Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Formannskapet Torsdag Kl 18:00 på Glitra Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. Side1

2 SAKSLISTE: Saksnr PS 11/2014 Godkjenning av protokoller fra møter PS 12/2014 MS 13/2014 MS 14/2014 Meldinger Lier kommunes bruk av velferdsteknologi Tiltak for unge arbeidsledige MS 15/2014 Arbeidsledighet ved utgangen av februar 2014 PS 13/2014 PS 14/2014 Etablering av VIVA IKS (Vestviken interkommunale vei-, vann og avløpsselskap) Buskerudbypakke 2, drøftingsgrunnlag PS 15/2014 Valg av ny pensjonsordning for folkevalgte fra 1. januar PS 16/2014 PS 17/2014 Prinsippvurdering - Felles reguleringsplan på Gjellebekk Tjenestekonsesjon for praktisk bistand - drøfting Side2

3 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/298 Arkiv: Saksbehandler: Anne K Olafsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 11/2014 Formannskapet Godkjenning av protokoller fra møter Forslag til vedtak: Protokoller fra møter godkjennes. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Protokoller fra 2 møter Utredning: Side3

4 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested Glitra Dato: Tidspunkt: 18:00 20:30 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Helene Justad Leder H Nina E. Johnsen Nestleder V Per Hægstad Medlem H Ryno Andersen Medlem H Karl Bellen Varamedlem H Søren Falch Zapffe (H) Tonje Kristin Evju Medlem A Kirsten Hørthe Medlem A Petter Enrique Dreier Medlem A Runar Gravdal Medlem SV Aud-Harriet H.A. Kolberg Varamedlem A Tov Hasler Tovsen (A) Lars Haugen Medlem FRP Espen Lahnstein Medlem SP Brynhild Heitmann Medlem KRF Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Hans-Petter Christensen Rådmann Bjørn Harry Støle Kommunalsjef Einar Heitmann Kommunalsjef Synnøve Tovsrud Kommunalsjef Bente Gravdal Kommunalsjef Kristine Kjelsrud Kommunikasjonsrådgiver Side4

5 Diverse tatt opp under møtet: Runar Gravdal (SV) bestiller følgende melding: «SV,SP og V ber om at det utredes hvordan vilttrekk på Gjellebekk ivaretas i kommuneplanen og reguleringssaker i området.» Anne K. Olafsen Utvalgssekretær Side5

6 SAKSLISTE: Saksnr PS 6/2014 Godkjenning av protokoll fra møte PS 7/2014 MS 5/2014 MS 6/2014 MS 7/2014 Meldinger Fremtidig organisering av Lier kemnerkontor Leksehjelp i Lier kommune. Innovasjonsprogram MS 8/2014 Vennskapsbybesøk 2014 MS 9/2014 Oppfølging av vedtak i formannskapet 2.halvår 2013 MS 10/2014 Ny Hegg skole - månedsrapport februar 2014 MS 11/2014 Heiahallen - statusrapport februar 2014 MS 12/2014 Foreløpig årsresultat 2013 PS 8/2014 PS 9/2014 Videreføring av avtalen om Buskerudbysamarbeidet Idefaserapport for Vestre Viken - høringsuttalelse Side6

7 PS 6/2014 Godkjenning av protokoll fra møte Formannskapets vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Formannskapets behandling: Protokoll fra møte ble godkjent enstemmig. PS 7/2014 Meldinger MS 5/2014 Fremtidig organisering av Lier kemnerkontor Formannskapets vedtak: Melding nr. 5: Fremtidig organisering av Lier kemnerkontor, tas til orientering. Formannskapets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. MS 6/2014 Leksehjelp i Lier kommune. Formannskapets vedtak: Melding nr. 6: Leksehjelp i Lier kommune, tas til orientering. Formannskapets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. MS 7/2014 Innovasjonsprogram Formannskapets vedtak: Melding nr. 7: Innovasjonsprogram, tas til orientering. Formannskapets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. MS 8/2014 Vennskapsbybesøk 2014 Formannskapets vedtak: Melding nr. 8: Vennskapsbybesøk 2014, tas til orientering. Fra Lier kommune deltar ordfører og en representant fra rådmannsteamet. 2 øvrige folkevalgte representanter avklares senere. Formannskapets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. Folkevalgte representanter avklares senere. Side7

8 MS 9/2014 Oppfølging av vedtak i formannskapet 2.halvår 2013 Formannskapets vedtak: Melding nr. 9: Oppfølging av vedtak i formannskapet 2.halvår 2013, tas til orientering. Formannskapets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. MS 10/2014 Ny Hegg skole - månedsrapport februar 2014 Formannskapets vedtak: Melding nr. 10: Ny Hegg skole - månedsrapport februar 2014, tas til orientering. Formannskapets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. MS 11/2014 Heiahallen - statusrapport februar 2014 Formannskapets vedtak: Melding nr. 11: Heiahallen - statusrapport februar 2014, tas til orientering. Formannskapets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. MS 12/2014 Foreløpig årsresultat 2013 Formannskapets vedtak: Melding nr. 12: Foreløpig årsresultat 2013, tas til orientering. Formannskapets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. PS 8/2014 Videreføring av avtalen om Buskerudbysamarbeidet Formannskapets vedtak: Rådmannen utarbeider et forslag til vedtak i sak 8 i formannskapet innen kommunestyrets møte for ivaretakelse av lokalpolitisk forankring/beslutning, samt signaler fra behandling av saken i dag og alternative samarbeidsformer for å løse Liers areal-, transport- og miljøutfordringer. Formannskapets behandling: Lars Haugen (FRP) fremmet på vegne av FRP og V følgende forslag: «Lier kommune melder seg ut av Buskerudby-samarbeidet.» Side8

9 Ryno Andersen (H) fremmet på vegne av H, KRF og SP rådmannens forslag til vedtak. Tonje Evju (AP) fremmet på vegne av AP,FRP,SV og V følgende forslag til nytt pkt. 1: «Rådmannen utarbeider et forslag til vedtak i sak 8 i formannskapet innen kommunestyrets møte for ivaretakelse av lokalpolitisk forankring/beslutning, samt signaler fra behandling av saken i dag og alternative samarbeidsformer for å løse Liers areal-, transport- og miljøutfordringer.» Forslag fremmet av Lars Haugen (FRP) ble votert over først og falt da det fikk 3 stemmer (FRP,SV,V) mot 10 stemmer (4AP,4H,KRF,SP). Fellesforslag fremmet av Tonje Evju ble så vedtatt med 7 stemmer (4AP,FRP,SV,V) mot 6 stemmer (4H,KRF,SP). PS 9/2014 Idefaserapport for Vestre Viken - høringsuttalelse Formannskapets vedtak: 1. Lier kommune deler idéfaserapportens konklusjoner om at Brakerøya er mest gunstig av de vurderte lokaliseringsalternativene. Tomta er sentralt i den største befolkningskonsentrasjonen i sykehusets geografiske område. Lokalisering i eller øst for Drammen gir svært god tilgjengelighet for pasienter og for rekruttering av personell. En av de største fremtidige utfordringene, vil trolig være å rekruttere tilstrekkelige medarbeidere innenfor ulike spesialiteter, dette kan best sikres ved en lokalisering på Brakerøya. Tomtealternativet på Brakerøya har svært god beliggenhet i forhold til overordnet infrastruktur (vei og bane) og Drammen sentrum, og har tilstrekkelig tomtestørrelse. 2. Lier kommune er tilfreds med at helseforetaket legger til grunn at det er viktig med nær dialog med kommunene om forebyggende tiltak, og de muligheter teknologien vil gi for lokal behandling og oppfølging, og hvordan dette påvirke arbeidsformene i spesialisthelsetjenesten. Rapporten kunne ha beskrevet hvordan denne dialogen er tenkt gjennomført. Vedr dimensjoneringen av den somatiske virksomheten: Idéfasen har vektlagt for lite at sykehusets spesialister i fremtiden i større grad bør utøve ambulante tjenester, samt at økt bruk av elektroniske løsninger og ambulant utstyr, vil redusere arealbehovet. 3. Selv om idéfaserapporten har tatt hensyn til befolkningsøkningen i foretakets helseområde, bør det i det videre arbeidet gjøres en fornyet vurdering av om det er tatt tilstrekkelig hensyn til et sannsynlig økt behov, for sykehusbehandling av psykiske lidelser. Lier kommune registrerer med tilfredshet at idéfaserapporten konstaterer at det er betydelige faglige og driftsmessige gevinster ved å samlokalisere sykehuspsykiatrien med somatikken. Om ikke lokaler både til psykiatrien og somatikken kan bygges samtidig, bør bygninger for behandling av psykisk helse og rus etableres først, på grunn av den dårlige bygningsmasse dagens sykehusbehandling, skjer innenfor. Side9

10 4. Forholdet mellom behov for sykehussenger og dag- og døgnbehandling i DPS-ene må undergis en særskilt vurdering, slik at det totale tilbud dekker det økte behov for slik behandling. Tjenestene ved Drammen DPS bør samlokaliseres, om ikke med sykehus, så bør dagens fire lokasjoner bli en. 5. I den grad opprettholdelse av et spesialisthelsetjenestetilbud på Kongsberg sykehus ikke svekker Drammen sykehus som områdesykehus, har Lier kommune ingen merknader til idéfaserapportens konklusjoner om dette. Imidlertid bør helseforetaket vurdere om ikke den fremtidige bruk av elektroniske løsninger og ambulante funksjoner vil ha betydning for hvilke funksjoner som trengs ved Kongsberg sykehus. Formannskapets behandling: Kirsten Hørthe (AP) fratrådte som inhabil under behandling av saken. Tonje Evju (AP) fremmet følgende forslag: Punkt 1 første avsnitt i rådmannens forslag strykes og erstattes med: «Brakerøya utpeker seg som et godt tomtevalg for nytt sykehus, Lier kommune vil samtidig påpeke at en parallell utredning av Ytterkollen er nødvendig. Det avgjørende er å sikre byggestart i 2016/2017.» Ryno Andersen (A) fremmet tjenesteutvalgets vedtak. Runar Gravdal (SV) fremmet slikt forslag: «Som tjenesteutvalgets vedtak, men uten punkt 5.» Forslagene ble votert over punktvis: Pkt. 1: Tjenesteutvalgets vedtak ble vedtatt med 9 stemmer (4H,FRP,KRF,SP,V,SV) mot 3 stemmer (AP) avgitt for Tonje Evjus forslag. Pkt. 2 4 : Tjenesteutvalgets vedtak ble vedtatt enstemmig. Pkt. 5: Tjenesteutvalgets vedtak ble vedtatt med 8 stemmer (4H,FRP,KRF,SP,V) mot 4 stemmer (3AP,SV) avgitt for Runar Gravdals forslag. Tonje Evju (AP) fremmet deretter følgende forslag som tillegg til pkt. 1: «Lier kommune legger til grunn at det primære behovet er raskt og velge tomt og starte bygging av et nytt områdesykehus for Vestre Viken i eller nær Drammen.» Forslaget falt da det fikk 4 stemmer (3AP,SV) mot 9 stemmer (4H,FRP,KRF,SP,V). Side10

11 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested Glitra Dato: Tidspunkt: 20:45 21:55 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Nina E. Johnsen Nestleder V Per Hægstad Medlem H Ryno Andersen Medlem H Karl Bellen Varamedlem H Søren Falch Zapffe (H) Tonje Kristin Evju Medlem A Kirsten Hørthe Medlem A Petter Enrique Dreier Medlem A Runar Gravdal Medlem SV Aud-Harriet H.A. Kolberg Varamedlem A Tov Hasler Tovsen (A) Lars Haugen Medlem FRP Espen Lahnstein Medlem SP Brynhild Heitmann Medlem KRF Ordfører Helene Justad (H) fratrådte under behandlingen. Per Hægstad (H) ble valgt som setteordfører. Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Hans-Petter Christensen Rådmann Synnøve Tovsrud Kommunalsjef Diverse tatt opp under møtet: Anne K. Olafsen Utvalgssekretær Side11

12 SAKSLISTE: Saksnr PS 10/2014 Varaordfører - beredskapsansvar Side12

13 PS 10/2014 Varaordfører - beredskapsansvar Formannskapets vedtak: Formannskapet tolker henvendelsen fra ordfører til varaordfører slik at varaordfører er tilgjengelig i uke 9. Det vises videre til pkt. 5.2 i Reglement for politiske organer. Formannskapets behandling: Saken ble drøftet og følgende omforente forslag ble vedtatt: «Formannskapet tolker henvendelsen fra ordfører til varaordfører slik at varaordfører er tilgjengelig i uke 9. Det vises videre til pkt. 5.2 i Reglement for politiske organer.» Side13

14 PS12/2014Meldinger Side14

15 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2012/5802 Saksbehandler: Bjørn Harry Støle 23/2014 Tjenesteutvalget /2014 Formannskapet Lier kommunes bruk av velferdsteknologi Bakgrunn Stortingsmelding 29 ( ) Morgendagens omsorg, deler velferdsteknologien inn i fire hovedkategorier: Trygghets- og sikkerhetsteknologi Kompensasjons- og velværeteknologi Teknologi for sosial kontakt Teknologi for behandling og pleie Dette, sammen med administrativt teknologi, legges til grunn for kommunens arbeid med velferdsteknologi. Formål med bruk av velferdsteknologi i Lier kommune Formålet med bruk av velferdsteknologi i Lier kommune er å legge til rette for og bidra til at kommunens innbyggere kan bo i sine egne hjem lengst mulig, ha en elektronisk kommunikasjon mellom bolig, kommunens helse- og omsorgstjenester og sykehus, samt at kommunens sykehjem er utstyrt med nødvendig og til strekkelig velferdsteknologi. Verdikjeden mellom bolig, sykehjem og sykehus kan eksemplifiseres ved «4 gangen», grovt beskrevet som «1 krone i boligen, er 4 kroner i sykehjem og 16 kroner i sykehus». Det vil med andre ord, i tillegg til et kvalitativt resultat ved å bo hjemme lengst mulig, også ha en vesentlig økonomisk effekt ved å kunne sikre trygghet i hjemmet. Sykehus Sykehjem Bolig Side15

16 Lier kommunes erfaringer med velferdsteknologi, så langt Lier kommunes erfaringer med velferdsteknologo er i hovedsak knyttet til: Digitalt natt-tilsyn ved Bratromvn.11 Digitalt/analogt pasientalarmsystem ved Nøstehagen Velferdsteknologi i nytt sykehjem Mobile løsninger i hjemmetjenesten Digitalt natt-tilsyn ved Bratromvn.11 Formannskapet vedtok i møte den 15. desember 2012 at Lier kommune skulle delta i kommunenettverket Arena Helseinnovasjon, for bl.a. utprøving av velferdsteknologi i bofellesskap for personer med demens sykdom. Avtalen med Arena Helseinnovasjon ble inngått i desember Planlegging, tilrettelegging, kabling, installasjon og opplæring ble gjennomført i løpet av første halvår I juni 2013 var det oppstart med bruk av sengematter og dørsensorer ut til fellesarealer og utgangsdører. I oppstarten var det veldig mye feilalarmer. Disse ble dokumentert og rapportert videre til Care Tech som leverandør. På bakgrunn av dette, gjennomførte leverandøren feilretting og bruken ble restartet i slutten av september 2013, med en betydelig nedgang i antall feilalarmer og med en forenklet behandling av alarmene direkte på mobilen. Digitalt/analogt pasientalarmsystem ved Nøstehagen På Nøstehagen, i de 16 leilighetene i 2. etasje og ved de 22 sykehjemsplassene er det i bruk/kan det tas i bruk følgende løsninger: Alarmknapp rundt halsen/håndleddet, eventuelt snor på soverom/toalett der alarmene registreres på en PDA (Personlig Digital Assistent eller håndholdt datamaskin) hos medarbeiderne. Bevegelsessensorer som registrerer når beboere går ut av sengen, ut på badet o.l. (kan settes opp) - registreres også på en PDA hos medarbeiderne Sensor på alle ytterdører («vandrealarm») - beboer får ett «smykke» på armen som vil sende ut et signal dersom vedkommende er i ferd med å forlate bygget - registreres på en PDA hos medarbeiderne. Velferdsteknologi i nytt sykehjem I forbindelse med bygging av nytt sykehjem, skal det legges til rette for at velferdssteknologi kan tas i bruk. Parallelt med prosjekteringen av bygget har det vært en arbeidsgruppe i gang for å planlegge velferdsteknologi i sykehjemmet. Det som er satt som en forutsetning overfor prosjektet er at bygget sikres med trådløst nettverk og bredbånd med tilstrekkelig kapasitet og utvidelsesmuligheter, samt at rommene er av en slik størrelse at ulike velferdsteknologiske hjelpemidler skal kunne tas i bruk. Arbeidsgruppen har delt sitt arbeid inn i de forannevnte hovedkategorier: Side16

17 Trygghets- og sikkerhetsteknologi Innenfor denne kategorien bør det etableres: Adgangskontroll og overvåkning av uteområder og innganger der medarbeidere via kamera kan identifisere og fjernåpne dører. Medarbeidere, beboere og pårørende kan identifiseres ved hjelp av magnetkort, fingeravtrykk eller mobiltelefonen Bevegelsessensorer i uteområder som vil registrere bevegelser i uteområder, kan starte videokamera, eventuelt kobles til lysstyring - og medarbeidere kan varsles når beboere er i ferd med å gå ut. I beboerrom kan sensorer styre lys på/av, bevegelse ut av senger og i rom) Døralarmer i pasientrom/vaktrom GPS (global positioning system), sporingsteknologi. Alarmer/bevegelsesregistreringer må kunne registreres elektronisk hos medarbeiderne ved mobile løsninger. Kompensasjons- og velværeteknologi Innenfor denne kategorien bør det etableres: Hørsels- og synshjelpemidler Tids- og aktivitetsanvisere Toaletter med spyl/tørk som er hev-/ senkbare Ulik spillteknologi Mulighet for installasjon av robotdusj Robot rengjøringsmaskiner og støvsugere Teknologi for sosial kontakt Innenfor denne kategorien bør det etableres: Mulighet for videokommunikasjon (via telefon/nettbrett/pc) Sanseportaler som gir beroligende og stimulerende opplevelser ved å vise sekvenser av minner og opplevelser fra beboerens fortid Sanserom Teknologi for behandling og pleie: Innenfor denne kategorien bør det etableres: Elektronisk legemiddelkabinett Ulik sensorteknologi Smart TV Administrativ teknologi Innenfor denne kategorien bør det etableres: Elektronisk legemiddelkabinett (redusert tidsbruk) - integrert med pasientjournal Mobil tilgang til pasientjournaler Side17

18 Elektronisk kommunikasjon med sykehus, legekontor og kommunale virksomheter Mobile løsninger i hjemmetjenesten Ytre Lier hjemmetjeneste og Øvre Lier hjemmetjeneste har tatt i bruk mobile løsninger, bl.a. ved at medarbeiderne «på hjul» benytter nettbrett som arbeidsverktøy. Gjennom dette har virksomhetene oppnådd at medarbeiderne: Alltid har tilgang til oppdatert pasientjournal Kan motta nye oppdrag mens de er «på hjul» Skriver rapporter og gjør nødvendig dokumentasjon i journalen mens de er hos brukeren Får endringer i arbeidsplanene lettere kommunisert Virksomhetene oppnår: Redusert behov for papirutskrifter av oppdrag/arbeidsplaner Redusert tidsbruk pr vakt/dag som gir muligheter til flere besøk/brukere Videre arbeid Med det grunnlagsmateriale som fremkommer i dette notatet skal følgende aktiviteter gjennomføres: Det utarbeides en kravspesifikasjon som grunnlag for å invitere til en markedskonferanse kravspesifikasjonen innen utgangen av februar 2014 og markedskonferansen er planlagt gjennomført i månedsskiftet mars/april. Leder av Værnesregionen IT inviteres for en presentasjon av deres arbeid med velferdsteknologi medio mars Gjennomføre markedskonferansen i løpet av mars Utarbeide grunnlag for nødvendig velferdsteknologi i det nye sykehjemmet innen utgangen av juni Fastsette økonomisk grunnlag for fremtidig velferdsteknologi, gjennom rulleringen av handlingsprogrammet innen utgangen av september Innenfor velferdsteknologiens fire hovedkategorier bør følgende prioriteres: Trygghets- og sikkerhetsteknologi 1. Adgangskontroll og overvåkning av uteområder og innganger ved sykehjem 2. Bevegelsessensorer i uteområder ved nytt sykehjem og i beboerrom i nytt sykehjem og bofellesskap for personer med demens 3. Døralarmer i sykehjem og i boliger med heldøgns bemanning 4. Tilby GPS til personer med demens sykdom 5. Personlige hjelpemidler som opplyser tidspunkter, gir beskjeder, bl.a. når medisiner må tas, etc. Kompensasjons- og velværeteknologi (ved nytt sykehjem) Side18

19 1. Hørsels- og synshjelpemidler 2. Tids- og aktivitetsanvisere 3. Toaletter med spyl/tørk som er hev-/ senkbare 4. Ulik spillteknologi 5. Mulighet for installasjon av robotdusj 6. Robot rengjøringsmaskiner og støvsugere Teknologi for sosial kontakt 1. Videokommunikasjon (via telefon/nettbrett/pc) 2. Sanserom (nytt sykehjem) 3. Sanseportal (nytt sykehjem) Teknologi for behandling og pleie 1. Elektronisk legemiddelkabinett i alle sykehjem 2. Bruk av smart-tv 3. Ulik sensorteknologi, vandrealarm, sengealarm Administrativ teknologi Mobile løsninger som i hjemmetjenesten, i alle sykehjem og bofellesskap Som led i arbeidet med Omsorgsplan 20130, vurdere å etablere «call-senter», der overvåking av den velferdsteknologi som er i bruk i den enkelte bolig, skjer, vil kunne sikre verdikjeden mellom bolig, sykehjem og sykehus og dermed kunne sikre trygghet i hjemmet til den enkelte innbygger som er avhengig av bistand. En forutsetning for at bruk av velferdsteknologien skal gi de ønskete effekter, er at det parallelt med investeringene i teknologiske løsninger, er viktig å utvikle medarbeidernes digitale kompetanse. En annen forusetning er at infrastrukturen er tilstrekkelig utbygget for at digitale løsninger skal kunne tas i bruk. Makedsaktøren bør kunne levere nødvendig infrastruktur som er kompatible med den velferdsteknologien som velges. Det bør vurderes å legge inn forutsetninger om «digital infrastruktur» i fremtidige reguleringsplaner, på linje med krav til vann, avløp og elektrisitet. Side19

20 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2013/3098 Saksbehandler: Lene Walle 25/2014 Tjenesteutvalget /2014 Formannskapet Tiltak for unge arbeidsledige Det vises til melding 45 til tjenesteutvalgets møte 21. august 2013 og melding 31 til formannskapets møte 22. august 2013, om arbeidet overfor ungdom i alderen år som NAV Lier orienterte om ved utgangen av 1. halvår. Dette arbeider har vært videreført i 2. halvår og sammenlignet med 1. halvår 2013, var status ved utgangen av 2013: Arbeidssøkere: Ikke arbeidssøkere: 1.halvår 2.halvår 1.halvår 2.halvår Standard innsats: Standard innsats: 20 9 Situasjonsbestemt: Situasjonsbestemt: Spesielt tilpasset: Spesielt tilpasset: Sum: Sum: I tillegg følges 47 ungdommer som er sykemeldt og som mottar sykepenger fra NAV, opp på arbeidsplassen (24 ved utgangen av 1. halvår). Ytterligere 7 ungdommer som er sykemeldte uten arbeidsgiver, følges også opp (8 ved utgangen av 1. halvår). Oppfølgingen Ungdomsteamet ved NAV Lier har fra januar 2014, 4 veiledere med oppfølging, hvorav en spesielt har som oppgave å følge opp deltakere i «Pøbelprosjektet», i etterkant av kurset. De sistnevnte krever tett og mye oppfølging. Ungdomsteamet har fortsatt jevnlig møter med samarbeidspartnere på grunnlag av samtykke fra ungdommene, bl.a. barneverntjenesten, helsetjenesten, psykisk helse, politiet, den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten (PPOT) og distriktspsykiatrisk senter (DPS). Som orientert om i meldingen i august så deltar fortsatt en av teamlederne ved NAV Lier i styringsgruppa til samhandlingsprosjekt en helhetlig helsetjeneste mellom Lier kommune, NAV og Drammen DPS, rettet mot ungdom år med psykiske vansker eller rusproblemer. Side20

21 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2014/995 Saksbehandler: Bjørn Harry Støle 15/2014 Formannskapet Arbeidsledighet ved utgangen av februar 2014 Arbeidsledigheten i Lier er økt med 68, fra 265 ved utgangen av desember 2013, til 317 ved utgangen av januar 2014 og til 333 ved utgangen av februar I alt er 2,5 % av arbeidsstyrken i Lier ledige, (2,0 % i desember, 2,4 % i januar) mot 2,6 % som er gjennomsnittet i Buskerud (2,6 % i desember, 3,0 % i januar). Inklusive de på tiltak, er antallet ledige 411 mot 378 i januar (347 i desember). Arbeidsledige og arbeidssøkere på tiltak etter kommune - FEBRUAR 2014 ARBEIDSLEDIGE ARBEIDSSØKERE PÅ TILTAK KOMMUNE Totalt % av arb.styrken Endr.fra mnd.før Endr.fra året før Totalt % av arb.styrken Endr.fra mnd.før Endr.fra året før Drammen , , Kongsberg 283 2, , Ringerike 582 3, , Hole 92 2, ,6-4 2 Flå 9 1, ,2 0-4 Nes 40 2, ,1 1 8 Gol 48 1, ,9 3 6 Hemsedal 32 2, ,9 2 8 Ål 34 1, ,7 3 9 Hol 26 1, ,2 1 0 Sigdal 18 0, ,1 0-1 Krødsherad 31 2, ,5 0 2 Modum 244 3, , Øvre Eiker 305 3, ,7 6-5 Nedre Eiker 450 3, , Lier 333 2, , Røyken 274 2, , Hurum 151 3, , Flesberg 40 2, ,5 0 5 Rollag 12 1, ,3 1 1 Nore og Uvdal 19 1, ,0 0 0 BUSKERUD , , LANDET , , Nedenfor fremkommer arbeidsledigheten i Lier, fordelt på kjønn, alder, ledighetstid og yrkesfordeling: (Tall er fra en annen database og kan avvike): Side21

22 Jan Febr Febr Endring Helt ledige Kvinner Menn år og under år år år år år år og over Under 4 uker ledig uker ledig uker ledig uker ledig uker ledig uker ledig Ledig 104 uker og mer Ledere Ingeniør og ikt-fag Undervisning Akademiske yrker Helse, pleie og omsorg Barne- og ungdomsarb Meglere og konsulenter Kontorarbeid Butikk og salgsarbeid Jordbr., skogbr og fiske Bygg og anlegg Industriarbeid Reiseliv og transport Serviceyrker o.a Ingen yrkesbakgr oppgitt Norge Innvandrer OECD land Innvandrer ikke-oecd land Ukjent Side22

23 Side23

24 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/5329 Arkiv: Saksbehandler: Einar Jørstad Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 2/2014 Administrasjonsutvalget /2014 Formannskapet /2014 Kommunestyret Etablering av VIVA IKS (Vestviken interkommunale vei-, vann og avløpsselskap) Rådmannens forslag til vedtak: 1. Med hjemmel i Lov om interkommunale selskaper, med virkning fra 1.juli 2014, etableres Vestviken interkommunale vei-, vann og avløpsselskap (VIVA IKS) for å løse kommunene Hurum, Lier og Røykens vei-, vann og avløpstjenester. 2. Forslaget til selskapsavtale for VIVA vedtas. Prosjektstyret for Etableringsprosjektet er interimstyre for selskapet fram til representantskapet i VIVA har valgt ordinært styre. Interimsstyret gis fullmakt til å ansette daglig leder til selskapet og til å fatte beslutning om lokalisering av hovedkontor. 3. Kommunene skal fortsatt eie vann- og avløpsanleggene hver for seg. Det utarbeides forslag til forvaltningsavtaler mellom den enkelte kommune og VIVA, og forslag til eierstrategi med målsetninger for VIVA, som fremmes for politisk behandling i innen 1.juli Modellen for eierskap til infrastrukturen skal evalueres av selskapet i samråd med eierne innen 3 år fra etableringstidspunktet. 4. På etableringstidspunktet gjennomføres virksomhetsoverdragelse av medarbeidere i de aktuelle tjenestene i de tre kommunene til VIVA. VIVA meldes inn i KS. 5. Maskiner og utstyr tilhørende veiområdet takseres og overdras VIVA etter fastsatt takst, maskiner og utstyr på vann- og avløpsområdet overdras VIVA etter bokført verdi. Omstillingen til selskapsdrift skal være gjennomført innen årsskiftet 2014/2015, og det føres selvstendig regnskap for VIVA fra VA-fondene overføres VIVA og inngår som likviditet for selskapet. Ved etablering av selskapet gjøres det i tillegg følgende innskudd i samsvar med kommunenes eierandel: o Hurum kommune kr o Røyken kommune kr o Lier kommune kr Side24

25 7. Selskapet gis en øvre låneramme på 75 mill kr. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Utredningsprosjektet leverte sin innstilling til politisk nivå i de tre kommunene før sommeren 2013, og anbefalte etablering av samarbeid i form av et interkommunalt selskap for utførelse av kommunenes oppgaver inne vei-, vann og avløp. I september 2013 vedtok kommunestyrene i de tre kommunene å iverksette et etableringsprosjekt med sikte på etablering av Vestviken interkommunale vei-, vann og avløpsselskap (VIVA IKS). Med dette som bakgrunn er det i etableringsprosjektet til nå utarbeidet og utredet følgende som grunnlag for endelig beslutning om etablering av VIVA: o Avtalegrunnlag for etablering og eierstyring er utarbeidet o Spørsmålet om eierskap til vann- og avløpsanleggene er utredet o Modell for fortsatt politisk styring av tjenestene er utredet o Økonomiske forhold er utredet og det er beregnet foreløpig åpningsbalanse for VIVA o Det er utarbeidet risikoanalyse for etableringen av VIVA o Det er utredet hvordan brannberedskap i Hurum kan ivaretas ved etablering av VIVA Det anbefales at kommunen fortsatt eier infrastrukturen på vann- og avløpsområdet. Det har ikke vært ansett som noen aktuell problemstilling å endre på eierskap på veisiden, da eierskapet til veigrunn kan være en kompleks sak som involverer ulike eiere. VIVA kan få de nødvendige fullmakter til å forvalte og drifte infrastrukturen gjennom en forvaltningsavtale med den enkelte kommune. I utredningsarbeidet er det lagt vekt på å sikre en enkel og tydelig struktur i eierstyringen. Selskapsavtalen legger de grunnleggende rammene for hvordan VIVA skal styres og virke. Videre bør det nedlegges et arbeid i å få på plass en god eierstrategi, som klargjør retningen som selskapet skal styres i og hvilke målsettinger det skal rapporteres tilbake til kommunene på. Eierstrategien skal i tillegg inneholde et årshjul med sentrale eierstyringspunkter knyttet til budsjettering og rapportering til kommunene. Mer strukturert og langsiktig planlegging er en viktig del av det å ivareta forvalteransvaret som kommunene har. Tjenestene og aktiviteten i VIVA skal styres av kommunene gjennom hovedplaner, normer, budsjetter, gebyrnivå og avtaler om driftsnivå som skal besluttes på politisk nivå. Selskapet skal være kommunenes fagressurs i styring av tjenestene, og skal i nært samarbeid med administrasjonen i den enkelte kommune utarbeide saksgrunnlag og forslag til politisk nivå. Brannberedskapen i Hurum er i dag organisert som en felles vaktordning med vann- og avløpstjenesten. Denne løsningen kan fortsette som en løsning ved etablering av VIVA. Side25

26 Kostnadene og gevinstene ved etablering i VIVA må deles opp i langsiktige og kortsiktige kostnader og gevinster. De langsiktige gevinstene ble beskrevet i prosjektrapporten fra utredningsprosjektet i 2013 og bør beregnes nærmere på grunnlag av målene som settes for VIVA i en eierstrategi. De kortsiktige kostnadene og gevinstene kan igjen deles opp i følgende: 1. Umiddelbare etableringskostnader for kommunene 2. Inntekter fra overdragelse av maskiner og utstyr 3. Bortfall av finansiering til indirekte kostnader og fellesfunksjoner på vei-, vann- og avløpsområdet i kommunene 4. Kostnader for omstilling av tjenestene i VIVA Etableringskostnader for kommunene (i 1000 kr) Kommune Innskudd Andel andre etabl.kostnader Total kostnad Hurum kommune Lier kommune Røyken kommune Total Ved overføring av økonomien for de aktuelle områdene til selskapet overdras også maskiner og utstyr. Maskiner som er anført på vann- og avløpsområdet overdras til bokført verdi, og maskiner på vei-området overdras etter fastsatt takst. Den foreløpige verdivurderingen av maskiner og utstyr viser at dette vil gi selskapet en gjeld til kommunene på henholdsvis 11,6 mill kr (Lier), 2,3 mill kr (Røyken) og 4,5 mill kr (Hurum). Bakgrunn, mandat og saksbeskrivelser Det har tidligere vært utredet vann- og avløpssamarbeid i 9 kommuner i regi av Drammensregionen. Det ble imidlertid ikke etablert noe vann og avløpssamarbeid etter utredningsprosessen med de 9 kommunene, og med det som bakgrunn valgte kommunene Hurum, Lier og Røyken i 2012 å igangsette et nytt utredningsprosjekt. Det nye utredningsprosjektet, Kommunalteknisk samarbeidsutredning, ble gjennomført i løpet av vinteren og våren Utredningsprosjektet leverte sin innstilling til politisk nivå i de tre kommunene før sommeren 2013, og anbefalte etablering av samarbeid i form av et interkommunalt selskap for utførelse av kommunenes oppgaver inne vei-, vann og avløp. I september 2013 vedtok kommunestyrene i de tre kommunene å iverksette et etableringsprosjekt med sikte på etablering av Vestviken interkommunale vei-, vann og avløpsselskap (VIVA IKS). Hovedbegrunnelsen for etablering av VIVA er gjengitt i prosjektrapporten fra utredningsprosjektet i 2013: Det anbefales å etablere et interkommunalt selskap organisert som IKS, som overtar alle oppgaver med produksjon av vann-, avløps- og veitjenestene fra kommunene. [ ] Hovedbegrunnelsen for anbefalingen om samarbeid er de store utfordringene som spesielt VA-sektoren står overfor. Dette vil kreve betydelig ingeniørkompetanse. En større, mer spesialisert og profesjonell virksomhet har bedre mulighet til å rekruttere kompetanse og løse framtidsutfordringene enn kommunene hver for seg. Side26

27 Selv om det er utfordringene på vann- og avløpssektoren som er driveren for å etablere samarbeidet, anbefales det at oppgavene med drift og investering på veiområdet også overføres til selskapet. Veiområdet trenger mye av den samme kompetansen som VA og det er stordriftsfordeler i samarbeid om planlegging, prosjektering, drift og bruk av maskiner og utstyr med VA. Mandatet for Etableringsprosjektet er utarbeidet ved en sammenstilling av vedtakene fra de tre kommunestyrene i september 2013: Det iverksettes et etableringsprosjekt for etablering av interkommunalt samarbeid for å løse Hurum, Lier og Røykens oppgaver innenfor vei, vann og avløp: 1. Det tas sikte på å etablere et selskap med hjemmel i Lov om interkommunale selskaper, som gis navnet Vestviken interkommunale vei-, vann og avløpsselskap (VIVA IKS). 2. Selskapet skal ha som formål å utføre Hurum, Lier og Røykens oppgaver knyttet til planlegging, bestilling, investering, prosjektering, tjenesteproduksjon og innbyggerkontakt på områdene vei, vann og avløp. Selskapet gis ambisjoner for økonomiske stordriftsfordeler, kvalitetsstyring og sertifisering, og bedre driftssikkerhet for infrastrukturen. 3. Selskapet skal etableres og være i operativ drift fra og med 1.juli Samarbeidet etableres som et tiltak for å finne kostnadseffektive løsninger på de utfordringene kommunene står overfor i produksjon av tjenester i tråd med dagens lovverk innen VA-sektoren, og fremtidige utfordringer innen både vei, vann og avløp. Økt kostnadseffektivitet skal oppnås med gode faglige miljøer, kvalitativt gode løsninger og i form av konkrete ambisjoner for mer effektiv prosjektering og drift. 5. Etableringsprosjektet gis en økonomisk gjennomføringsramme på kr 2,5 mill, der hver kommune bidrar med kr Det anmodes Regionsrådet om prioritering av skjønnsmidler fra Fylkesmannen til inndekking av resterende kostnader på kr Etableringsprosjektet gjennomføres som et samarbeid etter Kommunelovens 27 med eget styre og vedtekter. Rådmennene representerer kommunene i etableringsstyret, fram til IKSet etter Lov om interkommunale selskaper er opprettet. 7. Det foretas formelle drøftinger etter Arbeidsmiljølovens kap. 8. Reslultatet av disse drøftingene skal foreligge før endelig politisk behandling av saken. 8. Det forutsettes at den enkelte kommune fremdeles har full styring over normer, budsjetter, gebyrer, hovedplaner og lignende. 9. Brannberedskapen i Hurum kommune skal ivaretas i det kommunaltekniske samarbeidet. Med dette som bakgrunn er det i Etableringsprosjektet til nå utarbeidet og utredet følgende: o Utarbeidet forslag til selskapsavtale o Utredet eierskap til infrastruktur Side27

28 o Utredet behov for eierstrategi og forvaltningsavtaler o Utredet og beskrevet modell for fortsatt politisk styring av tjenestene o Utredet og beskrevet ulike økonomiske forhold som er direkte eller indirekte knyttet til selskapsetableringen, herunder etableringskostnader o Beregnet åpningsbalanse for VIVA o Utarbeidet risikoanalyse for etablering av VIVA o Utredet hvordan brannberedskapen i Hurum kan opprettholdes ved etablering av VIVA Informasjon, medvirkning og virksomhetsoverdragelse Etableringsprosjektet har vært organisert med tillitsvalgte som representanter og deltakere i prosjektgrupper. I prosjektstyret har det vært en felles tillitsvalgtrepresentant med vararepresentant. De tre kommunene har hatt ulike prosesser knyttet til informasjon og dialog mellom arbeidsgiver og de ansatte. Siden februar 2014 har kommunene sikret lik informasjon om hva som skjer ved virksomhetsoverdragelsen, og hvordan arbeidsgiverne forholder seg til de spørsmålene de ansatte har hatt. I februar ble det gjennomført to ulike felles informasjonstiltak: 1. Det ble avholdt et felles informasjonsmøte for alle de ansatte i de tre kommunene. På oppfordring fra de ansatte var arbeidsrettsjurist Bjørn Jacobsen invitert til å innlede om ansattes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse. Både arbeidsgiver i kommunene (ved rådmennene) og arbeidsrettsjuristen var i tillegg tilgjengelig for å besvare spørsmål. 2. Det ble utarbeidet et notat med skriftlig svar på alle de spørsmålene som prosjektet har mottatt/registrert vedrørende de ansattes rettigheter og virksomhetsoverdragelse. Notatet ble sendt ut til alle ansatte i de tre kommunene. Kommunene som arbeidsgiver har hatt ansvaret for gjennomføring av drøftingsmøter med de tillitsvalgte i egen kommune. Fram til mars 2014 har ble det gjennomført to slike møter i hver kommune, med vekt på tidlig informasjon og medvirkning. Referatene fra drøftingsmøtene er vedlagt. Ved etablering gjennomføres det virksomhetsoverdragelse av de ansatte fra kommunen til VIVA. Virksomhetsoverdragelsen skal følge arbeidsmiljølovens bestemmelser. VIVA meldes inn i KS. Eierskap til infrastrukturen Det har ikke vært ansett som noen aktuell problemstilling å endre på eierskap på veisiden, da eierskapet til veigrunn kan være en kompleks sak som involverer ulike eiere. For infrastrukturen på vann- og avløpsområdet (vannledninger, avløpsledninger, pumpestasjoner, renseanlegg osv.) har det imidlertid vært viktig å avklare om det er kommunen eller selskapet som skal stå som infrastruktureier. Utredningsarbeidet har ikke klart å påvise noen klare fordeler med å overdra infrastrukturen til selskapet. Det er i tillegg knyttet utfordringer til en overdragelse av anleggene. I tillegg kan det anses som en trygghet at samfunnskritisk infrastruktur eies av den enkelte kommune, og at beslutninger om investeringer i infrastruktur Side28

29 er et lokalpolitisk anliggende. VIVA kan få de nødvendige fullmakter til planlegging, forvaltning, investering, drift og vedlikehold av infrastrukturen gjennom en forvaltningsavtale med den enkelte kommune. Eierstyring og lokaldemokrati Lokaldemokratiet kommunene skal være basis både i eierstyring og tjenestestyring i VIVA. Veier, vann- og avløpsanlegg utgjør en viktig del av infrastrukturen i lokalsamfunnet, og forvaltningen av denne infrastrukturen er et lokalpolitisk ansvar. Selskapsdannelse innebærer at en del av den overordnede planleggingen og styringen av tjenesten må formaliseres og struktureres, blant annet gjennom hovedplaner for hvert tjenesteområde. I lokalsamfunn med stor grad av utbyggingspress og hvor det satses stadig mer på sentrums- og byutvikling blir god planlegging av infrastruktur stadig viktigere. Mer strukturert og langsiktig planlegging er derfor en viktig del av det å ta det forvalteransvaret som kommunen har. Eierstyringen av VIVA skal bygge på gode eierstyringsprinsipper og tydelige målsettinger som grunnlag for rapportering. I utredningsarbeidet er det lagt vekt på å sikre en enkel og tydelig struktur i eierstyringen. Selskapsavtalen legger de grunnleggende rammene for hvordan VIVA skal styres og virke. Videre er det beskrevet at det bør nedlegges et arbeid i å få på plass en god eierstrategi, som klargjør retningen som selskapet skal styres i og hvilke målsettinger det skal rapporteres tilbake til kommunene på. Eierstrategien bør i tillegg inneholde et årshjul med sentrale eierstyringspunkter knyttet til budsjettering og rapportering til kommunene. Tjenestene og aktiviteten i VIVA skal styres av kommunene gjennom hovedplaner, normer, budsjetter, gebyrnivå og avtaler om driftsnivå som skal besluttes på politisk nivå. Selskapet skal være kommunenes fagressurs i styring av tjenesten, og skal i nært samarbeid med administrasjonen i den enkelte kommune utarbeide saksgrunnlag og forslag til politisk nivå. Det skal altså ikke være fagkompetanse eller bestillingskompetanse igjen i kommunene, da det er forutsatt å være mest hensiktsmessig å samle all kompetansen i VIVA. Aktivitet og tjenesteutøvelse vil følge av det som er besluttet gjennom politiske vedtak fattet på bakgrunn av forslag til planer, styringsdokumenter og avtaler fra VIVA. Uttreden og opphør av VIVA kan finne sted når en av kommunene ikke ønsker å delta i samarbeidet, og vilkårene følger av selskapsavtalen. Ettersom maskiner og utstyr gjøres opp ved etablering, vil uttreden kun medføre et oppgjør i tråd med kommunens eierandel i selskapet. Brannberedskapen i Hurum kommune Brannberedskapen i Hurum er i dag organisert som en felles vaktordning med vann- og avløpstjenesten. Denne løsningen kan fortsette som en løsning ved etablering av VIVA, og detaljer bør avklares og sikres i egen avtale mellom Hurum kommune og selskapet. En slik avtale må innebære at Hurum dekker de direkte kostnadene som følger av denne løsningen, beregnet til litt under 0,5 mill kr i året. Beredskapsløsningen vil i tillegg innebære at personellet fra Hurum bare delvis kan brukes fleksibelt av selskapet på tvers av kommunegrensene. Side29

