmer) Vigra Fiskarlag (31 medlemmer) og Giske Fiskarlag (11 medlemmer). Dette laget vil på årsmøtet kunne få 4 utsendinger, mot dagens 5 medlemmer. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag nedsetter et utvalg bestående av representanter fra små og store lag til å utrede forskjellige representasjonsnøkler. Utvalgets arbeid bør være ferdig i god tid før årsmøtet, slik at saken kan få en behandling i lokallagene før eventuell avgjørelse på lagets årsmøte i november

30 SAK 37/06 HØRINGSNOTAT FRA FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENTET VEDRØRENDE ENDRING I FISKERIFORBUDSLOVEN Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til Høringsnotat av 28.april fra Det Kongelige Fiskeri- og Kystdepartement med forslag om å endre fiskeriforbudsloven med henhold til nasjonalitets- og bostedskravet i 3 annet ledd, fra: Til lovlige fiske eller fangst etter første ledd kan som mannskap eller lottfiskere nyttes andre enn norske statsborgere eller personer bosatt i Norge, når minst halvparten av mannskapet eller lottfiskerne og føreren eller høvedsmannen er norske statsborgere eller bosatt i Norge. til følgende: Til lovlig fiske eller fangst etter første ledd kan som mannskap eller lottfiskere nyttes andre enn personer bosatt i Norge, når minst halvparten av mannskapet eller lottfiskerne og fartøyføreren er bosatt i kystkommune eller nabokommune til kystkommune i Norge. Det kan etter søknad gis unntak fra kravet om bosted i kystkommune og nabokommune til kystkommune i Norge for fartøyfører med bosted i annen norsk kommune. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag behandlet saken i styremøte 10. mai 2006 og har følgende merknader til høringsnotatet: Etter en totalvurdering av Høringsnotat av 28.april fra Det Kongelige Fiskeri- og Kystdepartement med forslag om å endre fiskeriforbudsloven med henhold til nasjonalitets- og bostedskravet i 3 annet ledd, vurderer styret det slik at endringsforslaget innebærer følgende problemstillinger: 1. Nordmenn bosatt i utlandet som tidligere har blitt regnet som norsk mannskap, vil etter endringsforslaget regnet som utenlandsk mannskap. 2. Fartøyfører med norsk statsborgerskap men bosatt i utlandet vil miste retten til å føre norsk fartøy. 3. For fartøyfører vil det generelt bli et krav om at vedkommende uansett nasjonalitet må være bosatt i kystkommune eller nabokommune til kystkommune i Norge, men at det kan etter søknad gis unntak fra kravet om bosted i kystkommune og nabokommune til kystkommune i Norge for fartøyfører med bosted i annen norsk kommune Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag ser at endringsforslaget kan bli et problem for norske fartøyfører som ønsker å bosette seg i et annet land. Styret mener derfor at endringsforslagets siste setning må endres til: Det kan etter søknad gis unntak fra kravet om bosted i kystkommune og nabokommune til kystkommune i Norge for fartøyfører med annet bosted. SAK 38/06 ÅRSMØTET I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG SAKSLISTE GJESTELISTE 29 29

31 Saksliste og gjesteliste til årsmøtet ble drøftet. Styret ber sekretariatet om å tilskrive lokallagene om å fremme ønsker til saker til årsmøtet. SAK 39/06 SØKNAD OM BEDRIFTSMEDLEMSKAP I KRISTIANSUND BALL KLUBB STØTTE Saken utsatt. SAK 40/06 REPRESENTANTSKAPSMØTE I NORGES SILDESALGSLAG 8. OG 9. JUNI 2006 I BODØ Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag oppnevner Janita Arhaug til å delta på møtet. SAK 41/06 DISTRIKTSKVOTEORDNINGEN 2006 HØRINGSNOTAT FRA FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENTET ORGANISASJONSMESSIG BEHANDLING Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til foreliggende høringsnotat fra Fiskeri- og kystdepartementet vedrørende Distriktskvoteordningen Saken har vært forelagt våre lokallag, der samtlige lag som har behandlet saken har gått sterkt imot innføringen av distriktskvoteordningen slik den nå er foreslått. Prinsipielt er Møre og Romsdal Fiskarlag av den mening at innføringen av Distriktskvoteordningen vil medføre en svekkelse av hele fiskerinæringen, både i nord og i sør. I en tid der næringen selv må ta ansvaret for lønnsomheten, vil slike konkurransevridene ordninger som denne, medføre at en del av næringen blir prioritert på bekostning av andre deler av næringen. Departementets forslag er etter styrets mening en for sterk prioritering av fiskerinæringen i de tre nordligste fylkene, på bekostning av fiskerinæringen i resten av landet. Dette illustreres ved at fylkene Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør- Trøndelag er kvalifisert til å kunne få distriktskvoter, men er av praktiske og administrative årsaker foreslått utelatt av departementet. Ordningen vil selvfølgelig i tillegg virke konkurransevridene innad i de enkelte kommuner og fylker, da det følgelig må være en del bedrifter og fartøyer som ikke måtte få være med i ordningen. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag er svært skuffet over at departementet ikke opprettholder sine lovnader om at hele landet skal få kunne delta i ordningen. Styret er av den oppfatning av at departementets modell for fordeling mellom fylkene langt på vei er tilpasset på en slik måte at fiskeriinteressene utenfor Nord-Norge blir nedprioritert. Styret har ikke tilstrekkelig innsikt og kompetanse til å vurdere innholdet i TØI/NIBR distriktsindeks. Styret finner det likevel søkt at en deler landes kommune i to, slik at de kommuner som har distriktsindeks større enn 40 er diskvalifisert til å kunne få tildelt distriktskvoter, uavhengig av 30 30

32 fiskeriavhengighet. Styret mener det må være mer riktig å bruke en mer glidende vekting enn det departementet legger opp til. Likeledes gir departementets modell for vekting av fiskeriavhengighet en for lav vekting av moderat fiskeriavhengige kommuner ved at en bruker vekting på 1 for disse kommunene, mot vekting 4 for fiskeriavhengige kommuner. En kan for øvrig påpeke av vedlegget til notatet inneholder vesentlige feil, da kommuner som Røst, Værøy og Moskenes er plassert med vekting 1 i fiskeriavhengighet, men det rette må selvfølgelig være vekting 4. Som en konsekvens av dette vil kommune med vektfaktor 4 få kg i kvote, mot departementets tall på kg. Tilsvarende tall for vektfaktor 1 vil være kg, mot departementets tall på kg. Om hele landet kunne få delta på like vilkår, ville tallene blitt kg (vektfaktor 1) og kg (vektfaktor 4). Styret finner det positivt at alle landes fartøyer i de aktuelle gruppene blir gitt anledning til å kunne søke om å få delta i fiske på distriktskvoten. Styret vil likevel påpeke at det i praksis vil ordningen favorisere fartøyer fra Nord- Norge, da det er kun i Nord-Norge det er tilstrekkelig tilgjengelighet av torsk til å kunne utøve er økonomisk rasjonelt fiske. Med de fartøykvoter som er foreslått, har styret liten tro på at det er mange fartøyer fra Sør- Norge som vil finne det regningssvarende å utruste seg til et torskefiske i Nord-Norge på seinhøsten. Skulle det være attraktivt for fartøy fra Sør-Norge å delta i ordningen må de enkelte fartøykvoter settes langt høyere og ideelt sett burde det gis anledning til å kunne ta distriktskvoten i forbindelse med det ordinære torskefisket. Styret finner å påpeke at mye av torskekvantumet til gruppen konvensjonelle fartøyer mellom meter, er fisket og levert i Nord- Norge og da hovedsakelig i området Lofoten Røst. Ved å innføre distriktskvoteordningen vil fiskeindustrien i Sør-Norge bli ytterligere svekket for tilførsel av torskeråstoff, noe styret finner svært uheldig. Styret har merket seg at departementet i høringsnotatet ikke har fastsatt kriterier for hvor tildelte distriktskvote skal leveres - områdefordeling, men foreslår at fylkeskommunen skal foreta fordelingen av distriktskvoten innenfor sitt fylke. Dette medfører at kriteriene for geografisk landing av fangst vil bli avhengig av de enkeltes fylkeskommuners beslutninger. Styret finner det svært uheldig at en snikinnfører et nytt forvaltningsledd i fiskerinæringen på denne måten. Styret er av den mening av at fylkeskommunene ikke har den tilstrekkelige kompetanse til å kunne foreta en slik oppgave. For å kunne utføre slike oppgaver må en derfor bygge opp denne kompetansen, noe som vil måtte ta tid og vil selvfølgelig medføre relativt store kostnader. Departementets forslag om at en setter krav til at råstoffet må leveres ferskt, er etter styrets mening helt unødvendig. Det må være slik at det må være opp til fiskeren og kjøperen å finne frem til den tilstanden på fisken som optimaliserer verdiskapningen for fangsten. En setter likevel krav om at distriktskvoten skal bearbeides på land i det aktuelle området. Når det gjelder prisfastsetning på fangster tatt i distriktskvoteordningen, fungerer markedsmekanismen slik at prisleiet vil ligge på eller i nærheten av minstepris. At man i forskriften fastsetter en mal for prisfastsetning, lik fartøy med leveringsforpliktelser, er sikkert på sin plass. Styret vil likevel påpeke at erfaringene fra prisfastsetningen for fartøy med leveringsforpliktelser er at prisen ligger svært nært minstepris

33 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag vil derfor på bakgrunn av ovenstående påpeke at en ikke bør gjennomføre et slik fiskeripolitisk eksperiment som nå Fiskeri- og Kystdepartementet legger opp til, og at forslaget ikke blir gjennomført. Departementet må derfor snarest frigjøre det avsatt kvantum til flåten gjennom en ordinær refordeling. SAK 42 /06 REVISJON AV FISKERNES FOU-PLAN Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag har i styremøte 4.august 2006 behandlet Fiskernes FoUplan i forbindelse med en kommende revisjon av planen. Styret kan ikke se at utfordringene innen FoU har blitt noe mindre eller endrede siden den forrige planen ble laget. Styret ser derfor heller ingen grunn til å gjøre noen store endringer i hva angår planens hovedsatsningsområder. Imidlertid ser styret at for å synliggjøre hva som faktisk blir gjort er det være nødvendig å konkretisere hva som skal prioriteres innenfor hvert felt, og å legge en langtidsplan for når disse tiltakene skal være gjennomført. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag mener at det fremover vil være spesielt viktig å ta et mye sterkere grep om rekrutteringssituasjonen til fiskerinæringa. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag mener at det må benyttes FoU-midler til å se på hvilke tiltak som må til for å heve statusen til fiskerinæringa og fiskeryrket. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag ser også at fiskeri-/medlemsorganisasjoner, som for eksempel Norges Fiskarlag, ved bruk av ekstern hjelp må få kartlagt behovet for de enkelte organisasjonene, hvilke roller de skal ha eller ikke ha, og hvilken kompetanse som kreves innad i organisasjonene i fremtiden. Styret mener det er vesentlig å få et svar på dette for å vite om man innehar rett kompetanse i den enkelte organisasjon og styrer i rett kurs, noe som kan gi større grunnlag for å øke medlemsoppslutningen til organisasjonene. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag mener at det også bør sees på hvordan informasjon internt i fiskerinæringen kan forbedres. Det skjer mye på mange områder, og samarbeid når det gjelder kommunikasjon på tvers av de ulike delene av fiskernæringen vil uten tvil være fordelaktig. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag vil til slutt påpeke at det er viktig at informasjon om resultatene av FoU-prosjektene når ut til fiskerne. SAK 43/06 SPØRREUNDERSØKELSE BLANT MEDLEMMER Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag ønsker å sette mer fokus på å rekruttere nye medlemmer inn i organisasjonen. Styret ønsker derfor, i første omgang gjennom en skriftlig spørreundersøkelse til samtlige medlemmer, å få en vurdering av statusen til laget per i dag, medlemmenes synspunkt på hvilke tiltak som er nødvendig for å ta bedre vare på dagens medlemmer, og hva som må gjøres for å få rekruttert nye medlemmer. Spørreundersøkelsen blir gjennomført i løpet av høsten 2006 og vil i første omgang være til internt bruk for styret og administrasjonen

34 SAK 44/06 NOU 2006:16 STRUKTURUTVALGET Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til NOU 2006:16 Strukturvirkemidler i fiskeflåten. Innledende kommentarer 1. Innledningsvis vil styret påpeke at utvalgets rapport er en grundig gjennomgang av norsk fiskerinæring og dens muligheter og utfordringer. Styret finner likevel å påpeke at utvalgets medlemmer har noe forskjellig virkelighetsoppfatning om hva som er fiskerinæringens rolle i samfunnet og hvilken rolle den skal ha i ansvaret for bosetningen langs kysten og hvilke tiltak en må iverksette for å nå disse målene. Med bakgrunn i utvalgets sammensetning er ikke styret overrasket av at utvalget ikke lykkes med å komme med en klar tilrådning. 2. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag mener det overordnede målet for norsk fiskeripolitikk må være å skape en lønnsom næring som kan gi trygge og gode arbeidsplasser både på sjøen og på land. I dag med stor konkurranse om arbeidskraften er det derfor særs viktig at fiskeflåten kan ha en lønnsevne og arbeidsbetingelser som er konkurransedyktige i forhold til andre næringer. Styret ser det som ikke mulig, og heller ikke ønskelig, med å gå tilbake til den tiden der næringen var avhengig av til dels store overføringer fra staten for å komme i balanse. Løsningen er å finne en slik struktur på næringen som gjør at den skaper lønnsomheten selv. 3. Et sentralt moment i å få til en slik lønnsomhet, er å få tilpasset fangstkapasiteten til ressursgrunnlaget. I dette er overkapasitet et sentralt begrep. Det er bred enighet i fiskerinæringen om at det er overkapasitet i stort sett hele fiskeflåten, fra den minste sjark til den største havfiskefartøyet. I så henseende mener styret at det er behov for å strukturtiltak i hele den norske fiskeflåten, dog må tiltakene for de forskjellige gruppene være ulike. 4. Styret mener at et annet svært viktig moment i debatten er forutsigbarhet. Med dette mener styret at en må få rammebetingelser som næringen kan forholde seg til. Det er særs viktig at en har en har rammebetingelser som ligger fast, og at vekslende politiske regimer ikke foretar slike endringer som det nå kan ligge an til. I så sammenheng er spørsmålet om strukturordninger helt sentralt. Slik vi ser det var det uheldig at en fikk strukturstoppen høsten Styret kjenner til flere rederier som var inne i en prosess med å foreta strukturering da stoppen kom, og som følgelig har tapt til dels store beløp på denne stoppen. Det hjalp noe at Fiskeridepartementet endret regelverket for driftsordninger, slik at denne kunne fortsette. Men totalt sett var det mange som kom uheldig ut. 5. I en prosess der en skal tilpasse fiskeflåtens kapasitet til ressursene og for å skape trygge og lønnsomme arbeidsplasser er det viktig at en ikke rokker med fordelingen mellom gruppene. På prinsipielt grunnlag mener styret at kvotefordelingen mellom gruppene i hovedsak må ligge fast. Det må være de enkeltes grupper sitt eget ansvar å nå ønsket struktur i egen gruppe. I så henseende må derfor ikke strukturgevinsten konfiskeres og fordeles til andre grupper, basert på ønske om en bedre lønnsomhet

