SOSI standard - versjon 2.2 Side 365. Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg

Transkript

1 SSI standard - versjon 2.2 Side 365 Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg

2 SSI standard - versjon 2.2 Side 366 Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - Historikk og status Denne side er blank 366

3 SSI standard - versjon 2.2 Side 367 Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - Historikk og status 1 Historikk og status En spesifikasjonen av FKB-bygg ble første gang utgitt av FKB arbeidsgruppe høsten Den videre behandling fremgår av tabellen nedenfor: Kapittel versjon 1 Dato Utført av Grunnlag for endringen G. Langerak Diverse FKB/Geovekst høringseminarer G. Langerak Noen rettelser. Justert etter NF-kurs. Noen justeringer /endringer Langerak Framnes Wethal Sosi-gr. 5 Kommunal info Utvidet dekningsområde mstrukturering: oppdeling i "bygninger" og "bygningsmessige anlegg". Aktuell ansvarlig: SSI-sekretariatet IT-tjenesten Tlf Endringslogg fra SSI-versjon 2.1 Kapitlet er utvidet med bygningsmessige- og tekniske anlegg som tidligeres stod i andre kapitler (blant annet kapitlet Annen situasjon ) Flere av objektene som var definert I KYST og SJØ er overført hit. Se endringslogg i KYST og SJØ-kapitlet. 367

4 SSI standard - versjon 2.2 Side 368 Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - Innledning 2 Innledning 2.1 Spesifikasjonen omfatter Spesifikasjonen omfatter geometrisk og geografisk beskrivelse av bygninger, forekomster på og i tilknytning til bygninger og tekniske anlegg. Bygninger og tekniske anlegg omfatter alle menneskeskapte installasjoner med unntak for de som er direkte knyttet til eller bare forekommer på transportanlegg i vid betydning - veger, jernbaner, lufthavner, ledningsnett eller i sjøen. Grensen her er ikke skarp; en lagerhall i fjell faller innenfor, mens en vanntunnel som har funksjon som vannmagasin faller utenfor. bjektet Bygning er alltid registrert i GAB med et eget bygningsnummer. Bygningsnummeret og bygningstype skal være påført dette objektet. Bygninger og bygningslignende forekomster som ikke er registrert som bygningenhet i GAB, er klassifisert som Annen bygning. Andre bygningsmessige- og tekniske anlegg er egne objekter slik som tank, mur, gjerde og brygge mv. Det legges ikke opp til full tre-dimensjonal beskrivelse av bygninger og bygningsmessige anlegg. Visse tre-dimensjonale aspekter blir ivaretatt ved at særskilte punkt blir registrert men nord-, øst- og høydekoordinat, slik at det er mulig i en senere prosess å generere en perspektivtegning av bygningen (f.eks vha mønelinje, taksprang og andre bygningslinjer). 2.2 Formål Dataene skal kunne ligge til grunn for grafiske presentasjoner av alle eller et utvalg av forekomstene og de egenskapene som er knyttet til dem, gjennom flate-, linjeeller punktsymboler, alt tilpasset den aktuelle målestokken. 2.3 Ambisjonsnivå og fremtidige påbygninger Bygninger og bygningsmessige anlegg skal være beskrevet og registrert slik de oppleves sett fra bakken eller fra luften i form av flater, linjer eller punkt. Flater er tatt i bruk for Bygninger og en del bygningsmessige anlegg. Senere er vist noen typiske eksempler på de utvalg og generaliseringer som er fulgt når det gjelder å beskrive noen konkrete forekomster. Alle objekter av typen Bygning er identifisert gjennom at bygningsnummeret i GAB er knyttet til representasjonspunktet innenfor flaten som beskriver bygningen. (Bygningsnummeret vil i et integrert informasjonssystem være nøkkelen inn i GAB.) All nummerering og klassifisering av bygningsenheter skal skje i henhold til etablerings- og vedlikeholdsstandarden for GAB. Standarden på dataene kan heves ved at det i tillegg til basisinformasjonen beskrives særlige grafiske egenskaper ved forekomstene i form av bygningslinjer. 368

5 SSI standard - versjon 2.2 Side 369 Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - Innledning For bygningsenheter er de særlig definerte bygningslinjene mønelinje og taksprang aktuelle. Ved registrering av både grunn- og takflate samt mønelinjer og taksprang, vil det finnes materiale som åpner for en naturtro presentasjon av bygningsenheter i 3D. På bakgrunn av markedets behov, er det et sterkt ønske om å innføre fullstendig tre-dimensjonal beskrivelse av bygninger. Dette behovet danner utgangspunktet for det videre arbeidet med bygninger. Det er ikke lagt opp til en metodikk for beskrivelse av topologiske relasjoner mellom de enkelte bygningsenheter. Dette feltet blir dekket av andre baser, f.eks. Ledningsnett (sd). 369

