Lier kommune Politisk sekretariat

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Formannskapet Onsdag Haugestad, umiddelbart etter kommunestyrets møte Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. Side 1

2 SAKSLISTE: Saksnr 36/2011 Meldinger 31/2011 Arbeidsledighet ved utgangen av mai /2011 Samhandlingsreformen Side 2

3 36/2011 Meldinger Side 3

4 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2011/377 Saksbehandler: Bjørn Harry Støle 31/2011 Formannskapet Arbeidsledighet ved utgangen av mai 2011 Arbeidsledigheten i Lier har hatt en nedgang, fra 325 ved utgangen av april 2011, til 281 ved utgangen av april 2011, en nedgang på 17 siden april I alt er 2,2 % av arbeidsstyrken i Lier ledige, (2,6 % i april) mot 2,5 % som er gjennomsnittet i Buskerud (2,7 % i april). Inklusive de på tiltak, er antallet ledige lavere enn i april, 383 mot 412 i april. ARBEIDSLEDIGE OG TILTAKSDELTAKERE ETTER KOMMUNE - Mai 2011 ARBEIDSLEDIGE TILTAKSDELTAKERE KOMMUNE Totalt % av arb.styrken Endr.fra mnd.før Endr.fra året før Totalt % av arb.styrken Endr.fra mnd.før Endr.fra året før Drammen , , Kongsberg 172 1, , Ringerike 447 2, , Hole 76 2, , Flå 7 1, ,2 0 0 Nes 23 1, ,5 5 1 Gol 45 1, ,5 6 5 Hemsedal 49 4, ,7 3 7 Ål 30 1, , Hol 49 1, ,4 4 7 Sigdal 25 1, ,2 1-2 Krødsherad 29 2, ,3 1 0 Modum 186 2, , Øvre Eiker 231 2, , Nedre Eiker 298 2, , Lier 281 2, , Røyken 217 2, ,4-4 3 Hurum 101 2, ,7 3 0 Flesberg 16 1, ,6-3 3 Rollag 7 1, ,4 2 1 Nore og Uvdal 36 2, ,1 0 1 BUSKERUD , , LANDET , , Nedenfor fremkommer arbeidsledigheten i Lier, fordelt på kjønn, alder, utdanning, ledighetstid og yrkesfordeling (forskjellen i tabellene skal angivelig være at rapportene er tatt ut på ulike tidspunkt): Side 4

5 Arbeidsledighet ved utgangen av mai Jan Febr Mars April Mai Mai Endring Helt ledige Kvinner Menn år og under år år år år år år og over Grunnskole Vgs GK/VKI Vgs avsluttet utd Høyere utd inntil 4 år Høyere utd over 4 år Ukjent Under 4 uker ledig uker ledig uker ledig uker ledig uker ledig uker ledig uker ledig Ledig 81 uker og mer Ledere Ingeniør og ikt-fag Undervisning Akademiske yrker Helse, pleie og omsorg Barne- og ungdomsarb Meglere og konsulenter Kontorarbeid Butikk og salgsarbeid Side 5

6 Jordbr., skogbr og fiske Bygg og anlegg Industriarbeid Reiseliv og transport Serviceyrker o.a Ingen yrkesbakgr oppgitt Norge Innvandrer OECD land Innvandrer ikke-oecd land Ukjent Side 6

7 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2009/4902 Arkiv: 026 Saksbehandler: Bjørn Harry Støle Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 37/2011 Formannskapet Samhandlingsreformen Rådmannens forslag til vedtak: Samhandlingsreformen vil ha konsekvenser for den kommunale helse- og omsorgstjenesten sett under ett, uten at virkningen av endringene fullt ut er kjent. 1. For å møte reformen har Lier kommune inngått et samarbeid med 25 andre kommuner i Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken. Forberedelsene til samhandlingsreformens iverksetting fra 1. januar 2012 ivaretas ved at Lier kommune: a) Aktivt deltar i Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken, med vekt på b) Samhandlingsreformen i Drammensregionen, c) i et særskilt samarbeid med kommunene Drammen, Sande og Svelvik basert på at lokalsykehuset vil ha en sentral rolle. 2. Folkevalgt nivå skal fastsette strategier for organiseringen av helse- og omsorgstjenestene i kommunen, valg av samarbeidsløsninger og iverksetting av så vel kortsiktige som langsiktige tiltak. Rådmannen bes derfor om å legge frem: a) En vurdering av premissene for samhandlingsreformen og deres virkning for Lier kommune. b) Oversikt over nødvendige beslutninger med forslag til vedtak i september c) En månedlig melding til tjenesteutvalget over antall pasienter (fra Lier) som legges inn ved sykehus i Vestre Viken, antall liggedøgn og evt. utskrivningsklare pasienter som kommunen ikke er i stand til å gi et tilbud på utskrivningstidspunktet. Rådmannens saksutredning: Utredning: Side 7

