Kompetansemidler til faglige stillinger ved Høgskolen i Østfold

Transkript

1 Kompetansemidler til faglige stillinger ved Høgskolen i Østfold Geir Afdal 1. Innledning For Høgskolen i Østfold er formell kompetanseutvikling i faglige stillinger viktig av flere grunner. For det første er akkreditering av utdanninger og studier på ulike nivåer knyttet til formelt kompetansenivå. For det andre er økt formelt kompetansenivå et mål på forskningsog utviklingsaktivitet ved institusjonen. For det tredje er formell kompetanseutvikling tegn på faglig aktivitet som vil komme studentene til gode. Og siste, men ikke minst, er kompetanseutvikling et viktig personalpolitisk tiltak. I dag er tiltak for formell kompetanseutvikling lagt til de enkelte avdelingene, med to vesentlige unntak: Tildeling av kompetansemidler for doktorgradskvalifisering og et førstelektorprogram. Spørsmålet er om disse to tiltakene er tilstrekkelige for den kompetanseutvikling som er ønskelig ved høgskolen. Dette notatet forsøker dels å beskrive dagens system, dels åargumentere for og beskrive et revidert sentralt kompetanseprogram. 2. To veier for økt formell kompetanse I høgskole- og universitetssystemet finnes i dag to veier for formell kompetanseheving. Utgangspunktet for begge er høgskole-/universitetslektorstilling. Grovt sett tilsvarer de to veiene hver sin del i begrepet FoU (forskning og utvikling). Mens kvalifisering til førstelektor og undervisningsdosent er primært basert på dokumentert utviklingsarbeid, er opprykk til førsteamanuensis og professor primært knyttet til dokumentert forskningsarbeid. Bildet må nyanseres noe: For opprykk innen utviklingsveien (førstelektor/undervisningsdosent) må man dokumentere forskningsarbeider og innen forskningsveien (spesielt professor) må man kunne dokumentere utviklingsarbeid. Likevel kan man kalle de to kompetanseveiene for henholdsvis utviklingsveien og forskningsveien. 1

2 Opprykkene langs utviklingsveien kan kalles U1 (høgskolelektor til førstelektor) og U2 (førstelektor til undervisningsdosent). Tilsvarende kan opprykkene langs forskningsveien kalles F1 (høgskolelektor til førsteamanuensis) og F2 (førsteamanuensis til professor). U1 oppnås gjennom dokumentert utviklings- og forskningsarbeid tilsvarende tre fulle årsverk. Selv om U2 ennå ikke er skikkelig innarbeidet, er det grunn til å tro at det vil kunne skje på grunnlag av utviklings- og forskningsarbeid tilsvarende ytterligere tre års fulle årsverk. F1 består i doktorgradsavhandling eller tilsvarende, mens F2 består i dokumentert forskningsarbeid tilsvarende ytterligere en doktorgradsavhandling innenfor emner som ikke ligger for nært avhandlingens tema. Mens opprykkene U1, F1 og F2 kan skje både som personlig opprykk (etter søknad) og etter vurdering i forbindelse med søknad på stilling, finnes det i dag ingen mulighet for å søke personlig opprykk til undervisningsdosent (U2). For HiØ er det viktig å legge vilkårene til rette for alle disse typene opprykk. Dette kan skje dels ved at skolen utformer strukturer som fremmer slik utvikling, dels ved at skolen initierer tiltak i form av mer direkte støtte. Høgskolelektor U1 Førstelektor U2 Undervisningsdosent F1 Førsteamanuensis F2 Professor Struktur Støtte 2

3 3. En situasjonsbeskrivelse Det finnes i dag altså to tiltak for formell kompetanseheving: Doktorgradsmidler og et førstelektorprogram. Systemet for tildeling av kompetansemidler for doktorgradskvalifisering er vel innarbeidet. Det gis inntil kr i maksimalt fire år, under forutsetning av tilfredsstillende progresjon. FoU-midlene lyses ut med søknadsfrist 1. mars. Avdelingenes frist til Fellesadministrasjonen er 15. mars. Vedtak om tildeling skal foreligge innen 1. april. I 2005 ble det bevilget kr til kompetansemidler for doktorgradskvalifisering. Midlene ble fordelt som følger: Tildeling av kompetansemidler for doktorgradskvalifisering Avdeling Første tildeling Siste tildeling Tildeling 2005 Lillian Lillemoen HF Gunnar Vold HF Hansen Wenche Falch HF /2008 (?) Kåre Pettersen HF Vigdis Holen IT Catharina SF? Bjørkquist Karen P. Knutsen SF (?) Odd T. Kaufmann LU Knut E. Hanssen LU Dette betyr at det innenfor rammen kr kun blir frigjort kr i 2006, forutsatt tilfredsstillende progresjon hos doktorandene. I 2007 blir ytterligere kr frigjort. Det er for øvrig verdt å merke seg at det ikke har vært gjort noen systematisk evaluering av kompetanseordningen. 3