6 SSI standard - versjon 2.2 Side 370 Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - Definisjoner og presisering av begrep 3 Definisjoner og presisering av begrep I dette kapittel definerer vi begreper som benyttes for bygninger og bygningsmessige anlegg. Bygning har samme definisjon som i GAB. Alle bygningsenheter i GAB skal kunne vises grafisk i kartet som separate enheter. Flere bygningsenheter kan henge fysisk sammen. Kriteriet for å dele en bygning opp i flere bygningsenheter er definert i instruksen for etablering og vedlikehold av GAB. Bygningslignende objekter som ikke har eget bygningsnummer i GAB, faller utenfor begrepet bygningsenhet og klassifiseres som Annen bygning eller andre bygningsmessigeeller tekniske anlegg. Beskrivende bygningslinjer er samlebetegnelse for linjer innen en Bygning eller Annen bygning som er nødvendig for å beskrive bygningens form. Bygningsvedheng er linjer som beskriver forekomster som hører til en bygningsenhet uten å inngå i den. Annen bygning og bygningsmessige anlegg er byggverk som har bygningsmessig karakter, men som ikke er registrert som bygningsenhet i GAB. Store kiosker/siloer/fyr vil ofte være tildelt bygningsnummer i GAB og er dermed registrert som Bygning. Mindre kiosker/siloer/fyr samt dukkestuer mm, er ikke tildelt bygningsnummer i GAB og registreres derfor som Annen bygning eller som f.eks silo. Murer og gjerder omfatter frittstående vegger eller gjerder som har et slik omfang at de er - eller ville ha vært - meldepliktige etter Plan- og bygningsloven. Med mur menes vegg eller gjerde av stein eller betong. Tekniske anlegg for kultur, idrett og friluftsliv omfatter installasjonene som er satt oppfor å betjene brukere og tilskuere av kultur-, idretts- og friluftsliv-anlegg og som faller utenfor avgrensningene for bygningsenhet og bygningsmessige anlegg. (mrådet rundnt anlegget, kan avgrenses med en arealbrukslinje beskrevet i arealbrukskapittelet.) Tekniske anlegg tilknyttet vann, vassdrag og kyst omfatter installasjoner i vann, vassdrag eller sjø. Eksempler på dette er brygger, pir, dam etc. Andre tekniske anlegg er en sekkepost for tekniske anlegg som ikke har en naturlig plass innenfor noen av de andre gruppene 370

7 SSI standard - versjon 2.2 Side 371 Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - Tildeling av bygningsnummer i GAB 4 Tildeling av bygningsnummer i GAB Hver bygningsenhet skal tildeles et eget bygningsnummer utfra SSBs standard som entydig bestemmer et bygg i Norge. Bygningsnummeret har inntil 9 siffer hvor det siste sifferet er et kontrollsiffer som skal stemme med sifrene foran. (Eks ). Tilbygg og påbygg registreres under hovedbyggets nummer med tillegg av løpenummer. (Eks ) NB! Tilbygg og påbygg skal IKKE gis eget bygningsnummer. Som hovedregel skal frittstående bygningsenheter ha egne bygningsnummer. Som tilleggskriterium brukes at dersom en bygning kan rives uavhengig av de andre skal bygningen ha eget bygningsnummer. Alle bygg over 15 m2 skal være registrert i GAB. Mindre bygg, som f.eks trafo og pumpestasjon kan også være registrert i GAB. Her er det noe ulik praksis fra kommune til kommune Vi viser her noen eksempler på tildeling av bygningsnummer i GAB. Enebolig med sekundærleilighet. I tillegg til hovedleiligheten innredes en eller to mindre leiligheter. Sekundærleiligheten bør være vesentlig mindre enn hovedleiligheten. Enebolig med sekundærleilighet tildeles ett bygningsnummer. Figur 1. Enebolig med sokkelleilighet Tomannsbolig. Tomannsbolig er en bygning beregnet til å beboes av to husstander. hvor de to leilighetene er noenlunde likeverdige i størrelse og utforming. Skillet mellom boenhetene kan være horisontalt eller vertikalt. Tomannsbolig er en bygning i GAB og tildeles ett bygningsnummer. 371

8 SSI standard - versjon 2.2 Side 372 Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - Tildeling av bygningsnummer i GAB Figur 2. Tomannsbolig Tre- og firemannsbolig Tre- og firemannsboliger er bygninger beregnet for tre eller fire husstander. Skillet mellom boenhetene er som regel både horisontalt og vertikalt og bygningen har en eller to innganger. Tre- og firemannsbolig er en bygning i GAB og tildeles ett bygningsnummer. Figur 3. Firemannsbolig Rekkehus. Rekkehus er en bygning med tre eller flere boliger bygget i en sammenhengende rekke med vertikalt skille mellom de enkelte boligene. Hver bolig har egen inngang. Rekkehus der hver bolig ligger på egen fradelt eiendom tildeles et bygningsnummer for hver bolig. Dersom et rekkehus ligger på en grunneiendom, tildeles et bygningsnummer til hver bolig fordi i mange tilfeller blir boligene senere frikjøpt og eiendommen oppdelt. Hver boligenhet i et rekkehus er en bygning i GAB og hver boligenhet tildeles bygningsnummer. 372

9 SSI standard - versjon 2.2 Side 373 Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - Tildeling av bygningsnummer i GAB Figur 4. Rekkehus Kjedehus. Kjedehus betegner en bygning hvor to eller flere selvstendige boliger knyttes sammen med mellombygg, som regel garasje/carport, utebod e.l. Hver boenhet i et kjedehus er en bygning i GAB og tildeles hvert sitt bygningsnummer. Figur 5. Kjedehus Terrassehus. Terrassehus er et større bolighus i bratt terreng hvor bygningen følger hellingen i terrenget. De enkelte boliger blir dermed forskjøvet i forhold til hverandre. Terrassehus er en bygning i GAB og tildeles ett bygningsnummer. Figur 6. Terrassehus 373

