GEOGUIDE VÆRLANDET & BULANDET
|
|
- Trond Christiansen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 GUIDE VÆRLANDET & BULANDET
2 LOGISK GRENSE EG UNDRAR MEG PÅ... NORSK SJØFUGLSENTER (HAMNA) ALDEN EROSJON SANDSTEIN STRANDFLATA (PANORAMAUTSIKT) VÆRLANDET MELVÆRET GRAVPLASS BULANDET HALSØYHAUGEN
3 5 GRØNSTEIN KONGLOMERAT INNHALD INNLEIING s. 6 FJELLKJEDA SOM FORSVANN s. 9 KONGLOMERAT s. 14 BREKSJE s. 15 GRØNSTEIN s. 16 ALDEN s. 17 LOGISK GRENSE s. 18 EG UNDRAR MEG PÅ... s. 20 EROSJON s. 22 SANDSTEIN s. 24 STRANDFLATA s. 26 PANORAMAUTSIKT s. 28 LANDØY STEININDUSTRI s. 30 Ansvarleg utgjevar: Norsk Kvernsteinsenter, Norges geologiske undersøkelse (NGU) Tekstar: Norsk Kvernsteinsenter, NGU, Øystein Jansen Illustrasjoner: Norsk Kvernsteinsenter, NGU, Frode Holst Foto: Rolv Dahl, Frode Holst Grafisk formgjeving: Frode Holst
4 7 VÆRLANDET Der lava frå Grønland og grus frå Norge møtest den nordlige delen av værlandet og nesten heile Alden består av grønstein. Det er omdanna lava som for omlag 440 millioner år siden størkna på havbotnen utenfor kysten av det som i dag er Grønland. Den sørlige delen av Værlandet samt heile Bulandet består av konglomerat og sandstein. Forsteina massar av grus og sand som «litt seinare», for 400 millionar år sidan, vart vaska ut frå ei mektig fjellkjede som no er borte. På Værlandet finn vi konglomerat og lava side om side korleis har det gått til? to kontinent i rørsle. Værlandet si geologiske historie startar for om lag 440 millioner år siden då to store kontinent, Laurentia (ur-amerika) og Baltika (ur-europa), dreiv sakte mot kvarandre og havet mellom dei stadig minka (fig. #2 teikneserie). Utenfor kysten av Laurentia, som i dag er Grønland, var det kraftig vulkansk aktivitet og jordskjelv omtrent som i Indonesia og Filippinene i dag. Tjukke lag med lava størkna på havbotnen og i vulkanske øyar. Baltika vart etter kvart pressa ned, delvis under Laurentia og havet lukka seg fullstendig. Mykje av jordskorpen mellom dei to kontinenta vart pressa saman og reiste seg til ei enorm fjellkjede Den kaledonske fjellkjeda. Denne var minst like høg som dagens Himalaya (fig. #3 teikneserie). værlandet og alden djupt inne i fjellkjeda. Dei vulkanske laga som størkna utanfor «Grønland» var no plassert ein stad inni denne fjellkjeda godt samanpressa med andre bergartar fleire kilometer under overflata. Her vart lavaen omdanna til grønstein. fjellkjeda kollapsar. Så, for om lag 400 millioner år siden begynte fjellkjeda sakte å sige saman den klarte ikkje lenger å bære si eiga vekt. Den sklei ut langs store forkastningar, som etterlet seg enorme dalar og innsjøar (fig. #4 teikneserie). Forkastningane førte til at grønsteinen frå «Grønland» kom til overflata i dalbotnane og fjellsidene som sto att. konglomerat og breksje blir danna. Steinskred og store elvesystem frakta rullestein, grus og sand ned i dalane og innsjøane som danna seg. Kilometertjukke lag med lausmasse som etterkvart herda til konglomerat, breksje og sandstein. Mange stadar vart grønstein liggande under desse enorme massane. Men erosjonen og nedtæringa av fjellkjeda heldt fram gjennom millionar av år og fjerna mesteparten av konglomerat-, breksje - og sandsteinslaga. Til slutt kom deler av lavaen fra «Grønland» til overflata og på Værlandet kan vi sjå konglomerat og omdanna lava (grønstein) side om side.
5 9 FJELLKJEDA SOM FORSVANN jorda si overflate er aldri i ro. Platene som jordskorpa er sett saman av, er i konstant bevegelse. Ca 5 cm i året rører dei seg, med ustoppeleg kraft. Stundom glir dei ifrå kvarandre, stundom støyter dei saman. Då kan kontinenta på jordplatene bli folda saman og danne nye kontinent og fjellkjeder. teikneserien på dei neste sidene fortel historia om to av desse kontinenta, Baltika og Laurentia (Ur-Europa og Ur-Amerika). Om korleis desse kjempene greidde å bygge opp ei fjellkjede minst like stor som Himalaya og korleis den blei tært ned. Det forsvunne gigant-massivet har namnet Den kaledonske fjellkjeda. Dette tok tid! Fleire hundre millionar år. Landskapet rundt oss i dag er faktisk ruinar etter desse dramatiske hendingane. Overalt i HAFS-regionen finn vi spor i ruinane. Små og store forteljingar etter ei fabelaktig geologisk historie.