30 Grensesnittet mot kommunene Grensesnittet for hvilke tjenester og ansatte som skal være med over i VIVA er i utgangspunktet fastlagt ved beslutningen fra forrige politiske behandling om at alle oppgaver innen tjenestene vei, vann og avløp flyttes over i VIVA. VIVA må så raskt som mulig utarbeide rutiner for samhandling mellom selskapet og kommunene, for eksempel for oppgaver knyttet til saksbehandling opp mot plan/byggesak. Lovverket har enkelte begrensninger for overføring av myndighetsoppgaver knyttet til vei-, vann- og avløp til IKSer, og det anbefales a kommunen overfører oppgaver så langt det er mulig. Videre foreslås det at selskapet bistår kommunen med saksbehandling og vedtaksforslag i de tilfellene der kommunen må treffe vedtaket. Økonomiske konsekvenser Etablering av VIVA har økonomiske konsekvenser på to ulike måter, på den ene siden langsiktige økonomiske gevinster ved etablering og på den andre siden kortsiktige kostnader og gevinster ved etablering. Mulighetene for langsiktige økonomiske gevinster er beskrevet i utredningsrapporten fra prosjektet i På bakgrunn av dette er det besluttet at det skal settes mål for effektivisering og stordriftsfordeler, her foreslått utarbeidet som en egen eierstrategi. De langsiktige økonomiske gevinstene er derfor ikke beskrevet nærmere her, men foreslås utredet og beskrevet i relasjon til målsetningene som eierne setter for selskapet på dette området. Det er gjort en beregning av direkte kostnader forbundet med etablering av VIVA. I tillegg er det gjennomført en foreløpig verdivurdering av maskiner og utstyr som skal overdras selskapet. På bakgrunn av verdivurderingen og regnskapstall fra kommunene for 2013 er det med bistand fra Deloitte (revisor) gjort en foreløpig beregning av åpningsbalanse for VIVA. Dette er beskrevet nærmere i vedlagt prosjektrapport. På bakgrunn av størrelsen på maskinparken (kartlagt gjennom verdivurderingen), og de oppgavene som det er foreslått at VIVA skal løse, er det anslått et behov for låneramme på kr 75 mill kr. Med en slik låneramme vil VIVA i samråd med eierne ha anledning til å velge å anskaffe eller lease maskiner og utstyr, avhengig av hva som er mest lønnsomt. De kortsiktige kostnadene og gevinstene kan igjen deles opp i følgende: 1. Umiddelbare etableringskostnader for kommunene 2. Inntekter fra overdragelse av maskiner og utstyr 3. Bortfall av finansiering til indirekte kostnader og fellesfunksjoner på vei-, vann- og avløpsområdet i kommunene 4. Kostnader for omstilling av tjenestene i VIVA 1- Umiddelbare etableringskostnader for kommunene Disse kostnadene er både knyttet til finansiering av etableringen og til innskuddet i selskapet ved etablering. Alle kostnadene her er foreslått fordelt etter foreslått eierandel i selskapet. Det totale innskuddet i selskapet ved etablering skal være på 0,5 mill kr. Det gir følgende fordeling mellom kommunene: Hurum kommune kr Røyken kommune kr Side30

31 Lier kommune kr I tillegg er det knyttet kostnader til finansiering av selve etableringen, og deler av omstillingsarbeidet som skal foregå fram til Det foreslås at også disse kostnadene deles etter eierandel i selskapet, og det er beregnet andel som bør belastet henholdsvis vannog avløp (selvkostregnskapet) og vei. Prosjektfinansiering Andel vei Andel VA Andel Hurum Andel Lier Andel Røyken Sum prosjektfinansiering Etableringsutgifter Prosjektorganisajon (inkl daglig leder) Honorarer ekstern konsulent Møtekostnader Husleie og tilpasning lokaler Kontormøbler inkl fellesarealer Ikt/fellesutsyr inkl fellesutsyr (servertilknytning, printere, sentraler) Andre uforutsette kostnader Sum etableringsutgifter Differanse inntekter/utgifter 0 De totale kostnadene knyttet til etableringen, som kommer i tillegg til de 1,9 mill kr som kommunene bevilget til Etableringsprosjektet av kommunestyrene i september 2013, blir da som følger: Etableringskostnader for kommunene (i 1000 kr) Kommune Innskudd Andel andre etabl.kostnader Total kostnad Hurum kommune Lier kommune Røyken kommune Total Inntekter fra overdragelse av maskiner og utstyr Ved etablering av selskapet vil kommunene få inntekter ved overdragelse av maskiner og utstyr til selskapet. Dette er foreslått som en gjeld til kommunene, og ikke som en direkte inntekt til kommunen (Se utredningsrapporten). Det er utredet at maskiner og utstyr på veiområdet bør overføres til taksert verdi, og det gjort en foreløpig verdivurdering av disse. De endelige beløpene vil avhenge av den endelige taksten. På vann- og avløpsområdet må maskiner og utstyr overføres til bokført verdi, ettersom kostnadene for disse allerede er belastet abonnentene som en del av selvkostregnskapet. Dette gir selskapet følgende gjeld til kommunene ved overdragelse av maskiner og utstyr: Selskapets gjeld til kommunene (foreløpig beregnet, angitt i 1000 kr) Kommune Anleggsmidler veiområdet Anleggsmidler VAområdet Total gjeld til kommunene Hurum kommune Lier kommune Røyken kommune Totalt Side31

32 3- Bortfall av finansiering av indirekte kostnader og fellesfunksjoner Ved organisering av tjenestene i VIVA vil inndekning av de indirekte kostnadene på vann- og avløpsområdet falle bort for kommunene. Kommunene vil dermed bli sittende igjen med administrasjon og fellestjenester som er dimensjonert ut over eget behov. Deler av dette må håndteres ved den enkelte kommune selv tilpasser egen organisasjon og utgiftene (f.eks husleie) til det som er behovet i den nye situasjonen. På etableringstidspunktet vil det også være aktuelt for VIVA å kjøpe tjenester fra kommunene, framfor å etablere seg med alle funksjoner på egenhånd. Dette kan kompensere for noe av bortfallet av finansiering. De indirekte kostnadene på VA-området er angitt tabellen under: 4 Kostnader ved omstilling i VIVA I tillegg til de umiddelbare etableringskostnadene er det knyttet kostnader til omstilling av tjenestene, fra dagens kommunale virksomheter til ny organisering i VIVA. Denne kostnaden er imidlertid vanskelig å beregne i detalj, og vil avhenge av hvordan ulike forhold løses underveis. Det er utredet at kostnadene ved denne omstillingen på vann- og avløpsområdet kan belastes abonnentene gjennom vann- og avløpsgebyrene. For å unngå en plutselig økning i gebyrene anbefales det at eierne legger klare føringer for hvordan VIVA skal holde kostnadene ved omstilling nede, blant annet ved gradvis omstilling og opprigging av ulike funksjoner. Føringene bør legges inn som en del av eierstrategien. Rådmannens vurdering: Rådmannen mener de gjennomførte utredningene og forslaget til selskapsavtale danner et godt grunnlag for etablering av VIVA. Selskapet vil ved etablering være et av de første interkommunale samarbeidene om vei-, vann og avløpstjenester av denne typen, på tvers av kommunegrenser, sett i en nasjonal sammenheng. VIVA vil derfor bli en pionervirksomhet på et område der mange andre kommuner tidligere har forsøkt å få på plass samarbeid for å møte fremtidsutfordringene. VIVA foreslås etablert som et selskap tett knyttet til kommunen, både som fagressurs og som aktør som skal ivareta samfunnskritisk infrastruktur. Det er viktig at det allerede fra etableringstidspunktet sikres gode kontaktpunkter og utarbeides rutiner for samhandling og samspill mellom kommunen og VIVA. Side32

33 Rådmannen mener etablering av VIVA vil gjøre vei-, vann og avløpstjenestene i stand til å møte framtidsutfordringene som er beskrevet i prosjektrapporten fra Etableringen av VIVA vil også være et viktig verktøy for kommunen i arbeidet med steds- og sentrumsutvikling de kommende årene. Den planlagte utviklingen stiller store krav til teknisk infrastruktur både over og under bakken. VIVA vil være et velegnet redskap for å sikre høy kvalitet i planlegging, utbygging, drift og vedlikehold av vei-, vann og avløpsinfrastrukturen i kommunen. Vedlegg: 1. Prosjektrapport (Egen forsendelse) 2. Selskapsavtale VIVA 3. Protokoll fra drøftingsmøte Hurum 4. Referat fra drøftingsmøte Lier 5. Referat fra drøftingsmøte Røyken 6. Uttalelser fra de ansattes organisasjoner I tillegg er prosjektrapporten fra utredningsprosjektet, tidligere uttalelser fra de ansattes organisasjoner og andre aktuelle vedlegg gjort tilgjengelig på egen nettside: Side33

34 Vestviken interkommunale vei-, vann og avløpsselskap VIVA 2014 Prosjektrapport Etableringsprosjektet VIVA Side34

35 1 Prosjektrapport 3. mars 2014, Prosjektrapport, Etableringsprosjektet VIVA Tekstforfattere: Einar Jørstad, organisasjonssosiolog, prosjektleder Laila Marie Bendiksen, jurist, prosjektmedarbeider Anita Pøhner, økonom, prosjektmedarbeider Interne bidrag: Einar Påsche, sivilingeniør vei-, vann og avløp, Røyken kommune Nils Georg Nordskag, brannsjef i Hurum kommune Henrik Trømborg, brannsjef i Røyken kommune (kvalitetssikring) Eksterne bidrag: Brækhus Dege Advokatfirma DA (juridisk rådgivning og delgrunnlag, ulike bidragsytere) Deloitte (delgrunnlag beregning av åpningsbalanse og juridisk rådgivning, ulike bidragsytere) Sivilingeniør Christen Ræstad (delgrunnlag eierskap til infrastruktur) Det er oppgitt referanser for eksterne bidrag og øvrige kilder. Etableringsprosjektet VIVA Side35

36 Prosjektrapport 2 Innhold Sammendrag... 3 Begrepsavklaring og definisjoner Om etableringsprosjektet Hvorfor IKS for vei-, vann og avløpstjenester? Eierskap til infrastrukturen i kommunene Begrensninger i lovverket ved overføring av oppgaver til IKS Eierstyring VIVA (Eierandel, selskapsavtale, eierstrategi) Eierstyring infrastruktur (Forvaltningsavtaler) Virkemidler for styring av innhold og nivå på tjenestene VIVA som fagressurs, saksbehandler og innbyggerkontakt Innkjøpsavtaler og kjøp av tjenester Administrasjon og indirekte kostnader Økonomi og kostnadsfordeling Etablerings- og omstillingsarbeidet, fremdrift og kostnader Lokalisering ved etablering Virksomhetsoverdragelse og organisering Brannberedskap i Hurum kommune Risikoanalyse for hovedutfordringer ved etablering av VIVA Oppsummering hovedanbefalinger Referanser Side36 Etableringsprosjektet VIVA

37 3 Prosjektrapport Sammendrag I september 2013 vedtok kommunestyrene i Hurum, Lier og Røyken å starte etableringsprosjekt og iverksette nødvendig planlegging og detaljutredning for å muliggjøre oppstart av Vestviken interkommunale vei-, vann og avløpsselskap (VIVA IKS) for å løse kommunenes oppgaver innen vei-, vann og avløp. Hovedbegrunnelsen for oppstart av samarbeid er de store utfordringene som spesielt VA-sektoren står overfor. Dette vil kreve betydelig kompetanse, og en større og mer profesjonell virksomhet har bedre mulighet til å løse fremtidsutfordringene enn kommunene hver for seg. Det er utredet organisering av eierskap til vann- og avløpsinfrastrukturen etter to modeller, der: (A) kommunene eier infrastrukturen og (B) Infrastrukturen overdras til selskapet. Utredningene bygger på erfaringer fra andre og liknende utredninger, andre etablerte samarbeid og oppdraget som er gitt i prosjektmandatets punkt 8. Det er ingen forskjeller i modellene når det gjelder kommunenes mulighet til å overføre oppgavene med forvaltning og drift av infrastrukturen til VIVA. Modell A ser ut til å gi en større trygghet for at det fortsatt fullt og helt skal være opp til den enkelte kommune å styre drifts- og forvaltningsnivået på egen infrastruktur, og dermed gebyrene. Det anbefales derfor at kommunen eier infrastrukturen, og at selskapet i samråd med eierne evaluerer modellen innen tre år fra etableringsdatoen. Ulike lovverk regulerer hvordan en kommune kan overføre oppgaver og myndighet til interkommunale selskaper. De fleste oppgaver innen vei-, vann- og avløp kan overføres og løses av VIVA, men for enkelte myndighetsoppgaver må vedtaket fattes av kommunen (som pålegg om tilknytning og vedtak som forurensningsmyndighet). Det anbefales at kommunenes oppgaver så langt dette er mulig overføres til VIVA, og at selskapet bistår kommunen med saksbehandling og vedtaksforslag i de tilfellene kommunen må treffe vedtaket. Det skal inngås en selskapsavtale ved etablering av VIVA som legger rammene for eierstyringen av selskapet. Avtalen er eiernes viktigste styringsvirkemiddel overfor selskapet. Det øverste organet i VIVA er representantskapet, som igjen skal velge et styre. Det foreslås at det utarbeides en egen eierstrategi for VIVA, som setter konkrete mål for selskapet og eiernes felles linjer for eierstyringen. Eierandelen i selskapet anbefales satt til den enkelte kommunes innbyggertall av det samlede innbyggertallet for de tre kommunene. Dette gir en eierandel for Lier kommune på 46,7 %, Røyken kommune på 36,4 % og Hurum kommune på 16,9 %. Det anbefales også at denne justeres i tråd med folketallet hvert 5 år. Eierandel Hurum Røyken Lier Det inngås forvaltningsavtale mellom den enkelte kommune og VIVA, som legger rammene for den enkelte kommunes eierstyring av egen infrastruktur. Det er politisk nivå i kommunen som skal styre innholdet og nivået på tjeneste som utføres av VIVA for kommunen. Styringen av tjenestene vil i større grad enn i dag måtte foregå på overordnet nivå, gjennom vedtak av Etableringsprosjektet VIVA Side37

38 Prosjektrapport 4 hovedplaner, normer, gebyrfastsettelse osv. Det foreslås at VIVA står for saksbehandling og utarbeidelse av forslag til vedtak og at kommunen fatter vedtakene. Ettersom kommunene selv eier infrastrukturen er det også kommunen selv som fatter vedtak om prosjekter for nybygging og rehabilitering av anlegg. Kommunen skal i tillegg vedta å inngå avtale med VIVA om driftsnivået for kommunens infrastruktur. Ved etablering av VIVA vil inndekking av fellesfunksjoner i kommunene knyttet til tjenestene bortfalle. Kommunene vil dermed bli sittende igjen med administrasjon ut over eget behov. Deler av dette må håndteres ved at den enkelte kommune selv tilpasser egen organisasjon og utgifter (f.eks husleie) etter den nye situasjonen. VIVA kan i tillegg kjøpe enkelte tjenester fra kommunene, og utstrekningen av dette bør avklares i eierstrategien. Det foreslås selskapsetablering midt i året. Blant annet grunnet selvkostregnskapet for vann- og avløpsområdet foreslås det imidlertid at økonomien i sin helhet først overføres til selskapet ved årsskiftet, og at kommunene tar årsavslutningen for inneværende år. Det er beregnet etableringskostnader og i tillegg også gjort en foreløpig beregning av åpningsbalanse. Etableringskostnader for kommunene (i 1000 kr) Kommune Innskudd Andel andre etabl.kostnader Total kostnad Hurum kommune Lier kommune Røyken kommune Total Ved overføring av økonomien for de aktuelle områdene til selskapet overdras også maskiner og utstyr. Maskiner som er anført på vann- og avløpsområdet overdras til bokført verdi, og maskiner på vei-området overdras etter fastsatt takst. Den foreløpige verdivurderingen av maskiner og utstyr viser at dette vil gi selskapet en gjeld til kommunene på henholdsvis 11,6 mill kr (Lier), 2,3 mill kr (Røyken) og 4,5 mill kr (Hurum). Modellen for lokalisering innebærer at driftsstasjonene fortsatt vil være lokalisert i kommunene ved etablering. Det etableres et felles hovedkontor, som på etableringstidspunktet vil ha ca. 30 kontorplasser. Modellen innebærer at brannberedskapen i Hurum kan ivaretas ved etablering av VIVA. Det gjennomføres virksomhetsoverdragelse av ansatte på etableringstidspunktet, og de ansatte vil dermed få VIVA som ny arbeidsgiver. Det er gjennomført drøftingsmøter mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte i de tre kommunene om dette. VIVA meldes inn i KS. Det er gjennomført en risikoanalyse av selskapsetableringen, som viser at det må være særlig høy oppmerksomhet om synliggjøring av kostnader ved etablering og oppstart. Videre må det være høy oppmerksomhet om tjenestetilbudet ved omstilling, og håndtering av klager og kritikk fra tjenestebrukene. Det foreslås gjennomført en ny risikoanalyse i tilknytning til eierstrategien. Side38 Etableringsprosjektet VIVA

39 5 Prosjektrapport Begrepsavklaring og definisjoner VIVA IKS Vestviken interkommunale vei-, vann og avløpsselskap. I denne rapporten er det gjennomgående kun skrevet VIVA for å øke lesbarheten i dokumentet. IKS Interkommunalt selskap (etablert med hjemmel i lov om interkommunale selskaper) VA Vann- og avløp Drifts- og forvaltningsselskap Begrep som beskriver ansvarsområdet til selskapet, der ansvaret omfatter alle oppgaver knyttet til: planlegging, forvaltning, investering, drift og vedlikehold av infrastruktur. Eierstyring Eiernes styring av selskapet eller infrastrukturen. Eierstyringen i selskapet skjer gjennom representantskapet og i henhold til rammene som er gitt i selskapsavtale og eventuelt andre eierstyringsdokumenter. Eierstrategi Styringsdokument der eierne fastsetter mål for selskapet, som selskapet skal rapportere i henhold til og evalueres på bakgrunn av. Etableringskostnader Beregnede direktekostnader som kommunene vil ha med etablering av selskapet. Infrastruktur Tilhører henholdsvis vann- og avløpsområdet (ledningsnett, pumpestasjoner, renseanlegg osv.) og veiområdet (veier, stikkrenner osv.). Styringsstruktur Brukes i denne sammenheng om styring av tjenestene som VIVA skal utføre for kommunen, og omfatter den samlede «pakken» av verktøy for å styre dette (F.eks hovedplaner, normer, budsjetter, driftsavtaler osv.) Hovedplaner Brukes i denne sammenheng for å beskrive kommunenes overordnede planer for henholdsvis vann- og avløpsområdet og veiområdet. En hovedplan er koordinert med kommuneplanen og angir blant annet planlagte investeringsprosjekter i et lengre perspektiv. Etableringsprosjektet VIVA Side39

40 Prosjektrapport 6 1 Om etableringsprosjektet Etableringsprosjektet VIVA ble vedtatt iverksatt av kommunestyrene i Hurum, Lier og Røyken i september Prosjektet fikk i oppdrag å sette i gang etablering av interkommunalt samarbeid med sikte på etablering av felles interkommunalt selskap for å løse vei-, vann og avløpstjenestene i de tre kommunene. Denne prosjektrapporten er resultatet av kartlegginger, detaljutredninger og vurderinger som er gjort i etableringsprosjektet så langt. Etableringsprosjektet er organisert som et interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27, med eget styre og vedtekter. Prosjektstyret består av følgende: Styreleder: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Varamedlem: Varamedlem: Varamedlem: Varamedlem: Hans-Petter Christensen (rådmann, Lier) Georg Smedhus (rådmann, Røyken) Gudmund Notøy (rådmann, Hurum) Audun Erlandson (Fagforbundet, felles tillitsvalgt arbeidstakerorg.) Einar Heitmann (Lier, vara for Hans-Petter Christensen) Malvin Bjorøy (Røyken, vara for Georg Smedhus) Vidar Rolfsrud (Hurum, vara for Gudmund Notøy) Knut Røssum (Fagforbundet, vara for Audun Erlandson) I tillegg har etableringsprosjektet en prosjektstab som består av følgende: Prosjektleder: Prosjektmedarbeider: Prosjektmedarbeider: Delprosjektleder: Delprosjektleder: Einar Jørstad Laila Marie Bendiksen (juridisk rådgiver) Anita Pøhner (økonomirådgiver) Stig Arve Bakke (leder arbeidsgruppe forvaltning/prosjekt) Herman Schøttke (leder arbeidsgruppe drift) I prosjektet har det også vært to arbeidsgrupper (forvaltning/prosjekt og drift), satt sammen av medarbeidere på tvers av kommunene. Arbeidsgruppene har hatt som hovedoppgave å drøfte og planlegge innledende samarbeid fra første halvår Prosjektmandat: Prosjektets mandat følger av kommunestyrenes vedtak fra september Mandatet under er en sammenstilling av de tre vedtakene, der problemstillinger som ble vedtatt løst kommunevis er utelatt. Det iverksettes et etableringsprosjekt for etablering av interkommunalt samarbeid for å løse Hurum, Lier og Røykens oppgaver innenfor vei, vann og avløp: 1. Det tas sikte på å etablere et selskap med hjemmel i Lov om interkommunale selskaper, som gis navnet Vestviken interkommunale vei-, vann og avløpsselskap (VIVA IKS). 2. Selskapet skal ha som formål å utføre Hurum, Lier og Røykens oppgaver knyttet til planlegging, bestilling, investering, prosjektering, tjenesteproduksjon og innbyggerkontakt på områdene vei, vann og avløp. Selskapet gis ambisjoner for Side40 Etableringsprosjektet VIVA

41 7 Prosjektrapport økonomiske stordriftsfordeler, kvalitetsstyring og sertifisering, og bedre driftssikkerhet for infrastrukturen. 3. Selskapet skal etableres og være i operativ drift fra og med 1.juli Samarbeidet etableres som et tiltak for å finne kostnadseffektive løsninger på de utfordringene kommunene står overfor i produksjon av tjenester i tråd med dagens lovverk innen VA-sektoren, og fremtidige utfordringer innen både vei, vann og avløp. Økt kostnadseffektivitet skal oppnås med gode faglige miljøer, kvalitativt gode løsninger og i form av konkrete ambisjoner for mer effektiv prosjektering og drift. 5. Etableringsprosjektet gis en økonomisk gjennomføringsramme på kr 2,5 mill, der hver kommune bidrar med kr Det anmodes Regionsrådet om prioritering av skjønnsmidler fra Fylkesmannen til inndekking av resterende kostnader på kr Etableringsprosjektet gjennomføres som et samarbeid etter Kommunelovens 27 med eget styre og vedtekter. Rådmennene representerer kommunene i etableringsstyret, fram til IKSet etter Lov om interkommunale selskaper er opprettet. 7. Det foretas formelle drøftinger etter Arbeidsmiljølovens kap. 8. Reslultatet av disse drøftingene skal foreligge før endelig politisk behandling av saken. 8. Det forutsettes at den enkelte kommune fremdeles har full styring over normer, budsjetter, gebyrer, hovedplaner og lignende. 9. Brannberedskapen i Hurum kommune skal ivaretas i det kommunaltekniske samarbeidet. Etableringsprosjektet VIVA Side41

42 Prosjektrapport 8 2 Hvorfor IKS for vei-, vann og avløpstjenester? I september 2013 vedtok kommunestyrene i Hurum, Lier og Røyken å starte etableringsprosjekt og iverksette nødvendige detaljutredninger, kartlegginger og planlegging for å muliggjøre oppstart av et interkommunalt selskap (IKS) for vei-, vann og avløpstjenestene i de tre kommunene. Denne utredningsrapporten er svaret på bestillingen fra kommunestyrene. Rapporten problematiserer i liten grad begrunnelsene for etablering av IKS for vei-, vann og avløpstjenestene i de tre kommunene. Bakgrunnen for å initiere interkommunalt samarbeid og begrunnelsen for IKS som organisasjonsmodell ble redegjort for gjennom utredningsprosjektet og er dokumentert i egen prosjektrapport (Prosjektrapport 2013) og saksframlegget til politisk behandling i august/september Utdrag fra prosjektrapporten fra utredningsprosjektet: Det anbefales å etablere et interkommunalt selskap organisert som IKS, som overtar alle oppgaver med produksjon av vann-, avløps- og veitjenestene fra kommunene. [ ] Hovedbegrunnelsen for anbefalingen om samarbeid er de store utfordringene som spesielt VA-sektoren står overfor. Dette vil kreve betydelig ingeniørkompetanse. En større, mer spesialisert og profesjonell virksomhet har bedre mulighet til å rekruttere kompetanse og løse framtidsutfordringene enn kommunene hver for seg. I dag har kommunene utfordringer med å gjennomføre vedtatte planer og prosjekter innen vedtatt framdriftsplan. Etableringen av interkommunalt samarbeid gir i seg selv ingen umiddelbar kostnadseffektivisering. Ambisjonen for samarbeidet bør imidlertid være at teoretisk beregnet investeringsbehov, så langt det er mulig, kompenseres med mer effektiv drift og evne til å finne løsninger som kan bidra til å redusere investeringsbehovet. Selv om det er utfordringene på vann- og avløpssektoren som er driveren for å etablere samarbeidet, anbefales det at oppgavene med drift og investering på veiområdet også overføres til selskapet. Veiområdet trenger mye av den samme kompetansen som VA og det er stordriftsfordeler i samarbeid om planlegging, prosjektering, drift og bruk av maskiner og utstyr med VA. Ulempene med etablering av et selskap som overtar alle oppgavene, er at kommunene selv mister all VA- og veikompetanse og mulighet til direkte styring av virksomhetene. Ved etablering av et interkommunalt selskap blir eierstyringen mer overordnet og strategisk. [ ] Den videre planleggingen av samarbeidet må finne løsninger på hvordan kommunene gjennom selskapsstyringen vil stille krav og sikre kontroll med selskapet, samt sikre den enkelte kommune ønsket utvikling (Prosjektrapport 2013) Side42 Etableringsprosjektet VIVA

43 9 Prosjektrapport 3 Eierskap til infrastrukturen i kommunene To modeller for organisering av eierskap til vann- og avløpsanleggene Det følger av den forrige prosjektrapporten (Prosjektrapport, 2013) at det før endelig etablering av VIVA er sentralt å avklare plassering av eierskapet til vann- og avløpsinfrastrukturen. Den samme rapporten slår også fast at det ikke er aktuelt å flytte på eierskap på veisiden. På veisiden er eiersituasjonen mer kompleks, med en kombinasjon av kommunen som eier og private eiere. Definisjonen av en kommunal vei etter Veglova er ikke bare knyttet til om veien er i kommunalt eie, men også til om kommunen har påtatt seg vedlikeholdet for veien. Det er vanlig at kommunen sitter med driftsansvaret for langt flere veier enn kommunen selv eier, og oppgaven med å flytte på eierskapet her ville derfor blitt omfattende. Med dette som utgangspunkt er det her lagt til grunn to ulike modeller for plassering av eierskap til vann- og avløpsanleggene i kommunene: A. Eierskapet til infrastrukturen blir værende i kommunen B. Infrastrukturen overdras til selskapet Vurderingen av plassering av eierskap er gjort ved å: (1) Innhente erfaringsgrunnlag fra tilsvarende selskaper som driver etter de to modellene og (2) belyse forskjeller og likheter mellom de to modellene når det gjelder juridisk ansvar og risiko (3) belyse modellene med utgangspunkt i vedtakene og ønsket fra politisk nivå om fortsatt å styre tjenestene. Et viktig utgangspunkt for vurderingen av de to modellene er forutsetningen om at alle oppgaver knyttet innen vei-, vann og avløp skal samles i selskapet. Lovverket og kommunalt eierskap til vann- og avløpsanlegg Eierskap til vann- og avløpsanlegg er regulert av Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg ( nr 12). Denne loven erstatter Lov om kommunale vass- og kloakkutgifter ( nr 17), ved at det er tatt inn to bestemmelser ( 1 og 2) om kommunalt eierskap. Den nye loven sikrer dermed kommunalt eierskap til vann- og avløpsanlegg, med det formål å sikre kvalitet, sikkerhet og langsiktighet innenfor vann- og avløpssektoren. Av Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg 1 fremgår det at: Nye vass- og avløpsanlegg skal vere eigd av kommunar. Eksisterande vass- og avløpsanlegg kan berre seljast eller på annan måte overdragast til kommunar. Vesentleg utviding eller samanslåing av eksisterande private anlegg kan berre skje med løyve frå kommunen etter 2. Med «eigd» menes at kommunen skal ha kontroll med eierskapet, enten direkte eller via annen selskapsform. Overføring av eierskapet til interkommunalt selskap (IKS) er derfor tillatt. Både Etableringsprosjektet VIVA Side43

44 Prosjektrapport 10 modell A (eierskapet i kommunen) og modell B (eierskapet i selskapet) er tillatt i henhold til gjeldende lovverk på området. Erfaringer fra andre utredninger og prosesser - eierskap og organisering av VA-virksomhet Spørsmålet om eierskap til infrastrukturen er en del av den større debatten om organisering og restrukturering av VA-virksomhet som nå er under diskusjon i en rekke kommuner. Allerede i 2001 utga bransjeorganisasjonen Norsk vann (den gang NORVAR) en rapport som viste til at det var registrert et titalls prosesser og aktiviteter med mål om å oppnå effektivisering og forbedring innen tjenester for vann og avløp (NORVAR 2001). Dette har ikke blitt mindre aktuelt de siste årene, og det har vært gjennomført en rekke utredningsprosjekter i Norge med sikte på etablering av interkommunalt samarbeid om forvaltning og drift av vann- og avløpstjenester, men som i liten grad har endt med etablering (Ræstad 2013). Flere av disse prosessene har imidlertid ikke kommet lenger enn utredningsstadiet, og det er så langt kun etablert et liknende samarbeid i Norge, organisert som interkommunalt selskap (IKS). Selskapet Glåmdal interkommunale vann- og avløpsselskap (GIVAS) ble etablert for å forvalte og drifte vann- og avløpstjenestene for kommunene Kongsvinger og Grue (GIVAS 2005), senere utvidet med Nord-Odal kommune (GIVAS 2013) og Eidskog kommune (GIVAS 2014). Innbyggertallet i disse fire kommunene er omtrent halvparten av innbyggertallet i Hurum, Lier og Røyken. Når debatt og utredninger av omstrukturering i VA-sektoren så langt i liten grad har medført etablering av sammenliknbare samarbeid så skyldes det i hovedsak to forhold (Ræstad 2013), nemlig spørsmålene om: (1) Overføring av eierskap til infrastruktur og anlegg og (2) samkjøring av vann- og avløpsgebyrer på tvers av kommunegrensene som en mulig konsekvens av felles eierskap. De to spørsmålene rører både ved lokaldemokratiske og verdimessige forhold, som har vist seg å være kontroversielle. I 2006 takket kommunene Stavanger og Sandnes nei til et utvidet vann- og avløpssamarbeid med 9 andre kommuner i det som kunne blitt ROVAR IKS. Årsaken til at de to storkommunene trakk seg ut av samarbeidet var knyttet til forslag om overføring av eierskap til selskapet, som naturlig utløste debatt om like gebyrsatser for kommunene (Ræstad 2013). En tidlig samkjøring av gebyrsatser ville bety en dyrere tjeneste i storkommunene, fordi de spesifikke kostnadene pr abonnent er høyere utenfor tettbygde strøk. Samarbeidet ble ikke etablert fordi man på et tidlig tidspunkt forsøkte å avklare potensielt vanskelige lokaldemokratiske og verdimessige spørsmål som er knyttet til infrastruktur og eierskap. Model A - Eierskapet til infrastrukturen blir værende i kommunen I Sverige har de en lengre tradisjon for etablering av interkommunale selskaper for vann- og avløpstjenester som strekker seg tilbake til 1980-tallet. De siste årene har omkring 45 svenske Side44 Etableringsprosjektet VIVA

45 11 Prosjektrapport kommuner organisert vann- og avløpstjenestene på tvers av kommunegrensene i til sammen 13 interkommunale selskaper (Prosjektrapport 2013). Sverige har ikke på samme måte som Norge en egen selskapsform for interkommunale selskaper, og de svenske selskapene er derfor organisert som AB (tilsvarende AS) i det som kan karakteriseres som «vattenforbund» (Ræstad 2013). De svenske «vattenforbundene» er organisert på en måte der personell og utstyr er samlet i et moderselskap, som eies av flere kommuner i fellesskap. I tillegg er det dannet et eget ubemannet datterselskap tilhørende den enkelte kommune. Eierskapet til infrastrukturen er plassert i dette datterselskapet, og eies altså fullt og helt av den enkelte kommune. For VIVA kan eierskapet til infrastrukturen organiseres etter samme prinsipp som de svenske «vattenforbundene», der eierskapet forblir i kommunene. Med den norske IKS-modellen vil det imidlertid ikke være nødvendig å danne datterselskaper for plassering av eierskapet. Poenget er å plassere eierskapet i kommunene på en slik måte at VIVA kan utføre forvaltning, investering og drift av infrastrukturen som «egenregi», og uten at disse oppdragene blir omfattet av Lov om offentlige anskaffelser (Se også kapittel 10). I denne modellen kan eierskapet derfor plasseres direkte underlagt rådmannen i den enkelte kommune, og med et politisk organ eller hovedutvalg som «styre». Dette kan gjøres på følgende måte: 1. Ledelse og all bemanning samles i VIVA 2. Eierskapet til anleggene forblir kommunalt, underlagt den enkelte kommune. 3. Oppgaven med å ivareta eierskapet kan enten håndteres av Formannskap og Kommunestyre, eller delegeres til et politisk hovedutvalg 4. Den enkelte kommune håndter eierskapet kun som «styre» og har derfor ikke behov for egen bemanning knyttet til disse tjenestene Kommunen sitter da igjen med tre funksjoner knyttet til sin infrastruktur: 1. Styre eierskapet til infrastrukturen og beslutte nyanlegg og utbygginger 2. Beslutte fornyelse av infrastrukturen og sikre at dette blir samordnet med kommuneplanen 3. Fastsette egne hovedplaner, normer, budsjetter, gebyrer osv. på forslag fra VIVA. Model A innebærer følgende når det gjelder juridisk ansvar og risiko: - Eierskapet til vann- og avløpsinfrastrukturen blir værende i kommunen - Selskapet får ansvaret for å forvalte og drifte infrastrukturen gjennom en forvaltningsavtale med kommunen. Etableringsprosjektet VIVA Side45

46 Prosjektrapport 12 - Det juridiske og økonomiske ansvaret som anleggseier blir værende i kommunen, herunder vedlikeholdsansvar etter Forurensningslovens 24a 1 - Kommunen bærer risiko med fremtidige investeringer og valgt driftsnivå - Forsikring av infrastrukturen må fortsatt ligge hos kommunen - Kostnadene forbundet med ansvaret dekkes inn gjennom forsikringer og eller som en del av selvkostregnskapet Modell A erfaringsgrunnlag: - Modellen er utprøvd i Sverige over flere tiår i til sammen 13 interkommunale selskaper - Selskap organisert etter denne modellen, som Roslagsvatten AB, har vist seg effektive (Prosjektrapport, 2013) Særlige utfordringer modell A overdragelse og etablering Selve overdragelsen av virksomheten til selskapet er i seg selv mindre kompleks, da det bare er personell, maskiner og utstyr som overdras ved etablering. Dette er beskrevet ytterligere i kapittel 11. Ettersom denne modellen ikke har vært tatt i bruk tidligere i Norge, må det legges noe arbeid i å utarbeide et godt eierstyringsgrunnlag for forholdet mellom kommunen, selskapet og infrastrukturen. I hovedsak vil dette arbeidet være knyttet til eierstrategi for selskapet og utarbeidelse av forvaltningsavtalen mellom VIVA og den enkelte kommune. I tillegg vil det være behov for å utarbeide gode rutiner for samarbeid og samhandling mellom kommunene og selskapet. Modell B - Infrastrukturen overdras til selskapet Så langt er det kun etablert et annet selskap i Norge som har ansvar for å levere kommunale vann- og avløpstjenester i samme omfang som det som blir tilfellet for VIVA, nemlig GIVAS. GIVAS er etablert som et selskap der eierskapet til VA-infrastrukturen er overdratt fra kommunene til selskapet. Selskapet har også påtatt seg oppgaver knyttet til veivedlikehold, men har ikke disse oppgaven som en del av formålet i selskapsavtalen. GIVAS ble etablert i 2006 og har derfor bygget opp noen års erfaring med arbeid med å være IKS der infrastruktur for VA er overdratt til selskapet. Selskapet har overtatt alle oppgaver knyttet til 1 Forurensningslovens 24a: anleggseier er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avløpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet er utilstrekkelig. Side46 Etableringsprosjektet VIVA

47 13 Prosjektrapport drift, utvikling og myndighetsutøvelse innenfor vann- og avløpsområdet. Det er altså selskapet som er juridisk ansvarlig for tjenestene overfor abonnenter og myndigheter (Prosjektrapport 2013). Modell B innebærer følgende når det gjelder juridisk ansvar og risiko: - Eierskapet til vann- og avløpsinfrastrukturen må overdras til selskapet - Selskapet har det juridiske og økonomiske ansvaret som anleggseier, herunder vedlikeholdsansvaret etter Forurensningslovens 24a. - Selskapet bærer risiko med framtidige investeringer og valgt driftsnivå - Forsikring av infrastrukturen må ligge i selskapet - Kostnadene forbundet med ansvaret dekkes inn gjennom forsikringer og eller som en del av selvkostregnskapet Modell B erfaringsgrunnlag: - Modellen er utprøvd av GIVAS siden 2006, men det er i dag ikke andre selskaper som er organisert etter denne modellen. - GIVAS, som er organisert etter modellen, har vist seg effektivt (Prosjektrapport 2013) Særlige utfordringer modell B verdifastsetting, låneandel og minimumsavdrag En eventuell overføring av eierskapet til infrastrukturen er ikke ukomplisert, dette skyldes tre forhold: (1) spørsmålet om verdisetting av anleggene, (2) spørsmålet om andelen av kommunens lån som er knyttet til anleggene og (3) mulig økte avdrag for kommunene ved overføring av infrastruktur med lang avskrivningstid. Infrastrukturanleggene er faste installasjoner, som ligger der de ligger. Verdien av anleggene kan være vanskelig å fastsette presist, da det for eksempel ikke vil være mulig å taksere disse. Anleggene har en bokført verdi i selvkostregnskapet, men mange av anleggene vil være helt eller delvis nedskrevet. Det er ikke anledning til å skrive opp den bokførte verdien av anlegg, ettersom abonnentene da vil måtte betale for samme kostnad to ganger (Retningslinje for beregning av selvkost 2014). Det kan også diskuteres om verdien av eldre ledningsnett og nedslitt infrastruktur skal være positiv eller negativ. Ved en overføring av eierskap til infrastrukturen må kommunene eventuelt enes om modell for verdifastsetting av anleggene. Kommunene har i dag ikke lån som er spesifisert til infrastrukturanleggene på vann- og avløp. Det vil derfor være en utfordring å fastsette hvor stor andel av kommunenes lån som er knyttet til nettopp disse anleggene. Også her vil kommunene derfor måtte enes om en modell for fastsetting av låneandel tilknyttet anleggene. To av kommunene (Røyken og Hurum) nedbetaler sin lånegjeld med minimumsavdrag etter kommunelovens bestemmelser. Dette fører som regel til at eiendelene ikke er nedbetalt når de Etableringsprosjektet VIVA Side47

48 Prosjektrapport 14 er ferdig avskrevet, men frigjør midler til drift. Minimumsavdragene beregnes som en andel av den totale lånegjelda, basert på årets avskrivninger. Dermed vil eiendeler med lang levetid trekke størrelsen på minimumsavdragene nedover. De fleste VA-anlegg har lang levetid, og når disse trekkes ut av kommunene, kan frigjorte midler til drift bli redusert. Selv om det er sunn økonomi å nedbetale gjelden i takt med avskrivningstiden, vil det være krevende om kommuner som holder seg til minimumsavdrag, må omstille seg så raskt som fra det ene året til det andre. Likheter, forskjeller og politisk styring Det er ingen forskjell på de to modellene for eierskap når det gjelder kommunens mulighet til å overføre oppgavene med planlegging, forvaltning, investering, drift og vedlikehold av infrastrukturen til VIVA. Med begge modeller er det full anledning til å flytte over hele tjenestespekteret til selskapet, og å la selskapet være kommunens kompetanseressurs, fagrådgiver og samtidig utfører av oppgaver i tråd med kommunenes «bestilling». Kommunen vil uavhengig av plassering av eierskapet fortsatt kunne ha overordnet styring med egne anlegg gjennom hovedplaner, normer, gebyrforskrifter. Investerings- og driftsnivået bør i større grad enn i dag følge av langsiktige planer (Prosjektrapport 2013), som vil sikre selskapet en forutsigbar situasjon og mulighet for økt effektivitet. Både modell A og modell B vil gi de tre kommunene gode muligheter til å finne sammen i fellesløsninger for infrastrukturen. Dette kan for eksempel dreie seg om felles renseanlegg eller infrastruktur som krysser kommunegrensene. For begge modellen forutsettes det imidlertid at eierne selv tar initiativ til og beslutter slike løsninger. En potensiell forskjell mellom de to modellene er knyttet til at overføring av eierskap til selskapet lett kan medføre en debatt om samkjøring av gebyrnivåer. Årsaken er blant annet at det kan ligge et effektiviseringspotensial i det å yte helt lik tjeneste på tvers av kommunegrensene. Infrastrukturen og gebyrsatsene er imidlertid ganske ulike i de tre kommunene, der særlig Hurum skiller seg fra de to andre kommunene ved større behov for opprustning av anleggene i tiden framover (Prosjektrapport 2013). Etableringen av GIVAS (modell B) har vist at det er mulig å overføre eierskapet til infrastrukturen til selskapet, også uten å samkjøre gebyrsatser mellom deltakerkommunene. Det er altså ikke noen absolutt nødvendig sammenheng mellom overføring av eierskap og samkjøring av gebyrnivå, men tidligere forsøk på etablering av samarbeid har vist at dette spørsmålet kan være en kompliserende faktor dersom eierskapet skal overdras til selskapet. I prosjektmandatets punkt 8 er det klart uttrykt at politisk nivå fortsatt skal ha full styring med drifts- og forvaltningsnivået i kommunen. Som vist over er de to modellene for eierskap uproblematiske når det gjelder både praktiske og juridiske aspekter, men skiller seg fra hverandre ved at det er knyttet en usikkerhet til om man med overføring av eierskap til selskapet kan unngå en debatt om felles gebyrnivå. Det kan altså se ut til at modell A, der Side48 Etableringsprosjektet VIVA

49 15 Prosjektrapport kommunene fortsatt eier infrastrukturen, gir større trygghet for at det fortsatt fullt og helt skal være opp til den enkelte kommune å styre drifts- og forvaltningsnivået, og dermed gebyrene. Konklusjon og anbefaling Samlet sett vurderes modell A å være den mest hensiktsmessige modellen for organisering av eierskap. Modellen gir anledning til å sette lokaldemokratiet i den enkelte kommune i førersetet for å treffe beslutninger om den samfunnskritiske infrastrukturen som vei, vann og avløp utgjør. Det vil fortsatt være den enkelte kommune som fullt og helt beslutter investeringer og driftsnivå, og samtidig må bære det juridiske og økonomiske ansvaret som følger av eget ambisjonsnivå. Dersom eierne på senere tidspunkt likevel skulle vurdere modell B som bedre egnet vil de ha full anledning til å overdra eierskapet til infrastrukturen til VIVA. Det anbefales at det legges opp til en evaluering av modellen for eierskap til infrastruktur, og at denne foretas av selskapet i samråd med eierne innen de tre første årene. En slik evaluering vil da både kunne bygge på erfaringer med den foreslåtte modellen, og i tillegg kunne berede grunnen for å flytte eierskapet over i selskapet dersom dette vurderes hensiktsmessig og er ønskelig. Anbefaling eierskap til infrastruktur: Det anbefales at kommunene fortsatt eier sin infrastruktur for vann- og avløp (Modell A). Det inngås en forvaltningsavtale mellom VIVA og hver kommune som legger rammene for hvordan selskapet skal forvalte infrastrukturen. Modellen for eierskap til infrastrukturen evalueres innen tre år fra etableringsdatoen. Evalueringen utføres av selskapet i samråd med eierne. Etableringsprosjektet VIVA Side49

