Melding om arbeidsåret

Transkript

1 Årsmelding 11/12

2 Melding om arbeidsåret 2011/ /

3 INNHOLD: 1 Organisasjonsapparatet Møre og Romsdal Fiskarlags styre Arbeidsutvalget Kontrollnemnd Valgnemnd Møre og Romsdal Fiskarlags representanter i Norges Fiskarlag Møre og Romsdal Fiskarlags representanter i Båteierseksjonens Hovedforhandlingsutvalg ( ) Møre og Romsdal Fiskarlags representanter i Mannskapsseksjonens Hovedforhandlingsutvalg ( ) Kvalfangernes og fiskernes velferdstiltak på Sunnmøre og Romsdal (2006- ) Møre og Romsdal Fiskarlags representanter i salgslaga SUROFI Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag Norges Råfisklag Norges Sildesalgslag Møre og Romsdal Fiskarlags representanter i offentlige utvalg, råd, delegasjoner m.v Møre og Romsdals Fiskarlags representanter i ikke permanente offentlige utvalg, råd, delegasjoner delegasjoner m.v.... m.v Møre og Romsdals Fiskarlags representanter i andre utvalg, styrer, råd m.v Kontaktgrupper i Møre og Romsdal Fiskarlag Administrasjonen Annen representasjon Lokallaga oversikt Årsmøtet Styrets melding for driftsåret 2011/ Saker i beretningsåret 2011/ Organisasjons- og opplysningsarbeidet Styrets arbeid

4 5.2 Orienteringssaker Drift av lokallaga Årsmøtet Fiskarmøter- treffpunkt for medlemmer Organisasjonskurs Datakurs for medlemmer Verving av nye medlemmer Norges Fiskarlag Norges Råfisklag Web-løsninger for Møre og Romsdal Fiskarlag Arbeidssøkende ungdom og voksne Sett Sjøbein Et rekrutterings- og opplæringsprosjekt Fiskeflåtens Ungdomsmønstring Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, sertifikater Sikkerhetsfilmen- Trygt hjem Sertifikatkrav Sikkerhetsopplæring for fiskere (Soff) Næringsøkonomiske saker Deltakerforskriftens 28 Endring Stor kyst utenfor fjordlinjene i fisket etter NVG-Sild Kondemneringsordning for fartøy under 10,67 meter Råfiskloven Økning av kvotetaket for konvensjonelle havfiskefartøy Fisket med småmasket trål etter nvg sild innenfor 12 n. mil Økning av kvotetak for konvensjonelle havfiskefartøy Kysttorsk vernet i Borgundfjorden /Heissafjorden Lukking av fiske etter Uer i Irmingerhavet Regjeringens ferskfisk strategi

5 7.11 Fritidsfiske Fisket i beretningsperioden Utviklingen i fisket Torsk NVG SILD Lodde Makrell Hummer Miljø Tanklagring av helse- og miljøfarlige kjemikalier og farlig avfall Sameksistens - konkurrerende bruk TFO- OMRÅDET OG FORSLAG TIL UTVIDELSE Seismiske undersøkelser TARETRÅLING Sosiale saker Sammenslåing av hjelpekassene i Møre og Romsdal fiskarlags distrikt Bevilgninger fra Møre og Romsdal Fiskarlag Bevilgninger fra Norges Råfisklags fond for utadrettede tiltak Bevilgninger fra Nordmøre fiskarlags hjelpekasse Fiskere får fullverdig ledighetstrygd Andre saker Elektronisk fangstdagbok Rapportering for fiske etter nvg-sild innenfor fjordlinjene Erverv av aksjer fra stiftelsen kvalfangernes velferdstiltak i fiskerines hus as Møre og Romsdal Fiskarlag 100 År Fiskebutikk i Fiskernes Hus Administrasjon/kontorhold Fiskarlagets økonomiske forhold

6 14.1 Regnskap for Møre og Romsdal Fiskarlag 2011/ Regnskap for Nordmørsfiskernes Hjelpekasse Representasjon og oppnevninger Årsregnskap Møre og Romsdal Fiskarlag, Årsregnskap Romsdalsfiskernes Undsætningskasse, Årsregnskap Årsregnskap Nordmørsfiskernes Hjelpekasse Hjelpekasse Styret i beretningsperioden Bak fra venstre: Leif Midtflø, Per Jan Kvalsvik, Landsstyrerepresentant Arve Myklebust, Tormund Grimstad og Andreas Leine. Foran fra venstre: Arnstein Næss, Leif-Egil Grytten og John Bjørnholm. 4

7 1 ORGANISASJONSAPPARATET 1.1 MØRE OG ROMSDAL FISKARLAGS STYRE Styremedlem Kyst Nord: Vara: Vara: Styremedlem Pelagisk Trål: Vara: Vara: Styremedlem Kyst Sør: Vara: Vara: Styremedlem Ringnot: Vara: Vara: Styremedlem Kystnot: Vara: Vara: Styremedlem Konsumtrål: Vara: Vara: Styremedlem Bankline: Vara: Vara: Arnstein Næss, 6570 Smøla* Bjørn Thomassen, 6515 Kristiansund Arve Flø, 6689 Aure Per Jan Kvalsvik, 6094 Leinøy* Torkil Hopmark, 6570 Smøla Terje Fagervoll, 6007 Ålesund Leif Midtflø, 6065 Ulsteinvik* Martin Leinebø, 6094 Leinøy Svein Tore Sætre, 6082 Gursken Andreas Leine, 6094 Leinøy Jan Arve Drabløs, 6098 Nerlandsøy Lars Erik Halvorsen, 6539 Averøy John Bjørnholm, 6690 Aure Øivind Stokke, 6057 Ellingsøy Ronny Groven, 6447 Elnesvågen Tormund Grimstad, 6050 Valderøya Stian Magne Teistklubb, 6494 Vevang Bjørn Giske, 6052 Giske Leif Egil Grytten, 6265 Vatne Lars Harald Nyvoll, 6055 Godøy Øyvind Uran, 6530 Averøy Leder: Nestleder: Per Jan Kvalsvik Leif Egil Grytten *Valgt med vara i Resterende er på valg i Leder og Nestleder er på valg hvert år som styreleder og nestleder, men ikke som styremedlem. 5

8 1.2 ARBEIDSUTVALGET Styreleder Per Jan Kvalsvik Nestleder Leif Egil Grytten Styremedlem Leif Midtflø Vara: 1. Tormund Grimstad 2. Andreas Leine 3. John Bjørnholm 4. Arnstein Næss Arbeidsutvalget velges av det nyoppnevnte styret hvert år. 1.3 KONTROLLNEMND Medlem: Medlem: Medlem: Medlem: Vara: Leder: Kurt Skjong, 6050 Valderøya Kolbjørn Gården, 6530 Averøy Svein T. Pedersen, 6443 Tornes i Romsdal Knut Støbakk, 6040 Vigra Bjørn Arvid Brevik, 6518 Kristiansund N Knut Støbakk Alle på valg hvert år. 1.4 VALGNEMND Ringnot Arve Myklebust, 6094 Leinøy leder Bankline Sindre Dyb, 6055 Godøy Kystnot Terje Sandø, 6530 Averøy Industritrål Torkil Hopmark, 6570 Smøla Kyst (nord) Bodvar Åsbø, 6430 Bud Kyst (sør) Martin Leinebø, 6094 Leinøy Trål Bjørn Ståle Giske, 6050 Alle på valg hvert år. 6

9 1.5 MØRE OG ROMSDAL FISKARLAGS REPRESENTANTER I NORGES FISKARLAG LANDSSTYRET I NORGES FISKARLAG Mobil: Medlem Arve Myklebust 6094 Leinøy varamedlem Paul Kåre Aandahl 6530 Averøy varamedlem Fred Ove Urkedal 6265 Vatne varamedlem Leif Egil Grytten 6265 Vatne Medlem Ståle Vedvik 6716 Husevåg 1. varamedlem Geir Magne Røys 6727 Bremanger 2. varamedlem Trond Magnussen 6001 Ålesund Landsstyret velges på Landsmøtet til Norges Fiskarlag. Møre og Romsdal Fiskarlag har de senere årene vært representert i landsstyret med en full rekke, samt at vi har rett på 2. vara på Sogn og Fjordane rekka. UTSENDINGER TIL NORGES FISKARLAGS LANDSMØTE 2011 (Navn med uthevet skrift møtte) 1.utsending Svein Røsok, 6270 Brattvåg Vara Andreas Leine, 6094 Leinøy Vara Lars Erik Halvorsen, 6530 Averøy 2. utsending Trond Magnussen, 6003 Ålesund Vara Christer Remø Leinebø, 6090 Fosnavåg Vara Fred Ove Urkedal, 6265 Vatne Kjell Lorgen, Hoff, 6057 Ellingsøy 3.utsending Remi Teistklubb, 6494 Vevang Vara Bjørn Giske, 6052 Giske Vara Tormund Grimstad, utsending Vara Vara Martin Leinebø, 6094 Leinøy Tore Hauge, 6082 Gursken Arve Teige, 6095 Bølandet 5.utsending Vara Vara Per Jan Kvalsvik, 6094 Leinøy Kjell Inge Hole, 6410 Midsund Bjørn Arvid Brevik, 6518 Kristiansund 7

10 6.utsending Vara Vara Øivind Stokke, 6057 Ellingsøy Gunnar Stokke, 6065 Ulsteinvik Ivar Gustad, 6530 Averøy Kåre Giske, Stokke, 6057 Ellingsøy 7.utsending Vara Vara Helge Aukan, 6698 Lesund John Bjørnholm, 6690 Aure Bodvar Åsbø, 6430 Bud 8.utsending Vara Vara Torkil Hopmark, 6570 Smøla Paul Kåre Aandahl, 6530 Averøy Pål Olav Rotøy, 6690 Aure 1.6 MØRE OG ROMSDAL FISKARLAGS REPRESENTANTER I BÅTEIERSEKSJONENS HOVEDFORHANDLINGSUTVALG ( ) 1 Anders Solheim 6433 Hustad 1.vara Jakob T. Gården 6530 Averøy 2.vara Roger Hammerø 6400 Molde 2. Ole Mindor Myklebust 6428 Myklebost 1.vara Lars Harald Nyvoll 6055 Godøy 2.vara Jan Erik Fiskerstrand 6037 Eidsnes Representantene med vara valgt i Nytt valg i MØRE OG ROMSDAL FISKARLAGS REPRESENTANTER I MANNSKAPSSEKSJONENS HOVEDFORHANDLINGSUTVALG ( ) Repr: Lars Erik Halvorsen 6539 Averøy 1.vara Nils Mork 6530 Averøy 2.vara Asbjørn Slotsvik 6057 Ellingsøy 3.vara John Hermann Kjønnø 6530 Averøy 4.vara Trond Magnussen 6003 Ålesund 5.vara Kjell Arne Valderhaug 6050 Valderøy 6.vara Jørgen Leira Torset 6694 Foldfjorden 7.vara Rolf Inge Bjørshol 6530 Averøy Representant med vara valgt i Nytt valg i

11 1.8 KVALFANGERNES OG FISKERNES VELFERDSTILTAK PÅ SUNNMØRE OG ROMSDAL (2006- ) 1. Ole Mindor Myklebust 6488 Myklebust 2. Erling Remøy 6094 Leinøy 3. Karl Otto Risbakk 6488 Myklebust 1.9 MØRE OG ROMSDAL FISKARLAGS REPRESENTANTER I SALGSLAGA SUROFI SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAG Styret i Surofi, velges av Årsmøte og består av 10 medlemmer, 5 valgt etter forslag fra Møre og Romsdal Fiskarlag, 3 fra Aalesunds Rederiforening, 1 fra Norsk Sjømannsforbund og 1 av og blant de ansatte i Surofi. STYRET I SUROFI Knut Støbakk, 6052 Giske, leder Vara Svein Giske, 6057 Ellingsøy Vara Kåre Giske, 6057 Ellingsøy 2 Arve Teige, 6095 Bølandet Vara Tore Hauge, 6082 Gursken Vara Martin Leinebø, 6094 Leinøy 3 Bodvar Åsbø, 6430 Bud Vara Hans Ole Inderhaug, 6430 Bud Vara Arthur Sølvik, 6480 Aukra 4 Trond Magnussen, 6001 Ålesund Vara Leif Richard Sande, 6080 Gurskøy Vara Ola Engeset, 6265 Vatne 5 Terje Blomvik, 6035 Fiskarstrand Vara Leif Midtflø, 6065 Ulsteinvik Vara Helge Remøy, 6094 Leinøy 9

12 MØRE OG ROMSDAL FISKARLAGS REPRESENTANTER I ÅRSMØTET I SUROFI Magne Grytten, 6265 Vatne Vara Lidvar Bjørnøy, 6280 Søvik Vara Ronald Dyb, 6055 Godøy 2 Christer Remø Leinebø, 6090 Fosnavåg* Vara Halvard Leine, 6094 Leinøy Vara Leif Richard Sande, Gurskøy 3 Bjørn Giske, 6052 Giske Vara Jarle Valderhaug, 6040 Vigra Vara Kurt Skjong, 6050 Valderøya 4 Frode Kvalsvik, 6090 Fosnavåg* Vara Willy Andre Kvalsvik, 6090 Fosnavåg Vara Kjell Inge Hole, 6410 Midsund 5 Ståle Otto Dyb, 6055 Godøy Vara Per Morten Aarseth, 6055 Godøy Vara Kai Ytterland 6050, Valderøya 6 Kjetil Måløy, 6005 Ålesund* Vara Kåre Giske, 6057, Ellingsøy Vara Ivar Bjørnevik, 6030 Langevåg 7 Martin Leinebø, 6094 Leinøy Vara Tore Hauge, 6082 Gursken Vara Hans Kvalsvik, 6098 Nerlandsøy 8 Tormund Grimstad, 6050 Valderøy* Vara Stian Skjong, 6050 Valderøy Vara Pål Arne Roaldsnes, 6050 Valderøya 9 Hans Ole Inderhaug, 6430 Bud Vara Roy Gjerstad, 6408 Aureosen Vara Karl Otto Risbakk, 6488 Myklebost 10 Ingmund Pedersen, 6440 Elnesvågen* Vara Stig Jansen, 6444 Farstad Vara Kai Even Solheim 10

13 11 Runar J. Kvalsund, 6098 Nerlandsøy Vara Svein Tore Sætre, 6092 Gursken Vara Arve Teige, 6095 Bølandet 12 Geir Arve Sandøy, 6484 Sandøy* Vara Kjell Ove Solheim, 6433 Hustad Vara Kjell Ragnar Risbakk 13 Bernt Åsbø, 6433 Hustad Vara Rune Janbu, 6440 Elnesvågen Vara Svein Ole Myrbø, 6440 Elnesvågen 14 Ståle Vidar Gjerde, 6430 Bud* Vara Svein Tormod Pedersen, 6443 Tornes Vara Kåre Håksnes, 6480 Aukra 15 Sindre Johan Dyb, 6055 Godøy Vara Per Oscar Rotnes, 6052 Giske Vara Kåre Egil Dyb, 6055 Godøy 16 Jan Ole Stokke, 6030 Langevåg* Vara Eivind A. Gaugstad, 6057 Ellingsøy Vara Øivind Stokke, 6057 Ellingsøy *valgt med vara i Representantene med tall nr 1,3,5,7,9,11,13 og 15 er på valg i NORGES RÅFISKLAG MØRE OG ROMSDAL FISKARLAGS REPRESENTANTER I ÅRSMØTET TIL NORGES RÅFISKLAG Terje Egil Sandø, 6530 Averøy Vara Knut Ole Kvernen, 6520 Frei Vara Ivar Gustad, 6530 Averøy 2 Torkil Hopmark, 6570 Smøla* Vara Lars Erik Hopmark, 6570 Smøla Vara Nils M. Storvik, 6570 Smøla 11

14 3 Kolbjørn Egil Gården, 6530 Averøy* Vara Olav Fredriksen, 6571 Smøla Vara Jon Hermann Kjønnøy, 6530 Averøy 4 Helge Aukan, 6698 Lesund* Vara Jakob T. Gården, 6530 Averøy Vara Ole Bjørn Ellingvåg, 6530 Averøy *Valgt med vara i Representantene med tall nr 1 og 3 er på valg i NORGES RÅFISKLAGS STYRE Medlem: Vara: Vara: John Bjørnholm, 6690 Aure Bernt S. Tysnes, 6570 Smøla Helge Aukan, 6698 Lesund NORGES RÅFISKLAGS KONTROLLNEMND 1 Vara: Bernt Selmer Tysnes, Smøla 2 Vara: Leif B. Hagen, Vestsmøla NORGES RÅFISKLAGS VALG-/LØNNSNEMND Repr: Vara: Kolbjørn Egil Gården, 6530 Averøy Helge Aukan, 6698 Lesund RÅDGIVENDE NEMND FOR NORGES RÅFISKLAGS FOND FOR UTADRETTET TILTAK FOR FISKERINÆRINGEN ( ) Medlem: Arve Flø Boks Aure Medlem: Bernt Selmer Tysnes Edøy 6570 Smøla Medlem: Kurt Åge Ellingvåg 6530 Averøy Vara: Nils Mork 6530 Averøy Vara: Lars Erik Hopmark 6570 Smøla Nemndsmedlemmer valgt med vara i Alle på valg hvert år. 12

15 1.9.3 NORGES SILDESALGSLAG KYSTNOTREPRESENTANTER TIL NORGES SILDESALGSLAGS REPRESENTANTSKAP FOR 2010, 2011, 2012 Repr: Vara: Vara: Repr: Vara: Vara: Repr: Var.: Vara: Øivind Stokke, 6057 Ellingsøy Asbjørn Slotsvik, 6057 Ellingsøy Ronny Groven, 6447 Elnesvågen Ivar Gustad, 6530 Averøy John Hermann Kjønnø, 6530 Averøy Helge Aukan, 6698 Lesund Stig Jansen, 6444 Farstad Tor Ketil Bergtun, 6484 Sandøy Kåre Giske, 6057 Ellingsøy 1.10 MØRE OG ROMSDAL FISKARLAGS REPRESENTANTER I OFFENTLIGE UTVALG, RÅD, DELEGASJONER M.V. Distriktsrådet for HV11: Medlem: Vara: Ole Morten Sorthe, 6017 Ålesund Knut Støbakk, 6040 Vigra 1.11 MØRE OG ROMSDALS FISKARLAGS REPRESENTANTER I IKKE PERMANENTE OFFENTLIGE UTVALG, RÅD, DELEGASJONER M.V. Sett Sjøbein - nasjonalt rekrutteringsprosjekt: Janita Arhaug, 6006 Ålesund 1.12 MØRE OG ROMSDALS FISKARLAGS REPRESENTANTER I ANDRE UTVALG, STYRER, RÅD M.V. Atlanterhavsparken AS: Janita Arhaug, 6006 Ålesund Vara: Ole Morten Sorthe, 6017 Ålesund 13

16 Fiskernes Hus AS: Svein Røsok, 6270 Brattvåg, leder Kåre Inge Sævik, 6094 Leinøy Vara: Knut Støbakk, 6040 Vigra Vara: Jan Ole Stokke, 6030 Langevåg Hustad Marmor AS- Ressursgruppe: Ole Morten Sorthe, 6017 Ålesund Møreforskning/Høgskolen i Ålesund, prosjekt Kysttorsk: Terje Blomvik, 6035 Fiskarstrand SAFE -Sakkyndig råd for sjøfolk og fiskeres arbeids- og levevilkår: Janita Arhaug, 6006 Ålesund Stiftelsen Sjømanns kvile: Janita Arhaug, 6006 Ålesund 1.13 KONTAKTGRUPPER I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG Sunnmøre og Romsdal Notfiskarlag Kåre Giske, 6057 Ellingsøy [email protected] Nordmøre Notfiskarlag Banklinegruppa Ringnotgruppa Kystfiskargruppa Møre Trållag Kurt Åge Ellingvåg, 6530 Averøy Ole Mindor Myklebust, 6488 Myklebost Terje A. Sævik, Grønhaugvegen 40, 6092 Fosnavåg Hans Sande, 6095Bølandet Pål Arne Roaldnes, 6050 Valderøy [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] 14

17 1.14 ADMINISTRASJONEN Daglig leder: Ole Morten Sorthe Rådgiver: Janita Arhaug 1.15 ANNEN REPRESENTASJON Administrasjonen og styret i Møre og Romsdal Fiskarlag har i perioden vært representert på: Landsmøtet i Norges Fiskarlag, Årsmøter i lokallag, Årsmøtet i Fiskarlaget Midt-Norge, Generalforsamling i Aalesunds Rederiforening, Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes Forbund, Årsmøte i Norges Sildesalgslag, Årsmøte i Norges Råfisklag, Årsmøte i SUROFI. Rådsmøte i Stiftelsen Atlanterhavsparken, Rekrutteringskonferansen til Sett Sjøbein Midtnorsk Fiskerikonferanse, Eiermøte i Norges Råfisklag, Nor Fishing, Skippermøter, Fiskeflåtens Ungdomsmønstring, HSEQ-konferanse i regi av Medi 3, Makrellfestivalen i Fosnavåg 2012 (Fiskerikonferanse og eget festivaltelt). 15

18 1.16 LOKALLAGA OVERSIKT Lokallag: Antall medl Formann/Kontakt: Kasserer: Bø og Sande Fiskarlag 13 Lars Oddvar Bøe Helge Sande Fjørtoft Fiskarlag 13 Gudmund Fjørtoft Nils Fjørtoft Flemsøy Fiskarlag 3 Oddvin Longva Herøy Fiskarlag 147 Arve Myklebust Jan Arve Drabløs Giske Fiskarlag 90 Arild Gjøsund Rolf S Giske Gjerdsvika Fiskarlag 4 Kåre John Muren Gossen Fiskarlag 18 Kåre Hoksnes Frank Sporsem Grytastranda og Omegn Fiskarlag 56 Trond Magnussen Ola Gjermund Engeset Haramsøy Fiskarlag 6 Paul Oddvar Haram Hareid Fiskarlag 5 Roger Leonard Korsnes Harøy Fiskarlag 16 Ole Mindor Myklebust Karl Otto Risbakk Haugsbygda Fiskarlag 12 Tore Hauge Endre Husøy Hustadvika Fiskarlag 62 Stig Jansen Hans Ole Inderhaug Kvamsøy Fiskarlag 2 Sverre Ristesund Midsund Fiskarlag 18 Jan Godø Molde Fiskarlag 7 Nils Adolf Fanghol Thomas Hammerø Sandsøy Fiskarlag 3 Bjørn Voksø Syvde Fiskarlag 3 Leon Breivik Ulstein Fiskarlag 5 Leif Midtflø Gunnar Stokke Vanylven Fiskarlag 10 Atle Brudevik Jonny Årvik Vartdal Fiskarlag 8 Vestnes og Rauma Fiskarlag 7 Svein Ove Blø Jan Perry Tangen Ørsta og Omegn Fiskarlag 2 Kjell Sævik Ålesund og Suløy Fiskarlag 70 Terje Blomvik Terje Ekornesvåg Aure og Tustna Fiskarlag 45 Arild Sørvik Rolf Haltbakk Averøy Fiskarlag 74 Nils Mork John Hermann Kjønnø Sør Smøla Fiskarlag 25 Arnstein Næss Bjørnar Næss Kristiansund og Frei Fiskarlag 24 John Ole Hansen Frank Skarpnes Gjemnes/ Tingvoll Fiskarlag 6 Johan Sandvik Bernhard A Grimstad Smøla Fiskarlag 56 Bernt Selmer Tysnes Tor Erling Hopmark Sunnmøre og Romsdal Notfiskarlag Kåre Giske Nordmøre Notfiskarlag Kurt Åge Ellingvåg 16

19 2 ÅRSMØTET 2011 PROTOKOLL ÅRSMØTE I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG 3. OG 4. NOVEMBER ÅRSMØTE I LAGETS HISTORIE Årsmøtet fant sted på Quality Hotel Alexandra i Molde. Møtet tok til kl SAK 1 ÅPNING AV ÅRSMØTET OG TALE AV STYRELEDER Styreleder Lars Erik Hopmark ønskte alle velkommen, og ba deretter forsamlingen om å reise seg og det ble holdt ett minutts stillhet for å minnes de fiskere som har gått bort i det siste året. Styreleder holdt deretter sin åpningstale. Det ble åpnet for hilsningstaler, og følgende hilste Årsmøtet: Jan Skærvø hilste fra Landsstyret i Norges Fiskarlag, fra Samarbeidsrådet Nord, Fiskarlaget Midt Norge, Sogn og Fjordane Fiskarlag, Fiskarlaget Vest, Sør Norges Notfiskarlag, Fiskebåtredernes Forbund, og Båteier- og Mannskapssekjonene i Norges Fiskarlag. Elisabeth Røbekk Nørve (H) hilste fra Mørebenken på Stortinget. Hilmar Blikø hilste fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag og Norges Sildesalgslag. Kristin Wiig Sandnes hilste fra Redningsselskapet og mannskapene på redningsskøytene i Møre og Romsdal. Knut Arne Teistklub hilste fra tidligere formenn i laget. 17

20 SAK 2 KONSTITUERING a) Navneopprop Daglig leder Ole Morten Sorthe foretok oppropet, og følgende møtte: UTSENDINGER Ant. Lokallag Nr Navn Repr. Molde 2 Molde Fiskarlag 1 Nils Adolf Fanghol 2 Fræna 4 Hustadvika Fiskarlag 3 Bodvar Åsbø Hustadvika Fiskarlag 4 Roy Magne Gjerstad Hustadvika Fiskarlag 5 Kjell Ove Solheim Hustadvika Fiskarlag 6 Ståle Vidar Gjerde Sandøy 2 Harøy Fiskarlag 7 Kjell Ragnar Risbakk Harøy Fiskarlag 8 Geir Arve Sandøy Ålesund og Sula 5 Ålesund og Sula Fiskarlag 9 Asbjørn Slotsvik Ålesund og Sula Fiskarlag 10 - Ålesund og Sula Fiskarlag 11 Jan Ole Stokke Ålesund og Sula Fiskarlag 12 Kjell Lorgen Ålesund og Sula Fiskarlag 13 Terje Blomvik Giske 5 Giske Fiskarlag 14 Arild Gjøsund Giske Fiskarlag 15 Jørn Valderhaug Giske Fiskarlag 16 Hans Jakob Godø Giske Fiskarlag 17 Leif Steinar Alnes Giske Fiskarlag 18 Lars Petter Nyvoll Haram 5 Grytastranda og Omegn Fiskarlag 19 Trond Magnussen Grytastranda og Omegn Fiskarlag 20 Svein Røsok Grytastranda og Omegn Fiskarlag 21 Karl Rune Stråmyr Grytastranda og Omegn Fiskarlag 22 Jostein Urkedal Grytastranda og Omegn Fiskarlag 23 Ola Engeset Aure 3 Aure og Tustna Fiskarlag 24 Leif Arve Vinje Aure og Tustna Fiskarlag 25 Jan Terje Greset Aure og Tustna Fiskarlag 26 Paul Gunnar Rotøy Averøy og Eide 4 Averøy Fiskarlag 27 Ivar Gustad Averøy Fiskarlag 28 Arnt Kippernes Averøy Fiskarlag 29 Bjørn Asle Bøe Averøy Fiskarlag 30 Kjetil Runar Stene Herøy 8 Bø og Sande Fiskarlag 31 Herøy Fiskarlag 32 Martin Leinebø Herøy Fiskarlag 33 Arve Teige 18

21 Herøy Fiskarlag 34 Runar Kvalsund Herøy Fiskarlag 35 Erling Remøy Herøy Fiskarlag 36 Hallvard Leine Herøy Fiskarlag 37 Oddleif Solli Herøy Fiskarlag 38 Arve Myklebust Nordmøre Notfiskarlag 1 Nordmøre Notfiskarlag 39 Paul Kåre Aandahl Sunnmøre & Romsdal Notfiskarlag 1 Sunnmøre & Romsdal Notfiskarlag 40 Gunnar Stokke Kristiansund 2 Kristiansund Fiskarlag 41 Bjørnar Endreseth Kristiansund Fiskarlag 42 John Ole Hansen Smøla 5 Smøla Fiskarlag 43 Jørgen Lie Smøla Fiskarlag 44 Ernst Olav Blakstad Smøla Fiskarlag 45 Bernt Tysnes Sør-Smøla Fiskarlag 46 Svein Frantzvåg Sør-Smøla Fiskarlag 47 Arnstein Næss Ulstein og Hareid 1 Ulstein Fiskarlag 48 Sande 2 Haugsbygda Fiskarlag 49 Gjerdsvika Fiskarlag 50 Sandsøy Fiskarlag Kvamsøy Fiskarlag Vestnes og Rauma 1 Vestnes og Rauma Fiskarlag 51 Gjemnes og Tingvoll 1 Gjemnes og Tingvoll Fiskarlag 52 Ørsta og Volda 2 Ørsta og Omegn Fiskarlag 53 Vartdal Fiskarlag 54 Midsund 1 Midsund Fiskarlag 55 Aukra 1 Gossen Fiskarlag 56 Vanylven 1 Vanylven Fiskarlag 57 Syvde Fiskarlag Hakallestranda Fiskarlag Styret Styreleder 201 Lars Erik Hopmark styremedlem 202 Leif Midtflø styremedlem 203 Leif Egil Grytten styremedlem 204 Tormund Grimstad styremedlem 205 Andreas Leine styremedlem 206 John Bjørnholm styremedlem 207 Administrasjon Daglig leder 208 Ole Morten Sorthe Rådgiver 209 Janita Arhaug Antall stemmeberettigede utsendinger: 44 Kontrollnemnda 210 Knut Støbakk Kontrollnemnda 211 Kurt Skjong 19

