Utkast til Bakgrunnsdokument for utarbeidelse av miljøkvalitetsstandarder og klassifisering av miljøgifter i vann, sediment og biota

Transkript

1 Rapportutkast Utkast til Bakgrunnsdokument for utarbeidelse av miljøkvalitetsstandarder og klassifisering av miljøgifter i vann, sediment og biota TA I samarbeid med:

2 Bakgrunnsdokument for utarbeidelse av miljøkvalitetsstandarder og klassifisering av miljøgifter i vann, sediment og biota Versjon 1 Bakgrunnsdokument for utarbeidelse av miljøkvalitetsstandarder og klassifisering av miljøgifter i vann, sediment og biota 2

3 Forord Vanndirektivet setter rammer for en felles vannpolitikk i EU og har som hovedmål å sikre god miljøtilstand i vann både vassdrag, grunnvann og kystvann. Vanndirektivet er gjennomført i norsk lovgiving gjennom vannforskriften, som skal sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene i Norge. Målet er at alt ferskvann, grunnvann og kystvann skal ha god økologisk og kjemisk tilstand innen I et datterdirektiv til Vanndirektivet er målet om god kjemisk tilstand konkretisert med hensyn på miljøgifter, ved at det er fastsatt miljøkvalitetsstandarder (EQSer) for prioriterte stoffer i vann. I vann danner miljøkvalitetsstandardene grensen for om en vannforekomst har god miljøtilstand eller ikke. Dette danner igjen grunnlaget for vurderingen av hvor det må gjøres tiltak for å bedre miljøtilstanden. Miljøkvalitetsstandarder i vann for EUs 33 prioriterte stoffer og 3 stoffer i organismer er utarbeidet i EU og er forskriftsfestet i vannforskriften. EU åpner imidlertid for at landene kan overvåke forekomsten av stoffene i sedimenter og/eller organismer der dette er relevant. Hvis kommisjonen ikke har utarbeidet miljøkvalitetsstandarder for aktuelle stoffer må hvert enkelt land utarbeide dette selv. Klif har fått laget et forslag til miljøkvalitetsstandarder for sediment og/eller biota for stoffer prioritert av EU (Annex 1 i Direktiv 2008/105/EC) og miljøkvalitetsstandarder for sediment, biota, ferskvann og kystvann for andre stoffer som er relevante for Norge. Rapporten er utarbeidet av Aquateam på oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet og inneholder et forslag til miljøkvalitetsstandarder og en beskrivelse av hvordan de er fastsatt. Rapporten inneholder også et forslag til 5-delt klassifiseringssystem for alle stoffer i ferskvann, kystvann og sedimenter som det er utarbeidet miljøkvalitetsstandarder for. Klif, Oslo, februar 2013 Bjørn Bjørnstad avdelingsdirektør 3

4 Innhold Sammendrag... 6 English summary Innledning Materialer og metoder Generelt Beregning av EQS-verdier Vann Biota Miljøklassifisering av vann og sediment Usikkerhet i vurderingene Miljøstandarder og klassifiseringsgrenser Miljøstandarder (EQS) Tilstandsklasser Sammenstilling av viktige inngangsparametere Datagrunnlag og beregninger for de ulike stoffene Tungmetaller Arsen (As) Bly (Pb) Kadmium (Cd) Kobber (Cu) Krom (Cr-VI og Cr-total) Kvikksølv (Hg) Nikkel (Ni) Sink (Zn) Organiske tinnforbindelser Tributyltinn ion (TBT) Trifenyltinn-forbindelser (TFT) Perfluorerte stoffer Perfluoroktansulfonat (PFOS) Perfluoroktansyre (PFOA) Bromerte flammehemmere Bromerte difenyletere ( ) HBCDD TBBPA TCEP (fosfororganisk flammehemmer) Klorerte organiske forbindelser Heksaklorbenzen (HCB) Heksaklorbutadien Heksaklorsykloheksan C10-13 kloralkaner

5 5.6.5 Pentaklorbenzen Pentaklorfenol Triklorbenzen Klorparafiner (mellomkjedete) Dioksiner og dioksinlignende forbindelser PCB Alkylfenoler Nonylfenol (4-nonylfenol) Oktylfenol ((4-(1,1,3,3 -tetrametylbutylfenol)) Dodecylfenol med isomere PAH Naftalen Acenenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo(a)antracen Krysen Benzo(b)fluoranten Benzo(k)fluoranten Benzo(a)pyren Indeno(1,2,3,c,d)pyren Dibenzo(ah)antracen Benzo(ghi)perylen Pesticider Alaklor Klorfenvinfos Klorpyrifos Endosulfan Trifluralin DDT total og para para DDT Flubenzuroner Siloksaner Dekametylsyklopentasiloksan (D5) Bisfenol A Triklosan Ftalater Ftalat (Di(2-etylheksyl)ftalat, DEHP) Referanser

6 Sammendrag Aquateam er engasjert av Klif til å utarbeide miljøkvalitetsstandarder i sediment og biota for flere av de prioriterte stoffene i EUs rammedirektiv for vann og for en rekke andre relevante stoffer. Til sammen er 56 stoffer/stoffgrupper vurdert. Denne rapporten inneholder for de utvalgte stoffene og matriksene (vann, sediment eller biota): Beregnede miljøkvalitetsstandarder (årlig gjennomsnitt:aa-eqs og maksimal årlig konsentrasjon: MAC-EQS) for ferskvann og kystvann. Det er utarbeidet miljøkvalitetsstandarder for ferskvann og kystvann for stoffer der dette ikke er utarbeidet av EU kommisjonen. EQS for sediment. Det er lagt mest vekt på marine sedimenter, men der det kan være betydelig forskjell i toksisitet i ferskvanns- og kystvannssedimenter er dette omtalt i bakgrunnsdataene. QS for biota. Klassegrenser for vann og marint sediment (i utgangspunktet fem klasser etter samme metodikk som i TA-2803/2011). Datagrunnlag og beregninger for de ulike parametere. Kort beskrivelse av metodikk for beregning av EQS. Metodikken følger i hovedsak Technical Guidance Document for Deriving Environmental Quality Standards, Common Implementation Strategy for the Water Framework Directive (2000/60/EC) Guidance Document No. 27 (TGD No. 27). 6

7 English summary Aquateam has been engaged by Klif to prepare National environmental quality standards for EU priority substances, where such standards are missing, and for a number of other related substances. Totally 56, substances /groups of substances have been assessed during the project. The report contains the following: Calculated environmental quality standards (annual average: AA-EQS and maximum annual concentration: MAC-EQS) for freshwater and seawater. The environmental quality standards for freshwater and coastal water for substances have been prepared when this data has not been available from the European Commission. EQS for sediment. Most emphasis has been on marine sediments. However, in instances where there may be significant differences in the toxicity in freshwater and saltwater sediments, then these have been indicated in the background data. QS for biota Class limits for water and marine sediments (basically five classes according to the same methodology as in TA-2803/2011). Data and calculations for the various parameters. A brief description of the methodology for the calculation of EQS. The methodology follows the Technical Guidance Document for deriving Environmental Quality Standards, Common Implementation Strategy for the Water Framework Directive (2000/60/EC) - Guidance Document No. 27 (TGD No. 27). 7