50 Prosjektrapport 16 4 Begrensninger i lovverket ved overføring av oppgaver til IKS Beskrivelsene av begrensningene i lovverket som er gjengitt her bygger på utredning utført av GIVAS (GIVAS 2013). Begrensningene i lovverket for overføring av oppgaver til IKS gjelder uavhengig av om selskapet eier vann- og avløpsanleggene eller ikke. Det er kommuneloven som regulerer kommunens mulighet til å delegere myndighet på avløpsområdet, jf. Forurensingslovens 83. Det er begrenset hvilken myndighet som kan delegeres til interkommunale selskaper. Internt i kommunen utøves myndighet etter forurensningslovgivningen av kommunestyret, jfr. kommunelovens 6. Hvis myndigheten skal utøves av andre organer i kommunen enn kommunestyret, må myndigheten delegeres fra kommunestyret til vedkommende organ. Det er kun den myndigheten kommunen har direkte etter forurensningsloven som kan delegeres, ikke den myndigheten kommunen har etter forurensningsforskriften eller delegeringsvedtak. Det innebærer en klar begrensning i hva som kan delegeres i forhold til rene myndighetsoppgaver. Kommunen kan ikke delegere sitt ansvar som forurensningsmyndighet og vil fortsatt måtte ivareta ansvaret for å føre tilsyn med at forurensingsforskriften og vedtak truffet i medhold av forskriften følges. Det betyr at kommunen fortsatt må ha kompetanse og ressurser til å fatte vedtak innen forurensningsforskriftens område, som for eksempel behandling og kontroll av utslippstillatelser, påslippsavtaler, pålegg om tilkobling og fastsettelse av vannog avløpsgebyr. Et selskap kan godt utføre saksbehandlingen på disse områdene og forberede saker til vedtak, men at selve vedtaket må treffes av kommunen selv. Forurensningslovens 83 slår videre fast at det bare er når særlige hensyn taler for det, at kommunens myndighet etter forurensningsloven kan delegeres til kommunale eller interkommunale selskaper. Med begrepet særlige hensyn markerer forurensningsloven at delegering til interkommunale selskaper er unntaket og ikke hovedregelen. Det vil imidlertid være sterke praktiske behov som taler for delegering til selskapet, ut fra følgende hensyn: Oppnå økt effektivitet, bedre økonomi og ensartet praksis ved samarbeid over kommunegrensen. Etablere en hensiktsmessig arbeidsfordeling (ved for eksempel å skille tilsyn og kontroll av anleggene fra annen myndighetsutøvelse, eller skille mellom forurensningsmyndighet og forurenser) Se utslipp fra kommunale anlegg i et større miljømessig perspektiv. (GIVAS 2013) Ved at VIVA gis oppgaven som forvalter og drifter av anleggene, og kommunen ivaretar rollen som forurensningsmyndighet, vil dagens habilitetsutfordring med rollefordelingen internt i kommunen bli enklere å håndtere. Det er en forutsetning at det er tydelig og klart hvordan den nye rollefordelingen blir, og delegering bør skje skriftlig. Side50 Etableringsprosjektet VIVA

51 17 Prosjektrapport Selskapet og kommunene er avhengig av et godt og nært samarbeid. Kommunen vil trenge underlag og innspill fra VIVA i sin saksbehandling og VIVA vil ha tilsvarende behov for informasjon og samarbeid med kommunen. Det foreslås at kommunene i tilknytning til forvaltningsavtalene som inngås med selskapet, fatter et delegeringsvedtak hvor VIVA delegeres oppgaver etter forurensningsloven i henhold til tabell under. Pålegg om tilknytning, offentlig eller privat nett Delegering mulig VIVA Kommunen Pålegg om tilknytning, offentlig eller privat Nei X avløpsnett (Pbl 27-2 og Forul 24) Pålegg av omlegging og utbedring av Ja X stikkledninger (Forul 22) Drift og vedlikehold av offentlige avløpsanlegg Ja X (Forul 24) Fastsetting av kommunale vann- og avløpsgebyrer Nei X (Kval) Innkreving av kommunale vann- og kloakkavgifter Ja X (bla Forul 25 og Kval) Kommunalt tømming av slam fra slamavskillere Ja X (Forul 26) Forurensningsmyndighet, utslipp fra mindre Nei X avløpsanlegg (Forul kap 12) Forurensningsmyndighet, krav til utslipp av Nei X oljeholdig avløpsvann (Forul 15) Vannforvaltning gjennom Vanndirektivet og Nei X Vannforskriften Pbl: Plan- og bygningsloven Forul: Forurensningloven Kval: Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg Anbefaling delegering av myndighet til VIVA: Det anbefales at kommunen fatter et delegeringsvedtak i tilknytning til forvaltningsavtalen mellom kommunen og selskapet, der kommunen overfører oppgavene til selskapet så langt dette er mulig innenfor rammene av lovverket. Det anbefales at VIVA bistår kommunen som saksbehandler og utarbeider saksgrunnlag og forslag til vedtak på de områdene der myndighet knyttet til vann-, avløp og vei ikke kan delegeres til selskapet. Etableringsprosjektet VIVA Side51

52 Prosjektrapport 18 5 Eierstyring VIVA (Eierandel, selskapsavtale, eierstrategi) Demokratisk styring Det blir fra mange hold påpekt at interkommunale samarbeidsmodeller er en demokratisk utfordring. Dersom en kun ser på selskapsform og ikke driftsform er nok dette til en hvis grad også riktig. Ved å flytte tjenester over i et interkommunalt selskap blir den demokratiske styringen mer overordnet og strategisk, mens dagligdagse beslutninger knyttet til løpende driften av tjenestene i større grad blir opp til selskapet selv. VIVA vil være et selskap som er tett knyttet til både administrativt og politisk nivå I kommunene. Dette følger av oppgavene selskapet blir satt til å ivareta. Selskapets form og aktivitet på et overordnet nivå vil være resultat av demokratiske beslutninger på hovedsakelig tre måter: (1) ved at politisk nivå beslutter eierstyringsgrunnlaget for VIVA (selskapsavtale og eierstrategi) og sitter i representantskapet, (2) ved at politisk nivå beslutter eierstyringsgrunnlaget for infrastrukturen (forvaltningsavtalene) og (3) ved at kommunevise hovedplaner, normer, gebyrnivå, investerings- og driftsbudsjetter og avtaler om driftsnivå fortsatt skal legges fram for politisk beslutning i den enkelte kommune. Nivået for forvaltning, drift og investering i den enkelte kommune er dermed fortsatt et lokalpolitisk anliggende. Eierandel Det vil være vanskelig å fastsette en eierandel som i alle tilfeller er riktig overfor alle de tre deltakerkommunene. Eierandelen kunne tenkes å skulle representere verdien på alt fra størrelsen på tjenesten som kommunen overdrar til selskapet, til størrelsen på infrastrukturen som skal forvaltes og driftes, eller ønsket aktivitetsnivå. Det gjelder imidlertid å finne fram til en fordelingsnøkkel som enten synes rimelig ut fra flest mulig hensyn, eller som er mest mulig uavhengig knyttet til størrelsesforholdet mellom de tre kommunene. Eierskap kan vurderes etter ulike fordelingsnøkler: Innbyggertall, Antall vann- og avløpsabonnenter, Gebyrgrunnlag med eller uten kapitalkostnader, Antall kilometer veinett og vann- og avløpsnett. De fleste av disse fordelingsnøklene vil være rimelige ut fra noen hensyn, men ikke andre. For eksempel vil antallet vann- og avløpsabonnenter i være et godt grunnlag for VA-delen av selskapet, men i liten grad henge sammen med den infrastrukturen som selskapet skal forvalte og drifte på veisiden. Antall kilometer med infrastruktur samsvarer godt med ansvarsområdet til selskapet, men henger ikke sammen med hvilket aktivitetsnivå kommunene har, eller ønsker å ha i tiden framover. Antall innbyggere i kommunen er en størrelse som ikke direkte er knyttet til tjenesteområdene, men som kan sies å være et rimelig og uavhengig mål på størrelsesforholdet mellom de tre Side52 Etableringsprosjektet VIVA

53 19 Prosjektrapport kommunene. Fordelingen av eierandel bør imidlertid være fast, og ikke følge svingninger fra år til år. Med dette som bakgrunn foreslås det derfor at eierandelen settes forholdsmessig etter innbyggertallet i de tre kommunene pr. 1.januar 2013 som på utredningstidspunktet var siste tilgjengelige statistikk hos SSB. Det foreslås at eierandelen justeres i henhold til innbyggertallet, og at justeringen skjer hvert 5 år. Forslag til fordeling av eierskap fremgår av tabellen under. Eierandelen kan få betydning for fordeling av felleskostnader som ikke kan fordeles direkte på tjenester eller prosjekter. Kostnadsfordeling er beskrevet nærmere i kapittel 11. Eierandel etter innbyggertall (tall fra SSB 1.januar 2013) Kommune Hurum Lier Røyken Totalt Befolkningstall (pr.1.jan , SSB) Andel prosent 16,9 46,7 36,4 100 Hurum Lier Røyken Virkemidler for eierstyring selskapsavtale, eierskapsstrategi Selskapsformen IKS (Interkommunalt selskap) er regulert i lov om interkommunale selskaper og har som hovedformål å regulere interkommunalt samarbeid. Et interkommunalt selskap er et eget rettssubjekt, hvor bare kommuner/ fylkeskommuner, og andre interkommunale selskaper kan være deltagere. Selskapet kan saksøke og bli saksøkt. Et viktig kjennetegn for et interkommunalt selskap er at deltagerne til sammen har ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser (KS 2008). Den enkelte deltager hefter for sin andel av selskapets totale forpliktelser, jfr. lov om interkommunale selskaper 3. Et interkommunalt selskap har eget styre og en daglig leder som står ansvarlig for forvaltning av selskapet. Deltagernes myndighet i selskapet skal utøves via et representantskap som er selskapets øverste myndighet. Her skal samtlige deltagere være representert med minst en representant. Dette innebærer at den enkelte deltagerkommune ikke kan utøve eiermyndighet direkte ovenfor styret eller administrasjonen i selskapet. Etableringsprosjektet VIVA Side53

54 Prosjektrapport 20 Kommunen står fritt til å bestemme hvem som skal representere kommunen i selskapets eierorgan. Dersom det ikke er tatt inn i vedtektene, eller kommunene bestemmer noe annet, er det normalt ordføreren som er kommunens rettslige representant. Dette er derfor inntatt som forslag i selskapsavtalen for VIVA. Ordføreren opptrer i slike fora med det mandatet og den fullmakten han/hun har fra kommunestyret eller formannskap, enten det er tale om instruks i konkrete saker eller et generelt mandat. Ved en eierstrategi kan eierne øke sin styring og kontroll ved for eksempel å angi at visse saker må behandles i representantskapet. Representantskapet vedtar blant annet årsbudsjett, regnskap, handlings- og økonomiplan. Figuren under viser styringslinjene for interkommunale selskaper mellom kommunestyret, kommunens administrasjon (rådmann), representantskapet (utøvende eierorgan) og styret og selskapets administrasjon. Når det gjelder eierstyringsorganene så fastslås organiseringen av disse i selskapsavtalen, med hjemmel i Lov om interkommunale selskaper. Ut over dette bør organisasjonsstruktur i selskapet først konkretiseres når en daglig leder er ansatt. Figuren under viser eksempel på organisasjonsstruktur i selskapet, med et tilfeldig forslag til avdelinger og funksjoner under daglig leder. Side54 Etableringsprosjektet VIVA

55 21 Prosjektrapport Selskapsavtalen Et interkommunalt selskap skal ha grunnlag i en skriftlig selskapsavtale som inngås mellom deltakerkommunene. Avtalen, som skal være registrert i Foretaksregisteret, er bindende for deltakerne når alle kommunestyrene har vedtatt avtalen. Selskapsavtalen for et IKS vedtas av kommunestyrene i alle medlemskommunene. Ved eventuell inntreden av nye deltakere (i tillegg til Hurum, Røyken og Lier) må selskapsavtalen endres og vedtas i alle deltakerkommuner. Selskapsavtalen er, i tillegg til egen eierstrategi, eiernes viktigste styringsvirkemiddel overfor selskapet. IKS- loven regulerer hvilke forhold som må reguleres i vedtektene: 1. Selskapets foretaksnavn 2. Angivelse av deltakere 3. Selskapets formål 4. Den kommune der selskapet har sitt hovedkontor 5. Antall styremedlemmer 6. Deltakernes innskuddsplikt og plikt til å foreta andre ytelser overfor selskapet 7. Den enkelte deltakers eierandel i selskapet og den enkelte deltakers ansvarsdel i selskapet dersom denne avviker fra eierandelen. 8. Antall medlemmer av representantskapet og hvor mange medlemmer den enkelte deltaker oppnevner. 9. Annet som etter lov skal fastsettes i selskapsavtalen. I tillegg til disse minimumskravene er det opptil deltakerne hvorvidt de ønsker å vedta utfyllende bestemmelser. Dette stiller krav til representantskapets medlemmer, ettersom man da bør kjenne IKS-loven, men det reduserer faren for inkonsistens mellom avtalen og Etableringsprosjektet VIVA Side55

56 Prosjektrapport 22 loven. Forslaget til selskapsavtale for VIVA er basert på minimumskravene. Prosjektet har gjennomgått og vurdert mer detaljerte selskapsavtaler i andre IKS, men har tilsvarende GIVAS, funnet å råde kommunene til at selskapsavtalen utfylles av forvaltningsavtaler og egen eierstrategi. Denne forutsetningen er særskilt inntatt i selskapsavtalens 11. Uttreden, utelukkelse og oppløsning av selskapet Bestemmelser om uttreden, utelukkelse og oppløsning av selskapet fremgår av lov om interkommunale selskaper Den enkelte deltager kan tre ut av selskapet etter skriftlig varsel. I den foreslåtte selskapsavtalens 12-1 er varselet satt til 2 år. Dette er ett år mer enn loven krever (1 år). Bakgrunnen for denne vurderingen er at etableringen i oppstartsfasen trenger ro til omstillingsarbeid. Loven foreskriver uansett en «sikkerhetsventil» for de tilfeller der deltakernes rett har blitt krenket vesentlig ved selskapsforholdet. Da kan deltager tre ut med øyeblikkelig virkning. Spørsmålet om uttreden skal bringes inn for departementet innen en måned, slik at departementet kan vurdere om det skal bruke sin hjemmel om pålegg til fortsatt deltagelse for en viss periode. Dersom en av deltagerne vesentlig misligholder sine forpliktelser kan de øvrige deltagerne enstemmig beslutte at vedkommende deltager skal utelukkes. Det stilles strenge krav og vil bero på en totalvurdering. Selskapet kan i alle tilfeller oppløses dersom deltakerne er enige om det. Det er kommunestyret som fatter oppløsningsvedtak. Oppløsning av selskapet må godkjennes av departementet, som også kan gi nærmere bestemmelser om avviklingen. Side56 Etableringsprosjektet VIVA

57 23 Prosjektrapport Eierstrategi målsetninger for VIVA Den forrige prosjektrapporten (2013), og prosjektmandatets punkt 2 og 4, fastslår at eierne skal sette mål for selskapet når det gjelder stordriftsfordeler, kvalitet og driftssikkerhet: Punkt 2: Selskapet gis ambisjoner for økonomiske stordriftsfordeler, kvalitetsstyring og sertifisering, og bedre driftssikkerhet for infrastrukturen. Punkt 4: Samarbeidet etableres som et tiltak for å finne kostnadseffektive løsninger på de utfordringene kommunene står overfor i produksjon av tjenester i tråd med dagens lovverk innen VA-sektoren, og fremtidige utfordringer innen både vei, vann og avløp. Økt kostnadseffektivitet skal oppnås med gode faglige miljøer, kvalitativt gode løsninger og i form av konkrete ambisjoner for mer effektiv prosjektering og drift. Flere forhold er avgjørende for å sikre at selskapet skal kunne nå de målsettingene som eierne setter: (1) det må både utarbeides et tydelig målstyringsdokument, (2) selskapet må gis forutsetninger, forutsigbarhet og handlingsrom for å kunne innfri målene og (3) det må legges opp til rapportering og evaluering av selskapets arbeid som beslutningsgrunnlag for eierne. Som en del av eierstrategien bør det legges føringer for rapportering og evaluering av aktiviteten i selskapet. Dette foreslås gjort ved etablering av et årshjul, der selskapet gis rapporteringspunkter som samsvarer med tertialrapporteringen i kommunene. Årshjulet bør også utarbeides med en fireårssyklus, der også revidering av hovedplaner i de tre kommunene bør inngå. Videre foreslås det også at det legges opp til en helhetlig evaluering av selskapets aktivitet innen de første 3 og 6 årene med selskapsdrift. Til slutt må eierstrategien også fastslå prinsipper og rutiner for samhandling mellom selskapet og kommunen om saksbehandling og beslutninger knyttet til forvaltning- og drift av anleggene. Dette vil være et viktig bidrag til å sikre forutsigbarhet for selskapet. Eierstrategien foreslås utarbeidet og vedtatt parallelt med forvaltningsavtalene som skal inngås mellom den enkelte kommune og selskapet. Eierstrategien blir kommunenes felles styringsdokument til styring av selskapet, mens forvaltningsavtalene konkretiserer og avklarer ansvarsforholdet mellom kommunen og selskapet når det gjelder de konkrete oppgavene som skal utføres av VIVA. Anbefaling- eierandel og eierstyring VIVA: Det anbefales at eierandel fastsettes forholdsmessig på bakgrunn av antall innbyggere i kommunen pr. 1.januar 2013 og at eierandelen justeres i henhold til innbyggertallet hvert 5 år. Etableringsprosjektet VIVA Side57

58 Prosjektrapport 24 Det anbefales at selskapsavtalen er kortfattet og i tråd med minimumskravene i lovverket. Det anbefales at ordførerne representerer eierkommunene i VIVAs representantskap. Det anbefales at varsel om uttreden av VIVA settes til 2 år. Det anbefales at det utarbeides et forslag til eierstrategi som vedtas av eierkommunene parallelt med forvaltningsavtalene. Strategien bør: o Være et godt målstyringsdokument med tydelige og prioriterte mål o Gi føringer for rapportering og evaluering, herunder inneholde et årshjul o Legge opp til en helhetlig evaluering av selskapets aktivitet innen de første 3 og 6 årene etter etableringstidspunktet Etableringsprosjektet VIVA Side58

59 25 Prosjektrapport 6 Eierstyring infrastruktur (Forvaltningsavtaler) Forvaltningsavtalene I forrige kapittel ble det redegjort for hvilke virkemidler eierkommunene sammen har til å styre VIVA som selskap. Forvaltningsavtalene vil på sin side regulere hvordan den enkelte kommunene kan styre og føre kontroll med de konkrete oppgavene VIVA utfører på kommunens infrastruktur. Ettersom VIVA vil inneha rollen som både «bestiller» og «utfører» er kommunene avhengig av at selskapet utfører disse oppgavene på en tilfredsstillende måte. Forvaltingsavtalene skal ivareta dette behovet. I avtalen fastsetter den enkelte kommune rammene for de tjenestene VIVA skal levere. Avtalen legger med andre ord føringer på innholdet i forslag VIVA fremmer for kommunen. Videre vil den også legge føringer for arbeidet VIVA utfører. Forholdet illustreres av figuren nedenfor. Forvaltingsavtalene kan også regulere eventuelle konsekvenser for det tilfelle at VIVA ikke skulle levere som avtalt. Det konkrete innholdet i en forvaltingsavtale vil være opp til den enkelte Etableringsprosjektet VIVA Side59

60 Prosjektrapport 26 kommune å fastsette. På denne måten vil de individuelle forventingene og ambisjonene til kommunene komme til uttrykk overfor VIVA. I forlengelsen av forvaltningsavtalene bør det etableres rutiner, blant annet for å sikre kontakt og informasjonsflyt mellom selskapet og den enkelte kommune. Det foreslås at selskapet utarbeider rutiner for dette, i dialog med eierne, og at disse rutinene er på plass i løpet av det første året etter etablering. Anbefalinger - eierstyring infrastruktur: Det anbefales at det utarbeides og inngås en forvaltningsavtale mellom den enkelte kommune og VIVA. Forvaltningsavtalen skal fastsette rammene og vilkårene for selskapets arbeid med planlegging, forvaltning, investering i og drift av kommunens infrastruktur. I forlengelsen av forvaltningsavtalene bør det etableres rutiner som sikrer kontakten og informasjonsflyten mellom selskapet og kommunen. Det foreslås at selskapet utarbeider forslag til rutiner for dette, og at disse er på plass i løpet av det første året. Etableringsprosjektet VIVA Side60

61 27 Prosjektrapport 7 Virkemidler for styring av innhold og nivå på tjenestene Politisk nivå i de tre kommunene skal styre innhold og nivå på tjenestene som utføres av VIVA. Styringen vil være delvis ulik fra dagens organisering, ved at den i større grad enn i dag kun vil skje gjennom overordnede strukturer som hovedplaner, normer, budsjetter, gebyrfastsettelse osv. Prosjektrapporten fra utredningsprosjektet (Prosjektrapport 2013) beskriver en situasjon der vei-, vann- og avløpstjenestene i de tre kommunene i dag bare delvis er styrt gjennom planlegging. Av de tre kommunene er det i dag kun Lier kommune som aktivt styrer VAtjenestene etter en langsiktig hovedplan (over 15 års perspektiv), som også omfatter infrastrukturtiltak. Ingen av kommunene har foreløpig styrt veitjenestene etter en langsiktig hovedplan med infrastrukturtiltak. Med etablering av VIVA skal kommunenes tjenestestyring i all hovedsak skje gjennom overordnede planer og styringsdokumenter, noe som vil gjøre det nødvendig å få på plass hovedplaner for alle tjenesteområdene i de tre kommunene. Gjennom hovedplanene bør selskapet gis forutsetninger og forutsigbarhet på en slik måte at kommunene sitter tilbake med en mest mulig effektiv tjeneste. Mer overordnet styring betyr samtidig at politisk nivå i mindre grad kan styre detaljerte og dagligdagse forhold i selskapet. Selskapet bør også ha tilstrekkelig rom for å fatte de beslutningene som er nødvendig for å oppnå ønsket effektivitet og kvalitet. For eksempel bør beslutninger om selskapets bemannings- og utstyrsnivå være opp til selskapet, mens rammene for disse beslutningene kan fattes av politisk nivå i for eksempel hovedplanene. Politisk nivå stiller overordnede krav og setter overordnede rammer, selskapet skal være ansvarlig leverandør innenfor disse kravene og rammene. Det etableres tre overordnede strukturer for forvaltning og tjenestestyring, en for hver kommune. Hver kommune vil dermed ha følgende sett med virkemidler for å styre forvaltning og drift av egen infrastruktur: Hovedplan vann- og avløp Hovedplan vei Veinorm Lokal forskrift om vann- og avløpsgebyr Budsjett og investeringsplan Avtale om driftsnivå for veitjenester Avtale om driftsnivå for vann- og avløpstjenester Abonnementsvilkår Ved etablering bør det så raskt som mulig legges en plan for utarbeidelse av de dokumentene som kommunene ikke har i dag. Det foreslås at det legges opp til fast revidering av dokumentene, som fastslås i eget årshjul/fireårshjul i eierstrategien til VIVA. Ettersom behovene og oppdragene knyttet til infrastrukturen kommunene vil være ulike, foreslås det ingen direkte samkjøring av verken planer, normer, budsjetter, gebyrnivåer, Etableringsprosjektet VIVA Side61

62 Prosjektrapport 28 investerings- eller driftsnivå i de tre kommunene. Dersom det skulle bli aktuelt med samkjøring så kan dette eventuelt besluttes av eierne på senere tidspunkt. For å forenkle arbeidet med å lage de ulike planene og dokumentene foreslås det imidlertid at det på et tidlig tidspunkt etableres et felles sett med maler for de ulike dokumentene. Innholdet kan være ulikt og kommuneavhengig, men struktur og oppbygging i de ulike dokumentene kan være tilnærmet lik. De ulike dokumentene bør føres i felles maler ved revidering. Modell for styring av forvaltning og drift Det foreslås at VIVA arbeider etter en modell for tjenestestyring der kommunene og politisk nivå inngår som overordnet beslutningstaker. VIVA skal være fagressurs i arbeidet, og utarbeide alt av beslutningsgrunnlag og forslag til styringsdokumenter for tjenestene i selskapet. Utarbeidelsen må skje i nært samarbeid med administrativt nivå i kommunene, noe som blant annet må sikres ved formaliserte rutiner. Tabellen gir en oversikt over de ulike virkemidlene for overordnet forvaltning og tjenestestyring, hvor ofte virkemidlene skal revideres og besluttes, og roller i beslutningsprosessen. Side62 Etableringsprosjektet VIVA

63 29 Prosjektrapport Virkemiddel for tjenestestyring Hovedplan (vann- og avløp) Hovedplan (vei) Veinorm Lokal forskrift om vann- og avløpsgebyr Budsjett og investeringsplan Avtaler om driftsnivå Revideres VIVA Kommunen (rådmannen) Hvert fjerde år Hvert fjerde år Hvert fjerde år Årlig Årlig Årlig Utarbeider saksgrunnlag og forslag til plan og fremmer planforslag til kommunen Utarbeider saksgrunnlag og forslag til plan og fremmer planforslag til kommunen Sikrer koordinering med kommunens hovedplan. Utarbeider saksgrunnlag og fremmer forslag til kommunen Sikrer koordinering med kommunens hovedplan. Utarbeider saksgrunnlag og fremmer forslag til kommunen. Utarbeide forslag på bakgrunn av kommunens hovedplaner. Utarbeide saksgrunnlag og fremme forslag til kommunen. Utarbeide avtale om driftsnivå på bakgrunn av kommunens gebyrog budsjettbeslutning. Fremme forslag til kommunen. Sikrer koordinering med arealplaner og videreformidler forslag fra VIVA til politisk nivå Sikrer koordinering med arealplaner og videreformidler forslag fra VIVA til politisk nivå Dialog med VIVA ved utarbeidelse av forslag. Videreformidler forslag fra VIVA til politisk nivå. Dialog med VIVA ved utarbeidelse av forslag. Videreformidler forslag fra VIVA til politisk nivå. Dialog med VIVA ved utarbeidelse av forslag. Videreformidle forslag fra VIVA til politisk nivå. Videreformidle forslag fra VIVA til politisk nivå. Kommunen (politisk nivå) Beslutter kommunens hovedplan vann- og avløp Beslutter kommunens hovedplan vei Beslutter kommunens veinorm Beslutter kommunens lokale forskrift om vannog avløpsgebyr Beslutte budsjett og investeringsplan Beslutte å inngå avtale om driftsnivå med VIVA. Etableringsprosjektet VIVA Side63

64 Prosjektrapport 30 Hovedplaner Hovedplaner blir det viktigste av de overordnede virkemidlene for å sikre langsiktighet i forvaltning og drift av den tekniske infrastrukturen i kommunene. Hovedplanene vil både gi selskapet og kommunen langsiktighet. For selskapet vil denne langsiktigheten gi handlingsrom, forutsatt at kommunene i stor grad velger å styre etter det de har lagt opp til i hovedplanen. Det foreslås at det for vann- og avløpsområdet utarbeides hovedplaner med en planperiode på minimum 20 år, men gjerne 30 eller 40 år. Hovedplanene bør være så konkrete som mulig, og angi investeringer i planperioden. Hovedplanen for vann- og avløp bør blant annet angi: - Investeringer i perioden - Driftsnivå i perioden - Rammer for oppgradering av utstyr/materiell - Rammer for beredskapstiltak - Gebyrutvikling i perioden som følge av investering og drift Hovedplan for vei bør blant annet angi: - Investeringsnivå i perioden - Driftsnivå i perioden - Rammer for oppgradering av utstyr/materiell - Rammer for beredskapstiltak - Kostnadsutvikling i perioden som følge av investering og drift Lokal forskrift om vann- og avløpsgebyrer Hver kommune skal fortsatt beslutte gebyrnivået i egen kommune, men det foreslås at gebyrnivået knyttes tett opp til den langsiktige planen som er fastlagt i Hovedplanen for vannog avløp. Det legges ikke opp til noen avstemming av gebyrnivået. Veinorm Veinormene som gjelder i kommunene vil fortsatt ligge til grunn, men disse settes inn i systemet med de øvrige overordnede styringsdokumentene og gis et fast tidsintervall for revidering. Ved revidering utarbeider selskapet forslag i nært samarbeid med administrasjonen i kommunen. Forslaget oversendes kommunen for politisk behandling. Side64 Etableringsprosjektet VIVA

65 31 Prosjektrapport Budsjett og investeringsplan På bakgrunn av hovedplaner og andre styringsdokumenter utarbeider selskapet grunnlag for og forslag til budsjett og investeringsplan. Budsjett og investeringsplan for tjenestene i selskapet behandles som en del av kommunens øvrige budsjett. Avtale om driftsnivå VIVA utarbeider forslag til avtale om driftsnivå i kommunen på bakgrunn av kommunens andre styringsdokumenter. Avtalen om driftsnivå besluttes av kommunen, og er viktig for å gi en tilstrekkelig detaljering av bestillingen til VIVA på driftsområdet. Avtalen skal for eksempel angi omfang, frekvens og standard på tjenester som snøbrøyting, feiing av gater, kantklipping osv. Anbefaling styring av innhold og nivå på tjenestene: Det anbefales at det etableres tre overordnede strukturer for kommunenes styring av tjenestene. Hver kommune vil dermed ha følgende sett med virkemidler for å styre forvaltning, investering og drift av egen infrastruktur: o Hovedplan vann- og avløp o Hovedplan vei o Veinorm o Lokal forskrift om vann- og avløpsgebyr o Budsjett og investeringsplan o Avtale om driftsnivå for veitjenester o Avtale om driftsnivå for vann- og avløpstjenester o Abonnementsvilkår vann- og avløp Etableringsprosjektet VIVA Side65

66 Prosjektrapport 32 8 VIVA som fagressurs, saksbehandler og innbyggerkontakt Etableringen av VIVA innebærer at all fagkompetansen i kommunen knyttet til vei-, vann og avløp flyttes over i selskapet. Begrunnelsen for dette er beskrevet i prosjektrapporten (2013) fra utredningsprosjektet. VIVA skal være kommunens viktigste fagressurs for spørsmål om vei-, vann og avløp. Det at kompetansen flyttes ut av kommunen og inn i et selskap, stiller store krav gode rutiner for samspill mellom VIVA og kommunen. Det blir særlig sentralt å sikre rutiner for god samhandling om følgende oppgaver: Utarbeidelse og revidering av hovedplaner for vei-, vann og avløp Utarbeidelse og revidering av normer og lokale forskrifter Utarbeidelse av forslag til investeringsplan og budsjett Bistand til kommunens arbeid med areal- og reguleringsplaner Bistand til kommunens arbeid med utbyggingsavtaler Saksbehandling av forhold knyttet til vei-, vann og avløp i forbindelse med byggesaker Informasjon og brukerkontakt for innbyggere og abonnenter Etablering av VIVA vil kreve omstilling av måten vei-, vann og avløpstjenestene i dag samhandler med andre tjenester i kommunen. Når fagkompetanse flyttes ut av rådhusene betyr dette at samhandling i større grad må sikres med formelle rutiner som skal gjelde ved saksbehandling av de ulike sakene. I tillegg til formelle samhandlingspunkter bør det også vurderes å gjøre andre tiltak for å sikre god samhandling mellom kommunen og VIVA. Dette bør blant annet gjøres ved at det i hvert rådhus stilles tilgjengelig et kontor/en kontorplass for ansatte fra VIVA. Anbefalinger VIVA som fagressurs og innbyggerkontakt: - Det anbefales at det legges ned et betydelig arbeid for å etablere gode rutiner for samhandling mellom VIVA og kommunen i alle saker der VIVA skal være kommunens fagressurs. Arbeidet med å etablere rutinene bør ledes av etableringsprosjektet/viva, og foregå i nært samarbeid med de mest aktuelle samarbeidspartnerne i kommunen. Rutinene bør så langt det er mulig være på plass innen det første året fra etablering. - Det anbefales at det inngås en avtale mellom VIVA og hver kommune om å disponere et kontor eller en kontorplass i eller i tilknytning til hvert rådhus. Side66 Etableringsprosjektet VIVA

67 33 Prosjektrapport 9 Innkjøpsavtaler og kjøp av tjenester Forholdet til eksisterende innkjøpsavtaler Når virksomheten knyttet til vei, vann og avløp overføres til et VIVA er utgangspunktet at det nye selskapet må inngå nye avtaler med leverandørene til virksomheten. Kommunene mister tilsvarende volum i sine innkjøpsavtaler. Det er liten sannsynlighet for at endringene i innkjøpsvolumet vil påvirke rammeavtaler som allerede er inngått av Hurum, Lier og Røyken. Alle deltakerkommunene i VIVA er også deltakere i interkommunale innkjøpssamarbeid, blant annet gjennom BTV (Innkjøpssamarbeidet Buskerud, Telemark og Vestfold), GVD (Godt vann drammensregionen) og innkjøpssamarbeid med Asker og Bærum. Flere av avtalene er i følge innkjøperne i kommunene meget gunstige avtaler som VIVA bør videreføre i selskapet i den grad lovverket tillater det. Prosjektet har vurdert hvorvidt VIVA ved inntreden i eksisterende rammeavtaler bryter med regelverket om offentlige anskaffelser. Dersom VIVA kamuflerer merinnkjøp ved å innta mer i en eksisterende avtale, er det en ulovlig direkteanskaffelse. Etableringen av VIVA medfører kun en videreføring av eksisterende rammeavtaler. Ettersom samtlige eierkommuner er parter i innkjøpssamarbeidet, vil VIVA også kunne foreta fremtidige innkjøp på samme måte. Kort sagt er konklusjonen at dersom VIVA kamuflerer merinnkjøp ved å innta mer i en eksisterende avtale, er det en ulovlig direkteanskaffelse. Det er kun aktuelt å videreføre eksisterende rammeavtaler, hvilket ikke er i strid med regelverket. VIVA vurderes også å kunne foreta fremtidige innkjøp gjennom de eksisterende innkjøpssamarbeidene. I tillegg til felles rammeavtaler har kommunalteknisk sektor i hver kommune inngått egne avtaler om innkjøp. Så langt prosjektet har kartlagt krever ingen av disse avtalene et «minstekjøp» fra kommunens side. I praksis innebærer dette at VIVA kan inngå nye avtaler, uavhengig av disse. En videreføring av avtaler uten konkurranse vil antakelig komme i konflikt med reglene om offentlige anskaffelser. Forsikring ved virksomhetsoverdragelse Hurum, Røyken og Lier har i innkjøpssamarbeidet forhandlet frem forsikringsavtaler med forsikringsselskapet Protector. Disse vil det være hensiktsmessig å videreføre i fullt ut i VIVA. Kjøp av tjenester fra kommunene Det er utredet i hvilken grad VIVA har anledning til å kjøpe tjenester fra kommunene på oppstartstidspunktet. Denne formen for tjenestekjøp kan være hensiktsmessig for selskapet ved etablering, og hensiktsmessig for kommunene som følge av bortfall av inndekning av indirekte Etableringsprosjektet VIVA Side67

68 Prosjektrapport 34 kostnader. Advokatfirmaet Bækhus Dege har gjort en vurdering av det juridiske handlingsrommet for denne formen for tjenestekjøp: Næringsdepartementet anser at «omvendt egenregi» dvs. fra kontrollert foretak til eier, vil være lovlig selv om dette ikke er positivt avklart i rettspraksis. Vi antar derfor at kjøp av tjenester direkte fra eiende kommune vil være omfattet av egenregiunntaket og ikke trenger å kunngjøres (Bendiksen 2013) Dette innebærer at VIVA kan kjøpe tjenester fra kommunene, uten at dette omfattes av lov om offentlige anskaffelser. Denne formen for tjenestekjøp kan derfor være en hensiktsmessig løsning ved etablering. Kommunene sitter uansett igjen med overskuddskapasitet og selskapet har behov for rask og smidig etablering av fellesfunksjoner som regnskap, lønn osv. Kjøp av tjenester fra andre IKSer En del av fellesfunksjonene i kommunene er i dag allerede organisert som interkommunale samarbeid, dette gjelder blant annet IKT-tjenestene, Lønnstjeneste i Lier, Kemneren i Røyken og Hurum. Også her har Brækhus Dege gjort en juridisk vurdering av muligheten for tjenestekjøp med utgangspunkt i D-ikt (Drammensregionen IKT): Hva angår kjøp av tjenester fra annet selvstendig rettssubjekt enn eier vil dette som hovedregel kreve konkurranseutsetting, med mindre det andre rettssubjektet er kontrollert av samme eier. Slik vi ser det er det ganske klart at Røyken ikke kontrollerer D-ikt og VIVA på en måte som vil være relevant i anskaffelsesrettslig forstand [ ]. Vi mener derfor at VIVA ikke vil ha anledning til å anskaffe fra D-ikt uten konkurranse (Bendiksen 2013) Det er altså en begrensing i muligheten for kjøp av tjenester fra andre interkommunale samarbeid/ikser, som handler om graden av kontroll eierkommunene har med de aktuelle IKSene. For å unngå tjenestekjøp som ligger i gråsonen anbefales det derfor at VIVA ikke kjøper tjenester direkte fra andre IKSer enn dem som er fullt ut kontrollert av to eller flere av VIVAs deltakerkommuner. Side68 Etableringsprosjektet VIVA

69 35 Prosjektrapport 10 Administrasjon og indirekte kostnader Indirekte kostnader ved etablering av VIVA Kommunene har i dag ulik grad av indirekte kostnader forbundet med tjenestene som inngår i samarbeidet. Deler av kostnadene er i dag belastet selvkostregnskapet for vann- og avløp. For veiområdet er kostnadene i liten grad synliggjort, og ligger «innbakt» i kommunens generelle kostnader med fellesfunksjoner. De indirekte kostnadene i selvkostregnskapet er en kalkulatorisk (beregnet) størrelse på bakgrunn av valgte fordelingsnøkler og baserer seg ikke på faktisk medgått tid eller faktiske påløpte kostnader på vann og avløpsområdet, men kan likevel gi en indikasjon på omfanget. Kommunene har, innenfor selvkostregelverket, ulik praksis i hvordan de administrative tjenestene belastes vann og avløp. Tabellen under gir en oversikt hva de tre kommunene belastet selvkostregnskapet med av indirekte kostnader i Ved organisering av tjenestene i VIVA vil inndekning av disse indirekte kostnadene på vann- og avløpsområdet falle bort for kommunene. Kommunene vil dermed bli sittende igjen med administrasjon og fellestjenester som er dimensjonert ut over eget behov. Deler av dette må håndteres ved den enkelte kommune selv tilpasser egen organisasjon og utgiftene (f.eks husleie) til det som er behovet i den nye situasjonen. På etableringstidspunktet vil det også være aktuelt for VIVA å kjøpe tjenester fra kommunene, framfor å etablere seg med alle funksjoner på egenhånd. Administrative oppgaver utført av kommunene for VIVA Fordeling av de ulike tjenestene mellom kommunene foreslås avklart som en del av eierstrategien til VIVA. Som utgangspunkt bør tjenestene ytes av den kommunen som har Etableringsprosjektet VIVA Side69

70 Prosjektrapport 36 forutsetninger, kapasitet og kompetanse til å yte den aktuelle tjenesten. Det bør også gjøres en vurdering av behovet for å fordele tjenestene mellom kommunene. Tabellen under viser en grov oversikt over antatt omfang av aktuelt tjenestekjøp fra kommunene (tallene i tabellen er basert på tall fra selvkostregnskapet, og anslag for veidelen): Tjeneste/funksjon Anslått behov VIVA(hele årsverk) Anslått inndekning for kommune (hele 1000 kr) Regnskap/lønn/personal Økonomirådgiver Servicetorg Det anbefales at det blir opp til selskapet å avgjøre hensiktsmessigheten av det å få levert tjenester fra kommunene, eller om disse tjenestene bør løses på andre måter. I forbindelse med eierstrategien kan kommunene avgjøre om de ønsker å binde selskapet i til å bruke kommunens tjeneste i en periode framover, for å gi kommunen anledning til å planlegge omprioritering/omstilling. Anbefalinger kjøp av tjenester fra kommunene og andre IKSer: Kjøp av tjenester vurderes og besluttes i eierstrategien for VIVA Dersom det er aktuelt med tjenestekjøp fra kommunene så inngås det avtale mellom VIVA og den aktuelle kommunen om dette. Det bør være en fortløpende vurdering i selskapet om det er mest hensiktsmessig å få tjenester levert av kommunene, eller om selskapet skal ordne seg med egne tjenester. Etableringsprosjektet VIVA Side70

71 37 Prosjektrapport 11 Økonomi og kostnadsfordeling Overføring av regnskap til selskapet Av prosjektmandatet følger det at selskapet skal etableres 1.juli Det er flere momenter som gjør at det er ekstra utfordrende, regnskapsmessig, å foreta etableringen midt i året. Blant annet beregnes selvkostfondene og avskrivningene ved årsavslutningen av regnskapet. Det vil oppstå større usikkerhet rundt avgrensning av hvor kostnadene skal føres i overgangen mellom kommunal drift og drift i selskapet. Ekstra ressurser kan bli nødvendig ved å foreta regnskapsmessige overføringen midt i året og dette kan ta kapasitet fra andre viktige oppgaver. Det er mye som må avklares og forberedelser som må gjennomføres for å få det regnskapsmessige og økonomiske på plass på ved overføring av de tre kommunenes vei-, vann og avløpstjenester til VIVA. Det er viktig å planlegge godt og at økonomi/regnskapsavdelingene i alle de tre kommunene bistår i arbeidet. Anbefalinger overføring av regnskapet til selskapet: Det foreslås at selskapet etableres, som planlagt, 1/ Regnskapet for 2014 ferdigstilles, årsavslutning foretas og etterkalkylen av selvkostregnskapet for vann og avløp foretas i den enkelte kommune. Først fra 1/ føres regnskapet selvstendig for selskapet. Etableringskostnadene som påløper i perioden 1/ til 1/ inngår som en del av etableringsprosjektet, men fordeles kommunene etter eierbrøk fastsatt i selskapsavtalen. På grunn av at virksomhetsoverdragelsen skjer per 1/ skal de ansatte lønnes fra selskapet. Kommunene overfører midler tilsvarende lønnskostnadene til selskapet. Dette vil det være den eneste regnskapsmessige aktiviteten i selskapet i perioden 1/7-31/ Selskapets regnskap vil dermed gå i null for 2014, mens lønnskostnadene vil belastes selvkostregnskapet, som fortsatt føres i kommunene ut 2014, ved disse overførselstransaksjonene. Åpningsbalanse I forbindelse med etableringen av selskapet skal det settes opp en åpningsbalanse som viser eiendeler (anleggsmidler og omløpsmidler), samt hvordan etableringen er finansiert gjennom egenkapital, selvkostfond, langsiktig og kortsiktig gjelde. Deloitte har bistått prosjektet med både veiledning og kvalitetssikring, av både jurist og revisor, dette er med på å danne grunnlaget for denne delen av utredningen (Deloitte 2014). Det er gjort en foreløpig beregning av åpningsbalanse for selskapet, ved bruk av regnskapstall pr 31.desember Under tabellen følger nærmere beskrivelse av de enkelte elementene i åpningsbalansen (nummerert i marg). Etableringsprosjektet VIVA Side71

72 Prosjektrapport 38 (tall i hele 1.000) 25. februar 2014 Utkast åpningsbalanse VIVA IKS Anleggsmidler Egenkapital VA driftsmidler Lier Innskutt egenkapital Lier VA driftsmidler Røyken Innskutt egenkapital Røyken VA driftsmidler Hurum Innskutt egenkapital Hurum 1 VA driftsmidler stiftelseskostnader 500 Innskutt egenkapital 4 Vei maskiner Lier Vei maskiner Røyken - - Annen egenkapital Vei maskiner Hurum Vei maskiner Sum egenkapital Andre driftsmidler - Gjeld Sum anleggsmidler Selvkostfond Vann Selvkostfond Avløp Selvkostfond 5 Omløpsmidler Varelager Gjeld til Lier kommune Kundefordringer Gjeld til Røyken kommune Andre Fordringer Gjeld til Hurum kommune Langsiktig gjeld (VA anlegg) 6 3 Bankinnskudd og kontanter VA Bankinnskudd og kontanter VEI Kortsiktig gjeld 7 Sum omløpsmidler Sum gjeld Eiendeler Gjeld og Egenkapital 1. Eiendeler VA: Når eierskapet til infrastrukturen blir i kommunene, er det kun maskiner og utstyr som overdras selskapet. En egen anleggsoversikt utarbeides og inngår i avtalen om overdragelse. Når det gjelder maskiner og utstyr finansiert via VA-området er dette regulert under «selvkostregelverket» (Retningslinje for beregning av selvkost 2014). Om utstyret som er finansiert over selvkostregnskapet selges til selskapet for mer enn bokført verdi, vil dette påføre abonnentene kostnader for det samme utstyret to ganger og dermed antagelig komme i konflikt med selvkostprinsippene. Derfor bør dette utstyret overdras etter bokført verdi. 2. Eiendeler vei For maskiner og utstyr finansiert av veimidler, er det uproblematisk å overdra etter takst. I første omgang er det gjort en kartlegging i kommunene og en takstmann har gjort en foreløpig verdivurdering. Ved tidspunktet for endelig etablering vil det gjøres en mer fullstendig takst av fagpersoner ved besiktigelse av utstyret. Side72 Etableringsprosjektet VIVA

