Høyring Planprogram. Regional kulturplan

Transkript

1 Høyring Planprogram. Regional kulturplan Planprogram. Regional kulturplan har vore på høyring, med høyringsfrist 20. september Hordaland fylkeskommune har motteke følgjande høyringsfråsegner (i alfabetisk rekkjefølgje): 1. Austrheim kommune 2. Bergen Dansesenter 3. Bergen Internasjonale Kultursenter 4. Bergen kommune 5. Bergen senter for elektronisk kunst BEK 6. Bildende Kunstneres Forening Hordaland BKFH 7. Bømlo Teater 8. Carte Blanche 9. De unges orkesterforbund Hordaland 10. Den Nationale Scene 11. Etne kommune 12. Friluftsrådet Vest 13. Fylkeseldrerådet 14. Hardanger og Voss Museum 15. Hordaland idrettskrets 16. Hordaland kunstsenter 17. Hordaland musikkråd 18. Hordaland Teater 19. Høgskolen i Bergen 20. Kunst og designhøgskolen i Bergen 21. Kvam herad 22. Landslaget for lokalhistorie 23. Lindås kommune 24. Nordhordlandsbiblioteka 25. Norges Musikkorpsforbund 26. Norsk kulturskoleråd Hordaland 27. Norske kunsthåndverkere Vest Norge NKVN 28. Nynorsk kultursentrum 29. Radøy Kunstsenter 30. Riksantikvaren 31. Tysnes kommune 32. Vestnorsk Jazzsenter, Nattjazz, Vossajazz 33. Visp

2 Hordaland Fylkeskommune Melding om vedtak Dykkar ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 12/544-12/5725 FE Høyringsinnspel til planprogram for regional kulturplan Hordaland Fylkeskommune Viser til vedlagte sak med vedtak. Med helsing Kari Torkildsen Utkilen kulturleiar Kristin Nesbø sekretær

3 Austrheim kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, råd m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Formannskapet /12 Kari Torkildsen Utkilen. Saksansv.: Kari Torkildsen Utkilen Arkiv: FE-130 Arkivsaknr: 12/544-2 Høyringsinnspel til planprogram for regional kulturplan Hordaland Fylkeskommune Dokument i saka: Dok.dato Vedlegg Dok.ID Framlegg til planprogram for regional kulturplan , høyring Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Hordaland fylkeskommune har ute på høyring eit godt og gjennomarbeida planprogram for Regional kulturplan Det er viktig at små kommunar også vert med i planprosessen og at regionen Nordhordland har felles samlingar. I framdriftsplanen er høyringa til planen i ferieperioden juni-august, noko som er uheldig i forhold til det omfattande planarbeidet vi skal gje innspel på. Det er eit ønskje at også det politiske nivå skal få tid til å delta i planprosessen. Tidsperioden for planen er 10 år fram frå Det er viktig at planen vert open slik at det også vert mogeleg å få med nye trendar i planperioden. Austrheim ønskjer å få med sine satsingsområde innan kvart fagområde og vonar det vert mogeleg i den regionale kulturplanen; Havsport, Turstiar, Gang- og sykkelveg, Idrettspark, Møteplassar i alle grender, Gode nærområde til skule og barnehage, Sentrumsutvikling, Kunst- kulturnæring, Leseglede og formidling av nynorsk litteratur, Formidling og opprusting av kulturminne, utvikle kommunen i lag med lag og organisasjonar, Biletarkiv, og kommunen sin satsing på ungdom og ungdommen sitt hus. Behandling i Formannskapet : Fellesframlegg: Hordaland fylkeskommune har ute på høyring eit godt og gjennomarbeida planprogram for Regional kulturplan Det er viktig at små kommunar også vert med i planprosessen og at regionen Nordhordland har felles samlingar. I framdriftsplanen er høyringa til planen i ferieperioden juni-august, noko som er uheldig i forhold til det omfattande planarbeidet vi

4 skal gje innspel på. Det er eit ønskje at også det politiske nivå skal få tid til å delta i planprosessen. Tidsperioden for planen er 10 år fram frå Det er viktig at planen vert open slik at det også vert mogeleg å få med nye trendar i planperioden. Austrheim ønskjer å få med sine satsingsområde innan kvart fagområde og vonar det vert mogeleg i den regionale kulturplanen; Formidling og opprusting av kulturminne med særleg vekt på kystkulturen i Nordhordland, utvikle kommunen i lag med lag og organisasjonar, biletarkiv, og kommunen sin satsing på ungdom og ungdommen sitt hus. Havsport, turstiar, gang- og sykkelveg, Idrettspark, møteplassar i alle grender, gode nærområde til skule og barnehage, sentrumsutvikling, kunst- og kulturnæring, Leseglede og formidling av nynorsk litteratur Fellesframlegget vart samrøystes vedteke. FS-167/12 Vedtak: Hordaland fylkeskommune har ute på høyring eit godt og gjennomarbeida planprogram for Regional kulturplan Det er viktig at små kommunar også vert med i planprosessen og at regionen Nordhordland har felles samlingar. I framdriftsplanen er høyringa til planen i ferieperioden juni-august, noko som er uheldig i forhold til det omfattande planarbeidet vi skal gje innspel på. Det er eit ønskje at også det politiske nivå skal få tid til å delta i planprosessen. Tidsperioden for planen er 10 år fram frå Det er viktig at planen vert open slik at det også vert mogeleg å få med nye trendar i planperioden. Austrheim ønskjer å få med sine satsingsområde innan kvart fagområde og vonar det vert mogeleg i den regionale kulturplanen; Formidling og opprusting av kulturminne med særleg vekt på kystkulturen i Nordhordland, utvikle kommunen i lag med lag og organisasjonar, biletarkiv, og kommunen sin satsing på ungdom og ungdommen sitt hus. Havsport, turstiar, gang- og sykkelveg, Idrettspark, møteplassar i alle grender, gode nærområde til skule og barnehage, sentrumsutvikling, kunst- og kulturnæring, Leseglede og formidling av nynorsk litteratur Særutskrift sendt: Dato: Sign: Hordaland Fylkeskommune - kulturplan@hfk.no

