Norsk Multippel Sklerose Register & Biobank Årsrapport for 2014 med plan for forbedringstiltak for 2015

Transkript

1 Norsk Multippel Sklerose Register & Biobank Årsrapport for 2014 med plan for forbedringstiltak for 2015 Kjell-Morten Myhr og Jan Harald Aarseth Helse-Bergen, Haukeland Universitetssykehus, 1. oktober 2014

2 Innhold Del I Årsrapport Sammendrag... 3 Summary in English... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2. Registerbeskrivelse Bakgrunn og formål Juridisk hjemmelsgrunnlag Faglig ledelse og databehandlingsansvar Resultater Metoder for fangst av data Metodisk kvalitet Antall registreringer Metode for beregning av dekningsgrad Dekningsgrad på institusjonsnivå Dekningsgrad på individnivå Metoder for intern sikring av datakvalitet Metode for validering av data i registeret Vurdering av datakvalitet Fagutvikling og klinisk kvalitetsforbedring Pasientgruppe som omfattes av registeret Registerets spesifikke kvalitetsmål Pasientrapporterte resultat- og erfaringsmål (PROM og PREM) Sosiale og demografiske ulikheter i helse Bidrag til utvikling av nasjonale retningslinjer, nasjonale kvalitetsindikatorer o.l Etterlevelse av nasjonale retningslinjer Identifisering av kliniske forbedringsområder Tiltak for klinisk kvalitetsforbedring initiert av registeret Evaluering av tiltak for klinisk kvalitetsforbedring (endret praksis) Pasientsikkerhet Formidling av resultater Resultater tilbake til deltakende fagmiljø Resultater til administrasjon og ledelse Resultater til pasienter Offentliggjøring av resultater på institusjonsnivå Samarbeid og forskning Samarbeid med andre helse- og kvalitetsregistre Vitenskapelige arbeider Del II Plan for forbedringstiltak Forbedringstiltak Del III Stadievurdering Referanser til vurdering av stadium Side 2 -

3 Del I Årsrapport 1. Sammendrag Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank har som mål å registrere alle pasienter med MS med en todelt målsetning; Å kvalitetssikre helsetjenester som ytes til pasienter med multippel sklerose, med fokus på diagnostikk og behandling. Å etablere registerdata og biobank materiale til forskning med den hensikt å kartlegge årsaksforhold, sykdomsmekanismer og optimalisere behandlingstiltak/helsetjenestetilbudet til pasientene. Registeret fikk etablert en funksjonell web-basert registrering ultimo 2014 og er i en oppdateringsfase for longitudinell registrering av kvalitetsparametere. Derfor rapporters nasjonale tall kun for dekningsgrad og populasjonskarakteristika. Registeret inkluderer 5370 pasienter med MS, noe som utgjør en NPR-basert dekningsgrad på 48 %. Populasjonen består av 2/3 kvinner og oppimot 85 % attakkpreget MS, med debutalder i overkant a 30 år. Årsrapporten beskriver også et vellykket lokalt register-basert kvalitetsforbedringsprosjekt for raskere oppstart av sykdomsmodifiserende MSbehandling. Over en to-årsperiode økte andelen pasienter med behandlingsstart i løpet av første måned etter diagnose fra 20 % til 52 % og fra 60 % til 88 % innen tre måneder. Nasjonal behandlingsfrekvens (NPR) av sykdomsmodifiserende MS-legemidler økte fra 38 % (2013) til 43 % i 2014, hvor optimalt område er sannsynligvis %. Fokus rask oppstart av behandling og bedring av bekningsgrad og behandlingsfrekvens er neon sentrale områder for vider forbedring. - Side 3 -

4 2. Registerbeskrivelse 2.1 Bakgrunn og formål Bakgrunn for registeret Multippel sklerose (MS) er en kronisk inflammatorisk sykdom i sentralnervesystemet utløst av et komplekst samspill mellom genetiske og miljømessige risikofaktorer. Flere risikofaktorer er identifisert, men den eksakte årsaken og immunmekanismene som utløser sykdommen er ikke kjent. MS rammer vanligvis unge voksne mellom år, med gjennomsnittlig debutalder på ca. 30 år. Sykdommen kan ikke kureres, men sykdomsmodulerende immunbehandling har vært tilgjengelig siden midten av 1990-tallet. Behandlingen er i prinsippet livslang, har varierende effekt og kan i noen tilfeller gi alvorlige bivirkninger og komplikasjoner som i verste kan være livstruende. På bakgrunn av dette ble «Nasjonalt Multippel Sklerose Register» etablert i Registeret ble senere utvidet til også å inkludere biobank materiale (DNA og serum, ryggmargsvæske og vev) fra 2005 og endret da navnet til «Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank». Registeret er lokalisert ved Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose, Nevrologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Registerets formål Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank har som mål å registrere alle pasienter med MS, samt å registrere sykdomsforløp med tillegg av tilgjengelighet, effekt og bivirkninger av sykdomsmodulerende immunbehandling. Registeret har gjennom dette en todelt målsetning; Å kvalitetssikre helsetjenester som ytes til pasienter med multippel sklerose, med fokus på diagnostikk og behandling. Å etablere registerdata og biobank materiale til forskning med den hensikt å kartlegge årsaksforhold, sykdomsmekanismer og optimalisere behandlingstiltak/helsetjenestetilbudet til pasientene. 2.2 Juridisk hjemmelsgrunnlag Juridisk hjemmelsgrunnlag er basert på konsesjon gitt av Datatilsynet først i 1998 fornyet i 2004 og utvidet til å inkludere biobank materiale i Registrering er basert på skriftlig informert samtykke. Søknad om fornyet konsesjon etter utgangen av 2014 er til behandling i Datatilsynet. - Side 4 -

5 2.3 Faglig ledelse og databehandlingsansvar Faglig ledelse: Professor/overlege (nevrologi) Kjell-Morten Myhr Statistiker, Dr. Scient Jan Harald Aarseth Databehandlingsansvarlig: Helse Bergen Databehandleravtaler er inngått med alle rapporterende enheter/sykehus og Nasjonalt Folkehelseinstitutt (biobank) Aktivitet i styringsgruppe/referansegruppe Styringsgruppen er sammensatt av en representant fra hver helseregion med tillegg av en representant MS-forbundet i Norge Styringsgruppen har etablert retningslinjer for bruk av registerdata og biologisk materiale og behandler søknader om tildeling data/biologisk materiale. Styringsgruppen har møter ved behandling av søknader om tildeling av registerdata/biologisk materiale (ordinært møte, telefonmøte eller e-post kommunikasjon) og ved behandling av andre registersaker. Styringsgruppen har hatt ett møte (e-post) for behandling av innkomne søknader i Det er etablert en referansegruppe med fokus på praktisk klinisk erfaring innen MS behandling og forskningsinteresse innen fagfeltet. Denne gruppen er sammensatt av nevrologer fra alle universitetssykehusene men og andre sykehus med aktiv nevrologisk avdeling for MS behandling, MS senteret Hakadal (rehabilitering). Gruppen har som oppgave å komme med innspill og evaluere registerutvikling, inkludert definering av kvalitetsindikatorer. - Side 5 -