35 Kommentarer til de enkelte forslag fra utvalget 6. Styret har merket seg at utvalget er delt i 3 grupperinger, der en gruppe utmerker seg med at en ønsker en helt ny fiskeripolitikk. Dette illustreres med at en prinsipalt ikke ønsker strukturkvoteordninger i fiskeriene, men har en subsidiær tilslutning til dette for flåten over 15 meter. Denne gruppen (gruppe 1) ønsker å løse næringens utfordringer gjennom omfordeling fra hav til kyst og en målrettet kondemnering av havfiskeflåten. Dette er et syn som styret vil sterkt advare mot, og gruppe 1 sine prinsipale forslag forkastes uten nærmere begrunnelse Gruppe 2 og 3 har til dels sammenfattende synspunkter, der det kun er disens om spørsmålet om virketid for strukturordningen og om innføring av ressursrenteavgift. Tidsavgrenset versus tidsuavgrenset 7. Styret vil innledningsvis vise til at det finnes gode argumenter for å innføre begge forslagene. Styret vil tillate seg å påpeke at en også før 2003/ 2005 har innført tidsuavgrenset strukturordninger slik som sammenslåing av konsesjonskapasitet i ringnotflåten på 70 og 80 tallet og sammenslåingsordningen i småtrålflåten Det essensielle i dette spørsmålet må være forutsigbarhet. Da en innførte tidsuavgrenset strukturkvoter i 2003 og 2005, hadde næringen en oppfatning av at en kunne stole på politikerne, også de som var i mot. Med det parlamentariske grunnlaget en har, der en kan forvente vekslende regjeringsalternativer, er det etter styrets mening respektløst overfor næringen at mindretallet byr opp til omkamp ved første anledning. Det må være sånn at slike viktige prinsipper må stå fast en tid. Styret er imidlertid innforstått at det i praksis ikke er mulig for en regjering å binde opp fremtidige regjeringer i all fremtid, slik ordlyden i evigvarende kvoter tilsier. En ny regjering bør imidlertid kunne vise såpass respekt for tidligere vedtak og til de aktører som har tilpasset seg ordningene, at en ikke forandrer såpass fundamentale pilarer i strukturordningen som det her legges opp til. At en eventuell endring i varigheten skal få tilbakevirkende kraft, er etter styrets mening ikke gjennomførbart uten at det utløser erstatninger. Styret mener derfor at en må fortsette med strukturordninger for fartøy meter og i havfiskeflåten, med tidsuavgrenset strukturkvoter. Om en velger alternativet med at eksisterende ordninger fortsetter og at nye struktureringer bli tidsavgrenset, vil en få dannet et A og B lag som ikke er ønskelig. Ressursrenteavgift 8. Om det blir videreført tidsuavgrenset strukturkvoteordninger kan styret godta at det kan innføres en ressursrenteavgift på superprofitten fiskeflåten genererer. Styret presiserer at avgiften må legges på avkastningen som er utover det normale. Dette må også sees i sammenheng med de avgifter, gebyrer og den skatteordninger som fiskeflåten i dag er belastet med. Kvotetak 9. Styret mener en bør videreføre de kvotetakene en etablerte ved innføringen av strukturordningen i kystflåten i 2003 og ved strukturkvoteordningen for havfiskeflåten i

36 Når det gjelder forslaget fra utvalget om et kvotetak på 2 x hjemmelslengde for fartøy som deltar både i torskefiskeriene og pelagiske fiskerier og med et tak på 3 x hjemmelslengde for spesialistene, ser styret flere betenkeligheter. Typisk for flere fartøyer i gruppen meter i vårt fylke er at de har 1 torskekvote og 2 2,5 kvoter på sild og makrell. Ved å gjennomføre utvalgets forslag vil disse fartøyene måtte velge om en skal satse mot pelagisk fiske eller mot torskefiskeriene, for å få en brukbar økonomi. Styrken til denne flåten er nettopp fleksibiliteten mellom bunnfisk og pelagisk fiske. Erfaringen fra 2003 og frem til nå har vist at kvotetaket på 3 er et fornuftig nivå og bør videreføres. Strukturordninger for fartøy under 15 meter 10. Etter en helhetsvurdering finner styret å stå på Landsmøtevedtak 6/05 det en går inn for strukturering for fartøyer mellom 10 og 15 meter og da med et kvotetak på 2 x fartøyets hjemmelslengde. Styret har merket seg at utvalget foreslår at nedre grense skal være på 11 meter. I den sammenheng vil styret påpeke at en da vil få svært lite effekt av struktureringen. Grensene i Finnmarksmodellen må bestå slik som i dag. Andre forhold 11. Styret mener det ikke er grunnlag for å opprettholde fylkesbindingene i torskefiskeriene, og at denne må opphøre. Når det gjelder fartøyer under 10 meter må en sette inn en god og målrettet kondemneringsordning. Utvalgets forslag om samdrift er etter styrets mening bare en variant av driftskvoteordningen, og vil være i konkurranse med en kondemneringsordning. I den grad en ønsker å strukturere flåten under 10 meter, må ikke denne ordningen innføres. Oppsummert Av hensyn til nødvendig lønnsomhet, forutsigbarhet og respekt for fiskerinæringen må strukturkvoteordningene fra 2003 og 2005 snarest gjenåpnes. Forslaget overfor er Møre og Romsdal Fiskarlag sitt prinsipale syn. Subsidiært kan Møre og Romsdal Fiskarlag gi tilslutning til gruppe 3 sitt forslag. SAK 45/06 ÅRSMØTE 2006 FASTSETTING AV SAKSLISTE MED MER Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag går inn for å sette opp en slik saksliste for årsmøtet 10. og 11. november ÅPNING AV ÅRSMØTET OG TALE AV FORMANNEN 2. KONSTITUERING a) Opprop av utsendinger fra lokallagene og gjester b) Forretningsorden c) Godkjenning av saksliste 35 35

37 d) Valg av to dirigenter e) Valg av to sekretærer f) Valg av fullmakts- og lønnsnemnd på 3 medlemmer g) Valg av redaksjonsnemnd på 5 medlemmer h) Valg av valgnemnd på 7 medlemmer i) Valg av to utsendinger til å underskrive protokollen 3. ÅRSMELDING FOR 2005/ REGNSKAP FOR 2005 MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG 5. REGNSKAP 2005 NORDMØRE FISKARLAGS HJELPEKASSE 6. REGNSKAP 2005 ROMSDALSFISKERNES UNDSÆTNINGSKASSE 8. RESSURS OG REGULERINGER FISKET Ressurssituasjonen i norske fiskerier Innleder: NN, Havforskningsinstituttet 9. STRUKTURTILTAK I NORSKE FISKERIER Innleder: Statsråd Helga Pedersen, Fiskeri- og kystdepartementet 10. ORGANISASJONSSAKER Innleder: 11. LØNNSNEMNDAS INNSTILLING FOR SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKARLAG 12. TID OG STED FOR NESTE ÅRSMØTE 13. BUDSJETT FOR VALG a. valg av leder b. valg av nestleder c. valg av 3 styremedlemmer m/ varamenn d. valg av kontrollnemnd på tre medlemmer og 2 vara e. valg til representantskapet i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag f. valg til representantskapet i Norges Råfisklag valg til valgnemnd g. valg av valgnemnd for årsmøtet 2006 SAK 46/06 INNKJØP AV NY KOPIMASKIN TIL KONTORET I ÅLESUND Saken utsettes til et senere møte. SAK 47/06 ENDRING I FORSKRIFT OM DELTAKERADGANG I KYSTFARTØYGRUPPENS FISKE ETTER NVG SILD OG MAKRELL ORGANISASJONSMESSIG BEHANDLING 36 36

38 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til høringsnotat fra Det Kongelige Fiskeri- og Kystdepartement av 5. september 2006 hvor det foreslås en endring av deltakerforskriftene for kystfartøygruppens fiske etter norsk vårgytende sild og makrell. Styret stiller seg i utgangspunktet positiv til forslaget i høringsnotatet som innebærer at det innføres en dispensasjonshjemmel i kravet til fartøyeiers tidligere aktivitet i fiske slik at langvarig sykdom i kvalifiseringsperioden forut for lukkingen av fiskeriene skal kunne gi grunnlag for dispensasjon. I høringsnotatet vises det til at departementet mener at dispensasjonsadgangen bør forbeholdes særlige tilfeller hvor tungtveiende hensyn taler for å gi dispensasjon, for eksempel der hvor en tidligere aktiv fisker nå har mistet eller er i ferd med å miste arbeidsplassen sin pga. sykdom i forbindelse med lukking av disse fiskeriene. Styret mener at dette forslaget er urimelig overfor de fartøyeiere som også har dokumentert sykdom i kvalifiseringsperioden men som senere har investert i fartøy og utstyr for å starte opp i andre fiskerier. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag mener derfor at fartøyeierne saken gjelder må behandles på likt grunnlag ved tildeling av dispensasjon. Styret mener videre at det vil være riktig som høringsforslaget foreslår, at fartøyeier som fyller vilkårene for dispensasjon grunnet sykdom i fisket etter makrell får en hjemmelslengde tilsvarende det fartøyet han hadde i referanseperioden, evt. under 13 meter i utskiftningstilfeller. Tilsvarende finner styret det også rimelig at det er fartøyets lengde i referanseperioden som legges til grunn for beregning av fartøyets hjemmelslengde i kystfartøygruppens fiske etter norsk vårgytende sild. Forslaget fra Fiskeri- og kystdepartementet innebærer at dispensasjon bare kan gis til eier av fartøy som kan vise til tidligere deltakelse med eget fartøy i fisket, og at ved tildeling av adgang til fisket gitt ved dispensasjon fra aktivitetskravet pga. langvarig sykdom bortfaller adgangen til å delta i fisket ved videresalg av fartøyet. Det blir dermed ikke tillatt at deltakeradgang tilstått ved dispensasjons fra aktivitetskravet kan selges videre til tredjemann i tilknytning til salget av fartøy. Styret mener at det må være et absolutt krav at dispensasjon i denne sammenheng bare skal kunne gis til eier av fartøy som kan dokumentere tidligere deltakelse med eget fartøy i fiske etter norsk vårgytende sild innen en forlenget periode bakover i tid tilsvarende den perioden vedkommende fartøyeier har vært ute av fiskeriet pga sykdom. Selv om fartøyeier ikke har dokumentert sykdom i hele referanseperioden vil det likevel kunne være praktisk umulig for vedkommende å få tatt kvalifiseringskravet for nvg sild og makrell pga blant annet årstid vedkomende ble syk eller friskmeldt på. Styret mener derfor at ordlyden i forslaget til forskrift om endring av forskrift av 24. november 2005 nr om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske etter norsk vårgytende sild i 2006, i 2 nest siste ledd, må endres til: Dispensasjon kan bare gis til eier av fartøy som kan vise til tidligere deltakelse med eget fartøy i fiske etter norsk vårgytende sild innen en forlenget periode bakover i tid tilsvarende den referanseperioden vedkommende fartøyeier var dokumentert syk. Likeledes mener Styret at ordlyden i forslaget til forskrift om endring av forskrift av 24. november 2005 nr om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske etter makrell i 2006, i 2 nest siste ledd, må endres til: 37 37

39 Dispensasjon kan bare gis til eier av fartøy som kan vise til tidligere deltakelse med eget fartøy i fiske etter makrell innen en forlenget periode bakover i tid tilsvarende den del av referanseperioden vedkommende fartøyeier var dokumentert syk. Styret mener videre at det vil være urimelig at fartøyeiere som allerede har lidd store tap på grunn av en sykdomsperiode ikke skal få ta del i den verdien som deltakeradgang i et lukket fiskeri gir. Styret ønsker også å påpeke at det ikke vil være i samsvar med overordnede prinsipper om forenkling av regelverket å skulle foreslå en særregel om forbud mot salg av kvote for en liten type tilfeller. Styret mener derfor at departementet må fjerne følgende forslag i forslaget til forskrift om endring av forskrift av 24. november 2005 nr om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske etter norsk vårgytende sild i 2006 : 4 første ledd nytt andre punktum skal lyde: Når adgangen til å delta i fisket er tildelt ved dispensasjon fra aktivitetskravet pga. langvarig sykdom, jf. denne forskrift 2 første ledd bokstav b, bortfaller adgangen til å delta i fisket ved videresalg av fartøyet. Likeledes mener Styret at departementet må fjerne følgende forslag i forslaget til forskrift om endring av forskrift av 24. november 2005 nr om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske etter makrell i 2006: 5 første ledd nytt andre punktum skal lyde: Når adgangen til å delta i fisket er tildelt ved dispensasjon fra aktivitetskravet pga. langvarig sykdom, jf. denne forskrift 2 første ledd bokstav b, bortfaller adgangen til å delta i fisket ved videresalg av fartøyet. Med de endringer som styret i Møre og Romsdal Fiskarlag har foreslått ovenfor så støtter styret at forslaget til endring i deltakerforskriftene etter makrell og norsk vårgytende sild med dispensasjon fra aktivitetskravet pga. sykdom innføres. SAK 48/06 RESSURSFORDELINGSUTVALGETS ARBEID MØTE MED UTVALGET Styret tar diskusjonen til etterretning. Styreleder fremfører styrets syn i saken overfor utvalget. SAK 49/06 LEVERANSE FRA KYSTFLÅTEN TRANSPORT AV FANGST MED BIL Møre og Romsdal Fiskarlag har mottatt henvendelse fra medlemmer som tid om annen ser seg nødt til å foreta levering av fangst til kjøper med bil. I hovedsak er det fiskere som opererer relativt langt vekke fra mottaksanlegg, typisk i våre fjordstrøk. Ofte har disse 5 6 timer gangtid til mottaksanlegg. For å rekke aksjoner og andre tidsfrister har en tid om annet transportert fisken til kjøper med bil, der transportmiddelet er godkjent av Mattilsynet. Nå har imidlertid Fiskeridirektoratet satt en stopper for denne praksisen, ved at de tolker regelverket dit hen at all leveranse må skje med fartøyet. I følge de opplysninger vi har fått fra våre medlemmer, i denne sak, er det ikke interessant å fiske i fjordene om en ikke tid om annen får kunne levere fangsten med bil. Alternativet for disse er å kjøpe speed sjark eller avvikle fiskeriet

40 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til henvendelser fra medlemmer i saken. Styret er opptatt av at en må finne frem til et regelverk, og en praktisering av dette, som medfører at en kan drive fiske på sine hjemplasser og kunne utnytte også marginale ressurser. I en slik sammenheng finner styret det svært uheldig at fiskerimyndighetene velger å praktisere regelverket på en slik måte at en langt på vei forhindrer fiskerne som bor eller opererer i utkanten i å kunne få drive fiske på hjemplassen. Styret pålegger sekretariatet om å arbeide videre med saken overfor Fiskeridirektoratet og salgslagene for å finne omforente løsninger. SAK 50/06 PETROLEUMSFRIE SONER LANGS KYSTEN MØTE MED BELLONA Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar redegjørelsen i saken til orientering. SAK 51/06 GODKJENNING AV GRYTASTRANDA OG OMEGN FISKARLAG Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til årsmøtevedtakene i henholdsvis Grytastranda Fiskarlag og Lepsøy Fiskarlag, der det ble besluttet å slå de to lagene sammen til ett felles lag, Grytastranda og Omegn Fiskarlag. I henhold til mønsterlovene for lokale fiskarlag 14 pkt. c, skal det nye laget søke fylkesfiskarlaget om godkjenning av lover, representasjon, økonomi og andre forhold som en slik organisatorisk forandring krever. En slik søknad fra Grytastranda og Omegn Fiskarlag foreligger. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag har ingen merknader til forslaget vedrørende lover, representasjon, økonomi og andre organisatoriske forhold slik det fremgår av referat fra konstituerende årsmøte i Grytastranda og Omegn Fiskarlag 6. april 2006 og godkjenner sammenslutningen av nevnte lokallag til ett Grytastranda og Omegn Fiskarlag. SAK 52/06 INVITASJON TIL ÅRSMØTE I NORDLAND FYLKES FISKARLAG 28. OG 29. SEPTEMBER 2006 I BODØ Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag oppnevner styreleder Remi Einar Teistklub til å delta på møtet. SAK 53/06 INVITASJON FRA SØR- NORGES TRÅLERLAG TIL TOBIS- OG ØYENPÅLSEMINAR I BERGEN 24. OG 25. OKTOBER

