Utkast til Bakgrunnsdokument for utarbeidelse av miljøkvalitetsstandarder og klassifisering av miljøgifter i vann, sediment og biota

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utkast til Bakgrunnsdokument for utarbeidelse av miljøkvalitetsstandarder og klassifisering av miljøgifter i vann, sediment og biota"

Transkript

1 Rapportutkast Utkast til Bakgrunnsdokument for utarbeidelse av miljøkvalitetsstandarder og klassifisering av miljøgifter i vann, sediment og biota TA I samarbeid med:

2 Bakgrunnsdokument for utarbeidelse av miljøkvalitetsstandarder og klassifisering av miljøgifter i vann, sediment og biota Versjon 1 Bakgrunnsdokument for utarbeidelse av miljøkvalitetsstandarder og klassifisering av miljøgifter i vann, sediment og biota 2

3 Forord Vanndirektivet setter rammer for en felles vannpolitikk i EU og har som hovedmål å sikre god miljøtilstand i vann både vassdrag, grunnvann og kystvann. Vanndirektivet er gjennomført i norsk lovgiving gjennom vannforskriften, som skal sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene i Norge. Målet er at alt ferskvann, grunnvann og kystvann skal ha god økologisk og kjemisk tilstand innen I et datterdirektiv til Vanndirektivet er målet om god kjemisk tilstand konkretisert med hensyn på miljøgifter, ved at det er fastsatt miljøkvalitetsstandarder (EQSer) for prioriterte stoffer i vann. I vann danner miljøkvalitetsstandardene grensen for om en vannforekomst har god miljøtilstand eller ikke. Dette danner igjen grunnlaget for vurderingen av hvor det må gjøres tiltak for å bedre miljøtilstanden. Miljøkvalitetsstandarder i vann for EUs 33 prioriterte stoffer og 3 stoffer i organismer er utarbeidet i EU og er forskriftsfestet i vannforskriften. EU åpner imidlertid for at landene kan overvåke forekomsten av stoffene i sedimenter og/eller organismer der dette er relevant. Hvis kommisjonen ikke har utarbeidet miljøkvalitetsstandarder for aktuelle stoffer må hvert enkelt land utarbeide dette selv. Klif har fått laget et forslag til miljøkvalitetsstandarder for sediment og/eller biota for stoffer prioritert av EU (Annex 1 i Direktiv 2008/105/EC) og miljøkvalitetsstandarder for sediment, biota, ferskvann og kystvann for andre stoffer som er relevante for Norge. Rapporten er utarbeidet av Aquateam på oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet og inneholder et forslag til miljøkvalitetsstandarder og en beskrivelse av hvordan de er fastsatt. Rapporten inneholder også et forslag til 5-delt klassifiseringssystem for alle stoffer i ferskvann, kystvann og sedimenter som det er utarbeidet miljøkvalitetsstandarder for. Klif, Oslo, februar 2013 Bjørn Bjørnstad avdelingsdirektør 3

4 Innhold Sammendrag... 6 English summary Innledning Materialer og metoder Generelt Beregning av EQS-verdier Vann Biota Miljøklassifisering av vann og sediment Usikkerhet i vurderingene Miljøstandarder og klassifiseringsgrenser Miljøstandarder (EQS) Tilstandsklasser Sammenstilling av viktige inngangsparametere Datagrunnlag og beregninger for de ulike stoffene Tungmetaller Arsen (As) Bly (Pb) Kadmium (Cd) Kobber (Cu) Krom (Cr-VI og Cr-total) Kvikksølv (Hg) Nikkel (Ni) Sink (Zn) Organiske tinnforbindelser Tributyltinn ion (TBT) Trifenyltinn-forbindelser (TFT) Perfluorerte stoffer Perfluoroktansulfonat (PFOS) Perfluoroktansyre (PFOA) Bromerte flammehemmere Bromerte difenyletere ( ) HBCDD TBBPA TCEP (fosfororganisk flammehemmer) Klorerte organiske forbindelser Heksaklorbenzen (HCB) Heksaklorbutadien Heksaklorsykloheksan C10-13 kloralkaner

5 5.6.5 Pentaklorbenzen Pentaklorfenol Triklorbenzen Klorparafiner (mellomkjedete) Dioksiner og dioksinlignende forbindelser PCB Alkylfenoler Nonylfenol (4-nonylfenol) Oktylfenol ((4-(1,1,3,3 -tetrametylbutylfenol)) Dodecylfenol med isomere PAH Naftalen Acenenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo(a)antracen Krysen Benzo(b)fluoranten Benzo(k)fluoranten Benzo(a)pyren Indeno(1,2,3,c,d)pyren Dibenzo(ah)antracen Benzo(ghi)perylen Pesticider Alaklor Klorfenvinfos Klorpyrifos Endosulfan Trifluralin DDT total og para para DDT Flubenzuroner Siloksaner Dekametylsyklopentasiloksan (D5) Bisfenol A Triklosan Ftalater Ftalat (Di(2-etylheksyl)ftalat, DEHP) Referanser

6 Sammendrag Aquateam er engasjert av Klif til å utarbeide miljøkvalitetsstandarder i sediment og biota for flere av de prioriterte stoffene i EUs rammedirektiv for vann og for en rekke andre relevante stoffer. Til sammen er 56 stoffer/stoffgrupper vurdert. Denne rapporten inneholder for de utvalgte stoffene og matriksene (vann, sediment eller biota): Beregnede miljøkvalitetsstandarder (årlig gjennomsnitt:aa-eqs og maksimal årlig konsentrasjon: MAC-EQS) for ferskvann og kystvann. Det er utarbeidet miljøkvalitetsstandarder for ferskvann og kystvann for stoffer der dette ikke er utarbeidet av EU kommisjonen. EQS for sediment. Det er lagt mest vekt på marine sedimenter, men der det kan være betydelig forskjell i toksisitet i ferskvanns- og kystvannssedimenter er dette omtalt i bakgrunnsdataene. QS for biota. Klassegrenser for vann og marint sediment (i utgangspunktet fem klasser etter samme metodikk som i TA-2803/2011). Datagrunnlag og beregninger for de ulike parametere. Kort beskrivelse av metodikk for beregning av EQS. Metodikken følger i hovedsak Technical Guidance Document for Deriving Environmental Quality Standards, Common Implementation Strategy for the Water Framework Directive (2000/60/EC) Guidance Document No. 27 (TGD No. 27). 6

7 English summary Aquateam has been engaged by Klif to prepare National environmental quality standards for EU priority substances, where such standards are missing, and for a number of other related substances. Totally 56, substances /groups of substances have been assessed during the project. The report contains the following: Calculated environmental quality standards (annual average: AA-EQS and maximum annual concentration: MAC-EQS) for freshwater and seawater. The environmental quality standards for freshwater and coastal water for substances have been prepared when this data has not been available from the European Commission. EQS for sediment. Most emphasis has been on marine sediments. However, in instances where there may be significant differences in the toxicity in freshwater and saltwater sediments, then these have been indicated in the background data. QS for biota Class limits for water and marine sediments (basically five classes according to the same methodology as in TA-2803/2011). Data and calculations for the various parameters. A brief description of the methodology for the calculation of EQS. The methodology follows the Technical Guidance Document for deriving Environmental Quality Standards, Common Implementation Strategy for the Water Framework Directive (2000/60/EC) - Guidance Document No. 27 (TGD No. 27). 7

8 1. Innledning EUs vanndirektiv 2000/60/EC, setter rammer for vannforvaltningen ved å sette miljømål og krav. I Norge er disse pliktene gjennomført ved Vannforskriften av 15. desember Direktiv 2008/105/EF er et underdirektiv til vanndirektivet som konkretiserer miljømålet når det gjelder miljøgifter ved å fastsette miljøkvalitetsstandarder (EQS) for prioriterte stoffer. EUs EQS omfatter i hovedsak vannsøylen (ferskvann og andre vannforekomster som kystvann/brakkvann ved kysten) og for noen parametere også biota. Vanndirektivet åpner for at medlemslandene kan overvåke forekomsten av stoffene i sediment og/eller organismer der dette er relevant. Dersom miljøkvalitetsstandarder for disse matriksene ikke er utarbeidet av kommisjonen, må landene selv utarbeide disse. I tillegg skal medlemslandene velge ut nasjonale stoffer og utarbeide miljøkvalitetsstandarder for disse. Aquateam er engasjert av Klif til å utarbeide miljøkvalitetsstandarder (EQS) i sediment og biota for flere av de prioriterte stoffene i EUs rammedirektiv for vann og for en rekke andre relevante stoffer. Til sammen er 56 stoffer/stoffgrupper vurdert. Denne rapporten inneholder for de utvalgte stoffene og matriksene: Beregnede miljøkvalitetsstandarder (årlig gjennomsnitt:aa-eqs og maksimal årlig konsentrasjon: MAC-EQS) for ferskvann og kystvann. Det er utarbeidet miljøkvalitetsstandarder for ferskvann og kystvann for stoffer der dette ikke er utarbeidet av EU kommisjonen. EQS for sediment. Det er lagt mest vekt på marine sedimenter, men der det kan være betydelig forskjell i toksisitet av ferskvanns- og kystvannssedimenter er dette omtalt i bakgrunnsdataene. QS for biota. Klassegrenser for vann og marint sediment (i utgangspunktet fem klasser etter samme metodikk som i TA-2803/2011). Datagrunnlag og beregninger for de ulike parametere. Kort beskrivelse av metodikk for beregning av EQS. Metodikken følger i hovedsak Technical Guidance Document for Deriving Environmental Quality Standards, Common Implementation Strategy for the Water Framework Directive (2000/60/EC) Guidance Document No. 27 (TGD No. 27). 8

