SOSI standard - versjon Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg

Transkript

1 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg

2 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - Historikk og status Denne side er blank 2-482

3 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - Historikk og status 1 Historikk og status En spesifikasjonen av FKB-bygg ble første gang utgitt av FKB arbeidsgruppe høsten Den videre behandling fremgår av tabellen nedenfor: Kapittelversjon Dato Utført av Grunnlag for endringen G. Langerak Diverse FKB/Geovekst høringseminarer G. Langerak Noen rettelser. Justert etter NF-kurs Langerak Noen justeringer /endringer. Framnes Wethal Sosi-gr. 5 Kommunal info Utvidet dekningsområde mstrukturering: oppdeling i "bygninger" og "bygningsmessige anlegg" Sosi-gr. 5 Kommunal info Noen justeringer/endringer Sosi-gr. 5 Kommunal info Harmonisering med GAB. For øvrig noen justeringer/endringer Aktuell ansvarlig: SSI-sekretariatet IT-tjenesten Tlf Endringslogg fra SSI-versjon 2.21 Kapittel 2 - Innledning Justert, presisering av hva standarden beskriver Kapittel 3 Definisjoner og presisering av begrep Bedre definisjon av bygning, bygningsenhet, takkant og grunnmur Kapittel 4 - Tildeling av bygningsnummer i GAB Noen presisieringer vedrørende tildeling av bygningsnummer for tomannsbolig samt tre og firemannsbolig. Kapittel5 - Datamodell Datamodell samkjørt med GAB. Grunnflate og takflate tillates avgrenset av fiktiv bygningsavgrensning. Datamodellen er todelt, den første beskriver relasjonen mellom bygningsenheten og de objektene som er relatert til denne, og den andre er en detaljert modell oger bygningsenheten. Nytt SSI-element, BID (BygningsIDentifikasjon), bygningsenhetens unike identifikasjon. Verdidomene for BYGGTYP rettet opp i henhold til GAB/MABYGG. NB. Ikke ledende nuller. Nytt SSI-element, BYGGSTAT, som angir bygningsstatus. Nytt SSI-element, B_REF (Bygningens referensepunkt) for beskrivelse av bygningens referenser. Følgende entiter i datamodellen er ikke implementert Nytt SSI-element, GPEKER (Grunneiendomspeker) som brukes for å angi peker til en grunneiendom i GAB. Nytt SSI-element, LEILIGHET, som er en beskrivelse av leilighetsnummer, etasjenummer og etasjetype der dette er relevant. Nytt SSI-element, APEKER (Adressepeker)

4 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - Historikk og status Kapittel 6 SSI-basisnavn definisjoner Nytt element, BID, Bygningsidentifikasjon Rettelser i BYGGTYP Nytt element BYGGSTAT, bygningsstatus Nytt element, B_REF, Bygningens referense Kapittel 7. Presisering av definisjoner, spesielt bygningsenhet, takkant, fasadeliv, grunnmur. Begrepet veggliv utgår. Nytt objekt, Byggegrop Kodeliste og detlaljeringsgrad, SSI-gruppe definisjoner samt enkelte eksempler er korrigert 2-484

5 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - Innledning 2 Innledning 2.1 Spesifikasjonen omfatter Bygninger er sammensatt av en eller flere bygningsenheter. ) Denne standarden beskriver bygningsenheten, og ikke relasjonen mellom bygningen og de respektive bygningsenheter. Disse relasjonene kan kun leses ut fra de geometriske representasjonene Spesifikasjonen omfatter beskrivelse av bygningsenheter, forekomster på og i tilknytning til bygningsenheter og tekniske anlegg. Bygningsenheter og tekniske anlegg omfatter alle menneskeskapte installasjoner med unntak for de som er direkte knyttet til eller bare forekommer på transportanlegg i vid betydning - veger, jernbaner, lufthavner, ledningsnett eller i sjøen. Grensen her er ikke skarp; en lagerhall i fjell faller innenfor, mens en vanntunnel som har funksjon som vannmagasin faller utenfor. bjektet Bygningsenhet er alltid registrert i GAB med et eget bygningsnummer. Bygningsnummeret og bygningstype skal være påført dette objektet. Bygninger og bygningslignende forekomster som ikke er registrert som bygningenhet i GAB, er klassifisert som Annen bygning. Andre bygningsmessige- og tekniske anlegg er egne objekter slik som tank, mur, gjerde og brygge mv. Alle bygningsenheter i GAB skal kunne vises grafisk i kartet som separate enheter. Flere bygningsenheter kan henge fysisk sammen, men relasjonen mellom disse er kun beskrevet gjennom den geometriske respresentasjonen. Kriteriet for å dele en bygning opp i flere bygningsenheter er definert i instruksen for etablering og vedlikehold av GAB. Det legges ikke opp til full tre-dimensjonal beskrivelse av bygninger og bygningsmessige anlegg. Visse tre-dimensjonale aspekter blir ivaretatt ved at særskilte punkt blir registrert men nord-, øst- og høydekoordinat, slik at det er mulig i en senere prosess å generere en perspektivtegning av bygningen (f.eks vha mønelinje, taksprang og andre bygningslinjer). 2.2 Formål Dataene skal kunne ligge til grunn for grafiske presentasjoner av alle eller et utvalg av forekomstene og de egenskapene som er knyttet til dem, gjennom flate-, linje- eller punktsymboler, alt tilpasset den aktuelle målestokken. 2.3 Ambisjonsnivå og fremtidige påbygninger Bygningsenheter og bygningsmessige anlegg skal være beskrevet og registrert slik de oppleves sett fra bakken eller fra luften i form av flater, linjer eller punkt. Flater er tatt i bruk for Bygninger og en del bygningsmessige anlegg. Senere er vist noen typiske eksempler på de utvalg og generaliseringer som er fulgt når det gjelder å beskrive noen konkrete forekomster. Alle objekter av typen Bygning er identifisert gjennom at bygningsnummeret i GAB er knyttet til representasjonspunktet innenfor flaten som beskriver bygningen. (Bygningsnummeret vil i et integrert informasjonssystem være nøkkelen inn i GAB.) All nummerering og klassifisering av bygningsenheter skal skje i henhold til etablerings- og vedlikeholdsstandarden for GAB

