Om medietrender og om lokalavisas styrke i annonsemarkedet.

Transkript

1 Om medietrender og om lokalavisas styrke i annonsemarkedet. Fullstendig versjon, nov. 2015

2 De syndikerte undersøkelsene Denne rapporten består av resultater fra følgende undersøkelser Kanalvalg 2013 Alle medier har unike funksjoner som kjennetegner akkurat disse mediene. Dette gjør at brukerne benytter seg av ulike medier til ulike formål og på ulik måte. Har til hensikt å forstå hvorfor og hvordan folk aktivt oppsøker ulike medier for å tilfredsstille spesifikke behov. Forbruker og media (15/2) Forbruker & Media (F&M) er den eneste fullverdige multimedie-undersøkelsen i Norge. Den inneholder blant annet dekningstall for norske aviser, radiostasjoner, TV-kanaler, tekst-tv, Internett, mobilt medieinnhold, magasiner, fagblader, direkte reklame og kino. F&M gir også mulighet til å sammenligne medier med hverandre, og å relatere mediedata direkte til folks forbruk, interesser og holdninger. InterBuss, Q InterBuss er en kvartalsvis måling av bruk av Internett og teknologi blant norske privathusholdninger og privatpersoner og er trolig den lengstlevende rapporten i Norge på nordmenns internettvaner. InterBuss består av fem moduler: Tilgang og oppkobling, sosiale medier, streaming, e-handel og søk og mobil. Social media tracker, juni 2015 Social Media Tracker kartlegger de sosiale medienes posisjon i folks hverdag; hvordan og hvorfor de brukes og hvordan samspillet og konkurransen er mellom sosiale medier og tradisjonelle nyhetsmedier på nett/papir. 3

3 De syndikerte undersøkelsene Denne rapporten består av resultater fra følgende undersøkelser Norsk beslutningstakerindeksen 2015 I Forbruker og media finnes det en rekke spørsmål som belyser det norske arbeidslivet (beslutningstakerindeksen). Denne rapporten tar utgangspunkt i disse og gir innsikt i sentrale spørsmål om arbeidslivet som sysselsetting, arbeidsledighet, stillingstype, sektor for ansettelse, samt en analyse av norske ledere og deres medievaner. Mediebarn 2015 Mediebarn er TNS Gallups årlige undersøkelse av barns medievaner. Undersøkelsen har til hensikt å kartlegge hvilke medier barn mellom 3-11 år bruker, og til hvilket formål. 24 timer, timer er den største tidsbruksundersøkelsen av nordmenns mediebruk gjennom døgnet og gjennom uken. Undersøkelsen kartlegger blant annet tid brukt på forskjellige medier, når på døgnet man bruker mediene og hvordan den daglige mediebruken har endret seg de siste årene. Denne presentasjonen er altså er utdrag fra forskjellige undersøkelser gjort av TNS Gallup. Utdragene er laget for Landslaget for lokalaviser (LLA) i november For spørsmål eller behov for ytterligere informasjon om lokalavisene, kan du ta kontakt med markeds- og informasjonssjef Geir K. Hus i LLA: geir@lla.no eller dir. tlf

4 Oppsummering 55% leser minst en papiravis en gjennomsnittlig dag (mandag-søndag). Nedgangen er størst blant de største avisene. (:6-8) Lokalavisen leses hele døgnet og er dominerende i forhold til de andre kanalene (Lesing av papiraviser på hverdager) (:11) Små og store lokalaviser står sterkt blant avisgruppene når det kommer til å oppleves som nyttige for å planlegge kjøp og å finne informasjon om varer og tjenester (:19). Lokalavisene oppleves som troverdige og er en viktig kanal for nyheter fra lokalmiljøer (:21). Dersom folk kun fikk beholde ett av mediene de i dag bruker for å holde seg oppdatert på hva som skjer i lokalsamfunnet/ nærmiljøet sitt, ville 59% beholdt lokal/regionsavisen, både på papir og nett, er viktige for å finne ut om tilbud på varer og tjenester. Dette gjelder spesielt for lokale forretninger (:18). 45% av LLA-avisleserne ville blitt svært skuffet om de ikke lenger fikk motta sin lokalavis (:24) LLA avisene lesere er interessert i «hyperlokale» temaer som personalia, lokalstoff og barn og ungdomsaktiviteter (:25). Mediebrett og mobiltelefon brukes hyppig av stadig flere, og til et stadig bredere tilbud av aktiviteter. Å lese nyheter på disse plattformene er blant topp 2-kategorier på mediebrett og topp 5 for mobil (:31-32) 5