73 39 Prosjektrapport 3. Bankinnskudd Selskapet overtar kommunenes selvkostfond knyttet til VA-området pr 31/ Per 31/ har alle kommunene opparbeidet fond, både på vann og avløpsområdet, og det er dermed en forpliktelse overfor abonnentene selskapet overtar. Verdien av selvkostfondene overføres da som et bankinnskudd på samme beløp. Se punkt 5 nedenfor, samt kommentarer om selvkostfondene avslutningsvis. Bankinnskudd knyttet til veiområdet gjelder forslag til innbetaling av innskutt kapital fra kommunene ved stiftelse av selskapet. Se pkt 4 nedenfor. 4. Egenkapital Det er ikke krav om å innbetale innskutt egenkapital ved etablering av et interkommunalt selskap på samme måte som for aksjeselskap. Det er imidlertid fornuftig og vanlig å innbetale et lite, nærmest symbolsk innskudd som for ettertiden vises i kommunens regnskaper og noter. Det er foreslått at eierforholdet i selskapet skal fordeles etter eierbrøk fastsatt i selskapsavtalen og det totale innskuddet beløper seg til 0,5 mill for alle tre kommunene til sammen. Det må også avgjøres om selskapet, på andre områder, også kan opparbeide seg egenkapital av likviditetsmessige årsaker og hvordan eventuelle over/underskudd håndteres på ikke gebyrfinansierte områder. Når selskapet inngår detaljerte driftsavtaler med kommunene, skal det ikke være potensiale for store over/underskudd ved disse avtalene. I den grad selskapet skal bedrive salg av tjenester til eksterne kan dette være en kilde til over/underskudd. For overskudd fra eksternt salg kan selskapet beslutte utbytte til eierne, jfr forslag til selskapsavtale Selvkostfond Verdien av selvkostfondene for de respektive kommuner for henholdsvis vann og avløp pr 31. desember 2013 er innhentet og vist i følgende tabell: Etableringsprosjektet VIVA Side73

74 Prosjektrapport 40 Selvkostfond Vann (tall i 1.000) Lier forpliktelse Røyken forpliktelse Hurum forpliktelse Selvkostfond vann Avløp (tall i 1.000) Lier forpliktelse Røyken forpliktelse Hurum forpliktelse Selvkostfond vann Det inngås avtale om overdragelse av selvkostfondene fra kommunen til selskapet. Som beskrevet I pkt 3 har alle kommunene positive selvkostfond per 31/ Det betyr at kommunene har en likvidbeholdning som følger med forpliktelsene i selvkostfondene. Saldo per 31/ , som for øvrig kan være helt annerledes, overdras selskapet som igjen påtar seg en forpliktelse til å justere gebyrene slik at fondene tilbakeføres til innbyggerne senest fem år etter at de er opparbeidet. I mellomtiden er det fritt opp til selskapet å benytte denne beholdningen som en likviditetsreserve på tvers av kommunene. 6. Langsiktig gjeld Kjøp av anleggsmidler, maskiner og driftsmidler knyttet til både VA- og veiområdet forslås finansiert 100 % gjennom lån fra kommunene. Lånenes størrelse vil variere fra kommune til kommune ut fra takst og bokført verdi på anleggsmidlene som overtas. Det vil si hele kjøpet av anleggsmidlene lånefinansieres. I første omgang anbefales å gjøre opp kjøpesummen ved en gjeldsforpliktelse til den kommunen utstyret overdras fra, og denne betales det både renter og avdrag for på vanlig måte. Etter hvert kan selskapet velge å refinansiere lånene og samle dem hos en og samme låneinstitusjon og løse ut lånene i kommunene. For å oppnå kommunale vilkår på dette lånet, må kommunene stille garanti. Selvkostreglementet (Retningslinje for beregning av selvkost 2014) har egne bestemmelser for belasting av renter, så disse må selvfølgelig selskapet forholde seg til. 7. Kortsiktig gjeld På bakgrunn av åpningsbalansen per 31/ , vil det ikke være behov for kortsiktige lån/kassekreditt. Dette fordi selskapet har tilstrekkelig kapital til å møte sine likviditetsmessige Side74 Etableringsprosjektet VIVA

75 41 Prosjektrapport behov. Situasjonen per 31/ når den endelige åpningsbalansen skal settes kan være annerledes, spesielt om kommunene bruker av fondene, hvilket er naturlig å anta at de gjør. Det kan derfor oppstå også et kortsiktig lånebehov av likviditetsmessige årsaker på et senere tidspunkt selv om det ikke skulle foreligge ved fastsettelsen av åpningsbalansen. Anbefalinger - åpningsbalanse: Det foreslås at maskiner og utstyr finansiert over vann og avløpsgebyrene overdras selskapet etter bokført verdi, mens maskiner og utstyr finansiert på veiområdet overdras selskapet etter takst. Selskapet overtar kommunenes selvkostfond knyttet til VA-området pr 31/ i form av et bankinnskudd. Selvkostfondene bokføres hver for seg og skal gå til fradrag i gebyrgrunnlaget for de kommunene de er opparbeidet i. Det foreslås at kommunene skyter inn til sammen 0,5 mill kroner i selskapet og fordeler innskuddet seg i mellom etter eierbrøk fastsatt i selskapsavtalen. Det innarbeides i selskapsavtalen om tjenesteområder utenom selvkost kan opparbeide seg egenkapital og evt i hvilket omfang. Eventuelle over/underskudd på driftsavtalene, kan avregnes mot annen egenkapitalen og skal tilbakebetales/belastes de kommunene hvor de er opparbeidet. Over/underskudd fra eksternsalg kan også avregnes mot annen egenkapital og når denne er vurdert å være tilstrekkelig i forhold til løpende drift, tilbakebetales kommunene etter eierandel fastsatt i selskapsavtalen (utbytte). Om selskapet refinansierer lånene etter hvert, i ekstern låneinstitusjon, stiller kommunene garanti slik at kommunale betingelser oppnås. Finansieringen av maskiner og utstyr gjøres ved lån fra kommunene tilsvarende verdien de overføres for. Det betales alminnelige renter og avdrag på disse lånene. Det foreslås å gi en øvre låneramme i selskapsavtalen til investerings- og likviditetsbehov. Det blir derfor ikke nødvendig med kommunens godkjennelse hvert år. Det har ingen praktisk betydning for kommunens samlede gjeldsforpliktelser om det er kommunen eller selskapet som tar opp lån. Fylkesmannen tar hensyn til dette ved beregning av kommunenes samlede gjeldsgrad. Gebyrfinansierte tjenester Vann og avløpstjenesten er underlagt Kommunal og- regionaldepartementets retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale tjenester (Retningslinje for beregning av selvkost 2014). Alle utgifter skal dekkes av gebyrinntektene, og gebyrinntektene skal ikke overskride kommunens, eller i dette tilfellet selskapets, utgifter. Et eventuelt overskudd eller underskudd skal settes av til bundne driftsfond, som skal belastes/-godtgjøres gebyrene innen 3 5 år. Etableringsprosjektet VIVA Side75

76 Prosjektrapport 42 For andre interkommunale samarbeidsorganisasjoner, som flere av de tre kommunene er med i, er det en harmonisering av gebyrene. Dette er ikke aktuelt på vann og avløpsområdet i dag. Drift og vedlikehold av vann og avløp er mer komplekst og mindre ensartet enn for renovasjon og små avløpsanlegg. Investeringsnivået eller behovet kan være ulikt fra kommune til kommune, og kapitalkostnadene utgjør gjerne en stor del av gebyrstørrelsen. Anbefalinger gebyrfinansierte tjenester: Det foreslås å ikke harmonisere gebyrene og det føres eget selvkostregnskap for hver av tjenestene vann og avløp, og det må føres eget selvkostregnskap for hver av kommunene for å sikre at retningslinjene overholdes, og at gebyrene blir korrekte for hver av tjenestene og i den enkelte kommune. Rammefinansierte tjenester For veiområdet er det budsjettrammen til formålet, vedtatt av kommunestyrene, som finansierer tjenesten. Ved etablering av selskapet er det behov for en avtale mellom den enkelte kommune og selskapet for å sikre enighet om hva som skal leveres til hvilken pris. Men før en kommer så langt, må drifts og investeringsnivå avklares for hver kommune. Inntil selskapet har utarbeidet langsiktige drifts- og investeringsplaner, antagelig de første to årene, foreslås at det beregnes kostnadsnivå på tjenesten ved å ta utgangspunkt i nivået på de vedtatte rammene i handlings-programmene fra 2013 og Dette gjøres i tett dialog med kommunene. På bakgrunn av dette, tegnes en avtale om driftsnivå som, mer detaljert, angir hva som skal leveres og til hvilken pris. Anbefalinger rammefinansierte tjenester: Kostnadsnivået på tjenestene de to første årene beregnes med utgangspunkt i nivået i de vedtatte rammene i handlingsprogrammene fra 2013 og 2014, og i tillegg eventuelle politiske bestillinger/prioriteringer. Forslag til budsjett for 2017 skal være utarbeidet av VIVA på bakgrunn av langsiktige drifts- og investeringsplaner vedtatt i de tre kommunene. Direkte og indirekte kostnader Ved beregning av selvkost splittes kostnadene opp i direkte og indirekte kostnader. De samme kategoriene er også naturlig å dele kostnadene på veiområdet inn i. Side76 Etableringsprosjektet VIVA

77 43 Prosjektrapport Direkte kostnader er kostnader knyttet til produksjon av tjenesten, for eksempel driftspersonell, avskrivninger av anleggene, kapitalkostnader i forbindelse med lån til investeringene. For vann og avløp beregnes også en kalkulatorisk rente inn i selvkostregnskapet som en alternativkostnad til hva kommunen vill hatt av avkastning på de midlene de bruker til VA investeringer om de plasserte dem i pengemarkedet. Indirekte kostnader er kostnader til tjenester som ofte utføres i andre deler av kommuneorganisasjonen, som for eksempel overordnet ledelse, saksbehandling, kundekontakt, fakturering, lønn, regnskap, økonomistyring. I tillegg kommer eksterne tjenester som bedriftshelsetjeneste, revisjon osv. Indirekte kostnader blir, med dagens organisering, belastet selvkostregnskapet, og dermed belastet finansieringskilden, det vil si gebyrene. Ved etablering av selskapet må også dette beregnes for veiområdet også slik at hver av kommunene betaler riktig pris. Timefordeling og nøkkelfordeling av kostnader og inntekter En stor del av kostnadene i det nye selskapet er lønn og bruk av maskiner. For å sikre en riktig fordeling av disse kostnadene mellom tjenestene, selvkostområdene og kommunene, vil det være nødvendig å innføre verktøy for å registrere riktig tidsbruk både for personell og maskiner. Stadig flere virksomheter, innenfor offentlig og privat, ser nødvendigheten av et slike verktøy. GIVAS gjennomførte i 2011 en revisjon vedrørende overholdelse av selvkostprinsippet. Rapporten ble utarbeidet av Nedre Romerike Revisjon og pekte på at det er viktig å bruke et tidsrapporteringssystem i selvkostsammenheng for riktig fordeling av kostnadene, både mellom tjenestene og kommunene imellom. Det er grunn til å tro at annen fagekspertise ville fastslått det samme. Også innenfor veiområdet vil dette være spesielt viktig, ved en samarbeidsorganisering, for å kunne belaste kommune mest mulig riktig. En del kostnader vil ikke la seg fordele direkte ved timeregistrering. Kostnader til administrasjon, ledelse, sykdom, permisjon, kurs osv, også kalt ikke fakturerbar tid samt husleie eller drift og vedlikehold av bygninger. Disse må fordeles etter en fordelingsnøkkel. Eierandelen, fastsatt i selskapsavtalen, og antall abonnenter er nøkler som kan brukes. Aktivitet, i form av medgått tidsforbruk, er kanskje en enda mer presis nøkkel. Anbefalinger timefordeling og nøkkelfordeling av kostnader og inntekter: Det foreslås at selskapet, straks det er etablert, anskaffer et egnet timeregistreringssystem for både personell og maskiner, samt innfører dette fra 1/ i forbindelse med at regnskapet føres selvstendig for selskapet. For de nøkkelfordelte kostnadene startes det med å bruke eierandel som fordelingsnøkkel til å begynne med og når selskapet har hatt et par år med stabil drift, kan det gjøres analyser av om det blir mer riktig å bruke andre nøkler for eksempel medgått tid (aktivitetsnivå). Etableringsprosjektet VIVA Side77

78 Prosjektrapport 44 Eventuelle inntekter fordeles på samme måte da det ikke er grunn til å anta at eksternsalget bringer noe særlig overskudd for Lier kommune sin del i dag. Innkreving av vann- og avløpsgebyrer I dag blir vann og avløpsgebyrene vedtatt av den enkelte kommune som en del av Handlingsprogrammet. Også etter etableringen av VIVA skal gebyrer fastsettes i hver enkelt kommune. VIVA foreslår gebyrstørrelsen. Gebyrene kreves inn med hjemmel i Lov om kommunale vass og avløpsanlegg, samt Forurensningsforskriften. Innfordring av pengekrav med legalpant må utføres i eierkommunene. Dette ivaretas av kemnerkontoret. Både Røyken og Hurum er med i samarbeidet Kemneren i Drammensregionen. Kemneren har informert om at det kan det være kostnadsbesparende at den enkelte kommune fysisk sender ut faktura etter at grunnlag osv er utarbeidet i selskapet. Kundehenvendelser og klager osv skal rettes til og behandles i selskapet, men den fysiske fakturaen sendes fra kommunen og bokføres i kommunens regnskap. Dette bør undersøkes nærmere. Erfaring viser at når kemneren ivaretar all innfordring fra første gangs purring, vil gebyrer og renter dekke kostnadene med innkrevingsarbeidet. Dersom kemneren først overtar når kravet går til inkasso, vil ikke gebyrene dekke kostnadene og det må beregnes kompensasjon som faktureres selskapet. Anbefalinger innkreving av vann- og avløpsgebyrer: Det foreslås at muligheten for at kommunene sender ut fakturaene undersøkes nærmere for om dette er kostnadsbesparende. Utarbeidelse av grunnlag, hundehenvendelser, spørsmål og klager må uansett ivaretas i selskapet. Det er selskapet som sitter på kunnskapen til å håndtere disse spørsmålene. Det foreslås at det enkelte kemnerkontor ivaretar all innkreving fra første gangs purring for å unngå mellomregning ifht kostnader ved innfordringsarbeidet. Skatt og MVA En kommune har begrenset skatteplikt, mens et IKS i utgangspunktet er skattepliktige. Det er derfor viktig at den delen av virksomheten som skal ha inntekter fra salg til andre skilles tydelig fra resten av virksomheten. Et IKS er unntatt fra krav om formueskatt. Interkommunale selskaper har på lik linje med kommunene krav på mva-kompensasjon i henhold til momskompensasjonsloven. Side78 Etableringsprosjektet VIVA

79 45 Prosjektrapport Anbefalinger skatt og MVA: Det foreslås at den delen av selskapet som har potensiale for salg til eksterne skilles regnskapsmessig fra de øvrige delene av virksomheten. Det utarbeides rutiner for å belaste denne med alle kostnader (både direkte og indirekte) både av skattemessige hensyn og for å sikre at det ikke forekommer kryss-subsidiering. Pensjon De ansatte har opparbeidet seg en pensjonsrettighet i kommunene og ved virksomhetsoverdragelse tar de denne med seg over i selskapet. Dermed sitter selskapet igjen med forpliktelsen og må bære kostnaden når den enkelte går av med pensjon. Anbefalinger pensjonsforpliktelser: Det anbefales at det gjøres en beregning på hva pensjonsforpliktelsene som skal overdras utgjør. Kommunene bør kompensere selskapet for den forpliktelsen det overtar. Etableringsprosjektet VIVA Side79

80 Prosjektrapport Etablerings- og omstillingsarbeidet, fremdrift og kostnader Fremdrift og faser VIVA foreslås etablert 1.juli I forkant av dette er det startet noe mindre samarbeid på tvers, som et forarbeid til omstillingen. Det er imidlertid først fra 1.juli 2014 at omstillingen for virksomhetene faktisk begynner, og det vil være behov for samordning det første halve året. Det er imidlertid et poeng at omstillingen ikke strekker seg over for lang tid, og det foreslås en framdriftsplan med sikte på å avslutte omstillingsprosessen ved årsskiftet 2014/2015. Dette gir følgende fremdrift og faser i etablerings- og omstillingsarbeidet: År Måneder apr mai jun jul aug sep okt nov des jan Etableringsvedtak kommunene Virksomhetsoverdragelse Etablering IKT-system Omstilling fagfunksjoner Omstilling økonomi Omstillingen er gjennomført Beregning av etableringskostnader Ved etablering av selskapet må kommunene avklare i detalj hvilke eiendeler som skal overdras. Foreløpig er det gjennomført en foreløpig verdivurdering av maskiner og utstyr for overdragelsen. På bakgrunn av denne er det beregnet etableringskostnader og en tentativ åpningsbalanse. Ved etablering av et interkommunalt selskap vil det komme på kostnader som, i hvert fall de første årene, kan virke fordyrende på tjenestene. Noen av kostnadene vil være direkte etableringskostnader, mens andre vil være kostnader som kommer mer som en følge av etableringen. Det kan være snakk om både midlertidige og varige kostnadsøkninger. For vann og avløp vil dette kunne gi en økning i gebyrene. For veiområdet vil det kunne gi høyere kostnader for kommunene. Side80 Etableringsprosjektet VIVA

81 47 Prosjektrapport Kostnader ved etableringsarbeidet Kostnader ved etableringsarbeidet er knyttet til nødvendig tilpasning av nye leide lokaler, kontormøbler og utstyr, både til ansatte og i fellesarealer, IKT-utstyr som pc, skjermer, printere, servere, telefoner osv. Disse kostnadene beregnes anslagsvis etter erfaringstall. Også personalressurser til etableringsarbeidet må medregnes. Ansatte som dedikeres i etableringsprosjektet i konkret angitte stillingsandeler beregnes konkret, dette gjelder også kostnader knyttet til ansettelse av daglig leder. Det som er mer krevende å beregne og anslå er kostnaden ved alle berørte ansatte som, på en eller annen måte, får merarbeid med omstillingsarbeidet og som dermed ikke får utført sine alminnelige oppgaver i like stor grad, eller med samme kvalitet som vanlig. Prosjektfinansiering Andel vei Andel VA Andel Hurum Andel Lier Andel Røyken Sum prosjektfinansiering Etableringsutgifter Prosjektorganisajon (inkl daglig leder) Honorarer ekstern konsulent Møtekostnader Husleie og tilpasning lokaler Kontormøbler inkl fellesarealer Ikt/fellesutsyr inkl fellesutsyr (servertilknytning, printere, sentraler) Andre uforutsette kostnader Sum etableringsutgifter Differanse inntekter/utgifter 0 Kostnader som følge av etablering I tillegg til etableringskostnader kan det også påløpe ekstrakostnader på andre områder. Disse kostnadene er mer krevende å beregne, spesielt fordi det er så mange usikre faktorer involvert. Midlertidig Etableringen av VIVA, kan medføre en forbedring i kapasiteten. Dette kan igjen føre til at etterslep av vedtatte investeringer, pga kapasitetsproblemer, vil kunne reduseres. Det er viktig å merke seg at det er snakk om allerede vedtatte investeringer som, av kapasitetsårsaker, ikke har kommet til utførelse når de var planlagt. For å vurdere behovet for maskiner og utstyr for de tre kommunene under ett har fornyelse av maskinparken ikke vært prioritert den siste tiden. Dette kan medføre behov for større investeringer for å kompensere for lav investering over denne perioden. Etableringsprosjektet VIVA Side81

82 Prosjektrapport 48 Varig Indirekte kostnader/overheadkostnader blir ved dagens organisering tillagt selvkostområdene i selvkostregnskapet slik at abonnentene belastes for alle kostnader ved produksjon av tjenestene. Dette gjøres ikke for de rammefinansierte tjenestene. Når dette også blir lagt til disse vil kommunene tilsynelatende få mindre veitjenester igjen for samme bevilgningsnivå som ved dagens organisering. Dette fordi disse tjenestene utføres og er rammefinansiert i andre deler av kommuneorganisasjonen, men ikke beregnet på samme måte som for selvkostområdene. Altså vil veitjenestene oppleves som dyrere enn ved dagens ordning om dette ikke ses i sammenheng med frigjort kapasitet på andre områder i kommunen. Organiseringen av maskiner og utstyr er ulik i de tre kommunene og kostnadene som belastes tjenestene er ikke beregnet konkret, men gjøres etter anslag basert på ulike beregninger og markedspriser. Det er usikkert om disse er for lave og kan forhøye kostnadene på tjenestene noe. Anbefalinger: - Det anbefales at kommunene bevilger kr til å dekke kostnader forbundet med etablering av VIVA. Kostnadene anbefales fordelt mellom kommunene etter eierandel i VIVA: kr på Hurum, kr på Lier og kr Røyken. Side82 Etableringsprosjektet VIVA

83 49 Prosjektrapport 13 Lokalisering ved etablering Modellen for lokalisering ved etableringstidspunktet innebærer at selskapet beholder driftsstasjonene lokalisert i hver kommune. Det etableres en sentral enhet/hovedkontor for følgende administrative funksjoner: Ledelse Planlegging Forvaltning og saksbehandling Prosjekt og investering Driftsadministrasjon I tillegg vil driftsstasjonene i kommunene ha utadrettede og driftsrettede funksjoner: Lokal driftsledelse Drift vann- og avløp Drift vei Hovedkontoret vil på etableringstidspunktet ha behov for ca. 30 kontorplasser. Det endelige behovet vil først bli klart på etableringstidspunktet, og vil blant annet avhenge av antallet vakante stillinger i dagens virksomheter og naturlige variasjoner. Det tas sikte på å finne et leielokale for hovedkontor på aksen Lierbyen-Røyken/Midtbygda, der det legges særlig vekt på kontorlokalets egnethet og geografisk plassering. Dersom det finnes tilgjengelige lokaler, og det er mulig å inngå en leiekontrakt i løpet av våren, vil hovedkontoret kunne ha lokaler klare på etableringstidspunktet. Alternativet er midlertidig lokalisering i kommunene som før, selv om selskapet er etablert. Selskapets ledelse bør uansett vurdere samlokalisering for å gjennomføre sine arbeidsoppgaver fram til lokaler for hovedkontor er på plass. Etableringsprosjektet VIVA Side83

84 Prosjektrapport Virksomhetsoverdragelse og organisering Ved etablering av VIVA får de ansatte ny arbeidsgiver etter virksomhetsoverdragelsen Informasjon og dialog med de ansatte De tre kommunene har hatt ulike prosesser knyttet til informasjon og dialog mellom arbeidsgiver og de ansatte. Siden februar 2014 har kommunene sikret lik informasjon om hva som skjer ved virksomhetsoverdragelsen, og hvordan arbeidsgiverne forholder seg til de spørsmålene de ansatte har hatt. I februar ble det gjennomført to ulike felles informasjonstiltak: 1. Det ble avholdt et felles informasjonsmøte for alle de ansatte i de tre kommunene. På oppfordring fra de ansatte var arbeidsrettsjurist Bjørn Jacobsen invitert til å innlede om ansattes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse. Både arbeidsgiver i kommunene (v/rådmennene) og arbeidsrettsjuristen var i tillegg tilgjengelig for å besvare spørsmål. 2. Det ble utarbeidet et notat med skriftlig svar på alle de spørsmålene som prosjektet har mottatt/registrert vedrørende de ansattes rettigheter og virksomhetsoverdragelse. Notatet ble sendt ut til alle ansatte i de tre kommunene. Kommunene som arbeidsgiver har selv hatt ansvaret for gjennomføring av drøftingsmøter med de tillitsvalgte i egen kommune. Fram til mars 2014 ble det gjennomført to slike møter i hver kommune, med vekt på tidlig informasjon og medvirkning. Gjennom både Utredningsprosjektet og Etableringsprosjektet har medvirkning fra de ansatte blitt tillagt stor vekt. Medvirkningsarbeidet har vært organisert både gjennom prosjektets ulike styringsorganer og gjennom arbeidsgrupper tilknyttet prosjektet. I tillegg har de ansatte hatt mulighet til å søke informasjon og gi innspill gjennom egen elektronisk prosjektportal. Side84 Etableringsprosjektet VIVA

85 51 Prosjektrapport 15 Brannberedskap i Hurum kommune Det er her lagt vekt på å beskrivelse av hvordan de ansatte på Hurum drift inngår i dagens brannberedskap i Hurum kommune. Det pekes på ulike svakheter ved dagens organisering knyttet til brannberedskap og hvilke kostnader som er forbundet med denne organiseringen. I tillegg foreslås en modell ved virksomhetsoverdragelse til VIVA, som ivaretar brannberedskapen i Hurum kommune. Ansatte på Hurum drift og deltakelse i vaktordningen for brannberedskap Hurum kommune har i dag en beredskapsløsning for brannberedskap som benytter seg av ansatte på Hurum drift som er aktuelle for virksomhetsoverdragelse ved etablering av VIVA. De ansatte inngår i brannstyrken på to ulike måter, der den ene gruppen har dette arbeidet som en deltidsstilling i forlengelsen av sin ordinære arbeidskontrakt, mens den andre gruppen har deltakelse i brannstyrken som en separat deltidsstilling. Vaktordningen for brannberedskap i Hurum er sammenslått med vaktordningen til vann- og avløpsavdelingen (VA-vakt), noe som innebærer at VA-vakta og brannvakta er delvis overlappende. Denne ordningen innebærer at VA-vakta, som har som oppgave å ut på alarmer/driftsstans knyttet til VA-infrastrukturen, også er brannvakt. De driftsansatte på VA har deltakelse i VA-vaktordningen og dermed deltakelse i brannstyrken som en del av sin fulltidsstilling i kommunen. De har også vaktbiler som er utstyrt for utrykning både på «VAoppdrag» og brannutrykning. Totalt er det 4 driftsansatte på VA som også går brannvakt. I tillegg er det altså en gruppe ansatte på Hurum drift som har deltakelse i brannvaktordningen som deltidsstilling, i tillegg til ordinær fulltidsstilling på Hurum drift. Denne gruppen består av 2 administrativt ansatte på VA, og 3 driftsansatte på veidrift. Disse går brannvakter hver fjerde uke, parallelt med andre daglige oppgaver og gjøremål på Hurum drift. Lovkrav og organisering av brannberedskapen i Hurum Krav til brannberedskapen i en kommune er gitt i Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. Hurum kommune faller innunder kravet til kommuner med tettsteder med mellom 3000 og 8000 innbyggere, som innebærer at vaktordningen som minimum skal organiseres med vaktlag på fire mann på rullerende og døgnkontinuerlig vakt. Kravet innebærer at vaktlaget skal ha oppmøtetid på stasjonen på maks 4 minutter på dagtid og seks minutter på kveld/natt/helg. Minstekravet til innsatsstyrken er fire personer, der en av disse er kvalifisert som utrykningsleder. I tillegg innebærer kravet i forskriftene at det ved større innsatser skal sikres at mannskaper er på plass minutter etter at førsteinnsats er igangsatt. De mannskapene som ikke inngår i innsatsstyrken omtales i denne utredningen som reservestyrken. Etableringsprosjektet VIVA Side85

86 Prosjektrapport 52 Hurum kommune har organisert sin beredskap i tråd med det som det som er beskrevet over. Totalt er det 16 faste mannskaper i vaktstyrken, som går i rullerende vakt med 4 på hvert vaktlag. Ved gruppealarmer så møter 3 av mannskapene i vaktlaget på stasjonen. Den fjerde personen i vaktlaget møter direkte på skadestedet med egen vaktbil (VA-vakt/operatør). For å overholde lovkravet til responstid i tettsteder mellom innbyggere, så er dagens lokalisering av brannstasjonen på Tofte eneste aktuelle alternativ. Lokaliseringen innebærer imidlertid at Hurum kommune er avhengig av innsatsstyrken til Røyken brann og redning for førsteinnsats i Sætre og nordre Hurum. Svakheter ved dagens beredskapsløsning for brannberedskapen Dagens løsning for brannberedskap i Hurum kommune ble etablert på et tidspunkt da en større del av de tekniske tjenester var lokalisert på Tofte enn det som er tilfellet i dag. Tidligere var det derfor både flere ansatte som var del av beredskapsstyrken, og i tillegg utgjorde arbeidsplassen en reel rekrutteringsbase for nye mannskaper til brannstyrken. Flyttingen av plan- og bygg til nytt rådhus i Sætre bidro til at brannstyrken ble direkte svekket ved at ansatte med arbeidsplass på Sætre ikke kan inngå i styrken på samme måte som tidligere. Med stadig færre ansatte på tofte er også beredskapen på dagtid svekket. Kravet om oppmøtetid er kortere på dagtid (maks 4 minutter). Få ansatte på Tofte fører også til liten fleksibilitet i ordningen for de ansatte, ved at det stadig er færre ansatte å bytte vakter med. Brannberedskapen er i tillegg svekket ved at de VA-ansatte, og andre brannmannskaper som oppholder seg i Sætre, eller andre steder, i realiteten ikke rekker til Tofte på minutter som er lovkravet (reservestyrken). Ved samtidig varsling av hele brannstyrken kompenseres imidlertid noe av dette. Samlet sett gjør dette at Hurum i dag så vidt overholder kravet til innsatsstyrke, men at beredskapen ligger på grensen av kravet, dette gjelder særlig reservestyrken. Svakheter ved dagens beredskapsløsning for veidrift Både de ansatte som har dette som en følge av den ordinære fulltidsstillingen, og de som har dette som en deltidsstilling, skal utføre oppgaver knyttet til daglig drift også når de har brannvakt. Når de har brannvakt har de imidlertid krav til å oppholde seg kun i noen få minutters avstand fra brannstasjonen for å overholde kravet til responstid. Dette innebærer at de som har daglige driftsoppgaver å utføre i nærheten av brannstasjonen skal jobbe som normalt. De ansatte på VA-drift løser dette ved at den som går brannvakt også jobber på Side86 Etableringsprosjektet VIVA

87 53 Prosjektrapport renseanlegget på Rulleto vaktuka. For de to ansatte som jobber med administrative VAoppgaver innebærer vaktuka også normalt arbeid utenom uttrykninger. De ansatte på veidrift kan også jobbe med daglige driftsoppgaver, dersom oppgavene som skal utføres er i umiddelbar nærhet av brannstasjonen. Det er imidlertid kun tidvis at dette er tilfellet, og ofte skal de daglige driftsoppgavene utføres andre steder i kommunen. Dette medfører at disse to i vaktuker ofte ikke kan utføre daglige driftsoppgaver. For VA og brannvesenet er vaktordningen god ressursutnyttelse, ved at den passive tiden på vakt benyttes aktivt til daglige oppgaver. For veidrift er imidlertid vaktordningen en belastning, som innebærer at kommunen tidvis ikke får utført driftsoppgavene. Veidrift bærer dermed en kostnad som følge beredskapsordningen. Forslag til modell for ivaretakelse av brannberedskapen i Hurum kommune ved virksomhetsoverdragelse til VIVA Branntjenester er ikke del av det primære området for tjenester som VIVAskal levere. Samtidig peker denne utredningen på behovet for å finne bedre og mer fremtidsrettede løsninger for å ivareta brannberedskapen i Hurum. Forslaget til modell for ivaretakelse av brannberedskapen i Hurum kommune ved virksomhetsoverdragelse til VIVA er derfor som følger: Dagens vaktordning for VA- og brannberedskap i Hurum videreføres ved etablering av VIVA Det inngås en egen avtale mellom VIVA og Hurum kommune, der de ansattes deltakelse i brannvaktordningen selges som tilleggstjeneste til Hurum kommune Hurum kommune må umiddelbart starte arbeidet med å finne en annen løsning på organisering av vaktordningen, og ansatte i VIVA bør ikke benyttes som rekrutteringsbase for nye mannskaper til brannvaktordningen. Kostnader med videreføring av dagens organisering i VIVA Dagens organisering innebærer en direkte kostnad for Hurum kommune ved at de driftsansatte på vei i liten grad får utført sitt ordinære arbeid når de har vakt (innsatsstyrken). Denne kostnaden ligger imidlertid «skjult», ettersom brannvesenet ikke internfaktureres for den medgåtte arbeidstiden der medarbeiderne ikke får utført det ordinære driftsarbeidet. Situasjonen gir også en indirekte kostnad som følge av begrenset effektivitet i arbeidet med veidrift, som også er forbundet med indirekte kostnader for kommunen. Ved virksomhetsoverdragelse til VIVA vil kostnadene med dagens ordning bli synliggjort på en annen måte, ved at denne tilleggstjenesten blir fakturert Hurum som tjenestesalg. I tillegg til synliggjøring av den direkte kostnaden kommer den indirekte kostnaden i form av begrenset effektivitet på veidrift, som fortsatt vil måtte bæres av Hurum kommune. Etableringsprosjektet VIVA Side87

88 Prosjektrapport 54 Det kan også tenkes andre kostnader som Hurum må dekke når denne tjenesten skal leveres av VIVA. De mannskapene som er på vakt (innsatsstyrken) vil fortsatt ha krav til å oppholde seg i umiddelbar nærhet til brannstasjonen. For ansatte på VA-drift vil det fortsatt være driftsoppgaver på Tofte, blant annet på renseanlegget på Rulleto. Dersom det ikke finnes tilstrekkelig VA-driftsoppgaver på Rulleto, så kan dette utgjøre en tilleggskostnad. De adminsitrativt ansatte på VA kan utstyres med en «hjemmekontorløsning» som gjør at de kan ta med seg arbeidet til Tofte i vaktuka. En tilleggskostnad vil da være leie av kontorlokale på Tofte. Ettersom kostnadene for tjenestene utført i kommunene i stor grad vil bli belastet den enkelte kommune etter medgått tid i kommunen, så anses det som lite aktuelt å beregne eventuelle kostnader som følge av lavere effektivitet i arbeidet i Hurum. Hurum må dekke de direkte kostnadene som følger av at de ansatte må oppholde seg i Hurum eller på Tofte, uavhengig av om disse har hensiktsmessige arbeidsoppgaver å utføre for VIVA. Tabellen under viser en foreløpig beregning av de kostnadene som antas å være forbundet med at ansatte i VIVA også skal være del av beredskapsordningen for brann i Hurum. Beskrivelse Beløp/antall Tapt fortjeneste VIVA pr. person (13 vaktuker) Kostnad leie av kontor Antall personer i brannvaktordningen på vei 3 Total årlig utgift for Hurum kommune Ut over dette inngår alle mannskapene i Hurum som en del av reservestyrken i brannvesenet, og kan derfor kun delvis benyttes til arbeid i de nordre delene av Hurum og i de to andre kommunene. Dette vil kunne gi en noe lavere effektivitet i VIVA, som følge av at personellet ikke fullt ut kan brukes på tvers av kommunegrensene. Denne fremstår imidlertid som svært komplisert å beregne. Personellet som deltar i brannberedskapen i Hurum utgjør i tillegg en relativt liten gruppe av det totale antallet ansatte, 9 av totalt ca 80 ansatte i VIVA. Side88 Etableringsprosjektet VIVA

89 55 Prosjektrapport 16 Risikoanalyse for hovedutfordringer ved etablering av VIVA Det er foretatt en overordnet risikoanalyse av det som anses å være de mest sentrale og utfordrende problemstillingene ved selskapsetableringen. Risikoanalysen er gjennomført ved å gi hvert tema en vurdering av sannsynlighet og konsekvens. Sannsynlighet er da en vurdering av sannsynlighet for at den potensielle problemstillingen blir reel, på en skala fra 1 (liten sannsynlighet) til 3 (stor sannsynlighet). På samme måter er det gjort en vurdering av konsekvens på en skala 1 (liten konsekvens) til 3 (stor konsekvens). Basert på en risikomatrise (se illustrasjon) oppnår hver problemstilling dermed en bestemt fargekode/score. Fargekoden angir da samlet risiko som er vurdert forbundet med den aktuelle problemstillingen. Måloppnåelse og gevinstrealisering er foreløpig ikke risikovurdert, ettersom forslag til målsettinger anbefales utarbeidet og lagt inn i egen eierstrategi. Det foreslås derfor utarbeidet en egen risikovurdering i tilknytning til eierstrategien. Problemstillinger som er risikovurdert her: Ansettelse av daglig leder Øvrig ledelse Etableringskostnader Lokaler IKT Sakssamhandling Arkivsystemer Tjenestetilbudet i omstillingen Kritikk/klager fra abonnenter og innbyggere Etableringsprosjektet VIVA Side89

90 Prosjektrapport 56 Risikoanalyse etablering av VIVA IKS OPPGAVE/PROSESS Sannsynlighet Konsekvens Konsekvens Avbøtende tiltak Ansettelse daglig leder Daglig leder er ikke ansatt og på plass ved tidspunkt for selskapsetablering Det må ansettes midlertid daglig leder som plan B Det arbeides aktivt med å få daglig leder på plass, samt forberede plan B. Øvrig ledelse Øvrig ledelse er ikke ansatt/på plass ved tidspunkt for selskapsetbalering Midlertidige ansettelse eller organisering. Utlyse stillinger. Tidligst mulig avklaring av kandidater. Forberede eksternutlysning som plan B. Etableringskostnader Eierne ikke villige til å dekke etableringskostnadene eller senere omstillingskostnader Selskapet blir ikke etablert, eller det blir avviklet under etablering 0 Lokaler VIVA må fortsette drift i Det er ikke funnet egnede lokaler til VIVA innen nåværende lokaler i kommunene 0 IKT Det er ikke etablert eget IKT-system for VIVA innen Sakssamhandling Ikke mulig å koble sammen sakssystemer for elektronisk saksbehandling mellom selskap og kommuner 0 Selskapsdrift startes med kommunenes IKT-løsninger. Saksbehandling pr.epost via postmottak i kommunene Kostnader synliggjøres ved etablering og senere omstilling. Aktiv begrensning av omstillingskostnader/fordeling over tid. Det planlegges med høyde for begge senarioer for første halvår med selskapsdrift Det planlegges overgansløsning og oppsetting av IKT-løsning raskest mulig. Etablering av felles rutiner for saksbehandling pr. epost. Planlegge for begge scenarioer. Arkivsystemer Det er ikke mulig å etablere innsynsløsning for elektronisk innsyn i byggesaksarkiv i de tre kommunene 0 Innsyn må skje på forespørsel til kommunen Etablering av felles rutiner for innsyn. Planlegge for begge scenarioer. Tjenestetilbudet i omstillingen Svakere tjenestetilbud, økt saksbehandlingstid, lavere framdrift i prosjekter osv. 0 Enkelte tjenestetilbud må nedprioriteres i omstillingen Det utarbeides en plan for prioritering av tjenester i omstillingsperioden Kritikk/klager fra tjenestebrukere Økende kritikk av kommunene/viva som følge av nedprioritert tjenestetilbud i omstillingsperioden Virksomhetsoverdragelse Det er oppnås ikke enighet mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte om forhold som berører de ansatte 0 0 Dårlig omdømme for VIVA og kommunene i oppstartsfasen Endringer i arbeidsforhold for ansatte Starte kommunikasjon om omstillingen ut til brukerne fra april 2014 Det jobbes aktivt for å sikre en god prosess ved virksomhetsovedragelse. Individuelle rettigheter er ved lov. Reservasjonsrett Vedkommende blir oppsagt, og har fortrinnsrett ved Så langt det er mulig sikres de ansatte god informasjon om situasjonen etter Ansatte tar i bruk reservasjonsrett ved utlyste stillinger i kommunen ovedragelsen, herunder individuelle virksomhetsoverdragelse (forutsatt kvalifikasjon) 0 rettigheter ved virksomhetsoverdragelse. Medarbeiderflukt Ansatte søker seg til andre jobber, fordi de ikke ønsker omstilling/ansettelse i IKS Vakante stillinger, og det er nødvendig med utlysning og ansettelser 0 De ansatte sikres informasjon og trygghet så langt det er mulig. Det er hele veien lagt stor vekt på mulighet for medvikrning. Avklare stillingskabal Ikke avklart forslag til stillingskabal for Stillingskabal må avklares VIVA før etter Etablering felles arbeidskultur Manglende samkjøring/etablering av felles arbeidskultur innen Nedlegge ytterligere arbeid i samkjøring Aktiv kompetansekartlegging og planlagge prosess for stillingskabal så tidlig som mulig Det arbeides aktivt med samkjøring av arbeidskulturer fra etableringstidspunktet. Etableringsprosjektet VIVA Side90

91 57 Prosjektrapport 17 Oppsummering hovedanbefalinger 1 Eierskap til infrastrukturen: Det anbefales at den enkelte kommune fortsatt skal eie sine egne vann- og avløpsanlegg (modell A). Det bør inngås en forvaltningsavtale mellom VIVA og hver kommune som legger rammene for hvordan selskapet skal jobbe med forvaltning, investeringer og drift av infrastrukturen til kommunen. Modellen for eierskap til infrastrukturen evalueres innen tre år fra etableringsdatoen. Evalueringen utføres av selskapet i samråd med eierne. 2 Delegering av myndighet: Det anbefales at kommunen fatter et delegeringsvedtak i tilknytning til forvaltningsavtalen, der kommunen overfører oppgavene til selskapet så langt dette er mulig innenfor rammene av lovverket. Det anbefales at VIVA bistår kommunen som saksbehandler og utarbeider saksgrunnlag og forslag til vedtak på de områdene der myndighet knyttet til vann-, avløp og vei ikke kan delegeres til selskapet. 3 Eierandel: Det anbefales at kommunenes eierandel i VIVA fastsettes forholdsmessig etter innbyggertallet i de tre kommunene pr 1.januar 2013 og at eierandelen justeres i henhold til innbyggertallet hvert 5 år. Dette gir en fordeling av eierandeler ved etablering med 46,7 prosent for Lier, 36,4 prosent for Røyken og 16,9 prosent for Hurum. 4 Eierstyring VIVA: Det anbefales at det vedtas selskapsavtale for VIVA som er kortfattet og i tråd med minimumskravene i lovverket. Det anbefales at det i selskapsavtalen stilles krav om 2 års varsel ved uttreden. Det anbefales at det utarbeides et forslag til eierstrategi som kan vedtas av eierkommunene parallelt med forvaltningsavtalene. Eierstrategien bør: o Være et godt målstyringsdokument med tydelige og prioriterte mål o Gi føringer for rapportering og evaluering, herunder inneholde et årshjul o Legge opp til en helhetlig evaluering av selskapets aktivitet innen de første 3 og 6 årene etter etableringstidspunktet 5 Eierstyring infrastrukturen: Det anbefales at det utarbeides og inngås en forvaltningsavtale mellom den enkelte kommune og VIVA. Forvaltningsavtalen skal fastsette rammene og vilkårene for selskapets arbeid med planlegging, forvaltning, investering i og drift av kommunens infrastruktur. I forlengelsen av forvaltningsavtalene bør det etableres rutiner som sikrer kontakten og informasjonsflyten mellom selskapet og kommunen. Det foreslås at selskapet utarbeider forslag til rutiner for dette, og at disse er på plass i løpet av det første året. 6 Virkemidler for styring av innhold og nivå på tjenestene: Politisk nivå i de tre kommunene skal styre innhold og nivå på tjenestene som utføres av VIVA. Det anbefales at det etableres tre overordnede strukturer for kommunenes styring av tjenestene. Hver Etableringsprosjektet VIVA Side91

