Rapport ungdomspolitiskdag 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport ungdomspolitiskdag 2015"

Transkript

1 Saknr: 15/173 Rapport ungdomspolitiskdag Testing av Agenda Day metodikk Lokale: Rådhuset i Vefsn Dato: Tidspunkt: 09:00-14:15 post@vefsn.kommune.no Postboks 560 Telefon: Mosjøen

2 Side 2 av 21 Innhold Introduksjon:... 3 Agenda dagene... 4 Utdanning og studentliv:... 4 Helse... 7 Den første aktiviteten... 7 Den andre aktiviteten... 8 Tema 1: Fysiske lidelser... 8 Tema 2: mobbing... 8 Tema 3: psykiske lidelser... 9 Konklusjon... 9 Fritidsaktiviteter Konklusjon: Vårres unga, våres fremtid Artikkel 12 Medbestemmelse Artikkel 28 Utdanning Artikkel 31 Kultur & fritid Konklusjon: Worker Stars / Ark om kontaktperson Brickwall / Den store papirveggen Konklusjoner Helse: Vårres Unga: Studentliv: Fritidsaktiviteter: Workerstars Prioritering:... 21

3 Side 3 av 21 Introduksjon: Vefsn ungdomsråd, i samarbeid med Investing in Children (IIC), arrangerte ungdomspolitisk dag for ungdom i Vefsn mandag Alle ungdommer fra Vefsn var invitert med spesiell henvendelse for elevrådene på ungdom/videregående skole. Målet med dagen var å få frem viktige ting som ungdomsrådet trenger å fokusere mer på, samtidig som man fikk testet ut Agenda Day metodikken. Opplegget ble planlagt i to omganger. En der ungdomsrådet planla rammene alene, og en der representanter fra IIC hjalp til å detaljplanlegge dagen. Det ble planlagt gjennom åpen diskusjon mellom medlemmer fra ungdomsrådet, (Sofie Elise, Nora, Peter, Sindre, Sofia og Celina) og representantene fra IIC (Ellie og Lauren). Agendadag metodikken går ut på at ungdommer skal sette sin egen agenda rundt et tema/institusjon/tjeneste for å få til en endring til det bedre. Agendadagene kan holdes i alle ulike former og for alle aldre. Dette skal være voksenfrie soner med ungdom som tilretteleggere (T). Det ble bestemt at ungdomspolitisk dag skulle bestå av 2 arbeidsperioder med fire separate agendadager i hver periode. Det skulle være to tilretteleggere på hver gruppe/tema med maks 15 ungdommer på hver. De fire agendadagene skulle ha temaene Helse med Sofie Elise Ånes og Silje Drevlandsjø som tilretteleggere (T), Fritidsaktiviteter med Sofia Vatnan og Emil Larsson som T, Utdanning og studentliv med Nora M. Sjøvoll og Siri Benedicte Stokkli som T, og Vårres unga, Vårres fremtid med Sindre Øyen og Celina Kongsdal som T. Gjennom dagen sto det også Brickwalls eller papirvegger med muligheten for å skrive det man hadde på hjertet. Eventuelt kommentere dagen og/eller komme med kritikk. Worker Stars var også lagt ut for elevråd og ungdomsråd. Disse gir muligheten for anonym tilbakemelding for kontaktpersonene i ungdomsråd/elevråd. Disse ble stående fra starten av dagen til slutt. Følgende program ble bestemt for dagen: 09:00-09:20 Registrering velkommen og generelle regler. 09:20-09:30 ICE BREAK m / alle 09:35-10:00 Presentasjon av tema + påmelding for periode 1 & 2 10:00-10:05 Pause / organisering 10:05-11:00 WORK PERIOD 1 11:00-11:45 Lunsjparty PIZZA :D 11:45-12:40 WORK PERIOD 2 12:40-12:45 Pause 12:45-13:05 Presentasjon av tema. 13:05-13:20 Prioritering av tema 13:20-13:45 Valg av open space!

4 Side 4 av 21 Ungdomsrådet og representantene fra IIC hadde på forhånd bestemt seg for noen grunnleggende regler gjennom dagen. Reglene var: Ikke snakk i munnen på hverandre Ingen personangrep under diskusjonene Respekter hverandre Ikke le av andres meninger Ikke sitt på Facebook eller snapchat Alle svar er verdifulle, ingen gale svar Taushetsplikt* *Taushetsplikt = Ingen blir sitert med navn etter agendadagen uten samtykke, med mindre det står til fare for deres eller andres helse. Agenda dagene Agenda dagene ble introdusert etter gjennomført Icebreakear blant deltagerne. Der introduserte hver tilrettelegger hva deres tema skulle omhandle. Deltagerne ble også informert om begrensede plasser på de ulike temaene. Deltagerne skulle melde seg på 2 perioder, en før lunsj og en etter. Det ble lagt en begrensning på 15 personer pr agenda dag. Etter påmeldingen var det noen som måtte flyttes over på en annen gruppe da enkelte tema ble for store. Etter lunsj måtte det settes en ekstra tilrettelegger på Vårres Unga, Vårres Framtid da denne gruppen ble veldig stor. Tidsbruken ble også et problem da flere grupper gikk over tiden. Dette er grunnen til at programmet varte til 14:15 istedenfor 13:45. Alle agendadagene hadde individuelle icebreakers for gruppene, både før og etter lunsj. I agendadagene var det observatører fra Sverige. Alle tilretteleggerne har skrevet egen rapport som ligger inne i denne rapporten. Utdanning og studentliv: På temaet utdanning og studentliv var det 27 deltagere til sammen (16 før lunsj og 11 etter lunsj) Deltagere før lunsj: Tonje, Hedda, Ramona, Sofie, Kim, Benjamin, Tobias, Egil, Kristian, Daniel, Willas, Rasmus, Katrine, Even Andre, Mathias & Silje Tilretteleggere: Nora Marie Sjøvoll & Siri Benedicte Stokkli

