Melding om arbeidsåret

Transkript

1 Melding om arbeidsåret 2006/ /

2 Innhold: MELDING FOR DRIFTSÅRET 2006/ STYRET, NEMNDER OG UTVALG I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG... 6 SAKER I MELDINGSÅRET PROTOKOLL FRA ÅRSMØTET NOVEMBER

3 MELDING FOR DRIFTSÅRET 2006/2007 Styret legger med dette frem melding for driftsåret 2006/2007, det 92. driftsåret for Møre og Romsdal Fiskarlag. Siden forrige årsmelding og frem til 1. mai 2005 var det i Møre og Romsdal Fiskarlag avholdt 8 styremøter, hvorav 4 telefonmøter hvor det ble behandlet til sammen 47 saker. Bakgrunnen for så få styremøter har lagt i at det ofte har vært vanskelig å samle et beslutningsdyktig styret, grunnet at flere styremedlemmer og varamedlemmer har vært opptatt med sjødrift. Videre har administrasjonen behandlet flere saker administrativt som ikke er forelagt styret. I hovedsak er dette saker som angår utøvelsen av fiskeriene og som grunnet korte frister ikke har kunnet ventet på styrebehandling, samt saker av administrativ karakter. I disse sakene har administrasjonen belyst saken ved å kontakte styremedlemmer og/eller berørte parter før en har gitt uttalelse. Styret mener at lagsdriften i Møre og Romsdal Fiskarlag har vært tilfredstillende, og er av den oppfatning at medlemmenes interesser er blitt ivaretatt på en forsvarlig måte. Styret vil likevel påpeke at det har vært noe misnøye i Nordmørsregionen, der flere har gitt uttrykk for at fiskerne på Nordmøre ikke har vært tilstrekkelig ivaretatt etter sammenslåingen. Denne misnøyen resulterte i at lokallagene på Nordmøre, på eget initiativ, avholdt et møte i Kristiansund den 18. juni 2007 hvor det fremkom til dels kritikk av måte laget ble drevet på overfor medlemmene på Nordmøre. Styret mener denne kritikken ikke er berettiget, og et oppklaringsmøte i juli 2007 med lagene på Nordmøre oppklarte en del av disse problemstillingene. Samholdet i laget er godt, og det oppfattes som positivt at beslutninger som blir gjort i laget i stor grad blir tatt hensyn til i den videre beslutningsprosessen. Administrasjon og økonomi Medlemslagene i Norges Fiskarlag er finansiert gjennom en felles finansieringsmodell, som er basert på kontingentinntekter fra medlemmene og en fartøykontingent som er basert på medlemsfartøyenes førstehandsverdi. Lagets økonomi I skrivende stund er ikke alle regnskapene ferdig reviderte, men samlet viser regnskapene en driftsoverskudd på omlag kr ,-, hvorav faglaget står for et driftsunderskudd på i ca ,- og servicekontoret for et driftsoverskudd på ca. kr ,- Etter finans og ekstraordinære poster viser regnskapet for Møre og Romsdal Fiskarlag et underskudd på ca. kr ,-. Samlet (faglag + servicekontor) viser driften et overskudd på ca. kr ,-. Egenkapitalen til Møre og Romsdal Fiskarlag er på i overkant av 5,4 millioner og laget må betraktes å ha en god soliditet. Den økonomiske effekten av sammenslåingen av lagene i fylket begynner nå vise sin virkning og vil for 2007 gi positive utslag i regnskapene. Forutsetningene for fortsatt drift er til stede, og årsregnskapene for 2006 er satt under denne forutsetningen. 3

4 Administrasjon Møre og Romsdal Fiskarlag har i dag 2 ansatte i 2 årsverk, fordelt med to heltids saksbehandlerstillinger ved hovedkontoret i Ålesund. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag har fulgt opp årsmøtets sitt pålegg om at laget må ha en kostnadseffektiv administrasjon for å ivareta medlemmenes interesse på en fullverdig måte. På den bakgrunn besluttet styret å samle alle administrasjon til kontoret i Ålesund. Dette medførte at den 50% stillingen som kontormedarbeider ved avdelingskontoret i Kristiansund skulle overføres til Ålesund. Personen som satt i stillingen ønsket ikke å forsette i stillingen, noe som medførte at Møre og Romsdal Fiskarlag inngikk en sluttavtale med henne. Kontorsekretær stillingen vil bli besatt innen utgangen av I beretningsåret har Møre og Romsdal Fiskarlag hatt slik bemanning: Daglig leder: Ole Morten Sorthe (Ålesund) Rådgiver: Janita Arhaug (Ålesund) Kontormedarbeider: Ruth Dønheim (til 1. juni 2007) (Kristiansund) Medlemskontakt lokallag Aktiviteten i lokallagene er varierende. Det er likevel styrets oppfatning at kontakten med grasroten er rimelig god. En tenker her spesielt også på den toveis kontakten en har overfor kontaktgruppene, Kystfiskargruppa, Banklinegruppa, Møre Trållag, Ringnotgruppa, Sunnmøre og Romsdal Notfiskarlag og Nordmøre Notfiskarlag. Det er etter styrets mening liten tvil om at disse gruppene er klart medvirkende til å styrke Møre og Romsdal Fiskarlag organisasjonsmessig. I beretningsåret har flere av lokallagene slått seg samens med nabolag for å danne større enheter, og flere andre lag er inne i tilsvarende prosesser. For å kunne følge opp overfor fiskerne med raskest mulig informasjon om endringer i rammevilkår/ reguleringsbestemmelser m.v., kan administrasjonen i Møre og Romsdal Fiskarlag nå medlemmene og medlemsfartøyene nær sagt hvor enn de måtte befinne seg i fisket. Styret ser det som svært viktig at flåten både den kystnære og havgående, blir informert snarest mulig om de endringer som myndighetene gjør gjeldene. Møre og Romsdal Fiskarlag har derfor i flere år prioritert at en hele tiden arbeider med å utvikle effektive informasjonssystemer for å kunne nå medlemmene på en best mulig måte. Laget legger jevnelig ut informasjon på vår hjemmeside, saker som er viktige for utøvelsen av fisket, samt hva som rører seg i Møre og Romsdal Fiskarlag. Laget har utviklet et system med å sende viktig informasjon til medlemmene ved hjelp av tekstmeldinger til de enkelte medlemmers mobiltelefon. SMS- tjenesten blir regelmessig benyttet til å formidle ut korte meldinger om endringer i kvoter, forskrifter mm. Til tross for disse meldingstjenestene vil styret likevel påpeke at en ser det som viktig å videreføre også den informasjonskanalen som ligger i lokallagsapparatet. Her vil også enkeltmedlemmets syn komme til uttrykk, og det er viktig i en demokratisk organisasjon. 4

5 Medlemmer Møre og Romsdal Fiskarlag hadde ved siste årsskifte 1050 gyldige medlemmer, hvilket er en tilbakegang på 6,5% i forhold til foregående år. Antall fiskere i Møre og Romsdal (blad A og B) hadde i samme tidsrom gått tilbake med 3,4 %. Styret er derfor bare delvis tilfreds med at en har en relativ stabil oppslutning sett i forhold til fisker i fiskerimanntallet. Den totale oppslutningen om Møre og Romsdal Fiskarlag blant fiskerne i fylket er etter styrets mening likevel for lav. Styret kan ikke være fornøyd med at et såpass stort antall fiskere i Møre og Romsdal ikke ønsker å stå tilsluttet Møre og Romsdal Fiskarlag. Selv om vi også i inneværende år har registrert en relativ brukbar tilgang på nye medlemmer, ser styret det som nødvendig å fortsatt ha fokus på å øke medlemsoppslutningen. Fisket 2007 ser ut til å bli et brukbart år for mange av våre fiskere. Både kvantum og pris har vært relativt stabile i vårt distrikt når en ser på hovedfiskeriene. I ser likevel at en har fått en nedgang på seiprisen i 2. halvår som slår negativt ut for enkelte fartøygrupper. Resultatet for enkelte av fartøyene har likevel blitt svekket grunnet høye bunkerspriser og NOx avgift. Kvitfisk Prisene på viktige fiskeslag som torsk, brosme og lange har vist en relativ stabil pris. Året sett under ett gikk kvantumet i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag ned med 12% og med en nedgang i totalverdi på 10%, gjennomsnittsprisen økte med 2,1%. Nedgangen i kvantumet i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag skyldes i hovedsak en tilbakegang i landinger av torsk og sei. En del av forklaringen på dette er at flere av fartøyene har landet fisken i Nord-Norge grunnet innføring av NOx avgift, som fordyrer frakten av fisken sørover. I tillegg har prisene i Råfisklaget vært mer konkurransedyktig. Prisutsiktene for 2008 spår ikke noen prisoppgang, heller tvert imot. Pelagisk Norges Sildesalgslag omsatte i 2006 knappe 1,6 mill. tonn råstoff, til en samlet verdi av 4,8 mrd. kroner. Dette betyr at kvantumet falt med ca tonn, mens omsetningen falt med 967 mill. kroner ser ut til å bli et godt år for de fleste fiskene i pelagisk sektor, til tross for en nedgang på prisene på sild og makrell. For industritrålerne ser 2007 ut til å bli et godt år. Dette til tross for et sviktende fiske etter tobis og høye priser på drivstoff. Flåten har oppnådd gode priser på kolmule, og dette har vært med på å rette opp mye av økonomien i Det deltok to fartøy fra vårt distrikt i årets kvalfangst, og fartøyene oppnådde et brukbart driftsresultat. Økonomien i kvalfangsten er fortsatt ikke tilfredstillende grunnet at eksporten av kvalprodukter enda ikke er kommet skikkelig i gang. Det deltok ikke fartøyer fra vårt distrikt under årets selfangst. Det er svært betenkelig at denne næringen skrumper stadig mer inn. Dette spesielt også fra det forhold at en vil miste et miljø og en kompetanse innenfor denne næringen som det kan bli vanskelig å få tilbake. Styret vil takke lagets tillitsmenn og ansatte for god innsats gjennom året. Videre retter styret en takk til våre politiske myndigheter på stats- og fylkeskommunalt plan, Norges Fiskarlag med medlemslag og gruppeorganisasjoner og salgslagene for et godt samarbeid. 5

6 STYRET I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag har i perioden 2006/2007 bestått av Remi Teistklub (styreleder), Paul Kåre Aandahl (nestleder), Fred Ove Urkedal, Terje Sævik, Jarle Henry Hansen, Leif Midtflø og Per Jan Kvalsvik. 6

7 STYRET, NEMNDER OG UTVALG I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG STYRET 2006/2007: Leder: Remi Teistklub Nestleder : Paul Kåre Aandahl Mobil: Styremedlem: Ringnot Terje Sævik* Varamann: John A. Eivindsen Varamann: Lars Halvorsen Styremedlem: Bankline Fred Ove Urkedal* Varamann: Lars Harald Nyvoll Varamann: Ingvald John Husby Styremedlem: Kystnot Paul Kåre Aandahl* Varamann: Øivind Stokke Varamann: Ronny Groven Styremedlem: Konsumtrål Remi Teistklub* Varamann: Jarle Valderhaug Varamann: Tormund Grimstad Styremedlem: Kyst nord Jarle H. Hansen Varamann: Roger Hammerø Varamann: Bjørn Thomassen Styremedlem: Kyst sør Leif Midtflø Varamann: Martin Leinebø Varamann: Svein Tore Sætre Styremedlem: Pelagisk trål Per Jan Kvalsvik Varamann: Torkil Hopmark Varamann: Terje Fagervoll * valgt med vara i 2006, resterende på valg i Leder og Nestleder er på valg hvert år som styreleder og nestleder men ikke som styremedlem. Kontrollnemnd i Møre og Romsdal Fiskarlag: Gunnar Støbakk, Leder Kolbjørn E. Gården Kåre Hoksnes Vara: Jan Ole Stokke 6055 Godøy 6530 Averøy 6480 Aukra 6030 Langevåg 7

8 Valgnemnd: Ringnot Arve Myklebust 6094 Leinøy Bankline Leif Steinar Alnes 6054 Alnesgard Kystnot Nils Mork 6530 Averøy Industritrål Torkil Hopmark 6570 Smøla Kyst (nord) Bodvar Åsbø 6430 Bud Kyst (sør) Martin Leinebø 6082 Gursken Trål Kurt Skjong 6050 Valderøy Formann: Arve Myklebust Landsstyret i Norges Fiskarlag : Medlem Knut Støbakk 6040 Vigra 1. varamedlem Arve Myklebust 6094 Leinøy 2. varamedlem Paul Kåre Aandahl 6530 Averøy Medlem Ståle Vedvik Husevåg 1. varamedlem Geir Magne Røys 6727 Bremanger 2. varamedlem Trond Magnussen 6265 Vatne Mannskapsseksjonens Hovedforhandlingsutvalg ( ): Repr: Lars Erik Halvorsen Vara: Nils Mork Asbjørn Slotsvik John Hermann Kjønnø Trond Magnussen Kjell Arne Valderhaug 6530 Averøy 6530 Averøy 6057 Ellingsøy 6530 Averøy 6265 Vatne 6050 Valderøy Båteierseksjonens Hovedforhandlingsutvalg ( ): Repr: Ole Mindor Myklebust Vara: Narve Engeseth Vara: Gudmund Fjørtoft Repr: Anders E. Solheim Vara: Roger Hammerø 6428 Myklebust 6265 Vatne 6294 Fjørtoft 6433 Hustad 6400 Molde Kvalfangernes og fiskernes velferdstiltak på Sunnmøre og Romsdal: 1. Ole Mindor Myklebust 6428 Myklebust 2. Erling Remøy 6094 Leinøy 3. Karl Otto Risbakk 6488 Myklebust 8

9 Kystnotrepresentant til Norges Sildesalgslag for 2007, 2008, 2009: Repr: Øyvind Stokke Vara: Asbjørn Slottsvik Vara: Ronny Groven Repr: Ivar Gustad Vara: John Hermann Kjønnøy Vara: Helge Aukan 6057 Ellingsøy 6057 Ellingsøy 6447 Elnesvågen 6530 Averøy 6570 Smøla 6698 Lesund Representantskapet i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag: Vara: Vara: 1. Magne Grytten* Lidvar Bjørnøy Erling Grytten 2. Oddmund Voldsund Alf Inge Leine Halvard Leine 3. Bjørn Giske* Jarle Valderhaug Kurt Skjong 4. Per Jan Kvalsvik Terje Fagervoll Kjell Inge Hole 5. Ståle Dyb* Per Morten Aarseth Kai Ytterland 6. Terje Emil Blomvik Kåre Giske Njål Kvamme 7. Martin Leinebø* Tore Hauge Hans Kvalsvik 8. Gudmund Fjørtoft Tormund Grimstad Lars Otterlei 9. Kjell O. Solheim* Per Sunde Karl Otto Risbakk 10. Knut Arne Teistklub Anders Solheim Svein Johan Solheim 11. Bjørn Sande* Gunnar Stokke Runar Kvalsund 12. Geir Arve Sandøy Norvall Hammerø Kristian Breivik 13. Bernt Åsbø* Rune Janbu Svein Ove Myrbø 14. Ståle Vidar Gjerde Einar Inderhaug Arthur Sølvik 15. Svein Ole Sæther* Sindre Johan Dyb Per Oscar Rotnes 16. Jan Ole Stokke Eivind A Gaugstad Øivind Stokke *) valgt med vara i 2006, resterende på valg i 2007 Norges Råfisklags Representantskap: 1. Knut Henden* Knut O. Kvernen Terje Sandøy 2. Pål Olav Rotøy* Kolbjørn E. Gården Sigbjørn Utheim 3. Torkil Hopmark Jakob T. Gården Nils M. Storvik 4. Ole Bjørn Ellingvåg Bjørn Thomassen Helge Aukan *) valgt med vara i 2006, resterende på valg i 2007 Norges Råfisklag valgnemnd: Knut Henden 6530 Averøy Vara: Ole Bjørn Ellingvåg 6530 Averøy 9

10 Utsendinger til Landsmøtet i Norges Fiskarlag i 2007: Vara: Vara: 1.Utsending Svein Røsok Arve Myklebust Lars Halvorsen 2.Utsending Trond Magnussen Svein Ole Sæther Fred Ove Urkedal 3.Utsending Anders E. Solheim Kurt Skjong Bjørn Giske 4.Utsending Martin Leinebø Gunnar Støbakk Tore Hauge 5.Utsending Per Jan Kvalsvik Kjell Inge Hole Bjørn Brevik 6.Utsending Jan Ole Stokke Nils Mork Ivar Gustad 7.Utsending Helge Aukan John Bjørnholm Bodvar Åsbø 8.Utsending Torkil Hopmark Lars Erik Hopmark Pål Olav Rotøy 10

11 SAKER I MELDINGSÅRET SAK 1/07 SAK 2/07 SAK 3/07 KONSTITUERING AV STYRET PERSONAL- OG KONTORSTRUKTUR I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG BREV FRA KONTROLLNEMNDA ANGÅENDE REGNSKAPET TIL MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG SAK 4/07 REGULERINGER I 2007 SEITRÅL SØR 62ºN, BLÅKVEITE SAK 5/07 SAK 6/07 SAK 7/07 ENDRING AV DRIFTSKVOTEORDNINGEN FOR KYSTNOTGRUPPEN I FISKE ETTER MAKRELL HØRING ORIENTERING FRA LOKALLAGSMØTER OPPRETTELSE AV NEMND FOR BEVILGNING FRA NORGES RÅFISKLAGS FOND FOR ALLMENNYTTIGE OG SOSIALE FORMÅL SAK 8/07 TID OG STED FOR ÅRSMØTET 2007 SAK 9/07 EIERMØTE I SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAG ORIENTERING SAK 10/07 ÅLESUNDSREGIONENS HAVNEVESEN STRATEGISK HAVNEPLAN HØRING SAK 11/07 FORELØPIG REGNSKAP FOR MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG 2006 SAK 12/07 REGNSKAP FOR ROMSDALSFISKERNES UNDSÆTNINGSKASSE 2006 SAK 13/07 BUDSJETT FOR MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG FOR ÅRET 2007 SAK 14/07 SAK 15/07 SAK 16/07 SAK 17/07 SAK 18/07 SAK 19/07 SAK 20/07 SAK 21/07 SAK 22/07 FRA UNGDOM TIL FISKER FRA FISKER TIL FARTØYEIER HØRING FRA FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENTET KJØP AV NY KOPIMASKIN TIL KONTORET I ÅLESUND EVALUERING AV FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS FORSKNINGSFOND HØRING INNSTILLING FRA UTVALGET FOR Å VURDERE REPRESENTASJONEN I DE STYRENDE ORGANER I SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAG ST. MELDING NR. 21 ( ) STRUKTURPOLITIKK I FISKEFLÅTEN KONTORSTRUKTUREN I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG OPPNEVNINGER DEN DAGLIGE DRIFTEN AV MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG PERSONALSAK 11