9 2. Materialer og metoder 2.1 Generelt Miljøkvalitetsstandardene er utarbeidet som beskrevet i Technical Guidance Document for Deriving Environmental Quality Standards, Common Implementation Strategy for the Water Framework Directive (2000/60/EC) Guidance Document No. 27 (TGD No. 27). Miljøkvalitetsstandardene som er utviklet for sediment er tilpasset norske forhold innenfor de frihetsgrader som TGD No. 27 (EU, 2011) gir. Litteratur som ligger til grunn for bestemmelse av EQS er vurdert i henhold til Klimisch systemet (beskrevet i ECHA, 2011). Det er lagt vekt på i størst mulig grad å benytte studier med Klimisch codes (KC) 1 og 2: KC 1: pålitelige resultater uten begrensninger: godt dokumenterte studier, gjennomført iht internasjonalt aksepterte standarder, fortrinnsvis gjennomført iht GLP. KC 2: pålitelige resultater med begrensninger: godt dokumenterte studier, men som ikke nødvendigvis følger internasjonalt aksepterte standarder, normalt ikke gjennomført iht GLP. KC3 (ikke pålitelige resultater) og KC4 (data uten tilstrekkelige referanser) er ikke benyttet. Der EUs risikovurderinger og EU- dossierer er benyttet som underlagsmateriale, er det forutsatt at datamaterialet minst tilfredsstiller KC 2- kvalitet. Når det gjelder øvrig underlagsdata er det gjort en vurdering iht Klimisch systemet. Det er utarbeidet miljøkvalitetsstandarder for ferskvann og kystvann for stoffer der dette ikke er utarbeidet av EU kommisjonen. Årsaken til dette er at miljøkvalitetsstandarder i vann brukes som referansesystem for alle matriks det utarbeides miljøkvalitetsstandarder for. I tillegg har Klif foreslått hvilke stoffer det bør utarbeides miljøkvalitetsstandarder for i sediment og biota. Følgende organismegrupper er vurdert: fisk, krepsdyr og mollusker. Hensiktsmessigheten i å utarbeide miljøkvalitetsstandarder for sediment og biota for alle de aktuelle stoffene er vurdert. Klassifiseringen er gjennomført på samme måte som tidligere i Klifs veileder for risikovurdering av forurenset sediment (TA-2802/2011) og bakgrunnsmateriale (TA- 2803/2011). Det er så langt det lar seg gjøre utarbeidet et 5-delt klassifiseringssystem (I, II, III, IV, V) for alle stoffene i alle matrikser det er utarbeidet miljøkvalitetsstandarder for. Grensen mellom Miljøkvalitetsstandarden - årlig gjennomsnitt (AA-EQS) er grensen mellom klasse II og klasse III og miljøkvalitetsstandard for maksimum årlig konsentrasjon (MAC- EQS) er grensen mellom klasse III og IV. Grensen mellom klasse I og II representerer bakgrunnsverdier (naturtilstanden der slike data foreligger). For en rekke stoffer har det vært vanskelig å finne tilstrekkelig datamateriale for å bestemme klasse I. Dette skyldes delvis mangel på undersøkelser og delvis at deteksjonsgrensen for analysene er for høye. Grensen mellom klasse IV og V er basert på akutt toksisitet uten sikkerhetsfaktor. Arbeidet er gjort i tett dialog med Klif gjennom hele prosjektperioden. Tabell 2.1 viser en oversikt over de aktuelle stoffene og matriks som er vurdert. 9

10 Tabell 2.1 Stoffer der det er vurdert å sette EQS og klassifiseringsgrenser. F: ferskvann, K: kystvann, S: sediment, B: biota. Stoffer prioritert av EU er merket med * Forbindelser CAS nr. Matriks Tungmetaller: Kadmium og kadmiumforbindelser * S Bly og blyforbindelser * S Kvikksølv og kvikksølvforbindelser* S Nikkel og nikkelforbindelser * S Kobber F, K, S Sink F, K, S Arsen F, S Krom Perfluorerte forbindelser: PFOS S PFOA F, K, S, B Organiske tinnforbindelser: Trifenyltin , F, K, S, B Tributyltinnforbindelser (TBT) * , S, B Bromerte flammehemmere: Bromerte difenyletere * S HBCDD Flere S TBBPA F, K, S TCEP (fosfororganisk flammehemmer) F, K, S, B Klorerte organiske forbindelser:: Heksaklorbenzen (HCB) * S Heksaklorbutadien * S Heksaklorsyklohksxan S, B C10-13 kloralkaner * S, B Pentaklorbenzen * S, B Pentaklorfenol * S, B Triklorbenzen * S, B Klorparafiner (mellomkjedete) F, K, S, B Dioksiner og dioksinlignende forbindelser Flere F, K, S PCB F, K, S, B Alkylfenoler: Nonylfenol (4-nonylfenol) * S, B Oktylfenol ((4-(1,1,3,3 tetrametylbutylfenol)) * S, B 10 F, S

11 Forbindelser CAS nr. Matriks Dodecylfenol med isomere F, S, B PAH: Naftalen * F, K, S, B Acenaftylen F, K, S Acenaften F, K, S Fluoren F, K, S Fenantren F, K, S Antracen * F, K, S, B Fluoranten * F, K, S Pyren F, K, S Benzo(a)antracen F, S, B Krysen F, S Benzo(b)fluoranten * S Benzo(k)fluoranten * S Benzo(a)pyren * S Ideno(1,2,3-cd)pyren * S Dibenzo(ah)antracen F, S Benzo(g,h,i)perylen * S PAH16 F, S Pesticider: Alaklor * S Klorfenvinfos * S Klorpyrifos * S Endosulfan * S, B Trifluralin * S DDT total para para DDT * S, B Flubenzuroner F, K, S, B Andre organiske stoffer Dekametylsyklopentasiloksan (D5) F, K, S, B Bisfenol A F, K, S Triklosan F, K, S, B Di(2-etylhexyl)-ftalate (DEHP) * S, B 11

12 2.2 Beregning av EQS-verdier Vann For de fleste stoffene er AA-EQS bestemt ut fra kronisk toksisitet, dvs PNEC (Predicted No Effect Concentrations) -verdier for kystvann og/eller ferskvann. PNEC er enten bestemt fra laveste NOEC (No Observed Effect Concentration målt i kroniske toksisitetstester) for vannlevende organismer eller fra SSD-analyser (Species Sensitivity Distribution) som er en statistisk analyse av fordelingen av effektkonsentrasjoner (her NOEC). For beregning av EQS benyttes HC 5 (den verdien som beskytter 95% av artene) inkludert en sikkerhetsfaktor 1-5, slik som beskrevet i TGD 27. For enkelte metaller hvor det ikke foreligger data fra EUs risikovurderinger er det benyttet sikkerhetsfaktorer justert for datakvalitet og datamengde, slik som beskrevet i Källqvist (2007). I denne rapporten benyttes kystvann og kystsediment, gjennomgående, men utrykket omfatter sjøvann og marine sedimeter. MAC-EQS er bestemt ut fra akutt toksisitet, dvs L(E)C 50 -verdier for kystvann og/eller ferskvann. MAC-EQS er enten bestemt fra laveste L(E)C 50 for vannlevende organismer eller fra SSD-analyser som her er en statistisk analyse av fordelingen av L(E)C 50. For beregning av MAC-EQS benyttes HC 5 inkludert en sikkerhetsfaktor, slik som beskrevet i TGD 27. Naturlig bakgrunnskonsentrasjon av stoffene i vannet er ikke summert ved bestemmelsen av EQS. Dersom stoffene er løst i vannet er de like giftige uansett om de er av naturlig opprinnelse eller ikke. EQS gjelder for partikkelfrie prøver. Det er utarbeidet en verdi for bløtt ferskvann og en for hardt ferskvann for stoffer med ulik giftighet i bløtt og hardt vann. Den laveste verdien av: AA-EQS beregnet fra vannlevende organismer QS biota (sekundærforgiftning) dividert med BCF QS biota, hh (human giftighet) dividert med BCF vil gjelde som AA-QS. Se avsnittet om beregning av EQS for biota EQS for sedimenter i kystvann er der det foreligger tilstrekkelige data, bestemt ut fra kronisk toksisitet, dvs PNEC-verdier for sedimentlevende organismer eller HC 5 basert på SSDanalyser inkludert sikkerhetsfaktorer. Der det ikke foreligger data fra tester med sedimentlevende organismer benyttes PNEC eller HC 5 for vannlevende organismer og fordelingskoeffisienten mellom sediment og vann (Kd) for det aktuelle stoffet: PNEC sed = PNEC vann * K d (1) Kd er enten bestemt på bakgrunn av sorpsjonstester, beregnet på bakgrunn av fordelingskoeffisienten mellom organisk karbon og vann (K oc ) eller der K oc mangler, på bakgrunn av fordelingskoeffisienten mellom oktanol og vann (log P ow ). Kd kan beregnes som følger: 12

13 Kd beskriver fordelingen mellom stoffkonsentrasjon i sediment (C sed ) og i porevann (C pv ): Kd = C sed / C pv (2) For organiske stoffer er Kd proporsjonal med innholdet av organisk materiale i sedimentet: Kd = K oc *f OC (3) f OC er fraksjonen av organisk karbon i sedimentet. I denne vurderingen gjøres beregninger basert på 1% organisk C i sedimentet, dvs f OC = 0,01. Dersom det ikke foreligger målinger av Koc kan denne beregnes på bakgrunn av log Pow: Log K oc = 0, ,9831logP ow (4) For enkelte av stoffene foreligger det et stort antall Kd- eller Koc-verdier og spredningen er stor. Det er her benyttet «offisielle» verdier, dvs verdier benyttet av EU. Disse er i hovedsak aritmetrisk gjennomsnitt av målt verdier. Der datamaterialet er sparsomt er det gjort en konservativ beregning ved å benytte verdier i det lavere sjiktet. For bestemmelse av EQS for sediment er det ved bruk av vanndata i hovedsak benyttet bakgrunnsdata fra EUs risikovurderinger, nyeste EU dossierer som bakgrunn for slike risikovurderinger, EUs kvalitetsstandarder som beskrevet i Directive 2008/105/EC (EU, 2008), samt EUs arbeid med endring av någjeldende EQS-verdier (EU, 2012). I EQS-verdiene er naturlig bakgrunnskonsentrasjon inkludert for stoffer som forekommer naturlig. Dette gjelder kun for tungmetaller og PAH. Etter avtale med Klif er det lagt mest vekt på marine sedimenter, men der det kan være betydelig forskjell i toksisitet av ferskvanns- og kystvannssedimenter er dette omtalt i bakgrunnsdataene (kap 6) Biota EQS for biota skal: 1. Beskytte mennesker mot negative effekter ved inntak av kontaminert fisk, skalldyr og skjell. 2. Beskytte topp-predatorer, slik som fugler og pattedyr mot sekundær forgiftning ved inntak av giftige stoffer i deres føde. 3. Beskytte bentiske og pelagiske predatorer (f.eks predatorfisk) mot sekundær forgiftning. Ifølge TGD 27 antas biotastandarder for fugl og pattedyr for tiden også å beskytte bentiske og pelagiske predatorer. Gode nok retningslinjer for å bestemme EQS for bentiske og pelagiske predatorer er ikke utarbeidet ennå. 13