6 3. Resultater Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank inneholder basis-registreringer med informasjon om debut og diagnose fra 5370 pasienter med MS (Figur 1-4). Dette gir en dekningsgrad på 48 %. Pasienter kan registreres uten samtykke i lokal kvaltetsdatabase som ved avgivelse av samtykke automatisk overføres til nasjonalt kvalitetsregister. Et rimelig estimat over slike registreringer, foreløpig uten bekreftet samtykke, kan være på registrering noe som skulle tilsi en potensiell dekningsgrad på opp i mot 60 %. Alder ved debut, kjønnsfordeling og initialt sykdomsforløp (attakkpreget eller primær progressiv multippel sklerose) (Figur 1-3) viser en typisk fordeling som er vist i norske og internasjonale populasjonsbaserte prevalensstudier. Vi ser også en typisk reduksjon over tid av tidsintervallet mellom debut av sykdom til endelig diagnosesetting (Figur 4). Figur 1. Alder ved sykdomsdebut hos pasienter registrert i Norsk MS-Register og Biobank Figur 2. Kjønnsfordeling av pasienter registrert i Norsk MS-Register og Biobank - Side 6 -

7 Figur 3. Fordeling av initialt sykdomsforløp hos pasienter registrert i Norsk MS-Register og Biobank. RRMS = relapsing-remitting MS (attakkpreget MS); PPMS = primær progressiv MS Figur 4. Tidsintervall fra sykdomsdebut til diagnose for pasienter registrert i Norsk MS-Register og Biobank - Side 7 -

8 4. Metoder for fangst av data Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank har etablert registernettverk som inkluderer minst en registerkontakt ved alle nevrologiske avdelinger i Norge. Registrering gjøres ved alle nevrologisk avdelinger i Norge, basert på skriftlig informert samtykke fra pasienten. Praktisk registrering gjøres av behandlende nevrolog og/eller MS-sykepleier. Registrering inkluderer nyregistrering med basis-informasjon (informasjon om debut og diagnose) og oppfølgende kontroller av alle pasienter med eller uten behandling. Registrering var basert på papirskjema frem til juni 2012 og var deretter planlagt for elektronisk online registrering via medisinsk registreringssystem (MRS) på Norsk Helsenett. Første MRS-versjon (2012) viste seg å være svært uhensiktsmessig på grunn av manglende dynamikk og funksjonalitet. Ny versjon ble derfor utviklet med planlagt installasjon ved utgangen av Dette ble imidlertid forsinket grunnet forlenget utviklingstid, problemer ved installasjon på Norsk Helsenett og overføring av «gamle» registerdata til ny database. Forsinkelsene medførte at arbeidet ble sluttført først i slutten av september 2014 med påfølgende justering og derfor i praksis operabelt fra november/desember Den nye MRS-registerløsningen anses å kunne bli et unikt redskap for kvalitetssikring av behandling, og på sikt gi muligheter for skreddersydd behandling til den enkelte pasient. Registrering inkluderer informasjon om: Samtykkestatus Demografi Basisinformasjon om sykdomsdebut og resultater fra diagnostisk utredning Behandling og bivirkninger av denne Behandlingseffekt evaluert med klinisk og magnetisk resonanstomografi sykdomsaktivitet Komorbiditet og annen kronisk behandling utover spesifikk MSsykdomsmodulering MS-symptomsjekkliste Risikofaktorer Sivil- og yrkesstatus PROM- og PREM informasjon (elektronisk løsning under etablering for pilotering) For registrerte pasienter blir åpningsskjermbildet en grafisk fremstilling av - Side 8 -

9 pasientforløp med oversikt over mottatt behandling, funksjonsskår/ behandlingseffekt med muligheter for tilleggs-visning av rutineoppfølging med MR, virus- og medisin-antistoffer og bivirkninger (Figur 5). Figur 5. Grafisk fremstilling av behandling, evaluering av effekt og oppfølgende undersøkelse relatert til behandling. Betaferon, Copaxone, Tysabri, Gilenya = eksempler på MS-sykdomsmodulerende medisiner; EDSS=Expanded Disability Status Scale (funksjonsskala); SDMT=Symbol Digit Memory Test (kognitiv funksjonsskala); J = JC-virus screening (grønn = negative; rød = positiv); MR = magnetisk resonanstomografi undersøkelse; A = MS attakk (forverringsepisode). MRS-løsningen legger til rette for bruk i praktisk klinisk hverdag for prospektiv oppfølging og registrering i registeret. Det finnes en rapport-funksjon i registeret slik at registrerte data kan oppsummeres og kopieres til elektronisk pasientjournal. På dennes måten unngås dobbeltregistrering. Utfordringen i denne første fasen av elektronisk registrering er retrospektiv oppdatering av data frem til dagens status. Det er gjort elektronisk import av data fra «gammel» database. Dette dreier seg i stor grad av basisinformasjon knyttet til debut og diagnose av sykdommen. Registeret har videre som minimumsmålsetning å få oppdatert basisinformasjonen (debut og diagnose) samt summarisk registrering av sykdomsmodulerende MS-behandling frem til dato for oppdatering. Registeret innser at denne oppdateringen er resurskrevende og har en løpende dialog med registerkontaktene med diskusjon av hensiktsmessige løsninger. - Side 9 -