12 SAK 23/07 SAK 24/07 SAK 25/07 BREV FRA LOKALLAGENE PÅ NORDMØRE KRISTIANSUNDSKONTORET PLAN OG BEMANNING ORGANISERING AV ARBEIDSOPPGAVER VALG AV LANDSSTYREREPRESENTANTER FRA MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG SAK 26/07 LANDSSTYRETS FORSLAG TIL KVOTEFORDELINGER - RESSURSFORDELING (KVOTER) MELLOM FLÅTEGRUPPER - HØRINGSDOKUMENT - ORGANISASJONSMESSIG BEHANDLING SAK 27/07 SAK 28/07 SAK 29/07 SAK 30/07 SAK 31/07 SAK 32/07 SAK 33/07 GODKJENNING AV SAMMENSLÅING AV LOKALLAGENE FOSNAVÅG FISKARLAG, KVALSVIK OG NERLANDSØY FISKARLAG OG LEINE OG VOLSUND FISKARLAG TIL HERØY FISKARLAG MØRE OG ROMSDAL FISKARLAGS ÅRSMØTE 2007 SAKSLISTE PROSEDYRER FOR SØK ETTER OMKOMNE TIL HAVS UNGDOMSREPRESENTANT TIL LANDSSTYREMØTE FASTSETTELSE AV DATO FOR NESTE STYREMØTE STØRRELSE OG SAMMENSETNING AV RÅFISKLAGETS STYRENDE ORGANER ÅRSMØTET I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG SAK 34/07 UNGDOMSREPRESENTANT PÅ LANDSMØTET 2007 SAK 35/07 SAK 36/07 SAK 37/07 BEVILGNINGER FRA NR FOND FOR ALLMENNYTTIGE OG SOSIALE FORMÅL HØRINGSNOTAT OM STØRRELSEBEGRENSNING FOR STORE KYSTFARTØY HØRING OM PROBLEMSTILINGER OG PRINSIPPER I REGULERING AV FISKE I 2008 SAK 38/07 SUPPLERINGSVALG TIL LANDSMØTET I NORGES FISKARLAG 2007 SAK 39/07 STYRETS BERETNING FOR DRIFTSÅRET 2006/2007 SAK 40/07 SAK 41/07 BEVILGNING FRA ROMSDALSFISKERNES UNDSÆTNINGSKASSE GODKJENNING AV GISKE FISKARLAG 12

13 SAK 1/07 KONSTITUERING AV STYRET Arbeidsutvalget for 2007: Leder Remi Teistklub Nestleder Paul Kåre Aandahl Styremedlem Terje Sævik Varamedlemmer: 1. Fred Ove Urkedal 2. Jarle Henry Hansen 3. Per Jan Kvalsvik 4. Leif Midtflø SAK 2/07 PERSONAL- OG KONTORSTRUKTUR I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG Styret tar diskusjonen i saken til orientering. SAK 3/07 BREV FRA KONTROLLNEMNDA ANGÅENDE REGNSKAPET TIL MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG Skriv fra kontrollnemndas leder av 18. desember 2007 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til skriv av 18. desember 2006 fra leder av lagets kontrollnemnd angående lagets regnskap for Styret tar selvkritikk på at forarbeidet og behandlingen av lagets regnskap for 2005 burde vært gjort annerledes, og at regnskapet burde ha foreligget i ferdig revidert stand på et tidligere tidspunkt. Etter styrets mening fikk årsmøtet en tilfredstillende redegjørelse over den økonomiske tilstanden til Møre og Romsdal Fiskarlag, selv om avdelingsregnskapet for tidligere Nordmøre Fiskarlag ikke var helt sluttført og revidert. Når det gjelder behandlingen av regnskapet på lagets årsmøte i 2006, kan styret gi tilslutning til kontrollnemndas leder som mener bare deler av regnskapet er formelt godkjent av lagets årsmøte. Styret er derfor innstilt på at regnskapet for 2005 legges frem for lagets årsmøtet i 2007 for fornyet behandling. 13

14 SAK 4/07 REGULERINGER I 2007 SEITRÅL SØR 62ºN, BLÅKVEITE Administrasjonen utarbeider et skriv til Norges Fiskarlag og Fiskeridirektoratet på bakgrunn av diskusjonen i styret. SAK 5/07 ENDRING AV DRIFTSKVOTEORDNINGEN FOR KYSTNOTGRUPPEN I FISKE ETTER MAKRELL HØRING Høringsnotat av 18. januar 2007 Saken sendes til lokallagene for uttalelse. Høringsfristen settes til 19. februar På bakgrunn av de innkomne tilbakemeldinger fra lokallagene ble det i brev av 9. februar 2007 til Norges Fiskarlag gitt følgende uttalelse: Møre og Romsdal Fiskarlag vil først påpeke overfor Norges Fiskarlag at vi til stadighet blir satt overfor altfor korte høringsfrister til å kunne behandle sakene skikkelig i våre lokallag. Dette finner vi svært beklagelig. Møre og Romsdal har på bakgrunn av de få innkomne innspill fra våre lokallag og diskusjon i styret kommet frem til at vi tilslutter oss departementets forskriftsforslag basert på alternativ C i høringsnotatet. SAK 6/07 ORIENTERING FRA LOKALLAGSMØTER Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar redegjørelsene fra lokallagsmøtene til orientering. SAK 7/07 OPPRETTELSE AV NEMND FOR BEVILGNING FRA NORGES RÅFISKLAGS FOND FOR ALLMENNYTTIGE OG SOSIALE FORMÅL Forslag fra årsmøtet i Averøy Fiskarlag 28. desember 2006 Årsmøtet i Averøy Fiskarlag foreslår at det opprettes en nemnd på 3 medlemmer fra Nordmøre som skal behandle innkommende søknader om støtte fra Norges Råfisklags fond for allmennyttige og sosiale formål. Nemnda skal komme med innstilling overfor styret i Møre og Romsdal Fiskarlag som foretar formelle bevilgninger. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag mener forslaget fra Averøy Fiskarlag er godt. En slik nemnd vil etter styrets mening kunne foreta fordelingene av midlene på en god måte. Styret beslutter derfor å opprette en nemnd på 3 medlemmer fordelt på ett medlem fra søre Nordmøre, ett medlem fra midtre Nordmøre og ett medlem fra Nordre Nordmøre. 14

15 Nemnda velges av årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag med en funksjonstid på 2 år, første gang på årsmøtet i 2007 for perioden 2008 og For å skape kontinuitet i nemnda velges ett at medlemmene etter loddtrekning for kun ett år. Styret går inn for at nemnda behandler innkommende 2 ganger årlig, og at en setter søknadsfrister til 1. mai for bevilgninger 1. halvår og 1. november for bevilgninger 2. halvår. SAK 8/07 TID OG STED FOR ÅRSMØTET 2007 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar sikte på å avholde lagets årsmøte i Molde den november Styret ber administrasjonen om å innhente tilbud fra aktuelle arrangementhoteller. SAK 9/07 EIERMØTE I SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAG ORIENTERING Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar orienteringen til etterretning. SAK 10/07 ÅLESUNDSREGIONENS HAVNEVESEN STRATEGISK HAVNEPLAN HØRING Skriv fra Ålesundsregionens Havnevesen av 20. desember 2006 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag har ingen spesielle innvendinger på planen, så lenge ikke fiskeriinteressene blir skadelidende. SAK 11/07 FORELØPIG REGNSKAP FOR MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG 2006 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar foreløpig regnskap for 2006 til orientering. SAK 12/07 REGNSKAP FOR ROMSDALSFISKERNES UNDSÆTNINGSKASSE 2006 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag godkjenner regnskapet for Romsdalsfiskernes Undsætningskasse for regnskapsåret

16 SAK 13/07 BUDSJETT FOR MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG FOR ÅRET 2007 Saken utsettes til neste styremøte. SAK 14/07 FRA UNGDOM TIL FISKER FRA FISKER TIL FARTØYEIER HØRING FRA FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENTET Saken sendes på høring til lokallaget. Høringsfrist settes til 15. mars SAK 15/07 KJØP AV NY KOPIMASKIN TIL KONTORET I ÅLESUND Styret gir daglig leder i samråd med styreleder fullmakt til å kjøpe ny kopimaskin til kontoret. SAK 16/07 EVALUERING AV FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS FORSKNINGSFOND HØRING Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag har i styremøte 25 januar 2007 behandlet evalueringsrapporten av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) og har følgende kommentarer: FHF sin primære oppgave er å identifisere forskningsoppgaver som næringen har interesse av å få løst og vurdere hvordan dette best kan gjøres. Det er fiskerinæringens egne penger som benyttes til forskningen, gjennom en forskningsavgift på 3 promille på eksport av fisk og fiskevarer. Næringens egne behov og interesser skal ligge til grunn for prioriteringer som blir gjort. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag mener derfor at det er viktig at fiskere selv får være med å påvirke hvordan midlene i fondet skal benyttes. Slik styret ser det kan det virke som om FHF hittil ikke har hatt den nære kontakten med fiskere som er nødvendig for å identifisere de behovene som finnes, og at det er en svært liten andel fiskere som faktisk blir involvert i FHF sitt arbeid. Målet bør være at FHF sitt arbeid blir mye mer brukerstyrt, og at man involverer fiskere i et bredere perspektiv enn tilfellet er per i dag. Styret ønsker å påpeke at FHF bør benytte seg i langt høyere grad av den kunnskapen som fiskerne besitter. I tillegg må fiskere, gjerne nedsatt som ekspertgrupper, få mye større innflytelse på hvilke prosjekt det skal bevilges midler på. 16

17 Organisering av FHF Styret mener det er viktig at FHF er organisert på en slik måte at det er enkelt for de involverte parter å arbeide seg fram til resultater på en effektiv og hensiktsmessig måte. Arbeidet i FHF må tilpasses bedriftsstrukturen i fiskeflåten, noe som krever at FHF i perioder må være bevist på at fiskeriverden og forskerverden er to forskjellige kulturer. I fiskeriverden er man avhengig av effektivitet og presisjon for å oppnå kvalitet og lønnsomhet. I forskerverden er man gjerne mer grundig og har lengre perspektiv på sine jobber for å oppnå kvalitet og lønnsomhet. Styret mener videre at det må gjøres en endring i organiseringen av både menneskelige og økonomiske ressurser i FHF. Det bør klarlegges hvem som skal være beslutningstakere i alle ledd. Det er av vesentlig viktighet at man i fiskerinæringen har full tillit til at FHF s beslutninger for hvilke prosjekt det skal satses på, og bevilges midler til, er foretatt på et habilt grunnlag. Kunnskapen til fiskerne må her brukes aktivt for å avgjøre de ulike satsingsområdene og de bevilgninger som følger med. Bruk av fondets midler Styret er av den oppfatning at FHF bruker mer midler på forskning enn på faktisk å utvikle nyttige løsninger for fiskeriflåten. Styret er av den oppfatning at det er atskillig vanskeligere å få støtte til viktige praktiske løsninger enn til vage forskningssaker. I FHF må man ikke glemme at det er fiskerinæringens egne penger som benyttes til forskningen, og at intensjonen med fondet er å identifisere forskningsoppgaver som næringen har interesse av å få løst for så å vurdere hvordan dette best kan gjøres. Innflytelse må derfor innhentes fra fiskerinæringa, både fra enkeltpersoner og fra rederier. Slik styret ser det burde det brukes mer av midlene til rent praktiske løsninger, gjerne i form av prototyper som fiskerinæringa kan prøve ut for så å komme med sine faglige ekspertuttalelser. Informasjon/formidling av prosjekt og resultater Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag vil påpeke at det er viktig at informasjon om FHF og resultatene av FoU-prosjektene når ut til fiskerne. Styret mener at det er særs viktig at FHF ikke holder forskningsresultater for seg selv eller for den indre kjerne som har deltatt i forskningsprosjektene. Styret mener at det bør sees på hvordan informasjon om FHF utad kan forbedres da det faktisk er slik at det er mange fiskere som aldri har hørt om fondet. Selv om FHF er god på informasjon på Internett er det nå en gang slik at ikke alle har tilgang til Internett. FHF må jobbe mer aktivt med formidling av prosjektresultater til hele næringen, og distribusjonen av disse resultatene må skje på en slik måte at den når ut fiskerne. Styret foreslår at FHF utarbeider brosjyrer, evt årsrapporter som sendes ut til samtlige fiskere for å informere om hvilke prosjekt som er under arbeid, resultater av prosjekt som er ferdigstilt, litt om erfaringene fra de fiskerne som har deltatt i de ulike forskningsprosjektene, samt informasjon om hvordan den enkelte fisker selv kan fremme sine behov for FHF. Det er en absolutt nødvendighet at denne type informasjon når ut til fiskerne for at FHF skal kunne leve opp til sitt formål om å være til nytte for næringen. 17

18 Styret ønsker ikke å så noen tvil om at FHF utfører en betydelig mengde FoU til nytte for næringen. Imidlertid er FHF s arbeid lite synlig og brukervennlig. Det kan oppfattes som at FHF er en institusjon som holder forskere i arbeid og som subsidierer enkeltaktører i næringen for å tilfredsstille deres egne behov. Likevel vil styret påpeke at det faktisk er slik at store deler av fiskerinæringen verken har noe klart inntrykk av hva FHF er, eller hva FHF gjør. Styret mener at FHF har en viktig funksjon for fremtidig utvikling og forenkling av hverdagen til fiskere flest, samt til å bidra til høyere økonomisk utbytte av fiskeriene. Imidlertid må det nok gjøres en del endringer i organisasjonsstrukturen og i arbeidsmetodene for å oppnå maksimal effekt av fondets muligheter. SAK 17/07 INNSTILLING FRA UTVALGET FOR Å VURDERE REPRESENTASJONEN I DE STYRENDE ORGANER I SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAG Det vises til innstillingen fra utvalget oversendt i e-post 8. mars 2007, samt orienteringsmøter den 24. januar 2007 og 29. mars Innledningsvis vil styret i Møre og Romsdal Fiskarlag påpeke at tiden nå kan være moden for å kunne vurdere andre organisasjoners inntreden i SuRoFi sine styrende organer. For at andre organisasjoner skal kunne få bli representert i SuRoFi sine styrende organer er det en selvfølge at de må kunne dokumentere en oppslutning og omsetning gjennom salgslaget, som skulle tilsi en representasjon. Styret mener at utvalget har gjort et grundig arbeid, og har skissert en modell som viser at hovedtrekkene i dagens representasjon kan forsvares. Styret mener likevel at utvalget går for lang i sitt forslag om såpass omfattende endringer i lagets vedtekter. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag kan ikke akseptere at representasjonen til lagets styrende organer kun er basert på en ren matematisk modell der antall medlemmer og deres omsetning er utslagsgivende. Som opplyst på orienteringsmøtene den 24. januar 2007 og 29. mars 2007, kan det stilles spørsmål med kvaliteten på medlemstallene fra Møre og Romsdal Fiskarlag og Aalesunds Rederiforening. I modellen fra utvalget er det tatt utgangspunkt i fartøykontingenttrekket til Norges Fiskarlag (F2) og til Fiskebåtredernes Forbund. Flere av disse fartøyene har tilknytning til både Møre og Romsdal Fiskarlag og til Aalesunds Rederiforening. Hva de enkeltes fartøyer skal trekkes av kontingenter er basert på et kompromiss av Landsmøtet i Norges Fiskarlag under sin behandling av Fiskarlagets felles finansieringsmodell. Etter styrets mening er ikke disse kontingentrekkene et tilstrekkelig godt grunnlag, til å kunne benyttes til fordeling av representasjonen i SuRoFi sine styrende organer. 18

19 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag vil derfor tilrå at styret i SuRoFi ikke legger frem innstillingen slik den nå foreligger for representantskapet. Styret vil tilrå at en heller legger fram en innstilling til vedtak i saken, basert på følgende skisse; a. Representantskapet er enig i at Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sine styrende organer bør sammensettes på en slik måte at det gjenspeiler alle grupper av fiskere som leverer fisk gjennom laget. I så henseende er modellen som utvalget foreslår et godt utgangspunkt, med det unntak at medlemmene må være bosatt i lagets distrikt. Når det gjelder fartøyene må være innført i merkeregisteret for fiskefartøyer i SuRoFi sitt distrikt for å regnes med i beregningene (Postnummer ). Representantskapet pålegger administrasjonen i SuRoFi å foreta en gjennomgang av medlemsmassen hvert annet år. På bakgrunn av resultatet av denne gjennomgangen, kan styret i SuRoFi etter en totalvurdering tilrå Representantskapet å endre de enkelte organisasjonene sin representasjon. Med en slik modell vil beslutningen om endringer ligge i representantskapet, der den naturlig hører hjemme, og ikke i en matematisk modell. b. På bakgrunn av utvalgets kjøring finner representantskapet å endre sammensetningen i representantskapet til en slik fordeling. Møre og Romsdal Fiskarlag 15 representanter Aalesunds Rederiforening 8 representanter Norsk Sjømannsforbund 4 representanter Norges Kystfiskarlag 1 representant Vedtektenes 7 2. setning endres. Når det gjelder direktemedlemmer mulighet til å kunne bli representert må vedtektens 5 endres. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag foreslår at det tilføyes ett nytt ledd med slik ordlyd: For å kunne bli direktemedlem i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag må følgjande kriterium være tilfredstilt. 1. Fiskaren må ikkje være medlem i ein av dei organisasjonane som vel representantar til Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslags representantskap. 2. Fiskaren må være registrert på blad A eller B i fiskarmanntalet. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag vi til slutt påpeke at det er viktig at styret i SuRoFi legger frem et forslag til vedtak for representantskapet som kan skape et bredt flertall. Styret kan allerede nå signalisere at Møre og Romsdal Fiskarlag kommer til å tilrå representantene fra Møre og Romsdal Fiskarlag om å gå mot utvalgets innstilling slik den nå foreligger. Styret vil videre tillate seg å påpeke vedtektenes 12 der styrerepresentantene skal representere sine respektive medlemsorganisasjoners medlemmer. Styret vil på den bakgrunn tilrå styremedlemmene fra Møre og Romsdal Fiskarlag om å fremme Møre og Romsdal Fiskarlags syn i den videre behandlingen av denne saken. 19

