I NORD. Spesialsoldatene SIDE 4 Skadde veteraner SIDE 20 NR 5 12 MAI

Transkript

1 Postabonnement B Returadresse Forsvarets respons senter Bygning 65 Oslo mil/akershus NO-0015 OSLO FORSVARETS FORUM NR 5 FORSVARETS FORUM NR 5 12 MAI Spesialsoldatene SIDE 4 Skadde veteraner SIDE 20 I NORD Isen smelter i Arktis og nye muligheter åpner seg. Hva betyr det for Forsvaret? SIDE 38 RETURUKE 23 INTERPRESS NORGE ISSN X Kr. 39,- PROGRAM 8. MAI. BLA OM.

2 annonse PROGRAM 8. OSLO Veterandagen markeres i Oslo med åpen dag på Akershus festning og åpent skip. Det blir også flere kransenedleggelser, åpning av utstilling, konsert og medaljeseremoni Flaggheising 0815 Kransenedleggelse på Retterstedet tale v/stortingspresident Dag Terje Andersen 0900 Kransenedleggelse på Nasjonalmonumentet (Hans Majestet Kongen til stede) 0935 Åpningsseremoni INTOPS-utstillingen (Hans Majestet Kongen til stede). Taler v/statsminister Jens Stoltenberg og forsvarsminister Espen Barth Eide Gudstjeneste i Oslo Domkirke 1150 Prosesjon fra Oslo Domkirke til Akershus festning 1200 Salutt fra Akershus festning 1200 Åpen dag på Akershus festning Skip i Oslo havn 1230 Kransenedleggelse i Minnelunden tale v/forsvarssjef Harald Sunde 1430 Drilloppvisning på festningsplassen 1528 Overflyging Akershus festning 1530 Medaljeseremoni 1630 Feltkonsert med Forsvarets stabsmusikk 1900 Tale ved Karpedammen scene tale v/ leder for Utenriks- og forsvarskomiteen Ine M. Søreide Eriksen 1910 Konsert v/karpedammen scene 2000 Arrangementet avslutter KONGSVINGER Veterandagen markeres i Kongsvinger med taler, salutt fra Kongsvinger festning, kransenedleggelser og festmiddag for gjester ved Forsvarets veteransenter på Bæreia Flaggheising Kongsvinger festning 1000 Tale, kransenedleggelse og andakt på Forsvarets veteransenter, Bæreia 1200 Salutt fra Kongsvinger f estning 1630 Kransenedleggelse og tale ved FNmonumentet på Kongsvinger festning v/ Statsråd 1700 Kransenedleggelse og tale i byparken v/ Oberstløytnant John Petter Bachke Sjef Forsvarets veteransenter/kommandant Kongsvinger festning 1800 Festmiddag for inviterte gjester ved Forsvarets veteransenter ELVERUM/RENA Veterandagen markeres i Elverum og på Rena med taler og arrangement for både veteraner og deres familier. Over nordmenn har tjenestegjort i 100 internasjonale operasjoner i mer enn 40 land. 8. mai er, i tillegg til frigjøringsdag, en merkedag for å hedre veteranene og deres innsats for Norge. Veterandagen skal gi aner kjen nelse til alle militære veteraner fra andre verdenskrig og frem til dagens internasjonale operasjoner. Etter at regjeringen vedtok å etablere veterandagen fra og med 2011 har Forsvarsdepartementet lagt opp til en stor markering med 1300 Veterangudstjeneste i Elverum kirke m/ prost Sevat Lappegard og militær prest, flaggvakt, musikk Veteranarrangement på Rådhusplassen Taler: Hilsen fra ordfører Erik Hanstad og tale ved statsråd Sosialt samvær med enkel servering i Festsalen i Elvarheim, Musikkinnslag Multimediautstilling om utenlandstjeneste 1530 Gratis familiefilm i kinoen: LOMAX. Om å ta vare på jorda (passer for skolebarn og voksne). ÅMOT Veteranarrangement med familiefokus i Åmot kulturhus. Taler, servering, kulturinnslag, høytlesning og film for barna. Myldring/-nettverksbygging. LILLEHAMMER Veterandagen markeres på Lilleham mer ved Base Jørstadmoen med taler, musikkinnslag, dans og lunsj. Ved Jørstadmoen militærleir har det vært militær aktivitet siden Hærens samband ble etablert og flyttet til Jørstadmoen i I 2005 ble basen en fellesenhet. 1. august 2011 flyttet sjef INI med stab til Jørstadmoen Oppstilling av eget personell og inviterte gjester. Musikkinnslag ved Lillehammer guttemusikk evt. HV-01s musikkorps. Tale ved General Sundseth «Militærdans» ved dansere fra Lillehammer og Gjøvik Dansesenter Tale/andakt ved felt prest Ob (p) Svilosen 1300 Festlunsj i messa på Jørstadmoen for inviterte gjester, veteraner med følge og ansatte. Tale ved regjeringens representant og representant for veteranene. Det vil også være et kulturelt innslag av veteraner ansatt ved Basen. Det vil også være mulighet for omvisning i modellkammeret (Sambandsmuseet) og i leiren etter lunsjen. STAVANGER Veterandagen markeres i Stavanger ved Vatneleiren med taler, sang og lunsj Sjef for HV-08 ønsker velkommen 1210 Hilsen i anledning dagen fra Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner Tale for dagen Ord for dagen ved distriktspresten «Ja, vi elsker» og Kongeønsker 1300 Lunch for avdeling og inviterte gjester. BERGEN I Bergen og omegn arrangeres det en rekke arrangementer på veteran dagen i Forsvarets regi, og i samarbeid med Bergen kommune og Veteranforeningene. arrangementer over hele landet. Spesielt store er arrangementene i Oslo og i Bergen, der det er åpent for å komme og se på noe av det utstyret Forsvaret bruker samt å snakke med veteraner. Kommunene oppfordres også til å etablere arrangementer hvor veteranene hedres for deres innsats. Over hele landet gjennomføres det arrangementer i samarbeid med kommuner og lokale veteranorganisasjoner. Oppdatert program finner du på Bergenhus Festning. Bekransning av Kongestatuen H Koengen. Bekransning av Veteran monu - mentet v/ leder NVIO/Bergen Gravdal. Bekransning av minnesmerket ved Kommandantboligen i Gravdal Lancaster monumentet. Bekransning av minnesmerket. Britisk konsul i Bergen taler og legger ned krans. Kommandanten legger ned krans Nygård kirke. Bekransning av minnesmerket Møllendal. Samveldelandenes krigsgraver. Bekransning av minnesmerket. Kanadisk konsul taler og legger ned krans. Britisk konsul legger også ned krans Kringsjå/Leite. Bekransning av minnesmerket «Våknende ungdom» Solheim Æreskirkegård. Tale og kranspålegging ved Kommandant Bergenhus festning. Tale og kranspålegging ved ordfører i Bergen. Kirkens fredsbønn v/ sjøforsvarspresten. Fane og flaggborg ved HV-09 og Veteranforeningene, Æresgarde fra Haakonsvern Orlogsstasjon og musikk v/ Forsvarets Musikkorps Vestlandet Storetveit. Avduking av minnesmerket over Fredrik Kayser Salutt fra Bergenhus festning Øvre Hellen Hellen Fort. Bekransning av minnesmerket Rotunden i Veiten. Bekransning av minnesmerket. Ordfører Trude Drevland taler og legger ned krans Sjømannsmonumentet. Bekransning av minnesmerket Ulven Leir, MTB 345-bautaen. Bekransning av minnesmerket Nordstjernen og Shetlands-Larsen. Bekransninger av begge minnesmerkene Ulven Leir, Minnesmerke IR 9 og E-tjenesten. Bekransning av minnesmerket Espeland Fangeleir. Felles marsj fra Espeland Jernbanestasjon. Seremoni og kranspålegging i regi av Espelandskomiteen Krigsmoderen. Tale og bekransning v/ Kontreadmiral Egil J. Eikanger Kronstad Hovedgård. Seremoni i regi av «Stiftelsen Kronstad Hovedgård». Bergen kommune inviterer Veteraner og pårørende til lunch Frigjøringskonsert i Bergen Domkirke Forsvarets Musikkorps Vestlandet i samarbeid med Bergen Domkor. Sjøforsvarspresten deltar og HV-09 stiller med fane og flagg. TRONDHEIM Veterandagen markeres i Trondheim med taler, kransenedleggelser og gudstjeneste. 1030Krigsseilermonumentet, Tavern: «Ut mot havet» - Fliflet Bræin Tale for dagen Bekransning av Krigsseilermonumentet Seremonien avsluttes ca Kristiansten festning: «Hyldningsmarsj» fra Sigurd Jorsalfar Hovedtale Bekransning av retterstedet Salutt (kl 1200) Tale v/ sjef for Trøndelag Teater Seremonien avsluttes ca Gudstjeneste i Nidaros Domkirke 1400 Bekransning av de falnes monument i Dom - kirkegården. Fedrelandssangen synges, tale. BODØ Veterandagen markeres i Bodø med kransnedleggelse, medaljeseremoni, gudstjeneste og veteranlunsj Kransenedleggelse ved Bodø domkirke (tårnfoten) Oppstilling av veteraner fra Libya-opera sjonen tilhørende Bodø/132 Luftving i Rådhusparken. Medaljeseremoni med utdeling av NATO-medaljen v/sjef FOH Gudstjeneste i Bodø domkirke Veteranlunsj i rådhuset. NARVIK Veterandagen markeres i Narvik med minnemarkering, kransnedleggelse og feltgudstjeneste Arrangement i kirkeparken. Åpning ved ordfører i Narvik kommune. Tale og kransnedleggelse v/ sjef HV Kirkegudstjeneste 1930Kirkekaffe i menighetshuset. BARDUFOSS Veterandagen markeres i Bardufoss med seremoni ved veteranmonumentet i Andselv og konsert i Istindportalen Seremoni ved veteranmonumentet Andselv (Brig-N/ 2 bn stiller ærestropp) Politiker holder tale for dagen 1800 Åpen mottakelse i Istindportalen 1900 Festkonsert, varieté med Forsvaret Musikkorps Nord-Norge, Istindportalen. TROMSØ Veterandagen markeres i Tromsø med kransenedleggelse og tale av ordfører Jens Johan Hjort Kransenedleggelse ved Tromsø domkirke Tale av ordfører Jens Johan Hjort 1130 Lunsj om bord på KV Harstad for inviterte gjester 1200 Eget program på Tromstun ungdomsskole (tidl. Krøkebær fangeleir). KIRKENES Veterandagen markeres i Kirkenes med kransnedleggelse, foredrag og middag Lunch med statsråd, sjef for garnisonen i Sør- Varanger, ordfører Sør-Varanger kommune og representant fra Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner Kransenedleggelse på Russermonumentet Foredrag Middag Transport til Skytterhusfjellet Kransnedleggelse ved bauta på Skytterhusfjellet med minneord fra garnisonsprest. Taler. Transport tilbake. NROF avd. Indre Romsdal Ved Vestnes kirke, kl NROF Indre Romsdal, FN-veteraner, Tysklandsbrigaden, Vestnes kommune, Vestnes Ungdomsskole og Vestnes Historielag. NROF avd. Firda NROF Firda er med og arrangerer 8.mai sammen med Eid kommune på Nordfjordeid der vi bekranser bautaen "Sørgende mor" på gamle ekserserplassen (Norges eldste). Arrangementet starter normalt mellom 1600 og 1700 på ettermiddagen med defilering fra kirka til ekserserplassen, ca en halv kilometer, der det vert taler/blomsternedleggelse og servering etterpå. Av og til har vi skip fra Indre Kystvakt med oss. NROF avd. Bergen Kl Kransenedleggelse på Bergenhus Kongestatuen Haakon 7. Kl Bekransning av Veteranmonumentet på Koengen. Kl Bekransning av Lancaster monumentet. Kl Bekransning av Samveldenes krigsgraver på Møllendal. Kl Hovedmarkering, bekransning på Solheim Æreskirkegård. Kl. 12.oo Salutt fra Bergenhus Festning. Kl Bekransning Rotunden i Veiten. Kl Bekransning av Sjømannsmonumentet. Kl Bekransning av Nordstjernen og Shetlands-Larsen. Kl Bekransning av Krigsmoderen. Bekransning/avduking av Kayserstatuen på Storetveitmarken. Kl Avslutning/bevertning på Kronstad Hovedgård. NROF avd. Alstahaug Bekransning minnestein/falne ved Sandnessjøen kirke kl Bekransning minnestein Alstahaug kirke kl og Bekransning minnestein Tjøtta kirke kl NROF avd. Tromsø i samarbeid med NVIO og NFF Blomsternedleggelse ved krigsminne - monumentet i Kirkeparken kl Ordføreren vil holde tale. KV Senja vil ligge ved kai og stille med flaggvakt. Etter seremonien (ca. kl. 1145) vil det bli gitt lunsj ombord NROF avd. Søndre Østfold Gamlebyen Fredrikstad, v/ Grunnmurede. Salutt kl

3 annonse 3

4 fotoreportasje Bordingsøvelse Piratjakt i mørket Tungt bevæpnede marinejegere beveger seg som skygger. De leter etter en skjult rakettkaster om bord i et kapret fartøy.

