Veileder for representanter og verger

Transkript

1 Veileder for representanter og verger Oktober 2018

2 2 Innholdsfortegnelse Registrering hos Politiets utlendingsenhet og Fylkesmannens vaktlister... 3 Registreringens innhold... 3 Samtalen før registreringen... 6 Representantens oppgaver under registreringen... 7 Aldersvurdering under registreringen... 8 Foreldre i Norge... 9 Etter registreringen Vaktordningen for representanter Kapitteloppsummering Asylintervjuet Innledning Regelverk Deltakernes roller og oppgaver Den forberedende samtalen Intervjudagen og intervjuets innhold Kapitteloppsummering Besøk hos den mindreårige Formål Tid, sted og omfang Sosiale medier og digital kommunikasjon Før besøket Samtalen Oppfølging Kapitteloppsummering Vedlegg 1: Hvordan reservere vakter til hovedvakt- og reservelisten... 34

3 Registrering hos Politiets utlendingsenhet og Fylkesmannens vaktlister 3 REGISTRERING HOS POLITIETS UTLENDINGSENHET OG FYLKESMANNENS VAKTLISTER Alle asylsøkere som kommer til Norge skal registrere sin søknad om beskyttelse hos politiet uten ugrunnet opphold. 1 Politiets utlendingsenhet 2 (PU) har et nasjonalt ansvar for registreringen og har en eller flere registreringssamtaler med alle søkere. 3 Formålet med registreringssamtalen(e) er å kartlegge søkerens identitet, reiserute og å innhente annen relevant informasjon. Ved registrering av enslige mindreårige asylsøkere skal en representant være til stede. 4 Politiets utlendingsenhet tilkaller en representant fra Fylkesmannens vaktlister. 5 Registreringens innhold Personer som ønsker å søke om beskyttelse 6 må gjøre dette hos Politiets utlendingsenhet. Som hovedregel gjennomføres registreringen av enslige mindreårige asylsøkere i politiets lokaler på Tøyen i Oslo. Registreringen skjer ofte over flere dager. Fra 2018 gjøres en innsats for tidligere å kontrollere om opplysningene søkeren oppgir er korrekte. Målet er blant annet å sikre at en treffer vedtak på riktig grunnlag og å forhindre tilbakekall av innvilgede tillatelser. Videre skal endringen sikre at den totale saksbehandlingstiden i utlendingsforvaltningen blir så kort som mulig. Enslige mindreårige asylsøkere bor på mottak for enslige mindreårige asylsøkere eller omsorgssenter i denne perioden, mens de fleste voksne og barnefamilier blir innkvartert på Ankomstsenter Østfold i Råde. 7 De fleste blir hentet til Tøyen for samtaler. Dersom personen oppgir å være under 18 år og kommer alene eller med personer som ikke har foreldreansvaret blir personen registrert som enslig mindreårig asylsøker (EMA). 8 1 Jf. utlendingsloven 93, jf. utlendingsforskriften Politiets utlendingsenhet er et særorgan i politiet underlagt Politidirektoratet. Opprettelsen ble fastsatt ved kongelig resolusjon Se instruks for Politiets utlendingsenhet punkt 3 4 Utlendingsloven 98 d andre ledd bokstav a 5 Gjelder kun for Fylkesmannen i Oslo og Akershus (Fylkesmannen i Oslo og Viken fra ) 6 Søknad om beskyttelse omfatter også søknad om reisebevis eller utlendingspass. 7 I følge Politiets utlendingsenhet er det fra desember 2019 planlagt at alle søkere skal gjennomføre registreringssamtaler på Ankomstsenter Østfold. Det er ikke planlagt at enslige mindreårige asylsøkere skal bo på senteret. 8 Dersom andre enn barnets biologiske foreldre opplyser at de har foreldreansvaret for den mindreårige må adopsjonen være tilfredsstillende dokumentert. Hvis dokumentasjon ikke foreligger blir barnet registrert som EMA.

4 Registrering hos Politiets utlendingsenhet og Fylkesmannens vaktlister 4 Registrering av enslige mindreårige asylsøkere skjer per oktober 2018 som hovedregel på følgende måte: Den mindreårige møter opp hos PU i Økernveien i Oslo og søker om beskyttelse. Søkere som møter hos et annet politidistrikt overføres til PU. PU gjennomfører en sikkerhetsvisitasjon ved ankomst. For enslige mindreårige asylsøkere avventer en en grundigere visitasjon av person og bagasje til representant er til stede. ID-dokumenter og annen relevant dokumentasjon leveres til politiet. Dette kan også inkludere elektroniske enheter, som for eksempel mobiltelefon. Barnet venter på at registreringssamtalen skal begynne på et venterom, dersom samtalen kan gjennomføres samme dag. Hvis registreringen må vente til dagen etter vil den enslige mindreårige asylsøkeren få transport til et mottak eller omsorgssenter for enslige mindreårige for overnatting. PU tilkaller en representant fra Fylkesmannens vaktordning og en tolk før registreringen starter. Representanten får mulighet til å ha en samtale alene med den mindreårige før registreringen begynner Hvis barnet ikke har pass eller annet originalt reisedokument skal vedkommende fylle ut skjema for registrering av navn. 11 Både den mindreårige og representanten skal signere på dette. Registreringen gjennomføres av en saksbehandler ved Politiets utlendingsenhet. Andre personer til stede er tolk, 12 representant og den mindreårige. Samtalene foregår mellom den mindreårige og politiet. 13 Tolken skal kun oversette det som blir sagt. Representanten skal bistå barnet, men ikke gripe inn i samtalen med mindre det er nødvendig for å ivareta barnets interesser. Et eksempel kan være at du får mistanke om at barnet ikke forstår det som blir sagt, eller trenger en pause som følge av at barnet er sliten etter en lang reise. Registreringssamtalen kan skje på en dag eller kan deles opp over flere dager. Hvis politiet mener det er behov kan de også gjennomføre en eller flere oppfølgingssamtaler med barnet. Disse kan finne sted kort eller lang tid etter den første samtalen. Under registreringen gjennomgås som hovedregel følgende punkter: PU gir informasjon om rettigheter og plikter 14 personopplysninger 9 I forbindelse med høringen har NOAS og Vergeforeningen meldt et behov for at samtalens varighet normalt er på 60 minutter. 10 Se Fylkesmannens informasjonsskriv. 11 Hvis barnet ankommer utenom Pus vaktordning, kan det være barnet fyller ut navneskjemaet alene. Dette blir i så tilfelle gjennomgått sammen med representanten når registreringen blir gjennomført. 12 Kapittel med mer informasjon om bruk av tolk er under utarbeidelse 13 Registreringen skal som hovedregel foregå individuelt, se utlendingsforskriften femte ledd. 14 UDIs rundskriv punkt 4 og rundskrivets vedlegg 1 (RS V1)