14 Grenseverdier for topp-predatorer (QS biota, secpois eller PNEC oral angitt som mg/kg inntak ) er beregnet basert på kroniske studier med fugl eller pattedyr inkludert sikkerhetsfaktorer (AF). Generelt gjelder (REACH tilnærming): Orale toksisitetsdata Testvarighet Sikkerhetsfaktor (AF oral ) NOEC oral, fugl Kronisk 30 NOEC oral, pattedyr 28 d d (reprod. studium) 90 Kronisk 30 Beregninger og mer raffinerte metoder er beskrevet i TGD 27. Grenseverdier for human risiko basert på inntak av fisk og sjømat er basert på TDI-verdi (livslangt tolererbart daglig inntak av stoffet). Som TDI benyttes laveste MTR (maksimum tolererbar risiko) eller TDI-verdier fra Mattilsynet. Der det finnes andre kilder til miljøgiften enn fisk og sjømat benyttes 10% av TDI i beregningene. QS biota, hh er i hht EU beregnet basert på 10% av TDI-verdi, kroppsvekt 70 kg og inntak av 115 g fisk/skalldyr pr dag. Maks tillatt inntak via fisk og skalldyr (mg/kg biota): QS biota, hh = (0,1*TDI*70)/0,115 (5) Der det ikke finnes andre kilder til inntak av stoffet enn fisk eller skalldyr, benyttes 100% av TDI-verdien (dette gjelder f.eks organiske tinnforbindelser). Vannkonsentrasjon (µg/l) tilsvarende QS biota, hh angitt i mg/kg biota beregnes basert på biokonsentrasjon i fisk (BCF) og videre biomagnifisering i næringskjeden (BMF): Vannkons (µg/l) = QS biota, hh *10-3 /(BCF*BMF) (6) Dersom denne vannkonsentrasjonen er lavere enn tentativ AA-EQS beregnet fra vannlevende organismer, vil vannkonsentrasjonen basert på QS biota, hh være å betrakte som AA-QS. Dersom det ikke er tilgjengelig data for BCF, kan BCF beregnes fra log P ow : Log BCF = 0,85 log P ow -0,7 (7) Denne sammenhengen gjelder kun opp til log P ow : QS for sekundær forgiftning og for human helse er sammenlignet med AA-EQS basert på vannlevende organismer. Laveste verdi fra sammenligningen er benyttet som AA-EQS. Ved beregning av sekundærforgiftning og vannkonsentrasjonen som kan ha innvirkning på human helse benyttes verdier for BCF (Biokonsentrasjonsfaktor). For enkelte av stoffene foreligger det et stort antall BCF verdier og spredningen er stor. Det er her benyttet «offisielle» verdier, dvs verdier benyttet av EU. Der det er mye data tilgjengelig har det vært 14

15 benyttet aritmetrisk gjennomsnitt av BCF-verdier målt i hel fisk eller i fiskekjøtt (ikke lever eller andre organer). 2.3 Miljøklassifisering av vann og sediment Klassifiseringssystem som beskrevet i figur 2.1 er benyttet. Dette er tilsvarende det som er benyttet i Klifs klassifiseringssystem for forurensede sedimenter (Bakke m.fl., 2011, 2012). I Bakgrunn II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig Bakgrunnsnivå Ingen toksiske Kroniske effekter Akutte toksiske Omfattende effekter ved langtids effekter ved toksiske effekter Øvre grense Øvre grense: AAbakgrunn QS, PNEC 1) AF: sikkerhetsfaktorer eksponering Øvre grense: MAC- QS, PNEC akutt korttidseksponering Øvre grense: PNEC akutt * AF 1) Figur 2.1. Miljøklassifiseringssystem for kystvann, ferskvann og sedimenter. For noen endokrine stoffer (på EUs kategori 1 liste) er det kun benyttet klasse II og III. Klasse I Som øvre grense for klasse I er det benyttet bakgrunnsnivåer fra OSPAR (2006) som skal representere naturtilstanden. For organiske stoffer er bakgrunnsverdiene regnet om fra et organisk innhold av 2,5% TOC (OSPAR) til 1 % TOC som også grenseverdiene for sediment er basert på. For en rekke stoffer har det vært vanskelig å finne tilstrekkelig datamateriale for å bestemme øvre grense klasse I. Dette skyldes delvis mangel på undersøkelser og delvis at deteksjonsgrensen for analysene er for høye. For noen stoffer er rapporteringsgrensen fra kommersielle laboratorier benyttet som øvre grense for klasse I. Klasse II Som øvre grense for klasse II er AA-EQS benyttet. Denne er beregnet som beskrevet i kap For stoffer der AA-QS bestemmes av andre faktorer enn vannlevende organismer (sekundærforgiftning eller menneskets helse ved inntak av fisk/sjømat) vil øvre grense for klasse II bestemmes av vannkvaliteten tilsvarende Q biota, hh. Klasse III Som øvre grense for klasse III vann er MAC-EQS benyttet. Denne er beregnet som beskrevet i kap 2.1. For sedimenter er det benyttet PNEC akutt basert på akutte giftighetstester med sedimentlevende organismer. Der det er mye tilgjengelig data er det benyttet SSD HC 5 for L(E)C 50 for sedimentlevende organismer. Der det mangler data fra tester med sedimentlevende organismer er benyttet resultater fra tester med vannlevende organismer og Kd-verdi slik som beskrevet i kap Beregninger er gjort på bakgrunn av forholdet mellom AA-ECS og MAC-EQS for vann der sedimentdata mangler. 15

16 Klasse IV Som øvre grense for klasse IV vann er det benyttet akutt giftighet (laveste LC 50 eller SSD HC 5 ) uten sikkerhetsfaktor. Beregninger kan gjøres på bakgrunn av forholdet mellom klasse III og IV for vann der sedimentdata mangler. Klasse V Omfatter verdier høyere enn klasse Usikkerhet i vurderingene Vurdering av miljøkvalitetsstandarder og grenser mellom tilstandsklassene (med unntak av klasse I) er i hovedsak basert på resultater fra økotoksikologiske laboratorietester. Det er betydelig usikkerhet i disse resultatene. Her benyttes testresultatet fra den mest følsomme organismen man har testet på, samt en sikkerhetsfaktor (assessment factor: AF) hvor man tar høyde for at det finnes organismer som er mer følsomme enn dem man har brukt i laboratorietester. Sikkerhetsfaktoren blir lavere der man har så mye data at det kan gjøres SSD-analyser (Species Sensitivity Distribution) som er en statistisk analyse av fordelingen av effektkonsentrasjoner. For beregning av EQS benyttes HC 5 (den verdien som beskytter 95 % av artene) inkludert en sikkerhetsfaktor 1-5. Generelt gjelder at sikkerhetsfaktoren blir lavere jo flere organismer man har testet. Der det er lite resultater vil sikkerhetsfaktoren kunne føre til at en beregnet EQS-verdi basert på PNEC blir urealistisk lav. Der det ikke finnes tilstrekkelig med testdata med sedimentlevende organismer, beregnes PNEC-sediment ut fra PNEC-vann og fordelingskoeffisienten sediment/vann (Kd). For organiske stoffer beregnes Kd ut fra fordelingskoeffisienten mellom organisk karbon og vann (K OC ) ved 1 % karbon i sedimentet (Kd = K OC /100). Denne verdien er lavere enn hva som benyttes innenfor EU. Den lave verdien skyldes at innholdet av organisk karbon er lavere i Norge enn i mange EU-land. Mangler verdier for K OC, er det gjort beregninger basert på log P ow. Det foreligger for en rekke stoffer Kd- eller K OC - verdier med stor spredning. Det er benyttet et aritmetrisk gjennomsnitt der det foreligger flere verdier. Der det er usikkerhet mht disse verdiene har man vært konservative og har benyttet lave verdier. Dette betyr at beregnet EQS for sediment kan bli meget lav. Det er også stor usikkerhet mht Kd-verdier for stoffer med overflateaktive egenskaper. Det er også stor spredning i BCF-data som benyttes for beregning av vannkvaliteten basert på QS biota,hh. Det er her benyttet «offisielle» verdier, dvs verdier benyttet av EU. Der det er mye data tilgjengelig har det vært benyttet aritmetrisk gjennomsnitt av BCF-verdier målt i hel fisk eller i fiskekjøtt (ikke lever eller andre organer). Men det er ofte få tilgjengelige BCF-data, noe som gjør beregningene usikre. Øvre grense for klasse I (naturtilstanden) er også meget usikker. Det skyldes flere forhold: Mangel på analysedata fra upåvirkede områder. For en rekke miljøgifter har man data for forurensede eller mistenkt forurensede områder, men dårlige referansedata. For høye deteksjonsgrenser ved kjemisk analyse. Man har således ikke hatt mulighet til å angi tallverdier for vann/sediment. For enkelte parametere er deteksjonsgrense/rapporteringsgrense/kvantifiseringsgrense så høye at øvre grenseverdi for klasse II og høyere klasser ikke kan detekteres (for eksempel PFOS og TBT) 16

17 Naturlig innhold av stoffer (slik som tungmetaller) varierer fra område til område. Det er derfor vanskelig å sette grenser som gjelder generelt. Dette betyr bl.a. at grenseverdiene kan ha blitt satt for høyt eller for lavt. 17

18 3. Miljøstandarder og klassifiseringsgrenser 3.1 Miljøstandarder (EQS) Tabell 3.1 viser de norske beregnede EQS-verdiene. Disse korresponderer ikke alltid med EUs gjeldende grenseverdier. Det pågår arbeid innenfor EU med revisjon av EQS. Bakgrunn for beregningene er vist i kap. 5. Tabell 3.1. EQS-verdier for ferskvann, kystvann, sediment og biota. Stoffer prioritert av EU er merket med *. sv: sjøvann, fv: ferskvann. AA-EQS: årlig gjennomsnittsverdi. MAC-EQS: maks. verdi Stoff CAS nr EUs proriterte stoffer Ferskvann Sjøvann Biota AA-EQS µg/l MAC- EQS µg/l AA- EQS µg/l MAC- EQS µg/l EQSsed mg/kg TS QS biota,hh µg/kg biota Metaller: Kadmium * 2,5 (sv) (bløtt fv: 1,5 Nikkel * 43 Kvikksølv * 0,52 Bly * 150 Sink , (fv: 139) Kobber ,8 7,8 2,6 2,6 84 Arsen ,8 8,5 47 Krom-tot Perfluorerte forbindelser: PFOS (sed: µg/kg TS) 3,4 3,4 620 (sv) (surt fv: 91) ,0002 (sv) 0,0017) (fv) PFOA , , ,0027 Organiske tinnforbindelser: TBT - ion * 2* ) TFT-forb , ,06 0, ,06 1,3* ) Bromerte flammehemmere: Bromerte * 0,005 difenyletere HBCDD Flere 0,14 TBBPA , ,052 0,9 0,063 TCEP (fosfororganisk dm 2) 6,5 dm 2) 0,2 353 flamme- hemmer) Klorerte organiske forbindelser: 91 18