8 1. Innledning EUs vanndirektiv 2000/60/EC, setter rammer for vannforvaltningen ved å sette miljømål og krav. I Norge er disse pliktene gjennomført ved Vannforskriften av 15. desember Direktiv 2008/105/EF er et underdirektiv til vanndirektivet som konkretiserer miljømålet når det gjelder miljøgifter ved å fastsette miljøkvalitetsstandarder (EQS) for prioriterte stoffer. EUs EQS omfatter i hovedsak vannsøylen (ferskvann og andre vannforekomster som kystvann/brakkvann ved kysten) og for noen parametere også biota. Vanndirektivet åpner for at medlemslandene kan overvåke forekomsten av stoffene i sediment og/eller organismer der dette er relevant. Dersom miljøkvalitetsstandarder for disse matriksene ikke er utarbeidet av kommisjonen, må landene selv utarbeide disse. I tillegg skal medlemslandene velge ut nasjonale stoffer og utarbeide miljøkvalitetsstandarder for disse. Aquateam er engasjert av Klif til å utarbeide miljøkvalitetsstandarder (EQS) i sediment og biota for flere av de prioriterte stoffene i EUs rammedirektiv for vann og for en rekke andre relevante stoffer. Til sammen er 56 stoffer/stoffgrupper vurdert. Denne rapporten inneholder for de utvalgte stoffene og matriksene: Beregnede miljøkvalitetsstandarder (årlig gjennomsnitt:aa-eqs og maksimal årlig konsentrasjon: MAC-EQS) for ferskvann og kystvann. Det er utarbeidet miljøkvalitetsstandarder for ferskvann og kystvann for stoffer der dette ikke er utarbeidet av EU kommisjonen. EQS for sediment. Det er lagt mest vekt på marine sedimenter, men der det kan være betydelig forskjell i toksisitet av ferskvanns- og kystvannssedimenter er dette omtalt i bakgrunnsdataene. QS for biota. Klassegrenser for vann og marint sediment (i utgangspunktet fem klasser etter samme metodikk som i TA-2803/2011). Datagrunnlag og beregninger for de ulike parametere. Kort beskrivelse av metodikk for beregning av EQS. Metodikken følger i hovedsak Technical Guidance Document for Deriving Environmental Quality Standards, Common Implementation Strategy for the Water Framework Directive (2000/60/EC) Guidance Document No. 27 (TGD No. 27). 8

9 2. Materialer og metoder 2.1 Generelt Miljøkvalitetsstandardene er utarbeidet som beskrevet i Technical Guidance Document for Deriving Environmental Quality Standards, Common Implementation Strategy for the Water Framework Directive (2000/60/EC) Guidance Document No. 27 (TGD No. 27). Miljøkvalitetsstandardene som er utviklet for sediment er tilpasset norske forhold innenfor de frihetsgrader som TGD No. 27 (EU, 2011) gir. Litteratur som ligger til grunn for bestemmelse av EQS er vurdert i henhold til Klimisch systemet (beskrevet i ECHA, 2011). Det er lagt vekt på i størst mulig grad å benytte studier med Klimisch codes (KC) 1 og 2: KC 1: pålitelige resultater uten begrensninger: godt dokumenterte studier, gjennomført iht internasjonalt aksepterte standarder, fortrinnsvis gjennomført iht GLP. KC 2: pålitelige resultater med begrensninger: godt dokumenterte studier, men som ikke nødvendigvis følger internasjonalt aksepterte standarder, normalt ikke gjennomført iht GLP. KC3 (ikke pålitelige resultater) og KC4 (data uten tilstrekkelige referanser) er ikke benyttet. Der EUs risikovurderinger og EU- dossierer er benyttet som underlagsmateriale, er det forutsatt at datamaterialet minst tilfredsstiller KC 2- kvalitet. Når det gjelder øvrig underlagsdata er det gjort en vurdering iht Klimisch systemet. Det er utarbeidet miljøkvalitetsstandarder for ferskvann og kystvann for stoffer der dette ikke er utarbeidet av EU kommisjonen. Årsaken til dette er at miljøkvalitetsstandarder i vann brukes som referansesystem for alle matriks det utarbeides miljøkvalitetsstandarder for. I tillegg har Klif foreslått hvilke stoffer det bør utarbeides miljøkvalitetsstandarder for i sediment og biota. Følgende organismegrupper er vurdert: fisk, krepsdyr og mollusker. Hensiktsmessigheten i å utarbeide miljøkvalitetsstandarder for sediment og biota for alle de aktuelle stoffene er vurdert. Klassifiseringen er gjennomført på samme måte som tidligere i Klifs veileder for risikovurdering av forurenset sediment (TA-2802/2011) og bakgrunnsmateriale (TA- 2803/2011). Det er så langt det lar seg gjøre utarbeidet et 5-delt klassifiseringssystem (I, II, III, IV, V) for alle stoffene i alle matrikser det er utarbeidet miljøkvalitetsstandarder for. Grensen mellom Miljøkvalitetsstandarden - årlig gjennomsnitt (AA-EQS) er grensen mellom klasse II og klasse III og miljøkvalitetsstandard for maksimum årlig konsentrasjon (MAC- EQS) er grensen mellom klasse III og IV. Grensen mellom klasse I og II representerer bakgrunnsverdier (naturtilstanden der slike data foreligger). For en rekke stoffer har det vært vanskelig å finne tilstrekkelig datamateriale for å bestemme klasse I. Dette skyldes delvis mangel på undersøkelser og delvis at deteksjonsgrensen for analysene er for høye. Grensen mellom klasse IV og V er basert på akutt toksisitet uten sikkerhetsfaktor. Arbeidet er gjort i tett dialog med Klif gjennom hele prosjektperioden. Tabell 2.1 viser en oversikt over de aktuelle stoffene og matriks som er vurdert. 9

10 Tabell 2.1 Stoffer der det er vurdert å sette EQS og klassifiseringsgrenser. F: ferskvann, K: kystvann, S: sediment, B: biota. Stoffer prioritert av EU er merket med * Forbindelser CAS nr. Matriks Tungmetaller: Kadmium og kadmiumforbindelser * S Bly og blyforbindelser * S Kvikksølv og kvikksølvforbindelser* S Nikkel og nikkelforbindelser * S Kobber F, K, S Sink F, K, S Arsen F, S Krom Perfluorerte forbindelser: PFOS S PFOA F, K, S, B Organiske tinnforbindelser: Trifenyltin , F, K, S, B Tributyltinnforbindelser (TBT) * , S, B Bromerte flammehemmere: Bromerte difenyletere * S HBCDD Flere S TBBPA F, K, S TCEP (fosfororganisk flammehemmer) F, K, S, B Klorerte organiske forbindelser:: Heksaklorbenzen (HCB) * S Heksaklorbutadien * S Heksaklorsyklohksxan S, B C10-13 kloralkaner * S, B Pentaklorbenzen * S, B Pentaklorfenol * S, B Triklorbenzen * S, B Klorparafiner (mellomkjedete) F, K, S, B Dioksiner og dioksinlignende forbindelser Flere F, K, S PCB F, K, S, B Alkylfenoler: Nonylfenol (4-nonylfenol) * S, B Oktylfenol ((4-(1,1,3,3 tetrametylbutylfenol)) * S, B 10 F, S