10 SSI standard - versjon 2.2 Side 374 Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - Tildeling av bygningsnummer i GAB Boligblokker. Boligblokker er en bygning i GAB og tildeles ett bygningsnummer. Figur 7. Lavblokk 374

11 SSI standard - versjon 2.2 Side 375 Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - Datamodell 5 Datamodell Denne datamodellen inneholder ikke relasjoner til de geometriske elementene. Det henvises til kodeliste og detaljeringsgrad for de ulike objektene for å se hvilke grafiske elementer / objekter som tillates benyttet. 375

12 SSI standard - versjon 2.2 Side 376 Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - SSI-basisnavn definisjoner 6 SSI-basisnavn definisjoner Nedenfor følger definisjoner for aktuelle SSI-basisnavn som er spesielle for bygningsdata og som ikke finnes i den generelle SSI-beskrivelsen. 6.1 BYGGNR BYGGNR er bygningsenhetens unike identifikasjon. Definisjon Kodeverdi Forklaring (Sentrum av).def..byggnr H9 <verdi> Bygningsenhetens unike identifikasjon. Tildeles i GAB 6.2 BYGGTYP BYGGTYP er en beskrivelse av hva bygningen faktisk er brukt til, eventuelt hva bygningen er godkjent til. Denne samsvarer i størst mulig grad med tilsvarende informasjon i GAB for bygninger. I GAB er bygningene i størst mulig grad registrert ut fra den faktiske bruk, og ikke nødvendigvis det som bygningen er godkjent for gjennom byggesakbehandlingen. ) Vi gjør oppmerksom på at det foreligger et forslag til Norsk Standard fra Norges Byggstandardiseringsråd vedrørende tabell for bygningstyper, NBR F33/95. Definisjon Kodeverdi Forklaring (Sentrum av).def..byggtyp H2 00 Generelt bolighus (Ny, Bl.a i N50) 01 Ren enebolig 02 Enebolig m/ hybelleilighet 03 Tomannsbolig vertikaldelt 04 Tomannsbolig horisontaldelt 07 Annet småhus 08 Blokk (lamellhus) 09 Blokk (punkthus) 10 Terassehus 11 Våningshus enebolig 12 Våningshus tomanns vertikalt 13 Våningshus tomanns horisontalt 18 Annen hustype 376

13 SSI standard - versjon 2.2 Side 377 Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - SSI-basisnavn definisjoner 19 Tilbygg og påbygg 20 Rekkehus med 3 og 4 leiligheter 21 Rekkehus med 5 eller flere leiligh. 22 Eneboliger i kjede med inntil 4 leiligheter 23 Eneboliger i kjede med 5 eller flere leiligheter 30 Industri/kraftverk (ny) 31 Etasjebygg fabrikk 32 Etasjebygg fabrikk/kontor 33 Produksjonshall 34 Produksjonshall og kontor 35 Silobygg 37 Telefonkiosk 38 Trafokiosk 39 Andre produksjonsbygg 41 Kontor og administrasjon 42 Varehus og butikk 43 Ekspedisjonsbygg 44 Lagerbygg og garasje 45 Garasjebygg og uthus til bolig 46 Bensinstasjon 47 Naust bygget i tilknytning til bolig 49 Annen bygning for kontor, forretning og samferdsel 51 Hotel (godkjent) 52 Annet herberge 53 Restaurant / kafeer 54 Gatekjøkken / kiosk 55 Utleie / campinghytte 56 Turisthytte (ny) 61 Undervisning / forskning 62 Sykehus / gamlehjem 63 Barnehage o.l. 64 Kirke, gravkapell 65 Menighets- / samfunnshus 66 Teater og kinobygg 67 Idrettsbygg 68 Fengselsbygg 69 Andre offentlige bygg 71 Hus for storfe 72 Hus for gris 73 Hus for høns 74 Hus for kylling 75 Hus for kalkun 76 Hus for sau 377

14 SSI standard - versjon 2.2 Side 378 Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - SSI-basisnavn definisjoner 77 Hus for geit 78 Hus for pelsdyr 79 Forlager 80 Potet / grønnsaklager 81 Redskapshus / garasje 82 Korntørkeanlegg 83 Veksthus 84 Fyrhus og pakkerom 85 Skogs- / utmarkskoie 86 Driftsbygg for fiske og fangst, båthus for yrkesfiskere 89 Andre landbruksbygg 91 Fritidsbygg 92 Boligbrakke / koie 93 Uthus, naust 94 Våningshus som benyttes som fritidsbolig 95 Helårsbolig utenom våningshus som benyttes som fritidsbolig 98 Bygg i SEFRAK 99 Annet bygg 6.3 SLUSETYP Beskrivelse av selve slusetypen Definisjon Kodeverdi Eksempel.DEF..SLUSETYP H1 1 2 Dør som åpnes Senkedør 378

15 SSI standard - versjon 2.2 Side 379 Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - bjektbeskrivelse 7 bjektbeskrivelse Alle objektene får her en nærmere presisering. De objektene som både er flate samt punktobjekter får bare en nærmere beskrivelsen av objekktet som flate (polygon). Et eksempel på dette er objektet bygning, hvor selve flaten Bygning er forklart og RP_Bygning er følgelig representasjonspunkt for bygningen. 7.1 Bygninger Bygning Flaten beskriver en bygning som er registrert og klassifisert i GAB. For eksempel vil et rekkehus som er klassifisert som flere bygninger i GAB registreres som flere bygninger her. Bygningsflaten skal avgrenses av: Takkant, bygningsdelelinje eller fiktiv bygningsavgrensing eller av Veggliv, bygningsdelelinje eller fiktiv bygningsavgrensing. eller av Topp_grunnmur, bygningsdelelinje eller fiktiv bygningsavgrensing. Takkant Veggliv Topp grunnmur Hvis f.eks både takkant og veggliv (eller takkant og topp_grunnmur) er registrert, skal bygningsflaten avgrenses av takkant. Bygningsflaten kan dannes kun med hensyn på koordinatene i grunnriss selv om høyde også er registrert i omrisset. 379