5 1. Saka gjeld: Hordaland fylkekommune skal lage ein regional kulturplan, og har ute på høyring planprogrammet med høyringsfrist 20. september Saksopplysningar: I planprogrammet til Regional kulturplan får vi kjennskap til bakgrunn og rammar for planarbeidet. Statlege, regionale og lokale føringar. Planen skal innehalde målsetjingar, prioriteringar og handlingsprogram for arbeidet med kultur- og idrettsfeltet i Hordaland og sameine statleg, fylkeskommunal og kommunal verksemd. Den skal tydleggjere det regionalepolitiske kulturoppdraget med utgangspunkt i dei utfordringane og det potensiale som er særeiget for kultur- og idrettsfeltet i Hordland. Planen skal gje føringar/retningsliner for utvikling og satsing innan kultur- og idrettsfeltet. Planen vil ikkje innehalde ein arealdel. Handlingsprogrammet skal rullerast årleg og vert sett i samanheng med dei årlege budsjetta til Hordaland fylkeskommune. I tillegg til felles føremål for heile kultur- og idrettsfeltet, har dei ulike kulturområda (fagområda) særskilte føremål. Fagområda er: Arkiv, Bibliotek, Idrett og friluftsliv, Kulturminnevern og museum, Kunst- og kulturformidling. Plantema: 1. Endringar i busetnad og infrastruktur tek for seg urbanisering og stadutvikling, arkitektur,arenautvikling- infrastruktur og kompetanse. 2. Formidling og deltaking har barn og unge som viktig målgruppe, inkludering, digitale utfordringar, arenautvikling- innhald, kunst- og kutlurkritikk, nynorsk kulturstrategi. 3. Samhandling/samordning, samordne mål og tiltak på dei ulike forvaltningsnivå. Kulturregion Vestlandet og fremme internasjonalt samarbeid. Sjå på verkemidlar og støtteordningar, kompetanse og partnarskap. 4. Verdiskaping, sjå på korleis vi skapar og utviklar verdiar i samfunnet, frivillig sektor, profesjonalisering, folkehelse, kulturnæringar, kulturbasert næringsutvikling. Planprosessen legg til rette for medverknad på alle nivå der fylkestinget et det øvste planmynde for regionale planar. Saksordførar er Nils Marton Aadland. Kvart fagområde skal oppnemne fagruppar. Det vert felles temasamlingar og møtar. Etter at planprogrammet er politisk handsama i fykestinget vert det jobba med planen. Regional kulturplan vert lagt fram til høyring sommar Vurdering: Planprogrammet for Regional kulturplan er omfattande med mange fagområde og plantema. Små kommunar som Austrheim har ikkje eige avdeling for kvart fagområde slik fylkeskommunen er organisert, og det er mange viktige fagområde som vi skal gje høyringsinnspel på til planen innan kort tid. Skal vi klare å markere våre utfordringar og satsingsområde i Nordhordland, må regionrådet vere aktiv med i utforminga av Regional kulturplan. Tidsperioden for planen er 10 år fram frå Det er viktig at planen vert open slik at det også vert mogeleg å få med nye trendar i planperioden. 4

6 4. Konklusjon: Hordaland fylkeskommune har ute på høyring eit godt og gjennomarbeida planprogram for Regional kulturplan Det er viktig at små kommunar også vert med i planprosessen og at regionen Nordhordland har felles samlingar. I framdriftsplanen er høyringa til planen i ferieperioden juni-august, noko som er uheldig i forhold til det omfattande planarbeidet vi skal gje innspel på. Det er eit ønskje at også det politiske nivå skal få tid til å delta i planprosessen. Tidsperioden for planen er 10 år fram frå Det er viktig at planen vert open slik at det også vert mogeleg å få med nye trendar i planperioden. Austrheim ønskjer å få med sine satsingsområde innan kvart fagområde og vonar det vert mogeleg i den regionale kulturplanen; Havsport, Turstiar, Gang- og sykkelveg, Idrettspark, Møteplassar i alle grender, Gode nærområde til skule og barnehage, Sentrumsutvikling, Kunst- kulturnæring, Leseglede og formidling av nynorsk litteratur, Formidling og opprusting av kulturminne, utvikle kommunen i lag med lag og organisasjonar, Biletarkiv, og kommunen sin satsing på ungdom og ungdommen sitt hus. 5

7 Melding om rett til å klaga på forvaltningsvedtak Klagerett: (forvaltningslova (fvl) 28) Den som er part eller har rettsleg klageinteresse, har rett til å klage over vedtaket Kven kan det klagast til: (fvl 28) Klagefrist: (fvl 29,30 og 31) Klagen kan rettast til overordna forvaltningsorgan som er Fylkesmannen i Hordaland. Klagen skal sendast til Austrheim kommune Klagefristen er tre 3 veker frå den dag brevet/vedtaket kjem fram til vedkommande part. Det er tilstrekkjeleg at klagen er postlagt før fristen går ut. Dersom klagen kjem inn etter at fristen er gått ut vil den bli avvist. Klagen kan likevel bli vurdert dersom det føreligg særlege grunnar som tilseier det. Det må difor opplysast om årsaka til forsinkelsen. Ein klage som er avgjort av Fylkesmannen kan ikkje påklagast. Rett til å kreva grunngjeving: (fvl 24 og 25) Dersom ein part meiner at vedtaket ikkje er grunngjeve, kan det setjast fram krav om det. Slik krav må framsetjast innan klagefristen. Klagefristen blir i så fall avbroten og ny frist vert rekna frå den dag grunngjevinga har kome fram til klagar Innhald i klagen: (fvl 32) I klagen må nemnast vedtaket som det vert klaga over og kva ein ønskjer å endra. Det må grunngjevast og visast til dei moment som kan vera relevante for avgjering i saka. Klagen må underteiknast av klagar eller ein fullmektig for klagar. Utsetjing av gjennomføring av vedtaket: (fvl 31og 42) Sjølv om partane har klagerett, kan vedtaket vanlegvis gjennomførast straks. Ein kan søkja om få utsett iverksetjing av vedtaket til klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Fylkesmannen kan på sjølvstendig grunnlag ta stilling til om iverksetjing av vedtaket kan utsetjast. Rett til å sjå saksdokumenta og krav om veiledning: (fvl 11) Kostnader ved klagen: (fvl 36) Med visse begrensingar har partane rett til å sjå dokumenta i saka. Ein må då ta kontakt med Austrheim kommune. Der vil ein og kunne få nærare veiledning om adgangen til å klage og den vidare sakshandsaminga. Det kan søkjast om å få dekka utgifter til nødvendig advokathjelp. Men her gjeld visse inntekts- og formuegrenser. Fylkesmannen eller advokat kan gje nærare veiledning. Det er og lov å kreva dekning for vesentlege kostnader i samband med klagesaka, f. eks advokathjelp. Dette forutset vanlegvis at underinstansen har gjort ein sakshandsamingsfeil som fører til endring av vedtaket. Klageinstansen vil kunna orientere om retten til å kreve slik dekning. 6

