Registrering av stikkrenner. Hva er gjort i Ringebu kommune? Marcel van der Velpen Fridtjov Valde Janson

Transkript

1

2 Registrering av stikkrenner Hva er gjort i Ringebu kommune? Marcel van der Velpen Fridtjov Valde Janson

3 Registrering av stikkrenner Dalens utforming

4 Bakgrunn for registreringen av stikkrenner. Erfaring fra flom- og skredhendelser i 2011 / 2013: tette stikkrenner: utløsende faktor eller bidragsyter til flomskred vannet tar nye løp og forårsaker skade. Etter flommen og skredhendelsene i 2013 ble det et akutt behov for registrering av stikkrenner. (hvordan ligger vi an, egentlig?) - 4 -

5 Kommune har et ansvar Stortingsmelding : Klimatilpasning i Norge. Kommunene står i første linje i møtet med klimaendringene. Et Klima i endring krever handling. Rett i blinken! Ringebu kommune fatter tak: Start 3-årig prosjekt «Kompetansebygging og håndtering av risikofaktorer i terreng og sideelver» Deltar i NIFS prosjektet, delprosjekt 5 «Flom og Skred» - 5 -

6 Kartlegging kommer først Hvor kommer vannet fra? Hvilken vei tar vannet? Er det flaskehalser underveis? Er det risiko for skade, eller fare for liv (og helse)? Hva må vi gjøre for å unngå skade, eller begrense skade mest mulig? Vi trenger oversikt

7 Når det gjelder stikkrenner: Er det så ille med stikkrenner da? Ja. Glemt område når det gjelder vedlikehold. Stikkrenner har vi mange av: I kommunalt eierskap I Statens Vegvesens eierskap I Privat eierskap Og hvem tar ansvar? Alt for få - 7 -

8 Eksempler - 8 -

9 Eksempler (forts) Stikkrenne i dagen - 9 -

10 Hva skjer når stikkrenner går tett?

11 - 11 -

12 Det skjer ikke kun under flom: Ekstremnedbør August

13 Praktisk eksempel: «Fåvang: vi har et problem, kan du se på dette, kanskje?»

14 Opprinnelse til bekken

15 Utløp stikkrenne

16 250 mm

17 Innløp bekk i rør

18 Utløp bekk i rør

19 Rett mot boligfeltet

20 Inntak og videre transport av vann

21 NIFS prosjektet I Desember 2013 oppstart NIFS prosjektet: Naturfare Infrastruktur Flom og Skred (SVV, JBV, NVE, kommune) Delprosjekt 5: Vann på avveie / ville veier Fokus: Viktig med kartlegging av stikkrenner og flomveier For Ringebu kommune: Pilotprosjekt Sagstuen / Kolobekken. Eiendommen Sagstuen ble utsatt for store skader under flommen 2013 Jernbanelinjen nedenfor eiendommen ble ødelagt pga. stikkrenne under jernbanen som gikk tett. Det ble bestemt at stikkrennene i området skulle kartlegges for bla. datamodellering

22 Prosessgang i store trekk: Februar 2014: åpent møte med grunneiere. Deling av erfaringer og kunnskap om lokale forhold. Kartlegging avrenningsmønster i området. Feltbefaring, samle inn data, befaringsrapport Bearbeiding feltdata. (I kommune, studenter NTNU) Datamodeller, kart

23 Hvordan går vi frem? Lidarkart Hvordan ser avrenningsmønsteret ut for dette området? «Go with the flow»: vi starter øverst i feltet. Går slavisk over alle stikkrenner vi møter: Tar bilder av innløp, utløp, dimensjon og plasseringen i terrenget GPS data inn og utløp

24 Resultat av feltarbeidet Data GPS Bilder Material stikkrenne Dimensjon Tilstand Befaringsrapport Prosessering av data direkte etter feltarbeidet. (for å holde tunge rett i munnen)

25 Segelstadsetra Liagårdsvegen Vekkom Hva ble kartlagt? (Gillebergsveien,Friisvegen, Bø, Berg, Vestad Nedre, Olstadveien, Stavkirkeområdet, Gråvåbakken, Millestuguvegen, Storroa, Vålebekken.) Søre Goppolvegen (delvis) Nordre Goppolvegen (delvis) og det gikk mye tid med det fra mai til november

26 Erfaringer 2014 Begrensinger i registreringsarbeidet pga. værforhold / årstida. Det kan være utfordrende å komme frem til stikkrenner. GPS data ikke nøye nok (håndholdt) GIS systemet ikke tilrettelagt for stikkrennedata Kapasitetsforbruk (mannskap) Vi bestemmer oss for: «Kart og Oppmåling tar over»