6 10 11 HAFS Austlandet Laurentia (Ur-Amerika) Baltika (Ur-Europa) Laurentia (Ur-Amerika) Baltika (Ur-Europa) Laurentia (Ur-Amerika) Baltika (Ur-Europa) FIG. #1 FIG. #2 FIG. #3 KAMBRIUM ( mill år sidan) Laurentia og Baltika glir ifrå kvarandre. I revna mellom dei to strøymer lava opp frå jordas indre og dannar heile tida ei stadig større skorpe av vulkanske bergartar på havbotnen. Situasjonen minner om dagens Atlanterhav. Sedimenta som vert avsette i havet finn vi mellom anna att som kvartsittar i HAFS, særleg rundt Høyvik på Atløy. ORDOVISIUM ( mill år sidan) Dei to kontinenta nærmar seg kvarandre og havet mellom dei (Iapetushavet) krympar. Havbotnen som høyrer til Baltika blir pressa under havbotnen som høyrer til Laurentia. Når den kjem djupt nok ned, smeltar den. Smeltemassen stig til overflata og dannar ei vulkansk øyrekke liknande den vi ser i Indonesia i dag. Bak øyrekka dannast ny vulkansk havbotn. Denne kan vi i dag finne restar av på Alden/ Værlandet og Staveneset, samt i ytre deler av Solund. SILUR ( mill år sidan) Kontinenta startar ein langsam kollisjon. Restane frå det gamle havet, som ikkje har dukka ned i jordas indre, og kontinenta sine ytterkantar blir stabla oppå kvarandre. Ei fjellkjede på størrelse med Himalaya tek form. Vestlandet blir pressa djupt ned under den overridande laurentiske plata. Der nede blir det danna granatglimmerskifer, kvartsitt, marmor og eklogitt (Hyllestad og Fjaler).
7 12 13 NORDSJØEN HAFS NORDSJØEN HAFS NORDSJØEN HAFS Laurentia (Ur-Amerika) Vestlandet Baltika (Ur-Europa) Europa Europa Europa FIG. #4 FIG. #5 FIG. #6 FIG. #7 DEVON ( mill år sidan) Fjellkjeda (truleg 9000 m.o.h) kollapsar av si eiga vekt, like sakte som den kom. Fjella blir tært ned av erosjonen og gradvis omdanna til digre avsetningar av kantete og rundslipte steinar, grus og sand. Samtidig sprekk den svære stablen av bergartar i fjellkjeda sund og blir strekt. Vestlandet åpnar seg som ei skuffe. Sediment frå erosjonen, blant anna frå enorme elvesystem, fyller skuffa etterkvart som den åpnar seg. Med tida blir dette til konglomerat og sandstein (Lihesten, Solund, Værlandet/Bulandet, Blegja og Kvamshesten). TRIAS OG JURA ( mill år sidan) Store delar av Laurentia har no glidd ut av bildet og vorte til eit tidleg Amerika. Baltika har vorte til Europa. Skorpa blir sakte strekt vidare i Trias og Jura. Store dreneringssystem fortset å lage elvar som renn mot låglandet og grunne havområder. Nokre av desse enorme elvesystema skal seinare bli til djupe fjordar som Sognefjorden. Sand, grus og leire blir frakta ut med elvane og avsette i delta og på havbotnen ilag med restar etter eit yrande liv i havet. Grunnlaget for oljen i Nordsjøen blir danna. Dinosaurane herskar på jorda. KRITT ( mill år sidan) I Kritt blir landskapet endå meir erodert. I sein Kritt var delar av Skandinavia truleg bortimot flatt. Havnivået stig, og havet trengjer innover eit nedslite Skandinavia. Vi veit lite om kor langt innover havet gjekk, eller kor tjukke sediment som vart avsette oppå grunnfjellet. PALEOGEN-NEOGEN (66-2,6 mill år sidan) KVARTÆR (siste 2,6 mill år) I Paleogen og Neogen stig landet igjen opp frå havet. I Nordvest åpnar Atlanterhavet seg i denne tida. Årsaka til landhevinga blir framleis diskutert. Sedimenta som vart avsette oppå det norske grunnfjellet etter devontida blir erodert vekk. I Kvartær (siste 2,6 mill år) har vi hatt om lag 40 istider. Isen grov mest i dei gamle elvedalane, og Sognefjorden fekk si noverande form og djupne. Store mengder sand, grus og leire frå isbreane blir avsette på kontinentalsokkelen. Noverande strandflate blir danna.
8 15 KONGLOMERAT BREKSJE bergarten består av samankitta rundslipte «bollar» av fleire sortar stein. Dette kallast konglomerat. Dei ulike bergartane var ein gong delar av ei gigantisk fjellkjede som sakte, men sikkert, rasa saman. Som teikneserien fig. #4 viser vart enorme mengder stein og grus samla i søkk eller store basseng i terrenget. Store elvar grov i rasmassane og stein som vart frakta med elva vidare vart meir eller mindre rundslipte. Heile Bulandet, Solund og Lihesten i Hyllestad var ein gong midt inne i eit slikt basseng. Vi kan finne mange ulike bergartar i konglomeraten. Her fins; raud granitt, gneis, kvartsitt (lys), amfibolitt (mørk) og grønnstein, for å nemne nokre. I vegskjeringane både på Værlandet og i Bulandet finn du overalt nydelege eksempel på dette. breksje er nært i slekt med konglomerat. Forskjellen er at bitane den er sett saman av ikkje er så rundslipte som i konglomerat. Vi kan tenkje oss at breksje er masse frå enorme steinurer under fjellsidene. Massane vart transporterte og samla nett slik som konglomerat, men transporten var kort slik at slitasjen og vasslipinga på steinmaterialet vart mykje mindre. Breksja her på Værlandet er hovudsakleg samansett av bitar frå grønstein. Litt av ei historie: Fyrst lava på havbotnen, så til grønstein djupt nede i jorda, deretter pressa høgt til fjells for så å smuldre i småbitar som til slutt herda til vakker breksje.
9 17 GRØNSTEIN ALDEN grønstein er omdanna lava som for ca. 440 millionar år sidan størkna på havbotnen utanfor kysten av det som i dag er Grønland (fig. #2 teikneserie). Då dei to kontinenta, som teikneserien beskriv, seinare kolliderte vart lavamassane pressa inn i fjellkjeda og forvandla til grønstein (fig. #3 teikneserie). Alden og store delar av Værlandet er grønstein. Dei kvite stripene i bergarten er kvarts eller feltspat som har fylt sprekker og hulrom etter at grønsteinen var danna. alden består av grønstein. Platået på toppen av det majestetiske fjellet, er ein rest etter eit gamalt slettelandskap. I siste del av den geologiske perioden Kritt, var deler av Skandinavia truleg heilt flatt (fig. #6 teikneserien). Flata låg nær havnivå. Seinare heva landet seg, og utgraving av landskapet til dei formene vi ser i dag kunne sakte men sikkert begynne. Av det gamle slettelandskapet som ein gong var her, har vi berre platået på Alden att. tida då toppen av Alden var ein del av det gamle slettelandet, var også tida då dinosaurane regjerte på jorda. Kven veit; kanskje har dinosaurar ein gong vandra på ryggen til den norske hesten.