10 5. Metodisk kvalitet 5.1 Antall registreringer Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank har innregistrert 5370 pasienter. Biobanken inneholder blodprøver fra totalt 3461 personer, hvorav serum og DNA fra 2220 pasienter og DNA fra 680 foreldre (340 foreldre-par) og serum fra 561 søsken med maksimal 5 års aldersforskjell fra indeks-pasient (søsken). Biobanken inneholder i tillegg ca. 250 ryggmargsvæsker og autopsivev fra ca. 80 personer. 5.2 Metode for beregning av dekningsgrad Norsk MS Register og Biobank har søkt om gjennomføring av dekningsgradsanalyse gjennom senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE)/ Norsk pasientregister (NPR) på individ nivå. Alle formelle forutsetninger for gjennomføring av en slik analyse er til stede, men vi har ikke fått gjennomført analysen for rapporteringsåret på gunn av kapasitetsutfordringer i NPR. Registeret har imidlertid fått gjort en forenklet dekningsgradsanalyse ved å sammenlikne NPR registreringer av konsultasjoner/innleggelser av pasienter med multippel sklerose på fylkesnivå med registreringer i registeret. 5.3 Dekningsgrad på institusjonsnivå Dekningsgradsanalyse på institusjonsnivå viser 100 % dekning ved inklusjon av alle nevrologiske avdelinger. Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank har foreløpig ikke eksakt oversikt over alle privatpraktiserende nevrolog-spesialister som behandler og følger opp pasienter med MS. Inklusjon av denne gruppen i dekningsanalysene vil nok gi noe lavere dekningsgrad på «institusjons- og spesialistpraksisnivå». 5.4 Dekningsgrad på individnivå MS-Registeret har, med hjelp fra NPR, gjort en forenklet dekningsgradsanalyse ved å sammenlikne NPR registreringer av konsultasjoner/innleggelser av pasienter med multippel sklerose basert på bostedsfylke. For dette formålet er det innhentet informasjon om antall unike pasienter med diagnosen MS (ICD-10: G35) som var til poliklinisk konsultasjon, dagbehandling eller var innlagt i sykehus i perioden Dette tallet utgjør totalt pasienter, justert for mortalitet, men ikke for pasienter som ikke var til undersøkelse i denne perioden. Pasienter som ikke har vært til poliklinisk konsultasjon eller innleggelse i aktuelle tre-årsperiode vil mest sannsynlig utgjøres - Side 10 -

11 av en gruppe med svært godartet (benign) sykdom som ikke mottar behandling og en gruppe som har mer omfattende funksjonssvikt og bor på sykehjem/institusjon. På grunn av usikkerhet knyttet til antall pasienter dette dreier seg om, er det valgt ujusterte tall i analysen. I tillegg til sykehusbasert pasientkontakter var det i samme periode registrert 581 unike pasienter hos privatpraktiserende spesialister, uten å ha vært registrert ved et sykehus i denne perioden. I videre analyser inkluderer således sikre unike pasienter; (sykehus) (privatpraktiserende spesialister) = (Tabell 1). Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank har registrert 5370 unike pasienter med bekreftet innhentet samtykke. Dette gir en nasjonal dekningsgrad på 48 % for pasienter med bekreftet innhentet samtykke (Tabell 1). Dette er en svak økning fra I den sammenheng må det også påpekes at web-basert MRS løsning ikke ble tilgjengelig før ultimo På grunn av at noen helseforetak har ansvar for eller behandler pasienter i flere fylker er Aust- og Vest-Agder, Oppland og Hedmark, samt Troms og Finnmark slått sammen i dekningsgradsanalysen. Fylkesvis dekningsgradsanalyser viser dels store forskjeller fra 6 % i Østfold til >70 % i Hordaland og Sogn og Fjordane (Tabell 1). - Side 11 -

12 Tabell 1. Dekningsgradsanalyse på individnivå, basert på bostedsfylke registrert i Norsk Pasientregister (NPR) og sammenliknet med fylkesvis registrerte pasienter i Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank (MS-register) med bekreftet samtykke. Fylke* Antall MS-pasienter registrert i NPR for 2014 Antall MS-pasienter med samtykke i MS-registeret Dekningsgrad (%) Troms og Finnmark* Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder og Aust-Agder* Telemark Vestfold Buskerud Oslo Akershus Oppland og Hedmark* Østfold Ukjent/utland Norge - totalt *Troms og Finnmark, Vest-Agder og Aust-Agder og Oppland og Hedmark er slått sammen siden pasient diagnostikk og behandling går på tvers av fylkesgrensene; NPR = Norsk Pasientregister; MS-registeret = Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank 5.5 Metoder for intern sikring av datakvalitet I perioden for papirskjema registrering, ble disse fylt ut av behandlende nevrolog (eventuelt i samarbeid med MS-sykepleier) og sendt per brevpost til Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank for kontroll og manuell punching inn i Access-database. Ved manglende informasjon eller mistanke om feilregistrering ble registrerende enhet/nevrolog kontaktet for kontroll og evt. oppretting. I web-basert MRS løsning for elektronisk registrering er det for de fleste variabler lagt inn intern-kontroll (minimum og maksimum verdier) samt også krav til fullstendig utfylling av nøkkelvariabler. Det utvikles et system for elektronisk tilbakemelding ved feil og/eller manglende utfylling. Der er arrangert tre kombinerte seminar og praktiske kurs for opplæring i bruk av - Side 12 -

13 MRS-løsning for MS-registeret. Kurset inkluderer en sesjon med praktiske øvelse i et «PC-laboratorium» for registrering i MRS-løsning. Representanter fra bort i mot alle rapporterende sykehus har deltatt. I tillegg har personale fra registeret holdt dels seminar og dels praktiske kurs på 6 sykehusavdelinger. Det er opprettet en egen nettside med informasjon og veiledning ( samt kontaktinformasjon med telefonnummer og e-postadresse (msdata@helse-bergen.no) ved behov for hjelp vedrørende registerspørsmål. Det er også utarbeidet en detaljert brukerveiledning for elektronisk registrering i MRS Hva: ledning_hva_skal_registreres_februar_2015.pdf Hvordan: ledning_hvordan_februar_2015.pdf 5.6 Metode for validering av data i registeret Eksterne kilder som er benyttet for indirekte (gruppenivå) sammenlikning med MSregisterdata er NPR, Reseptregisteret og eventuelt dødsårsaksregisteret. Disse kildene kan si noe om antall pasienter med MS i befolkningen og andel pasienter som mottar sykdomsmodulerende MS-behandling. Disse kildene kan også kombineres for å si noe om hyppighet av bytte av behandling på gruppenivå. Dødsårsaksregisteret vil brukes for å kontrollere kompletthet i mortalitetsregistrering. Andre kilder er norske og internasjonale populasjonsbaserte prevalensstudier, registre og mortalitets/overlevelsesanalyser. Ved hjelp av disse kan en på gruppenivå sammenlikne kliniske og demografiske variabler som eksempelvis debutalder, intervall mellom debut og diagnose, kjønnsfordeling og fordeling av initialt sykdomsforløp. En kan også sammenlikne datamateriale i forhold til «milestones» for sykdomsprogresjon, samt forventet levealder. 5.7 Vurdering av datakvalitet Intern validering av variabler planlegges ved analyser av registerdatabase - Side 13 -