92 Prosjektrapport 58 kommune vil dermed ha følgende sett med virkemidler for å styre forvaltning, investering og drift av egen infrastruktur: o Hovedplan vann- og avløp o Hovedplan vei o Veinorm o Lokal forskrift om vann- og avløpsgebyr o Budsjett og investeringsplan o Avtale om driftsnivå for veitjenester o Avtale om driftsnivå for vann- og avløpstjenester o Abonnementsvilkår vann- og avløp 7 VIVA som fagressurs, saksbehandler og innbyggerkontakt: Det anbefales at det legges ned et betydelig arbeid for å etablere gode rutiner for samhandling mellom VIVA og kommunen i alle saker der VIVA skal være kommunens fagressurs. Arbeidet med å etablere rutinene bør ledes av etableringsprosjektet/viva, og foregå i nært samarbeid med de mest aktuelle samarbeidspartnerne i kommunen. Rutinene bør så langt det er mulig være på plass innen det første året fra etablering. Det anbefales at det inngås en avtale mellom VIVA og hver kommune om å disponere et kontor eller en kontorplass i eller i tilknytning til hvert rådhus. 8 Administrasjon og indirekte kostnader: Det anbefales at kjøp av tjenester vurderes og besluttes i eierstrategien for VIVA. Dersom det er aktuelt med tjenestekjøp fra kommunene så inngås det avtale mellom VIVA og den aktuelle kommunen om dette. Det anbefales at det er en fortløpende vurdering i selskapet om det er mest hensiktsmessig å få tjenester levert av kommunene, eller om selskapet skal ordne seg med egne tjenester. 9 Regnskapsavslutning og overføring av økonomi: Selskapet etableres 1/ Regnskapet for 2014 ferdigstilles, årsavslutning foretas og etterkalkylen for vann og avløp foretas i den enkelte kommune. Fra 1/ føres regnskapet fullt ut i selskapet. Kostnader som påløper mellom 1/ og 1/ blir en del av etableringsprosjektet og fordeles kommunene etter eierbrøk. Lønnskostnader bokføres i selskapet fra virksomhetsoverdragelse 1/ og kommunene overfører midler tilsvarende disse kostnadene til selskapet. 10 Maskiner og utstyr: Det anbefales at maskiner og utstyr finansiert over vann og avløpsgebyrene overdras selskapet etter bokført verdi, og at maskiner og utstyr finansiert på veiområdet overdras selskapet etter takst. Finansieringen av maskiner og utstyr gjøres ved lån fra kommunene tilsvarende verdien de overføres for. Det betales alminnelige renter og avdrag på disse lånene. Om selskapet refinansierer lånene etter hvert, i ekstern låneinstitusjon, stiller kommunene garanti slik at kommunale betingelser oppnås. Side92 Etableringsprosjektet VIVA

93 59 Prosjektrapport 11 Selvkostfond: Det anbefales at selskapet overtar kommunenes selvkostfond knyttet til VA-området pr 31/ i form av et bankinnskudd. Selvkostfondene bokføres hver for seg og skal gå til fradrag i gebyrgrunnlaget for de kommunene de er opparbeidet i. 12 Innskudd i VIVA: Det anbefales at kommunene skyter inn til sammen 0,5 mill kroner i selskapet fordelt etter eierbrøk. 13 Overskudd/underskudd og uttak av utbytte: Eventuelle over/underskudd på driftsavtalene, kan avregnes mot annen egenkapital og skal tilbakebetales/belastes de kommunene hvor de er opparbeidet. Over/underskudd fra eksternsalg kan avregnes mot annen egenkapital og når denne er vurdert å være tilstrekkelig i forhold til løpende drift, kan kommunene tilbakebetales etter eierandel fastsatt i selskapsavtalen (utbytte). Den delen av selskapet som har et potensiale for salg til andre skilles ut regnskapsmessig i egen avdeling og belastes med både direkte og indirekte kostnader. 14 Låneramme: Det foreslås å gi en øvre låneramme i selskapsavtalen til investerings- og likviditetsbehov. Det blir derfor ikke nødvendig med kommunens godkjennelse hvert år. Det har ingen praktisk betydning for kommunens samlede gjeldsforpliktelser om det er kommunen eller selskapet som tar opp lån. Fylkesmannen tar hensyn til dette ved beregning av kommunenes samlede gjeldsgrad. 15 Budsjetter, drifts- og investeringsnivå: Selskapet bør, i dialog med kommunene, utarbeide forslag til nivå for drift og investering for hvert av områdene vei, vann og avløp, for hver enkelt kommune. Dette gjøres i henhold til overordnede planer. Forslagene innarbeides i rådmannens forslag til Handlingsplan/økonomiplan. I første omgang beregnes kostnadsnivå på tjenesten, i tett dialog med kommunene, ved å ta utgangspunkt i nivået på de vedtatte rammene i handlings-programmene fra 2013 og Det tegnes driftsavtaler som, mer detaljert, angir hva som skal leveres og til hvilken pris. 16 Vann- og avløpsgebyrer: Det anbefales at gebyrene ikke harmoniseres og det føres eget selvkostregnskap for hver av tjenestene vann og avløp, for hver av kommunene. 17 Fordeling av kostnader: Det anbefales at selskapet anskaffer et egnet timeregistreringssystem for både personell og maskiner og innfører dette fra 1/ Nøkkelfordelte kostnadene beregnes i første omgang etter eierandel. Etter et par år med stabil drift, gjøres analyser av om det blir mer riktig å medgått tid (aktivitetsnivå). Eventuelle inntekter fordeles på samme måte. 18 Fakturering: Det anbefales at selskapet utarbeider fakturagrunnlaget. Muligheten for at kommunene sender ut fakturaene undersøkes nærmere. Det anbefales at kemnerkontorene ivaretar all innkreving fra første gangs purring. Etableringsprosjektet VIVA Side93

94 Prosjektrapport Pensjonsforpliktelser: Det anbefales at det gjøres en beregning på hva pensjonsforpliktelsene som skal overdras utgjør. Kommunene bør kompensere selskapet for den forpliktelsen det overtar. 20 Etablerings- og omstillingsarbeidet: VIVA foreslås etablert 1.juli Det vil være behov for samordning det første halve året, parallelt med at tjenestetilbudet skal holdes oppe. Det foreslås derfor at etablerings- og omstillingsarbeidet foregår ut året og avsluttes ved årsskiftet 2014/2015. Det er beregnet kostnader ved etableringsarbeidet på til sammen 4,9 mill kr. Etableringskostnadene foreslås delt mellom kommunene etter eierandel i VIVA. 21 Ivaretakelse av brannberedskapen i Hurum kommune: Ved etablering av VIVA anbefales det at dagens vaktordning videreføres. Det bør inngås en egen avtale mellom VIVA og Hurum kommune, der det avtales at ansattes deltakelse i brannvaktordningen selges som tilleggstjeneste til Hurum kommune. Hurum kommune må umiddelbart starte arbeidet med å finne en annen løsning på organisering av vaktordningen, og ansatte i VIVA bør ikke benyttes som rekrutteringsbase for nye mannskaper i brannvaktordningen. Side94 Etableringsprosjektet VIVA

95 61 Prosjektrapport 18 Referanser Bendiksen, Christian (2014) Adgangen for VIVA til å foreta anskaffelser uten konkurranseutsetting forholdet til innkjøp fra VIVAs deltakerkommuner. Bærkhus Dege advokatfirma AS. Utredningsnotat Deloitte (2014) Utredningsnotat VIVA IKS. Datert GIVAS (2005) Utredning av Glåmdal interkommunale vann- og avløpsselskap. Sluttrapport med selskapsavtale. Utredningsrapport datert GIVAS (2013) Utredning om eierskap i GIVAS for Eidskog kommune, samt ny selskapsavtale. Utredningsrapport datert GIVAS (2014) Informasjon til GIVAS abonnenter i Eidskog. Url: Lesedato: Jacobsen, Bjørn (2014) VIVA arbeidskraftbehov. Brækhus Dege advokatfirma DA. Utredningsnotat KS (2008) Fra drift i avdeling til utskilling i selskap. En veileder for gjennomføring av prosessen. Veileder KS, datert Nedre Romerike distriktsrevisjon (2011) GIVAS IKS Overholdelse av selvkostprinsippet. Revisjonsrapport datert NORVAR (2001) Omstrukturering i VA-sektoren i Norge. En kartlegging og sammenstilling. Utgivelsesdato: Prosjektrapport (2013) Kommunalteknisk samarbeid. Hurum kommune, Røyken kommune, Lier kommune. Datert Retningslinje for beregning av selvkost (2014) Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Publikasjonsnummer H-3/14. Datert Ræstad (2013) Etablering av Vestviken interkommunale vei, vann- og avløpsanlegg (VIVA). Eierskap til vann- og avløpsanleggene. Notat fra konsulent Christen Ræstad, datert Etableringsprosjektet VIVA Side95

96 Prosjektrapport 62 Referert lovverk Lov av 21. juni 1963 nr. 23 om vegar (veglova) Lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensning og om avfall (Forurensningsloven) Lov av 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper (IKS loven) Lov av 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser (Anskaffelsesloven) Lov av 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) Lov av 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven) Lov av 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg Lov av 25. september nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) Forskrift av 7.april 2006 nr. 402 om offentlige anskaffelser Forskrift av 26.juni 2002 nr. 729 om organisering og dimensjonering av brannvesen Side96 Etableringsprosjektet VIVA

97 Selskapsavtale VIVA IKS Gjeldende fra Vedtatt: Sak 00/00 Kommunestyret Lier Sak 00/00 Kommunestyret Røyken Sak 00/00 Kommunestyret Hurum Side97

98 1 Alminnelige bestemmelser 1-1 Selskapets navn er VIVA IKS (Vestviken interkommunale vei-, vann og avløpsselskap), org. nr. 1-2 Selskapet eies av kommunene Hurum, Lier og Røyken. 1-3 Selskapet har sitt forretningskontor i Lier kommune. 1-4 Lov om interkommunale selskaper gjelder i tillegg til selskapsavtalen. 1-5 Endringer i selskapsavtalen følger lov om interkommunale selskaper. 2 Eierandel og innskuddsplikt 2-1 De enkelte kommunenes eierandeler fastsettes forholdsmessig på bakgrunn av SSBs opplysninger om innbyggertall per Eierandel utgjør etter dette: Kommune Eierandel Hurum 16,9% Lier 46,7% Røyken 36,4% Eierandelen skal hvert femte år justeres i henhold til SSBs opplysninger om innbyggertall 2-2 Eierkommunene overdrar maskiner og utsyr finansiert over vann og avløpsgebyrene til selskapet etter bokført verdi. Maskiner og utstyr finansiert på veiområdet overdras selskapet etter takst. Selskapet overtar kommunenes selvkostfond knyttet til VA-området pr 31/ i form av et bankinnskudd. Eierkommunene skyter inn til sammen kr ,- i selskapet og fordeler innskuddet seg i mellom etter eierbrøk fastsatt i selskapsavtalen. 3 Selskapets formål 3-1 Selskapets formål er å utføre offentlige tjenester for sine eiere innenfor vei, vann og avløp. Eierkommunene forplikter seg til å kjøpe tjenester som omfattes av denne avtalen fra selskapet. 3-2 Selskapet skal ikke eie infrastruktur knyttet til selvkostområdet eller veier. Selskapet skal forvalte kommunaltekniske anlegg for vei, vann og avløp i deltakerkommunene, og har ansvaret for alle oppgaver knyttet til forvaltning, planlegging, utbygging, drift og vedlikehold av offentlige vann- og avløpsanlegg i eierkommunene. 3-3 VIVA IKS er delegert forvaltningsmyndighet, i den grad dette kan delegeres, innenfor selskapets formål. 3-4 Selskapet skal opprette en egen klagenemnd. 3-5 Selskapet kan også påta seg andre arbeidsoppgaver eierne og selskapet måtte bli enige om. 3-6 Selskapet kan selge tjenester til andre enn sine eiere, så lenge dette ikke kommer i strid med selskapets formål. Side98

99 4 Kostnads- og utbyttefordeling 4-1 Selskapets kostnader skal for selvkostområdene dekkes inn via gebyrer. For andre oppgaver skal kostnadene dekkes inn ved salg av selskapets tjenester og produkter. 4-2 Vann- og avløpstjenestene og eventuelt andre selvkosttjenester skal utføres til selvkost, etter de til enhver tid gjeldende retningslinjer for dette. 4-3 Det skal føres regnskap for selskapets totale virksomhet og for hvert enkelt tjenesteområde, slik at kostnadsfordeling skjer etter uttak av tjenester. Av regnskapet skal det fremgå at det ikke foregår kryss-subsidiering mellom selvkosttjenester og annen virksomhet. 4-4 Felleskostnader som ikke kan føres tilbake til bestemte tjenesteområder fordeles etter nærmere avtale mellom eierkommunene. 4-5 Det skal ikke utbetales utbytte fra virksomheten. Unntak gjelder for overskudd fra salg til eksterne kunder. 5 Representantskapet 5-1 Representantskapet er øverste organ for virksomheten og skal ha 3 medlemmer, hvorav 1 fra hver eierkommune. Ordfører er representantskapets faste medlem. 5-2 Representantskapets medlemmer, med minimum 3 varamedlemmer i rekkefølge, velges av kommunestyrene i eierkommunene for en periode på 4 år, i samsvar med den kommunale valgperioden. 5-3 Representantskapet fungerer til nytt representantskap er valgt og konstituert. 5-4 Representantskapet velger selv leder og nestleder. 5-6 I forkant av representantskapsmøtet som velger styre, samt leder og nestleder i styret, nedsettes det en valgkomite på 3 medlemmer, som ovenfor representantskapet foreslår kandidater til styret, leder og nestleder i styret, samt honorar for disse vervene. 6 Representantskapets oppgaver 7 Styret 6-1 Representantskapet skal: 1. Velge styrets medlemmer med varamedlemmer og selskapets revisor. 2. Velge styrets leder og nestleder. 3. Vedta selskapets mål, økonomiplan og budsjett. 4. Vedta regnskap og årsmelding. 5. Gjøre eventuelle vedtak om å avhende eller pantsette fast eiendom eller andre større kapitalgjenstander. 6. Gjøre vedtak om investeringer som er av vesentlig betydning for selskapet eller for en eller flere av deltakerne. 7. Fastsette godtgjørelse til styreleder og styremedlemmer. 6-2 Representantskapet skal ikke fatte vedtak som strider mot en eiers suverenitet og eller ansvarsområde. 6-3 Representantskapet skal vedta hvorvidt regnskapet skal føres i henhold til regnskapsloven eller etter kommunalt regnskapsprinsipp. Inntil videre føres regnskapet i henhold til kommunalt regnskapsprinsipp. 7-1 Styret skal ha inntil 6 medlemmer. Representantskapet velger inntil 5 styremedlemmer med inntil 4 varamedlemmer i rekkefølge. Side99

100 7-2 1 av styrets medlemmer med varamedlem velges av og blant selskapets ansatte. De ansatte har i tillegg rett til å velge en observatør. 7-3 Styret med leder og nestleder velges for 2 år. 7-4 Styret fungerer til nytt styre er valgt og konstituert. 8 Økonomi, opptak av lån/egenkapital 8-1 Høyeste ramme for selskapets låneopptak er 75 millioner kroner. 8-2 Styret kan ta opp lån som styret mener er nødvendig, i henhold til lov om interkommunale selskaper 22 og kommuneloven 50 Totalt låneopptak kan ikke overstige selskapets samlede låneramme, jfr Finansiering 9-1 Investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk finansieres gjennom lån, gebyrer fra abonnentene og andre mulige inntekter. 9-2 VIVA IKS er delegert myndighet til å kreve inn gebyr for selvkosttjenester. 9-3 Kommunestyrene i eierkommunene fastsetter gebyrregulativet etter tilråding fra selskapet. 10 Egenkapital/ fond 10-1 For virksomhet som ikke er tilknyttet selvkostområder kan selskapet bygge opp egenkapital/fond for gjennomføring av investeringer og til nødvendig driftskapital Fondsoppbygningen skal stå i forhold til selskapets oppgaver og forpliktelser. 11 Avtaler 11-1 For hvert av tjeneste-/ samarbeidsområdene skal det opprettes avtaler som bl.a. skal omhandle: Spesifikasjon av tjenester i form av omfang, kvalitet og varighet. Avregnings- og betalingsvilkår. Eventuell andre forhold Avtalene oppbevares og holdes à jour sammen med selskapsavtalen. 12 Uttreden, avvikling, utvidelse 12-1 En kommune kan med 2 års skriftlig varsel si opp sitt eierforhold i selskapet og kreve seg utløst av dette. Oppsigelse løper fra førstkommende årsskifte og 2 år frem Dersom det oppstår tvist mellom partene om fortolkningen eller gjennomføringen av denne avtalen, skal konflikten søkes løst gjennom forhandlinger Eventuell tvist om forståelse av selskapsavtalen og om fordeling i forbindelse med det økonomiske oppgjøret etter oppløsning, løses i medhold av tvisteloven. Side100

101 Side101

102 Side102

103 Side103

104 Møtereferat fra drøftingsmøte mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte i Lier kommune i forbindelse med etablering VIVA Møtetid og -sted: , Egga Tilstede: Fra arbeidsgiver: Kommunalsjef Einar F. Heitmann, HR-rådgiver Minda S. H. Aakre Fra arbeidstakerorganisasjonene: Hovedtillitsvalgt Knut Røssum (Fagforbundet), Hovedtillitsvalgt Gro Bråthen (NITO), Stine Kaiser (Tekna), Leif Arne Torbjørnsen (NITO) Prosjektleder Einar Jørstad Forfall: Referent: Gunhild Løken Dragsund (Tekna) Minda S. H. Aakre Sak Kommentarer/konklusjon Oppfølging/ Frist 1. Utlevering og rask gjennomgang av møtereferat fra forrige møte Ingen bemerkninger. 2. Status og fremdrift Prosjektleder Einar J. orienterte om status siden forrige møte og videre politisk behandling i de tre kommunene. Behandlingene er i FS og KS i februar og mars Dagsorden Ingen innvendinger på møteinnkallingen. Kort samtale og sammenligning av kommunene med hensyn til størrelse, ulik drift og antall ansatte. 4. Gjennomgang av hvilke forpliktelser arbeidsgiver har overfor ansatte og rettigheter ved virksomhetsoverdragelse Arbeidsgiver informerte om ansattes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse som er lovregulert i Aml. kap 16. Det er arbeidsforholdene og rettighetene på tidspunktet for overdragelsen som er avgjørende og ikke avtaleinngåelsen. Fokus på ansattes rettigheter: a. Rett til å bli med til ny virksomhet og beholde de alle individuelle rettigheter og plikter som følger av arbeidsavtale eller arbeidsforhold ( 16-2 (1)) b. Rettigheter i forhold til tidligere tariffavtaler ( 16-2 nr. 2) c. Pensjonsrettigheter ( 16-2 nr. 3) d. Krav på informasjon ( 16-6, jf 16-5) e. Reservasjonsrett og/eller valgrett ( 16-3) f. Vern mot oppsigelse som følge av overdragelsen ( 16-4) g. Vern av tillitsvalgte ( 16-7 (1)) Side104

105 NITO v/leif AT: Ad b. KS Bedrift vs KS Kommune: ulike tariffavtaler og det er behov for tidlig avklaring om hvor selskapet må meldes inn og hva som eventuelt er forskjellen mellom tariffavtalene. Ad c. AFP-rettigheter og særpensjoner: må følge med over. Arbeidsgiver følger opp og melder tilbake på neste møte. Det ble reist spørsmål om det kan opprettes et IKS uten virksomhetsoverdragelse? Prosjektleder hadde fått samme spørsmål i Røyken kommune og forhørt seg med advokat som besvarte negativt på dette. Denne omstillingen gjennomføres som virksomhetsoverdragelse, ref. Aml kap Tilknytning samorganisering og lokalisering 6. Oppdaterte arbeidsavtaler Det er igangsatt et arbeide med å finne lokaler, akse Lierbyen Røyken sentrum. Virksomhetsoverdragelsen er som kjent antatt og kommende høst benyttes til å få funksjonene på plass. Tillitsvalgte oppfordret arbeidsgiver til å ha en gjennomgang av arbeidsavtaler/ansettelsesbrev og etablerte rettigheter i god tid før overdragelsestidspunktet. Arbeidsgiver videreformidler dette til berørte virksomhetsledere. 7. Harmonisering Det er kjent at det er ulike betingelser og ordninger i de ulike kommunene og det er ønskelig at selskapet tilstreber og har fokus på å harmonisere arbeidsbetingelser, arbeidstid, særrettigheter, permisjonsreglement etc. Dette vil skape lik plattform og tilhørighet. Det ble fra presisert at drøftingsmøter foretas med den intensjon å finne frem til en avtale og partene er positive og innforstått med dette, ref. Aml. 8. Kommentar til foreløpig utkast NITO v/ Leif AT ønsker ytterligere presisering mht forvaltning/gebyrhåndtering, og ikke bare drift. 9. Ansettelse av ny leder Dagens styre vil foreslås som interim-styre og skal ha ansvar for ansettelse av daglig leder. Det ble fremhevet viktigheten av å rekruttere en person som evner å få med seg de ansatte og som er kjent med de eventuelle utfordringer man kan støte på når tre kommuner på dette viset skal danne et selskap. Einar J. forklarte at alle oppgaver skal overføres og skal se på ordlyden slik det ble ønsket. 10. Tidlige avklaringer Tillitsvalgte snakket om viktigheten av å kunne informere tidlig om forhold som er avklart for å forhindre usikkerhet og spekulasjoner. Side105

106 Det ønskes informasjon underveis i prosessen når ulike forhold avklares. 11. Forslag til nytt møte Nytt møte avtales etter FS i Lier kommune har behandlet saken. Saken til politisk behandling skal oversendes i slutten av neste uke og de tillitsvalgte har frist til onsdag for å gi en felles uttalelse i den anledning. Einar F.H. innkaller til nytt møte. Tillitsvalgte sender eventuelle uttalelser til Einar J innen onsdag Side106

107 Referat drøftingsmøte vedrørende IKS. Dato: Tilstede: Malvin Bjorøy (M)(Kommunalsjef), Stig Mo (SM)(personalrådgiver), Einar Jørstad (EJ)(prosjektansvarlig / rådgiverenheten), Audun Erlandson (AE) (HT fagforbundet), Jarle Drevdal (JD)(HT akademikerne) og Henning Larsen (HL)(HT NITO). (M) Informerte innledningsvis om bakgrunnen for drøftingsmøtet og lovkravene i arbeidsmiljøloven kap 8 særlig 8-2 og kap 16, særlig Arbeidsgiver tilstreber å gi informasjon om saken så langt som mulig på nåværende tidspunkt. (M) går igjennom årsaken til at man nå ønsker å ha en sammenslåing. RK ser det som viktig at man nå kan få til et samarbeid mellom vei, og avløp mellom kommunene. Politisk sak, og det behandles for alle 3 kommunen i mars/ april. Det er en fagvilje i de 3 kommunene til å gjøre dette. Økonomiske innsparing på lang sikt, ikke på kort sikt. Dato er satt til for sammenslåing. Det kan bli litt trøblete regnskapsmessig. IKS skal ha et eget budsjett fra Virksomhetsoverdragelse pr 01.07, men regnskapet vil henge igjen til 1 jan i RK. Eget budsjett kommer da på plass. Når det gjelder følgelser for 16 i arbeidsmiljøloven, her har arbeidstaker mulighet for reservasjon. (AE) IKS mener at man må ha en skikkelig utredning om rettigheter. Dokumentere at vi har jobbet med disse tingene. Omstilling håper ikke på underbemanning. Prosjektet - vi må få en tilslutning til KS eller KS bedrift og KLP (EJ) Viktig å få informasjon i forhold til kapt. 8. Jobbe for å få til en avtale i forbindelse med en virksomhetsoverdragelse. (AE) Viktig med et dokument som sier hvilke rettigheter de ansatte har. (M)Dette har ikke blitt snakket om enda i kommunestyret eller i Styret for selskapet. Det vil bli et tema som kommer inn. (JD) Hvis skal man over ompostering og outsourcing blir da aktuelt. Viktig at man ser på stillingsvernet unngår nedbemanning. Viktig med trygghet for pensjonsutviklingen. (M)Spør om medlemmene har en usikkerhet i forhold til Lokalisasjon for de ansatte? (AE) sier at jeg det er bekymring rundt dette, men ønske er jo at det skal være mulig å ha arbeidssted der man er i dag, uavhengig av lokalisasjon. Det er også et ønske om IKS uten virksomhetsoverdragelse. (M) Dette er ikke drøftet med styret, men kan tas inn. (EJ) Det er informert om at dette er virksomhetsoverdragelse. [Skriv inn tekst] Side107

108 (AE) Innmelding i KS ser fagforbundet som viktig. KLP må også på plass som pensjonsleverandør. (SM) det er viktig å forstå at det er opp til ny arbeidsgiver å bestemme pensjonsleverandør ved virksomhetsoverdragelse. (AE) Klar over dette, men det må være en utarbeidelse en avtale rundt dette. Medlemmer er fornøyd med Røyken kommune som arbeidsplass. (EJ) Tariffavtale blir det. KS har en annen tariff avtale særavtale. Den er i alle hovedtrekk er lik som man har fra før. (M) spør de andre representanter fra fagforbundene om de har noe å tilføye under dette? (JD) sier at de er enige med AE og fagforbundet og har ikke noe mer å tilføye rundt dette. (M)Virksomhetsoverdragelse er allerede drøftet, og ståstedet for arbeidsgiver er dette. Men endelig beslutning treffes nå i februar av kommunestyret. Partene er enige om at hvis det blir en endelig beslutning om dette blir en virksomhetsoverdragelse, så skal partene sette seg ned å sammen finne felles gode løsninger. (AE) Spille inn saken til kommunestyret ser vi som viktig. Fremme saken inn i prosjekt styret. Kan gjøres men da må det sendes inn som en egen sak. Prosjekt drøftinger Kommunalt Rådmann arbeidsgiver. (EJ) Behandles alle 3 steder (kommuner), (AE) Viktig å være er i forkant, ha tett dialog og kontakte hverandre utenom de formelle møtene. (M) Dokumenter til skrivefristen, skrives ferdig 31. jan. 14 (EJ) Alle sender skriftlig innspill til han (Einar) innen Andre innspill fra fagforbundene: Ikke så mye annet å tilføye. Beslutningsgrunnlaget må vurderes nøye. Flere av de ansatte opptatt av balansen mellom fordeler og ulemper til selve virksomhetsoverdragelsen. (EJ) Videre drøftingsprosess: - Koordinering mellom kommunen - Felles drøftingsmøter. - Snakke med de tillitsvalgte i hver kommune først (ref dette møtet) - 3 kommuner er veldig forskjellige. - Etter formannskapet 16 april beslutning - felles prosess eller ikke. - Tema på styremøtet eller ikke kan drøftes for styremøtet den 30. jan. 14 [Skriv inn tekst] Side108

109 (AE) Vi har ikke ønske om et felles møte før det er besluttet om at det blir en virksomhetsoverdragelse, da må vi ta det derifra. (EJ) Styret vil fortsatt ikke være arbeidsgiver denne prosessen, det er kommunen hver for seg. Det er enighet mellom partene at arbeidsgiver kommer tilbake til å finne tid for et nytt møte etter at beslutning er fattet. Finner da et tidspunkt for et nytt møte. (M) Behov for noe tettere behov for møter utover dette? (AE) ser det som viktig å jobbe formelt og uformelt i tiden fremover. Møtet avsluttet. Referent: Stig Mo [Skriv inn tekst] Side109

110 Uttalelse fra arbeidstagerorganisasjonene i Lier i forbindelse med dannelse av VIVA IKS. På vegne av de ansatte stiller vi noen krav i forbindelse med en eventuell virksomhetsoverdragelse. Ingen ansatte skal gå ned i lønn. Selskapet melder seg inn i arbeidsgiverorganisasjonen KS. Før virksomhetsoverdragelsen. Dagens tjenestepensjonsordning videreføres av selskapet. Dagens AFP ordning videreføres av selskapet. I løpet av 1. driftsår gjennomføres det forhandlinger med sikte på å harmonisere lønnsforskjeller mellom kommunene. Virkning fra etableringsdato. Det er kjent at velferdsordninger kan variere noe fra kommune til kommune. Før selskapet etableres må det ses på en harmonisering av arbeidsbetingelser så som arbeidstid, særavtaler, permisjonsreglement, seniorpolitikk ets. Dette for å skape en mest mulig lik plattform for alle ansatte i selskapet. Identifisere så tidlig som mulig de som blir omfattet av en eventuell virksomhetsoverdragelse. Ved eventuelle innskrenkninger eller oppløsning av selskapet. Har ansatte som er omfattet av virksomhetsoverdragelsen. Rett til ledige stillinger i kommunen den ansatte kom fra. Lier 29 januar Fagforbundet Nito Tekna Knut Røssum Leif Arne Torbjørnsen Stine Kaiser Side110

111 Uttalelse fra Fagforbundet i Røyken Side111

112 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2008/1095 Arkiv: Saksbehandler: Jon Arvid Fossum Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 14/2014 Formannskapet /2014 Kommunestyret Buskerudbypakke 2, drøftingsgrunnlag Rådmannens forslag til vedtak: Med utgangspunkt i diskusjon og vedtak i kommunestyret vil rådmannen lage et notat som sendes ut i forkant av møtet. 1. Videre arbeid med Buskerudbypakke2 bygger på vedlagte drøftingsgrunnlag og de innspill som er fremkommet gjennom forberedelser til behandling i by- / kommunestyrer og fylkesting. Evt. innspill i den formelle behandlingen inkluderes i drøftingsgrunnlaget. 2. Det igangsettes drøftinger mellom kommunene / fylkeskommunen for å komme fram til et omforent forslag til Buskerudbypakke2 som grunnlag for drøftinger med staten. 3. Som kommunens representanter i drøftingsutvalget om lokalt / regionalt forslag til Buskerudbypakke2 velges følgende tre personer: og til senere drøftinger med Staten velges ordfører. 4. Omforent forslag til Buskerudbypakke 2 mellom kommunene, fylkeskommunen og staten legges fram til behandling i by- / kommunestyrene / fylkestinget før søknad om bompengefinansiering sendes staten. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Side112

113 Hensikt med denne saken er å orientere om og forankre arbeidet med utarbeidelse av en transportpakke (Buskerudbypakke2) og få by- / kommunestyrets / fylkestingets tilslutning til videre arbeid med å konkretisere innholdet i Buskerudbypakke2 Saken fremmes etter anbefaling fra ATM-utvalget (den politiske styringsgruppe for Buskerudbysamarbeidet) i møte 7. februar 2014, til parallell behandling i de respektive by- / kommunestyrer/fylkesting våren Rådmennene og fylkesrådmannen har utarbeidet felles saksframlegg og legger fram likelydende forslag til vedtak. Vedlegg: Drøftingsgrunnlag for Buskerudbypakke 2. Bakgrunn De fem Buskerudbykommunene Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg har i dag ca innbyggere tilsammen. Forventet vekst for dette området fram mot 2040 er innbyggere. Uten nye areal- eller transporttiltak vil dette kunne føre til 47 % økning i biltrafikken og tilhørende dårlig framkommelighet på vegnettet. Behovet for en by- / transportpakke for Buskerudbyen ble grundig behandlet i Areal- og transportplan Buskerudbyen By- / kommunestyrene og fylkestinget i Buskerudbysamarbeidet vedtok i 2013 felles Arealog transportplan Buskerudbyen og fylkestinget vedtok Kollektivtransportplan Buskerud utvikling mot Her forutsettes sterkere satsing på kollektivtransport med etablering av en helhetlig transportpakke for Buskerudbyen (Buskerudbypakke2) der trafikantbetaling inngår som delfinansiering sammen med statlige-, fylkeskommunale- og kommunale bidrag. Statens vegvesen har gjennomført en konseptvalgutredning for Buskerudbypakke2 (KVU Buskerudbypakke2) som et første nødvendig skritt i arbeidet med Buskerudbypakke2. By- / kommunestyrene og fylkestinget uttalte seg til denne i juni 2013, samtidig som det ble gjort prinsippvedtak om videre utredning av trafikantbetaling som en del av en evt. framtidig Buskerudbypakke2. Samferdselsdepartementet kvalitetssikrer (KS1) nå arbeidet med KVU Buskerudbypakke2 og vil komme med statens anbefalinger for det videre arbeidet; antatt i løpet av våren Parallelt med statens arbeid har kommunene og fylkeskommunen kommet med innspill til tiltak i en transportpakke. Med disse som utgangspunkt gjennomførte kommunene og fylkeskommunen et drøftingsmøte 14. og 15. februar 2013 om innhold i Buskerudbypakke2. På samlingen var det konsensus om at et sammensatt konsept med satsing på i alt 7 tiltaksområder er aktuelt for Buskerudbypakke2. Etter orienteringsmøte i ATM-rådet i Buskerudbysamarbeidet 29. april 2013 gav ATMutvalget i møte 31. mai 2013 rådmennene i oppdrag å legge fram et samordnet grunnlag for Buskerudbypakke 2 høsten Det er jobbet med et slikt grunnlag i Buskerudbysamarbeidets fagråd og administrative styringsgruppe og i egne rådmannsmøter høsten Med utgangspunkt i saksdokumenter til ATM-utvalgets møte 22. november 2013 har kommunene og fylkeskommunen i desember 2013 / januar 2014 holdt dialogmøter om Buskerudbypakke2 i formannskap/fylkesutvalg/aktuelle utvalg/komiteer. Saksutredning Som vedlegg 1 følger rådmennenes forslag til drøftingsgrunnlag for videre arbeid med Buskerudbypakke2. Målet er at dette forankres bredt i kommunene og Buskerud fylkeskommune slik at det vil foreligge et godt grunnlag for videre politiske drøftinger der kommunene og fylkeskommunen blir enige om forslag til Buskerudbypakke 2 med Side113

114 konkretisering av tiltak. Drøftingsgrunnlaget bygger på nasjonale mål om at veksten i persontrafikken i byområder skal tas av kollektivtrafikk, sykkel og gåing og på målsettinger i Buskerudbysamarbeidet om Buskerudbyen som en bærekraftig og konkurransekraftig byregion der det skal bli enklere og raskere å reise både med buss, tog, bil og sykkel. Drøftingsgrunnlaget sammenstiller ønsker og behov som har kommet fram i prosessen så langt. Forslag til tiltak fra kommunene og fylkeskommunen ble samlet i en såkalt bruttoliste med en kostnad på ca. 50 ca. 54 milliarder (mrd) kroner. Det foreslås å gruppere tiltakene i sju tiltaksområder; jernbane, infrastruktur buss, drift buss, veg, sykkel, gåing og kollektivknutepunkter inkludert pendlerparkering. Det vil være vanskelig å finansiere alle tiltakene på bruttolista i løpet av de nærmeste 15 årene som er normal tidsperiode for en transportpakke / bypakke. Drøftingsgrunnlaget antyder en størrelsesorden på mrd kr for 15-årsperioden for Buskerudybpakke2. For å finansiere kostnadene legges det til grunn en samordnet finansiering med statlige, fylkeskommunale og kommunale midler og bidrag fra trafikantbetaling. Foreløpig hovedtidsplan Det er det enkelte kommunestyre / bystyre / fylkesting som skal ta endelig standpunkt til Buskerudbypakke2 før sluttbehandling i Stortinget. ATM-utvalget har lagt opp til to hovedmilepæler: 1. Første gangs politisk behandling av Buskerudbypakke2 i by- / kommunestyrer og fylkesting i perioden 18. mars 07. mai. 2. Endelig politisk vedtak om Buskerudbypakke 2 i kommunestyrer / bystyrer og fylkesting ca november Mellom disse to hovedmilepælene vil det først være en drøftingsfase 1 der politiske representanter fra kommunene og Buskerud fylkeskommune kommer sammen for å bli enige om en skisse til pakke. Når regjeringen har behandlet KVU Buskerudbypakke2 vil Samferdselsdepartementet gi Jernbaneverket og Statens Vegvesen mandat til å gå inn i drøftingene. I drøftingsfase 2 er målet å komme fram til et omforent og konkret forslag til Buskerudbypakke2 mellom kommunene, fylkeskommunen og staten. Et omforent forslag vil bli grundig politisk behandlet i kommunene og fylkeskommunen. Først ved endelig behandling av en Buskerudbypakke2 i kommunestyre / bystyre og fylkesting, antatt i november, vil det være grunnlag for utforming av en evt bompengesøknad om Buskerudbypakke2 til Stortinget. Fylkesrådmannens og rådmennenes felles vurdering Kommunenes og fylkeskommunens felles mål om areal, transport og miljø vil ikke kunne nås uten at alternative strategier for arealbruk og transportsystem gjennomføres. Bypakker er en del av den nasjonale transportpolitikken for byområdene i Norge og de fleste større byområder har sammensatte bypakker med delvis bompengefinansiering. I Nasjonal transportplan er Buskerudbyen omtalt som er ett av de ni byområdene i Norge som er prioritert spesielt gjennom egne transportpolitiske ordninger. Det er stor konkurranse om midler fra disse ordningene. Staten forutsetter lokal/regional enighet og det må foreligge et pakkeforslag med konkretisering av tiltak. I det videre arbeidet med innholdet i Buskerudbypakke2 er det grunnleggende at alle kommunene og fylkeskommunen skal få realisert tiltak som er høyt prioritert og gir høy nytte, både sett ut fra hver enkelt partner og samlet sett for hele transportsystemet, for innbyggerne og for næringslivet. Side114

115 I drøftingsgrunnlaget er det vist til noen særlig viktige tiltak for den enkelte kommune og fylkeskommunen. Det videre arbeid med Buskerudbypakke2 med politiske drøftinger må ha sterk forankring i by- / kommunestyrene og fylkestinget og samtidig ha nødvendig handlingsrom slik at det er mulighet for å komme til enighet om en Buskerubypakke2. Rådmannen / fylkesrådmannens egen vurdering Evt. vurdering ut fra egen organisasjon som supplement til det som er omtalt i saksframlegget for øvrig. Side115

116 Drøftingsgrunnlag for Buskerudbypakke 2 Grunnlag for første gangs politisk behandling av Buskerudbypakke 2 i kommunestyrer og fylkesting etter behandling i ATM-utvalgets møte Side116

117 Drøftingsgrunnlag for Buskerudbypakke Innholdsfortegnelse Sammendrag Bakgrunn for utvikling av Buskerudbypakke Buskerudbypakke 2 - tidligere vedtak og prosesser Behovet for Buskerudbypakke Viktige prosjekter og tiltaksområder i Buskerudbypakke Alternativer på plass før igangsetting av Buskerudbypakke Buskerudbypakke 2 en helhetlig transportpakke Forslag til mål for Buskerudbypakke Forslag til sentrale prinsipper for utvikling av Buskerudbypakke Skisse til Buskerudbypakke 2 til drøfting i kommuner og fylkeskommune Foreslåtte tiltaksområder i Buskerudbypakke Grove kostnadsrammer i en mulig bypakke (15 år) Hovedrammer finansiering Mulige tiltak i Buskerudbypakke Problemstillinger i det videre arbeid Prioritering av tiltak i Buskerudbypakke Andel statlig bidrag og andel bompenger bymiljømidler, belønningsmidler Avklaring av bompengesystem for Buskerudbypakke Bypakkesøknad inkl. bompengefinansiering Vedlegg 1: Viktige prosjekter i Buskerudbypakke Vedlegg 2: Bruttolista for tiltak med kostnadsoverslag.23 Vedlegg 3: Utvikling av bypakker i norske byområder Side117

118 Drøftingsgrunnlag for Buskerudbypakke Sammendrag Arbeidet med å utvikle forslag til Buskerudbypakke 2 er politisk forankret i alle Buskerudbyens kommuner og i Buskerud fylkeskommune, bl a gjennom Areal- og transportplan Buskerudbyen (endelig vedtatt i fylkestinget i februar 2013) og gjennom Prinsippvedtak om trafikantbetaling (fra juni 2013). De fem Buskerudbykommunene Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg har i dag ca innbyggere tilsammen. Forventet vekst for dette området fram mot 2040 er innbyggere. Uten nye areal- eller transporttiltak vil dette kunne føre til 47% økning i biltrafikken og tilhørende dårlig framkommelighet på vegnettet. Buskerudbypakke 2 skal bidra til å gjøre det enklere og raskere å reise i Buskerudbyen, både med buss, tog, bil og sykkel. Transportpakken skal bidra til å utvikle Buskerudbyen til en bærekraftig og konkurransekraftig byregion av nasjonal interesse med attraktive byer og tettsteder. Buskerudbypakke 2 skal bidra til å nå nasjonale mål om at veksten i persontrafikken i byområder skal tas av kollektivtrafikk, sykkel og gåing. Buskerudbypakke 2 foreslås utviklet i tråd med anbefalinger fra Statens vegvesen i Konseptvalgutredning for Buskerudbypakke 2. Følgende tiltaksområder er foreslått å inngå: 1. Tog / jernbane; tiltak som først sikrer to tog i timen til Mjøndalen og Hokksund, senere til Kongsberg, stasjonsopprusting Hokksund og Mjøndalen, togstopp ved Teknologiparken (Gomsrud) og ny stasjon på Lierstanda. 2. Investering buss; strekningsvise tiltak som sikrer bedre framkommelighet for buss, sanntidsinformasjon, aktiv signalprioritering, nye betalingsløsninger m.m. 3. Buss drift; økt rutetilbud lokalt og regionalt, nytt pris- og sonesystem for kollektivtrafikken samt flere andre kvalitetsforbedringer i tilbudet. 4. Veg; med tiltak både på riksveger, fylkesveger og kommunale veger. 5. Sykkel; med bedre sykkelveger, parkeringstilbud m.m. 6. Gåing; sammenhengende gangnett, fjerne eksisterende barrierer, etablere snarveier m.m. 7. Kollektivknutepunkter og pendlerparkering; infrastruktur for alle trafikantgrupper ved jernbanestasjoner og tilrettelegging for pendlerparkering ved stasjoner og utvalgte bussholdeplasser m.m. Nytteprinsippet legges til grunn for tiltak i transportpakka. Alle kommuner og Buskerud fylkeskommune skal oppleve at Buskerudbypakke 2 gir både nytte for den enkelte og for hele området. Det er gjort en grov kostnadsvurdering av de tiltak som er foreslått underveis i arbeidet med Buskerudbypakke 2. Samlede kostnader fremgår av bruttolista for Buskerudbypakke 2 (vedlegg 2) og summerer seg til ca mrd kr. Drøftingsgrunnlaget inneholder en skisse til transportpakke i størrelsesorden mrd kr for en 15-årsperiode ( ). Som utgangspunkt for videre drøfting og prioritering, har alle rådmenn og fylkesrådmann kommet med forslag til særlig viktige tiltak for den enkelte kommune og fylkeskommunen. Disse forslagene er lagt fram for politiske dialogmøter i egnete politiske fora i desember 2013 / januar Innspillene om særlig viktige tiltak fra den enkelte kommune og Buskerud fylkeskommune fremgår av vedlegg 1. Disse innspillene er viktig grunnlag for drøftingsfasen etter første gangs politisk behandling av Buskerudbypakke 2 i kommunestyrer og fylkesting i perioden 18. mars 7. mai Side118

119 1 Bakgrunn for utvikling av Buskerudbypakke 2 Drøftingsgrunnlag for Buskerudbypakke Buskerudbypakke 2 tidligere vedtak og prosesser Arbeidet med Buskerudbypakke 2 har pågått siden 2010 og er forankret gjennom avtaler og politiske vedtak i de fem Buskerudbykommunene og Buskerud fylkeskommune: November / desember 2009: Vedtak i by- / kommunestyrene og fylkeskommunen om Buskerudbysamarbeidet i egen avtale mellom 10 partnere. I samarbeidsavtalen inngår arbeidet med en felles by- / transportpakke som en av flere oppgaver. Februar 2010: Avtale mellom Samferdselsdepartementet, Buskerud fylkeskommune og kommunene Drammen, Kongsberg, Lier, Nedre Eiker og Øvre Eiker om belønningstilskudd for Forarbeid til Buskerudbypakke 2, bl a utredning av trafikantbetaling og prinsippvedtak om innføring av trafikantbetaling inngår som deloppgaver og er nedfelt som milepæler i avtalen. Februar 2013: Areal- og transportplan Buskerudbyen vedtas som regional plan i de 5 kommunene og sluttbehandles gjennom vedtak i Buskerud fylkeskommune. Buskerudbypakke 2 inngår i planen som viktigste virkemiddel for å utvikle et fremtidsrettet transportsystem for Buskerudbyen. Juni 2013: Høringsuttalelse til Konseptvalgutredning for Buskerudbypakke 2. Kommunene og Buskerud fylkeskommune slutter seg til anbefaling fra Statens vegvesen om at videre arbeid med Buskerudbypakke 2 skal ta utgangspunkt i et såkalt sammensatt konsept med tiltak innen syv tiltaksområder i transportpolitikken. Juni 2013: Kommunene og Buskerud fylkeskommune fatter prinsippvedtak om at trafikantbetaling er aktuelt som delfinansiering av Buskerudbypakke 2. Det bes samtidig om at Statens vegvesen starter opp en bompengeutredning der trafikantbetaling inngår som delfinansiering av en evt. helhetlig transportpakke for Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre eiker og Kongsberg. Siden 2010 har Buskerudbypakke 2 vært regelmessig tema i Buskerudbyens organer (fagråd, administrativ styringsgruppe, ATM-utvalg og ATM-råd). Parallelt med at arbeidet med Buskerudbypakke 2 har pågått i Buskeurdbyens organer har det vært dialog med den enkelte kommune og Buskerud fylkeskommune underveis i prosessen: Juni / august 2012: Alle kommuner og Buskerud fylkeskommune spilte inn forslag til Buskerudbypakke 2. Innspillene resulterte i en bruttoliste med tiltak. Denne lista har siden vært grunnlag for faglig arbeid; bl a utarbeiding av kostnadsoverslag for tiltak. Bruttolista med kostnadsoverslag fremgår av vedlegg 2. Februar 2013: Med utgangspunkt i bruttolista for tiltak ble det avholdt politisk drøftingsmøte med tre representanter fra hver av kommunene og Buskerud fylkeskommune om forslag til tiltak i Buskerudbypakke 2 på Storaas i februar På Storaas ble det bl a etablert felles forståelse for at en fremtidsrettet transportpakke burde inneholde tiltak både for togtilbud / jernbane, drift buss, infrastruktur buss, veg, sykkel, gåing, kollektivknutepunkter og pendlerparkering. Det ble på Storaas også etablert forståelse for behov for å prioritere mellom tiltak. Selv om alle tiltak hver for seg er fornuftige, er det urealistisk å realisere alle tiltak i bruttolista i en Buskerudbypakke 2 i et 15-års tidsperspektiv. Høsten 2013: Alle rådmenn og fylkesrådmann kom med forslag til særlig viktige tiltak for den enkelte kommune og fylkeskommunen. 4 Side119