11 Forbindelser CAS nr. Matriks Dodecylfenol med isomere F, S, B PAH: Naftalen * F, K, S, B Acenaftylen F, K, S Acenaften F, K, S Fluoren F, K, S Fenantren F, K, S Antracen * F, K, S, B Fluoranten * F, K, S Pyren F, K, S Benzo(a)antracen F, S, B Krysen F, S Benzo(b)fluoranten * S Benzo(k)fluoranten * S Benzo(a)pyren * S Ideno(1,2,3-cd)pyren * S Dibenzo(ah)antracen F, S Benzo(g,h,i)perylen * S PAH16 F, S Pesticider: Alaklor * S Klorfenvinfos * S Klorpyrifos * S Endosulfan * S, B Trifluralin * S DDT total para para DDT * S, B Flubenzuroner F, K, S, B Andre organiske stoffer Dekametylsyklopentasiloksan (D5) F, K, S, B Bisfenol A F, K, S Triklosan F, K, S, B Di(2-etylhexyl)-ftalate (DEHP) * S, B 11

12 2.2 Beregning av EQS-verdier Vann For de fleste stoffene er AA-EQS bestemt ut fra kronisk toksisitet, dvs PNEC (Predicted No Effect Concentrations) -verdier for kystvann og/eller ferskvann. PNEC er enten bestemt fra laveste NOEC (No Observed Effect Concentration målt i kroniske toksisitetstester) for vannlevende organismer eller fra SSD-analyser (Species Sensitivity Distribution) som er en statistisk analyse av fordelingen av effektkonsentrasjoner (her NOEC). For beregning av EQS benyttes HC 5 (den verdien som beskytter 95% av artene) inkludert en sikkerhetsfaktor 1-5, slik som beskrevet i TGD 27. For enkelte metaller hvor det ikke foreligger data fra EUs risikovurderinger er det benyttet sikkerhetsfaktorer justert for datakvalitet og datamengde, slik som beskrevet i Källqvist (2007). I denne rapporten benyttes kystvann og kystsediment, gjennomgående, men utrykket omfatter sjøvann og marine sedimeter. MAC-EQS er bestemt ut fra akutt toksisitet, dvs L(E)C 50 -verdier for kystvann og/eller ferskvann. MAC-EQS er enten bestemt fra laveste L(E)C 50 for vannlevende organismer eller fra SSD-analyser som her er en statistisk analyse av fordelingen av L(E)C 50. For beregning av MAC-EQS benyttes HC 5 inkludert en sikkerhetsfaktor, slik som beskrevet i TGD 27. Naturlig bakgrunnskonsentrasjon av stoffene i vannet er ikke summert ved bestemmelsen av EQS. Dersom stoffene er løst i vannet er de like giftige uansett om de er av naturlig opprinnelse eller ikke. EQS gjelder for partikkelfrie prøver. Det er utarbeidet en verdi for bløtt ferskvann og en for hardt ferskvann for stoffer med ulik giftighet i bløtt og hardt vann. Den laveste verdien av: AA-EQS beregnet fra vannlevende organismer QS biota (sekundærforgiftning) dividert med BCF QS biota, hh (human giftighet) dividert med BCF vil gjelde som AA-QS. Se avsnittet om beregning av EQS for biota EQS for sedimenter i kystvann er der det foreligger tilstrekkelige data, bestemt ut fra kronisk toksisitet, dvs PNEC-verdier for sedimentlevende organismer eller HC 5 basert på SSDanalyser inkludert sikkerhetsfaktorer. Der det ikke foreligger data fra tester med sedimentlevende organismer benyttes PNEC eller HC 5 for vannlevende organismer og fordelingskoeffisienten mellom sediment og vann (Kd) for det aktuelle stoffet: PNEC sed = PNEC vann * K d (1) Kd er enten bestemt på bakgrunn av sorpsjonstester, beregnet på bakgrunn av fordelingskoeffisienten mellom organisk karbon og vann (K oc ) eller der K oc mangler, på bakgrunn av fordelingskoeffisienten mellom oktanol og vann (log P ow ). Kd kan beregnes som følger: 12

13 Kd beskriver fordelingen mellom stoffkonsentrasjon i sediment (C sed ) og i porevann (C pv ): Kd = C sed / C pv (2) For organiske stoffer er Kd proporsjonal med innholdet av organisk materiale i sedimentet: Kd = K oc *f OC (3) f OC er fraksjonen av organisk karbon i sedimentet. I denne vurderingen gjøres beregninger basert på 1% organisk C i sedimentet, dvs f OC = 0,01. Dersom det ikke foreligger målinger av Koc kan denne beregnes på bakgrunn av log Pow: Log K oc = 0, ,9831logP ow (4) For enkelte av stoffene foreligger det et stort antall Kd- eller Koc-verdier og spredningen er stor. Det er her benyttet «offisielle» verdier, dvs verdier benyttet av EU. Disse er i hovedsak aritmetrisk gjennomsnitt av målt verdier. Der datamaterialet er sparsomt er det gjort en konservativ beregning ved å benytte verdier i det lavere sjiktet. For bestemmelse av EQS for sediment er det ved bruk av vanndata i hovedsak benyttet bakgrunnsdata fra EUs risikovurderinger, nyeste EU dossierer som bakgrunn for slike risikovurderinger, EUs kvalitetsstandarder som beskrevet i Directive 2008/105/EC (EU, 2008), samt EUs arbeid med endring av någjeldende EQS-verdier (EU, 2012). I EQS-verdiene er naturlig bakgrunnskonsentrasjon inkludert for stoffer som forekommer naturlig. Dette gjelder kun for tungmetaller og PAH. Etter avtale med Klif er det lagt mest vekt på marine sedimenter, men der det kan være betydelig forskjell i toksisitet av ferskvanns- og kystvannssedimenter er dette omtalt i bakgrunnsdataene (kap 6) Biota EQS for biota skal: 1. Beskytte mennesker mot negative effekter ved inntak av kontaminert fisk, skalldyr og skjell. 2. Beskytte topp-predatorer, slik som fugler og pattedyr mot sekundær forgiftning ved inntak av giftige stoffer i deres føde. 3. Beskytte bentiske og pelagiske predatorer (f.eks predatorfisk) mot sekundær forgiftning. Ifølge TGD 27 antas biotastandarder for fugl og pattedyr for tiden også å beskytte bentiske og pelagiske predatorer. Gode nok retningslinjer for å bestemme EQS for bentiske og pelagiske predatorer er ikke utarbeidet ennå. 13