14 Indirekte sammenlikning av Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank pasientpopulasjon med publiserte norske og internasjonale prevalenspopulasjoner, inkludert MS-registre viser at registeret har en typisk sammensetning i forhold til variabler som debutalder, intervall mellom debut og diagnose, kjønnsfordeling og fordeling av initialt sykdomsforløp (se Figurer 1-4, kapittel 3). Analyse av kompletthet for sentrale variabler er ikke gjort da registeret er i en oppdateringsfase etter innføring av web-basert elektronisk løsning ultimo Fagutvikling og klinisk kvalitetsforbedring 6.1 Pasientgruppe som omfattes av registeret MS-registeret inkluderer: - Pasienter med multippel sklerose ICD-10 diagnosekode G35. - Pasienter som har mottatt sykdomsmodifiserende MS-behandling med følgende særkoder for behandling; 3AB07, 3AB08, 3AX13, 4AA27, 4AA31, 7XX09, 4AA23 og 4AA Registerets spesifikke kvalitetsmål Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank har definert følgende spesifikke kvalitetsmål knyttet til diagnostikk og behandling av MS. Struktur og prosessmål Tid fra sykdomsdebut til diagnose Andel MS-pasienter som gjennomgår magnetisk resonanstomografi (MR) og ryggmargsvæskeanalyse i den diagnostiske utredningen. Tid fra diagnose til beslutning om behandling Andel MS-pasienter som mottar sykdomsmodifiserende behandling, fordelt på forskjellige medikamenter. Andel MS-pasienter som ikke mottar sykdomsmodifiserende behandling, og årsak til dette. Andel MS-pasienter som mottar sykdomsmodifiserende behandling etter Nasjonale faglige retningslinjer for behandling. Andel MS-pasienter som gjennomgår oppfølgende MR kontroller etter nasjonale faglige retningslinjer. Andel MS-pasienter som mottar sykdomsmodifiserende behandling som opplever alvorlige bivirkninger til behandlingen. Andel MS-pasienter med registrering av pasientrapporterte resultatmål. - Side 14 -

15 Resultatmål Andel personer med MS som (med eller uten behandling) som opplever klinisk sykdomsaktivitet i form av attakker og/eller endring av funksjonsnivå (Expanded Disability Status Scale; EDSS) Andel personer med MS som (med eller uten behandling) får påvist ny MRsykdomsaktivitet. Andel pasienter som konverterer fra attakkpreget MS (relapsing-remitting; RRMS) til sekundær progressiv MS (SPMS) Andel personer med MS som opplever bivirkninger og/eller komplikasjoner av sykdomsmodulerende MS-behandling. Resultater fra pasientrapporterte resultatmål (MSIS-29, EQ5D) Resultater fra rapportert pasienttilfredshet (Pasienttilfredshet-spørreskjema) Antall personer med MS som dør per år (mortalitet) 6.3 Pasientrapporterte resultat- og erfaringsmål (PROM og PREM) Norsk MS Register og Biobank har fått tildelt prosjektmidler for utvikling av webbasert PROM og PREM rapportering. Prosjektet drives av Fagsenteret for Kvalitetsregistre i Helse Vest /Helse Bergen, Fagsenter for pasientrapporterte data, Helse Bergen, IKT Helse Bergen i samarbeid med HEMIT for implementering i MRSløsning. Løsningen er under utvikling og pilotering forventes i løpet av PROM data vil bli innhentet ved hjelp av spørreskjemaene: Multiple Sclerosis Impact Scale-29 (MSIS-29) EuroQol 5D (EQ-5D) 6.4 Sosiale og demografiske ulikheter i helse Det er ikke gjort analyser av sosiale ulikheter Det er gjort analyser av demografiske variabler knyttet til kjønn, samt av geografiske forskjeller på tilgjengelighet av behandling. 6.5 Bidrag til utvikling av nasjonale retningslinjer, nasjonale kvalitetsindikatorer o.l. Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank er lokalisert til Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose, og har gjennom dette ledet arbeidet med etablering av Nasjonale faglige retningslinjer for diagnostikk og behandling av MS ( - Side 15 -

16 retningsliner.aspx). Disse er nå under revisjon og forventes oppdatert ultimo 2015 etter fullstendig metodevurdering av MS-terapifeltet. I tillegg tilbys (nasjonal funksjon) analyser for bestemmelse av nøytraliserende antistoffer mot sykdomsmodulerende MS-medisiner; interferon-beta og natalizumab ( I dette arbeidet defineres også kvalitetsmål for behandling både prosessindikatorer som andel pasienter i behandling, men også resultatindikatorer som evaluerer effekt av behandling. I tillegg bidrar registeret til kvalitetssikring av bruken av anti-medisin-antistoffer (av nøytraliserende antistoffer) for optimalisering av behandlingen. 6.6 Etterlevelse av nasjonale retningslinjer Etterlevelse av nasjonale retningslinjer er inkludert som en prosessindikator men er ikke analysert for 2014 på grunn av at registeret er i en oppdateringsfase etter innført web-basert MRS løsning, pågående revisjon av retningslinjer. 6.7 Identifisering av kliniske forbedringsområder Forsinket oppstart av behandling - lokalt MS-register prosjekt Basert på «lokale» registreringer, av pasienter med attakkpreget MS (RRMS) diagnostisert i perioden , i Hordaland /Haukeland Universitetssykehus ble det blant annet avdekket et relativt langt intervall mellom sykdomsdebut og diagnose, samt uforholdsmessig langt intervall fra diagnose til oppstart av behandling av pasienter med sykdomsmodulerende MS-behandling Tilgjengelighet av sykdomsmodulerende MS-behandling Nasjonale tall for behandlingsfrekvens (NPR) har vært lavere enn forventet for 2012 (37 %) og nærmest uendret i 2013 (38 %), med samtidig en uønsket spredning mellom fylkene i 2012 (31-45 %) og 2013 (30-49 %). 6.8 Tiltak for klinisk kvalitetsforbedring initiert av registeret Forsinket oppstart av behandling - lokalt MS-register prosjekt På bakgrunn av funnene knyttet til forsinket diagnose og oppstart av behandling ved lokale register-registreringer i Hordaland/Haukeland Universitetssykehus ble avdelingsledelse informert og data fremlagt i internundervisning med fokus etablering av strategier for forbedring. - Side 16 -