6 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - Innledning Standarden på dataene kan heves ved at det i tillegg til basisinformasjonen beskrives særlige grafiske egenskaper ved forekomstene i form av bygningslinjer. For bygningsenheter er de særlig definerte bygningslinjene mønelinje og taksprang aktuelle. Ved registrering av både grunn- og takflate samt mønelinjer og taksprang, vil det finnes materiale som åpner for en naturtro presentasjon av bygningsenheter i 3D. På bakgrunn av markedets behov, er det et sterkt ønske om å innføre fullstendig tre-dimensjonal beskrivelse av bygninger. Dette behovet danner utgangspunktet for det videre arbeidet med bygninger. Det er ikke lagt opp til en metodikk for beskrivelse av topologiske relasjoner mellom de enkelte bygningsenheter. Dette feltet blir dekket av andre baser, f.eks. Ledningsnett (sd). I denne versjonen av standarden er ikke pekere og leiligheter implementert. Disse vil derimot kunne handteres internt, f.eks i, men vil ikke komme ut på SSI-filene. Det arbeides for tiden med revisjon av delingsloven. Dette vil kunne medføre endringer både i GAB og i denne standarden

7 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - Definisjoner og presisering av begrep 3 Definisjoner og presisering av begrep I dette kapittel defineres begreper som benyttes for bygninger og bygningsmessige anlegg. Bygning En sammensetning av en eller flere bygningsenheter som hører sammen. Bygningsenhet En bygning eller del av bygning som oppfattes som en selvstendig enhet som kan rives separat. Et unntak fra dette er vertikalt delte tomannsboliger og rekkehus der boenhetene ligger på egne matrikkelnummere. Alle bygningsenheter i GAB skal kunne vises grafisk i kartet som separate enheter. Flere bygningsenheter kan henge fysisk sammen. Kriteriet for å dele en bygning opp i flere bygningsenheter er definert i instruksen for etablering og vedlikehold av GAB. Bygningslignende objekter som ikke har eget bygningsnummer i GAB, faller utenfor begrepet bygningsenhet og klassifiseres som Annen bygning eller andre bygningsmessige- eller tekniske anlegg. Beskrivende bygningslinjer er samlebetegnelse for linjer innen en Bygning eller Annen bygning som er nødvendig for å beskrive bygningens form. Bygningsvedheng er linjer som beskriver forekomster som hører til en bygningsenhet uten å inngå i den. Annen bygning og bygningsmessige anlegg er byggverk som har bygningsmessig karakter, men som ikke er registrert som bygningsenhet i GAB. Store kiosker/siloer/fyr vil ofte være tildelt bygningsnummer i GAB og er dermed registrert som Bygning. Mindre kiosker/siloer/fyr samt dukkestuer mm, er ikke tildelt bygningsnummer i GAB og registreres derfor som Annen bygning eller som f.eks silo. Murer og gjerder omfatter frittstående vegger eller gjerder som har et slik omfang at de er - eller ville ha vært - meldepliktige etter Plan- og bygningsloven. Med mur menes vegg eller gjerde av stein eller betong. Tekniske anlegg for kultur, idrett og friluftsliv omfatter installasjonene som er satt oppfor å betjene brukere og tilskuere av kultur-, idretts- og friluftsliv-anlegg og som faller utenfor avgrensningene for bygningsenhet og bygningsmessige anlegg. (mrådet rundt anlegget, kan avgrenses med en arealbrukslinje beskrevet i arealbrukskapittelet.) Tekniske anlegg tilknyttet vann, vassdrag og kyst omfatter installasjoner i vann, vassdrag eller sjø. Eksempler på dette er brygger, pir, dam etc. Andre tekniske anlegg er en sekkepost for tekniske anlegg som ikke har en naturlig plass innenfor noen av de andre gruppene 2-487

8 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - Tildeling av bygningsnummer i GAB 4 Tildeling av bygningsnummer i GAB Hver bygningsenhet skal tildeles et eget bygningsnummer utfra SSBs standard som entydig bestemmer et bygg i Norge. Bygningsnummeret har inntil 9 siffer hvor det siste sifferet er et kontrollsiffer som skal stemme med sifrene foran. (Eks ). Tilbygg og påbygg registreres under hovedbyggets nummer med tillegg av løpenummer. (Eks ) NB! Tilbygg og påbygg skal IKKE gis eget bygningsnummer. Som hovedregel skal frittstående bygningsenheter ha egne bygningsnummer. Som tilleggskriterium brukes at dersom en bygning kan rives uavhengig av de andre skal bygningen ha eget bygningsnummer. Alle bygg over 15 m2 skal være registrert i GAB. Mindre bygg, som f.eks trafo og pumpestasjon kan også være registrert i GAB. Her er det noe ulik praksis fra kommune til kommune. Vi viser her noen eksempler på tildeling av bygningsnummer i GAB. Enebolig med sekundærleilighet. I tillegg til hovedleiligheten innredes en eller to mindre leiligheter. Sekundærleiligheten bør være vesentlig mindre enn hovedleiligheten. Enebolig med sekundærleilighet tildeles ett bygningsnummer. Figur 1. Enebolig med sokkelleilighet Tomannsbolig. Tomannsbolig er en bygning beregnet til å beboes av to husstander. hvor de to leilighetene er noenlunde likeverdige i størrelse og utforming. Skillet mellom boenhetene kan være horisontalt eller vertikalt. Dersom tomannsboligen er vertikalt delt og ligger på hver sin eiendom, tildeles to bygningsnumre. Ellers tildeles ett bygningsnummer. Figur 2. Tomannsbolig Tre- og firemannsbolig Tre- og firemannsboliger er bygninger beregnet for tre eller fire husstander. Skillet mellom boenhetene er som regel både horisontalt og vertikalt og bygningen har en eller to innganger

9 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - Tildeling av bygningsnummer i GAB Dersom boligene er vertikalt delt og ligger på hver sin eiendom, tildeles separate bygningsnumre. Ellers tildeles ett bygningsnummer. Figur 3. Firemannsbolig, her med ett bygningsnummer Rekkehus. Rekkehus er en bygning med tre eller flere boliger bygget i en sammenhengende rekke med vertikalt skille mellom de enkelte boligene. Hver bolig har egen inngang. Rekkehus der hver bolig ligger på egen fradelt eiendom tildeles et bygningsnummer for hver bolig. Dersom et rekkehus ligger på en grunneiendom, tildeles et bygningsnummer til hver bolig fordi i mange tilfeller blir boligene senere frikjøpt og eiendommen oppdelt. Hver boligenhet i et rekkehus er en bygning i GAB og hver boligenhet tildeles bygningsnummer. Figur 4. Rekkehus Kjedehus. Kjedehus betegner en bygning hvor to eller flere selvstendige boliger knyttes sammen med mellombygg, som regel garasje/carport, utebod e.l. Hver boenhet i et kjedehus er en bygning i GAB og tildeles hvert sitt bygningsnummer. Figur 5. Kjedehus 2-489