5 Side 5 av 21 Når de kom hit fikk de tilbudet om hvilken gruppe om hvilket tema de ville delta på. Vi hadde temaet Utdanning og studentliv, og vi fikk deltagere før og etter lunsj. Vi startet med Icebreaker, der vi delte ut en dopapirrull der de fikk ta så mange papirstykker de ville, så måtte de si en ting om seg selv for hvert papirstykke de tok. Da vi var litt varm i trøya begynte vi med arbeidet. De fikk to Post-it lapper som de måtte skrive en negativ og en positiv ting om skolen. De hengte det opp på tavlen også leste vi det opp for alle sammen, og lagde da et tankekart ut av det. Vi laget et til tankekart om studentlivet, der det ble snakk om blant annet stipend, hybel, studenttilbud og andre saker som gjelder studentene og ungdommene her i Vefsn. Da vi hadde skrevet opp de viktigste punktene i denne saken spurte vi oppfølgende spørsmål så vi kunne få diskutere litt. Vi hadde ja, nei og vet ikke spørsmål, der det hang svaralternativ. De spurte også oppfølgende spørsmål. Det som var bra med utdanning og skole her i Vefsn var at det forskjellige meninger etter hvilken skole man gikk på. Det ble sagt at valgfagene på sentrum var veldig gode. Det var også veldig sosialt og lærerikt å gå på skolen her i Vefsn. Det var en del dårlige ting som dukket opp, en ting som var veldig klart var at ventilasjonsanlegget på alle skolene var dårlige, elvene får både hodepine og vansker med å konsentrere seg på grunn av for dårlig luft, det er for kaldt/varmt osv. Kantinen på sentrum skolen viste seg å være veldig dårlig, her ble det sagt at det var dårlig utvalg av mat og at prisen på varene var dyre. Leksehjelp er det på skolene, men det er dårlig reklamasjon på dette og det er vanskelig å vite når og hvor det er, hvem som er der for å hjelpe, og kan de hjelpe? Det var også ønsket at det skulle være leksehjelp flere ganger i uka. Etter at vi hadde diskutert litt fant vi ut at når det gjeldte ventilasjonsanlegget så kunne vi i ungdomsrådet ta det videre til kommunen. Det kom fram at både elevrådet og klagingen på dette ikke hadde hjulpet. Kantinen ble de litt usikre på om at det var noe vi kunne gjøre noe med, så den saken ble lagt litt tilbake. Leksehjelpen ble det litt diskusjoner om og da ble det sagt at det må bli bedre reklamasjon på det. Når det gjelder studentlivet ble det mye snakk om de tilbudene vi studentene har, vi snakket om kulturkortet og hvilke muligheter vi hadde med det. Da ble det sagt at det skulle vært flere tilbud og at ungdommen ikke har nok informasjon om dette, det vil si at det må bli bedre reklamasjon på dette også. Stipendet var alt for lavt til prisen på hyblene som er her, det ble ønsker om at det skulle ha vært noen som har sett på hybelen først og gitt pris ut fra kvaliteten. Noe som skulle ha vært på alle hyblene er en sikkerhets sjekk der det blir sjekket om det er brannslokkingsapparat, brannstige, brannteppe o.l. Da vi kjørte spørsmålsrunden med ja, nei og vet ikke fant vi ut at å ta buss på korte distanser var veldig dyrt. Vi fant da ut at det skulle ha vært studentpris for buss i sentrum og korte distanser eller at prisen hadde kunne sunket litt. Det ble og sagt at det gikk sjeldent buss til Granmoen. Deltagere etter lunsj: Silje, Jørgen, Isak, Vetle, Kamilla, Marie, Martine, Ann Helen, Martine Victoria, Per Martin, Magnus & Martin Tilretteleggere: Nora Marie Sjøvoll & Siri Benedicte Stokkli Vi startet med en Icebreaker, der vi satte rundt bordet med begge hendene over/under personen ved siden. Da vi hadde hatt 10 min med denne leken så vi hadde blitt litt tryggere med hverandre, så da begynte vi med oppgavene. Vi startet litt annerledes denne gangen, vi fant ut at vi skulle la dem diskutere om fem positive og fem negative ting om skolen, da de hadde blitt enige om de viktigste lagde vi et tankekart om det.

6 Side 6 av 21 Da tiden hadde fløyet avgårde måtte vi begynne med en annen oppgave som var stundet livet, da gjorde vi akkurat det samme som vi gjorde før lunch. Vi lagde et tankekart og diskuterte rundt punktene som vi hadde skrevet ned, mens vi gjorde dette blandet vi inn kollektiv transport. Dette funket da mye bedre enn det vi gjorde før lunsj. Det som var bra med utdanning og skole her i Vefsn var at det var bra læringsmiljø, gratis skolegang, det var sosialt og lærerikt, men alle hadde forskjellige meninger etter hvilken skole de gikk på. Det var mye negativt med skolen på denne gruppa også. Det ble også tatt opp dette med ventilasjonsanlegget og dårlig kantine på sentrum. De hadde også blitt enige om at lærerne hadde dårlig hygiene, og med det mener de at lærerne burde passe på at ånden deres ikke har sterk kaffelukt, at de har rene klær og at de ikke lukter vondt. Det ble også nevnt at det var en del lærere/assistenter som ikke passet til den rollen de har, at de ikke kunne det faget de var assistent i. Det vi kunne gjøre med disse sakene er at ungdomsrådet skulle ta det videre til kommunestyret. De de mente som kunne skje med kantinene siden den på sentrum er privat så skulle dette hadde blitt tatt opp i kommunen. Når det kom til lærerne/assistentene så syntes de at de som ansatte de skulle høre med de hva de kunne først før de begynte å undervise. Studentlivet hadde alt for få tilbudet til oss studenter og oss unge. Det skulle ha vært flere tilbud på kulturkortet som på f.eks. buss, aktiviteter som bassenget og treningssenter, notabene så man får rabatt på skolesaker og paintball, det ble også sagt her at det var dårlig reklamasjon om dette. Bussen var også for dyr, det var dårlig med buss tilbud i Marka. Ut fra agendadagen vår om utdanning og studentliv fant vi ut at det er stort forbedringspotensialet i forhold til utdanning og studentliv i Vefsn. Her er det positive og negative vi fant ut gjennom dagen: Det er gode valgfag på avd. sentrum Det er sosialt og lærerikt å gå skole i Vefsn Det er bra vi har kulturkortet i Vefsn Ventilasjonsanleggene er veldig dårlige på alle skolene. Dette gjør at elevene sliter med hodepine og gjør at det blir vanskelig å konsentrere seg Kantinen på sentrum er utrolig dårlig. Det er dårlig utvalg og prisene er høye. Mange lærere har dårlig hygiene og lukter vondt Det burde vært flere tilbud på kulturkortet, og det burde gis mer informasjon til ungdommene generelt om kortet Stipendet burde blitt høyere i forhold til prisene på hyblene i byen Det burde gjennomføres en sikkerhetssjekk i alle hyblene/godkjenningsordning Det er veldig dyrt å ta buss korte distanser i nærheten av sentrum Det er dårlige busstilbud utenfor byen som til Granmoen, Marka osv.

7 Side 7 av 21 Helse De som deltok på første del av dagen var Martine, Marie, Kamilla, Silje, Mathilde, Ida, Jeanett, Ellen Kristine, Marika, Ida Sofie, Martine Victoria, Ann Helen, Vetle og Per Martin. I andre arbeidsperiode deltok Andrine, Johanne, Hedda, Tonje, Sander, Ramona, Silje, Benjamin, Catharina, Even Andre, Mathias, Daniel, Sten-Jacob. De som var tilretteleggere på denne dagen var Sofie Elise Ånes og Silje Drevlandsjø. I starten av dagen fikk alle deltagere et valg mellom fire temaer/ ulike agendaer, der de skulle velge to temaer som de skulle innom. Det ble til sammen 27 ungdommer innom agenda dagen «helse». Den første aktiviteten Vi gjorde en «enig/uenig». Her hadde vi hengt opp 4 ark på hvert sitt hjørne av rommet, der vi sa ulike påstander og ungdommene gikk dit de mente var mest riktig. Påstand 1: Vi har gode fasiliteter for ungdom i Vefsn Det er dårlig at helsesøster er på skolen kun en gang i uken Det skal mye til for å komme seg inn på BUP Tar lang tid å få time til psykolog Lang ventetid for å få komme til lege og i røntgen o.l. Fornøyd med fastlegen min Føler ikke at jeg må vente så lenge for å få time Ut av dette fikk vi vite at det var store forskjeller fra gruppene; noen mente at vi har gode fasiliteter og leger, mens noen mente vi ikke har særlig gode fasiliteter. Ventetid hos legen burde bli kortere (mens noen var fornøyde slik som det er), helsesøster burde være flere dager på skolene og det burde bli lettere å få komme seg til BUP og til psykolog. Dette er noe av det ungdommene mente burde jobbes med. Påstand 2: Helsa blir bedre hos ungdom og barn (enn den var før) Helsa har blitt dårligere både fysisk og psykisk Den fysiske helsa har blitt bedre, men den psykiske har blitt verre Sosiale medier påvirker mye i forhold til helsa til dagens ungdom Presset har blitt større Vi setter ikke nok stor pris på det vi har Ut av denne påstanden fikk vi vite at alle mente at den psykiske helsa har blitt verre, mens det var uenigheter om den fysiske. Noen mente at om de får mer hjelp, og snakker mer om temaet, også i skolesammenheng, kan det forbedre helsa hos ungdom. Påstand 3: Psykisk helse er et problem blant unge i Vefsn Det er 330 brukere på BUP Det er alt for lang ventetid for å få time hos BUP