17 Tilgjengelighet av sykdomsmodulerende MS-behandling Den lave behandlingsfrekvensen med relativ stor geografisk spredning indikerer et todelt forbedringspotensial med målsetning om økning av nasjonal behandlingsfrekvens, hvor den ideelt sannsynligvis bør ligge på %. Dette er basert på tverrsnittstudier i flere fylker i Norge som har vist at om lag denne andelen pasienter i en typisk MS populasjon har fortsatt attakkpreget MS og er således kandidater for behandling. I tillegg bør det skje en utjevning av den geografiske forskjellen i behandlingsfrekvens. Resultatene har vært presentert på årsmøtene for Norsk Nevrologisk forening. Dette har medført betydelig diskusjon, og det er stor enighet at behandlingsfrekvensen bør økes og at geografiske forskjeller må utjevnes. 6.9 Evaluering av tiltak for klinisk kvalitetsforbedring (endret praksis) Forsinket oppstart av behandling - lokalt MS-register prosjekt Evaluering av tilsvarende populasjon av ny-diagnostiserte pasienter ved Haukeland Universitetssykehus for perioden viste klar forbedring med redusert tid fra diagnose til oppstart av behandling (Figur 6). Hele 52 % startet behandling i løpet av den første måneden og 88 % innen 3 måneder, sammen liknet med henholdsvis 20 % og 60 % for perioden (Figur 6). Figur 6. Intervall fra tidspunkt for diagnose til oppstart av sykdomsmodulerende behandling ved attakkpreget MS (RRMS) Forsinket diagnose (intervall fra symptomdebut til diagnose) viste mindre endringer (Figur 7), men likevel klar økning av dem med helt tidlig diagnose. Dette siste kan være betinget i økt fokus på å ta imot øyeblikkelig hjelp ved henvendelser som kan gi mistanke om MS men også endring av diagnosekriterier som tillater oss å sette diagnosen tidligere. - Side 17 -

18 Figur 7. Intervall fra tidspunkt for sykdomsdebut til diagnose ved attakkpreget MS (RRMS) Resultatene som viser at forsinkelsen i oppstart av behandling ble betydelig forbedret i Hordaland fra perioden til , vil publiseres og presenteres på fagmøter, og gjennom dette brukes som et eksempel for kvalitetsforbedring på nasjonalt nivå Tilgjengelighet av sykdomsmodulerende MS-behandling Til tross for nasjonalt fokus på tidlig oppstart av behandling og optimalisering av behandlingsfrekvens har denne vist liten endring fra 2012 til 2013, bortsett fra at behandlingsfrekvensen var steget noe for fylkene med høyeste behandlingstall. For 2014 viste tallene noe bedring av nasjonal behandlingsfrekvens med økning til 43 % (Tabell 2). Basert på analyser fra har den nasjonale behandlingsfrekvensen steget fra 37 % (2012) til 38 % (2013) og 43 % (2014) (Figur 8). Figur 8. Andel pasienter som mottar sykdomsmodulerende MSbehandling (behandlingsfrekvens) i perioden Side 18 -

19 Tabell 2. Behandlingsfrekvens av sykdomsmodulerende MS medisiner for 2014, basert bostedsfylke registrert i Norsk Pasientregister (NPR) Fylke* Antall MS-pasienter registrert i NPR for 2014 Antall MS-pasienter som mottok minst en behandling i 2014 Behandlingsfrekvens Troms og Finnmark* Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder og Aust-Agder* Telemark Vestfold Buskerud Oslo Akershus Oppland og Hedmark* Østfold Ukjent/utland Norge - totalt *Troms og Finnmark, Vest-Agder og Aust-Agder og Oppland og Hedmark er slått sammen siden pasient diagnostikk og behandling går på tvers av fylkesgrensene; NPR = Norsk Pasientregister Geografisk variasjon i behandlingsfrekvens var fortsatt relativ stor (33-51 %), med absolutte forskjeller på % og relative forskjeller på % gjennom observasjonsperioden Nasjonale tall for behandlingsfrekvens med geografisk variasjon vil fortsatt rapporteres og presenteres på årsmøter i Norsk Nevrologisk forening med fokus tidlig oppstart av behandling og tiltak for optimalisering av «aherence» slik at pasientene følger opp behandlingstiltakene. Harmonisering av behandlingsstrategier vil også være tema for å redusere geografisk variasjon. Mulige feilkilder Analyser av behandlingsfrekvens er basert på NPR tall etter fylkesvis bosetting av inkluderte pasienter. Diagnoser er kun kvalitetssikret av sykehus og spesialist som rapporterer til NPR. Migrasjon over fylkesgrenser grunnet sykehustilhørighet eller utdanning og arbeid er ikke tatt hensyn til dersom ikke adresse i folkeregister er endret. Data er ikke justert for personer som ikke har vært til konsultasjoner i aktuelle periode ( ). - Side 19 -

20 6.10 Pasientsikkerhet Norsk MS-register og Biobank registrerer bivirkninger og komplikasjoner av sykdomsmodulerende behandling som får konsekvenser for behandlingen, som eksempelvis oppstart av behandlingstiltak for demping av bivirkninger, dosereduksjon, behandlingspause, bytte og/eller seponering av behandling. Da registeret i er i oppdateringsfase etter introduksjon av web-basert registrering er datagrunnlaget ufullstendig og ingen analyser av bivirkninger og komplikasjoner rapporteres for Formidling av resultater 7.1 Resultater tilbake til deltakende fagmiljø Tilbake-rapportering til deltakende avdelinger og kontaktpersoner er nå mulig å gjøre forløpende til dem som har tilgang til MRS-webløsning. I registeret har den enkelte rapporterende avdeling tilgang på egne data og det ligger en enkel statistikk-pakke for rapportering av sentrale parametere. I tillegg presenteres data gjennom årsrapport, ved årsmøtet i Norsk Nevrologisk forening, og på egne registerseminar og fagmøter. Med økende datamengde med muligheter for longitudinelle analyser av en større pasientpopulasjon kan det bli aktuelt med nyhetsbrev opptil 2 ganger per år. 7.2 Resultater til administrasjon og ledelse Tilbake-rapportering gjøres gjennom årsrapport og via kontaktpersoner til egen avdeling med administrasjon og ledelse. 7.3 Resultater til pasienter Statusrapport for Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank kommuniseres regelmessig til MS-forbundet. Foreløpig har det ikke vært en fast rapport men dette vil vurderes for fremtiden i samråd med MS-forbundet. Ved etablering av PROM/PREM-løsning vil pasienten få lesetilgang til utvalgte registerdata. - Side 20 -

21 7.4 Offentliggjøring av resultater på institusjonsnivå Offentliggjøring av resultater på institusjonsnivå gjøres foreløpig kun for dekningsgrad og NPR tall for behandlingsfrekvens gjennom årsrapport. Ved oppdatert register vil tilsvarende gjøres for utvalgte kvalitetsindikatorer. Det gis også en årlig statusrapport (muntlig presentasjon) på årsmøte i Norsk Nevrologisk Forening og ved særskilte registerseminar. - Side 21 -