41 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag oppnevner Per Jan Kvalsvik til å delta på seminaret. SAK 54/06 BEVILGNINGER FRA NORGES RÅFISKLAGS FOND FOR ALLMENNYTTIGE OG SOSIALE FORMÅL Det foreligger søknader fra følgende; Søknad fra Sør- Smøla Fiskarlag på kr ,- til reparasjon av steingjerde rundt Brattvær Kirke Søknad fra Lesund og Aure Fiskarlag om økonomisk støtte til nytt fenderverk på fiskerikaia på Lesund Søknad fra foreningen Kvitholmens venner på kr ,- Søknad fra Trollhågbakken velforening, Averøy, på kr ,- til opparbeidelse av ballslette, akebakke og lekeplass I 2006 er det foretatt følgende bevilgninger Averøy Fiskarlag 4 000, Averøy Fiskarlag 5 000, Smøla Pensjonistforening 6 000, Klasse 9A Averøy u.skole 3 000,00 Resterende på vår del av fondet er på kr ,- for 2006 Følgende bevilgninger foretas: 1. Sør- Smøla Fiskarlag til reparasjon av steingjerde rundt Brattvær Kirke kr 5.000,- 2. Lesund og Aure Fiskarlag - støtte til nytt fenderverk på fiskerikaia på Lesund kr Kvitholmens venner kr Trollhågbakken velforening, Averøy, - til opparbeidelse av ballslette, akebakke og lekeplass kr 5.000,- SAK 55/06 GODKJENNING AV AURE OG TUSTNA FISKARLAG Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til årsmøtevedtakene i henholdsvis Lesund og Aure Fiskarlag, Foldfjorden Fiskarlag og Tustna Fiskarlag, der det ble besluttet å slå de to lagene sammen til ett felles lag, Aure og Tustna Fiskarlag. I henhold til mønsterlovene for lokale fiskarlag 14 pkt. c, skal det nye laget søke fylkesfiskarlaget om godkjenning av lover, representasjon, økonomi og andre forhold som en slik organisatorisk forandring krever. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag har ingen merknader til forslaget vedrørende lover, representasjon, økonomi og andre organisatoriske forhold slik det fremgår av referat fra 40 40

42 konstituerende årsmøte i Aure og Tustna Fiskarlag 1. juli 2006 og godkjenner sammenslutningen av nevnte lokallag til ett Aure og Tustna Fiskarlag. SAK 56/06 FISKE ETTER HYSE NORD 62º N I 2006 SPØRSMÅL OM REFORDELING Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til statistikk fra Fiskeridirektoratet over landet fangst så langt i 2006, hvor det fremgår at det gjenstår en relativt betydelig mengde hyse av årets kvote. Til tross for tidligere endringer i årets reguleringer, mener styret det er behov for ytterligere refordelinger i den konvensjonelle gruppen for å kunne ta opp årets kvote. På bakgrunn av ovenstående anmoder styret i Møre og Romsdal Fiskarlag om at Norges Fiskarlag tar opp saken med Fiskeridirektoratet. SAK 57/06 NORGES FISKARLAGS MØTE MED FISKERI- OG KYSTMINISTEREN 20. SEPTEMBER 2006 Styreleder Remi Teistklub deltok på møte og representerte Samarbeidsrådet Sør. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar redegjørelsen fra møtet til orientering. SAK 58/06 MANNSKAPSSITUASJONEN HENVENDELSE FRA GRYTASTRANDA OG OMEGN FISKARLAG Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til henvendelse fra Grytastranda og Omegn Fiskarlag av angående mannskapssituasjonen. Lokallaget ber i henvendelsen om at Møre og Romsdal Fiskarlag jobber med å få fjernet 50% regelen angående utenlandsk arbeidskraft på norske fiskebåter, å jobbe videre med å få doblet fiskerfradraget for å kompensere mangel på nettolønnsordning, og å jobbe opp mot Mannskaps- og Båteierseksjonene i Norges Fiskarlag med å få dei til å være i forkant med å tilpasse tariffane ein situasjon der nøkkelpersonellet er norsk og det øvrige mannskapet utenlandske. Videre ber Grytastranda og Omegn Fiskarlag om at Møre og Romsdal Fiskarlag må sjå på utgiftsføringa av tariffavgift til Båteigar- og Mannskapsseksjonen. På grunn av at lott ikkje blir rekna som lønn får ikkje rederia trekke frå meir enn 2 promille av tariffavgifta, det reseterende blir tatt inn som skattbar inntekt. Laget ber om at det blir sett på om dette kan løysast med å ta inn tariffavgifta under serviceavgifta. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag vedtar å oversende henvendelsen fra Grytastranda og Omegn Fiskarlag til Tariffseksjonen i Norges Fiskarlag for videre behandling

43 SAK 59/06 RESSURSFORDELING FRAM MOT LANDSMØTET 2007 UTKAST TIL MANDAT FOR UTVALGET, SAMMENSETNING. Skriv fra Norges Fiskarlag av 27. januar 2006 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag kan tilslutte seg arbeidsutvalgets forslag til mandat for Ressursfordelingsutvalget. Når det gjelder pkt. 3 Sammensetning og leder, vil styret i Møre og Romsdal Fiskarlag påpeke at det er urimelig at Samarbeidsrådet Nord er foreslått en betydelig større representasjon enn Samarbeidsrådet Sør, ved at Sam. Nord er foreslått med 5 eller 4 medlemmer mot Sam. Sør 3 eller 2 medlemmer i utvalget. Styret vi påpeke at medlemsutviklingen i Norges Fiskarlag, og ved at medlemmene fra Nordmøre nå tilhører Samarbeidsrådet Sør, ikke tilsier en slik forskjell. Om en legger betalende medlemmer til grunn, burde samarbeidsrådene ha lik representasjon. For å få en representasjon som gjenspeiler medlemsoppslutningen vil Møre og Romsdal Fiskarlag foreslå en slik sammensetning. Samarbeidsrådet Nord: Samarbeidsrådet Sør: Fiskebåtredernes Forbund: 4 medlemmer 3 medlemmer 3 medlemmer Styret drøftet videre kandidater fra Møre og Romsdal Fiskarlag til utvalget, og foreslår følgende; 1. Arve Myklebust, Fosnavåg Fiskarlag 2. Lars Harald Nyvoll, Godøy Fiskarlag 3. Jarle H. Hansen, Veidholmen Fiskarlag 4. Anders E. Solheim, Vikan Fiskarlag SAK 60/06 FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FORBUD MOT FANGST AV BRUGDE I 2006 Skriv fra Norges Fiskarlag datert 12. januar 2006 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag har ingen merknader til Fiskeri- og kystdepartementets forslag til forskrift om forbud mot fangst av brugde

44 ÅRSMØTE I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG 11. OG 12. NOVEMBER 2005 det 90. årsmøte i lagets historie Møtet satt kl på Rica Parken Hotell i Ålesund Til åpningen ble det sunget Mellom bakkar og berg ut mot havet. Det ble holdt ett minutts stillhet for fiskerkamerater som har gått bort siste året. SAK 1 ÅPNING AV ÅRSMØTET OG TALE VED FORMANNEN Leder Remi Teistklub holdt sin åpningstale Det ble så åpnet for hilsingstaler og følgende hilste årsmøtet: Statsråd Helga Pedersen hilste for Fiskeri- og kystdepartementet Leder Reidar Nilsen, hilste for Sam Sør, Sam Nord, Norges Fiskarlag sentralt og Fiskarkvinnelaget. Asmund Kristoffersen hilste for Mørebenken på Stortinget Charles Remøy hilste for æresmedlemmene i Møre og Romsdal Fiskarlag Hilmar Blikø hilste for Norges Råfisklag og Norges Sildesalgslag Asbjørn Rutgerson hilste for Møre og Romsdal Fylkeskommune Man gikk så til opprop av utsendinger og gjester SAK 2 A OPPROP AV UTSENDINGER FRA LOKALLAG OG GJESTER Alnes Fiskarlag Averøy Fiskarlag (1) (5) 1 2 Ingvald John Husby 3 Nils Mork 4 Nikolai Skarvøy 5 Terje Sandø 6 Alf Harald Smenes Bergset Fiskarlag (1) 7 Per Sunde Bud Fiskarlag (2) 8 Hans Ole Inderhaug 9 Bodvar Åsbø Bø og Sande Fiskarlag (1) 10 Lars Oddvar Bøe Fjørtoft Fiskarlag (1) 11 Lars Otterlei Flemsøy Fiskarlag (1) 12 Foldfjorden Fiskarlag (1) 13 Fosnavåg Fiskarlag (4) 14 Jostein Remøy Hans Remøy 17 Arve Myklebust 43 43

45 Giske Fiskarlag (1) 18 Gjemnes/ Tingvoll Fiskarlag (1) 19 Gjerdsvika Fiskarlag (1) 20 Godøy Fiskarlag Gossen Fiskarlag (3) (2) 21 Ståle Otto Dyb 22 Magne Dyb 23 Kåre Dyb 24 Lorentz Johansen 25 Arthur Sølvik Grytastranda og Brattvåg Fiskarlag (3) 26 John Solbakken 27 Roy Sylvestersen 28 Erling Grytten Hakallestranda Fiskarlag (1) 29 Haramsøy Fiskarlag (1) 30 Hareid Fiskarlag Harøy Fiskarlag (1) (2) Ole Mindor Myklebust 33 John Andreas Eivindsen Haugsbygda Fiskarlag (1) 34 Tore Hauge Hustadvika Fiskarlag (2) Kristiansund Fiskarlag (2) Kvalsvik og Nerlandsøy Fiskarlag (3) 39 Oddleif Solli 40 Oluf Teige 41 Paul Monsen Kvamsøy Fiskarlag (1) 42 Leine og Voldsund Fiskarlag (2) 43 Paul Harald Leinebø 44 Martin Leinebø Lepsøy Fiskarlag (1) 45 Lesund og Aure Fiskarlag (2) 46 John Bjørnholm 47 Midsund Fiskarlag Molde Fiskarlag (2) (1)

46 Sandsøy Fiskarlag Smøla Fiskarlag Suløy Fiskarlag Syvde Fiskarlag (1) (2) (2) (1) Bernt Tysnes 53 Edgard Holberg Bjørn Bratthaug 56 Terje Blomvik 57 Sør Smøla Fiskarlag (2) 58 Nils P. Reitan 59 Tustna Fiskarlag (1) 60 Arild Sørvik Ulstein Fiskarlag (1) 61 Norleif Våge Valderøy Fiskarlag (2) 62 Kurt Henning Skjong 63 Tormund Grimstad Vanylven Fiskarlag (1) 64 Vartdal Fiskarlag (1) 65 Veidholmen Fiskarlag (2) 66 Pål Arne Vikhals 67 Adolf Strand Vestnes og Rauma Fiskarlag (1) 68 Malvin Molnes Vigra Fiskarlag (2) 69 Knut Skjong 70 Andreas Molnes Vikan Fiskarlag (1) 71 Svein Tormod Pedersen Ørsta og Omegn Fiskarlag (1) 72 Ålesund Fiskarlag (3) 73 Asbjørn Slotsvik 74 Terje Ekornesvåg 75 Svein Giske Sunnmøre og Romsdal Notfiskarlag (2) 76 Gunnar Stokke 77 Eivind Gaugstad Nordmøre Notfiskarlag (2) 78 Kurt Ellingvåg 79 Ivar Gustad GJESTER: Fiskeri- og kystdepartementet 100 Statsråd Helga Pedersen 101 Ekspedisjonsjef Johan H. Williams 102 Rådgiver Geir Ervik 103 Informasjonsrådgiver Sigbjørn Larsen 45 45

47 Stortingsrepresentanter 104 Petter Løvik (H) 105 Gunn Berit Gjerde (V) 106 Lodve Solholm (Frp) 107 Asmund Kristoffersen (A) 108 Svein Gjelseth (A) 109 Havforskningsinstituttet 110 Reidar Toresen Fiskeridirektoratet 111 Anne Kjos Veim Kystdirektoratet/ Kystverket 112 Harald Tronstad Spesielt inviterte Norges Fiskarlag 113 Charles Remø 114 Ole Husby 115 Knut Arne Teistklub 116 Hallstein Rasmussen 117 Paul Pedersen 118 Pål Farstad 119 Reidar Nilsen 120 Jan Skjærvø Sogn og Fjordane Fiskarlag 121 Nils Myklebust 122 Oddmund Kvalheim Fiskarlaget Midt- Norge 123 Gudmund Olden Fiskarlaget Vest 124 Erling M. Skåtøy 125 Jakob Magnar Jakobsen 126 Britt Sæle Instebø Nordland Fylkes Fiskarlag 127 Kjell Ingebrigtsen Aalesunds Rederiforening 128 Jørgen Ervik 129 Paul Gustav Remøy Norges Fiskarkvinnelag 130 May Britt Bratseth Mannskapsseksjonen, Norges Fiskarlag 131 Per Roger Vikten Båteierseksjonen, Norges Fiskarlag 132 Geir Kroknes Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag 133 Geir Solevåg 134 Viktor Hauge 135 Sveinung Flem 136 Jon Grimstad Norges Råfisklag 137 Hilmar Blikø 138 Jan Erik Strøm Norges Sildesalgslag 139 Kåre Ludvigsen 140 Jarle A. Hansen 46 46

48 Giske kommune 141 Knut Støbakk Ålesund Kommune 142 Averøy Kommune Smøla Kommune Haram Kommune Kjell Magne Sandø Iver Nordseth Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal 146 Sverre Ola Roald 147 Pål Sætre 148 Åge Leirvik 149 Svein Arne Leine 150 Wenche Gjøstøl 151 Olav Johan Flaa Redningsselskapet 152 Alf Nerland Bud og Hustad Forsikring 153 Palmer Sjåholm 154 Ingve Drågen Gjensidige Norg Forsikring 155 Roar Tynes Møretrygd 156 Bjørn H. Bakke 157 Arve Barstad FHL Industri og eksport 158 Jorulf Straume Innovasjon Norge 159 Louis Nordstrand Møreforsking Kystfiskargruppa 160 Ann Helen Hellevik 161 Wenche E. Larssen 162 Jan Erich Rønneberg 163 Hans Sande Ringnotgruppa Møre Trållag Kjell Arne Valderhaug Kurt Skjong Advokatfirmaet Schjødt 166 Ståle Hellesø DNBNor Bank ASA 167 Jonny Dyb Sparebank 1 Nordvest Kristiansund 168 Johan Arnt Solli Sæther Henning Mostue Opplæringskontoret for Fiskerifag Nordmøre og Romsdal 169 Lisbeth Ingebrigstsen Ernst &Young 170 Amund Frøysa Jr. Norsk Sjømannsforbund 171 Fredd Eldnor Nilsen 47 47

49 Sparebanken Møre 172 Frode Amundsen Kredittbanken 173 Kyrre Dahle Sør Norges Trållag 174 Harald Østensjø Kystvaktskvadron Sør Jonny Høgseth Møre og Romsdal Fylkeskommune 177 Asbjørn Rutgerson Opplæringskontoret for Fiskerinæring og sjøfart 178 Svein Johan Hansen Presse Tidens Krav Vestlandsnytt NTB Fiskeribladet Fiskaren NRK Styret 200 Remi Teistklub 201 Paul Kåre Aandahl 202 John Andreas Eivindsen 203 Jarle Henry Hansen 204 Leif Midtflø 205 Fred Ove Urkedal 206 Per Jan Kvalsvik Kontrollnemnda 207 Gunnar Støbakk 208 Malvin Inge Gjerde 209 Administrasjonen 210 Ole Morten Sorthe 211 Janita Arhaug 212 Ruth Dønheim SAK 2b Forretningsorden Styrets forslag til foretningsorden ble referert: 1. Årsmøtets forhandlinger er offentlige i den utstrekning møtet ikke vedtar noe annet. 2. Til å lede møte velges 2 dirigenter og til å føre protokoll velges 2 sekretærer. Den innbyrdes delingen av arbeidet for dirigenter og sekretærer, ordner de selv 3. Ingen har rett til ordet mer enn 3 ganger i samme sak. Med unntak av innledningsforedragene, er taletiden 10 minutter første gang, og 5 minutter 2. og 3. gang. Dirigenten har for øvrig rett til, når han finner det påkrevet, å foreslå ytterligere innskrenkninger i taletiden og strek satt med de inntegnede talere. Det er ikke adgang til replikk etter at strek er satt