10 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - Tildeling av bygningsnummer i GAB Terrassehus. Terrassehus er et større bolighus i bratt terreng hvor bygningen følger hellingen i terrenget. De enkelte boliger blir dermed forskjøvet i forhold til hverandre. Terrassehus er en bygning i GAB og tildeles ett bygningsnummer. Figur 6. Terrassehus Boligblokker. Boligblokker er en bygning i GAB og tildeles ett bygningsnummer. Figur 7. Lavblokk 2-490

11 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - Datamodell 5 Datamodell Datamodellen relasjonen mellom bygningsenheten og takkant, fasadeliv, grunnmur, bygningsdelelinje, fiktiv bygningsavgrensning samt beskrivende bygningslinjer som bygningslinje generelt, taksprang, mønelinje samt portrom. Bygningsvedheng, andre bygninger samt bygningsmessige anlegg er ikke med i datamodellen Det var visse forskjeller i objektnavnene mellom E-R grafen og kodelisten i forrige SSI-versjon (2.21). Dette er nå forsøkt rettet opp. Selve bygningsenheten som flate består av en grunnflate eller en takflate. Disse avgrenses igjen av henholdsvis fasadeliv, bygningsdele, fiktiv bygningsavgrensning eller takkant. (Dette er noe endret i henhold til datamodell i versjon 2.21). I noen tilfeller kan også en grunnmur avgrense hele eller deler av grunnflata. Møne, taksprang og portrom er objekter som er knyttet til bygningsenheten, men uten at disse relasjonene er ivaretatt. Disse objektene framstår som løse objekter, og det er kun geometrien som knytter disse til bygningsenheten. Dersom grunnmuren ikke avgrenser grunnflata, kan denne komme i samme kategori som møne, etc, dvs knyttet til bygningsenheten uten en nærmere definert relasjon. Datamodellene inneholder ikke relasjoner til de geometriske elementene. Det henvises til kodeliste og detaljeringsgrad for de ulike objektene for å se hvilke grafiske elementer / objekter som tillates benyttet

12 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - SSI-basisnavn definisjoner 6 SSI-basisnavn definisjoner Nedenfor følger definisjoner for aktuelle SSI-basisnavn som er spesielle for bygningsdata og som ikke finnes i den generelle SSI-beskrivelsen. 6.1 BID (Bygningsidentifikasjon) BID er bygningsenhetens unike identifikasjon. Definisjon Kodeverdi Forklaring (Sentrum av).def..bid * BYGGNR H9 <verdi> Bygningsenhetens unike identifikasjon. Tildeles i GAB LØPENR H2 <verdi> Bygningsenhetens løpenummer. 6.2 BYGGTYP BYGGTYP er en beskrivelse av hva bygningen faktisk er brukt til, eventuelt hva bygningen er godkjent til. Denne samsvarer i størst mulig grad med tilsvarende informasjon i GAB for bygninger. I GAB er bygningene i størst mulig grad registrert ut fra den faktiske bruk, og ikke nødvendigvis det som bygningen er godkjent for gjennom byggesakbehandlingen. ) Vi gjør oppmerksom på at det foreligger et forslag til Norsk Standard fra Norges Byggstandardiseringsråd vedrørende tabell for bygningstyper, NBR F33/ Definisjon Kodeverdi Forklaring.DEF..BYGGTYP H2 BLIGER. 1 Ren enebolig 2 Enebolig med hybelleilighet, sokkelleilighet e.l. 3 Tomannsbolig, vertikalt delt 4 Tomannsbolig, horisontalt delt 5 Rekkehus (Gammel kode, utgått) 6 Kjedehus, atriumhus (Gammel kode, utgått) 7 Andre småhus (ikke over 4 leiligheter pr. hus). 8 Blokker (lamellhus) på minst 3 eller 4 etasjer 9 Høghus (punkthus) og blokker (lamellhus) på 5 etasjer og over 10 Terassehus 11 Våningshus på gårdsbruk, eneboliger 12 Våningshus på gårdsbruk, tomannsboliger, vertikalt delte 13 Våningshus på gårdsbruk, tomannsboliger, horisontalt delte 18 Annen hustype 19 Tilbygg og påbygg 20 Rekkehus med 3 og 4 leiligheter 21 Rekkehus med 5 leiligheter eller flere 22 Eneboliger i kjede med inntil 4 leiligheter 23 Eneboliger i kjede med 5 leiligheter eller flere 24 To etasjes bygning med 5 eller flere leiligheter (NB! Denne er fremdeles i bruk) 25 Kombinert bolig og annen bygningstype, hvor under halvdelen av arealet benyttes til boligformål. (Kun i Mabygg) 26 Kombinert bolig og annen bygningstype, hvor over halvdelen

13 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - SSI-basisnavn definisjoner av arealet benyttes til boligformål. (Kun i Mabygg) PRDUKSJNSBYGG FR BERGVERKSDRIFT G INDUSTRI G TILSVARENDE BYGG FR HJELPEVIRKSMHET I ANDRE NÆRINGER. 31 Etasjebygg for fabrikk eller verksted 32 Etasjebygg for fabrikk eller verksted kombinert med kontor 33 Produksjonshall 34 Produksjonshall kombinert med kontorfløy 35 Silobygg 37 Telefonkiosk 38 Trafokiosk 39 Andre produksjonsbygg KNTR-, FRRETNINGS- ELLER SAMFERDSELSBYGG, ALLE SLAG 41 Kontor og administrasjonsbygg (også offentlige) 42 Varehus og andre butikkbygg 43 Ekspedisjonsbygg og terminaler 44 Lagerbygg og garasjebygg 45 Garasjebygg og uthus for boliger 46 Bensinstasjon 47 Naust bygget i tilknytning til bolig 49 Annet bygg for kontor, forretning eller samferdsel Benyttes også for jernbanestasjon og flyplass HTELL- G RESTAURANTBYGG 51 Hotell (godkjent) 52 Annet herberge 53 Restaurant/kafé 54 Gatekjøkken/kiosk 55 Utleiehytte/campinghytte BYGG FR FFENTLIG G PRIVAT TJENESTEYTING, IKKE NEVNT FRAN 61 Bygg for undervisning og forskning, inkl. muséer og bibliotek 62 Sykehus, gamlehjem, hjem for psykisk utviklingshemmede o.l. 63 Barnehjem, barnehager, feriekolonier o.l. 64 Kirke, krematorium, gravkapell 65 Menighetshus, samfunnshus 66 Teater- og kinobygg 67 Idrettsbygg 68 Fengselsbygg 69 Andre bygg for offentlig og privat tjenesteyting (tilfluktsrom) BYGG FR JRDBRUK, FISKE G FANGST 70 Uthus (Kun i Mabygg) 71 Hus for storfe 72 Hus for gris 73 Hus for høns 74 Hus for kylling 75 Hus for kalkun 76 Hus for sau 77 Hus for geit 78 Hus for pelsdyr 79 Fórlager (skal bare brukes der den bygning eller det tilbygg som meldes til GAB kun inneholder fórlager, ikke noen av gruppene 71-78) 80 Lagerrom (potet, grønsaker) 81 Redskapshus og garasje 82 Korntørkeanlegg 83 Veksthus 84 Fyrhus, pakkerom 85 Skogs- og utmarkskoie 2-493