22 8. Samarbeid og forskning 8.1 Samarbeid med andre helse- og kvalitetsregistre Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank har et løpende samarbeid i utviklingen av Norsk Medisinsk Kvalitetsregister for Biologiske Legemidler (NOKBIL). Utover dette har registeret flere gjennomførte og planlagte prosjekter med koblinger til andre registre som Norsk Pasientregister, Medisinsk Fødselsregister, Dødsårsaksregisteret, register i Vernepliktsverket (sesjonsdata) og Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank er aktiv deltaker i EUReMS som er et initiativ for utvikling av en EU-finansiert plattform for MS-registre i Europa, for stimulering til etablering av MS-registre i alle europeiske land og for harmonisering av data-innsamling med mulighet for kobling i samarbeidsprosjekter. Norsk Multippel Sklerose Register er aktiv samarbeidspartner eller har avgitt data og biologisk materiale i en rekke nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter, særlig for studier av genetiske og miljømessige risikofaktorer. Norsk Multippel Sklerose Register inngår nå samarbeidprosjekt med MS registre i Sverige, Danmark, Belgia, Tsjekkia og Italia for analyse av bivirkninger av MSbehandling og risiko for fosterskade ved eksponering før graviditeter. 8.2 Vitenskapelige arbeider Data og biologisk materiale har inngått i 6 dr. grader en rekke vitenskapelige publikasjoner basert på data/biologisk materiale fra Norsk MS-register og Biobank er publisert. Epidemiologiske studier: 1. Bjørnevik K, Riise T, Cortese M, Holmøy T, Kampman MT, Magalhaes S, Myhr KM, Wolfson C, Pugliatti M. Level of education and multiple sclerosis risk after adjustment for known risk factors: The EnvIMS study. Mult Scler May 26. pii: [Epub ahead of print] PubMed PMID: Magalhaes S, Pugliatti M, Casetta I, Drulovic J, Granieri E, Holmøy T, Kampman MT, Landtblom AM, Lauer K, Myhr KM, Parpinel M, Pekmezovic T, Riise T, Wolfson D, Zhu B, Wolfson C. The EnvIMS Study: Design and Methodology of an International Case-Control Study of Environmental Risk Factors in Multiple Sclerosis. Neuroepidemiology. 2015;44(3): doi: / Epub 2015 May 7. PubMed PMID: Cortese M, Riise T, Bjørnevik K, Holmøy T, Kampman MT, Magalhaes S, Pugliatti M, Wolfson C, Myhr KM. Timing of use of cod liver oil, a vitamin D - Side 22 -

23 source, and multiple sclerosis risk: The EnvIMS study. Mult Scler May 6. pii: [Epub ahead of print] PubMed PMID: Ragnedda G, Leoni S, Parpinel M, Casetta I, Riise T, Myhr KM, Wolfson C, Pugliatti M. Reduced duration of breastfeeding is associated with a higher risk of multiple sclerosis in both Italian and Norwegian adult males: the EnvIMS study. J Neurol Mar 21. [Epub ahead of print] PubMed PMID: Torkildsen O, Aarseth J, Benjaminsen E, Celius E, Holmøy T, Kampman MT, Løken-Amsrud K, Midgard R, Myhr KM, Riise T, Grytten N. Month of birth and risk of multiple sclerosis: confounding and adjustments. Ann Clin Transl Neurol Feb;1(2): doi: /acn3.37. Epub 2014 Feb 4. PubMed PMID: ; PubMed Central PMCID: PMC Wesnes K, Riise T, Casetta I, Drulovic J, Granieri E, Holmøy T, Kampman MT, Landtblom AM, Lauer K, Lossius A, Magalhaes S, Pekmezovic T, Bjørnevik K, Wolfson C, Pugliatti M, Myhr KM. Body size and the risk of multiple sclerosis in Norway and Italy: The EnvIMS study. Mult Scler Apr;21(4): doi: / Epub 2014 Sep 2. PubMed PMID: Bøe Lunde HM, Telstad W, Grytten N, Kyte L, Aarseth J, Myhr KM, Bø L. Employment among patients with multiple sclerosis-a population study. PLoS One Jul 23;9(7):e doi: /journal.pone ecollection PubMed PMID: ; PubMed Central PMCID: PMC Grytten N, Aarseth JH, Lunde HM, Myhr KM. A 60-year follow-up of the incidence and prevalence of multiple sclerosis in Hordaland County, Western Norway. J Neurol Neurosurg Psychiatry Feb 24. pii: jnnp doi: /jnnp [Epub ahead of print] PubMed PMID: Berg-Hansen P, Moen SM, Harbo HF, Celius EG. High prevalence and no latitude gradient of multiple sclerosis in Norway. Mult Scler Nov;20(13): doi: / Epub 2014 Mar 6. PubMed PMID: Bjørnevik K, Riise T, Casetta I, Drulovic J, Granieri E, Holmøy T, Kampman MT, Landtblom AM, Lauer K, Lossius A, Magalhaes S, Myhr KM, Pekmezovic T, Wesnes K, Wolfson C, Pugliatti M. Sun exposure and multiple sclerosis risk in Norway and Italy: The EnvIMS study. Mult Scler Jan 10;20(8): [Epub ahead of print] PubMed PMID: Lossius A, Riise T, Pugliatti M, Bjørnevik K, Casetta I, Drulovic J, Granieri E, Kampman MT, Landtblom AM, Lauer K, Magalhaes S, Myhr KM, Pekmezovic T, Wesnes K, Wolfson C, Holmøy T. Season of infectious mononucleosis and risk of multiple sclerosis at different latitudes; the EnvIMS Study. Mult Scler May;20(6): doi: / Epub 2013 Sep 26. PubMed PMID: Side 23 -