20 SAK 18/07 ST. MELDING NR. 21 ( ) STRUKTURPOLITIKK I FISKEFLÅTEN Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til St. meld. nr. 21 ( ) om Strukturpolitikk for fiskeflåten. Innledningsvis vil styret påpeke nødvendigheten av at fiskeflåten får tilstrekkelig gode rammevilkår som medfører at flåten kan være konkurransedyktige i et stramt arbeidsmarked. I så henseende er det derfor viktig at flåten har muligheter til å kunne oppnå en tilfredstillende lønnsomhet. Etter styrets mening er det derfor nødvendig å kunne tilby fiskeflåten gode strukturordninger. St. melding nr. 21 gir en god beskrivelse av utviklingen av fiskeflåten den siste tiden. Styret er tilfreds med at regjeringen konkluderer med at det er behov for en ytterligere strukturering i flåten, og at en dermed legger opp til at en kan gjenåpne struktureringen for fartøy o/15 meter, samt at også den minste flåten gies et slik tilbud. Styret har følgende merknader til regjeringens forslag til ny strukturordningen for fiskeflåten; Likhet Styret mener på prinsipielt grunnlag at en må finne frem til ordninger som skaper likhet for alle fartøyer innen samme gruppe. Etter styrets mening blir det galt at fartøyer som har strukturert seg før stoppen i oktober 2005, skal få andre ordninger enn de som skal benytte ordningene i fremtiden. I så henseende må alle fartøyer få samme kvotetak og virketid på ordningene. Tidsbegrensning På prinsipielt grunnlag mener styret det blir feil å reversere allerede inngåtte strukturordninger. Flere aktører har foretatt handlinger og disposisjoner basert på til en hver tid gjeldene regelverk. At en ny regjering, relativt kort tid etterpå, endrer såpass sentralt viktige deler av ordningen, er svært uheldig. At det blir gitt skattemessige avskrivningsmuligheter på kvotekjøp trekker imidlertid i positiv retning, om det blir innført tidsbegrensning. Om det innføres tidsbegrensninger bør alle fartøyer få 25 år, slik at det blir likt for alle fartøygrupper. Strukturordninger under 15 meter Styret mener det bør innføres en strukturordning i gruppen for fartøy u/15 meter i tråd med vedtaket fra Landsmøtet i 2005, med at en setter nedre grense på 10 meter og at en setter et kvotetak til Styret mener at fiske etter makrell med garn/ snøre u/13 meter må inkluderes i ordningen. Til slutt vi styret i Møre og Romsdal Fiskarlag påpeke at det overordnede målet må være å finne fram til en strukturordning som det kan oppnåes en tverrpolitisk enighet om, slik at en kan få ro om strukturordningen i tiden fremover. 20

21 SAK 19/07 KONTORSTRUKTUREN I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag mener lagets medlemmer er best tjent med at en samler de administrative ressursene til kontoret i Ålesund, ved at en overfører kontorsekretærstillingen fra Kristiansund til Ålesund. Kontoret i Kristiansund beholdes fortsatt og bemannes etter behov av personellet fra Ålesund. Styret ser for seg at prosessen gjennomføres i SAK 20/07 OPPNEVNINGER Sør - Norges Trålerlag 19. og 20. mars 2007 i Haugesund. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag oppnevner Ole Morten Sorthe til å delta på møtet. Representantskapsmøte i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag 4. og 5. mai 2007 i Ålesund. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag oppnevner Remi Einar Teistklub, Ole Morten Sorthe og Janita Arhaug til å delta på møtet. Midt-Norsk Fiskerikonferanse, 8. og 9. mai 2007 i Kristiansund. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag oppnevner Janita Arhaug til å delta på konferansen. Representantskapsmøte i Norges Råfisklag, 23. og 24. mai 2007 i Tromsø. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag oppnevner Remi Einar Teistklub og Ole Morten Sorthe til å delta på møtet. Som vararepresentant oppnevnes Paul Kåre Aandahl og Jarle H. Hansen. Årsmøte i Sogn og Fjordane Fiskarlag, 31. mai og 1. juni 2007 i Florø. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag oppnevner Remi Einar Teistklub og Ole Morten Sorthe til å delta på møtet. Representantskapsmøte i Norges Sildesalgslag, 7. og 8. juni 2007 i Kristiansand. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag oppnevner ett styremedlem og Janita Arhaug til å delta på møtet. SAK 21/07 DEN DAGLIGE DRIFTEN AV MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG Brev fra lokallagene på Nordmøre datert 18. juni

22 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar brevet fra lokallagene på etterretning. Styret finner det på sin plass å innkalle representanter fra samtlige lokallag, som har undertegnet brevet til et snarlig møte, for å få belyst saken. SAK 22/07 PERSONALSAK Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar orienteringen til daglig leder Ole Morten Sorthe i saken til etterretning. SAK 23/07 BREV FRA LOKALLAGENE PÅ NORDMØRE Brev av 18. juni 2007 fra lokallagene på Nordmøre til styreleder Remi Teistklub Saken utsettes til neste fysiske styremøte. SAK 24/07 KRISTIANSUNDSKONTORET PLAN OG BEMANNING ORGANISERING AV ARBEIDSOPPGAVER Som følge av at kontoret i Kristiansund nå står uten fast bemanning, legger styret opp til at kontoret som utgangspunkt vil bli bemannet den første mandagen og tirsdagen i måneden. Kontordagene vil bli annonsert på vår hjemmeside. Ordningen med faste kontordager i Kristiansund evalueres og legges fram for årsmøtet i november 2007 for endelig avgjørelelse. Styret går inn for at kontorsekretærstillingen besettes med arbeidssted Ålesund. Styret gir daglig leder i samråd med styreleder fullmakt til å inngå nærmere betingelser for stillingen. SAK 25/07 VALG AV LANDSSTYREREPRESENTANTER FRA MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag innstiller på følgende personer til landsstyret i Norges Fiskarlag for landsmøteperioden : Medlem: Arve Myklebust, 6094 Leinøy (Herøy Fiskarlag) 1. vara Paul Kåre Aandahl, 6530 Averøy 2. vara Fred Ove Urkedal, 6265 Vatne Sogn og Fjordane rekka; 2. vara Trond Magnussen, 6265 Vatne 22

23 SAK 26/07 LANDSSTYRETS FORSLAG TIL KVOTEFORDELINGER - RESSURSFORDELING (KVOTER) MELLOM FLÅTEGRUPPER - HØRINGSDOKUMENT - ORGANISASJONSMESSIG BEHANDLING Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til landstyrets forslag til ressursfordeling mellom flåtegruppene og til høringsuttalelsene fra lokallagene i denne sak. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag vil innledningsvis vise til den betydelige innsatsen som er nedlagt i dette arbeidet, både av ressursfordelingsutvalget, landsstyret og organisasjonen forøvrig. I så hensende finner styret det beklagelig av ressursfordelingsutvalget ikke lykkes med å få til en omforent enighet. Styret vil påpeke at utvalgets mandat er en evaluering av vedtaket om langsiktig fordeling av ressursene fastsatt i landsmøtevedtakene 7/01, 6/03 og 6/05 og at det ikke ligger i utvalgets mandat at en skal starte med «blanke ark», og rette opp eventuelle feil og disposisjoner foretatt av fiskerimyndighetene og andre. Styret er kjent og innforstått med at landsstyret i hovedsak bygger sin innstilling på flertallet i ressursfordelingsutvalget. Dette synes styret er fornuftig og rett. I slike prosesser er det naturlig av hvert enkelt medlem i utvalget hadde sine sterke posisjoner, og at innstillingen hva angår fordelingene er basert på kompromisser fra alle medlemmene i utvalget, og at utvalgets forslag er det maksimale av hva en kunne få enighet om i utvalget. Utvalget har også etter styrets sin mening orientert seg godt i alle berørte flåtegrupper og regioner, der de har hatt møte med representanter fra alle regioner/ bruksgrupper, for å kartlegge de enkeltes behov og erfaringer i lys av Landsmøtevedtakene fra 2001, 2003 og Ressursfordeling Møre og Romsdal Fiskarlag har medlemmer fra stort sett alle flåte- og redskapsgrupper i norsk fiskeri. Det er derfor en umulighet at alle medlemmene skal kunne være tilfreds med alle elementene i innstillingen fra landsstyret. Dette viser også de innkommende forslagene fra våre lokallag som på enkelte områder er noe sprikende. Til tross for at noen få lokallag tilrår ytterlige overføring av nvg-sild til en gruppe på bekostning av en annen, har styret valgt å vektlegge helheten i saken. Styret vil derfor ikke tilrå at en overfører et ytterligere kvantum nvg-sild fra ringnot til kyst enn det som ligger inne i landsstyrets forslag. I så hensende mener styret det er særs viktig med forutsigbarhet og faste rammebetingelser hva angår fordeling mellom gruppene. Dette har bare forsterket seg etter at en har innført strukturordninger i de fleste gruppene. På bakgrunn av den differensierte flåten som finnes i dette laget, er det ikke uten problemer styret kan tilrå landstyrets innstilling slik den foreligger. Styret finner derimot, etter en helhetsvurdering, der totaliteten av å holde et Norges Fiskarlag samlet veier spesielt tungt, likevel å kunne gi sin tilslutning til landstyrets forslag, slik den foreligger. For øvrig så gis lagets landsmøteutsendinger fullmakt til å inngå nødvendige kompromisser for å sikre rettigheter av betydning for lagets medlemmer. 23

24 SAK 27/07 GODKJENNING AV SAMMENSLÅING AV LOKALLAGENE FOSNAVÅG FISKARLAG, KVALSVIK OG NERLANDSØY FISKARLAG OG LEINE OG VOLSUND FISKARLAG TIL HERØY FISKARLAG Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til referat fra konstituerende møte i Herøy Fiskarlag 14. august Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag har ingen innvendinger mot sammenslåingen av lokallagene, og godkjenner Herøy Fiskarlag i henholdt til Norges Fiskarlags mønsterlover for lokale fiskarlag 14. SAK 28/07 MØRE OG ROMSDAL FISKARLAGS ÅRSMØTE 2007 SAKSLISTE Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag setter opp en slik foreløpig sakslise for lagets årsmøte 23. og 24. november 2007 i Molde. 1. Åpning av årsmøtet og tale av styreleder 2. Konstituering 3. Årsmelding for 2006/ Regnskap for 2005 og 2006 Møre og Romsdal Fiskarlag 5. Regnskap 2006 Nordmøre Fiskarlags Hjelpekasse 6. Regnskap 2006 Romsdalsfiskernes Undsætningskasse 7. Fiskernes rettstilstand er det samsvar mellom regelovertredelse og straffeutmåling 8. Ressurs og reguleringer av fisket i Sikkerhet til sjøs er sikkerheten for fiskerne god nok? 10. Organisasjonssaker 11. Lønnsnemndas innstilling for Møre og Romsdal Fiskarlag 12. Tid og sted for neste årsmøte 13. Budsjett for Valg SAK 29/07 PROSEDYRER FOR SØK ETTER OMKOMNE TIL HAVS Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til at i etterkant av at Justis- og politidepartementet tidligere i år kuttet 2 millioner i budsjettposten for søk etter omkomne har både Justisministeren og Justiskomiteen garantert at vi ikke trenger å bekymre oss for at det skal stå på penger. Det som var så spesielt med denne budsjettposten er at politiet alltid vil søke etter omkomne eller savnede til havs uavhengig av beløpet på kontoen ble det forklart. 24

25 Det er derfor med stor skuffelse at styret i etterkant av et forlis på Buagrunnen i august dette år, der en fisker fortsatt er savnet og det er en mulighet for at han ligger inne i sjarken sin som er lokalisert på omlag 70 meters dyp, konstaterer at søket ble stanset etter at søket ble omgjort til et søk etter en omkommet person. Avgjørelsen for en eventuell heving av sjarken ble utsatt blant annet på grunn av at kostnadene ved arbeidet måtte utredes og i påvente av at anbud på heving av fartøyet måtte innhentes. Styret konstaterer at prosedyrene for hvordan man skal gå frem for å ta en avgjørelse på om det skal utløses midler fra budsjettposten for søk etter omkomne til havs, ikke er tilstrekkelig effektiv. Styret mener at de vurderinger Politiet og Havarikommisjonen må gjøre for å avgjøre om fartøy skal heves, må skje hurtig. Dette ikke minst med tanke på de pårørende. Styret vil påpeke at utøvelsen av fiske er forbundet med risiko. Til tross for at sikkerheten både for fisker og fartøy er blitt forbedret de senere årene, vil ulykker og forlis dessverre skje. I den sammenheng er styret opptatt av at en hele tiden fokuserer på å bedre sikkerheten for de som ferdes på havet og at det etableres et godt sikkerhetsnett rundt fiskeren og fiskefartøyer. I dette ligger det god sikkerhetsopplæring, trygge fartøyer og en tilfredstillende søks- og redningsberedskap (SAR). Med bakgrunn i ovenstående ønsker styret i Møre og Romsdal Fiskarlag at lagets årsmøte i Molde den 23. og 24. november 2007 sette fokus på sikkerheten rundt fiskeren og utøvelsen av fiskeryrket, og vil sette opp dette temaet som egen sak. Styret ønsker en bred gjennomgang av både sikkerhetsopplæringen av fiskere, redningstjenesten og ikke minst sette fokus på om dagens ordning med søk etter omkomne er tilfredstillende. SAK 30/07 UNGDOMSREPRESENTANT TIL LANDSSTYREMØTE Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag innstiller Lars Erik Hopmark fra Smøla Fiskarlag til å delta som ungdomsrepresentant i Landsstyremøtet i Norges Fiskarlag oktober SAK 31/07 FASTSETTELSE AV DATO FOR NESTE STYREMØTE Det innkalles til fysisk styremøte onsdag 3. oktober 2007 kl på lagets kontor. SAK 32/07 STØRRELSE OG SAMMENSETNING AV RÅFISKLAGETS STYRENDE ORGANER Det vises til brev fra Norges Råfisklag av 29. juni 2007 der styret i Norges Råfisklag foreslår å endre representantskapet fra dagens 57 medlemmer til 40 medlemmer. Videre foreslår styret at antall styremedlemmer reduseres fra dagens 14 til 10 styremedlemmer. 25

26 Møre og Romsdal Fiskarlag har sendt saken over til våre lokallag på Nordmøre for uttalelse. Samtlige lokallag som har avgitt uttalelse ønsker å beholde dagens størrelse på representantskapet og styret. På bakgrunn av innspill fra berørte lokallag vil styret i Møre og Romsdal Fiskarlag ikke kunne gi sin tilslutning til å redusere Norges Råfisklags styrende organer. Styret er enige med lokallagene at Råfisklagets distrikt spenner over et så stort geografisk område og representere såpass mange forskjellige fiskerier at det er viktig å ha en bred representasjon. Styret vil derfor tilrå at størrelsen på representantskap og styre er som i dag. SAK 33/07 ÅRSMØTET I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG Innholdet i årsmøtesakene ble drøftet og sekretariatet utarbeider saksnotater på bakgrunn av innspill fra styret. SAK 34/07 UNGDOMSREPRESENTANT PÅ LANDSMØTET 2007 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag oppnevner Thomas Hammerø, Molde Fiskarlag til å delta på Landsmøtet i Norges Fiskarlag SAK 35/07 BEVILGNINGER FRA NR FOND FOR ALLMENNYTTIGE OG SOSIALE FORMÅL Møre og Romsdal Fiskarlag har fra Norges Råfisklag fått tildelt kr ,- til disposisjon fra fondet for tildeling i Pr. dato er det ikke tildelt midler så langt i Det foreligger totalt 4 søknader om støtte fra fondet. 1. fra Bremsnes KFUK-KFUM Speidere (Foreldreforeningen) om støtte til Prosjekt uteområde ved speiderhuset Solhøgd på kr ,- 2. fra Denny Martinsen om støtte på kr ,- til utgivelsen av boken Veidholmen i gammel og ny tid 3. Søknad fra Møre og Romsdal Fiskarlag om støtte på kr ,- til dekning av kulturinnslag under lagets årsmøte november Søknad fra Gamle Kvernes Bygdemuseum om økonomisk støtte til oppbygging/utstilling av en fag- fiskerihistorisk samling 26

27 Bremsnes KFUK-KFUM tildeles kr ,- til arbeidet på speiderhytta Solhøgd. Denny Martinsen tildeles kr ,- til utgivelsen av boken Veidholmen i gammel og ny tid. Møre og Romsdal Fiskarlag tildeles kr ,- til dekning av kulturinnslag på lagets årsmøte november Gamle Kvernes Bygdemuseum tildeles kr ,- i støtte til oppbygging/utstilling av en fag- fiskerihistorisk samling. SAK 36/07 HØRINGSNOTAT OM STØRRELSEBEGRENSNING FOR STORE KYSTFARTØY Fiskerne har til alle tider ønsket seg best mulig driftsmiddel for å utøve yrket sitt. Innenfor de ulike fiskeriene har det derfor utviklet seg fartøy som er tilpasset de fiskeriene en driver. Etter hvert som teknologien har utviklet seg og dermed kapasiteten til flåten øket, har det blitt nødvendig med ulike typer avgrensinger på kapasiteten til flåten. I tillegg til de avgrensingene som økonomien setter for utforminga av et driftsmiddel. Dette har som kjent blitt gjort gjennom kvotereguleringer og fartøyavgrensinger. Det er da innlysende at et slikt regelverk blir sett på prøve etter hvert som teknologien utvikler seg. 5.2 Miljøperspektivet Argument om at størrelsesavgrensningene hemmer utviklinga av miljøteknologien er det vel noe i. Men dersom en ser på de flåtegrupper der det ikke er gitt størrelsesavgrensninger på fartøya, har en vel enda ikke kommet så langt at en for eksempel nytter gass til framdrift. En ser det dermed som lite troverdig at kystfartøygruppa brått skulle ta i bruk slik teknologi dersom en fekk høve til å nytte større fartøy. 5.5 Råstoffhandsaming og levendelagring. En skisserer her helt andre problemstillinger enn det som vanligvis blir solgt som kystflåten sine fortrinn. En må her kunne stille spørsmålet om det for framtida er en kystflåte en ønsker, eller om det er en havgående flåte med produksjonsfasiliteter en ønsker å ha i fremtiden.. Dette må etter styrets sin mening i sterk grad være politisk stimulert, og det vil også innvirker på hele kvotefordelingssystemet. 5.6 Kapasitetsutvikling Etter styrets sin mening er problemstillingen i at en over tid har utvikla en stor kystflåte like under 28 meter, som har all tilgjengelig teknologi og redskap på lik linje med støøre havgående farføyer. Det sier seg selv at dette er plasskrevende og sette skipskonstruktørene overfor store utfordringer jamfør kapittel 5.3. Det vil vel bli umulig om en for framtida skal lempe på dagens fartøyavgrensinger, og heller bruke teknologiske avgrensinger for å regulere 27