14 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - SSI-basisnavn definisjoner 86 Driftsbygg for fiske og fangst (naust for næring) 89 Andre landbruksbygg ANDRE BYGG 91 Fritidsbygg (hytter, sommerhus o.l.) 92 Boligbrakker, koier, rorbuer o.l. (seterhus, sel) 93 Naust bygget i tilknytning til fritidsbolig. 94 Våningshus som benyttes som fritidsbolig. 95 Helårsbolig utenom våningshus som benyttes som fritidsbolig. 97 Ruin registrert i SEFRAK-registeret 98 Bygg overført fra SEFRAK-registret 99 Andre bygg 6.3 BYGGSTAT Angir bygningsstatus Definisjon Kodeverdi Eksempel.DEF..BYGGSTAT T1 S Byggesøknad mottatt R Ruin i Sefrak 0 Byggesøknad godkjent 1 Byggearbeider igangsatt 2 Bygg tatt i bruk 3 Påbygg/tillbygg tatt i bruk og data tillagt hovedbygget 4 Revet 5 Utgått av annen grunn 6 Bygging avlyst 7 Under ombygging 8 Tatt i bruk etter ombygging 9 Generert på grunn av tilbygg 6.4 B_REF (Bygningens referanse) Beskrivelse av bygningens refarenser, f.eks referanse til byggesak eller SEFRAK. Definisjon Kodeverdi Eksempel.DEF..B_REF * REF_TYPE T1 verdi REF_NR T7 verdi 6.5 SLUSETYP Beskrivelse av selve slusetypen Definisjon Kodeverdi Eksempel.DEF..SLUSETYP H1 1 Dør som åpnes 2 Senkedør 2-494

15 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - SSI-basisnavn definisjoner 6.6 KAI_INF Definisjon Kode Forklaring.DEF..KAI_INF * Informasjon om kai...kai_type H1 1 Betong-kai, Kai laget av massivt materiale. 2 Trekai, Kai laget som plattform av tre med vann under. 3 Flytekai, Kai eller brygge som flyter 4 annen type 5 Statens fortøyningsinnretning, Metallring...KAI_DYBDE D6 verdi Vedlikeholdt minste dybde utafor kai i meter...kmm H Kommune nummer (NB Ledende null) ) Kai er utvidet til også å kunne være "bare" et fortøyningsanlegg, f.eks. enkeltstående metallring for fastgjøring av skip

16 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - bjektbeskrivelse 7 bjektbeskrivelse Alle objektene får her en nærmere presisering. De objektene som både er flate samt punktobjekter får bare en nærmere beskrivelsen av objekktet som flate (polygon). Et eksempel på dette er objektet bygning, hvor selve flaten Bygning er forklart og RP_Bygning er følgelig representasjonspunkt for bygningen. 7.1 Bygninger Bygningsenhet Flaten beskriver en bygningsenhet som er registrert og klassifisert i GAB. For eksempel vil et rekkehus som er klassifisert som flere bygningsenheter i GAB registreres som flere bygningsenheter her. Bygningsflaten skal avgrenses av: Takkant, bygningsdelelinje eller fiktiv bygningsavgrensing eller av Fasadeliv, bygningsdelelinje eller fiktiv bygningsavgrensing. eller av Grunnmur, bygningsdelelinje eller fiktiv bygningsavgrensing. Takkant Fasadeliv Grunnmur ) Hvis f.eks både takkant og veggliv (eller takkant og Grunnmur) er registrert, skal bygningsflaten avgrenses av takkant. Bygningsflaten kan dannes kun med hensyn på koordinatene i grunnriss selv om høyde også er registrert i omrisset. Disse punktene kan knyttes sammen i grunnriss uten å ha samme høyde Takkant bygningsenhetens ens ytre takflateavgrensing. Høydereferansen er de målte punktene på taket. Dersom deler av takkanten ikke er synlig kodes den synlige delen som takkant, og den ikke synlige som fiktiv bygningsavgrensning.

17 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - bjektbeskrivelse Fasadeliv Grunnmur Linje langs ytterkant kledning. Høydereferanse er underkant kledning Linje langs forekomstens yttervegger i form av grunnmur. Høydereferanse angis med HREF (FT/TPP) Bygningsdelelinje Linje mellom to bygningsenheter som står inntil hverandre. Det kan ofte være vanskelig å registrere bygningsdelelinjer nøyaktig. Usikkerhet i fastleggelsen av bygningsdelelinjen skal synliggjøres gjennom kvalitetskoding (f.eks..kvalitet 81). Hvis bygningsdelelinjen er helt ukjent, brukes Fiktiv bygningsavgrensing. Høydereferanse er linjene den støter til, eventuelt toppen av et taksprang. (Bygningsdelelinjen kan i tillegg være kodet som taksprang.) Bygningsdelelinje og taksprang Takkant Bygningsdelelinje Ved full tre-dimensjonal etablering av bygninger og det er høydeforskjell i skillet mellom to bygningsenheter, kan flatene avgrenses av to bygningsdelelinjer med ulik høyde (høyeste og laveste nivå.) Hvis det er et taksprang inne på bygningsenheten, registreres øvre kant som taksprang, mens nedre kant registreres som bygningslinje. Fikt_bygningsavg Fiktiv avgrensing av bygningsflaten. Brukes for de deler av takkant, veggliv, topp_grunnmur eller bygningsdelelinje som er ukjent for at det skal bli mulig å danne en flate av bygningen. Benyttes også når et bygningskompleks består av flere bygningsenheter, men hvor skillet mellom de enkelte enhetene er ukjent (på samme måten som for eiendomsteiger uten avgrensing på kart). Fiktiv bygningsavgrensing benyttes også som en teoretisk linje som kan lages for å lukke flater for underjordiske bygninger. 7.2 Beskrivende bygningslinjer Linjer som er med på å beskrive bygningen eller anleggets karakteristikk innenfor en flate eller i tilknytning til en linje. (f.eks heissjakt og andre karakteristiske forekomster på bygningen). Mønelinje og Takspranglinje har egne temakoder og er særformer som er mest aktuelle for bygninger. Bygningslinjer er ofte konnektert inn til tilstøtende bygningsomriss (Takkant, Veggliv, eller Topp_grunnmur). Bygningslinje benyttes på objektene Bygning og Annen bygning. Høydereferanse er de målte punktene. (Beskrivende linjer på andre bygnings- og tekniske anlegg, se Grunnriss_hj_linje)