16 SSI standard - versjon 2.2 Side 380 Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - bjektbeskrivelse Disse punktene kan knyttes sammen i grunnriss uten å ha samme høyde Takkant Takkant er bygningens ytre takflateavgrensing. Høydereferansen er de målte punktene på taket. Veggliv Veggliv er bygningens avgrensing ved bakkenivå. Høydeverdier måles her ved bakken. Topp_Grunnmur Linje langs forekomstens yttervegger. For bygningsenheter faller begrepet sammen med begrepet "Fasadeliv" i Byggeforskriftene. Høydereferanse er topp grunnmur. Bygningsdelelinje Linje mellom to bygningsenheter som står inntil hverandre. Det kan ofte være vanskelig å registrere bygningsdelelinjer nøyaktig. Usikkerhet i fastleggelsen av bygningsdelelinjen skal synliggjøres gjennom kvalitetskoding (f.eks..kvalitet 81). Hvis bygningsdelelinjen er helt ukjent, brukes Fiktiv bygningsavgrensing. Høydereferanse er linjene den støter til, eventuelt toppen av et taksprang. (Bygningsdelelinjen kan i tillegg være kodet som taksprang.) Bygningsdelelinje og taksprang Takkant Bygningsdelelinje 380

17 SSI standard - versjon 2.2 Side 381 Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - bjektbeskrivelse Ved full tre-dimensjonal etablering av bygninger og det er høydeforskjell i skillet mellom to bygningsenheter, kan flatene avgrenses av to bygningsdelelinjer med ulik høyde (høyeste og laveste nivå.) Hvis det er et taksprang inne på bygningsenheten, registreres øvre kant som taksprang, mens nedre kant registreres som bygningslinje. Fiktiv bygningsavgrensing Fiktiv avgrensing av bygningsflaten. Brukes når deler av takkant, veggliv, topp_grunnmur eller bygningsdelelinje er ukjent for at det skal bli mulig å danne en flate av bygningen. Benyttes også når et bygningskompleks består av flere bygningsenheter, men hvor skillet mellom de enkelte enhetene er ukjent (på samme måten som for eiendomsteiger uten avgrensing på kart). Fiktiv bygningsavgrensing benyttes også som en teoretisk linje som kan lages for å lukke flater for underjordiske bygninger. 7.2 Beskrivende bygningslinjer Linjer som er med på å beskrive bygningen eller anleggets karakteristikk innenfor en flate eller i tilknytning til en linje. (f.eks heissjakt og andre karakteristiske forekomster på bygningen). Mønelinje og Takspranglinje har egne temakoder og er særformer som er mest aktuelle for bygninger. Bygningslinjer er ofte konnektert inn til tilstøtende bygningsomriss (takkant, veggliv, eller topp_grunnmur). Bygningslinje benyttes også på andre bygninger og bygningsmessige anlegg. Høydereferanse er de målte punktene. Bygningslinje Generell kode for bygningslinje. Taksprang Benyttes for å beskrive vesentlige, loddrette sprang inne på en takflate. Høydereferanse er høyeste takflate. Mønelinje av taket. Brukes for å beskrive linjer som taket knekker langs på toppen Portrom Linje som beskriver avgrensingen av en "tunnel" gjennom en bygningsenhet. Benytter HREF for å angi høydereferensen. 381

18 SSI standard - versjon 2.2 Side 382 Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - bjektbeskrivelse 7.3 Bygningsvedheng Bygningsvedheng skal være konnektert inntil bygningsomrisset. Trapp_bygg mfatter trapper som danner adkomsten til hus, trapp inntil hus. Høydereferanse er trappas skråplan. Låvebro Kjørerampe til et landbruksbygg. Kjørerampe i tilknytning til et industri og lagerbygg beskrives som Annet vegareal/avkjørsel og Bro (sd). Veranda mfatter veranda, terrasse, altan, balkong, lasterampe. (Garasje med veranda på taket er enten en del av bygningsenheten den ligger til eller - hvis den er tildelt eget bygningsnummer - en bygning). Høydereferanse er gulv veranda. 7.4 Annen bygning og bygningsmessige anlegg Hvis ikke bygningen er registrert med eget bygningsnummer i GAB registreres den som et av alternativene under: Annen bygning Bygninger (ofte små) som ikke er registrert som egen bygningsenhet i GAB og som ikke faller inn under noen av gruppene ovenfor, f.eks små trafokiosker, dukkestuer og fyrlykter (som bygningsmessig anlegg). mriss av Annen bygning kan være Takkant, Veggliv, Topp_grunnmur, bygningsdelelinje og fiktiv bygningsavgrensing (som for Bygning). Tank mfatter lukkede kar for oppbevaring av gass eller væsker som ikke er registrert som bygning. mriss av Tank kan være Tank_kant og fiktiv bygningsavgrensing. Silo mfatter tårnformete lagringsrom for fôr og korn som ikke er registrert som egen bygningsenhet. (Store silobygg vil normalt være registrert som bygningsenhet.) mriss av Silo kan være Silo_kant og fiktiv bygningsavgrensing. Pipe mfatter frittstående rørformete innretninger for transport av avgasser. mriss av Pipe kan være Pipe_kant og fiktiv bygningsavgrensing. Tårn: mfatter alle tårn med unntak av de tårn som har en mer spesifisert beskrivelse, som f.eks Silo og tank. Eksempel på tårn er måletårn og stupetårn. mriss av Tårn kan være Tårn_kant og fiktiv bygningsavgrensing Takoverbygg Byggverk med ingen eller få vegger - typisk tak over bensinpumper - og som ikke er registrert som bygningsenhet i GAB. Hvis flate dannes er omriss takoverbygg_kant og takkant hvis takoverbygget grenser mot bygning. Fundament mfatter det støpte underlaget for frittstående konstruksjoner, f. eks. stolper og master. (Selve konstruksjonen oppå fundamentet og dens funksjon vil være beskrevet som en node i nettverket den er en del av.) Hvis flate dannes, er omriss fundament_kant. Høydereferanse er topp fundament. 382