14 Grenseverdier for topp-predatorer (QS biota, secpois eller PNEC oral angitt som mg/kg inntak ) er beregnet basert på kroniske studier med fugl eller pattedyr inkludert sikkerhetsfaktorer (AF). Generelt gjelder (REACH tilnærming): Orale toksisitetsdata Testvarighet Sikkerhetsfaktor (AF oral ) NOEC oral, fugl Kronisk 30 NOEC oral, pattedyr 28 d d (reprod. studium) 90 Kronisk 30 Beregninger og mer raffinerte metoder er beskrevet i TGD 27. Grenseverdier for human risiko basert på inntak av fisk og sjømat er basert på TDI-verdi (livslangt tolererbart daglig inntak av stoffet). Som TDI benyttes laveste MTR (maksimum tolererbar risiko) eller TDI-verdier fra Mattilsynet. Der det finnes andre kilder til miljøgiften enn fisk og sjømat benyttes 10% av TDI i beregningene. QS biota, hh er i hht EU beregnet basert på 10% av TDI-verdi, kroppsvekt 70 kg og inntak av 115 g fisk/skalldyr pr dag. Maks tillatt inntak via fisk og skalldyr (mg/kg biota): QS biota, hh = (0,1*TDI*70)/0,115 (5) Der det ikke finnes andre kilder til inntak av stoffet enn fisk eller skalldyr, benyttes 100% av TDI-verdien (dette gjelder f.eks organiske tinnforbindelser). Vannkonsentrasjon (µg/l) tilsvarende QS biota, hh angitt i mg/kg biota beregnes basert på biokonsentrasjon i fisk (BCF) og videre biomagnifisering i næringskjeden (BMF): Vannkons (µg/l) = QS biota, hh *10-3 /(BCF*BMF) (6) Dersom denne vannkonsentrasjonen er lavere enn tentativ AA-EQS beregnet fra vannlevende organismer, vil vannkonsentrasjonen basert på QS biota, hh være å betrakte som AA-QS. Dersom det ikke er tilgjengelig data for BCF, kan BCF beregnes fra log P ow : Log BCF = 0,85 log P ow -0,7 (7) Denne sammenhengen gjelder kun opp til log P ow : QS for sekundær forgiftning og for human helse er sammenlignet med AA-EQS basert på vannlevende organismer. Laveste verdi fra sammenligningen er benyttet som AA-EQS. Ved beregning av sekundærforgiftning og vannkonsentrasjonen som kan ha innvirkning på human helse benyttes verdier for BCF (Biokonsentrasjonsfaktor). For enkelte av stoffene foreligger det et stort antall BCF verdier og spredningen er stor. Det er her benyttet «offisielle» verdier, dvs verdier benyttet av EU. Der det er mye data tilgjengelig har det vært 14

15 benyttet aritmetrisk gjennomsnitt av BCF-verdier målt i hel fisk eller i fiskekjøtt (ikke lever eller andre organer). 2.3 Miljøklassifisering av vann og sediment Klassifiseringssystem som beskrevet i figur 2.1 er benyttet. Dette er tilsvarende det som er benyttet i Klifs klassifiseringssystem for forurensede sedimenter (Bakke m.fl., 2011, 2012). I Bakgrunn II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig Bakgrunnsnivå Ingen toksiske Kroniske effekter Akutte toksiske Omfattende effekter ved langtids effekter ved toksiske effekter Øvre grense Øvre grense: AAbakgrunn QS, PNEC 1) AF: sikkerhetsfaktorer eksponering Øvre grense: MAC- QS, PNEC akutt korttidseksponering Øvre grense: PNEC akutt * AF 1) Figur 2.1. Miljøklassifiseringssystem for kystvann, ferskvann og sedimenter. For noen endokrine stoffer (på EUs kategori 1 liste) er det kun benyttet klasse II og III. Klasse I Som øvre grense for klasse I er det benyttet bakgrunnsnivåer fra OSPAR (2006) som skal representere naturtilstanden. For organiske stoffer er bakgrunnsverdiene regnet om fra et organisk innhold av 2,5% TOC (OSPAR) til 1 % TOC som også grenseverdiene for sediment er basert på. For en rekke stoffer har det vært vanskelig å finne tilstrekkelig datamateriale for å bestemme øvre grense klasse I. Dette skyldes delvis mangel på undersøkelser og delvis at deteksjonsgrensen for analysene er for høye. For noen stoffer er rapporteringsgrensen fra kommersielle laboratorier benyttet som øvre grense for klasse I. Klasse II Som øvre grense for klasse II er AA-EQS benyttet. Denne er beregnet som beskrevet i kap For stoffer der AA-QS bestemmes av andre faktorer enn vannlevende organismer (sekundærforgiftning eller menneskets helse ved inntak av fisk/sjømat) vil øvre grense for klasse II bestemmes av vannkvaliteten tilsvarende Q biota, hh. Klasse III Som øvre grense for klasse III vann er MAC-EQS benyttet. Denne er beregnet som beskrevet i kap 2.1. For sedimenter er det benyttet PNEC akutt basert på akutte giftighetstester med sedimentlevende organismer. Der det er mye tilgjengelig data er det benyttet SSD HC 5 for L(E)C 50 for sedimentlevende organismer. Der det mangler data fra tester med sedimentlevende organismer er benyttet resultater fra tester med vannlevende organismer og Kd-verdi slik som beskrevet i kap Beregninger er gjort på bakgrunn av forholdet mellom AA-ECS og MAC-EQS for vann der sedimentdata mangler. 15