120 Drøftingsgrunnlag for Buskerudbypakke Desember 2013 / januar 2014: Det har blitt avholdt politiske dialogmøter om Buskerudbypakke 2 i egnet politisk fora i den enkelte kommune og fylkeskommunen. Med utgangspunkt i dialogmøtene har den enkelte rådmann og fylkesrådmann revidert / supplert forslag til særlig prioriterte tiltak for den enkelte kommune og fylkeskommune. Parallelt med den lokale / regionale prosessen angitt ovenfor, pågår det en statlig prosess med konseptvalgutredning (KVU) for Buskerudbypakke 2. Statens vegvesen har anbefalt et sammensatt konsept med 7 tiltaksområder for Buskerudbypakke 2. By- / kommunestyrene og fylkestinget ga i juni 2013 tilslutning til anbefalingene i KVU for Buskerudbypakke 2. For tiden pågår en statlig kvalitetssikring av KVU for Buskerudbypakke 2 som skal til behandling i regjeringen. Antatt tidspunkt for behandling i regjeringen er før sommeren Regjeringsbehandlingen vil gi mandat for statsetatene til å komme fram til et omforent forslag til Buskerudbypakke 2 med kommunene og fylkeskommunen. 1.2 Behovet for Buskerudbypakke 2 Behovet for en ny by - / transportpakke for Buskerudbyen ble grundig behandlet i Areal- og transportplan Buskerudbyen (vedtatt som regional plan i februar 2013). Området fra Lier til Kongsberg har i dag ca innbyggere, samlet for de fem kommunene Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg. Forventet vekst fram til 2040 er innbyggere. Analyser viser at med den forventede vekst i befolkning og næringsliv i Buskerudbyen fram mot 2040 vil veksten i biltrafikken kunne bli 47% om ingen nye areal- eller transporttiltak gjennomføres 1. Dette vil kunne medføre dårlig framkommelighet på vegnettet for alle - også for næringslivets transporter. Mål for Buskerudbyen om areal, transport og miljø vil ikke kunne nås uten at alternative strategier for arealbruk og transportsystem gjennomføres. Areal- og transportplan Buskerudbyen inneholder strategier og retningslinjer for utvikling av arealer og transportsystem frem mot Om Buskerudbypakke 2 heter det i plandokumentet bl a: Samferdselspolitikken i Norge er i dag slik innrettet at det ikke er nok ressurser tilgjengelig gjennom ordinære budsjetter til å drifte et kollektivtilbud i byområdene som er tilstrekkelig konkurransedyktig med privatbil. I transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan pekes det på behovet for å utvikle helhetlige bypakker eller samferdselspakker for å sikre fullfinansiering av de nødvendige infrastrukturtiltak og driftstiltak i transportsystemet. Finansieringskilder til slike samferdselspakker er gjerne en kombinasjon av statlige, fylkeskommunale og kommunale midler, og en eller annen form for trafikantbetaling. Den statlige politikken på området er bekreftet gjennom stortingets vedtak av Nasjonal Transportplan og gjennom regjeringserklæringen til den nye regjeringen. Se for øvrig vedlegg Viktige prosjekter og tiltaksområder i Buskerudbypakke 2 Utgangspunktet for dette drøftingsgrunnlaget er at en Buskerudbypakke 2 både skal ivareta nasjonale mål og lokale / regionale mål. Det legges til grunn at utvikling av et helhetlig transportsystem skal se alle transportformer i sammenheng. Samtidig anses det avgjørende at de prioriterte tiltak skal gi nødvendig lokal nytte. E134 Damåsen Saggrenda og Rv 23 Dagslett Linnes vil bli gjennomført i tråd med egne beslutningsprosesser som skal behandles lokalt og i Stortinget. Det vil bli utredet hvordan 1 Kilde: Konsekvensutredning av planalternativer, Norconsult Side120

121 Drøftingsgrunnlag for Buskerudbypakke bompengeordningene for disse to prosjektene evt. kan samordnes med trafikantbetalingssystemet for Buskerudbypakke 2. Beslutning om evt. samordning vil komme på et senere tidspunkt. Som utgangspunkt for videre drøfting og prioritering, har alle rådmenn og fylkesrådmann kommet med forslag til særlig viktige tiltak for den enkelte kommune og fylkeskommunen. Disse forslagene er lagt fram for politiske dialogmøter i egnete politiske fora i desember 2013 / januar Innspillene om særlig viktige tiltak fra den enkelte kommune og Buskerud fylkeskommune fremgår av vedlegg 1. Som grunnlag for drøfting er det utarbeidet et forslag til en forenklet sammenstilling av viktige prosjekter i kommunene og fylkeskommunen: Økt busstilbud Bedre busstilbud etableres i alle kommunene. Det tilrettelegges for at bussen kommer raskere frem. Busstilbudet koordineres med togtilbudet. Forbedring av togtilbud Togtilbudet på strekningen Drammen-Kongsberg styrkes til to tog i timen, i første omgang til Mjøndalen og Hokksund, senere til Kongsberg. Knutepunktene og stasjonsområdene i Hokksund og Mjøndalen rustes opp. Ny stasjon på Lierstranda etableres etter hvert. Det søkes etablert togstopp ved Teknologiparken (Gomsrud). Pendlerparkering. Tilrettelegging for pendlerparkering for reiser til Drammen og Oslo / Akershus. Bedre veger Oppfølging av alle prioriterte prosjekter i Nasjonal transportplan samt forsert planlegging og / eller bygging av riksveger, fylkesveger og kommunal veger. Bedre sykkelveger Sammenhengende overordnet sykkelvegnett etableres i alle kommunene, også trygge sykkelveger til skoler og andre viktige målpunkt etableres. Trygge sykkelparkeringer bygges. Myke tiltak Både gåing og kollektivknutepunkter må prioriteres. 1.4 Alternativer på plass før igangsetting av Buskerudbypakke 2 For perioden prioriteres tiltak som styrker kollektivtilbud og tilbud for gående og syklende i forkant av at evt bompenger innføres i Finansiering av tiltak i denne perioden samordnes med videreføring av Buskerudbypakke 1 (statlige belønningsmidler). 6 Side121

122 Drøftingsgrunnlag for Buskerudbypakke Buskerudbypakke 2 en helhetlig transportpakke I det forberedende arbeidet med Buskerudbypakke 2 er det jobbet fram et forslag til felles grunnlag for en helhetlig transportpakke. Etterfølgende er fremkommet gjennom arbeid i Buskerudbysamarbeidets organer og er grunnlag for den videre drøfting. 2.1 Forslag til mål for Buskerudbypakke 2 Buskerudbypakke 2 skal ivareta både lokale, regionale og nasjonale mål: Buskerudbypakke 2 skal bidra til å realisere visjonen om Buskerudbyen som en bærekraftig og konkurransekraftig byregion av nasjonal interesse gjennom mer effektiv og miljøvennlig transport, og tilrettelegging for by- og tettstedsutvikling. Buskerudbypakke 2 skal gjøre det enklere og raskere å reise i Buskerudbyen, både med buss, tog, bil og sykkel. Buskerudbypakke 2 skal bidra til å nå nasjonale mål om at veksten i persontrafikken skal tas av kollektivtrafikk, sykkel og gåing Forslag til sentrale prinsipper for utvikling av Buskerudbypakke 2 Forslag til nytteprinsipp Nytteprinsippet innebærer at det legges til grunn et nyttebegrep hvor nytten av flere tiltak sees i sammenheng og på tvers av kommunegrenser. Her tas hensyn til at også innbyggerne i nabokommunene får nytte av et tiltak i den enkelte kommune. Det legges til grunn at inntekter fra bompenger skal benyttes til å finansiere flere tiltaksområder enn veg; også kollektivtiltak / knutepunktsutvikling, sykkel, gåing og pendlerparkering. Til sammen vil tiltak i Buskerudbypakke 2 bidra til bedre framkommelighet for bilister på vegnettet samtidig som alternative transportformer til bruk av privatbil styrkes. Ovennevnte innebærer at det må være sammenheng mellom hvilke tiltak som inngår i Buskerudbypakke 2 og plassering av bompunkt, takstnivå, rammer for timesregel og månedstak. De fleste byområder har i dag ulike varianter av konsept for bompengesystem tilpasset den aktuelle transportpakke i det aktuelle byområde. F eks er det i Oslopakke 3 både bompunkt som fanger opp de store trafikkstrømmene internt i Oslo kommune og i tillegg bompunkt på kommunegrensen mellom Oslo og Bærum. Sistnevnte er bompunkt som er etablert i tillegg til de andre bompunkt bl a pga spesielt kostbare vegtiltak og store trafikkmengder i denne korridoren. Nytteprinsippet i bypakker Kravet om sammenheng mellom betaling og nytte er et viktig prinsipp som skal ligge til grunn for bompengeinnkreving. Det innebærer at de som betaler bompenger skal ha nytte av vegprosjektet bompengene finansierer. Likeledes må de som har nytte av prosjektet være med på å betale. Kravene som følger av nytteprinsippet, gjelder både geografisk og tidsmessig. Det kan ikke stilles samme direkte krav til sammenheng mellom betaling og nytte når det gjelder bypakker / bymiljøavtaler. Bypakkene / bymiljøavtalene består av flere prosjekt som har innvirkning på hele transportinfrastrukturen i byområdet, og som til sammen bidrar til økt framkommelighet. Bruk av bompenger for å styrke kollektivtrafikken avlaster vegnett og kommer bilistene til gode ved økt framkommelighet. Kilde: Nasjonal transportplan Også et mål i vedtatt Areal- og transportplan for Buskerudbyen Side122

123 Drøftingsgrunnlag for Buskerudbypakke Forslag til helhetsprinsipp Helhetsprinsippet innebærer at Buskerudbypakke 2 skal tilrettelegge for helhetlig utvikling av transportsystemet i Buskerudbyområdet hvor alle foreslåtte tiltaksområder inngår, også alle riksvegprosjekter og prioriterte jernbaneprosjekter (som i utgangspunktet er et statlig ansvar). Videre innebærer helhetsprinsippet at helhetlig finansiering av tiltak inngår, dvs bompengeinntekter bidrar til å finansiere de tiltak som etter loven kan finansieres med bompenger; vegtiltak, infrastruktur og drift kollektivtransport (innen fylkeskommunens ansvarsområde), sykkel, gåing, trafikksikkerhet, miljøtiltak, pendlerparkering, knutepunktsutvikling og lignende. Jernbanetiltak og kjøp av togtjenester finansieres fullt ut av staten. En helhetlig tilnærming til Buskerudbypakke 2 vil kunne innebærer større felles trøkk overfor nasjonale prioriteringer. Dette gir beste mulighet for få realisert ønsket framdrift på riksvegprosjekter og jernbane. Forslag til samordningsprinsipp Samordningsprinsippet innebærer at alle bompengefinansierte tiltak i byområdet samordnes i ett felles bompengekonsept og inkludert felles opplegg for timesregel og månedstak. For Buskerudbypakke 2 vil ovennevnte bl a bety at bompunkt tilknyttet E134 Damåsen-Saggrenda og bompunkt tilknyttet Rv23 Dagslett-Linnes vil inngå i felles finansierings- og bompengesystem med andre bompunkt og andre tiltak i Buskerudbypakke 2. Dersom slik samordning ikke skjer vil ikke timesregel eller månedstak gjelde mellom de ulike bomsystemer i byområdet. Dette kan med-føre høye bompengekostnader for de trafikanter som må reise gjennom flere ulike bomsystemer. Med samordningsprinsippet vil den øvre kost-nadsbelastning for den enkelte bilist i byområdet pr time og pr måned være avgrenset til en øvre definert grense. Timesregel Dette innebærer at en bilist kun betaler for en bompassering i løpet av en time selv om vedkommende passerer gjennom flere bompunkt eller passerer gjennom den samme bompunkt flere ganger i løpet av en time. Månedstak Dette innebærer at en bilist ikke vil bli belastet for mer enn et øvre antall bompasseringer pr måned, selv om vedkommende passerer flere ganger enn det definerte månedstak. Kilde: Mulighetsstudie alternative konsept for bompengesystem i Buskerudbypakke 2. Hvordan samordningsprinsippet evt skal legges til grunn for Buskerudbypakke 2 og i de øvrige aktuelle bompengefinansierte tiltak i Buskerudbyen må vurderes nærmere i drøftingsfasen, dvs etter første gangs politisk behandling i kommunestyrer og fylkesting. Konsekvenser av samordning og evt ikke samordning må synliggjøres i videre utredningsarbeid. Forslag til fullføringsprinsipp Fullføringsprinsippet innebærer at allerede vedtatte bompengeprosjekter skal fullføres uten forsinkelse selv om disse samordnes med andre tiltak i en felles bypakke. Fullføringsprinsippet bør anbefales og inngå i grunnlaget for politisk behandling av Buskerudbypakke 2. Det skal ikke være tvil om prioritering av fullføring av vedtatte bompengeprosjekter, jfr forventet bompengevedtak for E134 Damåsen-Saggrenda og Rv23 Dagslett-Linnes. 8 Side123

124 Drøftingsgrunnlag for Buskerudbypakke Skisse til Buskerudbypakke 2 til drøfting i kommuner og fylkeskommune Etterfølgende skisse til Buskerudbypakke 2 er kun et grunnlag for videre politiske drøftinger mellom kommuner og fylkeskommunen om Buskerudbypakke 2 og ikke å forstå som et konkret forslag til bypakke / transportpakke som det skal tas stilling til for eller mot. 3.1 Foreslåtte tiltaksområder i Buskerudbypakke 2 Følgende tiltaksområder er foreslått å inngå i Buskerudbypakke 2: 1. Tog / jernbane (investeringer); herunder tiltak som først sikrer to tog i timen til Mjøndalen og Hokksund, senere til Kongsberg, stasjonsopprusting Hokksund og Mjøndalen, togstopp ved Teknologiparken (Gomsrud) og ny stasjon på Lierstanda. 2. Investering buss; herunder strekningsvise tiltak som sikrer bedre framkommelighet for buss, sanntidsinformasjon, aktiv signalprioritering, nye betalingsløsninger m.m. 3. Buss drift; herunder nytt pris- og sonesystem for kollektivtrafikken, økt rutetilbud lokalt og regionalt, andre kvalitetsforbedringer i tilbudet. 4. Veg (investeringer); herunder tiltak på riksveg-, fylkesvegnettet og kommunale veger. 5. Sykkel (investeringer); bedre sykkelveger, skilting og merking, parkeringstilbud m.m. 6. Gåing (investeringer); herunder sammenhengende gangnett, fjerne eksisterende barrierer, etablere snarveier, skilting og merking m.m. 7. Kollektivknutepunkter og pendlerparkering (investeringer); herunder infrastruktur for alle trafikantgrupper ved jernbanestasjoner og tilrettelegging for pendlerparkering ved stasjoner og utvalgte bussholdeplasser, informasjonstiltak m.m. Ovennevnte er i tråd med anbefalinger om en helhetlig transportpakke i Statens vegvesens forslag i Konseptvalgutredning for Buskerudbypakke 2. Det legges til grunn at drift av infrastruktur ikke er et eget tiltaksområde, men at den enkelte infrastruktureier selv vil måtte ta ansvar for drift og vedlikehold innenfor egne budsjett. 3.2 Grove kostnadsrammer i en mulig bypakke (15 år) I det administrative arbeidet med Buskerudbypakke 2 er det siden august 2013 jobbet med konkretisering av mulige tiltak innenfor alle 7 tiltaksområdene med tilhørende kostnader. Som det fremgår av kostnadsoverslagene i bruttolista (vedlegg 2) er det behov for å prioritere mellom tiltak, ikke alle tiltak kan inngå i Buskerudbypakke 2 de første 15 år. Samlet kostnad for tiltak i bruttolista er ca milliarder kroner. Konseptvalgutredning (KVU) for Buskerudbypakke 2 inneholder et forslag om investeringer og styrket drift for kollektivtransport på til sammen ca 32 mrd kr frem til 2040 (i en 25-årsperiode). Det gir et gjennomsnittlig årlig kostnadsnivå på ca 1,28 mrd kr. Over en 15- årsperiode tilsvarer det ca mrd kr. Så langt jobbes det administrativt med kostnader i størrelsesorden mrd kr for Buskerudbypakke 2 for perioden (15 år): 1. Jernbane; ca 3-5 mrd kr. 2. Infrastruktur buss; ca 2-3 mrd kr 3. Drift buss; ca 2-3 mrd kr 4. Veg; ca 8-12 mrd kr 5. Sykkel; ca 1-2 mrd kr 6. Gåing; ca 1-1,5 mrd kr 7. Kollektivknutepunkter inkludert pendlerparkering; ca 1-1,5 mrd kr 9 Side124

125 Drøftingsgrunnlag for Buskerudbypakke Figur: En illustrasjon på mulig fordeling for en transportpakke for Buskerudbyen. (Fordelingen tar utgangspunkt i et gjennomsnitt av kostnadsrammene over). 3.3 Hovedrammer finansiering De statlige bidragene til Buskerudbypakke 2 kan bestå av: Bevilgninger til enkeltprosjekter på veg og jernbane (jfr NTP , , osv.) Statsetatenes handlingsprogrammidler ( , , osv.) Belønningsmidler, jfr Buskerudbypakke 1 ( ), videreføring av Buskerudbypakke 1 ( ) osv. Bymiljømidler, jfr omtale i NTP Det er ikke satt av midler i Statsbudsjettet for 2014, men det forventes at ordningen kommer i gang fra Dette må avklares nærmere. Noen av disse statlige bidragene følger enkeltprosjekter, noen statlige bidrag forutsetter samtidig delvis bompengefinansiering, mens andre (belønningsmidler og bymiljømidler) kan bestå av sekkeposter til nærmere definerte typer tiltak. I tillegg til statlige bidrag vil de viktigste finansieringskildene for Buskerudbypakke 2 være: Trafikantbetaling / bompenger Fylkeskommunens bevilgninger til drift kollektivtransport Fylkeskommunens bevilgninger til fylkesveger Kommunenes bevilgninger til veg- / trafikkformål 3.4 Mulige tiltak i Buskerudbypakke 2 Status i arbeidet med konkretisering av aktuelle tiltak i Buskerudbypakke 2, fremgår i det etterfølgende. 10 Side125

126 Drøftingsgrunnlag for Buskerudbypakke Togtilbud og jernbane Jernbanetiltak vil være 100% statlig finansiert og vil ikke bli finansiert av bompenger, men tiltakene er viktige for helheten i transportsystemet. Togtilbudet vil være grunnlag for konkret utforming av et supplerende og koordinert busstilbud. Togtilbud og jernbane inngår derfor i arbeidet med Buskerudbypakke 2: Eksempler på mulige tiltak som en del av Buskerudbypakke 2: To tog i timen til Mjøndalen og Hokksund, To tog i timen til Kongsberg, Stasjonsopprusting Hokksund, Stasjonsopprusting Mjøndalen, Nytt togstopp Teknologiparken (Gomsrud), Ny stasjon Lierstranda, Når det gjelder mulig dobbeltspor i ny trase til Kongsberg er det også ønskelig at dette tiltaket realiseres så raskt som mulig, men dette vil trolig først kunne skje etter 15 år. 2. Infrastruktur buss Infrastruktur buss dreier seg om følgende type tiltak: Strekningsvise tiltak (kollektivfelt, kollektivgate eller andre framkommelighetstiltak), Sanntidsinformasjon på holdeplasser Aktiv signalprioritering i kryss Tilrettelegging for pendlerparkering for sykkel og bil ved bussholdeplasser Oppgradering av kollektivinfrastruktur Tilrettelegging for forhåndsbetaling (tilnærmet kontantfrie busser). Det arbeides nå med å konkretisere aktuelle tiltak i den enkelte kommune som grunnlag for den politiske drøftingsfasen. Det arbeides bl a videre med prioriterte strekninger fra Buskerudbypakke 1: Drammen sentrum Travbanen Krokstadelva Mjøndalen Tordenskjoldsgate Drammen sentrum Gulskogen Kongsberg sentrum Gamlegrendåsen / Gomsrud Lierstranda Drammen sentrum 3. Drift buss Drift buss dreier seg om følgende type tiltak: Styrket rutetilbud for lokale bussruter i kommunene Styrket rutetilbud regionalt i Buskerudbyen Nytt pris- og sonesystem som vil kunne innebære billigere kollektivreiser og enklere 11 Side126

127 Drøftingsgrunnlag for Buskerudbypakke billettsystemer (felles system for buss og tog og samordnet med Ruter / Oslo-Akershus). Andre kvalitetselementer: Drift sanntidsinformasjon, bedre kundeinformasjon m.m. 4. Vegtiltak Riksveger Når det gjelder vegtiltak legges det til grunn at NTP skal følges opp i Buskerudbypakke 2 eller i egne beslutningsprosesser. Dette innebærer at: E134 Damåsen-Saggrenda skal realiseres fullt ut i 10-årsperioden Rv23 Dagslett-Linnes i Lier skal realiseres fullt ut i 10-årsperioden Videre innebærer oppfølging av NTP at følgende tiltak vil være en del av Buskerudbypakke 2: Rv23 Linnes-E18 skal påbegynnes i 10-årsperioden. Statens vegvesen har startet planlegging av dette tiltaket nå, videre planarbeid må avklare hvordan tiltaket kan realiseres - fullt ut eller i faser. Foreliggende kostnadsanslag for tiltaket er betydelige og tiltaket er kun delvis finansiert gjennom statlige bidrag i NTP. Det vil kreve videre utredninger for å belyse hvordan tiltaket kan fullfinansieres vha delvis bompenger. E134 Strømsåstunnelen; nytt tunnelløp realiseres i 10-årsperioden slik at sikkerhetskrav oppfylles. Dette tiltaket er fullfinansiert av staten i NTP, men omfatter ikke nytt kryss med ny kobling til E18 på Bangeløkka. For evt øvrige tiltak på E134 foreslås det som minimum at planlegging av trasevalg for E134 på strekningen mellom Strømsåstunnelen og Langebrukrysset kan gjennomføres som en del av Buskerudbypakke 2 (bl a inkludert trasevalg i Nedre Eiker og Øvre Eiker). Hvorvidt noen delstrekninger på E134 mellom Strømsåstunnelen og Langebru også kan bygges / startes opp som del av Buskerudbypakke 2 vil inngå i arbeidet med å komme fram til et omforent forslag. Dette gjelder for eksempel delstrekningene / tiltak på strekningene: E134 Strømsåstunnelen-Mjøndalen øst E134 Mjøndalen øst-steinberg E134 Steinberg-Langebru E134 Nytt kryss ved Langebru Evt miljøtiltak på avlastet vegnett på eksisterende E134 i Mjøndalen må også vurderes. Når det gjelder Rv35 Hokksund Åmot forelås som minimum at planlegging av trasevalg for Rv35 kan inngå som en del av Buskerudbypakke 2 (bl a inkludert trasevalg forbi Hokksund i Øvre Eiker). Hvorvidt delstrekninger (f eks forbi Hokksund) også kan bygges / startes opp som en del av Buskerudbypakke 2 må avklares i videre drøftinger. Evt miljøtiltak på avlastet vegnett på eksisterende Rv35 i Hokksund må også vurderes. Også i Kongsberg er det foreslått miljøtiltak på avlastet vegnett på eksisterende E134 og tilgrensende vegnett i Kongsberg. Disse tiltakene må også vurderes. Fylkesveger / kommunale veger Tilsvarende som for NTP legges det til grunn at fylkeskommunens og kommunenes 12 Side127

128 Drøftingsgrunnlag for Buskerudbypakke handlingsprogram for fylkesveger, kollektivtrafikk og kommunal infrastruktur følges opp i Buskerudbypakke 2. Hvilke vegtiltak som evt skal inngå i Buskerudbypakke 2 må avklares i arbeidet med å komme fram til et omforent forslag. De mest aktuelle tiltak fremgår av kommunenes og fylkeskommunens innspill til viktige prosjekter (vedlegg 1). 5. Sykkel Tiltaksområde sykkel dreier seg om følgende type tiltak: Sammenhengende infrastruktur for sykkel i Buskerudbyen. Forbedret sykkelnett i og til / fra prioriterte utviklingsområder (jfr Areal- og transportplan Buskerudbyen ), f eks fjerning av barrierer for syklende. Forbedret sykkelnett til / fra skoler og andre viktige målpunkt. Forbedret infrastruktur til / fra kollektivknutepunkter og bussholdeplasser. Bedre parkeringsmuligheter for sykkel. Bedre informasjon om tilrettelagte sykkeltraseer. Det pågår arbeid i kommunene med kommunale sykkelplaner og forslag til tiltaksplaner for perioden (Buskerudbypakke 1 videreføring) og forslag som kan inngå i Buskerudbypakke Gåing Tiltaksområde gåing dreier seg om følgende type tiltak: Forbedret infrastruktur for gående i og til / fra prioriterte utviklingsområder (jfr Areal- og transportplan Buskerudbyen ), f eks fjerning av barrierer for gående. Forbedret gangvegnett til / fra skoler og andre viktige målpunkt. Forbedret gangvegnett til / fra kollektivknutepunkter og bussholdeplasser, f eks etablering av snarveier. Bedre informasjon om tilrettelagte gangtraseer. Det pågår arbeid i kommunene med kartlegging av tiltaksbehov for gående som underlag for videre arbeid med tiltak i transportpakka. 7. Kollektivknutepunkter og pendlerparkeringer Tiltaksområdet dreier seg om følgende type tiltak: Nødvendig infrastruktur for effektive og attraktive kollektivknutepunkter, f eks med gode løsninger for avlevering / henting med bil, taxi, enkel overgang mellom buss og tog m.m. Parkeringsfasiliteter for pendlere med sykkel. Pendlerparkeringer for bil for videre transport med tog, ekspressbuss, regional buss eller annet busstilbud. 13 Side128

129 Drøftingsgrunnlag for Buskerudbypakke Planlegging av aktuelle tiltak vil pågå i 2014 bl a gjennom planarbeid for infrastruktur buss og koordinert med forslag til nye anlegg for pendlerparkering. Forberedelser og planlegging for opprusting av kollektivknutepunkter Mjøndalen og Hokksund pågår. 4 Problemstillinger i det videre arbeid For å kunne komme fram til et omforent forslag til tiltak i Buskerudbypakke 2 mellom kommunene, fylkeskommunen, Statens vegvesen og Jernbaneverket, anses det nødvendig å få avklart flere felles problemstillinger. Bl a er avdekket følgende: 4.1 Prioritering av tiltak i Buskerudbypakke 2 Det må utarbeides et konkret forslag til Buskerudbypakke 2 med mest mulig konkretisering av tiltak. En helhetlig bypakke / transportpakke vil både måtte bidra til ønsket måloppnåelse og samtidig ha tilstrekkelig nytte for partnerne slik at det oppnås enighet. Evt innspill fra første gangs politisk behandling av Buskerudbypakke 2 i by- / kommunestyrer og fylkesting våren 2014 vil tas med i videre administrativt arbeid og politiske drøftinger / forhandlinger. Et konkret og felles forslag til Buskerudbypakke 2 må inneholde plan for finansiering og gjennomføring av tiltak i bypakkeperioden. 4.2 Andel statlig bidrag og andel bompenger bymiljømidler, belønningsmidler Følgende utgangspunkt legges foreløpig til grunn for det administrative arbeidet: Jernbanetiltak 100 % statlig finansiert Øvrige tiltak er finansiert med delt finansiering; dvs med en statlig andel, en andel bompenger og i tillegg bidrag fra partnerne. Normalt vil statlig andel til bypakker bli definert gjennom hvordan enkeltprosjekter skal finansieres enten som prioritert i NTP, statlig handlingsprogram eller spesielle satsinger. Bymiljøavtaler er en ny form for statlig satsing foreslått i NTP Det gjenstår å se hvordan rammer for inngåelse av slike avtaler vil bli utformet. 3 I NTP er det antydet statlige bidrag 3,86 mrd til i alt 4 vegprosjekter i Buskerudbyen. Det legges til grunn at jernbanetiltak vil bli 100 prosent statlig finansiert; enten gjennom tilleggsbevilgninger til jernbane, gjennom allerede pågående strekningsvise tiltak på jernbane eller som avtale om bymiljømidler evt. gjennom senere beslutning i NTP Belønningsmidler for 4-årsperioden utgjør ca 280 mill kr. Dersom en forutsetter tilsvarende nivå i en 15-årsperiode utgjør dette ca 1 mrd. Hvor mye statlige bymiljømidler som vil kunne tilfalle Buskerudbyen må skje gjennom forhandlinger og avtale med staten. Oppsummering; anslag for statlige bidrag til Buskerudbypakke 2: Vegtiltak (ca 4 mrd, jfr NTP ) Jernbanetiltak 3-5 mrd (det må avklares når midlene blir bevilget) Belønningsmidler ca 1 mrd (forutsatt samme nivå som ) Sum ca 8-10 mrd kr Ut fra ovennevnte vil ca 8-10 mrd kr kunne være statlige bidrag (vegtiltak, jernbanetiltak og belønningsmidler). I tillegg vil ytterligere bidrag til vegprosjekter prioritert i senere NTP- 3 Når finansiering av bypakker fremmes for Stortinget må man som regel forholde seg til de statlige rammene som ligger i gjeldende NTP og vegvesenets handlingsprogram for riksveger. Den statlige finansieringsandelen for riksvegtiltak i saken som fremmes for Stortinget må som regel defineres ut fra disse rammene. 14 Side129

130 Drøftingsgrunnlag for Buskerudbypakke perioder osv, statsetatenes midler i handlingsprogrammene for de neste 4 årsperiodene og evt bymiljømidler for en definert avtaleperiode tilkomme. Et samlet statlig bidrag på størrelsesorden minimum 50 prosent av en pakke over 15 år på ca mrd kr synes derfor å kunne være innenfor rekkevidde med de angitte forutsetninger. Utgangspunktet for bypakker så langt har vært at alle prosjekter i bypakker skal ha en definert finansiering som fremgår av bypakkesøknaden. Det vil være en utfordring å kunne gjøre dette for de prosjekter som hittil ikke har en avklart definert statlig finansieringsandel. Dette gjelder f eks både riksvegprosjekter som ikke har omtalt bevilgning i gjeldende NTP og de myke delene av pakka; busstilbud, sykkel, gange, kollektivknutepunkter og pendlerparkering. Det samme gjelder statlige midler til jernbanetiltak. Innovasjon og videreutvikling av bypakkeordningen anses her som en mulighet / nødvendighet. Det legges til grunn at bymiljømidler / bymiljøavtale samordnes med Buskerudbypakke Avklaring av bompengesystem for Buskerudbypakke 2 Det er gjennomført en mulighetsstudie for alternative bompengekonsept for Buskerudbypakke 2. I videre mer detaljerte arbeid med faglig grunnlag for evt bompengesøknad foreslås det et utgangspunkt i et omfattende betalingssystem med mange betalingspunkter (variant A) i mulighetsstudien. Dette er et bompengekonsept med toveis innkreving og hvor samordningsprinsippet (nevnt over) er lagt til grunn. Konseptet bygger på en kombinasjon av ønsket om å fange opp store trafikkmengder slik at det etableres et tilstrekkelig økonomisk grunnlag for iverksetting av en betydelig tiltakspakke i Buskerudbypakke 2 og nytteprinsippet; at det er sammenheng mellom tiltak i bypakken og plassering av bompunkt. Enveis innkreving Innebærer at bompenger kreves inn i en retning, som oftest i retning inn mot største bysenter i byområdet. Toveis innkreving Innebærer at bompenger kreves inn i begge retninger i et bomsnitt. Toveisinnkreving vil innebære lavere bomtakster pr passering enn enveis innkreving; gitt samme totalinntekter. Med toveisinnkreving vil månedstaket som regel måtte settes høyere enn ved enveis innkreving; gitt samme totalinntekter og lavere takstnivå ved toveisinnkreving. Endelig forslag til betalingssystem med plassering av bompunkt, fastsetting av takstnivå i de enkelte bompunkt, definering av timesregel og månedstak og hvorvidt ovennevnte mål og prinsipper best kan ivaretas må utredes nærmere og ses i sammenheng med konkretisering av innholdet i Buskerudbypakke 2. Konsekvenser av enveis- eller toveis innkreving må også synliggjøres. Forslag til avklaring på disse spørsmål vil måtte skje i den politiske drøftingsfasen (maioktober 2014) og ses i sammenheng med tiltak i Buskerudbypakke 2. Plassering av bompunkt og når de skal etableres foreslås drøftet og vurdert grundig i forhold til forslag til tiltak i det aktuelle område. For enkelte bompunkt vil det være særlig interesse om at vegtiltak må inngå som ett av tiltakene for den aktuelle strekning. Følgende er aktuelle plasseringer å vurdere: Kommunegrensen Drammen Lier (ikke på E18, men på ramper til E18) Kommunegrensen Lier Asker (ikke på E18, men på ramper til E18 i Lier) Kommunegrense Lier Røyken (vurderes samordnet med betalingssystem for RV23) Kommunegrense Drammen Nedre Eiker Kommunegrense Nedre Eiker Øvre Eiker 15 Side130

131 Drøftingsgrunnlag for Buskerudbypakke Kommunegrense Øvre Eiker og Modum Mellom Drammen sentrum og Konnerud Mellom Drammen og Svelvik Mellom Drammen og Sande (ikke på E18, men på ramper til E18 i Drammen) Mellom Øvre Eiker Kongsberg (vurderes samordnet med betalingssystem for E134 Damåsen-Saggrenda) Mellom Kongsberg og Lardal Mellom Kongsberg og Flesberg I videre finansieringsstudier inngår vurdering av Buskerudbypakke 2 i faser: For tiltak som ikke fullt ut har avklart finansiering ved oppstart av Buskerudbypakke 2 kan det tenkes at enkelte tiltak og bompunkt først etableres når dette er nærmere avklart. F eks vil fase 1 av Buskerudbypakke 2 da kunne bestå av tiltak som fullt ut lar seg finansiere i en 15-årsperiode (kjent informasjon ved oppstart av 15-årsperioden). Fase 2 består av tiltak og bompunkt som integreres i transportpakka først når mer informasjon om finansiering foreligger (f eks ved neste NTP, ved finansieringsavklaring gjennom nytt statsbudsjett, at det foreligger godkjent reguleringsplan for flere større prosjekter, osv). Når det gjelder de vegtiltak som ikke har avklart statlig finansieringsbidrag i NTP er det sannsynlig at disse trolig ikke kan startes opp før sent i Buskerudbypakke 2. En evt oppstart før 2023 vil kunne innebære at tiltaket finansieres 100 prosent ved bompenger Bypakkesøknad inkl. bompengefinansiering Som grunnlag for endelig politisk behandling i kommunene og fylkeskommunen, vil alt underlag samles i en bypakkesøknad bl.a. med mål, tiltaksbeskrivelse, kostnadsberegninger, trafikkberegninger, effektvurderinger, vurdering av måloppnåelse, finansieringsløsning inkl. bompenger. 4 Prosjekter kan gjennomføres med låneopptak (og bompenger) før de statlige midlene kommer, men frem til i dag har man ikke da kunnet forutsette at de statlige midlene kommer i en senere NTP. I dagens ordning må midlene ligge i gjeldende NTP. Hvis ikke er det snakk om 100 % bompengefinansiering. 16 Side131

132 Vedlegg 1: Viktige prosjekter i Buskerudbypakke 2. Drøftingsgrunnlag for Buskerudbypakke Etterfølgende er innspill fra rådmenn / fylkesrådmann i etterkant av politiske dialogmøter i kommuner og fylkeskommune, desember 2013-januar Buskerud fylkeskommune Presentert i dialogmøte fylkesutvalget / hovedutvalg for samferdsel 6. januar 2014 Tiltaksområder Forslag til prioritering 1. Togtilbud 2 tog i timen til Hokksund 0,6 mill. kr og senere til Kongsberg; inntil 3,5 mill. kr 2. Drift av buss Høyt prioritert, maksimal innsats Høy frekvens i by- og tettstedene Bestillingstransport i distriktene Sanntidsinformasjon Nytt pris og sonesystem Kontantfrie busser Kobling mellom tog, lokalbuss og regionalbuss Økt tilskuddsbehov: 200 mill.kr/år. Totalt 2,5 mrd.kr 3. Investeringer infrastruktur buss Høyt prioritert, maksimal innsats Utredning ferdig i februar 2014 Framkommelighetstiltak for å gi bussen prioritet i trafikken. Aktiv signalprioritering i kryss Kollektivfelt 5 prioriterte strekninger: Drammen sentrum- Mjøndalen Drammen sentrum Tordenskioldsgate Drammen sentrum Gulskogen Kongsberg sentrum - Gamlegrendsåsen Drammen sentrum Lierstranda Kostnad 3-3,5 mrd kr 4. Veginvesteringer Tidligere prioriterte rv. prosjekter fra fylkeskommunen samt noen viktige fylkesveger: E134 Strømsåstunnelen Rv 23 Linnes E18 RV 35 Hokksund Åmot Fv 319 Svelvikvegen Fv 282 Bj. Bj.gt 5. Investeringer for syklende Høyt prioritert 6. Investeringer for gående Skoleveger og til knutepunkter i alle kommunene 7. Kollektivknutepunkter og pendlerparkering Utvikle de regionale knutepunktene og anlegge pendlerparkeringer 17 Side132

133 Lier Drøftingsgrunnlag for Buskerudbypakke Presentert i dialogmøte i 12. desember 2013 Tiltak Kostnad, mill kr 5 Dagslett - Linnes Ferdigstilling av Rv 23 til E18 (Linnes E18) Tilførsel-/adkomstveier til Lierstranda fra hovedvegsystemet er nødvendig, dvs. en over jernbanen, en fra Amtmannssvingen og Strandbrua/Brakerøya. Dette må sees videre på i plansammenheng og ikke minst i tilknytning til ny jernbanestasjon. Ny jernbanestasjon på Lierstranda 500 Ivaretakelse av pendlerparkering for å etablere Innenfor sekkepost sammenhengende reisekjeder kollektivknute-punkter og pendlerparkering Økt busstilbud og fremkommelighet for buss Innenfor sekkepost Felles/samordnet takst- og sonesystem med Ruter er prioritert fra Lier og Buskerudbyen. Vi forutsetter at dette bæres videre i fellesskapet, men setter det gjerne opp i vår sammenheng også. drift buss Innenfor sekkepost drift buss Drammen Presentert i dialogmøte i desember 2013 Kun store tiltak, først og fremst investeringer, er nevnt. Det er behov for mange mindre tiltak i sekkeposter også, som samlet sett kan bli betydelig sum. Disse er ikke listet opp her. Tiltak Kostnad, mill kr Tilfartsvei vest Grønland Sundland 421 Tilfartsvei vest Sundland Bjørkelia (til kryss med E134) 599 Tilfartsvei Konnerud (Bjørkelia Konnerudgata) (Bygges evt. uten 197 østvendte ramper i Bjørkelia hvis 4 felts E134 Strømsåstunnel kan utsettes se liste for opprykkskandidater ) E134 Bjørkelia Mjøndalen (v/jernbaneundergangen) 550 Miljø-/kollektivtiltak, avlastet veinett:? Kollektivtrasé Rosenkrantzgata etter at Tilfartsvei vest er etablert og E134 er utvidet til 4 felt fra Bjørkelia til Mjøndalen Kollektivtrasé i Konnerudgata (forutsetter full utbygging av både Tilfartsvei vest/tilfartsvei Konnerud og E134 Strømsåstunnelen) Frekvens- og kapasitetsøkning for buss til alle bydeler i Drammen? Ferdigstille Bjørnstjerne Bjørnsons gate fra Telthusgata til Rundtom 150 (?) Bygge om Brakerøyarundkjøringen (inngår i vegsystem Brakerøya 500? Lierstranda (kobling Rv23-E18)), evt. annen løsning på avviklingsproblemer ved Brakerøya. Opprykkskandidater Takstsamarbeid med Oslo og Akershus 4-felts E134 Strømsåstunnel, inkl Bangeløkkakryss, og tilkobling til kryss med Tilfartsvei vest. (Mulige innsparingsvarianter i fase 1: - 4-felts Strømsåstunnel, inkl. tilkobling i Bjørkelia, men kun enkel Kostnad, mill kr 50 mkr/år? (750 over 15 år) Ivaretas i egen beslutningsprosess. Se bla. side 5 og side Side133

134 Drøftingsgrunnlag for Buskerudbypakke tilpasning av Bangeløkkakrysset, evt. - kun råsprengt rømningstunnel (i trase for fremtidig tunnel), uten nytt kryss på Bangeløkka. Bjørkeliakrysset bygges uten av- og påkjøring til Strømsåstunnelen. Svelvikveien - Miljøtiltak dagens Svelvikvei 2 tog i timen Drammen Hokksund (for Drammens vedkommende ses denne i sammenheng med behovet for å frigjøre sporkapasitet ved Drammen stasjon unngå at tog okkuperer spor der i lang tid ved å vende på Drammen stasjon) (i stedenfor 2720) Nedre Eiker Presentert i dialogmøte 11. desember 2013 kommuneplanutvalget / ATMrådsmedlemmer Tiltak Foreløpig kostnad, mill kr Ny trase E134 fra Orkidehøgda via Åsen til Steinberg, inkludert avkjøring til Ytterkollen/Mileområdet Ny bru over Mjøndalselva 220 Opprustning Mjøndalen stasjon 150 Sammenhengende gang sykkelveitrase Øvre Eiker - Innenfor sekkepost sykkel Nedre Eiker - Drammen på begge sider av elva To tog i timen Hokksund - Drammen med stopp på 600 Steinberg. (Kostnad angir behov på infrastruktur for jernbane, eksklusiv kostnader Steinberg). Busstilbud med 15 min frekvens på sentrale linjer Innenfor sekkepost drift buss Drammen - Krokstadelva - Mjøndalen - Drammen samt og infrastruktur buss tverrforbindelse Hovjordet -Åsen Sammenfatning av drøftelsen: E134 helhetlig fra Bangeløkka til Hokksund eller Kongsberg 2 tog i timen med stopp i Mjøndalen for hver avgang og ev. redusert stoppfrekvens på Steinberg Pendlerparkering med parkeringshus Pendlerparkering også for buss Timeekspressen bør stoppe på Steinberg og på Herstrøm for av- og påstigning i begge retninger; mot Oslo og mot Kongsberg Tilførselsvei til E134 vest for tunnelen NEK har utpendling på % og vil komme til å bidra med en vesentlig del til kassa, og bør derfor kunne forvente å få relativt mye igjen. Brua: Hva slags bru, hvilke funksjoner, og hvor? Øvre Eiker Presentert i dialogmøte : 1. Det ligger som en klar forutsetning i kommunestyrevedtakene at det må være på plass et reelt alternativ til bilen før det er aktuelt å starte innkreving av avgifter på bilbruk. To tog i timen til Hokksund er et svært viktig tiltak i et styrket kollektivtilbud som må være på plass før innkreving av brukerbetaling starter. Dersom to tog i timen ikke er på plass ved oppstart av Buskerudbypakke 2, må det vurderes et ytterligere styrket busstilbud. 19 Side134