22 GJESTER Fiskeri- og kystdepartementet 101 Stortingsrepresentant (H) 102 Elisabeth Røbekk Nørve Stortingsrepresentant (A) 103 Svein Gjelseth Fiskeridirektoratet 104 Gjermund Langedal Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal, regiondirektør 105 Sverre Ola Roald Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal, Seksjonssjef forvaltningsseksjonen 106 Kristin Skarbøvik Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal, rådgiver 107 Hanne Vedde Blindheim Møre og Romsdal Fylkeskommune 108 Lisbeth Nervik Havforskningsinstituttet 109 Asgeir Aglen Spesielt invitert- tidligere formann 110 Spesielt invitert-tidligere formann 111 Spesielt invitert-tidligere formann 112 Knut Arne Teistklub Norges Fiskarlag 113 Jan Skjærvø Norges Fiskarlag 114 Jan Henrik Sandberg Samarbeidsrådet Nord/Fiskarlaget Midt-Norge 115 Gunnar Johansen Fiskarlaget Vest 116 Fiskarlaget Vest 117 Britt Sæle Instebø Sogn og Fjordane Fiskarlag 118 Oddmund Kvalheim Sogn og Fjordane Fiskarlag 119 Stig Oldeide Mannskapsseksjonen i Norges Fiskarlag 120 Harald Linchausen Mannskapsseksjonen i Norges Fiskarlag 121 Harry Øvstedal Båteierseksjonen i Norges Fiskarlag 122 Geir Kroknes Fiskebåtredernes Forbund 123 Ålesunds Rederiforening 124 Paul Gustav Remøy Kystfiskargruppa 125 Fiskeri-og havbruksnæringas forskningsfond 126 FHF - Sett Sjøbein 127 Stian Lernes FHF - Sett Sjøbein 128 Astrid Haugslett (dag 2) FiskOK 129 Pelagisk Forening 130 Mariann Frantsen Surofi 131 Sveinung Flem Norges Sildesalgslag 132 Knut Torgnes Norges Sildesalgslag 133 Heine Møgster Norges Råfisklag 134 Hilmar Blikø Norges Råfisklag Regionkontor Kristiansund 135 Jan Erik Strøm Bud og Hustad forsikring 136 Palmer Sjåholm Bud og Hustad forsikring 137 Ingve Drågen Møretrygd 138 Sindre Svinø Møretrygd 139 Arve Barstad Redningsselskapet 140 Kristin Wiig Sandnes Sparebank 1 Nordvest 141 Brynjulv Røeggen Møreforskning Marin 142 Sigfred Tangen Møreforskning Marin 143 Inge Fossen PRESSE FiskeribladetFiskaren Sunnmørsposten Einar Lindbæk Svein Aam Godkjent 20

23 b) Godkjenning av innkalling Daglig leder Ole Morten Sorthe refererte til innkallinga av representantene fra lokallagene Innkalling godkjent c) Forretningsorden Daglig leder Ole Morten Sorthe refererte styrets forslag til forretningsorden: 1. Årsmøtets forhandlinger er offentlige i den utstrekning møtet ikke vedtar noe annet. 2. Til å lede møte velges 2 dirigenter og til å føre protokoll velges 2 sekretærer. Den innbyrdes delingen av arbeidet for dirigenter og sekretærer, ordner de selv. 3. Ingen har rett til ordet mer enn 3 ganger i samme sak. Med unntak av innledningsforedragene, er taletiden 8 minutter første gang, 5 minutter 2.gang, og 3 minutter 3. gang. Dirigenten har rett til å sette ned taletiden og sette strek nå de finner det nødvendig. Det er ikke adgang til replikk etter at strek er satt. 4. Alle forslag må være skriftlig formet og undertegnet av forslagsstilleren før de blir tatt opp til avstemming. Etter at alle framsatte forslag er opplest og strek er satt, kan ikke nye forslag settes fram, eller framsatte forslag trekkes tilbake. 5. Innbudte gjester har talerett, men ikke forslagsrett og stemmerett. 6. Alle saker avgjøres med alminnelig flertall, med mindre lagets lover ikke bestemmer noe annet. Forslag som ikke oppnår halvparten av de avgitte stemmer, er forkastet. Alle delegater har stemmeplikt, unntatt ved valg. Alle valg skal skje skriftlig hvis noen forlanger det. 7. Mobiltelefoner skal være avslått under opphold i årsmøtesalen. d) Godkjenning av saksliste Styreleder Lars Erik Hopmark refererte til sakslisten: SAKSLISTE 1. Åpning av årsmøtet og tale av styreleder Hilsningstaler 2. Konstituering a. Opprop av utsendinger og gjester b. Godkjenning av innkalling c. Foretningsorden d. Godkjenning av saksliste e. Valg av to dirigenter f. Valg av to sekretærer g. Valg av fullmakts- og lønnsnemnd på tre medlemmer Enstemmig godkjent 21

24 h. Valg av redaksjonsnemnd på fem medlemmer i. Valg av to utsendinger til å underskrive protokollen 3. Årsmelding for driftsåret 2010/ Ressurs og reguleringer av fisket i 2012 Innleder: Havforsker Asgeir Aglen, Havforskningsinstituttet 5. Havet samfunnets søppelkasse? Konkurrerende bruk av sjøarealet Innleder: Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Gjermund Langedal, Fiskeridirektoratet 6. Forsikringsordninger Innleder: Ingve Drogen, Bud og Hustad Forsikring 7. Organisasjonssaker Innleder: Rådgiver Janita Arhaug, Møre og Romsdal Fiskarlag Daglig leder Ole Morten Sorthe, Møre og Romsdal Fiskarlag Prosjektleder Astrid Haugslett, Sett Sjøbein 8. Regnskap 2010 Møre og Romsdal Fiskarlag 9. Regnskap 2010 Nordmøre Fiskarlags Hjelpekasse 10. Regnskap 2010 Romsdalsfiskernes Undsætningskasse 11. Lønnsnemndas innstilling for Møre og Romsdal Fiskarlag 12. Tid og sted for neste årsmøte 13. Budsjett for Valg Enstemmig godkjent e, f, g, h og i) Konstituering Styreleder Lars Erik Hopmark refererte styrets forslag: e) Dirigenter (2) Jan Ole Stokke Ålesund og Sula Fiskarlag Leif Egil Grytten Styret f) Sekretærer Kjell Lorgen Ålesund og Sula Fiskarlag Janita Arhaug Administrasjonen 22

25 g) Fullmakts (3) Kjell Ragnar Risbakk Harøy Fiskarlag og lønnsnemnd Bernt Selmer Tysnes Smøla Fiskarlag Leif Steinar Alnes Giske Fiskarlag Leder Sekretær Leif Steinar Alnes Ole Morten Sorthe, administrasjonen h) Redaksjonsnemnd (5) Kjell Ove Solheim Hustadvika Fiskarlag Paul Kåre Aandahl Arild Gjøsund Svein Røsok Trond Magnussen Nordmøre Notfiskarlag Giske Fiskarlag Grytastranda og omegn Fiskarlag Grytastranda og omegn Fiskarlag Leder Sekretær Paul Kåre Aandahl Ole Morten Sorthe, administrasjonen i) Underskrive protokoll (2) Nils A. Fanghol Molde Fiskarlag John Ole Hansen Kristiansund Fiskarlag Enstemmig vedtatt Styreleder åpnet så for en pause så dirigenter og sekretærer fikk ordne seg, kl Møtet satt igjen kl med dirigentene Jan Ole Stokke og Leif Egil Grytten, og sekretærene Kjell Lorgen og Janita Arhaug. Dirigent Jan Ole Stokke orienterte om praktisk informasjon og representanter som må forlate møtet om å søke om permisjon. SAK 3 ÅRSMELDING FOR ARBEIDSÅRET 2010/2011 Dirigenten gikk gjennom årsmeldingen punktvis fra og med kap. 4. Følgende hadde ordet: 23

26 Arve Myklebust til pkt 5.3, angående farledsbevis Paul Gustav Remøy til samme sak Ole Morten Sorthe til pkt 6.2, forslag til ny forskrift for fartøy u/15 m. Ole Morten Sorthe til pkt 10, orienterte om bakgrunnen for fiskarfilmen Ut mot havet som alle på Årsmøtet får som gave. Knut Støbakk til pkt 8.3, Taretråling. Arve Myklebust til pkt 10, angående Runde Miljøsenter Dirigenten refererte styrets forslag til vedtak: Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag godkjenner den fremlagte årsmelding for driftsåret 2010/2011. Enstemmig godkjent Møtet gikk til lunsj kl Møtet satt igjen kl Dirigenten gav ordet til havforsker Asgeir Aglen som innledet i SAK 4 RESSURS OG REGULERINGER AV FISKET I 2012 Daglig leder Ole Morten Sorthe refererte styrets forslag til vedtak: 1. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag tar innledningen til Asgeir Aglen, Havforskningsinstituttet til orientering. 2. Årsmøtet konstaterer med tilfredshet at de siste rapportene fra ICES tyder på en positiv utvikling for flere av de kommersielle bestandene som Norge er med og beskatter. Årsmøtet har som grunnsyn at vi skal ha en bærekraftig fiskeriforvaltning. Dette innebærer at forskernes råd må inngå som en bærebjelke i forhandlinger og vedtak om kvoter. Ressursfordeling mellom flåtegruppene 3. Årsmøtet er tilfreds med at Landsmøtet i Norges Fiskarlag klarte å skape et stort flertall for en langsiktig fordeling av ressursene mellom flåtegruppene, og at denne 24

27 skal ligge fast for en periode på 8 år. Årsmøtet setter sin lit til at fiskerimyndighetene følger opp dette klare rådet, og at fordelingen mellom gruppene blir stående i avtaleperioden. Fylkesbinding 4. Årsmøtet viser til at Møre og Romsdal Fiskarlag ved flere tidligere anledninger har gått inn for at fylkesbindingene i torskesektoren oppheves, og at det dermed blir en likebehandling av torske- og sildesektoren. Sekundært at en ser flere fylker i sammenheng. Fritt redskapsvalg 5. Årsmøtet er positiv til at det kan tillates fritt redskapsvalg innen for de gruppene som er regulert med faste fartøykvoter. Innenfor de fiskeriene som er regulert med maksimalkvoter med til dels store overreguleringer, må overreguleringen tas med kvotens redskap. Årsmøte viser til at det fram til opphevelsen av lengdegrensen på kystfartøyer på 28 meter, måtte fartøy o/28 meter som fisket med snurrevad ha konsesjon. Grensen på 28 meter ble erstattet med 500 m 3 lasteromsvolum. Dette har medført at der er kommet flere fartøy på meter som nå kan fiske med snurrevad. Årsmøtet er kjent med at flere fartøy i gruppen konvensjonelle havfiskefartøyer har ønsker om å kunne ta deler av kvoten sin med snurrevad, men er begrenset iht. 500 m 3 grensen. Årsmøtet mener at også disse fartøyene som har rettigheter innen konvensjonelle redskaper, skal få muligheten til å kunne fiske sine kvoter med snurrevad. Struktur 6. Årsmøtet viser til at de fleste fiskeriene nå er lukket, og at det for de fleste av fiskeriene for fartøy over 11 meter også er gitt tilbud om strukturordninger. Årsmøtet vil i den sammenheng påpeke at etter en har innført stukturordninger, og aktørene har startet å kjøpe ut kapasitet, må gruppen forbli lukket. Etter årsmøtets mening må en være svært restriktiv med å slippe nye aktører inn, det være seg rekrutteringskvoter eller flytting av skjæringsdato mm. Årsmøtet vil atter en gang påpeke nødvendigheten av å også gi den minste flåten under 11 meter tilgang til strukturordningene. REGULERING AV FISKET I 2012 Årsmøtet går i hovedsak inn for at en regulerer fiskeriene i 2012 etter samme mønster som i 2011, med unntak av fiskeriene nevnt under; 25

28 Norsk-artisk torsk 7. Årsmøtet et tilfreds med at den norsk russiske fiskerikomisjonen fastsatte totalkvoten for 2012 til tonn, hor den norske andelen er satt til tonn. Årsmøtet mener at en hele den disponible kvoten må fordeles til gruppene fra årets start og at en ikke avsetter et eget kvantum til en bifangstordning for et høstfiske. I den grad myndighetene likevel avsetter et eget kvantum for et bifangstfiske til høsten, må muligheten for å fiske bifangst av torsk gis til hele kystflåten, og ikke bare til fartøy med hjemmelslengde under 21 meter som i foregående år. Likeledes må det gis adgang til at fangsten kan leveres som fryst. Dette ikke minst ut fra at en må kunne ta ut merprisen for frossen hyse. Årsmøtet går inn for at en regulerer fisket for konvensjonelle fartøyer o/ 11 meter med fartøykvoter med en moderat overregulering på 5 %. For fartøy u/11 meter må det legges inn en betydelig høyere overregulering. Kysttorsk 8. Årsmøtet vil vise til forskernes bestandsestimat på kysttorsk, der rådet er å ta ut minst mulig kysttorsk for å få denne bestanden opp på et bærekraftig nivå snarest mulig. Dette er også svært relevant for å kunne miljøsertifisere hele den norskarktiske torskebestanden. Årsmøtet er tilfreds med at ICES mener at gjenoppbygningsplanen for kysttorsk er tilstrekkelig for at norsk kysttorsk skal kunne miljømerkes innen kort tid. Årsmøtet viser til at Møre og Romsdal Fiskarlag flere ganger har uttalt seg kritisk til forskningsinnsatsen på kysttorsk. Årsmøtet mener at det ikke er riktig at en forvalter alle kysttorskstammene felles. Når en etter forskernes mening mener at torskefiskeriene på Mørebanken i hovedsak foregår på kysttorsk, er det betimelig å kunne spørre hvor den fisken kommer fra? Etter årsmøtets mening er ikke denne fisken kysttorsk, men en fisk fra en vandrende bestand. Årsmøtet ønsker at en beveger seg bort fra bestandsreguleringen på kysttorsk og heller nærmer seg en artsregulering. En vil likevel presisere at visse bestander i visse områder kan ha behov for restriksjoner. Norsk vårgytende sild 9. Årsmøte viser til at totalkvoten av norsk vårgytende sild for 2012 er redusert med tonn til tonn i 2012 og at Norges andel er fastsatt til tonn. Kystflåtens kvantum fordels etter samme mønster som i Når det gjelder overreguleringsgraden for fartøy under 15 meter settes overreguleringen på samme nivå som i Makrell 10. Årsmøtet tilrår at totalkvoten av makrell fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket fra

29 Når det gjelder reguleringen av kystgruppen tilrår årsmøtet at det for notgruppen o/13 meter reguleres med faste kvoter. Notgruppen u/13 meter reguleres med en overregulering på minimum 50%. Når det gjelder fiske for gruppen garn/snøre mener årsmøtet at en regulere fiske med en overregulering fra årets begynnelse med minimum 50%. Videre mener årsmøtet at en må innføre begrensninger på at store fartøyer kan nyttegjøre seg av den høye overreguleringen. Årsmøtet mener derfor at en må begrense muligheten til å kunne benytte seg av fritt redskapsvalg i denne gruppen ved at de enkelte fartøyene kun kan fiske sin garanterte kvote med fritt valg av redskap, ved at den overregulerte del av maksimalkvoten må fiskes med det redskap som kvoten tilhører. Vassild 11. Årsmøtet mener det bør være grunnlag for å sette totalkvoten på vassild opp fra dagens tonn til tonn. Årsmøtet mener totalkvota skal fordeles med likt kvantum (maksimalkvoter) til hvert deltakende fartøy, med en garantert kvote på 500 tonn. Maksimalkvoten må utregnes etter antall fartøy med konsesjon som drev et regulært fiske etter vassild i Med regulært fiske menes de fartøyer som tilnærmet har fisket sin tildelte kvote, og ikke de fartøyer som var bare var ute for å aktivisere konsesjonen. Årsmøtet mener videre at periodiseringen må fjernes og at det må være opp til det enkelte fartøyet når de måtte ønsker å ta sin tildelte kvote. Kvalfangst/ selfangst 12. Årsmøtet viser til at lagets årsmøte hvert år reiser et begrunnet krav om at myndighetene må legge forholdene til rette slik at kval- og selfangstnæringen blir opprettholdt. Dette både sett i sammenheng med miljømessige forhold i havet, og at det også kan opprettholdes et nødvendig miljø/kompetanse i fangstnæringen. Situasjonen har nå utviklet seg dit hen at selen og kvalen gjør større innhogg i havets ulike ressurser enn fiskerne gis mulighet å fangste. Spesielt på bakgrunn av problematikken rundt vern av kysttorsk er det viktig at myndighetene setter inn tiltak. Årsmøtet mener at det også må være grunnlag til å kunne starte fangst på andre kvalarter. Årsmøtet mener at kvalfangsten må reguleres med kun én fangstsone. Årsmøtet viser til at regjeringen har uttalt at det er ønskelig å styrke selfangstnæringen. I sjøpattedyrmeldingen uttalte man at næringen skulle styrkes og bli i stand til å ta den tildelte kvoten. Årsmøtet forventer at dette følges opp når det gjelder bevilgninger. 27

30 Dirigenten ønskte Jan Henrik Sandberg velkommen til møtet, og gav deretter ordet fritt i saken. Følgende hadde ordet: Arild Gjøsund til pkt 5 og pkt 10, med endringsforslag til begge pkt. SAK 4 Pkt 10 Siste avsnitt strykes Pkt 5 1.avsnitt siste linje( må overreguleringen tas med kvotens redskap ) strykes og endres til: Kun overreguleringer fordeles utifra en lignende trappetrinnsmodell som blir brukt i torsk og sildefiskeriene Arild Gjøsund Giske Fiskarlag Arve Myklebust til pkt 10 med endringsforslag SAK 4 Endringsforslag Ressurs og Reguleringer av fisket 2012 Pkt 10, s 3 nest siste avsnitt endrast til: Når det gjelder fiske for gruppen garn/snøre mener årsmøtet at en regulerer fisket med en overregulering fra årets begynnelse med 30 % (Forslag fremja etter handsaming av saka i Herøy Fiskarlag). Stig Oldeide med spørsmål til Aglen Paul Kåre Aandahl Gunnar Johansen Dirigenten satte strek, og gav ordet til Asgeir Aglen for en oppsummering. 3/11-11 Arve Myklebust Styreleder takket Asgeir Aglen for innledningen og overrekte boka Dynamittpus av May Britt Haukås som gave. Dirigenten gikk så til avstemming i saka, slik: Pkt 1-4 Enstemmig vedtatt 28

31 Pkt 5, 1. avsnitt, endringsforslag fra Arild Gjøsund Styrets forslag vedtatt mot 3 stemmer Pkt 5, 2. avsnitt- pkt 9 Enstemmig vedtatt Pkt 10, 1. avsnitt Enstemmig vedtatt Pkt 10, 2.avsnitt, endringsforslag fra Arve Myklebust Styrets forslag vedtatt mot 17 stemmer Pkt 10, siste avsnitt, forslag fra Arild Gjøsund om å stryke siste avsnitt Styrets forslag vedtatt mot 3 stemmer Pkt Enstemmig vedtatt Møtet hevet for pause kl Møtet satt igjen kl Dirigenten gav ordet til Jan Henrik Sandberg fra Norges Fiskarlag som innledet i SAK 5 HAVET- SAMFUNNETS SØPPELKASSE? KONKURRERENDE BRUK AV SJØAREALET Gjermund Langedal, Fiskeridirektoratet, innledet i samme sak, og hilste samtidig fra Fiskeridirektoratet og takket for invitasjonen. Dirigenten ba om Årsmøtets samtykke til at debatten ble satt i gang, men at styrets forslag til vedtak først blir referert dag 2. Enstemmig vedtatt 29

32 Dirigenten gav deretter ordet fritt, og følgende hadde ordet: Ole Morten Sorthe Lars Erik Hopmark Sverre Ola Roald Jan Skjærvø Gunnar Johansen Dirigenten informerte om praktiske forhold for kvelden og at Lønnsnemnda har møte dag 2 kl Møtet hevet dag 1 kl Møtet satt igjen dag 2 kl Dirigenten gav ordet til Janita Arhaug som refererte protokollen fra dag 1. Protokoll fra dag 1 godkjent Dirigenten spurte Årsmøtet om det var behov for å referere styrets forslag til vedtak. Det var det ikke. 1. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag tar innledningen til Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag og Gjermund Langedal, Fiskeridirektoratet til orientering. 2. Årsmøtet registrerer med uro at stadig større del av de viktige fiskefeltene blir beslaglagt av nye aktiviteter. Alle disse aktivitetene vil i større og mindre grad legger begrensninger på fiskernes aktiviteter på havet og måtte medfører økte kostnader for fiskerne. 3. Årsmøtet har registrert at der er en stadig større motstand i befolkningen mot at det skal foretas store inngrep i naturen. I de siste årene er dette aktualisert seg med motstand mot etablering av store kraftledninger flere steder, ikke minst i Hardanger og på Sunnmøre. Løsningen som flere kommer opp med er å erstatte disse kraftledningene og mastene i sjøkabel. Tilsvarende problemstilling er aktualisert flere andre steder når det gjelder avgang fra gruveindustrien. Det blir ofte pekt på 30

33 den enkleste løsningen ved å la avgangen gå rett i sjøen. Etter årsmøtets mening er det, i for mange tilfeller, valgt letteste løsning på å bli kvitt avgangen. Offshore- vindmøller 4. Årsmøtet tar til orientering at det er et underskudd på elektrisk kraft flere steder i landet, ikke minst i Midt-Norge. Videre at Norge har internasjonale forpliktelser på at en større andel av kraftproduksjonen skal være grønn og komme fra fornybare kilder. Årsmøtet har merket seg at det er stor motstand fra lokalbefolkningen rundt de fleste av vindmølleprosjektene, enten det er prosjekter på land eller i kystsonen. Det påfallende er at en stor del av befolkningen er positiv til grønn energi, bare de ikke blir plassert i deres nærområder (bakgård). Årsmøtet er ikke tilfreds med at det også fra ledende politikere pekes på at vindmøllene bør settes såpass langt fra land at det ikke medfører en visuell forurensing. Årsmøtet ser det som positivt at der nå er mener at det snarest må komme på plass en helhetlig plan for utbygging av offshore vindmølleparker og forventer at myndighetene ikke velger minste motstands vei, ved at motstanden fra land skal få gjennomslag m.h.p. visuell forurensing og at fiskerinæringen også i denne saken ser ut til å få lite forståelse for sine behov. Petroleum - fiskeri 5. Årsmøtet konstaterer at petroleumsnæringen stadig trekker seg lengre nordover og stadig lengre inn mot kysten. I den sammenheng mener årsmøtet det er særs viktig å kunne finne frem til gode løsninger for sameksistens mellom petroleumsindustrien og fiskerinæringen. Både petroleumsindustrien og fiskerinæringen er viktige næringer for nasjonen. Årsmøtet vil likevel påpeke at fisk en fornybar ressurs og vil bli svært viktig for nasjonens økonomi når olje- og gassressursene en gang tar slutt. I den sammenheng er det derfor viktig at en vektlegger fiskerinæringens interesser spesielt. Årsmøtet har merket seg at stadig større grad blir utdelt ny lisenser gjennom TFO ordningen enn tilfelle var tidligere. Flere av lisensen er tildelt i områder der fiskeriaktiviteten er høy og miljøfaglige rådene er klare på at der ikke bør tildeles leitelisenser. Et eksempel på dette var utvidingen av TFO området på Møre i 2010/2011. Til tross for at både Havforskingsinstituttet (HI), Klima og forurensingsdirektoratet (Klif) og Direktoratet for naturforvaltning (DN) kom med klare miljøfaglige råd om og ikke burde tildele nye lisenser i dette området på Møre, valgte Olje- og energidepartementet nettopp å tildele nye lisenser midt i driftsområdet for larver av NVG-sild. Årsmøtet er meget kritisk med at slike klare frarådninger blir neglisjert av myndighetene. 31

34 Årsmøtet er tifreds med at også TFO ordningene nå blir underlagt offentlig høring, på lik linje med de nummererte konsesjonsrundene. 6. Årsmøtet vil uttrykke bekymring for den skade økte mengder utslipp til sjø som olje- / gassutvinningen på norsk sokkel, påfører det marine miljø. Det er ikke mindre bekymringsfylt at olje- og gassutvinningen stadig nærmer seg mer sensitive områder hva angår fiskerier enn det vi har hatt frem til nå. Årsmøtet ser positivt på at det forskes på virkninger slike utslipp har på blant annet fiskeressursenes reproduksjonsevne. Den nå påviste effekten utslipp av produksjonsvann fra olje og gassutvinningen til sjøs har på reproduksjonsevnen av viktige fiskeressurser, er alarmerende også for andre enn fiskerinæringen. Årsmøtet vil på det sterkeste anmode om at denne forskningen blir ytterlige intensivert, og at myndighetene og petroleumsindustrien tilfører forskningen tilstrekelige midler slik at en får belyst alle sidene som denne industrien påfører fiskeriene. Årsmøtet viser til den praksis som er høstet fra nær 40 års erfaring med oljeaktivitet i Nordsjøen, der oljenæringen nærmest har tatt seg til rette og fiskeriene dermed stadig har tapt viktige fiskefelt. Årsmøtet setter som krav at utbygging av nye oljefelter skal skje i nært samarbeid med fiskerinæringen, også når det gjelder plassering av installasjoner, rørledninger osv. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag vil etter en totalvurdering, på grunnlag av at det finnes flere usikkerheter om hvilke konsekvenser det vil kunne medføre og drive petroleumsaktivitet i disse viktige gyte- og fiskeriområdene, foreslå at det omsøkte området utfor kysten av Møre og i Lofoten/ Vesterålen (Nordland VI og VII, Troms II) ikke blir åpnet for olje og gassvirksomhet. I andre kyst og havområder kan årsmøtet åpne for en petroleumsvirksomhet, under forutsetning at av en har gode utredninger for konsekvenser og at fiskerne og fiskernes organisasjoner blir tatt med på råd. Seismikk 7. Når det gjelder omfanget av seismikkskyting er årsmøtet kritisk over det omfanget denne virksomheten har fått i de senere årene. En opplever at myndighetene gir seismikkselskapene og oljeselskapene for lett tillatelse for å kunne drive denne skytingen. Årsmøtet kan ikke tillate at de foretas seismikkundersøkelser på felter der det pågår gyting. Årsmøtet kan ikke godta at selskapene får tillatelse til å foreta seismikkskyting på spekulasjon, for deretter å selge dataene til interesserte oljeselskap. Årsmøtet krever videre at slik seismikkskyting ikke skal være til hinder for utøvelsen av fisket. 32

35 Oljetransport kystberedskap 8. Årsmøtet viser til at en i de nærmeste årene kan forvente en kraftig økning i transporten av olje fra Russland, og at det kan forventes et behov for å transportene ut ca. 150 millioner tonn olje med tankskip årlig. Om en fordeler dette på 80 millioner tonn transportert med tonn store tankskip og resten på tonnere, vil dette medføre at en årlig vil få 320 passeringer av tonnere og 500 passeringer av tonnere på vei sørover langs norskekysten. Disse tankerne vil gå i ballast tilbake til Russland og utgjør da også det samme antallet på vei nordover. Årsmøtet ser på denne økte tanktrafikken som en stor potensiell fare for det marine miljø langs hele norskekysten. Om en får en ulykke med ett slikt skip og et slikt fartøy havner i land, vil dette medføre store skader for fiskerinæringen og andre næringer, som det vil gå mange år for å få rettet opp skaden. Årsmøtet setter et ufravikelig krav til norske myndigheter om at en etablerer en tilstrekkelig god beredskap for å håndtere et eventuelt havari med en slik oljetanker. Årsmøtet mener at de tiltak som myndighetene har satt i verk hittil er et godt stykke på vei i riktig retning. Når en vurderer hvilke konsekvenser, både miljømessig og økonomisk, en slik ulykke kan medføre, må det etter årsmøtets mening ikke stå på ressurser for å finne frem til en tilfredsstillende beredskap. Turisme 9. Årsmøtet vil vise til den betydelige økningen fisketurisme har hatt siste tiårene. Dette ofte i konkurranse med fiskeriinteressene både om areal og ressurser. Årsmøtet er positive til at turismen skaper aktivitet på kysten og turistene er velkomne til vår kyst for opplevelse og rekreasjon. Men at oppholdet, for mange turister, skal finansieres med fisk som tas med og selges hjemme, stiller årsmøtet seg avvisende til. Årsmøtet er positiv til at myndighetene innførte utførselsbegrensningen på 15 kg som er gitt i forskrifts form. For å kunne håndheve denne restriksjonen krever Årsmøtet at norske tollstasjoner settes i stand både til å utføre hyppigere kontroller og gis mulighet til sikre nødvendig bevismateriale i den enkelte sak. Avfall fra fiskeflåten 10. Årsmøtet viser til at Fiskeridirektoratet siden 1980 har gjennomført årlige tokt for å ta opp tapte fiskeredskaper. Toktene viser at norske fiskere mister relativt mye redskap, og dette indikerer at det er svært nyttig med slike tokt. Dessverre viser også toktrapportene at fiskerne dumper mye utrangert redskap i havet, slik som utrangerte trålwire, iler, garn osv. Årsmøtet finner dette totalt uakseptabelt og forventer at slik utstyr og redskap blir tatt med til land og levert til godkjente mottak. 33

36 Klima og forurensingsdirektoratet (Klif) og Direktoratet for naturforvaltning (DN) har registrert mye forurensing i havet og langs strender, der mye av avfallet er dokumentert å komme fra skipstrafikken, herunder fiskeflåten. Årsmøtet finner dette uakseptabelt, og vil på det sterkeste oppfordre fiskerne til å være sitt ansvar bevist, og bringe dette avfallet til mottak i land. Utslipp og deponering fra bergverkindustrien 11. Årsmøte konstaterer at der i de siste årene er kommet stadig flere prosjekter fra bergverksindustrien som innebærer utslipp til sjø og/eller deponering av gruveavgang i sjødeponi. Årsmøtet er av den formening av at gruveindustrien i for mange tilfeller velger letteste vei og ønsker å dumpe avgangen i sjøen, da dette er det mest kostnadseffektive løsningen for industrien. Årsmøtet liker ikke denne utviklingen og mener at Klif må være mer restriktive med å gi konsesjoner for slike utslipp. Utslipp fra oppdrettsnæringen 12. Årsmøtet viser til at det fra oppdrettsnæringen kommer til dels store mengder avfall fra avføring og forspill. På enkelte områder medfører dette til dels store problemer for fiskeriene i form av reduserte fangster og tilgrising av redskap. Årsmøtet er av den oppfatning av at omfanget av miljøundersøkelsene som oppdrettsnæringen er pålagt til å drive rundt anleggene sine ikke er tilstrekkelig omfattende. Årsmøtet viser i den sammenheng at området at det alt avhengig av strømforhold, terskler osv. rundt anlegget, så kan avfallet ligge opptil flere n.mil unna oppdrettsanlegget. Årsmøtet mener derfor at oppdrettsanleggene må miljødokumenter sine utslipp i et større område enn dagens pålegg. Avstanden må vurderes i de enkelte tilfeller alt etter bunntopografien rundt de enkelte anlegget. Dirigenten gav så ordet fritt igjen, og følgende hadde ordet: Paul Kåre Aandahl Knut Støbakk Janita Arhaug Lars Hopmark med replikk Knut Arne Teistklub Svein Gjelseth Svein Røsok 34

