PLANPROGRAM. Regional kulturplan

Transkript

1 VEDLEGG 2 PLANPROGRAM Regional kulturplan Innleiing Bakgrunn for planarbeidet Rammer for planarbeidet Føremål Hovudføremål Fagområda Handlingsprogram Plantema og utgreiingar Felles plantema Fagområde Trong for utgreiingar og analysar Alternativ til ein brei regional kulturplan Planprosessen Organisering Medverknad og informasjon Framdriftsplan

2 1. Innleiing Regional kulturplan skal formulere ein tydeleg regional kulturpolitikk med målsetjingar, politiske ambisjonar og prioriteringar som skal vere gjeldande for arbeidet med kulturfeltet i Hordaland. Planen skal gje ein tydeleg og samlande visjon for heile kulturfeltet i fylket. Den regionale planen skal danne grunnlaget for prioriteringar i den fylkeskommunale kultursatsinga, så vel som for den samla kulturpolitiske satsinga i Hordaland. Mål og tiltak i planen skal byggje på regionale føresetnader og medverke til å styrkje og gje retning for kulturpolitikken, til beste for kulturliv og innbyggjarar i fylket. Planen skal tydeleggjere det regionalpolitiske kulturoppdraget og synleggjere fylkeskommunen som eit regionalt og nasjonalt kulturfagleg og kulturpolitisk tyngdepunkt. I samspel med aktørar på feltet, skal den regionale kulturplanen peike ut retning for korleis Hordaland skal styrke plassen sin som kulturelt kraftsenter, lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Kultur har sin klare eigenverdi, og denne skal liggje til grunn for kulturpolitikken. Kunst- og kulturuttrykk, kunstnarleg virke, idrett og andre kulturaktivitetar konstituerer tilværet og er uttrykk for det grunnleggjande menneskelege. Kulturpolitikken skal leggje til rette for eit rikt og mangfaldig kulturliv. Samstundes er kunst, kultur, idrett og friluftsliv ein viktig del av samfunnsbygginga og inngår som ei grunnleggjande utviklingskraft i samfunnet, i skjeringsfeltet mellom kultur og næring og kultur og stadutvikling, i by og bygd. Kultur er heilt avgjerande som innsatsfaktor for fremjing av livskvalitet, fellesskap og folkehelse og for å vidareutvikle eit ope og demokratisk samfunn. Kulturpolitiske refleksjonar bør bringast inn som viktige premiss for politikkforming og virkemiddelbruk på alle samfunnsområde. Kulturpolitikken bør vere eit viktig virkemiddel for å kvalitetssikre samfunnsutviklinga. Grunntydinga av ordet kultur på latin er avleia av å dyrke, utdanne, danne, oppdra, foredle. Kultur står for dyrking, utdanning, foredling. Slik sett handlar kultur om å vidareutvikle og foredle råstoff og ressursar, både menneskelege, i naturen og i samfunnet. Utgangspunktet for kulturpolitikken kan slik seiast å vere utviklingsmoglegheitene for det enkelte mennesket, for fellesskap mellom menneske og for tilhøvet mellom menneske og ressursane. Eit viktig mål for kulturpolitikken er å fremje utvikling av aktive, skapande og samhandlande menneske, nyskapande kulturuttrykk og eit samfunn som legg vekt på kvalitet i både tradisjonar og fornying og som tek vare på og vidareutviklar ressursar på ein skånsam, bærekraftig og fornyande måte. Dette gjev retning for vern og vidareutvikling av både kulturminne og miljø. Regional kulturplan nyttar eit vidt kulturomgrepet. Det omfattar det å skape og produsere ulike former for kunst og kulturuttrykk, kulturminnevern, museum, bibliotek, arkiv, idrett og friluftsliv. Det omfattar både det profesjonelle og det frivillige kulturlivet og arenaene der det går føre seg ulike aktivitetar. Alle regionale planar skal i følgje 4-1 i plan- og bygningslova ha eit planprogram. I planprogrammet skal føremålet med ein regional kulturplan fastsetjast, likeeins organisering av planarbeidet, opplegg for medverknad og framdriftsplan. Trong for utgreiingar og analyse skal kartleggjast. Hensikta med planprogrammet er å leggje til rette for opne, demokratiske prosessar, auke innsynet og medverknaden i planlegginga på eit tidleg stadium. Slik dannar planprogrammet grunnlaget og rammene for arbeidet med sjølve planen. 2

3 1.1 Bakgrunn for planarbeidet Utarbeiding av regionale planar, heimla i plan- og bygningslova, er eit grunnleggjande verktøy i fylkeskommunal politikkutøving. Slike planar legg føringar og formulerer målsetjingar for kva samfunnsutvikling regionale styresmakter ønskjer å fremje i fylket, i samarbeid med innbyggjarar, organisasjonar, institusjonar og styresmakter. Kultur- og idrettsfeltet står sentralt i det regionalpolitiske ansvarsområdet som Hordaland fylkesting utøvar. Ein regional plan for dette feltet vil difor vere eit viktig verktøy for ei demokratisk forankra kulturutvikling i Hordaland. Fylkeskommunen og kommunane skal i følgje 4 i kulturlova syte for økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak som fremjar og legg til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd regionalt og lokalt. Kulturlova slår fast at alle forvaltningsnivå har ansvar for å drive kulturpolitikk. Den samla nasjonale kulturpolitikken vert såleis utvikla i eit samspel mellom kommunar, fylkeskommunar og stat. Ein regional kulturplan for Hordaland, skal leggje føringar for den samla kulturpolitikken i fylket. Fylkesplan for Hordaland stadfestar den gjeldande politikken for kulturfeltet. Det er trong for ei samla strategisk tilnærming til utfordringane kulturfeltet står ovanfor, og Regional planstrategi for Hordaland fastset at utvikling av ein regional kulturplan er ei prioritert oppgåve for fylkeskommunen. Ein aktiv og målretta kulturpolitikk i Hordaland vil vere eit viktig bidrag til den nasjonale kulturutviklinga. 1.2 Rammer for planarbeidet Det er ei rekkje stortingsmeldingar, nasjonale strategiar, regionale planar og premissar som legg føringar for arbeidet med kulturfeltet. For å sikre ei kontinuerleg samhandling mellom fylkeskommunen og kommunane skal regional kulturplan byggje på innspel frå vedtekne kommunale planar Dei statlege og regionale føringane som aktivt kjem til å verte trekt inn i planarbeidet er: Statlege føringar - St.meld. nr. 26 ( ) Den norske idrettsmodellen - St.meld. nr. 10 ( ) Kultur, inkludering og deltaking - St.meld. nr. 16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan - St.meld. nr. 23 ( ) Bibliotek kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid - St.meld. nr. 49 / ) Framtidas museum - St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid - St.meld.8 ( ) Kulturell skulesekk for framtida - St.meld. nr. 39 ( ) Frivillighet for alle - St.meld. nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller - St.meld. nr. 22 ( ) Kultur og næring - St.meld. nr. 16 ( ) Leve med kulturminner - St.meld. nr 39 ( )Ei blott til lyst - St.meld. nr 38 ( )Den kulturelle skolesekken 3