5 1 Avismarkedet 2015

6 Generelt om avis høst 2015 Sterk tilbakegang for papiraviser 55% leser minst en papiravis en gjennomsnittlig dag (mandag-søndag). 59% leser minst en avis på hverdager. Vi leser i snitt 0,9 papiraviser daglig. Av de 153 avistitlene som ble rapportert, har bare 11 titler fått flere lesere og 96 færre. Samlet sett er det en tilbakegang på,3% fra 2013/2014 til 2014/2015. Dette er like sterkeste tilbakegang som ved sist rapportering F&M. Samlet sett går de største avisene tilbake med 11,9% fra 2013/2014 til 2014/2015. Nisjeavisene har en tilbakegang på 6,8%. De 136 lokal- og regionavisene, som har under lesere, har samlet sett en tilbakegang på 8,6%. titler har fått flere og 81 færre lesere. Dette er like sterkeste tilbakegang som ved sist rapportering F&M. De fire målte lørdagsutgavene går samlet tilbake med 16,9% og de fem søndagsutgavene går tilbake med hele 16,1%. Dette er den sterkeste tilbakegangen noensinne. Avisenes målte nettaviser i F&M går tilbake med 4,1% fra 2013/2014 til 2014/2015. De målte mobile tjenestene til avishusene i F&M øker samlet sett med hele 16,6% fra 2013/2014 til 2014/2015. Flere avishus opplever en stagnasjon, og i snitt er det en tilbakegang på rundt 5%. Prosentene for avisgruppene er bruttotall. Nisjeavisene: Nationen, Dagens Næringsliv, Dagsavisen, Finansavisen, Klassekampen, Morgenbladet, Dagen og Vårt Land. 7

7 0 Medieutviklingen / Prosent "Internett"87% TV 73% Radio 67% Papiraviser 55% % "Mobilt innhold" 60% Blader/magasiner 34% / /2015' Kilde: Daglig oppslutning om avis, radio, fjernsyn, tekst-tv og Internett /2015. Data fra Forbruker & Media fra MU. Flerkanalsamfunnet (Lundby & Futsæter, 1993) Fragmentering av medielandskapet og oppsplitting av publikum (Futsæter 1998). Mobilt innhold gjelder alle norske mobile utgaver som er målt i F&M, både fra aviser, TV og andre. 8

8 Daglig dekning for papir- og nettaviser: / Prosent Totalt 85% Papiraviser 55% Nettaviser 60% Mobil (avis) 41% * Kilde: Daglig oppslutning om papiravis og nettaviser /2015. Data fra Forbruker & Media fra Flerkanalsamfunnet (Lundby & Futsæter, 1993) Fragmentering av medielandskapet og oppsplitting av publikum (Futsæter 1998). Nettavisene gjelder kun MBLs nettaviser som også utgir papiraviser og som blir målt i F&M. Nettaviser gjelder alle digitale plattformer (mobil, nettbrett og desktop). * De aller fleste av avisene mobile utgaver ble målt i F&M fra 3Q F&M/GPC 15/2 er derfor første gang vi kan rapportere et samlet tall for mobil for norske avishus. 96/ / /2015 9

9 Antall leste aviser: Vi leser stadig færre papiraviser Alle Menn 0,9 0,9 1 1,1 2014/ /2014 Kvinner 0, år 0,5 0, år 0,5 0, år 1 1,2 60 år + 1,4 1,5 Grunnskole 0,6 0,8 Videregående 0,8 1 Universitet 1-4 år 1 1,1 Universitet 4 år + 1,2 1,4 Antall Kilde: Forbruker & Media.