8 Side 8 av 21 Det er dårlig tilbud på hjelp Får beskjed om at problemene ikke er alvorlige nok Mange sliter psykisk, men får god hjelp Liten plass, alle kjenner alle, og det blir mer press på hva man har/ikke har Av denne påstanden fikk vi vite at alle ungdommene veldig enige om at psykisk helse er et stort problem i Vefsn. Selv om alle var enige, kom det frem at psykisk helse er et problem, ikke bare i Vefsn, men i hele landet. En av grunnene til dette er fordi Mosjøen er et lite sted, og alle kjenner alle. Derfor skapes det mye press. Påstand 4: Det er enklere å få hjelp nå enn det var før Før var det tabu å snakke om psykisk helse Du ble sett på som sinnsyk om du hadde et psykisk problem før Nå er det blitt bedre fordi det er kommet flere ambulanser, helikopter og bedre veier Telefonen er et pluss nå fordi du får tak i de du trenger Vi har fått flere hjelpetilbud som f.eks. BUP, helsestasjonen og ungdomstelefonen Av dette fikk vi vite at de fleste mente det er lettere å få hjelp nå enn det var før. En ting som kom frem var at telefonen er et godt hjelpemiddel for å få hjelp i nødstilfeller, noe kanskje ikke alle hadde før. Den andre aktiviteten Vi gjennomførte en «Post-it lapper». Her fikk hver ungdom post it lapper som de skulle skrive deres forslag på, å henge opp på plakatene som vi har laget. Tema 1: Fysiske lidelser Støtte vi har: Helsestasjonen for ungdom, tannlege, døgnåpen legevakt, ambulanse + helikopter, kjeveortoped, kiropraktor, helsesøster, fysioterapeut og sykehus. Støtte vi burde ha: Kortere ventetid hos lege/fastlege, flere leger på dagtid og kveldstid, helsesøster oftere på skolen, helsestasjonen åpen flere dager i uka, fødeavdelingen burde åpnes igjen, gynekolog, flere rom på gamlehjem og barneavdeling på sykehus. Jeg synes legetilbudet i Mosjøen er bra. Jeg har aldri hatt problemer med å få time Hvordan ungdommen påvirkes: Du kan ikke dra på aktiviteter, kan ikke spille gitar og skrive om du knekker armen, nedsatt evne til å gjøre ting, Knekker man en arm eller en fot blir man redusert i forhold til yrket sitt: praksis i skolen, sykehjem, idrett osv. Forslag til hva som bør gjøres: Ansette gynekolog, få tilbake fødeavdelingen, flere røntgen apparat, flere leger og sykepleiere, nytt sykehus, bedre leger, flere helsesøstre, raskere akutt/personale på akuttavdelingen og bedre miljøterapeuter. Ut av temaet «fysiske lidelser» kom vi frem til at dette ikke er det største problemet, men samtidig at ting kan forbedres. Tema 2: mobbing

9 Side 9 av 21 Støtte vi har: BUP, fastlege, helsesøstre, lærere, rådgivere, psykologer, mamma, familie, miljøtjenesten og helsestasjon for ungdom. Har inntrykket av at det er veldig vanskelig å få hjelp når det kommer til mobbing Støtte vi burde ha: flere helsesøstre, utekontakten, flere psykologer, ansette spesielt utdannede innenfor håndtering av mobbing (både på skolen og f.eks. på helsestasjonen), flere lærere som hjelper mobbeoffer på en bedre måte og en prøveordning med mobbeombudet. Hvordan ungdommen påvirkes: man blir deprimert, får dårligere selvtillit, blir innelukket og utrygg, kan få selvmordstanker, får dårligere mental helse, får vanskeligere skolehverdag, negative opplevelser på skole og jobb og fritid. Mobbing er med på å ødelegge selvbildet til barn og unge, da blir man påvirket hele livet Forslag til hva som bør gjøres: Få utekontakten, flere helsesøstre, at helsesøstrene er på skolen alle dager i uka, flere psykologer og kortere ventetid på BUP og psykiatrisk. Slå hardt ned på mobbing. Ikke la ofrene flytte, ta det heller opp med mobberne! Mobbing er et stort problem i Vefsn ifølge ungdommene. De mente at om vi hadde fått utekontakten, flere helsesøstre og psykologer, og kortere ventetid på BUP ville dette bli bedre. Tema 3: psykiske lidelser Støtte vi har: BUP, fastlege, helsesøstre, lærere, rådgivere, psykologer, mamma, familie, miljøtjenesten og helsestasjon for ungdom. Alle kan hjelpe, men i hovedsak de som er utdannet Støtte vi burde ha: Flere psykologer, skolepsykolog, oftere helsesøster på skolen, flere og bedre helsesøstre og psykologer, Bedre tilbud innen alle sektorene vi allerede har Hvordan ungdommen påvirkes: fravær og nedsatt karakterer, depresjoner, angst, spiseforstyrrelser, sosial angst og blir innelukket. Sosiale medier er et stort problem innen psykisk helse Konklusjon Forslag til hva som bør gjøres: Kortere ventetid på BUP og helsestasjonen, flere folk til å hjelpe slik at det blir lettere å si fra, flere helsesøstre, få flere psykologer og skolepsykologer. Vi kom frem til at psykisk helse er det største problemet innenfor helse blant ungdom i Vefsn, og at dette burde gjøres noe med. Etter vi hadde fått gjort disse aktivitetene satt vi oss ned sammen, og skulle skrive forslag til forbedringer som burde gjøres i kommunen. Dette satte vi opp som en liste fra høyest prioritering til lavest. 1. At helsesøster er på skolen alle dager i uka