8 Kommentar til Framlegg til planprogram for regional kulturplan Fra Stiftelsen Bergen Dansesenter. Vi vil først berømme Hordaland fylkeskommune for å ta initiativ til å utarbeide en slik plan. Det er viktig med et forpliktende dokument som gir kunst- og kulturfeltet økt verdi og status. Bergen Dansesenter er et kompetansesenter for dans i Bergen og Hordaland som nedfelt i våre vedtekter: 3 Stiftelsens formål er å være et kompetansesenter for dans i Bergen og Hordaland. Stiftelsen skal være et senter for utvikling av dans lokalt og regionalt. Stiftelsen skal også være et lokalt og regionalt senter for undervisning i dans for amatører. Videre: Bergen Dansesenter har som formål å øke interessen for og spre kunnskap om dans i Bergen og Hordaland. Vårt hovedmål er å utvikle produksjonsmuligheter for dansekunstnere, gode undervisningsarenaer og kvalitative dansetiltak på flere nivå. BDS er fra etableringen i 1997 støttet av Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune. BDS omtales i Bergen kommunes handlingsplan Kunstbyen Bergen hvor det heter: Bergen Dansesenter skal styrke sin posisjon som kompetansesenter for dans i vestlandsregionen. De siste 2-3 årene har BDS hatt et uttalt fokus på å formidle dans i hele fylket gjennom tiltak på ulike nivå: Jfr. Plantema 2: formidling og deltaking. 1) Formidling av dans i grunnskolen gjennom direkte kontakt med den enkelte kommune. Dans som egenaktivitet. 2) Formidling av profesjonell dansekunst: A. Til grunnskole og barnehager; bl.a. forestillingen Paavas gave. B. Formidling av utendørsprosjektet Å la falle. Å reise seg att. Dette prosjektet er utviklet spesifikt for Hordaland fylke med mål om å vises i 3-4 kommuner hvert år i 3-4 år fremover. I 2012 vist i 2 kommuner. Dans som publikumsopplevelse. 3) Esc ungdomskompani for samtidsdans. BDS er medprodusent for dette som er et tilbud til unge dansetalenter fra hele fylket. Målet er turnévirksomhet i fylket. Forbindelse amatør profesjonell. I arbeidet med utvikling av kunst- og kulturfeltet i Hordaland er det viktig å bygge videre på miljøer og institusjoner/organisasjoner som allerede har utviklet en faglig kompetanse. Bergen Dansesenter vil gjerne være med i arbeidet med å bygge sterkere nettverk og gode strukturer for dans i Hordaland fylke. Bergen Liv Basberg leder Bergen Dansesenter

9 Fra: Elin Bergstrom Sendt: 20. september :08 Til: Kulturplan Emne: Regional kulturplan Hei Her er våre innspill til regional kulturplan: Vi savner mer fokus på det flerkulturelle og konkrete tiltak rettet for å fremme flerkulturelle møtesteder. Bergen Internasjonale Kultursenter er et slik eksempel, en arena som allerede eksisterer for flerkulturelle møter for alle innbyggere i fylket og som fremmer et inkluderende miljø. Slike arenaer og tiltak har stort behov for mer offentlig støtte for å kunne bestå og videreutvikles. Det er også viktig å i større grad fokusere på å ta ibruk ressursene i det flerkulturelle miljøet. Respekt og inspirasjon er nevnt under punkt 2. Her bør også forståelsesaspektet bli nevnt. Forståelse skaper ofte respekt og forståelse oppnås ved og gjennom flerkulturelle aktiviteter. Bergen Internasjonale Kultursenter og andre flerkulturlle organisasjoner bør være med som deltakende part i formidling og deltaking. BIKS er som sagt en viktig arena som flerkulturelt møtested og inkludering i Hordaland, noe som er en viktig ressurs i regional kulturplan. Vi bemerker at det flerkulturelle og ovennevnte aspekter burde styrkes ytterligere i hele den regionale kulturplanen, og spesielt i punkt 2, 3. (plantemaer) og 5. Med vennlig hilsen Elin Jeppesen Bergstrøm på vegne av administrasjonen og styret for BIKS Daglig leder, Bergen Internasjonale Kultursenter

10 Byrådssak 1398/12 Høring Planprogram for Regionalkulturplan 2014til 2024 WRHA SARK Hva sakengjelder Hordalandfylkeskommuneharinvitert til høringssvarpåplanprogrammet for Regionalkulturplan Høringssvar fra Bergenkommuneligger somsaksfremstillingentil dennesak.frist for svarer 20. september2012. Regionalkulturplanomfatterkultur- og idrettsfeltene,inkludertfriluftsliv og kulturminnevern.regionale planerskaletterplan- og bygningslovens 4-1 haet planprogrammedrammerfor formål, organisering, fremdrift, medvirkningog utredninger.det er mottattet dokumentpå20 sidermeddette.prosessen tenkesavsluttetmedplanvedtaki fylkestingeti desember2013. I Bergenkommuneomfatterplanenpolitikkområdersomligger i tre byrådsavdelinger:arkiv, bibliotek, museum,kunstog kunstformidlingog idrett ligger i Byrådsavdelingfor kultur, næring,idrett og kirke, friluftsliv ligger i Byrådsavdelingfor sosial,bolig og områdesatsingog kulturminnevern(byantikvaren)i Byrådsavdelingfor byutvikling, klima og miljø. Det er utarbeidetet fagnotatfra byantikvarembetet til saken. Bergenkommuneer gladfor anledningentil å gi høringssvarog tar sikte påå væreenkonstruktivog kreativsamarbeidspartnerfor fylkeskommuneni utarbeidelseav planen. Vedtakskompetanse: I Byrådetsfullmakter 7 om høringsuttalelserstårdet«byrådetselvavgir høringsuttalelserpåvegneav Bergenkommune.Høringsuttalelseri prinsipiellesakersomsamtidiginnebærer politiskeavveininger, skalavgisav bystyret.høringsuttalelseravgitt av byrådetsendesutenugrunnetoppholdbystyretskontor til orientering».dennesakengjelderet høringssvartil enprosessbeskrivelse for enfylkeskommunalplan. Sakenansesikke å væreprinsipiell og måderforikke behandlesav bystyret. Byråden for kultur, næring, idrett og kirke innstiller til byrådet å fatte følgendevedtak: 1. Byrådeti Bergenvedtarhøringssvartil Planprogramfor Regionalkulturplanslik detfremståri saksfremstillingen. 2. HøringssvaretoversendesBystyretskontortil orientering. Dato:18. september2012 GunnarBakke byrådfor kultur, næring,idrett og kirke Vedlegg:PlanprogramRegionalkulturplan 1