24 12. Kampman MT, Aarseth JH, Grytten N, Benjaminsen E, Celius EG, Dahl OP, Holmøy T, Løken-Amsrud K, Midgard R, Myhr KM, Risberg G, Vatne A, Torkildsen O. Sex ratio of multiple sclerosis in persons born from 1930 to 1979 and its relation to latitude in Norway. J Neurol Jun;260(6): doi: /s x. Epub 2013 Jan 6. PubMed PMID: Pugliatti M, Casetta I, Drulovic J, Granieri E, Holmøy T, Kampman MT, Landtblom AM, Lauer K, Myhr KM, Parpinel M, Pekmezovic T, Riise T, Zhu B, Wolfson C. A questionnaire for multinational case-control studies of environmental risk factors in multiple sclerosis (EnvIMS-Q). Acta Neurol Scand Suppl. 2012;(195): doi: /ane PubMed PMID: Torkildsen O, Grytten N, Aarseth J, Myhr KM, Kampman MT. Month of birth as a risk factor for multiple sclerosis: an update. Acta Neurol Scand Suppl. 2012;(195): doi: /ane PubMed PMID: Myhr KM, Grytten N, Aarseth JH. The Norwegian Multiple Sclerosis Registry and Biobank. Acta Neurol Scand Suppl. 2012;(195):20-3. doi: /ane PubMed PMID: Grytten N, Torkildsen Ø, Aarseth JH, Benjaminsen E, Celius EG, Dahl OP, Holmøy T, Løken-Amsrud K, Midgard R, Myhr KM, Risberg G, Vatne A, Kampman MT. Month of birth as a latitude-dependent risk factor for multiple sclerosis in Norway. Mult Scler Jul;19(8): doi: / Epub 2012 Dec 20. PubMed PMID: Dahl J, Myhr KM, Daltveit AK, Gilhus NE. Pregnancy, delivery and birth outcome in different stages of maternal multiple sclerosis. J Neurol May;255(5): doi: /s Epub 2008 Feb 19. PubMed PMID: International Multiple Sclerosis Genetics Consortium; International IBD Genetics Consortium (IIBDGC); International IBD Genetics Consortium IIBDGC. Class II HLA interactions modulate genetic risk for multiple sclerosis. Nat Genet. 2015;47: doi: /ng Epub 2015 Sep 7. PubMed PMID: Goris A, Pauwels I, Gustavsen MW, van Son B, Hilven K, Bos SD, Celius EG, Berg-Hansen P, Aarseth J, Myhr KM, Harbo HF. Genetic variants are major determinants of CSF antibody levels in multiple sclerosis. Brain Mar;138(Pt 3): doi: /brain/awu405. Epub 2015 Jan 22. PubMed PMID: Sundal C, Baker M, Karrenbauer V, Gustavsen M, Bedri S, Glaser A, Myhr KM, Haugarvoll K, Zetterberg H, Harbo H, Kockum I, Hillert J, Wszolek Z, Rademakers R, Andersen O. Hereditary diffuse leukoencephalopathy with spheroids with phenotype of primary progressive multiple sclerosis. Eur J - Side 24 -

25 Neurol Feb;22(2): doi: /ene Epub 2014 Oct 13. PubMed PMID: ; PubMed Central PMCID: PMC Westerlind H, Imrell K, Ramanujam R, Myhr KM, Celius EG, Harbo HF, Oturai AB, Hamsten A, Alfredsson L, Olsson T, Kockum I, Koski T, Hillert J. Identity-by-descent mapping in a Scandinavian multiple sclerosis cohort. Eur J Hum Genet May;23(5): doi: /ejhg Epub 2014 Aug 27. PubMed PMID: Gustavsen MW, Viken MK, Celius EG, Berge T, Mero IL, Berg-Hansen P, Aarseth JH, Myhr KM, Søndergaard HB, Sellebjerg F, Oturai AB, Hillert J, Alfredsson L, Olsson T, Kockum I, Lie BA, Harbo HF. Oligoclonal band phenotypes in MS differ in their HLA class II association, while specific KIR ligands at HLA class I show association to MS in general. J Neuroimmunol Sep 15;274(1-2): doi: /j.jneuroim Epub 2014 Jul 6. PubMed PMID: International Multiple Sclerosis Genetics Consortium (IMSGC), et al. Analysis of immune-related loci identifies 48 new susceptibility variants for multiple sclerosis. Nat Genet Nov;45(11): doi: /ng Epub 2013 Sep 29. PubMed PMID: ; PubMed Central PMCID: PMC Leone MA, Barizzone N, Esposito F, Lucenti A, Harbo HF, Goris A, Kockum I, Oturai AB, Celius EG, Mero IL, Dubois B, Olsson T, Søndergaard HB, Cusi D, Lupoli S, Andreassen BK; International Multiple Sclerosis Genetics Consortium; Wellcome Trust Case Control Consortium 2, Myhr KM, Guerini FR; PROGEMUS Group; PROGRESSO Group, Comi G, Martinelli-Boneschi F, D'Alfonso S. Association of genetic markers with CSF oligoclonal bands in multiple sclerosis patients. PLoS One Jun 13;8(6):e doi: /journal.pone Print PubMed PMID: ; PubMed Central PMCID: PMC International Multiple Sclerosis Genetics Consortium. Network-based multiple sclerosis pathway analysis with GWAS data from 15,000 cases and 30,000 controls. Am J Hum Genet Jun 6;92(6): doi: /j.ajhg Epub 2013 May 23. PubMed PMID: ; PubMed Central PMCID: PMC Mero IL, Gustavsen MW, Sæther HS, Flåm ST, Berg-Hansen P, Søndergaard HB, Jensen PE, Berge T, Bjølgerud A, Muggerud A, Aarseth JH; International Multiple Sclerosis Genetics Consortium, Myhr KM, Celius EG, Sellebjerg F, Hillert J, Alfredsson L, Olsson T, Oturai AB, Kockum I, Lie BA, Andreassen BK, Harbo HF. Oligoclonal band status in Scandinavian multiple sclerosis patients is associated with specific genetic risk alleles. PLoS One. 2013;8(3):e doi: /journal.pone Epub 2013 Mar 5. PubMed PMID: ; PubMed Central PMCID: PMC Side 25 -

26 27. Ban M, Caillier S, Mero IL, Myhr KM, Celius EG, Aarseth J, Torkildsen Ø, Harbo HF, Oksenberg J, Hauser SL, Sawcer S, Compston A. No evidence of association between mutant alleles of the CYP27B1 gene and multiple sclerosis. Ann Neurol Mar;73(3): doi: /ana Epub 2013 Feb 26. PubMed PMID: ; PubMed Central PMCID: PMC Mero IL, Smestad C, Lie BA, Lorentzen ÅR, Sandvik L, Landrø NI, Aarseth JH, Myhr KM, Celius EG, Harbo HF. Polymorphisms of the BDNF gene show neither association with multiple sclerosis susceptibility nor clinical course. J Neuroimmunol Mar;244(1-2): doi: /j.jneuroim Epub 2012 Feb 15. PubMed PMID: International Multiple Sclerosis Genetics Consortium; Wellcome Trust Case Control Consortium 2, et al. Genetic risk and a primary role for cell-mediated immune mechanisms in multiple sclerosis. Nature Aug 10;476(7359): doi: /nature PubMed PMID: ; PubMed Central PMCID: PMC Søndergaard HB, Sellebjerg F, Hillert J, Olsson T, Kockum I, Lindén M, Mero IL, Myhr KM, Celius EG, Harbo HF, Christensen JR, Börnsen L, Sørensen PS, Oturai AB. Alterations in KLRB1 gene expression and a Scandinavian multiple sclerosis association study of the KLRB1 SNP rs Eur J Hum Genet Oct;19(10): doi: /ejhg Epub 2011 May 25. PubMed PMID: ; PubMed Central PMCID: PMC Riise T, Kirkeleit J, Aarseth JH, Farbu E, Midgard R, Mygland Å, Eikeland R, Mørland TJ, Telstad W, Førland PT, Myhr KM. Risk of MS is not associated with exposure to crude oil, but increases with low level of education. Mult Scler Jul;17(7): doi: / Epub 2011 Feb 22. PubMed PMID: Mero IL, Ban M, Lorentzen ÅR, Smestad C, Celius EG, Sæther H, Saeedi H, Viken MK, Skinningsrud B, Undlien DE, Aarseth J, Myhr KM, Granum S, Spurkland A, Sawcer S, Compston A, Lie BA, Harbo HF. Exploring the CLEC16A gene reveals a MS-associated variant with correlation to the relative expression of CLEC16A isoforms in thymus. Genes Immun Apr;12(3): doi: /gene Epub 2010 Dec 23. PubMed PMID: Lorentzen AR, Melum E, Ellinghaus E, Smestad C, Mero IL, Aarseth JH, Myhr KM, Celius EG, Lie BA, Karlsen TH, Franke A, Harbo HF. Association to the Glypican-5 gene in multiple sclerosis. J Neuroimmunol Sep 14;226(1-2): doi: /j.jneuroim Epub 2010 Aug 6. PubMed PMID: Mero IL, Lorentzen AR, Ban M, Smestad C, Celius EG, Aarseth JH, Myhr KM, Link J, Hillert J, Olsson T, Kockum I, Masterman T, Oturai AB, Søndergaard HB, Sellebjerg F, Saarela J, Kemppinen A, Elovaara I, Spurkland A, Dudbridge F, Lie BA, Harbo HF. A rare variant of the TYK2 gene is confirmed to be associated with - Side 26 -