10 19 LOGISK GRENSE grense mellom grønstein breksje og konglomerat Dei tre viktige bergartane på Værlandet samla i ein bergvegg. Øverst konglomerat, så eit belte med breksje og nederst, eldstemann grønstein, som altså starta sitt «livsløp» på Grønland. KONGLOMERAT BREKSJE GRØNSTEIN
11 21 EG UNDRAR MEG PÅ... i eldre tider var det ofte knytt både mystikk og overtru til slike frittliggande steinblokker. At riser og troll hadde brukt dei som kastevåpen var ein av fleire teoriar. Slik oppsto segner og forteljingar over heile landet. Kva så med denne? Ein gong må forteljinga starte... Kva trur du?
12 23 EROSJON ved gjørøylykta ser ein tydeleg korleis vær og vind slit på fjellet, og korleis enkelte bergartar og mineral er meir slitesterke enn andre. Den ruglete overflata skuldast at dei svakere delane av konglomeraten er vekktærde, mens dei harde delane står att. Her er det spesielt bølgjene som har jobba hardt med å slite sundt fjellet. nesten som å gå i ei røys av rullestein.
13 25 SANDSTEIN ved bulandet skule ser du eit parti med lite av dei runde steinkulene vi elles ser i konglomeraten. Det er rett og slett eit forsteina sandlag. Bergarten kallast sandstein, og er i likheit med konglomerat danna av lausrevne bergartsfragment i perioden då den forhistoriske fjellkjeda vart nedtærd. Småstein, grus og sand vart pussa, gnidd, sorterte og transportert av rennende vatn som grov i rasmassane frå den samanrasande fjellkjeden. Sandlaga vart avsett under roligere vassføring enn konglomeraten.
14 27 STRANDFLATA halsøyhaugen er ein perfekt stad å studere landskapsfenomenet som vert kalla strandflate. Den ligg som ein «landbrem» langs heile norskekysten frå Rogaland til Vest-Finnmark, og består av låge holmar og grunt farvann, med høge bratte fjellkantar inn mot fastlandet. Dette er skapt av isbrear, slitasje frå bølgjene og frostsprenging. I likheit med fjordane, finn ein strandflate som landskapsform berre i områder som har hatt istider. Strandflata har gitt dei første busettarane muligheit til å finne gode fiskeplasser på grynna kombinert med enkelt jordbruk på land. Det er ikke tilfeldig at mange av våre fyrste busettingar ligg i strandflatelandskapet.
15 29 PANORAMAUTSIKT på halsøyhaugen har du panoramautsikt over Bulandet og havet utanfor. I god sikt ser du ut til Gjøa-plattforma. Dette er ein av få stadar i landet du kan sjå oljeinstallasjonar frå land. Dei geologiske prosessane som har skapt olje- og gassfelta i Nordsjøen, har naturlig nok sammenheng med geologien på land. Teikneserien (fig. #5) fortel litt om korleis dette kan ha vorte til. Mange av prosessene som var med på å forme HAFS-regionen, har og bidrege til å danne olje- og gassfelta på sokkelen.
16 31 LANDØY landøy steinindustri lagar vakre produkt av det lokale steinmaterialet. Heile den geologiske historia på Værlandet og i Bulandet blir brukt som «råvare». Konglomerat, breksje og grønstein blir forma til unike og funksjonelle produkt. Du kan faktisk lese den geologiske forteljinga i dei blankpolerte steinflatene. STEININDUSTRI
17 LOGIEN SOM VERDISKAPAR prosjekt om geologien i hafs-kommunane hyllestad, askvoll, fjaler, solund og gulen. Hovudmålet har vore å gjere kunnskap om geologien i regionen både tilgjengeleg og anvendeleg for fastbuande og tilreisande. Norsk Kvernsteinsenter i Hyllestad har i nært samarbeid med NGU hatt ansvar for gjennomføringa. Det er mellom anna utarbeidd eit formidlingskonsept som dette heftet er ein del av. Prosjektet har vore finansiert av HAFS-kommunane og NGU.
INNHALD KVERNSTEINSPARKEN GEOLOGISK GRENSE UNDERLEGE KVARTSITTSTRIPER FOLDING MARMOR STOR JETTEGRYTE GRANATGLIMMERSKIFER MINERALSTUDIE KVARTSITT
GUIDE HYLLESTAD 3 LOGISK GRENSE UNDERLEGE KVARTSITTSTRIPER FOLDING MARMOR STOR JETTEGRYTE GRANATGLIMMERSKIFER MINERALSTUDIE KVARTSITT INNHALD INNLEIING s. 4 FJELLKJEDA SOM FORSVANN s. 7 LIHESTEN s. 12
DetaljerSLUTTRAPPORT FOR HAFS-PROSJEKTET 1 SLUTTRAPPORT FOR HAFS-PROSJEKTET GEOLOGIEN SOM VERDISKAPAR
SLUTTRAPPORT FOR HAFS-PROSJEKTET 1 SLUTTRAPPORT FOR HAFS-PROSJEKTET GEOLOGIEN SOM VERDISKAPAR Til HAFS-kommunane, HAFS-regionråd, styringsgruppa og referansegruppa TORBJØRN LØLAND/ NORSK KVERNSTEINSENTER
DetaljerGEOLOGI PÅ RYVINGEN. Tekst, foto og tegninger: MAGNE HØYBERGET
GEOLOGI PÅ RYVINGEN Tekst, foto og tegninger: MAGNE HØYBERGET magne.hoyberget@mandal.kommune.no 1 RYVINGENS GEOLOGISKE HISTORIE: Jordas nytid NEOGEN Fra i dag til 24 mill. år siden En lang rekke istider
DetaljerDEN GEOLOGISKE ARVEN I HAFS
DEN GEOLOGISKE ARVEN I HAFS Sommeren 1822 var dårlig. I alle fall juli måned, da Carl Friedrich Naumann dro på tur oppover kysten. Han reiste nordover "i storm og regn", og opplevde at i en sådan sterk
DetaljerKjerne. Mantel. Jord- og havbunnskorpe
Undervisningsopplegg/naturveiledning Roddenes geologiske natursti er laget for å gi et innblikk i områdets geologiske historie. Postene som dere finner langs stien består av bilder med beskrivende tekst.