11 SAKSUTREDNING Hørin gssvartil Hordaland fylkeskommunesplanprogram for «Regionalkulturplan » Bergenkommunetakkerfor invitasjonentil å gi innspill. En dialogom planprogramer et nytt og godt grunnlagi Bergenkommunesog Hordalandfylkeskommunesbredeog godesamarbeid.planenvil være et av fundamentenefor samarbeidmellomstorbyenbergenog regionmyndighetenhordaland fylkeskommune.bergenkommuneberøreri høringssvaretnoenfå overordned elementeri planprogrammet.bergenkommuneserfrem til et godtsamarbeidom kulturplanenog serat konkrete elementeri planprogrammetkandrøftesder. Ta medmerav denfylkeskommunalepolitikken Planprogrammetbørta medto fylkeskommunaleoppgaversomer sværtviktig for kultur og idrettssektorene : Videregåendeskoler er nøkkelinstitusjonerfor toppidrettssatsing(fordi demuliggjør kombinasjonensatsingog skolefor denenkelte)og estetiskfagligelinjer er fundamentfor rekrutteringinnenkunstfagene. Fylkeskommunenråderoverviktige næringspolitiskeredskaperder detå sikrekultur- og idrettsnæringeneplasser krevendeog nødvendig. Rollebeskrivelser Innenidrett og kultur harkommunerog fylkeskommunerdelvis overlappende,delvisutfyllenderoller, somdetkanværeuklart for omverdenen.det er vesentligå få frem at innendissesektoreneer kommuner og fylkeskommunerlikeverdigepartnere, og at planerer rammerfor samarbeid.det vil ogsåkunnevirke fordelaktigi relasjonenmellomlokal og fylkeskommunalpolitikk at detetableresmerkonkrete retningslinjerfor hvafylkeskommunenvil og ikke vil støtte,gjernei enform somer sitatvennligfor kommunalesakspapirer. Alle kommunermåbidra Engasjementet innenidrett og kultur fra kommunenei Hordalander sværtulikt, målt perhodei utgifter. Bergenkommuneønskerat Hordalandfylkeskommunehar sompolitikk at detskalværeet rimelig lokalt bidragsombetingelsefor regionalmed-finansiering. Årlig rullering av handlingsplaner Kommunerog andreaktørerharbehovfor konkreteøkonomisketidsplaner.årlige rulleringervil også kunneåpnefor enuheldigkortsiktig lobbyvirksomhet. Internasjonaltarbeid Internasjonaltarbeidi kommunerog fylkeskommunerbørfølgebehovenetil deaktuelleaktørene, med temaog fokusregionersomsterkeog aktiveidretts- og kulturaktørerharinteresseri. Bergensomlokomotiv Institusjonerog tilbud i Bergenbrukesav innbyggernei helefylket. Bergenkommuneønskerat det utviklesenstorbypolitikk i planen. Mer omaktørene Offentligeplanerinnenidrett og kultur skalutløseengasjement fra allmennyttigeaktører.bergen kommunevil anbefaleenstørrevektleggingav feltenesegenverdi. Aktørenedrivesikke av at felteneogså hareffekt påhelse,inkludering,økonomiskvekstol, menav egenverdien. Bergenkommuneerfarerogså at deter behovfor et skille mellomamatører/frivillige og profesjonell/elite fordi dettegjenspeiler hverdageni sektorene. 2

12 Særligomkulturminnevernet Bergenkommuneharikke enegenkulturminneplan,menharvalgt enannenfremgangsmåte.bergenhar en egenfagetatfor kulturminner,byantikvaren,somsamarbeidertett medandrebyutviklings- og tekniske etater.kulturminnevernetsespåsomenintegrertdel av byutviklingenog overordnetemiljøspørsmål. Hensynetil kulturminnerer integrerti arealplaneneog bestemmelserknyttettil disse. Kulturminnegrunnlagenefølgerplanenevideresomvedleggi denpolitiskebehandlingen. 3

13 Bergen Senter for Elektronisk Kunst C. Sundts gt Bergen Kultur- og idrettsavdelinga Hordaland Fylkeskommune Postboks Bergen Bergen 19. september Høyringsinnspel frå Bergen senter for elektronisk kunst i forhold til Regional kulturplan Kort presentasjon av BEK BEK, Bergen senter for elektronisk kunst, har som føremål å fremje elektronisk kunst. Vi disponerer to prosjektrom, lyd- og videostudio, samt kontorfasilitetar i C. Sundtsgt. 55 i Bergen. Verksemda er i første rekkje retta mot skapande kunstnarar, og omfattar kunstproduksjon, forsking og utvikling, opplæring, formidling og tjenesteyting. Vi assisterer kunstnarar med kompetanse og praktisk hjelp i prosjektutvikling i forhold til ml.a. prosjektadministrasjon, utvikling og konkretisering av kunstnarlege idéar, teknisk utvikling og tilrettelegging, og med kompetanse om kreativt samspel mellom kunst og teknologi. BEK arrangerer faglege møtestader for kunstnarar samt kurs med sikte på kompetansebygging og utforsking av koplingar mellom kunst og teknologi. BEK assisterer ei rekkje prosjekt med utlån av utstyr, og driftar eigen dataserver med avanserte nettenester for kulturfeltet. BEK si verksemd er i stor grad tverrfagleg, med tiltak retta mot bildekunst og musikk, så vel som scenekunst. BEK har eit tett og godt samarbeid med ei rekkje aktørar i vår eigen region, nasjonalt og internasjonalt. I samarbeid med kunst- og forskingsmiljø i Europa og USA utviklar vi programvarer for real- time styring av multimedia. På dette området er BEK sin kompetanse internasjonalt anerkjend. På nasjonalt nivå inngår vi i PNEK, Produksjonsnettverk for elektronisk kunst, der vi er med på å etablera eit arkiv over norsk videokunst. Drifta er støtta gjennom tilskot frå Hordaland fylkeskommune, Norsk kulturråd og Bergen kommune. Bergen senter for elektronisk kunst, C. Sundts gt. 55, 5004 Bergen bek@bek.no,

14 Høyringsinnspel. Regional kulturplan skal formulere ein tydeleg regional kulturpolitikk med målsetjingar, politiske ambisjonar og prioriteringar, og gje ein tydeleg og samlande visjon for heile kultur- og idrettsfeltet i fylket. Planen deler feltet inn i ulike fagområde, og vil formulere særskilte føremål for dei ulike områda. Frå vår ståstad er det her aktuelt å fokusere på fagområdet kunst- og kulturformidling. - Sterkare vektlegging av det nyskapande, profesjonelle i målformuleringane. BEK er ein profesjonell aktør i kunst- og kulturfeltet i regionen. Det vert derfor vår oppgåve å syte for at dei profesjonelle utøvarane innan kunst og kultur får sin rettmessige plass i kulturplanlegginga. Vi stiller oss fullt ut bak føremåla i planen om å skape grunnlag for ein offensiv kulturpolitikk og dokumentere dei utfordringane kunstnarar, organisasjonar og andre opplever i sitt daglege virke. Vi vil her presisere viktigheita av at ein nyttar denne dokumentasjonen i det utfyllande planarbeidet, slik at dei tiltaka som skal setjast inn vil få direkte, praktisk innverknad på dei ulike utfordringane som blir avdekka. På det viset skaper ein handlingsrom for kunstnarane i regionen, og dermed grunnlag for ikkje berre ein offensiv kulturpolitikk, men også ein offensiv kunst- og kulturproduksjon. Vi er glad for at kulturplanen trekkjer fram omgrepet nyskapande kulturutrykk. Det er på høg tid at ein set press på heile regionen når det gjeld nyskaping innan kulturfeltet. Ein offensiv kulturplan må bevisst prioritera, slik at ressursar til ei satsing på det nyskapande vert realiserte. Det som for oss i dag er tradisjon, og som gjer grunnlag for eit rikt kulturliv i regionen, var i si tid nyskapande. Kulturplanen må vere framsynt, og vektlegge samtidskunsten betre. - Sterkare vektlegging av kunstproduksjon i inndelinga av fagområde. Me vil på det sterkaste oppfordre til at gjeldande fagområde vert endra til Kunstproduksjon og kulturformidling. Eit rikt og offensivt kulturliv er først og fremst avhengig av dei som produserer god kunst og kultur. Det må finnast noko å formidle, noko å fylle kulturhus og andre arenaer med. Ein må ikkje stå igjen med at hovudvekta berre vert lagt på det å vise fram og konsumere kunst og kultur. Derfor må ein i føremåla legge tyngre og tydelegare vekt på den produktive delen av det å skape. Vi opplever at eit slikt fokus på distribuering av midlar direkte til produksjon av kunst mangler i mlformuleringane. BEK har gjennom si årelange erfaring med produksjon av kunst, og samarbeid med kunstnarar sett behovet for faglege fellesskap.. Produksjonssentre som oss fungerer som faglege knutepunkt der administrasjonen er halden på eit minimum, og kunstproduksjon og fagleg diskusjon blir prioritert. Kunstnarar er ei profesjonell yrkesgruppe som oftast organiserte som sjølvstendeg næringsdrivande med det ansvaret for økonomistyring, marknadsføring/formidling og fagleg orientering som dette fører med seg. Kunstproduksjonssentra, blant andre BEK, er viktige støtteledd i dette arbeidet der ein tilbyr utstyr og produksjonslokaler, samt faglege råd og Bergen Centre for Electronic Arts, C. Sundts gt. 55, N-5004 Bergen, Norway bek@bek.no,