5 fotoreportasje Bordingsøvelse BORDING: Med brummende motorer kommer RIB-en fullastet med marinejegere snikende opp bakfra. Sekunder senere står de på dekket med hevede våpen. Spesialstyrkene Marinejegerkommandoen (MJK) utgjør sammen med Forsvarets spesialkommando/ Hærens jegerkommando (FSK/HJK) de to spesialstyrkene i det norske Forsvaret. MJK er Sjøforsvarets spesialavdeling og holder til ved Ramsund og Haakonsvern orlogsstasjon. Avdelingen er spesialtrent og utstyrt for maritime oppgave og har deltatt i antipiratoperasjoner i Adenbukta. FSK/HJK er underlagt Hæren, stasjonert på Rena og skal ved behov kunne bistå politiet i antiterror operasjoner, for eksempel ved et anslag mot norske oljeinstallasjoner. Begge avdelingene har deltatt i operasjoner i Afghanistan. PIRATEN: Menig Theodor Dokkan speider ut over fjorden på leting etter marinejegerne. Med et magasin fullt av rødplast skal han skyte mot spesialsoldatene når de forsøker å entre båten. ADENBUKTA: Det er nesten som en innøvd ballett når marinejegerne systematisk gjennomsøker skipet. Flere av soldatene har erfaring fra skarpe operasjoner i Adenbukta. På vei ut Vestfjorden utenfor Ramsund dukker en motorbåt opp med tungt bevæpnede menn. Med stødig hånd legges båten inntil Olav Tryggvasson og mennene hekter en stige på skipssiden. Kraftige smell flerrer luften da en av piratene avfyrer flere skudd. Mayday, mayday! Vi blir angrepet av pirater og iverksetter nødprosedyrer. Kapteinen står på broen med mikrofonen i hånden. Etter et par forsøk får han endelig et skurrende svar fra den andre enden. Et nødsignal sendes ut til KV Harstad, som ligger noen nautiske mil unna. Der er Marinejegerkommandoen på beredskap. Et bordingslag med marinejegere tar straks opp jakten i to hurtiggående RIB-er. Norske farvann. Bording er en av kjernekompetansene til spesialavdelingen. Dette er en situasjon som er typisk for Adenbukta, forklarer en treningsoffiser fra Marinejegerkommandoen. Men slike bordingsoperasjoner kan også bli aktuelle i norske farvann. Mange av prinsippene er de samme, enten det er et skip kapret av pirater eller fiskeriinspektører som blir holdt mot sin vilje, sier han. Ventetid. Om bord i det kaprede skipet venter menig Theodor Dokkan. Jeg er dritspent, sier han, og fikler med våpenet. Som én av flere markører skal han forsvare skipet når marinejegerne dukker opp. Jeg håper selvfølgelig det blir litt action. Jeg har betalt en kompis for å bytte vakt, sier han. Men ventetiden blir lang. Skumring blir til mørke. Da plutselig er de der. Mot den hvite hekkebølgen dukker to svarte RIB-er opp. Motorbåten med to pirater har ligget bak som sikring. Nå åpner marinejegerne ild med et fastmontert maskingevær og jager etter båten som prøver å stikke av. Dagens fangst. Den andre RIB-en setter kursen mot akterenden på Olav Tryggvasson. Den sklir helt inntil, og sekunder senere står flere tungt bevæpnede marinejegere på dekk. Som skygger beveger de seg rundt. Et svakt grønnskjær fra nattbrillene er det eneste som røper noe. Raskt beveger de seg gjennom skipet med våpenet i ferdigposisjon. De fleste av operatørene har erfaring fra skarpe operasjoner i Adenbukta. Markørene rekker knapt å løsne skudd før marinejegerne har tatt kontroll. Et «såret» medlem av mannskapet får livreddende førstehjelp, mens marinejegerne gjennomsøker skipet. Tjue minutter senere trekker de seg ut igjen med dagens fangst en rakettkaster som var gjemt i en av livbåtene. RIB-en legger til på skipssiden, og operatørene hopper om bord. Like etter forsvinner de i mørket med brølende motorer. Treningsoffiseren i Marinejegerkommandoen er godt fornøyd med øvelsen. Det er ikke Theodor Dokkan. Jeg fikk klikk på første skuddet. SVEIN ARSTAD sa@fofo.no Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 6 7

6 innhold dokument Blikk mot nord NY SERIE! Hva betyr nordområdene for Forsvaret? 38 Forsvarets forum vant Fag - pressens forsidepris. FORSIDEN: Råk i drivisen rundt 80 grader nordlig bredde, nordvest for Svalbard. Foto: ARNE NÆVRA/SCANPIX Illustrasjon: FORSVARETS MILITÆRGEOGRAFISKE TJENESTE 10 Kort fortalt 12 Dette skjer 18 Fotoikoner Foto: HARALD HENDEN/VG Krigens virkelighet samtalen Skadd drøm Kjetil Bragstad mangler et bein, men karrer seg lett over irske brettet. Til høyre, generalmajor Robert Mood Livet 51 Teknikk og viten 52 Utland «En alvorlig skade vil svært ofte være en «show-stopper» for befal som vil nå langt» EIGIL GULLICHSEN, Forsvarsstaben «Flere kvinner har problemer med å passe inn i uniformene sine» HEGE THERESE SOLBERG, landstillitsvalgt I løpet av et halvt år var Christian Slinning i stridskontakt med Taliban cirka 50 ganger. Han mener opplevelsene i Afghanistan har gjort ham til et bedre menneske. 46 Foto: ARNE FLAATEN 60 «Det vanskeligste av alle spørsmål står ubesvart: Var det verdt det?» SIRI WAHL-OLSEN, mor til Afghanistan-soldat aktiv Eventyr i kajakk Å padle gir Rune Gjeldnes følelsen av å være på ekspedisjon Foto: ARNE FLAATEN 64 Forsvaret og jeg: Atle Dyregrov 67 Miniportrettet: Geir Anda 70 Kulturtipset 74 Kryssord 77 Forsvarets informasjonssider DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 23. APRIL 9

7 kort fortalt Usikre på framtida Tilsette frykter viktig nøkkelkompetanse i Forsvaret vil gå tapt. Mange tilsette vil sannsynligvis slutte i Forsvaret som følgje av ein nedlegging. Dei er ikkje interesserte i å flytte, trur Raymond Olsen, lokaltillitsvalt for NOF på Mågerø. Kontroll- og varslingsstasjonen ved Mågerø er blant stasjonane regjeringa vil leggje ned. På ein felles leiarkonferanse diskuterte Befalets Fellesorganisasjon (BFO) og Norges Offisersforbund (NOF) Forsvarets framtid. Det var fyrste gong dei to fagforeiningane gjennomførte felles leiarkonferanse, og over 200 sentrale og lokale tillitsvalte var samla. Der var óg forsvarsminister Espen Barth Eide. Kontroll- og varslingsstasjonen på Sørreisa behaldast fordi det er det mest moderne anlegget. Vi har framleis back-up-systema sjølv om Mågerø leggjast ned, seier Barth Eide. Kampflybasevalet og endringar i Luftforsvarets struktur fekk stor merksemd på konferansen. Det er vondt å måtte leggje ned og flytte på dei tilsettes arbeidsstader. Men samlokalisering er det beste på lang sikt, ifølgje forsvarsministeren. (mbh) Norske offiserer til Syria Norge bidrar med seks observatører til FN-operasjonen i Syria. Regjeringen har besluttet at FN kan omdisponere offiserene, som i dag tjenestegjør i FN-operasjonen UNTSO, til forpartiet som nå sendes til Syria. Kofi Annan, FN og Den arabiske ligas spesialutsending for Syria har forhandlet fram en sekspunktsplan for våpenhvile mellom regjeringen og opprørerne i landet. Forpartiet skal etablere kontakt med de stridende partene i landet og rapportere om hvordan sekspunktsplanen blir etterlevd, sier forsvarsminister Espen Barth Eide. Generalmajor Robert Mood var Annans militærrådgiver i arbeidet med denne planen. Han bidrar nå til planleggingen av styrken som har fått navnet UNSMIS. (mbh) SMÅBITER: Det meste av Siv er knust i småbiter. Her står brigader Rygg og ingeniør Harald Yttervik mellom de to motorene som er brakt ned. Foto: TORBJØRN LØVLAND Sterkt å se vrakdelene Mannskaper fra 335 skvadronen fløy til Kiruna for å se vrakdelene etter Hercules-flyet Siv. Nå er det pause i letingen. Det var viktig for oss å få gjort dette, forteller kaptein Gaute Størdal (bildet). Fredag 13. april fløy 50 ansatte i skvadronen til Kiruna med Hercules-flyet Nanna for å få sett vrakdelene etter søsterflyet Siv. Størdal forteller at det var en halvannen times sterk opplevelse. Bilder av de fem døde kollegene var satt fram sammen med tente lys. Det var en fattet stemning og en påminnelse for oss over tapet av kjære venner og kolleger. Det var vanskelig å se vrakdelene, men samtidig var det viktig som en del av sorgprosessen, forteller Størdal. Pause i fjellet. Letingen etter vrakdeler i fjellmassivet Kebnekaise tas opp igjen når det meste av snøsmeltingen er over. Mye ble dekket av et kraftig snøfall i påsken, og det var ikke forsvarlig å lete videre. Ti tonn vrakdeler er fraktet til hangaren i Kiruna, mens tre firedeler av flyet ligger igjen i fjellet. Isbreen der flyvraket ligger, vil fortsatt være avstengt, vi får neppe ryddet ferdig før i august eller september, sier brigader Per Egil Rygg, leder av den norske delen av flyhavarikommisjonen. Både han og den svenske kommisjonsleder Agne Widholm føler seg relativt trygge på at kommisjonen skal kunne forklare hva som hendte 15. mars. Målet er å finne ut hva som har skjedd, hvorfor det har skjedd og eventuelt komme med tilrådninger på bakgrunn av dette. Og de håper fortsatt å finne både ferdskriver og «voice recorder». Så langt er det ikke gjort funn som tyder på tekniske feil ved flyet. Fortsetter etterforskning. To motorer og halepartiet er de tyngste delene som er funnet så langt. Selv om arbeidet i fjellet tar en pause, fort - setter vi jobben vår. Vi har startet den operative etterforskningen, forteller Rygg. De har data fra flere radarer, det er gjennomført en verifikasjonsflyvning med et annen Hercules-fly, og delene som er viktigst for etterforskningen, blir undersøkt for å forsøke og fastslå hendelsesforløpet. Vi har et rimelig anslag på flyets hastighet, og det er ingenting som tyder på at det fløy taktisk. Jeg tror vi skal ha en endelig rapport klar på sensommeren eller tidlig høst, sier brigader Rygg. Teknikere fra flyfabrikken Lockheed Martin har bistått kommisjonen i Kiruna, sammen med norsk og svensk sivil og militær ekspertise. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no PAAL RAVNAAS pr@fofo.no F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag frå Forsvars staben. Bladet har som oppgåve å for midle informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Inn - haldet treng difor ikkje vere uttrykk for kva den politiske eller militære leiinga måtte meine. Telefon: Medlem av: European Military Press Association F Forsvarets forum ønskjer å rette seg etter reglar for god presse skikk slik desse er nedfelte i Ver Varsam-plakaten. Den som meiner seg ramma av urettmessig omtale i bladet, vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktie trykkeriet AS Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD Dramatisk, men fredeleg i nord Dramatiske endringar skjer no i havområda i nord. Isen smeltar i eit omfang og eit tempo som for lengst har fått alarmklokkene til å ringje. Forskarar vil stanse alt fiske i arktiske farvann til ein veit meir om fiskebestanden. Samstundes har dei nye, isfrie områda ført til auka interesse for utvinning av olje, gass og mineral. Isfrie passasjar freistar også fleire fartøy inn i nye transportruter. Tryggingspolitisk rådgjevar Jonny Didriksen ved Forsvarets operative hovudkvarter avviser at dette har ført til eit kappløp mellom nasjonane. Han meiner ein for nokre år sidan var meir oppteken av å skape eit konfliktbilete av situasjonen i nordområda. Tvert imot: Arktis er ein lågspenningsregion kanskje det mest fredfulle området i verda, seier Didriksen i eit intervju i denne utgåva av F. Artikkelen er den første av fleire om nordområda som vi vil publisere i år. Nordområda områda nord for Polarsirkelen er Noregs viktigaste strategiske satsingsområde i utanrikspolitikken. Den noverande regjeringa byggjer politikken sin her på to Soria Moria-erklæringar, men det er brei politisk semje om denne politikken i Stortinget. Regjeringa la fram ei stortingsmelding om nordområda i november i fjor. For å gjennomføre hovudmålsettinga for nordområdepolitikken har regjeringa samanfatta dei 20 år siden redaksjonelt «Det er brei politisk semje om nordområdepolitikken» Ola Soldat oppførte seg bedre enn noen gang. Antallet refselser falt med 30 prosent i 1991 sammenliknet med året før. De siste årene hadde antallet ligget rundt 9000 refselser årlig, mens tallet for 1991 var om lag Tre nybygde, bombesikre hangarer til en verdi av 30 millioner kroner var i ferd med å synke i en myr inne på Bardufoss flystasjon. De tre hangarene hadde sunket centimeter ned i myra, nok til at de hydrauliske portene ikke fungerte lenger. overordna prioriteringane i 15 punkt. Eit punkt i meldinga lyder slik: «Regjeringen vil hevde suverenitet og utøve myndighet i nord på en troverdig, konsekvent og forutsigbar måte.» Forsvaret har flytta tyngdepunktet sitt nordover, mellom anna ved at Forsvarets operative hovudkvarter er lagt til Reitan ved Bodø og ved at Kystvakta sitt hovudkvarter frå i år ligg i Sortland. Den fagmilitære kontakten mellom Noreg og Russland er vidareutvikla i dei såkalla Pomor-øvingane, som også har vore gjennomførte i år. Då forsvarsminister Espen Barth Eide i mars presenterte framlegget til ny langtidsplan for Forsvaret, understreka han at fleire av grepa var tekne for at Forsvaret skulle vere til stades i nord og for å styrkje øvingsinnsatsen og dei militære aktivitetane i nord. Kritikarane har peika på at regjeringa har valt Ørland i sør og ikkje Bodø i nord som vertskap for den nye kampflybasen. Dei meiner det er i strid med den uttala nordområdepolitikken, sjølv om nokre kampfly også vil vere stasjonerte på Evenes. I ein breiare samanheng dreier denne satsinga på nordområda seg om å ta ansvar for miljøet og dei naturverdiane som finst der. Det inneber også å hindre rovdrift på ressursane. Eller for å seie det med seniorrådgjevar Didriksen i artikkelen som byrjar på side 38: For at området framleis skal vere fredfullt, er det ein fordel å ha militære styrkar der. 50 år siden Det forelå konkrete planer om å flytte de tre overkommandoene og Forsvarsstaben fra henholdsvis Akershus festning, Bankplassen 2 og Myntgata 2. Destinasjonen var et planlagt Fredshovedkvarter nord for Bogstadvannet. Mye tydet på at soldatenes tenner var verre enn noen sinne. Hull i 13,9 tannflater var snittet ved innkallingen i En enkelt rekrutt hadde så mye som 90 tannflater som var angrepet av tannråte