18 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - bjektbeskrivelse Bygningslinje Taksprang Mønelinje Portrom Generell kode for bygningslinje. Benyttes for å beskrive vesentlige, loddrette sprang inne på en takflate. Høydereferanse er høyeste takflate. Brukes for å beskrive linjer som taket knekker langs på toppen av taket. Linje som beskriver avgrensingen av en "tunnel" gjennom en bygningsenhet. Benytter HREF for å angi høydereferensen. 7.3 Bygningsvedheng Bygningsvedheng skal være konnektert inntil bygningsomrisset. Trapp_bygg Låvebru Veranda mfatter trapper som danner adkomsten til hus, trapp inntil hus. Høydereferanse er trappas skråplan. Kjørerampe til et landbruksbygg. Kjørerampe i tilknytning til et industri og lagerbygg beskrives som Annet vegareal/avkjørsel og Brokonstruksjon (se VSIT). mfatter veranda, terrasse, altan, balkong, lasterampe. (Garasje med veranda på taket er enten en del av bygningsenheten den ligger til eller - hvis den er tildelt eget bygningsnummer - en bygning). Høydereferanse er gulv veranda. 7.4 Annen bygning og bygningsmessige anlegg Hvis ikke bygningen er registrert med eget bygningsnummer i GAB registreres den som et av alternativene under: Annen_bygning Bygninger (ofte små) som ikke er registrert som egen bygningsenhet i GAB og som ikke faller inn under noen av gruppene ovenfor, f.eks små trafokiosker, dukkestuer og fyrlykter (som bygningsmessig anlegg). mriss av Annen_bygning kan være Takkant, Veggliv, Topp_grunnmur, Bygningsdelelinje og Fikt_bygningsavg (som for Bygning) Tank Silo Pipe Tårn: mfatter lukkede kar for oppbevaring av gass eller væsker som ikke er registrert som Bygning. mriss av Tank kan være Tank_kant og Fiktiv_avgr_anl. mfatter tårnformete lagringsrom for fôr og korn som ikke er registrert som egen bygningsenhet. (Store silobygg vil normalt være registrert som bygningsenhet.) mriss av Silo kan være Silo_kant og Fiktiv_avgr_anl. mfatter frittstående rørformete innretninger for transport av avgasser. mriss av Pipe kan være Pipe_kant og Fiktiv_avgr_anl. mfatter alle tårn med unntak av de tårn som har en mer spesifisert beskrivelse, som f.eks Silo og tank. Eksempel på tårn er måletårn og stupetårn. mriss av Tårn kan være Tårn_kant og Fiktiv_avgr_anl.

19 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - bjektbeskrivelse Takoverbygg Fundament Byggegrop Frittst_trapp Bauta_statue: Byggverk med ingen eller få vegger - typisk tak over bensinpumper - og som ikke er registrert som bygningsenhet i GAB. Hvis flate dannes kan omriss være Takoverbygg_kant og Takkant hvis takoverbygget grenser mot bygning. mfatter det støpte underlaget for frittstående konstruksjoner, f.eks. stolper og master. (Selve konstruksjonen oppå fundamentet og dens funksjon vil være beskrevet som en node i nettverket den er en del av.) Hvis flate dannes, kan omriss være Fundament_kant og Fiktiv_avgr_anl. Høydereferanse er topp fundament. Avgrenses i grunnris av ytterkant utgravd grop. Høydereferanse bunn grop. (Frittstående trapp) Trapper som ikke står i tilknytning til en bygning. Høydereferansen er trappas skråplan. Hvis flate dannes skal omrisset være Frittst_trapp_kant. En eller annen form for minnestein. 7.5 Murer og gjerder Mur Det kan dannes flater av brede murer. mriss av mur er enten Mur_loddrett eller Mur_skrå eller Mur_frittstående. De tre murtypene. Hvor stor p må være for at muren skal skifte type vil være gitt i standarden. Mur_skrå Mur_loddrett mfatter forstøtningsmurer hvor topp og bunn er betydelig forskjøvet i forhold til hverandre. Det konkrete innholdet i begrepet betydelig vil avhenge av hvilken standard som legges til grunn. mfatter forstøtningsmurer hvor topp og bunn er ubetydelig forskjøvet i forhold til hverandre. Det konkrete innholdet i begrepet ubetydelig vil avhenge av hvilken standard som legges til grunn. Mur_frittstående mfatter murer hvor oppfyllingen på en side utgjør mindre enn halve høyden på den andre siden. Steingjerde Annet_gjerde Vegg_fri: Portstolpe omfatter frittstående mur oppført av naturstein uten bindemiddel. omfatter gjerder som ofte står i grensen mellom eiendommer. Frittstående vegg, høyt gjerde karakterisert som en vegg oppsatt for å hindre innsyn. Må ikke forveksles med støyskjerm i vegsituasjonssammenheng. Enkeltstående punkt som representerer en portstolpe