15 vidareformidling av kompetanse. Formidlingsarbeidet foregår også her, ikke berre gjennom visningsinstitusjonane. BEK ønskjer å presisera at produksjonsledda med deira aktørar må prioriterast. Sist men ikkje minst vil me påpeike det naudsynte i å sikre ressursar for å kunne gjennomføre ein offensiv kulturplan. Det er når ein skal setje planen ut i livet, at realitetane kjem til syne. Me oppfordrar difor til at planlegginga vektlegg den reelle ressurssituasjonen i regionen, slik at dette omfattande planarbeidet vil få den slagkraft det fortener. Vi må tørre å prioritere for å sikre midlar til produksjon og utvikling, distribuert direkte til kunstnarar og gjennom produksjonssentre for kunst. Med venleg helsing Lars Ove Toft, dagleg leiar. Bergen Centre for Electronic Arts, C. Sundts gt. 55, N-5004 Bergen, Norway bek@bek.no,

16 Regional kulturplan, Hordaland fylkeskommune Innspill fra BKFH, Bildende Kunstneres Forening Hordaland Innledning: Kulturpolitikken til Hordaland Fylkeskommune må inkludere en tydelig, ambisiøs og visjonær kunstpolitikk, som samtidig er realistisk og gjennomførbar. Det er viktig å ha en helhetlig politikk som bidrar til å styrke både det institusjonelle og det frie feltet (Kunstnerne og det kunstnerstyrte). Det må etablerers en gjennomtenkt strategi og politikk som bidrar til et løft for visuell kunst i alle ledd. Nedenfor er beskrevet forslag/ utkast til helhetlig strategi som tar utgangspunkt i kunstnerkravene fra 1970 tallet. Dette er hovedsakelig punkter i en strategi som tar hensyn både til kunstneren og det frie feltet, det institusjonelle og utvikling av en kunstscene. Dette er hovedsakelig en beskrivelse for bedring av feltets økonomiske utfordringer. Den omtaler i liten grad hvordan politikken kan bidra til økt kunstforståelse i det offentlige eller hva kunsten har slags betydning for samfunnet. Det er et tema som vi tar utgangspunkt i er overflødig å belyse i denne omgang. Formidlingsaspektet kommer som naturlig følge av strategien. Kunstpolitikken til HFK må være tydlig og lett tilgjenglig på internettsidene. Politikken og strategiene bør bidra til: 1.: økt bruk 2.: økt visning 3.: økt produksjon og bedret arbeidsvilkår 4.: økt vederlag og inntektsgrunnlag Om punktene 1 4: 1.: økt bruk Utsmykning: Økte muligheter for utsmykningsprosjekter i både offentlig og privat regi er viktig. HFK bør lage en helhetlig og konkret plan for utsmykning. Denne planen må også tallfestes i forhold til hvor stor del av de totale byggekostnader i et prosjekt som skal benyttes til kunst. Det kan også inkluderes ordninger for innkjøp av kunst som kan benyttes som utsmykning til eksisterende fylkeskommunale bygninger. Utsmykninger betyr økt bruk av kunst og bidrar til økt produksjon og økt inntektsgrunnlag for kunstnere og andre involverte aktører. Utsmykning har også en samfunnsmessig verdi og er en viktig del av vår omgivelse i hverdagen. Økt bruk av kunst gir også økt kunnskap og forståelse av kunst. 2.: økt visning Gjennom etableringer av flere visningsrom, spesielt i Bergen, har det blitt en sterk økning med visning av kunstprosjekter de siste to til tre årene. Flere av initiativene drives med sterk dugnadsånd og idealisme, noe som gjør de sårbare i forhold til varighet.

17 Prosjektstøtter sikrer aktivitet og produksjon, men samtidig er det viktig å ha en form for sikkerhet gjennom driftstøtte. Kunstnerstyrte initiativer har i likhet med institusjoner et behov for forutsigbarhet. Støtte til drift og investeringer bidrar til både sikkerhet og mulighet for langsiktig planlegging. Dersom kunstscenen i Hordaland og Bergen skal kunne utvikle seg videre ut i fra den plattformen som vi har, er det viktig å ta vare på de etablerte initiativene og la de utvikle seg videre, samtidig som det er rom for nye både kortsiktige og langsiktige initiativer. Derfor er det viktig å få på plass en ordning som kan bidra med driftstilskudd til både produksjonsarenaer (atelier/ arbeidsplasser) og til kunstnerstyrte visningssteder. Ved å lage ordninger for støtte til drift og prosjekt for de kunstnerstyrte arenaene sikrer man økt visning som fører til økt produksjon og økt vederlag til kunstnere. Kunstmiljøet i Hordaland er i stadig utvikling og vi ser at flere velger å etablere seg i fylket. Dette betyr det er et potensial for økt produksjon. For å få til dette trenger kunstnerne muligheter for visning av prosjekter. Når kunstner har en utstillingsavtale eller en annen form for avtale om bidrag til kunstprosjekt, kan kunstneren søke om for eksempel prosjektstøtte til Norsk kulturråd. Økt visning gir altså også mulighet for økt støtte til kunstnerens enkeltprosjekter. Samtidig utbetaler også visningssteder ofte vederlag, honorar og støtte til transport. 3.: økt produksjon og bedret arbeidsvilkår Dette punktet henger i stor grad sammen med økt bruk og visning. Samtidig bør det legges til rette for ordninger som i større grad støtter enkeltkunstnere og kunstnergrupper. Det bør vurderes en egen ordning for støtte til etablering av fellesverksted for kunstnere/ støtte til etablering av fellesatelier. I dag kan man søke støtte til etablering av fellesverksted både fra Bergen kommune og Norsk kulturråd. Fylkeskommunen bør også bidra til dette gjennom en egen ordning. Det bør vurderes en egen ordning for etableringsstøtte for kunstnere i Hordaland. Dette kan være spesielt viktig for kunstnere som vil etablere seg utenfor Bergen kommune. Denne ordningen bør inkludere både enkeltkunstnere og kunstnergrupper. 4.: økt vederlag og inntektsgrunnlag for kunstnere Ved økt visning, bruk og bedret arbeidsvilkår vil potensialet for økt vederlag og inntektsgrunnlag styrkes. Kunstnere i dag arbeider innefor et mylder av uttrykksformer og som fri fra markedsstyrte mekanismer er det prosjektene og det kunstneriske innholdet som står i fokus. Dette fører også til at mye av den kunsten som i dag produseres ikke kan selges, eller den står utenfor et marked. For å sikre kunstnerisk frihet og faglig innhold er det en forutsetning å ikke styres av et marked for salg. Men kanskje markedet må tilpasse seg kunsten.