8 dette skjer mai ledelsen I denne spalten skriver Forsvarets ledelse. I årsrapporten fremhever vi det vi har oppnådd, men vi underslår heller ikke utfordringene vi står overfor, skriver general Harald Sunde. MØTE OG SEMINAR 7-8/5: Nordisk forsvarsministermøte i København. 8-10/5: ADL-konferanse (avansert, distribuert læring) i Oslo. 9-10/5: Seminar i materiellforvalting på Gardermoen. 11/5: Kvinnekonferanse i Oslo. 14/5: Forsvarssjefen vitjar Øvre Romerike forsvarsforeining /5: Tryggleiks konferanse for Hæren på Gardermoen /5: Nato-toppmøte i Chicago /5: FMGT-konferanse i Oslo. 23/5: Forsvarsbygg har miljøseminar i Oslo. 29/5: FFI-forum: Luftmilitær overvaking. 1-3/6: Landsmøte for NROF forening på Madla. KULTUR 5/5: Veterankonsert på Kongsvinger festning. 8/5: Frigjeringsdag og veterandag. 9/5: Opningskonsert Norsk Militær Tattoo. 9/5: Livet på Bergenhus festning på 1500-talet /5: Internasjonal militær pilegrimsvandring i Lourdes. 17/5: Matinékonsert i Grieghallen med Forsvarets musikk Vestlandet. 19/5: Gardemusikken på Kolbotn. 24/5: Spansk tapas, mat og militærmusikk i Harstad kulturhus. 1-3/6: Nato sin musikkfest i Tyskland. ØVINGAR 7-11/5: Viking Torden, Østerdalen. 8-18/5: Pomor frå Severomorsk til Bodø /5: Open Spirit, Austersjøen /5: Gemini, Helgeland /5: Sølvpil, Nasams på Andøya. 25/5: Northern Viking startar. 29/5: Arctic Tiger startar, flyøving på Ørland. 29/5: Samhandling startar i Troms. 4/6: Bjørgvin startar. ANDRE HENDINGAR 9-11/5: Statsråden til Polen med kongeparet. 11/5: Utanriks- og forsvarskomiteen vitjar Skjold /5: Flypolitiet sitt veterantreff Kolsås. 12/5: Flyshow Kjevik. 14/5: HM Kong Harald vitjar Madla. 16/5: Temadag leiarutvikling i Sjøforsvaret. 21/5: Start grenaderopptak i Brigade Nord /5: Arctic Workshop i Oslo. 1-2/6: 100 år med fly, markering med flyfest i Horten. 2/6: Flyshow på Ørland. 3/6: Flydag på Kjeller. 4/6: Landskonferansen for vernepliktige på Kjevik. INTERNASJONALT: Prosjektleiar Ulf Husebø i den nye avdelinga til Forsvarsmuseet på Akershus festning. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 420 kvadratmeter med historie På veterandagen opnar Forsvarsmuseet si nye avdeling for internasjonale operasjonar. Regjeringa ynskte i handlingsplanen «I teneste for Noreg» ei permanent utstilling om militær innsats ute. Etter eitt års arbeid er no denne utstillinga klar for opning. Forsvarsminister Espen Barth Eide står for snorklippinga, med Hans Majestet Kongen til stades, på veteran- og frigjeringsdagen 8. mai. Vi har laga utstillinga på 420 kvadratmeter like ved kafeen på Forsvarsmuseet. Målet er å vise Noregs operasjonar frå krigen og til i dag. Dei femnar om lag personar i 100 operasjonar i om lag 40 land. Det er jo ikkje mogeleg å syne alt, så vi har gått inn og plukka ut viktige epokar, fortel prosjektleiar Ulf Husebø. Det startar med Tysklandsbrigadane, går via Koreakrigen til Midtausten inklusiv Libya, Afrika sør for Sahara, Balkan med Kosovo og Bosnia, Golfkrigane og Afghanistan. Kvar bolk har eit større objekt som blikkfang: ein kanon representerer Tyskland, eit sanitetstelt er frå Korea, eit OP-tårn frå HUGS! Midtausten, ein jeep frå Kongo, skjold og verneutstyr frå Kosovo, landminer frå Golfen og ein F-16-flyveng med missil frå Libya. Fem konteinarar på utsida av museet avsluttar med å vise Afghanistan. Eit Bell UH-1B-helikopter står montert gjennom ein vegg og symboliserer innsatsen i Midtausten, fortel Husebø, som er pensjonert brigader og nettopp helikopterpilot. Han meiner resultatet blir veldig bra. Museet har brukt eit arkitektfirma for å designe utstillinga der konteinarveggar med plakatar og montrar er som ein raud tråd. Noko av det utstilte utstyret har museet hatt lagra, noko har vi kjøpt, og noko har vi fått tak i på annan måte. Budsjettet var på fem millionar kroner, i tillegg har Forsvarsmuseet kome med litt ekstra. Og det er ei permanent utstilling som vert opna som ein del av veteranfeiringa 8. mai, poengterer Husebø. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Norsk Militær Tattoo mai i Oslo Spektrum, opningskonsert 9. mai og parade på Akershus festning 11. mai. Godt levert! Forsvarets årsrapport (FÅR) ble offentliggjort 10. april i år og overlevert forsvarsministeren. Det var noe jeg gjorde med stolthet, takket være den gode jobben Forsvarets ansatte gjør hver eneste dag, året rundt. Det er summen av den innsats hver enkelt har lagt ned, som gjør at Forsvaret kan vise til gode resultater i 2011, og at vi øker aktiviteten på mange felt. Det øves, det seiles og det flys mer, og jeg får meget gode tilbakemeldinger på Forsvarets innsats i operasjoner i inn- og utland. Kort og godt: Vi gjorde det bra i 2011! 2011 var det nest siste året i en tolv år lang omstillingsperiode. I år 2000 startet en betydelig omlegging av Forsvaret fra mobiliseringsforsvaret til et moderne innsatsforsvar. Den første langtidsperioden var en kraftig ombyggingsperiode, den neste en konsolideringsperiode, mens vi i det siste har konsentrert oss om å bygge opp «det nye Forsvaret». Det betyr ny organisering, en rekke nye kapasiteter og strukturelementer og en forbedret evne til å løse dagens og morgendagens utfordringer. Året 2011 viste enda tydeligere enn før vår evne til å levere militære bidrag som både er svært kapable og som er klare til innsats i et operasjonsområde på kort varsel. Jeg har i mange sammenhenger fremhevet viktigheten av åpenhet rundt Forsvarets virksomhet. Forsvarets viktigste oppgaver er å sikre norsk suverenitet, norske rettigheter, interesser og verdier. Samfunnet stiller store ressurser til rådighet for at vi skal løse dette oppdraget. Dette er ressurser vi plikter å forvalte forsvarlig og effektivt. Det er derfor både naturlig og viktig at vi gir det norske folk en tilbakemelding på hvordan vi omsetter samfunnets ressurser i militær aktivitet og forsvarsevne. Det legges ned en stor innsats for å sikre at vi forvalter våre økonomiske ressurser på en best mulig måte og fremstår som en troverdig samarbeids- og avtalepartner. Innsatsen har i høy grad vært vellykket og videreføres i I årsrapporten fremhever vi det vi har oppnådd i 2011, men vi underslår heller ikke utfordringene vi står overfor. Vi skal tørre å ta tak i det som er utfordrende, det er nettopp slik vi blir enda bedre. Samtidig opplever jeg ofte at vi som jobber i Forsvaret, er veldig flinke til å fokusere på det som gikk galt, eller burde gått bedre. Det er mitt ønske at vi blir flinkere til å anerkjenne hverandre, og ikke minst oss selv, for den fremragende jobben som blir lagt ned for å levere de gode resultatene. Alle fortjener å høre det når de har gjort en god jobb. I årsrapporten nevnes en rekke eksempler vi gjør godt, men langt fra alt har fått plass. Forsvaret løser oppdrag hver dag, døgnet rundt, hele året. Daglig patruljerer våre grensejegere den norsk-russiske grensen i nord, mens Kystvakten driver fiskerioppsyn og suverenitetshevdelse. Luftrom og havområder overvåkes kontinuerlig, og kampfly står hver dag på beredskap for Norge og Nato. Foruten de daglige operasjonene i Norge har vi i 2011 deltatt i tolv internasjonale operasjoner blant annet i Afghanistan, Adenbukta og i Libya. Militære operasjoner er imidlertid ikke risikofrie, noe operasjonen i Afghanistan har vist. Norske forsvarsansatte gjør i det hele tatt en stor innsats ute og fortjener best mulig oppfølging når de kommer hjem. Derfor etablerte Forsvaret i 2011 en egen veterantjeneste som skal sikre at alle veteraner følges bedre opp i fremtiden. Innsatsforsvaret er til for Norges befolkning og selv om vår primære oppgave er å forsvare landet, støtter Forsvaret selvfølgelig med de ønskede kapasiteter når det trengs, der det trengs. Forsvaret er med andre ord klar til innsats nasjonalt og internasjonalt i dag og i frem - tiden. For alt vi er og alt vi har. Harald Sunde General Forsvarssjef «Kort og godt: Vi gjorde det bra i 2011!» 12 13