50 4. Alle forslag må være skriftlig formet og undertegnet av forslagstilleren før de blir tatt opp til avstemming. Etter at alle framsatte forslag er opplest og strek er satt, kan ikke nye forslag settes fram, eller framsatte forslag trekkes tilbake. 5. Innbudte gjester har talerett, men ikke forslagsrett og stemmerett. 6. Alle saker avgjøres med alminnelig flertall, med mindre lagets lover ikke bestemmer noe annet. Forslag som ikke oppnår halvparten av de avgitte stemmer, er forkastet. 7. Alle valg skal skje skriftlig hvis noen forlanger det. Ingen anses valgt som ikke har oppnådd minst halvparten av de avgitte stemmene. Skjer det ikke ved første gangs votering, foretas bundet omvalg mellom de to som har oppnådd høyest stemmetall. Ved stemmelikhet foretas loddtrekning. 8. Mobiltelefoner skal være avslått under opphold i årsmøtesalen. Forretningsorden godkjent SAK 2c GODKJENNING AV SAKSLISTE SAKSLISTE 1. ÅPNING AV ÅRSMØTET OG TALE AV FORMANNEN 2. KONSTITUERING a) Opprop av utsendinger fra lokallagene og gjester b) Forretningsorden c) Godkjenning av saksliste d) Valg av to dirigenter e) Valg av to sekretærer f) Valg av fullmakts- og lønnsnemnd på 3 medlemmer g) Valg av redaksjonsnemnd på 5 medlemmer h) Valg av valgnemnd på 7 medlemmer i) Valg av to utsendinger til å underskrive protokollen 3. ÅRSMELDING FOR 2004/ REGNSKAP FOR 2004 SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKARLAG 5. REGNSKAP 2004 NORDMØRE FISKARLAG 6. REGNSKAP 2004 NORDMØRE FISKARLAGS HJELPEKASSE 7. REGNSKAP 2004 ROMSDALSFISKERNES UNDSÆTNINGSKASSE 8. RESSURS OG REGULERINGER FISKET Ressurssituasjonen i norske fiskerier Innleder: Forskningsgruppeleder Reidar Toresen, Havforskningsinstituttet 9. FISKERINÆRINGENS UTFORDRINGER I DE KOMMENDE ÅRENE Innleder: Statsråd Helga Pedersen, Fiskeri- og kystdepartementet 10. ORGANISASJONSSAKER 49 49

51 Innleder: Leder Reidar Nilsen, Norges Fiskarlag Leder Remi Teistklub, Møre og Romsdal Fiskarlag 11. LØNNSNEMNDAS INNSTILLING FOR SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKARLAG 12. TID OG STED FOR NESTE ÅRSMØTE 13. BUDSJETT FOR VALG a. valg av leder b. valg av nestleder c. valg av 3 styremedlemmer m/varamenn d. valg av kontrollnemnd på 3 medlemmer og 2 vara e. valg til representantskapet i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag f. valg til representantskapet i Norges Råfisklag valg til valgnemnd g. valg av valgnemnd for årsmøtet 2006 SAK 2 d, e, f, g, h Konstituering Saksliste godkjent Styrets forslag til møteledelse Dirigenter: Jarle Henry Hansen Terje Ekornesvåg Sekretærer: Janita Arhaug Ruth Dønheim Fullmakt- og lønnsnemnd: Ole Mindor Myklebust Adolf Strand Tormund Grimstad Styret Ålesund Fiskarlag Administrasjonen Administrasjonen Harøy Fiskarlag Veidholmen Fiskarlag Valderøy Fiskarlag Leder: Ole Mindor Myklebust Redaksjonsnemnd: Arve Myklebust Ingvald John Husby Eivind Gaugstad Per Jan Kvalsvik Ole Morten Sorthe Fosnavåg Fiskarlag Averøy Fiskarlag Sunnmøre og Romsdal Notfiskarlag Styret Administrasjonen (sekretær) Leder: Arve Myklebust Valgnemnd: Kurt Ellingvåg Nordmøre Notfiskarlag (trål) Bodvar Åsbø Bud Fiskarlag (kyst) Nils Mork Averøy Fiskarlag (kystnot) Tore Hauge Haugsbygda Fiskarlag (kyst) Bernt Tysnes Smøla Fiskarlag (industritrål) 50 50

52 Kjell Arne Valderhaug Ringnotgruppa (ringnot) Ståle Otto Dyb Godøy Fiskarlag (bankline) Leder: Kjell Arne Valderhaug Til å underskrive protokoll: Terje Blomvik Bernt Tysnes Suløy Fiskarlag Smøla Fiskarlag Enstemmig vedtatt Møtet hevet for pause kl Møtet satt igjen kl med Jarle H.Hansen og Terje Ekornesvåg som dirigenter. SAK 3 ÅRSMELDING FOR 2004/2005 Følgende hadde ordet: Paul Harald Leinebø sak 17/05 Ole Morten Sorthe sak 39/05 Nils Mork med spørsmål angående årsmeldinga Ole Morten Sorte svarte på spørsmålet Dirigent refererte styrets forslag til vedtak: Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag godkjenner den fremlagte årsmelding for driftsåret 2004/2005. Styrets forslag enstemmig vedtatt SAK 9 FISKERINÆRINGENS UTFORDRINGER I DE KOMMENDE ÅRENE Innledning ved statsråd Helga Pedersen, Fiskeri- og kystdepartementet Dirigenten takket for innledningen og refererte styrets innstilling til vedtak: 1. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag tar innledingsforedraget til Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen til orientering. 2. Årsmøtet viser til at fiskerinæringen er en svært viktig næring som bidrar til å skape trygge og gode arbeidsplasser langs hele kysten. Etter årsmøtets syn har fiskerinæringen vært en vesentlig bidragsyter til den velstandsutvikling en har hatt i dette landet og vil etter årsmøtets sin mening også være det i fremtiden. For å kunne nå disse målene må imidlertid næringen og myndighetene spille på lag, for å legge forholdene best mulig til rette for å skape en god og lønnsom næring. 3. Etter årsmøtet sitt syn er den viktigste faktoren at en har langsiktighet og forutsigbarhet i fiskeripolitikken, på slike områder som ressursuttak, fordeling av fisk mellom gruppene, struktureringsordninger og økonomiske rammebetingelser

53 4. Årsmøtet tar til etterretning av regjeringen ønsker en annen innretning på strukturpolitikken som er tilbydd havfiskeflåten og kystflåten over 15 meter, enn den foregående regjering. Årsmøtet vil i den sammenheng påpeke at den midlertidige stoppen i struktureringen, som regjeringen innførte den 20 oktober 2005, vil kunne medføre dramatiske konsekvenser for flere rederier, og at det kan være fare for at flere arbeidsplasser vil gå tapt. Årsmøtet forventer at Fiskeri- og kystdepartementet er villig til å revurdere denne beslutningen og at en snarest åpner for at struktureringen kan fortsette. Olje - fisk 5. Møre og Romsdal Fiskarlag har lenge vært opptatt av at en får til en tilfredstillende sameksistens mellom fiskerinæringen og petroleumsindustrien. Gjennom dialog næringen imellom, har en i fellesskap ofte funnet flere gode kompromisser. Årsmøtet vil i den sammenheng trekke frem Ormen lange prosjektet der en har funnet løsninger som begge næringen kan leve med. Møre og Romsdal Fiskarlag har imidlertid sterk påpekt at det ikke er akseptabelt at en åpner for petroleumsaktivitet på kystnære blokker utenfor Møre. Årsmøtet vil derfor beklage at i den 19. konsesjonsrunde nettopp er utlyst blokker som ligger svært kystnært rett utenfor kysten av Møre. Disse områdene er svært viktige for gyteog oppvekstvilkårene for flere fiskearter som nvg-sild, torsk, hyse og sei, og et uhell på et slikt område kan få svært dramatiske følger for disse artene ikke bare lokalt men langs hele kysten. Årsmøtet har merket seg at nåværende regjering i Soria Moria erklæringen vil sluttføre den 19. konsesjonsrunde som forutsatt, samtidig som en signaliserer at en kan innføre restriksjoner i området Lofoten og nordover, samt i Barentshavet. Årsmøtet mistenker denne regjeringen, og store deler av det resterende politiske miljø, å bruke Lofoten som miljøalibi, for å få slippe til med petroleumsaktivitet i Barentshavet. I den sammenheng føler årsmøtet at disse viktige fiskefeltene utenfor Møre blir ofret og ikke blir tatt like seriøst som andre miljøsensitive områder, som for eksempel feltene i Nordland og Troms. Bemanning av flåten 6. Årsmøtet konstaterer at det i dag ser ut til å være et økende problem å få bemannet flåten med kvalifisert personell. Problemet er størst i sertifikatpliktige stillinger i havfiskeflåten. En opplever i vårt område en kraftig ekspansjon i offshore flåten, der det blir bygd svært mange nye skip. Denne flåten etterspør naturlig nok kvalifisert personell, både offiserer og dekkspersonell, og personell fra fiskeflåten er etterspurt. Offshoreflåten kan i mange tilfeller tilby bedre lønns- og arbeidsbetingelser enn hva store deler av fiskeflåten kan tilby. Etter årsmøtet sin oppfatning ligger mye av årsaken i at offshoreflåten har betydelig bedre rammebetingelser enn det som myndighetene tilbyr fiskeflåten, dette være seg nettolønnsordninger, rederibeskatning, fritak for flere typer avgifter mm. Årsmøtet ønsker å vise til at den skatte- og avgiftspolitikk som tilbys skipsfarten har mange negative konsekvenser for rekrutteringen til fiskeflåten og at tilskuddsordningen til sjøfolk, i blant annet offshoreflåten, bidrar til at allerede lønnsledende sektorer i skipsflåten blir ytterlige i stand til å utkonkurrere fiskeflåten når det gjelde lønns- og arbeidstidsbestemmelser. Dagens subsidierte ordninger har negative konsekvenser for fiskeflåten, noe samtlige politiske miljøer må ta mer på alvor. Årsmøtet er av den oppfatning at Regjeringen må ta en nøye vurdering av de norske skattereglene for skipsfarten og belyse også de negative effektene av slike ordninger. Årsmøtet mener at om ikke slike konkurransevridende ordninger mellom to slike maritime næringer fjernes, må også fiskeflåten kunne ta del i slike ordninger

54 Internasjonale forhandlinger 7. Årsmøtet viser til at Norge har flere forhandlinger gående med andre nasjoner om deling av fiskeressurser og spørsmål om deling av havområder. En viktig oppgave for nasjonen og norske fiskere er å sikre seg Norges rettmessige andel. Årsmøtet mener at Norge tidlige har vist en for defensiv holdning i slike forhandlinger, men at i de siste 3 4 årene har begynt å vise muskler. Årsmøtet vil uttrykke tilfredshet med denne linjen, og oppfordrer Regjeringen til å forsette denne linjen i slike saker. Årsmøtet vil vise til at det er mye mer viktig for norske fiskere at Norge sikrer seg sine rettmessige andeler av ressursene og at en har god kontroll med uttaket av fisk fra våre havområder, enn at en skal løse de enkeltes fiskeres behov med å overføre fisk fra en gruppe til en annen eller at en innfører spesielle fordelaktige ordninger for enkelte distrikter med regionalisering av fiskeressursene, slik mange taler for. Deretter ble det åpnet for debatt og følgende hadde ordet: Knut Støbakk Ståle Dyb Nils Myklebust John Andreas Eivindsen Paul Kåre Aandahl Harald Østensjø Kjell Ingebrigtsen Iver Nordseth Ole Mindor Myklebust med følgende forslag til tillegg i pkt. 4: Dersom ikke dette skjer må det legges til rette for forlengelse av rederikvoteordninga for konvensjonelle fartøy over 28 meter inntil strukturordninga blir igjen iverksatt. Ole Mindor Myklebust /s Strek satt Hilmar Blikø Jon Grimstad Svein Arne Leine Erling Skåtøy Kåre Ludvigsen Nils Mork Paul Gustav Remøy Fredd Nilsen Audun Maråk Arve Myklebust med forslag Ole Morten Sorthe replikk Nils Myklebust 2.gang Ole Mindor Myklebust 2.gang Malvin Gjerde Statsråd Helga Pedersen fikk ordet for oppsummering Man gikk så til avstemming 1. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag tar innledingsforedraget til Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen til orientering

55 2. Årsmøtet viser til at fiskerinæringen er en svært viktig næring som bidrar til å skape trygge og gode arbeidsplasser langs hele kysten. Etter årsmøtets syn har fiskerinæringen vært en vesentlig bidragsyter til den velstandsutvikling en har hatt i dette landet og vil etter årsmøtets sin mening også være det i fremtiden. For å kunne nå disse målene må imidlertid næringen og myndighetene spille på lag, for å legge forholdene best mulig til rette for å skape en god og lønnsom næring. 3. Etter årsmøtet sitt syn er den viktigste faktoren at en har langsiktighet og forutsigbarhet i fiskeripolitikken, på slike områder som ressursuttak, fordeling av fisk mellom gruppene, struktureringsordninger og økonomiske rammebetingelser. 4. Årsmøtet tar til etterretning av regjeringen ønsker en annen innretning på strukturpolitikken som er tilbydd havfiskeflåten og kystflåten over 15 meter, enn den foregående regjering. Årsmøtet vil i den sammenheng påpeke at den midlertidige stoppen i struktureringen, som regjeringen innførte den 20 oktober 2005, vil kunne medføre dramatiske konsekvenser for flere rederier, og at det kan være fare for at flere arbeidsplasser vil gå tapt. Årsmøtet forventer at Fiskeri- og kystdepartementet er villig til å revurdere denne beslutningen og at en snarest åpner for at struktureringen kan fortsette. Man stemte så på tilleggsforslag fra Ole Mindor Myklebust Pkt 1-4 enstemmig vedtatt Dersom ikke dette skjer må det legges til rette for forlengelse av rederikvoteordninga for konvensjonelle fartøy over 28 meter inntil strukturordninga blir igjen iverksatt. Ole Mindor Myklebusts forslag enstemmig vedtatt Olje - fisk 5. Møre og Romsdal Fiskarlag har lenge vært opptatt av at en får til en tilfredstillende sameksistens mellom fiskerinæringen og petroleumsindustrien. Gjennom dialog næringen imellom, har en i fellesskap ofte funnet flere gode kompromisser. Årsmøtet vil i den sammenheng trekke frem Ormen lange prosjektet der en har funnet løsninger som begge næringen kan leve med. Møre og Romsdal Fiskarlag har imidlertid sterk påpekt at det ikke er akseptabelt at en åpner for petroleumsaktivitet på kystnære blokker utenfor Møre. Årsmøtet vil derfor beklage at i den 19. konsesjonsrunde nettopp er utlyst blokker som ligger svært kystnært rett utenfor kysten av Møre. Disse områdene er svært viktige for gyteog oppvekstvilkårene for flere fiskearter som nvg-sild, torsk, hyse og sei, og et uhell på et slikt område kan få svært dramatiske følger for disse artene ikke bare lokalt men langs hele kysten. Årsmøtet har merket seg at nåværende regjering i Soria Moria erklæringen vil sluttføre den 19. konsesjonsrunde som forutsatt, samtidig som en signaliserer at en kan innføre restriksjoner i området Lofoten og nordover, samt i Barentshavet. Årsmøtet mistenker denne regjeringen, og store deler av det resterende politiske miljø, å bruke Lofoten som miljøalibi, for å få slippe til med petroleumsaktivitet i Barentshavet. I den sammenheng føler årsmøtet at disse viktige fiskefeltene utenfor Møre blir ofret og ikke blir tatt like seriøst som andre miljøsensitive områder, som for eksempel feltene i Nordland og Troms. Enstemmig vedtatt Bemanning av flåten 6. Årsmøtet konstaterer at det i dag ser ut til å være et økende problem å få bemannet flåten med kvalifisert personell. Problemet er størst i sertifikatpliktige stillinger i havfiskeflåten. En opplever i vårt område en kraftig ekspansjon i offshore flåten, der det blir bygd svært mange nye skip. Denne flåten etterspør naturlig nok kvalifisert personell, både offiserer og dekkspersonell, og personell fra fiskeflåten er etterspurt. Offshoreflåten kan i mange 54 54