19 Stoff CAS nr EUs proriterte stoffer Ferskvann Sjøvann Biota AA-EQS µg/l MAC- EQS µg/l AA- EQS µg/l MAC- EQS µg/l EQSsed mg/kg TS QS biota,hh µg/kg biota Heksaklorbenzen * 0,017 (HCB) Heksaklorbutadien * 0,049 Heksaklorsyklo * 0, heksan C10-13 kloralkaner * 0, Pentaklorbenzen * 0,4 49 Pentaklorfenol * 0, Triklorbenzen * 0, Klorparafiner ,1 4, ) (mellomkjedete) Dioksiner og dioksin-lignende forbindelser Flere 1,9*10-8 (WHO98 -TEQ dm 2) 1,9*10-9 (WHO9 8-TEQ dm 2) 8,55*10-8 (WHO98 -TEQ PCB ,002 0,002 0,017 0,6 Alkylfenoler: Nonylfenol ( * 0, nonylfenol) Oktylfenol (( * 0,0003 0,004 (1,1,3,3 tetrametylbutylfenol)) Dodecylfenol med isomere 0,04 0,17 0,004 0,0044 dm 2) PAH: Naftalen * , Acenaftylen ,3 3,3 1,3 3,3 0,033 Acenaften ,8 5,8 3,8 5,8 0,16 Fluoren ,5 5 2,5 5 0,26 Fenantren ,3 5,1 1,3 5,1 0,5 Antracen * 0,1 0,1 0, Fluoranten * 0,12 0,12 0,117 Pyren ,023 0,023 0,014 Benzo(a)antracen ,012 0,018 0, Krysen ,07 0,07 0,28 Benzo(b) fluoranten * 0,14 Benzo(k) * 0,135 fluoranten Benzo(a)pyren * 0,18 Ideno(1,2, * 0,063 cd)pyren Dibenzo(ah) antracen ,0001 (0,002 0,018 0,027 LOD) * 0,084 Benzo(g,h,i) perylen Pesticider: Alaklor * 0,0003 Klorfenvinfos * 0,001 Klorpyrifos * 0,0003 Endosulfan * 0, Trifluralin * 1,5 DDTtotal og * 0,

20 Stoff CAS nr EUs proriterte stoffer Ferskvann Sjøvann Biota AA-EQS µg/l MAC- EQS µg/l AA- EQS µg/l MAC- EQS µg/l EQSsed mg/kg TS QS biota,hh µg/kg biota DDT(p,p) Diflubenzuron ,002 0,26 0,002 0,026 0,0001 0,73 Teflubenzuron ,001 0,1 0,001 0,01 0,002 0,61 Andre organiske stoffer: Dekametyl ,7 17 0,17 1,7 0, syklopentan- siloksan (D5) Triklosan ,05 0,5 0,005 0,05 0, Bisfenol A , , , DEHP * 0,13 0, ) For tinnforbindelser er 100% av TDI benyttet. 2) dm: data mangler 3) gjelder QS biota for sekundærforgiftning 20

21 3.2 Tilstandsklasser Tabell viser en oversikt over øvre grenseverdier for tilstandsklassene, unntatt for grenseverdiene i klasse V som viser den nederste verdien i klassen. Bakgrunn for beregningene er vist i kap. 5. Tabell 3.2. Miljøklassifisering for ferskvann. Stoffer prioritert av EU er merket med *. LOD: nedre deteksjonsgrense ved kommersielle laboratorier. Grenseverdiene er oppgitt i µg/l. Strek (-) betyr at det ikke er nok data til å beregne klassegrenser. Stoff Cas nr. Klasse I Klasse II Bak AAgrunns EQS data Metaller Klasse III Klasse IV Klasse V MAC- EQS Akutt tox uten AF Omfattende akutt tox eff. Kadmium hardt vann * ,03 0,19 1,5 15 >15 Kadmium bløtt vann * ,03 0,08 0,45 4,5 >4,5 Nikkel * ,5 1, >67 Kvikksølv * ,001 0,05 0,07 0,7 >0,7 Bly * ,05 1, >57 Sink , >60 Kobber ,3 7,8 7,8 78 >78 Arsen ,15 4,8 8,5 85 >85 Krom-tot Perfluorerte forbindelser PFOS , ,2 3,4 3,4 360 >360 ) 0,23 36 >36 PFOA ,05 1) >2400 Organiske tinnforbindelser TBT - ion * , TFT-forb , Flammehemmere 0 0,0002 0,0015 0,003 >0, , ,06 0,6 >0,6 Bromerte difenyletere * ,9*10-8 0, HBCDD Flere 10 0,0016 0,5 - - TBBPA , >1120 TCEP (fosfororganisk flammehemmer) Klorerte organiske forbindelser Heksaklorbenzen (HCB) ,05 0,47 >0,47 * Heksaklorbutadien * ,6 5,9 >5,9 21

22 Stoff Cas nr. Klasse I Klasse II Bak AAgrunns EQS data Klasse III Klasse IV Klasse V MAC- EQS Akutt tox uten AF Omfattende akutt tox eff. Heksaklorsykloheksan * ,02 0, C10-13 kloralkaner * ,4 1,4 2,8 >2,8 Pentaklorbenzen * >10 Pentaklorfenol * ,4 1 2 >2 Triklorbenzen * , Klorparafiner ,59 0,59 1,2 >1,2 (mellomkjedete) Dioksiner og dioksinlignende Flere 0 1,9* forbindelser WHOTEQ/l PCB (LOD 0,01) 0, Alkylfenoler Nonylfenol (4- nonylfenol) * Oktylfenol ((4-(1,1,3,3 tetrametylbutylfenol)) * Dodecylfenol med isomere ,3 2 4 > ,1 0,27 1,3 >1, ,04 0,17 17 >17 PAH Naftalen * , >650 Acenaftylen ,01 1,3 3,3 330 >330 Acenaften ,01 3,8 5,8 580 >580 Fluoren ,01 2, >510 Fenantren ,01 1,3 5,1 51 >51 Antracen * ,01 0,1 0,1 1 >1 Fluoranten * ,01 0,12 0,12 0,6 >0,6 Pyren ,01 0,023 0,023 0,046 >0,046 Benzo(a)antracen ,01 0,012 0,018 1,8 >1,8 Krysen ,01 0,07 0,07 0,7 >0,7 Benzo(b)fluoranten * ,01 0,017 0,017 1,7 >1,7 Benzo(k)fluoranten * ,01 0,017 0,017 1,7 >1,7 Benzo(a)pyren * ,01 0,022 0,27 2,7 >2,7 Ideno(1,2,3-cd)pyren * ,002 0,0027 0,0027 0,27 >0,27 Dibenzo(ah)antracen ,01 0,001 0,018 1,8 >1,8 Benzo(g,h,i)perylen * ,002 0,008 0,02 0,2 >0,2 Pesticider Alaklor * , Klorfenvinfos * ,1 0,3 0,63 >0,63 Klorpyrifos * ,0056 0,056 0,56 >0,56 Endosulfan * ,005 0,013 0,13 >0,13 Trifluralin * , DDTtotal og DDT(p,p) * ,001 0,01 0,1 >0,1 Diflubenzuron ,002 0,

23 Stoff Cas nr. Klasse I Klasse II Bak AAgrunns EQS data Klasse III Klasse IV Klasse V MAC- EQS Akutt tox uten AF Omfattende akutt tox eff. Teflubenzuron ,001 0,1 - - Andre organiske stoffer Dekametylsyklopentansiloksan , (D5) Triklosan ,05 0,5 - - Bisfenol A ,3 0, >1100 DEHP * , ) Basert på inntak av fisk 23

24 Tabell 3.3. Miljøklassifisering for kystvann. Stoffer prioritert av EU er merket med *, LOD: nedre deteksjonsgrense ved kommersielle laboratorier. Grenseverdiene er oppgitt i µg/l. Strek (-) betyr at det ikke er nok data til å beregne klassegrenser. Stoff CAS nr. Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IV Klasse V Metaller Bak grunns data AA-EQS MAC- EQS Akutt tox uten AF Omfattende akutt tox. effekt Kadmium * ,03 0,21 1,48 14,8 >14,8 Nikkel * ,5 8, >67 Kvikksølv * ,001 0,05 0,07 0,7 >0,7 Bly * ,05 1, >57 Sink ,5 3, >60 Kobber ,3 2,6 2,6 5,2 >5,2 Arsen ,15 4,85 8,5 85 >85 Krom-tot Perfluorerte forbindelser 0,2 3, >358 PFOS , ) 0,023 7,2 >7,2 PFOA ,01 1) >480 Organiske tinnforbindelser TBT - ion * , TFT-forb , Flammehemmere 0 0,0002 0,0015 0,003 >0, , ,06 0,6 >0,6 Bromerte difenyletere * ,4*10-9 0, HBCDD Flere 10 0,0008 0, TBBPA ,0052 0,9 90 >90 TCEP (fosfororganisk , flammehemmer) Klorerte organiske forbindelser Heksaklorbenzen (HCB) * ,05 0,47 >0,47 Heksaklorbutadien * ,6 5,9 >5,9 Heksaklorsykloheksan * ,002 0, C10-13 kloralkaner * ,4 1,4 2,8 >2,8 Pentaklorbenzen * >10 Pentaklorfenol * ,4 1 2 >2 Triklorbenzen * , Klorparafiner ,1 0,59 1,2 >1,2 (mellomkjedete) Dioksiner og dioksinlignende Flere 0 1,9* forbindelser WHOTEQ/l PCB (LOD 0,

25 Stoff CAS nr. Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IV Klasse V Alkylfenoler Nonylfenol (4-nonylfenol) * Oktylfenol ((4-(1,1,3,3 tetrametylbutylfenol)) * Dodecylfenol med isomere Bak grunns data 0,01) AA-EQS MAC- EQS Akutt tox uten AF Omfattende akutt tox. effekt ,3 2 4 > ,01 0,27 1,3 >1, ,004 0,017 1,7 >1,7 PAH Naftalen * , >650 (LOD 0,01) Acenaftylen , ,3 3,3 330 >330 Acenaften ,01 3,8 5,8 580 >580 Fluoren , , >510 Fenantren , ,3 5,1 51 >51 (LOD 0,01) Antracen * ,004 0,1 0,1 1 >1 Fluoranten * , ,12 0,12 0,6 >0,6 (LOD 0,01) Pyren , ,023 0,023 0,046 >0,046 (LOD 0,01) Benzo(a)antracen ,01 0,012 0,018 1,8 >1,8 Krysen ,01 0,07 0,07 0,7 >0,7 Benzo(b)fluoranten * ,01 0,017 1,7 1,7 >1,7 Benzo(k)fluoranten * ,01 0,017 1,7 1,7 >1,7 Benzo(a)pyren * ,01 0,022 0,27 2,7 >2,7 Ideno(1,2,3-cd)pyren * ,002 0,0027 0,27 0,27 >0,27 Dibenzo(ah)antracen ,01 0,001 0,018 1,8 >1,8 Benzo(g,h,i)perylen * ,002 0,008 0,02 0,2 >0,2 Pesticider Alaklor * , Klorfenvinfos * ,1 0,3 0,63 >0,63 Klorpyrifos * ,0056 0,056 0,56 >0,56 Endosulfan * ,0005 0,013 0,13 >0,13 Trifluralin * , DDTtotal og DDT(p,p) * ,001 0,01 0,1 >0,1 Diflubenzuron ,002 0,026 2,6 >2,6 Teflubenzuron ,001 0,01 1,2 >1,2 Andre organiske stoffer Dekametylsyklopentansiloksan ,17 1,7 - - (D5) Triklosan ,005 0,05 0,5 >0,5 25

26 Stoff CAS nr. Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IV Klasse V Bak grunns data AA-EQS MAC- EQS Akutt tox uten AF Omfattende akutt tox. effekt Bisfenol A , >1100 DEHP * , ) Basert på inntak av fisk 26