28 fangstkapasiteten. Om dagens regelverk kan sees vanskelig og rigid, så vil nok et teknologistyrt regelverk bli enda verre å overholde samtidig som styrende organer skal holde det oppdatert. Hele problemstilingen munner egentlig ut i et spørsmål om kvotefordeling både mellom kyst og hav, og ikke minst innad i kystgruppen. Landsmøtet 2007 i Norges Fiskarlag skal behandle kvotefordelingene mellom de ulike fartøygruppene. Det er et svært vanskelig spørsmål. Styret mener at dersom en hadde et omforent kvotefordelingsregime, og at det innad i de enkelte grupper var såpass homogent at der ikke var rom for overreguleringer, hadde det vært greitt med en fri fartøyutforming. Så lenge som en har en kvotefordelingsdebatt gående, og overreguleringene innenfor enkelte av fiskeriene i kystflåten er til dels betydelig overregulert, vil en liberalisering av størrelsesbestemmelsene i kystflåten føre til store konkurransevriding innafor gruppen, der de største fartøyene i gruppen vil kunne fiske et betydelig kvantum på bekostning av de mindre fartøyene. Dersom det blir slik som Fiskeri- og kystdepartementet mener, at et nytt regelverk om størrelsesbegrensninger for kystfiskefartøy ikke vil føre til omfordelinger av kvoter i noen grad, synes styret det kan være fornuftig å sette maksimalgrensen for lastekapasitet til 300 m 3 En må då forutsette at en håndhever denne avgrensinga gjennom kontroll med landet kvantum i henhold til lasteromkapasitet. Før øvrig kan styret viser til prosessen med å skille konvensjonelle fartøy på eller over 28 meter ut i egen gruppe i Bakgrunnen for denne var at disse store kystfartøyene (banklinefartøy) var særdeles effektive til å forsyne seg av overreguleringen og refordelingen sist på året. Problemstillingen og motivasjonen for de største kystnotfartøyene er på mange måter like de som var i konvensjonell sektor på 1990 tallet. Etter styrets mening bør en først gjøre seg ferdig med kvotefordelingsdebatten mellom fartøygruppene, samtidig som en må tilpasse flåten ressursgrunnlaget slik at en har tilnærmet fartøykvoter, før en åpner for friere fartøyutforming. SAK 37/07 HØRING OM PROBLEMSTILINGER OG PRINSIPPER I REGULERING AV FISKE I 2008 Det vises til høringsnotat fra Fiskeridirektoratet av 5. oktober 2007 hvor det er foreslås en rekke endring for fiske etter torsk, sei og hyse i Bakgrunnen for endringene er følgende av at Stortinget vedtok å innføre strukturordninger for fartøy under 15 meter, og at nedre grense ble satt til 11 meter (13 meter), og at en dermed splittet en gruppe i Finnmarksmodellen. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar til etterretning at Fiskeri- og kystdepartementet og Stortinget valgte å sette nedre grense for strukturering på 11 meter (13 m), til tross for at en samlet næring gikk inn for en nedre grense på 10 meter. Styret vil påpeke at Finnmarksmodellen har vært et grunnleggende reguleringsprinsipp siden 2002 og har stort sett fungert etter forutsetningene. Når myndighetene nå har valgt å sette nedre grensen for struktur på 11 meter må dette nødvendigvis medføre at grensen(e) i Finnmarksmodellen må endres tilsvarende. 28

29 Styret er opptatt av at en skal ha en differensiert fiskeflåte, der det skal være rom for fartøyer i alle størrelser. Utviklingen en har sett den senere tiden er at fartøyene gradvis er blitt større. Dette er etter styrets sin mening en helt naturlig utvikling, der fiskerne ser behovet for å ha noe større fartøyer for å ivareta forbedret komfort, sikkerhet og fangsbehandling. Når det nå ligger an til at gruppen meter blir egen reguleringsgruppe, vil dette medføre at denne flåtestørrelsen vil komme relativt dårlig ut kvotemessig om forslaget fra Fiskeridirektøren bli gjennomført. Gruppen meter er etter styrets sin mening den gruppen av sjarker som er mest fremtidsrettet. De fleste fartøyene sysselsetter mannskap, som er positivt for rekrutteringen, den er mobil, er fangseffektiv og gir gode muligheter for god fangsbehandling. Flere av fartøyene i gruppen meter har de senere årene benyttet driftskvoteordningen, og har gjennom denne ordningen fått et relativt tilfredstillende kvotegrunnlag. Når denne ordningen nå faller bort er en henvist til strukturkvoteordningen med et kvotetak på 2+1 (evt. 1+2). Styret frykter at dette for flere fartøyer vil kunne medføre store konsekvenser, med de følgende at flere fartøyer må redusere bemanningen. En annen konsekvens må bli at overreguleringsgraden i gruppen må settes ned fra dagens 26,2% (torsk) til tilnærmet faste fartøykvoter. Det er innlysende at metringene har nytt godt av at fartøyene meter ikke har utnyttet hele sine kvoter, og at det følgelig har kunnet være grunnlag for å fastsette en overregulering på rundt 25%. Nå når disse fartøyene (10-11 meter) bli flyttet ned i gruppen under, vil det ikke være grunnlag for å ha en overregulering i gruppen meter. Følgende av dette blir at denne gruppen får en urimelig kraftig nedgang i sine kvoter, med de følger for sysselsetning dette medfører. Styret vil derfor tilrå at gruppen meter tar med seg 85% av kvotegrunnlaget ned i sin nye gruppe under 11 meter og at resterende kvantum (kvotefaktorer) blir liggende igjen i gruppen meter, og at en dermed i en hvis grad kan styrke driftsgrunnlaget til fartøyene i dødens gruppe. Gruppe II Fiskeridirektøren foreslår i høringsnotatet at en ikke gir adgang for nye fartøyer over 11 meter å delta i åpen gruppe (gruppe II). Nåværende regel er at det ikke kan gies adgang til å delta i gruppe II for fartøy over 15 meter, om vedkommende fartøy ikke har en deltakeradgang og dermed et forsvarlig driftsgrunnlag for å få ervervstillatelse. Styret mener at gruppe II adgangen skal forbeholdes små fartøyer, og at det på mange måter kan være fornuftig å sette grensen på 11 meter. Imidlertid vil styret påpeke at det på denne kanten av landet (Nordvestlandet) er det flere fiskere som har et brukbart utbytte av fiske på uregulerte arter som lange, brosme, breiflabb osv. For flere å kunne drive flere av disse fiskeriene, kan det i mange tilfeller være ønskelig å ha en noe større båt enn 11 meter. Styret vil på dette grunnlaget tilrå at en viderefører dagens ordning med grense på 15 meter. Regjeringens ferskfiskstrategi Styret er positiv til at en stimulerer levendefangst, og at kan være med å høyne verdiskapningen i norsk fiskerinæring. Imidlertid vil styret påpeke at det også lages høykvalitetsprodukter, som er sterkt etterspurt i markedet, av fisk som er konservert med andre metoder. Som eksempel kan styret trekke frem produksjon av klippfisk, der det meste er produseres av ombordfrossent råstoff. Dette produktet er etterspurt og godt betalt. 29

30 Styret har merket seg at for å stimulere til fangstbasert havbruk vil en kvoteavregne kun 80% av levert kvantum. På prinsipielt grunnlag mener styret at kvantum levert fangst må kvoteavregnes med den vekt som blir levert. Å innføre prinsippet med differensiert kvotefaktorer avhengig av leveringstilstand er ikke veien å gå for å stimulere til en type tilstand/anvendelse. Om en ønsker å stimulere til økt leveranse av levendefangs, må en benytte andre stimuleringstiltak. Agnkvote Styret synes det er positivt at en stimulerer til økt andel av linefanget fisk. Sådan er det derfor viktig at den enkelte fisker finner det attraktivt å benytte line, fremfor andre redskaper. Ordningen med egnetilskudd var en god ordning. Ordningen med agnkvoter er med å sikre Fiskernes Agnforsyning AL billigere agn, men det er bare deler av landet som får kjøpe billig agn, mens det er alle landes fiskere som må være med å betale i for av reduserte kvoter. Av den grunn bør en på prinsipielt grunnlag avvikle ordningen med agnkvoter. Om en velger å forsette ordningen må den ikke økes utover de kvantum som er avsatt i år. Kvotebank Styret er positiv til at det innføres en kvotebank for norsk arktisk sei. SAK 38/07 SUPPLERINGSVALG TIL LANDSMØTET I NORGES FISKARLAG 2007 Med bakgrunn i at hele rekken til Trond Magnussen (bankline) ikke er tilgjengelig, er det nødvendig å foreta et suppleringsvalg; Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag oppnevner Leif Steinar Alnes, 6055 Godøy med Lars Harald Nyvoll, 6065 Godøy som vararepresentant til landsmøtet SAK 39/07 STYRETS BERETNING FOR DRIFTSÅRET 2006/2007 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag godkjenner administrasjonens forslag til melding for driftsåret 2006/2007. SAK 40/07 BEVILGNING FRA ROMSDALSFISKERNES UNDSÆTNINGSKASSE Styret i Romsdalsfiskernes Undsætningskasse bevilger kr ,- til søker 30

31 SAK 41/07 GODKJENNING AV GISKE FISKARLAG Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til årsmøtevedtakene i Godøy Fiskarlag og Giske Fiskarlag, der det ble besluttet å slå de to lagene sammen til ett felles lag, Giske Fiskarlag. I henhold til mønsterlovene for lokale fiskarlag 14 pkt. c, skal det nye laget søke fylkesfiskarlaget om godkjenning av lover, representasjon, økonomi og andre forhold som en slik organisatorisk forandring krever. En slik søknad fra Giske Fiskarlag foreligger. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag har ingen merknader til forslaget vedrørende lover, representasjon, økonomi og andre organisatoriske forhold slik det fremgår av referat fra konstituerende årsmøte i Giske Fiskarlag 3. oktober 2007 og godkjenner sammenslutningen av nevnte lokallag til Giske Fiskarlag. 31

32 PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE NOVEMBER 2006 det 91. årsmøte i lagets historie Møtet ble avholdt på Rica Parken Hotel i Ålesund SAK 1 ÅPNING AV ÅRSMØTET OG TALE AV FORMANNEN Til åpningen ble det sunget Mellom bakkar og berg ut mot havet. Det ble deretter holdt ett minutts stillhet for de fiskere som er gått bort siste året. Arthur Vik Myklebust, Ragnar Skår og Ole Holm ble nevnt spesielt. Styreleder ønsket alle velkommen og spesielt til Vidar Ulriksen og æresmedlem Charles Remø. Ole Husby, som også er æresmedlem var dessverre forhindret fra å møte grunnet sykdom. Leder Remi Teistklub holdt sin åpningstale Det ble så åpnet for hilsingstaler og følgende hilste årsmøtet: Statssekretær Vidar Ulriksen hilste fra fiskeri- og kystminister Helga Pedersen, Fiskeri- og kystdepartementet og embetsverket. Landsstyremedlem Knut Støbakk hilste fra leder Reidar Nilsen, Landsstyret, samarbeidsrådet Sør og Samarbeidsrådet Nord, Kystvakta og Redningsselskapet. Asmund Kristoffersen hilste for Mørebenken på Stortinget. Jakob Strand hilste for Charles Remø, Torstein Kvalsvik og Hallstein Rasmussen. Fylkesvaraordfører Svein Roset hilste fra fylket og fra Fylkesordføreren John Åsen. Jørgen Ervik hilste fra Aalesunds Rederiforening og Fiskebåtredernes Forbund. SAK 2 KONSTITUERING SAK 2A OPPROP AV UTSENDINGER OG GJESTER Daglig leder Ole Morten Sorthe foretok opprop av utsendinger fra lokallagene og gjester. UTSENDINGER: Alnes Fiskarlag (1) 1 Averøy Fiskarlag (5) 2 Erlend Gustad Averøy Fiskarlag 3 Nils Roger Mork Averøy Fiskarlag 4 Arnt Kippernes Averøy Fiskarlag 5 Nikolai Skarvøy Averøy Fiskarlag 6 Rolv Inge Bjørshol Bergset Fiskarlag (1) 7 Alf Nygård Bud Fiskarlag (2) 8 Rune Janbu Bud Fiskarlag 9 Ståle Vidar Gjerde Bø og Sande Fiskarlag (1) 10 Hans Sande Fjørtoft Fiskarlag (1) 11 Gudmund Fjørtoft Foldfjorden Fiskarlag (1) 12 Flemsøy Fiskarlag (1) 13 Fosnavåg Fiskarlag (4) 14 Jostein Remøy Fosnavåg Fiskarlag 15 Hans K Remøy 32

33 Fosnavåg Fiskarlag 16 Paul Reite Fosnavåg Fiskarlag 17 Giske Fiskarlag (5) 18 Knut Skjong Giske Fiskarlag 19 Hans Fauske Giske Fiskarlag 20 Rolf Giske Giske Fiskarlag 21 Kai Ytterland Giske Fiskarlag 22 Tormund Grimstad Gjemnes og Tingvoll Fiskarlag (1) 23 Gjerdsvika Fiskarlag (1) 24 Godøy Fiskarlag (2) 25 Vidar Alnes Godøy Fiskarlag 26 Sindre Dyb Gossen Fiskarlag (1) 27 Grytastranda og Omegn Fiskarlag (4) 28 Trond Magnussen Grytastranda og Omegn Fiskarlag 29 Leif Egil Grytten Grytastranda og Omegn Fiskarlag 30 Ola Engeseth Grytastranda og Omegn Fiskarlag 31 Frode Løvøy Hakallestranda Fiskarlag (1) 32 Cato Bellen Haramsøy Fiskarlag (1) 33 Hareid Fiskarlag (1) 34 Leif Helge Dimmen Harøy Fiskarlag (2) 35 John Andreas Eivindsen Harøy Fiskarlag 36 Sigmund Finnøy Haugsbygda Fiskarlag (1) 37 Tore Hauge Hustadvika Fiskarlag (2) 38 Stig Jansen Hustadvika Fiskarlag 39 Anders Reitan Kristiansund Fiskarlag (2) 40 John Ole Hansen Kristiansund Fiskarlag 41 Kvalsvik og Nerlandsøy (3) 42 Arve Teige Kvalsvik og Nerlandsøy 43 Kjetil Kvalsvik Kvalsvik og Nerlandsøy 44 Arild Nerland Kvamsøy Fiskarlag (1) 45 Leine og Voldsund Fiskarlag (2) 46 Martin Leinebø Leine og Voldsund Fiskarlag 47 Stig Ingebrigtsen Lesund og Aure Fiskarlag (2) 48 Helge Aukan Lesund og Aure Fiskarlag 49 John Bjørnholm Misund Fiskarlag (1) 50 Molde Fiskarlag (1) 51 Roger Hammerø Sandsøy Fiskarlag (1) 52 Smøla Fiskarlag (3) 53 Torkil Hopmark Smøla Fiskarlag 54 Lars Erik Hopmark Smøla Fiskarlag 55 Bernt Tysnes Sørsmøla Fiskarlag (2) 56 Asbjørn Næss Sørsmøla Fiskarlag 57 Noralf Reitan Suløy Fiskarlag (2) 58 Svein Ole Sæther Suløy Fiskarlag 59 Terje Blomvik Syvde Fiskarlag (1) 60 Vartdal Fiskarlag (1) 61 Vanylven Fiskarlag (1) 62 Vikan Fiskarlag (1) 63 Svein Tormod Pedersen Veidholmen Fiskarlag (2) 64 Peder Leonhardsen Veidholmen Fiskarlag 65 Arnt Pettersen Vestnes og Rauma Fiskarlag (1) 66 Svein Ove Blø Tustna Fiskarlag (1) 67 Robert Grønning Ulstein Fiskarlag (1) 68 33

34 Ørsta og Omegn Fiskarlag (1) 69 Ålesund Fiskarlag (3) 70 Einar Rodt Ålesund Fiskarlag 71 Kjell Lorgen Ålesund Fiskarlag 72 Kjetil Måløy Nordmøre Notfiskarlag (2) 73 Ivar Gustad Nordmøre Notfiskarlag 74 Kurt Å. Ellingvåg Sunnmøre & Romsdal Notfiskarlag (2) 75 Jan Ole Stokke Sunnmøre & Romsdal Notfiskarlag 76 Ronny Groven GJESTER: Fiskeri- og kystdepartementet 101 Statssekretær Vidar Ulriksen Fiskeri- og kystdepartementet 102 Line Dyb Stortingsrepresentant 103 Leif Helge Kongshaug Stortingsrepresentant 104 Asmund Kristoffersen Stortingsrepresentant 105 Bjørn Jacobsen Stortingsrepresentant 106 Harald Tom Nesvik Stortingsrepresentant 107 Svein Gjelseth Stortingsrepresentant 108 Stortingsrepresentant 109 Elisabeth Røbekk Nørve Stortingsrepresentant 110 May Helen Molvær Grimstad Havforskningsinstituttet 111 Fiskeridirektoratet 112 Anne Kjos Veim Spesielt invitert 113 Jakob Strand Spesielt invitert 114 Charles Remø Spesielt invitert 115 Torstein Kvalsvik Spesielt invitert 116 Hallstein Rasmussen Norges Fiskarlag 117 Jan Birger Jørgensen Norges Fiskarlag 118 Knut Arne Høyvik Norges Fiskarlag 119 Ståle Hellesø Norges Fiskarlag Samarbeidsrådet Nord 120 Tom Tobiassen Fiskarlaget Vest 121 Erling Skåtøy Sogn og Fjordane Fiskarlag 122 Nils Myklebust Sogn og Fjordane Fiskarlag 123 Oddmund Kvalheim Fiskarlaget Vest / Sør-Norges Notlag 124 Britt Sæle Instebø Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal 125 Kristin Skarbøvik Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal 126 Heidi Eikrem Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal 127 Wenche Gjøstøl Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal 128 Sverre Ola Roald Sør Norges Trålerlag 129 Harald Østensjø Aalesund Rederiforening 130 Jørgen Ervik Aalesund Rederiforening 131 Paul Gustav Remøy Møre Trållag 132 Anders Solheim Kystfiskargruppa 133 Hans Sande Surofi 134 Sveinung Flem Surofi 135 Jon Grimstad Surofi 136 Norges Råfisklag 137 Johnny Caspersen Norges Råfisklag 138 Jan Erik Strøm Norges Sildesalgslag 139 Knut Torgnes Båteierseksjonen i Norges Fiskarlag 140 Heidi Rånes Møre og Romsdal Fylke 141 Svein Roseth Ålesund Kommune Varaordfører