10 Side 10 av Ha skoletimer om helse og lignende 3. Få skolepsykolog 4. Flere og bedre miljøarbeidere 5. Kortere ventetid hos lege, helsesøster og helsestasjon 6. Helsestasjonen bør være oppe minst tre dager i uka 7. Lengre åpningstider på hjelpetjenester som f.eks. BUP (etter skoletid) Ut av denne agenda dagen om helse har vi fått mye informasjon og mange forslag til forbedringer i kommunen. Alle ungdommene har deltatt i diskusjonene og blant annet vært med på å prioritere forbedringer de mener burde gjøres. De fleste ungdommene mente at helsevesenet ikke er bra nok i Vefsn og at endringer bør skje, slik at ungdommene får den hjelpen de trenger, både fysisk og psykisk. Fritidsaktiviteter Tilretteleggere: Sofia & Emil Deltagere før lunsj: Jørgen S, Isak, Markus, Didier, Johanne, Simon, Jørgen B, Ole-Mikael, Andreas, Sander, Preben, Simon, Fredrik, Ottar, Ole. Deltagere etter lunsj: Catharina, Sofie, Kim, Tobias, Eirik, Maia, Live, Sanna, Didrik, Hanna, Tobias, Egil, Wellas, Rasmus. Det ble til sammen 29 deltagere på gruppen fritidsaktiviteter (15 før lunsj og 14 etter lunsj). Vi fikk ungdommene til å komme til vår gruppe ved å si hva vi skulle snakke/ diskutere om på fritids aktivitet gruppen. Måten vi gjorde dette på var å spørre 10 spørsmål om aktiviteter og fritidstilbud her i Vefsn kommune så kom de og meldte seg på gruppen vår. Først hadde vi Icebreaker med dopapir der to og to fortalte litt om seg selv før representerte hverandre. Etter det stilte vi spørsmål om fritidsaktiviteter/ tilbud også fikk vi svar. Vi laget også spørsmål utfra hva de svarte. Ungdommene diskuterte og til slutt fikk vi mange gode svar både negative og positive. Det var ungdommer fra 8 klasse til 3vgs. Ungdommene kom fra Vefsn, Korgen, Hattfjelldal, Hemnes og Brønnøysund. Mange var aktive i å snakke og komme med svar noen var ikke fullt så aktive Spørsmålene som ble stilt var: Er det gode fritidstilbud i Vefsn og hvordan fritidstilbud er det? De svarte at det var både gode og dårlige tilbud. Tilbudene som er i Vefsn er kulturskole, dans, sang, fotball, håndball, judo, teater, volleyball, cross, svømming, tumling, sykling og ski osv. Har dere en hobby og hvordan er mulighetene for å holde på med den/dem? Det kommer an på hvilken aktivitet eller hobby man holder på med. F.eks. parkour der det ikke er en klubb eller organisasjon som har trenere eller utdannede folk. Det er bedre mulighet til å holde på med fotball, håndball osv. Er dere fornøyde med tilbudene dere har for hobbyen, er det dyrt, billig osv.? Nei, vi er ikke fornøyde med tilbudene for jentene. Det er mer tilbud for gutter. F.eks. i fotball siden at 00'er jentene spiller med 99'erne men snart blir 99'erne i Vefsn et junior lag og da har ikke 00'ere et lag å spille på. De har ikke fått tilbud om å begynne på et annet lag heller. Det man kan gjøre med det er å ta det opp med fotball styret. Er det noen fritids aktiviteter vi ikke har i Vefsn som dere har lyst på? Ja, vi vil ha

11 Side 11 av 21 Amerikansk fotball, parkour, Hockey, scooter cross, sky driving og kampsport. Det ble ikke nevnt forslag til forbedringer. Bor du lett tilgjengelig for hobbyen din? Nei, noen bor veldig lett tilgjengelig men de som bor på granmoen/drevja har vanskeligheter for å komme seg. I tillegg er det bom som gjør at man må betale mer en nødvendig for å komme seg. Er alt i orden med ressurser for å holde på med det dere gjør, noe ødelagt eller noe du trenger? I cross klubben må man ha alt av utstyr selv, det er ingenting til låning noe som er kjempe dumt. Og på Halsøy fotball bane er det mange humper og ødelagte mål. De som er med i korps har vil ha nye og bedre øvingslokaler. Det ungdommene/klubbene kan gjøre med det er å søke om penger eller ha dugnad og selge ting. Er aktivitetene i Vefsn nok synlige, og hva kan dere ungdommer gjøre for at det eventuelt må bli mer synlig? Aktivitetene i Vefsn er ikke nokk synlige, det er mange som bare vet at det er fotball, håndball og dans. Det vi ungdommer kan gjøre er å snakke med elevrådet for å få dem til å lage et skriv/plakat om hvilken fritids aktiviteter det er i Vefsn. Vi kan også markeds føre på Facebook, Instagram og andre sosiale medier. Er tilbudene til stede til de som vil starte på noe nytt av en alder fra 12+? Tilbudene er absolutt ikke tilstede for de som vil starte på noe nytt som ikke har erfaring. Det burde være nybegynner klasser for år. For det er ikke artig for de som er 15 år og oppover som vil begynne på noe nytt og må være gode i aktiviteten fra før av. Det ungdommene kan gjøre med dette er å sende brev til kommunen/ungdomsrådet. Blir aktivitetene til rettelagt for alle? F.eks. ungdommer med funksjonshemmede plager osv.? Det er ikke nok tilbud for ungdommer med funksjonshemmede plager. Det er mere tilbud til voksne enn ungdommer med plager. Noe som er dumt fordi at ungdommene ikke føler de er inkludert. Det ble ikke nevnt forslag til forbedring av dette. Er miljøene blindt aktivitetene gode? Blir alle godtatt? Blant noen aktiviteter er miljøene ikke fullt så gode fordi hvis man er ny, eller ikke så gode i aktivitetene får man stygge blikk og folk ler av den personen. Det vi ungdommer kan gjøre med det er å ta dette opp med trener/ foresatt. Andre kommentarer/feedback vi fikk var at det er bra vi tar dette opp på ungdomspolitisk dag sånn at vi kan være med på å endre det vi vil forbedre. Konklusjon: På denne agenda dagen kom vi frem til at de forskjellige aktivitetene i kommunen ikke er nok synlige. For å forbedre dette kan vi kontakte elevrådet slik at de kan lage plakater om de forskjellige aktivitetene. I tillegg til dette kan man lage Facebook og Instagram profiler for å få aktivitetene mer synlige på sosiale medier. Flere føler at miljøet på flere av fritidsaktivitetene ikke er gode. Mange føler at om du ikke er like god som alle andre blir du ledd av og du kan få stygge blikk. Da kom vi frem til, sammen med ungdommene, at dette kan man ta opp med trener eller foresatte for å forbedre det. Det er for lite tilbud for barn og unge med funksjonshemninger, det er flere tilbud for voksne. Det ble ikke nevnt noen forslag på forbedring på dette.

12 Side 12 av 21 Det er dårlige tilbud for ungdommer som ønsker å starte på en ny sport etter alderen av tolv år. Forslag til forbedring av dette er å starte opp et nybegynner lag på de forskjellige sportene, for å få til dette kom det forslag om å sende et brev/mail til kommunen. Det er ønsker om at cross klubben skal på utleie av utstyr da mange ikke starter på cross fordi det er så dyrt. Mange ønsker at fotballbanen på Halsøy skal bli fikset, da det er hull/humper i fotballbanen. I tillegg så ønsker korps bedre øvingslokaler. For å få forbedret dette kan ungdommene/klubbene ha dugnad, søke om penger eller evt. ha salg. De som bor på Granmoen eller i Marka har dårlige tilbud for å komme seg til og fra de forskjellige aktivitetene. Nye sporter som er ønsket i kommunen er Amerikansk fotball, parkour, Hockey, scooter cross, sky driving og kampsport. Ungdommene kom frem til at det er ganske gode tilbud for de kjente aktivitetene i kommunen, bla. Fotball håndball og dans. De andre aktivitetene har lett for å falle i skyggen av disse. Samtidig som ungdommene syns det er for dårlige tilbud for funksjonshemmede. Og for jenter når det kommer til fotball, da flere årskull er samlet og noen av årskullene går over til damelaget og da får ikke de yngre jentene fotball lag. For å forbedre dette foreslåes det at man tar det opp med fotballstyret. Vårres unga, våres fremtid Deltakere før lunsj: Erik, Catharina, Tobias, Mathilde, Maia, Martin, Sten, Andrine, Didrik, Magnus, Live, Sanna & Hanna Deltakere etter lunsj: Ole Mikael, Jørgen, Andreas, Didier, Marika, Fredrik, Ida Sofie, Ottar, Ida, Jeanette, Markus, Simon, Sander, Preben, Ellen, Ole Jørgen, Sander, Simon & Silje Det var til sammen 32 deltagere på Vårres unge, Vårres fremtid (13 før lunsj og 19 etter lunsj) Tilretteleggere: Som tilretteleggere på gruppene var det Sindre Øyen og Celina Kongsdal, I tillegg til at Peter Lundestad Lawrence også var tilstede på gruppe to. Valg av grupper De som valgte denne gruppen kom og meldte seg på etter at vi hadde presentert alle gruppene for forsamlingen. Når vi presenterte gruppen fortalte vi om vårres unga, våres framtid, og generelt hva det går ut på; barnets rettigheter, og at vi skulle diskutere i gruppen hvorvidt kommunen følger opp disse. Agendadagen Icebreaker Vi startet selve agendadagen om «vårres unga, våres framtid» med en Icebreaker på ca. ti minutter. Denne Icebreaker gikk ut på at vi sendte rundt en dorull der hvor alle fikk ta så mange ark de ville, deretter måtte de si så mange ting om seg selv som de hadde tatt ark fra dorullen.