5 Registrering hos Politiets utlendingsenhet og Fylkesmannens vaktlister 5 familierelasjoner reisedokumenter/identifikasjon reiseruten til Norge det tas fingeravtrykk av personer over 14 år EURODAC 15 søk i NORVIS - visumdatabasen for alle over 12 år 16 grunnlag for søknad om beskyttelse straffbare forhold Opplysningene som fremkommer under samtalen nedtegnes i ankomstregistreringsskjema. 17 Både den mindreårige og representanten skal signere på dokumentet. Representanten bør be om en kopi av rapporten. Hvis det er tvil om personens identitet kan politiet undersøke personen eller beslaglegge reisedokumenter, billetter eller annet materiale som kan bidra til å oppklare identiteten. 18 Saksbehandler hos PU fastsetter prosedyrekode basert på opplysningene som fremkommer under registreringen. Prosedyrekoden viser sakstype og gir en pekepinn på veien videre i asylsystemet. Prosedyrekoden kan endres dersom det senere fremkommer opplysninger som tilsier at saken skal behandles etter en annen prosedyre. Registreringen hos Politiets utlendingsenhet danner blant annet grunnlag for UDIs differensierte asylsaksbehandling, for booking av asylintervju og for eventuell overføring av beskyttelsessak til et annet ansvarlig medlemsland i Dublinsamarbeidet. 19 Hovedregelen er at barnet gjennomfører et asylintervju hos UDI, men for enkelte søknader er en utvidet registrering 20 tilstrekkelig for å opplyse saken før vedtak. Ulike grupper og prosedyrekoder EM ED NS DU 48T REL OVF Enslig mindreårig asylsøker Enslig mindreårig asylsøker (Dublin) Normal sak Dublinsporet (voksen) 48-timersprosedyre (hurtigspor) Relokalisering (EU/EØSprogram) Overføringsflyktning 15 Jf. utlendingsloven Jf. utlendingsloven UDI RS Bruk av ankomstregistreringsskjema ved søknad om beskyttelse med vedlegg utlendingsforskriften Jf. utlendingsloven UDI RS UDIs RS punkt 5.4. politiets mal for registrering finner du som vedlegg 2 (RS V2)

6 Registrering hos Politiets utlendingsenhet og Fylkesmannens vaktlister 6 Samtalen før registreringen Representantens møte med barnet før den første registreringen vil normalt være barnets første møte med sin fremtidige representant. Barnet har som hovedregel vært kort tid i Norge og har liten eller ingen kjennskap til representantordningen, gangen i en beskyttelsessak og norsk utlendingsforvaltning. Den innledende samtalen er en god anledning til å la barnet få et inntrykk av hvem du er, samt å gi grunnleggende informasjon om dine oppgaver. Erfaring viser at barn har vanskelig for å huske hva representantens oppgave er etter registreringen. 21 Det er derfor viktig at dette formidles på en kort og lettfattelig måte, og at dette gjentas på et senere tidspunkt. Politiets utlendingsenhet har ikke fastsatt noen bestemt tidsgrense for samtalen. Vanligvis vil representanten bruke omtrent minutter. I særskilte tilfeller hvor det er behov for en lengre samtale, bør dette avklares med saksbehandler hos PU. Eksempler på hva det kan være lurt å ta opp under din første samtale med barnet er: Introduksjon Taushetsplikt og din rolle Viktigheten av å snakke sant Spør hvordan barnet har det. Fortell navnet ditt og at du er representant. Forklar i korte trekk hva en representant gjør og hvorfor 22 vedkommende har fått en representant. Understrek at representanten er uavhengig fra offentlige instanser, og kun representerer barnet. Gi barnet informasjonsskrivet som Fylkesmannen har utarbeidet om representantordningen. Du må fortelle barnet at du har taushetsplikt og hva det betyr. Vær tydelig på at du er der for barnet og at du ikke jobber for PU eller UDI. Du bør også gi beskjed om at du ikke har en aktiv rolle under selve registreringen, men skal passe på at barnet får de rettighetene han eller hun har krav på. For eksempel rett til helsehjelp ved sykdom. Politiets utlendingsenhet vil si til barnet at det er viktig å kun oppgi riktige opplysninger. Du kan også nevne dette, for eksempel ved å oppfordre barnet til å fortelle sin historie som den er og å nevne viktigheten av å ikke utelate informasjon som kan være viktig ved behandling av søknaden til barnet. Du bør spørre om barnet har spørsmål til dette, da det kan være vanskelig for barnet å spørre en ansatt i politiet om ting de lurer på. 21 Vergemålsavdelingen gjennomførte i 2017/2018 et prosjekt hvor det ble kartlagt hvilken informasjon de enslige mindreårige asylsøkere hadde om representantordningen, og hvilken informasjon de hadde behov for. På bakgrunn av dette prosjektet ble det utarbeidet informasjonsskriv. 22 Se utlendingsloven 98 d

7 Registrering hos Politiets utlendingsenhet og Fylkesmannens vaktlister 7 Helse Spørsmål Etter registreringen Spør om barnet har helseutfordringer som kan trenge oppfølging, og ellers om han eller hun har det bra. Det kan for eksempel være viktig å spørre om barnet er trøtt, sulten eller tørst. Har barnet helseutfordringer som kan innvirke på registreringen? Da må du si fra til PUs saksbehandler. Spør om barnet lurer på noe i tilknytning til registreringen eller noe av det dere har snakket om. Det kan være lurt å stille noen kontrollspørsmål til den mindreårige for å forsikre seg om at han eller hun har forstått det du har sagt under samtalen. For eksempel kan du be barnet fortelle tilbake til deg hva han eller hun tror din rolle er. Forklar hva som vil skje etter registrering. Særlig de yngste barna er mest opptatt av hva som skjer i umiddelbar fremtid. Etter registreringen blir barnet normalt kjørt til et mottak 23 eller omsorgssenter. 24 Der får vedkommende kost og losji. Barnet vil også få et vedtak om oppnevning av representant. Hvis barnet skal bo på et transittmottak, kan du fortelle barnet at det er sannsynlig at du vil bli oppnevnt som representant. Dersom barnet skal bo på omsorgssenter i et annet fylke, bør du informere om at det er sannsynlig at en annen person vil bli oppnevnt som representant for han eller henne. I begge tilfeller bør barnet få informasjon om at hvis barnet har særskilte ønsker rundt hvem som skal være representant, så kan han eller hun si det til deg eller til en voksen der barnet bor. Representantens oppgaver under registreringen Representantens rolle er å sikre at den mindreåriges rettigheter blir ivaretatt under registreringen og passe på at det blir tatt hensyn til barnet. Representanten må ha kunnskap om politiets rolle og hva som er politiets oppgaver. Dette betyr blant annet å vite hva som skal gjennomgås under registreringen og hvorfor politiet stiller de spørsmålene de gjør. 25 Gjensidig respekt mellom politiet og representanten er avgjørende for at den mindreårige skal ivaretas på best mulig måte. 23 Barn over 15 år tilbys plass på et mottak, UDI har i disse tilfellene omsorgsansvaret, jf. utlendingsloven 95, jf. forskriften Bufetat har omsorgsansvaret for barn under 15 år, de mindreårige bor da på et omsorgssenter, jf. bvl. 5A-1 25 En metode som kan bli brukt av politiet heter K.R.E.A.T.I.V som står for kommunikasjon, rettsikkerhet, etikk og empati, aktiv bevisstgjøring, tillit gjennom åpenhet, informasjon og vitenskapelig forankring. (Riksadvokatens arbeidsgruppe, Avhørsmetodikk i Politiet ( ), URL:

8 Registrering hos Politiets utlendingsenhet og Fylkesmannens vaktlister 8 Tips til hvordan du kan ivareta barnets interesser under registreringen: Følg med på om barnet har det bra. Har barnet fått nok å spise og drikke, er han eller hun ellers i god fysisk form? Du kan be om en pause. Før du gjør det bør du vurdere om det kan være til barnets beste å fullføre registreringen uten flere pauser enn hver time og du bør spørre barnet om hans eller hennes mening Bruker PU en tolk som har samme språk og dialekt som den mindreårige? Virker det som om barnet forstår det som blir sagt? Hvis det er noe du mener ikke blir gjort på en forsvarlig måte under registreringen, be om en pause og ta det opp med saksbehandler eller eventuelt avsnittsleder utenfor samtalerommet. 26 Uenigheter som kan være av betydning for saken skal nedfelles i registreringsrapporten, og du som representant bør påse at det gjøres. Hvis du er uenig i politiets vurdering av personens alder må du gi en konkret begrunnelse for hvorfor du mener søkeren er mindreårig. Du må også påse at din begrunnelse blir tatt med i rapporten. Hvis den mindreårige er i besittelse av en mobiltelefon ved ankomst vil politiet ha tatt denne til midlertidig oppbevaring før registreringen. Under intervjuet blir barnet og representanten forespurt om det er greit at PU gjør en undersøkelse av telefonen. I så fall oppgir barnet mobiltelefonens kode til politiet. Representanten må samtykke på vegne av eller sammen med barnet. Aldersvurdering under registreringen 27 En representant skal alltid tilkalles dersom søkeren oppgir å være under 18 år. Under registreringen skal PU gjøre en vurdering av om søkerens oppgitte alder er sannsynlig. Hvis søkeren fremstår som åpenbart over 18 år skal PU sette prosedyrekode for normalsak (NS) eller Dublinsak (DU). Det følger av UDIs rundskriv at «åpenbart» innebærer at søkeren vurderes å være helt klart over 18 år, og at tvil om alder skal komme søkeren til gode. PU skal registrere søkeren med prosedyrekode for enslige mindreårige (EMA) hvis det ikke kan utelukkes at søkeren er under 18 år. PU kan også sette opp alderen til over 15 år. Representanten får anledning til å uttale seg om søkerens alder under registreringen, og representantens kommentar til PUs aldersvurdering skal fremkomme av rapporten fra asylregistreringen. 28 Du kan bli spurt om å samtykke til aldersundersøkelse. Undersøkelsen gjennomføres på et senere tidspunkt og består av røntgen av håndrot og en tannundersøkelse. Hovedregelen er 27 Se eget kapittel om aldersundersøkelse (under utarbeidelse) 28 Se Fylkesmannens forslag til hvordan en skal gi en aldersuttalelse fra Nasjonalt seminar 2017

9 Registrering hos Politiets utlendingsenhet og Fylkesmannens vaktlister 9 at aldersundersøkelse kun skal gjennomføres dersom det ikke med rimelig sikkerhet er mulig å fastslå at søker er under eller over 18 år. 29 Det er viktig at du påser at politiet forklarer den mindreårige hva det betyr å samtykke til aldersundersøkelse. Når du skal ta stilling til om du skal samtykke ved siden av barnet, skal du legge vekt på barnets egen mening i henhold til alder og modenhet. 30 Endring av alder Hvis søkeren blir registrert med en fødselsdato som medfører at han eller hun er over 18 år må du melde fra til fylkesmannen på e-postadressen fmoaemahjelp@fylkesmannen.no. Dette må gjøres så raskt som mulig og senest innen fem dager etter registreringen. Det er kun fylkesmannen som kan vurdere om søkeren oppfyller vilkårene for rett til representant. Aldersvurderingen til PU er ikke avgjørende for vår vurdering. I meldingen må du skrive dato og klokkeslett for registreringen, samt annen viktig informasjon. Du skal ikke inkludere DUFnummer eller D-nummer i e-posten uten at den elektroniske meldingen er kryptert. Vi vil kontakte deg for å bekrefte at vi har registrert informasjonen på riktig sak. Du må melde fra til Fylkesmannen i alle sakene hvor søkeren er blitt registrert med en annen alder enn den han eller hun selv har oppgitt, men det er særlig viktig med umiddelbar beskjed hvis det er forhold som trenger rask oppfølging. Dette kan for eksempel være oppfølging av helse, bosituasjon, mistanke om menneskehandel, eller andre forhold som ikke kan vente til vedtak om oppnevning av representant er truffet. I de tilfellene hvor søkerens alder er satt høyere enn den han eller hun oppgir bør du vente med å følge opp saken til det har blitt truffet vedtak om oppnevning av representant. Ved å kontakte fylkesmannen kan vi prioritere saken og du kan også få samtykke til å opptre umiddelbart dersom det er forhold som må følges opp. Dersom vedkommende er myndig, kan søkeren selv foreta beslutninger og avgjørelser. Hvis registreringen foregår utenom arbeidstid, kan du kontakte Fylkesmannens beredskapstelefon (dersom saken krever umiddelbar oppfølging av deg som representant. Foreldre i Norge I noen tilfeller kan det under registreringen fremkomme opplysninger om at søkeren har foreldre i Norge. I disse tilfellene er det viktig at representanten tar kontakt med fylkesmannen umiddelbart etter registreringen. Du kan ikke bistå barnet videre før det eventuelt er truffet vedtak om oppnevning av representant. Fylkesmannen vil i disse tilfellene innhente informasjon fra Utlendingsdirektoratet og vurdere om vilkåret for oppnevning av representant er tilstede. Det kan skje at foreldrene kommer sammen med barnet til Politiets utlendingsenhet, men at politiet mener at den mindreårige skal registreres alene med en representant som bistår 29 Jf. utlendingsloven Jf. UDIs rundskriv V Informasjon til søkeren om alder og aldersundersøkelse