9 tall Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ akkurat nå F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang Tove Gravdal, redaksjonssjef i Morgenbladet. 3 år vil det normalt ta å erstatte Hercules -maskinen som styrtet i Sverige fra den bestilles. Men det er et håp om at det kan gå betydelig raskere hvis Norge får overta en maskin fra en annen kunde i produksjonslinja. Les: USA. Den ordinære anskaffelsen var en snarvei, og det er et håp om raskere anskaffelse. Både Forsvars - departementet og Forsvarsstaben innser det operative behovet for minimum fire transportfly, sier major Bjørn Arild Gohn- Hellum i Luftforsvarsstaben. Prisen kan komme til å ligge mellom 700 og 900 millioner kroner. 9 år som vervet skal bli enklere å gjennomføre med en justert forvaltningspraksis for kontrakter, som ble innført i slutten av mars. Flere ønsker en tredje - gangskontrakt (hver kontrakt er på tre år), men til nå har regelverket vært en hindring. Tidligere måtte en tredje kontrakt godkjennes i Forsvarsstaben. Nå er dette delegert til den enkelte driftsenhet. Forsvarets behov for kontinuitet og kompetanse skal tillegges større vekt, sier oberstløytnant Asle Gaarder i Forsvarsstaben. 10,5 millioner kroner ble nylig utbetalt til Statens vegvesen for skader på asfalten under vinterøvelsene i 2009 og Det var Forsvars - departementet som til slutt skar gjennom og ba Forsvarsstaben betale. Også etter årets vinterøvelse har det oppstått betydelige skader på asfalten fordi norske og svenske stridsvogner har brukt snøsko de tolv milene på E6 mellom Bjerkvik og Heia. Det bekrefter kontrollingeniør Odd H. Dalmo i Vegvesenet. Forsvaret og Vegvesenet skal nå beregne omfanget. FORSKERSOLDAT: Nina Rones deltok i Cold Response og benyttet anledningene til å få mer innsikt om den kvinnelige soldat - tilværelsen. Ubevisst «macho» Kvinnene i Forsvaret bidrar selv til at stereotypen om den maskuline idealsoldaten opprettholdes, mener forsker Nina Rones. Kvinner må ofte ta i bruk strategier for å bli hørt og respektert. Én slik strategi er å se ned på andre kvinnelige medsoldater som ikke er fysisk sterke, sier Rones ved Forsvarets høgskole (FHS). I sitt feltarbeid har Rones observert at kvinner blir utsatt for hersketeknikker fra mannlige medsoldater. Det kan for eksempel være ved at deres forslag og meninger i felt blir oversett, eller at de blir usynliggjort. «Jeg hater jenter som ikke kan bære sekken sin selv», er et klassisk eksempel på uttalelser Rones har hørt jenter si i felt. Et annet eksempel er aviskronikker skrevet av jenter i Forsvaret, om at jenter og gutter bør ha de samme fysiske kravene. I stedet for å støtte hverandre «løser» jentene problemet ved å forsøke å være en av gutta. Dette bidrar til at holdningene ikke endres, forklarer hun. Bevisste holdninger. Rones tar doktorgrad om kulturer i Forsvaret. Hun ønsker blant annet å finne ut mer om betydningene av kropp og kjønn. Kunnskapen kan bidra til å finne nye metoder for å rekruttere og beholde flere kvinner i Forsvaret. Ifølge Rones dominerer en type maskulinitetskultur i Forsvaret. Og begge kjønn bidrar til å opprettholde den. Gjennom feltarbeid under militærøvelser har hun iakttatt samarbeidet mellom kvinner og menn. Studiene hennes viser at menn og kvinner behandles ulikt av sine medsoldater og befal. Hun tror at dette som oftest foregår helt ubevisst. Med sin kropp er kvinnene en motsetning til forestillingen om idealsoldaten. Observasjoner fra feltarbeid vise at en kvinne som er fysisk sterkere enn flere av sine mannlige kolleger, ikke nødvendigvis oppnår samme respekt som en mann, forteller hun. Rekruttering. Rones tror at en endring i kulturen vil føre til at flere kvinner vil søke seg til Forsvaret. Hun mener dagens rekruttering ofte ikke synliggjør godt nok hvilke kvaliteter Forsvaret ser etter. Mange tenker nok at man må være fysisk sterk og drive med friluftsliv for å passe inn i Forsvaret. De ser ikke at det finnes andre typer jobber, sier Rones. Fysisk styrke er selvfølgelig essensielt i mange av stillingene i Forsvaret, men ikke i alle. Et alternativ kan være å senke de fysiske kravene for noen stillinger. Det er ikke sikkert at de som er best fysisk, er de beste på alle andre egenskaper Forsvaret trenger, mener Rones. Forsvarets omdømmekampanje viser at Forsvaret ikke bare fokuserer på fysisk styrke i sin rekruttering. Det kommer tydeligere fram at man ikke trenger å være eliteutøver for å tjenestegjøre, og at det er behov for mange typer kompetanse innen vårt teknologiske forsvar, mener Jonny Aateigen, informasjonssjef i Vernepliktsverket. Vi har fått tilbakemelding fra kvinner om at de ikke ønsker særbehandling. «I stedet for å støtte hverandre, «løser» jentene problemet ved å forsøke å være en av gutta» NINA RONES, forsker Kvinner i Forsvaret Ifølge Stortingsmelding 36 skal begge kjønn på sikt være likt representert på alle nivåer i Forsvaret. Målet er minimum 20 prosent kvinner blant befal og vervede innen Det er i dag cirka ni prosent kvinner blant befal og vervede. Kulturen bør endres. Ifølge forsker Frank Brundtland Steder ved Forsvarets forskningsinstitutt kan to konkrete tiltak bidra til økt kvinneandel. Det bør innføres et nytt nivåtilpasset fag i Forsvarets skoler om verdien av mangfold i en militær avdeling. I kombinasjon med dette, for å endre kultur og holdning, bør hver avdeling få realistiske og tilpassede målsetninger, sier Steder. Kvinner representerer mangfold. Mer ulikhet fører til lavere «turnover», bedre motivasjon og etter hvert bedre stridsevne. Imidlertid kan også økt mangfold bidra til en økning i antall konflikter, legger han til. Seniorforskeren mener at det er flere årsaker til at kvinner slutter. Forsvarets evne og vilje til å rekruttere og beholde kvinner, i kombinasjon med at de fleste jenter faktisk ikke vil inn i Forsvaret, er sannsynligvis det største hinderet for økt kvinne andel i tiden frem mot 2020, sier han. MARTE BOYE HAAKONSEN mbh@fofo.no 72 milliarder kroner går til høyteknologisk sikring mot usikkert trusselbilde. Råflott sikring I november i fjor fløy to jagerfly lavt over Oslo for å markere at landets eldste universitet feiret 200 år. Støyen, som Bodøs ordfører gjerne vil beholde og Ørlands-befolkningen betrakter som sitt livsgrunnlag, vakte, ifølge Dagbladet, ubehag hos noen av innbyggerne i landets tettest befolkede område. Men det gikk fort over. Det var ikke en gang tilløp til debatt om hvorvidt denne kostbare jubileumsmarkeringen var verdt pengene, og enda mindre spørsmål om hvem som tok regningen: Forsvaret eller Universitetet i Oslo. Norge er midt oppe i sin største fastlandsinvestering noen sinne. Forsvarsdepartementet (FD) legger opp til at de to første av i alt 56 nye F-35-kampfly blir levert i Flyene ville koste 42 milliarder 2008-kroner, sa regjeringen i Fire år senere er kostnadsrammen økt til 72 milliarder 2011-kroner. FD hevder denne økningen bare består i om lag én milliard kroner. Regnestykket som forklarer hvordan, må man ha doktorgrad i økonomi for å forstå. Er flyene verdt pengene? FD begrunner kjøpet slik: «På grunn av usikkerheten rundt hva slags sikkerhetsmessige utfordringer Norge vil stå ovenfor på sikt, har nasjonen behov for den helt spesielle fleksible kapasiteten som kampflyet representerer.» Det er altså usikkert hva slags trusler flyene skal håndtere. Og så vil flykjøpet føre til at det blir mindre penger til skole, samferdsel og helse, varslet forsvarsminister Espen Barth Eide i Bergens Tidende nylig. Han vil ha fire milliarder kroner ekstra hvert år i flere år for å betale flyene, og det er uaktuelt å bruke mer av oljepengene enn handlingsregelen tillater. De to F-16-flyene minnet en søndag i november mange om at norske jagerfly faktisk finnes. Når fire milliarder kroner årlig skal flyttes fra skole og sykehus til Forsvarets investeringsbudsjett, rykker også det stortingsvedtatte innkjøpet nærmere hverdagen for mange. Da vil statsråden, og hans mulige etterfølger etter valget i 2013, få behov for en mer avansert kommunikasjonsstrategi enn den som har fulgt flykjøpet hittil. Fire milliarder kunne ha driftet et kobbel politihelikoptre eller rustet opp mange hundre nedslitte skoler. Og så skal vi bruke pengene på jagerfly? Hvorfor? For å bidra til regimeskifte i fremmede land, som i Libya? For å true russerne bort fra ressursjakt i norske farvann? For å markere jubileer? Regjeringen kan lene seg på at et stort stortingsflertall vil ha nye jagerfly. Men den må forberede seg på å stå til ansvar overfor folk flest og ha gode svar på rede hånd når regningene begynner å forfalle. «Norge er midt oppe i sin største fastlandsinvestering noen sinne» 14 15