4 Når det gjelder førstelektorprogrammet, er det for 2005 bevilget kr til samlinger i Danmark. I tillegg er det avsatt kr til en stipendiatstilling i sammenheng med en samarbeidsavtale om førstelektorprogram med blant andre Høgskolen i Oslo. Det er i denne sammenheng verdt å diskutere om finansieringen av F1 skal foregår ved hel- eller delfinansierte stipendiatstillinger eller som kompetansemidler (størrelsesorden kr ). Hvordan kan man vurdere disse tiltakene? De kan vurderes dels etter struktur, dels etter støtte. Struktur kan i denne sammenheng oversettes med rom; det vil si hvordan arbeidsforholdene ordnes med tanke på å skape rom og mulighet for FoU-arbeid. Støtte refererer her til motivasjon, energi og retning innenfor det etablerte rom det vil si bekreftelse og støtte av den energi som skal til for å gjøre et større FoU-arbeid. Det er grunn til å hevde at skolen har et godt strukturelt system for støtte til F1 (førsteamanuensis). Det er imidlertid ikke initiert noe type støtte fra HiØ sentralt (men det finnes støttetiltak på avdelingsnivå, for eksempel doktorandlunch ved Avdeling for lærerutdanning). Det forutsettes muligens at doktorandene får nødvendig støtte gjennom deltagelse i sine respektive doktorgradsprogram. For å sikre tilfredsstillende progresjon og ikke minst et levende doktorandmiljø ved HiØ er det gode grunner for å etterlyse sentrale støttetiltak. Når det gjelder U1, er forholdet i store trekk motsatt. Gjennom førstelektorprogrammet er det etablert et sentralt støttetiltak. Det foreligger imidlertid ikke en sentral struktur for førstelektorløp i form av finansieringsbistand til frikjøp etc. Når det gjelder F2, er det grunn til å etterlyse tiltak av strukturell art og i form av støtte. Skolen har ikke tiltak i form av kompetansemidler eller aktiv støtte til professorkvalifisering (F2). Det samme gjelder U2 (undervisningsdosent). At det ikke er anledning til personlig opprykk til undervisningsdosent innebærer et betydelig problem. Det betyr at kvalifisering er knyttet til utlysning av ny stilling, og det er selvsagt ikke gitt at intern søker får jobben. Selv om man formelt sett er kvalifisert til undervisningsdosent får man ikke tilkjent kompetansen. I skjematisk form kan man beskrive HiØs sentrale tiltak for formell kvalifisering slik: 4

5 Struktur Støtte U1 - + U2 - - F1 + - F Forslag til nye tiltak a) Struktur Det opprettes kompetansemidler til U1 (førstelektor) og F2 (professor) i tillegg til F1 (førsteamanuensis) som i dag. U1 og F1 gis i form av et tilsagn på kr i året i maksimalt fem år. Av dette utgjør kr midler til frikjøp av undervisning som overføres avdelingen. Midlene brukes til å redusere undervisning og andre studentrelaterte aktiviteter på arbeidsplanen. De resterende kr er driftsmidler til prosjektet (reiser med mer). Det søkes ikke om midlene for hvert år. I stedet rapporteres det om fremdrift til dekan årlig, med frist 15. februar. Ved den årlige utlysningen (1. mars) lyses bare de ledige kompetansemidlene ut. Når det gjelder søknader til F1, er et problem blitt tydeligere de siste årene: de ulike doktorgradsprogrammene krever nesten uten unntak bekreftet finansiering i form av minimum 50% over 5-6 år som betingelse for opptak. Hvis HiØ opererer med opptak i doktorgradsprogram som betingelse for å få kompetansemidler til F1, vil man opprette en prosedyre som nærmest umuliggjør F1. Løsningen fra HiØs side bør være at opptak i doktorgradsprogram omgjøres til en betingelse for utbetaling og iverksetting av kompetansemidlene. Et slikt opptak bør finne sted og dokumenteres senest ett år etter tilsagn om kompetansemidler gis. Kompetanseperioden løper fra den dato søker er opptatt i doktorgradsprogram. Kompetansemidler til F2 (professor) gis under samme betingelser som U1 og F1, men begrenses til maksimalt to år. Fordelingen av kompetansemidlene foreslås slik: 5