10 Registrering hos Politiets utlendingsenhet og Fylkesmannens vaktlister 10 barnet. 31 Det kan for eksempel være dersom det er tvil om slektsforholdet, at forelderen ikke er i stand til å fungere som verge eller at en vil sikre barnets rett til å bli hørt. 32 Hvis en slik situasjon skulle oppstå må representanten henvise PU til å ta kontakt med fylkesmannen. Representanten kan også selv ta kontakt med fylkesmannen før registreringen starter. Det er kun fylkesmannen som kan vurdere om vilkårene for rett til representant eller midlertidig representant er tilstede. En mindreårig kan også komme sammen med andre personer som ikke er foreldre eller personer med foreldreansvar, for eksempel andre familiemedlemmer, kjæreste eller ektefelle. I denne type saker er den mindreårige likevel ansett som enslig mindreårig asylsøker og representant skal tilkalles for å delta på registrering. I disse tilfellene kan det hende du må ta stilling til om den mindreårige skal registreres alene eller sammen med andre barnet søkte beskyttelse sammen med. Fylkesmannen mener at barnet som hovedregel bør høres alene. Dette for å sikre at den mindreårige står fritt til å fortelle om forhold som kan være viktig at kommer frem under registrering. Et alternativ dersom barnet er utrygt, er å starte registreringen sammen med aktuell person, for så å fullføre registreringen med barnet alene. Den mindreårige bør i alle tilfelle hvor vedkommende blir registrert helt eller delvis sammen med en annen person bli forklart at han eller hun har rett til en samtale alene og bør sammen med representanten samtykke til en slik deling av personsensitiv informasjon. Andre familiemedlemmer eller ektefeller skal ikke fungere som representanter for den mindreårige. Etter registreringen Etter registreringen er gjennomført blir søkeren sendt til mottak eller omsorgssenter. Hovedregelen er at de under 15 år skal på omsorgssenter, 33 mens de mellom 15 og 18 år skal bo på mottak. I noen tilfeller kan det være barnets beste å bo på mottak selv om han eller hun er under 15 år. Dette kan for eksempel være hvis den mindreårige har kommet sammen med eldre familiemedlemmer som han eller hun ikke ønskes å skilles fra. Et annet eksempel kan være at en bror eller søster kan få bo på omsorgssenteret med yngre søsken, av samme grunn. Dette er en konkret vurdering som gjøres av Bufetat og UDIs regionskontor. Politiets utlendingsenhet kontakter dem underveis eller etter registreringen. Representanten bør gi uttrykk for sin mening om hvor den mindreårige bør bo, herunder spørre hva barnet selv ønsker. Ved tvil om alder, vil det i de fleste tilfeller være den alderen som PU har registrert som gir føringer for om den mindreårige skal bo på et mottak eller omsorgssenter. I et fåtall av saker kan det være aktuelt at barnet bor privat, for eksempel hvis han eller hun har familie som allerede bor i Norge. I så tilfelle må representanten sørge for at politiet nedtegner 31 Jf. utlendingsloven Se kapittel om midlertidig representant (under utarbeidelse) 33 Barnevernloven 5A-1

11 Registrering hos Politiets utlendingsenhet og Fylkesmannens vaktlister 11 riktig informasjon om kontaktpersoner og relasjon. Hvis søkeren ovenfor politiet opplyser at han eller hun ønsker å bo privat skal PU sende bekymringsmelding til lokalt barnevern. 34 Representanten bør i disse tilfellene sikre seg at det har blitt gjort. Mindreårige asylsøkere kan også komme sammen med en ektefelle eller forlovede. Det skal meldes fra til barnevernet dersom det er opplysninger eller mistanke om at en mindreårig er utsatt for barneekteskap (forlovet eller gift). Utlendingsdirektoratet har egne retningslinjer for hvor mindreårige ektefeller skal bo, og en mindreårig ektefelle under 16 år skal ikke bo på samme mottak som ektefellen. 35 Etter registreringen sender PU elektronisk melding i DUF 36 til Koordineringsenheten med informasjon om at det har blitt registrert en enslig mindreårig asylsøker. 37 PU skal sende melding også i de tilfellene hvor søkeren har fått endret alderen og den er satt opp til over 18 år. Koordineringsenheten sender deretter melding til Fylkesmannen i Oslo og Akershus om behov for representant. Basert på opplysningene i saken treffes det vedtak som tar stilling til om søkeren skal ha representant videre og hvem som skal oppnevnes som representant. Om du mener at det kan være til barnets beste å få oppnevnt en annen representant, for eksempel hvis det er gode grunner for at en av et annet kjønn ivaretar barnets interesser, må du gi beskjed om dette til fylkesmannen. Dette gjelder også dersom barnet har gitt uttrykk for at han eller hun ønsker en annen representant. Fylkesmannen vil ta hensyn til innspillene i vurderingen av oppnevning av representant. Alle representanter må sende e-post til fmoaemahjelp@fylkesmannen.no med dato og klokkeslett for registrering innen fem dager etter registrering. Varsel om utvisningsvedtak og internering på Trandum eller Haraldvangen I noen tilfeller kan politiet underveis eller etter en registrering forhåndsvarsle om utvisning. 38 Det kan for eksempel være dersom politiet har funnet informasjon om at personen som er blitt registrert har overtrådt en eller flere av bestemmelsene i utlendingsloven grovt eller gjentatte ganger. Når PU forhåndsvarsler om utvisning betyr det at det opprettes en utvisningssak. Det er UDI som treffer vedtak om utvisning. Det er ikke slik at forhåndsvarsel om utvisning automatisk betyr at personen det gjelder må reise fra Norge. UDI vil i slike tilfeller alltid ta stilling til sak om beskyttelse før det treffes vedtak i utvisningssaken. Dette blant annet for å ha avklart at det ikke foreligger et vern mot å returnere søkeren til hjemlandet UDI RS Se UDI RS med vedlegg «Tiltakskort Barneekteskap». 36 Utlendingsforvaltningens saksbehandlersystem 37 UDI RS Se utlendingsloven kapittel 8 39 Se utlendingsloven 73