13 Side 13 av 21 Spørsmål Etter Icebreaker flyttet vi oss over til selvet temaet og spurte uformelt om de hadde hørt om «vårres unga, våres framtid», noe som ikke en eneste person hadde. Vi konkluderte da sammen med deltakerne om at det er for dårlig av ungdomsrådet at vi ikke har informert om temaet, og at dette er noe vi burde informere om på skolene, med tanke på hvor mye dette angår ungdommen. Deltakerne kom da med forslag på hvordan vi kan informere om dette: 1. Presentasjoner i klassene. 2. Få elevrådsrepresentantene til å informere i sin klasse. Artikkel 12 Medbestemmelse For denne artikkelen hengte vi opp ark med «ja, nei, noen ganger og kanskje» på veggene i rommet. Deretter kom vi med forskjellige påstander angående medbestemmelse blant ungdom. 1. Jeg føler at jeg blir hørt: - På skolen - Av ungdomsrådet - Hjemme På den første påstanden om man blir hørt i skolen var det: Ja: 2stk Noen ganger: 11stk Får ikke vite hva som skjer videre i elevrådet og av lærere etter man har kommet med sin mening fra «noen ganger» På videregående blir vi informert om alt som skjer videre etter at vi har kommet med vår mening til elevråd og lærere fra «Ja» På den andre påstanden om man blir hørt av ungdomsrådet var det: Nei: 9stk Noen ganger: 4stk Det er vanskelig å kunne bli hørt av ungdomsrådet, spesielt fordi man ikke vet hvem som er i rådet og hvordan man skal få kontakt med dem «Nei» Dårlig kommunikasjon mellom ungdomsråd og elevråd «Nei» FORBEDRING: Ungdomsrådet burde besøke skolene for å få presentert medlemmene i rådet, og hvilke saker de jobber med På den tredje påstanden om man blir hørt på hjemme var det: Nei: 1stk Av og til: 3stk Ja: 9stk Jeg sier ofte meningen min, men blir aldri hørt «Nei»

14 Side 14 av 21 Artikkel 28 Utdanning Vi startet med å dele opp alle deltakerne i grupper på to og to, for å la dem diskutere følgende spørsmål sammen: Hva kan gjøre at folk ikke trives på skolen? - Mobbing og ekskludering er et stort problem - Sure lærere gjør at det blir vanskelig å trives på skolen - Det er for mye teoretisk arbeid, vi ønsker mer praktisk Hva kan gjøres for at folk skal trives mer på skolen? - Strengere krav til lærere, de slipper unna med ting ingen burde slippe unna med. - Vi trenger flere elevsamtaler, og mer arbeid med rektor for å få et bedre forhold og kunne være mer komfortabel rundt han/henne. - Bedre samkjøring mellom lærerne, på ting som lekser og prøver. - Personalet på MVS avd. Kippermoen viser seg alt for lite. - Jeg vet ikke hvordan jeg skal ta opp ting som jeg er fornøyd med om lærere. Har prøvd for, men følte ikke at jeg ble hørt. - Jeg fikk en gang kjeft for å si fra om at jeg ble dårligt behandlet av en lærer, på MVS. - Prøve ut leksefri skole, for å se hvordan det fungerer. Mobbing om du hadde blitt mobbet, hvilken hjelp ville du ønsket å ha tilgjengelig? - Jeg ville ha ønsket å snakke med noen, for eksempel en fremmed. Det sier jeg fordi jeg føler meg mer komfortabel med å snakke til en jeg ikke kjenner, og ikke møter ofte. - Jeg hadde foretrukket å snakke med noen jeg vet at jeg kan stole på, siden jeg foler at det ville vært enklere å snakke om slike ting da. Artikkel 31 Kultur & fritid For å få svar på spørsmålene fra denne artikkelen hadde vi hengt opp tre «Post-it vegger» med et spørsmål på hver vegg. Vi sendte da rundt Post-it lapper og de fikk ta så mange lapper de hadde behov for, slik at de kunne svare på spørsmålene vi hadde forberedt, som var følgende spørsmål: Hva gjør du i fritiden? - Sport - Er med venner - Dans - Lekser - Jobb - Netflix - Trening - Være med familie - Paintball - Spiller - Korps - Hører på musikk - Politisk arbeid - Snøscooter Hva mangler i ungdommens fritid? - Å bli kvitt lekser

15 Side 15 av 21 - Fotball - Venner - Trampolinepark - Go-kart - Felles aktivitet - Bue skyting - Amerikansk fotball - Utekontakten Hva forhindrer deg i å holde på med hva du vil i fritiden? - Lekser forhindrer masse - Man må ha tilsyn av voksene i idrettshallen - Lite venner - Mamma - Dyrt - Kollektiv transport dårlige bussruter for de som ikke bor i byen - Lite møteplasser Konklusjon: På denne agendadagen har vi fått en god del informasjon fra unge mennesker på hva som kan forbedres i Vefsn. Vi har blant annet fått vite at ungdomsrådet ikke er nok synlig, og at det er mange som ikke vet hvem som representerer deres skole i rådet. For å forbedre dette fikk vi et tips om å ha et slags skoleturne på skolene for å vise hvem som er i ungdomsrådet, og i tillegg legge frem sakene vi har jobbet med. I tillegg til dette har vi fått litt informasjon om hva som er bra og hva som kan bli bedre når det gjelder fritidstilbudene i Vefsn. Mange syns det er for mye fokus på fotball, og at de ønsker litt nye tilbud for de som ikke er så gode i nettopp det. I tillegg så blir det for vanskelig for mennesker som bor utenfor Mosjøen å inkludere seg selv i fritidsaktiviteter da det er så dårlige tilbud på bussruter, og mange ikke har muligheten til å komme seg frem og tilbake. Mange unge føler også at de ikke blir hørt av lærere, rektor, elevråd og ungdomsråd. For å få forbedret dette kom det et tips fra en ung person om at det burde bli mer kommunikasjon mellom lærere, rektor, elevråd og ungdomsrådet.