37 Ernst Olav Blakstad Dirigenten satte strek i saken. Jan Henrik Sandberg fikk ordet for en oppsummering, og fikk overrakt boka Dynamittpus av May Britt Hakås som takk fra styreleder. Deretter holdt Gjermund Langedal sin oppsummering i saken, og fikk overrakt boka Dynamittpus av May Britt Haukås som takk. Dirigenten gikk så til avstemming i saka og tok hele saka under ett. Enstemmig vedtatt Dirigenten ba om Årsmøtets godkjenning av permisjonssøknad fra Kjell Lorgen: 4/11-11 Permisjonssøknad Søker permisjon fra kl Kjell Lorgen Godkjent Dirigenten gav så ordet til Ingve Drågen fra Bud og Hustad Forsikring som innledet i SAK 6 FORSIKRINGSORDNINGER Dirigent Leif Egil Grytten refererte styrets forslag til vedtak: 1. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag tar innledningen til Ingve Drogen, Bud og Hustad Forsikring til orientering. 2. Årsmøtet mener at Norges Fiskarlag må prioritere arbeidet med å utvikle gode forsikringsordninger for medlemmene. Fiskeryrket er fortsatt blant de mest risikoutsatte yrkene og det er derfor viktig at en har en god forsikringsdekning, om ulykken skulle være ute. 3. Årsmøtet er tilfreds med at dekningen på pakkeforsikringen for mannskapet er bra, men er bekymret for at en for stor andel av enefiskere har manglende forsikring. Årsmøtet er spesielt bekymret for at for mange fiskere har for dårlig uføredekning. 4. Årsmøtet mener at RTV avgiften på kortidsskader må fjernes, og ber om at Norges Fiskarlag prioritere denne oppgaven. 35

38 5. Årsmøtet viser til at bedrifter og organisasjoner som er omfattet av lov om obligatorisk tjenestepensjon fikk fra 2006 plikt til å opprette pensjonsordning for sine arbeidstakere. Siden fiskere er å betrakte som selvstendige næringsdrivere er ikke fiskerne omfatet av dette pålegget. Årsmøtet mener videre at det er viktig at også lottfiskere blir etablert gode pensjonsordninger. Årsmøtet er kjent med at det i tariffen for Norges Fiskarlag er etablert en mulighet for å tegne pensjonssparing etter PSN-ordning (Pensjonssparing for selvstendig næringsdrivere), men at denne er å betrakte som frivillig. Årsmøtet mener at denne ordningen må bli obligatorisk. Årsmøtet vil henstille til Norges Fiskarlag, seksjonene og pensjonstilbydere å finne frem til gode pensjonsløsninger for lottfiskere. Dirigenten gav så ordet fritt i saken, og følgende hadde ordet: Ole Morten Sorthe Svein Røsok Jan Skjærvø Knut Arne Teistklub Dirigenten satte strek og gav ordet til Ingve Drågen for en oppsummering. Styreleder takket for innledningen og overrakte boka Dynamittpus av May Britt Haukås som gave. Dirigenten gikk så til avstemming i saken og stemte for hele forslaget under ett. Møtet hevet for pause kl Enstemmig vedtatt Møtet satt igjen kl Dirigenten gav ordet til Janita Arhaug, Møre og Romsdal Fiskarlag, som innledet i SAK 7 ORGANISASJONSSAKER- Møre og Romsdal Fiskarlags engasjement for at norske fiskere skal ha en trygg, god og fremtidsrettet arbeidsplass Dirigenten gav så ordet til Ole Morten Sorthe som innledet i samme sak, og deretter til Astrid Haugslett, Sett Sjøbein, som siste innleder i saken. 36

39 Styreleder takket Haugslett for innledningen og overrakte boka Dynamittpus av May Britt Haukås. Dirigenten hevet så møtet for lunsj kl Møtet satt igjen kl Dirigenten spurte om Årsmøtet ville at styrets forslag til vedtak i saken skulle refereres. Det ønsket de ikke. 1. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag tar innledningen til rådgiver Janita Arhaug og daglig leder Ole Morten Sorthe, Møre og Romsdal Fiskarlag, og prosjektleder Astrid Haugslett, Sett Sjøbein til orientering. 2. Årsmøtet er av den oppfatning av at Fiskarlaget skal være en åpen og demokratisk organisasjon som skal ta ansvar for å ivareta det enkelte medlem, lokalsamfunnet, og vi skal jobbe for å fremme fiskernes interesser. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag og styrets varamenn har, med noen få unntak, tendert til å bestå hovedsakelig av fartøyeiere eller kommende fartøyarvinger. Styrets sammensetning kan være avgjørende for hvilke saker som får fokus i styrets arbeid. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag i 2010 vedtok derfor at en burde sette ned et organisasjonsutvalg som skulle se nærmere på sammensetningen og størrelsen på lagets styrende organer, herunder spesielt å se på inkludering av mannskap og unge medlemmer i styrende organer. Mannskapsrepresentasjon i styret 3. Årsmøtet viser til at det i Norges Fiskarlags mønsterlover er bestemmelser om at mannskap så langt det er mulig skal velges inn i styrende organer. Årsmøtet stiller seg bak organisasjonsutvalgets oppfatning om at dagens praksis må skjerpes med henstilling til valgnemnda om å jobbe hardere for å få inn flere styrerepresentanter som er mannskap. Årsmøtet har likevel forståelse for at Valgnemnda ikke har flust med mannskapskandidater å velge mellom som ønsker å ta på seg tillitsverv. Styrets sammensetning 4. Årsmøtet støtter Organisasjonsutvalgets innstilling om at styret ikke skal utvides. Årsmøtet er enig i Organisasjonsutvalgets konklusjon om at ved å legge sterkere føringer for Valgnemndas arbeid kan en legge til rette for at både mannskap, redere og ungdom blir tilstrekkelig ivaretatt i Møre og Romsdal Fiskarlags styrende organer. Årsmøtet vil likevel tillate seg å påpeke at også lokallagene og den enkelte medlem har et ansvar for å nominere gode kandidater til tillitsverv i organisasjonen. 37

40 Lokallagene 5. Gjennomslagskraften til Møre og Romsdal Fiskarlag, det å bli hørt og tatt hensyn til i viktige saker, er avhengig av medlemsoppslutningen. Det er et ansvar som hviler på oss alle som har tilhørighet til distriktet vårt, å arbeide for størst mulig medlemstilslutning. Det er viktig at disse signalene også blir tatt med om bord i flåten. Årsmøtet viser også til tidligere Årsmøtevedtak med anmodninger til både de store lokallagene og til øvrige lag om å stå på for å få større oppslutning rundt høringssaker, møter og øvrige aktiviteter. God aktivitet i lokallagene er viktig, både for å oppnå et lokalt engasjement blant medlemmene, men også for å virke attraktiv som medlemsorganisasjon for nye medlemmer. Flere lokallag i Møre og Romsdal Fiskarlag har de senere årene slått seg sammen til større lag innenfor, eller på tvers av, kommunegrenser. Målet har vært å få større og slagkraftige lokallag med et effektivt lokalt styre. Årsmøtet er kjent med at flere lag ønsker å slå seg sammen med andre lokallag, men at dette av ulike grunner ikke har latt seg gjennomføre. Årsmøtet oppfordrer lokallagene til å samarbeide med hverandre slik at sammenslåinger lar seg gjennomføre der det er hensiktsmessig. 6. Årsmøtet viser til at Organisasjonsutvalget har fremmet en rekke tiltak som kan være med å fremme økt oppslutning om Norges Fiskarlag og skape mer aktivitet i lokallagene. Årsmøtet støtter disse forslagene og ber styret arbeide videre med å gjennomføre disse foreslåtte tiltakene. Finansiering av Norges Fiskarlag 7. For å drive hele organisasjonsapparatet innen Norges Fiskarlag er en avhengig av å ha en god finansiering av alle deler av organisasjonen. Årsmøtet viser i den sammenheng til at utviklingen av den felles finansieringsmodellen til Norges Fiskarlag som ble etablert i 1998, har medført at fylkes/ regionlag og lokallagene har svekket sin relative andel av Norges Fiskarlags samlende inntekter. Årsmøtet er kjent med at Landsmøtet i 2011 besluttet å foreta en evaluering av dagens felles finansieringsmodell. Årsmøtet vil påpeke nødvendigheten av at fylkes/ regionlag og lokallagene må styrkes økonomisk for å kunne opprettholde og styrke sin aktivitet. 8. Norges Fiskarlags finansieringsmodell er oppbygd av en kombinasjon av personlig medlemskontingent og fartøyavgift(er), hvor fartøyavgiftene er den største komponenten. Veien inn som fartøymedlem i Norges Fiskarlag kan foregå enten via Fylkeslagene eller gjennom Fiskebåtredernes Forbund, og dette er avgjørende for hvilke kontingenter som skal betales. Årsmøtet er kjent med at der høsten 2010 så valgte flere fartøy å melde seg ut av Fiskebåtredernes Forbund. Dette medførte at Norges Fiskarlag mistet kontingentinntektene fra disse fartøyene. Flere av eierne av disse fartøyene er personlig medlemmer i Møre og Romsdal Fiskarlag. Årsmøtet oppfordrer Norges Fiskarlag til å finne løsninger for at disse fartøyene kan tilknyttes Norges Fiskarlag gjennom fylkeslagene. 38

41 9. Årsmøtet er kjent med at landsmøtet i Norges Fiskarlag har skjerpet inn kravet om valgbarhet til tillitsverv, knyttet opp til gyldig fartøymedlemskap. Etter lovendringen kan ikke medlemmer som eier mer enn 20% i et fartøy være valgbar til tillitsverv uten at vedkommende fartøy betaler alle pålagte fartøykontingenter til Norges Fiskarlag. Årsmøtet støtter denne lovendringen, da det er særs viktig at alle støtter opp om finansieringen av Norges Fiskarlag. 10. Tariff Årsmøtet viser til at tariffseksjonene i Norges Fiskarlag, Mannskapsseksjonen og Båteierseksjonen, har en meget viktig funksjon for lagets medlemmer. Gjennom disse seksjonene kan medlemmene ta opp saker som ikke er mulig å ta opp innenfor Fiskarlaget for øvrig. Årsmøtet vil oppfordre medlemmene om å benytte lagets tillitsvalgte aktivt for å fremme sine saker inn mot den respektive seksjon. Årsmøtet mener at Norges Fiskarlag bør ta initiativ til å foreta en bred gjennomgang av tariffseksjonene, tariffområdene og innholde i tariffene med tanke på å imøtekomme endringene i flåtestrukturen. Helse miljø og sikkerhet - Fokus på å skape en tryggere hverdag 11. Årsmøtet mener at Fiskarlagets arbeid for å forbedre HMS forholdene for de som har sitt yrke på havet for å minimalisere risikoen for yrkesskader og ulykker er svært viktig. Møre og Romsdal Fiskarlag har i likhet med Norges Fiskarlag et kontinuerlig fokus på HMS og har tatt initiativ til å dra i gang omfattende prosjekter med formål å øke kunnskapen om ulykkes- og skadeårsaker som grunnlag for tiltak som kan bedre sikkerheten. Fiskarlagets samarbeid med ustyrsleverandører, FoU og forsikringsselskap har i så henseende vært svært vellykket og dette arbeidet må også prioriteres videre. Årsmøtet ønsker i denne sammenheng å påpeke overfor FHF at når det for tiden fokuseres mye på utbedringer og nyvinninger innenfor teknologi og effektivitet om bord i fiskefartøyene, er det vel så viktig at en også tar hensyn til HMS-forholdene for de menneskene som skal håndtere utstyr og redskap ombord. Søks og redningstjenesten til sjøs 12. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag har satt sikkerhet til sjøs på dagsorden flere ganger. I 2007 fattet Årsmøtet flere vedtak som omfattet viktige tiltak for blant annet å opprettholde en oppegående søks- og redningstjeneste (SAR), der innsatsen og utrustningen til redningshelikoptertjenesten (330 skvadronen) og Redningsselskapets fartøyer fikk spesielt fokus, i tillegg til ordningen med Søk etter antatt omkomne. 39

42 Årsmøtet er tilfreds med at mye av våre innspill og krav er tatt til følge, og årsmøtet vil spesielt fremheve at nå er tilstedeværelse og uttrykningstid på redningshelikopterbasene og søk etter antatt omkomne kommet på plass. 13. Årsmøtet er kjent med at Regjeringen i juni 2011 Prop. 146 S ( ) har foreslått å gå til anskaffelse av inntil 16 nye, moderne allværssøk og redningshelikoptre i tonnsklassen til Fastlands-Norge, til erstatning for dagens Sea King helikopter. Ambisjonen for de nye helikoptrene er å kunne redde 20 mennesker helt ute ved 150 nm fra grunnlinjen. Årsmøtet mener at saken om anskaffelse av nye redningshelikopter nå tatt alt for lang tid. NOU i saken ble tross alt avgitt i 1997, Stortinget behandlet saken i Årsmøte forventer at beslutningen om kjøp av nye redningshelikoptrene ikke trekker unødig ut, og at de er på plass i god tid innen Sea King helikoptrene må settes på bakken. 14. Redningsselskapet skøyter og beredskap er svært viktig for fiskerne. I mange tilfeller er tilstedeværelsen av en redningsskøyte avgjørende for at fiskerne skal kunne utøve sitt yrke. Selv om Årsmøtet prinsipielt mener at hovedfinansieringen til Redningsselskapet må komme over statlige bevilgninger så er det er viktig at også lagets medlemmer støtter opp om Redningsselskapets virksomhet. Møre og Romsdal Fiskarlag har siden 2009 støttet Redningsselskapet økonomisk i form av et bedriftsmedlemsskap. 15. Årsmøtet mener at Sikkerhetsopplæring for fiskere (SOFF)er et svært viktig tiltak for å få ned ulykkesstatistikken i fiskeflåten. Etter årsmøtets mening er ordningen med et ambulerende opplæringsfartøy som M/S Kongnes med på å styrke denne opplæringen. At Fiskeri- og kystdepartementet foreslår å trekke støtten til leie og drift av fartøyet, er et kraftig tilbakeskritt for sikkerheten til fiskerne. Årsmøtet er derfor meget fornøyd med at FKD har gjort om denne avgjørelsen og nå etter anbefaling fra Norges Fiskarlag og Norsk Sjømannsforbund vil foreta en grundig evaluering av SOFF, og at opplæringsfartøyet driftes videre inntil evalueringen er gjennomført. Rekruttering og bemanning til fiskeflåten 16. Årsmøtet mener at fiskeflåten selv må ta et større ansvar for å rekruttere til seg et godt mannskap. Fartøyene og rederiene må ta et større ansvar ved å stille opp som lærebedrifter. I rekrutteringssammenheng er det viktig å ha noe å selge. Fiskeryrket kan til dels selges med bra lønn, spennende, jakt, fri når man har fri osv. Det aller viktigste er nok likevel omdømme. Lærlinger (og andre) må tillegges ekstra oppmerksomhet, det må gis god opplæring og ting må oppleves som tilrettelagt og bra. For at opplæringskontorene skal kunne gjøre et best mulig arbeid i forhold til rekruttering, er det viktig å ha en samlet fiskeflåte i ryggen. 40

43 Opplæringskontorene tilbyr kurs for ansatte i fiskeflåten i forhold til Verne og miljøarbeid, HMS kurs for ledere, Instruktørkurs for faglig leder på båt, og fagbrevkurs for voksne fiskere. Årsmøtet berømmer opplæringskontorenes arbeid for å kurse ansatte i fiskeflåten og oppfordrer flere av fiskerne til å ta fagbrev. Årsmøtet oppfordrer rederiene til å søke felles løsninger slik at en kan motivere fiskere til å ta ansvar for egen utvikling i forhold til opplæring, og ikke bare vente på neste mulighet for å søke dispensasjon fra kvalifikasjonskrav som er satt. 17. Det er av Årsmøtes oppfatning meget viktig at rederiene tar godt vare på sitt mannskap ved at de får mulighet til å utvikle seg faglig slik at de trives og blir værende i sitt yrke som fisker. Det er derfor meget positivt at rekrutteringsprosjektet Sett Sjøbein nå satser mer på videreutdanning og kompetanseheving for etablerte fiskere. Årsmøtet forventer at FKD bevilger minst 50 % av kostnadene ved dette prosjektet. Omdømmet til fiskeflåten 18. Mange i fiskerinæringen har tatt tak i det å bygge opp et godt omdømme for fiskeflåten. Fiskere, rederier, fiskernes organisasjoner og salgslag, velger bevisst å gå ut i media med de gode historiene. Dette gjør de for å vise frem for fiskerinasjonen Norge at det å være fisker, og å drifte fiskebåtrederi er spennende, utfordrende og skaper gode lønninger og høy trivsel. Positive oppslag i media er viktige bidrag til å fremme omdømmet til fiskeflåten, og til å få mødre og andre som påvirker ungdoms valg av yrke til å se at, ja, det er lurt å satse på fiskerinæringen, her er det gode fremtidsutsikter! Fiskerens yrkesstolthet stiger også noen hakk etter slik positiv oppmerksomhet. Årsmøtet mener at vi må ta mer hensyn til hvilke debatter vi er mest tjent med å ta på kammerset. Når vi har vanskelige saker innenfor Norges Fiskarlag er det viktig at disse blir håndtert konstruktivt slik at omdømmet til Fiskarlaget opprettholdes, og heller styrkes, i stedet for brytes ned. Årsmøtet er forferdet over at fiskerimyndighetene bruker media til å fronte saker som har svært negativt utslag for omdømmet til fiskeflåten. Fiskeflåten er full av flotte mennesker som gjennom sitt yrke gjør en fantastisk jobb slik at fiskerinasjonen Norge kan fremstå som en seriøs, anerkjent og ledende aktør på sjømatmarkedet internasjonalt, og det er det all grunn til å være stolt av! Dirigenten gav deretter ordet fritt i saken, og følgende hadde ordet: Svein Røsok til pkt 16 Knut Støbakk 41

44 Terje Blomvik Gunnar Johansen Strek satt Dirigenten gav ordet til Astrid Haugslett for en oppsummering. Dirigenten gikk så til avstemming i saken og tok hele styrets forslag til vedtak under ett. Enstemmig vedtatt SAK 8 REGNSKAP 2010 MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG Daglig leder Ole Morten Sorthe gikk gjennom Møre og Romsdal Fiskarlag sitt regnskap for 2010, og refererte til revisors beretning som var ren. (Regnskap og revisors beretning, Årsmelding 10/11 s ) Dirigenten gav ordet til Knut Støbakk som gikk gjennom Kontrollnemndas beretning. Dirigenten refererte styrets forslag til vedtak, og gikk deretter til avstemming. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag godkjenner det fremlagte regnskap som Møre og Romsdal Fiskarlags regnskap for Enstemmig godkjent 42

45 Til Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag. Melding frå kontrollnemnda. Kontrollnemnda avholdt møte på lagets kontor fredag 14. oktober Kontrollnemnda har gjennomgått møteprotokollen for 2010 og hittil i 2011 og har intet å bemerke. Årsregnskapet, beretning og revisjonsberetning for Møre og Romsdal Fiskarlag ble gjennomgått. Spørsmål til årsregnskapet ble tilfredsstillende besvart av daglig leder. Regnskap og beretning for Romsdalsfiskernes Undsætningskasse og revisjonsberetning ble framlagt og gjennomgått. Årsregnskapet, beretning og revisjonsberetning for Nordmørsfiskernes Hjelpekasse ble framlagt og gjennomgått. Kontrollnemnda viser til Revisjonsberetninger og mener at de framlagte resultatregnskaper og balanser for Møre og Romsdal Fiskarlag, Romsdalsfiskernes Undsætningskasse og Nordmørsfiskernes Hjelpekasse kan godkjennes. Daglig leder ga en generell gjennomgang av drifta i laget, og spørsmål frå kontrollnemnda ble tilfredsstillende besvart. Kontrollnemnda har ingen vesentlige merknader til drifta av laget. SAK 9 REGNSKAP 2010 NORDMØRSFISKERNES HJELPEKASSE Daglig leder Ole Morten Sorthe gikk gjennom regnskapet for Nordmørsfiskernes Hjelpekasse, og viste til revisors beretning som var ren. (Regnskap og revisors beretning, Årsmelding 10/11 s ) Dirigenten refererte styrets forslag til vedtak, og gikk deretter til avstemming Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag godkjenner det fremlagte regnskap som Nordmørsfiskernes Hjelpekasses regnskap for Enstemmig godkjent 43

46 SAK 10 REGNSKAP 2010 ROMSDALSFISKERNES UNDSÆTNINGSKASSE Daglig leder Ole Morten Sorthe gikk gjennom regnskapet og viste til revisors beretning som var ren. (Regnskap og revisors beretning, Årsmelding 10/11 s ) Dirigenten gav ordet fritt, og følgende hadde ordet: Lars Erik Hopmark Svein Røsok med spørsmål Ole Morten Sorthe med svar Svein Røsok 2.gang med forslag Årsmøtet vil be styret om å starte ein prosess for at Nordmørsfiskernes Hjelpekasse og Romsdalfiskernes Undsetningskasse bli å slås sammen og omfatte alle lagets medlemmer i Møre og Romsdal Fiskarlag Knut Støbakk med replikk Hilmar Blikø Svein Røsok Dirigenten gikk så til avstemming i saken, og forslaget fra Svein Røsok ble stemt over Deretter ble styrets innstilling referert og stemt over: Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag tar det fremlagte regnskapet til Romsdalsfiskernes Undsætningskasse for året 2010 til orientering. Vedtatt mot 4 stemmer Enstemmig vedtatt SAK 11 LØNNSNEMNDAS INNSTILLING FOR MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG Leder i Lønnsnemnda Leif Steinar Alnes, refererte innstillingen: 44

47 LØNNSNEMNDAS INNSTILLING FOR MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG 1. Godtgjørelsen under omhandler Møre og Romsdal Fiskarlag og underliggende grupper og utvalg. 2. Diettgodtgjørelsen og overnattingsutgifter utbetales i samsvar med de til enhver tid gjeldende bestemmelser i Statens regulativ. Kilometersats for egen bil etter statens satser. Daggodtgjørelsen for 2012 fastsettes til kr 1.500,- Reiseutgifter dekkes etter legitimerte utgifter. 3. Møre og Romsdal Fiskarlag dekker utgifter forbundet med reisekostnader og full pensjon på hotellet i forbindelse med årsmøtet. Reisen dekkes etter regning (eventuell nødvendig benyttelse av bil dekkes kilometergodtgjørelse etter statens satser). Kr 400,- til dekning av eventuelle andre utgifter i forbindelse med møtet. 4. Godtgjørelse til styret for 2011 Formann: kr ,- Nestformann: kr ,- Styremedlemmer: kr ,- Telefongodtgjørelse formann: kr 6.000,- 5. Godtgjørelse til kontrollnemndas medlemmer settes til kr 1.200,- for år Dirigenter og sekretærer under årsmøtet tilstås hver en godtgjørelse på kr 1.000,- Ålesund den 4. november 2011 Leif Steinar Alnes /s Bernt Tysnes /s Kjell Ragnar Risbakk /s Dirigenten tok hele innstillingen til avstemming. Enstemmig vedtatt SAK 12 TID OG STED FOR NESTE ÅRSMØTE Dirigenten gav ordet fritt, og følgende hadde ordet: Daglig leder Ole Morten Sorthe tok opp noen utfordringer rundt tidspunkt for avholdelse Arve Myklebust Dirigenten refererte så styrets forslag til vedtak: 45

48 Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag gir styret fullmakt til å fastsette sted og tid for årsmøtet i Enstemmig vedtatt SAK 13 BUDSJETT FOR 2012 Daglig leder Ole Morten Sorthe gikk gjennom styrets forslag til budsjett: Budsjett 2012 Driftsinntekter Kontingenter Norges Fiskarlag Andre inntekter Salg av tjenester Bevilgninger Råfisklagsfondet Prosjektinntekter - Sum driftsinntekter Driftskostnader Varekostnader Lønninger Avskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat (61 887) Finansposter renteinntekter Rentekostnader (150) Andre finanskostnader (2 500) Netto finansposter Årets resultat Dirigenten refererte så styrets forslag til vedtak: Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag godkjenner det fremlagte budsjett for Enstemmig godkjent 46

49 SAK 14 VALG Leder i Valgnemnda Arve Myklebust redegjorde for Valgnemndas innstilling. Dirigenten gikk så til valg, person for person. STYRET I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG Valgnemndas innstilling: Styremedlem: Lars Erik Hopmark Arnstein Ness,6570 Smøla Vara: Bjørn Thomassen, 6515 Kristiansund Gjenvalg Vara: Arve Flø, 6689 Aure Gjenvalg Styremedlem: Per Jan Kvalsvik, 6094 Leinøy Gjenvalg Vara: Torkil Hopmark, 6570 Smøla Gjenvalg Vara: Terje Fagervoll, 6007 Ålesund Gjenvalg Styremedlem: Leif Midtflø, 6065 Ulsteinvik Gjenvalg Vara: Martin Leinebø, 6094 Leinøy Gjenvalg Vara: Svein Tore Sætre, 6082 Gursken Gjenvalg Styremedlem: Andreas Leine, 6094 Leinøy* Ikke på valg Vara: Jan Arve Drabløs, 6098 Nerlandsøy Vara: Lars Erik Halvorsen, 6539 Averøy Styremedlem: John Bjørnholm, 6690 Aure* Ikke på valg Vara: Øivind Stokke, 6057 Ellingsøy Vara: Ronny Groven, 6447 Elnesvågen Styremedlem: Vara: Vara: Tormund Grimstad, 6050 Valderøya* Ikke på valg Stian Magne Teistklubb, 6494 Vevang Bjørn Giske, 6052 Giske Styremedlem: Leif Egil Grytten, 6265 Vatne* Ikke på valg Vara: Lars Harald Nyvoll, 6055 Godøy Vara: Øyvind Uran, 6530 Averøy Leder: Per Jan Kvalsvik Nestleder: Leif Egil Grytten *Valgt med vara i 2010, ikke på valg i Leder og Nestleder er på valg hvert år som styreleder og nestleder, men ikke som styremedlem 47

50 KONTROLLNEMND Medlem: Kurt Skjong, 6050 Valderøya Gjenvalg Medlem: Kolbjørn Gården, 6530 Averøy Gjenvalg Medlem: Svein T. Pedersen, 6443 Tornes i Romsdal Gjenvalg Medlem: Knut Støbakk, 6040 Vigra Gjenvalg Vara: Bjørn Arvid Brevik, 6518 Kristiansund N Gjenvalg Leder: Knut Støbakk Gjenvalg Alle på valg hvert år. VALGNEMND Ringnot Arve Myklebust, 6094 Leinøy, leder Gjenvalg Bankline Sindre Johan Dyb, 6055 Godøy Gjenvalg Kystnot John Herman Kjønnø Terje Sandø (ny) Industritrål Torkil Hopmark, 6570 Smøla Gjenvalg Kyst (nord) Bodvar Åsbø, 6430 Bud Gjenvalg Kyst (sør) Martin Leinebø, 6094 Leinøy Gjenvalg Trål Bjørn Ståle Giske, 6052 Giske Gjenvalg Alle på valg hvert år. SUROFI SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAG Representantskapet 1 Vara Vara Magne Grytten, 6265 Vatne * Lidvar Bjørnøy, 6280 Søvik Ronald Dyb, 6055 Godøy 2 Alf Inge Leine, 6094 Leinøy Christer Remø Leinebø Vara Halvard Leine, 6094 Leinøy Halvard Leine, 6094 Leinøy Vara Christer Remø Leinebø, 6090 Fosnavåg Leif Richard Sande 3 Bjørn Giske, 6052 Giske* Vara Jarle Valderhaug, 6040 Vigra Vara Kurt Skjong, 6050 Valderøya 48

51 4 Frode Kvalsvik, 6090 Fosnavåg Gjenvalg Vara Willy Andre Kvalsvik, 6090 Fosnavåg Gjenvalg Vara Kjell Inge Hole, 6410 Midsund Gjenvalg 5 Ståle Otto Dyb, 6055 Godøy* Vara Per Morten Aarseth, 6055 Godøy Vara Kai Ytterland 6050, Valderøya 6 Kjetil Måløy, 6005 Ålesund Gjenvalg Vara Kåre Giske, 6057, Ellingsøy Gjenvalg Vara Ivar Bjørnevik, 6030 Langevåg Gjenvalg 7 Martin Leinebø, 6094 Leinøy* Vara Tore Hauge, 6082 Gursken Vara Hans Kvalsvik, 6098 Nerlandsøy 8 Tormund Grimstad, 6050 Valderøy Gjenvalg Vara Stian Skjong, 6050 Valderøy Gjenvalg Vara Pål Arne Roaldsnes, 6050 Valderøya Gjenvalg 9 Hans Ole Inderhaug, 6430 Bud* Vara Roy Gjerstad, 6408 Aureosen Vara Karl Otto Risbakk, 6488 Myklebost 10 Ingmund Pedersen, 6440 Elnesvågen Gjenvalg Vara Anders E. Solheim, 6433 Hustad Stig Jansen Vara Stig Jansen, 6444 Farstad Kai Even Solheim 11 Runar J. Kvalsund, 6098 Nerlandsøy* Vara Svein Tore Sætre, 6092 Gursken Vara Arve Teige, 6095 Bølandet 12 Geir Arve Sandøy, 6484 Sandøy Gjenvalg Vara Kjell Ove Solheim, 6433 Hustad Gjenvalg Vara Kristian Breivik, 6487 Harøy Kjell Ragnar Risbakk 13 Bernt Åsbø, 6433 Hustad* Vara Rune Janbu, 6440 Elnesvågen Vara Svein Ole Myrbø, 6440 Elnesvågen 49

