STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Planutvalget Kommunestyresalen :00

Transkript

1 Gausdal kommune 1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Planutvalget Kommunestyresalen :00 Det innkalles med dette til møte i Planutvalget. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 15/18 REFERATSAKER PLANUTVALGET Sak 16/18 DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET Sak 17/18 Sak 18/18 Sak 19/18 SØKNAD OM TILLATELSE TIL MOTORISERT FERDSEL I UTMARK FOR TRANSPORT AV BORERIGG TIL VESTFJELLHYTTA G/BNR 238/1/712 I GAUSDAL VESTFJELL G/BNR 58/5 M.FL. I GAUSDAL KOMMUNE - SØKNAD OM KONSESJON. MINDRE ENDRING - HELÅRSVEG PÅ DELER AV TORSDALSVEGEN - VEDTAK Sak 20/18 MINDRE ENDRING - H27 PÅ SKEI SØR - G/BNR 213/39 - TOMT H VEDTAK Sak 21/18 DETALJREGULERINGSPLAN FOR KJOSLIA 1-1 GANGS BEHANDLING. Sak 22/18 FORDELING AV RAMMER FOR TEKNISK ENHET 2018 Sak 23/18 Sak 24/18 Sak 25/18 STYRET I SKEIBO M FL- KLAGE PÅ VEDTAK OM BYGGETILLATELSE PÅ 4 STK 4-MANNSLEILIGHETER FOR UTLEIE PÅ SKEIBO B6 G/BNR 236/9 AB3D KIRKENÆR- KLAGE PÅ VEDTAK OM AVSLAG VEDR VENTILASJONSANLEGG G/BNR 201/70 FRITIDSBOLIG MJØLKEVEGEN 37 PÅ SKEI SØR TILTAKSHAVER: TORE DOLVIK OG ØYVIND BRENDEN G/BNR 150/13 - KLAGE PÅ AVSLÅTT SØKNAD OM DISPENSASJON FRA AREALGRENSE FOR OPPFØRT GARASJE, Side 1 av 50

2 Sak 15/18 VESLESETERVEGEN 797 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR SVARTTJERNLIA NORD. TILTAKSHAVER: HANS K GRØNSTVEDT Habilitet og interessekonflikter: Medlemmer og varamedlemmer til politiske utvalg kan være inhabile i enkeltsaker til politisk behandling. Se derfor nøye gjennom saklisten. For at det skal være mulig å innkalle varamedlem i slike tilfeller, må medlem eller innkalt varamedlem i god tid før møtet ta opp spørsmål om egen habilitet med utvalgets leder. Ved behov kontaktes rådmannen for vurdering av habiliteten. Kommer man til at det kan foreligge inhabilitet, må melding gis til servicetorget så raskt som mulig for innkalling av varamedlem til den aktuelle saken. Det er organet selv som formelt avgjør habilitetsspørsmålet ved votering. For at forslag som settes fram i møtet skal være gyldige om de vedtas: Vedtak etter jordloven og plan- og bygningsloven krever en utredning og begrunnelse. Administrasjonens innstilling bygger på utredning og begrunnelse, og denne kommer fram i saksframstillingen. Vedtak etter jordloven og plan- og bygningsloven krever en utredning og begrunnelse også når det folkevalgte utvalget går mot administrasjonens innstilling, jf. forvaltningsloven 25 og rundskriv M- 1/2013 pkt. 5.1 og 5.2 om plikt til begrunnelse. Personlige og privatøkonomiske interesser kan ikke vektlegges i en dispensasjonssak, dersom de ikke samtidig har en vesentlig samfunnsmessig betydning. Vedtak kan være ugyldig på grunn av manglende begrunnelse og det vil kunne oppstå problemer dersom naboer klager på framtidige tiltak på tomten. Kommunen kan få problemer i framtiden med naboklager angående, veg, vann, kloakk, hjemmetjenester og transport, landbruksdrift, mm. Om en folkevalgt planlegger å sette fram et alternativ forslag kan en ta kontakt med administrasjonen for veiledning/ hjelp til formulering av forslaget. Kontaktperson: Torbjørn Furuhaugen eller Carl Olav Holen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget på e-post: servicetorget@gausdal.kommune.no, evt. på tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Jan Erik Kristiansen Leder Torbjørn Furuhaugen Enhetsleder Side 2 av 50

3 Sak 15/18 Ark.: Arkivsaksnr.: 18/394 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 15/18 Planutvalget Saksbehandler: Oddny Rakstad REFERATSAKER PLANUTVALGET Status drift og anlegg teknisk enhet. 2. Vedtak i klagesak - Fradeling av skogteig Dokkateigen fra Øveste gnr. 137 bnr. 5 - Gausdal kommune. 3. Midlertidig opphør av lagring av fyrverkeri. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Referatsakene tas til etterretning. vedtak: Side 3 av 50

4 Gausdal kommune 4 Ark.: Arkivsaksnr.: 18/420 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 16/18 Planutvalget Saksbehandler: Oddny Rakstad DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET / DS 2/18 LAND//AGKJ GNRLG 162/3 Hans-Petter Leine, Treahøgda 441, 2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget G/BNR 162/3 I GAUSDAL - GODKJENNING AV PLAN FOR NYDYRKING 13/ DS 4/18 LAND//GHVE GNRLG 238/1/70 Herfjell Fellessæter, v/arne Martin Jacobsen, Holsbakkan 113, 2656 FOLLEBU Annet forslag vedtatt G/BNR 238/1/70 VEDTAK OM INNDRAGNING AV UBENYTTET TILSKUDD TIL DRENERING AV JORDBRUKSJORD 18/ DS 5/18 LAND//SIST V75 Kari Kirkebø, Svatsum Øverbygd 286, 2657 SVATSUM Søknad innvilget G/BNR 85/1 I GAUSDAL - MELDING OM DELEGERT VEDTAK - HOGST I VERNSKOG 17/ DS 6/18 TEK//BJNY GNR 225/422 Thor Fredriksen, Holmevegen 1, 2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget G/BNR 225/422 - TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV GARASJE I HOMLEVEGEN 1 VED SEGALSTAD BRU TILTAKSHAVER: THOR FREDRIKSEN 17/ DS 7/18 TEK//SMBR GNR 148/141 COWI AS, pb 310, 2602 LILLEHAMMER Søknad innvilget G/BNR 148/141 - TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV FLIS-SILO, SLETTMOEN 4 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR STEINSMOEN INDUSTRIOMRÅDE I GAUSDAL KOMMUNE. TILTAKSHAVER: GAUSDAL BRUVOLL SA 17/ DS 8/18 TEK//WEOV GNR 220/49 Tinde Hytter AS, Brugt. 1, 2630 RINGEBU Søknad innvilget G/BNR 220/49 - TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG I HÅGÅSLETTVEGEN 75 PÅ SKEI SØR TILTAKSHAVER: ANNE LISE FJELLET OG ARILD HANSEN 18/ DS 9/18 LAND//GHVE Espedalen gård DA, v/ove Martin og Arne Helge Dalen, Espedalsvegen 872, 2658 ESPEDALEN Annet forslag vedtatt GBNR 108/1 I GAUSDAL. INNDRAGNING AV UBENYTTA TILSKUDD TIL DRENERING Side 4 av 50