56 tilfeller tilby bedre lønns- og arbeidsbetingelser enn hva store deler av fiskeflåten kan tilby. Etter årsmøtet sin oppfatning ligger mye av årsaken i at offshoreflåten har betydelig bedre rammebetingelser enn det som myndighetene tilbyr fiskeflåten, dette være seg nettolønnsordninger, rederibeskatning, fritak for flere typer avgifter mm. Årsmøtet ønsker å vise til at den skatte- og avgiftspolitikk som tilbys skipsfarten har mange negative konsekvenser for rekrutteringen til fiskeflåten og at tilskuddsordningen til sjøfolk, i blant annet offshoreflåten, bidrar til at allerede lønnsledende sektorer i skipsflåten blir ytterlige i stand til å utkonkurrere fiskeflåten når det gjelde lønns- og arbeidstidsbestemmelser. Dagens subsidierte ordninger har negative konsekvenser for fiskeflåten, noe samtlige politiske miljøer må ta mer på alvor. Årsmøtet er av den oppfatning at Regjeringen må ta en nøye vurdering av de norske skattereglene for skipsfarten og belyse også de negative effektene av slike ordninger. Årsmøtet mener at om ikke slike konkurransevridende ordninger mellom to slike maritime næringer fjernes, må også fiskeflåten kunne ta del i slike ordninger. Pkt. 6 vedtatt mot 2 stemmer Internasjonale forhandlinger 7. Årsmøtet viser til at Norge har flere forhandlinger gående med andre nasjoner om deling av fiskeressurser og spørsmål om deling av havområder. En viktig oppgave for nasjonen og norske fiskere er å sikre seg Norges rettmessige andel. Årsmøtet mener at Norge tidlige har vist en for defensiv holdning i slike forhandlinger, men at i de siste 3 4 årene har begynt å vise muskler. Årsmøtet vil uttrykke tilfredshet med denne linjen, og oppfordrer Regjeringen til å forsette denne linjen i slike saker. Årsmøtet vil vise til at det er mye mer viktig for norske fiskere at Norge sikrer seg sine rettmessige andeler av ressursene og at en har god kontroll med uttaket av fisk fra våre havområder, enn at en skal løse de enkeltes fiskeres behov med å overføre fisk fra en gruppe til en annen eller at en innfører spesielle fordelaktige ordninger for enkelte distrikter med regionalisering av fiskeressursene, slik mange taler for. Enstemmig vedtatt SAK 10 ORGANISASJONSSAKER Innledning ved Leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen Møtet hevet første dag kl Møtet satt igjen lørdag 12.november 2005 kl Sekretær Janita Arhaug refererte protokoll fra første dag Protokoll godkjent SAK 10 ORGANISASJONSSAKER (fortsettelse fra dag 1) Leder i Møre og Romsdal Fiskarlag, Remi Teistklub, holdt sitt innlegg Følgende hadde ordet: Jonny Høgseth Remi Teistklub replikk 55 55

57 Knut Arne Teistklub Nils Mork med forslag til endring i pkt.7 Årsmøtet konstaterer at det er ulik aktivitet i de enkelte lokallag i Møre og Romsdal Fiskarlag. Noen fungerer tilfredsstillende, mens andre lag ikke kan sies å gjøre det. Flere lokallag har selv pekt på at man burde danne større enheter. Årsmøtet finner det derfor nødvendig at administrasjonen og styret arbeider for å endre organisasjonsstrukturen. Nils Mork /s Ole Mindor Myklebust med forslag til nytt pkt. 12 Årsmøtet oppfordrer styret til å kontaktefylkeslaga for å undersøke interessen for ett samarbeidsorgan mellom alle fylkeslagene. Ole Mindor Myklebust /s Dirigenten refererte så styrets forslag til vedtak Styret innbyr årsmøtet til å fatte slikt vedtak: 1. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag tar innledningen til Reidar Nilsen og Remi Teistklubb til orientering. 2. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag vil påpeke nødvendigheten av å ha en sterk faglig organisasjon for å fremme og ivareta de interesser som fiskerne har for å utøve sitt yrke. I den sammenheng vil årsmøtet påpeke at det er svært viktig for et så stort og aktivt fiskeridistrikt som vårt lag å ha god oppslutning om organisasjonen. 3. Årsmøtet minner om at Møre og Romsdal Fiskarlag har hatt og har, som en ideell målsetting å sikre at vi har en differensiert fiskeflåte i lagets distrikt. Ved å ha en slik differensiert flåtestruktur i laget sikrer en breddeholdet i laget som sikrer gode vedtak som ofte er ferdig kompromisset, og dermed får lettere gjennomslag i Norges Fiskarlags styrende organer og hos myndighetene. Årsmøtet ser det som særdeles viktig at en også i fortsettelsen kan tilby fiskerne på Møre og i Romsdal en oppegående og kompetent organisasjon som kan opprettholde dette mangfoldet av medlemmer og driftsgrupper. Årsmøtet gir på den bakgrunn styret i laget de nødvendige fullmakter av økonomisk og organisatorisk karakter som er nødvendig for å gjennomføre denne målsetningen. 4. For å øke lagets innflytelse både innad i Norges Fiskarlag og hos myndighetene, er det etter årsmøtets mening viktig å øke medlemsoppslutningen i laget. For å øke oppslutningen om laget mener årsmøtet det er nødvendig å gi medlemmene gode tilbud av så vel faglig arbeid for å ivareta medlemmenes interesser, som å ha gode medlemsfordeler. Årsmøtet er tilfreds med at det nå skal gjennomføres et arbeid for å utvikle flere og bedre medlemsfordeler. Årsmøtet vil henstille alle fiskere om å støtte opp om organisasjonen. En oppfordrer derfor alle lagene og enkeltmedlemmene om å delta aktivt med å reklamere om organisasjonens arbeid og betydning slik at medlemstallet i Møre og Romsdal Fiskarlag kan holdes så høyt 56 56

58 som mulig. Årsmøtet vil også vise til at det er flere fartøyer med uorganisert mannskap. Her ligger det et stort medlemspotensial som den enkelte reder/ medlem må ta ansvar for. 5. Årsmøtet viser til at Møre og Romsdal Fiskarlag, i likhet med de fleste andre fylkesfiskarlagene, har drevet med underskudd i flere av de siste årene. Som det fremgår av regnskapet til Møre og Romsdal Fiskarlag, har laget en solid egenkapital som tilsier at en, tross sviktende driftsinntekter, kan drive en oppegående organisasjon også i fremtiden, uavhengig av Norges Fiskarlags felles finansieringsmodell. Årsmøte vil påpeke at det er medlemmene, lokallagene og fylkesfiskarlagene som er ryggraden i organisasjonen Norges Fiskarlag. Årsmøtet kan på ingen måte akseptere at fylkeslagene ikke har en tilstrekkelig finansiering som ivaretar lagenes oppgaver. 6. Årsmøtet viser til tidligere vedtak der laget har ment at dagens innkrevingsmodell av den personlige kontingenten ikke er tidsriktig for alle medlemmer. Møre og Romsdal Fiskarlag har foreslått at man finner andre modeller en den en har i dag, blant annet at medlemskontingenten kan trekkes gjennom rederiene. Dette ble vedtatt på landsmøte i Norges Fiskarlag i Årsmøtet vil påpeke at denne muligheten er nedfelt i tariffavtalen mellom Båteierseksjonen og Mannskapsseksjonen, men at erfaringene så langt har vist at dette ikke fungerer tilfredstillende. Årsmøtet vil derfor anmode hele organisasjonsapparatet i Norges Fiskarlag til å intensivere dette arbeidet. Årsmøtet foreslår derfor at Norges Fiskarlag oppretter en arbeidsgruppe som får i mandat til å utrede ulike modeller for kontingentinnkreving. 7. Årsmøtet konstaterer at det er ulik aktivitet i de enkelte lokallag i Møre og Romsdal Fiskarlag. Noen fungerer tilfredsstillende, mens andre lag ikke kan sies å gjøre det. Flere lokallag har selv pekt på at man burde danne større enheter. Årsmøtet finner det derfor nødvendig at administrasjonen arbeider for å endre organisasjonsstrukturen i laget, ved at en danner kommunelag der det synes hensiktsmessig. Årsmøtet understreker at dette må basere seg på frivillighet. 8. Årsmøtet viser til at Norges Fiskarlag hele tiden behandler viktige spørsmål og saker som får innvirkning for fiskernes hverdag. Disse sakene spenner over mange saksfelt, ikke minst å gi myndighetene råd om hvordan tilgjengelige fiskeressurser bør fordeles mellom gruppene. Landsmøtene i 1994, 2001 og 2003 behandlet slike saker, som har medført at store deler av medlemmer i Norges Fiskarlag ofte kan være uenige i hele eller deler av slike viktige vedtak. En slik uenighet vil en ofte få i demokratiske organisasjoner. Det er en kjensgjerning at slike ressursfordelinger vil utløse spenninger i en organisasjon som Norges Fiskarlag, der fordeling av ressurser mellom medlemmene, i praksis innebærer å fordele inntekter fiskerne imellom. Årsmøtet er klar på at Norges Fiskarlag må kunne ta den belastningen dette medfører, da alternativet vil være å ikke kunne utnytte den mulighet Norges Fiskarlag er gitt i å kunne gi slike råd. Landsmøtevedtaket i sak 7/01 er et godt eksempel på den viktige innflytelsen Norges Fiskarlag har i en så viktig sak, da myndigheten fulgte organisasjonens råd fullt ut. Før organisasjonen gir slike råd er det etter årsmøtets mening svært viktig at en behandler slike spørsmål på en grundig måte, både med hensyn til utredninger og ved organisasjonsmessige høringer. At en lykkes med å få til et tilnærmet enstemmig kompromiss på Landsmøtet i 2001, skyldes etter årsmøtets syn den grundige behandlingen denne saken fikk forut for Landsmøtet i

59 At en ikke lykkes med å finne frem til et like godt kompromiss på behandlingen av fordelingen av lodde og blåkveite på Landsmøtet i 2003, skyldes etter årsmøtets syn at en ikke satte inn tilstrekkelige ressurser og tid til å behandle denne fordelingen i forkant av landsmøtet, noe årsmøtet må kunne beklage. Årsmøtet mener Norges Fiskarlag må analysere beslutningsprosessen for å sikre at de i framtida er gode og grundige nok. Man må gå i seg selv og vurdere om det finnes alternative måter å komme fram til enighet på. I dette ligger også at enkelte gruppers ambisjonsnivå om å flytte ressurser må reduseres betraktelig. 9. Årsmøtet vil anmode alle fiskerne til ikke bare å fokusere på spørsmål om ressursfordeling mellom gruppene, men også fokusere på andre viktige saksområder som er særdeles viktige for alle fiskere og minner om de arbeidsområder Landsmøtet vedtok å prioritere i fremtiden: Landsmøtet viser til at Norges Fiskarlag engasjerer seg på et bredt spekter av saksområder. Landsmøtet er enig i de prioriteringer som er gjort om at hovedfokus skal være rettet mot: Lønnsomhet/stabile rammebetingelser Internasjonale forhold/marked/handelsbetingelser Fiskeri- og petroleumvirksomhet Miljøspørsmål og forurensing Helhetlig kystsoneplanlegging Helse, miljø og sikkerhet Etikk i yrkesutøvelsen Informasjon om fiskerinæringa Service overfor egne medlemmer 10. Årsmøtet vil understreke at et slikt omfattende engasjement krever en oppegående organisasjon både sentralt i Trondheim og ute i medlemslagene. Det er bare samlet og dermed sterke at vi kan få gjennomslag for fiskernes interesser på så mange og viktige områder. Årsmøtet ser her så mange felles interesser at det kun er fiskerne selv som vil tape på et svekket fiskarlag. Årsmøtet vil peke på konsekvensene ved at man på sikt overlater spørsmål om ressursfordeling til skiftende politiske myndigheter. Det kan føre til manglende stabilitet og forutsigbarhet. 11. Årsmøtet vil avslutningsvis igjen peke på at Møre og Romsdal Fiskarlag har medlemmer i alle fartøygrupper, og at laget skal være en aktiv pådriver også videre for å sikre alle fiskere fra vårt distrikt best mulige rammevilkår. Som en illustrasjon nevner årsmøtet dagens sammensetning i styret der en har representanter fra bankline, industritrål, trål, konvensjonell kyst fra Romsdal og Sunnmøre, ringnot og kystnot. Det vil derfor være innlysende at en i enkelte spørsmål som ressursfordeling, ikke alltid lykkes å finne frem til en felles enighet, hvilket ofte er analogt med de debatter som foregår i Norges Fiskarlags styrende organer. Årsmøtet vil likevel påpeke at man i Møre og Romsdal Fiskarlag har lange tradisjoner for å kompromisse seg fram til vedtak som veier tungt i Norges Fiskarlag. At styret består av aktive fiskere fra så mange grupper ser årsmøtet på som en klar styrke. Det er kun på denne måten vi kan si vi representerer fiskerne, ikke enkeltgrupper. Følgende hadde ordet: Jan Skjervøy 58 58

60 Ivar Gustad Remi Teistklub Dirigent gikk så til avstemming i saken 1. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag tar innledningen til Reidar Nilsen og Remi Teistklubb til orientering. 2. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag vil påpeke nødvendigheten av å ha en sterk faglig organisasjon for å fremme og ivareta de interesser som fiskerne har for å utøve sitt yrke. I den sammenheng vil årsmøtet påpeke at det er svært viktig for et så stort og aktivt fiskeridistrikt som vårt lag å ha god oppslutning om organisasjonen. 3. Årsmøtet minner om at Møre og Romsdal Fiskarlag har hatt og har, som en ideell målsetting å sikre at vi har en differensiert fiskeflåte i lagets distrikt. Ved å ha en slik differensiert flåtestruktur i laget sikrer en breddeholdet i laget som sikrer gode vedtak som ofte er ferdig kompromisset, og dermed får lettere gjennomslag i Norges Fiskarlags styrende organer og hos myndighetene. Årsmøtet ser det som særdeles viktig at en også i fortsettelsen kan tilby fiskerne på Møre og i Romsdal en oppegående og kompetent organisasjon som kan opprettholde dette mangfoldet av medlemmer og driftsgrupper. Årsmøtet gir på den bakgrunn styret i laget de nødvendige fullmakter av økonomisk og organisatorisk karakter som er nødvendig for å gjennomføre denne målsetningen. 4. For å øke lagets innflytelse både innad i Norges Fiskarlag og hos myndighetene, er det etter årsmøtets mening viktig å øke medlemsoppslutningen i laget. For å øke oppslutningen om laget mener årsmøtet det er nødvendig å gi medlemmene gode tilbud av så vel faglig arbeid for å ivareta medlemmenes interesser, som å ha gode medlemsfordeler. Årsmøtet er tilfreds med at det nå skal gjennomføres et arbeid for å utvikle flere og bedre medlemsfordeler. Årsmøtet vil henstille alle fiskere om å støtte opp om organisasjonen. En oppfordrer derfor alle lagene og enkeltmedlemmene om å delta aktivt med å reklamere om organisasjonens arbeid og betydning slik at medlemstallet i Møre og Romsdal Fiskarlag kan holdes så høyt som mulig. Årsmøtet vil også vise til at det er flere fartøyer med uorganisert mannskap. Her ligger det et stort medlemspotensial som den enkelte reder/ medlem må ta ansvar for. 5. Årsmøtet viser til at Møre og Romsdal Fiskarlag, i likhet med de fleste andre fylkesfiskarlagene, har drevet med underskudd i flere av de siste årene. Som det fremgår av regnskapet til Møre og Romsdal Fiskarlag, har laget en solid egenkapital som tilsier at en, tross sviktende driftsinntekter, kan drive en oppegående organisasjon også i fremtiden, uavhengig av Norges Fiskarlags felles finansieringsmodell. Årsmøte vil påpeke at det er medlemmene, lokallagene og fylkesfiskarlagene som er ryggraden i organisasjonen Norges Fiskarlag. Årsmøtet kan på ingen måte akseptere at fylkeslagene ikke har en tilstrekkelig finansiering som ivaretar lagenes oppgaver. 6. Årsmøtet viser til tidligere vedtak der laget har ment at dagens innkrevingsmodell av den personlige kontingenten ikke er tidsriktig for alle medlemmer. Møre og Romsdal 59 59