27 Nøyaktig registrering av stikkrenner i NVDB Kart og oppmåling tar over registreringen Den akutte registreringen av stikkrenner for å løse di mest kritiske situasjonene lot seg ikke registrere i en GIS-løsning med standardiserte egenskaper for stikkrenner. Det er mangler i SOSI standarden for stikkrenner så NIFS prosjektet kjørte seg litt fast. (SOSI er norsk kartstandard.) Kartverket kom på banen og foreslo NVDB sin produktspesifikasjon for å registrere stikkrenner. (Nasjonal vegdatabank.) Med tanke på å kunne bruke innmålte stikkrenner også i modeller for hvor vannet renner måtte både innløp og utløp registreres med landmålingsmetoder. NVDB var punkt registrering av stikkrenner på det tidspunktet

28 Nøyaktig registrering av stikkrenner i NVDB Statens vegvesen ved Knut Jetlund og Norgeodesi (som leverer landmålingsutstyr) ved Erik Karlsen kom på banen. Statens vegvesen gjorde det nødvendige av tilpassinger av NVDB. Statens vegvesen og Norgeodesi gjorde det nødvendige arbeidet med å få laget et egenskapsbibliotek som vi kunne bruke i målebøkene til Trimble landmålingsutstyret vårt. Kommunen gjorde noen testmålinger i april 2015,og siste forbedringer ble gjort, så vi kunne kjøre i gang fra 2. mai

29 Organiseringen av arbeidet i kommunen Arbeidet er delvis utført av fast ansatt (meg, som også leder prosjektet i kommunen), ekstrahjelp og sommerhjelp. Ekstrahjelpen er erfaren landmåler som trengte opptrening etter sykdom. Han satte i gang på nesten heltid med registrering av stikkrenner fra 4. mai 2015, etter 1-2 dagers opplæring. Sommerhjelp i 2015 var student fra Bergen (landmåling og eiendomsdesign) som registrerte stikkrenner i 3 uker mens jeg hadde ferie og noen dager før og etterpå. Sommerhjelpen var med på annen oppmåling i 2 uker, fikk 1½ dags opplæring på stikkrennemåling, og målte stikkrenner sjølstendig etter det

30 Utstyr brukt til registrering av stikkrenner Kommunens landmålingsutstyr ble brukt. Kommunen hadde en Trimble R6 CPOS med Trimble TSC2 målebok som hadde vært leasa i 5 år. Denne ble kjøpt ut og har vært brukt av ekstrahjelpen. Kommunen kjøpte i tillegg en ny Trimble R10 CPOS med Trimble TSC3 målebok som har vært brukt av meg og sommerhjelpen. NVDB egenskapsbibliotek for stikkrenner er brukt under målingen. Egenskapsbiblioteket ligger på en fxl fil som kopieres inn på måleboka og velges for hvert prosjekt. Det ble brukt eget prosjekt på måleboka for hver veg

31 Prioritering av områder ut i fra behov 1. prioritet var områder der det hadde vært flomskred, skred eller skader på grunn av elver og bekker som gravde i bratt terreng, eller naturskader nedenfor bratt terreng. De flerste skred og flomskred i 2013 er kartlagt omtrentlig med utstrekning og omriss, og skadesteder er registrert. Det var et godt grunnlag i tillegg til lokalkunnskap og erfaringer fra flomhendelser og drift av veger på etaten. 2. prioritet var stikkrenner langs alle andre veger i bratte områder med potensiale for naturskader. Registreringen ble planlagt og gjennomført ut i fra prioriteringene, og ut i fra praktiske forhold som snøsmelting og hvor vegetasjon vokser raskest og skjuler stikkrennene. Solside før bakside, lavt før høyt. Stikkrenner er målt uavhengig av hvem som eier vegen!

32 Større skred og flomskred Fåvang

33 Større skred og flomskred Ringebu

34 Sommerhjelpa i gang Terrenget kan være krevende

35 Registrering av stikkrenner i praksis Vi måler inn innløp og utløp på hver enkelt stikkrenne. Alltid innløp først og utløp etterpå med stoppkode i tillegg til objekttype på utløpet for å få egen linje for hver stikkrenne. Som hovedregel måler vi inn innvendig/bunn av stikkrennene. Hvis det ikke er mulig å måle inn bunn av stikkrenner så måler vi topp, eller om terrenget er for farlig for det også så måler vi oppå vegkant og legger til beskrivelse som egenskap, for eksempel: Ca 1,5 meter ut 4 meter ned. Egenskaper registreres alltid i felt! Bilder er delvis tatt i tillegg. På måleboken kommer meny for å registrere egenskaper automatisk opp når koordinat og høyde er målt. Det er standard NVDB egenskaper, som dimensjon, form, materiale, eier, om det er problemer og tiltaksbehov med mer, og noen felt for fritekst. Vi definerte litt standard beskrivelser for fritekst

36 Koordinater, høyde, objekttype Stikkrenne og stoppkode for linje 96. Målemetode, nøyaktighet, målt FOT (bunn) eller TOPP av stikkrenna, privat/kommunal/fylkes veg, eksisterende

37 Dimensjon, form, type innløp, eventuell innløpsrist Type utløp, eier, materialtype, bruksområde vann, spesielle problem: masser inløp/utløp, vegetasjon, Antall tininger, tilknytta lukka drenering.

