Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank

Transkript

1 Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank Årsrapport 2012 & Plan for forbedringstiltak 2013 Kjell-Morten Myhr 1 og Jan Harald Aarseth 1 1 Helse-Bergen, Haukeland Universitetssykehus, 15. oktober

2 Innhold I ÅRSRAPPORT 1 Sammendrag 2 Registerbeskrivelse 2.1 Bakgrunn og formål Bakgrunn for registeret Registerets formål 2.2 Juridisk hjemmelsgrunnlag 2.3 Faglig ledelse og databehandlingsansvar Aktivitet i styringsgruppe/referansegruppe 3 Metoder for fangst av data 4 Datakvalitet 4.1 Metoder for intern sikring av datakvalitet 4.2 Metode for validering av data i registeret 4.3 Vurdering av datakvalitet 5 Dekningsgrad 5.1 Antall registreringer 5.2 Metode for beregning av dekningsgrad 5.3 Dekningsgrad på institusjonsnivå 5.4 Dekningsgrad på individnivå 6 Fagutvikling og kvalitetsforbedring av tjenesten 6.1 Registerets spesifikke kvalitetsmål 6.2 Bidrag til utvikling av nasjonale retningslinjer og handlingsplaner/-program 6.3 Bruk av nasjonale retningslinjer 6.4 Kvalitetsforbedrende tiltak initiert av registeret 6.5 Evaluering av kvalitetsforbedrende tiltak (endret praksis) 6.6 Komplikasjoner og uønskede hendelser 7 Formidling av resultater 7.1 Resultater tilbake til deltagende fagmiljø 7.2 Resultater til administrasjon og ledelse 7.3 Resultater til pasienter 7.4 Offentliggjøring av resultater på institusjonsnivå 8 Samarbeid og forskning 8.1 Samarbeid med andre helse- og kvalitetsregistre 8.2 Vitenskapelige arbeider 9 Pasientrapportering, demografi og sosiale forhold 9.1 Pasientrapporterte resultatmål 9.2 Demografiske ulikheter 9.3 Sosiale ulikheter 10 Resultater (tradisjonell årsrapport/-statistikk) II PLAN FOR FORBEDRINGSTILTAK 2

3 Kapittel 1 Sammendrag Multippel sklerose er en kronisk inflammatorisk sykdom i sentralnervesystemet utløst av et komplekst samspill mellom genetiske og miljømessige risikofaktorer. Sykdommen rammer vanligvis unge voksne mellom år, den kan ikke kureres, men sykdomsmodulerende immun-behandling kan bremse sykdomsutviklingen. Behandling kan ha varierende effekt og kan i noen tilfeller gi alvorlige bivirkninger o komplikasjoner. Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank søker å registrere alle pasienter med sykdommen multippel sklerose, samt å registrere sykdomsforløp/sykdomsutvikling med tillegg av tilgjengelighet, effekt og bivirkninger av sykdomsmodulerende immunbehandling. Registeret har gjennom dette en todelt målsetning med kvalitetssikring av helsetjenester som ytes til pasienter med multippel sklerose inkludert diagnostikk og behandling. I tillegg vil registeret skaffe til veie registerdata og biobank materiale til forskning som har som mål å kartlegge årsaksforhold, sykdomsmekanismer og optimalisere behandlingstiltak/helsetjenestetilbudet til pasientene. Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank inkluderes 5174 pasienter, om lag 68 % kvinner og 32 % menn. Gjennomsnitt debutalder er i overkant av 33 år og det er typisk fordeling i forhold til sykdomsforløp ved at i overkant av 80 % har attakkpreget sykdom (RRMS). Biobanken inkluderer blodprøver fra totalt 3461 personer, hvorav serum og DNA fra 2220 pasienter og DNA fra 680 foreldre (340 foreldre-par) og serum fra 561 søsken med maksimal 5 års aldersforskjell fra indeks-pasient (søsken). Biobanken inneholder i tillegg ca. 250 ryggmargsvæsker og autopsivev fra ca. 80 personer. Dekningsgradsanalyser viser en nasjonal dekningsgrad på %, hvorav 4 fylker har dekningsgrad på over 80 % og kun ett fylke under 20 %. Beregnet frekvens av sykdomsmodulerende immun-behandling indikerer at i overkant av 40 % av alle pasienter med multippel sklerose mottar slik behandling, varierende fra om lag 30 % i fylket med lavest frekvens til i overkant av 50 % i fylket med høyest frekvens. Fra årsskiftet 2013/2014 innføres ett nytt redskap for elektronisk registrering av pasienter med multippel sklerose med fokus på tilgjengelighet, effekt og bivirkninger av sykdomsmodulerende immunbehandling. Med dette blir registeret et unikt redskap for kvalitetssikring av behandling og på sikt gi muligheter for skreddersydd behandling til den enkelte pasient. 3