16 Side 16 av 21 Worker Stars / Ark om kontaktperson Worker Stars var for de ungdommene som satt i elevråd eller ungdomsråd. Det ble besvart workerstars for 4 personer. Begge på ungdomsskolene og to fra videregående. Det ble ikke svart noen fra ungdomsrådet. Det ble besvart på tre spørsmål. Hva synes du er bra om din kontaktperson?, Hva vil du endre med din kontaktperson? og Blir du hørt av din kontaktperson?. Dette ble svart: XXX MVS: Hva er bra? Kontaktpersonen opplyser oss om ting som skal skje Flink på å videresende informasjon Er tilgjengelige for elevene Flink til å videresende info Møter opp på alle møtene Blid og grei å jobbe med Er flink til å hjelpe oss med å komme opp med ideer Hva kan bli bedre? Er ikke alltid like tilgjengelig og er ikke alltid oppdatert på beskjeder fra rektor o.l. Kunne vist mer hva han gjør som miljøarbeider, og hva de kan hjelpe elevene med. Fri info om hvorfor de er der. godt miljø Vært mer tilgjengelig i klassene. Eks: hatt en dag med oppbygging til et Bidra mer i elevrådet (usikker på rollen der) Informere om seg selv og oppgavene de har Hører kontaktpersonen på ungdommen? JA: 2 noe mellom: 1 NEI: 0

17 Side 17 av 21 XXX MVS: Hva er bra? Kontaktpersonen er engasjert og villig til å høre på oss Hva kan bli bedre? Jeg skulle ønske han var lettere å nå tak i, er ofte opptatt Hører kontaktpersonen på ungdommen? JA: 1 noe mellom: 0 NEI: 0 XXX XXX ungdomsskole: Hva er bra? Kontaktpersonen er ivrig Jeg synes han er snill og grei Hører på alle At han er ivrig og ordentlig Hva kan bli bedre? Ingenting Ingenting Ingenting Ingenting Hører kontaktpersonen på ungdommen? JA: 3 noe mellom: 1 NEI: 0 XXXXXXXX ungdomsskole: Hva er bra? Kontaktpersonen er snill At han er der i møtene og holder styr Han lar elevene styre hva vi vil ta opp. Han blander seg liksom ikke om Det er noe vi vil ta opp + at han er flink til å hjelpe til med å få sakene våre fullført K Hva kan bli bedre? Nah Kanskje bli litt flinkere til å pushe på /minne på at man må ha elevrådsmøter Ingenting Ingenting Hører kontaktpersonen på ungdommen? JA: 3 noe mellom: 1 NEI: 0 Alle kontaktene får svært gode tilbakemeldinger. De bør jobbe med å tydeliggjøre sin egen funksjon og være lett tilgjengelig for elevrådene.

18 Side 18 av 21 Brickwall / Den store papirveggen Den store papirveggen hang hele dagen og ungdommene hadde mulighet til å henge opp Post-it lapper med kommentarer fra 0900 og utover. Det var ingen retningslinjer for hva man skulle skrive annet enn det man ønsket og eventuelle kommentarer til dagen. Dette ble skrevet: Åpen helsestasjon flere ukedager Utekontakten x2 Til neste gang ALDRI si at det blir pizza ALDRI Dårlig tilbud på døgnavdelinga på BUP Peter hadde sedvanlig bra AFRODAG Bedre forhold til lærere (VGS) Bedre info om tilbudene vi har her Ungdomsrådet er så så så søt, alle som 1. Neste gang så må det være påmeldingsfrist Det var for lang ventetid mellom de ulike tingene som skjedde Svarene som ble gitt går for det meste på planlegging av dagen, og på tema som deltagerne ønsker å rette ekstra fokus på. I tillegg til noen koselige ord i ny og ne.

19 Side 19 av 21 Konklusjoner Den ungdomspolitiske dagen ble gjennomført med 30 minutters overtid. Dette grunnes hovedsakelig at gruppene brukte mer tid enn det var lagt opp til, samt at det tok lang tid med slutt organiseringen. (Derav avstemning og valg.) Alle gruppene fikk masse informasjon fra deltagerne, og det var veldig positiv feedback fra deltagerne. Flere deltagere kunne ha brukt workerstarsene og brickwallen da dette var vagt presentert. Bedre info om brickwall og workerstars. Lengre tid til hvert tema. Flere tilretteleggere Sett under ett øye er den totale konklusjonen at rådet fikk den informasjonen vi ville og dagen regnes som vellykket. Her kommer konklusjoner på hvert emne samt prioritering. Flere detaljer og begrunnelser kan leses lenger frem i rapporten. Helse: Ventetid hos legen burde bli kortere (mens noen var fornøyde slik som det er), helsesøster burde være flere dager på skolene og det burde bli lettere å få komme seg til BUP og til psykolog. De fleste ungdommene mente at helsevesenet ikke er bra nok i Vefsn og at endringer bør skje, slik at ungdommene får den hjelpen de trenger, både fysisk og psykisk. For å få bedret helsen blant ungdom i Vefsn, både fysisk og psykisk, bør følgende tiltak gjennomføres: Helsesøster er på skolen alle dager i uka Flere skoletimer om helse Få tilgjengelig skolepsykolog Flere og bedre miljøarbeidere Kortere ventetid hos lege, helsesøster og helsestasjon Helsestasjonen må være oppe minst tre dager i uka Lengre åpningstider på hjelpetjenester som f.eks. BUP. (Etter skoletid! Ungdommer får fravær fra skolen når de drar på BUP for å prøve å bli frisk nok til å dra på skolen...) Vårres Unga: Fritidstilbud må gjøres lettere tilgjengelig, både for urbaniserte og utenbys. Bussrutene mellom tettstedene og Mosjøen må bedres og gå oftere. Ungdomsrådet må bli mer synlig for ungdommen i Vefsn. Rådet bør gå direkte til skolene og informere om sin rolle. Representantene i ungdomsrådet bør være synlig og aktiv i sin skoles elevråd.

20 Side 20 av 21 Skolene må bli flinkere til å se elevene. Dette gjelder lærere, rektor, administrasjon, elevråd og ungdomsråd. Rektor og andre lærere må se elevene mer og være mer tilgjengelig og synlig for dem. Eksempelvis snakke med elevene i friminuttet. Ha jevnlig besøk innom timene (rektor), gjøre aktiviteter med elevene osv. Kommunikasjonen mellom skolens ledd må også bli bedre. Lærere, elever, rektor osv. Studentliv: Ut fra agendadagen vår om utdanning og studentliv fant vi ut at det er stort forbedringspotensialet i forhold til utdanning og studentliv i Vefsn. Her er det positive og negative vi fant ut gjennom dagen: Det er gode valgfag på avd. sentrum Det er sosialt og lærerikt å gå skole i Vefsn Det er bra vi har kulturkortet i Vefsn Ventilasjonsanleggene er veldig dårlige på alle skolene. Dette gjør at elevene sliter med hodepine og gjør at det blir vanskelig å konsentrere seg Kantinen på sentrum er utrolig dårlig. Det er dårlig utvalg og prisene er høye. Mange lærere har dårlig hygiene og lukter vondt Det burde vært flere tilbud på kulturkortet, og det burde gis mer informasjon til ungdommene generelt om kortet Stipendet burde blitt høyere i forhold til prisene på hyblene i byen Det burde gjennomføres en sikkerhetssjekk i alle hyblene Det er veldig dyrt å ta buss korte distanser i nærheten av sentrum Det er dårlige busstilbud utenfor byen som til Granmoen, Marka osv. Fritidsaktiviteter: Ut fra agendadagen som omhandlet fritidsaktiviteter, kom ungdommene frem til at de forskjellige aktivitetene i kommunen ikke er nok synlige. Vi har mange aktiviteter i Vefsn, men det er ønsket at vi får flere. Dette er det vi fant ut gjennom dagen: Aktivitetene i Vefsn er ikke synlige nok Tilbudene for de mest populære aktivitetene i kommunen er bra, slik som fotball, håndball og dans. De andre aktivitetene har lett for å falle i skyggen av disse Fritidstilbudene for funksjonshemmede er alt for dårlige Det er dårlige tilbud for jenter angående fotball Miljøet er ikke like bra på alle fritidsaktivitetene Det er dårlige tilbud for ungdommer som ønsker å starte på en ny sport etter alderen av tolv år Nye sporter som er ønsket i kommunen er Amerikansk fotball, parkour, Hockey, scooter cross, skydiving og kampsport Workerstars Alle ansatte kontakter for rådene får svært gode tilbakemeldinger. De bør jobbe med å tydeliggjøre sin egen funksjon og være lett tilgjengelig for elevrådene.