18 Økte inntekter gjennom vederlag og honorar fra utstillingssteder er ikke nok i seg selv til å danne godt inntektsgrunnlag for kunstnerne. Fylkeskommune, kommuner, stat og andre offentlige aktører må bidra for å sikre kunstnerisk mangfold og kvalitet. Samtidig bør de private aktørene stimuleres til økt bidrag. Økte bevilgninger til enkeltkunstnere og grupper gjennom prosjektstøtte og støtte til etableringer er viktig. Kunstnerstipendet fra Hordaland Fylkeskommune må kunne benyttes til prosjekt og investering/ etablering. Bevilgningen for dette bør økes betydelig både i antall stipender og størrelse på stipender. Arne Bakke Styreleder BKFH

19 Kultur- og idrettsavdelinga Hordaland Fylkeskommune Postboks Bergen Høyringsinnspel til regional kulturplan Viser til høyringsutkast frå Hordaland Fylkeskommune for den regionale kulturplanen for , med frist 20. september Planprogrammet skal gje ein tydeleg og samlande visjon for heile kultur- og idrettsfeltet i fylket. Det er eit omfattande og godt planutkast som er utarbeida, og som skal danne grunnlag for utarbeiding av eit vidare handlingsprogram. Som høyringspart er me bedt om å sjå særleg på føremål, avgrensingar og plantema, samt organisering og samansetting av fag- og temagrupper. Her følgjer kommentarar frå Bømlo Teater. Føremål Eit viktig mål med planen er å identifisere og synleggjere dei kulturpolitiske utfordringane i Hordaland. Føremåla i planen er tydeleg formulert og systematisk oppdelt med ein generell hovuddel og så særskilte føremål knytt til ulike fagområde. For Bømlo Teater er det særleg viktig at det under føremål blir understreka at det er fokus på den avgjerande rolla frivillig arbeid har for kultursektoren. Det er denne innsatsen som ligg til grunn for vidare interesse og utvikling av kompetanse innan mange deler av kulturlivet. Det er også her mange har sine første opplevingar med kunst og kultur, anten som aktiv deltakar eller mottakar. Frivillig arbeid legg til rette for store deler av det kulturelle tilbodet som går ut til publikum. Det er flott at det vert fokusert på at kulturpolitikken skal skje der folk bur og ressursane er, samstundes som ein ønskjer eit samarbeid mellom dugnadskrefter, organisasjonar, næringsliv og instansar. Klarar ein å finne fruktbare samarbeidsformer og byggje kvarande gode får ein meir ut av kvar krone som er sett av til kultur. Ei slik vinkling ivaretar også insentiv for private aktørar, lag og organisasjonar til å halde fram med å utvikla nye konsept med støtte frå fylket. 1

20 Avgrensingar og plantema Under plantema vert det innleiingsvis peika på korleis kulturfeltet både har eigenverdi og utgjer ei sentral rolle i ein større samfunnsmessig kontekst. Bømlo Teater tykkjer dette er ein svært aktuell tematikk i samband med korleis organisasjonar kan posisjonere seg i forhold til næringslivet. Ei medviten haldning til korleis kulturelle tilbod kan verke rekrutterande til eit lokalsamfunn og vere ein bidragsytar til næringslivet er sentrale poeng i forlenginga av dette. Plantema 2 tek opp mange viktige føresetnadar for god formidling og deltaking. Utover nemnde punkt ser Bømlo Teater på det som eit viktig ledd at den kulturelle aktiviteten skal vere lokalt forankra. Dette handlar om identitet og kjensle av eigarskap for både formidlarar og publikum. Lokale organisasjonar har dei beste føresetnadar for å ta vare på og skape opplevingar basert på lokal kulturhistorie. Det vert i samband med arenautvikling peika på at kulturplanen må avklåre kva for kulturhus og arenaer det er trong for i fylket, og korleis desse bør vere lokaliserte. Bømlo Teater ønskjer å peike på at det i samband med dette er sentralt å også sjå på korleis desse kan nyttast og oppgraderast for å gi størst mogleg potensiale til lokalsamfunnet, men også heile regionen. Bømlo Teater ønskjer å vere ein bidragsytar til kulturplanen når det gjeld å utvikle naudsynte og varierte kulturarenaer, scener og visningsstader. Moster amfi er eit kulturanlegg med regional funksjon i Sunnhordland. Det er eit anlegg med brei appell til publikum og eit mangfaldig innhald med både religion- og kyrkjehistorisk senter, utstillinga Steinriket Bømlo og ei flott utescene, eineståande i sitt slag i Hordaland. Bømlo Teater som ein viktig leigetakar og samarbeidspartnar, har kompetanse på store produksjonar. Teateret vil gjerne vere med å bidra gjennom planarbeidet til fylkeskommunen til å tenkje strategisk kring regionale satsingar utanfor Bergen og vidareutvikling av anlegg og innhald. Plantema 3 set fokus på mange viktige punkt knytt til samhandling på ulike nivå. Bømlo Teater vil vere med å understreke korleis arbeid for å styrkje vestlandet som kulturregion er svært teneleg for den lokale kulturen og skapinga. Plantema 3 har også med eit punkt om styrking av kompetanse. Bømlo Teater vil støtte korleis dette er eit avgjerande moment for utviklinga av lag og organisasjonar. Ved å styrke kompetansen tek ein vare på krafta i frivillig arbeid gjennom å profesjonalisere dugnadsarbeidet i ein organisasjon, dvs. drive kontinuerleg og profesjonelt opplæringsarbeid, inspirasjon og kveik i alle aldersgrupper og fagfunksjonar. Den regionale planen skal identifisere tiltak som vil fremje partnarskap og samhandling mellom aktørane i kunst-, kultur- og idrettslivet. Dette er eit svært sentralt punkt for Bømlo Teater. Ei samling av ressursar er den beste reiskapen mot ei ivaretaking og bærekraftig utvikling av verdifull erfaring i mange organisasjonar som er tufta på dugnadsarbeid. Initiering av partnarskap og sameining av ressursar vil i mange tilfelle føre til solide strukturar og ein auka 2