5 Sak 16/18 17/ DS 10/18 TEK//SMBR GNR 225/214 SBG Bygprosjekt AS, Postboks 184, 2882 DOKKA Søknad innvilget G/BNR 225/214 - RAMMETILLATELSE - FOR OPPFØRING AV TILBYGG TIL BUTIKKLOKALE, BJØRNDALSVOLLEN 1 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR SEGALSTADVOELLEN - BJØRNDALSVOLLEN. TILTAKSHAVER: GAUSDAL EIENDOM AS 17/ DS 11/18 TEK//BJNY GNR 160/18 Hans Ivar Tarud, Tarudvegen 110, 2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget G/BNR 160/18 TILLATELSE TIL OPPFØRING AV RUNDBUEHALL KALDFJØS TILTAKSHAVER HANS IVAR TARUD 18/ DS 12/18 TEK//WEOV GNR 45/21 Arild Nymoen, Fonstadbakken 1, 2656 FOLLEBU Søknad innvilget DELEGERTE VEDTAK - G/BNR 45/21 - FRITAK FOR OFFENTLIGE GEBYRER 17/ DS 13/18 LAND//OYJO GNRLG 32/13 Jan Martin Sveen, Ulsrudvegen 326, 2653 VESTRE GAUSDAL Annet forslag vedtatt G/BNR 32/13 I GAUSDAL AVSLAG PÅ SØKNAD OM TILSKUDD TIL AMMEGEIT- SØKNAD OM PRODUKSJONSTILSKUDD 2017 JAN MARTIN SVEEN - ORG.NR.: / DS 14/18 TEK//BJNY GNR 109/11 Christian og Sidsel Svarstad, Ågårdveien 32, 2611 LILLEHAMMER Søknad innvilget G/BNR 109/11 - TILLATELSE TIL TILBYGG PÅ HYTTE - LONODDVEGEN 8 ESPEDALEN TILTAKSHAVER CHRISTIAN SVARSTAD 17/ DS 15/18 LAND//OYJO GNRLG 82/9 Olav Ingmar Saghaugen, Bennlibygda 6, 2657 SVATSUM Annet forslag vedtatt G/BNR 82/9 I GAUSDAL - AVSLAG PÅ DELER AV SØKNAD OM PRODUKSJONSTILSKUDD 2017 OLAV INGMAR SAGHAUGEN - ORG.NR.: / DS 16/18 TEK//SMBR GNR 207/171 Tinde Hytter AS, Brugt. 1, 2630 RINGEBU Søknad innvilget G/BNR 207/171 - TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG, GLÅMHAUGEN 72 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR AUSTLID - GLÅMHAUGEN. TILTAKSHAVER: VIDAR BROBAKKEN OG JANNE ISTAD JAKOBSEN 17/ DS 17/18 TEK//BJNY GNR 170/3 VIdar Hagen, Myrengvegen 11, 2652 SVINGVOLL Søknad innvilget Side 5 av 50

6 Sak 16/18 G/BNR 170/3 TILLATELSE TIL OPPFØRING AV TILBYGG TIL BOLIG MYRENGVEGEN 11 TILTAKSHAVER: VIDAR HAGEN 17/ DS 18/18 TEK//SMBR GNR 150/13 Hans K Grønstvedt, Galbyveien 232, 1540 VESTBY Søknad avslått G/BNR 150/13 -AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON FRA AREALGRENSE PÅ GARASJE VESLESETERVEGEN 797 I SVARTTJERNLIA N TILTAKSHAVER HANS K GRØNSTVEDT 18/ DS 19/18 TEK//SMBR GNR 196/1 Håvard Kleiven, Lishøgdvegen 403, 2652 SVINGVOLL Søknad innvilget TILLATELSE TIL FRADELING - G/BNR 196/1 - TOMT H5-3 OG H5-7 FRA EIENDOMMEN "MÆLUM" INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR AUSTLID - GLÅMHAUGEN. REKVIRENT: HÅVARD KLEIVEN 18/ DS 20/18 LAND//ANLU V83 Mathias Grimstad, Auggedalsvegen 149, 2653 VESTRE GAUSDAL Søknad innvilget GNR/BNR 28/1 SØKNAD OM BYGGING AV TRAKTORVEG GAUSDAL KOMMUNE 17/ DS 21/18 TEK//BJNY GNR 225/319 Arkitektene Fosse og Aasen as, Drammensveien 126, 0277 OSLO Søknad innvilget G/BNR 225/319 - ENDRINGSTILLATELSE FOR RIVING AV WINGEFLØYEN THON HOTEL GAUSDAL TILTAKSHAVER: OLAV THON 17/ DS 22/18 TEK//BJNY GNR 207/180 ARR Arkitektkontor, Berger Langmoens veg 6, 2386 BRUMUNDDAL Søknad innvilget G/BNR 207/180 - TILLATELSE TIL OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG LIESETERVEGEN 538 AUSTLID- GLÅMHAUGEN TILTAKSHAVER TERJE BAKKUM 17/ DS 23/18 LAND//AGKJ GNRLG 171/1 Oddbjørn Skogen, Østringsvegen 1087, 2652 SVINGVOLL Søknad innvilget G/BNR 171/1 I GAUSDAL KOMMUNE - GODKJENNING AV PLAN FOR NYDYRKING 18/ DS 24/18 TEK//SMBR GNR 180/1 Norconsult AS, Bryggerigata 1, 2609 LILLEHAMMER Søknad innvilget G/BNR 180/1 - TILLATELSE TIL TILTAK - OPPARBEIDELSE AV STIKKVEGER PÅ SLÅSETRA INNENFOR OMRÅDEREGULERING FOR SKEI SØR, FELT H33. TILTAKSHAVER: VASRUD EIENDOM AS V/ STEIN I. VASRUD Side 6 av 50

7 Sak 16/18 17/ DS 25/18 TEK//SMBR GNR 166/47 ARR Arkitektkontor, Berger Langmoens veg 6, 2386 BRUMUNDDAL Søknad innvilget G/BNR 166/47 - DISPENSASJON FOR VINDUER VED OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG, MJØLKEVEGEN 74 INNENFOR OMRÅDEREGULERING FOR SKEI SØR. TILTAKSHAVER: REIDAR JORDET 17/ DS 26/18 TEK//WEOV GNR 204/10 sigvartsen DESIGN, Østre Aker vei 17, 0581 OSLO Søknad innvilget G/BNR 204/10 - TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG I SVARTTJERNVEGEN 26, SVARTTJERNLIA SØR TILTAKSHAVER: MARTHE HELENE ENGER 18/ DS 27/18 TEK//WEOV GNR 192/49 Tinde Utvikling AS, Fryavegen 80, 2630 RINGEBU Søknad innvilget G/BNR 192/49 - TILLATELSE TIL OPPSETTING AV SKILT - BOKSTAD SETER PÅ SKEI TILTAKSHAVER: TINDE UTVIKLING AS 18/ DS 28/18 TEK//WEOV GNR 131/275 Tinde Hytter AS, Brugt. 1, 2630 RINGEBU Søknad innvilget G/BNR 131/275 - TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG I KLEVABERGVEGEN 17, SVARTTJERNLIA NORD TILTAKSHAVER: EGIL RISBØ OG SIRI ENERUD 18/ DS 29/18 TEK//WEOV GNR 225/330 Jøra Bygg AS, Heimstadjordet 15, 2656 FOLLEBU Søknad innvilget G/BNR 225/330 - TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG I MYSUVEGEN 9, INNENFOR OMRÅDEREGULERING SKEI SØR TILTAKSHAVER: FINN ØYVIND HANSEN 17/ DS 30/18 TEK//WEOV GNR 1/16 Tor Sommervold, Hallfred Høyems veg 22, 7047 TRONDHEIM Søknad innvilget G/BNR 1/16 - TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT - RIVING AV GAMMELT VÅNINGSHUS OG STABBUR I HØGDAVEGEN 136, VESTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER: TOR SOMMERVOLD 18/ DS 31/18 LAND//GHVE GNRLG 128/8 Andreas Sann Fougner, Øverbygdsvegen 1154, 2656 FOLLEBU Søknad innvilget G/BNR 128/8 - SØKNAD OM KONSESJON SØKER: ANDREAS SANN FOUGNER Del.sak 32/18 utgår. 17/ DS 33/18 TEK//BJNY GNR 121/29 Hallvard Ellingsberg, Follebuhøgda 515, 2656 FOLLEBU Annet forslag vedtatt Side 7 av 50