20 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - bjektbeskrivelse 7.6 Tekniske anlegg for kultur, idrett og friluftsliv Idrettsanlegg Uspesifiset idrettsanlegg. Hele området rundt idrettsanlegget kanbeskrives som arealbruksobjekt (se kap. for arealbruk). Hoppbakke omfatter omriss av stillas og hopp. Hele området rundt hoppbakken kan beskrives som arealbruksobjekt (se kap. for arealbruk). Tribune omfatter opparbeidede anlegg av metall, stein, mur eller tre for betjening av publikum på kulturarenaer, særlig idrettsanlegg. Tribune som er innredet for bruk, f.eks. som kontor eller butikk, vil være en bygningsenhet med sitteplasser på taket. Hvis flate dannes, kan omrisset være Tribune_kant og Fiktiv_avgr_anl. Svømmebasseng omfatter kanten av bassenget. Skytebane_innretninger omfatter de tekniske anleggene på skytebanen - standplass og skiver som ikke blir registrert som f.eks bygninger og murer. Sandkasse omfatter kanten av sandkassen. Lekestativ omfatter bygningstekniske anlegg som er laget til for annen lek - husking, klatring - på lekeplasser. Taubane Stolheis Skitrekk Gondolbane er innretninger hvor tau eller vaiere bærer og eller trekker last over en strekning. Taubaner registreres som linjer, punkter i linjen beskriver master og knekkpunkt, men kodes ikke spesielt. Fundamentene til mastene beskrives som fundament. Taubane forekommer normalt som Skitrekk, Stolheis eller Gondolbane. omfatter taubaner hvor lasten er plassert i åpne stoler. Stolheiser registreres som linjer, punkter i linjen beskriver master og knekkpunkt, men kodes ikke spesielt. Fundamentene til mastene beskrives som fundament. omfatter taubaner hvor lasten trekkes langs bakken. Skitrekk registreres som linjer, punkter i linjen beskriver master og knekkpunkt, men kodes ikke spesielt. Fundamentene til mastene beskrives som fundament. omfatter taubaner hvor lasten er plassert i lukkete kabiner. Gondolbane registreres som linjer, punkter i linjen beskriver master og knekkpunkt, men kodes ikke spesielt. Fundamentene til mastene beskrives som fundament. 7.7 Tekniske anlegg tilknyttet vann, vassdrag og kyst Bygn_anl_vann (Bygningsmessige anlegg ved sjø og vassdrag) Generell kode. Dam Elveforbygn Dike Elveterskel omfatter oppbygde hindringer som skal sikre jevn vannføring til vannforsyningsanlegg eller kraftverk eller som skal skape grunnlag for fiskeoppdrett. Hvis det dannes flate kan omrisset være Dam_kant og Fiktiv_avgr_anl. Høydereferanse er målte punkter på dammen. omfatter oppbygde hindringer som skal hindre elven i å flomme ut over sine bredder. Hvis det dannes flate kan omrisset være Elveforbygn_kant og Fiktiv_avgr_anl. Høydereferanse er målte punkter på elveforbygningen. Topp av dike, dikens "fotavtrykk. Kunstig oppbygning i elver som brukes for å lage vannspeil i elveløpet

21 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - bjektbeskrivelse Rørgate omfatter rør som leder vann frem til foredlingsanlegg. Fløtningsrenne omfatter innretninger som er satt opp for å transportere tømmer frem til foredlingsanlegg. Fisketrapp Kai_brygge Kant av innretning i elver for at fisken kan vandre oppover elven. omfatter innretninger som er satt opp for å betjene båter ved lasting, lossing og landligge. Hvis det dannes flate kan omrisset være Kai_brygge_kant og Fiktiv_avgr_anl. Høydereferanse er topp brygge. Flytebrygge Molo Kunstig Pir Utstikker eller naturlig oppbygning som demper eller tilintetgjør bølgebevegelser i sjøen. Hvis det dannes flate kan omrisset være Molo_kant og Fiktiv_avgr_anl. omfatter markert utstikkende brygger - normalt med vann under - i sjø. Hvis det dannes flate kan omrisset være Pir_kant og Fiktiv_avgr_anl. Høydereferanse er topp pir. Flytelignende småbåtutstikkere som benyttes for plassering av båt, av/påstigning i båt. Gjerne utformet med flere tverrgående utstikkere knyttet til en samleutstikker. Bølgebryter Strømbryter Spuntvegger Tørrdokk Flytedokk Sluse Slipp Rampe Sluse med dør som kan åpnes eller senkedør omfatter kant av baner som båter kan hales opp på ved landsetting Del av slipp under vann Fortøyningskar omfatter særlige innretninger for fortøyning av båter Pælebunt omfatter bunter av stokker som er drevet ned i sjøbunnen, vann eller elver for å lede trafikken eller tømmer. ppdr_mærer (ppdrettsmærer) Inngår i havbruk/fiskeoppdrettsanlegg. mfatter ytterkant av innretninger som er satt ut i sjøen som innhegning for fisk og kreps i sjø. ppdrettskar: Kar i friluft for oppdrett av fisk Grunnriss_hj_linje (Grunnriss hjelpelinje) er en generell kode for karrakteristiske linjer på bygningsmessige- og tekniske anlegg. (tilsvarer Bygninglinjer for Bygning og Annen_bygning ). Brukes f.eks for å beskrive omrisset av en fotballbane eller markerte linjer på en dam. Fiktiv_avgr_anl (Fiktiv avgrensing for tekniske og bygningsmessige anlegg). Brukes når det skal dannes flater av bygningsmessige- og tekniske anlegg og det mangler en eller flere avgrensingslinjer

22 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - bjektbeskrivelse 7.8 Andre tekniske anlegg Flaggstang Brønn Bensinpumpe Smørebukk Bygningsmessige anlegg rundt brønn for ferskvann. mfatter innretning for leveranse av drivstoff til skip og kjøretøyer. mfatter innretninger for stell av kjøretøyer Kloakkrenseanl mfatter friluftsanlegg for rensing av avløpsvann