16 Klasse IV Som øvre grense for klasse IV vann er det benyttet akutt giftighet (laveste LC 50 eller SSD HC 5 ) uten sikkerhetsfaktor. Beregninger kan gjøres på bakgrunn av forholdet mellom klasse III og IV for vann der sedimentdata mangler. Klasse V Omfatter verdier høyere enn klasse Usikkerhet i vurderingene Vurdering av miljøkvalitetsstandarder og grenser mellom tilstandsklassene (med unntak av klasse I) er i hovedsak basert på resultater fra økotoksikologiske laboratorietester. Det er betydelig usikkerhet i disse resultatene. Her benyttes testresultatet fra den mest følsomme organismen man har testet på, samt en sikkerhetsfaktor (assessment factor: AF) hvor man tar høyde for at det finnes organismer som er mer følsomme enn dem man har brukt i laboratorietester. Sikkerhetsfaktoren blir lavere der man har så mye data at det kan gjøres SSD-analyser (Species Sensitivity Distribution) som er en statistisk analyse av fordelingen av effektkonsentrasjoner. For beregning av EQS benyttes HC 5 (den verdien som beskytter 95 % av artene) inkludert en sikkerhetsfaktor 1-5. Generelt gjelder at sikkerhetsfaktoren blir lavere jo flere organismer man har testet. Der det er lite resultater vil sikkerhetsfaktoren kunne føre til at en beregnet EQS-verdi basert på PNEC blir urealistisk lav. Der det ikke finnes tilstrekkelig med testdata med sedimentlevende organismer, beregnes PNEC-sediment ut fra PNEC-vann og fordelingskoeffisienten sediment/vann (Kd). For organiske stoffer beregnes Kd ut fra fordelingskoeffisienten mellom organisk karbon og vann (K OC ) ved 1 % karbon i sedimentet (Kd = K OC /100). Denne verdien er lavere enn hva som benyttes innenfor EU. Den lave verdien skyldes at innholdet av organisk karbon er lavere i Norge enn i mange EU-land. Mangler verdier for K OC, er det gjort beregninger basert på log P ow. Det foreligger for en rekke stoffer Kd- eller K OC - verdier med stor spredning. Det er benyttet et aritmetrisk gjennomsnitt der det foreligger flere verdier. Der det er usikkerhet mht disse verdiene har man vært konservative og har benyttet lave verdier. Dette betyr at beregnet EQS for sediment kan bli meget lav. Det er også stor usikkerhet mht Kd-verdier for stoffer med overflateaktive egenskaper. Det er også stor spredning i BCF-data som benyttes for beregning av vannkvaliteten basert på QS biota,hh. Det er her benyttet «offisielle» verdier, dvs verdier benyttet av EU. Der det er mye data tilgjengelig har det vært benyttet aritmetrisk gjennomsnitt av BCF-verdier målt i hel fisk eller i fiskekjøtt (ikke lever eller andre organer). Men det er ofte få tilgjengelige BCF-data, noe som gjør beregningene usikre. Øvre grense for klasse I (naturtilstanden) er også meget usikker. Det skyldes flere forhold: Mangel på analysedata fra upåvirkede områder. For en rekke miljøgifter har man data for forurensede eller mistenkt forurensede områder, men dårlige referansedata. For høye deteksjonsgrenser ved kjemisk analyse. Man har således ikke hatt mulighet til å angi tallverdier for vann/sediment. For enkelte parametere er deteksjonsgrense/rapporteringsgrense/kvantifiseringsgrense så høye at øvre grenseverdi for klasse II og høyere klasser ikke kan detekteres (for eksempel PFOS og TBT) 16

17 Naturlig innhold av stoffer (slik som tungmetaller) varierer fra område til område. Det er derfor vanskelig å sette grenser som gjelder generelt. Dette betyr bl.a. at grenseverdiene kan ha blitt satt for høyt eller for lavt. 17

18 3. Miljøstandarder og klassifiseringsgrenser 3.1 Miljøstandarder (EQS) Tabell 3.1 viser de norske beregnede EQS-verdiene. Disse korresponderer ikke alltid med EUs gjeldende grenseverdier. Det pågår arbeid innenfor EU med revisjon av EQS. Bakgrunn for beregningene er vist i kap. 5. Tabell 3.1. EQS-verdier for ferskvann, kystvann, sediment og biota. Stoffer prioritert av EU er merket med *. sv: sjøvann, fv: ferskvann. AA-EQS: årlig gjennomsnittsverdi. MAC-EQS: maks. verdi Stoff CAS nr EUs proriterte stoffer Ferskvann Sjøvann Biota AA-EQS µg/l MAC- EQS µg/l AA- EQS µg/l MAC- EQS µg/l EQSsed mg/kg TS QS biota,hh µg/kg biota Metaller: Kadmium * 2,5 (sv) (bløtt fv: 1,5 Nikkel * 43 Kvikksølv * 0,52 Bly * 150 Sink , (fv: 139) Kobber ,8 7,8 2,6 2,6 84 Arsen ,8 8,5 47 Krom-tot Perfluorerte forbindelser: PFOS (sed: µg/kg TS) 3,4 3,4 620 (sv) (surt fv: 91) ,0002 (sv) 0,0017) (fv) PFOA , , ,0027 Organiske tinnforbindelser: TBT - ion * 2* ) TFT-forb , ,06 0, ,06 1,3* ) Bromerte flammehemmere: Bromerte * 0,005 difenyletere HBCDD Flere 0,14 TBBPA , ,052 0,9 0,063 TCEP (fosfororganisk dm 2) 6,5 dm 2) 0,2 353 flamme- hemmer) Klorerte organiske forbindelser: 91 18

19 Stoff CAS nr EUs proriterte stoffer Ferskvann Sjøvann Biota AA-EQS µg/l MAC- EQS µg/l AA- EQS µg/l MAC- EQS µg/l EQSsed mg/kg TS QS biota,hh µg/kg biota Heksaklorbenzen * 0,017 (HCB) Heksaklorbutadien * 0,049 Heksaklorsyklo * 0, heksan C10-13 kloralkaner * 0, Pentaklorbenzen * 0,4 49 Pentaklorfenol * 0, Triklorbenzen * 0, Klorparafiner ,1 4, ) (mellomkjedete) Dioksiner og dioksin-lignende forbindelser Flere 1,9*10-8 (WHO98 -TEQ dm 2) 1,9*10-9 (WHO9 8-TEQ dm 2) 8,55*10-8 (WHO98 -TEQ PCB ,002 0,002 0,017 0,6 Alkylfenoler: Nonylfenol ( * 0, nonylfenol) Oktylfenol (( * 0,0003 0,004 (1,1,3,3 tetrametylbutylfenol)) Dodecylfenol med isomere 0,04 0,17 0,004 0,0044 dm 2) PAH: Naftalen * , Acenaftylen ,3 3,3 1,3 3,3 0,033 Acenaften ,8 5,8 3,8 5,8 0,16 Fluoren ,5 5 2,5 5 0,26 Fenantren ,3 5,1 1,3 5,1 0,5 Antracen * 0,1 0,1 0, Fluoranten * 0,12 0,12 0,117 Pyren ,023 0,023 0,014 Benzo(a)antracen ,012 0,018 0, Krysen ,07 0,07 0,28 Benzo(b) fluoranten * 0,14 Benzo(k) * 0,135 fluoranten Benzo(a)pyren * 0,18 Ideno(1,2, * 0,063 cd)pyren Dibenzo(ah) antracen ,0001 (0,002 0,018 0,027 LOD) * 0,084 Benzo(g,h,i) perylen Pesticider: Alaklor * 0,0003 Klorfenvinfos * 0,001 Klorpyrifos * 0,0003 Endosulfan * 0, Trifluralin * 1,5 DDTtotal og * 0,