10 fire kjappe klipp annonser Foto: SVEIN ARSTAD Vinteren 1981 Det skal godt gjøres å finne noen oppfinnelse som har berget flere nordmenn fra forfrysninger enn Forsvarets fotposer. Møt skaperen, Kjetil Rolseth. Det var vinteren 1981, jeg var fenrik og gikk på Hærens fallskjermjegerskole, erindrer Kjetil Rokseth. Forsvarets standardutrustning for å holde beina tørre på den tida var østerdalssokker og tåladder utenpå støvlene. Det var helt håpløst. Navn: Torfinn Hansen (48) Stilling: Major Aktuell: Feltvogner rustes opp Gudbrandsdølen Dagningen Du er prosjektkoordinator og skal nå planlegge en levetidsforlengelse av Mercedes feltvogner. Hva skjer? Vi må anskaffe deler, rullere og kannibalisere kjøretøyer. De dårligste vil bli delebiler, mens de øvrige vedlikeholdes for å kunne brukes fram til Vi har om lag 2000 feltvogner som vi nå skal finne teknisk status på. Hva skal gjøres i praksis? Oppdraget går ut på å anskaffe reservedeler for å holde bilparken operativ til vi kan fase inn en ny feltvogn. Heimevernet leder arbeidet med nyanskaffelsen, mens Hærstaben planlegger oppgraderingen av de gamle i sine mange versjoner. Det er Forsvarsdepartementet som har gitt oppdraget, og kostnadsramma er satt til 150 millioner kroner. Er dette en jobb for militære verksteder? Dette er ikke bestemt, men jeg tror nok arbeidet må settes bort til sivile. Alle delene er ikke lenger mulig å anskaffe. Men vi har også deler på lager, og prosjektet må finne ut hva vi trenger i tillegg. Har vi ikke hatt et godt vedlikehold? Jo, men bilene ble innfaset midt på 80-tallet og har vært i bruk lenge. Noen har gått mange kilometer, og andre har vært med i operasjoner i utlandet. Forsvarets logistikkorganisasjon vil nok også sette en grense på hva som er forsvarlig ressursbruk på hvert enkelt kjøretøy. I november leverer prosjektet en anbefaling til Forsvarsdepartementet, samtidig får de en anbefaling på levetidsforlengelse på Scania lastebiler. En viss frykt Alt i alt er det grunn til å nære en viss frykt for at pengene ikke fullt ut vil følge i kjølvannet til politikernes fagre løfter... Derfor bør nok Norge nøye seg med å kjøpe inn færre kampfly enn først planlagt. Både for sikkerhets og sikkerhetens skyld må vi ha penger nok igjen til å drifte flyene. Aust-Agder Blad på lederplass Siste ord? Siste ord er nok ikke sagt om flyprisen. Adresseavisen på lederplass Øvelser i mars Totalt har 42 mennesker mistet livet i Forsvarets tjeneste i nord siden Vassdalen-ulykka. 24 av disse har omkommet under Nato-øvelser. Sett i forhold til den enorme aktiviteten og det store antall soldater som deltar i øvelsene i år er det vanskelig å ha en klar oppfatning om dette er et uvanlig høyt antall. Men det er uansett svært mange tapte unge menneskeliv... Troms Folkeblad på lederplass Slagmarken Forsvaret skal investere en milliard kroner i elektronik, der skaber digitalt overblik og planlægning af fremtidens konflikter. Berlingske, København, under overskriften «Slagmarken kommer på internettet» Støy på Ørland? Støyekspert Truls Gjestland i Sintef påpeker at flystøyen på Ørland kun vil plage innbyggerne i korte perioder hver dag. Jeg personlig ville heller foretrukket å bo i nærheten av Ørland hovedflystasjon fremfor for eksempel Gardermoen, sier han. Adresseavisen Dumt Det ville være dumt å legge ned andre bataljon med såpass flotte, nye fasiliteter, ny flerbrukshall og nye boliger her på Skjold. Forsvarsminister Espen Barth Eide til Troms Folkeblad Ikke militærnekter - Har du forståelse for at noen reagerer på at du, som militærnekter, skryter over å ha vært med og overstyrt forsvarssjefen? - Jeg er ikke militærnekter. - Men du nektet militæret? - Jeg unnlot å gjøre verneplikten på grunn av Natos atomstrategi. Det var i den kalde krigens tid, med stor opprustning av atomvåpen. Roger Ingebrigtsen, statssekretær i Forsvarsdepartementet, til Nordlys Silke Forsvaret vurderer å utstyre soldatene med silkeundertøy. Neida, det handler om beskyttelse, ikke festisjisme. Minileder i Dagbladet Privatsjåfør Det ble holdt en slags «audition» der prinsessen valgte 21-åringen fra Skaun. Hva la hun vekt på? I tillegg til å kjøre bra, må man kunne tørrprate og tulle litt. Og der scora du bra? Ja, tydeligvis, ler han. Sondre Løseth, som har avsluttet førstegangstjenesten som prinsesse Astrids privatsjåfør, til avisa Sør-Trøndelag. Fredet Riksantikvaren fredet i går Møvig fort og verdens nest største kanon på land... Dette er en etterlengtet fredning. Dette er Norges best bevarte militære landskapsområde. Arild Andersen, daglig leder ved Kristiansand kanonmuseum, til Fædrelandsvennen. cccc TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no 16 17

11 fotoikonar Berømte krigsbilete og deira opphav Biletet av grensevaktsoldaten som hoppar frå Aust-Berlin til fridomen i Vesten er eit av dei best kjende motiva frå den kalde krigen. Soldaten Conrad Schumann vart fødd i 1942 i landsbyen Leutewitz like ved Leipzig. Etter fullført grunnskole bestemte han seg for å bli gjetar og var under opplæring da han vart tilbode å bli med i «BePo», det austtyske beredskapspolitiet. Etter tre månaders opplæring i Dresden vart han send til Berlin, som var delt i ei sovjetisk, ei fransk, ei britisk og ei amerikansk sone. Grensa mellom Aust- og Vest- Tyskland var allereie stengd i 1952, men nærmare 2,4 millionar austtyske borgarar hadde nytta høvet til å flykte til vesten gjennom Berlin. Denne lekkasjen av høgt utdanna menneske kunne ikkje lenger aksepterast, men nokon mur mellom aust og vest kom ikkje på tale, ifølgje Walter Ulbricht, DDRs leiar i juni Likevel, i august 1961 vart delinga ein realitet, sannsynlegvis etter påtrykk frå Nikita Krusjtsjov, ministerpresidenten i Sovjet - unionen. Behovet for grensesoldatar var stort, og Conrad Schumann stilte som frivillig. Søndag 13. august ved midnatt gjekk alarmen i Aust-Berlin. Alle soldatar vart sende ut for å rulle ut piggtrådgjerde mellom den sovjetiske og britisk/fransk/amerikansk sektor. Dagen etter byrja det enorme murararbeidet å ta til. Få hadde trudd på rykta om ein 14 mil lang samanhengande mur tvers gjennom byen, men arbeidet gjekk i høg fart og etter nøye planlagde trasear. Schumann forstod at sjansen hans for eit alternativ liv i vest vart mindre for kvar dag som gjekk. Han hadde ikkje planlagt ein flukt, men da han den 15. august stod vakt ved noko som framleis berre var eit pigg - trådgjerde, og det stod ein politibil med open dør på den vesttyske sida, hoppa han over og løp rett inn i bilen som køyrde ha vekk i høg fart. Etter nøye forhøyr vart han send med fly til Bayern, så langt vekk frå DDR som mogleg. Schumann fekk arbeid som portør på eit sjukehus, seinare vart han fabrikkarbeidar for Audi, han vart gift og fekk familie og etter kvart barnebarn. Den første tida etter flukta var prega av frykt. Schumann hadde lite kontakt med familien før muren fall i 1989, og mange av dei gamle venene hans i aust viste han ei kald skulder han vart framleis sedd på som ein desertør. Sjølv sa han at han ikkje følte seg fri før etter Likevel, kanskje var alle åra med samvitsproblem og frykt ein grunn til at han tok sitt eige liv den 20. juli ARNE FLAATEN af@fofo.no Kilder: Wikipedia, Wordpress Fotografen: Peter Leibing ( ) Leibing og Schumann var begge 19 år gamle da biletet vart teke. Presse - fotografen hadde observert den kjederøykjande Schumann vandre nervøst fram og tilbake langs piggtrådgjerdet mens folk på vestsida ropte «kom over, kom over». Saman med ein filmfotograf foreviga han hoppet. Leibing heldt fram som pressefotograf i Hamburg fram til han døydde i «Sprung in die freiheit», Berlin 15. august Copyright Peter Leibing, Hamburg 18 19

12 aktuelt Skadde krigere En varig skade setter tilnærmet full stopp for videre militær karriere. Må det være slik? Tenk deg, du er i internasjonal tjeneste, har karriereplaner i Forsvaret og bygger på med nettopp å reise «ut» i tjeneste. Planene er lagt, du vil opp og frem. Men så skjer det: Du blir skadet. Så alvorlig at du ikke lenger oppfyller helsekravene for tjeneste i utlandet eller i den militære jobben hjemme. Medisinsk blir du tatt vare på. Du blir sikret videre arbeid, men på et annet nivå enn hva dine planer var. Men karrieren vil gå i vasken. En alvorlig skade vil svært ofte være en «show-stopper» for befal som vil videre og opp i Forsvaret. Slik trenger det ikke å være, mener Eigil Gulliksen (bildet). Han er avdelingsdirektør i Forsvarsstaben/Personell, med Helse, miljø og sikkerhet som hovedarbeidsområde. Han kaster inn følgende brannfakkel: Skal vi drive inkluderende arbeidsliv i Forsvaret, må vi også se på mulighetene innenfor operative stillinger, ikke bare her hjemme, mener han. Joda, du får sikkert en jobb du kan passe i med én hånd eller én fot mindre, men da blir det kanskje enklere og mindre operative oppgaver, og det var kanskje ikke planen da karrieren ble planlagt, mener Gulliksen. Forsvaret en IA-bedrift. I det ligger det ansvar for både arbeidsgiver og arbeidstaker for spesielt å få ned sykefraværet. Tilrettelegging er en stor del av jobben når syke som har arbeidsevne, vil og kan komme tilbake i arbeid. Spørsmålet blir i hvilken grad Forsvaret kan og vil tilrettelegge nok. Blant sivilt ansatte er det enklere de har en mer tilnærmet «normal» jobb som det i likhet med resten av arbeidslivet er mulig å tilrettelegge innenfor gitte rammer. Men det er de operative stillingene Gulliksen ser for seg at man kan gjøre mer for å inkludere de soldatene som skader seg, får et varig handikap eller på en eller annen måte ikke oppfyller vanlige helsekrav. I dag er helsekravene absolutte med tanke på syn, sykdommer og generell helse. Gulliksen spør seg om de må være så absolutte. Ut fra et IA (inkluderende arbeidsliv, red. anm.)- perspektiv bør vi vurdere å myke opp linjene, selv om jeg forstår at det er operative hensyn som må tas, sier avdelingsdirektøren. Han etterlyser større «vilje og evne» til å se mulighetene, ikke bare problemene. Avviser ikke. Forsvarssjef Harald Sunde (bildet) er åpen for å se nærmere på mulighetene for å sende tidligere skadede soldater ut i internasjonale oppdrag. Jeg vil ikke utelukke at slik kan skje. Det vil alltid være en individuell vurdering av hver person, hver skade og hvert oppdrag. Men det kan finnes posisjoner i operasjoner utenlands der det kan tilbys arbeid til en tidligere skadet. Det må vurderes individuelt. Vedkommende må mestre oppgaven. Det er heller ikke sikkert at man gjør en skadet en tjeneste om man sender vedkommende til utlandet igjen selv om vedkommende ønsker det, sier forsvarssjefen. Er en skade i dag det samme som en stopper for videre militær karriere? Det blir å se det for mye i sort/hvitt. Hvis man blir skadet eller invalidisert, vil det være hemmende på karrieren man hadde. Men det kan åpne for en annen karriere i Forsvaret. Blir man skadet i en operasjon, må man være realist, påpeker Sunde og viser til at Forsvarets operasjoner utenlands ikke gjennomføres av enkeltindivider, men at alle er avhengige av hverandre. Restriktive. Det er Forsvarets sanitet (FSAN) som er medisinsk fagmyndighet og som i de aller fleste tilfellene avgjøre hvilke soldater som reiser «ut» og hvem som stoppes. Medisinske tester og krav er helt avgjørende. HARD TRENING: I USA hjelper «Wounded Warrior Program» krigsskadde veteraner tilbake til hverdagen, med trening og støtte. Noen kommer aktivt tilbake i tjeneste etter programmet. Foto: ED KASHI/NTB SCANPIX Vi må erkjenne at militær virksomhet i sin natur og dermed også i et militært IA-perspektiv er en helseforbrukende arbeidsplass, ulik så mange andre arbeidsplasser, sier brigader Dag Hjelle i FSAN (bildet). Er det utenkelig at vi sender ut soldater som har fått en varig skade i Afghanistan tilbake som for eksempel stabsoffiser? Vi er ganske så restriktive til det. Det er de operative kravene sammen med hensynet til den enkelte som er avgjørende for helsekravene som blir stilt til militære mannskaper, men det vil alltid ligge en individuell vurdering til grunn for avgjørelsen med hensyn til helsemessig skikkethet. Det viktigste er at personen fra et helseperspektiv kan fylle den operative stillingen, ikke være til «En alvorlig skade vil svært ofte være en «show-stopper» for befal som vil videre og opp i Forsvaret» unødvendig belastning for andre, og at vedkommende må kunne ta var på seg selv. Det tror jeg alle som har vært i et utenlandsoppdrag forstår, sier Hjelle. Han forteller at de som eventuelt mister synet på ett øye, aldri mer får reise ut. Til det er det siste øyet altfor verdifullt. Kjetil Bragstad mistet beinet i Afghanistan i På de neste sidene har vi utfordret Bragstad og generalmajor Robert Mood til en samtale om skadde veteraner. PAAL RAVNAAS pr@fofo.no EIGIL GULLIKSEN, avdelingsdirektør Inkluderende arbeidsliv (IA) Forsvaret signerte første gang avtale om Inkluderende arbeidsliv (IA) 7. mars I mars 2011 ble IA-avtalen forlenget til Avtalen består i Forsvaret av en samarbeidsavtale og vedlegg med sentral handlingsplan. IA-avtalen gir spesielle oppgaver og ansvar for både arbeidsgiver og den ansatte i Forsvaret. Hovedformålet er å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet, bedre arbeidsmiljøet og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Forsvarsstaben samlet før påske HMS- og IAkontakter fra nesten alle Forsvarets avdelinger til seminar på Gardermoen. De diskuterte fremtidige utfordringer og problemer knyttet til HMS og IA i Forsvaret