4 - St.meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge - St.meld. nr. 39 ( ) Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet - Føresegner om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (V-0732) - Kulturskoleløftet Kulturskole for alle, Regionale føringar Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel (2002) har som føremål å utvikle byar og tettstader som handelssentra og som arena for gode, trygge og vakre møtestader for kulturelt og sosialt samvær. Planen er under revisjon og det vil vere sentralt i arbeidet med regional kulturplan å følgje dette arbeidet, særleg med tanke på lokalisering av kultur- og idrettstilbod. Visjonen og målsetjingane i Klimaplan for Hordaland , om Hordaland som eit berekraftig klima- og energifylke, er grunnpremiss for all planlegging i fylkeskommunen. I samband med regional kulturplan er det særs viktig å leggje til grunn visjon og målsetjingar innan tema arealbruk og transport. I arbeidet med regional kulturplan vil det også vere viktig å følgje dei pågåande planprosessane med Regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland, Regional næringsplan og Regional plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. Lokale føringar Ei rekkje kommunar i Hordaland har utarbeidd planar innanfor kultur- og idrettsfeltet, til dømes arenaplanar, idrettsplanar, kulturminneplanar, tiltaks- og handlingsplanar for kulturskolar og kulturplanar. Desse vil og utgjere eit grunnlag for den regionale planen. 2. Føremål Fylkeskommunen skal som regionalt planmynde utarbeide regionale planar for spørsmål som er fastsett i den regionale planstrategien, jf. plan- og bygningslova 8-1. Ein regional plan skal leggjast til grunn for regionale organ si verksemd og for kommunal og statleg planlegging og verksemd i regionen, jf Hovudføremål Regional kulturplan skal innehalde målsetjingar, prioriteringar og handlingsprogram for arbeidet med kulturfeltet i Hordaland og sameine statleg, fylkeskommunal og kommunal verksemd. Slik skal planen tydeleggjere det regionalpolitiske kulturoppdraget med utgangspunkt i dei utfordringane og det potensialet som er særeigen for kultur- og idrettsfeltet i Hordaland. Eit viktig mål med planen er å identifisere og synleggjere dei kulturpolitiske utfordringane i Hordaland. Eit hovudføremål er å skape grunnlag for ein offensiv kulturpolitikk som motverkar den sterke sentraliseringa av makt og midlar til hovudstaden. Kultur er eit av dei mest sentraliserte politikkområda, og virkemidla er fragmenterte og lite samordna. Den sterke satsinga på Oslo som hovudarena for den statlege kultursatsinga er med og utarmar det regionale kulturarbeidet og svekkar dermed det mangfaldet sterke og ulike regionar kan framsyne. Eit viktig føremål med planen er å dokumentere dei utfordringane kunstnarane, kommunane, institusjonar, frivillige lag og organisasjonar opplever under ein så sterkt 4

5 sentralisert kulturpolitikk. Eit viktig siktemål er å identifisere dei områda Hordaland kan posisjonere seg på nasjonalt og internasjonalt. Slik vert kvalitet eit overordna prinsipp i planen ved sida av mangfald, og breddesatsing eller meir spissing vil vere eit sentralt tema. Kulturpolitikken skal setjast i verk der folk bur og der ressursane er. Dette gjev det beste utgangspunktet for nyskaping, innovasjon og produktutvikling og gjev dei beste moglegheiter for menneskeleg utfalding og opplevingar. Koplinga av kunnskap, forsking, kunstnarleg utviklingsarbeid og kulturutvikling bør også skje desentralisert, slik at ressursar og kompetanse møtest og for å fremje ein kunnskapsbasert kulturpolitikk. Slik sett bør meir av ressursane og verkemidlane i kulturpolitikken regionaliserast. Den samla innsatsen på det kulturpolitiske feltet i Hordaland er omfattande og inkluderer kommunale, fylkeskommunale og statlege organ og verksemder. Hordaland har eit rikt og aktivt kulturliv, prega av eit mangfald som spenner frå frivillig sektor til profesjonelle kulturorganisasjonar, kulturnæringar og kulturinstitusjonar, fleire med nasjonal og internasjonal status. Hordaland er, med Bergen, eit viktig nasjonalt kulturelt tyngdepunkt. Kultur og idrett vert utvikla i eit samspel mellom personleg engasjement, organisasjonar og institusjonar, næringsliv, kommunar og offentlege styringsmakter, og gjev livsinnhald og utvikling så vel for den einskilde som for samfunnet. Fylkeskommunen har eit særleg ansvar for å sjå dei ulike kulturressursane i samanheng, slik at samvirket mellom dei ulike forvaltningsnivåa, og mellom offentleg, privat og frivillig sektor gjev auka grunnlag for utvikling. Fylkeskommunen bør ta eit samlande og koordinerande grep i høve til kommunane og der statlege verkemidlar er spreidd på fleire departement utan heilskapleg ansvar. Fylkeskommunen bør sjå det som eit særleg ansvar å fremje ein sektorovergripande kulturpolitikk. Kulturpolitikken bør sikre mangfaldet, samstundes som feltet lyt spissast gjennom naudsynt prioritering. Politikken må fremje kultur gjennom styrking av infrastruktur og utvikling av feltet til ein integrert del av den ålmenne samfunnsutviklinga. Den regionale planen for kultur skal utarbeidast gjennom ein omfattande planprosess med stor vekt på medverknad og demokratisk forankring. På bakgrunn av dette vil ein kunne få fram eit planverktøy som bør ha ei verketid på ti år, frå 2014 til Planen skal reviderast i kvar planperiode (valbolk). Det skal utarbeidast eit handlingsprogram som vil få ei årleg rullering, og som vil verte sett i samanheng med dei årlege budsjetta til Hordaland fylkeskommune. Planen skal gje føringar/retningsliner for utvikling og satsing innan kulturfeltet. Planen vil ikkje innehalde ein arealdel. Regional kulturplan skal avløyse den gjeldene kulturpolitikken og retningsliner i Fylkesplan for Hordaland , og slik vere Hordaland fylkeskommune sin samla kulturpolitikk fram mot Den nyleg vedtekne Regional plan for museum musea i samfunnet slår fast ei rad tiltak i eige handlingsprogram. Dei viktigaste momenta vil verte tekne inn i utarbeiding av regional kulturplan. Fylkesdelplan fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv vert gjeldande til regional kulturplan med handlingsprogram vert vedteken. Regional kulturplan 5