38 Gjennomløp for elv eller bekk, tilstand: OK, funksjonell, tiltaksbehov, mangler, med mer. Beskrivelse, tekst og merknad er fritekst. Tiltak: skiftes, fjernes, utbedres på stedet, ryddes. Tilleggsinformasjon er fritekst

39 Eksport av data fra målebok og innlegging i NVDB Vi eksporterte data til GML format, og leverte GML filer til Knut Jetlund i Statens vegvesen. Han tok seg av kontroll/validering og bearbeiding av GML filene i FME og import i NVDB. (FME er kart/gis verktøy.) I noen få tilfeller der det var feil/mangler/selvmotsigelser i dataene sendte han validerte GML filer til meg som jeg så på i QGIS og ga tilbakemeldinger om hva som var riktig så han kunne rette opp feilene. (QGIS er open source kart/gis verktøy.) Det var svært få stikkrenner med feil/mangler i dataene (ca 25-30) i forhold til det totale antallet stikkrenner som ble målt (1268), og i forhold til at produksjonsløypen var nyutviklet

40 Status for stikkrenner i Ringebu kommune Det ble målt 1268 stikkrenner i Det er målt en del stikkrenner til i 2016 som blei sendt over til Vegvesenet på mandag. Dataene er tatt i bruk og stikkrenner har blitt skiftet ut eller utbedret langs strekninger av noen kommunale veger der stikkrennene var i ekstremt dårlig stand eller hadde for liten dimensjon. Vi kommer til å måle inn stikkrenner i resten av de bratte områdene og langs resten av de kommunale vegene. Bruk av dataene i vegkart.no er markedsført litt overfor private vegeiere, og vi satser på å gjøre en mer målrettet innsats etter hvert. Vi håper på å få stikkrennene med egenskaper ut på kommunekart appen for å gjøre det tilgjengelig i felt på smarttelefoner og nettbrett for vegeiere og entreprenører. Kommunekart leser ikke NVDB-api pr i dag, så vi må kanskje kjøpe litt utviklingstjenester fra Norkart

41 Erfaringer Registrering av stikkrenner er tidkrevende så ekstrahjelp og sommerhjelp var nødvendig for å få gjort såpass mye på 2 felt sesonger. Produksjonsløypen har fungert svært bra med få objekt med feil, og alle feil lot seg rette etterpå, så det var ingen tap av måledata i etterarbeidet/ingen behov for ny innmåling. Det blir et behov for å holde stikkrenner ajour i NVDB med innmåling av nye stikkrenner og endring av egenskaper etter vedlikeholdsarbeid for eksisterende stikkrenner. De fleste flom og skredhendelser er skapt av eller blir forsterket av menneskelig aktivitet og menneske skapte objekt som stikkrenner, så praktisk forståelse i planlegging, prosjektering og utførelse er viktig. Noen stikkord: Største stikkrennene i lavbrekk/søkk der det renner mest vann, på skrå over vegen der det er bratt, VEDLIKEHOLD!!!

42 Skrekkeksempel! Skafløttvegen Ganske ny privat veg til Krystallen i Kvitfjell. Bratt terreng i samme lia som utforbakken i Kvitfjell med tidligere skredhendelser. Svikta totalt når det gjelder prosjektering og/eller gjennomføring. Alle største stikkrennene lagt i høybrekk med lite vann, og minste stikkrennene i lavbrekk med flombekker og mye vann. Etter utglidninger i skråninger på oversida av vegen har skråninger blitt plastra med stein på en slik måte at grøft og stikkrenner er nesten tette

43 Generelle erfaringer Kommunen har tatt i bruk NVDB i forvaltningen av veger. Ansatte på fagområdet veg har tatt kurs i NVDB, og noen flere vil ta kurs. Vi anbefaler NVDB for alle kommuner. Ekstrahjelpen har fått forlenget engasjement med mer finansiering fra kommunen og arbeider også med registrering av andre objekter i NVDB for kommunale veger. Alle vegnavnskilt og henvisningsskilt er registrert langs kommunale og private veger, og det meste av veglys, trafikkskilt, og rekkverk langs kommunale veger. Jeg håper at produksjonsløypen med å registrere mer egenskaper i felt kan utvides til innmålinger av FKB data og detaljmålinger for prosjektering. Det ville gitt store gevinster! GML formatet er svært bra til å handtere egenskaper og mer åpent og fleksibelt enn SOSI, så det eller et annet åpent format er kanskje neste standard lagringsformat for kartdata?

44 Konklusjoner til slutt: Dataene kan sikkert brukes til å forbedre modeller og teorier, men største nytten er å identifisere problem områder og utbedre grøfter og stikkrenner der det trengs mest. Det hjelper ikke å se isolert på et planområde for en reguleringsplan ved utbygging, en må vurdere virkninger oppstrøms og nedstrøms fra planområdet. Vannet renner helt fra fjellet til dalbunnen. Det hjelper ikke å løse overflatevannsproblemer i et planområde hvis løsningene skaper problemer nedstrøms

45 Litt ensformig arbeid men sommerhjelpa er like blid!