12 Registrering hos Politiets utlendingsenhet og Fylkesmannens vaktlister 12 I noen tilfeller kan en representant oppleve at den personen de bisto på registreringen blir sendt til utlendingsinternatet på Trandum 40 eller familiesenteret Haraldvangen etter gjennomført registrering. Utlendingsinternatet på Trandum er en lukket institusjon som administreres og driftes av Politiets utlendingsenhet. 41 Familiesenteret Haraldvangen er en underavdeling av utlendingsinternatet og ligger i Hurdal kommune hvor barn og barnefamilier kan interneres. Det følger av utlendingsloven 106 og 107 at en utlending kan pågripes og interneres 42 under noen omstendigheter. Dette gjelder blant annet hvis en utlending ikke samarbeider om å kartlegge sin identitet, det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen oppgir uriktig identitet eller hvis det er grunn til å mistenke at han eller hun vil unndra seg et lovlig fattet vedtak som innebærer å forlate Norge. 43 En person som blir pågrepet og vist til Trandum må fremstilles for tingretten med begjæring om internering innen den tredje dagen fra pågripelse hvis vedkommende er voksen. Dersom det gjelder en person under 18 år, er hovedregelen at fremstilling skal skje snarest mulig og senest dagen etter pågripelsen. 44 Det er viktig at representanten er kjent med at det er ulike vilkår for å internere barn og voksne. En bør derfor sørge for å umiddelbart å gjøre relevante forhold kjent for den som oppnevnes som barnets advokat. Hvis den som ble registrert blir pågrepet og flyttet til Trandum eller Haraldvangen vil det i første omgang være viktig med rask avklaring av om vilkårene for rett til representant er tilstede. Fylkesmannen må derfor kontaktes så raskt som mulig etter at du er blitt kjent med at vedkommende er på Trandum eller Haraldvangen Barnefamilier blir per september 2018 sendt til et familiesenter på Haraldvangen. I følge politiets nettsider skal Familiesenteret etter hvert avløses av et permanent familiesenter, hvor også enslige mindreårige skal interneres. 41 Politiets utlendingsenhet, Hovedinstruks for Politiets utlendingsinternat 42 Internering er en frihetsberøvelse besluttet ved kjennelse i kontrolløyemed. 43 Jf. utlendingsloven 106 første ledd bokstav a 44 Jf. utlendingsloven 106 fjerde ledd 45 For en representants oppgaver under en rettssak, se eget kapittel (under utarbeidelse).

13 Registrering hos Politiets utlendingsenhet og Fylkesmannens vaktlister 13 Vaktordningen for representanter Det er Fylkesmannen i Oslo og Akershus som er ansvarlig for å ha tilgjengelige representanter som kan delta på registrering av enslige mindreårige asylsøkere hos Politiets utlendingsenhet. Behovet for representanter er betinget av antallet enslige mindreårige asylsøkere som søker beskyttelse i Norge. 46 Når politiet trenger representanter som kan delta på registreringer av enslige mindreårige asylsøkere bruker de Fylkesmannens vaktordning. Vaktordningen er et system hvor representanter kan melde seg til vakter, og på den måten gjøre seg tilgjengelig for å bli innkalt av PU til registrering. 47 Hver fredag sender Fylkesmannen i Oslo og Akershus en liste til PU med representanter som selv har satt seg opp enten på hovedvakt- eller reservelisten. Når en søker oppgir å være under 18 år ved ankomst ringer PU til en representant som står på vaktlisten i det tidsrommet som registreringen skal gjennomføres. PU skal prioritere representanter som er oppført på hovedvaktlisten, og kun innkalle de som er på reservelisten hvis det er behov for flere enn hovedvaktlisten kan dekke. PU ringer samme dag eller kveld som søkeren møter. Hvis søker møter første del av dagen kan i en del tilfeller hele registreringen gjennomføres samme deg. Hvis barnet ankommer sent på dagen gjennomføres normalt kun de innledende registreringsaktiviteter samme dag. Barnet, blir hentet tilbake til en lengre registreringssamtale dagen etter. Hvis du blir ringt til en slik innledende samtale på kvelden bør du derfor spørre om det er registrering dagen etter og be politiet ringe en annen representant dersom du ikke kan bistå barnet ved begge registreringssamtalene. Dersom PU i løpet av det videre arbeidet har behov for å stille flere spørsmål kan søkeren bli innkalt til ytterligere samtaler. Per oktober 2018 tar PU imot nye søkere hele døgnet. Registreringssamtalene gjennomføres imidlertid normalt i tidsrommet til i hverdagene og mellom til i helgene Hva betyr det å være på Fylkesmannens vaktliste for representanter? 1. Du må kunne være tilgjengelig på telefon i tidsrommet for vakten du har satt deg opp på. Vær oppmerksom på at PU også kan ringe dagen før vakten. 2. Du må kunne stille i PUs lokaler innen to timer etter du har blitt tilkalt av PU (forutsatt at de ringer i tidsrommet du er på vakt). 3. Du har samtykket til å bli oppnevnt som representant for den eller de mindreårige du bistår ved registreringen. Å stå på vaktlisten er ikke en garanti for at du blir tilkalt av PU eller får oppdrag som representant. 46 Behovet er varierende. I 2014 kom det for eksempel omtrent enslige mindreårige asylsøkere til Norge, mens det året etter, i 2015, kom omtrent Fylkesmannen i Oslo og Akershus har også en egen vaktordning til andre type oppdrag (FM REP).

14 Registrering hos Politiets utlendingsenhet og Fylkesmannens vaktlister 14 Kapitteloppsummering Når en person søker om beskyttelse skal han eller hun gjennom en registrering hos Politiets utlendingsenhet Registreringen er ofte barnets første møte med en representant. Under registreringen gjennomgås ulike tema, som for eksempel personopplysninger, rettigheter og plikter og reiserute til Norge. Representanten må melde fra til fylkesmannen så raskt som mulig dersom det er tvil om søkerens alder. Det er kun fylkesmannen som kan vurdere om vilkårene for rett til representant er tilstede.

15 Asylintervjuet 15 ASYLINTERVJUET Innledning Asylprosessen og egen beskyttelsessak er ofte et samtaleemne blant beboere i omsorgssentre og asylmottak. Det er knyttet stor spenning til asylintervjuet som blant mange enslige mindreårige har fått tilnavnet the big interview. En asylsøker har plikt til å bidra til å opplyse sin beskyttelsessak 48 og manglende samarbeid vil kunne ha innvirkning på UDIs vurdering av saken. 49 I mangel av annen dokumentasjon vil asylintervjuet ofte være Utlendingsdirektoratets viktigste verktøy for å innhente tilstrekkelig informasjon før vedtak treffes i beskyttelsessaken. I de fleste tilfeller er det under asylintervjuet søkeren presenterer sine anførsler direkte for Utlendingsdirektoratet. Under intervjuet skal søkeren få anledning til å fremlegge årsaken til at vedkommende mener han eller hun har behov for beskyttelse og UDI skal ha anledning til å innhente opplysninger om blant annet beskyttelsesbehov, identitet og forutsetninger ved en eventuell retur til hjemlandet. 50 Opplysningene som fremkommer under asylintervjuet tillegges stor vekt i UDIs vurdering og det er derfor viktig at den mindreårige er godt forberedt. Representantens rolle er å være en juridisk stedfortreder i foreldrenes fravær og det fremkommer direkte av loven at representanten skal være til stede under asylintervjuet. 51 Under selve intervjuet har representanten i utgangspunktet en passiv rolle samtalens aktive deltakere er UDIs saksbehandler og barnet. Det er intervjueren som har kompetanse til å stille de rette spørsmålene og det er barnet som skal besvare dem. Utover å observere er representantens oppgaver hovedsakelig i forberedelsene til intervjuet. Dette kapittelet innledes med en oversikt over regelverket og de forskjellige deltakerne ved intervjuet, deretter gis det en oversikt over hvordan representanten kan forberede den mindreårige til intervjuet og en beskrivelse av selve intervjudagen. Representanten er en passiv deltaker under selve intervjuet, men har viktige oppgaver i forkant. Representanten skal forberede barnet på samtalen og informere UDI om eventuelle behov for tilrettelegging. 48 Utlendingsloven 93 fjerde ledd. Se også utlendingsforskriften Ot. prp. nr. 75 ( ) merknad til Barnets rett til å bli hørt er nedfelt i FNs barnekonvensjon artikkel 12. Konvensjonen gjelder som norsk rett, jf. menneskerettsloven 2. Se også Grunnloven 104 første ledd. 51 Utlendingsloven 98 d annet ledd bokstav a