8 Sak 16/18 G/BNR 121/29 - PÅLEGG OM UTBEDRING AV AVLØPSANLEGG FOLLEBUHØGDA 515 TILTAKSHAVER HALLVARD ELLINGSBERG 13/ DS 34/18 LAND//GHVE GNRLG 238/1/70 Herfjell Fellesseter, v/arne Martin og Jostein Øistad Jacobsen, Holsbakkan 99, 2656 FOLLEBU Annet forslag vedtatt G/BNR 238/1/70 KLAGE PÅ VEDTAK OM INNDRAGING AV GRØFTETILSKUDD SØKER: HERFJELL FELLESSETER 18/ DS 35/18 TEK//RIMY Adresseliste, Annet forslag vedtatt HØRING AV MINDRE ENDRING - H27 PÅ SKEI SØR - G/BNR 213/39 - JUSTERING AV TOMT H / DS 36/18 TEK//WEOV GNR 218/11 Terje Heltzen Wold, Østringsvegen 333, 2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget G/BNR 218/11 - TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT - OPPFØRING AV TILBYGG TIL BOLIG I ØSTRINGSVEGEN 333 TILTAKSHAVER: TERJE VOLD 17/ DS 37/18 TEK//BJNY GNR 34/73 Arkitektkontoret Atelier 4 AS, Fåberggt. 131, 2615 LILLEHAMMER Søknad innvilget G/BNR 34/73 - ENDRING AV GITT TILLATELSE - TILBYGG TIL BO- OG SERVICESENTER FLATAVEGEN 21, VESTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER: GAUSDAL KOMMUNE 18/ DS 38/18 LAND//GHVE GNRLG 33/9 Døl Eiendom AS, v/adv. Thallaug ANS, Pb 354, 2602 LILLEHAMMER Søknad avslått GBNR 33/9 OPHEIM I GAUSDAL, SØKNAD OM DELING ETTER JORDLOVENS 12 17/ DS 39/18 TEK//BJNY GNR 103/3/21 Jarle Brudevoll, t. bryhnsvei 1, 2821 GJØVIK Søknad innvilget G/BNR 103/3 FNR TILLATELSE TIL OPPFØRING AV TILBYGG PÅ HYTTE FINNTJERNMARKA 26 18/ DS 40/18 TEK//WEOV GNR 131/264 Andre Volden, Jørstadmovegen 683, 2625 FÅBERG Søknad innvilget G/BNR 131/164 - TILTAK UTEN ANSVARSRETT - TILBYGG TIL BOLIG I BRUUNSHÅGÅN 6, FOLLEBU. TILTAKSHAVER: ANDRE VOLDEN. 18/ DS 41/18 TEK//SMBR GNR 214/64 BoligPartner AS, Storgata 121, 2615 LILLEHAMMER Søknad innvilget Side 8 av 50

9 Sak 16/18 G/BNR 214/64 - TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG, MAJORSLI-GUTUA 63 INNENFOR OMRÅDEREGULE TILTAKSHAVER ROY TONY MIDTDAL 18/ DS 42/18 LAND//GHVE GNRLG 65/5 Morten Lasse Bjerkvik og Anne Kathinka Leirvik, Vestringsvegen 1696, 2653 VESTRE GAUSDAL Søknad innvilget G/BNR 65/5 I GAUSDAL KOMMUNE - SØKNAD OM KONSESJON PÅ DEL AV SETERLØKKE SØKER: MORTEN LASSE BJERKVIK OG ANNE KATHINKA LEIRVIK 17/ DS 43/18 TEK//JOST GNR 37/34 Atle Borgemoen, Veistengutua 42, 2653 VESTRE GAUSDAL Annet forslag vedtatt G/BNR 37/34 - DELEGERTE VEDTAK - PÅLEGG OM TILKNYTNING TIL KOMMUNALT AVLØPSNETT FOR EIENDOMMEN STEIN 17/ DS 44/18 TEK//LAGR GNR 216/4 Gudbrand Smith-Erichsen, Dyringvegen 27, 1385 ASKER Søknad innvilget G/BNR 216/4 - TILLATELSE TIL FRADELING AV 800 M2 SOM DEL AV NY TOMT PÅ GJEFSELYKKJA REKVIRENT GUDBRAND SMITH- ERICHSEN 17/ DS 45/18 LAND//ANLU V83 Anders Ensbybakken, Hundervegen 636, 2636 ØYER Søknad innvilget GNR/BNR 1/3 SØKNAD OM BYGGING AV LANDBRUKSVEI ØYER KOMMUNE 17/ DS 46/18 TEK//LAGR GNR 216/10 Marie Louise og Andreas Smith-Erichsen, Sanatorievegen 27, 2652 SVINGVOLL Søknad innvilget G/BNR 216/10 TILLATELSE TIL FRADELING AV 400 M2 TILLEGGSAREAL TIL NY TOMT PÅ GJEFSELYKKJA REKVIRENT MARIE LOUISE OG ANDREAS SMITH-ERICHSEN 14/ DS 47/18 LAND//GHVE GNRLG 207/1 Olav Enger Olsen, Baklivegen 2300, 2651 ØSTRE GAUSDAL Annet forslag vedtatt G/BNR 207/1 - INNDRAGNING AV UBENYTTA TILSKUDD TIL DRENERING AV JORDBRUKSJORD 18/ DS 48/18 TEK//GUKV GNR 19/6 Jan Finsrudlien, Auggedalsbaklia 306, 2653 VESTRE GAUSDAL Søknad innvilget G/BNR 19/6 - DELEGERTE VEDTAK - FRITAK FOR OFFENTLIGE GEBYRER Side 9 av 50

10 Sak 16/18 18/ DS 49/18 TEK//JOST GNR 2/5 Nicoleta Buzatu, Veisetengutua 43, 2653 VESTRE GAUSDAL Annet forslag vedtatt DELEGERTE VEDTAK - G/BNR 2/5 - PÅLEGG OM TILKNYTNING TIL OFFENTLIG VANN- OG AVLØPSLEDNING FOR EIENDOMMEN HEGGELUND Del.sak nr 50/18 utgår eller er under behandling. 18/ DS 51/18 TEK//SMBR GNR 107/120 Murerfirma Kjell Syversen AS, Narudvegen 302, 2386 BRUMUNDDAL Søknad innvilget G/BNR 107/120 - TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV PIPE OG MONTERING AV OVN I FRITIDSBOLIG, LAUVÅLIVEGEN 21 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR STRAND ESPEDALEN. TILTAKSHAVER: MERETE HAALAND 18/ DS 52/18 TEK//SMBR GNR 224/111 Paul Martin Berg, Grønflata 8, 2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget G/BNR 224/111 - TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV TAKOVERBYGG OVER DEL AV TERASSE, GRØNFLATA 8 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR FJERDUMSENGA. TILTAKSHAVER: PAUL MARTIN BERG 18/ DS 53/18 TEK//BJNY GNR 192/74 Jøra Bygg AS, Heimstadjordet 15,, 2656 FOLLEBU Søknad innvilget G/BNR 192/74 TILLATELSE TIL OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG I NERSETERVEGEN 117 TILTAKSHAVER: ANNE OG GEIR SKUTERUD. 17/ DS 54/18 TEK//BJNY GNR 207/180 ARR Arkitektkontor, Berger Langmoens veg 6, 2386 BRUMUNDDAL Søknad innvilget G/BNR 207/180 -TILLATELSE TIL ENDRING AV HØYDEPLASSERING PÅ FRITIDSBOLIG LIESETERVEGEN 538 TILTAKSHAVER TERJE BAKKUM 18/ DS 55/18 TEK//JMHO GNR 225/302 Jøra Bygg AS, Heimstadjordet 15, 2656 FOLLEBU Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK G/BNR 225/302 - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG I TROLLSTEINVEGEN 41 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR SKEI SØR TILTAKSHAVER: HILDE BENEDIKTE MICHELSEN OG KURT HARALD HAUGEN Del.sak nr 56/18 utgår. 18/ DS 57/18 TEK//SMBR GNR 197/1 Amund Nustad, Hjelmstadvegen 11, 2652 SVINGVOLL Søknad innvilget Side 10 av 50