21 Side 21 av 21 Brickwall Svarene som ble gitt går for det meste på planlegging av dagen, og på tema som deltagerne ønsker å rette ekstra fokus på. I tillegg til noen koselige ord i ny og ne. Prioritering: Prioriteringen ble gjennomført av deltagerne på Ungdomspolitisk dag. Resultatet ble: 1. FRITIDSAKTIVITETER: 14 stemmer. 7 som ønsket å jobbe videre med temaet. 2. HELSE: 11 stemmer, 5 som ønsket å jobbe videre med temaet 3. VÅRRES UNGA: 10 stemmer, 6 som ønsket å jobbe videre med temaet 4. UTDANNING & STUDENTLIV: 10 stemmer, 6 som ønsket å jobbe videre med temaet

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

Ungdata junior Meløy kommune

Ungdata junior Meløy kommune Ungdata junior Meløy kommune Rapporten er utarbeidet av Ungdatasenteret i samarbeid med KoRus - Nord Foto: Skjalg Bøhmer Vold/Ungdata Ungdatasenteret Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet storbyuniversitetet

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Ofot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer.

Ofot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer. Oslo kommune Bydel Østensjø Østensjø barneverntjeneste Oppfølgingstjenesten, Ofot Resultater fra brukerundersøkelse for tiltak hybel med oppfølging. Ofot laget en brukerundersøkelse der vi ønsket å få

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken?

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Innlevert av 7. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013 Vi var med i forskningskampanjen der vi målte temperaturen hjemme

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Aktiviteter elevrådet kan bruke

Aktiviteter elevrådet kan bruke Aktiviteter elevrådet kan bruke For å hente ideer Ekspertene kommer! Utstyr: Skoesker eller poser, lapper, penn Tid: ca 5-10 minutter på hver stasjon Med denne aktiviteten kan dere raskt få inn informasjon

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Snåsa kommune 31. august 2015

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Snåsa kommune 31. august 2015 Rapport Involvering av ungdom i kommunereformen Snåsa kommune 31. august 2015 Bakgrunn: I den pågående kommunereformprosessen vil det være viktig å involvere innbyggerne, og lytte til deres innspill angående

Detaljer

Kan vi klare å få bedre resultat på nasjonal prøve i lesing hvis vi får bestemme hvordan den skal gjennomføres?

Kan vi klare å få bedre resultat på nasjonal prøve i lesing hvis vi får bestemme hvordan den skal gjennomføres? Kan vi klare å få bedre resultat på nasjonal prøve i lesing hvis vi får bestemme hvordan den skal gjennomføres? Innlevert av 5.klasse ved Neverdal skole (Meløy, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig

Detaljer

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt Alf Reiar Berge, seniorforsker, Rehab-Nor Tine Brager Hynne, avdelingsleder fagavdelingen, Signo Hilde Haualand, seniorrådgiver,

Detaljer

Barns rettigheter i SKOLEN

Barns rettigheter i SKOLEN Et undervisningsopplegg om Barns rettigheter i SKOLEN Aktivitetsark med oppgaveidéer og tips til lærerne Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginaler DELTAKELSE Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet. Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.no Tema idag Hvordan ser vi på og hvordan vi tenker om barn

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

UNG I NAMSOS. Nye Namsos kommune Elin Skage Knappe

UNG I NAMSOS. Nye Namsos kommune Elin Skage Knappe INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL FOR NAMSOS KOMMUNE 2020-2032 WORKSHOP OG SPØRREUNDERSØKELSE FOR OG MED UNGDOM UNG I NAMSOS Nye Namsos kommune Elin Skage Knappe Rapport, mars 2019 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. Jenter og SMERTE og gutter Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. 1 Innholdsfortegnelse Innhold s. 2 Deltagere s. 2 innledning s. 3 Problemstilling s. 3 Begrensninger

Detaljer

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i?

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i? Intervju med Trine Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hvilken videregående skole gikk du på? Jeg gikk på Oppegård videregående

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

Referat fra ungdomsfolkemøtet 15. november 2017

Referat fra ungdomsfolkemøtet 15. november 2017 Referat fra ungdomsfolkemøtet 15. november 2017 Onsdag 15. november arrangerte vi folkemøte for ungdom på Kjøllefjord samfunnshus. I forkant av folkemøtet hadde vi invitert fire ungdommer til et forberedende

Detaljer

Selvinnsikt. Verdier personlige

Selvinnsikt. Verdier personlige Selvinnsikt Verdier personlige Variasjoner: Selvinnsikt. Elevene skal finne verdier som er viktige for dem som mennesker. I tillegg skal de gradere dem og prioritere dem. Slik blir dette en øvelse både

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Av Harald Fåkvam og Peter L. Lawrence MEDVIRKNING I VEFSN

Av Harald Fåkvam og Peter L. Lawrence MEDVIRKNING I VEFSN Av Harald Fåkvam og Peter L. Lawrence MEDVIRKNING I VEFSN Harald Fåkvam SLT-koordinator/Barnas talsperson Peter L. Lawrence Leder Vefsn ungdomsråd «Gjør som gullfisken» FNs Barnekonvensjon artikkel 12:

Detaljer

Skoleundersøkelse om mobbing

Skoleundersøkelse om mobbing Skoleundersøkelse om mobbing Elevskjema - Bokmål Humanistisk fakultet Senter for atferdsforskning Spørreskjema for Zero et program mot mobbing Informasjon til elevene Skolen du går på har valgt å være

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Alle kan snakke med alle!

Alle kan snakke med alle! Alle kan snakke med alle! - en undersøkelse av hva elever opplever som bra på Bankgata ungdomsskole og hva voksne og elever gjør for å få til dette Utført av jentegruppa på skolen 1 Hvem har gjort undersøkelsen?

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Saksprotokoll. Ungdommens kommunestyre besvarte fem spørsmål fra rådmannen i møtet: Representantene fra hver skole presenterte sine svar i møtet.

Saksprotokoll. Ungdommens kommunestyre besvarte fem spørsmål fra rådmannen i møtet: Representantene fra hver skole presenterte sine svar i møtet. Saksprotokoll Utvalg: UNGDOMMENS KOMMUNESTYRE Møtedato: 14.11.2012 Sak: 9/12 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 12/3281 Tittel: OM FYSISK AKTIVITET OG FOLKEHELSE BEHANDLING: Ungdommens kommunestyre

Detaljer

Denne folderen er produsert med støtte fra Helse og rehabilitering og Helsedirektoratet. Basert på en idé fra Peter Dalum

Denne folderen er produsert med støtte fra Helse og rehabilitering og Helsedirektoratet. Basert på en idé fra Peter Dalum Denne folderen er produsert med støtte fra Helse og rehabilitering og Helsedirektoratet. Basert på en idé fra Peter Dalum Illustrasjoner: Niclas Damerell Lay-out: LOK kommunikasjon AS Trykk: Interface

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Sp.mål 1: Er du..? Sp.mål 2: Du går i..? Sp.mål 3: Hvordan kommer du deg til skolen? 67 Går/sykler. Kjører buss 40 30 20 10

Sp.mål 1: Er du..? Sp.mål 2: Du går i..? Sp.mål 3: Hvordan kommer du deg til skolen? 67 Går/sykler. Kjører buss 40 30 20 10 Sp.mål 1: Er du..? 6 64 64 6 62 62 Gutt Jente 61 Sp.mål 2: Du går i..? 12 1 2 1. klasse 21 21 2. klasse 2 1 1 1. klasse 14 4. klasse. klasse 7 9 6. klasse 6 7. klasse 8. klasse 9. klasse. klasse Sp.mål

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Alltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år

Alltid pålogget. Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige Jente 14 år Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen

Detaljer

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB)