19 SSI standard - versjon 2.2 Side 383 Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - bjektbeskrivelse Trapp frittstående Trapper som ikke står i tilknytning til en bygning. Høydereferansen er trappas skråplan. Hvis flate dannes skal omrisset være Frittst_trapp_kant. Bauta_statue: En eller annen form for minnestein. 383

20 SSI standard - versjon 2.2 Side 384 Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - bjektbeskrivelse 7.5 Murer og gjerder Mur Det kan dannes flater av brede murer. mriss av mur er enten Mur_loddrett eller Mur_skrå eller Mur_frittstående. De tre murtypene. Hvor stor p må være for at muren skal skifte type vil være gitt i standarden. Mur_skrå mfatter forstøtningsmurer hvor topp og bunn er betydelig forskjøvet i forhold til hverandre. Det konkrete innholdet i begrepet betydelig vil avhenge av hvilken standard som legges til grunn. Mur_Loddrett mfatter forstøtningsmurer hvor topp og bunn er ubetydelig forskjøvet i forhold til hverandre. Det konkrete innholdet i begrepet ubetydelig vil avhenge av hvilken standard som legges til grunn. Mur_frittstående mfatter murer hvor oppfyllingen på en side utgjør mindre enn halve høyden på den andre siden. Steingjerde omfatter frittstående mur oppført av naturstein uten bindemiddel. Annet_gjerde omfatter gjerder som ofte står i grensen mellom eiendommer. Vegg_fri: Frittstående vegg, høyt gjerde karakterisert som en vegg oppsatt for å hindre innsyn. Må ikke forveksles med støyskjerm i vegsituasjonssammenheng. Portstolpe Enkeltstående punkt som representerer en portstolpe. 7.6 Tekniske anlegg for kultur, idrett og friluftsliv Hoppbakke omfatter omriss av stillas og hopp. Hele området rundt hoppbakken kan beskrives som arealbruksobjekt (se kap. for arealbruk). Tribune omfatter opparbeidede anlegg av metall, stein, mur eller tre for betjening av publikum på kulturarenaer, særlig idrettsanlegg. Tribune som er innredet for bruk, f.eks. som kontor eller butikk, vil være en bygningsenhet med sitteplasser på taket. Hvis flate dannes, er omrisset Tribune_kant. Svømmebasseng omfatter kanten av bassenget. 384

21 SSI standard - versjon 2.2 Side 385 Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - bjektbeskrivelse Skytebane_innretninger omfatter de tekniske anleggene på skytebanen - standplass og skiver som ikke blir registrert som f.eks bygninger og murer. Sandkasse omfatter kanten av sandkassen Lekestativ omfatter bygningstekniske anlegg som er laget til for annen lek - husking, klatring - på lekeplasser. Grunnriss_hj_linje er en generell kode for karrakteristiske linjer i bygningsmessige- og tekniske anlegg. (tilsvarer Bygninglinjer for bygninger). Brukes f.eks for å beskrive omrisset av en fotballbane eller markerte linjer på en dam. Taubane er innretninger hvor tau eller vaiere bærer og eller trekker last over en strekning. Taubaner registreres som linjer, punkter i linjen beskriver master og knekkpunkt, men kodes ikke spesilet. Fundamentene til mastene beskrives som fundament. Taubane forekommer normalt som Skitrekk, Stolheis eller Gondolbane. Stolheis omfatter taubaner hvor lasten er plassert i åpne stoler. Stolheiser registreres som linjer, punkter i linjen beskriver master og knekkpunkt, men kodes ikke spesielt. Fundamentene til mastene beskrives som fundament. Skitrekk omfatter taubaner hvor lasten trekkes langs bakken. Skitrekk registreres som linjer, punkter i linjen beskriver master og knekkpunkt, men kodes ikke spesielt. Fundamentene til mastene beskrives som fundament. Gondolbane omfatter taubaner hvor lasten er plassert i lukkete kabiner. Gondolbane registreres som linjer, punkter i linjen beskriver master og knekkpunkt, men kodes ikke spesielt. Fundamentene til mastene beskrives som fundament. 7.7 Tekniske anlegg tilknyttet vann, vassdrag og kyst Bygningsmessige anlegg ved sjø og vassdrag Generell kode. Dam omfatter oppbygde hindringer som skal sikre jevn vannføring til vannforsyningsanlegg eller kraftverk eller som skal skape grunnlag for fiskeoppdrett. Hvis det dannes flate skal omrisset være dam_kant. Høydereferanse er målte punkter på dammen Elveforbygning omfatter oppbygde hindringer som skal hindre elven i å flomme ut over sine bredder. Hvis det dannes flate skal omrisset være elveforebygn_kant. Høydereferanse er målte punkter på elveforebygningen Elveterskel elveløpet. Kunstig oppbygning i elver som brukes for å lage vannspeil i Dike Topp av dike, dikens "fotavtrykk Rørgate omfatter rør som leder vann frem til foredlingsanlegg. 385