23 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - bjektbeskrivelse 7.9 Kodeliste og detaljeringsgrad for objektene bjektklasse:..bjtype SSI-koding std / opsjon Grafisk SSI-navn - verdi element/ objekt Bygninger Bygningsenhet FLATE FTEMA 5001 S KMM S BID BYGGNR verdi S LØPENR verdi BYGGTYP verdi S BYGGSTAT 0-9,S,R B_REF Takkant Fasadeliv Grunnmur LINJE BUEP SIRKEL LINJE BUE SIRKEL LINJE BUE SIRKEL REF_TYPE verdi REF_NR verdi MEDIUM U LTEMA MEDIUM LTEMA MEDIUM LTEMA MEDIUM 5001 U 5002 U 5006 U S S S Merknad Kan også angi adm.senter for fylke/kommune MEDIUM U benyttes på bergrom o.l. MEDIUM U benyttes på bergrom o.l. MEDIUM U benyttes på bergrom o.l. Bygningsdelelinje LINJE LTEMA 5003 S Lovlig multippelt tema: 5081 Fikt_bygningsavg LINJE BUE Beskrivende bygningslinjer Bygningslinje LINJE LTEMA HREF Taksprang Mønelinje Portrom Bygningsvedheng Trapp_bygg Låvebru Veranda LINJE BUE SIRKEL LINJE BUE LINJE BUE LINJE BUEP LINJE BUEP KURVE LINJE BUEP LTEMA 5099 S Fiktivt bygnings-avgrensing (erstatter bygnings-delelinje, takkant, veggliv eller topp_grunnmur) brukes kun på bygning og annen bygning 5080 S Generell beskrivende bygningslinje Kun på Bygning eller Annen bygning LTEMA 5081 S Lovlig multipelt tema: 5003 LTEMA 5082 S LTEMA HREF Annen bygning og bygningsmessige anlegg Annen_bygning FLATE FTEMA BYGGTYP MEDIUM 5132 S LTEMA 5051 S LTEMA 5101 S Kan kodes multippelt med f.eks garasje LTEMA 5061 S (terrasse, altan, balkong, lasterampe) 5007 S Tank FLATE FTEMA 6313 S mriss som for Bygning 2-503

24 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - bjektbeskrivelse Tank_kant LINJE BUEP SIRKELP LTEMA MEDIUM 6313 U Silo FLATE FTEMA 6314 S Silo_kant LINJE BUEP LTEMA MEDIUM 6314 U S SIRKELP Pipe FLATE FTEMA 6316 S Pipe_kant LINJE LTEMA 6316 S BUEP SIRKELP Tårn FLATE FTEMA 8603 S Tårn_kant LINJE LTEMA 8603 S BUEP SIRKELP Takoverbygg FLATE FTEMA 5041 S Takoverbygg_kant LINJE LTEMA 5041 S BUEP SIRKELP Fundament FLATE FTEMA 6302 S Fundament_kant LINJE LTEMA 6302 S BUEP SIRKELP Byggegrop LINJE LTEMA 6306 S BUE SIRKEL Frittst_trapp FLATE FTEMA 6304 S Frittst_trapp_kant LINJE LTEMA 6304 S BUEP SIRKELP Bauta_statue LINJE LTEMA 6292 S Bauta_statue_pkt PUNKT PTEMA 6292 S Murer og gjerder Mur FLATE FTEMA 6001 S Mur_skrå LINJE LTEMA HREF 6001 S Mur_loddrett LINJE LTEMA HREF 6002 S Mur_frittstående LINJE LTEMA HREF 6003 S Steingjerde LINJE LTEMA HREF 6011 S Annet_gjerde LINJE LTEMA HREF 6012 S Vegg_fri LINJE LTEMA HREF 6013 S Portstolpe PUNKT PTEMA 6312 S Tekniske anlegg for kultur, lek, idrett og friluftsliv Idrettsanlegg LINJE LTEMA 6320 S Hoppbakke LINJE LTEMA 6321 S Tribune FLATE FTEMA 6322 S Tribune_kant LINJE LTEMA 6322 S Svømmebasseng FLATE FTEMA 6331 S Svømmebasseng_kant LINJE LTEMA 6331 S BUEP SIRKEP Skytebane_innr LINJE LTEMA 6332 S Skytebane innretninger Sandkasse LINJE LTEMA 6341 S Lekestativ LINJE LTEMA 6342 S Taubane LINJE LTEMA 7301 S Stolheis LINJE LTEMA 7311 S S 2-504

25 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - bjektbeskrivelse Skitrekk LINJE LTEMA 7312 S Gondolbane LINJE LTEMA 7313 S Tekniske anlegg tilknyttet vann, vassdrag og kyst Bygn_anl_vann LINJE LTEMA 6500 Generelt. Bygningsmessige anlegg ved sjø og vassdrag Dam FLATE FTEMA 6501 S Ytre omkrets av anlegget, 6501 og 6099 (ny fiktiv). Beskrivende linjer inne på anlegget kodes med "hjelpelinje grunnriss" Dam_kant LINJE LTEMA 6501 S Elveforbygn FLATE FTEMA 6506 S Elveforbygn_kant LINJE LTEMA 6506 S BUE KURVE Dike FLATE FTEMA 6507 S Dike_kant KURVE LTEMA 6507 S HREF Elveterskel FLATE FTEMA 3205 S Elveterskel_kant LINJE LTEMA 3205 S Rørgate LINJE LTEMA 6521 S Fløtningsrenne LINJE LTEMA 6531 S Fisketrapp LINJE LTEMA 6541 S Nytt objekt Kai_brygge FLATE FTEMA 6601 S mriss av brygge kan dannes av 6601 eller 6099 /ny fiktiv) STATUS U Under bygging KAI_INF Informasjon om kai KAI_TYPE 1-5 KAI_DYBDE KMM Kai_brygge_kant LINJE LTEMA STATUS 6601 U S Dersom under bygging. Flytebrygge FLATE FTEMA 6602 S Flytebrygge_kant LINJE LTEMA 6602 S Molo FLATE FTEMA MEDIUM 6604 V S I vann Molo_kant LINJE LTEMA MEDIUM 6604 V S Pir FLATE FTEMA STATUS 6605 K S Kondemnert Pir_kant LINJE LTEMA STATUS 6605 K S Kondemnert Utstikker FLATE FTEMA 6606 S Utstikker_kant LINJE LTEMA 6606 S Bølgebryter LINJE LTEMA 6608 S Strømbryter LINJE LTEMA MEDIUM 6609 D,V S Spuntvegger LINJE LTEMA 6610 S Tørrdokk LINJE LTEMA 6624 S Flytedokk LINJE LTEMA 6625 S Sluse LINJE LTEMA SLUSETYP ,2 S Slipp LINJE LTEMA 6622 S Rampe LINJE LTEMA MEDIUM 6622 V S S Fortøyningskar PUNKT PTEMA 6623 S Fortøyningskar Pælebunt PUNKT PTEMA 6631 S ppdr_mærer LINJE LTEMA 6641 S I havbruks / fiske- oppdrettsanlegg ppdr_mærer_omr FLATE FTEMA 6641 S I havbruks / fiske- oppdrettsanlegg ppdrettskar LINJE LTEMA 6643 S 2-505