6 skal avløyse Fylkesdelplan kulturminne kultur viser veg , og Fylkesdelplan for biblioteka i Hordaland Fagområda I tillegg til felles føremål for heile kultur- og idrettsfeltet, har dei ulike kulturområda (fagområda) særskilte føremål med Regional kulturplan Arkiv For arkiv skal regional kulturplan tydeleggjere ein politikk for korleis ein skal møte utfordringar knytt til bevaring av den digitale kulturarven og elektroniske arkiv. Eit anna føremål er å organisere og fordele ansvar for arbeidet med innsamling og bevaring av privatarkiv. Det vil vere viktig å utvikle gode formidlingsløysingar for arkiv og foto. Dessutan skal kulturplanen vise på kva måte fylkesarkivet skal vere med og utvikle det lokalhistoriske arbeidet retta mot universitet/høgskular og frivillige lag og organisasjonar. Bibliotek Føremål med ein regional kulturplanen for bibliotekfeltet er å utvikle robuste og omstillingsdyktige bibliotek, som kan tilby alle innbyggjarar i Hordaland betre og framtidsretta bibliotektenester. Den regionale planen skal utvikle mål og strategiar for å gjere fylkeskommunen si rolle som regional utviklingsaktør på bibliotekfeltet tydeleg, i samspel med statleg bibliotekpolitikk i samanheng med kommunale vedtak og dei reelle tilhøva i kommunane. Planen skal fokusere på formidling, utvikling av biblioteka som møteplassar, kompetanse- og tenesteutvikling og på stimulering av biblioteka til samarbeid på tvers av kommunegrensene. Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Føremålet med ein regional kulturplan for området fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er å leggje grunnlaget for ein felles, langsiktig regional politikk i arbeidet med å nå visjonen aktiv kvar dag. Den regionale planen skal gje tydelege mål, strategiar og tiltak for aktivitets- og anleggspolitikken, med ei klar rollefordeling for å nytte ressursane meir målretta. Planen vil også tydeleggjere satsinga innan fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i høve folkehelsearbeidet. Handlingsprogrammet skal ma. legge føringar for utbygging av store anlegg, rehabilitering av eldre anlegg og sikring av friluftslivsområde. Planen vil også tydeleggjere satsinga innan idrett og friluftsliv i høve folkehelsearbeidet. Kulturminnevern og museum Føremålet med den regionale kulturplanen for kulturminnevern og museum er å leggje til rette for eit betre og meir samordne kulturminnevern i Hordaland, der kulturminna som ressurs i samfunnsutviklinga vert gjort tydeleg. Planarbeidet skal identifisere prioriterte mål for kulturminnevernet og avklare tilhøvet mellom regionale prioriteringar og statlege støtteordningar. Planen skal gje retningsliner og eventuelle føresegner for statleg, regional og lokal forvalting innan kulturminnefeltet. Det skal òg utarbeidast ein handlingsplan for samarbeid, skjøtsel, formidling og av kulturminneverdiar lokalt og regionalt og ein handlingsplan for fartøyvern - og med økonomiske rammer for å synleggjere og gjere kulturminne tilgjengelige i lokalsamfunna. Planen skal setje fokus på kommunane si rolle i kulturminnevernet og tydeleggjere fylkeskommunen si rolle som styresmakt, medspeler og initiativtakar. Det er eit føremål å styrkje samarbeidet mellom ulike sektorar på feltet, og leggje til rette for nærare samarbeid med Universitetet i Bergen og Riksantikvaren. 6

7 Kunstproduksjon og kulturformidling Føremålet med kulturplanen innan kunst og kulturformidling er å avklare den regionale rolla og prioritere verkemidlar i høve både det frivillige og profesjonelle kunst- og kulturlivet. Føremålet er å skape nye uttrykk og arenaer, opplæring for barn og unge innan området, etablere møtestader og byggje nettverk som gjev rom for kulturell verksemd i vid forstand, frå amatør og frivillig verksemd og lokale kulturtiltak, til store opplevingar av profesjonell kunst. Kulturplanen skal leggje til rette for utvikling av naudsynte og varierte kunst- og kulturarenaer, scener og visningsstader. Planen skal gje mål og strategiar for å gjere det attraktivt for kunstnarar og kulturarbeidarar å bo og arbeide i Hordaland, og leggje grunnlag for profesjonelt kulturliv på høgt nivå. Eit føremål er å utvikle kreativitet, skaparkraft og estetisk kompetanse som publikummarar, i ulike aldersgrupper, med særleg vekt på barn og unge, i ulike sosiale lag i ein fleirkulturell region. Planen skal fremje samtidskunst innan ulike genrar og leggje til rette for ein infrastruktur der kompetanse og formidling vert utvikla i eit nettverk mellom dei større kunstinstitusjonane internasjonalt, i Bergen og i regionale sentra. Planen skal fremje kulturelt og kunstnarleg mangfald og sikre stor medverknad frå kulturlivet i Hordaland. Film- og mediepolitikk vil vere sentrale tema. 2.3 Handlingsprogram Alle regionale planar skal ha eit handlingsprogram for gjennomføringa av planen, jf. plan- og bygningslova 8-1. Handlingsprogrammet skal gje eit oversyn over tiltak for å nå mål, strategiar og retningsliner som er fastlagt i planen. Handlingsprogrammet vil innehalde tiltak både for dei felles målsetjingane og for dei einskilde fagområda. Handlingsprogrammet skal rullerast årleg og vil danne utgangspunkt for prioriteringar i budsjett og økonomiplan. Utarbeiding av eit prioritert handlingsprogram vert ein del av planprosessen. Handlingsprogrammet er ein sentral del av den regionale planen og ein må ta omsyn til utarbeiding og tidsbruk i framdriftsplanen. Handlingsprogrammet skal formulere tiltak som skal fungere som innspel til prosessar som ligg innafor og utafor fylkeskommunen sitt direkte ansvarsområde, men som er viktige for kulturell utvikling i fylket. Handlingsprogrammet skal fokusere på tiltak i første fireårsperiode, men kan også formulere tiltakspunkt for resten av planperioden. 3. Plantema og utgreiingar Regional kulturplan skal leggje til rette for ein kunnskapsbasert kulturpolitikk i fylket med eit systematisk samarbeid med mellom anna høgskule og universitet om både utdanning og forsking. Dette kan vere alt frå samarbeid om masteroppgåver til forskingsprosjekt. Det er naturleg at det regionale forskingsfondet vert nytta i denne samanhengen. Det skal formulerast plantema som er sentrale for gjennomføring av ei god kulturpolitisk utvikling i fylket. Dette er tema som vil gjelde alle fagområda i planen. Dei ulike faggruppene (arkiv, bibliotek, kulturminnevern og museum, idrett og friluftsliv, kunst- og kulturformidling) vil arbeide med både felles og særeigne plantema. Konkret vil 7