4 Kapittel 2 Registerbeskrivelse 2.1 Bakgrunn og formål Bakgrunn for registeret Multippel sklerose er en kronisk inflammatorisk sykdom i sentralnervesystemet utløst av et komplekst samspill mellom genetiske og miljømessige risikofaktorer. Flere risikofaktorer er identifisert, men den eksakte årsaken og immun-mekanismer som utløser sykdommen er ikke kjent. Multippel sklerose rammer vanligvis unge voksne mellom år, med gjennomsnittlig debutalder på ca. 30 år. Sykdommen kan ikke kureres, men sykdomsmodulerende immun-behandling har vært tilgjengelig siden midten av 1990-tallet. Behandlingen er i prinsippet livslang men stopper ikke all sykdomsaktivitet og kan gi alvorlige, og i noen tilfeller livstruende, bivirkninger/komplikasjoner. På bakgrunn av dette ble «Nasjonalt Multippel Sklerose Register» etablert i Registeret ble senere utvidet til også å inkludere biobank materiale (DNA og serum, ryggmargsvæske og vev) fra 2005 og endret da navnet til «Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank». Registeret er lokalisert ved Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose, Nevrologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Registerets formål Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank søker å registrere alle pasienter med sykdommen multippel sklerose, samt å registrere sykdomsforløp/sykdomsutvikling med tillegg av tilgjengelighet, effekt og bivirkninger av sykdomsmodulerende immunbehandling. Registeret har gjennom dette en to-delt målsetning; Kvalitetssikring av helsetjenester som ytes til pasienter med multippel sklerose inkludert diagnostikk og behandling. Etablere registerdata og biobank materiale til forskning som har som mål å kartlegge årsaksforhold, sykdomsmekanismer og optimalisere behandlingstiltak/helsetjenestetilbudet til pasientene. 2.2 Juridisk hjemmelsgrunnlag Juridisk hjemmelsgrunnlag er basert på konsesjon gitt av Datatilsynet først i 1998 fornyet i 2004 og utvidet til å inkludere biobank materiale i Registrering er basert på skriftlig informert samtykke. 4

5 2.3 Faglig ledelse og databehandlingsansvar Faglig ledelse: Professor/overlege (nevrologi) Kjell-Morten Myhr Statistiker, Dr. Scient Jan Harald Aarseth Databehandlingsansvarlig: Helse Bergen Databehandleravtaler er inngått med alle rapporterende enheter/sykehus og Nasjonalt Folkehelseinstitutt (biobank) Styringsgruppe/referansegruppe Styringsgruppen er sammensatt av en representant fra hver helseregion med tillegg av en representant fra Folkehelseinstituttet og MS-forbundet i Norge Styringsgruppen har etablert retningslinjer for bruk av registerdata og biologisk materiale og behandler søknader om tildeling data/biologisk materiale. Styringsgruppen har møter ved behandling av søknader om tildeling av registerdata/biologisk materiale (fysisk fremmøte, tlf. eller e-post) og ved behandling av andre registersaker. Styringsgruppen deltok (med unntak av ett medlem) på 2-dagers nasjonalt MS-register-seminar april 2012 med detaljert status-oppdatering. Det etableres (2013) en referansegruppe med fokus på praktisk klinisk erfaring innen MS behandling og forskningsinteresse innen fagfeltet. Denne gruppen sammensettes av nevrologer, med hovedinteresse innen multippel sklerose, helst fra alle universitetssykehusene, men også fra MS senteret Hakadal (rehabilitering) og evt. andre med sterkt engasjement for problemstillingen. 5

6 Kapittel 3 Metoder for fangst av data Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank har etablert registernettverk som inkluderer minst en registerkontakt ved alle nevrologiske avdelinger i Norge. Registrering gjøres ved alle nevrologisk avdelinger i Norge, basert på skriftlig informert samtykke fra pasienten. Praktisk registrering gjøres av behandlende nevrolog og/eller MS-sykepleier. Registrering skal gjennomføres med basis-informasjon (informasjon om debut og diagnose) ved nyregistrering, og ved oppfølgende kontroller under eller uten behandling. Registrering har vært basert på papirskjema frem til juni 2012 og var deretter planlagt for elektronisk online registrering (MRS - HEMIT) via Helsenett/Helseregister.no. Elektronisk registrering i MRS har imidlertid dessverre ikke fungert grunnet forsinket overføring av tidligere registrerte data/pasienter (som er utgangspunkt for oppfølgende registreringer for kvalitetssikring) og på grunn av manglende dynamikk og funksjonalitet i tilgjengelig MRS-versjon. På bakgrunn av dette utvikles det nå en ny MRS versjon til registeret som er skreddersydd for oppfølging av pasienter med kronisk sykdom som multippel sklerose. 6

7 Kapittel 4 Datakvalitet 4.1 Metoder for intern sikring av datakvalitet I perioden for papirskjema registrering, ble disse fylt ut av behandlende nevrolog (eller evt. i samarbeid med MS-sykepleier) og sendt til Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank for kontroll og manuell punching inn i Access-database. Ved manglende informasjon eller mistanke om feilregistrering ble registrerende enhet/nevrolog kontaktet for kontroll og evt. oppretting. I online MRS løsning for elektronisk registrering er det for de fleste variabler lagt inn intern-kontroll (minimum og maksimum verdier) samt også krav til fullstendig utfylling av nøkkelvariabler. Det vil også utvikles et system for elektronisk tilbakemelding ved feil og/eller manglende utfylling. Seminar med gjennomgang av utfylling av papirskjema og senere elektronisk (MRS) registrering er gjennomført. Detaljert veiledning for utfylling av (papir) registerskjema og oppstartspakker med veiledning, og blokker med papirskjema, pasientinformasjon og samtykker er utarbeidet og distribuert til kontaktpersoner ved deltakende sykehus. Det er opprettet en egen nettside med informasjon og veiledning, samt kontaktinformasjon ved behov for hjelp vedrørende registerspørsmål ( Det er også utarbeidet en detaljert brukerveiledning for elektronisk registrering i MRS ( med_hyper.pdf) 4.2 Metode for validering av data i registeret Validering av registerpopulasjon kan gjøres ved sammenlikning mot norske og internasjonale populasjonsbaserte prevalensstudier. En kan da sammenlikne kliniske og demografiske variabler som debutalder, intervall mellom debut og diagnose, kjønnsfordeling og fordeling av initialt sykdomsforløp. 4.3 Vurdering av datakvalitet Ved sammenlikning av Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank pasientpopulasjon med publiserte prevalenspopulasjoner viser at registeret har en typisk sammensetning i forhold til variabler som debutalder, intervall mellom debut og diagnose, kjønnsfordeling og fordeling av initialt sykdomsforløp (se Figurer 1-4, kapittel 10). 7