11 Sak 16/18 G/BNR 197/1 - TILLATELSE TIL FRADELING AV TOMT H 3-17 OG H 3-18 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR AUSTLID - GLÅMHAUGEN. REKVIRENT: AMUND NUSTAD 18/ DS 58/18 TEK//SMBR GNR 207/164 Leve hytter as, Granrudvegen 6, 2636 ØYER Søknad innvilget G/BNR 207/164 - TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG, GLÅMHAUGEN 82 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR AUSTLID - GLÅMHAUGEN. TILTAKSHAVER: INGVIL CONRADI ANDERSEN OG ROY ANDERSEN Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Delegasjonssakene tas til etterretning. vedtak: Side 11 av 50

12 Gausdal kommune 12 Ark.: K01 Arkivsaksnr.: 17/1981 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 17/18 Planutvalget Saksbehandler: Sigbjørn Strand SØKNAD OM TILLATELSE TIL MOTORISERT FERDSEL I UTMARK FOR TRANSPORT AV BORERIGG TIL VESTFJELLHYTTA G/BNR 238/1/712 I GAUSDAL VESTFJELL Vedlegg: -Kart -Langsua Nasjonalparkstyre Delegert vedtak Dispensasjon Espedalen landskapsvernområde Transport av borerigg m.m. på snødekt mark og boring etter vann ved Vestfjellhytta, gnr 238/1/712 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): DNT Lillehammer - Søknad om tillatelse til motorisert transport av borerigg m.m, samt boring etter vann ved Vestfjellhytta, gnr 138, bnr 1, fnr 712 i Gausdal Vestfjell SAMMENDRAG: DNT Lillehammer skal bore etter vann ved Vestfjellhytta og søker om tillatelse til å kjøre inn borerigg med utstyr for boring av vann. Transporten vil foregå langs etablert skiløype fra Synstgardsetra til Vestfjellhytta. Saken er behandlet av Langsua Nasjonalpark og det det er gitt tillatelse til motorferdsel som omsøkt. Det er positivt at DNT ønsker å gjennomføre dette tiltaket om vinteren. Etter rådmannens vurdering vil ikke tiltaket ha negativ innvirkning på natur eller naturmiljøet - med dens biologiske og økologiske prosesser, jfr Naturmangfoldloven Rådmannen foreslår med hjemmel i 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag at DNT Lillehammer får tillatelse til å kjøre inn borerigg til Vestfjellhytta, samt tillatelse til transport av kompressor og nødvendig utstyr i forbindelse med tiltaket. SAKSOPPLYSNINGER: I 2015 satte DNT Lillehammer opp ei ny hytte i Gausdal Vestfjell Vestfjellhytta. Hytta har blitt veldig populær og blir mye brukt. Vannet som hentes fra en bekk i nærheten av hytta er imidlertid ikke godkjent som drikkevann av Mattilsynet. DNT Lillehammer søker derfor om tillatelse til å kjøre inn borerigg med utstyr for boring av vann ved Vestfjellhytta. Transporten vil foregå langs etablert skiløype fra Synstgardsetra til Vestfjellhytta. Boreriggen er beltegående og kan kjøres på godt preparert løype. I tillegg må det fraktes inn kompressor, foringsrør og div utstyr. Gausdal løypeservice v/martinus Bækken og John Slåen vil stå for denne transporten. Side 12 av 50

13 Sak 17/18 Tiltaket er planlagt gjennomført innen utgangen av april Saken er behandlet av Langsua Nasjonalpark og det det er gitt tillatelse til motorferdsel som omsøkt. Etter 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag kan kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2,3,4 og 5 dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring og som ikke kan dekkes på annen måte. Før event tillatelse kan gis, skal transportbehovet vurderes mot mulig skade og ulemper for natur og naturmiljø. Det følger videre av Motorferdselloven at den ikke tar sikte på å hindre nødvendig ferdsel til anerkjente nytteformål, men at det er den unødvendige og fornøyelsespregede ferdselen som skal reguleres. Saker vedr bruk av motorkjøretøyer i utmark skal videre vurderes etter Naturmangfoldlovens VURDERING: I Gausdal kommune er det en streng praksis når det gjelder motorferdsel i utmark. Formålet med motorferdselloven er - «ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark med sikte på vern om naturmiljøet og fremme trivselen». Det følger videre av loven at den ikke tar sikte på å hindre nødvendig ferdsel til anerkjente nytteformål, men at det er den unødvendige og fornøyelsespregede ferdselen som reguleres. Etter rådmannens vurdering er det positivt at DNT ønsker å gjennomføre dette tiltaket om vinteren. Sammenlignet med barmarkskjøring er transport på vinterføre mere skånsomt mht slitasje og skade på natur og vegetasjon. Selve boreriggen er beltegående og kan kjøres på godt preparert løype. Kompressor blir transportert inn / trukket inn med løypemaskin med en solid slede. Annet utstyr foringsrør m.m blir kjørt inn med snøscooter. Denne transporten foretas av Gausdal løypeservice v/martinus Bækken og John Slåen som har løyve for ervervsmessig kjøring med snøscooter i dette området. Etter rådmannens vurdering vil det være mulig å gjennomføre transporten på vinterføre som planlagt. Det er imidlertid viktig at det blir tråkket en solid såle og at man tar hensyn til vær og føreforhold. Søknaden om bruka av motorkjøretøy i utmark er vurdert og godkjent av Langsua nasjonalparkstyre og rådmannen viser til denne. Etter rådmannens vurdering vil ikke tiltaket ha negativ innvirkning på natur eller naturmiljøet - med dens biologiske og økologiske prosesser, jfr Naturmangfoldloven Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Side 13 av 50

14 Sak 17/18 Med hjemmel i 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag får DNT Lillehammer tillatelse til å kjøre inn borerigg til Vestfjellhytta, samt tillatelse til transport av kompressor og nødvendig utstyr i forbindelse med boring etter vann. Tillatelsen gjelder på følgende vilkår: -Tillatelsen gjelder kjøring på vinterføre. -Tillatelsen gjelder tom 15.april Transporten skal foregå langs skiløypa fra Synstgardsetra til Vestfjellhytta. -Det forutsettes at transporten blir foretatt i samarbeid med Gausdal løypeservice v/martinus Bækken og John Slåen som har løyve for ervervsmessig kjøring med snøscooter i dette området. -Transporten skal begrenses til et minimum og til det som er absolutt nødvendig. - All motorferdsel skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker. - Skiløypa må prepareres på nytt umiddelbart etter at transporten er gjennomført. - Søker er ansvarlig for å innhente grunneiers tillatelse. - Det må innhentes tillatelse etter vernebestemmelsene for Espdedalen LVO - Denne tillatelse skal medbringes og fremvises ved kontroll. For øvrig gjelder vilkår fastsatt i vedtak fra Langsua Nasjonalparkstyre Side 14 av 50