35 Ordfører i Giske 143 Knut Støbakk Ordføreren i Ulsteinvik 144 Redningsselskapet Distrikt Møre og Romsdal 145 Alf Nerland Kystvaktskvadron Sør 146 Jonny Høgseth FHL avd. Ålesund 147 Jorulf Straume Gjensidige Forsikring 148 Per Worren Gjensidige Forsikring 149 Kjell Godø Dyb Gjensidige Forsikring 150 Roar Tynes Gjensidige Forsikring 151 Stig Reite Bud og Hustad forsikring 152 Palmer Sjåholm Møretrygd 153 Bjørn H. Bakke Møretrygd 154 Ketil Alnes Nordmøre Gjensidige Båttrygdelag 155 Ole Morten Sørvik KOM Vekst 156 Pål Farstad Opplæringskontoret for fiskerinæring og sjøfart 157 Svein Johan Hansen Innovasjon Norge 158 Louis Nordstrand Møre og Romsdal Bondelag 159 Anne Katrine Jensen Møreforskning 160 Jan Erik Dyb Møreforskning 161 Jan Erich Rønneberg Sparebank 1 Nordvest 162 Johan Arnt Solli-Sæther Sparebanken Møre 163 Einar Fiskerstrand Sparebanken Møre 164 Jonny L. Dyb DnB NOR ASA 165 Gisle Jonberg DnB NOR ASA 166 Linda Vedde FONS 167 FONS 168 Åse Morsund Presse: Sunnmørsposten Fiskaren Vestlandsnytt Møre og Romsdal Fiskarlag 201 Remi Einar Teistklub 202 Leif Midtflø 203 Roger Hammerø 204 John Andreas Eivindsen 205 Terje Fagervoll 206 Ingvald John Husby 207 Øivind Stokke 208 Gunnar Støbakk 209 Kolbjørn Egil Gården 210 Kåre Hoksnes 211 Ole Morten Sorthe 212 Janita Arhaug 213 Ruth Dønheim 35

36 SAK 2B GODKJENNING OG INNKALLING Daglig leder Ole Morten Sorthe refererte innkallingen av representanter fra lokallagene. Følgende hadde ordet; - Nils Roger Mork Innkallingen godkjent mot 5 stemmer SAK 2C FORRETNINGSORDEN Daglig leder Ole Morten Sorthe refererte styrets forslag til forretningsorden 1. Årsmøtets forhandlinger er offentlige i den utstrekning møtet ikke vedtar noe annet. 2. Til å lede møte velges 2 dirigenter og til å føre protokoll velges 3 sekretærer. Den innbyrdes delingen av arbeidet for dirigenter og sekretærer, ordner de selv 3. Ingen har rett til ordet mer enn 3 ganger i samme sak. Med unntak av innledningsforedragene, er taletiden 8 minutter første gang, og 5 minutter 2.gang og 3 minutter 3. gang. Dirigenten har for øvrig rett til, når han finner det påkrevet, å foreslå ytterligere innskrenkninger i taletiden og strek satt med de inntegnede talere. Det er ikke adgang til replikk etter at strek er satt. 4. Alle forslag må være skriftlig formet og undertegnet av forslagstilleren før de blir tatt opp til avstemming. Etter at alle framsatte forslag er opplest og strek er satt, kan ikke nye forslag settes fram, eller framsatte forslag trekkes tilbake. 5. Innbudte gjester har talerett, men ikke forslagsrett og stemmerett. 6. Alle saker avgjøres med alminnelig flertall, med mindre lagets lover ikke bestemmer noe annet. Forslag som ikke oppnår halvparten av de avgitte stemmer, er forkastet. 7. Alle valg skal skje skriftlig hvis noen forlanger det. Ingen anses valgt som ikke har oppnådd minst halvparten av de avgitte stemmene. Skjer det ikke ved første gangs votering, foretas bundet omvalg mellom de to som har oppnådd høyest stemmetall. Ved stemmelikhet foretas loddtrekning. 8. Mobiltelefoner skal være avslått under opphold i årsmøtesalen. SAK 2D GODKJENNING AV SAKSLISTE Styrets forslag enstemmig godkjent 2. KONSTITUERING a) Opprop av utsendinger fra lokallagene og gjester b) Godkjenning av innkalling c) Forretningsorden d) Godkjenning av saksliste 36

37 e) Valg av to dirigenter f) Valg av tre sekretærer g) Valg av fullmakts- og lønnsnemnd på 3 medlemmer h) Valg av redaksjonsnemnd på 5 medlemmer i) Valg av to utsendinger til å underskrive protokollen 3. ÅRSMELDING FOR 2005/ REGNSKAP FOR 2005 MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG 5. REGNSKAP 2005 NORDMØRE FISKARLAGS HJELPEKASSE 6. REGNSKAP 2005 ROMSDALSFISKERNES UNDSÆTNINGSKASSE 7. HVORDAN SKAL VI BEMANNE DEN NORSKE FISKEFLÅTEN? REKRUTTERINGSTILTAK OG RAMMEBETINGELSER Innleder: Statssekretær Vidar Ulriksen, Fiskeri- og kystdepartementet Innformasjonsleder Knut Arne Høyvik, Norges Fiskarlag 8. RESSURS OG REGULERINGER Innleder: Anne Kjos Veim, Fiskeridirektoratet 9. ORGANISASJONSSAKER Innleder: Ass. Generalsekretær Jan Birger Jørgensen, Norges Fiskarlag Daglig leder Ole Morten Sorthe, Møre og Romsdal Fiskarlag 10. LØNNSNEMNDAS INNSTILLING FOR MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG 11. TID OG STED FOR NESTE ÅRSMØTE 12. BUDSJETT FOR VALG a. valg av leder b. valg av nestleder c. valg av 4 styremedlemmer m/ varamenn d. valg av kontrollnemnd på tre medlemmer og 2 vara e. valg til representantskapet i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag f. valg til representantskapet i Norges Råfisklag valg til valgnemnd g. valg av valgnemnd for årsmøtet 2007 h. valg til representantskapet i Norges Sildesalgslag i. valg til Landsmøtet i Norges Fiskarlag Torkil Hopmark kom med spørsmål vedrørende sakslisten. Ole Morten Sorthe besvarte spørsmålet. Sakslisten enstemmig vedtatt 37

38 SAK 2 e, f, g, h, KONSTITUERING Leder Remi Teistklub refererte styrets forslag Dirigenter Ingvald John Husby Styret Jan Ole Stokke Sunnmøre og Romsdal Nofiskarlag Sekretærer Janita Arhaug Administrasjon Ruth Dønheim Administrasjon Stig Jansen Hustadvika Fiskarlag Fullmakts og lønnsnemnd Lars Erik Hopmark Smøla Fiskarlag Sigmund Finnøy Harøy Fiskarlag Tormund Grimstad Giske Fiskarlag Leder Sekretær Lars Erik Hopmark Ole Morten Sorthe Redaksjonsnemnd Rolf Giske Giske Fiskarlag Svein Ole Sæther Suløy Fiskarlag Kurt Ellingvåg Averøy Fiskarlag Paul Reite Fosnavåg Fiskarlag Svein Ole Blø Vestnes og Rauma Fiskarlag Leder Sekretær Rolf Giske Ole Morten Sorthe Underskrive protokoll Kjell Lorgen Ålesund Fiskarlag Trond Magnussen Grytastranda og Omegn Fiskarlag Styrets forslag til medlemmer i nemnder enstemmig godkjent En gikk så over til SAK 8 RESSURS OG REGULERING Dirigent Jan Ole Stokke ga ordet til Anne Kjos Veim fra ressursavdelingen i Fiskeridirektoratet som innledet i saken. Dirigenten takket for innledningen. Ole Morten Sorthe refererte styrets forslag til vedtak; 1. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag tar innledningen til Anne Kjos Veim til orientering. 38

39 2. Årsmøtet konstaterer at de siste rapportene fra ICES tyder på en positiv utvikling for flere av de kommersielle bestandene Norge er med og beskatter. Årsmøte har som grunnsyn at vi skal ha en bærekraftig fiskeriforvaltning. Dette innebærer at forskernes råd må inngå som en bærebjelke i forhandlinger og vedtak om kvoter. Årsmøte mener likevel at samfunnsøkonomiske og sosiale forhold gjør at man ikke nødvendigvis må følge strategier som fører til store kvoteendringer for raskt. Årsmøte har derfor tro på flerårige strategier som for eksempel treårsavtalen om torsk forutsatt at andre land oppfyller sin del av avtalene. 3. Årsmøtet viser til å de fleste fiskeriene nå er lukket. For de fleste av disse fiskeriene er det også innført struktur- og/eller driftsordninger. Årsmøtet vil i den sammenheng påpeke nødvendigheten av at en må være særs restriktiv med å slippe flere aktører inn i gruppene. I denne sammenheng peker årsmøtet på eksempler en har opplevd de siste årene, som f.eks. i nvg-sild for kystflåten og nå sist i pelagisk trål, der fiskerimyndighetene gir nye aktører deltakeradgang eller konsesjon. All den grunn av at gruppen selv har startet strukturordningen med egne penger, blir dette etter årsmøtets mening feil. 4. Struktur- og driftskvoteordninger Årsmøtet viser til strukturstoppen som ble iverksatt i oktober Årsmøte finner det uheldig at det kan ligge an til at en ikke får en avklaring om hvordan og når en eventuelt kan åpne opp igjen for den fortsatt, for mange fartøygrupper, nødvendige struktureringen før ut på et stykke ut på nyåret. Årsmøtet er da av den klare oppfatning at en da må videreføre driftskvoteordningen i kystflåten også i Årsmøtet ser også behov for at en må foreta nødvendige endringer i forskriften om driftskvoteordningen, slik at det blir anledning å benytte ordningen ut over 3 av de siste 5 årene. 5. Torskefiskeriene i Nordsjøen. Årsmøtet vil vise til at Norge og EU forvalter bestandene i Nordsjøen på ulik måte. Mens Norge har innført utkastforbud i NØS, er EUs fiskere, ved fiske i EU-sonen, pålagt å kaste ut fisk som er under gjeldene minstemål, er fisket i strid med gjeldende bifangstregler eller er av en art hvor kvoten allerede er oppfisket. Tall fra ICES tyder på at det i 2001 ble kastet ut igjen tonn hyse, mens landingene til konsum bare utgjorde tonn. Årsmøte kan ikke akseptere en slik forvaltning. Årsmøte kan heller ikke akseptere at man innfører et totalforbud mot fangst av torsk der konsekvensen er at EU-fiskere fortsetter som før og setter ut igjen torsken, mens norske fiskere med en mer miljøvennlig praksis ikke får utøve fiske. For at norske fiskere skal kunne utøve et fiskeri på andre arter, må en derfor gies anledning til å kunne ta en lav andel torsk som bifangst. I denne sammenheng vil årsmøtet påpeke at norske fiskere driver et stort og viktig fiskeri etter sei lange og brosme som er i god forfatning, både med konvensjonelle redskaper og med trål. Årsmøtet kan ikke akseptere at dette fiskeriet blir begrenset ut fra hensynet til å bevare torskestammen i Nordsjøen. 6. Norsk arktisk torsk Årsmøtet konstaterer at anbefalinger fra ICES innebærer kutt i torskekvotene for år 2007, om at den norsk russiske fiskerikomisjonen fastsatte totalkvoten for 2007 til tonn, og kvoten til kysttorsk settes til tonn. 39

40 Årsmøtet viser til at det både i 2005 og 2006 ble fiskeriet for gruppen meter regulert med en for lav overregulering. Denne lave overreguleringen medførte at det gjensto et betydelig kvantum torsk etter torskesesongen og at en derfor måtte foreta flere refordelinger senere på året. Årsmøtet foreslår en reguleringsmodell for konvensjonelle fartøyer u/21 meter der en må legge inn en høyere overregulering enn i 2006, ved årets start. For fartøyer over 21 meter er det viktig å ha forutsigbarhet for at fartøyene kan kunne planlegge driften. Årsmøtet går derfor inn for at gruppen reguleres med tilnærmet fartøykvoter. Årsmøte går inn for å videreføre samlekvotemodellen for fartøyer under 15 meter. Årsmøte ser imidlertid at presset på torsk ble større enn tilrådelig. For å unngå en skjevheten i modellen ved at en tar ut en for stor andel torsk, foreslår årsmøtet at en øker motivet til å fiske sei og hyse. 7. Hyse Årsmøtet konstaterer at hysebestanden er i god forfatning og at totalkvoten er økt fra til tonn i 2006 til tonn i Årsmøtet går inn for at fisket i 2007 reguleres med fartøykvoter for konvensjonelle fartøyer o/28 meter. For konvensjonelle fartøyer u/28 meter reguleres fiske etter hyse som for torsk, med en overregulering i de minste gruppene. Årsmøtet mener videre at en må foreta en vurdering om det kan være grunnlag for refordeling mellom gruppene den 1. september. Dette for å sikre at kvantumet blir oppfisket. Årsmøtet viser til at fartøy med seitråltillatelse de senere årene er tildelt 750 tonn hyse og 750 tonn torsk for å dekke opp bifangst i fiske etter andre fiskeslag. Årsmøtet foreslår at en viderefører praksisen med en fleksibel avregning innen 1500 tonn torsk/ hyse. 8. Sei nord for 62º N. Seitrålere, fabrikktrålere, ferskfisktrålere og fartøy o/28 meter som fisker med konvensjonelle redskaper reguleres etter samme prinsippet som i Notfisket reguleres etter samme prinsipper som i Årsmøtet viser til at de første tonn som fiskes med not mellom 62º - 65º 30 N kan fiskes med et minstemål på 35 cm, og det resterende kvantum med et minstemål på 40 cm. All den grunn fisken er mindre på slutten av sesongen foreslår årsmøtet at en endrer forskriften til at det tillates at inntil tonn kan fiskes med et minstemål på 35 cm gjennom hele sesongen. 9. Sei sør for 62º N. Årsmøtet går inn for at fisket etter sei sør 62º N reguleres etter samme prinsipper som i Årsmøtet går inn for at en fjerner stoppen i fisket etter sei med trål om sommeren og at en foretar en refordeling av gjenstående kvantum for seitrålgruppen den 15. oktober. 40

41 10. Blåkveite. Årsmøtet tar til etterretning av ICES har anbefaler at det i 2006 og 2007 ikke bør fiskes mer enn tonn blåkveite. Årsmøtet vil påpeke at forskernes anslag ikke er i samsvar med den oppfatning fiskerne har om størrelsen av blåkveitebestanden. Årsmøtet forventer derfor at TAC for 2007 settes høyere enn tonn, og at det bør kunne åpnes for et direktefiske også for havfiskeflåten. Blir det ikke åpnet for et direktefiske, går årsmøtet inn for at det videreføres det reguleringsregimet som ble praktisert i Årsmøtet stiller spørsmål ved at en vesentlig del av kvantumet (TAC) på tonn er forbeholdt forskningsformål. 11. Norsk vårgytende sild Årsmøtet er tilfreds med den linje norske myndigheter har lagt seg på i internasjonale forhandlinger om Norges andel av nvg- sild, og at årsmøtet forventer at den norske andelen blir på minimum 65%. Om ikke Norge oppnår en andel på minimum 65% ved forhandlingene for 2007 vil årsmøte anbefale at myndighetene å gå for et brudd og at en i 2007 ikke har noen avtale. Med bakgrunn i forventet økte kvoter på nvg-sild til Norge, samt at en kan forvente et annet vandringsmøster, foreslår årsmøtet at en legger inn en noe høyere overregulering i kyst sin andel enn en hadde i reguleringene for Nordsjøsild Årsmøtet går inn for at fiske etter nordsjøsild reguleres etter samme prinsippet som i 2005, med unntak av at Skagerraksilden kan fiskes i Nordsjøen. For kystflåten mener årsmøtet at en må ha en noe høyere overregulering enn i Makrell Også for makrell må årsmøtet påpeke at Norge etter hvert står som en taper i internasjonale forhandlinger. Dersom man legger til grunn prinsippet om sonetilhørighet burde Norge hatt en større andel også for denne bestanden. Årsmøte registrerer at en har inngått en avtale for 2007 der en har fastsatt en TAC på tonn, noe som er beregnet å gi Norge en andel på tonn. Årsmøtet anbefaler at en fordeler og regulere fisket i 2007 som i 2006 og at fordelingen mellom deltakende grupper blir i henhold til Norges Fiskarlags landsmøtevedtak fra Når det gjelder trålfiske etter makrell reguleres dette etter samme prinsippet som i Kolmule. Årsmøte konstaterer at man endelig har fått på plass en avtale om uttaket av kolmule, og at Norges andel vil bli på tonn. I tillegg kommer kvantumet som Norge bytter til seg i bilaterale avtaler med EU og Færøyene. Årsmøtet går inn for at en regulere fiske etter kolmule etter samme prinsippet som i Tobis/ Øyepål og Havbrisling Årsmøtet mener det er grunnlag for et tobisfiske i Om det blir fiskeri i EU sonen i 2007 må en forsøke å få forhøyet denne kvoten og at denne kvoten blir regulert på en slik måte at en sikrer at denne kvoten blir fisket. Årsmøtet mener en må forsøke å få til et fiske på øyenpål i