16 Asylintervjuet 16 Regelverk Både politiet og UDI kan pålegge søkeren å møte personlig for å gi opplysninger som har betydning for søknaden om beskyttelse. 52 Barnet har også en rett til å uttale seg. 53 Utlendingsforskriften gir følgende rettigheter under asylintervjuet: Intervjuet skal foretas snarest mulig. Etter utlendingsforskriften skal det foretas innen 14 dager etter at søknaden om beskyttelse er levert, med mindre det er behov for aldersundersøkelse. 54 I praksis er ventetiden ofte mye lenger og det kan ta mange måneder før barnet får en dato for asylintervju. Tilrettelegging av intervjuet som sikrer at saken blir best mulig opplyst. Dette kan blant annet innebære at en kvinnelig asylsøker skal få kvinnelig tolk eller intervjuer. 55 Forsvarlig kommunikasjon, herunder bruk av tolk. Søkeren skal få informasjon om at tolken har taushetsplikt og at overtredelse av taushetsplikten kan medføre straffeansvar. 56 Søkeren skal få anledning til å forklare seg med egne ord. Intervjueren skal så langt det er mulig avklare motstridende opplysninger. 57 Det kan tas lyd- og bildeopptak under asylintervjuet. 58 Søkeren skal orienteres. Representant skal være tilstede. 59 Søkeren skal få informasjon om: 60 o o o o at vedkommende oppfordres til å forklare seg sannferdig og fullstendig at uriktige opplysninger eller å unndra opplysninger av vesentlig betydning kan ha innvirkning på avgjørelsen det er forbundet med straffeansvar å gi vesentlig uriktige eller åpenbare villedende opplysninger 61 at den informasjonen som gis under asylintervjuet vil danne grunnlag for avgjørelsen av søknaden, sammen med andre relevante opplysninger i saken Det blir som hovedregel ikke gjennomført et asylintervju i saker som følger Dublinprosedyren Utlendingsloven 83 første ledd, jf. 93 fjerde ledd 53 Utlendingsloven Utlendingsforskriften 17-4 tredje ledd 55 Utlendingsforskriften 17-2 annet ledd 56 Utlendingsforskriften 17-2 tredje ledd 57 Utlendingsforskriften 17-2 femte ledd 58 Utlendingsforskriften 17-2 sjette ledd, UDIs rundskriv Utlendingsforskriften 17-4 tredje ledd 60 Utlendingsforskriften 17-2 fjerde ledd 61 Utlendingsforskriften 17-2 fjerde ledd, jf. Utlendingsloven 108 andre ledd bokstav c 62 Representantens oppgaver i forbindelse med Dublin-prosedyre vil bli behandlet i et eget kapittel.

17 Asylintervjuet 17 Deltakernes roller og oppgaver Når en enslig mindreårig asylsøker intervjues vil det normalt være fire personer tilstede: barnet, intervjuer, tolk og representant. Alle personene tilstede vil kunne innvirke på hvordan barnet forteller sin historie. Derfor er det viktig at deltakerne er bevisst sine roller. Andre forhold kan også være relevante, for eksempel hvem samtalens deltakere er (kjønn, alder, maktforhold) og hvilket relasjonsforhold de har til barnet (en tillitsperson eller en fremmed). 63 Barnet Barnet er hovedpersonen denne dagen. Den mindreårige skal få anledning til å uttale seg om sitt beskyttelsesbehov og hvorfor vedkommende frykter fremtidig forfølgelse. Samtidig har vedkommende et ansvar for å bidra til opplysning av saken og medvirke til å avklare sin identitet. 64 Å fremlegge sin forklaring er altså både en rett og en plikt når en søker om beskyttelse. Intervjueren Den enslige mindreårige asylsøkeren blir intervjuet av en saksbehandler hos UDI. UDI har egne saksbehandlere som intervjuer barn. 65 Intervjuers oppgave er å styre samtalen og tilrettelegge for at søkeren får opplyst saken sin best mulig. Tolken Tolkens oppgave under asylintervjuet er å oversette det som blir sagt akkurat slik det fremkommer. Tolken skal verken trekke fra eller legge til ord, og tolken skal være nøytral og upartisk. I utgangspunktet skal tolken heller ikke forenkle språket, den som snakker med barnet må derfor selv ta ansvaret for at språket er i henhold til barnets alder og modenhet. Barnet har rett til forsvarlig kommunikasjon ved bruk av tolk. Barnet bør derfor få spørsmål om han eller hun forstår hva tolken sier, før intervjuet begynner. Om tolken snakker et annet språk eller dialekt enn barnet er vant til, må representanten vurdere om kommunikasjon ved bruk av denne tolken er forsvarlig. Er ikke kommunikasjonen forsvarlig må tolken byttes ut, selv om dette kan medføre en utsettelse av intervjuet og lenger saksbehandlingstid. Representanten Representanten skal være tilstede som en observatør og sikre at barnets rettsikkerhet og øvrige interesser blir ivaretatt. Representanten har som tidligere nevnt i utgangspunktet en passiv rolle under intervjuet fordi samtalen er mellom barnet og intervjueren. Representanten skal likevel gripe inn ved behov, men må i så fall vise hensyn og være bevisst de ulike rollene hver enkelt person har under intervjuet. 63 Lidén, H. Barn og migrasjon: mobilitet og tilhørighet. (2017) Oslo: Universitetsforlaget s Utlendingsloven 83 andre ledd 65 Saksbehandlerne som intervjuer barn er en del av barnefaglig enhet (BFE). For henvendelser som gjelder beskyttelsessaken til enslige mindreårige kan representanter kontakte BFE på bfe@udi.no.