20 Stoff CAS nr EUs proriterte stoffer Ferskvann Sjøvann Biota AA-EQS µg/l MAC- EQS µg/l AA- EQS µg/l MAC- EQS µg/l EQSsed mg/kg TS QS biota,hh µg/kg biota DDT(p,p) Diflubenzuron ,002 0,26 0,002 0,026 0,0001 0,73 Teflubenzuron ,001 0,1 0,001 0,01 0,002 0,61 Andre organiske stoffer: Dekametyl ,7 17 0,17 1,7 0, syklopentan- siloksan (D5) Triklosan ,05 0,5 0,005 0,05 0, Bisfenol A , , , DEHP * 0,13 0, ) For tinnforbindelser er 100% av TDI benyttet. 2) dm: data mangler 3) gjelder QS biota for sekundærforgiftning 20

21 3.2 Tilstandsklasser Tabell viser en oversikt over øvre grenseverdier for tilstandsklassene, unntatt for grenseverdiene i klasse V som viser den nederste verdien i klassen. Bakgrunn for beregningene er vist i kap. 5. Tabell 3.2. Miljøklassifisering for ferskvann. Stoffer prioritert av EU er merket med *. LOD: nedre deteksjonsgrense ved kommersielle laboratorier. Grenseverdiene er oppgitt i µg/l. Strek (-) betyr at det ikke er nok data til å beregne klassegrenser. Stoff Cas nr. Klasse I Klasse II Bak AAgrunns EQS data Metaller Klasse III Klasse IV Klasse V MAC- EQS Akutt tox uten AF Omfattende akutt tox eff. Kadmium hardt vann * ,03 0,19 1,5 15 >15 Kadmium bløtt vann * ,03 0,08 0,45 4,5 >4,5 Nikkel * ,5 1, >67 Kvikksølv * ,001 0,05 0,07 0,7 >0,7 Bly * ,05 1, >57 Sink , >60 Kobber ,3 7,8 7,8 78 >78 Arsen ,15 4,8 8,5 85 >85 Krom-tot Perfluorerte forbindelser PFOS , ,2 3,4 3,4 360 >360 ) 0,23 36 >36 PFOA ,05 1) >2400 Organiske tinnforbindelser TBT - ion * , TFT-forb , Flammehemmere 0 0,0002 0,0015 0,003 >0, , ,06 0,6 >0,6 Bromerte difenyletere * ,9*10-8 0, HBCDD Flere 10 0,0016 0,5 - - TBBPA , >1120 TCEP (fosfororganisk flammehemmer) Klorerte organiske forbindelser Heksaklorbenzen (HCB) ,05 0,47 >0,47 * Heksaklorbutadien * ,6 5,9 >5,9 21

22 Stoff Cas nr. Klasse I Klasse II Bak AAgrunns EQS data Klasse III Klasse IV Klasse V MAC- EQS Akutt tox uten AF Omfattende akutt tox eff. Heksaklorsykloheksan * ,02 0, C10-13 kloralkaner * ,4 1,4 2,8 >2,8 Pentaklorbenzen * >10 Pentaklorfenol * ,4 1 2 >2 Triklorbenzen * , Klorparafiner ,59 0,59 1,2 >1,2 (mellomkjedete) Dioksiner og dioksinlignende Flere 0 1,9* forbindelser WHOTEQ/l PCB (LOD 0,01) 0, Alkylfenoler Nonylfenol (4- nonylfenol) * Oktylfenol ((4-(1,1,3,3 tetrametylbutylfenol)) * Dodecylfenol med isomere ,3 2 4 > ,1 0,27 1,3 >1, ,04 0,17 17 >17 PAH Naftalen * , >650 Acenaftylen ,01 1,3 3,3 330 >330 Acenaften ,01 3,8 5,8 580 >580 Fluoren ,01 2, >510 Fenantren ,01 1,3 5,1 51 >51 Antracen * ,01 0,1 0,1 1 >1 Fluoranten * ,01 0,12 0,12 0,6 >0,6 Pyren ,01 0,023 0,023 0,046 >0,046 Benzo(a)antracen ,01 0,012 0,018 1,8 >1,8 Krysen ,01 0,07 0,07 0,7 >0,7 Benzo(b)fluoranten * ,01 0,017 0,017 1,7 >1,7 Benzo(k)fluoranten * ,01 0,017 0,017 1,7 >1,7 Benzo(a)pyren * ,01 0,022 0,27 2,7 >2,7 Ideno(1,2,3-cd)pyren * ,002 0,0027 0,0027 0,27 >0,27 Dibenzo(ah)antracen ,01 0,001 0,018 1,8 >1,8 Benzo(g,h,i)perylen * ,002 0,008 0,02 0,2 >0,2 Pesticider Alaklor * , Klorfenvinfos * ,1 0,3 0,63 >0,63 Klorpyrifos * ,0056 0,056 0,56 >0,56 Endosulfan * ,005 0,013 0,13 >0,13 Trifluralin * , DDTtotal og DDT(p,p) * ,001 0,01 0,1 >0,1 Diflubenzuron ,002 0,

23 Stoff Cas nr. Klasse I Klasse II Bak AAgrunns EQS data Klasse III Klasse IV Klasse V MAC- EQS Akutt tox uten AF Omfattende akutt tox eff. Teflubenzuron ,001 0,1 - - Andre organiske stoffer Dekametylsyklopentansiloksan , (D5) Triklosan ,05 0,5 - - Bisfenol A ,3 0, >1100 DEHP * , ) Basert på inntak av fisk 23

24 Tabell 3.3. Miljøklassifisering for kystvann. Stoffer prioritert av EU er merket med *, LOD: nedre deteksjonsgrense ved kommersielle laboratorier. Grenseverdiene er oppgitt i µg/l. Strek (-) betyr at det ikke er nok data til å beregne klassegrenser. Stoff CAS nr. Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IV Klasse V Metaller Bak grunns data AA-EQS MAC- EQS Akutt tox uten AF Omfattende akutt tox. effekt Kadmium * ,03 0,21 1,48 14,8 >14,8 Nikkel * ,5 8, >67 Kvikksølv * ,001 0,05 0,07 0,7 >0,7 Bly * ,05 1, >57 Sink ,5 3, >60 Kobber ,3 2,6 2,6 5,2 >5,2 Arsen ,15 4,85 8,5 85 >85 Krom-tot Perfluorerte forbindelser 0,2 3, >358 PFOS , ) 0,023 7,2 >7,2 PFOA ,01 1) >480 Organiske tinnforbindelser TBT - ion * , TFT-forb , Flammehemmere 0 0,0002 0,0015 0,003 >0, , ,06 0,6 >0,6 Bromerte difenyletere * ,4*10-9 0, HBCDD Flere 10 0,0008 0, TBBPA ,0052 0,9 90 >90 TCEP (fosfororganisk , flammehemmer) Klorerte organiske forbindelser Heksaklorbenzen (HCB) * ,05 0,47 >0,47 Heksaklorbutadien * ,6 5,9 >5,9 Heksaklorsykloheksan * ,002 0, C10-13 kloralkaner * ,4 1,4 2,8 >2,8 Pentaklorbenzen * >10 Pentaklorfenol * ,4 1 2 >2 Triklorbenzen * , Klorparafiner ,1 0,59 1,2 >1,2 (mellomkjedete) Dioksiner og dioksinlignende Flere 0 1,9* forbindelser WHOTEQ/l PCB (LOD 0,