15 Gausdal kommune 15 Ark.: GNRLG 58/5 Arkivsaksnr.: 18/99 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 18/18 Planutvalget Saksbehandler: Geir Halvor Vedum G/BNR 58/5 M.FL. I GAUSDAL KOMMUNE - SØKNAD OM KONSESJON. Vedlegg: Konsesjonssøknad av Kjøpekontrakt av Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Salgsprospekt fra Gjestvang & Partners av Takst av Morten Haugom av Foreløpig svar fra kommunen av SAMMENDRAG: Urs Gamper og Anne Gamper Solheim søker konsesjon på landbrukseiendommen Rud (Kulturstua i Ro). De planlegger å videreføre den driften som Tor Jacobsen og Lina Dybdahl har utviklet. Kjøpesummen er kr 4,5 mill. Rådmannen innstiller på at det innvilges konsesjon. Prisen kan synes å være noe høy, det er utfordrende å sette bruksverdi på eiendommen siden den er i stor grad tilrettelagt for anna næring enn bare landbruk. SAKSOPPLYSNINGER: Urs Gamper og Anne Gamper Solheim søker konsesjon på Rud i Vestre Gausdal. Eiendommen er bedre kjent som Kulturstua i Ro. Selger er Tor Jacobsen som har eid stedet siden Han drev garden først med tradisjonelt gardsbruk, senere som arena for reiseliv og kultur sammen med ektefellen Lina Dybdahl. Erververs planer for eiendommen er i søknaden oppgitt til å være husdyrhold, grønnsaksproduksjon, birøkt mm. Ellers planlegger de å drive kurs-, overnattings- og evt. serveringsvirksomhet. Det nevnes også krydder- og urteproduksjon, sosialterapi og Inn på tunet. Erververne er p.t. bosatt i Eidsberg kommune i Østfold hvor de har et småbruk. Under erververs kvalifikasjoner opplyses det om 13 års erfaring som bonde, 7 år med gartneri i Sveits. Det oppgis også erfaring fra foredrags- og kursvirksomhet innen kompostering og fruktdyrking. Det er i søknaden ikke oppgitt hvem av søkerne som har hvilken erfaring. Kjøpesummen oppgis å være kr ,-. Eiendommen ble befart av Øystein Jorde og Geir Halvor Vedum ved landbrukskontoret den Formålet med befaringen var å få bedre kunnskap om bygningsmassen mhp. teknisk tilstand og egnethet. Side 15 av 50

16 Sak 18/18 Fakta om eiendommen: Driftsenheten består av Rud (58/5), Kronberget (58/3), Aasen (52/2) og Brattlandsbakken (57/2). For Kronberget og Aasen er bebyggelsen fradelt. Rud har seter/dyrkingsfelt ved Romyra innover mot Reinsåsen. Dyrkamarka på eiendommen består av til sammen 7 adskilte mindre jordstykker i tilknytning til gardstunet, samt dyrkingsparsellen på Romyra. Mye av dyrkamarka i bygda ligger med helling mellom 1:5 og 1:3 og kan betegnes som middels bratt. Om en tar hensyn til arronderingsforholdene, må dyrkamarka i all hovedsak betegnes som tungdrevet. Ut fra flyfoto synes det heller ikke som om dyrkamarka har vært høstet maskinelt i nyere tid. Arealene på Romyra er drevet, dog med noe gjenstående arealer som antas å være dårlig drenert. Arealene med innmarksbeite ligger mellom og rundt jordstykkene, i realiteten må alle jordbruksarealene nede i bygda anses som best egnet som beite. De mest produktive skogarealene ligger nede i bygda, terrenget er bratt og driftsforholdene må anses som til dels vanskelige. De øvrige skogarealene ligger innover på kjølen med stort sett lav produktivitet. Bygningsmassen består i stor grad av lafta tømmerbygninger som er sammensatt av den opprinnelige bebyggelsen og bygninger som er kjøpt «på rot» og flyttet til eiendommen. Utover våningshuset, stabburet og fjøset er bygningene i stor grad tilpasset satsingen innen reiseliv og kultur. I låven er øverste etasje (låvekjøringa) innredet som gildehall og den er tilbygd bl.a. sanitæranlegg, anretningskjøkken og lokale for gardsbutikk. I låven er det branncelle under deler av gildehallen og diverse lagerarealer. Selve kulturstua består av spisestue og peisestue i 1. etg, sovesal og kjøkken i 2. etg. Det såkalte langhuset består av årestue, baksterom og sengerom. I tillegg er det flere småhus som rommer overnattingsplasser, røykeri, smie m.m. Kufjøset er nedslitt og bærer preg av å ha vært ute av drift i mange år. Tilbygd fôrsentral fungerer som lager. Det er lite igjen av bebyggelsen som kan regnes som å ha landbruksmessig nytte i en moderne landbruksproduksjon. Av de eiendommene som er kjøpt til garden er det kun Brattlandsbakken som har bebyggelse. Her er det eldhus, låve og stabbur. På Romyra er det kvilebu/hytte. Lovgrunnlaget: Konsesjonsloven 1 sier: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet for blant annet å tilgodese: Side 16 av 50

17 Sak 18/18 1. Framtidige generasjoners behov 2. Landbruksnæringen 3. Behovet for utbyggingsgrunn 4. Hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser 5. Hensynet til bosettingen 2 sier at med de unntak som følger av loven, kan fast eiendom ikke erverves uten tillatelse fra Kongen (konsesjon). Kongens myndighet kan overføres til kommunen. Det er gitt unntaksbestemmelser for når det ikke trengs konsesjon i 4 og 5. Erverv av denne eiendommen faller ikke inn under disse unntaksbestemmelsene. Konsesjonsloven 9 sier at Ved avgjørelse om søknad konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 3. om erververen anses skikket til å drive eiendommen 4. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Konsesjonsloven 9a sier følgende: Ved avgjørelse av en søknad om konsesjon på erverv av bebygd eiendom med mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord som skal nyttes til landbruksformål, skal det i tillegg til momentene som er nevnt i 9, legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. En slik vurdering av prisen skal også gjennomføres ved erverv av ubebygd eiendom som skal nyttes til landbruksformål, med mindre eiendommen er en ren skogeiendom. VURDERING: Bosettingshensynet Iht. 9, første ledd skal det legges særlig vekt på bosettingshensyn i konsesjonsbehandlingen. I følge 11 skal kommunen ut fra hensyn til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet vurdere om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier. Kommunen kan treffe avgjørelser som tar sikte på å øke folketallet, eller avgjørelser som tar sikte på å opprettholde den bosettingen en allerede har i kommunen. Eiendommen har over 35 daa dyrka mark og over 500 daa produktiv skog. Dette innebærer at om en med odelsrett overtok eiendommen, ville denne kunne overta konsesjonsfritt dersom en tilflyttet eiendommen innen ett år og bebodde den i minimum fem (lovbestemt boplikt). Når det kommer til konsesjonsbehandling er det for evt. vilkårsbestemt boplikt vesentlig med folketallsutviklingen i denne delen av kommunen. Det er nedgang i folketallet i dette området. Fraflytting er gjerne «smittsomt», det er som regel lettere å forlate ei grend dersom flere hus står tomme enn om det er folk i alle hus. Rådmannen ser det som viktig å støtte oppunder bosettingen i Vestre Gausdal. Går folketallet ned, vil det ramme både sysselsettingen og landbruksproduksjonen, det vil få konsekvenser Side 17 av 50