18 Asylintervjuet 18 Eksempler på hva representanten skal gjøre under asylintervjuet er å sikre at: Det tas lydopptak. Dersom det ikke tas lydopptak bør representanten få en begrunnelse og få dette nedfelt i asylrapporten. Dersom det ikke blir tatt opptak må intervjurapporten gjennomleses nøye. Intervjuer informerer barnet i tråd med regelverket. Spørsmål blir stilt på en måte barnet forstår. Barnet får sagt det han eller hun vil og viktig informasjon kommer med i intervjurapporten. Barnet får flere pauser dersom vedkommende har et særskilt behov for dette. Barnet får informasjon om videre fremdrift i saken. Barnet og representanten får anledning til å uttale seg om resultatet av en eventuell aldersundersøkelse. Selv i de tilfeller hvor det ikke blir et behov for at representanten griper inn under intervjuet, vil representantens tilstedeværelse være av betydning fordi barnet vil ha et kjent ansikt i rommet. Et intervju kan være krevende og følelsesladet fordi barnet ofte må fortelle inngående om vanskelige hendelser. Når intervjuet blir vanskelig kan barnet ofte søke støtte hos representanten. Støtte kan gis gjennom å være oppmerksom på barnets behov, for eksempel ved å ta hensyn til om det er behov for pause. Det kan føles naturlig å gi barnet en klem, holde barnet i hånden eller rundt barnets skulder under intervjuet. Representanten bør reflektere over bruken av denne typen kroppskontakt. 66 I likhet med yrkesgrupper som lærere, psykologer og advokater bør representanter forholde seg til barn på en tillitsbyggende måte og ha et bevist forhold til at du er en voksenperson barnet står i et avhengighetsforhold til. Den forberedende samtalen Det kan være en utfordring at ikke alle mindreårige forstår hva som forventes av dem på intervjudagen. Barnets fortelling kan være mangelfull fordi barnet ikke forstår hvilken informasjon som er relevant eller betydningen av å fortelle detaljert. 67 Både intervjuer og representant har derfor ansvar for å påse at den mindreårige mottar tilpasset informasjon om hva som forventes av vedkommende under intervjuet. Representanten skal derfor gjennomføre en forberedende samtale med barnet før intervjuet. Den forberedende samtalen skal fortrinnsvis skje på mottak eller omsorgssenter, ved bruk av telefontolk. Om barnet er privatboende kan besøket skje ved boligen, fortrinnsvis i et rolig og 66 Representantens rolle og forholdet mellom barnet og representanten vil bli behandlet nærmere i eget kapittel. For alternative måter å trøste barnet på vises det til toleransevinduet beskrevet under representantens inngripen. 67 Lidén, H. Barn og migrasjon: mobilitet og tilhørighet. (2017) Oslo: Universitetsforlaget s. 94 f

19 Asylintervjuet 19 skjermet område. Representanten tar kontakt med bostedet for å avtale et tidspunkt som passer for barnet og bestiller selv tolk. Unntaksvis kan representanten oppleve at det ikke er anledning til å besøke barnet før asylintervjuet, for eksempel fordi intervjuet kom brått på. I så fall må du vurdere om det er forsvarlig å gjennomføre en telefonkonferanse med barnet i forkant av intervjuet. Momenter som er av betydning i vurderingen er barnets alder, modenhetsnivå og om dere tidligere har hatt samtaler om emnet. Ved en telefonkonferanse vil det ofte være vanskelig å holde barnets oppmerksomhet og å vite om barnet følger med. Hvis du mener det ikke er forsvarlig å forberede samtalen med barnet over telefonen og du ikke har mulighet til å besøke barnet, bør du sammen med den mindreårige vurdere å be om en annen intervjudato. Du bør opplyse barnet om at dette vil kunne medføre en lengre saksbehandlingstid og oppgi hvorfor du eventuelt mener det er barnets beste å utsette intervjuet. Hvis du ber UDI om utsettelse, må du begrunne dette. Ved bruk av tolk tar en samtale lenger tid og du må ta høyde for at barnet har egne temaer å ta opp med deg. Du bør derfor sette av god tid til å forberede barnet på asylintervjuet. Tolk bestilles per halvtime og for den forberedende samtalen bør det settes av minimum en klokketime. Pass tiden godt tolken avslutter samtalen raskt når tiden er ute. Barn er ulike og det avhenger av barnets alder, modenhet og personlighet hvor lang tid forberedelsene tar. En 17 åring har bedre forutsetninger for å forstå hva du formidler enn et 12 år gammelt barn. Forhold som manglende skolegang, redusert eller sen kognitiv utvikling og svekket psykisk helse kan også være relevante momenter ved vurdering av samtalens lengde. Utfordringer som dette må videreformidles til UDI dersom de kan ha betydning for intervjuet. 68 Selv om du skal veilede barnet om hvilke temaer som tas opp og hvordan barnet best forbereder seg til samtalen, skal ikke barnet øve på å fortelle historien sin til deg. Den forberedende samtalen er ikke en generalprøve før intervjuet. En av grunnene til dette er at det kan være en belastning for barnet å fortelle om vanskelige opplevelser flere ganger. Historien kan også underbevisst modifiseres ut fra hvordan den tidligere har blitt mottatt av lyttere. Hilde Lidén tar utgangspunkt i teorier om dialogisk forståelse av språk og kommunikasjon når hun viser til en rekke momenter som påvirker hvordan en fortelling produseres. Om asylintervjuet av enslige mindreårige skriver hun at barnets fortelling blir til underveis, når den fortelles for første gang. 69 Det kan altså være av betydning hvem historien fortelles til første gang og under hvilke omstendigheter. 68 Du må i slike tilfeller også følge opp barnets rett til helsetjenester og tilrettelagt undervisning. Det vil komme egne kapitler om dette. 69 Lidén, H. Barn og migrasjon: mobilitet og tilhørighet. (2017) Oslo: Universitetsforlaget s. 94 f

20 Asylintervjuet 20 At barnet ikke skal øve seg på asylintervjuet med representanten, betyr ikke at barnet skal hindres i å fortelle representanten om fortiden sin. Det som bør unngås er at representanten initierer en systematisk gjennomgang av tidligere opplevelser relatert til beskyttelsessaken. Om barnet fremlegger sin sak for representanten, herunder sine anførsler i beskyttelsessaken, må representanten forklare at det er UDI som avgjør saken. Det er viktig at barnet vet at det ikke er representanten som skal vurdere beskyttelsesbehovet og du ikke kan hjelpe ved å fremlegge hele eller deler av barnets historie under intervjudagen. Fortell barnet at det viktige er å tenke på hva han eller hun ønsker å fremlegge under intervjuet og at barnet ikke må utelate ting som er fortalt til deg. Nedenfor følger et utvalg samtaleemner som er relevante for den forberedende samtalen. Samtalens formål Opplysningsplikt Representanten bør forklare at samtalen er viktig og hva formålet med samtalen er. Barnet skal vite at UDI gjennomfører intervjuet og at det er UDI som treffer avgjørelsen om vedkommende får bli i Norge. Når en person søker om beskyttelse i Norge, er det ved intervjutidspunktet en anførsel at en oppfyller vilkårene for beskyttelse. Søkeren må derfor bidra til å bygge et tilstrekkelig faktagrunnlag for å avgjøre om det foreligger et behov for beskyttelse. Søkerens forklaring må være grundig og oppriktig. Barnet skal få informasjon om at det er svært viktig at en forteller sannheten og at en ikke bevisst oppgir feil informasjon eller bevisst utelater viktig informasjon. Informasjon som kommer etter asylintervjuet er ferdig, eller etter at UDI har fattet et vedtak i saken, har normalt mindre verdi. Barnet bør informeres om at en ikke skal regne med at UDI vet noe om saken fra før. Selv om barnet har fortalt noe til politiet (ved registrering), til representant eller mottak, har ikke UDI nødvendigvis mottatt denne informasjonen. en bør derfor fortelle alt på nytt, i detalj. Selv om UDI har opplysninger fra Landinfo eller andre kilder ønsker UDI å høre opplysningene fra barnet selv, under intervjuet. Gjennomgang av dagen Representanten bør gå gjennom rammene for intervjudagen for å skape forutsigbarhet for barnet. For det første kan en forklare at mottaket eller omsorgssenteret vil påse at barnet kommer seg til og fra UDIs lokaler enten vedkommende reiser med eller uten følgeperson. Det er ikke nødvendig å ta med matpakke, barnet får lunsj av UDI og det tilbys halalmat.