52 14 Ståle Vidar Gjerde, 6430 Bud Gjenvalg Vara Svein Tormod Pedersen, 6443 Tornes Gjenvalg Vara Kåre Håksnes, 6480 Aukra Gjenvalg 15 Sindre Johan Dyb, 6055 Godøy* Vara Per Oscar Rotnes, 6052 Giske Vara Kåre Egil Dyb, 6055 Godøy 16 Jan Ole Stokke, 6030 Langevåg Gjenvalg Vara Eivind A. Gaugstad, 6057 Ellingsøy Gjenvalg Vara Øivind Stokke, 6057 Ellingsøy Gjenvalg *valgt med vara i 2010, ikke på valg i 2011 REPRESENTANTSKAPET I NORGES RÅFISKLAG Terje Egil Sandø, 6530 Averøy* Vara Knut Ole Kvernen, 6520 Frei Vara Ivar Gustad, 6530 Averøy 2 Torkil Hopmark, 6570 Smøla Gjenvalg Vara Lars Erik Hopmark, 6570 Smøla Gjenvalg Vara Nils M. Storvik, 6570 Smøla Gjenvalg 3 John Bjørnholm, 6690 Aure* Kolbjørn E. Gården Vara Kolbjørn Egil Gården, 6530 Averøy Olav Fredriksen Vara Olav Fredriksen, 6571 Smøla Jon Herman Kjønnøy, 6530 Averøy 4 Ole Bjørn Ellingvåg, 6530 Averøy Helge Aukan, 6698 Lesund Vara Jakob T. Gården, 6530 Averøy Gjenvalg Vara Helge Aukan, 6698 Lesund Ole Bjørn Ellingvåg, 6530 Averøy *Valgt med vara i 2010, ikke på valg i NORGES RÅFISKLAGS VALG-/LØNNSNEMND Repr: Kolbjørn Egil Gården, 6530 Averøy Gjenvalg Vara: Helge Aukan, 6698 Lesund Gjenvalg 50

53 RÅDGIVENDE NEMND FOR NORGES RÅFISKLAGS FOND FOR UTADRETTET TILTAK FOR FISKERINÆRINGEN ( ) Medlem: Arve Flø Boks Aure Gjenvalg Medlem: Bernt Selmer Tysnes Edøy 6570 Smøla Gjenvalg Medlem: Kurt Åge Ellingvåg 6530 Averøy Gjenvalg Vara: Nils Mork 6530 Averøy Gjenvalg Vara: Lars Erik Hopmark 6570 Smøla Gjenvalg Alle på valg hvert år Alle valgt enstemmig Dirigenten overrakte blomster til avtroppende leder Lars E. Hopmark på vegne av Årsmøtet. Lars E. Hopmark takket for seg og ønskte det nye styret lykke til. Dirigenten gav så ordet til Ole Morten Sorthe som orienterte om reiseregninger. Dirigenten gav ordet til Janita Arhaug som refererte protokoll fra dag 2. Protokoll godkjent Dirigentene takket Årsmøtet for vel gjennomført møte. Årsmøtet hevet kl Nils Fanghol /s John Ole Hansen /s Rett avskrift: Janita Arhaug 51

54 3 STYRETS MELDING FOR DRIFTSÅRET 2011/2012 Styret legger med dette frem melding for driftsåret 2011/2012, det 97. driftsåret for Møre og Romsdal Fiskarlag. Siden forrige årsmelding og frem til 30. august 2012 var det i Møre og Romsdal Fiskarlag avholdt 10 styremøter, hvorav 5 telefonstyremøter, hvor det ble behandlet til sammen 91 saker. Arbeidsutvalget har behandlet 2 saker, fordelt på 2 møter, begge var telefonmøter. I 2012 er det holdt relativt få ordinære fysiske styremøter med bakgrunn i at det har vært vanskelig å få samlet et beslutningsdyktig styre, grunnet at flere Styremedlemmer og varamedlemmer har vært opptatt med sjødrift. Videre har administrasjonen behandlet flere saker administrativt som ikke er forelagt styret. I hovedsak er dette saker som angår utøvelsen av fiskeriene og som grunnet korte frister ikke har kunnet ventet på styrebehandling, samt saker av administrativ karakter. I disse sakene har administrasjonen belyst saken ved å kontakte styremedlemmer og/eller berørte parter før en har gitt uttalelse. Styret mener at lagsdriften i Møre og Romsdal Fiskarlag har vært tilfredsstillende, og er av den oppfatning at medlemmenes interesser er blitt ivaretatt på en forsvarlig måte. Samholdet i laget er godt, og det oppfattes som positivt at beslutninger som blir gjort i laget i stor grad blir tatt hensyn til i den videre beslutningsprosessen. Administrasjon og økonomi Medlemslagene i Norges Fiskarlag er finansiert gjennom en felles finansieringsmodell, som er basert på kontingentinntekter fra medlemmene og en fartøykontingent som er basert på medlemsfartøyenes førstehåndsverdi. Lagets økonomi Regnskapene for 2011 viser at faglaget gikk med kr i underskudd og servicekontoret med et overskudd på kr Samlet gikk laget med et overskudd på kr Egenkapitalen til Møre og Romsdal Fiskarlag er på gode kr og laget må betraktes å ha en god soliditet. Forutsetningene for fortsatt drift er til stede, og årsregnskapene for 2011 er satt under denne forutsetningen. Administrasjon Møre og Romsdal Fiskarlag har i dag 2 ansatte i 2 årsverk, fordelt med to heltids saksbehandlerstillinger ved kontoret i Ålesund. Stillingene er fordelt med en 0,5 årsverk i Møre og Romsdal Fiskarlag og 1,5 årsverk i Fiskarlagets Servicekontor AS. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag har fulgt opp årsmøtets pålegg om at laget må ha en kostnadseffektiv administrasjon for å ivareta medlemmenes interesse på en fullverdig måte. 52

55 I beretningsåret har Møre og Romsdal Fiskarlag hatt slik bemanning: Daglig leder: Rådgiver: Ole Morten Sorthe Janita Arhaug Laget hadde intet sykefravær og arbeidsulykker. Selskapet hadde i 2011 ingen større skader eller ulykker på sitt materiell. Medlemskontakt lokallag Aktiviteten i lokallagene er varierende. Det er likevel styrets oppfatning at kontakten med grasroten er rimelig god. I beretningsåret har det ikke skjedd endringer i lokallagsstrukturen. Styret og administrasjonen arbeider videre med å danne større enheter flere plasser i lagets distrikt. For å kunne følge opp overfor fiskerne med raskest mulig informasjon om endringer i rammevilkår/ reguleringsbestemmelser m.v., kan administrasjonen i Møre og Romsdal Fiskarlag nå medlemmene og medlemsfartøyene nær sagt hvor enn de måtte befinne seg i fisket. Styret ser det som svært viktig at flåten både den kystnære og havgående, blir informert snarest mulig om de endringer som myndighetene gjør gjeldene. Møre og Romsdal Fiskarlag har derfor i flere år prioritert at en hele tiden arbeider med å utvikle effektive informasjonssystemer for å kunne nå medlemmene på en best mulig måte. Laget legger jevnlig ut informasjon på vår hjemmeside, om saker som er viktige for utøvelsen av fisket, samt hva som rører seg i Møre og Romsdal Fiskarlag. Laget har utviklet et system med å sende viktig informasjon til medlemmene ved hjelp av tekstmeldinger til de enkelte medlemmers mobiltelefon. SMS- tjenesten blir regelmessig benyttet til å formidle ut korte meldinger om endringer i kvoter, forskrifter mm. Møre og Romsdal Fiskarlag styrket informasjonstjenesten i september 2010 ved å opprette egen profil på Facebook. Til tross for disse meldingstjenestene vil styret likevel påpeke at en ser det som viktig å videreføre også den informasjonskanalen som ligger i lokallagsapparatet. Her vil også enkeltmedlemmets syn komme til uttrykk, og det er viktig i en demokratisk organisasjon. Medlemmer Møre og Romsdal Fiskarlag hadde ved siste årsskifte 818 gyldige medlemmer, hvilket er en svak nedgang fra året før. Antall fiskere i Møre og Romsdal hadde i samme tidsrom vært relativt stabilt. Den totale oppslutningen om Møre og Romsdal Fiskarlag blant fiskerne i fylket er etter styrets mening for lav. Styret kan ikke være fornøyd med at et såpass stort antall fiskere i Møre og Romsdal ikke ønsker å stå tilsluttet Møre og Romsdal Fiskarlag. Selv om vi også i inneværende år har registrert en relativ brukbar tilgang på nye medlemmer, ser styret det som nødvendig å fortsatt ha fokus på å øke medlemsoppslutningen. 53

56 Fisket 2011 ble for mange medlemmer et godt år selv om der naturligvis er variasjoner. Generelt sett var der et løft i prisen på de fleste fiskeslag. Omsetningssituasjonen har fungert godt i 2011/2012 og Møre og Romsdal Fiskarlag har ikke fått melding om vesentlige problemer med omsetningen. Kvitfisk 2011 ble stort sett et godt år i kvitfisksektoren og Surofi og Råfisklaget omsatte i 2011 fisk for kr. 9,26 mrd, en økning på nesten kr. 1,5 mrd. Prisene er på et relativt lavt nivå, noe som har sammenheng med stort volum ser ut til å gi en svak nedgang i førstehåndsverdien. Pelagisk 2012 ser ut til å bli et bra år for de fleste fiskerne i pelagisk sektor. Norges Sildesalgslag omsatte i 2011 for hele 8.78 mrd, selv om det var en nedgang i omsatt kvantum målt mot fjoråret. Tall pr. august 2012 fra Norges Sildesalgslag viser at så langt i 2012 har en omsatt et kvantum på tonn og med en verdi på kr 3,31 mrd, mot kr 3,34 mrd i Snitt frisen er økt fra kr. 3,59 til kr. 4,08 Det er spesielt prisene på makrell og sild som har hatt en fin stigning. Det deltok to fartøy fra vårt distrikt i årets kvalfangst. Økonomien i kvalfangsten er fortsatt ikke tilfredsstillende grunnet at eksporten av kvalprodukter enda ikke er kommet skikkelig i gang. Det deltok ikke fartøyer fra vårt distrikt under årets selfangst. Det er svært betenkelig at denne næringen skrumper stadig mer inn. Dette spesielt også fra det forhold at en vil miste et miljø og en kompetanse innenfor denne næringen som det kan bli vanskelig å få tilbake. Styret vil takke lagets tillitsmenn og ansatte for god innsats gjennom året. Videre retter styret en takk til våre politiske myndigheter på stats- og fylkeskommunalt plan, Norges Fiskarlag med medlemslag og gruppeorganisasjoner og salgslagene for et godt samarbeid. STYRET I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG 54

57 4 Saker i beretningsåret 2011/2012 SAK 53/11 SAK 54/11 SAK 55/11 SAK 56/11 SAK 57/11 SAK 58/11 SAK 59/11 ÅRSMØTESAKER-GJENNOMGANG AV SAKER-FORSLAG TIL SAKER ÅRSMØTESAKER GODKJENNING AV INNKALLING GODKJENNING AV PROTOKOLLER ADMINISTRASJONENS ORIENTERING KONSTITUERING AV STYRET I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG SAMMENSETNING AV NORGES RÅFISKLAGS STYRENDE ORGANER HØRING SAK 60/11 EVALUERING AV ÅRSMØTET I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG 2011 SAK 61/11 SAMMENSLÅING AV HJELPEKASSENE I MØRE OG ROMSDAL SAK 62/11 TID OG STED FOR ÅRSMØTET I 2012 SAK 63/11 SAK 64/11 ARBEIDSFORM I STYRET MØTEPLAN REPRESENTASJON MØTER ETC. SAK 65/11 REGULERING AV FISKET I 2012 SAK 66/11 SAK 67/11 SAK 68/11 SAK 69/11 SAK 1/12 SAK 2/12 TFO- OMRÅDET OG FORSLAG TIL UTVIDELSE FORBUD MOT Å FISKE MED RUSE UTØVELSESFORSKRIFTEN 33 B DELTAKERFORSKRIFTENS 28 ENDRING BEVILGNINGER FRA NORGES RÅFISKLAGS FOND FOR UTADRETTEDE TILTAK GODKJENNING AV PROTOKOLLER ADMINISTRASJONENS ORIENTERING SAK 3/12 MØTE OM SJØMATMELDINGEN 31/1-12 SAK 4/12 STOR KYST UTENFOR FJORDLINJENE I FISKE ETTER NVG-SILD SAK FRA AURE OG TUSTNA FISKARLAG SAK 5/12 KONDEMNERINGSORDNING FOR FARTØY UNDER 10,67 METER SAK FRA AURE OG TUSTNA FISKARLAG SAK 6/12 REGULERING AV FISKET I 2012 SAK 7/12 REGNSKAP FOR MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG FOR 2011 SAK 8/12 REGNSKAP FOR NORDMØRSFISKERNES HJELPEKASSE 55

58 SAK 9/12 SAMMENSLÅING AV LOKALLAG SAK 10/12 TID OG STED FOR MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG S ÅRSMØTE I 2012 SAK 11/12 RÅFISKLOVEN HØRINGSSAK SAK 12/12 LANDSSTYRE SITT VIDERE ARBEID MED LM VEDTAK 7/11 OG LM 14/11 ORGANISASJONSUTVALG OG BUDSJETTUTVALG SAK 13/12 SAK 14/12 SAK 15/12 SAK 16/12 SAK 17/12 SAK 18 /12 SAK 19/12 SAK 20/12 SAK 21/12 ELEKTRONISK RAPPORTERING AV FANGST- OG AKTIVITETSDATA FORSLAG OM RAPPORTERING AV MASKEVIDDE HØRING BESTANDSØKNINGSPROSJEKT FOR HUMMER INFORMASJONSMATERIELL TIL VERVING INVITASJON TIL FISKEBÅTREDERNES FORBUND REPRESENTANTSKAPSMØTE I OSLO 1. OG 2. FEBRUAR 2012 E-POSTLØSNING FOR MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG TILLITSMANNSOPPLÆRING I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG HJEMMESIDEN TIL MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG ØKNING AV KVOTETAKET FOR KONVENSJONELLE HAVFISKEFARTØY FISKET MED SMÅMASKET TRÅL ETTER NVG SILD INNENFOR 12N.MIL. SAK 22/12 OLF SEMINAR FISK- SEISMIKK, TROMSØ 18. FEBRUAR 2012 SAK 23/12 SAK 24/12 SAK 25/12 SETTEREPRESENTANT ELLER OBSERVATØR TIL LANDSSTYRET 5. OG 6. MARS 2012 FORSLAG TIL FORSKRIFT OM TANKLAGRING AV HELSE- OG MILJØFARLIGE KJEMIKALIER OG FARLIG AVFALL HØRING ØKT KVOTETAK FOR KONVENSJONELLE HAVFISKEFARTØYER SAK 26/12 KYSTTORSKVERNET I BORGUNDFJORDEN/ HEISSAFJORDEN FORSLAG OM UTVIDET FREDNINGSTID OG REDSKAPSFORBUD HØRING SAK 27/12 SAK 28/12 SAK 29/12 SAK 30/12 SAK 30/12 STRUKTURTILTAK I DEN KONVENSJONELLE HAVFISKEFLÅTEN HEVING AV KVOTETAK PÅ TORSK OG HYSE HØRING FRA FISKERI- OG KYST DEPARTEMENTET VALG AV STYREMEDLEMMER OG KONTROLLNEMND TIL NORGES RÅFISKLAG REPRESENTASJON OG OPPNEVNINGER FASTSETTELSE AV TIDSPUNKT FOR STYREMØTE STRUKTURTILTAK I DEN KONVENSJONELLE HAVFISKEFLÅTEN HEVING AV KVOTETAK PÅ TORSK OG HYSE HØRING FRA FISKERI- OG KYST DEPARTEMENTET 56

59 SAK 31/12 SAK 32/12 SAK 33/12 NORGES RÅFISKLAGS REPRESENTANTSKAPSMØTE I TROMSØ 23. OG 24. MAI 2012 GODKJENNING AV PROTOKOLLER ADMINISTRASJONENS ORIENTERING SAK 34/12 REGNSKAP MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG SAK 35/12 SAK 40/12 SAK 41/12 SAK 42/12 ERVERV AV AKSJER FRA STIFTELSEN KVALFANGERNES VELFERDSTILTAK I FISKERNES HUS AS LANDSSTYRETS BEHANDLING AV SAK 4/12 STRUKTURTILTAK I FLÅTEN GODKJENNING AV REGNSKAP FOR HERØY FISKARLAG MEDLEMSANALYSE FOR MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG - VERVEKAMPANJE SAK 43/12 SAKSLISTE TIL ÅRSMØTE OKTOBER 2012 SAK 44/12 MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG 100 ÅR 2015 SAK 45/12 LUKKING AV FISKE ETTER UER I IRMINGERHAVET SAK 46/12 MØTEPLANER HØSTEN 2012 SAK 47/12 BEVILGNINGER FRA NORGES RÅFISKLAG FOND FOR UTADRETTEDE TILTAK SAK 48/12 MAKRELLFESTIVALEN, FOSNAVÅG, SEPTEMBER 2012 SAK 49/12 SAK 50/12 SAK 51/12 SAK 52/12 SAK 53/12 SAK 54/12 VALG AV STYREMEDLEM(ER) I FISKERNES HUS AS REGJERINGENS FERSKFISKSTRATEGI SØKNAD FRA DEN NORSKE MATFESTIVALEN OM ØKONOMISK STØTTE GODKJENNING AV PROTOKOLLER ADMINISTRASJONENS ORIENTERING SEISMISKE UNDERSØKELSER NORDRE DEL AV NORDSJØEN UNDER MAKRELLFISKE SPØRSMÅL OM AKSJONER I REGI AV NORGES FISKARLAG SAK 55/12 MAKRELLFESTIVALEN I FOSNAVÅG 7. OG 8. SEPTEMBER 2012 SAK 56/11 SAK 57/12 SAK 58/12 INNSTILLING FRA ARBEIDSGRUPPE SOM HAR BEHANDLET SPØRSMÅL OM REGULERINGSMODELLER I KYSTGRUPPENS FISKE ETTER NVG-SILD HØRING FORSLAG OM KRAV TIL MERKINIG AV HUMMER SOM SKAL OMSETTES- HØRINGSSAK ENDRING AV VILKÅRENE FOR OMSETNING AV TORSK FRA FRITIDSFISKE SAK 59/12 INVITASJON AV UNGDOMSREPRESENTANTER TIL ÅRSMØTET 2012 SAK 60/12 SAK 61/12 DATAKURS FOR MEDLEMMER SAMMENSLÅING AV HJELPEKASSENE I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAGS DISTRIKT. 57

60 SAK 62/12 SAK 63/12 SAK 64/12 REGNSKAPER FOR MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG, NORDMØRSFISKERNES HJELPEKASSE 2011 MØRE OG ROMSDAL FISKARLAGS DELTAKELSE I PROSJEKTET FISKEBUTIKK I FISKERNES HUS ÅRSMØTE 2012 STATUS OG GODKJENNING AV GJESTELISTE SAK 65/12 STYRETS BERETNING 2011/2012 SAK 66/12 SAK 67/12 SAK 68/12 SAK 69/12 RAPPORTERING FOR FISKE ETTER NVG-SILD INNENFOR FJORDLINJENE FORSLAG OM Å INNFØRE UNNTAKSHJEMMEL FOR SLUMPFISKORDNINGEN I FISKE ETTER LODDE VED ISLAND- HØRING ORGANISASJONSUTVALGETS ARBEID SYNSPUNKT OM LOKALLAGSSTRUKTUREN OPPNEVNINGER SAK 70/12 FASTSETTELSE AV MØTEDATOER FOR STYRET HØSTEN 2012 SAK 71/12 SAK 72/12 GODKJENNING AV SAMMENSLÅING AV HUSTADVIKA FISKARLAG, GOSSEN FISKARLAG OG MOLDE FISKARLAG TIL HUSTADVIKA FISKARLAG EVENTUELT SAK 73/12 REGNSKAP FOR MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG 2011 SAK 74/12 REGNSKAPER FOR MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG, NORDMØRSFISKERNES HJELPEKASSE 2011 SAKER BEHANDLET I ARBEIDSUTVALGET: AU 7/11 AU 1/12 BEVILGNINGER FRA NORGES RÅFISKLAGS FOND FOR UTADRETTEDE TILTAK VEDR. SPØRSMÅLET OM FISKE ETTER NVG-SILD INNENFOR 12 N.MIL 58

61 5 Organisasjons- og opplysningsarbeidet 5.1 STYRETS ARBEID Styret konstituerte seg i møte 21. november 2011 og vedtok følgende arbeidsutvalg for 2011/2012 (Sak 58/11): Styreleder Per Jan Kvalsvik Nestleder Leif Egil Grytten Styremedlem Leif Midtflø Varamedlemmer 1. Tormund Grimstad 2. Andreas Leine 3. John Bjørnholm 4. Arnstein Næss Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag har behandlet 91 saker fordelt på 10 møter herav 5 telefonmøter. Arbeidsutvalget har behandlet 2 saker, fordelt på 2 møter, alle er telefonmøter. MØTEPLAN 2011/2012 Styremøter SAK: Tlf. møter SAK: Au-møter SAK: / / AU 7/ /11-69/ /12-26/ AU 1/ /12-24/ /12-30/ /12-51/ /12*-31/ /12-72/ /12-74/12 *ved en feiltakelse har det i beretningsåret blitt satt opp to saker med samme saksnr 30/12 STYRETS BERETNING 2011/2012 Forslag til styrets beretning ble fremlagt i styremøte 21. august 2012, og det ble fattet følgende vedtak i sak 65/12: «Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag godkjenner den fremlagte forslag til beretning for arbeidsåret 2011/2012.» 59

62 5.2 ORIENTERINGSSAKER Administrasjonen i Møre og Romsdal Fiskarlag har i beretningsåret 2011/2012 orientert Styret spesielt om følgende saker: Innspill fra medlemmer på reguleringer for 2012 Web og e-postløsninger i Fiskarlaget Fiskernes Hus AS Prosjektet Ett hav Årsmøtene i lokallagene Ny kontingentinnkrevingsmetode - rederiene trekker Kvotefleksibilitet fra år til år forenkler fiskeåret Høringsmøter på kontoret Sosiale kvelder under vintertorskefisket Gjesteliste til Møre og Romsdal Fiskarlags Årsmøte PSN- Pensjonsordninga som tilbys gjennom Gjensidige Håndtering av utrangert redskap - returprogram Losplikt for fartøy o/70 meter på Svalbard Hav 21 møte 9/ Høring av utkast til endring av Forskrift om beskyttelse av produktbetegnelsen Tørrfisk fra Lofoten som beskyttet geografisk betegnelse Innspill til arbeidsgruppe om fremmedstoffer i fisk og skalldyr Møte i stiftelsen Sjømanns Kvile i Ålesund Foredrag for kommunestyrene Stortingets behandling av spørsmålet om like struktureringsmuligheter for kystfartøy over 15 meter + autoline. (Innst. 213 S ( )) Stortingets behandling av spørsmålet om tilgang på fersk fisk for norsk landindustri og forbrukere (Innst. 214 S ( )) Sekretærkonferansen i Bergen april 2012 Anskaffelse av nye AWSAR helikopter Organisasjonsutvalget i Norges Fiskarlag Årsmøtet i Surofi Årsmøte i Norges Råfisklag Årsmøte i Norges Sildesalgslag NSGI gassrørledning Luva Nyhavna Forvaltningsplan Nordsjøen Møte med Senterpartiet Ålesund 5. juni 2012 St. Prop. 70 L ( ) Endringar i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven (kystfiskeutvalet) behandling i Stortinget Stortingets behandling av gjennomføring av Råfiskloven og fiskeeksportloven Erverv av aksjer i Fiskernes Hus AS fra stiftelsen kvalfangernes velferdstiltak Sunnmøre og Romsdal Medlemsverving vervekampanje Fiskeflåtens Ungdomsmønstring - matfestivalen Åpent møte med Erna Solberg om alternativ fiskeripolitikk 60

63 5.3 DRIFT AV LOKALLAGA KORRESPONDANSE MED LOKALLAG OG KONTAKTGRUPPER Dei fleste lokallaga får no tilsendt høyringar og anna informasjon via e-post til lokallagenes kontaktpersoner. Enkelte lag får fortsatt all informasjon via brev. Noko informasjon går også ut på sms. I tillegg legges det jevnlig ut informasjon på heimesida vår og på Facebookprofilen til Møre og Romsdal Fiskarlag. Også lokallaget Smøla Fiskarlag har oppretta en Facebookprofil med diverse informasjon, nyheter, høringssaker o.l. SAMMENSLÅING AV LOKALLAG I Styremøte 21. november 2011 i forbindelse med sak 60/11 EVALUERING AV ÅRSMØTET I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG 2011 ba Styret administrasjonen om å prioritere å følge opp årsmøtevedtakene i organisasjonssaken når det gjelder sammenslåingen av lokallag. SAMMENSLÅING AV GOSSEN FISKARLAG OG HUSTADVIKA FISKARLAG Saken ble behandlet på styremøte 27. januar 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 9/12: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til brev fra Gossen Fiskarlag av 30.desember 2011, der laget søker om å bli sammenslått med Hustadvika Fiskarlag. Styret er positiv til sammenslåingen. Styret viser til Mønsterlovene for lokallag i Norges Fiskarlag og godkjenner sammenslåingen mellom Gossen Fiskarlag og Hustadvika Fiskarlag under forutsetning av at det avholdes et konstituerende Årsmøte der det gjennomføres valg av nytt styre og at de regnskapsmessige forholdene i forbindelse med sammenslåingen avklares. 61

64 GODKJENNING AV SAMMENSLÅING AV HUSTADVIKA FISKARLAG, GOSSEN FISKARLAG OG MOLDE FISKARLAG TIL HUSTADVIKA FISKARLAG Hustadvika Fiskarlag, Gossen Fiskarlag og Molde Fiskarlag avholdt konstituerende årsmøte den 9. juni 2012 i det sammenslåtte Hustadvika Fiskarlag. Alle lagene har avholdt årsmøter og ekstraordinære årsmøter iht. mønsterlovene. Hustadvika Fiskarlag søker Møre og Romsdal Fiskarlag om godkjenning av sammenslåingen i søknad datert 9. juni Saken ble behandlet på styremøte 21. august 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 71/12: «Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til søknad datert 6. juni 2012 fra Hustadvika Fiskarlag om godkjenning av sammenslåing av Hustadvika Fiskarlag, Gossen Fiskarlag og Molde Fiskarlag. Det sammenslåtte laget skal hete Hustadvika Fiskarlag. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag har ingen innvendinger mot sammenslåingen av lagene og godkjenner sammenslåingen.» GODKJENNING AV REGNSKAP FOR HERØY FISKARLAG Saken ble behandlet på styremøte 8. juni 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 41/12: «Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag gir arbeidsutvalget fullmakt til å godkjenne regnskapet til Herøy Fiskarlag for regnskapsåret 2011.» 5.4 ÅRSMØTET 2012 TID OG STED FOR MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG S ÅRSMØTE I 2012 Saken ble behandlet på styremøte 21. november 2011 og det ble fattet følgende vedtak i sak 62/11: «Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar sikte på å legge Årsmøtet i 2012 til perioden oktober/november i Ålesund. Styret ber administrasjonen om å innhente tilbud fra aktuelle hoteller.» Saken ble behandlet på nytt i styremøte 27. januar 2012, og det ble da fattet følgende vedtak i sak 10/12: «Styret beslutter å legge lagets årsmøte til den 15. og 16. oktober 2012 på Rica Parken Hotel, Ålesund» 62

65 SAKSLISTE TIL ÅRSMØTET 2012 Saken ble behandlet på styremøte 8. juni 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 43/12: «Ut over ordinære og pålagte saker setter styret i Møre og Romsdal Fiskarlag opp en slik foreløpig saksliste for møtet; 1. Ressurs og regulering av fisket i Organisasjonssak - fokus på å øke oppslutning av medlemsmassen i NF 3. Er naturvernorganisasjonene en trussel mot matforsyningen til verden? sjøpattedyr, høsting lavt nede i næringskjeden etc.» ÅRSMØTET 2012 GJESTELISTE, SAKSLISTE, INNLEDERE ETC. Saken ble behandlet i styremøte 21. august 2012 og det ble fattet slikt vedtak i sak 64/12: «Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar redegjørelsen i saken til orientering.» INVITASJON AV UNGDOMSREPRESENTANTER TIL ÅRSMØTET 2012 På lagets årsmøte i 2010 ble det fattet følgende vedtak i Sak 9, pkt 8: Rekruttering av yngre medlemmer i lagets arbeid Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag ønsker i større grad å inkludere yngre fiskere i lagets arbeid, også i lagets høyeste organ årsmøtet. Årsmøte vil oppfordre lokallagene om å gjøre en ekstra innsats for å verve unge fiskere. Årsmøtet mener også en må utrede om en skal endre (utvide) styrets sammensetning på 7 medlemmer, ved å forbeholde en plass (ekstra) som styremedlem for medlemmer under 25 år. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag har nå i flere år hatt ungdomsrepresentanter under 25 år som gjester på årsmøtet. Disse ungdomsrepresentantene har hatt talerett, men ikke stemmerett. Årsmøtet tilrår at representantskapet utvides til å innbefatte inntil 5 stemmeberettige ungdomsrepresentanter i tillegg til Årsmøtets øvrige 57 representanter. Saken ble behandlet i styremøte 21. august 2012, og det ble fattet slikt vedtak i sak 59/12: «På bakgrunn av vedtak i Sak 9,pkt 8 fra lagets Årsmøte i 2010 henstiller styret i Møre og Romsdal Fiskarlag administrasjonen til å sende ut invitasjon til lagets årsmøte i 2012 til samtlige medlemmer under 25 år. Inntil 5 av de påmeldte ungdomsrepresentantene vil i tillegg til å ha talerett også være stemmeberettiget i likhet med Årsmøtets øvrige 57 representanter.» 63

66 5.5 FISKARMØTER- TREFFPUNKT FOR MEDLEMMER Fiskar-møter har god oppslutning fra medlemmene, og fungerer som et meget nyttig høringsforum. MAKRELLFESTIVALEN, FOSNAVÅG, SEPTEMBER 2012 Saken ble behandlet på styremøte 8. juni 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 48/12: «Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag beslutter å delta på Makrellfestivalen i Fosnavåg den 7. og 8. september 2012 med en forholdsvis stor stand. Kostnadene med arrangementet dekkes av avsetningen kurs og opplysning. Orientering om program og opplegg ble gitt av leder i Herøy Fiskarlag, Arve Myklebust i styremøte 21. august 2012.» FISKERIKONFERANSE PÅ MAKRELLFESTIVALEN OM UTVIKLINGSTREKK I FISKEFLÅTEN Av Knut Arne Høyvik: «Utviklingstrekk i fiskeflåten» var tema under fredagens konferanse på Makrellfestivalen i Fosnavåg på Sunnmøre. Det var fullsatt i det store teltet på kaia, med blant andre fiskeridirektør Liv Holmefjord, fiskarlagsleder Reidar Nilsen og styreleder Tore Roaldsnes i Fiskebåt som innledere. Festivalen fortsetter også lørdag. Innlederene var foruten Liv Holmefjord, Reidar Nilsen og Tore Roaldsnes, også Torstein Solem i Pelagisk Foreining og designer Kjetil Myren i Havyard Design & Engineering. 64