8 dette verte gjort ved felles samlingar eller seminar der dei ulike tema vert tekne opp. På denne måten vil aktuelle kulturpolitiske tema gjennomsyre planarbeidet og kunne handsamast heilskapleg og felles for dei ulike fagområda. 3.1 Felles plantema Kulturfeltet har ein klar eigenverdi, samstundes som det utgjer ei viktig utviklingskraft i samfunnet. Det er ei utfordring å sikre det breie mangfaldet i uttrykk og tilbod og samstundes spisse innsatsen tilstrekkeleg i høve behova til det profesjonelle kulturlivet. Kulturressursane er sentrale verkemiddel i arbeidet med identitetsbygging og tilrettelegging for livskvalitet og vekst. Kulturfeltet gjev stort rom for både spissa eigenutvikling og fellesskapsbyggande samhandling på tvers av kjønn, generasjonar og kulturar. Planprogrammet gjer framlegg om følgjande plantema: Plantema 1: Endringar i busetnad og infrastruktur Hordaland er eit fylke som vil verte prega av store demografiske endringar i planperioden. Folketalsvekst i mange kommunar og nedgang i andre gjev særskilte kulturpolitiske utfordringar. Framtidsbiletet skaper eit stort spekter av oppgåver og gjer både stadutvikling, fysisk forming av omgjevnadene og tilrettelegging av det kulturelle og sosiale livet til sentrale tema for kulturpolitikken. Hordaland er spesiell av di halvparten av befolkninga bur i ein storby som er ein av Noregs viktigaste kulturbyar med ein konsentrasjon av institusjonar med høg kompetanse nasjonalt og internasjonalt. Dette byr på store moglegheiter for å utvikle ein storbypolitikk til beste for kulturlivet i heile Vestlandsregionen, med Bergen som lokomotiv. Det sterke profesjonelle kulturlivet i Bergen kan gje kompetanse og nettverk både til profesjonelt og frivillig kulturliv i 8

9 distrikta. Når det gjeld bruk av friluftsområde både til sumar- og vinteraktivitetar er det distrikta som kan gje byen auka tilbod. Planarbeidet skal utgreie behova på desse felta og identifisere kultursektoren sin funksjon og rolle i samfunnsutviklinga og i høve samfunnstransformasjonane. Planen skal gjere framlegg om tiltak som kan styrkje kulturfeltet som grunnlag for livskvalitet, meining, kompetanse, deltaking og samfunnsansvar. Innan det overordna tema endringar i busetnad og infrastruktur vil kulturplanen ta for seg fire undertema: Urbanisering og stadutvikling Rask tettstadvekst gjev særskilte utfordringar med omsyn til å skape attraktive og stimulerande fysiske omgjevnader, der ulike omsyn vert balansert til beste for innbyggjarane i Hordaland. Ein medviten kulturpolitikk som inkluderer forming av omgjevnadene vil kunne vere ei drivkraft i dei samfunnsprosessane ein står framfor, til dømes ved å utvikle strategiar for byutvikling og tettstadsforming i Hordaland og der satsing på arkitektur og landskapsarkitektur vert gjort til viktige kulturpolitiske verktøy. Arkitektur Som del av det skapande kulturlivet er fagmiljøa og utdanningsinstitusjonane innan tettstadsforming og arkitektur primære ressursar i forming av nye og eksisterande omgjevnader i Hordaland. Planarbeidet tek høgde for å undersøkje korleis ein i sterkare grad kan byggje opp under regionale kunnskapsressursar og korleis ein kan skape betre høve for produksjon av god arkitektur i fylket. Eit mogleg tiltak vil vere utvikling av ein regional arkitekturplan. Arenautvikling - infrastruktur Utvikling av kulturtilbod i lokalsamfunna er ein sentral del av kulturpolitikken. Etablering av regionale kultur- og idrettsarenaer vil dermed vere eit viktig tema i kulturplanen. Det vil vere avgjerande å peike ut kvar regional korleis infrastrukturen bør styrkjast, sett i høve til eit samspel mellom nasjonale, regionale og lokale arenaer. Arenautvikling er eit felt der det kan vere særleg aktuelt å ta særskilte omsyn til arkitektur og landskap og der ein både kan leggje til rette for signalbygg og generelt betre fysisk forming i høve bygningar og landskap. Samstundes er hus og anlegg eit grunnlag for utvikling av aktivitet, skaping og oppleving. Kompetanse Planlegging handlar i vesentleg grad om lovheimla planprosessar i samspelet mellom utbyggjarinteresser og offentlege styresmakter. Men vel så mykje dreiar det seg om utvikling av gjennomtenkte idear for fysisk form som er tilpassa ressursane i landskapet, kulturelle særmerke, regionale og lokale føresetnader, klima o.a. Å vidareutvikle og gjere tilgjengeleg brei kompetanse innan tettstadsforming, arkitektur og landskap for offentlege styresmakter og private interesser vil vere ein føresetnad dersom ein skal lukkast med å kvalitetssikre den fysiske forminga av framtida sitt Hordaland. Gjennom planarbeidet tek ein sikte på å utgreie vilkåra for å utvikle og spreie slik kulturkompetanse. Kompetanse står sentralt i all forvaltning og utvikling av kulturområdet. Regional kulturplan skal avklåra trong for kompetanse og stette tiltak for auke kompetanse. Plantema 2: Formidling og deltaking Ei særleg oppgåve for kulturpolitikken er å fremje utviklinga av demokratiet. Dette vil seie å fremje evna til å setje viktige tema i samfunnet under debatt, å fremje evna til å stille kritiske spørsmål og slik utvikle undrings- og endringskompetansen i samfunnet. Dette vil både fremje 9

10 den kritiske dømmekrafta i samfunnet, den sosiale samhandlinga og evna til nyskaping innan alle samfunnsfelt. Det er og ei utfordring å fremje inkludering og deltaking for alle innbyggjarane i heile fylket. Innan det overordna tema formidling og deltaking vil kulturplanen ta for seg seks undertema: Barn og unge Barn og unge er ei viktig gruppe for kulturell og idrettsleg eigenaktivitet. Kulturplanen må få fram tiltak for å styrkje dette og for å sikre deltaking for alle, innanfor og utanfor organisasjonslivet. Samstundes må det leggjast til rette for utvikling og kompetanse for den einskilde. Kulturplanen må sjå på korleis ulike samfunnsaktørar speler saman når det gjeld utvikling av gode tilbod til barn og unge, og korleis ein kan sikre tilbod i samsvar med barn og unge sine interesser, i spekteret frå breidde til elite, frå amatørverksemd til profesjonell aktivitet. Kulturskuletilbodet er eit viktig fagområde i det kommunale tenesteområdet. Kulturplanen vil sjå på korleis ein på regionalt nivå kan utvikle kompetanse og arbeide med samordning etter modell frå fylkesbiblioteket. Barn og unge utgjer også eit stort publikum for kulturopplevingar, og dei er framtidas vaksne kulturbrukarar. I høve idrett og friluftsliv er denne gruppa særs viktig for å fremje folkehelse og ein sunn livsstil i regionen. Inkludering Forankring i eigen kultur og tradisjon skaper eit grunnlag for å sjå det positive som ligg i det å møte andre og saman utvikle nye kulturelle uttrykk. Eit føremål med kulturplanen er å leggje til rette for eit positivt fleirkulturelt samfunn basert på ein levande kulturarv og internasjonalt samarbeid. Som ein del av den kulturelle infrastrukturen er det viktig å ta i bruk den kompetansen som det fleirkulturelle samfunnet representerer. Dei fleirkulturelle organisasjonane må få hjelp til å finne ein plass i samfunnsbiletet. Kulturmøte og fleirkulturelle aktivitetar kulturelt samspel er viktige føresetnader for å skape forståing og leggje til rette for ein positiv fleirkulturell kvardag, prega av gjensidig respekt og inspirasjon Inkludering er eit viktig tema også i høve sosiale skilnader og ulikskap mellom by og bygdesamfunn. Digitale utfordringar Den digitale teknologien skaper nye tilhøve for kommunikasjon og mangfald. Det vert skapt nye forventingar til kulturformidling og til kulturinstitusjonar. Som innhaldsleverandør i den digitale allmenningen må kultursektoren setjast i stand til å fungere som aktuell og relevant i ein ny digital kvardag. Det krev oppbygging av digital kompetanse. Nye digitale media påverkar identitet, kultur og samfunn. Det er viktig at kultursektoren er ein av dei aktørane som er med å fortolke og forstå dei nye utfordringane som teknologien tilbyr. Det kan også liggje avgrensingar i den digitale teknologien, teknologi og samfunn må sjåast i samanheng. Arenautvikling innhald Utvikling av arenaer og hus for bibliotek, kunst, kultur, kulturskule, idrett og friluftsliv skaper grunnlag for aktivitetar, opplevingar og samfunnsutvikling. Bibliotek, kulturhus og idrettsarenaer er i stor grad verkstader for eigenaktivitet, men og for opplevingar. Den regionale kulturplanen må avklåre kva for arenaer det er trong for i fylket, og korleis ulike arenaer bør vere lokalisert. 10