27 Tabell 3.4. Miljøklassifisering for sedimenter. Stoffer prioritert av EU er merket med *. LOD: nedre deteksjonsgrense ved kommersielle laboratorier. Strek (-) betyr at det ikke er nok data til å beregne klassegrenser. Stoff Cas nr. Enhet Klasse I Klasse II Klasse III Bak AA-EQS Akutt grunns tox med data AF Metaller Klasse IV Akutt tox uten AF Klasse V Omfattende akutt tox. effekt Kadmium * mg/kg TS 0,2 2, >160 (Bløtt fv: 1,5) Nikkel ferskvann * mg/kg TS >500 Kvikksølv * mg/kg TS 0,05 0,52 0,75 7 >7 Bly kystvann * mg/kg TS >6000 Bly ferskvann * mg/kg TS Sink mg/kg TS >2600 (Fv:139) Kobber mg/kg TS >147 Arsen mg/kg TS >580 Krom-tot sjøv mg/kg TS >60000 Krom-tot surt fv mg/kg TS Perfluorerte forbindelser PFOS µg/kg TS 0 0,2 (fv: 1,7) PFOA µg/kg TS 0 2,7 (fv: 14) Organiske tinnforbindelser TBT ion * , TFT-forb , Flammehemmere > >6300 µg/kg TS 0 0,002 0,02 0,2 >0,2 µg/kg TS 0 0,013 1,2 12 >12 Bromerte difenyletere * µg/kg TS 0 4,9 4,9 49 >49 HBCDD Flere µg/kg TS TBBPA µg/kg TS TCEP (fosfororganisk µg/kg TS flammehemmer) Klorerte organiske forbindelser Heksaklorbenzen µg/kg TS LOD >610 (HCB) * Heksaklorbutadien * µg/kg TS LOD >660 Heksaklorsykloheksan µg/kg TS LOD 30 3, * C10-13 kloralkaner * µg/kg TS >5600 Pentaklorbenzen * µg/kg TS LOD >4000 Pentaklorfenol * µg/kg TS LOD >68 27

28 Stoff Cas nr. Enhet Klasse I Klasse II Klasse III Bak AA-EQS Akutt grunns tox med data AF Klasse IV Akutt tox uten AF Klasse V Omfattende akutt tox. effekt Triklorbenzen * µg/kg TS LOD 10 5, >1400 Klorparafiner mg/kg TS 0 4, >54 (mellomkjedete) Dioksiner og dioksinlignende Flere µg/kg TS 0 8,55*10-5 0,1 0,5 >0,5 forbindelser PCB µg/kg TS >1900 Alkylfenoler Nonylfenol (4- nonylfenol) * Oktylfenol ((4- (1,1,3,3 tetrametylbutylfenol))* Dodecylfenol med isomere PAH µg/kg TS LOD > µg/kg TS LOD 10 0,3 7, µg/kg TS 0 4, Naftalen * µg/kg TS >8769 Acenaftylen µg/kg TS >8500 Acenaften µg/kg TS >29000 Fluoren µg/kg TS >51000 Fenantren µg/kg TS >19000 Antracen * µg/kg TS LOD 10 4, >300 Fluoranten * µg/kg TS >600 Pyren µg/kg TS >600 Benzo(a)antracen µg/kg TS >9000 Krysen µg/kg TS >2800 Benzo(b)fluoranten * µg/kg TS >14100 Benzo(k)fluoranten * µg/kg TS >13500 Benzo(a)pyren* µg/kg TS >22500 Ideno(1,2,3-cd)pyren * µg/kg TS >6300 Dibenzo(ah)antracen µg/kg TS >35000 Benzo(g,h,i)perylen * µg/kg TS >2050 Pesticider Alaklor * µg/kg TS - 0,3 - - Klorfenvinfos * µg/kg TS >9 Klorpyrifos * µg/kg TS 0 0, Endosulfan * µg/kg TS 0 0,07 0,6 2 >2 Trifluralin * mg/kg TS 0 1, DDTtotal og DDT(p,p) µg/kg TS >6800 * Diflubenzuron µg/kg TS 0 0,1 1,2 12 >12 Teflubenzuron µg/kg TS >240 Andre organiske stoffer Dekametylsyklopentansiloksan (D5) mg/kg TS 0 0, >110 28

29 Stoff Cas nr. Enhet Klasse I Klasse II Klasse Klasse IV Klasse V III Bak grunns data AA-EQS Akutt tox med AF Akutt tox uten AF Omfattende akutt tox. effekt Triklosan µg/kg TS 0 2, > Bisfenol A µg/kg Ts 0 6, >40 DEHP * mg/kg TS 0, >

30 4. Sammenstilling av viktige inngangsparametere Tabell 4.1 viser en oversikt over viktige stoffspesifikke inngangsparametere som er benyttet til å utarbeide EQS og tilstandsklasser. Tabell 4.1. Oversikt over viktige stoffspesifikke inngangsparametere som angir fordeling i miljøet og akseptabelt inntak. Stoffer prioritert av EU er merket med *. Strek (-) betyr at data mangler, at parameteren ikke er relevant for det aktuelle stoffet eller at parameteren ikke er relevant for de utførte EQS-beregningene. Stoff CAS nr. Molv (g/mol) Vannløse lighet (mg/l) Koc Kd-sed (l/kg) log Pow BCF Fisk BMF TDI (µg/kg kroppsvekt/d) Kadmium kystvann og ,4 0, ,5 hardt vann * 0,192 Kadmium bløtt vann * , ,5 Nikkel * ,7 Lav 1) Kvikksølv * ,6 0, ,1 Bly * , ,6 Sink ,4 Lav 1) Kobber ,5 Lav 1) Arsen ,9 Lav 1) Krom-tot sjøv Krom-tot surt fv PFOS (fv) - 8, ,15 (som syre) 0,0124 (sv) PFOA (anoin) , , ,5 flere > PFOA ,5 TBT ion * , , , TFT-forb , 409 0, , , , Bromerte difenyletere * ,6 9,00E , HBCDD Flere 631,7 0, , TBBPA ,9 0, , TCEP (fosfororganisk ,2 1,1 1,78 1,2 1 5,8 flammehemmer) Heksaklorbenzen , , (HCB) * Heksaklorbutadien * ,8 3, , Heksaklorsykloheksan * , , C10-13 kloralkaner * >5-10 0,1 Pentaklorbenzen * ,3 0, , , 8 Pentaklorfenol * , , Triklorbenzen * , , Klorparafiner (mellomkjedete) , , ,05-30

31 Stoff CAS nr. Molv (g/mol) Vannløse lighet (mg/l) Koc Kd-sed (l/kg) log Pow BCF Fisk BMF TDI (µg/kg kroppsvekt/d) Dioksiner og dioksinlignende forbindelser Flere , pg TEQ / kg/ dag PCB ,5 0, ,01 µg/kg dag Nonylfenol ( , ,6 4, nonylfenol) * Otylfenol ((4-(1,1,3,3 tetrametylbutylfenol)) * , , ,067 ng/kg dag (kv) og 33,3 ng/kg dag (menn) Dodecylfenol med , , dm isomere 7,14 Naftalen * ,49 3, Acenaftylen , Acenaften ,12 3, Fluoren , Fenantren , Antracen * , , Fluoranten * , , Pyren , , Benzo(a)antracen , , Krysen , , Benzo(b)fluoranten * , , Benzo(k)fluoranten * , , Benzo(a)pyren * , , ,5 Ideno(1,2,3-cd)pyren * , , Dibenzo(ah)antracen , , ,5 Benzo(g,h,i)perylen * , , Alaklor * ,12 2, Klorfenvinfos * ,8 3, ,5 4,22 Klorpyrifos * ,39-0, , ,3 Endosulfan * ,23-0, , Trifluralin * , DDT total og DDT (p,p) * , , Diflubenzuron , , (ph=7) Teflubenzuron , , (fra Pow) (fra Pow) Dekametylsyklopentan , , ,9 200 siloksan (D5) 8,3 Triklosan , Bisfenol A ,15 3, DEHP * , , )Vannløseligheten for metallene er lav, men metallsalter kan ha høyere vannløselighet 2) Benyttet i beregningene

32 5. Datagrunnlag og beregninger for de ulike stoffene 5.1 Tungmetaller Arsen (As) Matriks: Ferskvann og sediment As inngår ikke blant de prioriterte stoffene som det er utarbeidet kvalitetsstandarder for i Vanndirektivet. Det foreligger ikke noen risikovurderingsrapport for dette stoffet. ECHA har samlet en rekke data for diarsentrioksid som er vurdert. Klif (Bakke m.fl., 2011) har utarbeidet klassegrenser for kystvann og marint sediment for As. I foreliggende vurdering er det benyttet samme vurderingsmåte som Klif, med unntak av at det er benyttet noe lavere bakgrunnsverdier for sedimenter basert på OSPAR, 2006, og andre bakgrunnsverdier for ferskvann enn for kystvann. Klasse I: Øvre grense ferskvann vann er satt til 0,15 µg/l (medianverdi for Klifs undersøkelse av innsjøer i perioden (Skjelkvåle m.fl., 2008)). Øvre grense marint sediment er satt til 15 mg/kg TS som i OSPAR (2006). Klasse II: Kronisk PNEC fra kroniske ferskvanns- og sjøvannsdata, framkommet ved HC 5 /SSD-analyse på 21 µg/l (Cromentuijn et al., 1997) og med sikkerhetsfaktor 4,33 (Sikkerhetsfaktor 5 redusert med faktor 0,67 da antall arter >15, metodikk beskrevet i Källqvist, 2007) er benyttet. Referansen Cromentuijn et al.(1997) anser vi som minst Klimisch Code 2. Dette gir PNEC ferskvann 4,8 µg/l som er øvre grense for klasse II og AA-EQS for ferskvann. Det ble ikke funnet noen signifikant forskjell i sensitivitet mellom sjøvanns- og ferskvannsorganismer. PNEC sediment er beregnet fra PNEC ferskvann, Kd 6607 (RIVM) og en bakgrunnsverdi 15 mg/kgts: PNEC sediment = 4,8*6607/ = 47 mg/kg TS. Denne verdien benyttes som øvre verdi for klasse II og som AA-EQS for sediment. Klasse III Akutt akvatisk toksisitet fra Bakke m.fl, 2011 er benyttet da det ikke forventes signifikant forskjell i sensitivitet mellom sjøvanns- og ferskvannsorganismer. HC 5 = 85 µg/l og sikkerhetsfaktor 10 gir en PNEC ferskvann, akutt på 8,5 µg/l som er øvre grense for klasse III. PNEC sediment er beregnet fra PNEC ferskvann, akutt, Kd 6607 (RIVM) og en bakgrunnsverdi 15 mg/kgts: 8,5*6607/ = 71 mg/kg TS som er øvre grense for klasse III. Klasse IV Øvre grense for ferskvann er basert på HC 5 for akutt toksisitet uten sikkerhetsfaktor: 85 µg/l Øvre grense for sediment er basert på påhc 5 for akutt toksisitet uten sikkerhetsfaktor, Kd og bakgrunnsverdi. Dette gir: 85*6607/ = 577 som avrundes til 580 mg/kg TS. 32

Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg

Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg Seminar Miljøringen/Norsk Vannforening Trondheim 11-12. november 2014: Forurensning fra

Detaljer

Hvordan fungere de nye EQSène. Miljøringen og Den Norske vannforening: felles seminar,

Hvordan fungere de nye EQSène. Miljøringen og Den Norske vannforening: felles seminar, Hvordan fungere de nye EQSène Miljøringen og Den Norske vannforening: felles seminar, 11.11.14 Bakgrunn Vanndriektivets artikkel 16: Vedta spesielle tiltak for stoffer el. Stoffgrupper som utgjør vesentlig

Detaljer

Hvordan har man kommet fram til nye grenseverdier? Anders Ruus, Hans Peter Arp

Hvordan har man kommet fram til nye grenseverdier? Anders Ruus, Hans Peter Arp Hvordan har man kommet fram til nye grenseverdier? Anders Ruus, Hans Peter Arp 1 Miljøkvalitetsstandarder AA-EQS: Miljøkvalitetsstandard - Årsgjennomsnitt basert på kronisk PNEC (Predicted No Effect Concentration)

Detaljer

RAPPORT Kvalitetssikring av miljøkvalitetsstandarder

RAPPORT Kvalitetssikring av miljøkvalitetsstandarder M-241 2014 RAPPORT Kvalitetssikring av miljøkvalitetsstandarder KOLOFON Utførende institusjon NIVA og NGI Oppdragstakers prosjektansvarlig Adam Lillicrap Kontaktperson i miljødirektoratet Kristine Mordal

Detaljer

Kurs i miljøtilstand 21. oktober Miljøgifter tilstandsvurdering og klassifisering

Kurs i miljøtilstand 21. oktober Miljøgifter tilstandsvurdering og klassifisering Kurs i miljøtilstand 21. oktober 2009 Bård Nordbø SFT Miljøgifter tilstandsvurdering og klassifisering Miljøgifter bakgrunn Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig

Detaljer

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010 Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010 Miljøgifter grenseverdier Bård Nordbø Miljøgifter bakgrunn Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig ( har en effekt på biologiske

Detaljer

VEILEDER Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota

VEILEDER Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota M-608 2016 VEILEDER Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet basert på bakgrunnsdata fra Aquateam, NIVA og NGI Oppdragstakers prosjektansvarlig

Detaljer

Status for arbeidet med miljøgifter i vannforskriften

Status for arbeidet med miljøgifter i vannforskriften Vannmiljøkonferansen 2012 Status for arbeidet med miljøgifter i vannforskriften 28. mars 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Miljøgifter Prioriterte stoffer i

Detaljer

Bransjemøte med Aluminiumsindustrien 10.desember. Vanndirektivet og kostholdsråd

Bransjemøte med Aluminiumsindustrien 10.desember. Vanndirektivet og kostholdsråd Bransjemøte med Aluminiumsindustrien 10.desember Vanndirektivet og kostholdsråd Vanndirektivet Anno 1886 Anno 2008 Hovedmålet er å oppnå og beholde god økologisk og kjemisk status Les mer på: http://www.vannportalen.no/enkel.aspx?m=35082

Detaljer

Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Miljøgifter i vanndirektivet Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning I vannforskriften klassifiseres miljøgifter etter to systemer Prioriterte stoffer Fastsettes av EU Vannregionspesifikke stoffer Bestemmes

Detaljer

Myndighetenes arbeid med miljøgifter

Myndighetenes arbeid med miljøgifter Vannforeningen 23. april 2008 Myndighetenes arbeid med miljøgifter Bård Nordbø, Vannseksjonen, SFT Oversikt: Generelt om arbeid med miljøgifter Norsk prioritetsliste (trender 1995-2005) Prioritetsliste

Detaljer

Sedimenterende materiale. v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø)

Sedimenterende materiale. v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø) Sedimenterende materiale v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø) Sedimenterende materiale undersøkelser i 2014 Kort om bakgrunn for undersøkelsen Feltarbeid Resultater 2014 Sammenlikning med data fra

Detaljer

I I forskrift 15. desember 2006 om rammer for vannforvaltingen (vannforskriften) gjøres følgende endringer:

I I forskrift 15. desember 2006 om rammer for vannforvaltingen (vannforskriften) gjøres følgende endringer: Forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av direktiver 2008/105/EF og 2009/90/EF. Fastsatt av Miljøverndepartementet xx.xx.xxxx med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om

Detaljer

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NOTAT Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NIVA prosjekt nr: O-12212 j.nr. 1081/12, 18.6.2012 Forfattere: Sigurd Øxnevad og Marijana Brkljacic 1 Bakgrunn Fylkesmannen i Buskerud har pålagt Svelviksand

Detaljer

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet

Detaljer

Vannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Vannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Vannforskriften Status Utfordringer Forventninger Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Vanndirektivet og vannforskriften Hvor er vi i dag Kjemi i vannforskriften- Endringer på trappen EU`s rammedirektiv

Detaljer

Overvåking av norskekysten i forhold til vannforskriften

Overvåking av norskekysten i forhold til vannforskriften Overvåking av norskekysten i forhold til vannforskriften Aktiviteter rundt VD Biologi Miljøgifter Norman Green, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Bilde: Ferdi Rizkiyanto 2011 Et av havets «sluk»

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt

Detaljer

PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier. Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing

PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier. Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing PFAS = per- og polyfluorerte alkylstoffer Kaltes tidligere ofte PFC F O PFOS Perfluoroktylsulfonat

Detaljer

Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2.

Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2. Hysnes terminalkai, Rissa. Analyseresultater supplerende prøver multiconsult.no Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er

Detaljer

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt.

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt. NOTAT Vår ref.: OKL -01231 Dato: 4. august 2011 Sedimentprøvetaking ved Leirberg INNLEDNING Statens Vegvesen har engasjert Ecofact til å foreta sedimentprøvetaking i pollene på Leirberg i forbindelse med

Detaljer

Miljøgifter i vannforvaltningen Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011

Miljøgifter i vannforvaltningen Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011 Miljøgifter i vannforvaltningen Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011 Bård Nordbø Klif Innhold Miljøgifter Hva skjer i EU Revisjon av EUs prioritetsliste Hva sysler Klif med Forskriftsendring Arbeid med innblandingssoner

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

Prioriterte stoffer i vannforskriften Status og nytt i arbeidet

Prioriterte stoffer i vannforskriften Status og nytt i arbeidet Prioriterte stoffer i vannforskriften Status og nytt i arbeidet Innhold Prioriterte stoffer og miljøkvalitetsstandarder i klassifisering og overvåking av miljøtilstand i vann Status i arbeidet med prioriterte

Detaljer

23.6.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSVEDTAK 2455/2001/EF. av 20. november 2001

23.6.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSVEDTAK 2455/2001/EF. av 20. november 2001 Nr. 35/661 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSVEDTAK 2455/2001/EF 2011/EØS/35/65 av 20. november 2001 om utarbeiding av en liste over prioriterte stoffer på området vannpolitikk og om endring av direktiv 2000/60/EF(*)

Detaljer

Sedimentundersøkelse ved Kjeøya, Skien

Sedimentundersøkelse ved Kjeøya, Skien RAPPORT L.NR. 5641-2008 Sedimentundersøkelse ved Kjeøya, Skien Sedimentundersøkelse ved etablering av utslipp fra Norsk Metallretur Skien AS Foto: Kystverket/Norge Digitalt Norsk institutt for vannforskning

Detaljer

Svar til spørsmål fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vi viser til brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 28. november 2012.

Svar til spørsmål fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vi viser til brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 28. november 2012. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Boks 8111 Dep 0032 Oslo Att: Simon Haraldsen Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks:

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Innhenting av prøver

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Innhenting av prøver NOTAT Oppdrag E39 Kristiansand vest - Søgne øst Kunde Nye Veier Notat nr. 011 Sedimentundersøkelser Dato 06.01.2017 Til Nye Veier Fra Paul Andreas Aakerøy, Geir Frode Langlo, Per Kristian Røhr 1. Bakgrunn

Detaljer

Analyserapport. Moss. COWI AS Oddmund Soldal Pb.6051 Postterminalen 5892 Bergen. Kundenummer Prøvetyp Oppdragsmerket

Analyserapport. Moss. COWI AS Oddmund Soldal Pb.6051 Postterminalen 5892 Bergen. Kundenummer Prøvetyp Oppdragsmerket CWI AS ddmund Soldal ppdragsmerket rdrenr. 122175, ods@cowi.no Tørrstoff bensen diklormetan triklormetan 1,1,1-trikloretan 1,2-dikloretan trikloreten tetrakloreten 1,2-dibrometan klorbensen 1,4-diklorbensen

Detaljer

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden 2014 Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Frokostmøte, 24. mars 2015 1 Fiskeundersøkelse Kort om bakgrunn for undersøkelsen Kostholdsråd Prøveinnsamling

Detaljer

ROSEN DAL HAVN RI SI KOVU RDERI N G GRUN N E OG DYP E OMRÅD ER

ROSEN DAL HAVN RI SI KOVU RDERI N G GRUN N E OG DYP E OMRÅD ER Oppdragsgiver Kvinnherad kommune Rapporttype Tilleggsutredning 2013-03-13 ROSEN DAL HAVN RI SI KOVU RDERI N G GRUN N E OG DYP E OMRÅD ER RISIKOVURDERING GRUNNE OG DYPE OMRÅDER 3 (14) ROSE N DAL H AVN

Detaljer

Kristiansandsfjorden - blir den renere?

Kristiansandsfjorden - blir den renere? Kristiansandsfjorden - blir den renere? Foto: Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøringens 20-års jubileumsmøte 20.11.2013 Merete Schøyen, Kristoffer Næs og Eivind Oug, NIVA 1 Miljøgifter i blåskjell, torsk,

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 Pb 6051 Bedriftsenteret 5892 Bergen Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 30. april 2012 SIDE 0/22 REF OPPDRAGSNR

Detaljer

MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer:

MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer: Dokumentnummer: Dato: ØSTFOLDBANEN - HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Revisjon: 000 Side: 1 av 1 MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Prosjektnummer: 960152

Detaljer

Miljøteknisk rapport sediment

Miljøteknisk rapport sediment Miljøteknisk rapport sediment Oppdragsgjevar: Sæbøvik Båtlag, 5454 SÆBØVIK Ansvarleg for gjennomføring av oppdrag og rapportering: Microsafe AS v/oddmund Emmerhoff Dubbedalen 5 5454 SÆBØVIK Tlf: 45006020

Detaljer

RAPPORT L.NR Forurensningstilstand i sedimentene i Hølen, Tromøy

RAPPORT L.NR Forurensningstilstand i sedimentene i Hølen, Tromøy RAPPORT L.NR. 6570-2013 Forurensningstilstand i sedimentene i Hølen, Tromøy Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest NIVA Region Midt-Norge

Detaljer

Miljøgifter i kystområdene fokus på nye stoffer i blåskjell og torsk

Miljøgifter i kystområdene fokus på nye stoffer i blåskjell og torsk Miljøgifter i kystområdene fokus på nye stoffer i blåskjell og torsk MILKYS program Litt om utvalg av stoffer Noen resultater frem til 2012, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Foto: Sigurd Øxnevad,

Detaljer

Kan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper?