61 Fiskarlag har foreslått at man finner andre modeller en den en har i dag, blant annet at medlemskontingenten kan trekkes gjennom rederiene. Dette ble vedtatt på landsmøte i Norges Fiskarlag i Årsmøtet vil påpeke at denne muligheten er nedfelt i tariffavtalen mellom Båteierseksjonen og Mannskapsseksjonen, men at erfaringene så langt har vist at dette ikke fungerer tilfredstillende. Årsmøtet vil derfor anmode hele organisasjonsapparatet i Norges Fiskarlag til å intensivere dette arbeidet. Årsmøtet foreslår derfor at Norges Fiskarlag oppretter en arbeidsgruppe som får i mandat til å utrede ulike modeller for kontingentinnkreving. Pkt. 1-6 enstemmig godkjent Man stemte så på pkt 7 med tilleggsforslag fra Nils Mork 7. Årsmøtet konstaterer at det er ulik aktivitet i de enkelte lokallag i Møre og Romsdal Fiskarlag. Noen fungerer tilfredsstillende, mens andre lag ikke kan sies å gjøre det. Flere lokallag har selv pekt på at man burde danne større enheter. Årsmøtet finner det derfor nødvendig at administrasjonen og styret arbeider for å endre organisasjonsstrukturen. Punkt 7 med tilleggsforslag vedtatt mot 2 stemmer. 8. Årsmøtet viser til at Norges Fiskarlag hele tiden behandler viktige spørsmål og saker som får innvirkning for fiskernes hverdag. Disse sakene spenner over mange saksfelt, ikke minst å gi myndighetene råd om hvordan tilgjengelige fiskeressurser bør fordeles mellom gruppene. Landsmøtene i 1994, 2001 og 2003 behandlet slike saker, som har medført at store deler av medlemmer i Norges Fiskarlag ofte kan være uenige i hele eller deler av slike viktige vedtak. En slik uenighet vil en ofte få i demokratiske organisasjoner. Det er en kjensgjerning at slike ressursfordelinger vil utløse spenninger i en organisasjon som Norges Fiskarlag, der fordeling av ressurser mellom medlemmene, i praksis innebærer å fordele inntekter fiskerne imellom. Årsmøtet er klar på at Norges Fiskarlag må kunne ta den belastningen dette medfører, da alternativet vil være å ikke kunne utnytte den mulighet Norges Fiskarlag er gitt i å kunne gi slike råd. Landsmøtevedtaket i sak 7/01 er et godt eksempel på den viktige innflytelsen Norges Fiskarlag har i en så viktig sak, da myndigheten fulgte organisasjonens råd fullt ut. Før organisasjonen gir slike råd er det etter årsmøtets mening svært viktig at en behandler slike spørsmål på en grundig måte, både med hensyn til utredninger og ved organisasjonsmessige høringer. At en lykkes med å få til et tilnærmet enstemmig kompromiss på Landsmøtet i 2001, skyldes etter årsmøtets syn den grundige behandlingen denne saken fikk forut for Landsmøtet i At en ikke lykkes med å finne frem til et like godt kompromiss på behandlingen av fordelingen av lodde og blåkveite på Landsmøtet i 2003, skyldes etter årsmøtets syn at en ikke satte inn tilstrekkelige ressurser og tid til å behandle denne fordelingen i forkant av landsmøtet, noe årsmøtet må kunne beklage. Årsmøtet mener Norges Fiskarlag må analysere beslutningsprosessen for å sikre at de i framtida er gode og grundige nok. Man må gå i seg selv og vurdere om det finnes alternative måter å komme fram til enighet på. I dette ligger også at enkelte gruppers ambisjonsnivå om å flytte ressurser må reduseres betraktelig

62 9. Årsmøtet vil anmode alle fiskerne til ikke bare å fokusere på spørsmål om ressursfordeling mellom gruppene, men også fokusere på andre viktige saksområder som er særdeles viktige for alle fiskere og minner om de arbeidsområder Landsmøtet vedtok å prioritere i fremtiden: Landsmøtet viser til at Norges Fiskarlag engasjerer seg på et bredt spekter av saksområder. Landsmøtet er enig i de prioriteringer som er gjort om at hovedfokus skal være rettet mot: Lønnsomhet/stabile rammebetingelser Internasjonale forhold/marked/handelsbetingelser Fiskeri- og petroleumvirksomhet Miljøspørsmål og forurensing Helhetlig kystsoneplanlegging Helse, miljø og sikkerhet Etikk i yrkesutøvelsen Informasjon om fiskerinæringa Service overfor egne medlemmer 10. Årsmøtet vil understreke at et slikt omfattende engasjement krever en oppegående organisasjon både sentralt i Trondheim og ute i medlemslagene. Det er bare samlet og dermed sterke at vi kan få gjennomslag for fiskernes interesser på så mange og viktige områder. Årsmøtet ser her så mange felles interesser at det kun er fiskerne selv som vil tape på et svekket fiskarlag. Årsmøtet vil peke på konsekvensene ved at man på sikt overlater spørsmål om ressursfordeling til skiftende politiske myndigheter. Det kan føre til manglende stabilitet og forutsigbarhet. 11. Årsmøtet vil avslutningsvis igjen peke på at Møre og Romsdal Fiskarlag har medlemmer i alle fartøygrupper, og at laget skal være en aktiv pådriver også videre for å sikre alle fiskere fra vårt distrikt best mulige rammevilkår. Som en illustrasjon nevner årsmøtet dagens sammensetning i styret der en har representanter fra bankline, industritrål, trål, konvensjonell kyst fra Romsdal og Sunnmøre, ringnot og kystnot. Det vil derfor være innlysende at en i enkelte spørsmål som ressursfordeling, ikke alltid lykkes å finne frem til en felles enighet, hvilket ofte er analogt med de debatter som foregår i Norges Fiskarlags styrende organer. Årsmøtet vil likevel påpeke at man i Møre og Romsdal Fiskarlag har lange tradisjoner for å kompromisse seg fram til vedtak som veier tungt i Norges Fiskarlag. At styret består av aktive fiskere fra så mange grupper ser årsmøtet på som en klar styrke. Det er kun på denne måten vi kan si vi representerer fiskerne, ikke enkeltgrupper. Punkt 8-11 enstemmig vedtatt Man stemte så på forslag til nytt punkt 12 fra Ole Mindor Myklebust 12. Årsmøtet oppfordrer styret til å kontakte fylkeslaga for å undersøke interessen for ett samarbeidsorgan mellom alle fylkeslagene. Forslag enstemmig vedtatt SAK 8 RESSURS OG REGULERINGER FISKET Innledning ved Reidar Toresen, Havforskningsinstituttet

63 Dirigent refererte styrets forslag til vedtak: 1. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag tar innledningen til havforsker Reidar Toresen til orientering. 2. Årsmøtet viser til at Landsmøtet i Norges Fiskarlag i 2001 har gitt en anbefaling om fordelingen av fiskeressursene og kvoteandeler mellom ulike flåte- og redskapsgrupper for perioden 2002 til og med Årsmøtet tar denne fordelingen til etterretning og konstaterer at fiskerimyndighetene så langt har fulgt dette rådet fra Norges Fiskarlag. Årsmøtet forventer at denne fordelingen ligger fast frem til og med 2007, da Norges Fiskarlag på nytt skal behandle ressursfordelingen. 3. Årsmøte konstaterer at de siste rapportene fra ICES tyder på en positiv utvikling for flere av de kommersielle bestandene Norge er med og beskatter. Årsmøte har som grunnsyn at vi skal ha en bærekraftig fiskeriforvaltning. Dette innebærer at forskernes råd må inngå som en bærebjelke i forhandlinger og vedtak om kvoter. Årsmøte mener likevel at samfunnsøkonomiske og sosiale forhold gjør at man ikke nødvendigvis må følge strategier som fører til store kvoteendringer for raskt. Årsmøte har derfor tro på flerårige strategier som for eksempel treårsavtalen om torsk forutsatt at andre land oppfyller sin del av avtalene. 4. Garnbegrensninger Årsmøtet viser til at det i flere garnfiskerier er satt begrensninger i mengde redskap som tillates benyttet. Disse begrensningene er i hovedsak satt ut fra hensynet til kvalitet og ble vedtatt for flere år siden. Spesielt i det siste tiåret er det foregått en rivende teknologisk utvikling i garnhåndteringen om bord i fiskeflåten. En opplever i dag at små kystfartøyer kan benytte flere garn, enn større fartøyer kunne håndtere for noen tiår siden. Årsmøtet finner det derfor meningløst at en fortsatt opprettholder denne begrensningen og foreslår at denne blir opphevet. 5. Torskefiskeriene i Nordsjøen. Årsmøtet vil vise til at Norge og EU forvalter bestandene i Nordsjøen på ulik måte. Mens Norge har innført utkastforbud i NØS, er EUs fiskere, ved fiske i EU-sonen, pålagt å kaste ut fisk som er under gjeldene minstemål, er fisket i strid med gjeldende bifangstregler eller er av en art hvor kvoten allerede er oppfisket. Tall fra ICES tyder på at det i 2001 ble kastet ut igjen tonn hyse, mens landingene til konsum bare utgjorde tonn. Årsmøte kan ikke akseptere en slik forvaltning. Årsmøte kan heller ikke akseptere at man innfører et totalforbud mot fangst av torsk der konsekvensen er at EU-fiskere fortsetter som før og setter ut igjen torsken, mens norske fiskere med en mer miljøvennlig praksis ikke får utøve fiske. For at norske fiskere skal kunne utøve et fiskeri på andre arter, må en derfor gies anledning til å kunne ta en lav andel torsk som bifangst. I denne sammenheng vil årsmøtet påpeke at norske fiskere driver et stort og viktig fiskeri etter sei lange og brosme som er i god forfatning, både med konvensjonelle redskaper og med trål. Årsmøtet kan ikke akseptere at dette fiskeriet blir begrenset ut fra hensynet til å bevare torskestammen i Nordsjøen. 6. Norsk arktisk torsk Årsmøtet konstaterer at anbefalinger fra ICES innebærer kutt i torskekvotene for år 2006, om at den norsk russiske fiskerikomisjonen fastsatte totalkvoten for 2006 til tonn, og kvoten til kysttorsk settes til tonn

64 Årsmøtet viser til at det i 2005 ble fiskeriet for gruppen meter regulert med en lav overregulering. Denne lave overreguleringen medførte at det gjensto et betydelig kvantum torsk for fartøygruppen meter høsten 2005, som gav grunnlag for refordeling. Årsmøtet foreslår en reguleringsmodell for konvensjonelle fartøyer u/21 meter der en må legge inn en høyere overregulering enn i For fartøyer over 21 meter er det viktig å ha forutsigbarhet for at fartøyene kan kunne planlegge driften. Årsmøtet går derfor inn for at gruppen reguleres med tilnærmet fartøykvoter. Årsmøte går inn for å videreføre samlekvotemodellen for fartøyer under 15 meter. Årsmøte ser imidlertid at presset på torsk ble større enn tilrådelig. For å unngå en skjevheten i modellen ved at en tar ut en for stor andel torsk, foreslår årsmøtet at en øker motivet til å fiske sei og hyse. 7. Hyse Årsmøtet konstaterer at hysebestanden er i god forfatning og at totalkvoten er økt fra til tonn i 2005 til tonn i Årsmøtet går inn for at fisket reguleres med fartøykvoter for konvensjonelle fartøyer o/28 meter. For konvensjonelle fartøyer u/28 meter reguleres fiske etter hyse som for torsk, med en overregulering i de minste gruppene. Årsmøtet viser til at fartøy med seitråltillatelse de senere årene er tildelt 750 tonn hyse og 750 tonn torsk for å dekke opp bifangst i fiske etter andre fiskeslag. Årsmøtet foreslår at en viderefører praksisen med en fleksibel avregning innen 1500 tonn torsk/ hyse. 8. Sei nord for 62 N. Årsmøtet gir sin tilslutning til landsmøtets vedtak i sak 7/01 hva angår fordelingen av sei nord 62 N mellom gruppene. Når det gjelder fordelingen av trålkvantumet går årsmøtet inn for at en viderefører praksis fra tidligere år, der en fordeler kvantumet med 80% til torsketrål og 20% til seitrål. Seitrålere, fabrikktrålere, ferskfisktrålere og fartøy o/28 meter som fisker med konvensjonelle redskaper reguleres etter samme prinsippet som i Seinot overreguleres med 30%, da det etter erfaring de siste årene, står igjen sei av gruppekvoten ved slutten av året. 9. Sei sør for 62 N. Årsmøtet gir sin tilslutning til landsmøtets vedtak i sak 7/01 hva angår fordelingen av sei sør 62 N mellom gruppene. Årsmøtet går inn for at en setter en maksimalkvoter på 600 tonn for fartøy med konvensjonelle redskap. Årsmøte tar til etterretning at årsmøtene i Møre Trållag har gått inn for flate kvoter for seitrålgruppen, og at fartøyene reguleres med fartøykvoter. Møre Trållag mener videre at en fjerner stoppen i fisket om sommeren og at en foretar en refordeling av gjenstående kvantum i seitrålgruppen den 15. oktober. Årsmøtet vil derfor gå inn for at en regulerer trålfisket etter sei for fartøy med seitråltillatelse etter Møre Trållags ønske. 10. Blåkveite. Årsmøtet tar til etterretning av ICES har anbefaler at det i 2005 og 2006 ikke bør fiskes mer enn tonn blåkveite. Årsmøtet vil påpeke at forskernes anslag ikke er i samsvar med den oppfatning fiskerne har om størrelsen av blåkveitebestanden. Årsmøtet forventer derfor at TAC 63 63

65 for 2006 settes høyere enn tonn, og at det bør kunne åpnes for et direktefiske også for havfiskeflåten. Blir det ikke åpnet for et direktefiske, går årsmøtet inn for at det videreføres det reguleringsregimet som ble praktisert i Årsmøtet stiller spørsmål ved at hele tonn av en anbefalt TAC på tonn er forbeholdt forskningsformål. 11. Norsk vårgytende sild Årsmøtet er tilfreds med den linje norske myndigheter lar lagt seg på i internasjonale forhandlinger om Norges andel av nvg- sild, ved at en ensidig fastsatte en norsk andel på 65%. Norge kan ikke akseptere den tidligere andelen på 57% når omkring 80% av TAC er fisket i norske farvann de siste årene. Om ikke Norge oppnår en andel på minimum 65% ved forhandlingene for 2006 vil årsmøte anbefale at myndighetene å gå for et brudd og at en i 2006 ikke har noen avtale. Årsmøte går videre inn for at praksis med periodisering av fiske etter NVG- sild for kystflåten oppheves. Årsmøtet finner det mer formåltjenelig at de enkelte fiskere stilles fritt til å kunne fiske når forholdene for de enkelte er til stede. 12. Nordsjøsild Årsmøtet går inn for at fiske etter nordsjøsild reguleres etter samme prinsippet som i 2005, med unntak av at Skagerraksilden kan fiskes i Nordsjøen. Industritrålerne reguleres med faste fartøykvoter og med en åpning 1. januar. 13. Makrell Også for makrell må årsmøtet påpeke at Norge etter hvert står som en taper i internasjonale forhandlinger. Dersom man legger til grunn prinsippet om sonetilhørighet burde Norge hatt en større andel også for denne bestanden. Årsmøte registrerer at en har inngått en avtale for 2006 der en har fastsatt en TAC på tonn, noe som vil gi Norge en andel på tonn. Årsmøtet anbefaler at en fordeler og regulere fisket i 2006 som i 2005 og at fordelingen mellom deltakende grupper blir i henhold til Norges Fiskarlags landsmøtevedtak fra Når det gjelder trålfiske etter makrell reguleres dette etter samme prinsippet som i Kolmule. Årsmøte konstaterer at man har avholdt flere kyststatsmøter der målet er å få på plass en altomfattende regulering av kolmulebestanden. Disse møtene har ikke gitt noe særlig resultater. Årsmøte anmoder norske myndigheter om å stå hardt på sine krav slik at man ikke havner i samme situasjon som i delingen av nvg-silda. 15. Tobis/ Øyepål og Havbrisling Årsmøtet går inn for at fiske etter tobis reguleres etter samme prinsippet som i 2005 i norsk sone. Om det blir fiskeri i EU sonen i 2006 må en forsøke å få forhøyet denne kvoten og at denne kvoten blir regulert på en slik måte at en sikrer at denne kvoten blir fisket. Øyepål reguleres etter samme prinsipp som i Åpningsdato for åpning av fiske etter havbrisling i EU sonen bør flyttes frem til 1. august