10 De minste avisene faller minst Indekserte endringer i forhold til 2000: Alle aviser (brutto) 120 Prosent Under lesere Totalt Over lesere / /2015 TNS Gallup Kilde: Forbruker & Media. Sammenlignbare standard titler, unntatt bilag og helgeutgaver, som er målt i hele perioden. Brutto tall i tusen. 11

11 9 Lokalavisen leses hele døgnet og er dominerende i forhold til de andre kanalene. Lesing av papiraviser på hverdager Andre papiraviser Lokale aviser Regionale aviser DN/Finansavisen VG Dagbladet Aftenposten Kilde: Mediedagboken 24 fra Dekning per 1/2time. (Statistics: Reach % daily, split by 1/2 hour) 12

12 Daglig dekning for avis: Lokal/regionsavisene har høyest dekning blant barn (6-11 år) Lokal/ regionavis VG Aftenposten Andre norske aviser Dagbladet N= år 13

13 2 Valg av avis til ulike behov

14 Valg av aviser til ulike behov 1 Små og store lokalaviser står sterkt blant avisgruppene når det kommer til å oppleves som nyttige for å planlegge kjøp og å finne informasjon om varer og tjenester (:19). 2 Lokalavisene oppleves som troverdige (:21). Dersom folk kun fikk beholde ett av mediene de i dag bruker for å holde seg oppdatert på hva som skjer i lokalsamfunnet/ nærmiljøet sitt, ville 59% beholdt lokal/regionsavisen. 3, både på papir og nett, er viktige for å finne ut om tilbud på varer og tjenester. Dette gjelder spesielt for lokale forretninger (:18). De lokale papiravisene står langt sterkere enn Facebook når det kommer til å bli informert om tilbud på produkter og tjenester, samt å bli informert om lokalnyheter (:17). 15

15 Den lokal/regionale papiravisen står fortsatt sterkt i lokalsamfunnet Tenk deg at du bare fikk beholde ett av de mediene du i dag benytter for å holde deg oppdatert på hva som skjer i ditt lokalsamfunn/nærmiljø. Hvilket ville du valgt? Andre sosiale medier 2 % Vet ikke Andre medier/kanaler. 4 % 2 % TV 7 % Radio 7 % Facebook 19 % Lokale/regionale ne3aviser 24 % Lokale/regionale papiraviser 35 % SOURCE : Socaial Media Tracker Q

16 Viktig medium for lokalnyheter Med menes både større og mindre lokalaviser I hvilke medier synes du at du blir best informert om lokalnyheter? I hvilke medier synes du at du blir best informert om arrangementer og tilstelninger? SOURCE : Social Media Tracker, juni 2015 Base 35 *Riksdekkende nettaviser Inkludert NRK.no og Tv2.no 17

17 Viktigste medier for lokalnyheter Med lokalaviser menes både større og mindre lokalaviser I hvilke medier synes du at du blir best informert om diskusjoner som er viktig for deg? I hvilke medier synes du at du blir best informert om tilbud på produkter og tjenester? SOURCE : Social Media Tracker, juni 2015 Base 35 *Riksdekkende nettaviser Inkludert NRK.no og Tv2.no 18