13 samtalen F utfordrer to personer fra ulike miljøer for å snakke om ett tema. Denne gang: veteransjef Robert Mood og krigsskadde Kjetil Bragstad om skadde veteraner. Soldatdrømmen Navn: Robert Mood Fra: Kragerø Alder: 54 Stilling: Tidligere sjef for Forsvarets veterantjenester. Nå på utlån til FN. Kjetil Bragstad mistet beinet i Afghanistan, men har ikke gitt opp drømmen om å bli soldat i en internasjonal operasjon. Robert Mood skulle ønske at noen hadde tatt livet av den drømmen rett etter ulykken for Bragstads egen del. Robert Mood: Angrer du på at du dro til Afghanistan? Kjetil Bragstad: Nei. Jeg opplevde at det var riktig da. Det var den beste perioden i livet mitt. Jeg var der jeg ville være, jeg var lykkelig. Nå kan det ikke gå bedre, tenkte jeg. Så smalt det. Jeg satt ved siden av Kristoffer da han døde. Det var kjedelig å miste beinet, men jeg ville ikke gjort noe annerledes hvis jeg hadde fått en sjanse til. F har tatt med Robert Mood og Kjetil Brag - stad til Krigsskolen på Linderud. Her var Mood elev på 80-tallet, nå er han sjef for Forsvarets veterantjeneste. I påskeuka resite han til Syria på oppdrag for FN, men enn så lenge leder han Forsvarets arbeid for å ivareta soldater som har vært i internasjonale operasjoner. En av dem er Kjetil Bragstad. I 2007 var han 19 år gammel og soldat i Afghanistan. 7. november det året ble bilen han satt i rammet av en veibombe. Kameraten Kristoffer Sørli-Jørgensen, som var i den samme bilen, døde. Bragstad måtte amputere beinet. Siden den gang har han kjempet for å komme tilbake. Han vil fortsatt jobbe i Forsvaret og han vil ut i en internasjonal operasjon. Det får han ikke lov til. Mood: Du bestemte deg tidlig, du. Jeg husker at jeg pratet med deg og foreldrene til Kristoffer kort tid etterpå og du fortalte om hvordan du alltid hadde drømt om å bli soldat. Bragstad: På ungdomsskolen ville jeg bli fallskjermjeger. Egentlig var det litt rart, for jeg var skeptisk til krigene i Afghanistan og Irak, men jeg spilte amerikansk fotball, og der fikk jeg oppleve hvordan det var å være del av et lag. Hvis én feiler, feiler laget. Mitt inntrykk var at sånn var det i Forsvaret også. Mood: Men hvorfor? Du har jo ingen i familien din som har militær bakgrunn? Bragstad: Jeg har alltid vært interessert i militæret. Og jeg er opptatt av historie. Jeg lærte tidlig hvordan konflikter og krig endrer et samfunn og hvordan det kan være med på å påvirke utviklingen. I tillegg tenkte jeg at jeg skulle ha en jobb hvor jeg kunne gjøre en forskjell. Mood: Jeg er nysgjerrig på sånne som deg. Du bestemte deg på ungdomsskolen. At jeg valgte Forsvaret, var mye mer tilfeldig. Jeg drev med småviltjakt, og noen av «gamlekara» snakka pent om befalsskole. Hvorfor ikke, tenkte jeg, og siden har jeg vært her. Men du valgte Forsvaret fordi du ville bidra til endring? Du kunne jo like gjerne blitt pasifist! Bragstad: På rekruttskolen ble vi fortalt at i felt så handler det ikke om kjæresten hjemme, moren din eller konge og fedreland, men han eller hun som står ved siden av deg. Slik var det i amerikansk fotball også. Da jeg begynte i Forsvaret, følte jeg at jeg var hjemme. Jeg var del av et lag, og prøvde å være best ikke for at jeg selv skulle være god, men for å bli gode sammen. Mood: Fullførte du fallskjermjegeropptaket? Bragstad: Nesten, jeg ga meg like før vi var ferdige. Jeg merket at jeg gjorde laget dårligere, de måtte vente på meg. Mood: For meg er det fortsatt et stort hull mellom amerikansk fotball og fallskjermjegeropptak. Bragstad: Jeg hadde en lærer på ungdomsskolen som utfordret meg. Ikke ta deg vann over hodet, advarte han men det gjorde meg bare ekstra gira på å klare det. Det er ikke lett å se at Kjetil Bragstad har protese fra hofta og ned. Han klarer seg fint på flatmark. Skaden blir mer synlig når han går trapper eller i ulendt terreng, men på innsiden av armen har han en annen påminnelse om veibomben i Afghanistan: En dødningsskalle er drapert med hette, figuren holder en angrepsrifle av typen C8 med rødpunktsikte. Over tatoveringen står det: «Death is certain, life is not». Datert 7. november Bragstad: Jeg angrer ikke på at jeg dro til Afghanistan, men det var tøft å komme hjem. Når du er syk eller skadet, har du nok med deg selv. Jeg har vært nødt til å forholde meg til fem-seks ulike institusjoner, det synes jeg er helt på trynet. Og jeg har brukt utrolig mye tid på papirarbeid. Jeg begriper ikke hvorfor det skal være så vanskelig. Jeg begynte tidlig å lese meg opp på egen hånd, jeg ville vite mest mulig. Jeg fant frem til et internasjonalt senter for krigsskadde et samarbeidsprosjekt som holder til i Tysk - land. De er spesialister på flere typer krigsskader. 49 land deltar, men ikke Norge. Det fatter jeg ikke. Og det har vært frustrerende å se på at ekspertisen finnes, men at jeg ikke får lov til å benytte meg av den. I stedet opplevde jeg at de som skulle ta seg av meg, ikke hadde peiling på det de drev med. Mood: At veteraner skal ivaretas gjennom den norske velferdsmodellen er et politisk valg. Som regel går det bra, fordi vi har et ganske godt helsevesen. Ulempen er at du fort blir et nummer i en kø. Jeg tror alle veteraner kjenner på at de reiser ut for noe som er større enn lommeboka. Da er det ikke urimelig at de også forventer hjelp hvis de blir skadet. Det er ikke veldig populært å snakke om særordninger i Norge, men handlingsplanen for veteraner går heldigvis langt i å legge forholdene bedre til rette. Robert Mood mener at det er tre ting som gjør soldatyrket spesielt. For det første har du som soldat innsett at du kan bli drept. For det andre kan du komme i en situasjon hvor du dreper andre. Og for det tredje, forklarer han, så er marginene så små. Du vet at hvis du blir skutt på fra et vindu i en bygning, og du svarer på ilden, og veggene ikke er kraftige nok til å stå i mot beskytningen og det sitter kvinner og barn bak bygget da har du gjort en tabbe. Mood: Har du hatt en ressursgruppe? Bragstad: Nei. Mood: Kunne det ha vært noe? At du» Navn: Kjetil Bragstad Fra: Stange Alder: 24 Stilling: Student 22 23

14 aktuelt samtalen I HINDERLØYPA: Kjetil Bragstad og Robert Mood kryper gjennom et av hindrene på Krigsskolen. Bragstad bestemte seg for å bli militær da han gikk på ungdomsskolen, for Mood var karrierevalget mer tilfeldig. Nå er han generalmajor, mens Bragstad har begynt å forberede seg på en karriere utenfor Forsvaret. «Det er tøft å føle seg tvunget til å forlate det miljøet og den jobben jeg kjenner best» Kjetil Bragstad, student «Hvorvidt du har én eller flere armer eller bein jeg mener ikke å være flåsete er ikke det viktigste» Robert Mood, generalmajor hadde hatt en gruppe med folk fra Forsvaret, NAV, Statens pensjonskasse og Helsevesenet som hadde fulgt deg opp? Da ville du sluppet å gjøre alt på egenhånd. Og du hadde hatt noen som sa: Kjetil, dette er mulighetene dine. Noe sier meg at vi burde vært mye tydeligere på et mye tidligere tidspunkt ikke minst med tanke på videre karriere i Forsvaret. Bragstad: En ressursgruppe ville vært bra. De kunne gitt meg et mer reelt bilde av situasjonen. Jeg ble lovet en reise tilbake til Afghanistan, men det tok lang tid før det skjedde noe. Jeg måtte true med å gå til mediene først. Det syntes jeg var synd, og det er tøft å føle seg tvunget til å forlate det miljøet og den jobben du kjenner best. Mood: Jeg var generalinspektør for Hæren den gang. Tenk om Sverre Diesen (daværende forsvarssjef) eller jeg hadde sagt: Kjetil, hør her. Du kan bli tannlege. Ja, du kan til og med bli statsminister. Alle ser at du er en ressursperson, men du blir ikke soldat og i alle fall ikke i en internasjonal operasjon! Hadde det vært bedre om vi hadde tatt livet av drømmen din med en gang? Bragstad: Kanskje. Da kunne jeg begynt å studere allerede året etter i stedet for å prøve meg frem i ulike deltidsjobber i Forsvaret. Jeg opplevde at jeg hadde gitt mye likevel følte jeg meg støtt ut. Jeg fikk en skade, så var jeg ferdig. I tillegg så jeg at det fantes alternativer i andre land. En amerikansk korporal har samme skade som meg. Han var på patrulje i Afghanistan, seks måneder etter at han ble skadet. Tenk det! I felt! Det ordet har ikke jeg en gang turt å bruke, jeg vil bare ut i en stabsstilling. Mood: For noen vil det være meningsfullt å få beskjed tidlig: skift retning. For andre gir det mening å slåss mot systemet. Den kampen har du valgt å ta for at folk med handikap skal tjenestegjøre ute. Og på mange måter har vi et medansvar hvis du bruker flere år av livet ditt på å kjempe mot vindmøller og bli mer og mer frustrert. Da hadde det vært bedre om vi overbeviste deg om å bli statsminister eller tannlege. Bragstad: Når jeg har spurt hvorfor jeg ikke kan bli soldat i Afghanistan, har jeg fått som svar at jeg vil utgjøre en risiko for meg selv og andre. Mood: Hvis du og jeg er i en brennende bygning, så kan jeg hive deg over skulderen og få deg ut. Du vil ha større problemer med å hive meg over skulderen. Men den tankegangen er ikke uproblematisk. For mange er det også en kjønnsgreie. Du finner tankegangen hos flere mannlige soldater, at lille Lise på 50 kilo ikke er en fullverdig soldat fordi hun ikke er sterk eller stor nok til å berge kameraten sin. Jeg jobber mer enn gjerne hardt for at skadde personer som er kvalifisert, skal få jobb i Forsvaret her hjemme. Når det gjelder internasjonale operasjoner, må det være et spørsmål om stilling. Vi hadde noe som het «personellgruppe» tidligere. Der satt sjefen, presten, juristen, legen og noen til. Kanskje vi skulle tatt den tilbake? Da kunne vi spurt: Er du tjenestedyktig? Kan vi som arbeidsgiver leve med risikoen? Bragstad: En jeg kjenner i Forsvaret, sa det slik: Det er få som sier noe på om en med astma tar en tur på snøscooter i 50 minusgrader i Finnmark, men det blir stilt spørsmål med én gang hvis det er snakk om en kontorjobb i en internasjonal operasjon. Mood: Du kan hive deg utfor et fly i fallskjerm, hvis du vil. Det er din individuelle risiko. Men i det øyeblikket jeg som arbeidsgiver tar med deg som soldat til en operasjon, så tar jeg også over ansvaret for ditt ve og vel. Det må jeg gjøre på en seriøs måte. Hvis Forsvaret endrer det prinsipielle ståstedet om at personer med handicap ikke kan tjenestegjøre i internasjonale operasjoner, så tror jeg at en slik «personellgruppe» er veien å gå. Hvorvidt du har én eller flere armer eller bein og jeg mener ikke å være flåsete er ikke det viktigste. Det som betyr noe, er hva du har av erfaring og kompetanse. Mood skal snart til Syria, og til sommeren reiser kanskje Bragstad til Iran på persisk språkkurs. Der har han vært før, han tar Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo. Bragstad: Målet er en meningsfull jobb hvor jeg kan gjøre en forskjell. Jeg har flere muligheter. Jeg vil utenlands, jeg kan for eksempel bli rådgiver eller tolk. Jeg kan jobbe i FN, Utlendingsdirektoratet, Politiets sikkerhetstjeneste eller for private selskaper. Og jeg kan jobbe for Forsvaret. Slik jeg ser det, er det vanskelig å finne det samme miljøet og den samme mentaliteten noe annet sted. Mood: Jeg tar med meg to ting fra denne samtalen. For det første, du burde hatt en egen ressursgruppe. For det andre, vi i Forsvaret er nødt til å bli mer samkjørte. Vi har ikke råd til at saker som angår skadd personell skal behandles av forskjellige personer hver gang. I dag har vi egne AFA-er i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Vi bør få på plass ett kontor, ett sted i Forsvaret hvor skadde soldater følges fra hendelsen og så lenge de har behov. Å kombinere et slikt sted med individuelle ressursgrupper i etterkant det har jeg tro på. Robert Mood og Kjetil Bragstad går til hinderbanen på Krigsskolen. Mood forteller om det kanskje tøffeste hinderet: irskebrettet. Han viser hvordan det skal gjøres hoppe opp, ta tak med armene, svinge beina frem, den ene foten rundt og så følger resten av kroppen etter. Bragstad bruker litt mer armer, men forserer irskebrettet lekende lett han også. Mood: Kom, så skal du få en bamseklem. Mood tar tak i Bragstad. Han nøler, men lar seg klemme. Mood: Jeg har en idé, Kjetil. Vi kan ta et bilde av meg på skuldrene dine, så kan vi kalle bildet «veteranene bærer ledelsen frem». Bragstad ler. Mood: Tåler benet ditt det forresten? Bragstad: Jeg har mine tvil, men det er vel bare én måte å finne ut det på? OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN 24 25