22 SSI standard - versjon 2.2 Side 386 Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - bjektbeskrivelse Fløtningsrenne omfatter innretninger som er satt opp for å transportere tømmer frem til foredlingsanlegg. Fisketrapp Kant av innretning i elver for at fisken kan vandre oppover elven. Kai/brygge omfatter innretninger som er satt opp for å betjene båter ved lasting, lossing og landligge. Hvis det dannes flate skal omrisset være Kai/brygge_kant. Høydereferanse er topp brygge. Flytebrygge Molo Kunstig eller naturlig oppbygning som demper eller tilintetgjør bølgebevegelser i sjøen. Pir omfatter markert utstikkende brygger - normalt med vann under - i sjø. Hvis det dannes flate skal omrisset være Pir_kant. Høydereferanse er topp pir. Utstikker Flytelignende småbåtutstikkere som benyttes for plassering av båt, av/påstigning i båt. Gjerne utformet med flere tverrgående utstikkere knyttet til en samleutstikker. Bølgebryter Strømbryter Spuntvegger Tørrdokk Flytedokk Sluse Sluse med dør som kan åpnes eller senkedør Slipp omfatter kant av baner som båter kan hales opp på ved landsetting Rampe Del av slipp under vann Fortøyningskar omfatter særlige innretninger for fortøyning av båter Pælebunt omfatter bunter av stokker som er drevet ned i sjøbunnen, vann eller elver for å lede trafikken eller tømmer. ppdrettsmærer Inngår i havbruk/fiskeoppdrettsanlegg. mfatter ytterkant av innretninger som er satt ut i sjøen som innhegning for fisk og kreps i sjø. ppdrettskar: Kar i friluft for oppdrett av fisk 7.8 Andre tekniske anlegg Flaggstang Brønn Bygningsmessige anlegg rundt brønn for ferskvann. 386

23 SSI standard - versjon 2.2 Side 387 Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - bjektbeskrivelse Bensinpumpe kjøretøyer. Smørebukk mfatter innretning for leveranse av drivstoff til skip og mfatter innretninger for stell av kjøretøyer Kloakkrenseanlegg mfatter friluftsanlegg for rensing av avløpsvann. 387

24 SSI standard - versjon 2.2 Side 388 Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - bjektbeskrivelse 7.9 Kodeliste og detaljeringsgrad for objektene bjektklasse: SSI-koding..BJTYPE Grafisk SSI-navn element/ objekt Bygninger Bygning FLATE FTEMA BYGGNR BYGGTYP MEDIUM - verdi 5001 verdi verdi U 5001 U std / opsjon Merknad Takkant LINJE BUEP SIRKEL LTEMA MEDIUM MEDIUM U benyttes på bergrom o.l. Veggliv LINJE LTEMA 5002 S MEDIUM U BUE MEDIUM U benyttes på bergrom SIRKEL o.l. Topp_grunnmur LINJE LTEMA 5006 S MEDIUM U BUE MEDIUM U benyttes på bergrom SIRKEL o.l. Bygningsdelelinje LINJE LTEMA 5003 S Lovlig multippelt Fikt_bygningsavg LINJE BUE S S S tema: 5081 LTEMA 5099 S Fiktivt bygningsavgrensing (erstatter bygningsdelelinje, takkant, veggliv eller topp_grunnmur) Beskrivende bygningslinjer Bygningslinje LINJE LTEMA HREF Taksprang Mønelinje Portrom Trapp_bygg Låvebru LINJE BUE SIRKEL LINJE BUE LINJE BUE 5080 S Generell beskrivende bygningslinje LTEMA 5081 S Lovlig multippelt tema: 5003 LTEMA 5082 S LTEMA HREF Bygningsvedheng LINJE LTEMA 5051 S BUEP LINJE LTEMA 5101 S BUEP KURVE 5132 S Kan kodes multippelt med f.eks garasje 388