67 I sitt innlegg påpekte Reidar Nilsen at: -Fiskeflåten er bærebjelken i sjømatnasjonen Norge, og vil være det også i fremtiden. Men vi må ha en sammensatt flåte og god balanse mellom hav og kyst. Han pekte også på at Norges Fiskarlag gjennom ti år har jobbet for å strukturere flåten. Det har vært helt nødvendig, sa Nilsen, men la til at det også går en grense for hvor mye det kan struktureres, samtidig som aktørene i næringen må våge å ta den diskusjonen, sa Nilsen. Fiskeridirektør Liv Holmefjord gikk gjennom både regelverk for fartøystørrelse og kvotetak. -Det er et politisk ansvar, sa Holmefjord. Utviklingen er likevel soleklar: Færre båter, og færre fiskere som er blitt mye mer effektive. Men måler en kapasiteten i total motorkraft og kubikk, så har det endret seg lite, sa Holmefjord. Mens en gjennomsnittsfisker tok på land 60 tonn i 1990, bringer gjennomsnittsfiskeren i 2010 på land hele 200 tonn. Og Holmefjord ga svaret hvorfor: Realprisen på fisk har været uendret siden 1945, fiskere har med andre ord ikke fått økte sine reelle priser i det hele tatt. Dette har man møtt med færre og mer effektive båter, sa fiskeridirektøren. Daglig leder i Pelagisk forening Torstein Solem sa at de innså at det ville bli strukturering i fiskeflåten, men at det er forskjell på å barbere seg og skjære hodet av seg. Pelagisk forening er utbryterne fra Fiskebåt, som var misfornøyde med for stor fart i strukturering innen pelagisk. Skipsdesigner Kjetil Myren i Herøybedriften Havyard tok deltagerne i festivalteltet med inn i en skipsdesigners hverdag. -Det er mange fine ord om innovative løsninger og optimal drift, sa Myren som slo fast at ingenting er helt optimalt. Det handler om å gjøre det beste kompromisset, innenfor regelverk, brennstoff- forbruk, bekvemmeligheter og fiskeproduksjon. Han viste til at det er form på akterskip og forskip, og utfordriner knyttet til om man skal man ha to propeller eller en. Spørsmålene er mange, fremholdt han. Han tok også frem et konkret eksempel i sitt eget design, den store kystbåten «Artus». Blant annet er det måten det blir kalkulert for at båten må holdes under 500 kubikkmeter, slik regelverket krever. 65

68 -Ristene i rommet, som skal sørge for å kunne oppbevare levende fisk, som er et politisk mål, stikker av med 40kubikk som også skal regnes med, sa Myren. -Dette viser at det er kollisjon mellom regelverk, og behovet for å designe et fartøy som skal fungere godt, til det den er tenkt til, sa Kjetil Myren. Det ble til slutt lagt opp til spørsmål og diskusjon. FISKARLAGET MED EGET FESTIVALTELT UNDER MAKRELLFESTIVALEN Fiskarlaget stilte med eget Festivaltelt under Makrellfestivalen i Fosnavåg 8.september Og det ble en stor suksess! Medlemmer, tillitsmenn og ansatte fra Herøy Fiskarlag, Møre og Romsdal Fiskarlag, Norges Fiskarlag og det nasjonale rekrutterings-og kompetanseprosjektet Sett Sjøbein var samla i festivalteltet. Gjennom festivaldagen var det filmfremvisning fra livet ombord i reketråleren "Remøy" (laget av Kjell Ragnar Risbakk), det var konkurranse om hvem som raskest fikk på seg redningsdrakten, det var utdeling av penner, refleksvester og anna materiell, og det vart servert kaffi og noe godt å bite i. Det var veldig mange som var innom Fiskarlagsteltet, og både ansatte og tillitsmenn fikk mange gode innspill på arbeidet som Fiskarlaget gjør, eller burde gjøre. Og, vi fikk vervet mange nye medlemmer! 66

69 Leder i Herøy Fiskarlag Arve Myklebust til venstre, og Eilert Geir Kvalsvik i Herøy Fiskarlag til høgre blant dem som gjorde en kjempeinnsats for å legge til rette for arrangementene under Makrellfestivalen og i Fiskarlagets Festivaltelt. Harald Fagervoll og Kjell Ragnar Risbakk Jan Arve Drabløs VIKTIGE SEKUND! Redningsdrakten kan bli din beste venn hvis du kommer ut for et forlis, og det tar ikke mange sekundene å få den på hvis du har øvd! Jan Arve Drabløs vant konkurransen om å raskest få på seg redningsdrakta. 40 sekunder brukte Jan Arve. Kjell Ragnar Risbakk kom på andre plass med 46 sekund.alle som deltok i konkurransen klarte å få på seg drakta i løpet av 1 min og 20 sekund. 67

70 Hans Sande i Bø og Sande Fiskarlag var en av alle medlemmene våre som var innom Fiskarlagsteltet. 5.6 ORGANISASJONSKURS 2012 TILLITSMANNSOPPLÆRING I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG Saken ble behandlet på styremøte 27. januar 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 18/12: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag mener det er viktig at en har en god tillitsmannsopplæring i laget. Styret ber derfor administrasjonen om å undersøke med lokallagene om behovet for kurs. Om responsen er tilfredsstillende tar en sikte på å avholde et organisasjonskurs over 2-3 dager i løpet av Sekretariatet sendte ut brev til lokallagene den 8/2-12 for blant annet å sondere behovet for å arrangere organisasjonskurs i Møre og Romsdal Fiskarlag. Responsen hittil (pr. 7/6-12) er lav. Det er kun et lag som positivt har meldt tilbake om konkrete behov. Saken ble behandlet på styremøte 8. juni 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 39/12: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag beslutter på bakgrunn av innkomne svar fra lokallagene at det ikke arrangeres eget organisasjonskurs i regi av Møre og Romsdal Fiskarlag i Eventuelle medlemmer som ønsker organisasjonskurs, vil bli tilbydd å være med på kurs arrangert av andre medlemslag. 68

71 5.7 DATAKURS FOR MEDLEMMER Møre og Romsdal Fiskarlag avholdt to datakurs for våre medlemmer høsten 2011, et kurs i Ålesund og et kurs i Aure. På dette kurset fikk deltakerne en grunnopplæring i bruk av pc, som en innføring i bruk av regneark, e-post, brevskriving, og bruk av sentrale og nyttige fiskerirelaterte nettsider som Fiskeriforvaltning og Salgslagenes nettsider. Kursene ble godt mottatt av deltakerne som også gav signaler om at de ønsket et oppfølgingskurs. Høsten 2012 legges det opp til tilsvarende kurs for medlemmer i Møre og Romsdal i uke 46 i Ålesund og i uke 47 i Kristiansund. Saken ble behandlet på styremøte 21. august 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 60/12: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til at det høsten 2011 ble avholdt datakurs for våre medlemmer med et kurs i Ålesund og et kurs i Aure. På dette kurset fikk deltakerne en grunnopplæring i bruk av pc, som en innføring i bruk av regneark, e-post, brevskriving, og bruk av sentrale og nyttige fiskerirelaterte nettsider som Fiskeriforvaltning og Salgslagenes nettsider. Datakursene ble godt mottatt av deltakerne som også gav signaler om at de ønsket et oppfølgingskurs. Styret er derfor positiv til at en for høsten 2012 legger opp til tilsvarende gratis datakurs for våre medlemmer med et innføringskurs, og i tillegg et kurs for viderekomne. Møre og Romsdal Fiskarlag dekker nødvendige kostnader til evt. leie av lokaler og servering begrenset oppad til kr ,-pr. kurs. 5.8 VERVING AV NYE MEDLEMMER INFORMASJONSMATERIELL TIL VERVING JS Norge utarbeidet i 2008 en brosjyre for Norges Fiskarlag og har tilbudt seg å gjøre en lignende sak i Norges Fiskarlag sentralt har signalisert at en ikke ønsker å benytte seg av tilbudet. Møre og Romsdal Fiskarlag har avtalt et møte med JS Norge den 8/2-12. Spørsmålet er om Møre og Romsdal Fiskarlag skal utarbeide et eget materiell? Saken ble behandlet på styremøte 27. januar 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 15/12: «Styret tar diskusjonen i saken til etterretning.» MEDLEMSANALYSE FOR MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG Saken ble behandlet på styremøte 8. juni 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 42/12: 69

72 «Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar medlemsanalysen til orientering. Styret oppfordrer medlemmene i Møre og Romsdal Fiskarlag om å verve flere nye medlemmer til Norges Fiskarlag.» VERVEKAMPANJE Administrasjonen i Møre og Romsdal Fiskarlag har høsten 2012 startet en kampanje der brev med informasjonsmateriell om medlemsskap i Norges Fiskarlag sendes ut til fiskere som står registrert på Blad B men som ikke er medlemmer i Norges Fiskarlag. Dette er tidkrevende arbeid, og pr. september 2012 var det sendt ut brev til fiskere i Herøy kommune og Giske kommune. Utover høst/vinteren vil også fiskere i de øvrige kommunene følges opp med tilsvarende kampanjebrev. 5.9 NORGES FISKARLAG LANDSSTYRET SITT VIDERE ARBEID MED LM VEDTAK 7/11 OG LM 14/11 ORGANISASJONSUTVALG OG BUDSJETTUTVALG Saken ble behandlet på styremøte 27. januar 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 12/12: «Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til at Landsmøtet 2011 vedtok å sette ned både ett organisasjonsutvalg og et budsjettutvalg som skal arbeide frem mot neste landsmøte i Styret ser begge disse to utvalgene sitt arbeid som viktige for å finne frem til en fremtidsrettet organisasjon, og støtter opp om Landsmøtets vedtak.» ORGANISASJONSUTVALGETS ARBEID SYNSPUNKT OM LOKALLAGSSTRUKTUREN Det vises til at Norges Fiskarlags organisasjonsutvalg nå er i arbeid. Sentralt i utvalgets arbeid er utfordringen om å få til bedre aktivitet i lokallagene, herunder også spørsmålet om en i fremtiden også skal opprettholde dagens struktur med lokallag. Organisasjonsutvalget ønsker innspill i saken. Møre og Romsdal Fiskarlag er representert i utvalget med styreleder og daglig leder i sekretariatet. I styremøte 21. august 2012 ble organisasjonsutvalgets arbeid drøftet i sak 68/12 og følgende vedtak fattet: «Saken ble drøftet i styret og innspill fra styret blir tatt fremmet for organisasjonsutvalget.» 70

73 SETTEREPRESENTANT ELLER OBSERVATØR TIL LANDSSTYRET 5. OG 6. MARS 2012 Saken ble behandlet på styremøte 27. januar 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 23/12: «Møre og Romsdal Fiskarlag har noen ganger tidligere kommet i den situasjon at alle våre valgte representanter til Landsstyret har måtte melde forfall grunnet at de er på fiske. På den bakgrunn vedtok også vårt Årsmøte i 2010 følgende; Årsmøtet er kjent med at Landsstyret i Norges Fiskarlag bare har to personlige varamedlemmer til hvert enkelt medlem, og at rekken til Møre og Romsdal Fiskarlag ved flere anledninger har stått tom på grunn av at våre landsstyremedlemmer har vært opptatt på fiske. Årsmøtet ser det som positivt at flest mulig av Landsstyrets medlemmer er aktive fiskere, men finner det beklagelig at dette kan medføre at vårt lag noen ganger ikke er representert i Landsstyret. Årsmøtet mener det er uheldig at en stor del av landsstyret består av ikke aktive fiskere, noe som svekker landsstyret. For å sikre at en skal ha en bedre mulighet til å kunne være representert i Landsstyrets møter foreslår Årsmøtet at en enten utvider varamannsrekka med ett medlem (3 varamenn), og/eller at en i tillegg gir styret i medlemslaget anledning til å foreta en suppleringsoppnevning. Landsmøtet i Norges Fiskarlag i 2011 imøtekom Møre og Romsdal Fiskarlag delvis med at antall vararepresentanter ble utvidet fra 2 til 3 representanter. Det er nå innkalt til Landsstyremøte i Norges Fiskarlag den 5. og 6. mars 2012, og det er allerede nå avklart at samtlige valgte representanter fra Møre og Romsdal Fiskarlag vil måtte melde forfall til dette møtet. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag vil beklage at vi ikke kan stille på dette møtet, men vil samtidig påpeke at det er en styrke for både Møre og Romsdal Fiskarlag og Norges Fiskarlag at organisasjonens tillitsvalgte er aktive fiskere. Styret ønsker derfor at Norges Fiskarlag på ny kan vurdere vårt innspill om muligheten til å kunne møte i Landsstyret med en setterepresentant. Om så ikke lar seg gjøre, ønsker styret at en representant fra Møre og Romsdal Fiskarlag kan møte i landsstyremøtet som observatør.» LANDSSTYRETS BEHANDLING AV SAK 4/12 STRUKTURTILTAK I FLÅTEN Saken ble behandlet på styremøte 8. juni 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 40/12: «Styret har drøftet saksgangen til Norges Fiskarlags landsstyre. Styreleder tar saken opp med leder av landsstyret.» 71

74 5.10 NORGES RÅFISKLAG SAMMENSETNING AV NORGES RÅFISKLAGS STYRENDE ORGANER HØRING I styremøte 21. november 2011 ble en høringssak angående sammensetning av Norges Råfisklags styrende organer behandlet, og følgende vedtak ble fattet i sak 59/11: «Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til forslag fra styret i Norges Råfisklag der en foreslår en slik sammensetning av Råfisklagets styrende organer; Årsmøtet Styret Fiskarlaget Nord 11 medlemmer (16) 2 medlemmer (4) Nordland F. Fiskarlag 11 medlemmer (12) 2 medlemmer (3) Fiskarlaget Midt- Norge 5 medlemmer (9) 1 medlem (1) Møre og Romsdal Fiskarlag 4 medlemmer (4) 1 medlem (1) Fiskebåtredernes Forbund 7 medlemmer (8) 1 medlem (2) Norges Kystfiskarlag 4 medlemmer (4) 1 medlem (1) Norsk Sjømannsforbund 4 medlemmer (4) 1 medlem (1) Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag finner etter en helhetsvurdering å støtte styret i Norges Råfisklag sitt forslag til sammensetning av sine styrende organer.» VALG AV STYREMEDLEMMER OG KONTROLLNEMND TIL NORGES RÅFISKLAG Saken ble behandlet på styremøte 27. april 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 28/12: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag innstiller følgende til valg i Norges Råfisklags styrende organer; Styret: John Bjørnholm, med Bernt Tysnes og Helge Aukan som varamedlemmer WEB-LØSNINGER FOR MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG Møre og Romsdal Fiskarlag har i tillegg til heimesiden også to aktive profiler på Facebook. En venneprofil der venner av Møre og Romsdal Fiskarlag er tilknyttet med sine egne profiler, og en Liker-profil som fungerer som en nyhetsside der administrasjonen i Møre og Romsdal Fiskarlag jevnlig legger ut relevante nyheter for våre medlemmer. 72

75 E-POSTLØSNING FOR MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG Saken ble behandlet på styremøte 27. januar 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 17/12: «Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag er positiv til den e-postløsningen som vi er blitt tilbudt. Styret ser det som viktig at en får utsendt korrespondanse i større grad på e- post, da en lettere vi kunne nå ut til medlemmene enn hva tilfellet er pr. post. Styret vil også påpeke at løsningen vil medføre at en reduserer portokostnadene. Styret forutsetter at de lokallag som ikke har mulighet eller som ikke ønsker å få korrespondansen tilsendt på e-post, skal få korrespondansen pr. post». HEIMESIDA TIL MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG Saken ble behandlet på styremøte 27. januar 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 19/12: «Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til at Norges Fiskarlag har lansert en oppgradert versjon av sin hjemmeside, der også medlemslagene er tettere integrert i nettsiden. Det er lagt opp til at medlemslagene ikke behøver å ha egne hjemmesider. Det er frem til nå bare Fiskebåtredernes Forbund og Møre og Romsdal Fiskarlag som har driftet egne hjemmesider. Styret beslutter å videreføre den gamle hjemmesiden inntil Fiskarlagets hjemmeside har fått tilfredsstillende kvalitet.» 5.12 ARBEIDSSØKENDE UNGDOM OG VOKSNE Administrasjonen i Møre og Romsdal Fiskarlag har også i 2011/2012 jevnlig blitt kontaktet over telefon, e-post og gjennom besøk på kontoret av ungdom og voksne av både norsk og utenlandsk opprinnelse som ønsker seg jobb på fiskebåt. Administrasjonen gjør så godt vi kan i å veilede de jobbsøkende som tar kontakt med oss. Vi har også opprettet en egen rekrutteringslink på lagets heimeside der jobbsøkende kan finne informasjon om hvordan det er å være ansatt på fiskebåt, informasjon om sikkerhetskurs for fiskere, kontaktinformasjon til rederier m.m SETT SJØBEIN ET REKRUTTERINGS- OG OPPLÆRINGSPROSJEKT Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) bevilget i brev av 1. februar 2008 midler til å starte et prosjekt for å øke rekrutteringen til marin sektor. Totalt ble det tildelt 10,8 millioner kroner over en tidsramme på tre år. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond 73

76 Prosjektet forvaltes av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), og drives av to (tre) prosjektledere med kontorsted hos Norges Fiskarlag i Trondheim. Følgende organisasjoner er representert i styringsgruppen for prosjektet: Norges Fiskarlag, Fiskebåtredernes Forbund, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, Norges kystfiskarlag, LO, Norske sjømatbedrifters landsforening, opplæringskontorene, fylkeskommunene, FOSFOR (videregående skoler) og Sjøfartsdirektoratet. Medlemmene i styringsgruppa er valgt for en periode på tre år. Fiskeri- og kystdepartementet har definert følgende mål og føringer for prosjektarbeidet: Fiskeri- og havbruksnæringen skal være en sentral del av kunnskaps- og kompetanseøkonomien i Norge Det legges til grunn at kunnskap og kompetanse er kritiske nøkkelfaktorer for næringens fremtidige konkurranseevne Næringen skal være åpen for personer uten formell fagkompetanse, men disse skal etter en tid i næringen gis tilbud om og insentiver til å formalisere sin kunnskap gjennom etterutdanning og kompetansekurs Flere som jobber i fiskeri- og havbruksnæringen skal på sikt ha formell fagkompetanse Flere skal finne det attraktivt å jobbe i og i tilknytning til marin sektor Næringen skal i større grad etterspørre personer med formell fagkompetanse Næringen skal i større grad ta i bruk kvinners kompetanse I løpet av 2010 kom det signaler fra FKD om at man ikke var innstilt på å videreføre prosjektet utover den opprinnelige bevilgningen for en treårsperiode. Dette utløyste sterke reaksjoner i i næringa, bl.a. sett på bakgrunn av hvilke midler den sterkt konkurrerende skipsfarten får gjennom nettolønnsordninga til å fremme sine rekrutteringsinteresser. Det ble derfor sendt brev til FKD fra Norges Fiskarlag og Fiskeri- og havbrukssnæringens Landsforening, i juni 2010 med et klart budskap om behovet for videreføring av prosjektet Sett Sjøbein: Som en følge av dette initiativet er det blitt oppnådd en videre-føring av prosjektet, men saken vil nok kreve ytterligere oppfølging skal aktiviteten i Sett Sjøbein kunne holdes oppe i forhold til det behovet som det er forventet å skulle bidra til å dekke. 74

77 5.14 FISKEFLÅTENS UNGDOMSMØNSTRING Under Den Norske Matfestivalen i Ålesund ble det også i 2012 arrangert «Fiskeflåtens Ungdomsmønstring». Arrangementet er et samarbeid mellom Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag, Møre og Romsdal Fiskarlag, Aalesunds Rederiforening og Fiskerifaglig opplæringskontor i Møre og Romsdal der vi inviterer 10-klassinger fra fylket for å gi elevene mer kunnskap om sjømatnæringen og informasjon om de yrkesmulighetene som finnes innenfor næringa, spesielt innenfor flåteleddet. Det var nærmere 500 elever som representerte totalt 19 stk 10-klasser fra Sunnmøre og Romsdal til stede. I forbindelse med arrangementet ble det avholdt en kunnskapskonkurranse om sjømatnæringa, og av alle klassene så var det to klasser fra Herøy Ungdomsskole som gikk seirende ut av kunnskapskonkurransen. Etter ekstraomgang med reservespørsmål så klarte vi ikke skille de to klassene, og dommerpanelet måtte til slutt avgjøre at premien på kroner måtte deles mellom de to klassene fra Herøy Ungdomsskole. «Fiskarpanelet», fra venstre: Petter Geir Smådal, Hans Jakob Godøy og Mats Grimstad. 75

78 6 SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ, SERTIFIKATER 6.1 SIKKERHETSFILMEN- TRYGT HJEM Sjøfartsdirektoratet har satt i verk flere tiltak for å bidra til økt sikkerhetsfokus i fiskeflåten, både i form av tilsynskampanjer, portalen «yrkesfisker.no» og målrettede informasjonskampanjer. Sikkerhetsfilmen «Trygt hjem» er ett av de forebyggende tiltakene som en har stor tro på. -Filmen skildrer flere reelle ulykkeshendelser, der pårørende eller skadelidte selv forteller sine historier. Rekonstruksjon av hendelsen og reelle opptak fra nødmeldinger og redningsaksjoner gir en sterk skildring av hendelsene. Leder i Fiskarlaget Reidar Nilsen sier han er svært tilfreds med initiativet fra Sjøfartsdirektoratet og fokuset som nå settes på ulykker og farer knyttet til fiskeriene. -Filmen er direkte og utfordrende. Jeg oppfordrer alle norske fiskere til å se filmen og tenke gjennom sin egen arbeidssituasjon for å minske risiko for skader og ulukker, sier Nilsen. -Mange ulykker har gjort fiskeryrket til et av Norges farligste yrker. Alt for mange fiskere omkommer eller blir skadet på jobb. Sikkerhetsfilmen «Trygt hjem» er et av mange tiltak som skal være med på å gjøre noe med ulykkesstatistikken for fiskeryrke, sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen. Ministeren deltok under lanseringen i Tromsø i går sammen med blant andre Reidar Nilsen og rådgiver i Norges Fiskarlag Joakim Martinsen, som har vært Fiskarlagets deltager i prosjektgruppa som har arbeidet med filmen. På sjøfartsdirektoratets heimeside kan du se alle sikkerhetsfilmene i serien "Trygt hjem". 6.2 SERTIFIKATKRAV C-sertifikatet er noe svært mange fiskere langs kysten er kvalifisert til basert på fartstid som fisker før 1999, og på erfaring som fører på fartøy mellom 10,67 15 meter mellom 1999 og frem til sist årsskifte. Haken ved saken er at en må søke om dette sertifikatet før nyttår, fordi denne overgangsordningen opphører Er du i tvil om du fyller betingelsense? Søk likevel, det er nå du har sjangsen! Både Fiskarlaget og Sjøfartsdirektoratet går nå ut og oppfordrer til å søke slik at flest mulig får formalisert sin kunnskap og utløst sertifikat, og det haster, understreke Joakim Martinsen i saken som vi la ut via nettsiden og medlemsbladet Mea i juni. Kort om saken: 76

79 Saken dreier seg om et åpent tidsvindu frem til , hvor fiskere som hadde fartstid frem til 1999 og erfaring som fører på mindre fiskefartøy (10,67-15 meter) kan søke om å få sertifikatet, uten tilleggsopplæring. Bakgrunnen er kravene i den nye Kvalifikasjonsforskriften, som kom i forskrift av 22. desember 2011 nr Forskriften kom med krav til sertifikatplikt for alle som skal føre fiskefartøy med lengde mellom 10,67 og 15 meter. Alle fartøy over 10,67 meter er sertifikatpliktig og fartøy som driver sammenhengene i mer enn 14 timer må ha to sertifiserte navigatører slik at fører får hvile. Jack-Arild Andersen i Sjøfartsdirektoratet opplyser at det vil bli lagt ut mer informasjon på nettstedet: Hvordan dokumentere? Når det gjelder dokumentasjon på ervervsmessig fiske så kreves det at søker dokumenterer følgende: Bekreftelse fra Fiskeridirektoratet på at vedkommende var registret i Fiskermanntallet på blad A aller B før Dokumentasjon må være utstedt av Fiskeridirektoratet, og eventuell kopi av et slik dokument må være bekreftet rett kopi i henhold til beskrivelsen på søknadsskjema. Alternativt kan dokumentasjon fra Garantikassen for fiskere dekke dokumentasjonsbehovet. For kopi gjelder samme som for dokumentasjon utstedt av Fiskeridirektoratet. -Sjøfartsdirektoratet er klar over at registering i manntallet er frivillig, men dette er den eneste offisielle måten vi kan få dokumentert at vedkommende sertifikatsøker faktisk var i ervervsmessig fiske før aktuelle dato, opplyser Andersen. Videre er det krav om at søker må ha ført fiskefartøy mellom 10,67-15 meter i perioden til Det er ikke fastsatt noe krav om hvor langt tidsrommet må være. Dokumentasjon for dette kan for fartøyeier utstedes av hans/hennes regnskapsfører eller andre offentlige personer som kan sannsynliggjøre godt kjennskap til søkerens drift av fartøyet. For fiskere som har vært mannskap på andres fartøy, kan dette dokumenteres med attest fra fartøyets eier. Utover dette skal jo krav til helse, radiosertifikat, sikkerhetsopplæring etc. som stilles i forbindelse med utstedelse av Fiskeskipper klasse C være dokumentert. 6.3 SIKKERHETSOPPLÆRING FOR FISKERE (SOFF) Norge var tidlig ute med sikkerhetsopplæring for fiskere, og opplæringsfartøya har fartet langs med kysten vår i over 20 år for å kurse fiskerne i sikkerhet. Tilbudet om Sikkerhetsopplæring for fiskere har eksistert siden 1982 i Norge, og har siden 1989 vært obligatorisk for alle som har sitt arbeid på norske fiske- og fangstfartøyer. 77

80 Sikkerhetskursene finansieres av en statlig støtte i tillegg til betydelig egenandel fra deltakerne. Grunnkurset er på 45 timer og koster kroner. Repetisjonskurset som må gjennomføres av alle før det er gått 8 år siden siste kurs er på 20 timer og koster kroner. I kurshavner med flest fiskere og dertil høyere kursbehov, som for eksempel i Ålesund, avholdes det flere kurs enn i kurshavner med færre antall fiskere, som for eksempel i Molde. I Ålesund var det i grunnkurs og 5 repetisjonskurs, og kursene var fullreservert lang tid i forveien. Fiskeri- og Kystdepartementet begrunnet avviklingen av tilskudd til opplæringsfartøyet M/S Kongsnes med at en er mer tjent med å bruke tilskuddet fra staten til sikkerhetsopplæring for fiskere på et kurstilbud ved landets 30 sikkerhetssentre, i stedet for på et fartøy som etter hvert begynner å bli gammelt. Sikkerhetsopplæring for fiskere finansieres av en statlig del og en egenandel fra kursdeltakerne. I over 20 år har fiskerne kunnet tatt sikkerhetskurset ombord i et ambulerende opplæringsfartøy som har reist kysten rundt, fra svenskegrensa i sør til russegrensa i nord, og slik hatt et tilbud til fiskerne der dei holder til. Fiskeri-og kystdepartementet avviklet den statlige støtten til MS Kongsnes med virkning fra 1. januar 2012 med begrunnelsen at en er mer tjent med å bruke tilskuddet fra staten til sikkerhetsopplæring for fiskere på et kurstilbud ved et av landets 30 sikkerhetssenter, i stedet for på et fartøy som begynner å bli gammelt. I påvente av ei evaluering av korleis sikkerhetskursa skal organiserast fra 2013 har Redningsselskapet fått i oppdrag å drifte sikkerhetskurs for fiskere på sitt opplæringsfartøy, MS Viksfjord ut 2012 Hvorfor er det viktig at vi har en ambulerende sikkerhetsopplæringsbåt? Møre og Romsdal Fiskarlag er opptatt av at fiskerne skal tilbys ei så god sikkerhetsopplæring som mulig. Laget har vore ein sterk pådrivar for å beholde eit opplæringsfartøy som kan holde sikkerhetskurs for fiskere langs kysten av Norge, der fiskerne holder til. På opplæringsfartøyet Kongsnes blei det stilt krav til at kursholderne selv har utøvet fiskeryrket. Dette gjorde at kursholderne på opplæringsfartøyet var spesielt kvalifiserte som kursholdere for fiskere. Sikkerhetsopplæringa for fiskere er sannsynligvis det viktigste skadeforebyggende tiltaket for fiskere som er gjennomført i Norge. Fordi at disse kursa har vore så målretta for fiskere så er et det mange som i ettertid har kunnet takket sikkerhetsopplæringa for at dei rakk å gjøre dei riktige grepa så dei kom seg velberga fra en kritisk situasjon. Om bord i opplæringsfartøyet vart det i 2011 avholdt et grunnkurs og et repetisjonskurs 78

81 hver uke i 50 av årets 52 uker. Kursene var fordelt på hele 31 anløpshavner langs med kysten fra svenskegrensen i sør til russegrensen i nord. Men kursfasilitetane og kurslederane var dei same. Opplæringen blei gitt på en måte som ligner mest mulig på den faktiske situasjon fiskerne må forholde seg til om bord på et fiskefartøy i ulike nødsituasjoner som kan oppstå. Hvis så kursene skal fordeles på rundt 30 sikkerhetssentre rundt om i Norge, tilsier dette at det på hvert sikkerhetssenter vil bli gjennomført i gjennomsnitt 2 kurs årlig for fiskere. Da blir opplæringskvaliteten en annen. Møre og Romsdal Fiskarlag har alltid hatt et stort fokus på arbeidet med fiskernes sikkerhet og det er viktig med et kontinuerlig fokus på ulykkesforebyggende arbeid for de ansatte i fiskeflåten. 79