26 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - bjektbeskrivelse Grunnriss_hj_linje Fiktiv_avgr_anl LINJE BUEP SIRKELP LINJE BUE Andre tekniske anlegg Flaggstang PUNKT PTEMA 6311 S Brønn_pkt PUNKT PTEMA 6315 S Bensinpumpe PUNKT PTEMA 6317 S Smørebukk LINJE LTEMA 6318 S Kloakkrenseanl LINJE LTEMA 6323 S LTEMA 6350 S Karrakteristiske linjer på bygn.- og tekniske anlegg LTEMA 6099 S Fikitiv avgrensings-linje for bygningsmessige og tekniske anlegg ) Alle objekter beskrevet under bygninger og bygningsmessige anlegg skal være beskrevet med nord, øst og høyde, hvis datafangsten tillater dette. Alle objektene skal også ha kvalitet og dato. ) Høydebeskrivelsen skal være knyttet til ett eller flere representative punkt på forekomsten eller til et representativt plan

27 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - bjektbeskrivelse 7.10 SSI-gruppe definisjoner Nedenfor følger gruppeoppsett for bygninger og bygningsmessige anlegg på SSI-format. Dersom et SSI-element er angitt som opsjon i 6.2 så kan dette utelates. Bygningsenhet som representasjonspunkt. Kommentar.PUNKT <serienummer>:..ptema <temanummer>..kvalitet <mg><ng><synb><mh><nh><max-avvik>..dat <dato>..kmm <kommunenummer>..bid <bygningsnummer> <Løpenummer>..BYGGSTAT <verdi>..b_ref <referensetype> <referensenr>..byggtyp <bygningstype>..nøh <nord> <øst> <h> Bygningsenhet som fullt objekt (med representasjonspunkt, omriss mm)..flate <serienummer>:..ftema <temanummer>..dat <dato>..kvalitet <mg><ng><synb><mh><nh><max-avvik>..kmm <kommunenummer>..bid <bygningsnummer> <Løpenummer>..BYGGSTAT <verdi>..b_ref <referensetype> <referensenr>..byggtyp <bygningstype>..ref :<ref a> :<ref b>..nøh <nord> <øst> <h>.linje <serienummer a >:..LTEMA <temanummer>..dat <dato>..kvalitet <mg><ng><synb><mh><nh><max-avvik>..nøh <nord> <øst> <h> <knutepkt>..nøh <nord> <øst> <h> <nord> <øst> <h> <nord> <øst> <h>..nøh <nord> <øst> <h> <knutepkt>.linje <serienummer b>:..ltema <temanummer>..dat <dato>..kvalitet <mg><ng><synb><mh><nh><max-avvik>..nøh <nord> <øst> <h> <knutepkt>..nøh <nord> <øst> <h> <knutepkt>.linje <serienummer>:..ltema <temanummer>..dat <dato>..kvalitet <mg><ng><synb><mh><nh><max-avvik>..nøh <nord> <øst> <h> <nord> <øst> <h> Kommentar Dette er f.eks en takkant rundt deler av en bygning Istedet for.linje kan det være.buep eller.sirkelp. Dette er feks et bygningsdelelinje mellom 2 bygninger Dette er et eksempel på et taksprang som ikke inngår i bygningens flate

28 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - bjektbeskrivelse 7.11 Eksempler i form av figurer I figurene nedenfor er vist eksempler på de utvalg og forenklinger som er gjort ved modelleringen av et utvalg virkelige forekomster. Følgende notasjoner er benyttet i figurene: - Utvalgt linje: tykk heltrukket strek - Start- og sluttpunkt på aktuelle linjer: - Flate: gråtoneraster - Representasjonspunkt: x Figur 8. Modellering av en bygningsenhet. Utvalget er her takflate og mønelinje. Figur 9. To bygningsenheter som står inntil hverandre skaper to separate objekter. Utvalget er her takflatene

29 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - bjektbeskrivelse Figur 10. Modellering av et portrom. Utvalget er her takkant i "tunnelen Figur 11 Modellering av en jordkjeller, garasje som ligger delvis i bakken, etc. Legg merke til halvsirkelen som indikerer at bygningen finnes, uten å angi den korrekte avgrensningen under bakken. Figur 12. Modellering av en dam. Utvalget er her en særlig grunnflate-linje, "Dam", og to bygningslinjer. Grunnfaltelinjen følger terreng og høyeste eller laveste tillatte reguleringsvannstand. Knekklinjene på toppen på dammen er valgt ut for å gi en bedre avbildning Figur 13. Modellering av et overbygg 2-509

30 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - bjektbeskrivelse Figur 14. Modellering av en bygningsenhet etter alternativet grunnflate. Utvalget er her grunnflate, trapp og veranda. Merk at forenklingene gjør trappen til et skråplan. Trappen kan suppleres med bygningslinjer langs trinnene for å skape en mer naturtro avbildning. Figur 15. Modellering av en skrå forstøtningsmur. Utvalget er her avgrensingslinjen mot terreng og knekklinjen i hjørnet. Ved å legge flere bygningslinjer innenfor avgrensingslinjen kunne man ha skapt en enda mer naturtro avbildning av muren

31 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - Eksempler 8 Eksempler Eksempel 1. Enkeltstående frittliggende bygning som er registrert med takflate og representasjonspunkt.linje 31:..LTEMA DAT KVALITET NØH KP 1..NØH KP 1 Merk. A B C D E F G H I J K L A.LINJE 32:..LTEMA DAT KVALITET NØH KP 900..NØH KP 900.FLATE 33:..FTEMA BID BYGGSTAT 2..B_REF J BYGGTYP 02..DAT KVALITET KMM REF :31..NØ Merk D H R 2-511

32 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - Eksempler Eksempel 2 - Enebolig Taksprang (LTEMA 5081) Vesentlig tilbygg Takkant (LTEMA 5001) Mønelinje (LTEMA 5082) Taksprang Garasje Representasjonspunkt (PTEMA 5001) (BYGGNR <kode>) 2 Eksempel 4 - Rekkehus

33 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - Eksempler Eksempel: Bygård delt med bygningsdelelinje, og registrert som to bygninger Takkant..LTEMA 5001 Bygning, rep.pkt FTEMA 5001 Bygning, rep.pkt FTEMA 5001 Bygningsdele..LTEMA

34 SSI standard - versjon Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg - Eksempler Denne side er blank 2-514