DetaljerIndre Maløya. Geologi og landskap på øya. Berggrunn
Indre Maløya Geologi og landskap på øya. Berggrunn Berggrunnen på Indre Maløya er røttene av en ca. 1000 millioner år gammel fjellkjede. Fjellene er i dag tæret bort og det vi nå ser på overflaten er bergarter
DetaljerTrollfjell Geopark. Hvis stener kunne snakke. Mo i Rana 17. oktober 2013 Audhild Bang Rande Sør-Helgeland Regionråd
Trollfjell Geopark Hvis stener kunne snakke Mo i Rana 17. oktober 2013 Audhild Bang Rande Sør-Helgeland Regionråd Leka Torghatten Vega Et geologisk eventyr på verdens vakreste og mest velutviklete strandflate
DetaljerBERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA
BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA - Et stykke havbunnsskorpe i de nord-norske kaledonider Av konservator Per Bøe, Geologisk avdeling, Tromsø museum, Universitetet i Tromsø Mesteparten av Lyngenhalvøya
DetaljerFRA SMÅ FORTELLINGER TIL STORSLAGNE MONUMENTER: GEOSTEDER SOM RESSURS FOR SAMFUNNET. Tom Heldal
FRA SMÅ FORTELLINGER TIL STORSLAGNE MONUMENTER: GEOSTEDER SOM RESSURS FOR SAMFUNNET. Tom Heldal Der du setter foten når du går på tur... Der du raster og spiser matpakka... Der du kjører forbi... Det dreier
DetaljerNorge og nære havområder - en kort beskrivelse av havbunnen
Nr.3 2003 I FOKUS Norge og nære havområder - en kort beskrivelse av havbunnen Fra dyphav til fjordbunn Norske havområder består av vidt forskjellige miljøer - fra dyphavet via kontinentalskråningen og
DetaljerLANDFORMER SKAPTE AV ISBREAR
LANDFORMER SKAPTE AV ISBREAR Slogen Brekketindbreen Fyrst litt om istidene I løpet av kvartærtida (som starta for 2,6 millionar år sidan) har det vore over 30 kraftige klimasvingingar Vi har hatt istider
DetaljerTilleggsressursar på Engebø, og i Sunnfjord regionen - Detaljert geologisk forståelse, gir oss oversikt over kvar vi skal leite etter verdiane
Tilleggsressursar på Engebø, og i Sunnfjord regionen - Detaljert geologisk forståelse, gir oss oversikt over kvar vi skal leite etter verdiane Einar Alsaker (Naustdal 23. Februar 2016) Mineralutvinning
DetaljerBergartenes kretsløp i voks
Bergartenes kretsløp i voks 1. Innledning Overalt i Bodø ser man stein og fjell. Vi klatrer i fjell, studerer mønster på fjellvegg, kaster flyndre, samler stein: glatte stein, stein som glitrer, stein
DetaljerNATURGRUNNLAGET I SKI
NATURGRUNNLAGET I SKI BERGGRUNNEN: Berggrunnen i Ski er en del av det prekambriske skjoldet som strekker seg videre inn i Sverige, Finland og Russland. Gamle bergarter, preget av mange platekollisjoner.
DetaljerSteinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Steinprosjektet Merethe Frøyland Naturfagsenteret Studer steinene Hva er de forskjellige i? Dere har observert steiner Og beskrevet deres egenskaper Steinene dere har studert er mineraler NOS begrep Mineraler
DetaljerVurdering av flaumfare langs delar av Hatledalselva i Dale, Fjaler kommune; Oppsummering
SGC Geofare AS v/ Einar Alsaker Rådgjevar geologi Villabyen 6984 Stongfjorden Tlf.: 982 25 951 E-post: Einar@SGCas.no Organisasjonsnr.: 998 899 834 MVA Landskapsarkitekt Hanne Karin Tollan Postboks 585
DetaljerSkredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik
Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Rapportsammendrag Det er utført en undersøkelse for å
DetaljerUllsfjorden Geologi og landskap som ressurs. Verdiskapning - Urørt natur!
Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs Verdiskapning - Urørt natur! Foto: Steffen Bergh 2008 Lyngen og Ullsfjord et unikt alpint kyst/fjordlandskap i Troms Ullsfjordområdet har mange av de samme geologiske
DetaljerNORSKE BERGARTER
NORSKE BERGARTER WWW.NGU.NO SEDIMENTÆRE BERGARTER En sedimentær bergart dannes ved at sedimenter (grus, sand og leire) etterhvert forsteines. Kjennetegn; lagdeling, korn, fossiler, steiner som er kittet
DetaljerNOTAT Skredhendingar på kommunale vegar i Kvam herad
KVAM HERAD NOTAT Til Leif Skår, Vatn - Avløp - Veg Dato: 01.12.2014 Skredhending: 28.10.2014 Synfaring 29.10.2014 mfl. Frå Tore Dolvik, kommunegeolog Vår ref: 14/1304-3/N-860//TORDOL Kopi til: Lars Ese
DetaljerTrollfjell Geopark. - H v i s s t e n e r k u n n e s n a k k e
Trollfjell Geopark - H v i s s t e n e r k u n n e s n a k k e D a H e s t m a n n e n f o r s t o a t h a n i k k e k u n n e n å h e n n e i g j e n, l ø p r a s e r i e t a v m e d h a m. H a n s p
DetaljerProsjekt Troll,ell Geopark. Anna Bergengren
Prosjekt Troll,ell Geopark Anna Bergengren Prosjekt Troll,ell Geopark Startet som VRI-prosjekt for å formiddle geologi i Leka, Vega og Brønnøy Et turistprosjekt som er en del av reiselivsstrategien på
DetaljerFeltarbeid Geotop arbeid. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Feltarbeid Geotop arbeid Merethe Frøyland Naturfagsenteret Hvordan drive feltarbeid i geologi 1. time Mål: Ålese stein En case fra barnehagen 2. time Mål: Ålese landskapet Stein i barnehagen Mål Lære å
DetaljerSKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED
SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED Inger-Lise Solberg Inger-lise.solberg@ngu.no NTNU Realfagkonferansen 2017 Innhold Skredtyper i Norge Kvikkleireskred Litt om leire Avsetning av leire og
DetaljerGea Norvegica Geopark. Under the auspices of UNESCO
Gea Norvegica Geopark Under the auspices of UNESCO Gea Norvegica Geopark er den første UNESCO Europeiske Geoparken i Skandinavia. Den eies av Telemark og Vestfold Fylkeskommuner, samt de åtte kommunene
DetaljerReinheimens geologi Berggrunn
Reinheimens geologi Berggrunn Berggrunnen innen Reinheimen nasjonalpark er delt inn i tre hovedgrupper. Underst ligger det prekambriske grunnfjellet. Over disse opptrer det områder med tynne soner av stedegne
DetaljerJordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart
1 Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart Nærmere forklaring til definisjoner og hvordan enkelte jordarter ble dannet, er å finne i artikkelen Kvartærgeologisk
DetaljerVi har valt vassveiter som tema
Vi har valt vassveiter som tema Vi er fire ungdomar frå Leikanger Ungdomskule som har vore på skoletur der vi fekk lære om vassveitene i Leikanger. Vi hadde med oss Jon Henjum frå HSF. Vi har teke for
DetaljerNORSKE BERGARTER
NORSKE BERGARTER WWW.NGU.NO SEDIMENTÆRE BERGARTER En sedimentær bergart dannes ved at sedimenter (grus, sand og leire) etterhvert forsteines. Kjennetegn; lagdeling, korn, fossiler, steiner som er kittet
DetaljerHANDKVERNER OG VASSKVERNER s. 4 1/ AVSLAGSHAUGAR s. 6 2/ SPOR UNDER BRUA s. 8 3/ HOGGING I FAST FJELL s. 10 4/ ARKEOLOGISKE FUNN s.
KVERNSTEINSPARKEN 1 2 HANDKVERNER OG VASSKVERNER s. 4 1/ AVSLAGSHAUGAR s. 6 2/ SPOR UNDER BRUA s. 8 3/ HOGGING I FAST FJELL s. 10 4/ ARKEOLOGISKE FUNN s. 12 5/ ULØYST KVERNSTEIN s. 14 KART OVER KVERNSTEINSPARKEN
DetaljerHistorien om universets tilblivelse
Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var
DetaljerTeksten under er hentet fra «Illustrert Vitenskap». Bruk teksten når du svarer på oppgavene som kommer etterpå.
Teksten under er hentet fra «Illustrert Vitenskap». ruk teksten når du svarer på oppgavene som kommer etterpå. Jorda hadde to måner En gang hadde vår måne en liten makker som også kretset rundt jorda,
DetaljerParken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, "Torget, Strøket, vannet", som ble påbegynt i november 1990.
Bakerløkka 2 Parken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, "Torget, Strøket, vannet", som ble påbegynt i november 1990. Prosjektet, som omfatter de viktigste offentlige uteområdene,
DetaljerØvelser GEO1010 Naturgeografi. Bakgrunnsteori: 4 Berggrunn og landformer
Øvelser GEO1010 Naturgeografi Bakgrunnsteori: 4 Berggrunn og landformer NORGES BERGGRUNN I det følgende blir det gitt en kort forklaring til kartet "Berggrunn - Norge med havområder" (Sigmond 1992), og
DetaljerUlsteinvik Bibelen
Ulsteinvik 02.09.2016 Bibelen 2Tim 3:14-17 14 Men bli du verande i det du har lært og er overtydd om. For du veit kven du har lært det av, 15 og heilt frå barndomen kjenner du Dei heilage skriftene, som
DetaljerSkredfarevurdering Dyrdal Aurland kommune
Asbjørn Rune Aa Holteigvegen 19 6854 Kaupanger Tlf.45244907 Skredfarevurdering Dyrdal Aurland kommune Rapport Mai 2012 Utgitt dato: 26.05. 2012 Utarbeidd: Asbjørn Rune Aa Kontrollert: Eivind Sønstegaard
DetaljerÅ skrive brev. Læringsmål med kjenneteikn på måloppnåing. Læringsmål: Å skrive kort og brev. Du er i gang Du er på god veg Du har kome langt
Å skrive brev Oppgåve 10 og I mål-oppgåve i kapittel 1 «Send ei helsing» Å skrive kort og brev Skrive stad, tid, opningshelsing og underskrift Skrive ei innleiing, ein hovuddel og ei avslutning Eg greier
DetaljerDesign som trøystar. Utsnitt av dekor til Lumina. Design av Scandinavian Surface.
Design som trøystar Svale kan bety å gjere mildare, lindre, trøyste. Som ein svalande vind på ein varm sommardag, ei mjuk lindring i lengt og sakn, slik vil vi at våre monument skal vere varige, vakre,
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magnetfelt. Månen: Faser og formørkelser. Atmosfære og geologi, tidevann
DetaljerKvikkleire - kva er det og kvifor er det så farleg?