42 16. Vassild Årsmøtet finner det uakseptabelt at de fartøyene som fisker vassild har fått avgrenset store områder til å utøve fisket. Årsmøtet mener at det ikke er akseptabelt at forbudet mot å fiske vassild i visse områder er regulert i foreskrifter som regulerer fiske etter uer. Årsmøtet anbefaler at fisket i 2007 reguleres med fartøykvoter på 1000 tonn til deltakende fartøyer. 17. EU-sonen Årsmøtet går inn for at det må forhandles om en bunnfiskkvote i EU-sonen for 2007 i størrelsesorden tonn. Årsmøtet oppmoder Norge om å stå hardt på for at Norge ikke skal få reduserte fiskemuligheter på tradisjonelle felt i EU-sonen. 18. Færøysonen Årsmøtet går inn for at det må forhandles om en bunnfiskkvote i færøysonen på minimum tonn for år Årsmøtet konstaterer at man fra 2002 endret bifangstreglene til å gjelde 30% pr. døgn mot tidligere pr. tur. Årsmøte anmoder norske myndigheter om å forhandle frem den gamle bifangstregelen. Årsmøtet henstiller til forhandlingspartene å komme fram til en avtale i god tid før årsskiftet. Årsmøtet foreslår at en regulerer fisket i 2007 etter samme mønster som i Grønland Årsmøtet ser det som viktig at det legges til rette for at flåten også kommende år gis mulighet for å drifte etter kveite og blåkveite ved Grønland. Årsmøtet henstiller til norske forhandlere om å forsøke å forhandle frem en større andel torsk til Norge. Når det gjelder adgangen til å kunne delta i trålfiske etter bunnfisk ved Grønland er det til nå kun adgang for trålere med torsketråltillatelse. Årsmøtet mener at det også må gies adgang for andre trålfartøyer som er utrustet og egnet for et trålfiske ved Grønland å kunne få delta i dette fisket. 20. Island Årsmøte vil påpeke at bytteforholdet i avtalen med Island er skjev og var for eksempel i 1999 beregnet til å være 10:1 i Islands favør. Avtalen fra 1999 gjelder fram til 31. desember 2002 og ble deretter forlenges for en periode på fire år med mindre den sies opp av en av partene. Årsmøte mener at avtalen er såpass dårlig for norske fiskere at Norge burde si opp avtalen. I en eventuell reforhandling vil årsmøtet kreve en økning av kvotene i linefisket for norske båter ved Island og økning av bifangst av kvitkveite og torsk 21. Kvalfangst/ selfangst Årsmøtet viser til at lagets årsmøte hvert år reiser begrunnet krav om at myndighetene må legge forholdene til rette slik at kval og selfangstnæringen blir opprettholdt. Dette både sett i sammenheng med miljømessige forhold i havet og at det også kan opprettholdes et nødvendig miljø / kompetanse i fangstnæringen. Situasjonen har nå utviklet seg dit hen at selen og kvalen gjør større innhogg i havets ulike ressurser enn fiskerne gis mulighet å fangste. Spesielt på bakgrunn av problematikken rundt vern av kysttorsk er det viktig at myndighetene setter inn tiltak. Man må blant annet øke kvoten av steinkobbe. 42

43 Årsmøtet viser til at regjeringen har uttalt at det er ønskelig å styrke selfangstnæringen. I sjøpattedyrmeldingen uttalte man at næringen skulle styrkes og bli i stand til å ta den tildelte kvoten. Årsmøtet forventer at dette følges opp når det gjelder bevilgninger. Møtet hevet for lunsj kl Møtet satt etter lunsj kl Dirigenten ønsket stortingsrepresentant May Helen Molvær Grimstad velkommen til møtet. Sak 8 fortsetter; Dirigenten gav så ordet fritt. Følgende hadde ordet i saken: Lars Erik Hopmark med forslag til tillegg til pkt. 3 Årsmøtet kan ikke akseptere Fiskeri- og kystdepartementets nytildeling av pelagisktråltillatelse (tidl. Industritrål) og mener tildelingen har skjedd på feilaktig grunnlag. Det legges vekt på at nytildelingen undergraver struktureringsprosessen innen gruppen Lars Hopmark/s Torkil Hopmark med forslag til nytt avsnitt i pkt. 8 Årsmøtet ber om at det kan åpnes for et direktefiske etter sei n for 62ºN for industritrål innenfor det enkelte fartøys kvote. Samt endring av pkt. 16 Siste avsnitt går ut. Nytt avsnitt Årsmøtet anbefaler at fisket etter vassild reguleres med like fartøykvoter i Videre må det til det tradisjonelle høstfisket avsettes en egen kvote etter mønster fra Torkil Hopmark/s Bjørn Jakobsen Ivar Gustad med forslag til pkt. 8 Siste setning i første avsnitt utgår Ny setning: Notfisket reguleres med høyere båtkvote i Det gjenniføres sommerstopp av fisket i sommerferien p.g.a. avtaksmulighetene. Tormund Grimstad med forslag til nytt pkt. 8 Ivar Gustad/s Bifangst avsetningen til seitrålgruppen nord for 62ºN fordeles innbyrdes prosentvis likt med kvoteandel i seitrålgruppen. Dette for å kunne gjennomføre fisket på like vilkår uavhengig av størrelsen på seikvote. 43

44 Fiske etter sei sør 62ºN for seitrål reguleres som fartøykvoter med moderat overregulering. Eventuelle re tildelinger må tildeles som ikke garanterte maks kvote tillegg. Tormund Grimstad/s Nils Myklebust Paul Gustav Remøy Lars Erik Hopmark (replikk) Erling Skåtøy Vidar Ulriksen Hans Sande Torstein Kvalsvik Nils R. Mork med forslag til endring I pkt. 4 Strek satt Jakob Strand 1. setning samme 2. setning samme 3. setning strykes Årsmøtet er da av den klare oppfatning av at en må videreføre driftsordningen til ny stukturmelding foreligger. Stryke siste setning Nils Roger Mork/s Anne Kjos Veim oppsummerte etter debatten Dirigenten foreslo at forslagene oversendes redaksjonsnemnda og at avstemningen i saken utsettes til neste dag. Møtet hevet kl samt tillegg til pkt. 9 Møtet satt etter kaffepause kl Ivar Gustad ble innvilget permisjon for å bemanne båt p.g.a sykdom. Dirigent Jan Ole Stokke gav så ordet til statssekretær Vidar Ulriksen i Fiskeri- og kystdepartementet som innledet i SAK 7 HVORDAN SKAL VI BEMANNE DEN NORSKE FISKEFLÅTEN? REKRUTTERINGSTILTAK OG RAMMEBETINGELSER Deretter fikk informasjonsleder Knut Arne Høyvik ordet for innledning i samme sak. Ole Morten Sorthe refererte deretter styrets forslag til vedtak: 1. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag tar innledningene til statssekretær Vidar Ulriksen og informasjonsleder Knut Arne Høyvik til orientering. 2. Årsmøtet viser til at norsk fiskerinæring er landes nest største eksportnæring og er svært viktig for mange samfunn lang norskekysten. Næringen skaper også mange positive ringvirkninger langt utover disse samfunnene. For at fiskerinæringen skal være den 44

45 ønskede bærebjelken i kystsamfunnene, som våre myndigheter ofte uttaler i festtaler og i andre sammenhenger, er det derfor særdeles viktig at forholdene blir lagt til rette for at næringen kan ha en mulighet til å oppfylle disse målsetningene. Årsmøtet mener det overordnede målet for norsk fiskeripolitikk må være å skape en lønnsom næring som kan gi trygge og gode arbeidsplasser både på sjøen og på land. I dag med stor konkurranse om arbeidskraften er det derfor særs viktig at fiskeflåten kan ha en lønnsevne og arbeidsbetingelser som er konkurransedyktige i forhold til andre næringer. Årsmøtet ser det er det ikke mulig, og heller ikke ønskelig, med å gå tilbake til den tiden der næringen var avhengig av til dels store overføringer fra staten for å komme i ballanse. Løsningen er å finne en slik struktur på næringen som gjør at den skaper lønnsomheten selv. Forutsigbarhet 3. Fiskerinæringen, og fiskeflåten spesielt, etterlyser forutsigbarhet i sine rammebetingelser for å kunne nå målene om en næring som kan gi gode, lønnsomme og trygge arbeidsplasser for de som velger å satse på denne spennende næringen. Årsmøtet finner det svært uheldig at vekslende politiske regimer kan tillate seg å foreslå og gjennomføre slike politiske eksperimenter som en har opplevd de siste årene. Årsmøte vil i så henseende spesielt peke på innføringen av strukturstoppen og distriktskvoteordningen, som har medført stor usikkerhet i næringen og har bidratt til å svekke rekrutteringen til fiskeflåten. Årsmøtet er innforstått med at det er ulike meninger i de ulike politiske partiene og miljøer om norsk fiskeripolitikk. Årsmøtet forventer likevel at vekslende politiske regimer i respekt for næringen ikke byr opp til omkamp ved første anledning, og snur opp ned på viktige rammebetingelser. Det må etter årsmøtets oppfatning være slik at en kan stå fast ved flertallsvedtak, og at disse kan få virke en tid. Lønnsomhet 4. Årsmøtet viser til at den helårsdrevne fiskeflåten ikke oppnår en spesiell stor driftsmargin. Tall fra Fiskeridirektoratet viser at driftsmarginen i denne flåten ligger på mellom 8 15 % se siste 10 årene, noe som ikke er spesielt høyt om en sammenligner seg med andre næringer en skal konkurrere om arbeidskraften med. Årsmøtet mener derfor en må legge til rette for, gjennom gode rammebetingelsene, at lønnsomheten i flåten styrkes. Økonomiske rammebetingelser 5. Årsmøtet viser til at fiskerinæringen opererer i et internasjonalt marked der inntektene til fiskerne ofte er gitt av hva konsumentene er villige til å betale for norske fiskeprodukter. Den enkelte norske fisker kan i liten grad legge økte kostnader over på konsumenten i siste ledd. Årsmøtet mener derfor det er viktig at myndighetene gir fiskerinæringen, som er svært konkurranseutsatt, gode økonomiske remmebetingelser. Årsmøtet kan ikke lenger godta at fiskeflåten ikke får ta del i de samme gode ordningene som andre maritime næringer får ta del i. Årsmøtet finner det svært uheldig at skipsfarten årlig blir tilført statsstøtte på rundt 2,5 milliarder kroner gjennom den særskilte rederiskatteordningen og tilskuddsordningen for sjøfolk, når en ofte må konkurrere om den samme arbeidskraften. Årsmøtet krever derfor at fiskeflåten også får ta del i slike ordninger, eller at en i det minste tilbyr næringen tilsvarende ordninger som kan demme opp for denne urimelige forskjellsbehandlingen. 45

46 Årsmøtet mener som et minimum følgende ordninger må tilbys fiskeflåten: Tilby fiskeflåten gode strukturordninger. En forbedring av fiskerfradraget i statsbudsjettet for 2007 til kr ,- og at det deretter indeksreguleres. At fiskeflåten får ta del i den særskilte rederiskatteordningen. Alternativt at avskrivningssatsen for fiskefartøyer økes til minimum 20% At fiskeflåten får forbedrete finansieringsordninger gjennom virkemiddelapparatet. At fiskeflåten får ta del i samme gunstige regelverket for avgifter, som f.eks. avgift på proviant, som annen maritim næring får tilgang til. Avgifter 6. Fiskeflåten betaler en rekke avgifter og gebyrer for å utøve sin virksomhet. Samlet summerer dette seg til betydelige beløp, som er med på å svekke lønnsomheten og konkurransekraften for mange fartøyer. Årsmøtet er svært bekymret for konsekvensen av forslaget om å innføre en NOx avgift fra 1. januar Forslaget innebærer at den del av fiskeflåten som har en maskinkraft på over 750 kw må belage seg på å betale en avgift på 15 kr/kg NOx flåten slipper ut, og som summerer seg til om lag 350 millioner kroner i 2007, og med en gjennomsnittelig avgiftsbelastning på 1,26 mill krone pr. fartøy i 2007, og at den er anslått til å variere fra rundt 0,5 mill. kroner til rundt 5 mill. kroner for de enkelte fartøyer. Samtidig varsler regjeringen at avgiftssatsen må økes videre og at fartøyer med mindre maskinkraft enn 750 kw må kunne påregne seg å bli inkludert i ordningen. Årsmøtet vil vise til at samlet sett har ikke fiskeflåten økonomisk ryggrad til å kunne bære en slik avgiftsbelastning. Samlet sett hadde den helårsdrevne fiskeflåten over 8 meter i 2004 et driftsresultat på 1 milliard kroner. Årsmøtet er sikker på at flere fartøyer må avvikle virksomheten sin i 2007, om denne avgiften blir stående slik som den er planlagt. Årsmøtet vil videre påpeke at de tilskuddene på 75 mill. kroner som regjeringen foreslår bevilget til NOx reduserende tiltak i 2007 ikke er tilstrekkelige. Årsmøtet er heller ikke sikker på at dagens renseteknologi vil fungere i fiskeflåten. Etter det årsmøtet kjenner til er dagens teknologi svært plasskrevende og er basert på maskineri der en tar ut en jevn belastning. For de fleste fiskefartøyer er det trangt om plassen og en har svært variabel motorbelastning. Dette medfører at det kan bli svært vanskelig å få implementert rensetiltak i fiskeflåten. I tillegg vil årsmøtet påpeke at det på bakgrunn av byggeboom av bl. annet offshorefartøyer ved verftene, både i Norge og i utlandet, er det svært vanskelig å få plass til ombygginger. Det er også av samme grunn lang leveringstid på nye maskiner. Årsmøtet vil derfor be om at Stortinget utsetter NOx avgift til 2. halvår 2007, og at konsekvensene for fiskeflåten blir ytterlige utredet, og at en vurderer en miljøavtale- og fondsløsning som alternativ til en avgift. Kompetansehevning, utdanning og opplæring 7. Årsmøtet viser til at rekrutteringen til fiskeryrket nå skjer på en annen måte enn tidligere. Stadig mer av rekrutteringen skjer gjennom skoleverket, og at man deretter starter som mannskap om bord i fiskeflåten. Det er derfor nødvendig å legge til rette for at fremtidens fiskere får gode opplærings- og utdanningsmuligheter. Årsmøtet mener at fiskeflåten selv må kjenne sin besøkelsestid og tilby lærlingeplasser om bord. Årsmøtet er ikke tilfreds med at fortsatt mange fiskefartøyer ikke tar om bord lærlinger. 46

47 Årsmøtet mener også at en må tilpasse fagplanene for utdanning av fiskere på en slik måte at den dekker de behov som etterspørres av hele flåten. Fiskeflåten er mangeartet, og ulike fartøystørrelser vil ha ulik mannskapsstruktur, avlønningssystemer og arbeidsforhold. De vil naturlig nok ha behov for ulik kompetanse. Årsmøtet mener imidlertid at for mye av fokuseringen er rettet inn på å utdanne allroundere, som skal beherske både navigasjon og maskin i tillegg til dekksarbeid og produksjon. Det må lages gode fagplaner for de fiskere som satser på å være mannskap og fagarbeidere på dekk, noe som vi har spesielt mye behov for i flåten i vårt fylke. Det må ikke være slik at ambisjonsnivået for disse fagplanene legges altfor høyt. Årsmøtet mener det er av vesentlig viktighet at fiskerinæringen selv tas med på råd når fagplanene for fiskerifaglig utdanning skal utformes slik at fagplanene blir relevant for en fremtidig jobb om bord i fiskefartøy. Årsmøtet mener det meget positivt at det forskes på stadig flere metoder å utnytte artene i havet på, spesielt med tanke på den verdiøkningen som fåes ved å blant annet produsere kostbare stoff til kosmetikk- og legemiddelindustri og helsekost. Dette vil være et økt satsingsområde i fremtiden, og det må derfor tilrettelegges for at også fiskere får en viss kompetanse og innsikt på dette området. Årsmøtet er kjent med at det skal innføres, Programfag, som et nytt obligatorisk fag i ungdomsskolen fra En del skoler har allerede startet med prøveordninger. Gjennom programfagene får elvene innblikk i ulike yrker og fag fra videregående opplæring. Innholdet i programfagene skal utformes ut fra lokale forutsetninger, i samarbeid med videregående skoler og lokalt næringsliv. Årsmøtet mener dette er en glimrende mulighet for fiskerinæringen til å vise seg frem og treffe ungdommene som skal ta sine yrkesvalg. Årsmøtet oppfordrer alle fiskefartøy, rederier, og interesseorganisasjoner om å være med å tilrettelegge for at fiskerinæringen skal få innpass i programfaget. Vilje til å ansette ungdom 8. Årsmøtet finner det beklagelig at ungdom som ønsker seg jobb på fiskefartøy ofte blir møtt med et negativt svar fordi han eller ho ikke har tidligere erfaring. Alle har engang selv vært nybegynner og fått opplæring. Årsmøtet oppfordrer derfor alle fiskefartøy til å både å vise velvilje overfor nybegynnere som ønsker seg om bord, og også til å selv ta initiativ til å rekruttere ungdom. Komfort og fritid 9. Det å være fisker har opp gjennom tidene bestått av hardt arbeid og mye tid borte fra hjemmet. Friheten på havet, og opplevingene ved å være fisker og muligheten for gode lotter gjorde fiskeryrket attraktivt. For et tiår siden fantes ikke så mange konkurrerende yrker å velge mellom som nå. Årsmøtet konstaterer at det ikke lenger er lange køer av ungdom på rederienes lister, som ønsker å få seg jobb på fiskefartøy. Dagens ungdom stiller krav til både komfort om bord og fritid, og de ønsker en lønn som er forutsigbar. Årsmøtet konstaterer at mannskapet er stadig mer opptatt av å vite når de skal arbeide og når de har fri, ikke minst for å kunne planlegge ferier, og dette er av naturgitte årsaker vanskelig å etterkomme i fiskeflåten. Årsmøtet ser at mange rederi har lagt til rette for gode fritidsordninger, imidlertid er det fortsatt for mange fiskefartøy som ikke kan tilby fritidsordninger for sine fiskere. 47