135 Drøftingsgrunnlag for Buskerudbypakke Pr i dag må vi konstatere at det ikke er noen veiprosjekter i Øvre Eiker kommune som er kommet så langt i planlegging at de kan anses klarert for gjennomføring i ei Buskerudbypakke 2. Det er en klar forutsetning fra Øvre Eiker kommunes side at framdrift i de ønskede veiprosjektene henger nøye sammen med vurdering av hvor betalingspunktene skal plasseres. Det prosjektet vi har mest kontroll på selv er ny tilfart Hokksund med forbindelse under jernbanen. 3. Øvre Eiker kommune er spesielt skuffa over at rv 35 ikke har fått høyere prioritet i NTP og Handlingsprogrammet for riksveier, og ikke minst i KVU for Buskerubypakke 2. Byutvikling og miljø i Hokksund vil vinne mye på en ny trase for rv 35 fra Hokksund til Åmot. Planlagte tiltak i forberedelsen til og i Buskerudbypakke 2 vil kunne gi økt gjennomgangstrafikk i Hokksund og tiltagende problemer i Langebru, dersom det ikke kommer på plass en løsning for rv E 134 er den andre hovedfartsåren gjennom Øvre Eiker. Øvre Eiker kommune har fremmet tydelig ønsker om at E 134 må behandles som en viktig stamvei i arbeidet med Buskerudbypakke 2. Det er ikke tilfredsstillende slik det nå framstår med mange små delprosjekter. Langebrukrysset er en nøkkel for oss, fordi det er en forutsetning at dette krysset har en kapasitet som gjør at vi kan utnytte næringsarealer i dette området i tråd med prinsippene i felles areal og transportplan. Ei sannsynlig påkobling for rv 35 er i Langebru og derfor må disse prosjektene ses i sammenheng. 5. To tog i timen til Hokksund vil også være et viktig tiltak i Buskerudbypakke 2. Det er sterkt ønskelig raskt å få på plass avklaringer om areal- og sporbehov ved Hokksund stasjon. Denne situasjonen stenger for prosjektet undergang Haugveiens forlengelse, og det hemmer ønsket framdrift i planleggingen av utbyggingsområdet Hokksund Vest. Oppsummerende må vi si at ser flere flaskehalser med vei og jernbane som vil begrense vesentlig mulighetene som vi har til å gjennomføre den arealpolitikken vi har forpliktet oss til i felles areal- og transportplan. 6. For sekkepostene buss, sykkel og gange er pågående arbeid målrettet. Det er gjort utredning på busstilbud som oppleves som positive for Øvre Eiker, men planleggingen er foreløpig kommet for kort til at dette kan konkretiseres i formidling av hva som kan ligge for Øvre Eiker i ei Buskerudbypakke 2. Utredningene viser at det er behov for kostnadskrevende tiltak for å få et robust og sammenhengende sykkelnett. 7. Det er etter vår vurdering nødvendig å få et enda bedre grep på nytteprinsippet. Øvre Eiker kommune har tidligere uttalt seg positivt om byggesteiner i ei pakke som synliggjør kostnad og nytte. Veiprosjekter er svært sentrale i det som begynner å tegne som ei pakke. Derfor henger plassering av bompunkter nøye sammen med de tyngste veiprosjektene, slik det har vært vurdert administrativt i Øvre Eiker kommune. Oppsummering etter dialogmøte : Det er holdningen i Øvre Eiker kommune at Buskerudbypakke 2 er viktig for kommunen og for regionen, og at dette skal vi lykkes med. Vi må være villige til å ta noen sjanser. Fortsatt er stor uklarhet om hvordan ei samferdselspakke kan settes sammen og finansieres. Øvre Eiker kommune har sagt ja til prinsippet om bompenger, med den klare forutsetningen at det skal foreligge et reelt alternativ til bilen, før det innføres brukerbetaling. Det er viktig med videreføring av belønningsordningen og at busstilbudet blir prioritert her. 20 Side135

136 Drøftingsgrunnlag for Buskerudbypakke Nytteprinsippet skal legges til grunn. Det innebærer at det er en nærhet til de tiltakene som iverksettes ved at bommene følger tiltakene. Øvre Eiker kommune har gitt til kjenne klare prioriteringer; to tog i timen til Hokksund, stasjonsopprustning og pendlerparkeringer, ny trase for rv 35 og løsning for E 134 / Langebrukrysset. Det er viktig å komme i gang med planlegging av ny trase for rv 35, men plan er ikke nok for å kreve brukerbetaling. Det er viktig å være realistiske i lovnadene til departementet i forhold hva det er mulig å oppnå. Kongsberg Innspill ajourført : Innspillene nedenfor er som en følge av tidligere innmeldinger, samt signaler gitt i formannskapsmøte under presentasjon og drøfting av BBY PK2. Noen tiltak fra bruttolisten forutsettes løst før 2017 som en del av belønningsordningen. Disse fremkommer derfor ikke på listen eksempler på dette er Dyrmyrgata og fellesbrukskryss. E-134 avklares i eget løp og forutsettes gjennomført. Det er derfor ikke et eget E-134 punkt på listen. Listen nedenfor er MÅ tiltak for Buskerudbypakke 2. Prioriteringene og tekst er endret siden tidligere innmelding per 14 desember. 1. Bru i nord for bil, sykkel og gåing Mellom Withsgate og Numedalsveien. Meget viktig for sykkel, gange og bil (kollektiv). Dette for å få på plass hovedvegssystemet rundt bykjernen. Tiltaket vil styrke all miljøvennlig transport og tømme sentrum for gjennomgangstrafikk. Dette tiltaket er avgjørende for å få effekt av og kunne starte opp andre tiltak i sentrum. Derfor er dette prioritert svært høyt. 2. Stoppested Gomsrud for tog Perrong, sikkeringstiltak, HC-parkering, sykkelparkering, hente/bringe system samt opprusting av gangveiene til/fra perrongen. Det er ikke nødvendigvis behov for en fullskala stasjon, men et stoppested. Eksempel er Torp togstopp i Vestfold. 3. Sykkel Kongsberg etablerer nå ny sykkelplan i samarbeid med Buskerudbyen. Målsettingen vil kunne bli at 15% av transportbehovet vil dekkes av sykkel i Det forutsettes at plantiltakene vil kunne løses i Buskerudbysamarbeidet. Planen er planlagt lagt til politisk behandling i Et av tiltakene Kongsberg kommune ønsker å fremme som en del av «sekkepostene» er ny gang- og sykkelbru over lågen i sentrum. 4. Gange Kongsberg kommune ønsker en gåstrategi med tiltaksplan. Målgruppen er transportgjengere, barn på skolevei og fritidsgjengere. Viktige punkter er raske og trygge traseer for gange mellom bolig, arbeidsplass/skole og fritidsaktiviter. Et av tiltakene Kongsberg kommune ønsker å fremme som en del av «sekkepostene» er ny gang- og sykkelbru over lågen i sentrum. 5. Buss - drift 30 min frekvens generelt og 15 min på prioriterte strekninger. Prioritere de strekninger med markedspotensial. Bedre bybusstilbud omfattende busspendler og et tilbud direkte feks mellom Gamlegrendåsen og Teknologiparken over ny E134 bru i Sellikdalen fra Bestllingstransport bør vurderes som en del av pakken. 21 Side136

137 6. To tog i timen strekningen Oslo-Kongsberg-Oslo 7. Ekspressbuss Kongsberg-Drammen-Oslo Drøftingsgrunnlag for Buskerudbypakke Hasbergtjerndalen/Bergmannsveien med tilstøtende gater og forbindelser Strekning: Teknologiparken Numedalsveien. Tiltaket omfatter tiltaksområder infrastruktur for buss, vei, sykkel og gåing. I tillegg er dette et meget viktig tiltak for sentrumsutvikling. Dette er Kongsberg sitt prosjekt inn i samarbeidet Våre gater og plasser som Riksantikvaren og Vegdirektoratet har igangsatt. Kongsberg er invitert inn i prosjektet som en av tre byer i Norge. Tiltak som ikke er prioritert: Opprusting/ombygging av Gomsrudveien i sentrum (etterbruk etter E134). Opprusting av sentrumsgater og kryss (flerbrukskryss) der det er blandet trafikk bil, sykkel, gåing. Dyrmyrgata (Fv 88) nord for Withsgate inngår. 22 Side137

138 Drøftingsgrunnlag for Buskerudbypakke Vedlegg 2: Bruttolista for tiltak med kostnadsoverslag Bruttolista har fremkommet etter innspill om behov og ønskede transporttiltak fra de fem kommunene og Buskerud fylkeskommune (juni september 2012). Etterfølgende oversikt inneholder også grove kostnadsoverslag for større enkelttiltak eller grove vurderinger av kostnader for hele sekkeposter / viktige tiltaksområder. Tiltaksområder *Rund sum, antatt ** Jfr Multiconsult 2013 *** Jfr NTP ****Jfr egen utredning *****Jfr KVU for Buskerudbypakke 2 Kostnadsanslag Mrd kr inkl mva Kostnadsanslag Sum Mrd kr inkl mva Mrd kr inkl mva 1 Togtilbud og jernbane (investeringsbehov) 12,9 T1 To tog i timen til Hokksund**** 0,6 T2 To tog i timen til Kongsberg**** 3,5 T3 Stasjonsopprusting Hokksund* 0,15 T4 Stasjonsopprusting Mjøndalen* 0,15 T5 Nytt togstopp Teknologiparken* 0,2 T6 Ny stasjon Lierstranda* 0,5 T7 Dobbeltspor ny trase Kongsberg**** 7,8 2 Infrastruktur buss (investeringsbehov) 3,4 B1 Tiltak før bompenger iverksettes**** 0,3 B2 SEKKEPOST for hele perioden: Sanntidsinformasjon på 3,1 holdeplasser, Aktiv signalprioritering i kryss, Strekningsvise tiltak (kollektivfelt, kollektivgate eller andre framkommelig-hetstiltak), Tilrettelegging for pendler-parkering for sykkel og bil ved bussholdeplasser, Oppgradering av kollektiv-infrastruktur, Tilrettelegging for for-håndsbetaling (tilnærmet kontantfrie busser).* 3 Drift buss (ekstra driftstilskudd ut over dagens nivå) 2,55-5,25 D1 Tiltak før bompenger iverksettes* 0,3 D2 SEKKEPOST for hele perioden: Drift av sanntidsinformasjonssystem, 2,25-4,95 Økt ruteproduksjon lokalt (frekvens, kapasitet, linjer), Økt ruteproduksjon regionalt (frekvens, kapasitet, linjer), Nytt pris og sonesystem / samordning med Ruter, Bedre kundeinformasjon**** 4 Veg (investeringer, jfr innspill til bruttolista ) 27,65 V1a E134 Bangeløkka-Strømsåstunnelen** 2,72 V1b E134 Strømsåstunnelen-Mjøndalen øst** 0,552 V1c E134 Mjøndalen øst-steinberg** 1,786 Miljøtiltak for avlastet vegnett i Mjøndalen** 0,27 V1d E134 Steinberg-Langebru** 0,845 V1e E134 Langebru-Damåsen** 2,19 6 V1f E134 Damåsen-Saggrenda** 3,372 7 V2a Rv23 Dagslett-Linnes*** 1,84 V2b-V4 Rv23 Linnes-E18 (inkl kryss Brakerøya og Kjelstad)** 3,63 V5 Fire felt Øvre sund-sundland** 0,421 V6 Fire felt Sundland-E134** 0,599 V7 Fire felt 134-Konnerud** 0,197 6 Ivaretas i egen beslutningsprosess. Se bla. side 5 og side 8. 7 Ivaretas i egen beslutningsprosess. Se bla. side 5 og side Side138

139 Drøftingsgrunnlag for Buskerudbypakke V8a Ny Svelvikvei**** 0,75 Miljøtiltak gammel Svelvikvei** 0,23 V9 Fire felt Bragernestunnel** 2,56 V10 To kollektivfelt Landfalløya-Gulskogen** 0,906 V11 Ny tilknytning Drammen Havn (Bru, adkomstveg fra nytt kryss 0,065 Brakerøya-Havna)** V12 Fire felt FV 282 Bj.Bjørsonsgate** 0,335 V13 Holmenbruene (kapasitet, tilstand, sykkel og gange)** 0,808 V14 Ny bru over elva i Mjøndalen** 0,22 V15 Kobling fra Hokksund stasjon til dagens Rv 35** 0,033 V16a Rv 35 Hokksund-Åmot** 2,31 V16b Miljøtiltak langs avlastet vegnett i Hokksund* 0,25 V17 Opprusting av Dyrmyrgata** 0,056 V18 Bru over Lågen for bil, buss, gående og syklende** 0,104 V19 Vei i Bevergrenda** 0,224 V20 Ombygging FV40 Myntbrua-Numedalsveien** 0,193 V21 Ombygging av Gomsrudveien i sentrum** 0,091 V22 Ombygging av Bergmannsveien i sentrum** 0,067 V23 Ombygging til fellesbrukskryss i byaksen** 0,0134 V24 Flerbrukskryss Storgata-Sølvverksgata** 0, Sykkel (investeringer) 1,6-2,0 S1 Tiltak før bompenger iverksettes* 0,1 S2 SEKKEPOST for hele perioden: Sammenhengende infrastruktur for 1,5-1,9 sykkel i Buskerudbyen, til / fra og mellom byer og tettsteder og boligområder, til / fra skoler, til / fra kollektiv-holdeplasser, sammenhengende nett, Skilting og merking av sykkelruter, Bedre parkeringsmuligheter for sykkel ved viktige målpunkt, Bedre informasjon om sykkeltilbudet, Bedre vinterdrift / brøyting, Bedre vedlikehold sommerstid (feiing og dekke).**** 6 Gåing (investeringer) 1,6-2,0 G1 Tiltak før bompenger iverksettes* 0,1 G2 SEKKEPOST for hele perioden: Sammenhengende infrastruktur for 1,5-1,9 gåing i Buskerudbyen, til / fra og mellom byer og tettsteder og boligområder, til / fra skoler, til / fra kollektivholdeplasser, sammenhengende nett. (F eks gågater, miljøgater, sambruksarealer, viktige ganglinjer). Skilting og merking av gangruter, Fjerne barrierer som følge av jernbanelinjer og vegsystemer. Etablere snarveier. Bedre informasjon om tilbudet. Bedre vinterdrift / brøyting.***** 7 Kollektivknutepunkter og pendlerparkering 0,6-1,0 (også høyere kost-nadsnivå vurderes i videre arbeid, jfr tilrettelegging for pendlerparkering ) K1 Tiltak før bompenger iverksettes* 0,1 K2 SEKKEPOST i hele perioden: Nødvendig infrastruktur og drift av 0,5-0,9 effektive og attraktive knutepunkter (kiss-and-ride for avlevering / henting, taxi, buss ved togstasjoner, etc). Pendlerparkering for bilister og syklister (f eks p-hus). Gatemøbler for gående. Søppelhåndtering. Bedre informasjon til kollektivkunder.***** SUM 50,3-54,2 24 Side139

140 Drøftingsgrunnlag for Buskerudbypakke Vedlegg 3: Utvikling av bypakker i norske byområder De første bypakker i Norge var etablert først og fremst for å finansiere utbygging av et overordnet vegnett. Bompengeringen i Bergen ble etablert i 1985 og var den første i sitt slag i Norge. Bomstasjoner ble etablert som en ring rundt sentrum for å fange opp de største trafikkstrømmene og for å finansiere vegprosjekter i hele byområdet. Dette i motsetning til tradisjonell bompengeinnkreving som kun krevde inn penger på en bestemt strekning til vegtiltak på den aktuelle strekning. De fleste større byområder i Norge har senere hatt tilsvarende bypakker i form av rene vegpakker. Gjennom etablering av bypakker med delvis bompengefinansiering har byområdene fått økt finansieringsgrunnlaget for tiltak betydelig og derigjennom fått forsert gjennomføring av transporttiltak i byområdet. I nyere tid har bypakkenes innhold endret karakter til i større grad også å inneholde miljøog trafikksikkerhetstiltak, f eks infrastruktur til buss, sykkel og gåing i tillegg til vegtiltak. Endringer i lovverket har nå muliggjort at bompenger også kan benyttes til å finansiere drift av kollektivtransport, dvs innenfor fylkeskommunenes ansvarsområde. Mer sammensatte bypakker med delvis bompengefinansiering er i dag vanlig i de fleste større byområder i Norge. Bypakker er en del av den nasjonale transportpolitikken for byområdene i Norge. Buskerudbyen er ett av de ni byområdene i Norge som er prioritert spesielt gjennom egne transportpolitiske ordninger 8. Gjennom Klimaforliket på Stortinget er det bred politisk enighet om at i og omkring storbyområdene skal kollektivformål og sykkeltiltak gis økt prioritet ved fordeling av samferdselsmidlene. Staten arbeider nå med å etablere et rammeverk for avtaler mellom staten og byområdene; såkalte helhetlige bymiljøavtaler. Bypakker Bypakker er et samlebegrep for den aktiviteten og transportpolitikken som inngår i en bompengeordning eller en ordning med lokal drivstoffavgift i et byområde. Fundamentet i ordningen er som regel et bompengeopplegg, og midler fra statlige og/eller lokale myndigheter. Dagens bypakker er ofte et samarbeid for å finansiere infrastruktur generelt og drift av kollektivtransport, samt andre aktuelle miljø-, framkommelighets- og trafikksikkerhetstiltak. De er tuftet på lokale vedtak og transportbehov. Staten går inn med midler på sitt ansvarsområde, og tilsvarende gjøres fra lokale myndigheters side. Helhetlige bymiljøavtaler Helhetlige bymiljøavtaler representerer en ny samarbeidsform som rettes inn mot storbyområdene, som her defineres som de ni byområdene som inngår i Framtidens byer. Dette omfatter byområdene Osloområdet, Bergensområdet, Trondheimsområdet, Stavangerregionen, Buskerudbyen, Fredrikstad / Sarpsborg, Porsgrunn / Skien, Kristiansandsområdet og Tromsø. Regjeringen legger til grunn at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykling og gange i disse storbyområdene. Kilde: Nasjonal transportplan Disse avtalene skal inneholde mål og virkemidler som øker andelen reisende med kollektivtransport, sykkel og til fots, og tiltak som reduserer privatbilbruken. Miljømål skal særlig vektlegges og trafikksikkerheten skal bedres. I Nasjonal transportplan er det satt av 16,9 mrd. kr (inkl. kompensasjon for mva.) til helhetlige bymiljøavtaler i de 9 største byområder i Norge. Bruken av midlene vil bli avklart 8 Både Belønningsordningen for kollektivtrafikk og redusert bilbruk og muligheten til å inngå helhetlige bymiljøavtaler er avgrenset til de ni største byområdene i Norge, jfr Nasjonal transportplan Side140

141 Drøftingsgrunnlag for Buskerudbypakke gjennom avtaler mellom staten, fylkeskommunene og kommunene. Midlene kommer i tillegg til store investeringstiltak på veg og jernbane, tiltak for syklister og fotgjengere og Belønningsordningen. Helhetlige bymiljøavtaler representerer altså en ny avtaleform mellom og byområder og staten og som kan gi styrket statlig finansiering til byområdene samtidig som byområdene i større grad enn i dag ivaretar nasjonale miljømål. Det forventes at bymiljømidler for første gang vil inngå i statsbudsjettet for 2015 (jfr bl a Statens vegvesens forslag til handlingsprogram for ). 26 Side141

142 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/5216 Arkiv: 570 Saksbehandler: Hege Kristin Sunde Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 15/2014 Formannskapet /2014 Kommunestyret Valg av ny pensjonsordning for folkevalgte fra 1. januar Rådmannens forslag til vedtak: 1. Pensjonsordning for folkevalgte i Lier kommune opprettholdes. 2. De folkevalgte meldes inn i den ordinære pensjonsordningen til kommunens ansatte med samme pensjonsregler som disse, men med noen få særbestemmelser. 3. Ordningen omfatter at folkevalgte med minst 1/3 av full godtgjørelse innlemmes. 4. Det inngås ikke avtale om AFP for de folkevalgte. Vedlegg: 1. Særskilte vedtekter pensjonsordning folkevalgte i kommunen 2. Tillegg til vedtekter pensjonsordning folkevalgte i kommunen Rådmannens saksutredning: Folkevalgte var frem til 1. januar 2014 tilsluttet pensjonsordning for folkevalgte. Denne tilsvarte kommunens pensjonsordning for ansatte, men med særskilte bestemmelser som bare gjaldt for folkevalgte. Kravet til full opptjeningstid var 16 år og pensjonsalder var 65 år. Som følge av endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte som trådte i kraft fra 1. januar 2014 opphørte dagens pensjonsordning for folkevalgte fra samme dag. For å sikre en pensjonsordning frem til valget blir tatt ble alle aktive medlemmer i den tidligere pensjonsordningen for folkevalgte meldt inn i kommunens ordinære tjenestepensjonsordning. Kommuneloven 43 sier at kommunestyret kan opprette en egen pensjonsavtale for de folkevalgte. Det er altså ikke lovpålagt å ha en slik ordning. Side142

143 Etter endringene i forskriften gis det nå anledning til å melde de folkevalgte inn i en av disse to ordningene: Innlemmelse i den ordinære tjenestepensjonsordningen for de ansatte Alderspensjonen vil bli en brutto, livsvarig årlig ytelse tilsvarende som for de ansatte i kommunen, men med enkelte tilpasninger. Uføre- og etterlatteytelser vil også være som i den ordinære fellesordningen for de ansatte. Pensjonsordning etter mønster av ordningen for stortingsrepresentanter Alderspensjonen vil være en netto, livsvarig årlig ytelse. Uføre- og etterlatteytelser vil være som i den ordinære fellesordningen for de ansatte i kommunen. Det må tas stilling til følgende: 1. Hvorvidt kommunen fortsatt skal ha pensjonsordning for folkevalgte 2. Eventuelt hvilken av de to alternative løsningene kommunen skal ha for sine folkevalgte 3. Om ordningen også skal omfatte folkevalgte med mindre enn 1/3 av full godtgjørelse skal innlemmes (lavere innmeldingsgrense må vedtas særskilt av kommunen) 4. Om de folkevalgte skal ha rett til AFP fra 62 år (må vedtas særskilt av kommunen, og finansiering blir som de øvrige ansatte). Bare aktuelt hvis kommunen har valgt at folkevalgte skal innlemmes i den ordinære ordningen for ansatte. Rådmannen anbefaler at valg av alternativ gjøres på langsiktig og prinsipielt grunnlag. Rådmannen tar utgangspunkt i at Lier kommune fortsatt skal ha en pensjonsordning for folkevalgte. Videre har rådmannen som utgangspunkt at det ikke innføres en lavere innmeldingsgrense i Lier kommune enn 1/3 av full godtgjørelse, som er gjeldende innmeldingsgrense før 1. januar KLP presenterer følgende kriterier for valg av ny løsning: Mal etter kommuneansattes ordning Mal etter stortingsordning Hva er billigst for kommunen? BILLIGST Det er gjennomsnittet i det totale fellesskapet som bestemmer premien i kollektive forsikringsordninger. Folkevalgte utgjør en dyrere gruppe (høyere lønn og høyere alder) enn gjennomsnittet i fellesordningen for de kommuneansatte. Fordi premien blir utjevnet sammen med de øvrige ansatte i kommunen, vil det være billigst å melde folkevalgte inn i fellesordningen. Folkevalgte utgjør en dyrere gruppe (høyere lønn og høyere alder) enn gjennomsnittet i fellesordningen for de kommuneansatte. Til tross for at en dårligere ytelse normalt ville vært billigere (gitt alt annet likt), veies dette opp av at denne ordningen vil ha et fellesskap kun bestående av folkevalgte. Side143

144 Hva lønner seg for folkevalgte? Mulighet for AFP? Mal etter kommuneansattes ordning MEST LØNNSOMT Regneeksemplene viser at fellesordningen vil være mest lønnsom for de aller fleste. JA Aldersgrensen blir 70 år i ny ordning (mot tidligere 65 år). Som for alle andre i kommunen vil det være anledning til å gå av med pensjon ved 65 år. Kommunen kan for folkevalgt i tillegg inngå avtale om AFP fra år. Mal etter stortingsordning I de tilfellene folkevalgte allerede har full opptjening i Offentlig tjenestepensjon (OfTP), og avslutter karrieren som ansatt i offentlig sektor, vil stortingsordningen lønne seg. Det er fordi dette er en netto ordning som kommer i tillegg til opptjening i OfTP. NEI Men mulighet for fleksibel alderspensjon som i Folketrygden. (Med lavere årlig pensjon ved tidlig uttak) Regneeksemplene fra KLP viser at fellesordningen vil være mest lønnsom for de aller fleste. I de tilfellene folkevalgte allerede har full opptjening i offentlig tjenestepensjon, og avslutter karrieren som folkevalgt i offentlig sektor, vil stortingsordningen lønne seg. Det er fordi dette er en nettoordning som kommer i tillegg til opptjening i offentlig tjenestepensjon (ingen samordning). For kommunen vil det lønne seg at de folkevalgte meldes inn i fellesordningen, fordi premien blir utjevnet sammen med de øvrige ansatte i kommunen eller fellesskapet av kommuner. Hensynet til forenkling og standardisering for kommune (og for leverandør) tilsier at folkevalgte innlemmes i den ordinære pensjonsordningen for ansatte. KLP fremhever dessuten at eventuell etablering av særskilt pensjonsordning etter mønster av stortingspensjonsordningen, er betinget av at denne ordningen får tilslutning av relativt mange kommuner/fylkeskommuner. Det er altså en reell mulighet for at nettoordningen ikke vil bli tilbudt av KLP. Ved eventuell innmelding av folkevalgte i den ordinære ordningen for ansatte, kan kommunestyret velge å innføre en AFP-ordning for folkevalgte fra 62 år. En slik ordning har man ikke i dag, og er heller ikke tatt inn i rådmannens tilråding. Side144

145 Særskilte vedtekter Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner Utgave 1 Gjelder fra Side145

146 Innhold Kapittel 1 Innledende bestemmelser 3 Kapittel 2 Alderspensjon opptjeningstid fra 1. januar Kapittel 3 Alderspensjon medlemstid før 1. januar Kapittel 4 Overgangsregler Alderspensjon 10 Kapittel 5 Rett til uførepensjon og midlertidig uførepensjon 10 Kapittel 6 Etterlattepensjon Ektefellepensjon og Barnepensjon 15 Kapittel 7 Regulering 18 Kapittel 8 Forskjellige bestemmelser 19 Kapittel 9 Finansiering, ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og opphør 22 Side146

147 Kapittel 1 Innledende bestemmelser 1 1 Grunnlaget for vedtektene Vedtektene gjelder folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner der den enkelte kommune eller fylkeskommune i henhold til kommuneloven 43 har valgt særskilt pensjonsordning for sine folkevalgte i henhold til forskrifter fra Arbeidsdepartementet av 22. april 1997 nr og endringsforskrift av 3. desember 2012 nr Samordning Alderspensjon etter kapittel 2 er en nettoberegnet ytelse, og den skal ikke samordnes etter bestemmelsene i lov 6. juli 1957 om samordning av pensjons- og trygdeytelser (Samordningsloven). Alderspensjon etter kapittel 3 og uførepensjon etter kapittel 5 samordnes etter bestemmelsene i Samordningsloven. Etterlattepensjon etter kapittel 6 skal samordnes etter bestemmelsen i Samordningsloven når pensjonen beregnes som bruttoytelse. Når pensjonen beregnes som nettoytelse gjelder bestemmelsen i Samordningsloven 3 tredje ledd. 1 3 Omfang Dersom ikke annet er avtalt, skal pensjonsordningen omfatte folkevalgte i tillitsverv som medfører en godtgjørelse beregnet ut fra verv som minst tilsvarer 1/3 av full stilling. Pensjonsordningen skal omfatte alle folkevalgte med verv av fastsatt størrelse. Det kan avtales at verv som folkevalgt både i kommunen og fylkeskommunen skal omfattes selv om disse vervene hver for seg er for små til å omfattes av en pensjonsordning. Det kan også avtales at folkevalgte som har permisjon fra offentlig stilling kan unntas dersom de fortsatt er tilsluttet pensjonsordning gjennom sin arbeidsgiver i permisjonstiden. 3 Side147

148 Kapittel 2 Alderspensjon - opptjeningstid fra 1. januar Virkningstidspunkt Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder pensjonsopptjening fra 1. januar Opptjening av alderspensjon pensjonsbeholdning Pensjonsbeholdningen danner grunnlag for beregning av alderspensjon, og den bygges opp ved å summere all pensjonsopptjening og regulering i ordningen. Opptjeningsgrunnlaget er den samlede faste godtgjørelsen som gis til den enkelte folkevalgte. I tillegg kan møtegodtgjørelser medregnes ut fra et forhåndsstipulert gjennomsnittlig årsbeløp dersom dette er avtalt med KLP. Opptjeningsgrunnlaget begrenses oppad til tolv ganger folketrygdens grunnbeløp. Pensjonsopptjeningen utgjør 6,03 prosent av opptjeningsgrunnlaget opp til 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp og 24,13 prosent av opptjeningsgrunnlaget mellom 7,1 og 12 ganger grunnbeløpet. Pensjonsopptjeningen tilføres pensjonsbeholdningen. Pensjonsbeholdningen reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten. Tilknyttet folkevalgt som mottar uførepensjon i henhold til vedtektene her skal gis pensjonsopptjening. Opptjeningsgrunnlaget skal være det pensjonsgrunnlaget som uførepensjonen er beregnet etter. 2 3 Krav til medlemstid for rett til alderspensjon Det kreves minst ett års samlet medlemskap i ordningen for å ha rett til alderspensjon etter dette kapitlet. 4 Side148

149 2 4 Alder ved uttak av alderspensjon Alderspensjon kan tidligst tas ut fra fylte 62 år. Dersom pensjonen ikke er tatt ut innen vedkommende fyller 75 år, skal pensjonen uansett utbetales fra og med måneden etter fylte 75 år. 2 5 Levealderjustering og nøytralt uttak Alderspensjonen skal levealderjusteres, det vil si at den enkeltes pensjon justeres ved uttakstidspunktet for endringer i befolkningens levealder. Alderspensjonen skal være nøytral i forhold til uttaksalder, det vil si at forventet nåverdi av den enkeltes samlede pensjonsutbetalinger er uavhengig av uttaksalder. Levealdersjustering og nøytralt uttak gjennomføres ved hjelp av delingstall. For årskull fra og med 1963-kullet benyttes delingstall som i folketrygden. For årskullene 1943 til og med 1962 benyttes særskilte delingstall som sikrer at levealdersjusteringen mellom årskull skal være den samme som i folketrygden. De særskilte delingstallene fastsettes av Statens pensjonskasse. 2 6 Beregning av alderspensjon Pensjonen beregnes på grunnlag av pensjonsbeholdningen på uttakstidspunktet. Pensjonsbeholdingen gjøres om til årlig pensjon ved å dividere den med vedkommendes delingstall ved inngangen til den måneden pensjonen tas ut fra. 2 7 Tidspunkt for uttak og opphør av alderspensjon Alderspensjonen ytes tidligst fra og med måneden etter den måned melding om uttak av pensjon ble gitt, likevel ikke før måneden etter fylte 62 år. Alderspensjonen opphører ved utgangen av måneden etter pensjonistens død. Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, utbetales pensjonen i ytterligere én måned. 5 Side149

150 2 8 Omregning av alderspensjon ved opptjening etter pensjonsuttak Pensjonsopptjening som tilføres pensjonsbeholdningen etter uttak, regnes om til årlig pensjon ved hjelp av delingstallet på omregningstidspunktet og legges til pensjonen som allerede er tatt ut. For pensjonsopptjening etter fylte 75 år benyttes delingstallet ved fylte 75 år. Omregningen foretas med virkning fra 1. januar året etter at opptjeningen fant sted. Kapittel 3 Alderspensjon medlemstid før 1. januar Virkningstidspunkt Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder personer med pensjonsopptjening som folkevalgt i en kommune eller fylkeskommune før 1. januar Opptjeningstid før 1. januar 2014 Som opptjeningstid før 1. januar 2014 regnes den tid det er betalt premie for. Etter avtale med KLP kan også tjenestetid som folkevalgt i kommunen/fylkeskommunen før tilslutningen til pensjonsordningen medregnes som pensjonsgivende medlemstid. Overføringsavtalen kommer ikke til anvendelse for opptjening av medlemstid som folkevalgte. 3 3 Pensjonsgrunnlaget For den som er folkevalgt pr. 1. januar 2014 er pensjonsgrunnlaget likt den folkevalgtes samlede faste godtgjørelse på dette tidspunktet. 6 Side150

151 For folkevalgte som har fratrådt vervet før 1. januar 2014, benyttes det pensjonsgrunnlaget som vedkommende hadde på fratredelsestidspunktet. Pensjonsgrunnlaget begrenses slik at den del av lønnen som overstiger tolv ganger folketrygdens grunnbeløp (12 G) ikke medregnes. Pensjon på grunnlag av fratreden før 1. mai 2000 skal likevel beregnes av et pensjonsgrunnlag hvor bare 1/3 av lønn mellom 8 og 12 G er medregnet. Når et medlem har hatt verv av varierende omfang skal det ved pensjoneringen fastsettes en gjennomsnittlig stillingsprosent. Ved fastsettelsen medregnes først og fremst perioder med den høyeste stillingsprosenten, og ikke med mer enn den tid som svarer til full pensjon. [Når pensjonen skal beregnes, er utgangspunktet full godtgjørelse for vervet, omregnet til gjennomsnittlig stillingsprosent.] Når et medlem har hatt høyere pensjonsgrunnlag enn på pensjoneringstidspunktet, og dette ikke skyldes en alminnelig regulering av godtgjørelsen, skal det høyere grunnlag gjelde for tiden før grunnlaget gikk ned, og det lavere grunnlag for resten av medlemstiden. Ved deltidsverv er det pensjonsgrunnlaget ved full stilling som er avgjørende for sammenligningen. 3 4 Pensjonsalder og pensjonsberegning Alderspensjon beregnet etter dette kapitlet kan tas ut fra fylte 65 år. For medlemmer som ble utmeldt 1. mai 1991 eller tidligere, kan alderspensjon først tas ut fra fylte 67 år. Det er en forutsetning at den folkevalgte fratrer helt eller delvis, og at stillingsreduksjonen utgjør minst 10 prosentenheter. Ved delvis fratreden kan det utbetales gradert alderspensjon. Full alderspensjon gis etter 16 års opptjeningstid, og utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. For medlemmer som ble utmeldt 1. mai 1991 eller tidligere, kreves 20 års opptjening for rett til full pensjon. Ved kortere opptjeningstid avkortes ytelsen forholdsmessig. Den pensjonsgivende tjenestetid settes til nærmeste antall hele tjenesteår. Brøkdel på et halvt år eller mer regnes som et helt år, mens mindre brøkdel ikke regnes med. 7 Side151

152 Den folkevalgte kan ha krav på et garantert pensjonsnivå, jf. reglene i lov om Statens pensjonskasse 24a, likevel slik at garantien tilpasses kravet til full opptjeningstid som gjelder for folkevalgte. For folkevalgte som har mindre enn full opptjeningstid, utgjør det garanterte pensjonsnivået et forholdsmessig nivå. En folkevalgt som fratrer vervet etter fylte 65 år har rett til alderspensjon fra og med den første dagen i påfølgende måned. Alderspensjon ytes likevel ikke for samme tidsrom vedkommende er aktivt medlem i en offentlig tjenestepensjonsordning. Se dog bestemmelsen i 3-7 siste ledd. Ved fratredelse før nådd pensjonsalder skal medlemmet gis rett til en oppsatt pensjon som avkortes på grunnlag av opptjeningstiden i forhold til den tid som kreves for full pensjon. Medlemmet får rett til oppsatt pensjon etter 1,6 års opptjeningstid i ordningen. For medlemmer som ble utmeldt 1. januar 1991 eller tidligere, kreves 2 års opptjeningstid for å få rett til oppsatt pensjon. Ved vurderingen av om minstekravet er oppfylt inngår også opptjeningstid etter 1. januar Folkevalgte som også har opptjent pensjonsrettigheter i offentlige tjenestepensjonsordninger for arbeidstakere, vil kunne ha rett til flere bruttopensjoner. Disse skal i så fall beregnes i samsvar med lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser. 3 5 Levealdersjustering Alderspensjon etter dette kapitlet skal levealdersjusteres slik at den enkeltes pensjon justeres for endringer i befolkningens levealder. For årskull fra og med 1943-kullet gjennomføres levealdersjusteringen ved hjelp av forholdstall samsvarende med de som anvendes i folketrygden. Alderspensjonen skal levealdersjusteres tidligst fra 67 år. Dette gjelder også dersom det er utbetalt alderspensjon fra et tidligere tidspunkt. Pensjonen divideres med forholdstallet som gjelder ved 67 år. Dersom den folkevalgte fratrer vervet etter 67 år, skal forholdstallet på fratredelsestidspunktet benyttes. Det skal likevel ikke benyttes lavere forholdstall enn 1,000, slik at pensjonen ved full tjenestetid ikke blir høyere enn 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. 8 Side152

153 3 6 Barnetillegg Forsørger pensjonisten barn under 18 år, skal det for hvert barn gis et barnetillegg på 10 prosent av alderspensjonen etter levealdersjustering. Alderspensjonen med barnetillegg må likevel ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering når pensjonen er beregnet etter full medlemstid. Er pensjonen beregnet ut fra redusert medlemstid og/eller uttaksgrad, reduseres begrensningen tilsvarende. Barnetillegg utbetales til og med den måneden barnet fyller 18 år. Dersom barnet dør før fylte 18 år, utbetales tillegget til og med måneden etter at barnet døde. 3 7 Tidspunkt for uttak og opphør av alderspensjon Alderspensjon ytes fra og med måneden etter den måneden vedkommende fyller vilkårene for rett til alderspensjon. Alderspensjonen opphører ved utgangen av måneden etter pensjonistens død. Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, utbetales pensjonen ytterligere en måned. Det tilstås ikke alderspensjon beregnet etter reglene i dette kapitlet, så lenge medlemmet mottar godtgjørelse som folkevalgt, eller er i stilling med rett til medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning. Dersom den folkevalgte mottar redusert godtgjørelse eller er tilsatt i statlig eller kommunal/fylkeskommunal stilling på deltid, kan det likevel gis en forholdsmessig redusert alderspensjon. 9 Side153

154 Kapittel 4 Overgangsregler Alderspensjon 4 1 Alderspensjon til folkevalgt som har opptjening etter både kapittel 2 og kapittel 3 For den som har opptjening som folkevalgt i ordningene både før og etter 1. januar 2014, skal samlet pensjon ikke overstige en beregnet maksimal pensjon. Beregnet maksimal pensjon fastsettes ved uttak av pensjon etter kapittel 2. Beregnet maksimal pensjon skal tilsvare pensjon opptjent i henhold til reglene i kapittel 3 for hele opptjeningstiden som den enkelte har som folkevalgt i kommuner eller fylkeskommuner. Medlemstid i ordinære tjenestepensjonsordninger for arbeidstakere teller ikke med ved denne beregningen. Ved beregning etter tredje ledd skal delingstallet ved 65 år benyttes. Blir samlet pensjon høyere enn beregnet maksimal pensjon, skal pensjonen opptjent etter 1. januar 2014 settes ned med det overskytende beløpet. Gjenværende beløp multipliseres med delingstallet ved 65 år og divideres med delingstallet på uttakstidspunktet. Kapittel 5 Rett til uførepensjon og midlertidig uførepensjon 5 1 Vilkår for rett til uførepensjon Uførepensjon ytes når et medlem som er under 65 år må fratre vervet som folkevalgt på grunn av sykdom eller skade, og som derved mister eller får redusert sin inntekt. 10 Side154

155 Uførepensjon utbetales ikke så lenge medlemmet har rett til sykepenger etter lov om folketrygd, eller fortsatt mottar godtgjørelse eller lønn fra kommunen/ fylkeskommunen. Ved vurdering av om det foreligger sykdom brukes det samme sykdomsbegrepet som folketrygden bruker til enhver tid. Den som blir ufør etter at vervet som folkevalgt er fratrådt, har rett til uførepensjon etter samme uføregrad som i folketrygden når vedkommende a) har rett til uførepensjon etter folketrygdloven, b) har en samlet medlemstid i ordningen på minst tre år, der opptjeningstid som folkevalgt før 1. januar 2014 også regnes med, og c) er under 65 år. KLP avgjør om betingelsene for rett til uførepensjon og/eller midlertidig uførepensjon er oppfylt og fastsetter uføregraden. Når en pensjonsberettiget blir tilstått uførepensjon fra folketrygden, skal uførepensjonen fra KLP ytes etter samme uføregrad. Folketrygdens uføregrad kan likevel fravikes når særlige grunner tilsier det. Uførepensjon kan reduseres eller falle helt bort selv om den pensjonsberettigede er udyktig til tjeneste i sitt verv, dersom vedkommendes uførhet ikke antas å være til hinder for at vedkommende kan skaffe seg annet høvelig arbeid. Uførepensjon løper så lenge uførheten varer, men ikke lenger enn til medlemmet har fylt 65 år. Ved dødsfall løper pensjonen ut måneden etter dødsmåneden. Når vedkommende etterlater seg ektefelle eller pensjonsberettiget barn, løper pensjonen i ytterligere en måned. 5 2 Midlertidig uførepensjon Uførepensjon kan ytes som midlertidig uførepensjon i tilfelle hvor den pensjonsberettigede får behandling og eller oppfølging med sikte på bedring av arbeidsevnen. Retten til midlertidig uførepensjon faller bort dersom vedkommende uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, deltar på arbeidsrettede tiltak eller annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid. Midlertidig uførepensjon kan tilstås for inntil ett år om gangen, og utbetales fra den dag sykepenger fra folketrygden opphører. 11 Side155

156 Rett til midlertidig uførepensjon foreligger ikke dersom vervet er fratrådt før uførheten inntreffer. 5 3 Unntak i karensperiode Rett til uførepensjon eller midlertidig uførepensjon inntrer ikke når uførheten inntrer innen to år etter opptak i tjenestepensjonsordningen og skyldes en sykdom som den medlemmet led av eller hadde symptomer på da vedkommende ble innmeldt og som det må antas at den pensjonsberettigede kjente til ved opptaket. Bestemmelsen i første ledd gjelder tilsvarende ved forhøyelse av stillingsgrad eller godtgjørelse. Dette gjelder likevel ikke forhøyelse av godtgjørelse som skyldes en ordinær endring av godtgjørelsesordningen. Rett til uførepensjon inntrer ikke dersom den folkevalgte forsettelig er skyld i at vedkommende er blitt udyktig til å utføre sitt verv. Det samme gjelder dersom den pensjonsberettigede uten rimelig grunn unnlater å etterkomme medisinske råd, nekter å gjennomgå tiltak for å bedre arbeidsevnen eller gjør seg skyldig i grov skjødesløshet med hensyn til sin helse. Når særlige grunner taler for det kan KLP likevel tilstå hel eller delvis pensjon i disse tilfellene. 5 4 Pensjonsgrunnlag Pensjonsgrunnlaget for den som fratrer vervet som folkevalgt på grunn av sykdom eller skade, er det pensjonsgrunnlaget som vedkommende har på tidspunktet uførepensjonen gis virkning fra. Pensjonsgrunnlaget for den som blir ufør etter at vervet som folkevalgt er fratrådt, er det pensjonsgrunnlaget på fratredelsestidspunktet som legges til grunn. Har vedkommende fratrådt før 1. januar 2014, fastsettes pensjonsgrunnlaget på samme måte som etter 3-3. Pensjonsgrunnlaget reguleres fram til virkningstidspunktet for pensjonen i samsvar med lønnsveksten. Pensjonsgrunnlaget begrenses til tolv ganger folketrygdens grunnbeløp. 12 Side156

157 5 5 Pensjonsgivende medlemstid Som medlemstid regnes den tid den folkevalgte har vært medlem av pensjonsordningen på det tidspunkt godtgjørelse fra kommunen opphører. For den som fratrer vervet som folkevalgt på grunn av sykdom eller skade, skal tiden fram til fylte 65 år regnes med i medlemstiden. Medlemstid som folkevalgt før 1. januar 2014 skal medregnes som medlemstid ved beregning av pensjon etter kapitlet her. Medlemstiden skal omregnes ved at medlemstid før 1. januar 2014 multipliseres med omregningsfaktoren 1,875. Medlemstid avrundes i henhold til bestemmelsen i 3-4 tredje ledd. 5 6 Beregning av uførepensjon For den som har rett til uførepensjon, utgjør denne 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 30 års opptjeningstid og full uføregrad. Folkevalgte som har medlemstid før 1. januar 2014 medregnes medlemstiden omregnet etter bestemmelsen i 5-5 tredje ledd. Medlemstiden regnes frem til fylte 65 år. Ved kortere opptjeningstid reduseres pensjonen forholdsmessig. Det samme gjelder ved lavere uføregrad enn 100 prosent. For medlem som blir ufør etter at vervet som folkevalgt er fratrådt, og ikke har opptjeningstid etter tjenestepensjonsordning for folkevalgte før 1. januar 2014, utgjør pensjonen 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved full opptjeningstid og full uføregrad. Som full opptjeningstid regnes her perioden fra vedkommende ble medlem og frem til 65 år, likevel ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år. Ved kortere opptjeningstid reduseres pensjonen forholdsmessig. Det samme gjelder ved lavere uføregrad enn 100 prosent 5 7 Medisinsk undersøkelse Medlem som gjør krav på uførepensjon eller som oppebærer uførepensjon, plikter å la seg undersøke av relevant medisinsk behandler som KLP har godkjent, eventuelt legge seg inn på sykehus for undersøkelse, dersom KLP ber om det. Medlemmet plikter å gi alle opplysninger som kan være av betydning for pensjonsforholdet. Undersøkelsen og legeerklæringen betales av KLP. 13 Side157