25 Stoff CAS nr. Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IV Klasse V Alkylfenoler Nonylfenol (4-nonylfenol) * Oktylfenol ((4-(1,1,3,3 tetrametylbutylfenol)) * Dodecylfenol med isomere Bak grunns data 0,01) AA-EQS MAC- EQS Akutt tox uten AF Omfattende akutt tox. effekt ,3 2 4 > ,01 0,27 1,3 >1, ,004 0,017 1,7 >1,7 PAH Naftalen * , >650 (LOD 0,01) Acenaftylen , ,3 3,3 330 >330 Acenaften ,01 3,8 5,8 580 >580 Fluoren , , >510 Fenantren , ,3 5,1 51 >51 (LOD 0,01) Antracen * ,004 0,1 0,1 1 >1 Fluoranten * , ,12 0,12 0,6 >0,6 (LOD 0,01) Pyren , ,023 0,023 0,046 >0,046 (LOD 0,01) Benzo(a)antracen ,01 0,012 0,018 1,8 >1,8 Krysen ,01 0,07 0,07 0,7 >0,7 Benzo(b)fluoranten * ,01 0,017 1,7 1,7 >1,7 Benzo(k)fluoranten * ,01 0,017 1,7 1,7 >1,7 Benzo(a)pyren * ,01 0,022 0,27 2,7 >2,7 Ideno(1,2,3-cd)pyren * ,002 0,0027 0,27 0,27 >0,27 Dibenzo(ah)antracen ,01 0,001 0,018 1,8 >1,8 Benzo(g,h,i)perylen * ,002 0,008 0,02 0,2 >0,2 Pesticider Alaklor * , Klorfenvinfos * ,1 0,3 0,63 >0,63 Klorpyrifos * ,0056 0,056 0,56 >0,56 Endosulfan * ,0005 0,013 0,13 >0,13 Trifluralin * , DDTtotal og DDT(p,p) * ,001 0,01 0,1 >0,1 Diflubenzuron ,002 0,026 2,6 >2,6 Teflubenzuron ,001 0,01 1,2 >1,2 Andre organiske stoffer Dekametylsyklopentansiloksan ,17 1,7 - - (D5) Triklosan ,005 0,05 0,5 >0,5 25

26 Stoff CAS nr. Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IV Klasse V Bak grunns data AA-EQS MAC- EQS Akutt tox uten AF Omfattende akutt tox. effekt Bisfenol A , >1100 DEHP * , ) Basert på inntak av fisk 26

27 Tabell 3.4. Miljøklassifisering for sedimenter. Stoffer prioritert av EU er merket med *. LOD: nedre deteksjonsgrense ved kommersielle laboratorier. Strek (-) betyr at det ikke er nok data til å beregne klassegrenser. Stoff Cas nr. Enhet Klasse I Klasse II Klasse III Bak AA-EQS Akutt grunns tox med data AF Metaller Klasse IV Akutt tox uten AF Klasse V Omfattende akutt tox. effekt Kadmium * mg/kg TS 0,2 2, >160 (Bløtt fv: 1,5) Nikkel ferskvann * mg/kg TS >500 Kvikksølv * mg/kg TS 0,05 0,52 0,75 7 >7 Bly kystvann * mg/kg TS >6000 Bly ferskvann * mg/kg TS Sink mg/kg TS >2600 (Fv:139) Kobber mg/kg TS >147 Arsen mg/kg TS >580 Krom-tot sjøv mg/kg TS >60000 Krom-tot surt fv mg/kg TS Perfluorerte forbindelser PFOS µg/kg TS 0 0,2 (fv: 1,7) PFOA µg/kg TS 0 2,7 (fv: 14) Organiske tinnforbindelser TBT ion * , TFT-forb , Flammehemmere > >6300 µg/kg TS 0 0,002 0,02 0,2 >0,2 µg/kg TS 0 0,013 1,2 12 >12 Bromerte difenyletere * µg/kg TS 0 4,9 4,9 49 >49 HBCDD Flere µg/kg TS TBBPA µg/kg TS TCEP (fosfororganisk µg/kg TS flammehemmer) Klorerte organiske forbindelser Heksaklorbenzen µg/kg TS LOD >610 (HCB) * Heksaklorbutadien * µg/kg TS LOD >660 Heksaklorsykloheksan µg/kg TS LOD 30 3, * C10-13 kloralkaner * µg/kg TS >5600 Pentaklorbenzen * µg/kg TS LOD >4000 Pentaklorfenol * µg/kg TS LOD >68 27

28 Stoff Cas nr. Enhet Klasse I Klasse II Klasse III Bak AA-EQS Akutt grunns tox med data AF Klasse IV Akutt tox uten AF Klasse V Omfattende akutt tox. effekt Triklorbenzen * µg/kg TS LOD 10 5, >1400 Klorparafiner mg/kg TS 0 4, >54 (mellomkjedete) Dioksiner og dioksinlignende Flere µg/kg TS 0 8,55*10-5 0,1 0,5 >0,5 forbindelser PCB µg/kg TS >1900 Alkylfenoler Nonylfenol (4- nonylfenol) * Oktylfenol ((4- (1,1,3,3 tetrametylbutylfenol))* Dodecylfenol med isomere PAH µg/kg TS LOD > µg/kg TS LOD 10 0,3 7, µg/kg TS 0 4, Naftalen * µg/kg TS >8769 Acenaftylen µg/kg TS >8500 Acenaften µg/kg TS >29000 Fluoren µg/kg TS >51000 Fenantren µg/kg TS >19000 Antracen * µg/kg TS LOD 10 4, >300 Fluoranten * µg/kg TS >600 Pyren µg/kg TS >600 Benzo(a)antracen µg/kg TS >9000 Krysen µg/kg TS >2800 Benzo(b)fluoranten * µg/kg TS >14100 Benzo(k)fluoranten * µg/kg TS >13500 Benzo(a)pyren* µg/kg TS >22500 Ideno(1,2,3-cd)pyren * µg/kg TS >6300 Dibenzo(ah)antracen µg/kg TS >35000 Benzo(g,h,i)perylen * µg/kg TS >2050 Pesticider Alaklor * µg/kg TS - 0,3 - - Klorfenvinfos * µg/kg TS >9 Klorpyrifos * µg/kg TS 0 0, Endosulfan * µg/kg TS 0 0,07 0,6 2 >2 Trifluralin * mg/kg TS 0 1, DDTtotal og DDT(p,p) µg/kg TS >6800 * Diflubenzuron µg/kg TS 0 0,1 1,2 12 >12 Teflubenzuron µg/kg TS >240 Andre organiske stoffer Dekametylsyklopentansiloksan (D5) mg/kg TS 0 0, >110 28