48 Årsmøtet mener det er beklagelig at mange fiskere blant annet opplever at sommerferien må avlyses, eller at de må tilbringe jule- og nyttårshelga på fiske på grunn av at fartøyene har fått en refordeling rett før jul, eller på grunn av at de ikke har klart å planlagt sitt fiske godt nok. I så henseende mener årsmøtet at det vil være en forutsetning å sikre stabilt mannskap i fremtiden at man tilstreber å tilrettelegge fartøydriften slik at mannskapet kan få en mer forutsigbar fritid der dette er mulig. Forutsigbar inntekt for mannskap 10. Årsmøtet mener det må gjøres noe med avlønningssystemet for mannskap. Spenningen ved godt fiskeri, gode priser og dertil høye lotter vil fortsatt ha sin verdi. Imidlertid erkjenner årsmøtet at det ofte er mest spennende om fiskeren får nok penger på konto til å dekke sine forpliktelser. Årsmøtet er kjent med at flere fiskere søker seg bort fra fiskerinæringen fordi de ikke har en fast og forutsigbar inntekt. Årsmøtet mener at tariffene bør kunne endres slik at mannskap sikres høyere faste innbetalinger av forskudd på lønn til konto enn hva som er tilfellet i dag. Fiskerinæringa må gjøres mer attraktiv! 11. Årsmøtet ser at diskusjonen om rekruttering til fiskerinæringen ofte dreier seg om politiske diskusjoner, nettolønnsordning og tilgang til fartøy med kvoter. Disse politiske diskusjonene har foregått i media over lengre tid, og interesseorganisasjoner og redere har stått frem i media og avsagt sine egne dødsdommer. I tillegg har myndighetene mer eller mindre stemplet en samlet fiskerinæring som kjeltringer, noe som ikke er med på å danne et positivt bilde av næringen for ungdom som skal ta sine yrkesvalg. Årsmøtet ser også at fiskerinæringen selv ikke har bidratt tilstrekkelig til å fremme rekruttering til næringen. I stedet har det ofte blitt dannet et bilde av norsk fiskerinæring som en næring uten fremtid. Overskriftene lyser mot ungdom, foreldre, og oss alle hver dag og sier at fiskerinæringen går dårlig. Foreldre og lærere frarår sine håpefulle ungdommer å satse på en næring uten fremtid. Mange fiskere skjemmes selv over den negative medieomtalen som fiskeryrket får. Årsmøtet mener det er viktig at Norges Fiskarlag fortsetter å utøve et kontinuerlig press på, og kommunikasjon mot myndighetene, for å oppnå best mulige rammevilkår for fiskerinæringa, men at dette hovedsakelig bør gjøres i mer lukkede fora enn i media. Årsmøtet mener derimot at det er på høy tid at fiskerinæringa selv tar et krafttak og tar ansvar for å markedsføre seg utad i media som en levedyktig og fremtidsrettet næring. Årsmøtet ser at fiskerinæringen kjemper om arbeidskraft med andre næringer som er i stand til å markedsføre seg massivt, og til å gi gode lønninger og vilkår ellers. Disse konkurrerende næringene plukker ungdom og etablerte fiskere foran nesen på oss fordi vi ikke er i stand til å markedsføre oss som en levedyktig og positiv næring, enda vi fisker på ressurser som er evigvarende. En god fisker kan brukes til mye og forflytter seg ikke bare over i offshoreindustrien men også over i landbaserte næringer. Årsmøtet mener derfor det bør avsettes tid og midler av Norges Fiskarlag til å bidra til økt markedsføring av fiskerinæringa, og oppfordrer samtidig både rederier og interesseorganisasjoner om det samme. 48

49 Dirigenten gav deretter ordet fritt. Følgende hadde ordet i saken: Nils Myklebust Erling Skåtøy Leif Helge Kongshaug Svein Johan Hansen Bjørn Jakobsen Lars Erik Hopmark Knut Arne Høyvik (replikk) Knut Støbakk (replikk) Bjørn Jakobsen (replikk) May Helen Molvær Grimstad Statssekretær Vidar Ulriksen fikk deretter ordet for oppsummering så langt i saken. Møtet hevet 1. dag kl Møte satt lørdag 11. november 2006 (2. dag) kl Sak 8 fortsetter Følgende hadde ordet: Knut Støbakk Jakob Strand Torstein Kvalsvik Dirigenten tok deretter saken opp til avstemning. Styrets forslag enstemmig vedtatt SAK 3 ÅRSMELDING FOR 2005/2006 Dirigent Jan Ole Stokke gjennomgikk årsmeldingen sak for sak. Følgende hadde ordet; Torstein Kvalsvik til sak 44/06 NOU 2006:16 Strukturmeldingen Line Dyb Fiskeri- og kystdepartementet svarte på spørsmålet Knut Støbakk hadde spørsmål vedr. regnskapet og redningshelikopter Ole Morten Sorthe henviste til gjennomgang av regnskapet senere i møtet. En gikk så til avstemning. Dirigenten refererte styrets forslag til vedtak: Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag godkjenner den fremlagte årsmeldingen for driftsåret 2005/2006 Styrets forslag ble enstemmig godkjent Dirigent Jan Ole Stokke gav ordet til redaksjonsnemndas sekretær Ole Morten Sorthe som refererte redaksjonsnemndas forslag. 49

50 SAK 8 RESSURS OG REGULERINGER FISKET 1. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag tar innledningen til Anne Kjos Veim til orientering. 2. Årsmøte konstaterer at de siste rapportene fra ICES tyder på en positiv utvikling for flere av de kommersielle bestandene Norge er med og beskatter. Årsmøte har som grunnsyn at vi skal ha en bærekraftig fiskeriforvaltning. Dette innebærer at forskernes råd må inngå som en bærebjelke i forhandlinger og vedtak om kvoter. Årsmøte mener likevel at samfunnsøkonomiske og sosiale forhold gjør at man ikke nødvendigvis må følge strategier som fører til store kvoteendringer for raskt. Årsmøte har derfor tro på flerårige strategier som for eksempel treårsavtalen om torsk forutsatt at andre land oppfyller sin del av avtalene. 3. Årsmøtet viser til at de fleste fiskeriene nå er lukket. For de fleste av disse fiskeriene er det også innført struktur- og/eller driftsordninger. Årsmøtet vil i den sammenheng påpeke nødvendigheten av at en må være særs restriktiv med å slippe flere aktører inn i gruppene. I denne sammenheng peker årsmøtet på eksempler en har opplevd de siste årene, som f.eks. i nvg-sild for kystflåten og nå sist i pelagisk trål, der fiskerimyndighetene gir nye aktører deltakeradgang eller konsesjon. All den grunn av at gruppen selv har startet strukturordningen med egne penger, blir dette etter årsmøtets mening feil. Årsmøtet kan ikke akseptere Fiskeri- og kystdepartementets nytildeling av pelagisk tråltillatelse (tidl. Industritrål), og mener tildelingen har skjedd på feilaktig grunnlag. Det legges vekt på at nytildelingen undergraver struktureringsprosessen innen gruppen. 4. Struktur- og driftskvoteordninger Årsmøtet viser til strukturstoppen som ble iverksatt i oktober Årsmøte finner det uheldig at det kan ligge an til at en ikke får en avklaring om hvordan og når en eventuelt kan åpne opp igjen for den fortsatt, for mange fartøygrupper, nødvendige struktureringen før ut på et stykke ut på nyåret. Årsmøtet er da av den klare oppfatning at en da må videreføre driftskvoteordningen til strukturordning foreligger. 5. Torskefiskeriene i Nordsjøen. Årsmøtet vil vise til at Norge og EU forvalter bestandene i Nordsjøen på ulik måte. Mens Norge har innført utkastforbud i NØS, er EUs fiskere, ved fiske i EU-sonen, pålagt å kaste ut fisk som er under gjeldene minstemål, er fisket i strid med gjeldende bifangstregler eller er av en art hvor kvoten allerede er oppfisket. Tall fra ICES tyder på at det i 2001 ble kastet ut igjen tonn hyse, mens landingene til konsum bare utgjorde tonn. Årsmøte kan ikke akseptere en slik forvaltning. Årsmøte kan heller ikke akseptere at man innfører et totalforbud mot fangst av torsk der konsekvensen er at EU-fiskere fortsetter som før og setter ut igjen torsken, mens norske fiskere med en mer miljøvennlig praksis ikke får utøve fiske. For at norske fiskere skal kunne utøve et fiskeri på andre arter, må en derfor gies anledning til å kunne ta en lav andel torsk som bifangst. I denne sammenheng vil årsmøtet påpeke at norske fiskere driver et stort og viktig fiskeri etter sei lange og brosme som er i 50

51 god forfatning, både med konvensjonelle redskaper og med trål. Årsmøtet kan ikke akseptere at dette fiskeriet blir begrenset ut fra hensynet til å bevare torskestammen i Nordsjøen. 6. Norsk arktisk torsk Årsmøtet konstaterer at anbefalinger fra ICES innebærer kutt i torskekvotene for år 2007, om at den norsk russiske fiskerikomisjonen fastsatte totalkvoten for 2007 til tonn, og kvoten til kysttorsk settes til tonn. Årsmøtet viser til at det både i 2005 og 2006 ble fiskeriet for gruppen meter regulert med en for lav overregulering. Denne lave overreguleringen medførte at det gjensto et betydelig kvantum torsk etter torskesesongen og at en derfor måtte foreta flere refordelinger senere på året. Årsmøtet foreslår en reguleringsmodell for konvensjonelle fartøyer u/21 meter der en må legge inn en høyere overregulering enn i 2006, ved årets start. For fartøyer over 21 meter er det viktig å ha forutsigbarhet for at fartøyene kan kunne planlegge driften. Årsmøtet går derfor inn for at gruppen reguleres med tilnærmet fartøykvoter. Årsmøte går inn for å videreføre samlekvotemodellen for fartøyer under 15 meter. Årsmøte ser imidlertid at presset på torsk ble større enn tilrådelig. For å unngå en skjevheten i modellen ved at en tar ut en for stor andel torsk, foreslår årsmøtet at en øker motivet til å fiske sei og hyse. 7. Hyse Årsmøtet konstaterer at hysebestanden er i god forfatning og at totalkvoten er økt fra til tonn i 2006 til tonn i Årsmøtet går inn for at fisket i 2007 reguleres med fartøykvoter for konvensjonelle fartøyer o/28 meter. For konvensjonelle fartøyer u/28 meter reguleres fiske etter hyse som for torsk, med en overregulering i de minste gruppene. Årsmøtet mener videre at en må foreta en vurdering om det kan være grunnlag for refordeling mellom gruppene den 1. september. Dette for å sikre at kvantumet blir oppfisket. Årsmøtet viser til at fartøy med seitråltillatelse de senere årene er tildelt 750 tonn hyse og 750 tonn torsk for å dekke opp bifangst i fiske etter andre fiskeslag. Årsmøtet foreslår at en viderefører praksisen med en fleksibel avregning innen 1500 tonn torsk/ hyse. 8. Sei nord for 62º N. Seitrålere, fabrikktrålere, ferskfisktrålere og fartøy o/28 meter som fisker med konvensjonelle redskaper reguleres etter samme prinsippet som i Notfisket reguleres med høyere båtkvoter i Det gjeninnføres sommerstopp av fisket i fellesferien p.g.a. avtaksmulighetene. Årsmøtet viser til at de første tonn som fiskes med not mellom 62º - 65º 30 N kan fiskes med et minstemål på 35 cm, og det resterende kvantum med et minstemål på 40 cm. All den grunn fisken er mindre på slutten av sesongen foreslår årsmøtet at en endrer forskriften til at det tillates at inntil tonn kan fiskes med et minstemål på 35 cm gjennom hele sesongen. 51

52 Årsmøtet ber om at det kan åpnes for et direktefiske etter sei nord for 62ºN for industritrål innenfor det enkelte fartøys kvote. Bifangstavsetningen til seitrålgruppen nord for 62ºN fordeles innbyrdes prosentvis likt med kvoteandeler i seitrålgruppen. Dette for å kunne gjennomføre fiske på like vilkår uavhengig av størrelsen på seikvoten. 9. Sei sør for 62º N Årsmøtet går inn for at fisket etter sei sør 62º N reguleres etter samme prinsipper som i Fisket etter sei sør 62ºN for seitrål reguleres med fartøykvoter med moderat overregulering. Årsmøtet går inn for at en fjerner stoppen i fisket etter sei med trål om sommeren og at en foretar en refordeling av gjenstående kvantum for seitrålgruppen den 15. oktober. 10. Blåkveite Årsmøtet tar til etterretning av ICES har anbefaler at det i 2006 og 2007 ikke bør fiskes mer enn tonn blåkveite. Årsmøtet vil påpeke at forskernes anslag ikke er i samsvar med den oppfatning fiskerne har om størrelsen av blåkveitebestanden. Årsmøtet forventer derfor at TAC for 2007 settes høyere enn tonn, og at det bør kunne åpnes for et direktefiske også for havfiskeflåten. Blir det ikke åpnet for et direktefiske, går årsmøtet inn for at det videreføres det reguleringsregimet som ble praktisert i Årsmøtet stiller spørsmål ved at en vesentlig del av kvantumet (TAC) på tonn er forbeholdt forskningsformål. 11. Norsk vårgytende sild Årsmøtet er tilfreds med den linje norske myndigheter har lagt seg på i internasjonale forhandlinger om Norges andel av nvg- sild, og at årsmøtet forventer at den norske andelen blir på minimum 65%. Om ikke Norge oppnår en andel på minimum 65% ved forhandlingene for 2007 vil årsmøte anbefale at myndighetene å gå for et brudd og at en i 2007 ikke har noen avtale. Med bakgrunn i forventet økte kvoter på nvg-sild til Norge, samt at en kan forvente et annet vandringsmøster, foreslår årsmøtet at en legger inn en noe høyere overregulering i kyst sin andel enn en hadde i reguleringene for Nordsjøsild Årsmøtet går inn for at fiske etter nordsjøsild reguleres etter samme prinsippet som i 2005, med unntak av at Skagerraksilden kan fiskes i Nordsjøen. For kystflåten mener årsmøtet at en må ha en noe høyere overregulering enn i Makrell Også for makrell må årsmøtet påpeke at Norge etter hvert står som en taper i internasjonale forhandlinger. Dersom man legger til grunn prinsippet om sonetilhørighet burde Norge hatt en større andel også for denne bestanden. Årsmøte registrerer at en har inngått en avtale for 2007 der en har fastsatt en TAC på tonn, noe som er beregnet å gi Norge en andel på tonn. 52

53 Årsmøtet anbefaler at en fordeler og regulere fisket i 2007 som i 2006 og at fordelingen mellom deltakende grupper blir i henhold til Norges Fiskarlags landsmøtevedtak fra Når det gjelder trålfiske etter makrell reguleres dette etter samme prinsippet som i Kolmule. Årsmøtet konstaterer at man endelig har fått på plass en avtale om uttaket av kolmule, og at Norges andel vil bli på tonn. I tillegg kommer kvantumet som Norge bytter til seg i bilaterale avtaler med EU og Færøyene. Årsmøtet går inn for at en regulere fiske etter kolmule etter samme prinsippet som i Tobis/ Øyepål og Havbrisling Årsmøtet mener det er grunnlag for et tobisfiske i Om det blir fiskeri i EU sonen i 2007 må en forsøke å få forhøyet denne kvoten og at denne kvoten blir regulert på en slik måte at en sikrer at denne kvoten blir fisket. Årsmøtet mener en må forsøke å få til et fiske på øyenpål i Vassild Årsmøtet finner det uakseptabelt at de fartøyene som fisker vassild har fått avgrenset store områder til å utøve fisket. Årsmøtet mener at det ikke er akseptabelt at forbudet mot å fiske vassild i visse områder er regulert i foreskrifter som regulerer fiske etter uer. Årsmøtet anbefaler at fisket etter vassild reguleres med like fartøykvoter i Videre må det til det tradisjonelle høstfisket avsettes en egen kvote etter mønster fra EU-sonen Årsmøtet går inn for at det må forhandles om en bunnfiskkvote i EU-sonen for 2007 i størrelsesorden tonn. Årsmøte oppmoder Norge om å stå hardt på for at Norge ikke skal få reduserte fiskemuligheter på tradisjonelle felt i EU-sonen. 18. Færøysonen Årsmøtet går inn for at det må forhandles om en bunnfiskkvote i færøysonen på minimum tonn for år Årsmøte konstaterer at man fra 2002 endret bifangstreglene til å gjelde 30% pr. døgn mot tidligere pr. tur. Årsmøte anmoder norske myndigheter om å forhandle frem den gamle bifangstregelen. Årsmøtet henstiller til forhandlingspartene å komme fram til en avtale i god tid før årsskiftet. Årsmøtet foreslår at en regulerer fisket i 2007 etter samme mønster som i Grønland Årsmøtet ser det som viktig at det legges til rette for at flåten også kommende år gis mulighet for å drifte etter kveite og blåkveite ved Grønland. Årsmøtet henstiller til norske forhandlere om å forsøke å forhandle frem en større andel torsk til Norge. Når det gjelder adgangen til å kunne delta i trålfiske etter bunnfisk ved Grønland er det til nå kun adgang for trålere med torsketråltillatelse. Årsmøtet mener at det også må gies adgang for andre trålfartøyer som er utrustet og egnet for et trålfiske ved Grønland å kunne få delta i dette fisket. 53