11 Kunst- og kulturkritikk Kunst og kultur er ein del av samfunnet sitt medvit og uttrykk. Diskusjon, debatt og kritikk veks fram av ulik tolking, ulik oppleving og ulike preferansar. Dette fremjar demokrati, mangfald, samfunnsansvar og deltaking. Innan kunstfeltet er det til dømes behov for å fremje alt frå arkitekturkritikk til filmkritikk og kunstkritikk. Nynorsk kulturstrategi Nesten alle kommunane i Hordaland har som Hordaland fylkeskommune, nynorsk som tenestemål og administrasjonsspråk. Utanom bergensdialekten, ligg talemåla i Hordaland nærast det nynorske skriftspråket. Nynorsk skriftkultur er under press, men i Hordaland dominerer nynorsk i mange miljø både i skule, kyrkje, næringsliv og frivillig organisasjonsliv, og kvar tredje avis som er redigert på nynorsk, kjem ut i Hordaland. Dei viktige nasjonale nynorskarenaene og -institusjonane ligg andre stader enn i Hordaland, men i Hordaland bur mange av dei forfattarane og andre kunstnarar som bruker nynorsk i si skapande verksemd. I planperioden vil Hordaland fylkeskommune saman med aktørane i og utanfor kulturlivet, arbeide med å forme verkemiddel som kan styrkje bruken av nynorsk skriftkultur og Bergen si rolle som viktig by for nynorske institusjonar og kulturytringar. Noko av grunnlaget vert forma gjennom deltaking i Språkåret Plantema 3: Samhandling/samordning Eit anna tema i planarbeidet er å fremje samhandling mellom forvaltningsnivå og bidra til ei samordning av verkemiddelapparatet på det kulturpolitiske feltet. Innan det overordna tema samhandling/samordning vil kulturplanen ta for seg fem undertema: Forvaltningsnivå Det er naudsynt å medverke til å samordne mål og tiltak slik at den kulturpolitiske innsatsen ikkje vert fragmentert og tilfeldig, men får god ressursutnytting. Dette krev samordning av innsatsen mellom kommunar, fylkeskommune, statlege mynde, private og kulturlivet sjølv. Det er viktig å stimulere tiltak i samarbeid mellom forvaltningsnivåa og utvikle eit godt samarbeid med kompetanseaktørar, forskings- og utdanningsinstitusjonar. Den regionale kulturplanen skal gjennomgå dei ulike forvaltningsnivåa sine særtrekk og oppgåver på kulturfeltet, formulere felles målsetjingar og fremje samarbeid. Ein regional plan skal formulere visjonar og mål for heile den kulturpolitiske utviklinga i fylket, ikkje avgrensa til fylkeskommunale oppgåver. Det lokale nivået må levere tenester direkte til det lokale kulturlivet og syte for kulturelt tilbod til alle innbyggjarar. Det regionale nivået må medverke til å skape nettverk og å etablere møtestader, og såleis gje tilbod om kompetanseutvikling, utveksling av røynsle og stimulering av tiltak av regional karakter. Det regionale nivået har ei særleg oppgåve i høve samordning av verkemidlar og tilrettelegging for kommunane. Statleg nivå formulerar overordna nasjonale kulturpolitiske mål og utøver kulturpolitikk i samsvar med desse, aleine, eller i samarbeid med lokale og regionale mynde. Kulturregion Vestlandet og internasjonalt samarbeid Det er trong for å leggje til rette for internasjonalt samarbeid med basis i ein overordna internasjonal kulturstrategi mellom vestlandsfylka. Fylkeskommunen si rolle er å leggje til rette for internasjonalt samarbeid mellom idrett-, kunst- og kulturorganisasjonar, bibliotek, musea, forskings- og utviklingssektoren og kommunane med tilsvarande miljø internasjonalt. 11

12 Ei viktig rolle for fylkeskommunen er å etablere og stø opp under prosjekt og slike partnarskap som er tenleg for kulturlivet sjølv. Innan fleire satsingsområde er det viktig å styrkje samarbeidet mellom to eller fleire fylkeskommunar i regionen. Kulturmidlane er sterkt sentraliserte til hovudstadregionen. For å få Vestlandet sin rettmessige del og for å fremje kvalitet, vil felles satsing på tvers av fylkesgrensene ofte føre fram. Verkemidlar og støtteordningar Innanfor kulturfeltet er det samla sett ei rad støtteordningar frå alle forvaltningsnivå. Regional kulturplan skal gjennomgå desse og vurdere optimalisering og samordning slik at synergieffekten gjev vinst. Kompetanse Regional plan skal avklåre kompetansebehov innan kultur- og idrettsfeltet, så vel for offentleg forvaltning, kulturliv og frivillig sektor også innanfor barnehage og skuleverket Handlingsprogrammet skal ha konkrete tiltak retta inn mot styrking av kompetanse og nyttiggjering av kompetanse. Partnarskap Den regionale planen skal identifisere tiltak som vil fremje partnarskap og samhandling mellom aktørane i skole, kulturlivet. Initiering av partnarskap er eit av fylkeskommunen sine viktigaste verkty for å sameine ressursar og for å utvikle vellukka regionale strategiar. Plantema 4: Verdiskaping Den regionale planen vil sjå på korleis vi i vid forstand skaper og utviklar verdiar i samfunnet. I tillegg til det økonomsike aspektet er verdiskaping innan kulturfeltet knytt til identitet, kunnskap, meiningsdanning og oppleving. Innan det overordna tema verdiskaping vil kulturplanen ta for seg fem undertema: Frivilligheit Frivillig sektor utgjer limet og basisen i kultur- og samfunnslivet vårt. Denne verksemda er primærsektoren der mange menneske får sine røynsler og møte med kulturlivet både som skaparar, tilretteleggjarar og mottakarar. Det er viktig at kulturpolitikken er medveten om den avgjerande tydinga frivillig verksemd har for ålmenn livskvalitet og som viktig føresetnad for det profesjonelle kulturlivet. Kulturplanen har som eit føremål å tydeleggjere den avgjerande tydinga frivillig verksemd har for ålmenn livskvalitet og verdiskaping. Profesjonalisering Kulturplanen skal leggje til rette for det profesjonelle kulturlivet og institusjonar på feltet, ved å styrkje deira eigenart og kompetanse og ved å fremje samarbeid og fellesløysingar slik at alle innbyggjarane i fylket får tilbod om å nytte dette kulturtilbodet. Folkehelse Regional kulturplan skal leggje føringar for korleis kultur og idrett kan bidra til å fremje folkehelsa og slik vere viktige verkemiddel i samhandlingsreforma. Dei overordna måla er fleire leveår med god helse i befolkninga som heilskap, og å redusere helseulikskap mellom sosiale lag, etniske grupper, kvinner og menn. Førebygging heller enn reparering er ei viktig målsetjing. 12