29 Stoff Cas nr. Enhet Klasse I Klasse II Klasse Klasse IV Klasse V III Bak grunns data AA-EQS Akutt tox med AF Akutt tox uten AF Omfattende akutt tox. effekt Triklosan µg/kg TS 0 2, > Bisfenol A µg/kg Ts 0 6, >40 DEHP * mg/kg TS 0, >

30 4. Sammenstilling av viktige inngangsparametere Tabell 4.1 viser en oversikt over viktige stoffspesifikke inngangsparametere som er benyttet til å utarbeide EQS og tilstandsklasser. Tabell 4.1. Oversikt over viktige stoffspesifikke inngangsparametere som angir fordeling i miljøet og akseptabelt inntak. Stoffer prioritert av EU er merket med *. Strek (-) betyr at data mangler, at parameteren ikke er relevant for det aktuelle stoffet eller at parameteren ikke er relevant for de utførte EQS-beregningene. Stoff CAS nr. Molv (g/mol) Vannløse lighet (mg/l) Koc Kd-sed (l/kg) log Pow BCF Fisk BMF TDI (µg/kg kroppsvekt/d) Kadmium kystvann og ,4 0, ,5 hardt vann * 0,192 Kadmium bløtt vann * , ,5 Nikkel * ,7 Lav 1) Kvikksølv * ,6 0, ,1 Bly * , ,6 Sink ,4 Lav 1) Kobber ,5 Lav 1) Arsen ,9 Lav 1) Krom-tot sjøv Krom-tot surt fv PFOS (fv) - 8, ,15 (som syre) 0,0124 (sv) PFOA (anoin) , , ,5 flere > PFOA ,5 TBT ion * , , , TFT-forb , 409 0, , , , Bromerte difenyletere * ,6 9,00E , HBCDD Flere 631,7 0, , TBBPA ,9 0, , TCEP (fosfororganisk ,2 1,1 1,78 1,2 1 5,8 flammehemmer) Heksaklorbenzen , , (HCB) * Heksaklorbutadien * ,8 3, , Heksaklorsykloheksan * , , C10-13 kloralkaner * >5-10 0,1 Pentaklorbenzen * ,3 0, , , 8 Pentaklorfenol * , , Triklorbenzen * , , Klorparafiner (mellomkjedete) , , ,05-30

31 Stoff CAS nr. Molv (g/mol) Vannløse lighet (mg/l) Koc Kd-sed (l/kg) log Pow BCF Fisk BMF TDI (µg/kg kroppsvekt/d) Dioksiner og dioksinlignende forbindelser Flere , pg TEQ / kg/ dag PCB ,5 0, ,01 µg/kg dag Nonylfenol ( , ,6 4, nonylfenol) * Otylfenol ((4-(1,1,3,3 tetrametylbutylfenol)) * , , ,067 ng/kg dag (kv) og 33,3 ng/kg dag (menn) Dodecylfenol med , , dm isomere 7,14 Naftalen * ,49 3, Acenaftylen , Acenaften ,12 3, Fluoren , Fenantren , Antracen * , , Fluoranten * , , Pyren , , Benzo(a)antracen , , Krysen , , Benzo(b)fluoranten * , , Benzo(k)fluoranten * , , Benzo(a)pyren * , , ,5 Ideno(1,2,3-cd)pyren * , , Dibenzo(ah)antracen , , ,5 Benzo(g,h,i)perylen * , , Alaklor * ,12 2, Klorfenvinfos * ,8 3, ,5 4,22 Klorpyrifos * ,39-0, , ,3 Endosulfan * ,23-0, , Trifluralin * , DDT total og DDT (p,p) * , , Diflubenzuron , , (ph=7) Teflubenzuron , , (fra Pow) (fra Pow) Dekametylsyklopentan , , ,9 200 siloksan (D5) 8,3 Triklosan , Bisfenol A ,15 3, DEHP * , , )Vannløseligheten for metallene er lav, men metallsalter kan ha høyere vannløselighet 2) Benyttet i beregningene

32 5. Datagrunnlag og beregninger for de ulike stoffene 5.1 Tungmetaller Arsen (As) Matriks: Ferskvann og sediment As inngår ikke blant de prioriterte stoffene som det er utarbeidet kvalitetsstandarder for i Vanndirektivet. Det foreligger ikke noen risikovurderingsrapport for dette stoffet. ECHA har samlet en rekke data for diarsentrioksid som er vurdert. Klif (Bakke m.fl., 2011) har utarbeidet klassegrenser for kystvann og marint sediment for As. I foreliggende vurdering er det benyttet samme vurderingsmåte som Klif, med unntak av at det er benyttet noe lavere bakgrunnsverdier for sedimenter basert på OSPAR, 2006, og andre bakgrunnsverdier for ferskvann enn for kystvann. Klasse I: Øvre grense ferskvann vann er satt til 0,15 µg/l (medianverdi for Klifs undersøkelse av innsjøer i perioden (Skjelkvåle m.fl., 2008)). Øvre grense marint sediment er satt til 15 mg/kg TS som i OSPAR (2006). Klasse II: Kronisk PNEC fra kroniske ferskvanns- og sjøvannsdata, framkommet ved HC 5 /SSD-analyse på 21 µg/l (Cromentuijn et al., 1997) og med sikkerhetsfaktor 4,33 (Sikkerhetsfaktor 5 redusert med faktor 0,67 da antall arter >15, metodikk beskrevet i Källqvist, 2007) er benyttet. Referansen Cromentuijn et al.(1997) anser vi som minst Klimisch Code 2. Dette gir PNEC ferskvann 4,8 µg/l som er øvre grense for klasse II og AA-EQS for ferskvann. Det ble ikke funnet noen signifikant forskjell i sensitivitet mellom sjøvanns- og ferskvannsorganismer. PNEC sediment er beregnet fra PNEC ferskvann, Kd 6607 (RIVM) og en bakgrunnsverdi 15 mg/kgts: PNEC sediment = 4,8*6607/ = 47 mg/kg TS. Denne verdien benyttes som øvre verdi for klasse II og som AA-EQS for sediment. Klasse III Akutt akvatisk toksisitet fra Bakke m.fl, 2011 er benyttet da det ikke forventes signifikant forskjell i sensitivitet mellom sjøvanns- og ferskvannsorganismer. HC 5 = 85 µg/l og sikkerhetsfaktor 10 gir en PNEC ferskvann, akutt på 8,5 µg/l som er øvre grense for klasse III. PNEC sediment er beregnet fra PNEC ferskvann, akutt, Kd 6607 (RIVM) og en bakgrunnsverdi 15 mg/kgts: 8,5*6607/ = 71 mg/kg TS som er øvre grense for klasse III. Klasse IV Øvre grense for ferskvann er basert på HC 5 for akutt toksisitet uten sikkerhetsfaktor: 85 µg/l Øvre grense for sediment er basert på påhc 5 for akutt toksisitet uten sikkerhetsfaktor, Kd og bakgrunnsverdi. Dette gir: 85*6607/ = 577 som avrundes til 580 mg/kg TS. 32