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) TEKST OG FOTO SØLVI LINDE Rådgivningsgruppen ble startet i 1993 som et rådgivende organ for Bærum kommune. De er opptatt av at utviklingshemmede

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Jeg bor på internatet 21 46% Jeg bor hjemme 22 48% Jeg bor i hybel/leilighet/hos andre i forbindelse med skolegangen 3 7%

Jeg bor på internatet 21 46% Jeg bor hjemme 22 48% Jeg bor i hybel/leilighet/hos andre i forbindelse med skolegangen 3 7% Jeg går i VG1 19 41% VG2 13 28% VG3 14 30% Internat/dagelev Jeg bor på internatet 21 46% Jeg bor hjemme 22 48% Jeg bor i hybel/leilighet/hos andre i forbindelse med skolegangen 3 7% Postnummer på hjemsted:

Detaljer

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:

Detaljer

Fravær pa Horten viderega ende skole

Fravær pa Horten viderega ende skole Fravær pa Horten viderega ende skole Horten videregående skole har hatt problemer med høyt fravær og frafall blant sine elever. Når vi skulle velge oppgave, synes vi det kunne være spennende å finne ut

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2012-13. Høsten 2012: Sortland barneskole: 7A: 25 stk, 7B: 25 stk Lamarka skole: 7A: 19 stk, 7B: 20 stk Sigerfjord skole: 16 stk Våren 2013: Holand skole:

Detaljer

Topp Idrett Badminton Nord Gudbrandsdal Videregående Skole og Pillarguri Badmintonklubb

Topp Idrett Badminton Nord Gudbrandsdal Videregående Skole og Pillarguri Badmintonklubb Topp Idrett Badminton Nord Gudbrandsdal Videregående Skole og Pillarguri Badmintonklubb Badmintonsenter på Otta Otta, ett av fire badmintonsentre i Norge med tilbud om toppidrett badminton: Otta ble toppidrettsenter

Detaljer

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente H gutt SKOLETRIVSEL Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Timer og friminutt 1. Hva liker du best

Detaljer

unge tanker...om kjærlighet

unge tanker...om kjærlighet unge tanker...om kjærlighet ungetanker_hefte_003.indd 1 9/13/06 10:11:03 AM Ofte er det sånn at man blir forelsket i dem som viser at de er interessert i deg. Joachim, 21 år ungetanker_hefte_003.indd 2

Detaljer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet. 7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Ungdomsrådet

MØTEPROTOKOLL. Ungdomsrådet Vefsn kommune Møtested: Rådhuset, Brurskanken Møtedato: 28.01.2013 Tid: 15:30 MØTEPROTOKOLL Ungdomsrådet Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Marlene Mari Slydahl Henrik Sagmo Anders Hagen Jarmund

Detaljer

Muskelsyke i skolen 2015. 1. Er du muskelsyk? Nei. 2. har du mor eller far som er muskelsyk? Nei

Muskelsyke i skolen 2015. 1. Er du muskelsyk? Nei. 2. har du mor eller far som er muskelsyk? Nei Muskelsyke i skolen 2015 1. Er du muskelsyk? 2. har du mor eller far som er muskelsyk? Kjønn og alder, muskelsyke i skolen 3. Hvilket kjønn er du? Jente gutt 4. Hvilket klassetrinn går du? 8. klasse 9.

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET AUGUST 2012 Hei alle sammen Nå er et nytt barnehage - år i gang igjen, og vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til et spennende og kjekt år! Vi gleder oss veldig til

Detaljer

VELK0MMEN TIL SAKSHAUG SFO

VELK0MMEN TIL SAKSHAUG SFO VELK0MMEN TIL SAKSHAUG SFO TIL DEG SOM SKAL BEGYNNE PÅ SFO NÅR DU ER PÅ SFO: Skal du kunne leke nesten hele tiden. Du kan være ute eller inne, i store eller små rom, med få eller mange barn, med eller

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 FRIVILLIGHETEN TRENGER DEG! I Norge finnes det 115 000 frivillige organisasjoner. De holder på med alle tenkelige aktiviteter fra

Detaljer

Velkommen til klassedebatt!

Velkommen til klassedebatt! Velkommen til klassedebatt! UngMed varer fra januar til april Klassedebatter Skolekonferanser Grorud ungdomskonferanse Elevrådskurs Fritidskonferansen Eksempel på saker Mangfold: Kulturdag/uke Nærmiljø:

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Olweusprogrammet Tema i klassemøter og foreldremøter

Olweusprogrammet Tema i klassemøter og foreldremøter Olweusprogrammet Tema i klassemøter og foreldremøter Fortellinger om mobbereglene ( etter en idé av Skaugdalen skole, Rissa) Prosess (1) Det er en forutsetning at elevene først har arbeidet grundig med

Detaljer

Plan- og miljøleder hadde først en kort presentasjon om hva en kommuneplan er, og litt om hvordan klassen skulle komme med innspill til den.

Plan- og miljøleder hadde først en kort presentasjon om hva en kommuneplan er, og litt om hvordan klassen skulle komme med innspill til den. Evje ungdomsskole- 9. klasse. 14. september 2017 kl 09.00-11.30. 47 stk, 9-1, 9-2, 9-3. Plan- og miljøleder hadde først en kort presentasjon om hva en kommuneplan er, og litt om hvordan klassen skulle

Detaljer

Ungdomsskolene v/ elever på 10. trinn og elevrådene

Ungdomsskolene v/ elever på 10. trinn og elevrådene Ungdomsskolene v/ elever på 10. trinn og elevrådene Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Innledning I arbeidet med kommunereformen har det vært et ønske fra kommunens politikere å legge til

Detaljer

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Hvorfor knuser glass?

Hvorfor knuser glass? Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:

Detaljer

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR Februar står foran oss, og vi ser at dagene er lysere og lengre noe som er kjærkomment for de fleste av oss. I januar har vi fått ei ny jente på avdelinga, Martine startet

Detaljer

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Kommunestyret 22. november 2017 Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Levanger 2017 Hvor mange deltok i undersøkelsen? Antall gutter

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim 17 19 januar 2002 Berit Skog ISS NTNU Ann Iren Jamtøy Sentio as INNHOLD INNLEDNING...3 1. UNGDOM OG SMS...4 1.1 Bakgrunn...4 1.2 Hvorfor har de unge mobiltelefon?...5

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

AKTIV OPPVEKST NORDLANDSPROSJEKTET. Samarbeid skole - idrett

AKTIV OPPVEKST NORDLANDSPROSJEKTET. Samarbeid skole - idrett AKTIV OPPVEKST NORDLANDSPROSJEKTET Samarbeid skole - idrett Evaluering Kolbjørn Hansen Høgskolen i Nesna Rapport: www.hinesna.no Bakgrunn Mangel på fysisk aktivitet er et økende helseproblem. Interessen

Detaljer

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Udir har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike formene for krenkelser er nå brukt

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2014-15. Gutt 56 Jente 61 1. Ett av målene med «Æ E MÆ» er at elevene skal bli tryggere på egen kropp og egen seksualitet, samt lettere sette grenser for

Detaljer

SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE

SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE Evaluering av: SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE - En dag om samfunnsengasjement, for på sikt å øke rekruttering til lokalpolitikk Et tiltak i Løten kommunes deltakelse i prosjektet Utstillingsvindu for

Detaljer

BESKJED TIL POLITIKERE OG

BESKJED TIL POLITIKERE OG BESKJED TIL POLITIKERE OG REKTOR! Elevrådenes innspill til kvalitetsplan for Sandnesskolen Sandnes, Desember 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Trivsel... 3 Venner... 3 Mobbefritt... 4 Friminutt... 5 3.

Detaljer