Kvikkleire - kva er det og kvifor er det så farleg? Fagsamling om skredfare i Buskerud 29.3.2012 Ellen Davis Haugen, NVE, Region sør Innslag i programmet Schrödingers katt på NRK1 16.2.2012: FARLEG KVIKKLEIRE
Detaljerav Mar Berte og Ivtiene Grran deog månen senteret Nynorsk
av Martine Grande Berte og Iver og månen Nynorsksenteret Berte Iver likar godt å leike med Berte, for ho finn på så mykje morosamt, og så er ho så modig. Det er kjekt å reise på oppdagingsferd i lag med
DetaljerSkredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune
Asbjørn Rune Aa Holteigvegen 19 6854 Kaupanger Tlf.45244907 Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune Rapport Juni 2015 Utgitt dato: 30.06..2015 Utarbeidd: Asbjørn Rune Aa Kontrollert: Eivind
DetaljerÅRSRAPPORT NETTSIDENE FOR 2013. Innhald Kva har vi gjort i læringsnettverket... 2
Interkommunalt IKT-samarbeid Balestrand, Leikanger, Luster og Sogndal Vår ref 10/3794-29 Eining/avd/saksh. REGIKT//CARNYB Arkiv Dykkar ref Dato 28.11.2012 ÅRSRAPPORT NETTSIDENE FOR 2013 Innhald Kva har
DetaljerDen gode gjetaren. Lukas 15:1-7
Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er
DetaljerRapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet 1414 1,Sæsvatn 1414,2
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet
Detaljer2Tim 3:14-17 «Men bli du verande i det du har lært og er overtydd om. For du veit kven du har lært det av, 15 og heilt frå barndomen kjenner du Dei
Mosby 17.01.2017 2Tim 3:14-17 «Men bli du verande i det du har lært og er overtydd om. For du veit kven du har lært det av, 15 og heilt frå barndomen kjenner du Dei heilage skriftene, som kan gjera deg
DetaljerOg han sa til dei: Så står det skrive, at Messias måtte lida og stå opp att frå dei døde tredje dagen,
Hald fokus! Lukas 24:44-49 «44 Så sa han til dei: Dette er orda mine, som eg tala til dykk medan eg endå var hjå dykk, at det måtte oppfyllast alt det som er skrive om meg i Moselova og profetane og salmane.
DetaljerLindiwe Matshikiza Meghan Judge Espen Stranger-Johannessen, Martine Rørstad Sand nynorsk nivå 3
Eselbarnet Lindiwe Matshikiza Meghan Judge Espen Stranger-Johannessen, Martine Rørstad Sand nynorsk nivå 3 Det var ei lita jente som først såg den mystiske skikkelsen i det fjerne. 2 Etter kvart som skikkelsen
DetaljerUnner du borna det unike? Runde kystleirskule
Unner du borna det unike? Runde kystleirskule Runde kystleirskule Stupbratte klipper med yrande liv. Grøne bakkar mot djupblått hav. Eit samfunn omkransa av skumsprøyt. Idyllisk busetnad, men også ei dramatisk
DetaljerFRÅSEGN SØKNAD OM BYGGING AV SANDÅA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE
Tingvoll, 21. april 2017 NVE FRÅSEGN SØKNAD OM BYGGING AV SANDÅA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE Viser til dykkar ref. 201305202-8 Arkiv: 312 / 113.4Z Naturvernforbundet har nytta høvet til å bruke barmarksituasjonen
DetaljerI denne oppgåva skal me lage eit enkelt spel der pingvinane har rømt frå akvariet i Bergen. Det er din (spelaren) sin jobb å hjelpe dei heim att.
Pingviner på tur Skrevet av: Geir Arne Hjelle Oversatt av: Stein Olav Romslo Kurs: Scratch Tema: Blokkbasert, Spill Fag: Programmering Klassetrinn: 1.-4. klasse, 5.-7. klasse, 8.-10. klasse Introduksjon
DetaljerNGU Rapport Grunnvann i Meldal kommune
NGU Rapport 91.120 Grunnvann i Meldal kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.120 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann
DetaljerINFORMASJON OG INNSPILL TIL KONSEKVENSUTREDNINGER I FORBINDELSE MED EN MULIG UTVIDELSE AV ØVRE ANARJOHKA NASJONALPARK
Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen Statens hus 9815 VADSØ Deres ref.: 2009/3214 Trondheim 08.02.10 Vår ref.: 09/00227-6 Prosjekt: Saksbehandler Morten Often INFORMASJON OG INNSPILL TIL KONSEKVENSUTREDNINGER
DetaljerNOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE
NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE Noreg er eit land i Nord-Europa. Noreg er eit nordisk land. Noreg, Danmark, Sverige, Finland og Island vert kalla dei nordiske landa. Noreg, Danmark og Sverige har òg
DetaljerNGU Rapport 91.119. Grunnvatn i Rissa kommune
NGU Rapport 91.119 Grunnvatn i Rissa kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.119 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvatn
DetaljerÅ lese landskapet - Geotop arbeid. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Noen nettsider www.earthlearningidea.com www.naturfag.no (søk etter stein som historieforteller) www.viten.no (olje + Norge blir til) http://www.naturfag.no/forsok/vis.html?tid= 1140489 Å lese landskapet
DetaljerLIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA
LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE Bokmål og Nynorsk
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Bokmål og Nynorsk Eksamen i: GEO-1001 Innføring i geologi Dato: Torsdag 8. desember 2016 Klokkeslett: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdveien 9 Tillatte
DetaljerGEOLOGI I KOMMUNAL PLANLEGGING Alle Illustrasjoner fra kommunens hjemmeside-temakart
GEOLOGI I KOMMUNAL PLANLEGGING Alle Illustrasjoner fra kommunens hjemmeside-temakart Gunnar Hallsteinsen Siv ark mnal Virksomhetsleder for Miljø- og arealforvalting I Ringerike kommune Nordmannen og fjellet!