6 U1: 30% F1: 40% F2: 30% Alternativt: U1: 30% U2: 20% F1: 30% F2: 20% Problemet er at en slik fordelingsdiskusjon er fiktiv innenfor nåværende ramme ( kr pluss til en førstelektorstipendiat). HiØ er forpliktet til å følge opp nåværende støtte til doktorgradskvalifisering. Det betyr at kun kr er disponibelt for andre tiltak 2006, og ytterligere I tillegg vil en for sterk nedprioritering av doktorgradskvalifiseringsordningen føre til færre førsteamanuensisopprykk og dermed også professoropprykk over tid. Hvis man holder F1 på dagens nivå og fastholder førstnevnte fordelingsnøkkel, innebærer det en økt utgift til F2 på kr og U1 på kr ( ). Totalt: kr I dette ligger det et spørsmål om disponeringen av kr til U1 (førstelektorkvalifisering), som nå er avsatt til stipendiatstilling. Beløpet kr er bare utgifter knyttet til struktur. I tillegg bør det avsettes midler til drift av førstelektorprogrammet og til støttetiltak for doktorander og postdoc-gruppen. Tema for drøfting: 1) Skal det også skal gis kompetansemidler til U2 (undervisningsdosent)? 2) Hvilken ramme skal HiØ legge seg på i totalstøtte til kompetansehevingstiltak for faglige ansatte? 6

7 b) Støtte Når det gjelder spørsmålet om støtte, vil betingelsene være noe ulike mellom de ulike kvalifiseringsløpene. De som er i doktorgradsprogram får faglige støtte og veiledning i programmet. Realistisk sett fungerer programmene ulikt. I tillegg vil de som deltar i programmene pr distanse (ikke er fysisk knyttet til programinstitusjon), ha behov for et forum for samtale om det å være i en avhandlingsprosess, om metodiske emner og så videre. Dette kan enkelt løses ved å gjøre om doktorandlunchen ved LU til et felles forum for hele høgskolen. I tillegg bør avdelingene forplikte seg på å utpeke en ansvarlig for oppfølging av doktorandene. Kvalifiseringsløpet F2 (professor) er av en noe annen karakter. Gjennom avhandlingsarbeidet har førsteamanuensene opparbeidet seg et forskningsmessige overskuddspotensiale. Det er viktig at arbeidsforholdene blir lagt til rette slik at de får anledning til å skrive ut og publisere arbeider i kjølevannet av arbeidet med avhandlingen. Likeså er det viktig at skolen går aktivt inn for å klarlegge hvorvidt førsteamanuensene er interessert i å fullføre et løp mot professorkvalifisering og eventuelt utforme en plan for et slikt løp. Avdelingene bør utpeke en ansvarlig for å gjennomføre slike samtaler, lage utkast til plan for professorkvalifisering og følge progresjon. På sentralt hold bør det opprettes en postdoclunch tilsvarende doktorandlunchen. Det kvalifiseringsløpet som trenger mest støtte er utvilsomt F1 (førstelektorkvalifisering). Førstelektorprogrammet er et forsøk på å ivareta noen av funksjonene et doktorgradsprogram har. Det er viktig at dette arbeidet videreføres. I tillegg bør det på avdelingsnivå utnevnes en ansvarlig for alle som arbeider med førstelektorkvalifisering. Det bør skilles mellom tre grupper innenfor F1: De som mottar sentrale kompetansemidler til F1, de som deltar i det sentrale førstelektorprogrammet og de som arbeider med førstelektorkvalifisering i en mer innledende fase på avdelingsnivå. Det bør vurderes om det på avdelingsnivå skal legges planer for førstelektorkvalifisering (for de som ikke planlegger avhandlingsarbeid) i forbindelse med tildeling av årlig FOU-ressurs i stilling. I så fall vil en førstelektorkvalifisering regnes som det normale løp for en høgskolelektor med FOU-andel i sin undervisnings- og forskningsstilling. 7

8 Alt dette er avhengig av et levende forsknings- og utviklingsmiljø ved HiØ. Det bør derfor opprettes ulike fora for foredrag, forelesninger, diskusjoner og kurs i vitenskapsteori og metode. Dette arbeidet kan samles under et felles Forum for teori og metode, som ledes av en person gitt ressurser til dette av høgskolen sentralt. Tema for drøfting: Hvordan skal støtte til U1, F1 og F2 organiseres mellom HiØ sentralt og de enkelte avdelingene? 5. Prioriteringer Følgende kriterier for fordeling av kompetansemidlene foreslås: 1. Prosjektenes kvalitet. 2. En kartlegging av dagens formelle kompetansesituasjon sammenlignet med krav til formelt kompetansenivå i forbindelse med akkreditering av utdanninger og studier på ulike nivåer. 3. Strategiske satsningsområder. 4. Fordeling mellom avdelinger. 8