8 Samhandlingsreformen består i hovedsak av tre elementer: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Lov om folkehelse Stortingsmelding om helse- og sosialplan I regi av Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken, har Lier, sammen med de øvrige 26 kommuner, forberedt hvordan kommunene skal møte de utfordringene reformen gir oss. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester I første omgang gjelder dette hvordan møte kravene i den nye loven om kommunale helse- og omsorgstjenester, om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for eventuelle utskrivningsklare pasienter som ikke kan utskrives til hjemmet/kommunale tiltak. Etter rådmannens vurdering vil disse endringene være de første umiddelbare effekter av reformen. Utover dette vil reformen iverksettes trinnvis frem mot 2016, med bl.a. krav om kommunale akutt-/observasjonsplasser, tilbud innen rusbehandling og psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet har siden etableringen, arbeidet med ulike aktiviteter for å være godt forberedt: Overordnet samarbeidsavtale med helseforetaket er inngått. Lokale samarbeidsavtaler med den enkelte kommunes lokalsykehus mal er utarbeidet. Definisjon av utskrivningsklare pasienter arbeidsgruppe med representanter fra kommunehelsesamarbeidet og helseforetaket deltar, og arbeidet skal etter planen være ferdig sept/okt. Vurderer hvilke lokalmedisinske tjenester som bør/må være etablert innen Til dette arbeidet er det i hver av kommunehelsesamarbeidets delregioner startet arbeidsgrupper. Lier deltar sammen med Hurum og Røyken i en arbeidsgruppe som en del av arbeidet i Drammensregionen. Arbeidsgruppene har gått i gjennom status i den enkelte kommune, og deres styrker og utfordringer, og skal innen sommeren ha fremmet et forslag som skal behandles av den administrative arbeidsgruppen den 28. august, for deretter politisk behandling. Folkehelse Den nye folkehelseloven stiller krav om at den enkelte kommune skal ha oversikt over folkehelsetilstanden, og utarbeide strategier i forhold til denne. Et mål i gjeldende Handlingsprogram er Bedre helse for sosialt utsatte grupper. Tiltak for å nå dette er å: Utvikle og forankre et tverrsektorielt samarbeid i kommunen for å legge forholdene til rette for å bedre folkehelsa Side 8

9 Vurdere å etablere lavterskeltilbud og innføre Grønn resept Det vil bli lagt frem sak om dette i løpet av høsten. Helse- og omsorgsplanen Gjennom Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) legger regjeringen den politiske kursen for helse- og omsorgstjenestene og folkehelsearbeidet de neste fire årene. Regjeringens utgangspunkt er at det er et offentlig ansvar å fremme helse og forebygge sykdom, og å sikre nødvendige helse- og omsorgstjenester til hele befolkningen. Alle skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. En vellykket samhandlingsreform forutsetter bedre balanse og likeverdighet mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Reformen skal gjennomføres over tid, fra 1. januar For å nå målene i reformen, er det nødvendig med et bredt sett av virkemidler: Folkehelse Forslaget til folkehelselov legger grunnlaget for et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid og regjeringen vil utarbeide en gjennomføringsplan for folkehelseloven. Det skal bl.a. arbeides med å fastsette måltall for helseatferd på flere områder. Fremtidens kommunale helse- og omsorgstjeneste Kommunene skal sørge for at helhetlige pasientforløp kan ivaretas i kjeden av forebygging, tidlig innsats, tidlig diagnostikk, habilitering og rehabilitering, behandling og oppfølging. Fastlegeordningen skal utvikles slik at stat og kommune får bedre styringsmuligheter. Det skal legges til rette for mer forpliktende samarbeid mellom fastlegene og kommunen. Målet er at fastlegene tar et mer helhetlig ansvar for tjenestene til listepasientene, og i større grad deltar i annet allmennlegearbeid. Fastlegeforskriften skal revideres og det skal innføres nasjonale kvalitets- og funksjonskrav med rapporteringskrav. Fremtidens spesialisthelsetjeneste Også spesialisthelsetjenesten må videreutvikles for å møte fremtidens utfordringer og spesialisthelsetjenesten må legge til rette for at de store pasientgruppene med kroniske og sammensatte problemstillinger, i størst mulig grad får sine tjenester nær der de bor. Spesialisthelsetjenesten må utvikle tilbudene i dialog med kommunene, og de må samarbeide. Lokalsykehuset er det nærmeste sykehustilbudet, og må ha en tydelig plass i behandlingskjeder der de bidrar til god og helhetlig behandling. Fremtidens pasient- og brukerrolle Side 9