18 Sak 18/18 for kulturlandskapet og bygda sitt særpreg. Fraflytting fra utkantstrøkene legger også større press på nedbygging av produktive landbruksarealer i sentrale strøk. Rådmannen mener derfor det er riktig å legge vilkår som boplikt i de tilfeller det det er anledning til det i denne delen av kommunen. Bolighuset er i brukbar stand, slik at vilkåret ikke bør oppleves som særs tyngende. Så skal kommunen vurdere om boplikten skal være en personlig plikt for eier, eller om den kan oppfylles av andre. Bolighus som går i utleie er ofte gjenstand for hyppig utskifting av leietagere med den ustabiliteten det innebærer. Som regel vil de som bebor en eiendom fast, i større grad bidra i lokalsamfunnet enn de som bare leier og gjerne leier for en kort periode. Eier vil i større grad enn leietager ha motivasjon for å holde eiendommen i orden, både mhp. vedlikehold og det rent estetiske, ved å holde det ryddig og skjøttet på og rundt gardstunet. Rådmannen mener derfor at boplikten bør være personlig og av en varighet på minimum fem år. Erververs formål/driftsmessig løsning: Det er et nasjonalt mål å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Dette innebærer bl.a. at en må tilstrebe en bruksstruktur som gir grunnlag for å redusere kostnadene og tilpasse driften til endringer i rammebetingelsene for norsk landbruk. Eiendomsstørrelsen og den fysiske utformingen av eiendommen er viktige faktorer for å få det til. Ved vurderingen av den driftsmessige løsning må en forholde seg til de aktuelle muligheter. En er ikke nødt til å velge den beste løsningen, det holder at løsningen er god. Rud et lite gardsbruk og mulighetene for rasjonell landbruksdrift er begrensa. Erververne har skissert at drifta vil være mer i tråd med tidligere eiers drift innen turisme/reiseliv, urte- og krydderproduksjon og noe husdyrhold. Rådmannen er tilfreds med at eiendommen får nye eiere som ønsker å bidra til mangfoldet i denne delen av kommunen. Det vil bidra til å opprettholde og styrke Gausdal som reiselivskommune og at Kulturstua i Ro fortsatt vil være et opplevelsestilbud, for så vel innenbygdsboende som tilreisende. Den driftsmessige løsningen anses å være god nok. Erververs kvalifikasjoner: Erververne har referert til en bred erfaring innen flere fagområder som kan være relevante for denne eiendommen. Erververnes kvalifikasjoner anses derfor å være tilfredsstillende. Priskontroll Gjennom rundskriv M-3/2002 og M-3/2017 har LMD gitt retningslinjer for hvordan priser på landbrukseiendommer skal vurderes ved behandling av konsesjonssaker. Det er avkastningsverdien som skal legges til grunn og kapitaliseringsrenten skal være 4% for vurdering av jord- og skogarealer. For bygninger skal nedskrevet gjenanskaffelsesverdi benyttes. For enkelte bygg kan det benyttes andre verdsettingsmetoder, f.eks kapitalisert utleieverdi. Fullstendige verdivurderinger skal kun gjennomføres i saker hvor det er tvil om kjøpesummen kan tillates. Er det ikke tvil med hensyn til kjøpesummen kan vurderingen av prisspørsmålet gjennomføres på en mindre arbeidskrevende måte. Iht. rundskriv M-3/2002 kommer retningslinjene for prisvurdering ved konsesjon til anvendelse kun dersom eiendommen skal nyttes til landbruksformål og at eiendommen er egna til å drive jordbruksdrift av et visst omfang. Det må være påregnelig at drifta er såpass omfattende at den er berettiget produksjonstilskudd. Side 18 av 50

19 Sak 18/18 Landbruksdrifta på Rud er utvilsomt redusert og det er anna næring som med størst sannsynlighet vil være hovedinntekta. En kan likevel ikke komme utenom at Rud har tilstrekkelige ressurser til at det kan drives lønnsom landbruksproduksjon. Ut fra dette skal det derfor gjennomføres priskontroll. Kjøpesummen er avtalt til kr Prisantydning fra eiendomsmegler var satt til kr Eiendommen er av takstmann Morten Haugom vurdert til å ha en markedsverdi til kr Det er altså konsistens mellom takst og kjøpesum. Haugom har i taksten satt en verdi på de ulike enkeltheter og summert dette til kr Når han har oppsummert taksten har han konkludert med at landbruksvirksomheten har liten verdi og at eiendomsverdien først og fremst representeres gjennom de bygninger som er relatert til turistvirksomheten. Han har brukt regnskapstall fra tidligere eier for å konkludere på eiendommens avkastningsverdi. Rådmannen har gått gjennom taksten fra Haugom og i første omgang sett på de aktiva som i størst grad kan relateres til landbruksdrift; jord, beiter, skog, våningshuset, fjøset, stabbur, kvilebu på Romyra, rettigheter i utmark mm som i sum er vurdert til i overkant av kr 3 mill. Dette er fordelt slik: Våningshus Driftsbygning Stabbur Kvilebu Romyra Dyrket mark Skog Beiter Utmarksarealer, jakt og fiske, allmenningsrett mm Våningshuset er en tømmerbygning fra 1918 med påbygd inngangsparti m/våtrom og stue. Huset dekker alle praktiske funksjoner og framstår som normalt godt vedlikeholdt. Huset er tilført den stil som preger tunet ellers. Det ligger innerst i tunet og har en noe vanskelig adkomst, særlig vinterstid. At våningshuset er tillagt kr 1,5 mill. i taksten synes noe høyt. Samtidig vil oppføring av en tilsvarende bygning i dag trolig koste det dobbelte. Rådmannen mener derfor at kr 1,5 mill. kan legges til grunn. Driftsbygningen for melkeku er på om lag 210 kvm og er oppført i Den er påbygd melkerom i 1999 og fôrsentral i Det er gjødselkjeller under deler av fjøset. Fjøset har ikke vært i bruk siden Det er iht. taksten registrert noe skjevhet i bygget etter snøbelastning. Den er ikke egnet til husdyrhold i dag og det må påregnes betydelige påkostinger for nærmest ethvert formål som gjelder hold av husdyr. I taksten er denne verdsatt til kr Rådmannen mener det er foretatt for lav nedskrivning for slitasje og egnethet. Tilsvarende bygning uten innredning vil med en byggekostnad på kr /kvm i dag beløpe seg til rundt kr 1,5-1,6 mill. Med skjønnsmessig nedskrivning på 80% vil en sitte med en verdi på om lag kr Dyrkamarka er bratt, har dårlig arrondering og er best egna som beite. Arealene på fjellet er myrlendt. Det synes mest riktig å verdsette dyrkamark og beite likt og dette settes til kr 1.750/ daa som i sum utgjør om lag kr Side 19 av 50

20 Sak 18/18 Produktive skogarealer utgjør i sum 566 daa. Det er skogbruksplan fra 2005 for eiendommen, uten Brattlandsbakken g/bnr 57/2 som ble kjøpt til i Det har vært avvirket 282 kbm i 2010 på eiendommen. Det er på Brattlandsbakken at mye av den beste skogen ligger. Fra områdeplanen fra 2005 ser en at det var mye hkl 3 og 4 da på bonitet G14 og 17. Det tilsier at det kan være hogstmodent tømmer i dette området nå. Med noe manglende takstgrunnlag henvises det til taksten til Haugom og skogverdien settes til kr For verdi av stabbur og kvilebu på Romyra legges Haugom sine anslag til grunn. Utmarksinntektene er oppgitt til å være sammensatt av utbytte fra Bødal jaktforening og Olstad jaktforening. Rådmannen har etter forespørsel til jaktforeningene fått opplyst at utbyttet er på henholdsvis kr 980 og kr 300 pr år. Kapitalisert verdi av dette med 4% rente er kr Eiendommen har allmenningsrett i Gausdal Statsallmenning. Her er det adgang til å søke allmenningstilskudd inntil kr over en femårsperioden, dersom det er gjort tiltak på eiendommen basert på uttak av virke fra egen skog. Da dette tilskuddet, både må omsøkes og være basert på investeringer, er det en vurdering av hvilken kapitaliseringsrente som skal brukes. Benyttes 5% rentefot, gir kapitalverdi kr Sum utmarksverdier kr Etter en gjennomgang har rådmannen kommet til at de verdielementene som kan sies å være direkte knytta til landbruksdelen kan ha en bruksverdi av ca. kr 2,7 mill. Bebyggelsen i Brattlandsbakken består av det gamle eldhuset, et stabbur og en låve. Dette er av Haugom satt til i sum kr Bruksverdien må sies å være begrenset, rådmannen velger å sette en noe lavere verdi og anslår kr Det er på linje med verdivurdering av tilsvarende bygninger i andre konsesjonssaker. Etter dette gjenstår en med en differanse opp til kjøpesummen på kr 1,7 mill. Disse substansverdiene må følgelig ligge i de bygningene som har relevans for turistvirksomheten. Iht. rundskriv M-2/2002 kan særegenheter ved eiendommen som legger til rette for tilleggsnæring tas hensyn til i prisvurderingen. Dette må likevel synliggjøres i eiendommen, ikke søkers særlige kunnskaper eller kreativitet. Priskontrollen i konsesjonsloven har til hensikt å unngå at landbrukseiendommer blir gjenstand for kapitalplassering og spekulasjon. Myndighetene skal derfor påse at prisutviklingen er samfunnsmessig forsvarlig. Lovverket er supplert med rundskriv som forteller hvordan prisene skal kontrolleres og på hvilke måter verdiene skal beregnes. Regelverket er tilpasset verdivurdering av gardsbruk innenfor et normalområde hva gjelder jord, skog, bygninger og rettigheter. Landbrukseiendommer kan også være slik som Rud gård med Kulturstua i Ro. Dette er en spesiell eiendom, med spesielle kvaliteter. Det er vanskelig å foreta en verdivurdering med bakgrunn i gjeldende regelverk. Takstmann Haugom har tatt i bruk historiske regnskaper fra tidligere eier. Det kan være én inngang på verdivurderingen. Samtidig må en ta hensyn til at det er erververs formål som har betydning for konsesjonsspørsmålet og at tidligere eieres resultater er svært personavhengige. De nye eierne har heller ikke presentert budsjett for sin planlagte drift. Rådmannen ser at urtehagen, kulturstua, gildehallen, langhuset, de øvrige bygningene og gardsmiljøet for øvrig representerer en storstilt og langvarig innsats fra tidligere eiere. Dette representerer også betydelige kronebeløp som er investert. Det er også i disse bygningene at Side 20 av 50