13 Kulturnæringar Kunstnarleg og kulturell verksemd gjev næringsgrunnlag for mange. Regional plan vil sjå på korleis dette kan stimulerast, innanfor kunstnarleg verksemd og innanfor såkalla kreative næringar. Kulturbasert næringsutvikling Kulturaktivitetar skapar ringverknader i samfunnet og gjev næringsgrunnlag for mellom anna reiseliv og leverandørar. Regional plan vil sjå på korleis samhandlinga mellom kulturliv og næringsliv kan auke, og korleis kulturpolitiske og næringspolitiske verkemiddel kan skape synergiar. 3.2 Fagområde Det breie kulturfeltet har mange felles utfordringar som kulturplanen vil forsøke å imøtekomme. Samstundes er det nokre utfordringar som er spesielle for dei einskilde fagområda. Arkiv Arkivsektoren har behov for å vurdere nye strategiar og verkemiddel for å møte digitale utfordringar og moglegheiter, for å sikre ei meir heilskapleg arkivdokumentasjon av samfunn, kultur og historie. Det er auka forventningar og krav om betre tilgang til kjelder. Dette er utfordringar som krev ny kompetanse, institusjonsutvikling, fellesløysingar for bevaring og formidling og betre samhandling mellom institusjonar og forvaltningsnivå. Det er ei utfordring at fylkesarkivet er den einaste institusjonen som arbeider regionalt med bevaring av privatarkiv og lokalhistorie i Hordaland. Ressursane til dette arbeidet er marginale og behovet for å koordinere dette arbeidet er stort. Spesielt viktig er det å få til gode, funksjonelle samarbeid når det gjeld bevaring av den digitale kulturarven og elektroniske arkiv. Bibliotek Biblioteka er inne i ei utvikling frå å vere tradisjonelle boklager til å verte møteplassar og arenaer for kunnskaps- og kulturformidling. Teknologi og medieutvikling gjev brukarane nye vanar, og biblioteket må utvikle nye metodar i møte med publikum. Det er trong for å utvikle samarbeid om skaffing og formidling av digitale medium, og innovasjon og utvikling av nye tenester må verte del av arbeidet i biblioteka. Samarbeid med biblioteka ved universitet- og høgskolar, som er institusjonar med spesialsamlinga og som supplerer dei kommunale biblioteka, må utviklast. Det er naudsynt å styrkje folkebiblioteka som sentrale stader med kompetanse på lesing og litteraturformidling, og ha fokus på nynorsk litteratur. Biblioteklandskapet i Hordaland er i stor grad prega av små einingar og knappe ressursar. Samarbeid mellom biblioteka må styrkast og vidareutviklast i eit samspel mellom kommunar, fylke og stat. Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Fysisk aktivitet har ein positiv verknad på folk si fysiske, sosiale og mentale helse. Det er ei stor utfordring knytt til aukande inaktivitet og overvekt i befolkninga. Hovudfokus er på å skape gode vanar for barn og unge. Den einskilde har ulike ønskjer og føresetnader for å vere aktiv. Den frivillige idretten og turlaga friluftsorganisasjonane gjev eit tilbod til veldig mange gjennom tilrettelagt aktivitet, der glede, meistring, fellesskap og helse inkludering, rekreasjon og gode opplevingar er kjerneverdiar. Enkelte grupper må få særskilte tilrettelagte tilbod for å inkludere dei i aktivitetar. Unge lovande utøvarar skal få utvikla seg i lokalmiljø / 13

14 regionen. I Hordaland er det omlag 4000 aktivitetsanlegg, frå små nærmiljøanlegg til store spesialanlegg. Fokus er på samlokalisering av ulike anlegg for organisert og eigenorganisert aktivitet i tilknyting til skular. Det må særskilt tilretteleggjast for gåande og syklande i nærmiljøet. Universell utforming gir plass til alle i alle livsfasar. Ungdom må involverast i planlegginga av anlegg. Det store etterslepet på tildeling av spelemidlar gjev ei stor utfordring knytt til mellomfinansiering av anleggsutbygging lokalt. Det er også viktig å sikre fellesskapet tilgang til friluftslivsområde. Planarbeid på ulike nivå er avgjerande for at eigna areal til idrett og friluftsliv skal verte avsett. Kulturdepartementet krev fylkesplanar for idrett og friluftsliv for å delegere det regionale ansvaret for tildeling av spelemidlar til anlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunane. Fagområdet fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv vert skildra saman, men mål, strategiar og tiltak for dei ulike plantema vert konkretisert særskilt. Kulturminnevern og museum Hordaland er rikt på kulturminne frå ein lang og samanhengande periode med busetnad og verksemd i fylket. Kulturminne er bruksressursar, men og viktige kjelder til kunnskap og opplevingar i lokalsamfunna. Kulturminnevernet er eit forvaltingsansvar som er delt mellom statlege, regionale og lokale organ. For å nå nasjonale målsetjingar på feltet, t.d. tapsprosent og sikre eit representativt utval, er det naudsynt å sikre betre koordinering og samvirke mellom ulike styremakter på feltet, både når det gjeld utøving av mynde og bruk av andre verkemidlar. Det er ei utfordring å samordne og avklare tilhøvet mellom fylkeskommunale prioriteringar og statlege støtteordningar for å sikre størst mogleg effekt og enklast mogeleg forvalting av tilgjengelege midlar. Kulturminnevern er ofte lite tydeleg som fag- og politikkområde i lokal forvalting, mellom anna grunna lite kompetanse i kommunane. Det er trong for ei styrkje lokal forvalting der plan- og bygningslova vert nytte som lokalt styringsverktøy for kulturminne og kulturlandskap. Det er ei utfordring å utløyse kulturminna sitt potensiale som ressursar i lokalt og regionalt utviklingsarbeid. Det er viktig å avklåre korleis ein betre kan støtte lokalt engasjement og interesse og korleis ein kan leggje betre til rette for frivillig arbeid og engasjement hjå private og i organisasjonane. Det er omfattande behov for istandsetting av freda og andre kulturminne i Hordaland. Ei særleg utfordring er knytta til kystkultur og fartøyvern. Sterke og føreseielege økonomiske rammer vil vere eit viktig rammevilkår. Det er vidare ynskjeleg å styrke samarbeidet med musea som ressursar for regional og statleg kulturminneforvalting og som kompetanseressurs for kommunane. Det er også trong for å utvikle og auke samarbeidet med høgskular og universitet om forsking og utvikling. Musea si utfordring ligg i skjeringspunktet mellom samlingsforvalting, utoverretta samfunnsfunksjon, formidling og forsking. Verksemda ber preg av knappe ressursar, både når det gjeld investering og drift. Kunst- og kulturformidling Kulturlivet er ein viktig del av eit kreativt samfunn. Kulturverksemd som gjev rom for skaping og kreative prosessar kan ha overføringsverdiar til andre samfunnsområde som helse, opplæring og næringsliv. For å leggje til rette for dette, må ein arbeide på tvers og dyrke kreativitet mellom menneske i opne prosessar. Samtidskunst/kultur må spele ei viktig rolle i ei nyskapande og framtidsretta samfunnsutvikling. Kunst- og kulturaktivitet er prega av lærande og innovative haldningar som gjev gode ringverknader i samfunnslivet. Deltaking for alle og gode livsvilkår for profesjonelle representerer sentrale utfordringar. 14