8 Kapittel 5 Dekningsgrad 5.1 Antall registreringer Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank har innregistrert 5174 pasienter. Biobanken inneholder blodprøver fra totalt 3461 personer, hvorav serum og DNA fra 2220 pasienter og DNA fra 680 foreldre (340 foreldre-par) og serum fra 561 søsken med maksimal 5 års aldersforskjell fra indeks-pasient (søsken). Biobanken inneholder i tillegg ca. 250 ryggmargsvæsker og autopsivev fra ca. 80 personer. 5.2 Metode for beregning av dekningsgrad Dekningsgradsanalyse for Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank kan gjøres ved bruk av to datakilder: a) Tall fra Norsk pasientregister (NPR) b) Estimert prevalens i befolkningen basert på publiserte norske populasjonsbaserte prevalensstudier. 5.3 Dekningsgrad på institusjonsnivå Dekningsgradsanalyse på institusjonsnivå viser 100 % dekning ved inklusjon av alle nevrologiske avdelinger. Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank har foreløpig ikke eksakt oversikt over privatpraktiserende nevrolog-spesialister som behandler og følger opp pasienter med multippel sklerose. Inklusjon av denne gruppen i dekningsanalysene vil nok gi noe lavere dekningsgrad. 8

9 5.4 Dekningsgrad på individnivå Dekningsgradsanalyse på individnivå basert på tall fra Norsk pasientregister (NPR) For dette formålet er det innhentet informasjon om antall unike pasienter med diagnosen multippel sklerose (ICD-10: G35) som var til poliklinisk konsultasjon eller var innlagt i sykehus i perioden Dette taller bør ideelt sett justeres for mortalitet og for pasienter som ikke var til undersøkelse i denne perioden. Tidligere analyser av mortalitet antyder at denne er på 1-2/ per år, noe som skulle tilsi fratrekk på pasienter over en tre-årsperiode. Pasienter som ikke har vært til poliklinisk konsultasjon eller innleggelse i aktuelle tre-årsperiode vil mest sannsynlig utgjøres av en gruppe med svært godartet sykdom som ikke mottar behandling og en gruppe som har mer omfattende funksjonssvikt og bor på sykehjem/institusjon. Dersom en skjønnsmessig beregner disse gruppene hver til ca. 2,5 % vil det anslagsvis utgjøre om lag 500 pasienter, som skulle legges til tallet fra NPR. På grunn av usikkerhet knyttet til disse justeringene er det valgt ujusterte tall i analysen. NPR-tall for perioden viser at totalt 9744 pasienter med diagnosen G35 multippel sklerose var behandlet ved norske sykehus. Dette gir en nasjonal dekningsgrad på individnivå på 53 %. På grunn av dels «flytende grenser» mellom helseforetak for behandling og oppfølging av pasienter (eksempelvis mellom Helse Bergen og Helse Fonna i Hordaland) og dels på grunn av at noen helseforetak har ansvar for pasienter i flere fylker (eksempelvis Sørlandet Sykehus for Aust- og Vest- Agder, og Sykehuset Innlandet for Oppland og Hedmark) gjøres dekningsgradsanalysen fordelt på fylker, med noen sammenslåinger. Dekningsgraden, basert på NPR-tall viser, da dels store forskjeller fra 7 % i Østfold til 93 % i Hordaland (Tabell 1). Tabell 1. Dekningsgradsanalyse på individnivå, basert på tall fra Norsk Pasientregister (NPR) Fylker Befolkning MS-pasienter registrert i NPR NPR-basert prevalens* MS-pasienter registrert i MS-registeret Dekningsgrad (%) basert på NPR-tall TROMS OG FINNMARK NORDLAND NORD-TRØNDELAG SØR-TRØNDELAG MØRE OG ROMSDAL SOGN OG FJORDANE HORDALAND ROGALAND AUST OG VEST-AGDER TELEMARK VESTFOLD BUSKERUD OPPLAND OG HEDMARK AKERSHUS OSLO ØSTFOLD NORGE *Prevalenstall er oppgitt som antall pasienter med multippel sklerose per innbyggere 9