DetaljerTurmål 2009 - Vestre Slidre kommune. 1 Bergstjednet (856 moh)
1 Bergstjednet (856 moh) Posten er sett opp ved nordenden av Bergstjednet (856 m.o.h.), som er det einaste tjednet på Slidreåsen/Magistadåsen. Parker ved fylkesvegen over Magistadåsen der skogsbilvegen
DetaljerSentrale begreper til kapittel 2: Indre krefter og de store landformene på jorda
Sentrale begreper til kapittel 2: Indre krefter og de store landformene på jorda Avsetningsbergart Bergart Blandingsvulkan, sammensatt vulkan, stratovulkan Dagbergart Dypbergart Dyphavsgrop Episentrum
DetaljerMINERALRESSURSER OG VERNEVERDIGE LOKALITETER I SOGN OG FJORDANE
NOTAT Til: Sogn og Fjordane Fylkeskommune v/ Trond Sundby Fra: NGU Arkiv: Dato: 11. november 2010 Kopi: MINERALRESSURSER OG VERNEVERDIGE LOKALITETER I SOGN OG FJORDANE Under følger en kortfattet vurdering
DetaljerElevundersøkinga 2016
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Undarheim skule (Høst 2016)_1 18.11.2016 Elevundersøkinga 2016 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Prikkeregler De som svarer
DetaljerEKSAMENSOPPGÅVE I GEO-1001
1 EKSAMENSOPPGAVE I GEO-1001 EKSAMENSOPPGÅVE I GEO-1001 Eksamen i : GEO-1001 Innføring i geologi Eksamensdato : 15. desember 2011 Tid : 09.00 13.00 Sted : Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler : Ingen Oppgavesettet
DetaljerVurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring.
Vurdering av Hedalen mølle I Sør Aurdal Tilstand og forslag til utbedring. Rapporten er utarbeida av bygningsvernrådgjevar ved Valdresmusea Odd Arne Rudi 1 Bakgrunn Det er stiftinga Bautahaugen Samlingar
DetaljerBLI KJENT MED ALUMINIUM
1 av 7 sider Oppgåve BLI KJENT MED ALUMINIUM 5. 7. trinn 90 min. SENTRALE OMGREP: Metall, aluminium, kjeldesortering ANBEFALT FØREHANDSKJENNSKAP: Ingen AKSJON ALUMINIUM: Bli kjent med aluminium og få meir
DetaljerDET NÆRMAR SEG VÅR MÅNADSBREV FOR MARS.
MÅNADSBREV FOR MARS. Frøet Eg ligger bare her og gror og drikker vatn og spiser jord. Her er så varmt og mørkt og vått. Her er så fredelig og godt. I natt kom regnet lett på tå og banka ganske sakte på.
DetaljerFOLKEHELSEBLUES Dikt til plankonferansen i Hordaland berre himmelen fjella, lyset. først er det
FOLKEHELSEBLUES Dikt til plankonferansen i Hordaland 26.10.16 først er det berre himmelen fjella, lyset først er det berre blått i blått grått i grått vått i vått først er det berre grøftegraset risleraslelauvet
DetaljerFRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE
Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen
DetaljerHAFS og Gulen i Vestland. Hyllestad Askvoll Fjaler - Solund Gulen - Sogn og Fjordane Vestland Norge - Verda
HAFS og Gulen i Vestland Hyllestad Askvoll Fjaler - Solund Gulen - Sogn og Fjordane Vestland Norge - Verda Kven er HAFS og Gulen? Hyllestad kommune Gulen kommune Hyllestad ligg på nordsida av Sognefjorden
DetaljerFrå enden av bilvegen og parkeringsplassen går traktorveg oppover mot Gotdalsstøylen. Fossegrova i bakgrunnen.
ÅLHUS GOTDALEN. LANDSKAP Tilkomstsona Bilveg (ca 1,5 km) langs vassdraget. Området er dominert av store granfelt i liene med glenner av beitemark langs vegen og elva. I øvste del av tilkomstsona er fossen
DetaljerKvifor likar me å høyre på forskjellig musikk?
Kvifor likar me å høyre på forskjellig musikk? Innlevert av 6 & 7 ved Fister skule og barnehage (HJELMELAND, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Årets nysgjerrigper vart ein suksess på Fister skule. Hypotesene,
DetaljerTormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012
Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Straumen går Vatnet kom som regn frå skyene det kom inn frå havet i tunge mørke skyer dei drog seg lågt inn over kysten og lét dropane falle det
DetaljerSAMLING I FASTETIDA Frå og med Maria bodskapsdag
SAMLING I FASTETIDA Frå og med Maria bodskapsdag Saman Foto: Håvard Bjelland/Kirkens Nødhjelp Høggravide Siti Abbas og resten av storfamilien måtte flykte til Sinjar-fjellet. Der vart dei innhenta av IS
DetaljerBLI KJENT MED ALUMINIUM
1 av 7 sider Oppgåve BLI KJENT MED ALUMINIUM 3. 4. trinn 90 min. SENTRALE OMGREP: Metall, aluminium, kjeldesortering ANBEFALT FØREHANDSKUNNSKAP: Ingen. AKSJON ALUMINIUM: Bli kjent med aluminium og få meir
DetaljerGEOLOGI I NORSKE HAVOMRÅDER
GEOLOGI I NORSKE HAVOMRÅDER TROMSØ Isgrense for 20 000 år siden Andøya Lofoten BODØ Istidene var nådeløse med området som i dag er blitt landet Norge. Isbreer, skred, veldige elver og et stormfullt arktisk
DetaljerGeologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005. Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1
Geologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005 Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1 Grunnfjell Mjøsområdet Hovedtrekk: Nordligste delen av Osloriften Sørligste delen av Sparagmittområdet Lagrekke
DetaljerDEN GODE HYRDEN. Det finst mange svar på spørsmålet, og svara våre avheng både av foreldrebileta våre og av erfaringane våre gjennom livet.
Preike Matt 18, 12-18 Molde Domkirke 5.s i treenigheitstida, 23.06.2013 DEN GODE HYRDEN Eg vil starte med å vise eit bilete i dag. Det er eit bilete som i ein eller annan variant heng i mange heimar og
DetaljerFjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3.