Kan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper? Kan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper? Vanndirektivets miljøkvalitetsstandarder for metaller i ferskvann Øyvind Garmo 1 Metallforurensning ved bygging og drift av vei Erosjon i forbindelse

Detaljer

Prioritetslisten. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 8

Prioritetslisten. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 8 Prioritetslisten Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/kjemikalier/kjemikalielister/prioritetslisten/ Side 1 / 8 Prioritetslisten Publisert 04.12.2015 av Miljødirektoratet ja Det er en nasjonal

Detaljer

Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg

Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Samarbeid med mellom byggenæringen og Klif om substitusjon av miljøgifter Inger Grethe England, Sjefingeniør i Klif Visjon: Forurensningsfri framtid Norske miljømål

Detaljer

NOTAT. Foreløpige volumberegninger grunner Borg havn

NOTAT. Foreløpige volumberegninger grunner Borg havn NOTAT Oppdrag 1110438-011 Kunde Kystverket Notat nr. 30 Dato 06-05-2014 Til Fra Kopi Eivind Edvardsen Tom Jahren Kristine Pedersen Rise og Ida Almvik Foreløpige volumberegninger grunner Borg havn Rambøll

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Miljøringen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. november 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Koblingen mellom kostholdsråd

Detaljer

RAPPORT. Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet

RAPPORT. Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet RAPPORT Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet Oleon Scandinavia AS, Sandefjord Kunde/ kontaktperson Oleon Scandinavia AS v/ Jan R.

Detaljer

Figur 1 Skravert området viser hvor Rissa kommune planlegger å etablere et sedimentasjonsbasseng.

Figur 1 Skravert området viser hvor Rissa kommune planlegger å etablere et sedimentasjonsbasseng. NOTAT OPPDRAG Utløp Råkabekken, Rissa DOKUMENTKODE 417140 RIGm NOT 001 EMNE Vurdering av forurensning TILGJENGELIGHET Begrenset OPPDRAGSGIVER Rissa kommune OPPDRAGSLEDER Stine Lindset Frøland KONTAKTPERSON

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

HORTEN INDRE HAVN. Supplerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta. Futurarapport 2016/939 rev.1

HORTEN INDRE HAVN. Supplerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta. Futurarapport 2016/939 rev.1 HORTEN INDRE HAVN plerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta i Futurarapport 2016/939 rev.1 Forside: Kai ved Mellomøya (Forsvarsbygg) ii INNHOLD DOKUMENTINFORMASJON... III INNHOLD...

Detaljer

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra snødeponiet i Ilabekken.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra snødeponiet i Ilabekken. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.041 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Hana barnehage Miljøtekniske grunnundersøkelser- Resultater og vurderinger M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Problembeskrivelse... 3 2.1 Områdebeskrivelse... 3 2.2 Historikk...

Detaljer

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Sylvia Frantzen Kåre Julshamn Bente Nilsen Arne Duinker Amund Måge I dag skal

Detaljer

Veileder - søknader om mudring og utfylling

Veileder - søknader om mudring og utfylling 2013 Veileder - søknader om mudring og utfylling Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen August 2013 1. Saksgang Skal du mudre eller fylles ut i sjø i Rogaland må du fylle ut skjemaet Søknad om mudring

Detaljer

Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 HABO Vanninnhold % 1 1 HABO

Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 HABO Vanninnhold % 1 1 HABO Side 1 (9) Mottatt dato 2017-02-23 Norconsult Utstedt 2017-03-07 Tonje Stokkan Ansattnr: 93122 Klæbuveien 127 B 7031 Trondheim Norge Prosjekt Fru Inger, Sistranda Bestnr 5152047 Analyse av sediment Deres

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms

Detaljer

Vedlegg2 Målingerav lokalfiskog skalldyr 1

Vedlegg2 Målingerav lokalfiskog skalldyr 1 Vedlegg2 Målingerav lokalfiskog skalldyr 1 Risikovurderingav sjøsedimenteri Nordrevågen,COWI rapport A044959-002 Vedlegg3 Beregningstabeller 1 Tab.1: Målt sedimentkonsentrasjon sammenlignet med trinn 1

Detaljer

TILTAKSPLAN GUNNAR NILSENSGATE 1/6 FREDRIKSTAD KOMMUNE GUNNAR NILSENSGATE TILTAKSPLAN FOR GRAVING I FORURENSET GRUNN

TILTAKSPLAN GUNNAR NILSENSGATE 1/6 FREDRIKSTAD KOMMUNE GUNNAR NILSENSGATE TILTAKSPLAN FOR GRAVING I FORURENSET GRUNN TILTAKSPLAN GUNNAR NILSENSGATE 1/6 FREDRIKSTAD KOMMUNE GUNNAR NILSENSGATE TILTAKSPLAN FOR GRAVING I FORURENSET GRUNN 2/6 TILTAKSPLAN GUNNAR NILSENSGATE INNHOLD 1 Innledning 3 2 Tiltaket 3 3 Gjennomførte

Detaljer

Veivann og forurensning

Veivann og forurensning Fylkesmannen i Oslo og Akershus Klima i endring seminar om overvann 6. nov. 2014 Veivann og forurensning Svein Ole Åstebøl, COWI 1, SVEIN OLE ÅSTEBØL SVO@COWI.NO T: 97740501 Forurensninger i veivann Partikler

Detaljer

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004

Detaljer

ROAN KOMMUNE MILJØTEKNISK SEDI- MENTUNDERSØKELSE

ROAN KOMMUNE MILJØTEKNISK SEDI- MENTUNDERSØKELSE Oppdragsgiver Rissa kommune Dokumenttype Datarapport med tilstandsvurdering Dato 2017-11-17 ROAN KOMMUNE MILJØTEKNISK SEDI- MENTUNDERSØKELSE Kråkøysundet ROAN KOMMUNE MILJØTEKNISK SEDIMENTUNDERSØKELSE

Detaljer

Stavanger kommune, Bymiljø og utbygging, Miljøseksjonen Sedimentundersøkelser Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering

Stavanger kommune, Bymiljø og utbygging, Miljøseksjonen Sedimentundersøkelser Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering Stavanger kommune, Bymiljø og utbygging, Miljøseksjonen Sedimentundersøkelser Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering 1 Målet med arbeidet "Målet med arbeidet er å skaffe tilstrekkelig kunnskap om miljøgifter

Detaljer

Rissa kommune. Supplerende prøvetaking ved Hysnes havn

Rissa kommune. Supplerende prøvetaking ved Hysnes havn Rissa kommune Supplerende prøvetaking ved Hysnes havn Utgave: 1 Dato: 29. april 2013 Supplerende prøvetaking ved Hysnes havn II DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rissa kommune Rapportnavn: Supplerende

Detaljer

Leirberg,Sola Supplerendemiljøteknisk e grunnundersøkelser M U L T I C O N S U L T VedleggA Analyserapport er fra EurofinsEnvironmentTestingNorwayAS Vedlegg_analyserapport.docx 30.01.2013 EurofinsEnvironmentTestingNorway

Detaljer

Kartlegging av miljøgifter i sedimenter og blåskjell i indre Ranfjorden i 2012. Risikovurdering av forurenset sediment utenfor kaiområdene

Kartlegging av miljøgifter i sedimenter og blåskjell i indre Ranfjorden i 2012. Risikovurdering av forurenset sediment utenfor kaiområdene RAPPORT L.NR. 6483-2013 Kartlegging av miljøgifter i sedimenter og blåskjell i indre Ranfjorden i 2012. Risikovurdering av forurenset sediment utenfor kaiområdene Norsk institutt for vannforskning RAPPORT

Detaljer

DISPONERING OVERSKUDDSMASSER

DISPONERING OVERSKUDDSMASSER FISKERIMUSEET DISPONERING OVERSKUDDSMASSER ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 5824 Bergen TLF +47 02694 WWW cowi.no SANDVIKSBODENE 23 24 1 Sammendrag I forbindelse med at Fiskerimuseet i Sandviken skal fjerne

Detaljer

Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter

Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 2. mars 2005 Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter SPØRSMÅL FRA MATTILSYNET Risikovurdering

Detaljer

Miljøgifter i sediment i 4 utvalgte områder i Bergen havn september 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1625

Miljøgifter i sediment i 4 utvalgte områder i Bergen havn september 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1625 Miljøgifter i sediment i 4 utvalgte områder i Bergen havn september 2012 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1625 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Miljøgifter i sediment i 4 utvalgte områder i

Detaljer

Beregnet mengde håndterte helse- og miljøfarlige stoffer ved tiltak

Beregnet mengde håndterte helse- og miljøfarlige stoffer ved tiltak Teknisk notat Til: Trondheim kommune v/ Silje Salomonsen Kopi til: Dato: 2017-01-31 Rev.nr. / Rev.dato: 2 / 2017-05-12 Dokumentnr.: 20130339-73-TN Prosjekt: Renere Havn Prosjektleder: Mari Moseid Utarbeidet

Detaljer

Renere havnesedimenter i Trondheim

Renere havnesedimenter i Trondheim Sedimentundersøkelser i Nyhavna 2007 Rapport nr.: 2008-01 Rev.: 0 Dato: 31.01.2008 Rapporttittel: Sedimentundersøkelser i Nyhavna 2007 Rapporttype: Delrapport til årsrapport Dato første utsendelse: 31.01.2008

Detaljer

RAPPORT L.NR Undersøkelser av bunnsediment utenfor Gjøsundet avfallsplass

RAPPORT L.NR Undersøkelser av bunnsediment utenfor Gjøsundet avfallsplass RAPPORT L.NR. 6883-2015 Undersøkelser av bunnsediment utenfor Gjøsundet avfallsplass Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest Gaustadalléen

Detaljer

Miljøundersøkelser - Union fabrikker i Skien

Miljøundersøkelser - Union fabrikker i Skien RAPPORT L.NR. 5600-2008 Miljøundersøkelser - Union fabrikker i Skien Risikovurdering trinn 2 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

FORURENSNING I SANDFANGSEDIMENTER, LAKSEVÅG VED NORDREVÅGEN

FORURENSNING I SANDFANGSEDIMENTER, LAKSEVÅG VED NORDREVÅGEN BERGEN KOMMUNE FORURENSNING I SANDFANGSEDIMENTER, LAKSEVÅG VED NORDREVÅGEN FAGRAPPORT RAP A040950-2015-08 Forurensning i sandfangsedimenter, Laksevåg ved Nordrevågen, 22.12.15, Versjon 1 2 Dokumentinformasjon