82 7 NÆRINGSØKONOMISKE SAKER 7.1 DELTAKERFORSKRIFTENS 28 ENDRING Sak innkommet fra Smøla Fiskarlag som ønsker at deltakerforskriftens 28 c endres til å også omfatte trål. Videre ønsker Smøla Fiskarlag at en må videreføre prøveordningen med at kystfartøy kan nytte trål fram til 30. mai. Smøla Fiskarlag mener denne prøveordningen må gjøres permanent og gjelde hele året. Konsesjonsforskriftens 2-25 andre ledd åpner for at Fiskeridirektoratet kan tildele tillatelse for at kystfartøy som er utrustet og bemannet for å fiske med snurpenot kan nytte trål i fiske etter nvg-sild. Saken har noen/mange prinsipielle sider, da det berører spørsmålet for å åpne for å sette kystkvoter på eks. havfiskefartøy. Saken har også noen likheter til høsten problemstilling om avvikling av makrellfiske med krok. Administrasjonen tilrår derfor at saken må utredes mer for realitetsbehandling og at den bør gis en bredere høring i våre lokallag Saken ble behandlet på styremøte 21.november 2011 og det ble fattet følgende vedtak i sak 68/11: «Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag ser det som en nødvendighet å få til en forenkling i regelverket for valg av fiskeredskap i de forskjellige konsesjonsgrupper/deltakeradganger. Men en forutsetning for dette må være at strukturen i gruppa er slik at en ikke har overregulerte fiskeri med mange refordelinger i løpet av en sesong. En kan derfor ikke på nåværende tidspunkt gå inn for en forandring av regelverket for kystgruppens utøvelse av fisket.» 7.2 STOR KYST UTENFOR FJORDLINJENE I FISKET ETTER NVG-SILD SAK FRA AURE OG TUSTNA FISKARLAG Aure og Tustna Fiskarlag mener av fartøy over 70 fot (21,35 m) største lengde og med 150 m 3 lastevolum må fiske nvg- silden utenfor grunnlinjen i perioden 30/5 15/11. Fartøy over 21,35 m og med lastevolum under 150 m 3, kan gis dispensasjon fra Fiskeridirektoratet. 80

83 Administrasjonens vurderinger: Saken har tidligere blitt behandlet av styret i Møre og Romsdal Fiskarlag i sak 93/09 hvor det ble fremlagt slik saksfremstilling og fattet slikt vedtak; E-post fra Aure og Tustna Fiskarlag av 19. Oktober Da kystgruppen fikk anledning til å forlenge sine båter ut over 90 fot, og økt lasteromsvolum til 300m3, ble det argumentert med at fartøyøkning var nødvendig for å kunne fiske NVG sild lengre til havs. Det viser seg nå at flere av disse båtene har valgt å fiske NVG sild i indre kyst- og fjordstrøk, hvor det tidligere tradisjonelt har vært den mindre kystgruppen som har fisket.vi kan for øvrig vise til flere tilfeller hvor båter på 90 fot og oppover har vert på fjordene å fisket en hel årskvote til en 15 metring i løpet av en ukes tid, er det dette som heter lys i husan. De fleste kystnotbåtene som har drevet et slikt fiske på høst og sommers tid, er gjerne i størrelsesorden under 21 meter, og i flere tilfeller helt ned til 10 meter. Disse er gjerne låssettere. Den mindre kystnotgruppen mener at det konkurreres med ulike rammevilkår, og mener at de større moderne kystnotfartøyene svekker ressursgrunnlaget deres. Det må bemerkes at et mindre notfartøy ikke kan ha mulighet til å gå langt til havs for å fiske sild, mens et større kystnotfartøy har full mulighet til et fiske langt til havs. Det anmodes således om at det innføres størrelsesbegrensning for fartøy som fisker NVG sild i indre kyst- og fjordstrøk langs Møre- og Trøndelagskysten. Fartøy som er på eller over 21,35 m største lengde, men under 150 m3 må søke om dispensasjon hos Fiskeridirektoratet for å få adgang til dette fisket. Etter modell fra de begrensninger som er for Ofotfjorden, Vestfjorden og langs Finnmarkskysten. Aure og Tustna fiskarlag går derfor inn for å følge grensene til kysttorskvernet og grensen som er satt for fiske på sild på finnmarkkysten, altså under 70 fot og etter søknad under 150 kubikk. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til innkommet sak fra Aure og Tustna Fiskarlag som ønsker å stenge store kystnotfartøy (over 21,35 meter eller 150 m3 lasterom) fra å fiske nvg-sild innenfor fjordlinjen i Møre og Romsdal og Trøndelag. Styret finner dette forslaget av en slik karakter at en må sende forslaget ut på høring i lokallagene før styret foretar en realitetsbehandling av saken. Styret ber administrasjonen om å utarbeide et høringsnotat og sende dette til lokallag og til notfiskarlagene for uttalelse. Høringsfristen settes til 15. Desember Saken ble igjen behandlet av styret i Møre og Romsdal Fiskarlag i sak 106/09 og det ble fattet slikt vedtak; Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til forslag fra Aure og Tustna Fiskarlag om å sette begrensninger i fiske etter nvg-sild for fartøy o/70 fot innenfor fjordlinjen(torsk) på Møre og i Trøndelag. Styret konstaterer at det etter 81

84 organisasjonsmessig behandling i lokallagene er delte meninger til forslaget til Aure og Tustna Fiskarlag. Styret er opptatt av å finne ordninger som ivaretar alle båter, uavhengig av fartøystørrelse. En mulighet kan være å sette turkvotebegrensninger på f. eks. 100 tonn, innenfor fjordlinjen i tidsrommet 1. mai 31. desember. I den sammenheng foreslår styret at Norges Fiskarlag setter ned en arbeidsgruppe som kan utrede omfanget av problemstillingen og eventuelt komme med forslag til tiltak. Vårt ønske om å få nedsatt en arbeidsgruppe i regi av Norges Fiskarlag ble ikke imøtekommet. Saken ble behandlet på styremøte 27. januar 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 4/12: «Styret i Møre og Romsdal kan etter en helhetsvurdering støtte forslaget til Aure og Tustna Fiskarlag om at fartøy o/21,35 meter og/eller 150 kbm ikke kan fiske innenfor fjordlinjene i fiske etter nvg-sild i perioden 1. april til 31. oktober.» 7.3 KONDEMNERINGSORDNING FOR FARTØY UNDER 10,67 METER SAK FRA AURE OG TUSTNA FISKARLAG Aure og Tustna Fiskarlag ønsker at der innføres en kondemneringsordning for fartøy under 10,67 meter. Bakgrunnen for innspiller er forslag fra Sjøfartsdirektoratet om blant annet innføring av stabilitetsberegninger for denne fartøygruppen, samt flere andre krav. Tiltakene er beregnet til å måtte bli omfattende og kostnadskrevende for flere av disse fartøyene. I følge Aure og Tustna Fiskarlag vil disse båtene kunne bli solgt til fritidsformål, og fortsatt være i drift på havet da utenfor et kontrollregime. For å få de fartøyene som må få omfattende pålegg, for å tilfredstile fremtidens krav, mener Aure og Tustna Fiskarlag at der må utarbeides en kondemneringsordning. Saken ble behandlet på styremøte 27. januar 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 5/12: "Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til ønsket fra Aure og Tustna Fiskarlag om å innføre en kondemneringsordning for fartøy u/11 meter. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag velger å utsette behandlingen av denne saken inntil en endelig forskrift fra Sjøfartsdirektoratet foreligger om krav til utrustning for fartøy under 15 meter foreligger." 82

85 7.4 RÅFISKLOVEN RÅFISKLOVEN HØRINGSSAK Saken ble behandlet på styremøte 27. januar 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 11/12: «Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag vise til den rapporten fra arbeidsgruppen om Råfiskloven. Styret vil støtte forslaget til fastsetting av minstepris fra representantene fra Norges Fiskarlag og Norges Kystfiskarlag, og hvor en går inn for en meklingsordning, men hvor salgslaget selv bestemmer minstepris dersom det ikke oppnås enighet i meklingen.» 7.5 ØKNING AV KVOTETAKET FOR KONVENSJONELLE HAVFISKEFARTØY Brev av 25/ fra Norges Fiskarlag Saken ble behandlet på styremøte 27. januar 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 20/12: «Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag sender saken ut på organisasjonsmessig behandling til lokallagene og medlemmene i Banklinegruppa. En ber også om å uttale seg om spørsmålet om hvordan en skal forvalte lange- og brosme ressursene i norsk og utenlandske farvann om en det blir ytterligere strukturering. Høringsfristen settes til 15. februar 2012.» VEDRØRENDE KRAV OM SPESIELLE TILLATELSER FOR Å DRIVE FISKE MED SNURREVAD Administrasjonen besvarte henvendelsen fra Norges Fiskarlag i brev datert 27. februar Det vises til Deres brev av 2. februar 2012, hvor det bes om kommentarer til henvendelsen fra Fiskebåtredernes Forbund om at fartøy over 500 m 3 skal kunne benytte snurrevad. Møre og Romsdal Fiskarlag har behandlet denne problemstillingen flere ganger, senest på vårt årsmøte i 2011 hvor det ble fattet slikt vedtak i sak 4/11 pkt.5; Årsmøte viser til at det fram til opphevelsen av lengdegrensen på kystfartøyer på 28 meter, måtte fartøy o/28 meter som fisket med snurrevad ha konsesjon. Grensen på 28 meter ble erstattet med 500 m 3 lasteromsvolum. Dette har medført at der er kommet flere fartøy på meter som nå kan fiske med snurrevad. Årsmøtet er kjent med at flere fartøy i gruppen konvensjonelle havfiskefartøyer har ønsker om å kunne ta deler av 83

86 kvoten sin med snurrevad, men er begrenset iht. 500 m 3 grensen. Årsmøtet mener at også disse fartøyene som har rettigheter innen konvensjonelle redskaper, skal få muligheten til å kunne fiske sine kvoter med snurrevad. Møre og Romsdal Fiskarlag mener på generelt grunnlag at alle fartøyer som fisker med konvensjonelle redskaper må få anledning til å kunne benytte snurrevad, uavhengig av lasteromsvolum. 7.6 FISKET MED SMÅMASKET TRÅL ETTER NVG SILD INNENFOR 12 N. MIL Saken ble behandlet på AU-møte 14. januar 2012 og det ble fattet følgende vedtak i AU sak 1/12: Arbeidsutvalget i Møre og Romsdal Fiskarlag viser innledningsvis til at denne saken tar opp noe sentrale problemstillinger som må underlegges en grundig behandling. Saken har etter vår mening utspring i muligheten av å kunne benytte seg av redskapsfleksibilitet som er innført den siste tiden. Blant annet at det er et generelt forbud i Havressurslovens om å benytte trål innefor 12 n.mil. At fartøy med nvgtråltillatelse (konsesjonsforskriftens 2-20) er gitt et unntak fra loven er begrunnet ut fra at disse fartøyene kun er egnet og utrustet for å kunne fiske med (pelagisk)trål. Arbeidsutvalget er også kjent med at også enkelte ringnotfartøy tidlige har fremmet ønske om å kunne benytte pelagisk trål innenfor 12 n.mil i fiske etter nvg-sild. Arbeidsutvalget mener at en i denne saken også må vurdere om en eventuell opphevelse av 12 n.mil grensen også skal omfatte ringnotfartøyer. Saken berører også flere andre grupper enn disse håndfulle fartøyene. All den grunn av at samtlige av disse fartøyene fisker på kystgruppens kvoteavsetning av nvg-sild, må kystgruppen få anledning til å kunne uttale seg i saken. Arbeidsutvalget mener videre at denne saken har en del paralleller til høstens diskusjon om store kystfartøy som fisker på, til dels små, kvoter fra garn/dorg gruppen kvoteavsetning av makrell. Med denne saken friskt i minne mener arbeidsutvalget i Møre og Romsdal Fiskarlag at dette er nok et argument på at saken må underlegges en organisasjonsmessig behandling i medlemslagene. Med bakgrunn i overnevnte mener arbeidsutvalget i Møre og Romsdal Fiskarlag at denne saken må oversendes medlemslagene for en kort organisasjonsmessig behandling. 84

87 7.7 ØKNING AV KVOTETAK FOR KONVENSJONELLE HAVFISKEFARTØY Saken ble behandlet på telefonstyremøte 17.februar 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 25/12: «Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til skriv datert 25. januar 2012 fra Norges Fiskarlag der en ber om synspunkter og innspill til forslaget fra Fiskebåtredernes Forbund om å øke kvotetaket i strukturkvoteordningen for konvensjonelle havfiskefartøyer fra dagens 3 kvoter på torsk og hyse til 5 kvoter. Styret vil innledningsvis påpeke at den økonomiske situasjonen i den konvensjonelle havfiskeflåten er såpass svak at det er høyst nødvendig å sette inn virkemidler som kan medvirke til at økonomien i flåten styrkes. Mye av flåtens økonomi kan forklares med at fiske etter lange og brosme for flere fartøyer ikke er lønnsomt grunnet høye driftskostnader til agn og bunkers. Flere stengte felt og redskapskonflikter på feltene vestafor. Etter styrets mening kan en økning av kvotetaket på torsk og hyse medvirke at økonomien i flåten bedrer seg, da flåten vil dreie fisket over fra lange og brosme til torsk og hyse som er vesentlig bedre betalt. Styret vil påpeke at driftstiden til denne flåten er fult utnyttet og en ytterligere reduksjon i antall fartøy vil redusere flåtens samlende fangseffektivitet med opp mot 30 40%. Denne reduserte innsatsen vil i hovedsak gå ut over fiske etter lange og brosme. En synergieffekt av dette er at CUE (fangst pr. enhet innsats) for den gjenværende flåten vil kunne gå opp på de tradisjonelle lange/ brosme feltene, og kunne gi et positivt bidrag til fartøyenes økonomi. Etter innføringen av 200 n.mil økonomisk sone fra 1977 har er Norge forpliktet til å avsette en del av TAC på torsk til EU og Færøyene og at disse landene gir tilbake fiskeressurser i deres soner. Det overordnede prinsippet er at bytteavtale skal være et ballansert bytte. En vesentlig del av bytteavtalen er bunnfisk i EU og Færøyene som blir tatt av autolinefartøyene. Spesielt kvotene i EU har de siste årene ikke blitt utnyttet, grunnet dårlig lønnsomhet i fisket og redskapskonflikter med spanske/ engelske breiflabbfiskere på feltene vest av Shetland. Styret er opptatt av at en også i fremtiden bør ha en bytteavtale med EU og Færøyene som er reel og ikke papirfisk Med bakgrunn i overstående, samt flåtens økonomiske stilling, er styret i Møre og Romsdal Fiskarlag åpen for at en kan godta en ytterligere strukturering utover det vedtak som årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag i 2010 vedtak på 4 kvoter av torsk og hyse pr. fartøy. Styret mener det er overordnet viktig i at en sikrer denne flåten gode rammebetingelser som kan medvirke at en også i fremtiden kan ha en større havgående lineflåte. I tillegg til økt strukturering må en også få i gang forskningsprogrammer som kan være med på å redusere kostnadene til flåten.» 85

88 HØRING FRA FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENTET: STRUKTURTILTAK I DEN KONVENSJONELLE HAVFISKEFLÅTEN HEVING AV KVOTETAK PÅ TORSK OG HYSE Saken ble behandlet på styremøte 27. april 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 27/12: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til tidlige behandling av saken, samt at saken er sendt på til lokallagene med en høringsfrist den 15. mai Styret beslutter å realitetsbehandle saken i telefonisk møte i Arbeidsutvalget (AU) den 16. mai Saken ble behandlet på styremøte 16. mai 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 30/12: «Styret viser til tidligere vedtak i saken, senest vår uttalelse av 17. februar d.å., der styret uttrykkte seg positiv til at den konvensjonelle havfiskeflåten kvotetak på torsk og hyse kunne settes høyere enn 4 kvoter. Styret viser til at det er et stort flertall i gruppen av konvensjonelle havfiskefartøyer som ønsker at kvotetaket settes til 5 kvoter på nordøstartisk torsk og hyse. Som påpekt i vårt vedtak av 17. februar 2012 er det overordnet viktig i at en sikrer denne flåten gode rammebetingelser som kan medvirke at en også i fremtiden kan ha en større havgående lineflåte. Etter styrets mening vil en økning av kvotetaket være et viktig bidrag til å forbedre denne flåtens økonomiske rammebetingelser. I tillegg til økt kvotetak mener også styret at en må intensivere arbeidet med kostnadsreduserende tiltak overfor denne flåten. Styret vil derfor etter en helhetsvurdering støtte Fiskeri- og kystdepartementets forslag om et kvotetak på 5 for nordøstartisk torsk og hyse for den konvensjonelle havfiskeflåten.» 7.8 KYSTTORSK VERNET I BORGUNDFJORDEN /HEISSAFJORDEN FORSLAG OM UTVIDET FREDNINGSTID OG REDSKAPSFORBUD HØRING Saken ble behandlet i telefonstyremøte 17.februar 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 26/12: «Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til høringsnotat fra Fiskeridirektoratet datert 12. januar 2012 der Direktoratet foreslår å utvide fredningstiden for Borgundfjorden og Heissafjorden ytterligere, ved at en ønsker å utvide fredingstiden også til mai måned. Styret vil innledningsvis påpeke at Møre og Romsdal Fiskarlag en rekke ganger har påpekt at kartleggingen og forskningen på kysttorsk i dette området ikke er tilstrekkelig dokumentert, til at en skal kunne iverksette en såpass omfattende fredning som er innført i dette fjordsystemet. Styret tar til etterretning at våre tidligere synspunkt ikke har ført tilstrekkelig frem. 86

89 Utvidet fredningstid Styret ser at der er argumenter som kan tale for at en setter inn restriksjoner i fjordsystemet i den perioden det foregår gyting, og at der er forhold som gjør det relevant å ha restriksjoner også et stykke ut i mai måned. Gytingen følger i hovedsak månefasene og det er derfor ikke helt korrekt biologisk og følge kalenderen. Styret mener det er tilstrekkelig å frede fjorden i 2 måneder og vil derfor tilrå at en fastsetter perioden med fiskeforbud fra 15. mars 14. mai. Restriksjoner for fritids-/ rekreasjonsfiske og fiske med ikke merkeregistrerte fiskefartøyer Fiskeridirektoratet har bedt høringsinstansene om syn på om forbudet også bør gjelde fiske med stang og håndsnøre. Styret er kjent med at det er en håndfull fritidsfiskere som driver pilkefiske i fredningsområdet for salg gjennom Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag (Surofi). Etter at fredningen ble innført har disse fiskerne fått gode forhold og mulighet forbedret fangstmuligheter. Dette var neppe tilsiktet fra Fiskeridirektoratets da en innførte fredningen og må etter styrets mening settes en begrensning for. Styret foreslår derfor at en innfører et forbud mot omsetning av fisk fra garnforbudssonen. Dette må også gjelde for sjølproduksjon. Styret er kjent med at noen av de mest argeste fritidsfiskerne driver et til dels stor produksjon av saltfisk som senere blir omsatt i 2. hånd eller omsatt på det private markedet. Styret finner det også formålstjenelig å sette restriksjoner på adgangen til å kunne drive organisert næringsvirksomhet, slik som utleie av båter og fiskeutstyr, organisert fisketurisme osv. i det fredede området. Skal fredningen ha legitimitet må en også hindre muligheten for å kunne drive slik virksomhet. Likeledes bør det settes forbud mot å kunne arrangere organiserte fiskekonkurranser. Når det gjelder forslaget mot et normalt rekreasjons- og fritidsfiske mener styret at det må tillates. Styret mener at et slikt forbud for å kunne drive et slikt fiske med håndsnøre eller stang ikke er biologisk begrunnet og har effekt for bestanden i fjorden. Styret stiller også spørsmål om hvem som skal håndheve et slikt forbud i praksis. Bedre bestandsestimering av Borgundfjordtorsken Møre og Romsdal Fiskarlag har flere ganger tidlige påpekt at fredningen av Borgundfjorden er basert på et for tynt biologisk grunnlag. Styret etterlyser mer forskning på denne bestanden, herunder en evaluering om fredningstiltakene som ble innført i 2009 viser en forbedring av bestanden. Som påpekt i vår uttalelse datert 19. februar 2009 stiller Møre og Romsdal Fiskarlag spørsmål om det er tilstrekkelig å ta prøver fra Hessafjorden for å dokumentere bestanden lengre inn i fjordsystemet. Styret fremmer nok en gang vårt forslag om å sette i gang et overvåkningsfiske med et begrenset antall fartøyer i Borgundfjorden, som skissert i vårt brev av 19. februar Ut over dette har ikke Møre og Romsdal Fiskarlag noen ytterligere merknader.» 87

90 Årsmøtet i Ålesund og Suløy Fiskarlag i 2011 KYSTTORSKVERNET I BORGUNDFJORDEN FORSKNINGSFISKE Saken ble behandlet på styremøte 8. juni 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 38/12: «Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar til etterretning at fiskerinæringen sine innspill til høringen ikke ble tatt til følge av Fiskeridirektoratet. Styret finner prosessen med gjennomføringen av forslaget svært kritikkverdig. Med en høringsfrist satt til fredag 24. februar 2012 og ved at Fiskeridirektoratet fastsatte forskriften allerede mandag 27. februar, kan det virke som at høringsprosessen var illusorisk, og at høringsuttalelsene ikke har blitt vektlagt i tilstrekkelig grad. Etter vår mening er ikke dette i henhold til god forvaltningsskikk. Dette kan illustreres med at samtlige organisasjoner som representerer fiskerinæringen, FHL, Norges Kystfiskarlag og Møre og Romsdal Fiskarlag, gikk imot å utvide fredningstiden. Disse organisasjonene har derimot gått inn for å forskyve fredningstiden, men at to måneders fredning er tilstrekkelig. Styret har hele tiden vært opptatt av at tiltak som kan styrke bestanden av kysttorsk må være biologisk forankret og ha legitimitet blant utøverne. I denne saken mener styret at utvidelsen av fredningstiden ikke er tilstrekkelig tuftet på biologiske argumenter samt at næringens interesser ikke er tilstrekkelig tatt hensyn til. Styret viser også til at Fiskeridirektoratet, Region Møre og Romsdal har satt oppsynet for Hessafjorden i hele fredningsperioden, 1. mars 31. mai. Dette finner styret svært merkelig, da oppsynet er ment å være en praktisk organisering av kjørereglene på 88

91 feltet, og har ingen relevans til vern av kysttorsk. Det har tidligere vært enighet om at oppsynet kun skal være satt i de perioder da det er stor aktivitet på feltet og da med det formål å regulere den praktiske avviklingen av fisket og hindre brukskonflikter. Styret finner det også svært kritikkverdig at oppsynet ikke ble annonsert på Fiskeridirektoratets hjemmeside før 2. mai Styret vil tilrå at Fiskeridirektoratet i samarbeid med næringen setter seg ned i lag og finner frem til en omforent verneplan og avvikling for neste års sesong. Styret vil derfor be om et snarlig møte med Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal i sakens anledning.» 7.9 LUKKING AV FISKE ETTER UER I IRMINGERHAVET Deltakelse i fiske etter uer i Irmingerhavet er forbeholdt trålfartøy og gruppen konvensjonelle havfiskefartøyer (J-meld ). Møre og Romsdal Fiskarlag har mottatt henvendelse om at en bør vurdere og reduserer (lukke) deltakelsen av trålere til de fartøyer som har drevet fisket de siste årene. Saken ble behandlet på styremøte 8. juni 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 45/12: «Styret ber Norges Fiskarlag om å sette problemstillingen om lukking av fiske etter uer med trål på Irmingerhavet på dagsorden. Målsetningen bør være å se på om de fartøyene som har deltatt de siste årene skal få eksklusive rettigheter.» 7.10 REGJERINGENS FERSKFISK STRATEGI Saken ble behandlet på styremøte 8. juni 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 50/12: «Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til at Fiskeri- og kystdepartementet den 23. mai 2012 fastsatte detaljene i regjeringens ferskfiskstrategi for å styrke tilgangen på fersk råstoff til fiskeindustrien om høsten. Etter tilbakeføring av ubenyttet tredjelandskvote er avsetningene til bifangst og bonusordninger på totalt tonn. Styret er av den klare oppfatning at ferskfiskstrategien er nok et eksempel på at fiskerinæringen i Nord Norge blir prioritert på bekostning av fiskerne i Sør-Norge. Styret kan ikke akseptere at fiskere fra Sør-Norge blir ekskludert på denne måten. Styret vil i denne sammenheng påpeke at Landsstyret i Norges Fiskarlag har fattet vedtak om at det frigjorte kvantumet av torsk fra 3. lands kvoten til Færøyene skulle tildeles konvensjonelle havfiskefartøyer om det ikke ble noen Færøyavtale for Styret ber Norges Fiskarlag arbeide videre med å få gjennomslag for dette vedtaket. Styret viser til tidligere vedtak der vi mener at alt kvantum skal fordeles på de enkelte fartøy ved årets start. Alternativt må de tildelte kvantum på vel tonn tillates levert i den tilstand som passer det enkelte fiskefartøy.» 89

92 7.11 FRITIDSFISKE ENDRING AV VILKÅRENE FOR OMSETNING AV TORSK FRA FRITIDSFISKE-HØRING Fiskeri- og kystdepartementet foreslår i denne høringssaken at: det blir innført krav om registrering av fartøy for omsetning av torsk frå fritidsfiske det ikkje innførast nokon nedre aldersgrense for omsetning av fritidsfanga torsk, men departementet ønskjer høyringsinstansanes vurdering av dette kvantumsgrensa for torsk til omsetning blir sett til 2000 kg oppheving av forskriftas 3 om fiskeforbod i periodar med fiskestopp Saken ble behandlet på styremøte 21. august 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 58/12: «Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til forslaget av 11. juni 2012 fra Fiskeri- og kystdepartementet der en foreslår endringer i vilkårene for omsetning av torsk for fritidsfiskere. Styret støtter departementets forslag om at det settes krav til at fangsten også skal knyttes mot et spesielt fartøy, og at det derfor settes krav om at fritidsfartøyet må være registrert i Småbåtregisteret hos Redningsselskapet. Etter styrets mening vil dette tiltaket bidra til at en kan redusere eventuelle omgåelser av regelverket, ved at fangsten reelt er fisket og levert med et fiskefartøy. Styret har merket seg at departementet foreslår å heve kvotetaket fra dagens 1000 kg pr. person til 2000 kg pr. person og fartøy. Departementets begrunnelse er i hovedsak økningen i torskekvotene. Styret vil i den anledning påpeke at norske fiskere er underlagt harde reguleringer for å verne kysttorsken. I den anledning virker det noe merkelig at en skal stramme inn på den ene siden, og deretter sleppe opp på den andre. Styret vil derfor tilrå at en fortsatt beholder grensen på 1000 kg. Departementet ber også høringsinstansene om Deres syn på å innføre en nedre aldersgrense for kunne levere fisk for ikke merkeregistrerte fiskefartøyer. Departementet viser i den anledning til at det er registrert barn i alderen 7-8 år, med far som yrkesfisker, som har levert fisk (torsk) nært opp til omsetningsgrensen. Etter styrets mening tyder dette på at leveransen høyst sannsynelig er en omgåelse av regelverket, og må følges opp av kontrollmyndighetene. Styret ser ingen gode argumenter for å innføre en nedre aldersgrense. Departementet foreslår å oppheve 3 som angir et forbud mot å drive fiske for omsetning i den tiden det er fastsatt fiskestopp for ervervsmessig fiske med tilsvarende redskaper. Departementet begrunner opphevelsen av forbudet med at det ikke lenger er samme kvotekoblingen mellom yrkesfiske og fritidsfiske som tidligere, da fritidsfiske kvotebelastes en egen avsetning. Styret støtter departementets forslag om opphevelse av 3, men ønsker å få inn at der ikke er anledning til å kunne fiske torsk for omsetning i de områder som er vernet for yrkesfiske, jf. f. eks. verneområdene i Borgundfjorden og Henningsværstraumen. Ut over dette har ikke styret noen ytterligere kommentarer.» 90

93 Foto: Kjell Ragnar Risbakk 8 FISKET I BERETNINGSPERIODEN 8.1 UTVIKLINGEN I FISKET REGULERING AV FISKET I 2012 Saken ble behandlet på styremøte 21.november 2011 og det ble fattet følgende vedtak i sak 65/11: «Styret går inn for at konvensjonelle havfiskefartøy får bifangst av torsk sør 62ºN avregnet pr. uke. Styret går inn for at en innfører kvotefleksibilitet på fartøynivå for alle fiskeslag der det er faste kvoter. Styret går inn for at faktoren i fisket etter Lodde i Islands sone blir fortløpende justert når fisket starter.» 91

94 Regulering av fisket i 2012 ble også behandlet på styremøte 27.januar 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 6/12: «Torsk nord 62 N Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag mener at torskereguleringene er i for stor grad tilpasset den Nord-Norske industri og flåte. Pigghå Det må innføres mulighet til å ha inntil 50% bifangst av pigghå i fiske etter andre arter, avregnet på ukesbasis. Bifangst av torsk i Nordsjøen Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag går inn for at avregning av bifangst må tilbake til ukesavregning. Fisket ved Island: Styret går inn for at det videreføres med fiske for 2 fartøyer som kan fiske etter bunnfisk i Islands sone. Påmeldingen og trekning må foregå i november året før. Det må videre etableres en rulleringsordning og uttrekningen må følge rettigheten/konsesjonen. Frist for tilbakemelding settes til 15. desember året før.» 8.2 TORSK FORBUD MOT Å FISKE MED RUSE UTØVELSESFORSKRIFTEN 33 B Sak innkommet fra Smøla Fiskarlag og Sør- Smøla Fiskarlag Fiskerne på Smøla viser til dispensasjonsordningen for fiske med torskeruser, og finner denne ordningen som byråkratisk og tungvindt. En foreslår derfor å be om avvikling av dispensasjonsordingen og gjøre deltakelse lovlig for manntallsførte fiskere. (blad-a og blad-b.) Saken ble behandlet på styremøte 21.november 2011 og det ble fattet følgende vedtak i sak 67/11: «Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag støtter ønsket fra fiskerne på Smøla og ber administrasjonen om å ta opp saken med Fiskeridirektoratet for å få et varig fritak for forbudet mot å benytte ruser i fisket etter torsk.» 92