25 SSI standard - versjon 2.2 Side 389 Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - bjektbeskrivelse Veranda LINJE BUEP LTEMA 5061 S (terrasse, altan, balkong, lasterampe) Annen bygning og bygningsmessige anlegg Annen_bygning FLATE FTEMA BYGGTYP 5007 S mriss som for Bygning MEDIUM Tank FLATE FTEMA 6313 S Tank_kant LTEMA BUEP SIRKELP LTEMA 6313 U Silo FLATE FTEMA 6314 S Silo_kant LTEMA BUEP LTEMA 6314 U S SIRKELP Pipe FLATE FTEMA 6316 S Pipe_kant LTEMA BUEP SIRKELP LTEMA 6316 U Tårn FLATE FTEMA 8603 S Tårn_kant LTEMA BUEP LTEMA 8603 S SIRKELP Takoverbygg FLATE FTEMA 5041 S Takoverbygg_kant LTEMA LTEMA 5041 S BUEP SIRKELP Fundament FLATE FTEMA 6302 S Fundament_kant LINJE LTEMA 6302 S BUEP SIRKELP Frittst_trapp FLATE FTEMA 6304 S Frittst_trapp_kant LINJE LTEMA 6304 S BUEP SIRKELP Bauta_statue LINJE LTEMA 6292 S Bauta_statue_pkt PUNKT PTEMA 6292 S Murer og gjerder Mur FLATE FTEMA 6001 S Mur_Skrå LINJE LTEMA HREF 6001 S Mur_loddrett LINJE LTEMA HREF 6002 S Mur_frittstående LINJE LTEMA HREF 6003 S Steingjerde LINJE LTEMA HREF S S 6011 S 389

26 SSI standard - versjon 2.2 Side 390 Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - bjektbeskrivelse Annet_gjerde LINJE LTEMA HREF 6012 S Vegg_fri LINJE LTEMA HREF 6013 S Portstolpe PUNKT PTEMA 6312 S Tekniske anlegg for kultur, lek, idrett og friluftsliv Idrettsanlegg LINJE LTEMA 6320 S Hoppbakke LINJE LTEMA 6321 S Tribune FLATE FTEMA 6322 S Tribune_kant LINJE LTEMA 6322 S Svømmebasseng FLATE FTEMA 6331 S Svømmebasseng_kant LINJE LTEMA 6331 S BUEP SIRKEP Skytebane_innr LINJE LTEMA 6332 S Skytebane innretninger Sandkasse LINJE LTEMA 6341 S Lekestativ LINJE LTEMA 6342 S Grunnriss_hj_linje LINJE BUEP SIRKELP LTEMA 6350 S Grunnriss hjelpelinje Taubane LINJE LTEMA 7301 S Stolheis LINJE LTEMA 7311 S Skitrekk LINJE LTEMA 7312 S Gondolbane LINJE LTEMA 7313 S Tekniske anlegg tilknyttet vann, vassdrag og kyst Bygn_anl_vann LINJE LTEMA 6500 Generelt Bygningsmessige anlegg ved sjø og vassdrag Dam FLATE FTEMA 6501 S Dam_kant LINJE LTEMA 6501 S Elveforbygn FLATE FTEMA 6506 S Elveforbygn_kant LINJE LTEMA 6506 S BUE KURVE Dike FLATE FTEMA 6507 S Dike_kant KURVE LTEMA 6507 S HREF Elveterskel FLATE FTEMA 3205 S Elveterskel_kant LINJE LTEMA 3205 S Rørgate LINJE LTEMA 6521 S Fløtningsrenne LINJE LTEMA 6531 S Fisketrapp LINJE LTEMA 6541 S Nytt objekt Kai/brygge FLATE FTEMA STATUS 6601 U S Under bygging 390

27 SSI standard - versjon 2.2 Side 391 Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - bjektbeskrivelse Kai/brygge_kant LINJE LTEMA STATUS 6601 U S Flytebrygge FLATE FTEMA 6602 S Flytebrygge_kant LINJE LTEMA 6602 S Molo FLATE FTEMA 6604 S MEDIUM V Molo_kant LINJE LTEMA 6604 S MEDIUM V Pir FLATE FTEMA 6605 S STATUS K Pir_kant LINJE LTEMA 6605 S STATUS K Utstikker FLATE FTEMA 6606 S Utstikker_kant LINJE LTEMA 6606 S Under bygging Kondemnert Kondemnert Bølgebryter LINJE LTEMA 6608 S Strømbryter LINJE LTEMA MEDIUM 6609 D,V S Spuntvegger LINJE LTEMA 6610 S Tørrdokk LINJE LTEMA 6624 S Flytedokk LINJE LTEMA 6625 S Sluse LINJE LTEMA SLUSETYP ,2 S Slipp LINJE LTEMA 6622 S Rampe LINJE LTEMA MEDIUM 6622 V S S Fortøyningskar PUNKT PTEMA 6623 S Fortøyningskar Pælebunt PUNKT PTEMA 6631 S ppdr_mærer LINJE LTEMA 6641 S I havbruks / fiskeoppdrettsanlegg ppdr_mærer_omr FLATE FTEMA 6641 S I havbruks / fiskeoppdrettsanlegg ppdr_kar LINJE LTEMA 6643 S Andre tekniske anlegg Flaggstang PUNKT PTEMA 6311 S Brønn_pkt PUNKT PTEMA 6315 S Bensinpumpe PUNKT PTEMA 6317 S Smørebukk LINJE LTEMA 6318 S Kloakkrenseanl LINJE LTEMA 6323 S ) Alle objekter beskrevet under bygninger og bygningsmessige anlegg skal være beskrevet med nord, øst og høyde, hvis datafangsten tillater dette. Alle objektene skal også ha kvalitet og dato. ) Høydebeskrivelsen skal være knyttet til ett eller flere representative punkt på forekomsten eller til et representativt plan. 391