15 Det er ei utfordring å gjere Bergen og Hordaland til eit attraktivt område å bu og arbeide i for kunstnarar og kulturarbeidarar. Kunst- og kulturfeltet i Hordaland må setjast inn i ein større samanheng for å synleggjere norsk kunst og kultur internasjonalt, og for å tilføre internasjonale impulsar og idear til kulturlivet i regionen. 3.3 Trong for utgreiingar og analysar Det vil vere trong for statistikk, utgreiingar og analyse for å utvikle ein kunnskapsbasert kulturpolitikk: - Framtidsbilete for kultur og idrett scenario Kulturindeks med idrett og friluftsliv for Hordaland - Brukar-/publikumsundersøking for kultur- og idrettstilbod i Hordaland - Aktørundersøking for kultur- og idrettsfeltet i Hordaland - Evaluering av tilskotsordningar - Oversikt over anlegg og arena innan kultur og idrett, og analyse av trongen for nye anlegg og rehabilitering av eldre anlegg - Analyse av eksisterande statistikk for å gje eit heilskapleg blikk på kultur- og idrettsaktivitetar i Hordaland. Omfang og ringverknader for samfunnet - Ei analyse av samanheng (over t.d. ti år) mellom anleggsutvikling og aktivitetsutviklinga både når det gjeld idrett, friluftsliv og kulturlivet - Oversikt over kommunale planar på feltet Innan dei ulike faggruppene vil det vere ulik trong for utgreiingar og analysar. Faggruppene vil fastsetje dette saman med plankomiteen i starten av planarbeidet. Her er nokre døme på mogelege undersøkingar: - Resultatvurdering av fylkesdelplan for idrett og friluftsliv - Kartleggje kommunal praksis i høve til kulturminneverdiar i sakshandsaminga - Ei oversikt for tapsprosent i høve til automatisk freda kulturminne og tal på rivningssaker som verkar inn på kulturminneverdiar 4. Alternativ til Ein brei regional kulturplan I planstrategien er det lagt opp til at det skal utarbeidast ein regional plan for kultur som samlar alle fagfelta. Alternativet er å lage eigne regionale planar for dei ulike fagfelta. Eit breitt perspektiv vil medverke til å samordne planarbeidet og til å sjå heilskaplege løysingar, sambruk og synergiar innanfor kulturpolitikken. Eit felt som i utgangspunktet er fragmentert, vil ved ein brei regional kulturplan kunne samordne mål, arenaer og verkemidlar. Ulike forvaltningsnivå vil kunne avklare roller og gje samordningsvinst. Dette vil styrke brei medverknad og skape solid forankring for ein heilskapleg og samla kulturpolitikk i fylket. Samstundes vil sentrale og tidsaktuelle samfunnsutfordringar og kulturpolitiske tema kunne gjennomsyre arbeidet med heile kulturfeltet. Såleis vil planen og handlingsprogrammet vere eit mest mogleg adekvat tilsvar på dei utfordringane som pregar tida og kunna formulere føremålstenlege overordna målsetjingar. Ein heilskapleg plan vil vonleg fremje samhandling når det gjeld ressursar, både når det gjeld kompetanse og arenaer og anlegg. 15

16 5. Planprosessen Fylkesutvalet sender forslag til planprogram på høyring og offentleg ettersyn i minimum seks veker, jf. plan- og bygningslova 8-3. Hordaland fylkeskommune skal syte for ei brei kunngjering av planprogrammet for å sikre medverknad i ein tidleg fase av planarbeidet. Etter høyring og offentleg ettersyn vil alle innspela til planprogrammet verte gjennomgått og vurderte. Det reviderte planprogrammet vert deretter vedteke og endeleg fastsett av fylkesutvalet. Med utgangspunkt i det grunnlaget og dei premissane som planprogrammet legg på det vidare arbeidet skal det utarbeidast eit forslag til regional kulturplan. Forslaget til regional kulturplan og handlingsprogram vil verte sendt på høyring og lagt ut til offentleg ettersyn i seks veker av fylkesutvalet. Regional kulturplan med handlingsprogram vil verte vedteken av fylkestinget etter at alle høyringsinnspela er vurderte. For å sikre oppslutning om planarbeidet og ivareta viktige behov og interesser, er det viktig å forankre planen breitt. Det vil i planarbeidet vere særleg viktig med representasjon frå statlege og kommunale verksemder, då ein regional plan skal leggjast til grunn for kommunal og statleg planlegging og verksemd i regionen, jf. plan- og bygningslova 8-2. I tillegg er det også viktig med brei representasjon frå institusjonar, frivillige organisasjonar og lag som planen særleg vedkjem. 5.1 Organisering Fylkestinget Fylkesutvalet Referansegruppe KURE Styringsgruppe Plankomité Plankomité Fylkeskultursjef Sekretariat Arkiv Bibliotek Idrett og friluftsliv Kulturminnevern og museum Kunst- og kulturformidling FELLES TEMA Endringar i busetnad og infrastruktur Formidling og deltaking Samhandling/samordning Verdiskaping 16