18 Viktigste medier for lokale nyheter og hendelser Med lokalaviser menes både større og mindre lokalaviser Hvilke medier er viktigst for å få informasjon om hendelser og nyheter i ditt lokalsamfunn/ nærmiljø? Hvilke medier er viktigst for å få informasjon om kjøp og salg fra privatpersoner i ditt lokalsamfunn/ nærmiljø? Hvilke medier er viktigst får å få informasjon om kjøp og salg fra lokale bedrifter i ditt lokalsamfunn/nærmiljø? Lokale papiraviser 62 Finn.no 40 Lokale papiraviser 58 Lokale nettaviser Facebook Radio TV Andre lokale nettsider Andre medier/ kanaler Facebook Lokale papiraviser Lokale nettaviser Andre lokale nettsider Forum (interesse- og Radio TV Lokale nettaviser Facebook Finn.no Radio Forum (interesseog TV Twitter Twitter 1 Blogger 1 Blogger 0 Blogger 0 Twitter 0 Andre sosiale medier 1 Andre sosiale medier 1 Andre sosiale medier Andre medier/ kanaler 3 4 Andre lokale nettsider Andre medier/ kanaler 3 8 Kilde: Social media tracker, juni

19 Papiravisgruppe, tilfredsstillelse av handlebehov Forklaring: Andel av brukerne som mener en papiravis innenfor denne gruppen tilfredsstiller ulike behov for handling Mindre lokalavis Løssalgsavis Nisjeavis Storbyavis Større lokalavis Økonomiavis 35 % Gir impulser til noe jeg har lyst å gjøre Er nyttig for å planlegge innkjøp Opplyser om varer og tjenester Gir praktiske råd og tips Base: n=1594 Kilde: Kanalvalg,

20 Papiravisgrupper sammenlignet med andre medier Forklaring: Andel av brukerne som mener en papiravis innenfor denne gruppen tilfredsstiller ulike behov for handling Mindre lokalavis Storbyavis Større lokalavis TV2 Riks nettaviser Kommers radio Kommers TV (uten TV2) 35 % Gir impulser til noe jeg har lyst å gjøre Er nyttig for å planlegge innkjøp Opplyser om varer og tjenester Gir praktiske råd og tips Base: n= 2423 Kilde: Kanalvalg,

21 Valg av papiravis ved informasjonsbehov Forklaring: Andel av brukerne som mener en papiravis innenfor denne gruppen tilfredsstiller ulike informasjonsbehov Mindre lokalavis Løssalgsavis Nisjeavis Storbyavis Større lokalavis Økonomiavis % Har troverdig innhold Gir grunnlag for diskusjon og debatt Gir bakgrunn for nyhetene Bringer de viktigste nyhetene Dekker mine hobbyer og interesser Base: n=1594 Kilde: Kanalvalg,

22 3 LLA-avislesere mot befolkningen 18 år +

23 LLA-avislesere mot befolkningen 18år+ 1 45% av LLA-avisleserne ville blitt svært skuffet om de ikke lenger fikk motta sin lokalavis. 2 46% LLA-avisene LLA-avisleserne brukes til å bli ville informert blitt svært og skuffet underholdt om de om ikke flere lenger kategorier, fikk motta spesielt sin lokalavis. personalia, lokalstoff og barn og ungdomsaktiviteter (:25). 24

24 LLA-aviser i Forbruker og Media n 39 av LLA sine 112 aviser måles i avisundersøkelsen og rapporteres som en del av Forbruker og media. Tilsammen har disse 9,7% dekning (Befolkningen 18 år+, F&M, TLF 15/2) n Avisene som måles faller innenfor kategoriene fådagers-, uke- og lokalaviser. n Følgende aviser er inkludert i LLA-avislesere: n Akers Avis Groruddalen, Andøyposten, Askøyværingen, Bygdanytt, Bygdebladet Randaberg og Rennesøy, Bømlo-nytt, Dalane Tidende, Eidsvold Ullensaker Blad, Eikerbladet, Enebakk Avis, Fanaposten, Fjordabladet, Gjesdalbuen, Hallingdølen, Hardanger Folkeblad, Hordaland, Hålogaland Avis, Kvinnheringen, Lofot-Tidende, Nye Troms, Raumnes, Røyken og Hurums Avis, Saltenposten, Sande Avis, Sandnesposten, Sogn avis, Solabladet, SortlandsAvisa, Strandbuen, Strilen, Sunnhordaland, Søgne og Songdalen Budstikke, Sør-Varanger Avis, Varingen, Vennesla Tidende, Vestby Avis, Vesteraalens Avis, Vestnytt, Ås Avis. 25