54 20. Island Årsmøtet vil påpeke at bytteforholdet i avtalen med Island er skjev og var for eksempel i 1999 beregnet til å være 10:1 i Islands favør. Avtalen fra 1999 gjelder fram til 31. desember 2002 og ble deretter forlenget for en periode på fire år med mindre den sies opp av en av partene. Årsmøtet mener at avtalen er såpass dårlig for norske fiskere at Norge burde si opp avtalen. I en eventuell reforhandling vil årsmøtet kreve en økning av kvotene i linefisket for norske båter ved Island og økning av bifangst av kvitkveite og torsk. 21. Kvalfangst/ selfangst Årsmøtet viser til at lagets årsmøte hvert år reiser begrunnet krav om at myndighetene må legge forholdene til rette slik at kval og selfangstnæringen blir opprettholdt. Dette både sett i sammenheng med miljømessige forhold i havet og at det også kan opprettholdes et nødvendig miljø / kompetanse i fangstnæringen. Situasjonen har nå utviklet seg dit hen at selen og kvalen gjør større innhogg i havets ulike ressurser enn fiskerne gis mulighet å fangste. Spesielt på bakgrunn av problematikken rundt vern av kysttorsk er det viktig at myndighetene setter inn tiltak. Man må blant annet øke kvoten av steinkobbe. Årsmøtet viser til at regjeringen har uttalt at det er ønskelig å styrke selfangstnæringen. I sjøpattedyrmeldingen uttalte man at næringen skulle styrkes og bli i stand til å ta den tildelte kvoten. Årsmøtet forventer at dette følges opp når det gjelder bevilgninger. Dirigenten tok deretter saken opp til avstemming. Pkt. 1 3 enstemmig vedtatt Tilegg pkt. 3 enstemmig vedtatt Endring pkt. 4 enstemmig vedtatt Pkt. 5 7 enstemmig vedtatt Pkt. 8 endring 1. avsnitt enstemmig vedtatt Pkt 8 3. avsnitt enstemmig vedtatt Pkt 8 4. avsnitt vedtatt mot 3 stemmer Pkt. 9 enstemmig vedtatt Pkt enstemmig vedtatt Pkt. 16 enstemmig vedtatt Pkt enstemmig vedtatt Dirigent jan Ole Stokke gav så ordet til assisterende generalsekretær i Norges Fiskarlag, Jan Birger Jørgensen som innledet i SAK 9 ORGANISASJONSSAKER Møtet hevet kl for kaffepause Møte satt igjen kl Ordet ble gitt til daglig leder Ole Morten Sorthe som innledet i samme sak. Ole Morten Sorthe refererte styrets forslag til vedtak; 54

55 1. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag tar innledningen til Jan Birger Jørgensen og Ole Morten Sorthe til orientering. 2. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag vil påpeke nødvendigheten av å ha en sterk faglig organisasjon for å fremme og ivareta de interesser som fiskerne har for å utøve sitt yrke. I den sammenheng vil årsmøtet påpeke at det er svært viktig for et så stort og aktivt fiskeridistrikt som vårt, må ha god oppslutning om organisasjonen. 3. Årsmøtet vil innledningsvis vise til den betydning fiskernes fagorganisasjonen har hatt for utviklingen av fiskeria opp gjennom åra. Det være seg ulike rammevilkår i selve utviklingen av fisket, og det dreier seg i spesiell grad også om den betydning fiskernes økonomiske organisasjoner salgslagene, har hatt for omsetningen av råstoffet til best mulig oppnåelig pris. Møre og Romsdal Fiskarlag har vært en aktiv medaktør både hva angår oppbyggingen av salgslag, og Norges Fiskarlag som en landsomfattende fagorganisasjon for fiskerne. 4. Årsmøtet er også i dag av den klare oppfatning at skal fiskerne / sjøsiden i fiskerinæringen ha best mulig påvirkningskraft overfor besluttende myndigheter og styring av egen næring, vil det være avgjørende at fiskerne står samlet i en organisasjon. En eventuell oppsplitting vil føre til svekkelse av fiskernes makt og innflytelse. Årsmøtet vil understreke at et slikt omfattende engasjement krever en oppegående organisasjon både sentralt i Trondheim og ute i medlemslagene. Det er bare samlet og dermed sterke at vi kan få gjennomslag for fiskernes interesser på så mange og viktige områder. Årsmøtet ser her så mange felles interesser at det kun er fiskerne selv som vil tape på et svekket fiskarlag. Årsmøtet vil peke på konsekvensene ved at man på sikt overlater spørsmål om ressursfordeling til skiftende politiske myndigheter. Det kan føre til manglende stabilitet og forutsigbarhet. 5. Årsmøtet ser det som viktig at vi har en organisasjonen som er i takt med tiden og utviklingen i samfunnet rundt oss. Dette slik at en er best mulig i stand til å møte de utfordringer fiskeria står overfor i tiden fremover. En må i en slik sammenheng også være villig å vurdere strukturelle løsninger og samarbeidsformer med det siktemål å få en mest mulig kostnadseffektiv organisasjon. Årsmøtet gir på den bakgrunn styret i laget de nødvendige fullmakter av økonomisk og organisatorisk karakter som er nødvendig for å gjennomføre denne målsetningen. I dette kan det ligge endringer i den administrative strukturen i laget. 6. For å øke lagets innflytelse både innad i Norges Fiskarlag og hos myndighetene, er det etter årsmøtets mening viktig å øke medlemsoppslutningen i laget. For å øke oppslutningen om laget mener årsmøtet det er nødvendig å gi medlemmene gode tilbud av så vel faglig arbeid for å ivareta medlemmenes interesser, som å ha gode medlemsfordeler. Årsmøtet ber derfor Norges Fiskarlag om å intensivere arbeidet for å utvikle flere og bedre medlemsfordeler. Årsmøtet vil henstille alle fiskere om å støtte opp om organisasjonen. En oppfordrer derfor alle lagene og enkeltmedlemmene om å delta aktivt med å reklamere om organisasjonens arbeid og betydning slik at medlemstallet i Møre og Romsdal Fiskarlag kan holdes så høyt som mulig. Årsmøtet vil også vise til at det er flere fartøyer med uorganisert mannskap. Her ligger det et stort medlemspotensial som den enkelte reder/ medlem må ta ansvar for. 55

56 7. Årsmøtet konstaterer at det er ulik aktivitet i de enkelte lokallag i Møre og Romsdal Fiskarlag. Noen fungerer tilfredsstillende, mens andre lag ikke kan sies å gjøre det. Flere lokallag har selv pekt på at man burde danne større enheter. Årsmøtet konstaterer at det er flere lokallag som ikke tilfredstiller Norges Fiskarlag sine lover når det gjelder de krav som stilles med hensyn på antall medlemmer, avholdelse av årsmøter og valg av lovpålagte styrer i lokallagene. Årsmøtet pålegger styret å starte arbeidet med å slå sammen disse lokallagene til større lag, og da helst til kommunelag der det er naturlig. Styret kan om mulig benytte 13 i mønsterlovene for lokale fiskarlag og oppløse lag som ikke fungerer. 8. Årsmøtet viser til henvendelse fra Averøy Fiskarlag, som ønsker at årsmøtene skal rullere mellom Ålesund, Molde og Kristiansund. Årsmøtet har som intensjon at årsmøtene i laget bør arrangeres ulike plasser i fylket, men at det må tillegges styret eller årsmøtet å fastsette sted og tid for de enkelte årsmøter. Deretter ble det åpnet for debatt i saken. Følgende hadde ordet; Lars Erik Hopmark med forslag til endring pkt. 5 Hans Sande Alf Nerland 1. To siste setningene i pkt. 5 går ut. 2. Nytt avsnitt legges til: Årsmøtet gir på den bakgrunn styret i laget mandat til å utrede momenter for å gjennomføre denne målsetningen. Styret skal legge frem sin slutning på årsmøtet. Lars Erik Hopmark/s Møtet hevet for lunsj kl Møtet satt etter lunsj kl Følgende har fått innvilget permisjon: Martin Leinebø, Noralf Reitan, Helge Aukan og Robert Grønning. Fortsettelse sak 9. Følgende hadde ordet: Gunnar Støbakk Remi Teistklub med forslag på vegne av styret. 2 siste setninger i pkt. 5 strykes Lars Erik Hopmark som trekte sitt forslag Erlend Gustad Remi Teistklub/ styret/s Ole Morten Sorthe oppsummerte til slutt En tok så saken opp til avstemning Enstemmig vedtatt 56

57 En gikk så over til SAK 4 REGNSKAP 2005 Gunnar Støbakk i kontrollnemnda hadde ordet vedr. regnskapet og refererte følgende melding fra kontrollnemnda; Til årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag Kontrollnemnda var samlet på lagets kontor i Ålesund den for blant annet å gjennomgå regnskapet for Møre og Romsdal Fiskarlag, da det var fire dager igjen til årsmøtet skulle avholdes. Regnskapet var da ikke ferdig revidert, heller ikke godkjent av styret. Det skulle avholdes styremøte tirsdag der regnskapet skulle godkjennes. Det forelå ingen revisjonsberetning fra revisor. Regnskapet for tidligere Sunnmøre og Romsdal Fiskarlags del av regnskapet til Møre og Romsdal Fiskarlag, fikk vi tilsendt pr. fax torsdag ettermiddag sammen med revisjonsberetning for Regnskapet for tidligere Nordmøre Fiskarlag har vi ikke fått fremlagt. Dermed inneholder det regnskapet vi har sett, ikke det fullstendige bildet av Møre og Romsdal Fiskarlag sin økonomiske stilling og resultat. Kontrollnemnda regner med at styret og administrasjonen i laget, i forbindelse med fremleggingen av regnskapet, vil redegjøre for dette. Ålesund Gunnar Støbakk/s Kolbjørn Gården/s Kåre Hoksnes/s Ole Morten Sorthe gjennomgikk deretter regnskapet for Møre og Romsdal Fiskarlag, regnskapet for avd. Sunnmøre og Romsdal, samt refererte revisjonsberetningen fra Ernst & Young AS. Følgende hadde ordet i saken: Lars Erik Hopmark stilte spørsmål vedr. regnskapet (aksjer) Ole Morten Sorthe svarte på spørsmålet. Gunnar Støbakk Ole Morten Sorthe Dirigenten tok deretter opp sak 4 til avstemming Regnskap og revisjonsberetning vedlegges protokoll (vedlegg 1) Gunnar Støbakk hadde ordet til slutt. Ole Morten Sorthe svarte på spørsmål. Regnskapet godkjennes 57

58 SAK 5 REGNSKAP 2005 NORDMØRE FISKARLAGS HJELPEKASSE Ole Morten Sorthe refererte Nordmøre Fiskarlags Hjelpekasses regnskap for 2005, samt revisjonsberetning fra Inter revisjon Kristiansund AS. Ingen tok ordet i saken. Regnskap og revisjonsberetning vedlegges protokoll (vedlegg 2) Regnskapet godkjennes SAK 6 REGNSKAP 2005 ROMSDALSFISKERNES UNDSÆTNINGSKASSE Ole Morten Sorthe gjennomgikk deretter regnskapet for Romsdalsfiskernes Undsætningskasse for 2005, samt refererte revisjonsberetningen fra Ernst & Young AS. Ingen tok ordet i saken. Regnskap og revisjonsberetning vedlegges protokoll (vedlegg 3) Regnskapet godkjennes SAK 10 LØNNSNEMNDAS INNSTILLING FOR MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG Lars Erik Hopmark refererte lønnsnemndas innstilling. 1. Godtgjørelsen under omhandler Møre og Romsdal Fiskarlag og underliggende grupper og utvalg. 2. Diettgodtgjørelse og overnattingsutgifter utbetales i samsvar med de til enhver tid gjeldende bestemmelser i Statens regulativ. Kilometersats for egen bil p.t. kr 3,00 pr. km. Daggodtgjørelsen fastsettes til kr ,- Reiseutgifter dekkes etter legitimerte utgifter. 3. Møre og Romsdal Fiskarlag dekker utgifter forbundet med reisekostnader og full pensjon på hotellet i forbindelse med årsmøtet. Reisen dekkes etter regning (eventuell nødvendig benyttelse av bil dekkes kilometergodtgjørelse etter statens satser). Kr. 300,- til dekning av eventuelle andre utgifter i forbindelse med møtet. 4. Godtgjørelse til styret for 2007 Formann kr ,- Nestformann kr ,- Styremedlemmer kr ,- Telefongodtgjørelse formann kr ,- Ved manglende deltakelse ved de fysiske styremøtene, beregnes avkortningen i den faste godtgjørelsen til styrets medlemmer. Avkortningen beregnes i forhold til antall møtedager som avholdes. Fravær fra mer enn 1/3 av antall møtedager pr. år fører til reduksjon på 30% av ovennevnte godtgjørelse. Dette er for øvrig likt for landsstyremedlemmer i Norges Fiskarlag. 58

59 5. Godtgjørelsen til kontrollnemndas medlemmer settes til kr ,- for år Dirigenter og sekretærer under årsmøtet tilstås hver en godtgjørelse på kr ,- Lars Hopmark/s Tormund Grimstad/s Sigmund Finnøy/s Lønnsnemndas innstilling enstemmig vedtatt SAK 11 TID OG STED FOR NESTE ÅRSMØTE Dirigenten refererte styrets forslag til vedtak i saken: Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag gir styret fullmakt til å fastsette sted og tid for årsmøtet i Enstemmig vedtatt SAK 12 BUDSJETT FOR 2007 Dirigenten refererte styrets forslag til vedtak i saken: Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag gir styret i Møre og Romsdal Fiskarlag fullmakt til å utarbeide budsjett for Enstemmig vedtatt SAK 13 VALG Lederen i valgnemnda, Paul Reite, refererte valgnemndas innstilling Valgnemndas innstilling: Nåværende Valgnemndas forslag: Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag Styremedlem: Terje Sævik Ringnot Terje Sævik Varamann: John A. Eivindsen John A. Eivindsen Varamann: Lars Halvorsen Lars Halvorsen Styremedlem: Fred Ove Urkedal Bankline Fred Ove Urkedal Varamann: Lars Harald Nyvoll Lars Harald Nyvoll Varamann: Ingvald John Husby Ingvald John Husby Styremedlem Remi Teistklub Konsumtrål Remi Teistklub Varamann: Jarle Valderhaug Jarle Valderhaug Varamann: Gudmund Fjørtoft Tormund Grimstad 59

60 Styremedlem Paul Kåre Aandahl Kystnot Paul Kåre Aandahl Varamann: Øivind Stokke Øivind Stokke Varamann: Ronny Groven Ronny Groven Leder Remi Teistklub Leder Remi Teistklub Nestleder Paul Kåre Aandahl Nestleder Paul Kåre Aandahl Representantskapet i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag 1 Magne Grytten Magne Grytten Varamann: Lidvar Bjørnøy Lidvar Bjørnøy Varamann: Erling Grytten Erling Grytten 3 Bjørn Giske Bjørn Giske Varamann: Jarle Valderhaug Jarle Valderhaug Varamann: Kurt Skjong Kurt Skjong 5 Ståle Dyb Ståle Dyb Varamann: Per Morten Aarseth Per Morten Aarseth Varamann: Bjørn Brattheim Kai Ytterland 7 Hans Sande Martin Leinebø Varamann: Martin Leinebø Tore Hauge Varamann: Gunnar Leinebø Hans Kvalsvik 9 Kjell O. Solheim Kjell O. Solheim Varamann: Per Sunde Per Sunde Varamann: Karl Otto Risbakk Karl Otto Risbakk 11 Bjørn Sande Bjørn Sande Varamann: Gunnar Stokke Gunnar Stokke Varamann: Einar Sævik Runar Kvalsund 13 Bernt Åsbø Bernt Åsbø Varamann: Rune Janbu Rune Janbu Varamann: Svein Ole Myrbø Svein Ove Myrbø 15 Svein Ole Sæther Svein Ole Sæther Varamann: Sindre Johan Dyb Sindre Johan Dyb Varamann: Odd Gunnar Støbakk Per Oskar Rotnes 60

61 Norges Råfisklag representantskap 2006, 2007 Repr: Knut Henden Knut Henden Vara: Knut O. Kvernen Knut O. Kvernen Vara: Terje Sandøy Terje Sandøy Repr: Pål Olav Rotøy Pål Olav Rotøy Vara: Kolbjørn E. Gården Kolbjørn E. Gården Vara: Sigbjørn Utheim Sigbjørn Utheim Norges Råfisklag valgnemnd Knut Henden Knut Henden Vara: Paul Kåre Aandahl Ole Bjørn Ellingvåg Kontrollnemnd Møre og Romsdal Fiskarlag Leder Gunnar Støbakk Gunnar Støbakk Kolbjørn E. Gården Kolbjørn E. Gården Kåre Hoksnes Kåre Hoksnes Vara: Jan Ole Stokke Vara: Jan Ole Stokke Valgnemnd i Møre og Romsdal Fiskarlag for 2007 Ringnot Paul Reite Arve Myklebust Bankline Leif Steinar Alnes Leif Steinar Alnes Kystnot Nils Mork Nils Mork Industritrål Torkil Hopmark Torkil Hopmark Kyst (nord) Bodvar Åsbø Bodvar Åsbø Kyst (sør) Arne Muren Martin Leinebø Trål Kurt Skjong Kurt Skjong Formann Paul Reite Formann Arve Myklebust Kvalfangernes og fiskernes velferdstiltak på Sunnmøre og Romsdal 1. Ole Mindor Myklebust Ole Mindor Myklebust 2. Erling Remøy Erling Remøy 3. Karl Otto Risbakk Karl Otto Risbakk 61

62 Kystnotrepresentant til Norges Sildesalgslag for 2007, 2008, 2009: Repr. Øivind Stokke Øivind Stokke Vara Svein Giske Asbjørn Slottsvik Vara Ronny Groven Ronny Groven Repr. Paul Kåre Aandahl Ivar Gustad Vara Adolf Strand John Hermann Kjønnøy Vara Ivar Gustad Helge Aukan Utsendinger til Landsmøtet i Norges Fiskarlag i 2007 Sist møtte(05): 1. Lars Harald Nyvoll 1.Utsending Svein Røsok 2. Svein Røsok Vara Arve Myklebust 3. Anders E. Solheim Vara Lars Halvorsen 4. Hans Sande 5. Per Jan Kvalsvik 2.Utsending Trond Magnussen 6. Gunnar Stokke Vara Svein Ole Sæther 7. Jarle Henry Hansen Vara Fred Ove Urkedal 8. Torkil Hopmark 3.Utsending Anders E. Solheim Vara Kurt Skjong Vara Bjørn Giske 4.Utsending Vara Vara 5.Utsending Vara Vara 6.Utsending Vara Vara 7.Utsending Vara Vara 8.Utsending Vara Vara Martin Leinebø Gunnar Støbakk Tore Hauge Per Jan Kvalsvik Kjell Inge Hole Bjørn Brevik Jan Ole Stokke Nils Mork Ivar Gustad Helge Aukan Jon Bjørnholm Bodvar Åsbø Torkil Hopmark Lars Erik Hopmark Pål Olav Rotøy 62

63 Dirigenten foretok deretter valget enkeltvis. Alle valg enstemmig Sekretær Ruth Dønheim refererte protokollen. Protokoll godkjent Leder Remi Teistklub takket for fornyet tillitt og ønsket årsmøtet vel hjem. Møtet hevet kl Trond Magnussen /s Kjell Lorgen /s 63