15 annonse livet I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Monica Merethe Ramsund om: å komme hjem Monica Merethe Ramsund er ivaretakelseskoordinator i Forsvarets veterantjenester Hvem leser eventyr? Hvilket pålegg som skal på brødskivene dagen etter avtales hver kveld. Klær legges frem for å slippe tidsslukende diskusjoner med syvåringen på morgenen. Barna legges i motsatt rekkefølge og kanskje litt tidligere enn før. Nye rutiner må etableres for å få tid og hverdag til å gå opp. Alt man tidligere har vært to for å få til, er man i en lengre periode alene om. Men så er man plutselig to igjen. Det er nå stort fokus på det å gi veteranene en god hjemkomst i jobben i eller utenfor Forsvaret. Men den aller største tilvenningen må kanskje gjøres i familien. Mange tenker at gleden over å være sammen igjen er nok til at det skal gå fint. Ofte er det ikke det. Ofte burde man snakket om hva man har av forventninger til hjemkomsten. Jeg opplever at par stadig blir flinkere til å snakke sammen om hva som skjer dersom partneren blir såret eller dør. Men kanskje er det vel så viktig å snakke om helt trivielle ting som hvem som skal kjøre til og fra barnehagen, eller lage middag på tirsdag og torsdag? Ting som tidligere gikk på autopilot, må nå styres inn på et spor igjen. To menneskers forskjellige rutiner må nå samkjøres. Etter måneder som en-foreldre-familie, er familien og hverdagen tilpasset nettopp dét. Selv om dette er en nødvendighet for å få det til, kan dette oppleves sårende for den som kommer hjem, og er et tema som kan være vanskelig å snakke om. I tillegg er det flere som snakker om at de må forsvare soldatens eller til og med Norges deltakelse i internasjonale operasjoner overfor venner og kolleger. Eller til og med tåle kommentarer om at soldaten ikke kan være glad i en siden han eller hun velger å dra bort fra familien i så lang tid, og kanskje flere ganger. Her ligger det mange følelser som skal bearbeides, og som også kan være med på å gjøre hjemkomsten utfordrende. Underveis i tjenesteperioden skjer det ting med soldaten, og det skjer ting med familien. Rammene endres også for hver gang man reiser, og situasjonen er ikke lik hver gang en familie berøres av internasjonale operasjoner. Dette må tas med i samtalene rundt det å komme hjem og fungere som en familie. Og det må gjøres hver gang. Det er mange ulikheter i hvordan familier og par forberedes til perioder med internasjonal tjeneste, og mye har vært opptil hver enkelt sjef og avdeling hvilket fokus dette har hatt. Samlivs - undersøkelsen som Forsvaret gjennomførte vinteren 2011, viser fortsatt at det er et høyt antall samlivsbrudd hos personell med flere enn seks kontingenter. Når man også tenker på hvilke konsekvenser det kan få at en familie ikke opplever perioden eller hjemkomsten som god, ser man at dette er et område som bør ha stort fokus i alle grener og avdelinger. Illustrasjon: NINA NORDAL RØNNE «Mange tenker at gleden over å være sammen igjen er nok til at det skal gå fint. Ofte er det ikke det.» 26 27

16 aktuelt Grenselosene Losen er i havn Åge Aulie fikk Deltakermedaljen da han var 13 år. Nå har han lost veteranforeningen i havn. FLUKTEN: Akkurat som faren loset familien i trygghet i Sverige under annen verdenskrig, loser nå Åge Aulie Grenseloser og kurerers forening i trygg havn. Året er 1942, vi befinner oss nordøst for Oslo. Åge Aulie er bare åtte år gammel. Broren Ole er ti. De blir sendt på sykkel ned til stålbrua over Glomma ved Årnes. Ikke for å fiske eller fordi han må hente mat på rasjoneringskort. Nei, åtteåringen skal sjekke om tyske vakter er på begge sider av den viktige brua. De er nemlig ikke alltid der, og når en liten guttunge kommer syklende for å kikke, virker det mye mindre mistenkelig enn om en voksen person snikkikker på tyskerne. Åge ser at brua denne gang er fri for vakter. Han skynder seg hjem for å informere faren sin. Så settes apparatet i gang. Norske flyktninger varsles, og raskt kommer de seg over brua og videre mot Sverige. For ikke å virke mistenkelig blir Åge og broren Ole satt til å sykle flyktningenes sykler tilbake fra der de etterlot dem. Ingen mistenkte en guttunge på sykkel i de dager, forteller Aulie. Sterke minner. Vi treffer 78-åringen ved Glomma der den gamle brua gikk over det som for mange var det siste hinderet i flukten til Sverige. I dag er det bare rester igjen av brua. Åge ser ut over Glomma. Han ser at den gamle brua ligger der. Han ser trafikken av flyktninger, syklene, de tyske vaktene eller lastebilen som fraktet ham og broren til de etterlatte syklene. Han ser det meste. Minnene blir ikke borte. Men noe er blitt borte med alderen, erkjenner Aulie. Så tar vi bilen. Vi kjører på kryss og tvers mot Sverige, mens Aulie forteller om familiens krigshistorie. En historie han opplevde som guttunge og som til slutt førte til at familien selv måtte flykte til Sverige. Da var Aulie ti år. Mor, far, broren Ole og Åge kom seg til Tannsjøen der faren til slutt rodde forbi grensestolpen 100 meter ut i sjøen. Da var de i sikkerhet. Klokken var Husk på én ting. Det var IKKE jeg som» «Min innsats får plass på et A4-ark» Åge Aulie, pensjonist 28 29

17 aktuelt Grenselosene AULIE OG KONGEN: Åge Aulie har ledet Grenseloser og kurerers veteranforening, nå legges foreningen ned. Under nedleggelsesmarkeringen på Bæreia utenfor Kongsvinger kom også HM. Kong Harald. Foto: PAAL RAVNAAS BRØDRE: Ole og Åge Aulie var to helt vanlige norske gutter som ble viktig for grenselosene. Foto: PRIVAT Grenselosene mennesker flyktet med hjelp av grenseloser over til Sverige under krigen. De fleste var ettersøkt for motstandsarbeid eller sto i fare for å bli avslørt. De fleste av losene var personer som bodde nær grensen og som kjente området godt. Fra 26. september 1941 var det forbudt å forlate Norge uten tillatelse. Grenselosene riskerte dermed fengsel eller dødsstraff dersom de ble tatt. 29 grenseloser omkom i løpet av krigen. 16 døde i fangenskap, åtte ble henrettet, og fem døde i tjeneste. Grenselosers og kurerers forening ble stiftet i juni 1967, hovedsakelig arbeidet de for å få støtte og anerkjennelse for den jobben de gjorde. 19. april ble foreningen lagt ned, med kongen, forsvarssjef Harald Sunde, 16 veteraner og andre samlet til bords på Forsvarets veteransenter. BRUA: Den gamle brua over Glomma er borte, men Aulie husker den som om det var i går. Tyske vakter sto fra tid til annen på brua, Aulie holdt oppsikt allerede som åtteåring. vant krigen. Min innsats får plass på et A4-ark, bedyrer Aulie, og ber om at grenselosene, kurererne og ikke minst mødrene fremheves. Det var de som hadde det vanskelig. Vi guttungene ble bare brukt som et redskap og skjønte ikke så mye av det som foregikk. Men vi ante jo at det var litt farlige saker, sier 78-åringen. Så er vi der, ved Tannsjøen. Vi har egentlig kjørt feil, men havner likevel veldig riktig ved sjøen. Et hus ligger rett ved vannskorpa, vedstabler står overalt, og i sjøen ser vi grensestolpen. Idyllen på stedet Nabben i Eidskog slår oss, så vakkert og så stille. Og så forskjellig fra krigens dager. Vanskelig tid. Her kunne vi se opptil 50 skispor over isen om vinteren. Det var en strøm av folk som flyktet til Sverige, forteller Willy Johansen. Her har han bodd siden han ble født, nå er han alene. Johansen har kommet ut av vedskjulet og finner raskt tonen med Aulie. Det viser seg at de to herrene kjenner hverandre fra før. Og det har også de to avdøde fedrene deres. Familiene har stått et sted borti skogen her og hugd og fløttet tømmer. Praten går livlig. Jeg lå i bunnen av båten, kald, trøtt og redd, da familien flyktet fra Norge, forteller Aulie. Også her «ser» han flukten. Minnene strømmer på. Tiden i Sverige var vanskelig, begge brødrene lot spenningen fra et hjemland i krig gå ut over jevnald- rende svenske gutter. Det førte til utvisning fra to skoler. Da vi kom tilbake til Rød i Akershus etter frigjøringen, var nesten alt borte. På gården var det én hest, bikkja og en ku. Det var tunge år, erindrer han. Både han og broren ble etter en stund belønnet med krigsdeltakermedaljen for sin innsats ved og rundt bruene over Glomma og Vorma. Diplomene er utstedt av etterretningstjensten og underskrevet av forsvarssjef Olav V og FO II-kontor. Begge var de viktige øyne for motstandsbevegelsen og arbeidet med å få flyktningene over til Sverige. Aulie-ruta. Mens alle andre veteraner kom tilbake til Norge i uniform, kom grenselosene og kurererne i sine utslitte eplenikkers. Ingen la merke til dem, forklarer Aulie, og sikter til blant andre faren som var en viktig grenselos i området. Ruta over til Sverige var under krigen omtalt som Aulie-ruta, uten at sønnen Åge vet hvor mange faren Einar og de andre grenselosene til sammen hjalp over grensa. Men det var mange. PS: Åge Aulie har jobbet i Forsvaret nesten hele livet. Han startet i kavaleriet og endte opp som tekniker på NIKE-batteriene. PAAL RAVNAAS pr@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN 30 31

18 forsvar&klær «Folk i Holmenkollåsen kontrollerer oss med kikkert» KEVIN VESTERÅS, gardist «Rosa lue under scooterkjøring er ikke greit» STIAN WIRAK, grensejeger GRØNN GARDIST: Gardistene Kevin Vesterås (t.v.), Morten Feirud, Jo Vetle Rimstad og Jostein Mikael Hårstad tar oppmerksomheten fra publikum med knusende ro. Mye av tjenestetiden tilbringes i skogen ikledd grønn uniform. Foto: KAI ELDØY NYGAARD ANSVAR: Grensejegerne Jørgen Varpe (t.v) og Stian Wirak liker ansvaret som følger tjenesten i Garnisonen i Sør-Varanger. På uniformen bærer de også politiets merke under patruljering. Foto: KAI ELDØY NYGAARD Uniform på utstilling Å være i Garden er som å være på reality-tv. Men er gardistene bedre kledd enn grensejegerne?» 32 33