66 16. Vassild Årsmøtet finner det uakseptabelt at de fartøyene som fisker vassild har fått avgrenset store områder til å utøve fisket. Årsmøtet mener at det ikke er akseptabelt at forbudet mot å fiske vassild i visse områder er regulert i foreskrifter som regulerer fiske etter uer. 17. EU-sonen Årsmøtet går inn for at det må forhandles om en bunnfiskkvote i EU-sonen for 2006 i størrelsesorden tonn. Årsmøte oppmoder Norge om å stå hardt på for at Norge ikke skal få reduserte fiskemuligheter på tradisjonelle felt i EU-sonen. 18. Færøysonen Årsmøtet går inn for at det må forhandles om en bunnfiskkvote i færøysonen på minimum tonn for år Årsmøte konstaterer at man fra 2002 endret bifangstreglene til å gjelde 30% pr. døgn mot tidligere pr. tur. Årsmøte anmoder norske myndigheter om å forhandle frem den gamle bifangstregelen. Årsmøtet foreslår at en regulerer fisket i 2006 etter samme mønster som i Grønland Årsmøtet ser det som viktig at det legges til rette for at flåten også kommende år gis mulighet for å drifte etter kveite og blåkveite ved Grønland. Når det gjelder adgangen til å kunne delta i trålfiske etter bunnfisk ved Grønland er det til nå kun adgang for trålere med torsketråltillatelse. Årsmøtet mener at det også må gies adgang for andre trålfartøyer som er utrustet og egnet for et trålfiske ved Grønland å kunne få delta i dette fisket. 20. Island Årsmøte vil påpeke at bytteforholdet i avtalen med Island er skjev og var for eksempel i 1999 beregnet til å være 10:1 i Islands favør. Avtalen fra 1999 gjelder fram til 31. desember 2002 og ble deretter forlenges for en periode på fire år med mindre den sies opp av en av partene. Årsmøte mener at avtalen er såpass dårlig for norske fiskere at Norge burde si opp avtalen. I en eventuell reforhandling vil årsmøtet kreve en økning av kvotene i linefisket for norske båter ved Island og økning av bifangst av kvitkveite og torsk 21. Kvalfangst/ selfangst Årsmøtet viser til at lagets årsmøte hvert år reiser begrunnet krav om at myndighetene må legge forholdene til rette slik at kval og selfangstnæringen blir opprettholdt. Dette både sett i sammenheng med miljømessige forhold i havet og at det også kan opprettholdes et nødvendig miljø / kompetanse i fangstnæringen. Situasjonen har nå utviklet seg dit hen at selen og kvalen gjør større innhogg i havets ulike ressurser enn fiskerne gis mulighet å fangste. Spesielt på bakgrunn av problematikken rundt vern av kysttorsk er det viktig at myndighetene setter inn tiltak. Man må blant annet øke kvoten av steinkobbe. Årsmøtet viser til at regjeringen har uttalt at det er ønskelig å styrke selfangstnæringen. I sjøpattedyrmeldingen uttalte man at næringen skulle styrkes og bli i stand til å ta den tildelte kvoten. Årsmøtet forventer at dette følges opp når det gjelder bevilgninger. Møtet hevet for pause kl Møtet satt igjen kl

67 Det ble åpnet for debatt og følgende hadde ordet i saken: Erling Skåtøy John Andreas Eivindsen Ivar Gustad med følgende forslag til vedtak: Tillegg til pkt. 8 I Notfiske etter sei nord for 62º bør båtkvotene fordobles for 2006 i forhold til Dette på bakgrunn av at det i de senere år har vært en rekke refordelinger ut over året. Dette igjen fører til at mange notfartøyer ikke får delta i dette ekstra fisket. Man har også hatt problemer med å ta opp den tildelte gruppekvoten, og årsmøtet mener at dettte bør unngåes da fartøyene kunne fisket mer av seien på vårparten når det erfaringsmessig har vært et godt seifiske. Ivar Gustad /s Pål Vikhals Hans Ole Inderhaug med følgende forslag til vedtak: Nytt pkt. 22 Regulering av fiske etter breiflabb Årsmøtet finner det urimelig at garnfisket etter breiflabb er regulert med fredning nord for 62breddegrad. Da dette i følge forskerne/ices, er det eneste riktige beskatningsmønster, vil årsmøtet foreslå oppheving av fredningsperioden. Hans Ole Inderhaug /s Ole Mindor Myklebust med følgende forslag til vedtak: Tillegg til pkt. 6 B Årsmøte viser til Reidar Toresens orientering om bestandssituasjonen for norsk kysttorsk, som viser seg å være svært alvorlig og ute av kontroll. Årsmøtet krever derfor at det snarest blir iverksatt tiltak for å skaffe seg oversikt og kontroll med turistfiske på denne bestand. Ole Mindor Myklebust /s Tillegg til pkt. 15: Det er med beklagelse årsmøtet konstaterer at minstemålet på tobis enda ikke er innført. Årsmøtet vil derfor oppfordre norske myndigheter til å bidra til at en kommer til enighet med EU om innføring av et minstemål på tobis. Ole Mindor Myklebust /s Tillegg til pkt. 21: Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag vil for fremtiden foreslå følgende kvotestige i fangst etter vågekval; opp til 17,99 m, 18 21,99 m, 22 25,99 m, 26 28,99 m og 29 m opp. Erling Skåtøy 2. gang Ole Mindor Myklebust 2.gang med følgende forslag til vedtak: Ole Mindor Myklebust /s Tillegg til pkt. 3 Årsmøtet viser til Reidar Toresens innledning vedrørende miljøbetingelser på fiskebestandene. Årsmøtet vil oppfordre Havforskningsinstituttet til å prioriterer mer 66 66

68 forskning på miljøet i havet. Myndighetene må stille strengere krav til oljeindustriens oppfølging av miljøet i havet der det foregår oljeaktivitet og oljerelatert aktivitet. Ole Mindor Myklebust /s Reidar Toresen, HI, svarte på spørsmålene John Andreas Eivindsen 2.gang Reidar Toresen, HI, svarte på spørsmål Dirigent gikk så til avstemming i saken. 1. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag tar innledningen til havforsker Reidar Toresen til orientering. 2. Årsmøtet viser til at Landsmøtet i Norges Fiskarlag i 2001 har gitt en anbefaling om fordelingen av fiskeressursene og kvoteandeler mellom ulike flåte- og redskapsgrupper for perioden 2002 til og med Årsmøtet tar denne fordelingen til etterretning og konstaterer at fiskerimyndighetene så langt har fulgt dette rådet fra Norges Fiskarlag. Årsmøtet forventer at denne fordelingen ligger fast frem til og med 2007, da Norges Fiskarlag på nytt skal behandle ressursfordelingen. Pkt. 1-2 enstemmig vedtatt 3. Årsmøte konstaterer at de siste rapportene fra ICES tyder på en positiv utvikling for flere av de kommersielle bestandene Norge er med og beskatter. Årsmøte har som grunnsyn at vi skal ha en bærekraftig fiskeriforvaltning. Dette innebærer at forskernes råd må inngå som en bærebjelke i forhandlinger og vedtak om kvoter. Årsmøte mener likevel at samfunnsøkonomiske og sosiale forhold gjør at man ikke nødvendigvis må følge strategier som fører til store kvoteendringer for raskt. Årsmøte har derfor tro på flerårige strategier som for eksempel treårsavtalen om torsk forutsatt at andre land oppfyller sin del av avtalene. Enstemmig vedtatt Man stemte så på tilleggsforslag fra Ole Mindor Myklebust Årsmøtet viser til Reidar Toresen innledning vedrørende miljøbetingelser på fiskebestandene. Årsmøtet vil oppfordre Havforskningsinstituttet til å prioriterer mer forskning på miljøet i havet. Myndighetene må stille strengere krav til oljeindustriens oppfølging av miljøet i havet der det foregår oljeaktivitet og oljerelatert aktivitet. Forslag vedtatt med 26 mot 15 stemmer 4. Garnbegrensninger Årsmøtet viser til at det i flere garnfiskerier er satt begrensninger i mengde redskap som tillates benyttet. Disse begrensningene er i hovedsak satt ut fra hensynet til kvalitet og ble vedtatt for flere år siden. Spesielt i det siste tiåret er det foregått en rivende teknologisk utvikling i garnhåndteringen om bord i fiskeflåten. En opplever i dag at små kystfartøyer kan benytte flere garn, enn større fartøyer kunne håndtere for noen tiår siden. Årsmøtet finner det derfor meningløst at en fortsatt opprettholder denne begrensningen og foreslår at denne blir opphevet. 5. Torskefiskeriene i Nordsjøen. Årsmøtet vil vise til at Norge og EU forvalter bestandene i Nordsjøen på ulik måte. Mens Norge har innført utkastforbud i NØS, er EUs fiskere, ved fiske i EU-sonen, pålagt å kaste ut fisk som er under gjeldene minstemål, er fisket i strid med gjeldende bifangstregler eller er av en art hvor kvoten allerede er oppfisket. Tall fra ICES tyder på at det i 2001 ble kastet ut igjen tonn hyse, mens landingene til konsum bare utgjorde tonn. Årsmøte kan ikke akseptere en slik forvaltning

69 Årsmøte kan heller ikke akseptere at man innfører et totalforbud mot fangst av torsk der konsekvensen er at EU-fiskere fortsetter som før og setter ut igjen torsken, mens norske fiskere med en mer miljøvennlig praksis ikke får utøve fiske. For at norske fiskere skal kunne utøve et fiskeri på andre arter, må en derfor gies anledning til å kunne ta en lav andel torsk som bifangst. I denne sammenheng vil årsmøtet påpeke at norske fiskere driver et stort og viktig fiskeri etter sei lange og brosme som er i god forfatning, både med konvensjonelle redskaper og med trål. Årsmøtet kan ikke akseptere at dette fiskeriet blir begrenset ut fra hensynet til å bevare torskestammen i Nordsjøen. Pkt. 4-5 enstemmig vedtatt 6. Norsk arktisk torsk Årsmøtet konstaterer at anbefalinger fra ICES innebærer kutt i torskekvotene for år 2006, om at den norsk russiske fiskerikomisjonen fastsatte totalkvoten for 2006 til tonn, og kvoten til kysttorsk settes til tonn. Årsmøtet viser til at det i 2005 ble fiskeriet for gruppen meter regulert med en lav overregulering. Denne lave overreguleringen medførte at det gjensto et betydelig kvantum torsk for fartøygruppen meter høsten 2005, som gav grunnlag for refordeling. Årsmøtet foreslår en reguleringsmodell for konvensjonelle fartøyer u/21 meter der en må legge inn en høyere overregulering enn i For fartøyer over 21 meter er det viktig å ha forutsigbarhet for at fartøyene kan kunne planlegge driften. Årsmøtet går derfor inn for at gruppen reguleres med tilnærmet fartøykvoter. Årsmøte går inn for å videreføre samlekvotemodellen for fartøyer under 15 meter. Årsmøte ser imidlertid at presset på torsk ble større enn tilrådelig. For å unngå en skjevheten i modellen ved at en tar ut en for stor andel torsk, foreslår årsmøtet at en øker motivet til å fiske sei og hyse. Enstemmig vedtatt Man stemte så på tilleggsforslag fra Ole Mindor Myklebust Årsmøtet viser til Reidar Toresen orientering om bestandssituasjonen for norsk kysttorsk, som viser seg å være svært alvorlig og ute av kontroll. Årsmøtet krever derfor at det snarest iverksettes tiltak for å skaffe seg oversikt og kontroll med turistfisket på denne bestanden. Forslaget enstemmig vedtatt 7. Hyse Årsmøtet konstaterer at hysebestanden er i god forfatning og at totalkvoten er økt fra til tonn i 2005 til tonn i Årsmøtet går inn for at fisket reguleres med fartøykvoter for konvensjonelle fartøyer o/28 meter. For konvensjonelle fartøyer u/28 meter reguleres fiske etter hyse som for torsk, med en overregulering i de minste gruppene. Årsmøtet viser til at fartøy med seitråltillatelse de senere årene er tildelt 750 tonn hyse og 750 tonn torsk for å dekke opp bifangst i fiske etter andre fiskeslag. Årsmøtet foreslår at en viderefører praksisen med en fleksibel avregning innen 1500 tonn torsk/ hyse. 8. Sei nord for 62 N. Årsmøtet gir sin tilslutning til landsmøtets vedtak i sak 7/01 hva angår fordelingen av sei nord 62 N mellom gruppene. Når det gjelder fordelingen av trålkvantumet går årsmøtet inn for at en 68 68

70 viderefører praksis fra tidligere år, der en fordeler kvantumet med 80% til torsketrål og 20% til seitrål. Seitrålere, fabrikktrålere, ferskfisktrålere og fartøy o/28 meter som fisker med konvensjonelle redskaper reguleres etter samme prinsippet som i Enstemmig vedtatt Man stemte så på tilleggsforslag fra Ivar Gustad: I Notfiske etter sei nord for 62º bør båtkvotene fordobles for 2006 i forhold til Dette på bakgrunn av at det i de senere år har vært en rekke refordelinger ut over året. Dette igjen fører til at mange notfartøyer ikke får delta i dette ekstra fisket. Man har også hatt problemer med å ta opp den tildelte gruppekvoten, og årsmøtet mener at dettte bør unngåes da fartøyene kunne fisket mer av seien på vårparten når det erfaringsmessig har vært et godt seifiske. Forslaget vedtatt 9. Sei sør for 62 N. Årsmøtet gir sin tilslutning til landsmøtets vedtak i sak 7/01 hva angår fordelingen av sei sør 62 N mellom gruppene. Årsmøtet går inn for at en setter en maksimalkvoter på 600 tonn for fartøy med konvensjonelle redskap. Årsmøte tar til etterretning at årsmøtene i Møre Trållag har gått inn for flate kvoter for seitrålgruppen, og at fartøyene reguleres med fartøykvoter. Møre Trållag mener videre at en fjerner stoppen i fisket om sommeren og at en foretar en refordeling av gjenstående kvantum i seitrålgruppen den 15. oktober. Årsmøtet vil derfor gå inn for at en regulerer trålfisket etter sei for fartøy med seitråltillatelse etter Møre Trållags ønske. 10. Blåkveite. Årsmøtet tar til etterretning av ICES har anbefaler at det i 2005 og 2006 ikke bør fiskes mer enn tonn blåkveite. Årsmøtet vil påpeke at forskernes anslag ikke er i samsvar med den oppfatning fiskerne har om størrelsen av blåkveitebestanden. Årsmøtet forventer derfor at TAC for 2006 settes høyere enn tonn, og at det bør kunne åpnes for et direktefiske også for havfiskeflåten. Blir det ikke åpnet for et direktefiske, går årsmøtet inn for at det videreføres det reguleringsregimet som ble praktisert i Årsmøtet stiller spørsmål ved at hele tonn av en anbefalt TAC på tonn er forbeholdt forskningsformål. 11. Norsk vårgytende sild Årsmøtet er tilfreds med den linje norske myndigheter lar lagt seg på i internasjonale forhandlinger om Norges andel av nvg- sild, ved at en ensidig fastsatte en norsk andel på 65%. Norge kan ikke akseptere den tidligere andelen på 57% når omkring 80% av TAC er fisket i norske farvann de siste årene. Om ikke Norge oppnår en andel på minimum 65% ved forhandlingene for 2006 vil årsmøte anbefale at myndighetene å gå for et brudd og at en i 2006 ikke har noen avtale. Årsmøte går videre inn for at praksis med periodisering av fiske etter NVG- sild for kystflåten oppheves. Årsmøtet finner det mer formåltjenelig at de enkelte fiskere stilles fritt til å kunne fiske når forholdene for de enkelte er til stede