28 SSI standard - versjon 2.2 Side 392 Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - bjektbeskrivelse 7.10 SSI-gruppe definisjoner Nedenfor følger gruppeoppsett for bygninger og bygningsmessige anlegg på SSIformat. Dersom et SSI-element er angitt som opsjon i 6.2 så kan dette utelates. Bygning som representasjonspunkt. Kommentar.PUNKT <serienummer>:..ptema <temanummer>..kvalitet <mg><ng><synb><mh><nh><max-avvik>..dat <dato>..kmm <kommunenummer>..byggnr <bygningsnummer>..byggtyp <bygningstype>..nøh <nord> <øst> <h> Bygning som fullt objekt (med representasjonspunkt, omriss mm)..flate <serienummer>:..ftema <temanummer>..byggtyp <bygningstype>..dat <dato>..kvalitet <mg><ng><synb><mh><nh><max-avvik>..kmm <kommunenummer>..byggnr <bygningsnummer>..ref :<ref a> :<ref b>..nøh <nord> <øst> <h>.linje <serienummer a >:..LTEMA <temanummer>..dat <dato>..kvalitet <mg><ng><synb><mh><nh><max-avvik>..nøh <nord> <øst> <h> <knutepkt>..nøh <nord> <øst> <h> <nord> <øst> <h> <nord> <øst> <h>..nøh <nord> <øst> <h> <knutepkt>.linje <serienummer b>:..ltema <temanummer>..dat <dato>..kvalitet <mg><ng><synb><mh><nh><max-avvik>..nøh <nord> <øst> <h> <knutepkt>..nøh <nord> <øst> <h> <knutepkt> Kommentar Dette er f.eks en takkant rundt deler av en bygning Istedet for.linje kan det være.buep eller.sirkelp. Dette er feks et bygningsdelelinje mellom 2 bygninger 392

29 SSI standard - versjon 2.2 Side 393 Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - bjektbeskrivelse.linje <serienummer>:..ltema <temanummer>..dat <dato>..kvalitet <mg><ng><synb><mh><nh><max-avvik>..nøh <nord> <øst> <h> <nord> <øst> <h> Dette er et eksempel på et taksprang som ikke inngår i bygningens flate. 393

30 SSI standard - versjon 2.2 Side 394 Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - bjektbeskrivelse 7.11 Eksempler i form av figurer I figurene nedenfor er vist eksempler på de utvalg og forenklinger som er gjort ved modelleringen av et utvalg virkelige forekomster. Følgende notasjoner er benyttet i figurene: - Utvalgt linje: tykk heltrukket strek - Start- og sluttpunkt på aktuelle linjer: - Flate: gråtoneraster - Representasjonspunkt: x Figur 8. Modellering av en bygningsenhet. Utvalget er her takflate og mønelinje. Figur 9. To bygningsenheter som står inntil hverandre skaper to separate objekter. Utvalget er her takflatene. 394

31 SSI standard - versjon 2.2 Side 395 Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - bjektbeskrivelse Figur 10. Modellering av et portrom. Utvalget er her takkant i "tunnelen Figur 11 Modellering av en jordkjeller, garasje som ligger delvis i bakken, etc. Legg merke til halvsirkelen som indikerer at bygningen finnes, uten å angi den korrekte avgrensningen under bakken. Figur 12. Modellering av en dam. Utvalget er her en særlig grunnflate-linje, "Dam", og to bygningslinjer. Grunnfaltelinjen følger terreng og høyeste eller laveste tillatte reguleringsvannstand. Knekklinjene på toppen på dammen er valgt ut for å gi en bedre avbildning 395

32 SSI standard - versjon 2.2 Side 396 Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - bjektbeskrivelse Figur 13. Modellering av et overbygg Figur 14. Modellering av en bygningsenhet etter alternativet grunnflate. Utvalget er her grunnflate, trapp og veranda. Merk at forenklingene gjør trappen til et skråplan. Trappen kan suppleres med bygningslinjer langs trinnene for å skape en mer naturtro avbildning. Figur 15. Modellering av en skrå forstøtningsmur. Utvalget er her avgrensingslinjen mot terreng og knekklinjen i hjørnet. Ved å legge flere 396

33 SSI standard - versjon 2.2 Side 397 Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - bjektbeskrivelse bygningslinjer innenfor avgrensingslinjen kunne man ha skapt en enda mer naturtro avbildning av muren. 397

34 SSI standard - versjon 2.2 Side 398 Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - Eksempler 8 Eksempler Eksempel 1. Enkeltstående frittliggende bygning som er registrert med takflate og representasjonspunkt.linje 31:..LTEMA DAT KVALITET NØH KP 1..NØH KP 1..NØH KP 1..NØH KP 1..NØH KP 1..NØH KP 1 Merk. A B C D E F G H I J K L A.LINJE 32:..LTEMA DAT KVALITET NØH KP KP 1.FLATE 33:..FTEMA BYGGTYP 00..DAT KVALITET KMM 420..REF :31..NØ Merk D H M 398

35 SSI standard - versjon 2.2 Side 399 Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - Eksempler Eksempel 2 - Enebolig Taksprang (LTEMA 5081) Vesentlig tilbygg Takkant (LTEMA 5001) Mønelinje (LTEMA 5082) Taksprang Garasje Representasjonspunkt (PTEMA 5001) (BYGGTYP <kode>) 2 Eksempel 4 - Rekkehus. 399

36 SSI standard - versjon 2.2 Side 400 Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - Eksempler Eksempel: Bygård delt med bygningsdelelinje, og registrert som to bygninger Takkant..LTEMA 5001 Bygning, rep.pkt FTEMA 5001 Bygning, rep.pkt FTEMA 5001 Bygningsdele..LTEMA