95 8.3 NVG SILD FISKET MED SMÅMASKET TRÅL ETTER NVG SILD INNENFOR 12N.MIL. Sak innkommet fra Smøla Fiskarlag. Samme sak ble behandlet av Arbeidsutvalget i Norges Fiskarlag den 19. januar 2012 der det ble vedtatt at saken skulle utsendes til organisasjonsmessig behandling. Da saken haster for de berørte fartøyene utarbeidet Møre og Romsdal Fiskarlag utarbeidet den 20. januar 2012 et kort saksnotat som ble sendt våre lokallag på høring, med frist for innspill innen den 26. januar Ved fristens utløp er det kommet inn uttalelser fra følgende lokallag: Bø og Sande Fiskarlag, Sør- Smøla Fiskarlag, Ålesund og Sula Fiskarlag, Giske Fiskarlag og Nordmøre Notfiskarlag. Saken ble behandlet på styremøte 27. januar 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 21/12: «Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag er av den oppfatning av at dagens regelverk er tilfredsstillende for kystgruppens utøvelse av fiske etter nvg-sild og at en derfor ikke vil støtte Smøla Fiskarlags forslag om å kunne benytte trål innenfor 12. n.mil. Etter styrets mening er ikke dette vesentlig til hinder for flåten for å kunne ta sine tildelte kvoter, da samtlige av fartøyene kan benytte not innenfor 12 n.mil.» INNSTILLING FRA ARBEIDSGRUPPE SOM HAR BEHANDLET SPØRSMÅL OM REGULERINGSMODELLER I KYSTGRUPPENS FISKE ETTER NVG-SILD - HØRING Arbeidsgruppen kom med slik enstemmig tilrådning; a. Kystgruppen reguleres som en felles reguleringsgruppe med virkning fra og med reguleringsåret Denne konklusjonen innebærer at det er irrelevant å vurdere absolutte lengdeskott ved f.eks. 15 meter, jfr. det som kommenteres i kapittel 2.1. Nærmere om forståelse av mandatet. Arbeidsgruppen har imidlertid som et ledd i denne vurderingen funnet det nødvendig å foreslå en justering knyttet til overregulering relatert til fartøyets hjemmelslengde og faktiske lengde, sammenlignet med regimet som har vært gjeldende i 2011 og Dette framkommer i punkt d) nedenfor. 93

96 b. Gjeldende kvotestige videreføres (løpende korrigert for struktur) c. Det fastsettes en kvoteenhet for alle fartøy uten overregulering (eventuelt 1-3%), og som betraktes som en fast garantert kvote. Denne garanterte kvoteenheten er lik uavhengig av hjemmelslengde og faktisk lengde. d. Det fastsettes en høyere (overregulert) kvoteenhet for fartøy med hjemmelslengde og faktisk lengde under 15 meter. Arbeidsgruppen vil understreke at både Landsstyret og fiskerimyndighetene har et særlig ansvar for at det fastsettes en kvoteenhet som ikke fører til overfiske av gruppekvoten. Arbeidsgruppen har drøftet ulike nivåer for maksimal overregulering fra 20% til 40%, og konkludert med å tilrå at overreguleringen maksimalt kan settes til 40%, men må årlig sees i relasjon til gruppekvoten, og settes på et nivå som ikke gir stor risiko for overfiske. Dersom det skulle oppstå en situasjon med fare for overfiske av gruppekvoten må Fiskeridirektøren ha fullmakt til på kort varsel å stoppe fiske på den overregulerte kvoteenheten, og da går alle fartøyene ned på den garanterte enheten. e. Mulighetene som ligger i kvotefleksibilitetsordningen må vurderes benyttet for å avstemme eventuelle avvik mellom fastsatt gruppekvote og gruppens årsfangst. f. En utvikling i retning av økt kvoteutnyttelse, og eventuelt innføring av strukturkvoteordning for fartøy under 11 meter må føre til en gradvis fasing mot lik overregulering for hele kystgruppen. g. I spørsmålet rundt kvotefleksibilitet over årsskifter legger Arbeidsgruppen til grunn at fartøy over 15 meter fortsatt både skal kunne forskuttere og overføre (innenfor 10% av fartøykvote) kvote på fartøynivå, mens det for fartøy under 15 meter vil være vanskelig å kunne overføre restkvote på fartøynivå så lenge det opereres med en overregulert kvoteenhet. Fartøy under 15 meter må imidlertid fortsatt kunne forskuttere kvote (10% av garantert kvote). Det kom inn høringssvar fra Smøla Fiskarlag, Sør- Smøla Fiskarlag og Giske Fiskarlag. I tillegg kom noen muntlige innspill fra lag/medlemmer. Saken ble behandlet på styremøte 21. august 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 56/12: «Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag konstaterer at det er få av lokallagene som har behandlet og inngitt uttalelse i saken innen høringsfristen. Styret beklager dette og medfører at det er vanskelig for Møre og Romsdal Fiskarlag å gi en uttalelse som er godt forankret i medlemsmassen. De innkommende kommentarer viser at der er delte 94

97 meninger i Møre og Romsdal Fiskarlag om hvordan en skal finne en hensiktsmessig regulering av kystgruppens fiske etter norsk vårgytende sild. Styret har også merket seg at innad i arbeidsgruppen var der prinsipalt delte meninger. Styret vil berømme arbeidsgruppens medlemmer for å vise evne til å kunne kompromisse på sine prinsipale standpunkt, og avgi en enstemmig innstilling. Til tross for at det er delte meninger blant Møre og Romsdal Fiskarlags medlemmer vil styret etter en helhetsvurdering støtte arbeidsgruppen forslag.» 8.4 LODDE SISTE UTSEILINGSDATO Møre og Romsdal Fiskarlag fikk henvendelse fra Norges Fiskarlag i e-post den 13/ med spørsmålet om siste utseilingsdato for kystgruppas fiske etter lodde i Barentshavet. På bakgrunn av innkomne svar fra Sunnmøre og Romsdal Notfiskarlag og Nordmøre Notfiskarlag, gikk Møre og Romsdal inn for å sette siste utseilingsdato til 5. mars. Fiskeridirektoratet fastsatte 24/2 at fartøy i kystgruppen må innen mandag 5. mars 2012 kl sende melding om utseiling til Norges Sildesalgslag. FORSLAG OM Å INNFØRE UNNTAKSHJEMMEL FOR SLUMPFISKORDNINGEN I FISKE ETTER LODDE VED ISLAND Fiskeri og kystdepartementet sendte på høring et forslag om at Fiskeridirektoratet i noen situasjoner skal kunne ha mulighet til å kunne suspendere slumpfiskordningen for å kunne gjennomføre en hensiktsmessig refordeling i dette fisket. I styremøte 21. august 2012 fattet styret følgende vedtak i sak 67/12: «Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag har innen innvendinger mot forslaget fra Fiskeri- og kyst departementet om at forskriften om strukturkvoteordninger for havfiskeflåten 15 gir Fiskeridirektoratet en klar hjemmel til å suspendere slumpfiskordningen i fiske etter lodde ved Island.» 8.5 MAKRELL I Styremøtet 21. november 2011 hadde Styret følgende bemerkning til Sak 56/11 Godkjenning av protokoller: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag godkjenner protokollene fra møtene den 30. september 2011, 31. oktober 2011 og 2. november Styret påpeker at styrets 95

98 forslag til vedtak i Årsmøtesak 5 angående punktene om makrell ikke er helt i tråd med styrets meninger. 8.6 HUMMER BESTANDSØKNINGSPROSJEKT FOR HUMMER Bakgrunn: Sandefisk Marine AS ber i brev av om innspel til et bestandsøkningsprosjekt for hummer, som går ut på å sette ut hummer på et eller flere steder, la den vokse opp og deretter gjøre den tilgjengelig for fiske for alle som et supplement til villhummarstamma. Det er snakk om utsett av yngel årlig i 5 år, og lokalitetene som Sandefisk Marine AS finner mest aktuelle er i kommunane Ulstein, Herøy, Sande og Vanylven. Saka har vore ute på høring til lokallaga i dei aktuelle kommunene og administrasjonen mottok kun merknader fra Bø og Sande Fiskarlag, som var positive til tiltaket slik det ble framlagt fra søker. Saken ble behandlet på styremøte 27. januar 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 14/12: «Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag er positive til Bestandsaukeprosjektet for hummer i regi av Norsk Hummer AS som framstilt i brev av fra Sandefisk Marine AS. Under forutsetning av at områda der hummeryngel settes ut ikkje vært båndlagde, og dermed til hinder for fiskernes utøvelse av krabbe- og hummer- og anna fiskerivirksomheit, så kan styret tilrå i tråd med forslag fra Bø og Sande Fiskarlag, at et passende område for utsetting av hummeryngel kan være nordsida av Remøya og Leinøya avgrensa opp mot Langeneset på Runde, som innteikna i vedlagte kart.» 96

99 Etter denne høringssaken mottok administrasjonen i Møre og Romsdal Fiskarlag en rekke telefonsamtaler og e-poster fra Norsk Hummer AS som uttrykte at de ønsket at vi organiserte møter med fiskere for å få de med i et samvirkeprosjekt for Hummer. Administrasjonen ble skeptisk og foretok en del undersøkinger mot øvrige fylkeslag, og det viste seg at det i Fiskarlaget Sør var stor motstand mot tilsvarende bestandsaukeprosjekt med bakgrunn i de erfaringer de hadde med samme selskap. Administrasjonen valgte å ikke følge ønsket fra Norsk Hummer AS om å gå i dialog med fiskere for å få de med på prosjektet, og ba samtidig Norges Fiskarlag om å undersøke nærmere de ulike forholdene rundt slike bestandsaukeprosjekt for å kunne ha en felles strategi på hvordan Fiskarlaget skal håndtere slike henvendelser. Landsstyret i Norges Fiskarlag behandlet saken i Landsstyremøte 17.september 2012 Utdrag fra Sakspapirene: HAVBEITE PROSJEKTER RUNDT UTSETTING AV HUMMER Bakgrunn og lovgrunnlag Havbeiteforskriften definerer havbeite som "akvakultur av krepsdyr, bløtdyr og pigghuder i form av bunnkultur uten at dyret blir holdt i fangenskap". Formålet med havbeite er med andre ord å sette ut yngel i sjøen, for at de skal vokse og gjenfanges. I Norge omfatter havbeite i praksis artene hummer og stort kamskjell. Den som får konsesjon for havbeite får eksklusiv gjenfangstrett for den aktuelle arten (både vill og utsatt) innenfor konsesjonsområdet. De som allerede driver hummerfiske innenfor en aktuell havbeitelokalitet mister i utgangspunktet sine rettigheter til framtidig fangst. Havbeiteloven ble vedtatt den 21. desember 2000, på tross av stor motstand blant fiskere, fritidsfiskere og andre. Denne loven fikk kort levetid. Den 1. januar 2006 ble havbeiteloven erstattet av ny Lov om akvakultur. I juridisk forstand er havbeite nå en form for akvakultur. Dette medfører at rettighetene til eksklusiv (gjen-)fangst kan overføres/omsettes videre til andre enkeltpersoner, aksjeselskap og foretak. Havbeitehummer trenger heller ikke omsettes gjennom salgslag. Den 28. august 2003 forelå Forskrift om tildeling og drift ved havbeitevirksomhet. Det er i første rekke denne forskriften som legger rammene for tildeling av konsesjoner og lokaliteter. Det er nå fylkeskommunen som er gitt kompetanse til å tildele slike tillatelser ( 4). Det er derimot Fiskeri- og kystdepartementet avgjør om/når det skal utlyses nye konsesjonsrunder ( 5). I havbeiteforskriftenes 7 er det spesifisert hvilke «ufravikelige vilkår» som gjelder ved behandling av søknader om havbeite. Tiltaket skal være miljømessig forsvarlig, det skal 97

100 avveies mot annen bruk og det skal ha godkjenning etter matloven, forurensingsloven, havneloven og lov om vassdrag og grunnvann. Havbeite skal heller ikke være i strid med arealplaner etter plan- og bygningsloven, naturmangfoldloven eller lov om kulturminner. Konsesjon for havbeite skal kun gis til utsett av havbeitedyr som er «stedegne». Problemstillinger knyttet til havbeite ble også diskutert i Fiskeri- og kystdepartementets prosjekt «Kartlegging av arealbrukskonflikter i kystsonen», som ble ferdigstilt i Her ble det bl.a. foreslått at konflikter mellom havbeite og tradisjonelt fiske og fritidsfiske kunne reduseres ved at det kun ble gitt gjenfangsttillatelse på utsatte organismer, som måtte være merket. Etter havbeiteforskriftens 27 kan fylkeskommunen (tidl. Fiskeridirektoratet) fastsette krav om slik merking. Det har imidlertid hittil ikke blitt stilt slike krav. Fiskeridirektoratet har nylig hatt et forslag på høring om obligatorisk merking av villfanget hummer, som skal omsettes. Dette fordi «slik merking kan være et egnet virkemiddel til å bidra til at salg av hummer skjer i samsvar med regelverket». Fiskeridirektoratet foreslo at oppdrettshummer (havbeitehummer) og hummer som importeres fra utlandet ikke skulle være omfattet av merkeordningen. Norges Fiskarlag sluttet seg til forslaget om innføring av en slik merkeordning. Dette under forutsetning av at ordningen måtte gjelde all levende hummer som skal omsettes, inkludert hummer fra oppdrett/havbeite og import. Det gjenstår å se om Fiskeridirektoratet velger å følge opp dette innspillet fra Norges Fiskarlag. Erfaringer fra havbeite med hummer For å avklare muligheten for næringsmessig utvikling av havbeite i Norge, iverksatte regjeringen det såkalte «PUSH-programmet». Dette var et FoU-program med en kostnadsramme på 300 mill. kr, som ble gjennomført i perioden Resultatene viste at det ville bli krevende å etablere havbeite som lønnsom næring i Norge. Etter at havbeiteforskriften trådte i kraft, har det allikevel vært gjennomført tre utlysningsrunder (2004, 2007 og 2008). Konfliktene i forhold til fiskere, fritidsfiske og allemannsrett viste seg å bli betydelige. Dette bl.a. fordi det ble tildelt flere svært store konsesjonsarealer (langt ut over 500 daa, som skissert i forarbeidene til havbeiteloven). Det ble også tildelt konsesjoner i områder hvor det var et aktivt hummerfiske fra før. Samtidig førte konsesjonsvilkårene til at også tradisjonelt fiske etter andre arter enn hummer ble umuliggjort. I Bremanger i Sogn og Fjordane ble det f.eks. omsøkt et havbeiteareal på ca daa i et svært konfliktfylt område (konsesjonen som til slutt ble gitt var på daa). På den andre siden fantes det også eksempler på havbeiteprosjekt med forholdsvis få konflikter, f.eks. i Lindesnes kommune i Vest-Agder. Her ble det søkt om et mer realistisk konsesjonsareal, samtidig som det ble understreket at en «ikke ønsket å ekskludere lokale fiskere med historisk rett som vil drive hummerfiske i området». Det viste seg at mange av søknadene om havbeite i praksis bygde på lite realistiske forutsetninger. Det var også svært krevende for kystkommuner, fiskeriforvaltning og det 98

101 offentlige virkemiddelapparatet å vurdere søknadene på en god nok måte. De fleste havbeitekonsesjonene for hummer, som ble gitt i de tre konsesjonsrundene, er nå inndratt. Dette fordi vilkårene ikke lå til grunn for lønnsom drift, selv ikke med betydelig offentlig støtte. I følge Fiskeridirektoratets havbruksregister er det per i dag fem havbeitelokaliteter/konsesjoner for hummer, som fortsatt er i drift. Disse er: Ydstesteinen i Farsund kommune i Vest-Agder, areal 1635 daa, konsesjonsinnehaver Aegir Havbruk AS Saltskjer i Hjelmeland kommune i Rogaland, areal 67 daa, konsesjonsinnehaver Henrik Rosså Klovholmane i Sande kommune i Møre og Romsdal, areal 5627 daa, konsesjonsinnehaver Sandefisk Marine AS Eidneset i Tysfjord kommune i Nordland, areal 424 daa, konsesjonsinnehaver Tysfjord Hummer AS (lokaliteten ligger innenfor et kandidatområde til marin verneplan) Kjerrskjer i Tysfjord kommune i Nordland, areal 500 daa, konsesjonsinnehaver Tysfjord Hummer AS (lokaliteten ligger innenfor et kandidatområde til marin verneplan) De overnevnte tillatelsene gitt i perioden , og alle har (i utgangspunktet) 10 års varighet. Bestandsøkningsprosjekt / samvirkeforetak Norges Fiskarlag er gjort kjent med at det nå er på trappene en rekke såkalte bestandsøkningsprosjekt / samvirkeforetak for hummer (prosjektene omtales også som ressursforbedringstiltak og/eller kystsamfunnsprosjekt). Selv om det er aktuelt å organisere disse prosjektene i samsvar med Lov om samvirkeforetak, legger alle disse prosjektene opp til eksklusiv fangstrett av hummer (både vill og utsatt) innenfor aktuelle havbeiteområder. Det legges opp til at slik fangstrett kan oppnås gjennom kjøp av andeler i selskapetene, evt. gjennom å betale en avgift. Disse bestandsøkningsprosjektene / samvirkeforetakene er derfor, både i faktisk og juridisk forstand, å regne som ordinær havbeitevirksomhet. Så langt Norges Fiskarlag er gjort kjent med, har bl.a. Flekkerøy Hummer AS, Sandefisk Marine AS og ikke minst Norsk Hummer AS tatt initiativ til slike bestandsøkningsprosjekt. Norsk Hummer AS oppgir at selskapet nå jobber med en rekke prosjekt langs Skagerrakkysten, Rogaland, Møre og Romsdal og i Tysfjord i Nordland. Både enkeltfiskere og lokale Fiskarlag søkes som partnere. Klekkeriet til Norsk Hummer AS på Tjeldbergodden i Møre og Romsdal har konsesjon for produksjon av inntil 5,6 mill. hummeryngel per år. Selv om det sannsynligvis vil gå flere år før selskapet vil kunne nå konsesjonsgrensen, og selv om deler av produksjonen vil kunne 99

102 gå til landbasert oppdrett, vil det være en forutsetning at det meste av hummeryngelen settes tilbake i sjøen. En typisk konsesjon for storskala havbeite krever normalt utsett av hummeryngel per år, og et areal på anslagsvis daa. Klekkeriet til Norsk Hummer AS vil ha kapasitet til å produsere yngel til mange titalls slike store havbeiteområder langs norskekysten. Det er fortsatt få av de planlagte bestandsøkningsprosjektene / samvirkeforetakene som innehar konsesjon for havbeite. I følge havbeiteforskriften ( 5) må Fiskeri- og kystdepartementet avgjøre at det skal utlyses nye konsesjoner, før fylkeskommunene kan innvilge aktuelle søknader. Så vidt Norges Fiskarlag kjenner til, jobbes det nå aktivt for at Fiskeri- og kystdepartementet skal gjennomføre en ny runde med utlysning av havbeitekonsesjoner. Norges Fiskarlag registrerer at både fylkeslag og lokallag har uttrykt betydelig skepsis til konseptet med bestandsøkningsprosjekt / samvirkeforetak for hummer. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag behandlet en henvendelse fra Sandefisk Marine AS om et bestandsøkningsprosjekt for hummer i januar 2012, og gjorde vedtak om at de var positive til prosjektet under forutsetning av at: «områda der hummeryngel settes ut ikkje vert båndlagde, og dermed til hinder for fiskernes utøvelse av krabbe- og hummer- og anna fiskerivirksomheit». Fiskerlaget Sør har behandlet bestandsøkningsprosjekter for hummer på to styremøter, senest i januar Styret i Fiskerlaget Sør har på prinsipielt grunnlag vedtatt at: «Fiskerlaget Sør skal ikke involveres i disse prosjektene, siden dette er en privatisering av sjø og havbunn som fiskerne ikke er tjent med». Så langt Norges Fiskarlag er gjort kjent med, så har ennå ingen fylkesfiskarlag eller lokale fiskarlag inngått partnerskap i disse havbeiteprosjektene. Fangst av rognhummer og utsett av kunstig klekket yngel For å bidra til bedre rekruttering til de naturlige hummerbestandene, ble rognhummer fredet fra 15. september Havbeiteforskriftens 7 stiller derimot krav om at konsesjon bare gis til utsett av «havbeitedyr som er stedegne». Havbeite med hummer vil derfor betinge en viss fangst av stamdyr. Fiskeridirektoratet sendte derfor et forslag om åpning for adgang til fangst av rognhummer på høring i Norges Fiskarlag uttalte seg til saken den 30. april I Fiskarlagets brev til Fiskeridirektoratet står det bl.a.: «et uttak av rognhummer må ut fra dette bidra til en svekkelse av hummerbestanden i området, noe som krever lenger gjenoppbyggingsperiode for å nå de mål man har satt for forvaltningen». På den bakgrunn, og på grunn av at havbeite vil privatisere havbunn og naturlige hummerbestander, gikk Norges Fiskarlag sterkt imot forslaget om adgang til fangst av rognhummer. På tross av henstillingen fra Norges Fiskarlag og mange andre, ble det allikevel gitt anledning til uttak av rognhummer til havbeiteformål gjennom forskrift om utøvelse av fiske i sjøen 34 c (dispensasjon fra fredningsbestemmelser). Ved fangst av rognhummer stilles det imidlertid flere krav, bl.a. at den som får slik tillatelse skal forpliktes til å sette ut 100

103 hummerunger for å kompensere for tapt naturlig reproduksjon som følge av uttaket. Hva slik kompensasjon i praksis bør medføre er omdiskutert. I følge Havforskningsinstituttet er det fortsatt manglende kunnskap om sammenhengen mellom utsettingstetthet og bæreevne. Det er også begrenset kunnskap om hummerens atferd og overlevelse i sine naturlige omgivelser fra den er yngel til den når minstemålet på 25 cm. Etter vår oppfatning er det god grunn til å tro at utsatt kunstig klekket hummeryngel vil ha svært mye dårligere evne til å overleve i naturen, enn hummer av tilsvarende størrelse som har fått utvikle seg naturlig i vill tilstand. I Kvitsøy-prosjektet ble det satt ut ca merkede hummeryngel over en 5-års periode. Gjenfangsten her var på 6 8 %. Overlevelsen til hummeryngel vil i stor grad avhenge av mulighetene for skjul og fødetilgang. De geologiske og oseanografiske forholdene i Kvitsøy-området gir tilnærmet ideelle forhold for dette. Det er derfor grunn til å tro at overlevelsen av utsatt kunstig klekket hummeryngel vil være langt dårligere de fleste andre steder, enn utenfor Kvitsøy. Dersom det skal tillates uttak av rognhummer, under forutsetning at det skal settes ut kunstig klekket hummeryngel som kompensasjon for tapt naturlig rekruttering, er det helt avgjørende at slik utsetting har forventet effekt. Før en starter opp evt. bestandsøkningsprosjekt for hummer i større skala må en først dokumentere overlevelse hos utsatt hummeryngel. I tillegg må en forsikre seg om at disse prosjektene ikke gir økt risiko for spredning av sykdommer og parasitter til ville hummerbestander. Norges Fiskarlag er i så måte særlig betenkt over at det nå legges opp til å ta inn stamdyr/rognhummer fra hele landet til et og samme anlegg/klekkeri, der yngelen deretter planlegges satt ut på lokaliteter langs hele kysten. Utvikling i naturlige hummerbestander Norges Fiskarlag er i utgangspunktet svært positivt innstilt til tiltak som kan øke bestandene av vill hummer. Etter Norges Fiskarlags oppfatning må dette fortsatt skje gjennom redskapstekniske bestemmelser og fangstreguleringer, ikke minst gjennom vern av rognhummer. Økning og reetablering av hummerbestandene vil da skje på naturlig vis, uten risiko for sykdomsspredning, blanding av bestander og privatisering av sjøbunn og fangstrettigheter. Etter Norges Fiskarlags oppfatning bør en i fellesskap også vurdere nye tiltak for redusert «spøkelsesfiske» med tapt fiskeredskap. Et aktuelt tiltak kan være å utrede om alle teiner bør ha innsydd et stykke med tråd som går i oppløsning etter en tid, slik at skalldyr og fisk kan gå ut av teinen igjen (jfr. forslag i «Handlingsplan for kystfiske i Sør-Norge», vedtatt av landsstyret i Norges Fiskarlag den 31. mai 2011). Dersom en evt. skal gjennomføre bestandsøkningsprosjekter, som omfatter fangst av rognhummer og utsett av kunstig klekket hummeryngel, må det etter Norges Fiskarlags oppfatning først skje etter en grundig utprøving og risikovurdering. Evt. bestandsøkningsprosjekt må heller ikke ha et kommersielt formål, men gjennomføres av fiskeriforvaltningen i samarbeid med Havforskningsinstituttet. 101

104 Før øvrig bør det nevnes at det i 2006 ble etablert 4 bevaringsområder for hummer, bl.a. på initiativ fra Fiskerlaget Sør. Norges Fiskarlag er grunnleggende positiv til slike tiltak, dersom de innføres i dialog med fiskerne. De foreløpige erfaringene viser en forholdsvis rask fangstøkning innenfor bevaringsområdene. En registrerer også en betydelig økning i hummerfangstene i mange andre områder. Det er derfor grunn til å tro at utviklingen i de naturlige hummerbestandene nå går i rett retning. Etter Norges Fiskarlags oppfatning er det på dette tidspunkt derfor heller ikke behov for å etablere bestandsøkningsprosjekter for hummer basert på fangst av rognhummer og utsett av kunstig klekket yngel. LANDSSTYRET I NORGES FISKARLAG FATTET FØLGENDE VEDTAK I SAKEN: «1) Norges Fiskarlag er i utgangspunktet svært positivt innstilt til tiltak som kan øke bestandene av vill hummer. Dette må skje gjennom redskapstekniske bestemmelser og fangstreguleringer, ikke minst gjennom vern av rognhummer. Økning av hummerbestandene vil da skje på naturlig vis, uten risiko for sykdomsspredning, blanding av bestander eller privatisering av sjøbunn og fangstrettigheter. 2) Etter Norges Fiskarlags oppfatning er det per i dag ikke reelt behov for noen ny runde med havbeitekonsesjoner. Dersom Fiskeri- og kystdepartementet allikevel vurderer evt. utlysning av nye havbeitekonsesjoner, anmoder Norges Fiskarlag om at: a) Det må gjennomføres et tillitvekkende FoU- arbeid for å vurdere hvilken effekt økt fangst av rognhummer, samt utsett av kunstig klekket yngel, vil ha på bestander av vill hummer. En må også dokumentere overlevelse og vekst hos kunstig klekket hummeryngel (som settes ut i evt. bestandsøkningsprosjekter) relatert til vekst og overlevelse hos vill hummer av tilsvarende størrelse, som har fått utvikle seg i sine naturlige leveområder. b) Evt. utsett av ny havbeitehummer må ikke medføre fare for spredning av sykdommer eller parasitter til ville bestander. Norges Fiskarlag er i så måte særlig betenkt over at det legges opp til å ta inn stamdyr/rognhummer fra hele landet til et og samme anlegg/klekkeri, der yngelen deretter planlegges satt ut på ulike lokaliteter langs kysten. Dersom et kan være aktuelt å gi tillatelse til slik virksomhet må Fiskeri- og kystdepartementet først innhente en nærmere risikovurdering fra Havforskningsinstituttet, Mattilsynet og Veterinærinstituttet. c) Innehaver av evt. nye konsesjoner for havbeite må kun gis tillatelse til fangst av hummer de selv har satt ut. Det må derfor ikke gis anledning til fangst av hummer i havbeiteområder før utsatt hummer har nådd minstemål (25 cm). d) Evt. nye konsesjoner for ny havbeite må ikke tildeles i områder der det i dag drives et hummerfiske av betydning. Nye konsesjoner må heller ikke være til hinder for utøvelse av annen tradisjonell fiskerivirksomhet, inkludert låssetting. e) Evt. nye konsesjoner for havbeite må fortsatt gis en begrenset varighet på maksimum 10 år. 102

105 f) Evt. nye områder for havbeite må ha en langt mer begrenset størrelse enn det en har sett i tidligere konsesjonsrunder (jfr. forarbeidene til havbeiteloven, der det ble antydet at en normal havbeitekonsesjon ville omfatte et areal på anslagsvis 500 daa). g) Norges Fiskarlag er positiv til forslaget om innføring av en ordning med obligatorisk merking av all villfanget hummer som skal omsettes. Dette under forutsetning av at merkeordningen også må gjelde omsetning av levende hummer fra oppdrett/havbeite. Dersom en ikke gjennomfører slik likeverdig merkeordning, vil det vanskeliggjøre effektiv kontroll med uttak og omsetning av hummer generelt. 3) Norges Fiskarlag konstaterer at de såkalte bestandsøkningsprosjektene / samvirkeforetakene for hummer i realiteten er det samme som ordinær havbeitevirksomhet. Etter Norges Fiskarlags oppfatning er det på dette tidspunkt ikke behov for å etablere slike prosjekt, som er basert på fangst av rognhummer, utsett av kunstig klekket yngel og eksklusiv (gjen-)fangstrett. Dersom det skal startes opp prosjekt som kan øke bestandene av vill hummer, må det evt. gjennomføres av fiskeriforvaltningen i samarbeid med Havforskningsinstituttet. 4) Norges Fiskarlag registrerer at flere lokal- og fylkeslag er skeptiske til konseptet med bestandsøkningsprosjekt / samvirkeforetak for hummer. Norges Fiskarlag deler disse bekymringene. Norges Fiskarlag frarår derfor inntil videre alle fylkeslag, lokallag, enkeltmedlemmer og andre fiskere om å delta i slike prosjekt. 5) Norges Fiskarlag anmoder Fiskeri- og kystdepartementet om en nærmere dialog om punktene ovenfor.» FORSLAG OM KRAV TIL MERKINIG AV HUMMER SOM SKAL OMSETTES- HØRINGSSAK Møre og Romsdal Fiskarlag mottok medio juli 2012 et høringsnotat der det foreslås at det innføres krav til merking av all hummer som skal omsettes. Regelverket tenkes innført allerede før årets sesong starter 1.oktober. Det er Fiskeri- og kystdepartementet som har bedt Fiskeridirektoratet om å sende på høring forslag om enkelte justeringer og nye reguleringstiltak som kan bidra til styrking av hummerbestanden. Et av tiltakene er merking av hummer. Det er kjøperne i første hånd som vil få ansvaret for å merke hummeren, dvs. at når en hummerfisker leverer hummer til en godkjent kjøper, så er det kjøperen som har plikt å merke hummeren før videre salg. Men hvis en hummerfisker med kaisalgsløyve selger hummer ved kai så er det fiskeren som er pliktig til å merke hummeren. En konsekvens av å innføre en ordning med merkeplikt vil være at det blir forbudt å 103