71 12. Nordsjøsild Årsmøtet går inn for at fiske etter nordsjøsild reguleres etter samme prinsippet som i 2005, med unntak av at Skagerraksilden kan fiskes i Nordsjøen. Industritrålerne reguleres med faste fartøykvoter og med en åpning 1. januar. 13. Makrell Også for makrell må årsmøtet påpeke at Norge etter hvert står som en taper i internasjonale forhandlinger. Dersom man legger til grunn prinsippet om sonetilhørighet burde Norge hatt en større andel også for denne bestanden. Årsmøte registrerer at en har inngått en avtale for 2006 der en har fastsatt en TAC på tonn, noe som vil gi Norge en andel på tonn. Årsmøtet anbefaler at en fordeler og regulere fisket i 2006 som i 2005 og at fordelingen mellom deltakende grupper blir i henhold til Norges Fiskarlags landsmøtevedtak fra Når det gjelder trålfiske etter makrell reguleres dette etter samme prinsippet som i Kolmule. Årsmøte konstaterer at man har avholdt flere kyststatsmøter der målet er å få på plass en altomfattende regulering av kolmulebestanden. Disse møtene har ikke gitt noe særlig resultater. Årsmøte anmoder norske myndigheter om å stå hardt på sine krav slik at man ikke havner i samme situasjon som i delingen av nvg-silda. Pkt enstemmig vedtatt 15. Tobis/ Øyepål og Havbrisling Årsmøtet går inn for at fiske etter tobis reguleres etter samme prinsippet som i 2005 i norsk sone. Om det blir fiskeri i EU sonen i 2006 må en forsøke å få forhøyet denne kvoten og at denne kvoten blir regulert på en slik måte at en sikrer at denne kvoten blir fisket. Øyepål reguleres etter samme prinsipp som i Åpningsdato for åpning av fiske etter havbrisling i EU sonen bør flyttes frem til 1. august. Enstemmig vedtatt Man stemte så på tilleggsforslag fra Ole Mindor Myklebust: Det er med beklagelse årsmøtet konstaterer at minstemålet på tobis enda ikke er innført. Årsmøtet vil derfor oppfordre norske myndigheter til å bidra til at en kommer til enighet med EU om innføring av et minstemål på tobis. Forslaget vedtatt 16. Vassild Årsmøtet finner det uakseptabelt at de fartøyene som fisker vassild har fått avgrenset store områder til å utøve fisket. Årsmøtet mener at det ikke er akseptabelt at forbudet mot å fiske vassild i visse områder er regulert i foreskrifter som regulerer fiske etter uer. 17. EU-sonen Årsmøtet går inn for at det må forhandles om en bunnfiskkvote i EU-sonen for 2006 i størrelsesorden tonn. Årsmøte oppmoder Norge om å stå hardt på for at Norge ikke skal få reduserte fiskemuligheter på tradisjonelle felt i EU-sonen. 18. Færøysonen Årsmøtet går inn for at det må forhandles om en bunnfiskkvote i færøysonen på minimum tonn for år Årsmøte konstaterer at man fra 2002 endret bifangstreglene til å gjelde 30% pr. døgn mot tidligere pr. tur. Årsmøte anmoder norske myndigheter om å forhandle frem den gamle bifangstregelen

72 Årsmøtet foreslår at en regulerer fisket i 2006 etter samme mønster som i Grønland Årsmøtet ser det som viktig at det legges til rette for at flåten også kommende år gis mulighet for å drifte etter kveite og blåkveite ved Grønland. Når det gjelder adgangen til å kunne delta i trålfiske etter bunnfisk ved Grønland er det til nå kun adgang for trålere med torsketråltillatelse. Årsmøtet mener at det også må gies adgang for andre trålfartøyer som er utrustet og egnet for et trålfiske ved Grønland å kunne få delta i dette fisket. 20. Island Årsmøte vil påpeke at bytteforholdet i avtalen med Island er skjev og var for eksempel i 1999 beregnet til å være 10:1 i Islands favør. Avtalen fra 1999 gjelder fram til 31. desember 2002 og ble deretter forlenges for en periode på fire år med mindre den sies opp av en av partene. Årsmøte mener at avtalen er såpass dårlig for norske fiskere at Norge burde si opp avtalen. I en eventuell reforhandling vil årsmøtet kreve en økning av kvotene i linefisket for norske båter ved Island og økning av bifangst av kvitkveite og torsk.. Kvalfangst/ selfangst Årsmøtet viser til at lagets årsmøte hvert år reiser begrunnet krav om at myndighetene må legge forholdene til rette slik at kval og selfangstnæringen blir opprettholdt. Dette både sett i sammenheng med miljømessige forhold i havet og at det også kan opprettholdes et nødvendig miljø / kompetanse i fangstnæringen. Situasjonen har nå utviklet seg dit hen at selen og kvalen gjør større innhogg i havets ulike ressurser enn fiskerne gis mulighet å fangste. Spesielt på bakgrunn av problematikken rundt vern av kysttorsk er det viktig at myndighetene setter inn tiltak. Man må blant annet øke kvoten av steinkobbe. Årsmøtet viser til at regjeringen har uttalt at det er ønskelig å styrke selfangstnæringen. I sjøpattedyrmeldingen uttalte man at næringen skulle styrkes og bli i stand til å ta den tildelte kvoten. Årsmøtet forventer at dette følges opp når det gjelder bevilgninger. Man stemte så på tilleggsforslag fra Ole Mindor Myklebust Pkt vedtatt Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag vil for fremtiden foreslå følgende kvotestige i fangst etter vågekval; opp til 17,99 m, 18 21,99 m, 22 25,99 m, 26 28,99 m og 29 m opp. Forslaget vedtatt Man stemte deretter på Hans Ole Inderhaugs forslag til nytt punkt 22 Regulering av fiske etter breiflabb. Årsmøtet finner det urimelig at garnfisket etter breiflabb er regulert med fredning nord for 62breddegrad. Da dette i følge forskerne/ices, er det eneste riktige beskatningsmønster, vil årsmøtet foreslå oppheving av fredningsperioden. Forslaget fikk 15 stemmer mot 26 og falt SAK 4 REGNSKAP FOR 2004 SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKARLAG 71 71

73 Ole Morten Sorthe gikk gjennom regnskap for 2004 og refererte til revisors beretning. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag godkjenner det fremlagte regnskap som Sunnmøre og Romsdal Fiskarlags regnskap for SAK 5 REGNSKAP 2004 NORDMØRE FISKARLAG Ole Morten Sorthe gikk gjennom regnskapet for 2004 med noter og refererte til revisors beretning. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag godkjenner det fremlagte regnskap som Nordmøre Fiskarlags regnskap for SAK 6 REGNSKAP 2004 NORDMØRE FISKARLAGS HJELPEKASSE Ole Morten Sorthe gikk gjennom regnskapet for 2004 og refererte til revisors beretning. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag godkjenner det fremlagte regnskap som Nordmøre Fiskarlags Hjelpekasse regnskap for SAK 7 REGNSKAP 2004 ROMSDALSFISKERNES UNDSÆTNINGSKASSE Ole Morten Sorthe gikk gjennom regnskapet for 2004 og refererte til revisors beretning. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag tar det fremlagte regnskapet til Romsdalsfiskernes Undsætningskasse for året 2004 til orientering. Dirigent refererte styrets forslag til vedtak i sakene 4-7 Følgende hadde ordet: Nils Mork Sak 4-7 enstemmig vedtatt SAK 13 BUDSJETT FOR DRIFTSÅRET 2006 Ole Morten Sorthe gikk gjennom budsjett for 2006 Styrets forslag til budsjett for 2006: Faglag Servicekontor Sum Overføring Norges Fiskarlag , , ,00 Andre inntekter , ,00 Sum inntekter , , ,

74 Lønninger , , ,00 Avskrivninger , , ,00 Andre driftskostnader , , ,00 Sum kostnader , , ,00 Driftsresultat 5 000,00 (3 000,00) 2 000,00 Rente og finansinntekter Rente og finanskostnader , , ,00 500, , ,00 Finansinntekter/ kostnader , , ,00 Budsjettert resultat ,00 (1 500,00) ,00 Dirigent refererte styrets forslag til vedtak og man gikk til avstemming i saken. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag godkjenner det fremlagte budsjett for Enstemmig vedtatt SAK 11 LØNNSNEMNDAS INNSTILLING FOR MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG Ole Morten Sorthe leste lønnsnemndas innstilling 1. Godtgjørelsen under omhandler Møre og Romsdal Fiskarlag og underliggende grupper og utvalg. 2. Diettgodtgjørelse og overnattingsutgifter utbetales i samsvar med de til enhver tid gjeldende bestemmelser i Statens regulativ. Kilometersats for egen bil p.t. kr 3,00 pr. km. Daggodtgjørelsen fastsettes til kr ,- Reiseutgifter dekkes etter legitimerte utgifter. 3. Møre og Romsdal Fiskarlag dekker utgifter forbundet med reisekostnader og full pensjon på hotellet i forbindelse med årsmøtet. Reisen dekkes etter regning (eventuell nødvendig benyttelse av bil dekkes kilometergodtgjørelse etter statens satser). Kr. 300,- til dekning av eventuelle andre utgifter i forbindelse med møtet. 4. Godtgjørelse til styret for 2006 Formann kr ,- Nestformann kr ,- Styremedlemmer kr ,- Telefongodtgjørelse formann kr ,- Ved manglende deltakelse ved de fysiske styremøtene, beregnes avkortningen i den faste godtgjørelsen til styrets medlemmer. Avkortningen beregnes i forhold til antall møtedager som avholdes. Fravær fra mer enn 1/3 av antall møtedager pr. år fører til reduksjon på 30% av ovennevnte godtgjørelse. Dette er for øvrig likt for landsstyremedlemmer i Norges Fiskarlag

75 5. Godtgjørelsen til kontrollnemndas medlemmer settes til kr ,- for år Dirigenter og sekretærer under årsmøtet tilstås hver en godtgjørelse på kr ,- Ole Mindor Myklebust /s Adolf Strand /s Tormund Grimstad /s Lønnsnemndas innstilling enstemmig vedtatt SAK 12 TID OG STED FOR NESTE ÅRSMØTE Dirigent refererte styrets forslag til vedtak: Årsmøtet gir styret i Møre og Romsdal Fiskarlag fullmakt til å fastsette sted og tid for årsmøtet i 2006 Enstemmig vedtatt SAK 14 VALG Formann i valgnemnda, Kjell Arne Valderhaug, leste valgnemndas innstilling: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag Nåværende Styremedlem Jarle H. Hansen Vara: Roger Hammerø Bjørn Thomassen Valgnemndas forslag Jarle H. Hansen Vara: Roger Hammerø Bjørn Thomassen Styremedlem Bjørn Sande Leif Midtflø Vara: Leif Midtflø Vara: Martin Leinebø Martin Leinebø Svein Tore Sætre Styremedlem Per Jan Kvalsvik Vara: Torkil Hopmark Terje Fagervoll Per Jan Kvalsvik Vara: Torkil Hopmark Terje Fagervoll Leder Remi Teistklub Nestleder Paul Kåre Aandahl Representantskapet i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag Oddmund Voldsund gjenvalg Alf Inge Leine gjenvalg Halvar Leine gjenvalg 2. Per Jan Kvalsvik gjenvalg Terje Fagervoll gjenvalg Torstein Kvalsvik Kjell Inge Hole 3. Terje Emil Blomvik gjenvalg 74 74

76 Kåre Giske Njål Kvamme gjenvalg gjenvalg 4. Gudmund Fjørtoft gjenvalg Tormod Grimstad gjenvalg Lars Oterlei gjenvalg 5. Knut Arne Teistklub gjenvalg Anders Solheim gjenvalg Svein Johan Solheim gjenvalg 6. Geir Arve Sandøy gjenvalg Norvall Hammerø gjenvalg Kristian Breivik gjenvalg 7. Ståle Vidar Gjerde gjenvalg Einar Inderhaug gjenvalg Arthur Sølvik gjenvalg 8. Jan Ole Stokke gjenvalg Eivind Andre Gaugstad gjenvalg Øivind Stokke gjenvalg Norges Råfisklag representantskap Torkil Hopmark Vara: Jakob T. Gården Nils Magne Storvik Augustinus Jøsøy Vara: John Ole Hansen Helge Aukan Norges Råfisklag valgnemnd gjenvalg gjenvalg gjenvalg Ole Bjørn Ellingvåg gjenvalg gjenvalg Knut Henden Kontrollnemnd Møre og Romsdal Fiskarlag Gunnar Støbakk, leder Malvin Gjerde Kåre Hoksnes gjenvalg Kolbjørn E. Gården gjenvalg Valgnemnd Ringnot Bankline Kystnot Industritrål Kyst (nord) Kyst (sør) Trål Paul Reite Leif Steinar Alnes Nils Mork Torkil Hopmark Bodvar Åsbø Arne Muren Kurt Skjong 75 75

77 Formann: Paul Reite Ålesund den 12. november 2005 Kjell Arne Valderhaug /s Nils Mork /s Tore Hauge /s Ståle Otto Dyb /s Bodvar Åsbø /s Kurt Ellingvåg /s Bernt Tysnes /s Følgende hadde ordet i saken: Ole Mindor Myklebust Ole Morten Sorthe svarte på spørsmål Knut Arne Teistklub Ivar Gustad Deretter gikk årsmøtet til valg Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag Styremedlem Jarle H. Hansen Vara: Roger Hammerø Bjørn Thomassen Styremedlem Leif Midtflø Vara: Martin Leinebø Svein Tore Sæthre Styremedlem Per Jan Kvalsvik Vara: Torkil Hopmark Terje Fagervoll Leder Remi Teistklub Nestleder Paul Kåre Aandahl Alle enstemmig valgt Representantskapet i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag 1. Oddmund Voldsund Alf Inge Leine Halvar Leine 2. Per Jan Kvalsvik Terje Fagervoll Kjell Inge Hole 3. Terje Emil Blomvik Kåre Giske Njål Kvamme 76 76

78 4. Gudmund Fjørtoft Tormod Grimstad Lars Oterlei 5. Knut Arne Teistklub Anders Solheim Svein Johan Solheim 6. Geir Arve Sandøy Norvall Hammerø Kristian Breivik 7. Ståle Vidar Gjerde Einar Inderhaug Arthur Sølvik 8. Jan Ole Stokke Eivind Andre Gaugstad Øivind Stokke Alle enstemmig valgt Norges Råfisklag representantskap Torkil Hopmark Vara: Jakob T. Gården Nils Magne Storvik Ole Bjørn Ellingvåg Vara: Bjørn Thommasen Helge Aukan Norges Råfisklag valgnemnd Knut Henden Vara: Paul Kåre Aandahl Alle enstemmig valgt Kontrollnemnd Møre og Romsdal Fiskarlag Gunnar Støbakk, leder Kolbjørn E. Gården Kåre Hoksnes Vara: Jan Ole Stokke Valgnemnd Alle enstemmig valgt Ringnot Bankline Kystnot Industritrål Kyst (nord) Kyst (sør) Paul Reite Leif Steinar Alnes Nils Mork Torkil Hopmark Bodvar Åsbø Arne Muren 77 77

79 Trål Kurt Skjong Formann: Paul Reite Alle enstemmig valgt Leder Remi Teistklub takket for tilliten Sekretær Janita Arhaug refererte protokollen fra 2.dag. Protokoll godkjent Møtet hevet kl Terje E. Blomvik /s Bernt Tysnes /s Rett avskrift: Janita Arhaug /s 78 78

80