25 [ ] er min viktigste nyhetskilde «Helt enig» Internett er min viktigste nyhetskilde TV er min viktigste nyhetskilde Papiravis er min viktigste nyhetskilde Radio er min viktigste nyhetskilde- LLA avislesere Befolkningen 18år+ Kilde: Forbruker og media, MGI 15/2 Base: Befolkningen 18 år+, n= LLA avislesere, n=

26 44% av LLA-leserne ville blitt svært skuffet om de ikke lenger fikk sin lokalavis Helt enig i utsagnet Jeg ville bli svært skuffet dersom jeg ikke lengre kunne motta min lokalavis LLA avislesere Befolkningen 18år+ En dag uten avis er ille Kilde: Forbruker og media, MGI 15/2 Base: Befolkningen 18 år+, n= LLA avislesere, n=

27 Meget interessert i følgende stoffområder Fødsler, fødselsdager, bryllup og dødsfall Lokale foreninger og organisasjoner Kulturtilbud(teater, revy, konserter, arrangement) Idrett for barn og ungdom 8 11 Fritidstilbud for barn og ungdom Befolkningen 18år+ LLA avislesere Kilde: Forbruker og media, MGI 15/2 Base: Befolkningen 18 år+, n= LLA avislesere, n=

28 Helt enig i Når jeg finner nye varer og tjenester som jeg liker, er jeg bare nødt til å fortelle andre om det 7 6 Jeg søker ofte etter informasjon om varer og tjenester jeg er interessert Jeg prøver nye ting tidligere enn mine venner 4 3 Jeg liker å prøve nye varer og tjenester 7 9 Jeg er meget interessert i å prøve nye tekniske løsninger 6 9 Jeg er interessert i teknisk utstyr innenfor mobil, TV, radio og data Jeg elsker å kjøpe tekniske artikler og utstyr 7 Andre spør meg ofte om mitt syn på varer og tjenester 5 4 Befolkningen 18år LLA avislesere Kilde: Forbruker og media, MGI 15/2 Base: Befolkningen 18 år+, n= LLA avislesere, n=

29 Holdninger til tilbud og handel: Helt enig i Når jeg handler mat er det først og fremst prisen som interesserer meg 8 9 Jeg liker å handle i store varehus/kjøpesentre 9 11 Jeg benytter meg nesten alltid av ukens eller dagens tilbud på dagligvarer 9 Hos dagligvarebutikker som har ekstratilbud kjøper jeg bare varer som er nedsatt, resten kjøper jeg hos andre Befolkningen 18år+ LLA avislesere Kilde: Forbruker og media, MGI 15/2 Base: Befolkningen 18 år+, n= LLA avislesere, n=

30 Helt enig i Reklame er sløsing med min tid Jeg holder meg oppdatert på områder jeg er interessert i gjennom magasiner og blader 9 Det er viktig å holde seg informert Jeg gir gjerne penger til humanitære formål Jeg foretrekker å ha kundeforhold til kun en bank Jeg er villig til å bytte energileverandør etterhvert som prisene forandrer seg Befolkningen 18år+ LLA avislesere Kilde: Forbruker og media, MGI 15/2 Base: Befolkningen 18 år+, n= LLA avislesere, n=

31 Søker informasjon om tilbud i avisannonser Dagligvarer Byggevarer, jernvarer og verktøy Eiendom og bolig Hageutstyr, blomster etc Kultur og underholdning Sports- og fritidsutstyr Tilbud fra kjøpesenter TV-, radio- og musikkutstyr LLA-lesere Befolkningen 18 år+ Kilde: Forbruker og media, MGI 15/2 Base: LLA avislesere, n=