19 forsvar&klær UNIFORMSTESTEN Soldatene i Garden og på GSV skulle finne fem feil. Hvor mange finner du? (Soldatene fikk bare se bildet til høyre) Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS F inviterer fem fra beste avdeling på en tattoo-opplevelse i mai. Quiz 1. På hvilken side skal avdelingssnoren bæres? 2. Kan den grønne fleecejakken brukes utenfor leiren? 3. Hvorfor er den grønne fleece - jakken forbudt i felt? 4. Mellom hvilke datoer kan ermene på uniformen brettes opp? 5. Hvilke farger er tillatt på t-skjorten under feltantrekkene? Svar: 1. Venstre, og aldri sammen med andre snorer. 2. Ja, dersom avdelingsmerke, navnestripe og distinksjoner/emblem er på. 3. Den er ikke flammehemmet og gir lite varme. 4. Fra 1. mai til 30. september. 5. Olivengrønn eller «skogskammo». Uniformstips Alle uniformsmerker med front skal vende riktig vei. Viser merket en ulv, skal ulven se fremover. Ser den bakover, flykter den. Merkene skal for øvrig være godkjent av generalinspektørene. Kilde: JAN EIDE Vi slipper sjelden unna dersom vi gjør feil. Tidligere gardister følger med, i tillegg til befalet. Til og med inne i leiren blir vi observert av sivile. Visekorporal Morten Feirud i Hans Majestet Kongens Garde 4. Kompani har som oftest perfekt uniform. Men i dag tar han selvkritikk for slurv med strykejernet. Jakkekragen er ikke helt paddeflat. Menig Kevin Vesterås utdyper presset om korrekthet. Folk i Holmenkollåsen kontrollerer oss med kikkert. De har ringt og kommentert at vi ikke heiste flagget korrekt. Flagget skal nemlig bruke nøyaktig 16 sekunder på den rake veien opp flaggstangen, og 20 sekunder på ferden ned. Å være gardist kan av og til føles som å delta i reality-tv. Til - skuerne har selv tjenestegjort på Huseby i Oslo og kan Gardens særegne uniformsregler. Den grønne fleecejakka er godkjent som ytterplagg de fleste steder i Forsvaret, men ikke i Garden. En i kompaniet spiste hamburger i Oslo ikledd fleecejakken. Dagen etter fikk han høre det av befalet, forteller Feirud. Frysninger. Gardesjef Ole Anders Øie bekrefter at mange følger med. Kong Harald er én av dem. I tillegg til å ha gardistene som sine vakter, er han øverste myndighet for Forsvarets uniformer, understreker oberstløytnanten. Bilder som publiseres i mediene og på nettet, blir gransket av ivrige veteraner. En mente at buksene mine var for lange. Jeg gikk til systua for å dobbeltsjekke at lengden var korrekt. Det var den, forteller Øie. Gardistene tar oppmerksomheten med knusende ro. Vi bekymrer oss ikke, sier Jo Vetle Rimstad Vi følger ordre og gjør bare det vi er lært opp til, legger Jostein Mikael Hårstad til. Det er egentlig helt greit å bli lagt merke til. Å passe inn i den høye standarden har vært krevende, og vi er stolte av det, sier Kevin Vesterås. Etter tre måneder med rekruttskole ventet to med intens opplæring i leiren. Premien var den spesielle gardeluen. Jeg kjente frysninger da jeg tok den på første gang, forteller Morten Feirud. De fire soldatene innrømmer likevel at øvelser i skogen er kjærkomment. Da må strøkne uniformer vike for jord og skitt. Vi trener mye stridsteknikk. Mange tror gardister bare er i ro og holder vakt. Det er feil. Vi har variert tjeneste og øver på det samme som andre soldater, sier Feirud. Stilfulle. Utenfor Slottet skinner skotuppene som solen, selv om det regner. Nygifte David og Kate Traynor fra London er blant turistene som fotograferer og filmer. Uniformene er en stilfull blanding av moderne og tradisjonelt, mye på takket være jakken. Vaktene utenfor Buckingham Palace er mer tradisjonelle, mener David. Vi legger ikke merke til om alle er like, eller om noen slurver. Da måtte de skilt seg ut med lilla jakke, sier Kate. Rovfugl. En rovfugl og en ulv troner øverst på porten til Elvenes grensestasjon, underlagt Garnisonen i Sør-Varanger. Rovfuglen symboliserer årvåkenhet. Soldatene overvåker Dette er riktig: Dette er feil: Norges og Schengen-landenes yttergrense mot Russland. På uniformen bærer de ikke bare Forsvarets, men også politiets merke under patruljering. Jeg liker ansvaret som følger med tjenesten. Lagene som patruljerer langs grensa, består bare av vernepliktige. Vi må greie oss selv. Forsvaret og politiet viser oss tillit, forteller menig Stian Wirak. Befalet syr ikke puter under armene på soldatene. De er ute i ekstremt vær og lærer ofte av egne feil. Grensejegerne Stian Wirak og Jørgen Varpe har mange ganger kjempet seg gjennom sterk kulde, vind og snø. Riktig antrekk er viktig. Frostskadene sniker seg lett innpå, sier Wirak. Alle lagene har en sanitetsmann som følger godt med, forteller Varpe. Selv om tjenesten er røff, er de opptatt av uniformsreglene. I kontakt med sivile ser vi alltid bra ut, forteller Wirak. Han savner av og til å kunne bruke sivilt utstyr. Jeg får ikke bruke min militærgrønne, selvinnkjøpte strikkelue og synes det er noe strengt. Men ett sted går grensen. Rosa lue under scooterkjøring er ikke greit. Kongelig feil. GSV viser overraskende høy uniformsstandard, kommenterer uniformsekspert Jan Eide ved Forsvarets mediesenter. Han har besøkt garnisonen tidligere og ser forbedringer. Den eneste store, synlige feilen henger høyt oppe på veggen. Leirens uniformering følger ikke takt og tone. Bildene av kongeparet må skiftes ut. De vender ryggen mot hverandre. Det hjelper ikke at de skifter plass, fordi kongen skal være til venstre. Forsvarets logistikkorganisasjon burde ikke dele ut disse fotografiene. Nye bilder er tilgjengelig, forteller Eide. Utenfor vaktbua i hovedleiren suser snøfillene forbi. Tre vaktsoldater tar seg tid til en prat. Det er mer oppmerksomhet mot antrekk nå enn under rekrutten, forteller Rebecca Anabtawi, visekorporal i Garnisonskompaniet. Vi tar reglene seriøst og sjekker hverandre før oppstillingen hver morgen, opplyser menig Vemund Skogen. Vi er jo en reklameplakat for Forsvaret. De sivile i Kirkenes er vant til militære. Jeg tror de ville merket det hvis vi slurvet, mener menig Kai Jæger Kristoffersen. Ingen av dem har opplevd sivile kommentarer om uniformene. De slipper med andre ord lettere unna enn gardistene. Både GSV-leiren og Elvenes grensestasjon ligger nær sivil befolkning. Stasjonene lenger nord ligger langt utenfor allfarvei. Grensejegerne Stian Wirak og Jørgen Varpe er enige i at avstanden til sivilisasjonen betyr mye. Vi tror uniformsreglene følges mindre strengt jo større avstanden er til sivil befolkning. KAI ELDØY NYGAARD er frilansjournalist Eksperten Navn: Jan Eide Alder/født: 1943 Grad: Oberst (pensjonert) Stilling: Forsvarets heraldiske rådgiver «Til og med lommene var slanke og fine» KONKLUSJON: Førsteinntrykket i Garden skapte ripe i lakken. Vakt - kommandøren manglet belte og distinksjoner. Deretter var alt strøkent. Til og med lommene var slanke og fine. Noen lommer med merke etter snusbokser ble observert. I leiren til Garnisonen i Sør-Varanger var standarden generelt veldig bra. Vi observerte noen feil, som hvit t- skjorte og de klassiske fulle lårlommene. Også grensestasjonen vi besøkte, holdt høy standard. Soldatene fremviste et bevisst forhold til antrekk. Både i Garden og GSV fant soldatene de fem feilene. I quizen oppnådde gardistene full pott og scoret et halvt poeng mer enn soldatene i GSV. VINNER: Garden PREMIE: Gardesjefen i kan påskjønne to vernepliktige, to befal og én sivil ved avdelingen en kveld i Oslo Spektrum under Norsk Militær Tattoo

20 mitt tjenestested F besøker vernepliktige i deres tjeneste. Kjevik Kort om Nora Navn: Nora Elisabet Johansen Stilling: Idrettsassistent, Kjevik Grad: Menig Alder: 20 Hjemsted: Bærum Sivil status: Singel Rekruttskole: Madla Tjenestetillegg: meter: Rundt 15 min. Merker: Idrettsmerket. Det beste: Blir kjent med mange nye mennesker. Mest pes: Stå opp tidlig. Dimmer: 25. september, hvis jeg ikke skoledimmer før. Favorittnettsted: Facebook Dataspill: Spiller ikke PUSHeren Nora Elisabet Johansen liker å presse folk. Det passer bra for en idrettsassistent Bra! Nora Elisabet Johansen teller armhevningene til Rune Skifte, som skal søke Krigsskolen. Det går seinere og seinere Kom igjen! Armene skjelver, og Skifte puster tungt, ansiktsfargen blir mørkere. I bakgrunnen sørger Lady Gaga for musikalsk støtte Bra, én til nå! En til! Kom igjen! Med et avsluttende brøl klarer kandidaten armhevning nummer 45. Sånn, bra! sier Johansen og noterer ned resultatet. Hun er i sin femte uke som idrettsassistent på Kjevik. Jeg liker å pushe folk, jeg er ganske flink til det, og folk pleier å orke mer enn de tror, sier hun. Johansen har allerede rukket å være med på å teste over 400 personer i styrke, løping og svømming. De aller fleste var på opptak til forskjellige befalsutdanninger. Etter rekrutten på Madla bar det rett på et tre uker langt kurs i treningslære, om alt fra å sette opp orienteringsløyper til å holde timer i bodypump. Jeg gikk på idrettslinja på videregående, så jeg kunne en del fra før. Det var en fordel, sier hun. I tillegg til å teste folk går en del av jobben som idrettsassistent med til å arrangere gymtimer for de som jobber på Kjevik. Vi har spinning og bodypump minst én gang i uka. Nå etter nyttår har det vært veldig bra med folk der, og på den første spinningtimen i januar var det 30 deltakere, sier hun. Ønsker noen å få laget et spesielt treningsopplegg eller bare tips til riktig trening, kan vi hjelpe med det også, fortsetter hun. Johansen og de tre andre idrettsassistentene på Kjevik har også ansvar for at det er rent og pent i styrkerommet og i idrettshallen. Det må være så fint at folk får lyst til å komme tilbake hit for å trene. Vi har laget en liste over alt som skal vaskes, og fordelt det på dagene. Så i dag må jeg rense spinningsyklene og tredemøllene, sier hun etter å ha tatt en rask titt på lista. Folk som kommer for å trene, legger heldigvis distinksjonene igjen i garderoben. I styrke - rommet eller gymsalen betyr det ikke så mye om man er menig eller oberst. Jeg har fått et ganske avslappet forhold til grader og stjerner. De kommer jo innom for å trene, enten de jobber i vakta eller i ledelsen, og jeg har blitt kjent med mange. I begynnelsen var det litt skummelt å si ifra hvis jeg for eksempel så en major som trente feil. Det er det ikke nå, sier hun. På CV-en. Resten av tiden kan hun bruke på å trene selv. Jeg drev aktivt med håndball før, men sluttet med det for et par år siden. Nå trener jeg bare utholdenhet og styrke, sier hun. Klokken halv fire er det middag, og Johansen er ferdig for dagen. Jeg trener en del på fritiden også. I tillegg skal jeg ta opp noen fag fra videregående for å forbedre snittet mitt, så jeg kommer nok til å bruke mye av kveldene fremover på det. Hvorfor søkte du deg til Forsvaret? Mest fordi jeg ønsker å komme inn på Politihøgskolen senere. Da ser det bra ut å ha Forsvaret på CV-en, særlig som jente. Men jeg søkte også for å få erfaring og utfordring, en utfordring som kanskje ikke så mange tør å ta. Selv om det er en klisjé, så føler jeg at jeg vokser mye som menneske i førstegangs - tjenesten. CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no TELLETJENESTE: Nora Elisabet Johansen kontrollerer at kandidaten er helt nedi med brystkassa under hver armhevning. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 36 37