10 Dekningsgradsanalyse på individnivå basert på estimert prevalens i befolkningen. Det er gjort populasjonsbaserte prevalensstudier i hele 11 av 19 norske fylker og gjennomgående viser disse en økende prevalens i fylker med gjentatte studier. Fylker med nylig gjennomførte prevalensoppdateringer (Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland, Vest-Agder) viser alle en prevalens opp i mot eller over 200 pasienter per innbyggere. En har inntil nylig antatt at forekomsten av sykdommen var lavere i Nord-Norge, men dette avkreftes av NPR-tall som indikerer en prevalens i Troms og Finnmark på 200/ og nylig prevalensoppdatering fra Nordland som viser en prevalens på > 180/ På bakgrunn av dette anses det som rimelig å estimere en lik prevalens i Norge på 200 pasienter med multippel sklerose per innbyggere. Dette vil da gi en noe endret dekningsgrad (i forhold til bruk av NPR-tall), men med fortsatt dels store forskjeller fra 5 % i Østfold til 102 % i Sogn og Fjordane (Tabell 2). Tabell 2. Dekningsgradsanalyse på individnivå, basert på estimert lik prevalens i hele landet på 200 pasienter med multippel sklerose per innbyggere Fylker Befolkning MS-pasienter estimert etter prevalens på 200/ innbyggere MS-pasienter registrert i MS-registeret Dekningsgrad (%) basert på estimert prevalens TROMS OG FINNMARK NORDLAND NORD-TRØNDELAG SØR-TRØNDELAG MØRE OG ROMSDAL SOGN OG FJORDANE HORDALAND ROGALAND AUST OG VEST-AGDER TELEMARK VESTFOLD BUSKERUD OPPLAND OG HEDMARK AKERSHUS OSLO ØSTFOLD NORGE Et annet interessant funn fra dekningsgradanalysen basert på NPR tall (Tabell 1) er variabelen «NPRbasert prevalens». Denne angir antall MS pasienter per innbyggere i aktuelle fylke basert på NPR-tall. Dette viser at svært mange av fylkene har en prevalens opp i mot 200/ og noen fylker ligger også over dette. Det er imidlertid to fylker som peker seg ut med lave NPR-basert prevalenstall. 10

11 Dette er Akershus med 128/ og Østfold med 146/ Tilstøtende fylker som Oslo (207/ ) og Oppland og Hedmark (230/ ) har betydelig høyere NPR-prevalens. Årsaken til dette kan være sammensatt men en åpenbar forklaring kan være en reell lavere forekomst av sykdommen i disse fylkene. Det hadde vært en spennende forklaring som kan gi videre studier av årsak til dette, men vi har ikke andre holdepunkt for at dette er riktig. En annen årsak kan være at flere pasienter i disse fylkene har ikke vært til poliklinisk oppfølging eller sykehusinnleggelse i perioden for registrering ( ). Dersom dett er tilfelle vil det være betenkelig og krever nærmere undersøkelse. En ytterligere forklaring kan være at pasienter i disse fylkene har vært til kontroll i nabofylkene Oslo og Hedmark som derved har gitt lavere NPR-tall i egne fylker. Alle disse forholdene vil kunne undersøkes ved bedre oppdatering av MS-registeret. 11

12 Kapittel 6 Fagutvikling og kvalitetsforbedring av tjenesten 6.1 Registerets spesifikke kvalitetsmål Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank har definert følgende spesifikke kvalitetsmål knyttet til diagnostikk og behandling av multippel sklerose. Forekomst og diagnose Antall nye tilfeller med multippel sklerose per år (insidens) Antall personer i Norge med multippel sklerose (prevalens) Antall personer med multippel sklerose som dør per år (mortalitet) Fordeling av sykdomsforløp o Attakkpreget MS (relapsing-remitting; RRMS) og utvikling av sekundær progressiv MS (SPMS) o Primær progressiv MS (PPMS) Andel personer med multippel sklerose som gjennomgår magnetisk resonanstomografi (MR), ryggmargsvæskeanalyse og synsstimuleringstest (visual evoked respons; VER) i den diagnostiske utredningen. Tid fra sykdomsdebut til diagnose Behandling og sykdomsutvikling Tid fra sykdomsdebut og diagnose til oppstart med sykdomsmodifiserende immun-behandling. Andel personer med multippel sklerose som mottar sykdomsmodifiserende immun-behandling, fordelt på forskjellige medikamenter. Andel personer med multippel sklerose som ikke mottar sykdomsmodifiserende immun-behandling, og årsak til dette. Andel personer med multippel sklerose som mottar sykdomsmodifiserende immun-behandling etter Nasjonale faglige retningslinjer for behandling. Andel personer med multippel sklerose som mottar sykdomsmodifiserende immun-behandling og gjennomgår anbefalte kontroll analyser av nøytraliserende antistoffer mot medikament, virus antistoff analyser m.m. etter Nasjonale faglige retningslinjer for behandling. Andel personer med multippel sklerose som skifter sykdomsmodifiserende immun-behandling, og årsaken til dette. Andel personer med multippel sklerose som (med eller uten behandling) som opplever klinisk sykdomsaktivitet. o Attakker o Endring av funksjonssvikt (Expanded Disability Status Scale; EDSS) Andel personer med multippel sklerose som (med eller uten behandling) får påvist ny MRsykdomsaktivitet. Andel personer med multippel sklerose som mottar sykdomsmodifiserende immun-behandling som opplever alvorlige bivirkninger til behandlingen. Andel personer med multippel sklerose som mottar symptomatisk behandling inkludert rehabilitering. Andel pasienter med for registrering av pasientrapporterte resultatmål og resultat av disse. 12