32 Hvor søker LLA-leserne informasjon om tilbud Dagligvarer Byggevarer, jernvarer og verktøy Eiendom og bolig Hageutstyr, blomster etc Kultur og underholdning Sports- og fritidsutstyr Tilbud fra kjøpesenter TV-, radio- og musikkutstyr Annonser i avis Annonsebilag i aviser TV-reklame Annonser/bannere på Internett Søk på Internett Annonser i ukeblad/magasin Brosjyre/reklame i posten Radioreklame Kilde: Forbruker og media, MGI 15/2 Base: LLA avislesere, n=

33 4 Digitalisering og nyheter

34 Digitalisering og nyheter 1 Mediebrett og mobiltelefon brukes hyppig av stadig flere, og til et stadig bredere tilbud av aktiviteter. Å lese nyheter på disse plattformene er blant topp 2 kategorier på mediebrett og topp 5 for mobil. 35

35 Hva brukes nettbrett til? Spørsmål: Hvor ofte bruker du nettbrettet ditt til følgende? Nyheter Generell surfing E-post Sosiale medier (Facebook, Twitter etc) Værmelding Oppslag/referanse (leksikon/telefonkatalog etc) Korte videoklipp (Youtube etc) Banktjenester Spill Musikk Kalender Matoppskrifter Foto Å se hele TV-programmer/filmer Sjekke rutetider (tog, fly, båt etc) Magasiner Shopping Produksjon av dokumenter Trafikkmeldinger Bøker Prosent Daglig Ukentlig Base: 772. Spørsmålet er stilt til de som har nettbrett. Interbuss, Q2,

36 Frekvens bruk av mobile innholdstjenester Spørsmål: Hvor ofte bruker du mobilen til å lese om eller gjøre følgende? e-post Sosiale medier Nyheter Generell surfing Været Musikk Spiller spill Sport Ser korte videoklipp (Youtube etc) Søker etter varer og/eller tjenester Økonomistoff Oppslag/referanse Søker etter adresser og/eller telefonnummer Reisetider TVguide Bruker kart Søke etter produkter mens du er i butikk Vei og trafikkmeldinger Matoppskrifter Ser hele TVprogrammer/filmer Informasjon om restaurant/uteliv Daglig Ukentlig Månedlig Sjeldnere Totalbase: 1132 Interbuss, Q2,

37 5 Lederes medievaner

38 Lederes medievaner 1 Ledere har et høyere papiraviskonsum enn befolkningen generelt (:40). I snitt leser de også flere aviser enn befolkningen ellers (:41). 39

39 KJØNNSFORDELING BLANT LEDERE & TOPPLEDERE LEDERE TOPPLEDERE Ledere: Univers / Utvalg: Toppledere Univers / Utvalg:

40 NORSKE LEDERE AKTIVITETER INDEKSBASERT INDEKS >1 (OVERREPRESENTASJON) INDEKS 90-1 (NORMAL) INDEKS <90 (UNDERREPRESENTASJON) 62 Ledere: Univers / Utvalg: Befolkningen 18+ Univers / Utvalg Forbruker & Media 15/1 MGI 41

41 MEDIEKONSUM Lederne har et høyere papiraviskonsum enn befolkningen generelt BEFOLKNINGEN 18+ LEDERE TOPPLEDERE Et grovt og overordnet bilde av hvordan målgruppen konsumerer mediene sammenlignet med befolkningen 81 % 79 % 77 % 81 % 78 % 96 % 95 % 88 % 83 % 82 % 81 % 69 % 65 % 62 % 69 % 56 % 70 % 61 % 22 % 21 % 21 % Papiravis - daglig TV - daglig Radio - daglig Internett - daglig Mobil - daglig Kino - månedlig Magasiner - siste utgivelse Ledere: Univers / Utvalg: Toppledere Univers / Utvalg: 377 Befolkningen 18+ Univers / Utvalg Forbruker & Media 15/1 MGI 42