21 Sak 18/18 grunnlaget for tilleggsnæring ligger. Om en legger kalkulasjonsrente 7% til grunn ved tilleggsnæring, er det nødvendig å ha en inntjening pr. år på i overkant av kr for å kunne forrente et beløp i størrelsesorden kr 1,7 mill. Ut fra eiendommens egenart og de planer som er skissert i konsesjonssøknaden har rådmannen tiltro at det er realistisk. Helhetsvurdering Ved vurdering av konsesjonsspørsmålet skal en for landbrukseiendom ta særlig hensyn til momentene i 9 og 9a. De ulike momentene kan tillegges ulik vekt og kommunen har noe handlingsrom. Rådmannen mener det er et godt grunnlag for å gi konsesjon, men vil bemerke at prisen kan synes å være høy. Rud gård er imidlertid en så spesiell eiendom at det er tvil om prisspørsmålet skal tillegges avgjørende vekt. Dette går i hovedsak ut på at det er spesialtilpassede bygninger for formål utenfor ordinær landbruksproduksjon, bygninger med kulturhistoriske verdier som vanskelig kan gjenskapes. Rådmannen er etter en totalvurdering kommet til at ervervet og konsesjonssøknaden tilfredsstiller kriteriene i loven og innstiller på at det gis konsesjon. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Med hjemmel i konsesjonsloven 1 og 9, jf. 2, innvilges søknad om konsesjon fra Urs Gamper og Anne Gamper Solheim for erverv av Rud gard g/bnr 58/5 m.fl. i Gausdal 2. Med hjemmel i konsesjonsloven 11 settes det som vilkår at de tilflytter eiendommen inne etter år etter overtagelse og tar den som sin reelle bolig i minimum fem år 3. Den avtalte kjøpesummen godkjennes Dette er et enkeltvedtak som kan påklages. Iht. forvaltningsloven kap. IV er klagefristen tre uker fra melding om vedtak mottas. Det er Fylkesmannen i Oppland som er klageinstans men en evt. klage sendes til kommunen. Side 21 av 50

22 Gausdal kommune 22 Ark.: L12 Arkivsaksnr.: 17/2034 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 19/18 Planutvalget Saksbehandler: Lars Kristian Hatterud MINDRE ENDRING - HELÅRSVEG PÅ DELER AV TORSDALSVEGEN - VEDTAK Vedlegg: 1. Plankart, datert SAMMENDRAG: Det søkes om vinterbrøyting av nedre det av Torsdalsvegen, samt etablering av vinterparkering for hytteeiere på seterløkka innenfor planområdet. Det er ikke merknader av betydning til endringen. Rådmannen mener endringen ikke vil komme i konflikt med intensjonene som ligger bak områdereguleringen og tilrår at endringen vedtas. SAKSOPPLYSNINGER: Hensikten med planarbeidet er å omregulere deler av Torsdalsvegen til helårsveg (ca. 80 meter), samt tilrettelegge for parkering langs vegen for hyttetomtene som er inkludert i planendringen. Rambøll Norge AS er engasjert av grunneier Torgeir Sønstevold til å utføre selve endringen. Det er ikke foretatt endringer i planbestemmelsene. Området som endres til kjøreveg og parkering er i gjeldende reguleringsplan regulert til turveg, friluftsformål og kombinert friluftsformål og skianlegg. Det er totalt 1,89 daa som endres til kjøreveg og 0,54 daa som endres til parkering. Planen vil ikke ha betydning for den regulerte skiløypa som krysser Torsdalsvegen innenfor planområdet, da denne skiløypa ikke lenger er aktuell. Dette er skriftlig bekreftet av Skeikampen pluss. Det er heller ikke kjent at planendringen vil ha andre virkninger for miljø og samfunn. Forslag til endring har vært på høring til naboer, berørte parter og rettighetshavere og regionale myndigheter. Forholdet til gjeldende reguleringsplan: Området ligger innenfor gjeldende områdereguleringsplan for Skei sør som ble vedtatt av kommunestyret sak 53/14 den Side 22 av 50

23 Sak 19/18 Utsnitt av gjeldende områdereguleringsplan for Skei sør, før planendringen. Endringen består av at Toftsetervegen forlenges som helårsveg inn på Torsdalsvegen og tilrettelegges for parkering for hyttetomtene langs Torsdalsvegen, som vist på kartutsnitt under: Side 23 av 50

24 Sak 19/18 LOVGRUNNLAG: Endring og oppheving av reguleringsplan For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan. Side 24 av 50

25 Sak 19/18 Kommunestyret kan delegere myndigheten til å treffe vedtak om mindre endringer i reguleringsplan når endringene i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig, ikke går utover hovedrammene i planen, og heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder. Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte myndigheter, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket, og andre berørte, skal gis anledning til å uttale seg. Fra rundskriv til endringer i plan- og bygningsloven, kommentaren til i pbl: Med «når endringene i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig, ikke går utover hovedrammene i planen, og heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder». Hva som ligger i «ikke går utover hovedrammene i planen» må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Justering av grenser og arealformål vil som tidligere kunne være aktuelt. Det kan også vær mulig å gjøre endringer i arealformål. Det må videre konkret i det enkelte tilfelle vurderes om endringen «i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig» En endring som berører viktig infrastruktur eller har sammenheng med andre tiltak planen vil kunne falle utenfor. «heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder», Det må gjøres en konkret vurdering i det enkelte tilfellet av om det er tale om viktige natur- og friluftsområder og grøntområder. Størrelsen behøver i så måte ikke å være avgjørende, både små og store områder kan være viktige. Nedenfor følger et sammendrag av de merknader som foreligger til planendringer: Merknad Kommentar Fylkesmannen i Oppland: Tatt til etterretning. Ingen merknader til endringen. Oppland fylkeskommune; Den regulerte skiløypa er aldri blitt tatt i bruk Fylkeskommunen påpeker at det vil bli en og er ikke lenger aktuell. økning i trafikken på vegen der skiløypa krysser, og at det bør gjøres tiltak i krysningspunktet for å bedre sikkerheten, spesielt for barn og unge. Statens Vegvesen Tatt til etterretning. Ingen merknader til endringen. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) NVE har laget en sjekkliste for vurdering av temaer i NVE s forvaltningsområder. De anbefaler at sjekklista benyttes aktivt i forbindelse med planarbeidet. Dersom planarbeidet berører noen av temaene på sjekklista skal MVE ha planen på høring. Eidsiva Nett: Har ingen innvendinger til saken, men bes om at det tas hensyn til evt. anlegg de måtte ha i området. Einar Glomnes: Det er en risiko for at brøyting av vegen videre enn det som ble forutsatt i Side 25 av 50 Planendringen berører ingen av temaene i sjekklista. Tas til etterretning. Vi har fått opplyst at denne parkeringsplassen langs Torsdalsvegen er at denne kan