13 6.2 Bidrag til utvikling av nasjonale retningslinjer og handlingsplaner/-program Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank er lokalisert til Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose, og har gjennom dette ledet arbeidet med etablering av Nasjonale faglige retningslinjer for diagnostikk og behandling av multippel sklerose ( I tillegg tilbys (nasjonal funksjon) analyser for bestemmelse av nøytraliserende antistoffer mot interferon-beta og natalizumab ( 6.3 Bruk av nasjonale retningslinjer Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank har ikke tilstrekkelig med longitudinelle data til å kunne evaluere registerdata mot anbefalinger i nasjonale faglige retningslinjer. Men ved hjelp av å kombinere data fra MS-registeret, norske populasjonsbaserte prevalensstudier, Norsk pasientregister (NPR), Reseptregisteret og salgstall fra farmasøytisk industri har registeret beregnet andel pasienter som mottar sykdomsmodifiserende immun-behandling. Tallene viser store forskjeller i antall pasienter med NPR-rapportert behandling (Tabell 3) sammenliknet med tall fra Reseptregisteret kombinert med tall fra farmasøytisk industri (Tabell 4). Tabell 3. Behandlingsfrekvens - andel pasienter med multippel sklerose som mottar sykdomsmodulerende immun-behandling basert på NPR-rapportert behandling Fylker Antall pasienter som mottok behandling i 2012 Behandlingsfrekvens (%) basert på estimert prevalens på 200/ innbyggere Behandlingsfrekvens (%) basert på NPR-prevalens ( ) TROMS OG FINNMARK NORDLAND NORD-TRØNDELAG SØR-TRØNDELAG MØRE OG ROMSDAL SOGN OG FJORDANE HORDALAND ROGALAND AUST OG VEST-AGDER TELEMARK VESTFOLD BUSKERUD OPPLAND OG HEDMARK AKERSHUS OSLO ØSTFOLD NORGE

14 Tabell 4. Behandlingsfrekvens - andel pasienter med multippel sklerose som mottar sykdomsmodulerende immun-behandling basert på Reseptregister rapportert behandling* Fylker Antall pasienter som mottok behandling i 2012** Behandlingsfrekvens (%) basert på estimert prevalens på 200/ innbyggere Behandlingsfrekvens (%) basert på NPR-prevalens ( ) TROMS OG FINNMARK NORDLAND NORD-TRØNDELAG SØR-TRØNDELAG MØRE OG ROMSDAL SOGN OG FJORDANE HORDALAND ROGALAND AUST OG VEST-AGDER TELEMARK VESTFOLD BUSKERUD OPPLAND OG HEDMARK AKERSHUS OSLO ØSTFOLD NORGE *Tall for interferon beta-1a, interferon beta-1b, glatirameracetat og fingolimod er innhentet fra Reseptregisteret og tall for natalizumab behandling er innhentet fra Biogen Idec Norge. **Antall pasienter er justert (redusert) med 6 % på grunn av dobbeltregistrering ved skifte av medikament. Behandlingsfrekvensen varierer således avhengig av om en baserer analysen på NPR-rapportert behandling (Tabell 3) eller Reseptregister-registrert behandling (Tabell 4). Behandlingsfrekvensen varierer også avhengig om en bruker NPR-basert prevalens eller en estimert prevalens på 200/ innbyggere (Tabell 3-4). Ved analyse av tall fra NPR (uten 6 % dobbeltregistreringer) basert på estimert prevalens på 200/ , mottar 31 % av pasienter i Oppland og Hedmark, samt Oslo forebyggende immunbehandling sammenliknet mot kun 13 % av pasienter i Nordland. Landsgjennomsnittet er 25 % (Tabell 3). Ved analyse av tall (justert for estimert dobbeltregistrering på 6 %) fra reseptregisteret og farmasøytisk industri basert på estimert prevalens på 200/ , mottar 59 % av pasienter i Sogn og Fjordane forebyggende immunbehandling sammenliknet mot 29 % av pasienter i Vestfold. Landsgjennomsnittet er 41 % (Tabell 4). Forskjellen som fremkommer er mest sannsynlig betinget i manglende registrering/koding av behandling til NPR. NPR opplyser at refusjon knyttet til innsatsstyrt finansiering av immunbehandling ved MS er basert på NPR-tall. Dersom analysen viser seg å være riktig, er dette bekymringsfullt siden sykehusene samlet taper kanskje opp i mot 40 % av berettiget refusjon. 14

15 En ser også relativt store forskjeller mellom sykehus vedrørende sammenlikning av NPR-tall mot reseptregister tall (Tabell 5). Dette indikerer en reell forskjell i rapporeringspraksis mellom sykehusene og bekrefter underrapportering av behandling til NPR. Tidligere analyser har vist at tall fra farmasøytisk industri har vært i rimelig god overenstemmelse med tall fra Reseptregisteret, men ca. 5 % lavere på grunn av dobbeltregistrering i Reseptregisteret ved skifte av medikament innenfor samme kalenderår. Tall fra Biogen Idec Norge for forbruk av natalizumab stemmer rimelig godt overens med NPR-tall. Dette har sannsynligvis sin årsak i mer systematisk koding og NPR-rapportering av denne behandlingen på grunn av at pasientene må fysisk møte opp på poliklinikk/dagenhet for intravenøs infusjon hver 4. uke. NPR-tall for selvadministrerte legemidler (H-resept) er betydelig lavere sammenliknet med Reseptregisteret. NPR-tallene viser ca. 6 % dobbeltregistrering på grunn av skifte av medikamenter. Selv når Reseptregistertallene nedjusteres med tilsvarende 6 % er det stor forskjell. Totalt sett kan det se ut som at NPR-tall for rapportert behandling er ca. 40 % lavere enn tallene fra Reseptregisteret (Tabell 5). Tallene i Tabell 5 også, ut i fra Oslo-tall, at Reseptregistertall for behandling bør nedjusteres ytterligere noe på grunn av dobbeltregistrering ved skifte av medikament gjennom kalenderåret. Tabell 5. NPR-rapportert behandling sammenliknet med Reseptregisteret rapportert behandling* Fylker NPR-rapportert behandling - antall pasienter som mottok behandling i 2012 Reseptregister registrert behandling - antall pasienter som mottok behandling i 2012** Andel NPR-rapportert behandling (%) sammenliknet med Reseptregister registrert behandling* TROMS OG FINNMARK NORDLAND NORD-TRØNDELAG SØR-TRØNDELAG MØRE OG ROMSDAL SOGN OG FJORDANE HORDALAND ROGALAND AUST OG VEST-AGDER TELEMARK VESTFOLD BUSKERUD OPPLAND OG HEDMARK AKERSHUS OSLO ØSTFOLD NORGE *Tall for interferon beta-1a, interferon beta-1b, glatirameracetat og fingolimod er innhentet fra Reseptregisteret og tall for natalizumab behandling er innhentet fra Biogen Idec **Antall pasienter er justert (redusert) med 6 % på grunn av estimert dobbeltregistrering ved skifte av medikament 15