21 profesjonalitet knytt til driftsform av dugnadsarbeid. Samstundes gjer samhandling det mogleg å tilby eit styrka tilbod til publikum. Plantema 4 syner at kulturplanen skal ha som føremål å tydeleggjere den avgjerande tydinga frivillig merksemd har for ålmenn livskvalitet og verdiskaping. Jamfør kommentarar under føremål om at dette gjerne i større grad kan synleggjerast tidlegare i planprogrammet. Organisering og samansetting av fag- og temagrupper Bømlo Teater tykkjer det er viktig med ei brei samansetting av organisasjonar i faggruppene, slik planen legg opp til at det skal vere. Det er flott dersom det i tillegg er mogleg å organisere undergrupper for å sikre størst mogleg nedslagsfelt. Dette gjeld også temagruppene, som vitnar om ønskje om brei innflytelse. Bømlo Teater som ein stor regional kulturinstitusjon vil gjerne bidra i prosessen, og er interessert i å vere representert i faggruppa for kunst- og kulturformidling. Det er nyttig at det vert lagt opp til formelle og uformelle møtestader utover den formelle høyringa av planen, for slik å gje flest mogleg partar høve til å komme med innspel, dersom dei ønskjer det. Med helsing Linda Hellen Styreleiar Bømlo Teater 3

22 Høyringsinnspel til planprogram for regional kulturplan, Hordaland Fylkeskommune Carte Blanche viser til høyringsbrev frå Hordaland Fylkeskommune, datert den 8. juni Fylket ber høyringspartane sjå spesielt på føremål, avgrensingar og plantema, samt organisering og samansetting av fag- og temagrupper. I innleiinga heiter det at Planen skal tydeleggjera det regionalpolitiske kulturoppdraget og synleggjere fylkeskommunen som eit regionalt og nasjonalt kulturfagleg og kulturpolitisk tyngdepunkt. I samspel med aktørar på kultur- og idrettsfeltet, skal den regionale kulturplanen peike ut retning for korleis Hordaland skal styrke plassen sin som kulturelt kraftsenter, lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det heiter i føremålet at eit viktig mål med planen er å identifisere og synleggjere dei kulturpolitiske utfordringane i Hordaland. Det heiter vidare : Eit hovudføremål er å skape grunnlag for ein offensiv kulturpolitikk som motverkar den sterke sentraliseringa av makt og midlar til hovudstaden. Den sterke satsinga på Oslo som hovudarena for den statlege kultursatsinga er med og utarmar det regionale kulturarbeidet og svekkar dermed det mangfaldet sterke og ulike regionar kan framsyne. Eit viktig føremål med planen er å dokumentere dei utfordringane kunstnarane, kommunane, institusjonar, lag og organisasjonar opplever under ein så sterk sentralisert kulturpolitikk. Eit viktig siktemål er å identifisere dei områda Hordaland kan posisjonere seg på nasjonalt og internasjonalt. Fagområda planen er tenkt å omhandle er; Arkiv Bibliotek Idrett og friluftsliv Kulturminnevern og museum Kunst- og kulturformidling Fleire stader i planen vert kultur- og idrettsfeltet omtala. Kunst- og kulturfeltet og idrettsfeltet er to svært ulike område, med ulike utfordringar og behov. Vårt inntrykk er at planen er tenkt å femne for bredt, slik at resultatet kan bli at planen seier lite om mykje. Dersom ein skal nå føremålet om å skape grunnlag for ein offensiv kulturpolitikk som motverkar sentralisering, trur vi fylket vil være betre tent med å avgrense planen, og heller utarbeide ein eigen plan for idrett og helse. Under plantema 4, Verdiskaping, kan ein lesa følgjande: Det er viktig at kulturpolitikken er medveten om den avgjerande tydinga frivillig verksemd har for ålmenn livskvalitet og som viktig føresetnad for det profesjonelle kulturlivet. Etter vår oppfatning er det også slik at det profesjonelle kulturlivet er ein viktig føresetnad for frivillig kulturaktivitet. Vi tilrår difor at planen vektlegg det profesjonelle kunstlivet sin rolle for kulturlivet i regionen, og som ein grunnleggjande føresetnad for ein offensiv kulturpolitikk. Vi trur at dette perspektivet er naudsynt dersom planen skal vera eit godt reiskap for synleggjera regionen i ein nasjonal samanheng.

23 Bergen 17. september 2012 Høyringsuttale frå de unges orkesterforbund i Hordaland og Ung Symfoni Vi er glade for at Hordaland fylkeskommune arbeider med ei ny regional kulturplan, og ikkje minst vonar vi at planen vil legge til rette for eit sterkare engasjement frå fylket si side når det gjeld det frivillige musikklivet i fylket vårt. Generelt opplever vi at fylket til no ikkje er ein aktiv medspelar når det gjeld våre aktivitetar. Tilskudda er små, og har i over ti år vore uendra og faktisk blitt vesentleg mindre. Dette har skjedd samtidig som våre aktivitetar har auka i omfang. Nye tiltak får stort sett avslag og begrunnelsen er vanligvis at vi får driftsstøtte.. Utslaga dette får er blant anna meir sentralisering: Eit døme er sommarskulen vår som vi kvart år har arrangert på Halsnøy som no er flytta til Bergen. Til denne skulen er det kvart år frå 80 til 130 deltakarar i alderen 12 til 20 år. 2 Føremål: Vi synes fylket er svært krass i kritikken av Oslo, men det kan sjølvsakt opplevast slik. Vårt forbund opplever det motsette, der vi til no ikkje har fått eit einaste avslag frå blant anna Norsk Kulturråd, men frå fylket får vi avslag på dei same søknadane. Dette kan sjølvsakt vere pga små statlege tilskot til fylket. Under punktet «Kunst og kulturformidling er det viktig at fylket også ser at dei frivillige organisasjonane kan gjere «profesjonelle» produksjonar. Sjølv har vi orkesteret Ung Symfoni som er eit ungdomsorkester, men som er med på profesjonelle produksjonar blant anna gjennom Bergen Nasjonale opera, og eigenprodusertre produksjonar som ikkje står tilbake frå «profesjonelle» produksjonar. Eit anna døme er «Fabellandet» av komponisten Torstein Aagaard-Nilsen som blei bestilt av Ung Symfoni. Dette var både ei nyskapande oppsetting av ein størrelse ein normalt ikkje ser i det frivillige musikklivet. Slike produksjonar som dreg med seg «profesjonelle» ungdommar innan fleire felt (her dans og kunstmusikk) vonar vi fylket vil sjå verdien i. Handlingsplanen må vere so konkret som mogleg. Det er viktig at det er konkrete tal som ligg til grunn, slik at det ligg ei forplikting frå fylket si side til verkeleg å bli ein medspelar. Det er beklageleg vis slik at økonomien er den store utfordringa for dei fleste organisasjonane..