10 I fremtidens helse- og omsorgstjeneste vil pasienter og brukere få en tydeligere rolle. Brukere og pårørende skal møtes med respekt og omsorg. De skal ha større innflytelse over utformingen av tjenestetilbudet i alle deler av helse- og omsorgstjenesten. Det trengs mer kunnskap om gjennomføring og effekt av brukermedvirkning. Pasienter og brukeres rett til og behov for tilrettelagte tjenester skal etterspørres og synliggjøres i planlegging og utredninger, og når beslutninger tas. Regjeringen er opptatt av at spesialisthelsetjenesten, helse- og omsorgstjenesten i kommunene og tannhelsetjenesten skal være tilpasset brukernes behov, språklig og kulturelt. Kvalitet og kunnskap Trygge og effektive tjenester forutsetter at forebygging, diagnostikk, behandling, oppfølging, pleie og omsorg bygger på best mulig forskningsbasert kunnskap. Det samme gjelder beslutninger om å innføre nye metoder, utarbeidelse av retningslinjer og kvalitetsindikatorer og organisering av tjenester. I forslag til helse- og omsorgstjenestelov foreslås det at forskning skal inn i avtaleverket mellom kommuner og helseforetak og at kommunen får plikt til å medvirke til forskning. Personell Tilgang på tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse er en hovedutfordring i fremtidens folkehelsearbeid og helse- og omsorgstjenesten. Personell- og kompetanseprofilen må utvikles i tråd med målene i samhandlingsreformen. Dette innebærer kontinuerlig vurdering av innholdet i grunnutdanninger, videre- og etterutdanninger og kompetanseheving i tjenestene. Regjeringen skal legge frem en stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene i løpet av Økonomiske og administrative konsekvenser Et hovedgrep i samhandlingsreformen er å utvikle kommunerollen, slik at kommunene i større grad enn i dag kan nå målene om forebygging og tidlig innsats for å hindre at sykdom utvikler seg. Samhandlingsreformen er en retningsreform og legger til grunn at den forventede behovsveksten i en samlet helse- og omsorgstjeneste i størst mulig grad må finne sin løsning i kommunene. De viktigste økonomiske virkemidlene er kommunal medfinansiering for bruk av spesialisthelsetjenester og overføring av oppgaver til kommunene, herunder det økonomiske ansvaret for utskrivingsklare pasienter. I forbindelse med overføring av oppgaver som i dag ivaretas av spesialisthelsetjenesten, skal det også skje en overføring av budsjettmidler fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Dette er først og fremst knyttet til kommunenes foreslåtte plikt til å etablere øyeblikkelig hjelp-tilbud for døgnbehandling, og til å etablere tilbud til utskrivingsklare pasienter. Både kommunal medfinansiering og overføring av det økonomiske ansvaret for utskrivingsklare pasienter forutsetter at relevante data om spesialisthelsetjenesten gjøres tilgjengelig for kommunene og brukes som grunnlag for økonomisk oppgjør. Side 10

11 Datagrunnlaget for oppgjør skal være et nasjonalt ansvar og vil i hovedsak ta utgangspunkt i data fra Norsk pasientregister (NPR). Datagrunnlaget gjøres tilgjengelig for kommunene for eksempel gjennom en nettbasert løsning hvor kommunene fortløpende kan få innsyn i og informasjon om kostnader knyttet til kommunal medfinansiering og utskrivingsklare pasienter. Samhandlingsreformen skal evalueres. Det skal settes i gang en følgeevaluering av reformen i regi av Norges forskningsråd. Følgeevalueringen skal gi nyttig informasjon gjennom planperioden og være et grunnlag for fremtidige justeringer i virkemiddelbruk. Regjeringen vil komme tilbake til eventuelle konkrete tiltak i forslagene til statsbudsjett for det enkelte år. Side 11