16 6.4 Kvalitetsforbedrende tiltak initiert av registeret På grunn av forsinket ferdigstilling av elektronisk registreringsverktøy, har Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank foreløpig har ikke tilstrekkelig med longitudinelle data til å kunne gjøre analyser som kan gi grunnlag for kvalitetsforbedrende tiltak. Men tilsynelatende påvist forskjell i behandlingsfrekvens mellom fylker bør bli tema for gjennomgang og diskusjon. Ved bekreftelse av tall fra Tabellene 3-5 kan dette bli grunnlag for et kvalitetsforbedringsprosjekt 6.5 Evaluering av kvalitetsforbedrende tiltak (endret praksis) Konf. pkt 6.4 foreløpig ingen data 6.6 Komplikasjoner og uønskede hendelser Ingen 16

17 Kapittel 7 Formidling av resultater 7.1 Resultater tilbake til deltagende fagmiljø Tilbake-rapportering til deltakende avdelinger og kontaktpersoner har til nå vært gjort hovedsakelig en gang per år ved årsmøtet i Norsk Nevrologisk forening og evt. i tillegg på egne registerseminar. Med økende datamengde med muligheter for longitudinelle analyser av en større pasientpopulasjon kan det bli aktuelt med nyhetsbrev opptil 2 ganger per år. 7.2 Resultater til administrasjon og ledelse Tilbake-rapportering er tidligere gjort gjennom årsrapport og via kontaktpersoner til egen avdeling med administrasjon og ledelse. 7.3 Resultater til pasienter Statusrapport for Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank kommuniseres med jevne mellomrom gjennom MS-forbundet. Foreløpig har det ikke vært en fast rapport men dette vil vurderes for fremtiden i samråd med MS-forbundet. 7.4 Offentliggjøring av resultater på institusjonsnivå Offentliggjøring av resultater på institusjonsnivå er foreløpig ikke systematisk gjennomført annet enn ved enkelte vitenskapelig publikasjoner. I tillegg blir det vanligvis gitt en årlig statusrapport (men med varierende grad av detaljinformasjon) på årsmøte i Norsk Nevrologisk Forening og ved særskilte registerseminar. 17

18 Kapittel 8 Samarbeid og forskning 8.1 Samarbeid med andre helse- og kvalitetsregistre Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank har et løpende samarbeid i utviklingen av Norsk Medisinsk Kvalitetsregister for Biologiske Legemidler (NOKBIL). Utover dette har registeret flere gjennomførte og planlagte prosjekter med koblinger til andre registre som eksempelvis Fødselsregisteret, Dødsårsaksregisteret, register i Vernepliktsverket (sesjonsdata) og Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank er aktiv deltaker i EUReMS som er et initiativ for utvikling av en EU-finansiert plattform for MS-registre i Europa for stimulering til etablering av MSregistre i alle europeiske land og for harmonisering av data-innsamling med mulighet for kobling i samarbeidsprosjekter. Norsk Multippel Sklerose Register er aktiv samarbeidspartner eller har avgitt data og biologisk materiale i en rekke nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter, særlig for studier av genetiske og miljømessige risikofaktorer. 8.2 Vitenskapelige arbeider Over nevnte prosjekter har resultert flere arbeider som er presentert på vitenskapelige konferanser, publisert i vitenskapelige tidsskrifter, og inngår eller har inngått i flere doktorgradsarbeider konf utvalg publikasjonsliste: 1. Bjørnevik K, et al. Sun exposure and MS risk in Norway and Italy; The EnvIMS study. Mult Scler J 2013 in press 2. Wesnes K, et al. Body size and the risk of multiple sclerosis in Norway and Italy; the EnvIMS study. Mult Scler J 2013 submitted 3. International Multiple Sclerosis Genetics Consortium (IMSGC), et al. Analysis of immune-related loci identifies 48 new susceptibility variants for multiple sclerosis. Nat Genet Sep 29. doi: /ng [Epub ahead of print] 4. Lossius A, et al. Season of infectious mononucleosis and risk of multiple sclerosis at different latitudes; The EnvIMS Study. Mult Scler J 2013 Sep 26. [Epub ahead of print] 5. Leone MA, et al. Association of genetic markers with CSF oligoclonal bands in multiple sclerosis patients. PLoS One Jun 13;8(6):e doi: /journal.pone International Multiple Sclerosis Genetics Consortium. Network-Based Multiple Sclerosis Pathway Analysis with GWAS Data from 15,000 Cases and 30,000 Controls. Am J Hum Genet May 22. doi:pii: S (13) Mechelli R, et al. A "candidate-interactome" aggregate analysis of genome-wide association data in multiple sclerosis. PLoS One May 16;8(5):e doi: /journal.pone Olsson T, et al. Anti-JC virus antibody prevalence in a multinational multiple sclerosis cohort. Mult Scler Oct;19(11): doi: / Epub 2013 Mar Pugliatti M, et al. Assess, compare and enhance the status of Persons with Multiple Sclerosis (MS) in Europe: a European Register for MS. Acta Neurol Scand Suppl. 2012;(195): doi: /ane Kampman MT, et al. Sex ratio of multiple sclerosis in persons born from 1930 to 1979 and its relation to latitude in Norway. J Neurol Jun;260(6): doi: /s x. 11. Pugliatti M, et al. A questionnaire for multinational case-control studies of environmental risk factors in multiple sclerosis (EnvIMS-Q). Acta Neurol Scand Suppl. 2012;(195): doi: /ane Myhr KM, et al. A need for national registries and international collaborative research in multiple sclerosis. Acta Neurol Scand Suppl. 2012;(195):1-3. doi: /ane Grytten N, et al. Month of birth as a latitude-dependent risk factor for multiple sclerosis in Norway. Mult Scler Jul;19(8): doi: / Myhr KM, et al. The Norwegian Multiple Sclerosis Registry and Biobank. Acta Neurol Scand Suppl. 2012;(195):20-3. doi: /ane