21 Asylintervjuet 21 Representanten vil møte barnet i UDIs lokaler. Intervjuet starter normalt og varer til senest Intervjuets varighet varierer, noen intervjuer går over to dager. Asylintervjuets lengde har ingen betydning for utfallet av saken. Tolken skal i utgangspunktet ha ti minutters pause hver time. Det er derfor flere pauser i løpet av dagen hvor representanten og den mindreårige får et avbrekk. Rolleavklaring og tolk Tilrettelegging Svar på aldersundersøkelse Ventefasen Gi informasjon om hvem som skal være til stede ved samtalen og hvilken rolle de forskjellige deltakerne har. Barnet bør gjøres oppmerksom på at dersom han eller hun har vansker med å forstå hva tolken sier, må dette tas opp ved begynnelsen av intervjuet. Enkelte språk har store variasjoner ut fra dialekt, for eksempel vil et persisktalende (dari) barn fra Afghanistan kunne ha problemer med å forstå en persisktalende (farsi) tolk med bakgrunn fra Iran. Som et ledd i forberedelsene bør representanten være bevisst på eventuelle forhold som tilsier at den mindreårige trenger tilrettelegging av intervjuet. Dersom dette er tilfellet må representanten orientere UDI, slik at de kan være forberedt. 70 Mot slutten av asylintervjuet vil resultatet av en eventuell aldersundersøkelse fremlegges av intervjuer. Dersom resultatet av aldersundersøkelsen tilsier en alder over 18 år, kan dette være forvirrende og opprørende for søkeren. Det er derfor viktig å forberede barnet ved å få frem at aldersundersøkelsen ikke forteller nøyaktig alder, men viser hva leger og tannleger mener om søkers alder ut fra undersøkelsene. Alderen blir ikke tatt stilling til før UDIs vedtak i saken. Avgjørelsen skal bygge på en helhetsvurdering hvor også andre momenter enn aldersundersøkelsene vektlegges. 71 Både søker og representant skal få uttale seg om søkers alder under intervjuet. Intervjuet er et skjæringspunkt i asylprosessen. Tiden før intervjuet kalles transittfasen, tiden etter intervjuet og frem til UDIs vedtak er ventefasen. For barnet er det ikke viktig å kjenne til disse begrepene, men representanten bør forberede barnet på at ventetiden etter intervjuet kan bli lang. Representanten bør fortelle barnet at lengden på ventetiden ikke sier noe om utfallet av saken. 70 For å melde fra om behov for tilrettelegging kan representanten henvende seg til Barnefaglig enhet med e-postadresse bfe@udi.no. 71 Utlendingsloven 88, UDIs praksisnotat (PN) punkt Momenter for fastsetting av søkerens alder

22 Asylintervjuet 22 Intervjudagen og intervjuets innhold Ankomst og oppstart Intervjuet vil som hovedregel foregå i UDIs lokaler i Oslo. UDI har også en avdeling i Trondheim, unntaksvis foretas intervjuer der. For yngre barn kan det være aktuelt at intervjuet gjennomføres ved mottakene eller omsorgssentrene der de bor (reiseintervju), da drar en saksbehandler dit barnet har fast opphold. En kan også gjennomføre intervju ved bruk av en videooverføringstjeneste (for eksempel Skype). I enkelte tilfeller kan det være nødvendig å gjennomføre asylintervjuet andre steder, for eksempel et sykehus eller politiets utlendingsinternat på Trandum. Omsorgsansvarlig, som normalt vil være mottak eller omsorgssenter, har ansvar for at den mindreårige kommer seg til UDIs intervjulokaler. Om barnet er privatboende bør representanten forsikre seg om at personene barnet bor med har blitt orientert og har forstått at de har ansvar for at barnet kommer seg til intervjulokalet. Representanten møter opp i UDIs lokaler omtrent 15 minutter før intervjuet starter. Dersom intervjuet foregår i andre lokaler avtaler representanten tid og sted direkte med UDI. Det er viktig at du er presis. Dette er en av de viktigste dagene i asylprosessen for den mindreårige. Selv om du og barnet ikke snakker samme språk, kan det være betryggende for han eller henne å se at du er til stede i god tid før intervjuet starter. Asylintervjuet starter normalt med at intervjuer henter tolk, representant og den mindreårige fra venterommene. Når alle er kommet inn i intervjurommet vil intervjuer introdusere seg selv og fortelle om de andre som er tilstede i rommet. Videre vil intervjuer fortelle om dagen, formålet med intervjuet og hvilke rettigheter og plikter søker har under samtalen. Enkelte ganger blir tolken bedt om å informere om sin rolle. Denne monologen fraviker utgangspunktet om at tolken kun oversetter det som blir sagt av deltakerne i samtalen. 72 Samtale før intervjuet begynner Ofte vil intervjuer spørre om representanten ønsker å ha en samtale med barnet uten intervjuer i rommet, før selve intervjuet begynner. Et slikt tilbud kan ikke påregnes om du har vært oppnevnt som representant over lengre tid. Siden du nylig har hatt en forberedende samtale med barnet, kan du, om barnet ønsker det, avslå tilbudet med en henvisning til at dere allerede har snakket sammen. Hvis du er midlertidig representant oppnevnt kun for å delta på intervjuet, skal du benytte deg av tilbudet om en samtale alene. Hvis du ikke får et slikt tilbud, må du be intervjueren om å få en kort samtale på tomannshånd. Det er viktig at den midlertidige representanten får anledning til å presentere seg og forsøke å etablere kontakt med barnet. For å betrygge barnet kan du fortelle at du er tilstede i stedet for den oppnevnte representanten, at du har hatt en samtale med han eller henne og at du skal hjelpe vedkommende på samme måte som den 72 UDI, Temahefte II Kommunikasjon via tolk (2003), s. 11