26 Sak 19/18 kommunedelplanen, som stopper brøyting før krysset Toftsetervegen Torsdalsvegen, vil øke trafikken i form av transport av skiløpere til heisanlegget, men vi forstår at det er planlagt skilting eller sperrer som forhindrer dette. Dette er prisverdig og vil bedre situasjonen fra i dag hvor det er blitt en del transport etter vegen etter at vegen ble brøytet fram til Sønstevoldlykkja, og vi forutsetter at slike tiltak iverksettes. Vedr. parkering P1. Det er foreslått en ny parkeringsplass (P1) for 8-10 biler som er forutsatt eksklusiv for eiendommene langs vegen. Planen er derfor så vidt vi forstår at denne vil bli lite brukt annet enn ved dårlig vær om vinteren og at den skal være ubrukt om sommeren, på parkeringsplassen som er tegnet inn på kartet langs Toftsetervegen (P2). Vi spør derfor om ikke denne parkeringsplassen ville være tilstrekkelig og bedre egnet til formålet? Også her kan man sette opp skilt om privat (vinter)parkering og ta betalt for parkering og brøyting, samtidig som dette arealet er planere, uten spesiell funksjon og uten gjenboere og på den måten til mindre sjanse enn en ny P1. P1 som den nå er tegnet inn vil ligge i sikt rett utenfor vårt kjøkkenvindu og den småskogen mellom vegen og golfbanen som i dag danner et fint skille vil sannsynligvis måtte fjernes for å bygge ny parkeringsplass så golfbanen i stedet blir liggende i plan med vegen. P1 skal som sagt etter planbeskrivelsen kun brukes av hyttetomtene innenfor planområdet. Vi spør derfor videre om det betyr at det vil bli tinglyst rettighet for disse eiendommene? I motsatt fall vil det vøre nyttig med en forklaring på hvordan rettigheten skal sikres i framtiden. reserveres av hytteiere på seterløkka innenfor planområdet. Det er planlagt å skilte for å styre hvem som kan parkere her. Det er ikke tenkt å fjerne all småskogen mellom vegene og golfbanen, og parkeringen er planlagt å kun være vinterparkering på frossen mark uten større tiltak. Området er valgt å gjøres mindre etter mottatt merknad ved at det nå reguleres til en dybde på 8 meter (tidligere 12 meter). Dette vil hindre at parkeringen tar hele det naturlige skille mellom vegen og golfbanen. Tinglysing av parkering er et privatrettslig anliggende som planmyndigheten ikke tar stilling til. VURDERING: Mindre endring: Kommunen vurderer at endringen faller inn under endringer som kan behandles som mindre endring jf. plan- og bygningsloven Endring av avgrensede deler av gjeldende reguleringsplaner gjennom mindre endring vil kunne danne presedens for tilsvarende saker og bidra til å svekke arealplaners funksjon som styringsverktøy. Vår vurdering er at denne type Side 26 av 50

27 Sak 19/18 saker i mindre grad forekommer og at et positivt vedtak i denne saken ikke vil danne en uheldig presedens for andre saker, da denne endringen etter vår oppfatning ikke vil ha negativ konsekvenser for friluftsliv og allmennhetens framkommelighet. Vurdering etter naturmangfoldlovens 8-12: Området er fritidsboligformål i gjeldende plan, utbyggingsområdet endres ikke fra gjeldende reguleringsplan og er tidligere vurdert til ikke å komme i konflikt med naturmangfoldlovens Det foreligger ikke ny kunnskap som vil endre denne konklusjonen. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens godkjennes mindre endring av områdeplan for Skei sør helårsveg på deler av Torsdalsvegen. Side 27 av 50

28 Gausdal kommune 28 Ark.: Arkivsaksnr.: 18/241 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 20/18 Planutvalget Saksbehandler: Rigmor Myhre MINDRE ENDRING - H27 PÅ SKEI SØR - G/BNR 213/39 - TOMT H VEDTAK Vedlegg: ingen SAMMENDRAG: Endringen legger til rette for å flytte en fritidsboligtomt. Endringen får ingen konsekvenser for friluftlivsutøvelse og naturmangfold, landskapstilpasningen for bebyggelse på tomta blir bedre. Det kom ingen merknader til endringsforslaget ved høring. SAKSOPPLYSNINGER: Grunneier av eiendommen g/bnr 213/39, Ola Idar Løkken søker om justering av tomt H2-18 innenfor område benevnt som H27 i gjeldende områdereguleringsplan for Skei sør. Hr. Løkken begrunner denne justeringen med at dette vil medføre mindre terrenginngrep og bedre muligheter for plassering av hytte på tomt H2-18, samt på nabotomta H2-17. For å få en hensiktsmessig plassering av hytte på tomt H2-18 (gnr. 213 bnr. 117) må det gjøres relativt store terrenginngrep inn i bakken mot tomt H2-17. Dette gjør at begge tomtene får en lite hensiktsmessig utnyttelse av arealet innenfor tomtegrensene. Det er også ønskelig at terrenget bevares i så stor grad som mulig for å unngå støttemur e-l mellom tomtene. Ved å trekke tomt H2-18 lengre sør/øst, vil dette medføre at man kommer vekk fra denne haugen og arrondering, inngrep og hytteplasseringen blir bedre enn i dagens situasjon. Justeringen medfører at tomt H2-18 blir 78m² større. Reguleringsbestemmelsene endres ikke. Forslag til endring har blitt sendt på høring (som delegasjonssak 35/18) til de nærmeste naboene og sektormyndighetene. Høringsfristen var satt til 22. februar Innen fristen kom kun en (1) uttalelse. Denne var fra Fylkesmannen i Oppland med tilbakemelding på at de ikke hadde merknad til endringen. Endringen av planen kan dermed gjennomføres som mindre endring av reguleringsplan jf. pbl LOVGRUNNLAG: Endring og oppheving av reguleringsplan For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan. Side 28 av 50

29 Sak 20/18 Kommunestyret kan delegere myndigheten til å treffe vedtak om mindre endringer i reguleringsplan når endringene i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig, ikke går utover hovedrammene i planen, og heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder. Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte myndigheter, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket, og andre berørte, skal gis anledning til å uttale seg. Fra rundskriv til endringer i plan- og bygningsloven, kommentaren til i pbl: Med «når endringene i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig, ikke går utover hovedrammene i planen, og heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder». Hva som ligger i «ikke går utover hovedrammene i planen» må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Justering av grenser og arealformål vil som tidligere kunne være aktuelt. Det kan også vær mulig å gjøre endringer i arealformål. Det må videre konkret i det enkelte tilfelle vurderes om endringen «i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig» En endring som berører viktig infrastruktur eller har sammenheng med andre tiltak planen vil kunne falle utenfor. «heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder», Det må gjøres en konkret vurdering i det enkelte tilfellet av om det er tale om viktige natur- og friluftsområder og grøntområder. Størrelsen behøver i så måte ikke å være avgjørende, både små og store områder kan være viktige. Området ligger innenfor gjeldende områdereguleringsplan for Skei sør som ble vedtatt av kommunestyret sak 53/14 den Dette området er senere omregulert gjennom detaljregulering for deler av H16, S3, S2F, H27 og H33, vedtatt Området endringen gjelder ligger på sør Skei, øst for Fv. 337(Skeisvegen) Side 29 av 50

30 Sak 20/18 Utsnitt fra gjeldende reguleringsplan: Utsnitt forslag til endring, rød linje viser gammel tomteplassering: Side 30 av 50