27 multiple sclerosis. Eur J Hum Genet Apr;18(4): doi: /ejhg Epub 2009 Nov 4. PubMed PMID: ; PubMed Central PMCID: PMC Lorentzen AR, Smestad C, Lie BA, Oturai AB, Akesson E, Saarela J, Myhr KM, Vartdal F, Celius EG, Sørensen PS, Hillert J, Spurkland A, Harbo HF. The SH2D2A gene and susceptibility to multiple sclerosis. J Neuroimmunol Jul 15;197(2): doi: /j.jneuroim Epub 2008 Jun 12. PubMed PMID: Omtale/ Norsk MS-register og biobank I vitenskapelige tidsskrifter 36. Myhr KM, Grytten N, Torkildsen Ø, Wergeland S, Bø L, Aarseth JH. The Norwegian Multiple Sclerosis Registry and Biobank. Acta Neurol Scand Suppl. 2015;132(199):24-8. doi: /ane PubMed PMID: Flachenecker P, Buckow K, Pugliatti M, Kes VB, Battaglia MA, Boyko A, Confavreux C, Ellenberger D, Eskic D, Ford D, Friede T, Fuge J, Glaser A, Hillert J, Holloway E, Ioannidou E, Kappos L, Kasilingam E, Koch-Henriksen N, Kuhle J, Lepore V, Middleton R, Myhr KM, Orologas A, Otero S, Pitschnau-Michel D, Rienhoff O, Sastre-Garriga J, Schyns-Liharska T, Sutovic D, Thalheim C, Trojano M, Vlasov YV, Yaldizli O; EUReMS Consortium. Multiple sclerosis registries in Europe - results of a systematic survey. Mult Scler Oct;20(11): doi: / Epub 2014 Apr 28. PubMed PMID: Myhr KM, Grytten N, Torkildsen Ø, Wergeland S, Bø L, Pugliatti M, Aarseth JH. A need for national registries and international collaborative research in multiple sclerosis. Acta Neurol Scand Suppl. 2012;(195):1-3. doi: /ane PubMed PMID: Pugliatti M, Eskic D, Mikolcić T, Pitschnau-Michel D, Myhr KM, Sastre- Garriga J, Otero S, Wieczynska L, Torje C, Holloway E, Rienhoff O, Friede T, Buckow K, Ellenberger D, Hillert J, Glaser A, Flachenecker P, Fuge J, Schyns- Liharska T, Kasilingam E, Moretti A, Thalheim C; EUReMS Consortium. Assess, compare and enhance the status of Persons with Multiple Sclerosis (MS) in Europe: a European Register for MS. Acta Neurol Scand Suppl. 2012;(195): doi: /ane PubMed PMID: Myhr KM, Grytten N, Aarseth JH. The Norwegian Multiple Sclerosis Registry and Biobank. Acta Neurol Scand Suppl. 2012;(195):20-3. doi: /ane PubMed PMID: Harbo HF, Mørk S, Vedeler C, Myhr KM. [Multiple sclerosis biobank established]. Tidsskr Nor Laegeforen Sep 6;127(17):2276. Norwegian. PubMed PMID: Myhr KM, Grytten N, Aarseth JH, Nyland H. The Norwegian Multiple Sclerosis National Competence Centre and National Multiple Sclerosis registry -a - Side 27 -

28 resource for clinical practice and research. Acta Neurol Scand Suppl. 2006;183: PubMed PMID: Side 28 -

29 Del II Plan for forbedringstiltak 9. Forbedringstiltak PRIORITET 1 for forbedringstiltak er å få motivert rapporterende nevrologer til å bruke ny-utviklet MRS-løsning for elektronisk registrering i praktisk klinisk hverdag. Dette gir direkte «payback» til bruker med blant annet en oversiktlig grafisk fremstilling av pasientforløp inklusivt behandling og kliniske skåringer, rapport til elektronisk pasientjournal og summarisk pasientoversikt til egen avdeling/sykehus. Dette er nøkkelen til å kunne lykkes i videre drift av registeret. Datafangst - forbedring av metoder for fangst av data og derved bedring av dekningsgraden på individnivå Innføring av funksjonelt elektronisk registreringsverktøy som kan nyttes i praktisk klinisk hverdag vil stimulere til økning i antall registrerte pasienter og ikke minst rapportering av oppfølgingsdata for sykdomsforløp og behandling. Registeret vil i denne sammenheng også besøke avdelinger for demonstrasjon og kursing, for motivering til økt innrapportering Registeret vil ha løpende dialog med rapporterende avdelinger for utvikling av funksjonelle rutiner for oppdatering av retrospektive data relatert til behandling Registeret vil også arbeide for bedring av muligheter og rutiner for datafangst ved hjelp av eksterne kilder. Metodisk kvalitet Registeret tar sikte på å få gjennomført dekningsgradsanalyse på individnivå for kommende år Registeret vil arbeide for elektroniske løsninger for kvalitetskontroll av data, inkludert muligheter for elektronisk tilbakemelding ved feilregistreringer Registeret vil også arbeide for bedring av muligheter og rutiner for validere registerdata ved hjelp av eksterne kilder. Nye registrerende enheter/avdelinger Registeret vil arbeide for å rekruttere privatpraktiserende spesialister for rapportering - Side 29 -