24 3. Plantema og utgreiingar Plantema 2: Formidling og deltaking De unges orkesterforbund som er ein barne og ungdomsorganisasjon, er eit godt døme på ei utvikling frå bredde til elite. Organisasjonen har ein struktur der ein går frå aspirant til ein nærmar seg eit profesjonelt nivå. Eit eksempel er Ung Symfoni der ca 30 av medlemmene (av ca 75) planlegg eller er i ein eller anna musikkutdanning. Mange av medlemmene er på vidaregåande skular, på ulike konservatorier eller talentutviklingsprogram på høgskular og kulturskular. Her får ein spele kunstmusikk, instruert av profesjonelle instruktørar frå Bergen Filharmoniske og profesjonelle dirigentar. Verken dei vidaregåande skulane eller Griegakademiet i Bergen er i stand til å gje eit slikt tilbod. Vi vonar at slike tilbod blir verdsett av fylket og at det og gjev seg utslag i rammene som blir gjevne. Arenautvikling innhald Når det gjeld kulturhus syners vi ikkje at ein har vore flinke til å samarbeide for å komme fram til gode løysingar. Samanliknar vi med kva ein har fått til på Nordfjordeid, Sandane (Trivselshagen), Vågen vidaregåande i Sandnes og ikkje minst Bjergsted i Stavanger, ser vi at ein har mykje å lære i Hordaland, der vi ikkje ser prosjekt på lignande nivå. Eit godt samarbeid med alle instansar er viktig skal ein komme fram til gode resultat. Eit eksempel frå Bergen er dei nye vidaregåande skulane Nordal Grieg og Amalie Skram vgs som absolutt burde blitt bygd for fleirbruk. Mange manglar gode øvingslokalar for store orkestre / korps / kor, og ikkje minst høvelege plassar for framføring av musikk. Plantema 3: Samhandling/samordning De unges orkesterforbund gir gjennom seminar, sommarskule, Vestlandsfestivalen (arrangert kvart år i mars), og orkestra Vestnorsk ungdomssymfoniorkester og Ung Symfoni eit tilbod til alle born og unge med orkesterinstrument i Hordaland. Alle desse underavdelingane er avhengig av driftsmidlar og totalt budsjett for alle er nærmare 2 millionar kroner. Fylket sitt bidrag er viktig, men står ikkje i forhold til omsetninga vår. Vi vonar fylket legg vekt på aktivitetane gjennom støtte slik at prisen på tilboda til barn og unge ikkje blir so høge at det ekskluderar mange med ambisjonar og talent.

25

26

27

28 Etne kommune SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Komite Drift /12 NIH Sakshandsamar: Camilla Krog Arkiv: N-507, N-250 Arkivsaknr: HØYRINGSUTTALE PLANPROGRAM - REGIONAL KULTURPLAN Vedlegg i saka: Høyringsutkast planprogram Regional kulturplan Utrykte saksdokument: Ingen Saksgang: Komité drift Utskrift til: -Sakshandsamar^:.

29 SAKSUTGREIING: 1. Kva saka gjeld: Høyrlngsuttale for planprogram for Regional kulturplan Bakgrunn for saka: Hordaland fylkeskommune har utarbeidd planprogram for ein regional kulturplan for Planen skal gje ein tydeleg og samlande visjon for heile kultur og idrettsfeltet i fylket. Den skal medverke til å styrkje og gje retning for kultur politikken, til beste for kulturliv og innbyggjarar i fylket. I samspel med aktørar på kultur- og idrettsfeltet, skal den regionale kulturplanen peike ut retning for korleis Hordaland skal styrke plassen sin som kulturelt kraftsenter, lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. For å sikre ei kontinuerleg samhandling mellom fylkeskommunen og kommunane skal regional kulturplan byggje på innspel frå dei vedtekne kommunale planane innan kultur og idrett. 3. Problemstilling: Etne kommune er samde i det som er omhandla i planprogram met, men følgjande tema ser ikkje ut til å vera tatt inn: Alt aukande ventetid for utbetaling av spelemidlar og utfordringane med forskotering av desse. Oppfølging av allereie vedtekne prosjekter som ikkje er komne i gong eller gjennomførde.. 4. Vurdering: Det er eitt godt og dekkjande planforslag som ligg føre, og ein steltar tanken om at Regional kultuiplan skal omhandle heile kultur og idrettsfeltet, - der alle fagområde er dekka innafor eitt planverk. Det bør vurderast om følgjande tema skal tas inn i planprogrammet for vidare oppfølging; Lang ventetid for utbetaling av tippemidlar Mellom finansiering over fleire år er utfordrande for utbyggjaren, anten det gjeld kommune eller lag og organisasjonar som ynskjer å nytte ordninga Tiltak for oppfølging av allereie vedtekne tiltak og prosjekt TILRÅDING FRA RÅDMANNEN:

30 Planprogram for Regional kulturplan tas til etterretning slik den ligg føre med dei merknader som kjem fram i saksvurderinga KOMITE DRIFT Sarah Marie Ness Haaland (AP) fremma følgjende forslag: «Etne kommune sluttar seg til Regional Kulturplan med desse p re sis e ring ane: Det er for lang ventetid for utbetaling av tippemidlar. Kravet til mellomfinansiering over fleire år er utfordrande for utbyggjaren både når det gjeld kommune og lag og organisasjonar. De! er viktig med tiltak for å få løyst ut tippemidlar for allereie vedtekne prosjekt. Kidturvern og museum: Det er eit stort behov for samarbeid mellom ulike sektorar når det gjeld kulturminne. Det er naudsynt med eit tettare og meir forpliktande samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Riksantikvaren, musea og Hordaland fylke når det gjeld skjøtsel, formidling og rammevilkår f or å synleggjere lokale kidlurminne. Mange lokale kulturminne er av nasjonal verdi. Ein må utarbeide plan for samarbeid, skjøtsel, formidling og økonomiske rammer for å synleggjere og gjere kulturminne tilgjengelege i lokalsamfunna. Regionale kidturbygg : Etne kommune ser på eit aktivt kulturliv med tilgjenge for alle som eit sterkt verkemiddel i samfunnsutviklinga. Hordaland fylke har ein titfordrande geografi og samferdslemønster som er styrande for tilgjenge til regionale tilbad. Det er viktig at Hordaland fylke skommtine i sitt planarbeid vurderer om ei sterk regionalisering av kulturtilbod er tenleg i alle deler av fylket. Del er viktig å løfte opp lokale kulturarenaer som skaper aktivitet i den einskilde kommune. Dette er enno meir aktuelt for kommunar som har lite dagleg kontakt med regionsentra.» RØYSTING: Tilrådinga frå rådmannen opp mot forslaget frå Sarah Marie Ness Haaland (AP). Forslaget frå Sarah Marie Ness Haaland (AP) samrøystes vedteke. Tilrådinga frå rådmannen fall. Etter dette ligg det føre slikt DR-049/12 VEDTAK: (samrøystes) Etne kommune sluttar seg til Regional Kulturplan med desse presiseringane: Det er for lang ventetid for utbetaling av tippemidlar. Kravet til mellomfinansiering over fleire år er utfordrande for utbyggjaren både når det gjeld kommune og lag og organisasjonar.