106 kjøpe og selge villfanget hummer uten merke. Omsetning av hummer uten merke vil være straffbart, og vil kunne møtes med tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. For at det skal være mulig å få på plass en ordning med merking av hummer før årets sesong starter 1. oktober, ble forslaget sendt på høring med en forkortet høringsfrist. De øvrige tiltakene som departementet tar opp i sin bestilling gjelder forslag som i stor grad gjelder regulering av fiske i hummerens fredningstid, slik som dybdebegrensninger for krabbeteiner, generelle redskapsforbud på grunt vann og fluktåpninger i teiner. Nye regler på disse punktene vil ikke ha effekt før i 2013, og Fiskeridirektoratet finner det hensiktsmessig å gjennomføre en egen høring med lengre høringsfrist om slike tiltak etter sommeren. Oppsummering av forslag til forskrift, Fiskeridirektoratets foreslår følgende ordning: -Det blir forbud mot å omsette villfanget hummer uten at den er påført merke -Merkeplikten påligger kjøper i første hånd, eller fisker (selger) når hummer selges direkte til forbruker etter dispensasjon fra salgslaget -Merket skal ha et unikt nummer som knyttes til den aktuelle sluttseddel -Salgslagene tilbyr kjøperne det nødvendige antall merker. -Det tas sikte på iverksettelse 1. oktober Saken ble behandlet på styremøte 21. august 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 57/12: «Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til høringssak fra Fiskeridirektoratet av 05.juli 2012 der Fiskeridirektoratet foreslår enkelte justeringer og nye reguleringstiltak som kan bidra til styrking av hummerbestanden. Et av tiltakene er krav om merking av hummer som skal omsettes gjennom salgslagene Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag mener at en merkeordning for villfanget hummer som skal omsettes kan være et egnet virkemiddel til å bidra til at mer av omsetningen av hummer skjer på lovlig vis. Styret kan derfor etter en helhetsvurdering støtter forslag om merking av all hummer som skal omsettes etter de retningslinjene som er angitt i høringsnotatet. Styret mener prinsipielt at reguleringstiltak ikke skal innføres midt i et reguleringsår. Styret er videre skeptisk til at tiltaket kan implementeres alt i fra 1. oktober 2012 da det er liten tid fra høringsfristens utløp til 1. oktober. Styret foreslår derfor at dette tiltaket ikke innføres før for fangstsesongen 2013.» 104

107 9 MILJØ 9.1 TANKLAGRING AV HELSE- OG MILJØFARLIGE KJEMIKALIER OG FARLIG AVFALL FORSLAG TIL FORSKRIFT OM TANKLAGRING AV HELSE- OG MILJØFARLIGE KJEMIKALIER OG FARLIG AVFALL HØRING Saken ble behandlet på styremøte 27. januar 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 24/12: «Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag gir sin tilslutning til uttalelse fra Arbeidsutvalget i Nordland Fylkes Fiskarlag datert 4. januar 2012.» 10 SAMEKSISTENS - KONKURRERENDE BRUK ARBEIDET MED SAMEKSISTENS Møre og Romsdal Fiskarlag har hele tiden uttalt at en må få til en sameksistens mellom petroleumsindustrien og fiskerinæringen, og vi har tro på at dette skal la seg gjennomføre. En slik sameksistens fordrer at begge sider spiller med reine kort. For å få til en god sameksistens må næringene og forvaltningen ha respekt for hverandres interesser og behov. Alle sensitive områder må bli underlagt en god saksbehandling og reell høringsprosess. Møre og Romsdal Fiskarlag oppfatter dagens olje- og fiskeripolitikk slik at fiskerinæringens interesser kun blir ivaretatt i meldinger og festtaler. Når det kommer til utøvende politikk blir fiskeriene ofret for oljeindustriens ønsker og krav TFO- OMRÅDET OG FORSLAG TIL UTVIDELSE Saken ble behandlet på styremøte 21. november 2011 og det ble fattet følgende vedtak i sak 66/11: «Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag har ingen spesielle innvendinger mot foreslåtte utvidelse av TFO- området, ut over tidligere generelle kommentarer til TFO ordningen.» 105

108 10.2 SEISMISKE UNDERSØKELSER SEISMISKE UNDERSØKELSER NORDRE DEL AV NORDSJØEN UNDER MAKRELLFISKE -SPØRSMÅL OM AKSJONER I REGI AV NORGES FISKARLAG Møre og Romsdal Fiskarlag mottok brev fra Norges Fiskarlag den 11. juli 2012 om våre synspunkter på om Norges Fiskarlag skal ta ansvar for organiserte aksjoner for å stanse seismikkfartøyene. I samråd med styreleder ble følgende administrativ uttalelse gitt den 13. juli Møre og Romsdal Fiskarlag vil innledningsvis påpeke at organisasjonens dialoglinje vedrørende sameksistens mellom petroleums- og fiskerinæringen i praksis, ikke viser seg å føre frem. Etter vårt syn så taper fiskerinæringen hver eneste gang saken spisser seg til. Olje og energidepartementet sin avgjørelse om å tilsidesette klare fiskerifaglige tilrådning, er nok et eksempel på at dialoglinjen ikke er tilstrekkelig. I den sammenheng må Norges Fiskarlag foreta en grundig vurdering om en skal velge nye strategier for å få gjennomslag for organisasjonens synspunkter. Møre og Romsdal Fiskarlag er skeptisk til att Norges Fiskarlag skal foreta organiserte aksjoner som har karakter av sivil ulydighet som blokkering av havner etc. Når det er påpekt så er Møre og Romsdal Fiskarlag åpen for at en må kunne foreta aksjoner i form av politiske markeringer osv. Møre og Romsdal Fiskarlag er videre åpen for at Norges Fiskarlag må kunne aksjonere i form av å koordiner makrellflåten til å være til stede på feltene for å opprettholde en kontinuerlig fiskeriaktivitet på feltene. En vil med en slik aksjon få prøvd i praksis hva som ligger i OD sine merknader om å måtte avbryte undersøkelsen om der skulle oppstå konflikt med pågående fiskeri. Saken ble også behandlet på styremøte 21. august 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 54/12: «Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar orienteringen fra daglig leder i saken til orientering. Videre tilslutter styret seg den administrative uttalelsen datert 13. juli 2012.» MELD FRA OM ALLE SEISMIKKHENDELSER! Vi ber våre medlemmer om å melde alle seismikkhendelser til Kystvakta. En samarbeidsavtale mellom Fiskeridirektoratet, Kystvakta og Oljedirektoratet skal sikre at både fiskerikyndig og fiskere skal kunne få døgnkontinuerlig bistand fra myndighetene. Avtalen skal bidra til at det både ved hendelser og ved andre behov i forbindelse med seismiske undersøkelser skal gis bistand og kunne rapporteres til Kystvakta. 106

109 Det har i flere år vært hevdet fra fiskernes side at det er større konflikter mellom fiskeri og seismikk enn det som framkommer i media. I media kommer bare de «virkelige» konfliktene, mens alle de episodene hvor et fartøy må avbryte sitt fiske midlertidig som følge av at seismikk blir innsamlet, ikke registreres samlet. Dette skal avtalen bidra til å forbedre, men vi er da avhengig av at fiskerne følger dette opp ved å melde fra om disse hendelsene. Det er viktig at flest mulig benytter denne ordningen aktivt. Det det bes om informasjon om, er om hva som har skjedd og hvor, inkludert hvem som melder. Meld direkte til kystvakten ved å klikke deg inn i det elektroniske meldeskjemaet. Husk at alle punkt må fylles ut. Du kan også ta utskrift av skjemaet på papir eller lagre det til din PC og så fylle ut og selv sende inn via epost eller via telefon. Melding kan også ringes eller sendes til Kystvaktsentralen:Tel: / Varslingsskjema laster du ned fra Norges Fiskarlags heimeside TARETRÅLING RYDDIG MED SPORING FOR TARETRÅL- UTDRAG FRA HØRINGSSVAR FRA NORGES FISKARLAG: Norges Fiskarlag forventer at de foreslåtte reglene om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for fartøy som høster tare innføres umiddelbart. Dette kommer frem i et høringssvar som er sendt Fiskeridirektoratet. Forslaget i høringen er at taretrålere skal underlegges samme posisjonsrapportering som fiskefartøy. Dette er positivt, siden også taretrålingen er en høstingsform basert på fornybare ressurser som foregår i områder med annen aktivitet, som fiskeri. Forslaget vil også forbedre mulighetene for kontrollinstansene å dokumentere hvordan taretråling har foregått, påpekes det i høringssvaret. Norges Fiskarlag har gjentatte ganger foreslått at det ble innført en slik ordning for taretrålerne, og har ingen kommentarer til selve forslaget om innføring av slik posisjonsrapportering. 107

110 11 SOSIALE SAKER 11.1 SAMMENSLÅING AV HJELPEKASSENE I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAGS DISTRIKT Årsmøtet til Møre og Romsdal Fiskarlag i 2011 ba styret om å starte ein prosess for at Nordmørsfiskernes Hjelpekasse og Romsdalsfiskernes Undsætningskasse blir å slås sammen og omfatte alle lagets medlemmer i Møre og Romsdal Fiskarlag Styret fulgte opp saken i styremøte 21.november 2011, Sak 61/11: Nordmørsfiskernes Hjelpekasse er en avdelingskasse av Norges Råfisklags Hjelpekasse og kan gi bidrag til personer som er bosatt i Norges Råfisklags distrikt. For Møre og Romsdal Fiskarlags vedkommende på Nordmøre. Romsdalsfiskernes Undsætningskasse omfatter iht vedtektene kun Romsdal. For fiskerne på Sunnmøre er det ikke egen hjelpekasse, men en kan søke Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslags hjelpefond, som omfatter Sunnmøre og Romsdal. Når det gjelder Romsdalsfiskernes Undsætningskasse kan MRFL endre vedtektene. Når det gjelder Nordmørsfiskernes Hjelpekasse er det Norges Råfisklag sentralt som må endre vedtektene. Styret fattet følgende vedtak i sak 61/11: «Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag ber administrasjonen arbeide videre med saken for å kartlegge mulige løsninger for sammenslåing av hjelpekassene i fylket.» Styret fulgte opp saken i styremøte 21. august 2012, Sak 61/12: Årsmøte i Møre og Romsdal Fiskarlag 2010 vedtok mot 7 stemmer følgende tilleggsforslag under regnskapet til Romsdalsfiskernes Undsætningskasse: Årsmøte viser til at der er fleire hjelpekasser/fond i lagets område. Disse er små kvar for seg. Men samen har dei en hensikt for fiskerne og deira familier. Årsmøtet vil henstille til at det blir tatt initiativ til å slå dei sammen visst mulig I Møre og Romsdal Fiskarlags distrikt finnes det i dag følgende hjelpekasser og stiftelser som kan gi tilskudd til fiskere og/eller etterlatte etter fiskere; Romsdalsfiskernes Undsætningskasse med geografisk virkeområde i Romsdal. Formue ca Styres av AU i Møre og Romsdal Fiskarlag Nordmørsfiskernes Hjelpekasse med geografisk virkeområde Nordmøre. Formue ca Styres av M&R FL, men er i realiteten styrt av Norges Råfisklag Stiftelsen Kvalfangernes velferdstiltak Sunnmøre og Romsdal. Formue (EK) ca ,- men har en aksjepost i Fiskernes Hus AS verd ca , slik at EK ligger på ca ,-. Styres av et styre som er valgt av årsmøte i M & R FL. 108

111 Surofi Hjelpekasse. Geografisk virkeområde Sunnmøre og Romsdal. Styres av et eget styre valg av årsmøte i Surofi. Formue ca ,- Vedtak: «Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til at samtlige av kassene har få eller ingen søknader de siste årene. Etter styrets mening er også behovet for hjelpekassene betydelig redusert. Styret mener derfor at tiden nå er moden for å evaluere behovet for å ha hjelpekassene med dagens statutter. Styret vil videre påpeke at administrasjonen av kassene opptar administrative ressurser. Styret vil derfor starte prosessen med å fusjonere kassene med å fremme saken for drøfting på lagets årsmøte i Videre ber styret administrasjonen alt nå ta kontakt med Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag og Norges Råfisklag for å avklare deres posisjoner til en felles kasse.» 11.2 BEVILGNINGER FRA MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG SØKNAD FRA MIDT NORSK FISKERIKONFERANSE 2012 OM TEGNING AV ANNONSE I PROGRAMMET. Møre og Romsdal Fiskarlag kjøpte en annonse i programmet. SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL BOKPROSJEKT AARVAK 100 ÅR Saken ble behandlet på styremøte 8. juni 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 36/12: Ishavsmuseet Aarvak på Brandal har planer om å markere 100 års jubileet til ishavsskuta Aarvak med å gi ut ei bok om skutas historie gjennom 100 år. I den forbindelse så har Ishavsmuseet søkt Møre og Romsdal Fiskarlag om et økonomisk tilskudd på kr ,-. Som motytelse får alle bidragsyterne en helside i boka til profilering. «Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag imøtekommer søknaden og gir et bidrag på kr ,- til prosjektet.» SØKNAD FRA DEN NORSKE MATFESTIVALEN OM ØKONOMISK STØTTE Saken ble behandlet på styremøte 8. juni 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 51/12: «Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til søknad datert 5. juni 2012 fra Matfestivalen om å delta som sponsor på festivalen med kr ,-. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag innvilger søknaden med å støtte Matfestivalen med Kr ,-.» 109

112 11.3 BEVILGNINGER FRA NORGES RÅFISKLAGS FOND FOR UTADRETTEDE TILTAK I retningslinjene for bevilgning fra Norges Råfisklags fond til utadrettede tiltak for fiskerinæringen gis eierorganisasjonene, herunder Møre og Romsdal Fiskarlag, disposisjon til en årlig avsatt budsjettramme for utbetaling. Midler som ikke er kommet til utbetaling innen 12 måneder etter bevilgningsårets utløp, skal betales tilbake til Råfisklaget. Fristen kan forlenges etter søknad. Møre og Romsdal Fiskarlag var i budsjettårene 2011 og 2012 tildelt henholdsvis kr ,- og kr ,- Søknadsfrister til fondet er 1. mai og 1. november. Søknadene behandles av en rådgivende nemnd som er oppnevnt av Årsmøtet, før styret fatter endelig vedtak. BEVILGNINGER FRA FONDET I 2011 Totalt var det avsatt kr for bevilgninger i 2011 Det forelå 5 søknader til Norges Råfisklagsfond for utadrettede tiltak for fiskerinæringen som ble behandlet i 2011: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tilsluttet seg innstillingene fra den rådgivende nemnda i begge søknadsrundene, henholdsvis i styremøte 21. november 2011 sak 69/11, og i AU-møte 24. november 2011 AU 7/11, og bevilgningene ble gjort slik: Søker: Tiltak: Sum: Elias Lokallag Smøla Maritim familiedag på Smøla Kr ,- Foreldreutvalget v/utheim Bygging av Gapahuk Kr 2.000,- Skole Svanen-gruppa i Aure Restaurering av M/K Svanen Kr ,- Øyrin BA Bygging av maritimt anlegg på Kr ,- Smøla Trettvikdalen Nærmiljøanlegg Egenkapital for å kunne søke om spillemidler Kr NORGES RÅFISKLAGS FOND FOR UTADRETTEDE TILTAK - OVERFØRING AV UBENYTTA MIDLER FRA 2009 Averøy Fiskarlag fikk innvilget sin søknad om støtte fra fondet til opprettelse av en database over fiskeri og fartøy i forbindelse med boka Havets Skattkammer som laget gav ut i 2009 (AU sak 3/09). Averøy Fiskarlag har imidlertid ikke fått fullført denne databasen, og midlene som ble avsatt er derfor ikke utbetalt. Saken ble behandlet i styremøte den 26. april 2011 og det ble fattet slikt vedtak i sak 30/11: 110

113 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar redegjørelsen i saken til orientering. Bevilgningen til Averøy Fiskarlag for opprettelse av en database er ikke gjennomført og beløpet på kr. 5000,- tilbakeføres og tillegges disponibelt beløp for utdeling i BEVILGNINGER FRA FONDET I 2012 BEVILGNINGER FRA NORGES RÅFISKLAG FOND FOR UTADRETTEDE TILTAK For 2012 stiller Norges Råfisklag kr til disposisjon som bidrag til utadrettede tiltak for fiskerinæringen gjennom Møre og Romsdal Fiskarlag. Innen søknadsfristen 1. mai 2012 for første bevilgningsrunde i 2012 var det innkommet 3 søknader til fondet. Søknadene ble behandlet på styremøte 8. juni 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 47/12: «Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tilslutter seg innstillingen fra den rådgivende nemnda for Norges Råfisklags fond for utadrettede tiltak av 29/ , slik: 1. Øyrin Ba innvilges sin søknad om å få omdisponere kr de ble tildelt fra fondet i 2011 til bruk til et annet område innenfor samme nærmiljøanlegg. 2. Vevang grendalag tildeles til oppussing av kjøkken i Vevang grendahus kr Ok Fisk sin søknad om støtte til rekrutteringsleir på Runde vurderes som utenfor Råfisklagets distrikt og avslås. For 2. bevilgningsrunde 2012 gjenstår kr kr (overført fra 2009, sak 30/11)- tildeling på kr i første bevilgningsrunde= kr ,-» 11.4 BEVILGNINGER FRA NORDMØRE FISKARLAGS HJELPEKASSE Det foreligger ingen søknader i beretningsperioden FISKERE FÅR FULLVERDIG LEDIGHETSTRYGD Fra 1. juli 2011 fikk fiskere ledighetstrygd basert på inntekt og ikke etter en flat sats som tidligere. I hovedsak består endringene av: Endring fra fast dagpengesats på 360 kroner til samme inntektsbasert fastsetting som arbeidsledighetstrygd etter folketrygdloven, på 2,4 promille av dagpengegrunnlaget. 111

114 Dagpengegrunnlaget vil være basert på tidligere inntekt fra fiske og fangst. Som i den alminnelige arbeidsledighetstrygden må også arbeidsledige fiskere og fangstfolk oppfylle krav til minsteinntekt for å få dagpenger. Når en fisker på blad B blir arbeidsledig kan han likevel få dagpenger selv om han ikke har vært fisker lenge nok til å oppfylle kravet om minsteinntekt. I beregningsgrunnlaget for minsteinntekt og dagpengesats vil da annen arbeidsinntekt likestilles med inntekt fra fiske. Varigheten av stønaden vil bli begrenset til 104 uker, tilsvarende som for den alminnelige arbeidsledighetstrygden. Det skal ytes stønad for 5 virkedager pr. uke, mot 6 dager pr. uke i dag. I en overgangsperiode som varer ut 2011 vil fiskerne kunne velge mellom dagpenger etter gammel eller ny ordning. Ordningen skal evalueres etter utløpet av Andre saker 12.1 ELEKTRONISK FANGSTDAGBOK ELEKTRONISK RAPPORTERING AV FANGST- OG AKTIVITETSDATA FORSLAG OM RAPPORTERING AV MASKEVIDDE HØRING Høringsbrev fra Fiskeridirektoratet av 21. desember Saken ble behandlet på styremøte 27. januar 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 13/12: «Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag er positiv til at havforskningsinstituttet skal få mest mulig data til å utarbeide gode bestandsestimater på våre bestander. Men om en skal bruke elektronisk fangsdagbok til dette, må HI dokumentere nytteverdien av disse data. Styret ønsker at HI kommer med en samlet plan over alle fangst- og redskapsdata som de ønsker for å få fram gode fangstestimeringer, før en går inn for dette forslaget om innføring av minste maskevidde. Styret ønsker en eventuell samlet oppdatering av alle nye elementer som HI ønsker, i stedet for steg for steg oppgraderinger. Etter styrets mening er dette først og fremst en utfordring for HI og leverandørene til Elektroniske fangstdagbøker. Styret påpeker at dette systemet må fokusere på brukervennlighet.» KRAV TIL KOMMUNIKASJONSBÆRER VED ELEKTRONISK RAPPORTERING OG POSISJONSRAPPORTERING - HØRING Brev sendt Norges Fiskarlag 20. april 2012 som svar på høring fra Fiskeridirektoratet. 112

115 Det vises til Deres brev av 29. mars 2012 vedrørende overnevnte. Møre og Romsdal Fiskarlag vil innledningsvis påpeke at grunnet kort høringsfrist ikke har kunnet gjennomført en sikkelig høringsrunde i våre lokallag. Uttalelsen er derfor basert på noen få innspill fra lokallag og sentrale medlemmer. Møre og Romsdal Fiskarlag viser til at de fleste fiskefartøyer er utstyrt med det radiokommunikasjonsutstyr som er påkrevet etter fartøyets fartsområde. Selv om stadig flere fiskefartøyer installerer satellittkommunikasjon, vil fortsatt de fleste av de minste fartøyene som omfattes av rapporteringsplikten kun ha VHF og mobiltelefon som kommunikasjonsbærer. Grunnet atmosfæriske forhold er dekningsområdet for VHF(data) og mobiltelefoni variabelt langs kysten, og tidvis er brukte fiskefelt utenfor dekningsområdet for VHF og mobiltelefoni. I slike tilfeller, med tidvis utfall av dekning, er følgelig ikke fiskeflåten i stand til å kunne sende og motta pålagte meldinger. Et fellestrekk for disse situasjonene er at de fleste av fartøyene er inne igjen i dekningsområdet etter kort tid. I de aller fleste tilfellene er det kun snakk om timer før melding kan sendes/ mottas. Med bakgrunn i overstående mener Møre og Romsdal Fiskarlag at det blir urimelig at disse fartøyene, som fisker kystnært må anskaffe kostbart satellittkommunikasjonsutstyr for å tifredsstille rapporteringskravene i unntakstilfeller. Møre og Romsdal Fiskarlag går derfor imot foreslåtte endringer i angitte forskrifter RAPPORTERING FOR FISKE ETTER NVG-SILD INNENFOR FJORDLINJENE Sak innkommet fra Smøla Fiskarlag 11. august For båter som fisker etter nvg- sild innenfor fjordlinjene, er det nå plikt til å rapportere til Fiskeridirektoratet hver gang fjordlinjene krysses i forbindelse med sildefisket. Dette medfører noe ekstraarbeid, og i løpet av en dag kan fjordlinjene bli krysset mange ganger i forbindelse med leting og evt. Slep av steng mv. Smøla Fiskarlag ønsker å avskaffe sms rapportering ved fiske etter sild innenfor fjordlinjene. Det bør være tilstrekkelig å melde fra til Norges sildsalgslag ved innmelding, om fisket har foregått innenfor eller utenfor fjordlinjene. Smøla Fiskarlag ber Møre og Romsdal fiskarlag om å behandle saken. Saken ble behandlet på styremøte 21. august 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 66/12: «Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til Norges Fiskarlags brev av 3. januar 2012 til Fiskeri- og kystdepartementet og Fiskeridirektoratet, der Norges Fiskarlag ba om at rapporteringskravene som ble pålagt flåten under 15 meter frafalles i sin helhet. Styret viser videre til at Fiskarlaget har fulgt opp saken overfor departement og direktorat ved 113

116 flere anledninger uten å ha fått gjennomslag. Styret ber Norges Fiskarlag om fortsatt å følge opp saken overfor fiskerimyndighetene.» 12.3 ERVERV AV AKSJER FRA STIFTELSEN KVALFANGERNES VELFERDSTILTAK I FISKERINES HUS AS Saken ble behandlet på styremøte 8. juni 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 35/12: «Styret i Møre og Romsdal konstaterer at Stiftelsen Kvalfangernes Velferdstiltak på Sunnmøre og Romsdal ikke er i stand til å innfri lånet gitt av Møre og Romsdal Fiskarlag. Styret beslutter derfor å tiltre pantet og tilbyr stiftelsen inntil kr ,- for aksjeposten på 100 aksjer i Fiskernes Hus AS. Styret gir styreleder og daglig leder fullmakt til å inngå nærere avtaler, herunder også pris pr. aksjer, vedrørende transaksjonen.» 12.4 MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG 100 ÅR Forløperen til Møre og Romsdal Fiskarlag, Søndmøre og Romsdal Fiskeriselskap, ble stiftet den 8. september Møre og Romsdal Fiskarlag vil derfor være 100 år om vel 3 år. Saken ble behandlet på styremøte 8. juni 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 44/12: «Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag er positiv til å markere Møre og Romsdal Fiskarlags 100 år jubileum i 2015 ved å gi ut et jubileumstidskrift til jubileumsåret. Styret ber administrasjonen om å utrede kostnadene før styret tar en endelig beslutning.» 12.5 FISKEBUTIKK I FISKERNES HUS MØRE OG ROMSDAL FISKARLAGS DELTAKELSE I PROSJEKTET FISKEBUTIKK I FISKERNES HUS Saken ble behandlet i styremøte 21. august 2012, og det ble fattet følgende vedtak i sak 63/12: «Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar redegjørelsen i saken til orientering.» 114

117 13 ADMINISTRASJON/KONTORHOLD PRIORITERTE ARBEIDSOMRÅDER I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG Saken ble behandlet på styremøte 8. juni 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 37/12: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag drøftet saken og administrasjonen tar signalene fra styret til orientering. 14 FISKARLAGETS ØKONOMISKE FORHOLD 14.1 REGNSKAP FOR MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG 2011/12 REGNSKAP FOR MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG FOR 2011 Foreløpig regnskap for 2011 ble fremlagt og gjennomgått i styremøte 27. januar 2012, og det ble fattet følgende vedtak i sak 7/12: Styret tar det foreløpige regnskap til orientering. Foreløpig regnskap for Møre og Romsdal Fiskarlag sammenslått med regnskapet for Fiskarlagets Servicekontor AS, avd. Møre ble fremlagt på styremøte 8. juni 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 34/12: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar de fremlagte regnskapene til Møre og Romsdal Fiskarlag og Fiskarlagets Servicekontor AS, avd. Møre og Romsdal til orientering. Styret beslutter videre å omklassifisere avsetningene i egenkapitalen til annen egenkapital, med virkning fra regnskapsåret Egenkapitalen vil etter dette bestå av en grunnkapital på kr og annen egenkapital. I styremøte 4. september 2012 der styremedlemmene ble kontaktet enkeltvis og følgende vedtak ble fattet i sak 73/12: "Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag godkjenner det fremlagte reviderte regnskapet for år 2011 og blir å legge det frem for lagets årsmøte for endelig godkjenning. " 115

118 14.2 REGNSKAP FOR NORDMØRSFISKERNES HJELPEKASSE 2011 Regnskap for 2011 ble fremlagt og gjennomgått på styremøte 27. januar 2012 og det ble fattet følgende vedtak i sak 8/12: «Styret utsetter saken på grunn av manglende dokumentasjon.» I styremøte 4. september 2012 der styremedlemmene ble kontaktet enkeltvis og følgende vedtak ble fattet i sak 74/12: "Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag godkjenner det fremlagte reviderte regnskapet for år 2011 og blir å legge det frem for lagets årsmøte for endelig godkjenning." 15 REPRESENTASJON OG OPPNEVNINGER Administrasjonen og styret i Møre og Romsdal Fiskarlag har i perioden vært representert i/på: Årsmøte i Nordmøre Notfiskarlag 2/12-11 i Kristiansund. Styremedlem John Bjørnholm deltok på møtet Eiermøte i Norges Råfisklag 6/12-11 i Tromsø. Styremedlem Leif Midtflø og daglig leder Ole Morten Sorthe deltok på møtet Årsmøte i Aure Fiskarlag 6/ Styret oppnevnte rådgiver Janita Arhaug til å delta på møtet. Pga dårlig værforhold ble reisen avlyst. Generalforsamling i Aalesunds Rederiforening 9/12-11 i Ålesund. Styreleder Per Jan Kvalsvik, daglig leder Ole Morten Sorthe og rådgiver Janita Arhaug deltok på møtet. Fiskarmøte på Smøla 19/12-11 på Smøla. Daglig leder Ole Morten Sorthe deltok på møtet. Årsmøte i Giske Fiskarlag lørdag 19/11-11 Daglig leder Ole Morten Sorthe deltok på møtet Årsmøte i Hustadvika Fiskarlag lørdag 17/12-11 Daglig leder Ole Morten Sorthe deltok på møtet. Årsmøte i Grytastranda og omegn fiskarlag, onsdag 28/12-11 Rådgiver Janita Arhaug deltok på møtet. 116

119 MØTE OM SJØMATMELDINGEN 31/1-12 Styreleder Per Jan Kvalsvik og daglig leder Ole Morten Sorthe deltok på møtet og fremmet Møre og Romsdal Fiskarlags synspunkter. FISKEBÅTREDERNES FORBUND REPRESENTANTSKAPSMØTE I OSLO 1. OG 2. FEBRUAR 2012 Styreleder Per Jan Kvalsvik og daglig leder Ole Morten Sorthe deltok i møtet. OLF SEMINAR FISK- SEISMIKK, TROMSØ 18. FEBRUAR 2012 Daglig leder Ole Morten Sorthe deltok på møtet. Sett Sjøbeins Rekrutterings og kompetansekonferanse april i Trondheim Rådgiver Janita Arhaug deltok på konferansen. Årsmøte i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag (Surofi) 11. mai 2012 i Ålesund. Styremedlem Leif Midtflø, daglig leder Ole Morten Sorthe og rådgiver Janita Arhaug deltok på møtet. Årsmøte i Norges Råfisklag 23. og 24. mai 2012 i Tromsø Styremedlem Arnstein Næss og daglig leder Ole Morten Sorthe deltok på møtet. Årsmøte i Norges Sildesalgslag 31/5 1/6-12 i Ålesund Styreleder Per Jan Kvalsvik og daglig leder Ole Morten Sorthe deltok på møtet. Årsmøte i Pelagisk Forening 3.og 4. mai 2012 i Bergen Da styreleder er forhindret fra deltakelse grunnet fiske, deltok ingen fra Møre og Romsdal Fiskarlag. Midtnorsk Fiskerikonferanse 6. og 7. juni 2012 i Kristiansund N Rådgiver Janita Arhaug deltok på konferansen Medlemsmøte i Aalesunds Rederiforening Erna Solberg om alternativ fiskeripolitikk Daglig leder Ole Morten Sorthe deltok på møtet. Pelagiske dager og 6. september i Bergen Da styreleder var forhindret fra deltakelse grunnet fiske, deltok ingen fra Møre og Romsdal Fiskarlag. HSEQ-konferanse 5. og 6. september i Ålesund Rådgiver Janita Arhaug deltok på møtet Regionalt nettverksmøte for Møre og Romsdal i Regi av Sett Sjøbein 24. september 2012 i Molde Rådgiver Janita Arhaug deltar på møtet. 117

120 16 ÅRSREGNSKAP MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG, ÅRSREGNSKAP ROMSDALSFISKERNES UNDSÆTNINGSKASSE, ÅRSREGNSKAP NORDMØRSFISKERNES HJELPEKASSE 118

121 119

122 120

123 121

124 122

125 123

126 124

127 125

128 126

129 127

130 128

131 129

132 130

133 131

134 132

135 133

136 134

137 135

138 136

139 137

140 138

141 139

142 140

143 141

144 142

145 143

146