19 15. Mero IL, et al. Oligoclonal band status in Scandinavian multiple sclerosis patients is associated with specific genetic risk alleles. PLoS One. 2013;8(3):e doi: /journal.pone Ban M, et al. No evidence of association between mutant alleles of the CYP27B1 gene and multiple sclerosis. Ann Neurol Mar;73(3): doi: /ana Torkildsen O, et al. Month of birth as a risk factor for multiple sclerosis: an update. Acta Neurol Scand Suppl. 2012;(195): doi: /ane Mero et al. Polymorphisms of the BDNF gene show neither association with multiple sclerosis susceptibility nor clinical course. J Neuroimmunol 2012;244: Riise et al. Risk of MS is not associated with exposure to crude oil, but increases with low level of education. Mult Scler 2011;17: IMSGC; WTCCC, Sawcer et al. Genetic risk and a primary role for cell-mediated immune mechanisms in multiple sclerosis. Nature 2011;476: Søndergaard et al. Alterations in KLRB1 gene expression and a Scandinavian multiple sclerosis association study of the KLRB1 SNP rs Eur J Hum Genet 2011;19: Mero et al. Exploring the CLEC16A gene reveals a MS-associated variant with correlation to the relative expression of CLEC16A isoforms in thymus. Genes Immun 2011;12: Mero et al. A rare variant of the TYK2 gene is confirmed to be associated with multiple sclerosis. Eur J Hum Genet 2010;18: Dahl J et al. Pregnancy, delivery and birth outcome in different stages of maternal multiple sclerosis. J Neurol 2008;255:

20 Kapittel 9 Pasientrapportering, demografi og sosiale forhold 9.1 Pasientrapporterte resultatmål I ny MRS-løsning inkluderes følgende skåringsinstrumenter for registrering av pasientrapporterte resultatmål: Multiple Sclerosis Impact Scale-29 (MSIS-29) Fatigue Severity Scale (FSS) EuroQol 5D (EQ-5D) 9.2 Demografiske ulikheter Demografiske variabler som er inkludert i registeret er; Fødselsår Alder ved sykdomsdebut Kjønn Geografisk tilhørighet 9.3 Sosiale ulikheter Arbeids-/trygdestatus er inkludert i registeret Utdanning vil inkluderes gjennom NOKBIL samarbeid Sivilstatus og inntekt er ikke inkludert. Etnisitet vil bli inkludert 20

21 Kapittel 10 Resultater (tradisjonell årsrapport/-statistikk) Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank inneholder basis-registreringer med informasjon om debut og diagnose fra 5174 pasienter med multippel sklerose. Dette gir en dekningsgrad på % (Tabeller 1-2). Alder ved debut, kjønnsfordeling og initialt sykdomsforløp (attakkpreget eller primær progressiv multippel sklerose) (Figur 1-3) viser en typisk fordeling som er vist i norske og internasjonale populasjonsbaserte prevalensstudier. Vi ser også en typisk reduksjon over tid av tidsintervallet mellom debut av sykdom til endelig diagnosesetting (Figur 4). 21

22 Registeret har vært gjennom en uforutsett lang og komplisert prosess for etablering av elektronisk verktøy for oppfølgende registrering av sykdomsforløp/sykdomsutvikling og tilgjengelighet, effekt og bivirkninger av sykdomsmodulerende immunbehandling. Første MRS-løsning (HEMIT) ble svært forsinket og lite funksjonell, og har vist seg å være uegnet for longitudinell registrering i klinisk praktisk hverdag. Ny teknisk løsning er derfor under utarbeidelse med hjelp fra ekstern IT-kompetanse. Denne løsningen er planlagt for ferdigstilling til årsskiftet 2013/2014. Registeret har derfor ikke tilgjengelig data for kvalitetssikring av oppfølging og behandling av pasienter med multippel sklerose. Analyser av registerdekningsgrad og behandlingsfrekvens er gjort ved hjelp av å kombinere data fra MSregisteret, norske populasjonsbaserte prevalensstudier, Norsk pasientregister (NPR), Reseptregisteret og salgstall fra farmasøytisk industri (Tabeller 3-5). 22