158 Den som oppebærer uførepensjon, plikter å skaffe ny legeerklæring når KLP forlanger det. Har pensjonisten selv krevd ny behandling av saken, kan KLP forlange at vedkommende selv skal betale omkostningene. Retten til fortsatt uførepensjon kan til enhver tid tas opp til ny behandling. 5 8 Barnetillegg Forsørger pensjonisten barn under 18 år, skal det for hvert barn ytes et barnetillegg på ti prosent av uførepensjonen. Uførepensjon med barnetillegg må likevel ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget når pensjonen er beregnet etter full opptjeningstid og full uføregrad. Ved kortere opptjeningstid reduseres maksimumsbeløpet tilsvarende. Maksimumsbeløpet reduseres også med uføregraden, der denne er lavere enn 100 prosent. Barnetillegg utbetales tidligst fra den dagen barnet blir født. Barnetillegg betales ut den måned barnet fyller 18 år. Dersom barnet dør før fylte 18 år, utbetales tillegget til og med måneden etter at barnet døde. 5 9 Opphør av uførepensjon Uførepensjon opphører ved utgangen av måneden pensjonisten fyller 65 år. Dersom pensjonisten dør før fylte 65 år, opphører uførepensjonen ved utgangen av måneden etter dødsfallet. Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, utbetales pensjonen i ytterligere en måned Foreldelse m.v. Krav om uførepensjon foreldes i henhold til lov av 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler 18-6 om foreldelse av forfalte terminer. 14 Side158

159 Kapittel 6 Etterlattepensjon Ektefellepensjon og Barnepensjon 6 1 Virkeområde Kapitlet gjelder etterlattepensjon til gjenlevende ektefelle og barn under 20 år etter folkevalgte som omfattes av denne tjenestepensjonsordningen. 6 2 Rett til etterlattepensjon Etterlattepensjon gis når den folkevalgte dør mens vedkommende fremdeles innehar verv som folkevalgt, eller mottar pensjon fra denne pensjonsordningen. Det kan også ytes etterlattepensjon til etterlatt etter tidligere fratrådt folkevalgt når avdødes samlede medlemstid i pensjonsordningen er minst tre år. Som medlemstid regnes også opptjeningstid som folkevalgt før 1. januar 2014, omregnet i henhold til Særlig om rett til ektefellepensjon Rett til enke- eller enkemannspensjon inntrer ikke når medlemmet dør innen ett år etter at vedkommende tiltrådte vervet som heltids folkevalgt eller etter at ekteskapet ble inngått, og dødsfallet skyldes sykdom som medlemmet led av eller hadde symptomer på ved innmeldingen eller vigselen, og som en av ektefellene må antas å ha kjent til. Det avgjøres etter ekteskapslovgivningen om fraskilt ektefelle har rett til enkeeller enkemannspensjon, og i tilfelle hvordan pensjonen skal deles mellom gjenlevende ektefelle og fraskilt ektefelle. Ektefellepensjonen blir utbetalt fra og med den måned medlemmet dør og til og med utgangen av måneden etter gjenlevende ektefelles død. 6 4 Særlig om rett til barnepensjon Barnepensjon ytes når den folkevalgte dør mens vedkommende fremdeles innehar fulltidsverv i kommunen eller fylkeskommunen, eller mottar pensjon fra denne pensjonsordningen. 15 Side159

160 Det kan også ytes barnepensjon til barn etter tidligere fratrådt folkevalgt når avdødes samlede medlemstid i pensjonsordningen er minst tre år. Som medlemstid regnes også opptjeningstid som folkevalgt før 1. januar 2014, omregnet i henhold til 5-5. KLP kan også tilstå barnepensjon til stebarn andre barn som avdøde forsørget. 6 5 Pensjonsgrunnlag Pensjonsgrunnlaget for etterlatte der retten til etterlattepensjon følger av 6-2, 1. ledd, er opptjeningsgrunnlaget avdøde hadde på tidspunktet for dødsfallet. For tilfeller der retten til etterlattepensjon følger av 6-2, 2. ledd, er pensjonsgrunnlaget det opptjeningsgrunnlaget avdøde hadde ved fratredelsen. Pensjonsgrunnlaget reguleres frem til virkningstidspunktet for pensjonen i samsvar med lønnsveksten. Når avdøde var over 67 år ved dødsfallet, skal pensjonsgrunnlaget for tiden fra 67 år reguleres med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Ved regulering benyttes de reguleringsfaktorer som fastsettes årlig. Hvis avdøde mottok uførepensjon utgjør pensjonsgrunnlaget for etterlattepensjonen det samme som pensjonsgrunnlaget for uførepensjon. Dersom avdøde mottok alderspensjon utgjør pensjonsgrunnlaget opptjeningsgrunnlaget frem til dødsfallet. Ved delvis pensjon benyttes avdødes pensjonsgrunnlag for beregnet pensjon og aktivt medlemskap. Pensjonsgrunnlaget begrenses til maksimalt tolv ganger folketrygdens grunnbeløp. 6 6 Pensjonsgivende opptjeningstid Som opptjeningstid ved beregning av etterlattepensjon regnes den tid den folkevalgte har vært medlem av pensjonsordningen. For tilfeller der retten til etterlattepensjon følger av 6-2 første ledd, regnes tiden som avdøde ville ha fått ved å fortsette i vervet eller stillingen fram til fylte 65 år med i opptjeningstiden. Opptjeningstid som folkevalgt før 1. januar 2014 skal medregnes som opptjeningstid ved beregning av pensjon etter kapitlet her. Opptjeningstiden skal omregnes ved at opptjeningstid før 1. januar 2014 multipliseres med omregningsfaktoren 1, Side160

161 6 7 Pensjonsberegning - Ektefellepensjon Full årlig ektefellepensjon skal utgjøre ni prosent av det pensjonsgrunnlaget som avdøde folkevalgte hadde. Det gis full ektefellepensjon ved 30 års opptjeningstid når etterlattepensjonen gis etter 6-2 første ledd. Det samme gjelder når etterlattepensjonen gis etter 6-2 andre ledd og avdøde hadde opptjeningstid i tjenestepensjonsordningen for folkevalgte før 1.januar Ved kortere opptjeningstid enn full opptjeningstid, skal pensjonen beregnes ut fra forholdet mellom opptjeningstiden og full opptjeningstid. Når ektefellepensjon tilstås etter at vervet som folkevalgt er fratrådt uten rett til straks begynnende pensjon, og avdøde ikke har opptjeningstid etter tjenestepensjonsordning for folkevalgte før 1. januar 2014, regnes full opptjeningstid som perioden fra vedkommende ble medlem og frem til 65 år, likevel ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år. Beregningen av etterlattepensjon skjer for øvrig i samsvar med lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse, men med de særskilte beregningsfaktorene som framgår av kapitlet her. Medlemstiden regnes frem til fylte 65 år. 6 8 Pensjonsberegning - Barnepensjon Full årlig barnepensjon skal for hvert barn utgjøre 15 prosent av det pensjonsgrunnlaget som det avdøde medlemmet hadde. Med pensjonsgrunnlag menes pensjonsgrunnlag fastsatt etter reglene i kapittel 3. Det gis full barnepensjon ved 30 års opptjeningstid når barnepensjonen gis etter 6-2 første ledd. Det samme gjelder når barnepensjonen gis etter 6-2 andre ledd og avdøde hadde opptjeningstid før 1. januar Når barnepensjon tilstås etter at vervet som folkevalgt er fratrådt uten rett til straks begynnende pensjon, og avdøde ikke har opptjeningstid etter tjenestepensjonsordning for folkevalgte før 1. januar 2014, regnes full opptjeningstid som perioden fra vedkommende ble medlem og frem til 65 år, likevel ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år. 17 Side161

162 Ved kortere opptjeningstid enn full opptjeningstid, skal pensjonen beregnes ut fra forholdet mellom opptjeningstiden og full opptjeningstid. Medlemstiden regnes frem til fylte 65 år. 6 9 Opphør av etterlattepensjon Ektefellepensjon opphører dersom gjenlevende ektefelle inngår nytt ekteskap. Pensjonen begynner å løpe igjen dersom det nye ekteskapet oppløses ved død eller skilsmisse. Opphør og igangsetting av pensjon i henhold til foranstående bestemmelser skjer fra og med måneden etter at den begivenhet fant sted som betinget opphør eller igangsetting. Barnepensjon utbetales til utløpet av den måned barnet fyller 20 år. Dør barnet tidligere, utbetales pensjonen til og med måneden etter dødsmåneden. Kapittel 7 Regulering 7 1 Regulering av alderspensjon Alderspensjon under utbetaling etter kapittel 2 reguleres årlig med virkning fra 1. mai, i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Ved første reguleringstidspunkt etter pensjonsuttak i månedene juni til april settes fratrekket forholdsmessig ned ut fra når i perioden pensjonen ble tatt ut. Regulering av alderspensjon under utbetaling etter kapittel 3 foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig med virkning fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Ved første reguleringstidspunkt etter pensjonsuttak gjelder første ledd andre punktum tilsvarende. Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som fratrer sin stilling med alderspensjon før 67 år i henhold til kapittel 3, skal omregnes fra måneden etter fylte 67 år ved at det oppreguleres med lønnsveksten fra fratredelsestidspunktet og frem til omregningstidspunktet. Ved første reguleringstidspunkt etter pensjonsuttak 18 Side162

163 i månedene juni til april, settes fratrekket forholdsmessig ned ut fra når i perioden pensjonen ble tatt ut. Dersom medlemmet dør før omregningstidspunktet ved 65 eller 67 år, skal pensjonsgrunnlaget ved beregningen av etterlattepensjon etter kapittel 6 omregnes ved at det oppreguleres med lønnsveksten fra fratredelsestidspunktet og fram til virkningstidspunktet for pensjonen. 7 2 Regulering av opptjente rettigheter før uttak av alderspensjon Pensjonsbeholdningen etter kapittel 2 reguleres årlig med virkning fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten. Pensjonsgrunnlaget etter kapittel 3 reguleres med lønnsveksten fram til tidspunktet det tas ut alderspensjon. 7 3 Regulering av uførepensjon og etterlattepensjon Regulering av uførepensjon og etterlattepensjon under utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig med virkning fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten. Fra måneden etter fylte 67 år reguleres etterlattepensjonen i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Ved første reguleringstidspunkt etter 67 år i månedene juni til april settes fratrekket forholdsmessig ned ut fra når i perioden pensjonen ble tatt ut. 7 4 Reguleringsfaktorer Ved regulering benyttes de reguleringsfaktorene som er fastsatt av Kongen etter folketrygdloven åttende ledd og åttende ledd. Kapittel 8 Forskjellige bestemmelser 8 1 Administrasjon Pensjonsordningen administreres av KLP i henhold til egen avtale. 19 Side163

164 8 2 Melding om uttak av fleksibel alderspensjon For å få alderspensjon etter kapittel 2 må den som har rett til ytelsen, gi melding om uttak av pensjonen. 8 3 Plikt til å gi opplysninger Den som skal ha utbetalt en pensjon etter vedtektene her, har plikt til å gi de opplysninger og levere de dokumenter som er nødvendige for at KLP skal kunne vurdere om vedkommende har rett til ytelsen. Den som mottar en ytelse, plikter å underrette KLP om forhold som etter disse vedtektene kan føre til at ytelsen skal endres eller falle bort. 8 4 Innhenting av opplysninger KLP har rett til å innhente de opplysninger som er nødvendige for å kontrollere om vilkårene for pensjon etter vedtektene her er oppfylt eller har vært oppfylt i tilbakelagte perioder. Opplysninger kan innhentes fra nåværende og tidligere arbeidsgivere, andre tjenestepensjonsordninger og folketrygdens organer. Pensjonssøker som fremmer krav mot KLP skal gi selskapet de opplysninger og dokumenter som er tilgjengelige for ham eller henne, og som selskapet ikke kan innhente i henhold til første ledd. 8 5 Utbetaling av pensjon Utbetaling skjer til den som har rett til pensjon. Når særlige grunner tilsier det, kan pensjonen utbetales til andre enn den som har pensjonsretten. Restpensjon som utbetales i dødsmåneden og måneden deretter, ved en alders- eller uførepensjonists død, utbetales til ektefellen eller til boet dersom avdøde ikke etterlater seg ektefelle. Restpensjon, som utbetales i dødsmåneden ved en etterlattepensjonists død utbetales til boet. Pensjon utbetales etterskuddsvis hver måned. Terminbeløp avrundes til nærmeste hele krone. Dersom noen har mottatt en ytelse etter disse vedtektene i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt. KLP kan også kreve en ytelse 20 Side164

165 tilbake når et medlem eller noen som har handlet på medlemmets vegne, uaktsomt har gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger. Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes feil fra KLPs side og mottakeren burde ha forstått dette. I andre tilfeller enn nevnt i tredje ledd kan det som er utbetalt for mye, kreves tilbake dersom særlige grunner gjør det rimelig. Ved vurderingen av om det foreligger særlige grunner, skal det legges vekt på blant annet hvor lang tid det er gått siden den feilaktige utbetalingen fant sted, og om vedkommende har innrettet seg i tillit til utbetalingen. Kravet om tilbakebetaling etter dette leddet er begrenset til det beløp som er i behold når vedkommende blir kjent med at utbetalingen var feilaktig. Et beløp som blir krevd tilbake etter tredje eller fjerde ledd, kan enten dekkes ved trekk i fremtidige ytelser eller etter avtale mellom medlemmet og KLP. Dersom medlemmet ikke har evne eller vilje til å betale tilbake, kan fordringen inndrives etter de alminnelige reglene for dette. Renter ved forsinket utbetaling av pensjon gis etter bestemmelsene forsikringsavtaleloven Det er et vilkår for rett til ytelser etter kapitlene 3, 5 og 6 at pensjonssøkeren setter fram krav om tilsvarende ytelser etter folketrygdloven. 8 6 Forholdet til Overføringsavtalen Tjenestepensjon etter disse vedtektene er ikke omfattet av Overføringsavtalen. 8 7 Rettigheter ved utmelding Når KLP får melding om at et medlem slutter i tjenesten, skal KLP sende det melding om pensjonsrettighetene, herunder retten til å fortsette premiebetalingen. Ved uførhet eller død som inntrer innen 14 dager etter at slik melding er sendt, er medlemmet eventuelt de etterlatte sikret pensjon som om utmeldingen ikke var skjedd. Selv om ikke melding sendes, opphører likevel KLPs ansvar 2 måneder etter at medlemmet sluttet i tjenesten. Retten til å fortsette premiebetalingen opphører 6 måneder etter at KLPs ansvar har falt bort. Medlemmets rett til å fortsette forsikringsforholdet gjelder slik det fremgår av forsikringsavtaleloven Side165

166 Kapittel 9 Finansiering, ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og opphør 9 1 Tilskudd fra kommunen Tilskudd til pensjonsopptjening og premie til tjenestepensjonsordningen betales i sin helhet ved tilskudd fra kommunen. Så lenge det utbetales uførepensjon, gis det helt eller delvis fritak for innbetaling av tilskudd for medlemmet. 9 2 Ikrafttredelse Vedtektene trer i kraft fra 1. januar Fra samme tidspunkt erstattes «Tillegg til vedtektene for Offentlig tjenestepensjonsordning i KLP, Særskilte bestemmelser for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner», av disse vedtektene. 9 3 Overgangsregler De som før 1. januar 2014 mottar uførepensjon, etterlattepensjon (barnepensjon eller ektefellepensjon) eller ventepenger etter tidligere regler for folkevalgte, skal fortsatt ha pensjonen beregnet og utbetalt etter disse reglene så lenge det opprinnelige vedtaket varer. Nye vedtak etter 1. januar 2014 vil bli behandlet i henhold til vedtektene her. Nye vedtak i denne sammenheng vil også være forlengelser eller utvidelse i forhold til tidligere vedtak. Ved overgang fra uførepensjon til alderspensjon ved fylte 65 år skal alderspensjonen beregnes etter bestemmelsene i kapittel Opphør En kommune/fylkeskommune kan med virkning fra påfølgende årsskifte si opp avtalen om at folkevalgte inngår i denne særskilte pensjonsordningen for folkevalgte og i stedet innlemme de folkevalgte i kommunens ordinære tjenestepensjonsordning. 22 Side166

167 All post sendes til Kommunal Landspensjonskasse, Pb. 400 Sentrum, 0103 Oslo Elektroniske henvendelser: klp.no/kontakt Hovedkontor Oslo Besøksadresse: Dronning Eufemias gate 10, Oslo Sentralbord: Faks: Regionskontor Bergen Besøksadresse: Vågsallmenningen 16, Bergen Kundesenter: Faks: Blankettnr.: F-230, oktober Med forbehold om trykkfeil og endringer. Side167

168 Offentlig tjenestepensjon i KLP Tillegg til vedtekter Utgave 9 Gjelder fra Særskilte bestemmelser for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner 1 Side168

169 Innhold 1 Omfang 3 2 Pensjonsgrunnlag 4 3 Aldersgrense 4 4 Særlig om ektefellepensjon (Vedtektenes kapittel 9) 4 5 Oppsatt pensjon og oppsatte pensjonsrettigheter (Vedtektenes kapittel 11) 4 6 Premiebetaling for tilleggsdekning 5 7 Opphør 5 8 Ikrafttreden 5 Side169

170 Kommuner og fylkeskommuner som har offentlig tjenestepensjonsordning i KLP kan innlemme folkevalgte i pensjonsordningen i samsvar med bestemmelsene i dette tillegget. Det vises til Forskrift om endring i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune eller fylkeskommune av nr annet ledd. Vedtektene og forsikringsvilkårene for offentlig tjenestepensjonsordning i KLP gjelder så langt de passer og med følgende spesielle vilkår: 1 Omfang Folkevalgte i tillitsverv som medfører godtgjøring beregnet ut fra minst 1/3 av full godtgjørelse skal meldes inn i kommunens eller fylkeskommunens ordinære pensjonsordning for arbeidstakere. Som full stilling regnes godtgjørelsen til den høyest lønnede valgte heltidspolitikeren i kommunen eller fylkeskommunen. Dersom kommunen eller fylkeskommunen ikke har heltidspolitikere, skal det fastsettes en prosentsats på grunnlag av hva godtgjørelsen ville ha vært for den høyest lønnede heltidspolitikeren. Verv eller ansettelse i forskjellige kommuner eller fylkeskommuner sees i sammenheng for oppnåelse av medlemskap. Slike medlemskap behandles i tilfelle på samme måte som arbeidstakere som har flere små stillinger som legges sammen for oppnåelse av rett til medlemskap. Det kan tas inn i avtalen med pensjonsleverandøren at nedre grense for medlemskap skal knyttes til en tilsvarende prosent av den lavest lønnede heltidspolitikeren. Det kan også avtales en lavere eller høyere grense for innmelding, med inntil 50 % av heltidsverv. Det kan også avtales at folkevalgte som har permisjon fra offentlig stilling, kan unntas dersom vedkommende fortsatt er tilsluttet pensjonsordning gjennom sin arbeidsgiver i permisjonstiden. Folkevalgt som er medlem av særskilt pensjonsordning for folkevalgte i medhold av Forskrift om endring i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune eller fylkeskommune av nr. 1121, skal ikke meldes inn i arbeidsgivers ordinære tjenestepensjonsordning etter bestemmelsene her. 3 Side170

171 2 Pensjonsgrunnlag Pensjonsgrunnlaget er den folkevalgtes samlede, faste godtgjørelse, med de samme begrensninger som følger av Vedtektene. Møtegodtgjørelser inngår i pensjonsgrunnlaget for deltidspolitikere. Stillingsprosenten for folkevalgte fastsettes ut fra samlet godtgjørelse sammenlignet med full godtgjørelse som angitt i 1. Møtegodtgjørelser som ytes i tillegg til godtgjørelse for 100 % beregnet stillingsandel kan avtales omgjort til pensjonsgivende tilleggslønn. Møtegodtgjørelsene må i tilfelle fastsettes ut fra møteplanene, omregnes til årsbeløp og utbetales med faste månedlige beløp etter samme regler som gjelder for de ordinært ansatte. 3 Aldersgrense Aldersgrensen for folkevalgte som har dette som hovedfunksjon i kommunen eller fylkeskommunen er 70 år. For de som også er innmeldt i pensjonsordningen som ansatt gjelder aldersgrensen for hovedstillingen. 4 Særlig om ektefellepensjon (Vedtektenes kapittel 9) Begrepet «pensjonsordningen» i Vedtektenes 9-2 b skal for folkevalgtes vedkommende forstås slik at begrepet viser til både den tidligere pensjonsordningen for folkevalgte og annen offentlig tjenestepensjonsordning tilsluttet Overføringsavtalen. 5 Oppsatt pensjon og oppsatte pensjonsrettigheter (Vedtektenes kapittel 11) Den folkevalgte får rett til oppsatt pensjon i henhold til Vedtektenes 11. Medlemmer med mindre enn 3 års medlemstid får likevel rett til oppsatt pensjon dersom de har 3 års samlet medlemstid i tidligere pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner og i den ordinære tjenestepensjonsordningen. 4 Side171

172 Oppsatte pensjonsrettigheter etter den tidligere pensjonsordningen for folkevalgte, som opphørte den 1. januar 2014, reguleres av de pensjonsvedtekter og Særskilte bestemmelser for folkevalgte som gjaldt på utmeldingstidspunktet. Der den folkevalgte før 1. januar 2014 var medlem av kommunens eller fylkeskommunens ordinære pensjonsordning, reguleres de opptjente pensjonsrettighetene av pensjonsvedtekter og bestemmelser for den aktuelle pensjonsordningen på utmeldingstidspunktet. 6 Premiebetaling for tilleggsdekning Når kommunen/fylkeskommunen vedtar at en folkevalgt skal ha medregnet tid som folkevalgt fra før avtalen ble inngått, belastes en forsikringsteknisk beregnet engangspremie for dette. Det samme gjelder når kommunen/fylkeskommunen vedtar å medregne et pensjonsgivende tillegg. Den folkevalgtes eget pensjonsinnskudd fastsettes likt det til enhver tid gjeldende medlemstilskuddet for ansatte i kommunen. 7 Opphør En kommune/fylkeskommune kan med virkning fra påfølgende årsskifte si opp avtalen om at folkevalgte inngår i kommunens ordinære tjenestepensjonsordning. For øvrig vises det til forsikringsvilkårene og forsikringsavtalen. 8 Ikrafttreden Disse særskilte bestemmelser for innmelding av folkevalgte i kommunens eller fylkeskommunens ordinære tjenestepensjonsordning trer i kraft fra 1. januar Side172

173 All post sendes til Kommunal Landspensjonskasse, Pb. 400 Sentrum, 0103 Oslo Elektroniske henvendelser: klp.no/kontakt Hovedkontor Oslo Besøksadresse: Dronning Eufemias gate 10, Oslo Sentralbord: Faks: Regionskontor Bergen Besøksadresse: Vågsallmenningen 16, Bergen Kundesenter: Faks: Blankettnr.: F-231, oktober Med forbehold om trykkfeil og endringer. Side173

174 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/366 Arkiv: L12/02 Saksbehandler: Marius Trosterud Holmen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 20/2014 Planutvalget /2014 Formannskapet Prinsippvurdering - Felles reguleringsplan på Gjellebekk Rådmannens forslag til vedtak: Det anbefales at det arbeides videre med en felles reguleringsplan for næringsarealene på Gjellebekk, med de forutsetningene som fremkommer av saken. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Det er søkt om en prinsippvurdering for å se på muligheten for en felles reguleringsplan for alle næringseiendommene på Gjellebekk, sørøst for Drammensveien. Mesteparten av området er tidligere regulert, men med for lav utnyttelse og høydebegrensninger i forhold til dagens behov. Planforslaget vil forholde seg til den nye kommuneplanen for Lier, men omfanget av planen er såpass stort at det er hensiktsmessig å presentere virkningene av et slikt forslag i en prinsippsak. Det er fortsatt uavklart hvordan viltkorridoren gjennom området vil bli utformet, og dette må avgjøres i en eventuell regulering. I denne saken skal det tas stilling til om det er ønskelig å gå videre med en felles reguleringsplan for næringsarealene på Gjellebekk, slik det er beskrevet i søknaden. En eventuell regulering vil starte opp senere. Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Søknad om prinsippvurdering, datert Situasjonsplan skisseutkast 4. Snitt skisseutkast 5. Illustrasjoner Utredning: Side174

175 1. BAKGRUNN OG BESKRIVELSE Bakgrunn Arkitektgruppen Drammen AS har søkt om en prinsippvurdering for å få avklart om det er aktuelt å starte opp en felles reguleringsplan for næringsvirksomhetene på Gjellebekk. Det er tidligere igangsatt arbeid med tre ulike reguleringsplaner i området, men rådmannen har bedt de forskjellige aktørene om å gå sammen og se på muligheten for felles løsninger, først og fremst med tanke på adkomsten. De tre store aktørene i området er ASKO, Harlem Food AS og Utengen Transport AS. I tillegg skal Jan Thore Anundskås, som en privat næringsaktør, få muligheten til å kjøpe en del av eiendommen som Utengen skal få kjøpe av kommunen. ASKO varslet i 2013 oppstart av detaljregulering for Saga-Gjellebekk syd, på sin del av området, eiendommene som i dag eies av Storebrand (97/56 og 97/42). ASKO har avventet videre planarbeid med bakgrunn i den uavklarte viltkorridoren i kommuneplanen, og er initiativtakere til en felles reguleringsplan etter anbefaling fra rådmannen. De aktuelle eiendommene har imidlertid en vanskelig utforming som gjør utbygging til en utfordring. ASKO mener derfor at en felles plan kan åpne for en ny tomtefordeling som kan tilpasses de ulike virksomhetenes behov. Harlem Food AS er en annen aktør på området og eier gbnr. 97/55. Deres plan for Apothekernes laboratorium vest, ble førstegangsbehandlet i planutvalget i februar i år. Harlem planlegger å få på plass et bygg innen rimelig tid, og har derfor satt i gang planen for Apothekernes laboratorium vest for å sikre sin utbygging dersom en felles plan ikke skulle bli aktuelt. En felles plan er avhengig av at Harlem får kommet i gang med utbyggingen når planarbeidet har kommet langt nok til at det meste er avklart. Harlems tomt befinner seg lenger sørvest enn det som er foreslått i fellesplanen. Dersom Harlem ser seg nødt til å starte utbyggingen på den opprinnelige tomten, vil dermed utgangspunktet i fellesplanen forsvinne. Utengen transport AS startet i 2008 opp detaljregulering for Gjellebekk sør (N3). Området N3 er avsatt til fremtidig næring i kommuneplanen og inkluderer eiendommen til Ragnhild Anundskås (Sagaveien 2). Utengen ønsker å flytte sin containervirksomhet fra dagens beliggenhet i Vestre Kjennervei ved Liertoppen og Mester grønn, til det aktuelle området lenger sør på Gjellebekk. Dette er på grunn av konflikter med boliger i nærheten av den støyende virksomheten på dagens beliggenhet. I februar 2007 inngikk Lier kommune en avtale med Utengen Eiendom AS om kjøp av areal fra eiendom gbnr. 100/13, som grenser til Storebrand og Harlem sine tomter i det aktuelle planområdet. Området er avsatt til næring i felt N3 i kommuneplanen, og kjøpet forutsetter en ny reguleringsplan. I 2011 ble planen for Gjellebekk sør (N3) sendt ut på offentlig ettersyn der det kom inn innsigelse fra Fylkesmannen. Planen ble derfor satt på vent til viltkorridoren skulle bli avklart i ny kommuneplan. En felles reguleringsplan forutsetter derfor at avtalen fra 2007 gjelder, og at det samme arealet inkluderes i planen. Beskrivelse Forslaget går ut på å planere et stort område på Gjellebekk, der de tre nevnte aktørene fordeler arealene seg i mellom etter behov. Området foreslås delvis fylt opp og støttet opp med murer mot vest, og skjært inn i fjellet mot øst, slik at ferdig planert terreng vil tilsvare omtrentlig snitthøyde av dagens terreng. Adkomsten er tenkt som en felles vei inn til området og skal ligge der dagens vei, Gjellebekkstubben, ligger i dag. Side175

176 Forslaget baserer seg på at viltkorridoren forblir som den er angitt i kommuneplanen, i tillegg til at planen vil holde seg utenfor markagrensa hele veien. Formålene er foreslått i tråd med kommuneplanen, men det kan bli aktuelt med en utnyttelse som er noe over 60 % BYA. Det høyeste planlagte bygget er beskrevet med en maksimal gesimshøyde på 22 meter. De andre byggene har et noe lavere høydebehov. 2. INNKOMNE MERKNADER Saken ble sendt på forhåndshøring til regionale myndigheter og direkte berørte i perioden til I løpet av høringsperioden har det kommet inn to uttalelser: Fylkesmannen i Buskerud, brev av Fylkesmannen ba i første omgang om utsatt frist til uttalelse frem til kommunen og Fylkesmannen hadde avholdt et avklaringsmøte angående bredde og utforming av viltkorridoren. Et møte ble deretter avholdt mellom partene den 25. februar, og Fylkesmannen har gitt sin uttalelse til prinsippsaken om en felles reguleringsplan. Fylkesmannen viser til Miljøverndepartementets brev av 27. september 2013 der det konkluderes med at det må settes av en fremtidig viltkorridor i området, basert på erfaringer fra andre planfrie viltoverganger. De er generelt positive til en felles reguleringsplan der utbygging og infrastruktur kan sees i sammenheng. På den annen side mener de viltkorridoren slik den er avsatt i kommuneplanen er for smal til å ha en tilfredsstillende funksjonalitet. Fylkesmannen mener derfor at et eventuelt planforslag slik det fremkommer av søknaden, vil være i strid med vesentlige regionale viltinteresser. På møtet i februar ble det ikke enighet mellom kommune og Fylkesmann om utforming av korridoren. Fylkesmannen vil derfor skrive et brev til Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å få en avklaring og en endelig fastsatt viltkorridor. De minner også om et rekkefølgekrav i kommuneplanen om opparbeidelse av korridoren, og ber om at bestemmelsen gjentas i detaljreguleringen. Videre viser Fylkesmannen til at Naturmangfoldloven, retningslinjen for støy i arealplanlegging, landskap og estetikk, energi, klima og transport må ivaretas i en eventuell detaljregulering. De viser også til at Oslomarka grenser til planområdet og at denne må hensynstas og vurderes ut fra tilgjengelighet og barn og unges interesser. Ivaretakelse av mindre bekker i nærheten av planområdet må også vurderes i saken. Statens vegvesen, brev av Statens vegvesen mener det er viktig at områder for ny utbygging er vurdert i en større sammenheng med tanke på samordnet areal- og transportplanlegging. De er i utgangspunktet positive til en felles reguleringsplan fremfor tre mindre planer. De presiserer at det er viktig å dokumentere de trafikkmessige virkningene av en slik plan, både på det lokale veinettet og mot E18. Det kan være aktuelt med en trafikkanalyse, og eventuelle endringer i riks- eller fylkesveier må tas vare på i planen. Det vises til viltkorridoren i kommuneplanen, og Svv påpeker at løsningen i planområdet ikke må hindre viltets krysningsmulighet over fylkesveien og korridorens videre forbindelse over E18. Vegvesenet viser også til byggegrense for fylkesveier som normalt er 50 meter. Foreløpige skisser vedlagt søknaden om prinsippvurderingen, viser utfylling og støttemurer innenfor Side176

177 byggegrensen. Dette må vurderes i sammenheng med fylkesveien fremtidige behov for utvidelse. Buskerud fylkeskommune har tidligere uttalt seg til området i forbindelse med varsel om oppstart for detaljreguleringene for Apothekernes laboratorium vest (2013), Saga-Gjellebekk (2013) og Gjellebekk sør, N3 (2008/2011). Deler av det felles planområdet ble i den forbindelse kulturminneregistrert, mens resten av området må registreres før fylkeskommunen kan komme med en uttalelse. I forbindelse med denne prinsippsaken har det ikke kommet inn noen ny uttalelse fra fylkeskommunen. 3. VURDERINGER Prinsippvurdering Det er viktig å presisere at rådet fra planutvalget kun vil være av prinsipiell art. En eventuell planprosess vil avklare ulike forhold mer detaljert. Rådet binder ikke kommunen som reguleringsmyndighet, og kommer det fram opplysninger som tilsier at arealet ikke bør omreguleres som beskrevet, er det ikke noe i veien for å avvise en reguleringsplan. Forhold til kommuneplanen I den nye kommuneplanen for Lier er det aktuelle arealet avsatt til næringsformål. Lager-, kontor- og industrivirksomhet som foreslås, vil være i tråd med kommuneplanens formål og bestemmelser. I kommuneplanen er det avsatt en viltkorridor gjennom næringsområdet, med rekkefølgekrav om opparbeidelse. En eventuell ny reguleringsplan vil inkludere den delen av viltkorridoren som er på østsiden av Drammensveien, og kravet om opparbeidelse som en rekkefølgebestemmelse tas med videre. Kommuneplanen viser også markagrensa som en ny reguleringsplan må forholde seg til. Vurdering etter forskrift om konsekvensutredning Størstedelen av planområdet er tidligere regulert til industri og kontor, og en ny plan i dette området faller inn under forskriftens 3, planer som kommunen skal vurdere konsekvensutredet etter kriteriene i 4. Rådmannen kan ikke se at forslaget åpner for tiltak som kan gi vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av luftforurensning, støy eller lukt, eller kan føre til vesentlig forurensning, økning av utslipp av klimagasser, eller stråling. Tiltaket vil sannsynligvis ikke medføre risiko for skred og flom, eller komme i konflikt med viktige naturområder, kulturmiljøer, landbruksområder, friluftsområder eller annet nevnt i 4. Rådmannen mener det likevel er aktuelt å kreve at enkelte temaer som nærhet til marka og viltkorridor, avrenning og andre problemstillinger, blir utredet særskilt og ivaretatt i planarbeidet. Rådmannen mener slike temautredninger vil gi tilstrekkelige avklaringer som grunnlag for videre reguleringsplanarbeid, og kommer derfor ikke til å kreve en KU for en felles reguleringsplan. Ny tomteinndeling For bedre å utnytte de arealene som er avsatt og tilgjengelige for næringsvirksomhet, vil det være aktuelt å dele opp hele området på nytt med tanke på de ulike virksomhetenes behov. Dagens tomteinndeling vanskeliggjør muligheten for en felles adkomstvei inn til området, ettersom bygningene da hadde blitt liggende på ulike høydenivåer. ASKO beskriver tomtene de har opsjon på som lite hensiktsmessig utformet, og har foreslått nye plasseringer for aktørene, basert på opprinnelige tomtestørrelser. Rådmannen mener at en omregulering er en Side177

178 gyllen mulighet til å omfordele arealene til det beste for alle parter. En omregulering og ny tomteinndeling forutsetter at Utengen får kjøpt det arealet av kommunen som var grunnlaget for reguleringsplanen for Gjellebekk sør (N3). Viltkorridor Som tidligere beskrevet har det blitt avholdt et møte mellom kommunen og Fylkesmannen om utforming og bredde på viltkorridoren gjennom området. Der ble det ikke enighet om korridorens endelige utforming, og Fylkesmannen har derfor tatt initiativ til å be departementet om en endelig avklaring. Forslagsstiller til fellesplanen har i sin søknad tatt utgangspunkt i viltkorridoren slik den ligger i den nye gjeldende kommuneplanen, slik rådmannen mener korridoren er vedtatt. Ettersom det likevel ikke er enighet mellom kommune og regionale myndigheter, vil det være aktuelt at den endelige grensen for korridoren avklares i løpet av reguleringsplanprosessen. Mulige konstruksjoner eller parkering under bakken kan være aktuelt for å få utnyttet det arealet som blir tilgjengelig. Fylkesmannen har uttalt at anlegg under viltkorridoren kan aksepteres dersom det ikke er til hinder for elgens fremkommelighet gjennom trekket. En noe høyere utnytting skal også vurderes dersom deler av planområdet blir ubebyggelig til fordel for viltinteressene. Det er et krav at viltkorridoren skal inngå i en ny reguleringsplan, og et rekkefølgekrav skal sikre opparbeidelse og funksjonalitet av denne. Nærhet til marka og Damtjern Markagrensa slik den fremkommer i kommuneplanen, grenser til de aktuelle eiendommene på Gjellebekk, og i sør avskjærer markagrensa deler av eiendommene. Det er en forutsetning at en reguleringsplan ikke vil inkludere noen deler av marka, men holde seg utenfor grensa for å unngå konflikter knyttet til regler om Oslomarka. Det kan også være aktuelt å kreve en form for skjerming mot marka, med bestemmelser som hindrer lagring, parkering eller annen aktivitet helt inntil grensa. Rett sørvest for planområdet går det et bekkedrag som renner videre ut til Damtjern. Her er det friluftsområder og registrert en viktig naturtype. Avrenning mot Damtjern er derfor en aktuell problemstilling som rådmannen vil kreve utredet i planarbeidet. Selv om formålet det legges opp til i seg selv ikke er en direkte trussel mot vassdragene, må det likevel beskyttes mot uheldige hendelser som lekkasjer, diesel- og oljesøl og partikler i sigevann. Landskapsvirkning Forslagsstiller har beskrevet behov for en tilnærmet flat tomt, der alle virksomhetene ligger på samme høydenivå. Terrenget er i dag relativt skrånende ned mot fylkesveien med et totalt fall på rundt 30 meter, og en planering av området vil være aktuelt. Et relativt flatt område vil gjøre en felles adkomst mulig, og vil være nødvendig for å drive lasting og manøvrering på eiendommene. Massefordeling er foreslått jevnt med oppfylling og skjæringer inn i fjellet. (Se snitt i vedlegg 4.) For å få gjennomført den planlagte planeringen med utfylling, er det tenkt å konstruere støttemurer mot fylkesveien (Drammensveien) opp mot meter på det høyeste. Murene vil bli høyest mot vest ved rundkjøringen. (Se illustrasjoner i vedlegg 5.) Her vil det være aktuelt å trappe murene med en terrassert løsning, utformet med naturstein fra området og delvis dekket med vegetasjon. I planarbeidet blir det viktig å dokumentere de trafikkmessige virkningene i området, og beregne fylkesveiens fremtidige behov for utvidelse i forhold til utfylling og støttemurer mot fylkesveien. Side178

179 ASKO vil få det høyeste bygget med en maksimal høyde på 22 meter over det planerte terrenget. De ulike virksomhetenes endelig plassering er ikke avklart, men en foreslått løsning plasserer ASKOs lagerbygg lengst mot sør i det nyinndelte området, lengst unna der folk flest ferdes og vil få innsyn. Harlem Food AS har angitt behov for 18 meter på det høyeste. Forslaget forutsetter at området sprenges inn i terrenget mot sørøst. På denne måten vil høydevirkningen på byggene være ca meter lavere i forhold til terrenget rundt. Det aktuelle området ligger tilbaketrukket fra folksomme områder, og vil ligge delvis skjermet på et platå dekket med vegetasjon så langt det er mulig. Området vil ligge lite synlig bak næringsarealet på Hølaløkka (mellom E18 og Drammensveien), som også er i planfasen. Rådmannen mener dette er et område som tåler god utnyttelse og bygg med en viss høyde. Plasseringen er også optimal med tanke på videre transport, med en umiddelbar nærhet til E18. Felles løsninger Den største fordelen med en felles reguleringsplan, er at området blir planlagt mer helhetlig og gir mulighet for å få til gode fellesløsninger. Rådmannen mener dette er viktig først og fremst med tanke på adkomsten inn til området. Ved å konsentrere trafikken til og fra næringsvirksomhetene på én adkomst der veien går i dag, vil en mest mulig skåne Sagaveien 2, som er det eneste bolighuset i nærheten. Samtidig vil man skåne nærområdene ved å holde seg unna marka, og kun krysse viltkorridoren én gang. Beregning av trafikk og støy vil bli et krav som følge av en omregulering. Dette vil antakeligvis bli enklere å gjennomføre når trafikken fra alle virksomhetene tas med under ett. Ved å ha en felles reguleringsplan, vil en få besparelser med tanke på samarbeid om utredninger og analyser i planarbeidet. 4. KONKLUSJON Rådmannen mener en felles reguleringsplan vil gi de beste løsningene for området, deriblant en felles adkomstvei og en optimalt utnyttet arealdisponering. Det bør derfor arbeides videre med en felles plan med utgangspunkt i prinsippene som er presentert i søknaden. Side179

180 LIER KOMMUNE KARTUTSNITT Selv om kartsiden gir tilgang til både kart og opplysninger knyttet til eiendommen slik som f.eks. målebrevsopplysninger og planinformasjon, erstatter den ikke dagens rutiner for bestilling av situasjonskart ved bygge- og deletiltak, eller bestilling av kart og opplysninger i forbindelse med omsetning av eiendommer. Slike dokumenter skal kvalitetssikres av kommunen og derfor bestilles, skriftlig eller pr. telefon hos Servicetorget. Det tas forbehold om at det kan forekomme feil/mangler på kartet, bla. gjelder dette plandata, eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere. Målestokk 1:5000 Side180

181 Side181

182 Side182

183 45.7 m 24 m 20.7 m ELG To m te gr en se Par ker ing m VE I IN N 19 m 26.6 m SERVICEANLEGG T ÅDE ense OMR Å tegr P N m N o I t VEI Ny UTENGEN 1 A110 m n jo 60 as st iljø M Par ker ing e Ny 35 m er ns e gr te m To g rin ke r Pa 50 m bep lan te t Tomt ca kvm m m m 27 rte po ASKO m N m m m rte po m m m m m Be var et o g HARLEM.6 81 T e ns re g te om 25 Side m grø ntb elte ANUNDSKAAS Rev. Revisjonen gjelder Utført Kontr. Dato ASKO AS: GJELLEBEKK Lierskogen Bjørn Vidar Eriksen siv.arkitekt mnal 80 1 A110 Ny tomtefordeling - Skisseutkast: Harald Haraldsen siv.arkitekt mnal Prosjekt nr. Avdeling Ansv.: Dato Svein Arne Lerkelund siv.arkitekt mnal SAL Carl Erik Utengen arkitekt/driftsøkonom Prosjektert Tegnet Kontroll Målestokk SAL/KSA KSA - Arkitektgruppen Drammen AS Torgeir Vraas plass Drammen Tlf.: Faks.: E-post: firmapost@agdas.no 3 Tegning Situasjonsplan 1 : 2000 Tegn. nr /Rev A100

184 BAUHAUS m m m m UTENGEN m 15 m m m 18 m ASKO LAGER m m 22 m ASKO HØYLAGER 10.7 m Arealet foran steinmurene beplantes m 9.7 m Omtrent likelig massefordeling Side184 Drammensveien Rev. Revisjonen gjelder Utført Kontr. Dato Bjørn Vidar Eriksen siv.arkitekt mnal Harald Haraldsen siv.arkitekt mnal Svein Arne Lerkelund siv.arkitekt mnal Carl Erik Utengen arkitekt/driftsøkonom Arkitektgruppen Drammen AS Torgeir Vraas plass Drammen Tlf.: Faks.: E-post: firmapost@agdas.no ASKO AS: GJELLEBEKK Lierskogen Ny tomtefordeling - Skisseutkast: Prosjekt nr. Avdeling Ansv.: Dato SAL Prosjektert SAL/KSA Tegning Snitt AA Tegnet KSA Kontroll - Målestokk 1 : 1000 Tegn. nr /Rev A110

185 ASKO HARLEM FOOD UTENGEN EL GT RA SÉ BAUHAUS Eldre flyfoto uten BAUHAUS Ny tomtefordeling Gjellebekk-tomten Illustrasjon _ Fugleperspektiv fra Norøst Side 185

186 HARLEM FOOD BAUHAUS SÉ UTENGEN RA T LG E ASKO Ny tomtefordeling Gjellebekk-tomten Illustrasjon _ Fugleperspektiv fra Sørøst Side 186