Detaljer

Matfondprosjektet Avløpsslam i landbruket: Tungmetaller og organiske miljøgifter i slam. Mattrygghet ved bruk av slam til jordbruksformål

Matfondprosjektet Avløpsslam i landbruket: Tungmetaller og organiske miljøgifter i slam. Mattrygghet ved bruk av slam til jordbruksformål Matfondprosjektet Avløpsslam i landbruket: Tungmetaller og organiske miljøgifter i slam. Mattrygghet ved bruk av slam til jordbruksformål Erik J Joner Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) Seksjon Jordkvalitet

Detaljer

PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 INNHOLD. 1 Sammendrag 2. 2 Feltarbeid 3

PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 INNHOLD. 1 Sammendrag 2. 2 Feltarbeid 3 BERGEN HAVN PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 ADRESSE COWI A/S Solheimsgaten 13 5058 Bergen TLF +45 2692 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Sammendrag 2 2 Feltarbeid 3 3 Resultater 4 3.1 Sammenstilling alle resultater

Detaljer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

Resultater fra supplerende prøver fra tiltaksplanområdet. Miljøgifter i sedimenter rundt Ålesund havn

Resultater fra supplerende prøver fra tiltaksplanområdet. Miljøgifter i sedimenter rundt Ålesund havn Resultater fra supplerende prøver fra tiltaksplanområdet Miljøgifter i sedimenter rundt Ålesund havn 2426 2008 Miljøgifter i sedimenter rundt Ålesund havn Resultater fra supplerende prøver fra tiltaksplanområdet

Detaljer

Miljøtekniske undersøkelser ved Lier sykehus

Miljøtekniske undersøkelser ved Lier sykehus COWI AS J. Wilhelmsensvei 4 Pb 123 N-1601 FREDRIKSTAD Tlf.: (+ 47) 02694 Skifte Eiendom Miljøtekniske undersøkelser ved Lier sykehus Tomt 2 Oppdragsnummer hos COWI: 137378 Utgivelsesdato: 04.06.2012 Saksbehandler

Detaljer

Kjemikalielister. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 12

Kjemikalielister. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 12 Kjemikalielister Innholdsfortegnelse 1) C&L Inventory 2) Kjemikaliesøk 3) Prioritetslisten http://test.miljostatus.no/tema/kjemikalier/kjemikalielister/ Side 1 / 12 Kjemikalielister Publisert 29.05.2015

Detaljer

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer Miljøgifter Forsuring og eutrofiering Klima og luft Hvorfor overvåke? T Miljøgifter M I M K

Detaljer

NY STRAND VED BADELANDET - MILJØVURDERINGER INNHOLD. 1 Bakgrunn. 1 Bakgrunn 1. 2 Områdebeskrivelse 2. 3 Planlagte tiltak 3. 4 Naturverdier i området 4

NY STRAND VED BADELANDET - MILJØVURDERINGER INNHOLD. 1 Bakgrunn. 1 Bakgrunn 1. 2 Områdebeskrivelse 2. 3 Planlagte tiltak 3. 4 Naturverdier i området 4 BADELAND EIENDOM AS NY STRAND VED BADELANDET - MILJØVURDERINGER ADRESSE COWI AS Tordenskjods gate 9 4612 Kristiansand TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 2 Områdebeskrivelse 2 3 Planlagte tiltak

Detaljer

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006.

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 29. juli - 4. august 2006 Overvåkning

Detaljer

Kartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april 2008

Kartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april 2008 Kartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april 2008 Aquateam - Norsk vannteknologisk senter A/S Rapport nr: 08-017 Prosjekt nr: O-08026 Prosjektleder: Milla Juutilainen Medarbeidere: Mona Weideborg,

Detaljer

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. for. Risavika Gas Centre DA

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. for. Risavika Gas Centre DA Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Risavika Gas Centre DA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jfr. 16. Tillatelsen

Detaljer

MOSSESUNDET MILJØGIFTER I SEDIMENTER

MOSSESUNDET MILJØGIFTER I SEDIMENTER Oppdragsgiver Moss kommune Rapporttype Miljøtekniske undersøkelser og risikovurdering 2010-05-04 MOSSESUNDET MILJØGIFTER I SEDIMENTER MILJØGIFTER I SEDIMENTER 2 (50) MOSSESUNDET MILJØGIFTER I SEDIMENTER

Detaljer

Rapport. Statens Vegvesen avdeling Telemark. OPPDRAG Fylkesveg 153 Folkestadjuvet Sommerland. EMNE Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan

Rapport. Statens Vegvesen avdeling Telemark. OPPDRAG Fylkesveg 153 Folkestadjuvet Sommerland. EMNE Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan Rapport Statens Vegvesen avdeling Telemark OPPDRAG Fylkesveg 153 Folkestadjuvet Sommerland EMNE Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan DOKUMENTKODE 813918 RIGm RAP 001 Med mindre annet er skriftlig

Detaljer

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Kilder til grunnforurensning Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Overvann kilde til spredning Med overvann menes overflateavrenning (regn, smeltevann) fra gårdsplasser, gater, takflater

Detaljer

Drammen Havn - Vurdering av havnevirksomhetens forurensningsbidrag

Drammen Havn - Vurdering av havnevirksomhetens forurensningsbidrag Drammen Havn - Vurdering av havnevirksomhetens forurensningsbidrag 20110218-00-2-R 31. mars 2011 Prosjekt Prosjekt: Drammen Havn Dokumentnr.: 20110218-00-2-R Dokumenttittel: Drammen Havn - Vurdering av

Detaljer

Undersøkelse av tungmetaller, PAH- og PCB-forbindelser i sediment i elva Leira

Undersøkelse av tungmetaller, PAH- og PCB-forbindelser i sediment i elva Leira Undersøkelse av tungmetaller, PAH- og PCB-forbindelser i sediment i elva Leira Aquateam - Norsk vannteknologisk senter A/S Rapport nr: 08-009 Prosjekt nr: O-07117 Prosjektleder: Mona Weideborg Medarbeidere:

Detaljer

Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø

Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø Terje Thorsnes, NGU og Hanne Hodnesdal, SKSD Disposisjon Hvor kartla vi i 21? Hvem har vært involvert? Nordland VI fra dyphav til fjæra Miljøstatus for

Detaljer

HAMMERFEST HAVN RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER

HAMMERFEST HAVN RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER Oppdragsgiver Hammerfest kommune Rapporttype Miljøteknisk rapport 2013-01-10 HAMMERFEST HAVN RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 2 (39) HAMMERFEST HAVN RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Biologge AS. Rapportnr 2009-1912/DNV Referansenr.: / 12DV7LK-10 Rev. 01, 2009-11-25

DET NORSKE VERITAS. Biologge AS. Rapportnr 2009-1912/DNV Referansenr.: / 12DV7LK-10 Rev. 01, 2009-11-25 Rapport Undersøkelse av propelloppvirvling og risikovurdering av sediment utenfor Pronova BioPharma Norge AS og Oleon Scandinavia AS Biologge AS Rapportnr 2009-1912/DNV Referansenr.: / 12DV7LK-10 Rev.

Detaljer

Mottakskrav til jord- og gravemasser og rivingsmasser, Franzefoss Pukk

Mottakskrav til jord- og gravemasser og rivingsmasser, Franzefoss Pukk Mottakskrav til jord- og gravemasser og, Franzefoss Pukk FORMÅL Franzefoss Pukk har gjennom sine tillatelser normalt kun lov å ta imot rene jord- og gravemasser og rent rivingsavfall (i forurensningsmessig

Detaljer

Tillatelse til utfylling i sjø over forurensede sedimenter på gnr. 44, bnr. 1091, Lenvik kommune

Tillatelse til utfylling i sjø over forurensede sedimenter på gnr. 44, bnr. 1091, Lenvik kommune Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Lisa Bjørnsdatter Helgason 77642203 23.11.2015 2014/892-4 461.5 Deres dato Deres ref. Leiknes AS Postboks 257 9305 FINNSNES Tillatelse til utfylling i

Detaljer

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Gudny Okkenhaug, Hans Peter Arp, NGI Fagtreff i Vannforeningen, 3. februar

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG Fylles ut for hvert enkelt tiltak Generell informasjon Søkerens navn og adresse: Ansvarlig entreprenør: 1. Mudring Søknaden skal vedlegges

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6473-2013. Risiko og tiltaksvurdering av sedimenter i sjø utenfor tidligere Hurum fabrikker basert på data fra 2012

RAPPORT L.NR. 6473-2013. Risiko og tiltaksvurdering av sedimenter i sjø utenfor tidligere Hurum fabrikker basert på data fra 2012 RAPPORT L.NR. 6473-2013 Risiko og tiltaksvurdering av sedimenter i sjø utenfor tidligere Hurum fabrikker basert på data fra 2012 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen

Detaljer

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl.

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl. KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl. SALGSPRODUKTET JORD Overskuddsmasser Organisk materiale Sand/Skjellsand MÅL Dokumentere

Detaljer

Statens Vegvesen, Region Vest

Statens Vegvesen, Region Vest Statens Vegvesen, Region Vest Orienterende miljøteknisk grunnundersøkelse Leirberg, Sola kommune RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Miljø-1 168400 Kunde: Statens vegvesen, region vest Orienterende

Detaljer

KILDEKARTLEGGING NORDNES FASE 1 - SANDFANG

KILDEKARTLEGGING NORDNES FASE 1 - SANDFANG BERGEN KOMMUNE KILDEKARTLEGGING NORDNES FASE 1 - SANDFANG ADRESSE COWI AS Postboks 2422 Solheimsviken 5824 Bergen TLF +47 02694 WWW cowi.no FAGNOTAT OPPDRAGSNR. A040590 DOKUMENTNR. A040950-2014-04 VERSJON

Detaljer

Risikovurdering av sigevann fra avfallsdeponier

Risikovurdering av sigevann fra avfallsdeponier Risikovurdering av sigevann fra avfallsdeponier Avfallskarakterisering - vurdering Fysisk Kjemisk Biologisk Tiltak Overdekning Gassbrønner Bunntetting Bioceller Lukt CH 4 Thomas Hartnik? Vannbudsjett Redox

Detaljer

NOTAT Vå r ref.: OKL-02344 Da to: 12. juli 2016 Miljøundersøkelser Molo Nord, Åmøy havn i Rennesøy kommune 1 INNLEDNING På forespørsel fra Åmøy havn v/andreas Kleppe har Ecofact foretatt miljøundersøkelser

Detaljer

Delrapport konsekvensutredning: Utslipp til Sjø

Delrapport konsekvensutredning: Utslipp til Sjø Franzefoss Gjenvinning AS Delrapport konsekvensutredning: Utslipp til Sjø 2014-06-11 B01 2014-06-11 Til informasjon/ kommentar hos oppdragsgiver Glhau A01 2014-06-10 Utarbeidet Glhau Pebec Glhau Rev. Dato:

Detaljer