23 Del II Plan for forbedringstiltak PRIORITET 1 for forbedringstiltak er å få på plass et intuitivt og funksjonelt elektronisk registreringsverktøy som kan nyttes i praktisk klinisk hverdag. Dette skal gi direkte «payback» til bruker med blant annet en oversiktlig grafisk fremstilling av pasientforløp inklusivt behandling og kliniske skåringer, rapport til elektronisk pasientjournal og summarisk pasientoversikt til egen avdeling/sykehus. Dette vil være nøkkelen for å kunne lykkes i videre drift av registeret. Datafangst Ved innføring av funksjonelt elektronisk registreringsverktøy som kan nyttes i praktisk klinisk hverdag vil stimulere til økning i antall registrerte pasienter og ikke minst rapportering av oppfølgingsdata for sykdomsforløp og behandling. Registerpersonale vil også gjennom dette planlegge mer oppsøkende virksomhet for opplæring og motivering for innrapportering. Datakvalitet Ved innføring av funksjonelt elektronisk registreringsverktøy følger også bedre interkontroll av innregistrerte data. Funksjonelt rapport-system i nytt elektronisk registreringsverktøy vil også bedre internkontroll av innrapportere data med mulighet for elektronisk tilbakemelding til rapporterende sykehus. Aktiv bruk av registeret i praktisk klinisk oppfølging av pasientene vil også forhåpentligvis øke presisjon av innrapporterte data. Det vil bli gjort oppfølging av resultater fra dekningsgradsanalyse og behandlingsfrekvensanalyser basert på NPR og Reseptregisteret. Dekningsgrad En tar sikte på å kartlegge privatpraktiserende nevrologer som behandler pasienter med MS og rekruttere dem for rapportering til registeret. Dekningsgradsanalysene basert på NPR-tall vil bli fulgt opp for motivering for bedre dekningsgrad. Dekningsgradsanalyser vil bli gjennomført minst annethvert år målsetning om dekningsgrad på minst 80 %. Fagutvikling og kvalitetsforbedring av tjenesten Nye kvalitetsmål vil bli vurdert i samråd med faglig referansegruppe for registeret Registeret bidrar i pågående oppdatering av nasjonale retningslinjer Ved innføring av funksjonelt elektronisk registreringsverktøy, som kan nyttes i praktisk klinisk hverdag, vil rask kunne gi data for analyse av kvalitetsindikatorer. Funn fra slike analyser vil eventuelt kunne generere kvalitetsforbedringsprosjekter både nasjonalt og lokalt. Et prioritert område for forbedring vil være lik og riktig tilgang på forebyggende immunbehandling og komplett NPR-rapportering av behandling slik at sykehusene får berettiget refusjon til finansiering av gode helsetjenestetilbud til pasientene. 23

24 Formidling av resultater Ved økt aktivitet i registeret med kontinuerlig strøm av longitudinelle dataregistreringer vil det bli aktuelt med nyhetsbrev foreløpig planlegges dette med utsending 2 ganger per år. Gjennom ny løsning for elektronisk rapportering vil enhver avdeling ha oversikt over egne pasienter og data. Resultatformidling til administrasjon og ledelse vil planlegges i samråd med faglig referansegruppe /styringsgruppe og vil formidles via årlig årsrapport. Registeret vil kontakte MS-forbundet for å avtale regelmessig nyhetsoppdatering på forbundets nettside og medlemsblad. Registeret vil også utarbeide informasjon til pasienter på egen nettsider med lint til MS- Forbundet. Offentliggjøring av resultater på institusjonsnivå i egnet format vil planlegges i samråd med faglig referansegruppe /styringsgruppe og vil formidles via årlig årsrapport. Samarbeid og forskning Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank har en åpen innstilling til potensielt nye samarbeidspartnere og søker samarbeidsprosjekter der det er hensiktsmessig for registeret Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank vil aktivt søke samarbeid gjennom allerede deltakelse i EUReMS men også med andre MS-registre og biobanker. Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank bidrar aktivt og vil gjøre det videre i forskningsprosjekter og vil også invitere aktivt til bruk av registerdata. Pasientrapportering, demografi og sosiale forhold Med innføring av funksjonelt elektronisk registreringsverktøy får en tilgang på skåringskjema for pasientrapporterte variabler. Foreløpig er dette basert på punching av data men det vil søkes mot online rapportering direkte fra pasient enten på venteværelset på sykehuset, eller aller helst hjemmefra. Ved systematisk registrering av pasientrapporterte variabler vil dette inngå som prioriterte kvalitetsmål. Nye demografiske variabler vil evt. planlegges i samråd med faglig referansegruppe. I dette er det viktig å unngå registrering av variabler som lettere og med mer nøyaktighet kan innhentes ved kobling til andre registre/datakilder. Det samme vil gjelde for evt. nye variabler som beskriver sosiale forhold hos pasientene. Bergen 15. oktober 2013 Kjell-Morten Myhr Professor/Overlege Tlf.: / kjmy@haukeland.no 24