42 NORSKE LEDERE - ANTALL AVISER LEST I GÅR BEFOLKNINGEN 18+ LEDER TOPPLEDER 1,2 1,3 1 0,6 0,6 0,7 0,1 0,2 0,3 ANTALL AVISER LEST I GÅR ANTALL LOKALAVISER LEST I GÅR ANTALL NISJEAVISER LEST I GÅR Ledere: Univers / Utvalg: Toppledere Univers / Utvalg: 377 Befolkningen 18+ Univers / Utvalg Forbruker & Media 15/1 MGI 43

43 NORSKE LEDERE - ANTALL NETTSTEDER BESØKT I GÅR BEFOLKNINGEN 18+ LEDER TOPPLEDER 4,6 4,3 3,5 ANTALL NETTSTEDER BESØKT I GÅR Ledere: Univers / Utvalg: Toppledere Univers / Utvalg: 377 Befolkningen 18+ Univers / Utvalg Forbruker & Media 15/1 MGI 44

44 6 Feilmarginer

45 Om utvalgsundersøkelser Det vil alltid knytte seg en viss usikkerhet til resultatene når vi spør et utvalg av befolkningen. Denne usikkerheten, eller feilmarginen, kan beregnes statistisk. Et sentralt mål i denne sammenhengen er standardavviket. Standardavviket beregnes ut fra hvor mye hver enkelt enhet avviker fra gjennomsnittet for alle enhetene i undersøkelsen når det gjelder den egenskapen vi ønsker å måle. Med utgangspunkt i standardavviket kan vi beregne feilmarginen for det aktuelle resultatet. Fastsettelsen av feilmarginen vil også avhenge av hvor stor usikkerhet vi er villige til å akseptere. Det vanlige er å angi feilmarginer basert på 95 prosent sannsynlighet. Dette betyr at hvis vi hadde 0 forskjellige uavhengige utvalg, ville resultatet ligge innenfor de feilmarginene vi oppgir i minst 95 av de 0 undersøkelsene. Det vil igjen si at det bare er 5 prosent sannsynlighet for at den faktiske fordelingen i befolkningen ikke ligger innenfor de oppgitte feilmarginene. Feilmarginene i prosenttabeller uttrykkes i prosentpoeng. Hvis vi for eksempel har funnet at 40 prosent i et utvalg på 00 personer er for at Norge skal søke om medlemskap i EU, gir dette en feilmargin på +/- 3 prosentpoeng. I befolkningen er det da mellom 37 og 43 prosent som er for medlemskap, men det mest sannsynlige resultatet er 40 prosent. Gallup har ikke foretatt nøyaktige beregninger av størrelsen på feilmarginene for denne undersøkelsen. Tabellen nedenfor kan brukes som et hjelpemiddel ved tolkningen av tabellene. STØRRELSEN PÅ FEILMARGINEN I PROSENTPOENG Antall 5(95)% -(90)% 20(80)% 30(70)% 40(60)% 50(50)% enheter 50 +/- 6 +/- 8,3 +/- 11,0 +/- 12,7 +/- 13,6 +/- 13,9 0 +/- 4,3 +/- 5,9 +/- 7,9 +/- 9,0 +/- 9,6 +/- 9, /- 3 +/- 4,2 +/- 5,5 +/- 6,4 +/- 6,8 +/- 6, /- 2,2 +/- 3,0 +/- 3,9 +/- 4,5 +/- 4,8 +/- 4, /- 1,9 +/- 2,6 +/- 3,5 +/- 4,0 +/- 4,3 +/- 4, /- 1,7 +/- 2,4 +/- 3,2 +/- 3,7 +/- 3,9 +/- 4,0 00 +/- 1,4 +/- 1,9 +/- 2,5 +/- 2,8 +/- 3,0 +/- 3, /- 1,1 +/- 1,5 +/- 2,0 +/- 2,3 +/- 2,4 +/- 2, /- 0,9 +/- 1,2 +/- 1,6 +/- 1,8 +/- 1,9 +/- 2,0