Fjellskred Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. På nordlige deler av Vestlandet viser historisk dokumentasjon at det har vært 2-3 store katastrofer
DetaljerSkjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2013 var 492 (snittvekt 5,1 kg). I 2013 vart det fanga 977 laks (snittvekt 5 kg), eit av dei aller beste resultata
DetaljerKort om føresetnadene for folketalsprognosen
Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar
DetaljerNOTAT KVAM HERAD. Ingo Bewer, Saksbehandlar, Kvinnheradkommune. Til. Dato: Frå ToreDolvik, kommunegeolog Vår ref: 14/ /N-016//TORDOL
KVAM HERAD NOTAT Til Ingo Bewer, Saksbehandlar, Kvinnheradkommune Dato: 28.11.2014 Frå ToreDolvik, kommunegeolog Vår ref: 14/1336-12/N-016//TORDOL Kopi til: Anbjørn Høivik Kvinnheradkommune 5470 ROSENDAL
DetaljerArbeidskrav 2 del 3, eplejuice
Arbeidskrav 2 del 3, eplejuice Her er mine tre første skisser eg laga, etter vi fekk oppgåva: «I heimeoppgåve til neste gong får de velje mellom tre produkt. Alle tre produkta slit med å appellere til
DetaljerProduksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane
Vedlegg V. Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Østein Skaala, Havforskningsinstituttet Det føreligg svært mykje data om produksjon, forkvotar, antal lokalitetar og konsesjonar i
DetaljerØstfold fylkeskommune
Østfold fylkeskommune Fylkeskonservatoren 2013/268 HOVSVEIEN 44 HALDEN KOMMUNE Figur 1. Nordaustre del av planområdet. I bakgrunnen skimtast sjakt 1-3. Mot SA. Jan Berge 2013/14 1 RAPPORT FRÅ ARKEOLOGISK
DetaljerSjutoppsturen FAKTA OVERSIKTSKART LØYPESKILDRING
Sjutoppsturen FAKTA Startpunkt: Rosenlund Trimpoeng: 4 + 3 + 10 + 3 + 5 = 25 Målstad: Rosenlund Høgdeendring totalt: + 1007 m, - 1007 m Trimpostar på turen: Kletten, Kulen, Total løypelengd: 15 km Rinden,
DetaljerBestefars klokke. Bestefars klokke tikkar i rommet snart vil ho slå ein time er omme
Den største kjempa Ut over fjorden, ut mot havet der vest stima ei skute langs ein vestlandsfjord rak i ryggen, med eit fast grep om roret sette ei kjempe sjøbein der om bord Der stormar kasta saltråka
DetaljerGuide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996
Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996 På denne ekskursjonen konsentrerer vi oss om tre områder i Åfjord/Stokksund-distriktet. Ekskursjonsruta går fra Trondheim
DetaljerHvorfor trenger vi store seismiske innsamlinger?
Hvorfor trenger vi store seismiske innsamlinger? Jan Helgesen Fisk og Seismikk, 5-6 april 2017 Dette skal jeg snakke om Hvorfor trenger vi seismikk? Effektive innsamlinger store versus små Kort innføring
DetaljerPrikker, striper og lag på lag Stein i barnehagen. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Prikker, striper og lag på lag Stein i barnehagen Merethe Frøyland Naturfagsenteret Mål Lære å observere stein Lære å sortere stein Gjenkjenne mønster i stein Bruke mønster i stein til å lese steinens
DetaljerDialogmøte. Korleis arbeider vi med kvaliteten i grunnopplæringa i Sogn og Fjordane?
Dialogmøte Korleis arbeider vi med kvaliteten i grunnopplæringa i Sogn og Fjordane? Tre samtaletypar Disputerande Usemje, høyrer lite etter, forsvarar eige arbeid, korte utvekslingar Akkumulerande Byggje
DetaljerMinnebok. Minnebok. for born NYNORSK
for born 1 NYNORSK Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon døyr. DENNE BOKA TILHØYRER Her
DetaljerSamarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?
Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Gunhild Kvålseth 15.06.17 Innhald Innleiing... 3 Formålet med undersøkinga... 3 Status i dag... 3 Framgangsmåte...
DetaljerMinnebok. Minnebok. for born NYNORSK
Minnebok for born 1 NYNORSK Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon døyr. Når vi
DetaljerSKAL DU SEIE DI MEINING OM KOMMUNE- REFORMA!
Gaular kommune www.gaular.kommune.no Informasjonsbrosyre om kommunereforma NO SKAL DU SEIE DI MEINING OM KOMMUNE- REFORMA! Dei ulike kommunealternativa: Politikarane i 10 kommunar vedtok hausten 2015 fire
DetaljerKONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE
DESEMBER 2013 KRISTOFFER LOE & SØNNER AS KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE TEMA DELTEMA NATURRESSURSER GRUNNVANN FAGRAPPORT ADRESSE COWI AS Sandvenvegen 40 5600
DetaljerKulturhistoriske registreringar
Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om
DetaljerGeoteknisk notat - befaring Joar Tistel Harald Systad Joar Tistel REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV
NOTAT OPPDRAG DOKUMENTKODE 10209312-RIG-NOT-002 EMNE - RIG TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens Vegvesen region Vest OPPDRAGSLEDER Joar Tistel KONTAKTPERSON Jon Harald Huseklepp, Ida Bruåsdal SAKSBEHANDLER
DetaljerINFORMASJON OM GRAVING OG MONTERING FÅ VERDA HEIM TIL DEG. NÅR DU VIL.
INFORMASJON OM GRAVING OG MONTERING FÅ VERDA HEIM TIL DEG. NÅR DU VIL. TUSSAFIBER VELKOMEN SOM KABELTV-KUNDE Dette heftet vil gi deg litt informasjon om det arbeidet som skal gjerast for å få Tussafiber
DetaljerMinnebok. Minnebok NYNORSK
NYNORSK 1 Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. DETTE ER BOKA TIL Her kan de lime
Detaljer