17 Fylkestinget Fylkestinget er øvste planmynde for regionale planar. Fylkestinget oppnemner saksordførar. Fylkestinget vedtek planen etter høyring og offentleg ettersyn. Saksordførar Saksordførar følgjer planarbeidet, deltek i plankomiteen og orienterer om planarbeidet i ulike politiske organ. Nils Marton Aadland er oppnemnt til saksordførar av fylkestinget. Fylkesutvalet Fylkesutvalet sender planprogram på høyring og vedtek planprogram. Fylkesutvalet innstiller til fylkestinget om planvedtak. Kultur- og ressursutvalet (KURE) styringsgruppe Kultur- og ressursutvalet er styringsgruppe for planarbeidet. Utvalet skal: - Gje innstilling til fylkesutvalet om planprogram, planforslag og planvedtak - Følgje planarbeidet gjennom meldingar, orienteringar og deltaking i planmøte - Gje politiske styringssignal og mandat til arbeidsgruppa - Føreslå mindre endringar i framdrift og planprogram etter behov Referansegruppe Referansegruppa skal vere ei brei samansett gruppe som kan rådspørjast ved behov. Plankomité Plankomiteen vil bestå av saksordførar, eit representativt utval kommunar aktørar frå kommunane og Hordaland fylkeskommune, nasjonale representantar, til dømes frå Kulturrådet, Nasjonalbiblioteket, Riksantikvaren, Riksarkivaren, idrettsavdelinga i KD og Nasjonalmuseet, Frivilligsektor, Fylkesmannen i Hordaland Fylkeskultursjefen leiar arbeidet i plankomiteen. Plankomiteen skal: - Rapportere jamleg til styringsgruppa og ivareta samspelet med politiske styring - Identifisere mål, visjon og prioriteringar, tilrå tiltak på tema- og fagområda (handlingsplanar) - Vurdere innspel til regional plan og strategiar for kultur- og idrettsfeltet - Gje innspel til struktur og planlegging av planprosessen - Fastsetje mandatet til faggruppene - Leie temasamlingar Sekretariat Kultur- og idrettsavdelinga leier sekretariat for arbeidet og skal: - Leie og koordinere det daglege arbeidet med planen - Koordinere arbeidet frå faggruppene og temasamlingar - Redaksjonelt ansvar for planarbeidet - Utarbeide planframlegg og prosessnotat som vert lagt fram for plankomiteen - Setje opp møte, ta hand om møteinnkallingar og skrive referat - Førebu og gjennomføre medverknadsprosessar Andre avdelingar i fylkeskommunen vil verte invitert med i arbeidet med planen Eksterne konsulentar vil verte nytta ved behov 17

18 Faggrupper Faggruppene er breitt samansette og skal dekke heile kultur- og idrettsfeltet. Faggruppene skal: - Utgreie fagområdet og gje tilråding til plankomiteen - Bidra med faglege innspel til planen - Bidra til å konkretisere mål, visjon, prioriteringar, tiltak på fagområde, utarbeide handlingsprogram Det er viktig med brei representasjon i faggruppene, samstundes som det er eit mål om å avgrense omfanget av planarbeidet. Faggruppene kan etablere undergrupper dersom dei finn det naudsynt. Undergruppene vil då svare til den overordna faggruppa som koordinerer arbeidet og innspel til plankomiteen. Arkiv Fylkesarkivar (leiar), kommunane, Riksarkivet, Statsarkivet, Kulturrådet, Norsk lokalhistorisk institutt, Organisasjonsavdelinga v/hfk, Interkommunalt arkiv Hordaland, Bergen Byarkiv, representant frå musea, Spesialsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen og Universitetet i Bergen, representantar frå frivillig sektor i fylket, spesielt sogelag. Bibliotek Fylkesbiblioteksjef (leiar), kommunane, representantar frå alle dei fem interkommunale biblioteksamarbeida, Bergen Off. bibliotek, Opplæringsavdelinga v/hfk, Fylkesmannen, Høgskulen i Bergen, vaksenopplæring. Idrett og friluftsliv Fylkesidrettssjef (leiar), Regionalavdelinga v/hfk, Fylkesmannen, KS, to kommunar, Høgskolen i Bergen, Hordaland idrettskrets, Bergen Turlag og Bergen og Omland friluftsråd. Kulturminnevern og museum: Fylkeskonservator (leiar), kommunane, Riksantikvaren, Fylkesmannen i Hordaland v/ miljø og landbruk, Universitetsmuseet i Bergen, Norsk kulturminnefond, representant(ar) frå musea i Hordaland, Norsk kulturarv, Fortidsminneforeningen, Foreningen fredet, faglag i landbruket, kystkulturorganisasjonane, sogelag. Kunst- og kulturformidling Seksjonsleiar kunst- og kulturformidling/utviklingssjef HFK (leiar), kommunane, Kunst- og kulturinstitusjonar (profesjonelle og frivillige), Norsk Kulturskoleråd, m.m. Felles temasamlingar Undervegs i planarbeidet vil det verte arrangert ulike temasamlingar, der dei ulike faggruppene møtest. Styringsgruppa, saksordførar og andre relevante aktørar og fagfolk vil verte inviterte. Sentrale deltakarar er: Endringar i busetnad og infrastruktur Universitetet i Bergen, Bergen Arkitekthøgskule, regionråda Formidling og deltaking Ungdommens fylkesting, Hordaland barne- og ungdomsråd, Det Felles Innvandrerråd i Hordaland, Fylkeseldrerådet i Hordaland, Noregs Handikapforbund Sørvest, 18

19 Amatørkulturrådet i Bergen, Nynorsk Kultursenter, kunst- og kulturorganisasjonar/institusjonar Samhandling/samordning Fylkeskommunen, kommunane, staten. Verdiskaping Ressursgruppe kultur og opplevelse Bergen Næringsråd, Regionalt Næringsforum, Bergen Reiselivslag, Medieklyngen 5.2 Medverknad og informasjon Kulturfeltet famnar breitt, og det er viktig å skape engasjement for arbeidet og hente innspel frå mange hald, slik at mange får vere med og påverke planprosessen. Hordaland fylkeskommune ønskjer å leggje til rette for både formelle og uformelle møtestader i tillegg til den for)melle høyringa av planen. Mykje handlar om tiltak for ungdom, og det er ei særleg utfordring å få ungdommen til å medverke og påverke planen Det vil på internettsida til ei kvar tid vere ei oppdatert oversikt over møte og arenaer for deltaking. Møteplassar for medverknad - strategisamling rett etter høyring av planprogrammet og før vedtak av planprogrammet - fylkeskulturkonferansen - fagsamlingar - temasamlingar - regionale samlingar - høyringskonferanse/samling før (eller rett etter) høyring av plan 5.3 Framdriftsplan Høyring planprogram Juni - sept Okt - Jan - Apr - Juli - Okt - Jan des mars juni sept des mars Apr - juni Møteplassar for medverknad: Handsaming og politisk saksgang Vedtak av planprogram i fylkesutvalet Arbeid med plan Høyring plan Handsaming og politisk saksgang Vedtak av plan i fylkestinget Tidspunkt for medverknad 19

20 20